Etter denne samlingen vil formannskapets møte bli satt på Verdal hotell, møterom 2. etasje kl Verdal, 9. november 2016

Transkript

1 Verdal kommune Møteinnkalling Formannskapets medlemmer Det innkalles med dette til følgende møte: Utvalg: Verdal formannskap Møtested: Kommunestyresalen og Møterom 2. etasje i hotellet, Verdal Rådhus og Verdal hotell Dato: Tid: 09:00 Formannskapet og gruppeledere i kommunestyret er innkalt til arbeidsmøte i forbindelse med Økonomiplan og Budsjett 2017 kl Dette er kun ment som en samling der det kan stilles spørsmål om økonomiplan og budsjett. Det blir ikke fattet vedtak. Etter denne samlingen vil formannskapets møte bli satt på Verdal hotell, møterom 2. etasje kl B-saker vil bli behandlet i lukket møte. Verdal, 9. november 2016 Bjørn Iversen Ordfører (s) Side 1 av 26

2 Sakliste formannskapets møte 15. november 2016 Saksnr PS 121/16 PS 122/16 PS 123/16 PS 124/16 PS 125/16 Innhold Godkjenning av møteprotokoll Innherred Renovasjon - Endring av selskapsavtale og innføring av hytterenovasjon i Verdal Avvikling av Innherred samkommune Høringsuttalelse - Effektivisering av tjenesteenheter og tjenestesteder i Trøndelag politidistrikt Orientering PS 126/16 B-sak. Utviklingsstipend for ungdom 2016 PS 127/16 B-sak. Verdal kommunes kulturpris 2016 Side 2 av 26

3 Verdal kommune Sakspapir Innherred Renovasjon - Endring av selskapsavtale og innføring av hytterenovasjon i Verdal Saksbehandler: E-post: Tlf.: Bård Kotheim baard.kotheim@verdal.kommune.no Arkivref: 2005/ /037 Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Verdal formannskap /16 Verdal kommunestyre Rådmannens forslag til innstilling: 1. Det innføres hytterenovasjon i Verdal kommune. Dette må skje i nært samarbeide med hytteeierforeninger/verdal kommune. 2. Verdal kommune godkjenner endringene i selskapsavtalen til Innherred Renovasjon IKS vedtatt av representantskapet i selskapet. Vedlegg: Kopi av F-sak 129/15 Lik pris Lik tjeneste for medlemskommunene i Innherred Renovasjon Innføring av hytterenovasjon i Verdal kommune Brev fra Innherred Renovasjon IKS datert Selskapsavtale for Innherred Renovasjon IKS Brev fra Fylkesmannen i Nord-Trøndelag datert inkl.vedlegg Høringsuttalelse fra Inns Hytteeierforening datert Høringsuttalelse fra Sørmoen hytteeierforening datert Høringsuttalelse Finnvola hytteierforeninger datert Høringsuttalelse Strådalen hytteeierforening datert Høringsuttalelse Nord-Vera hytteeierforening datert Høringsuttalelse Lemyra hytteeierforening datert Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen Side 3 av 26

4 Saksopplysninger: Vedtak F-sak 129/15 Ovennevnte sak ble behandlet i Verdal Formannskap i møte den som sak 129/15 med følgende vedtak: «VEDTAK: Saken utsettes. Saken sendes hytteeierforeningene i kommunen til uttalelse. Innherred Renovasjon inviteres ved sluttbehandling av saken.» Behandling i rep.skap Innherred Renovasjon: Prinsippet om like priser i deltakerkommunene ble behandlet i representantskapet i Innherred Renovasjon IKS den som sak 5/2013 hvor følgende vedtak ble fattet: Representantskapet er positiv til prosessen med felles gebyr. Representantskapsmedlemmene vil delta aktivt i denne prosessen i sine respektive kommuner og anbefaler at alle kommuner takker ja til en orientering fra Innherred Renovasjon. Prinsippet om lik pris og like tjenester følges i dag av de aller fleste renovasjonsselskap. I representantskapsmøte den , sak 10/13, vedtok representantskapet i Innherred renovasjon IKS følgende: For alle innbyggere i kommuner som er medlem av Innherred Renovasjon skal det være felles løsninger med like tjenester og lik pris til alle og at selvkostregnskapet føres som om alle eierkommuner er en felles kommune. Dette omfatter også hytterenovasjon. Medlemskommunenes selvkostfond pr legges i et felles selvkostfond. Representantskapet behandlet saken på nytt i møte den , jfr. sak nr. 05/14, og avga følgende innstilling til deltakerkommunene: Selskapsavtale med foreslåtte endringer, samt endring foreslått i møte vedtas. Selskapsavtalen med de foreslåtte endringer er vedlagt denne sak. Representantskapets forslag til endringer er markert med rød skrift. I dette vedtaket, jfr. sak nr. 05/14 av den , ligger også at kommuner som ønsker at Innherred Renovasjon IKS skal drive behandling av kloakkslam, også tildeler selskapet enerett for denne tjenesten. Det ble av Miljøverndepartementet og Fylkesmannen reist tvil om gyldigheten av et slikt vedtak og saken ble av den grunn stilt i bero i påvente av nye retningslinjer og veileder for beregning av kommunale avfallsgebyr. Retningslinjene forelå i februar 2014, mens veilederen først ble publisert den Etter en grundig gjennomgang av disse, blant annet sammen med KS, er det Side 4 av 26

5 fastslått at det kan kreves lik pris for like tjenester i deltagerkommunene. Det vises til slikt punkt nr hvorfra følgende siteres: I tillegg til kommunens andel av IKS-ets nettokostnader skal de respektive kommunenes egne kostnader inkluderes i gebyrgrunnlaget. Dette innebærer at kommunens egne innbyggere kan måtte betale et annet gebyr enn innbyggerne i nabokommunen, selv om kommunene samarbeider i et felles IKS. Da gebyrene hittil har vært forskjellige fra kommune til kommune, vil lik pris fra Innherred Renovasjon IKS sine tjenester føre til at abonnentene i noen kommuner vil få økning i gebyret, mens andre vil få en reduksjon. For Verdal kommunens vedkommende ville dette forslaget medføre en minimal nedgang i gebyret, jfr. side 3 i utredningen til Innherred Renovasjon IKS. Prinsippet om like tjenester og lik pris omfatter også hytte og fritidsrenovasjon. Vedtak og praktisk gjennomføring av hytte-/fritidsrenovasjon er foretatt i alle deltakerkommuner med unntak av Verdal kommune. Levanger kommune vedtok hytterenovasjon øst for E6 i september Kommunen har hatt hytterenovasjon på vestsiden av E6 fra tidligere. En revisjon av selskapsavtalen medfører derfor innføring av hytterenovasjon i sin helhet også i Verdal kommune. Avfall fra fritidseiendommer (hytterenovasjon). Henstilling fra Fylkesmannen i Nord- Trøndelag i brev av Fylkesmannen i Nord-Trøndelag henstiller i brev datert at Verdal kommune innfører hytterenovasjon innenfor rammen av regelverket. Fylkesmannen presiserer at avfall fra fritidseiendommer regnes som husholdningsavfall iht. forurensingslovens 27 som kommunen har plikt til å samle inn etter 30: «Kommunen skal sørge for innsamling av husholdningsavfall». For nærmere kommentarer til dette viser Fylkesmannen til vedlagte brev datert fra Klima og Forurensingsdirektoratet.(Klif) Blant annet skriver Klif dette: «Det stemmer at kommunen skal sørge for innsamling av husholdningsavfall og plikter å påse at et tilfredsstillende tilbud og system er etablert. Husholdningsavfall, som faller inn under ordningen, er vanlig avfall som har sitt opphav i private husholdninger. Med husholdning menes alle typer eiendommer med privat husholdning, også fritidseiendommer. Utgangspunktet er at eiendommen bidrar til å gi beboerne rom for hvile og anledning til matstell» På spørsmål om at hytterenovasjon kan innføres som en frivillig ordning, svarer Klif følgende: «Eiere av eiendommer i kommunen for private husholdninger plikter i utgangspunktet å være tilknyttet den kommunale innsamlingsordning ved å betale avfallsgebyr og holde forskriftsmessig oppsamlingsutstyr. Det innebærer at fritidsboliger også er gebyrpliktige. Dette betyr av fritidseiendommer ikke selv kan velge å la være å betale avfallsgebyr. Side 5 av 26

6 Avfallsbesitteren har imidlertid ikke noen plikt til å levere avfall til den kommunale innsamlingen så lenge avfallet bringes til lovlig anlegg eller tas vare på en betryggende måte i samsvar med forurensingslovens 28. Kommunen kan etter forurensingslovens 30 andre ledd fastsette forskrift som inneholder regler som er nødvendig for å få en hensiktsmessig og hygienisk oppbevaring, innsamling og transport av avfallet. Gebyret skal dekke kommunens kostnader forbundet med håndtering av husholdningsavfall. Gebyret for den enkelte eiendom vil således ikke gjenspeile den faktiske bruk den enkelte eiendom gjør seg av tilbudet. Hvorvidt eier/bruker av fritidseiendommen benytter seg av renovasjonstilbudet eller velger å ta med hytteavfallet hjem, har derfor i utgangspunktet ingen betydning for deres plikt til å betale for hytterenovasjon.» Høringsuttalelser fra hytteeierforeninger i Verdal kommune: Vi har mottatt høringsuttalelser fra Inns hytteeierforening, Sørmoen hytteeierforening, Finnvola hytteeierforeninger, Strådalen hytteeierforening, Nord-Vera hytteeierforening og Lemyra hytteeierforening. En fellesnevner for uttalelsene fra hytteeierforeningene er at de er i mot innføring av hytterenovasjon. Vurdering: Rådmannen er av den oppfatning at Innherred Renovasjon IKS har foretatt en omfattende utredning i denne sak og deretter fremmet velbegrunnete forslag til endringer i selskapsavtalen representantskapet har sluttet seg til. Dersom selskapsavtalen blir vedtatt endret slik den foreligger, vil det som konsekvens medføre innføring av hytterenovasjon i alle medlemskommunene i Innherred Renovasjon, også Verdal. Fylkesmannen i Nord-Trøndelag henstiller i brev datert at også Verdal innfører hytterenovasjon. Fylkesmannen viser spesielt til brev fra Miljødirektoratet datert hvor det påpekes at kommunen skal sørge for innsamling av husholdningsavfall. Med husholdning menes alle typer eiendommer med privat husholdning, også fritidseiendommer. Etter kontakt med Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, opplyses det også at det er bare Verdal som ikke har innført hytterenovasjon på nåværende tidspunkt. Verran vil tilknytte seg denne ordningen i forbindelse med sammenslåingsprosessen med Steinkjer. Høringsrunden blant hytteeierforeningen i kommunen viser at disse er imot innføring av hytterenovasjon. Rådmannen vil likevel ut i fra en helhetsvurdering tilrå at Verdal kommune slutter seg til de foreslåtte endringer som selskapsavtalen for Innherred Renovasjon IKS som blant annet vil medføre innføring av hytterenovasjon i Verdal kommune. Det legges da til grunn at innføringen av hytterenovasjonen skjer i ett nært samarbeide med berørte hytteeierforeninger/verdal kommune. Side 6 av 26

7 Verdal kommune Sakspapir Avvikling av Innherred samkommune Saksbehandler: E-post: Tlf.: Jostein Grimstad Arkivref: 2016/ / Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Verdal formannskap /16 Verdal kommunestyre Rådmannens innstilling: 1. Levanger og Verdal kommuner er godt tjent med fortsatt bredt samarbeid etter avvikling av Innherred samkommune. En samarbeidsstrategi er grunnperspektivet i arbeidet med avvikling av Innherred samkommune. På sikt kan formalisert samarbeid utvikles med hensyn til innhold og flere samarbeidskommuner innen flere områder. 2. Avviklingsprosessen legges opp slik at Innherred samkommune som driftsform opphører 1. januar Organisering av Brann- og redningstjeneste utredes og besluttes i egen prosess. 4. Oppgavene i Dokumentsenter vurderes generelt som egnet for videreføring i samarbeidsløsning. Rådmann må likevel vurdere nærmere om oppgaveløsningen kan være best egnet sett sammen med andre tjenester i «ny» kommune. 5. Oppgavene i IKT-enheten søkes videreført som samarbeidsløsning. 6. Kemnerens oppgaver søkes videreført som samarbeidsløsning. 7. Oppgavene som ligger i dagens personal- og organisasjonsenhet deles slik at ansvar for personal- og arbeidsgiverpolitikk etableres i egen kommune, mens lønnsforvaltning søkes videreført som samarbeidsløsning. 8. Kommunestyret ønsker selv å forvalte arealpolitikk og landbrukspolitikk, som i dag i hovedsak ligger til Enhet for samfunnsutvikling. Kapasitet og kompetanse etableres derfor i egen kommune. Produksjonsoppgavene i oppmålingsseksjonen vurderes nærmere av rådmennene. 9. Oppgavene i dagens Servicekontor etableres i egen kommune. 10. Oppgavene i økonomienheten deles ved at overordnet styring og ledelse innen økonomistyring og forvaltning etableres i egen kommune, mens regnskap, innfordring og innkjøp søkes videreført som samarbeidsløsning. 11. Oppgavene i utviklingsstaben søkes videreført som samarbeidsløsning når det gjelder kommuneadvokatene. Oppgavene som ivaretas av kommuneoverlege, koordinatorer og rådgivere etableres i egen kommune. Det forutsettes at utviklingsmiljøene samarbeider og bidrar til felles identitetsbygging og samfunnsutvikling for innherredskommunene. Side 7 av 26

8 12. Rådmann har fullmakt til å gjøre mindre justeringer innen den beskrevne hovedstruktur. 13. Ansatte i Innherred samkommune skal opprettholde sine rettigheter og medlemskap i KLP ved avvikling av samkommunen, og inntreden i ny organisasjon. 14. Sak om organisering av oppgaver i samarbeidsløsninger legges fram for kommunestyret tidlig våren Vedlegg: 1. Fylkesmannens oppsummering og tilrådning om kommunestruktur 2. Rapport om konsekvenser av oppløsning av samkommunen 3. Referat fra drøftingsmøte mellom arbeidstakerorganisasjonene og kommunene Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen Saksopplysninger: Våren 2015 vedtok Stortinget å endre kommuneloven, slik at det ikke ble mulig å opprette nye samkommuner. Samtidig fikk etablerte samkommuner anledning til å drive fram til 1. januar 2020, som er en dato sett opp mot kommunereformen. Lovendringen trådte i kraft 25. april i år. Selv om det fortsatt er en teoretisk mulighet for at Stortinget våren 2017 vedtar en sammenslåing av Levanger og Verdal er det mest sannsynlig at kommuner blir egne kommuner etter kommunereformarbeidet. Fokus må derfor bli å avvikle samkommunen samtidig som grunnlag for videre samarbeid etableres og iverksettes. Samtidig må de to deltakerkommunene bygge hhv. «nye Levanger kommune» og «nye Verdal kommune». Hvordan oppgaver og myndighet i samkommunen skal innlemmes i de «nye» kommunene er en viktig premiss for utviklingen. Derfor er det viktig å gjennomføre denne prosessen så raskt vi kan innenfor god forsvarlighet, både for avviklingen og nyorganiseringen av deltakerkommunene. Det samme perspektivet gjelder også for ansatte i samkommunen og samkommunens oppgaveløsning i avviklingsperioden. En så kort prosess som mulig bidrar til å redusere både usikkerhet og sannsynligheten for både kompetansetap og produksjonstap. Kommunestyret i Levanger gjorde følgende vedtak 22. juni 2016 (PS 38/16): 1. Levanger kommune ønsker å slå seg sammen med Verdal kommune basert på vedlagte intensjonsavtale 2. I tilfelle Verdal kommune ikke fatter tilsvarende vedtak, bes rådmannen legge fram sak om oppløsning av Innherred samkommune høsten I saken må det framgå hvilke av samkommunens oppgaveportefølje en fortsatt kan samarbeide om, hvilken samarbeidsform som i så fall anbefales og hvilke oppgaver Levanger Side 8 av 26

9 kommune må ta hand om selv ut fra hensynet til demokratisk styring og tydelig administrativ ledelse. Kommunestyret i Verdal gjorde følgende vedtak 20. juni 2016 (PS 50/16): 1. Verdal kommune har møtt kommunereformens utfordringer med et bredt perspektiv og grundige prosesser. Flere sammenslåingsalternativer er belyst i utredningsprosesser sammen med andre kommuner. Hvilke alternativer som til slutt er mulige er også betinget av andre kommuners holdning til utredning og sammenslåing. Verdal kommune er med sine nesten innbyggere en relativt stor kommune i norsk målestokk. Vurderingene i arbeidet med kommunereformen tilsier at kommunen fortsatt vil kunne levere godt på alle roller: Tjenesteprodusent, myndighetsutøver, samfunnsutvikler og lokal demokratisk arena. Krav og forventninger til kommunene er så store at uansett kommunestørrelse må kommunene samarbeide med hverandre i nettverksløsninger over større geografiske avstander. Verdal kommunestyres konklusjon er at Verdal kommune fortsatt skal være egen kommune. 2. Verdal kommune ser stor verdi av tett samarbeid med andre kommuner for fortsatt effektiv drift og framtidsrettet samfunnsutvikling. Det er beklagelig at instrumentet samkommune har blitt fjernet som mulighet fra kommuneloven. Det gir kommunen dyrere drift ved å velge fortsatt egen kommune. Rådmannen bes legge fram sak om avvikling av Innherred samkommune høsten Saken må være avstemt med Levanger kommune og ta opp i seg at nytt samarbeid skal erstatte dagens samkommune. Avviklingsprosessen må derfor kombineres med utviklingsprosess for samarbeid mellom kommunene. Samarbeid kan utvikles for også nye fagområder og med nye kommuner. I tråd med begge kommuners punkt 2 i vedtak legges det fram sak om avvikling. Siden det er et fellesskap som skal avvikles lager rådmenn likelydende saker til folkevalgt behandling. Etter beslutning i kommunestyrene om samarbeidsområder starter arbeidet med å finne organisasjonsformer for samarbeid. Rådmenn vil lage ny sak om dette relativt tidlig i Men det er allerede avklart med vår pensjonssamarbeidspart, KLP, at løsninger innenfor kommunelovens bestemmelser gjør at den enkelte vil kunne få med seg rettigheter og medlemskap i nye organisasjonsformer. Side 9 av 26

10 Framdriftsplanen for første fase er slik: Levanger Verdal Enhetsledermøte ISK Enhetsledermøte ISK SLG Sak ferdig fra rådmennene Samhandlingsutvalg ISK Drøftingsmøte tillitsvalgte ISK Felles Forum for tillitsvalgte Felles AMU Formannskap Samkommunestyret (Orienteringssak) Kommunestyre Dette ivaretar god medvirkning med ansattes organisasjoner, i tråd med lover og avtaleverk. Det ligger også til grunn for prosessen at den som var ansatt i samkommunen før 1. juli 2010 har blitt innrømmet en rettighet om å få tilbud om arbeid i den kommunen vedkommende kom fra. Av dagens ansatte i samkommunen, unntatt i Brann og redning som utredes for seg selv, har om lag 40 medarbeidere slik rettighet til Levanger og om lag 20 til Verdal. Forholdene vedrørende ansattes rettigheter og bestemmelser omkring avviklingen utredes sammen av ansattes organisasjoner og samkommunens administrative ledelse. Rådmenn har allerede fått gjort avklaringer med hensyn til rettigheter i KLP. Disse beregnes på individnivå og vil følge den enkelte ansatte. Administrasjonssjefen presenterte en rapport med ulike scenarier ved avvikling av samkommunen for samkommunestyret 5. februar Side 10 av 26

11 Rapporten bygger på en scenariotenking hvor konsekvenser av følgende 5 ulike scenarier blir drøftet: Scenario 1 Scenario 2 Scenario 3 Scenario 4 Scenario 5 Levanger og Verdal slår seg sammen til én kommune. Levanger og Verdal opprettholdes som egne kommuner. Det besluttes at man ikke skal samarbeide om myndighet og/eller tjenester. Levanger og Verdal opprettholdes som egne kommuner. Det besluttes at man samarbeider om driftsorienterte oppgaver med lav mulighet for skjønnsutøvelse og uten behov for politisk og strategisk styring og/eller beslutning. Levanger og Verdal opprettholdes som egne kommuner. Det besluttes at man skal samarbeide om oppgaver og myndighet som er nødvendig og hensiktsmessig for rådmennenes strategiske ledelse og kontroll. Levanger og Verdal opprettholdes som egne kommuner. Det besluttes at man skal samarbeide om oppgaver og myndighet som har rom for politisk skjønn og som etter lov krever politisk myndighet. Scenario 1 (sammenslåing) gir besparelse i forhold til i dag, med ryddige ansvarsforhold. Scenario 2 (intet samarbeid) gir størst merkostnader, med ryddige ansvarsforhold. Scenario 3 (samarbeid om rene driftsoppgaver) gir besparelser i forhold til 2, men krever mer ressurser enn dagens ISK-løsning. Scenario 4 (som 3, men også samarbeid/felles ressurs på strategisk nivå) vil innebære lavere merkostnader enn 3, men vil gi uklare myndighetsforhold og potensiale for manglende styring og ledelse. Scenario 5 er interessant om en er villig til å gi myndighet over areal- og landbrukspolitikken til en vertskommune med felles politisk nemnd og rådmannen i vertskommunen. Denne er senere behandlet i formannskapet i Levanger (PS 53/16) 1. juni 2016 og i kommunestyret i Verdal (PS 45/16) 30. mai Ved begge behandlingene ble følgende vedtak gjort: Utredning om økonomiske konsekvenser ved avvikling av samkommunen som samarbeidsform tas til orientering. Side 11 av 26

12 PS 45/16 (Verdal)/ PS 53/16 (Levanger) drøfter ikke videre samarbeidsformer, men beskriver konsekvenser av ulike avviklingskonsekvenser basert på mulige prinsipper om videre samarbeid ut fra tre perspektiver. Fag, oppgaver og myndighet som har rom for politisk skjønn (er politisk interessante). Fag, oppgaver og myndighet som er nødvendig for rådmannens strategiske ledelse og kontroll (kan være politisk interessante). Fag og oppgaver som er produksjonsorientert, med lav mulighet for skjønnsutøvelse. Disse prinsippene har ligget til grunn for rådmennenes gjennomgang og sortering av samkommunes innhold. Ytterligere har et grunnleggende prinsipp vært at vi søker å samarbeid om så mye som mulig av dagens innhold. Vurdering: I samråd med enhetslederne i samkommunen og utviklingsstaben er de ulike funksjoner/hovedoppgaver sortert, med et forsøk på å visualisere ut fra de tre perspektivene: Fag, oppgaver og myndighet som har rom for politisk skjønn (er politisk interessante). Fag, oppgaver og myndighet som er nødvendig for rådmannens og kommunestyrets strategiske ledelse og kontroll (kan være politisk interessante). Fag og oppgaver som er produksjonsorientert, med lav mulighet for skjønnsutøvelse. Rød bakgrunn illustrerer Myndighetsutøvelse med rom for politisk skjønn Blå bakgrunn illustrerer Strategisk styring og ledelse Grønn bakgrunn illustrerer Tjenesteyting uten mye skjønnsutøvelse Myndighetsutøvelse Strategisk styring og ledelse Tjenesteyting Der det er betydelige elementer av flere oppgavetyper er det forsøkt illustrert ved flere farger. Side 12 av 26

13 I oversikten nedenfor er det ikke gjort vurderinger av behov for stillinger i VI har holdt oss til samme oversikt som ble brukt i rapporten av , da dette er et forsøk på en prinsipiell tenking om hva slags type oppgave det er for å kunne gi en anbefaling om oppgaven fortsatt kan løses i kommunesamarbeid, eller om det er en oppgave kommunene selv bør løse i egen organisasjon. Oppgavene er sortert etter dagens organisering i Innherred samkommune Brann og redning Brann/redning årsverk 2015 Brannsjef 1 Leder forebyggende 1 Leder beredskap 1 Foreb. Personell 2 Feiervesen 7 Daglag 5 Sum utenom deltidsmannskaper 17 De videre perspektivene for Brann og redning er under utredning, med mandat gitt av administrasjonssjefen i samkommunen. Samkommunestyret ga sin tilslutning til perspektivene for utredningen i møte 2. juni 2016 (PS 20/16). Perspektivet er at oppgavene fortsatt skal løses i fellesskap, spørsmålet er hvilket fellesskap. Spennet er fra dagens samarbeidsvolum til volumet en egen nasjonal brannstudie primært legger opp til, som er ett brannvesen for hvert fylke. Enhetsleder Brann og redning ferdigstiller arbeidet med rapportering til administrasjonssjef før jul, og etter det vil det utarbeides beslutningssak for folkevalgt behandling tidlig på nyåret. Med det fases denne utredningen inn sammen med det videre arbeidet med å organisere samarbeidsløsninger for Levanger og Verdal. Side 13 av 26

14 Dokumentsenteret Dokumentsenteret årsverk 2015 Arkiv team 6 Merkantilt team (Levanger) 2,25 *) Info team 3 Leder/arkivansvarlig 1 Sum 12,25 *) Tjenester levert rett til Levanger kommune og betalt direkte av Levanger kommune, går tilbake til Levanger kommune. Disse oppgavene er, som tabellen viser, i all hovedsak tjenesteyting uten skjønnsutøvelse, og egnet for samarbeidsløsning. Det bør vurderes nærmere om info teamets oppgaver bør føres tilbake til kommunene. Dette avhenger i en viss grad av konklusjon når det gjelder andre oppgaver i samkommunen, og hvordan ulike miljøer blir etablert i de «nye» kommunene. Det samme gjelder også arkivteamet, som ivaretar dokumentflyt og arkivfunksjonen. Dette kan være formålstjenlig å vurdere sammen med andre funksjoner i kommunene, som for eksempel informasjonsarbeid og servicekontorets oppgaver. Hvilken organisasjonsform som bør velges ved fortsatt samarbeidsløsning utredes etter beslutning. IKT IKT årsverk 2015 IT leder 1 Brukerstøtte Helpdesk 3 Verksted, rådgivere, spesialister 5 Nettverksansvarlig 1 Sum 10 Oppgavene er svært godt egnet for samarbeidsløsning, for i tillegg til oppgavenes kategorisering er det etablert en meget tett teknisk plattform. Denne er svært kostnadskrevende å løse opp. Hvilken organisasjonsform som bør velges utredes etter kommunestyrevedtak om samarbeidsområder. Som følge av økte krav til kvalitet, tilgjengelighet og sikkerhet er det vurdert å være behov for økt bemanning i disse tjenestene framover også om en fortsetter å samarbeide om oppgavene. Side 14 av 26

15 Kemner Kemner årsverk 2015 Kemner 1 Regnskap 1,2 Innfordring 2,7 Kontroll 2,6 Sum 7,5 Kemnerens faglige virksomhet er mer eller mindre i sin helhet styrt fra Skatteetaten, med marginal påvirkningsmulighet fra kommunen. Kommunen er egentlig kun arbeidsgiver. Med denne bakgrunn kommer også derfor jevnlig oppspill om at virksomheten bør overtas av staten. Kemnervirksomheten er generelt i stor grad organisert i kommunesamarbeid, spesielt i Nord-Trøndelag og svært godt egnet for videre samarbeidsløsninger. Hvilken organisasjonsform som bør velges utredes etter kommunestyrevedtak om samarbeidsområder. Personal- og organisasjonsenheten Personal - og organisasjonenheten årsverk 2015 Personal- og organisasjonssjef 1 Lønn 5 Personal 4 HMS- og kvalitetskoord. 1 Sum 11 Enheten har, som oversikten viser spenn i sine oppgaver/funksjoner fra overordnet styring og ledelse, og tjenesteyting uten vesentlig skjønnsutøvelse. Etter rådmannens vurdering er det nødvendig for den strategiske ledelse av kommunen, inkludert arbeidsgiverpolitikken, å selv besitte kapasitet og kompetanse for dette, som del av den strategiske ledelsen i kommunen. Lønnsarbeid er derimot godt egnet for samarbeidsløsning mellom kommuner, og det samme gjelder de operative og tekniske oppgaver innen HMS og kvalitetsarbeid. Hvilken organisasjonsform som bør velges for oppgaver egnet for samarbeid løsning utredes etter kommunestyrevedtak om samarbeidsområder. Side 15 av 26

16 Samfunnsutvikling Samfunnsutvikling årsverk 2015 Eiendomsskatt 2 Oppmåling 7 Byggsak 8,5 Landbruk 7 Enhetsleder 1 Plan og Miljø 5 Sum 30,5 Denne enheten har ansvar for store politikkområder i kommunene og selv om det utvilsomt er store faglige og økonomiske gevinster med å ha disse tjenestene sammen er det vanskelig å se for seg en organisasjonsform som gjør dette mulig når samkommunen forsvinner. Dette basert på relativt tydelige politiske signaler fra begge kommunene om selv å forvalte arealpolitikk og landbrukspolitikk spesielt. En vertskommuneløsning vil ikke ivareta dette perspektivet, og den initiale vurderingen rådmennene gjør er at det er så store element av myndighetsutøvelse i disse funksjonene at IKS eller samarbeid etter kommuneloven 27 er uegnet. Elementer av oppgavene som løses av oppmålingsseksjonen er av produksjonsmessig natur og kan tenkes løst i fellesskap fortsatt. Dette bør utredes nærmere. Vi vil også undersøke nærmere om det er kommunesamarbeider som har funnet alternative gode løsninger som ivaretar myndighetslinjene og produksjonseffektivtet og faglig miljø/størrelse. Servicekontoret Servicekontoret årsverk 2015 Kundebehandlere Servicekontor 10,5 Husbankens virkemidler 1,5 Enhetsleder 1 Sum 13 Selv om oppgavenes art kunne tilsi at de fortsatt kunne løses sammen er det vurdert til at nytten av en samorganisering er liten da det fortsatt skal være to geografisk egne servicekontorer. Oppgavene til det enkelte servicekontoret er i det alt vesentlige rettet mot innbyggere i egen kommune, både m.h.t. telefoni og fysisk oppmøte. Side 16 av 26

17 Ved tilbakeføring vil det være naturlig å se på en organisering i den enkelte kommune sammen med andre publikumstjenester. Samtidig er det et fellesskap i historikken som gjør at det er godt egnet å lage back-upløsninger for hverandre (på tvers av kommuneorganiseringen), for eksempel for sentralbordfunksjonen. Utviklingsstaben Utviklingsstaben årsverk 2015 Kommuneoverlege 1 Rådgivere/koordinatorer 4 SLT-koordinator 1 Kommuneadvokat 2 Sum 8 Utviklingsstaben ble etablert for å få mer kraft i utviklingsarbeidet i de to kommunene. Det ligger både drifts- og utviklingsoppgaver i utviklingsstaben i dag, men oppgavene er i hovedsak av strategisk art og vurderes til å kunne løses best i samhandling med rådmenn og kommunalsjefer og også i samhandling med det folkevalgte nivået. Rådmennene har derfor konkludert med å foreslå at oppgavene, med unntak av kommuneadvokatene, løses av den enkelte kommune framover. Det er imidlertid viktig at de nye utviklingsmiljøene som etableres i den enkelte kommune samarbeider. Dette for å utnytte hverandres kompetanse og sørge for at regionen vår framstår med en tydelig felles stemme i det nye Trøndelag. Kommunene har store felles interesser innen mange politikkområder. Det må etableres ordning for å samordne aktiviteter og perspektiver. Hvilken organisasjonsform som bør velges for videre samarbeid for kommuneadvokater utredes etter kommunestyrevedtak om samarbeidsområder. Økonomienheten Økonomienheten årsverk 2015 Innfordring/regnskap 11,3 Innkjøp 1,5 Budsjett/analyse 2,5 Øk.sjef 1 Sum 16,3 Side 17 av 26

18 Enheten har, som oversikten viser spenn i sine oppgaver/funksjoner fra overordnet styring og ledelse, og tjenesteyting uten vesentlig skjønnsutøvelse. Det vurderes som nødvendig for den strategiske ledelse av kommunen å selv besitte kapasitet og kompetanse for økonomistyring (herunder budsjett og analyse) og ledelsesstøtte. Innkjøpskompetanse, innfordring og regnskap vurderes derimot som svært godt egnet å ha som samarbeidsløsning mellom kommuner. Hvilken organisasjonsform som bør velges for oppgaver egnet for samarbeid løsning utredes etter kommunestyrevedtak om samarbeidsområder. Videre prosess Når kommunestyrene har vedtatt videre samarbeidsområder starter neste fase, som vil ta opp i seg hvordan nye løsninger skal organiseres, samt de personalmessige forhold knyttet til avviklingen. Aktiviteten i fellesskapet Innherred samkommune er som hovedregel (unntatt brann og redning) finansiert etter innbyggertall. Rådmennene ser det som naturlig at dette prinsippet gjøres gjeldende for utvikling av nye samarbeidsløsninger også. Dette legges til grunn for det videre arbeidet. Side 18 av 26

19 Verdal kommune Sakspapir Høringsuttalelse - Effektivisering av tjenesteenheter og tjenestesteder i Trøndelag politidistrikt Saksbehandler: E-post: Tlf.: Jostein Grimstad jostein.grimstad@verdal.kommune.no Arkivref: 2015/ /X31 Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Verdal formannskap /16 Rådmannens forslag til vedtak: 1. Verdal kommune ser at politimesterens tilrådning for kommunens del i all vesentlighet er lik diskusjonsgrunnlaget fra sommeren. Alternativene for geografisk inndeling er om Snåsa kommune er en del av tjenesteenheten. Isolert sett er den minste geografien å foretrekke i dette tilfellet av hensyn til fokus, altså alternativ Politiloven 1 lyder: Staten skal sørge for den polititjeneste som samfunnet har behov for. Polititjenesten utføres av politi- og lensmannsetaten. Politiet skal gjennom forebyggende, håndhevende og hjelpende virksomhet være et ledd i samfunnets samlede innsats for å fremme og befeste borgernes rettssikkerhet, trygghet og alminnelige velferd for øvrig. Verdal kommune mener utfra det foreliggende materialet at eget tjenestested best vil bidra til å ivareta dette, og nødvendige samhandlingsarenaer, for en kommune med Verdals størrelse og struktur. Det er vanskelig å se hvordan politikontaktfunksjonen skal ivareta dette med merverdi ut fra de beskrivelser tilrådningen innehar. 3. Verdal kommune viser til innspillsbrev datert 6. september 2016 for ytterligere begrunnelser og perspektiver. 4. Dersom en beslutning blir felles kontor med Levanger opprettholdes ønske om å utrede et fellesskap mellom politi og vår egen brann- og redningstjeneste. Vedlegg: 1. Høringsbrev av 3. oktober Tilrådning datert 3. oktober Innspillsbrev fra Verdal kommune, datert 6. september Samledokument for enighet i Justiskomiteen om Nærpolitireformen Side 19 av 26

20 Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen Saksopplysninger: Politimesteren i Trøndelag skal gi sin tilrådning om struktur i det nye distriktet innen 15. desember I denne forbindelse ønskes innspill fra kommuner på en tilrådning, jf. sakens vedlegg 2. Mandat for arbeidet med reformen i politidistriktet: Politiets samfunnsoppdrag skal ligge til grunn for hvordan Trøndelag politidistrikt utvikles. Politiloven 1 gir politiet følgende samfunnsoppdrag: «Politiet skal gjennom forebyggende, håndhevende og hjelpende virksomhet være et ledd i samfunnets samlede innsats for å fremme og befeste borgernes rettsikkerhet, trygghet og alminnelige velferd for øvrig». Trøndelag politidistrikt skal utvikles slik at samfunnsoppdraget blir utført på en bedre måte enn de to tidligere politidistriktene ville klart. Vi skal utvikle et nærpoliti som er operativt, synlig og tilgjengelig, og som har kapasitet og kompetanse til å forebygge, etterforske og påtale kriminelle handlinger og sikre innbyggernes trygghet. Distriktet skal ha en lokal struktur som best mulig støtter opp om løsningen av samfunnsoppdraget og som er i tråd med politiske målsettinger og føringer. Den lokale strukturen skal bidra til: Sikre et lokalt forankret politi God og lik kvalitet på polititjenestene Sikre et godt grunnlag for samhandling mellom politi og samfunn Støtte til utvikling av nye arbeidsmetoder Tilrådningen bygger på diskusjonsgrunnlaget fra juni, uten at det er gjort endringer med betydning for Verdal. Det er to alternativer for det som benevnes «Tjenesteenhet Innherred», som i et alternativ skal dekke kommunene Steinkjer, Inderøy, Levanger, Verdal og Verran. I det andre alternativet er Snåsa med i samme tjenesteenhet. For begge alternativene angis at Steinkjer og Levanger/Verdal skal være tjenestesteder (som minner om dagens lensmannskontorer). Vurdering: Endringene må vurderes opp mot Stortingets mål for ny lokal struktur: Politidistriktenes lokale struktur skal legge til rette for et nærpoliti som er operativt og synlig, med kapasitet til å forebygge, etterforske og påtale kriminelle handlinger. Effektivisering av politidistriktenes lokale struktur skal bidra til å frigjøre tid og ressurser, slik at politiet kan være mer tilgjengelige og tilstede i nærmiljøene. Hensikten med å etablere geografiske driftsenheter vil i tillegg til mer enhetlig organisering, være å bidra til å skape en god polititjeneste lokalt selv på steder Side 20 av 26

21 med større variasjoner i kapasiteten ved de enkelte tjenestestedene. Dette bidrar til bedre kapasitetsutnyttelse og økt fleksibilitet lokalt til å løse politiets oppgaver. Effektivisering av politidistriktenes lokale struktur skal sikre at publikum opplever et tilgjengelig og nært politi. I mandatet for det lokale arbeidet henvises det til deler av Politiloven 1. Denne lyder i sin helhet: Staten skal sørge for den polititjeneste som samfunnet har behov for. Polititjenesten utføres av politi- og lensmannsetaten. Politiet skal gjennom forebyggende, håndhevende og hjelpende virksomhet være et ledd i samfunnets samlede innsats for å fremme og befeste borgernes rettssikkerhet, trygghet og alminnelige velferd for øvrig. Første setning «.som samfunnet har behov for.», var vesentlig i kommunens innspillsbrev først i september (jf. vedlegg 3). Perspektivene i dette synes ikke å ha endret politimesterens opprinnelige oppfatning av hvordan en ny struktur skal etableres. Etter rådmannens skjønn er det for øvrig blitt mye fokus på struktur, på bekostning av kvalitet, samhandling og behov som grunnlag for å bruke struktur som virkemiddel. Derfor er det grunn til å gjenta perspektivene fra september. Rådmannen registrerer også at Levanger kommune ikke ser ut til å ønske å aktivt være med på å fremme mulighetene for å skape et fellesskap for politiet, som også kunne legge til rette for å tiltrekke flere funksjoner for politiet til kommunene (jf. saksfremlegg Levanger kommune PS 104/16, formannskapet 9. november 2016). Men i likhet med vurderingen rådmann i Levanger gjør er oppfatningen at kommunene Levanger og Verdal bør utgjøre egne tjenestesteder. Rådmannen antar videre at det i senere fase likevel kan bli rom for å diskutere fellesskap for tjenesteutøvelse Samledokumentet for enighet i konkretiserer den politiske viljen vedrørende Prop. 61 LS for partiene Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre. I komiteens samledokument kan vi lese (side 4): «vil understreke at lokal forankring, tett kontakt med nærmiljøene og godt samarbeid med kommunale myndigheter er en forutsetning for politiets legitimitet og autoritet.» Dette er etter rådmannens skjønn en treffende presisering av noe som har vært kritisk viktig i de store endringsprosessene Verdalssamfunnet har gjennomgått de siste år. Politiets lokale forankring, tilstedeværelse og kunnskapsdannelse gjennom flere år er viktig for å endre samfunnet positivt sammen med flere aktører. Dette langsiktige arbeidet i partnerskap gjør at vi nå har helt andre forhold, og overskrifter, i Verdalssamfunnet enn da «verdalske forhold» var et negativt begrep. Rådmannen kan ikke se at det er gjort vurderinger i reformprosessen gjennom høsten som forrykker dette perspektivet. Erfaringsbasen i Verdal er at det lokale lensmannskontoret er en viktig medaktør til det folkevalgte kommunestyret og kommuneadministrasjonen for å utvikle et godt samfunn. Side 21 av 26

22 Det er flere faste møtepunkter på forskjellig nivå mellom Verdal kommune og lokalt politi, som for eksempel: Politiråd møter 4 ganger i året. Med politirådets ressursgruppe to ganger av møtene. Koordineringsgruppe, 6 møter i året (politi, virksomhetsledere, videregående skole, Nav og kommunalsjefer. Næringslivet deltar ved behov.) Tiltaksnivå: Ukentlige møter hver onsdag på tiltaksnivå (Politiet, Ungdomskontakten, Rustjenesten, Barnevernstjenesten og NAV. ) Tiltaksnivå: Miljøteam ungdomsskole deltar noen ganger sammen med Miljøteam vgs, men har ellers sitt faste møtepunkt hver uke med lensmannen. (Dette pga forskjellig lovverk). I tillegg er det tett og godt samarbeid med frivillighet og næringsliv med tema som ansvarlig alkoholhåndtering, generelle skjenkebestemmelser, aldersgrense, gjennomføring av ulike arrangement osv. Og i tillegg til faste møtepunkter, som det ovenfor er eksempler på, deltar politiet på ulike tiltak og eventer gjennom året. Bunnlinjen i dette samarbeidet er jevnlig kontakt på ulike nivå for å skape nødvendige relasjoner og tillit mellom aktørene. I tillegg understrekes betydningen av at «Verdalslensmannen» har et lokalt institusjonelt innhold og betydning. Et av de viktige elementene i snuoperasjonen i Verdal har vært at vi har hatt institusjonen Lensmann i Verdal som del av samfunnets og ikke minst innbyggermobiliseringen mot uønsket adferd og samfunnsforhold. I samledokumentet (side 4) uttrykkes dette forholdet slik: Disse medlemmer understreker at en arbeidsform basert på informasjonsdeling på tvers av etater er viktig å ta vare på og å videreutvikle, særlig dersom antall tjenestesteder blir redusert, fordi den både bidrar til økt legitimitet og økt trygghet. Verdal kommune har nesten innbyggere. Vi er vert for landets (antakelig) 3. største industripark, med de gleder og utfordringer dette gir. Det arbeider om lag mennesker i en og samme industripark, og «plutselig» hadde vi bortimot 700 fremmedarbeidere sysselsatt i Dette krever noe av samfunnet, og Verdal kommune må arbeide annerledes både politisk og administrativt enn de øvrige kommuner i fylket. Vi har blant annet ca. 75% av sysselsettingen i privat sektor, mens våre nabokommuner har ca. 75% i offentlig sektor. I tillegg til at Verdal er det nye politidistriktets 6. mest folkerike kommune, og ikke har noen storby vi kan «lene oss på», er vi også blant de større arealmessig med drøye 1500 kvadratkilometer. En følge av størrelse, innbyggertall, struktur og aktivitet er også at vi nok oftere enn flere andre har hendelser som krever at vi setter kriseledelse (i større eller mindre omfang) enn flere andre kommuner. Lokalt politis betydning i dette er som kjent stor. Det samme ser vi for øvrig når vi nå i november blir den første kommunen i Nord-Trøndelag som får «sertifiseringen» Trafikksikker kommune. I det ovenstående er det på et noe overflatisk nivå berørt noe av det som er viktig for Verdal kommune i den pågående nærpolitireformen. Dette er momenter som medfører at vår forventning er at det fortsatt skal være tjenestested i Verdal, og en eksplisitt Side 22 av 26

23 rollehaver Lensmann i Verdal. Dette er ikke uttrykk for noen sentimental omsorg for lensmannen eller rollene ved lensmannskontoret, men et uttrykk for samfunnets behov sett fra kommunens side og behovet for kapasitet og kompetanse hos vår samarbeidspart. Rådmannen kan ikke se at det er gjort vurderinger som gir grunnlag for endring i tjenesteenhetsstrukturen for Verdal kommunes del, jf samledokumentet side 7: Bedre kunnskapsgrunnlag for endringene Endringene må bygge på informasjon som ivaretar forholdet mellom forebygging og beredskap. Politimesteren har ansvar for å utarbeide risiko- og sårbarhetsvurderinger for hele politidistriktet og for eventuelle endringer i lokal tjenestedsstruktur. Risiko- og sårbarhetsvurderingen skal være utgangspunktet for styringsgruppens forslag om endringer i tjenestestedsstrukturen. Beredskap og evne til forebygging skal vektlegges. Vi ser at vakt- og patruljetjenesten (VPS) blir mer sentral og skal løse mer av oppgavene. Og med unntak av oppmøtested/base vil denne være mer uavhengig av de stedlige tjenestesteder enn tidligere. Det betinger igjen at den lokale lensmann har god forankring i eget lokalsamfunn når vi snakker om en kommune på Verdals størrelse. Denne forankringen må vurderes som viktig for å formidle samfunnets behov og bestillinger til VPS, slik at aktiviteten blir så godt som mulig styrt og i tråd med politiloven 1. Rådmannen kan ikke se at utredningens beskrivelse og vurdering av at samspillet skal ivaretas med en politikontakt «som skal være tilstede i hver kommune en eller flere dager i uken» gir den merverdi (sett opp mot dagens samspill) som reformen bygger på. Vi ser også at fokuset i VPS kan endre kravspesifikasjonen for utforming av tjenesteenhet og tjenestested, som generelt «mindre politioperative» (og følgelig mer vektet på forebyggende samfunnsarbeid). I disse endringsprosessene har Politiet i Trøndelag en prismessig svært gunstig husleieavtale, som kan gå fram til 2025 uten ytterligere forhandlinger, i Verdal sentrum. Denne representerer en fleksibilitet i de endringsprosessene politiet skal gjennom de kommende årene. Begge alternativene gir stor geografi for den struktur politimesteren inviterer til høring om. Forskjellen er om Snåsa kommune er en del av tjenesteenheten, og av to store geografier er da den minst store å foretrekke i mange sammenhenger. Men dette vurderes som underordnet betydning sett opp mot behovet for tilstedeværelse i samfunnet utenom vakt- og beredskapsarbeidet. Verdal som egen tjenesteenhet gjør naturlig at Levanger også opprettholdes som tjenestested. Da vil Stjørdal, Levanger, Verdal, Steinkjer og Namsos ha tydelige roller som tjenestesteder. Med det er de fem største kommunene i Nord-Trøndelag (med ca innbyggere), (og 4 av de 6 største i det nye distriktet og i tillegg Namsos kommune) godt rustet for å samspille med lokalsamfunnene videre. Partiene bak samledokumentet skriver også (side 7): «..vil understreke betydningen av at kompetanse og politikraft spres i det enkelte politidistrikt og at dette ikke bare sentraliseres nært politimesteren. Disse medlemmer viser til at flere politidistrikter allerede har godt fungerende driftsenhetene som er tilpasset geografiske forhold, bosetting mv, og legger til grunn at dette hensyntas når nærpolitireformen skal iverksettes.» Side 23 av 26

24 Spredning av kompetanse representerer også en mulighet vi som kommune også gjerne vil diskutere med politimester. Lensmann i Verdal er sammen med NAV og Verdal fengsel stort sett det vi har av statlige arbeidsplasser, og det er viktig for oss å søke kompletterende tilbud lokalt. Dette selv om det er korte pendlingsavstander til andre kommuner og andre arbeidsmiljøer i disse. Vi ser at det kan være godt egnet i Verdal for tilrettelegging for både kriminalteknisk enhet og hundetjeneste med hundestall for en effektiv spredning av kompetanse og tjenesteutøvelse. Dette gjelder ikke bare m.h.t. dagens lokaliteter, men også ved andre lokasjoner i kommunen. Men dog er det viktigste å redusere risikoen for at vi ikke får holdt like godt tak i det felles arbeidet vi gjør for trygghet og ønsket samfunnsutvikling, som er noe vesentlig mer enn opplevelse av trygghet etter at det har skjedd en hendelse som krever politiets inngripen og tilstedeværelse. Det finner vi ikke anskueliggjort som sannsynlig i tilrådningen. Side 24 av 26

25 Verdal kommune Sakspapir B-sak. Utviklingsstipend for ungdom 2016 Saksbehandler: E-post: Tlf.: Ingvild Aasen Arkivref: 2016/ / Saksordfører: (Ingen) Unntatt offentlighet 13 - Underlagt taushetsplikt Utvalg Møtedato Saksnr. Verdal formannskap /16 Rådmannens forslag til vedtak: Formannskapet vedtar utvalgets innstilling til kandidat til Utviklingsstipend for ungdom Vedlegg: Statutter. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen Saksopplysninger: I henhold til statuttene skal innstillingskomiteen legge fram for formannskapet innstilling til kandidat. Forslag med begrunnelse legges fram i møtet. Saken er begrenset unntatt offentlighet som vil bli opphevet når prisvinner offentliggjøres ved utdeling. Side 25 av 26

26 Verdal kommune Sakspapir B-sak. Verdal kommunes kulturpris 2016 Saksbehandler: E-post: Tlf.: Ingvild Aasen Arkivref: 2016/ / Saksordfører: (Ingen) Unntatt offentlighet 13 - Underlagt taushetsplikt Utvalg Møtedato Saksnr. Verdal formannskap /16 Rådmannens forslag til vedtak: Formannskapet vedtar utvalgets innstilling på kandidat til Verdal kommunes kulturpris Vedlegg: Statutter. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen. Saksopplysninger: I henhold til statuttene for Verdal kommunes kulturpris skal innstillingskomiteen legge fram for formannskapet innstilling til kandidat. Forslag med begrunnelse legges fram i møtet. Saken er begrenset unntatt offentlighet som vil bli opphevet når prisvinner offentliggjøres på pressekonferanse. Side 26 av 26