PINGVINEN. Bekkenløsningen UNN. Pasienter med inkontinens kan få lagt inn pacemaker som forbedrer bekkenbunnsfunksjonene. Overrasket under bedrifts-nm

Transkript

1 Jubileum2011 UNN PINGVINEN HELSEMAGASINET UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE Nr årg. 8 Bekkenløsningen Pasienter med inkontinens kan få lagt inn pacemaker som forbedrer bekkenbunnsfunksjonene Ny overordnet strategi Internasjonalen fra Dublin Overrasket under bedrifts-nm KUNSTEN / Mer boltreplass / PORTRETTET / MED SPENST I FRASPARKET

2 Strategi LEDER Endelig hjelp Det er få områder på kroppen som i dag er tabubelagt, og stadig færre diagnoser vi ikke snakker med iallfall nær familie om. Noen unntak er det likevel, for eksempel psykiatri og inkontinens. Å være psykisk syk kan for mange mennesker fortsatt kjennes vanskelig å snakke åpent om. Men prøv å forestille deg hvordan det er å leve med inkontinens, eller ufrivillig lekkasje av avføring eller urin. Det er ikke noe man slår en vits om til naboer og venner. I denne utgaven av Pingvinen kan du lese om en 37 år gammel mann fra Bærum som har slitt med inkontinens siden han var 10 år. For noen uker siden kom han til Universitetssykehuset Nord-Norge for å få hjelp. Det er et menneske som har prøvd mye forskjellig i helsevesenet. Og han har ikke hatt høy prioritet i behandlingsapparatet. Til UNN kom han for å bli tatt hånd om av et tverrfaglig team tilknyttet Kompetansesenteret for inkontinens og bekkenbunnssykdom. Dette er ett av flere nye, og litt utradisjonelle miljø i UNN, som forsøker å etablere et godt pasienttilbud på tvers av fagdisipliner og organisatoriske barrierer. Når det faktisk er slik at bakre og fremre skjedevegg hos kvinner skal behandles av tre ulike fagdisipliner i sykehuset; urolog, gynekolog og gastrokirurg, så er det jo litt rart om ikke disse skulle ha et naturlig samarbeidsforhold. For pasientene er det iallfall helt essensielt at fagområdene jobber tett og nært og klarer å forene ulike forklaringsmodeller og dra nytte av hverandres kompetanse. Nettopp dette gjør man ved Kompetansesenteret for inkontinens og bekkenbunnssykdom. Her har man spesialisert seg på å gi et tverrfaglig pasienttilbud som gir pasientstrøm fra hele landet. Det handler også om nybrottsarbeid for å hjelpe noen som ikke er dødssyk, men likevel har rett til et verdig liv innenfor et tabubelagt område. Kvalitet, trygghet og respekt! Denne pasienthistorien passer også godt sammen med den hovedvekt vi i dette nummeret har lagt på å belyse prosessen som skal føre oss mot en fremtidig strategisk retning for UNN. I forslaget til ny, overordnet strategi er det skissert to hovedretninger som satsningsområder; økt pasientmedvirkning og utdanning. Ledelsen ved UNN inviterer alle medarbeidere til å komme med konstruktive, kreative og konkrete innspill til strategiforslaget som nå foreligger. Hvis noen har lurt på hvorfor pingvinen kommer flygende ut av en U i en logo på førstesiden, kan jeg røpe at det blir mye fart og flyging for pingvinen i år. Vi har så vidt begynt på det store jubileumsåret Følg med, følg med God lesing. Hilde Pettersen Redaktør «Pingvinen» utgis av Universitetssykehuset i Nord-Norge. Produksjon ved Mediateam Reklame. Redaktør Hilde Pettersen Redaksjonsleder Roy-Morten Østerbøl Journalister Frank Lande Ole petter Barø Høgset Ron Røstad Fotograf Marius Fiskum Kristoffer Ås Annonser: annonser@mediateam-reklame.no Tips: Jan Fredrik Frantzen Pingvinen@Unn.no I front f I forslaget til overordnet strategi for UNN, forespeiles ei fremtid hvor resultatene av pasientbehandlingen skal synliggjøres og vektlegges mer enn noen gang. Det skal gi målbar helsegevinst for pasientene. Frank Lande TEKST Jan Fredrik Frantzen FOTO Den fremtidige retning for UNN er formulert i et strategidokument som foreslår hvilke mål som skal etterstrebes de nærmeste årene. Målene skal nås gjennom konkrete tiltak rettet mot pasienten, medarbeideren, studenten og det nordnorske samfunn. Universitetssykehuset Nord-Norge er en stor og kompleks organisasjon som trenger en tydelig overordnet strategi for å utvikle seg i ønsket retning. UNN har i mange år arbeidet etter et strategidokument som sist ble revidert i I forbindelse med utviklings- og omstillingsarbeidet (LUO) som startet i 2008, ble nye mål etablert. Disse har vært førende for den senere tids utviklingsarbeid i UNN. Parallelt med omstillingen har det vært jobbet med en ny overordnet strategi som en naturlig fortsettelse av utviklingsarbeidet i LUO-prosessen. Videreføring av utviklingsarbeid På sikt er det nødvendig å ha noe mer fremtidsrettet å strekke seg etter enn de grove målene vi har jobbet mot under omstillingen. Vi har i utformingen av ny strategi og nye mål forsøkt å tenke videreføring av den påbegynte modernisering av UNN. Strategiarbeidet har vært gjenstand for diskusjoner i styret ved to anledninger, og i ledergruppa flere ganger. Det har også vært igjennom noen forberedende diskusjoner i drøftingsmøter med de ansatte i løpet av de siste to år. Nå er vi kommet så langt at vi har klart et forslag til ei fremtidig retning for UNN gjennom et konkret strategidokument. Dette er nå sendt ut på en bred høring i hele organisasjonen. Vi håper medarbeiderne engasjerer seg og gir oss innspill og tilbakemeldinger på forslaget, sier administrerende direktør Tor Ingebrigtsen. Hva er det man skal ta stilling til? For det første så foreslår vi en visjon for UNN. En visjon er et framtidsbilde som skal være noe å strekke seg etter. Forslaget til ny visjon er «å gi den beste pasientbehandling». Vi har utdypet visjonen med å si at «det er resultatene som teller». I dét ligger et krav om tydeligere fokus på at vår virksomhet i UNN, skal gi en målbar helsegevinst for pasienten. Denne visjonen er en del av strategidokumentet som vi ønsker tilbakemelding på, sier han. Mer pasientinvolvering For å nærme seg visjonen er det utformet fire hovedmål som angår: 1) Pasienten, 2) UNNs ansvar overfor det nordnorske samfunn, 3) medarbeideren og 4) studenten. Satsing på pasientmedvirkning og utdanning foreslås som nye strategiske hovedretninger for å nå disse målene. For pasientene handler det om å måle og dokumentere behandlingsresultat, slik at pasientene vet hva de kan forvente etter å ha mottatt behandling hos oss. Vi vil ikke bare drive med det vi tror er god behandling. Vi vil dokumentere at den behandlingen vi gir faktisk virker, sier Ingebrigtsen. Økt pasientmedvirkning er noe man fortsatt bare er i startgropa med å konkretisere, men UNN ønsker å være i forkant av det som oppfattes som en veldig tydelig utvikling. Vi skal formidle forskningsbasert kunnskap til pasientene om hva som er god behandling. I tillegg skal vi i framtiden i større grad enn nå involvere pasientene i å velge hva som er best for dem ut ifra situasjonen til den enkelte. Utdanning løftes frem Studentmålet handler om å samarbeide med Universitetet i Tromsø og høgskolene for å utdanne motiverte og kompetente helsearbeidere. UNN skal gi kunnskapsbasert praksisundervisning, bidra til desentralisering av helseutdanningene, lære studentene prosessforbedring og pasientmedvirkning, samt ta ansvar for spesialistutdanningene. Utdanning har alltid har vært en av kjernefunksjonene i et universitetssykehus, men vi ønsker å gjøre det enda tydeligere gjennom å prioritere utdanning på lik linje med forskning. Ønsker medvirkning Et forslag til strategidokument er nå sendt ut på en bred høringsrunde internt i UNN samt til noen eksterne samarbeidspartnere. UNN-direktøren oppfordrer alle medarbeidere til å engasjere seg og komme med innspill. Se egen sak om hvordan du kan bidra med din mening i strategiprosessen.

3 PINGVINEN MARS or pasientene Fra venstre: Einar Bugge, leder for Fag- og forskningssenteret; Bjørn Engum, leder for Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin (NST); Mai-Britt Martinsen, hovedtillitsvalgt Norsk Sykepleierforbund; Eva-Hanne Hansen, klinikksjef Operasjons- og intensivklinikken; May-Liss Johansen, avdelingsleder plastisk kirurgisk avdeling; Tor Ingebrigtsen, administrerende direktør; Inger Gadgil, fagrådgiver på Fag- og forskningssenteret; Jan Eivind Pettersen, hovedtillitsvalgt DELTA; Marit Helene Hansen, konstituert overlege, gastrokirurgisk avdeling; Marit Lind, viseadministrerende direktør Din mening teller Veien fram mot ny UNN-strategi Når den nye strategiske retningen for Universitetssykehuset Nord-Norge skal meisles ut, legges det til rette for at den enkelte medarbeider skal kunne bidra med tanker og innspill gjennom en åpen høringsrunde. For å etablere en felles forståelse av sykehusets strategi og sikre at fagmiljø og dermed foretaket som helhet utvikler seg i den retning som styret og eier ønsker, må strategien forankres i organisasjonen. Nå inviteres du til å komme med dine synspunkter gjennom en åpen høring. I forslaget til ny overordnet strategi fremkommer det at UNNs visjon bør være å gi den beste pasientbehandling. Det er resultatene som teller! Det foreslås fire overordnede mål, knyttet opp mot pasienten, det nordnorske samfunnet, medarbeiderne og studenten. Satsing på utdanning og pasientmedvirkning foreslås som nye strategiske hovedretninger for å nå målene. Det er forslag om at fremtidens bilde av UNN skal være at visjonen understøttes av satsing på utdanning, forskning, pasientmedvirkning, samhandling, telemedisin og kultur. Forslaget til strategi legger kjerneverdiene for helsetjenesten til grunn respekt, kvalitet og trygghet, og det foreslås at en fjerde verdi omsorg inkluderes i UNNs verdigrunnlag. Du som ansatt i UNN inviteres nå til å komme med konstruktive, kreative og konkrete innspill til forslaget om overordnet strategi. Du kan komme med innspill gjennom KVAM-utvalget i din avdeling/enhet, gjennom tillitsvalgte eller du kan sende en e-post til strategi@unn.no innen 8. april. Informasjon om strategiprosessen og hvordan du kan bidra i høringen, finner du på UNNs intranett. Det gjeldende strategidokument for Universitetssykehuset Nord-Norge ble sist revidert i Det er ikke tilstrekkelig tilpasset den nye organisasjonen og de utfordringer helseforetaket står overfor i fremtiden. Direktørens lederteam og styret ved UNN har siden 2008 etappevis jobbet med å utvikle en ny strategi for helseforetaket. Prosessen har så langt hovedsakelig foregått i ledergruppen og i styret hvor saken har vært drøftet to ganger. Nå er tiden kommet for å involvere resten av organisasjonen. Det skal skje gjennom behandling i interne organer som KVAMutvalg, arbeidsmiljøutvalg og ansatteorganisasjoner. I tillegg inviteres det til en åpen innspillsrunde for alle ansatte. Utenfor helseforetaket er brukerutvalget og overordnet samarbeidsorgan mellom UNN og kommunene (OSO) invitert til å delta i høringen. Den nye UNN-strategien skal sluttbehandles og vedtas av UNN-styret i løpet av sommeren eller tidlig høst Behandlingsprosessen frem mot styremøtet: 10.03: Brukerutvalget 31.03: Overordnet samarbeidsorgan (OSO) 08.04: Høringsfrist for innspill fra enkeltmedarbeidere til strategi@unn.no 08.04: Høringsfrist for innspill fra KVAM-utvalg til strategi@unn.no 08.04: Høringsfrist for ansatteorganisasjoner til strategi@unn.no 28. og 29.04: Arbeidsmiljøutvalget 25.05: Drøftingsmøte med tillitsvalgte 06.06: Sluttbehandling i UNN-styret s

4 s 4 PINGVINEN MARS 2011 Strategi Overordnet mål i ny UNN-strategi: ØKT PASIENTMEDVIRKNING Pasienten skal bli hørt Simon Strøm mener at pasienter ikke skal måtte be om informasjon, men få den uten å spørre. Simon Strøm er en pasient som vet å si ifra når han ikke får god nok informasjon. Dét skulle han ønske at flere pasienter gjorde. Frank Lande TEKST OG FOTO Jeg har vært en oppegående pasient, jeg har stilt krav og spørsmål, men de fleste pasientene sier ikke så mye. Du har kanskje hørt om lege- og autoritetsrespekten? Den henger igjen, særlig hos eldre personer. Strøm mener at pasientinformasjonen har vært for dårlig, men at den ser ut til å være på bedringens vei. Informasjon er kjempeviktig når man er syk. Det er tross alt min sykdom og min kropp. Det handler mye om måten man blir møtt på av helsepersonellet. Å møte en lege som bryr seg er veldig viktig. Pasientmedvirkning handler om at UNN skal formidle forskningsbasert kunnskap til pasientene om hva som er god behandling, og i økende grad involvere pasientene i beslutninger om hvilken behandling som er best for vedkommende. Dette er ikke nytt i UNN, men et område som skal styrkes og gis mer oppmerksomhet framover. Pasientens erfaring Simon Strøm har kronisk sykdom tilknyttet hjertet og lunger, og gikk igjennom en nyretransplantasjon på slutten av 1990-tallet. Nå er han fylkesleder for Landsforeningen for nyrepasienter og transplanterte (LNT). I LNT er de veldig opptatt av pasientmedvirkning, blant annet med tanke på at dialysepasienter skal få bestemme hvordan de skal behandles. Noen ønsker å ha pose- eller magedialyse hjemme, mens andre ønsker å gjøre det på sykehus. Jeg husker første gang legen spurte meg: «Hva mener du selv? Det er din kropp, som du har levd lenge med og kjenner bedre enn meg». Det var en god opplevelse. Informasjon er utrolig viktig, for skal man kunne danne seg en oppfatning så må man bli informert på en ordentlig måte. Jeg er flink til å spørre selv, men dét er det ikke alle pasienter som er. Og da bør legene ta initiativ til det. Man bør lytte til pasientens egen erfaring. Jeg husker første gang legen spurte meg: Hva mener du selv? Overordnet mål i ny UNN-strategi: UTDANNING Studenten skal prioriteres Tilgang på kompetente helsearbeidere vil bli en av UNNs største utfordringer i framtiden. Derfor skal det satses ytterligere på utdanning og god ivaretakelse av studentene. Frank Lande TEKST OG FOTO Lars Kjelsberg Pedersen fra Mosjøen går sjette og siste året på medisinerstudiet ved Universitetet i Tromsø. Sammen med resten av 2005-kullet, er han nå utplassert i praksisundervisning ved UNN Tromsø. Nå på siste året er kullet inndelt i sju grupper som roterer fra avdeling til avdeling, hvor vi har praksis og undervisning, sier Kjelsberg Pedersen. UNNs satsing på studentene handler om å styrke samarbeidet med Universitetet i Tromsø og høgskolene for å utdanne motiverte og kompetente helsearbeidere. Det høres selvsagt veldig positivt ut at UNN skal satse mer på utdanning. Vi merker stor forskjell når At vi blir tatt inn i den daglige driften, ville også vært viktig læring. underviserne er aktive og engasjerte. Det er derfor veldig viktig å spre satsningen ut til alle ledd hvor undervisning foregår. Hva kunne vært gjort annerledes? På noen avdelinger får vi en del obligatoriske oppgaver som vi lærer veldig mye av, så kanskje det kunne vært enda mer av dét. At vi blir tatt mer inn i den daglige driften ville også vært viktig læring. Vi blir litt for ofte tilskuere. Man lærer mer av å gjøre ting selv enn å sitte i et hjørne på en poliklinikk og se på. Gode erfaringer Utdanning av helsepersonell er én av de nye strategiske hovedretningene for å nå UNNs mål for framtiden. Én av grunnene til å satse på utdanning er at man ser for seg at dersom man klarer å trekke studenter til Tromsø, så vil man ha lettere for å rekruttere helsepersonell til UNN. Tror du den strategien vil fungere? Ja, det tror jeg er veldig viktig. Og så er det viktig at man blir tatt godt imot som student. Når man kommer inn på en avdeling her og blir tatt godt imot, så blir det naturligvis en avdeling man kunne tenke seg å jobbe i senere. Medisinerstudent Lars Kjelsberg Pedersen ønsker å bli enda mer involvert i den daglige driften på sykehus under praksisundervisningen.

5 PINGVINEN MARS Internasjonalen Den irske viking I hvert nummer framover vil Pingvinen presentere en utenlandsk UNN-medarbeider. De 4 Roser: Det handler om stemning, folkene, humøret. Det er et sted hvor jeg og kona bruker mye tid på, forteller John Mullen. I landet hvor John Mullen kommer fra har ikke folk tenkt så mye på Norge siden vikingtida. Roy-Morten Østerbøl TEKST Kristoffer Aas FOTO Men det blir annerledes med sånne som meg. Jeg studerte medisin på Royal College of Surgeons i Dublin, sammen med blant annet 30 norske studenter. Gjennom dem lærte vi en del om Norge på fester og andre tilstelninger. Og én av de norske studentene ble kona mi. Er hun fra Harstad? Nei, hun er fra Stavanger, men etter utdannelsen gjennomførte hun turnustjenesten sin her i Harstad. Hva gjorde du? Jeg tok turnustjenesten min ved Blanchardstown Hospital i Dublin. Deretter jobbet jeg der i to år før jeg flyttet etter kona mi, som i den perioden hadde et engasjement i Tromsø. Dette var i juli 2008, tre måneder senere flyttet vi til Harstad, hvor hun fikk jobb som assistentlege på nevrologisk avdeling. Kunne du noe norsk på forhånd? Lite og ingenting. Da jeg kom til Harstad begynte jeg med norskundervisning på voksenopplæringen, samtidig som jeg hospiterte ved medisinsk avdeling. Der fikk jeg pratet mye med kollegaene og pasientene mine, og da blir ikke språket så abstrakt og fjernt. Å lære norsk er ikke det vanskeligste jeg har gjort, men det hjalp nok en del at jeg har hatt tysk tidligere. Savner du noe fra Dublin? Jeg savner naturligvis familien min, men ting er ikke så bra i Irland om dagen. Forholdene er litt kaotiske. Mange jeg kjenner har måttet flytte til USA, Australia og Storbritannia. Bare noen få av vennene mine har fremdeles jobb i Irland. Hvordan er arbeidsdagen din her i Norge sammenlignet med i Irland? Det er noen forskjeller. For meg er det rart å ha poliklinisk vakt og ikke samtidig ha vakt på en sengepost. I Dublin kunne jeg ikke bare jobbet på en poliklinikk. Generelt får turnusleger her i Norge mer ansvar. I Irland må man gjøre mer papirarbeid og ta flere vakter på sengepostene. Andre forskjeller? Her i Norge har vi flere leger per pasient enn i Irland. En avdeling i Dublin som er på samme størrelse med medisinsk avdeling i Harstad har bare fem leger, mens vi til sammen har 20 leger. Dette skaper et annet forhold til pasientene, jeg føler at vi har bedre tid til pasientene her i Norge. Hva syns du ellers om Harstad? Trivelig og fin by. Naturen er bare fantastisk, og folk er veldig hyggelige. Jeg har fått meg mange venner her. For å si det sånn, jeg sliter ikke med å finne på noe å gjøre Ja vel? Jeg har begynt å gå på ski. Joda det går bra. For ikke lenge siden var jeg i Folkeparken og der så jeg flere unger som datt like mye som meg. Å lære seg å gå på ski, er omtrent som å lære seg å gå igjen. Jeg syns det er kjempemorsomt når det ikke er så mange folk i nærheten. Og mørketida, hvordan takler du den? Helt fint. Det er nesten det samme som i Dublin på vinteren; mørkt når jeg går på jobb og mørkt når jeg går hjem. Midnattssola har jeg et større problem med, for da sliter jeg med å få sove ordentlig. Om sommeren får jeg følelsen av å bo på en annen klode. Navn: John Mullen Fra: Dublin i Irland Stilling: Assistentlege på Senter for psykisk helse i Harstad, men skal snart ut i et seks måneders vikariat på medisinsk avdeling Tid ved UNN: Tre år til sommeren Favorittsted i Harstad: De 4 Roser. Ledige stillinger ved Universitetssykehuset Nord-Norge Sykepleiere/hjelpepleiere/ sykepleierstudenter til ferievikariater Vi har behov for ferievikarer i perioden ved de este klinikker og avdelinger både i Tromsø, Harstad og Narvik. Se for nærmere informasjon. Du kan også ta direkte kontakt med den avdelingen du gjerne vil jobbe på. Søknadsfrist: Snarest! Ledig stilling ved Universitetssykehuset Nord-Norge SOMMERJOBB - UTEARBEID UNN Teknisk Drift, Uteseksjonen, søker etter sommerhjelpere til våre lokaliteter i Tromsø og Harstad for sesongen Arbeidsoppgavene er knyttet til drift og vedlikehold av UNNs uteområder. Arbeidet er fysisk krevende og kan være problematisk for personer med pollenallergi. Nedre aldersgrense er 16 år/fyller 16 år i løpet av 2011 (Aldersgrense 18 år for å betjene gressklippere). Søknad må inneholde opplysninger om navn, fødselsdato, adresse, tlf.nr. og ønsket arbeidsperiode/sted. Skriftlig søknad sendes: Universitetssykehuset Nord Norge HF, Teknisk Drift v/tore Renland, postboks 6060, 9038 Tromsø. Søknadsfrist er Merk konvolutten: Sommerjobb 2011.

6 6 PINGVINEN MARS 2011 Hovedsak Inkontinens

7 PINGVINEN MARS Stålkontroll Med en pacemaker i korsryggen kan pasienter med inkontinens få bukt med plagene sine. Frank Lande TEKST Marius Fiskum FOTO Mona Rydningen er kirurg på gastrokirurgisk avdeling ved UNN Tromsø, og tilknyttet Kompetansesenter for inkontinens og bekkenbunnsykdom. Når pasienter plages med inkontinens, og konservativ behandling med bekkenbunntrening, livsstilendringer og medikamenter ikke fungerer, kan man implantere elektroder og pacemaker i korsryggen på pasientene. Det kalles sentralnervemodulering. Teknisk opererer vi inn en pacemaker eller nervestimulator på skinka som stimulerer en elektrode som legges inn mot sentralnerverøttene S2, S3 eller S4. Disse nerverøttene styrer bekkenbunnens funksjoner, og med konstant stimulering med lavtersklet spenning endres eller «forbedres» bekkenbunnsfunksjonene, sier Mona Rydningen. Den vanligste pasientgruppen Rydningen opererer, er unge kvinner som har fått skader på lukkemuskelen etter fødsel. Skader under fødsel kan forårsake ufrivillig lekkasje av avføring eller urin. I tillegg kan noen ha problemer med å få tømt blæra, de kan ha hyppig vannlating, forstoppelse eller dårlig tømming av tarmen. Alle pasienter med denne type plager skal først gjennom full konservativ behandling. Det hjelper på mange, men de som ikke har effekt av det får tilbud om en nerveevalueringstest. Pasienten får da lagt inn en midlertidig elektrode ved nerverøttene i korsryggen som kobles til en ekstern pacemaker. Systemet testes ut i løpet av tre, fire uker, for å se hvorvidt pasienten opplever tilstrekkelig effekt til å få implantert en permanent elektrode og pacemaker. Pasienten skal skrive dagbok for vannlating og avføringer både før og under hele testperioden. Pasienten må tilfredsstille visse krav etter testperioden for å få tilbud om pacemaker, blant annet en 50 prosent reduksjon av symptomene. Virkningsmekanismen er ikke fullstendig kartlagt, men for pasientene er den store forskjellen at de får bedre kontroll, de klarer å holde seg lengre, og unngår dermed lekkasjer. Inkontinens kan behandles med en pacemaker som stimulerer de tre sentralnerverøtter som styrer bekkenbunnens funksjoner. Med konstant stimulering med lavtersklet spenning endres eller «forbedres» bekkenbunnsfunksjonene, sier kirurg Mona Rydningen (til venstre). Fridtjof Eilertsen (37) har vært igjennom konservativ behandling uten at det har hjulpet ham (se egen sak). Han er bosatt i Bærum og skulle få sentralnervemodulator ved Akershus Universitetssykehus (Ahus), før han rundt påske i fjor fikk beskjed om at han ikke fikk tilbud om behandlingen likevel. Han ble deretter satt i kontakt med Kompetansesenter for inkontinens og bekkenbunnsykdom ved UNN Tromsø, og tidlig i mars fikk han implantert elektrode med ekstern pacemaker av Rydningen, som har stor tro på at behandlingen vil gi god effekt. Eilertsen har vært totallekk for urin og avføring siden han var ti år gammel. Han holdt det skjult i årevis, og først for ti år siden tok han det opp med fastlegen s

8 s 8 PINGVINEN MARS 2011 Hovedsak Inkontinens sin. Han har vært henvist til Ahus og har egentlig vært klar for å få både utlagt tarm og urinavledning, sier Rydningen. Inkontinens er ofte ett symptom i et mer omfattende sykdomsbilde. Pasienter med den kroniske nevrologiske lidelsen multippel sklerose (MS) har ofte problemer med inkontinens i tillegg, men det er ikke alltid sistenevnte blir tatt tak i. Rydningen forteller om en MS-pasient som nylig har fått implantert pacemaker her i Tromsø, til tross for at nevrologen hennes i Oslo hadde sagt at det ikke var noe poeng i å gjøre en slik operasjon. Hun måtte opp for å gå på do fire, fem ganger i løpet av hver natt, og på grunn av MS-sykdommen så måtte hun over i rullestol og trille seg til toalettet. Det første døgnet etter at hun fikk implantert denne elektroden sov hun hele natta igjennom for første gang på lenge, sier Rydningen. Det å tenke tverrfaglig har ifølge Rydningen mye positivt ved seg. Vi jobber med å få til en felles utredning av pasienter. Målet er å systematisk kartlegge bekkenbunnsfunksjonene uansett symptom, og å forsøke å legge opp til parallelle behandlingsløp av pasienter, slik at man tar urininkontinens og analinkontinens samtidig, og ikke først den ene og deretter den andre. Rydningen mener det er bra å bli utfordret på ens faglige oppfatninger, og opplever stadig vekk at de har ulike innfallsvinkler til både å forstå og behandle sykdom. Vi har svært ulik utdanning, opplæring, forståelse og håndtering av det meste. Mye av utfordringen vår handler dermed om å klare å forene forklaringsmodellene til det beste for pasientene, og på den måten klare å dra nytte av de ulike behandlingstilnærmingene. I tillegg er det viktig med et felles språk, og vi er på god vei til å innføre symptomscoringsskjema for kartlegging av de fleste funksjonene og dysfunksjonene i bekkenet. Inkontinens er en funksjonell lidelse, så det er jo ingen som dør av det, men studier viser likevel at denne pasientgruppa isolerer seg, slutter å jobbe og har lav livskvalitet, sier kirurg ved UNN Tromsø, Mona Rydningen. Endelig hjelp Fridtjof Eilertsen har slitt med inkontinens siden han var ti år gammel. Nå får han omsider hjelp. Frank Lande TEKST Marius Fiskum FOTO Det er tirsdag 1. mars og klokka nærmer seg 14:00 på ettermiddagen. Fridtjof Eilertsen, 37 år og fra Bærum, har besøk på rommet av en sykepleier som skal kalibrere den eksterne pacemakeren. Til stede er også kirurg Mona Rydningen som tidligere på dagen har operert inn en elektrode i korsryggen på Eilertsen. Utredningen som er gjort på Fridtjof har ikke påvist noen skader, men problemet er at han ikke kjenner når han må på do, sier Rydningen. Tanken vår nå er at han med denne elektroden skal merke når han må på do, og dermed rekke å komme seg dit. Vi var veldig godt fornøyde med operasjonen, fordi vi fikk lavtersklet respons på tre elektroder, og dét er ganske sjelden. Jeg tror vi kan kalle det årets beste operasjon! Vi har nå nettopp begynt å stille inn og har følsomhet der han skal kjenne det. Avmålte forhåpninger Rydningen skrur på strømmen for å finne det riktige nivået slik at det ikke skal være for ubehagelig for Eilertsen. Han skal nå skrive dagbok de neste tre, fire ukene for å se hvorvidt han kvalifiserer til å få implantert en permanent pacemaker. Kravet er 50 prosent symptombedring, og det tror jeg du vil få, sier Rydningen. Har du vært igjennom andre typer behandling tidligere? Jeg har vært igjennom ganske mye forskjellig, ja, sier Eilertsen. Jeg har prøvd kiropraktor, akupunktur, biofeedback, rosenterapi og fysioterapeut. Eilertsen sier at han sto på venteliste ved Akershus Universitetssykehus for å få behandling, men at de plutselig snudde før påske i fjor. Jeg hadde møter med en spesialist der som sa klart og tydelig at han ville gå inn for å gi meg denne behandlingen, men så fikk jeg plutselig en telefon fra en annen person som sa at det ikke ble noe av likevel. Det var helt håpløst, sier Eilertsen oppgitt. Men så var det en fantastisk overlege i Bærum som henviste meg til Tromsø. Det ble noen utsettelser i høst, men nå er jeg omsider her. Hva slags forventninger har du til denne behandlingen? Jeg håper det virker. Jeg tør ikke lenger å håpe så mye, i og med at jeg Jeg har prøvd kiropraktor, akupunktur, biofeedback, rosenterapi og fysioterapeut, sier Fridtjof Eilertsen, som nå har fått lagt inn en midlertidig elektrode koblet til en ekstern pacemaker. har vært igjennom så mye tidligere som ikke har gitt noen effekt i det hele tatt. Jeg får ta det som det kommer. To døgn etter operasjonen sier Eilertsen at behandlingen foreløpig ikke har gitt noe resultat, men at det er for tidlig å trekke en konklusjon ennå. Men det er uansett for tidlig å trekke en konklusjon ennå, så vi får vente å se. Det blir uansett en tøff periode framover.

9 PINGVINEN MARS Større åpenhet På grunn av manglende kompetanse og fordi inkontinens er tabu, går mange i årevis med ubehandlede plager. Frank Lande TEKST OG FOTO Mona Stedenfeldt er fysioterapeut og leder for Kompetansesenter for inkontinens og bekkenbunnsykdom ved UNN Tromsø. Vi er et tverrfaglig senter som står for utredning og behandling av pasienter med urin- og analinkontinens, samt andre kompliserte tilstander i bekkenbunnen, sier Stedenfeldt. Senteret består av en gastrokirurg, urolog, gynekolog, uroterapeut, spesialsykepleiere og fysioterapeuter. I tillegg til utredning og behandling av pasienter, driver senteret også med kurs, forskning og utdanning av både helsepersonell og pasienter. Vi koordinerer de ulike medisinske disiplinene slik at denne pasientgruppa blir utredet og behandlet med et tverrfaglig blikk. Vi har sett at problemene ofte har mange fasetter som krever spesialkompetanse for å løses, men at man ikke kommer i mål med mindre de ulike fagspesialister samarbeider. Vi ser ofte at pasienter ikke har fått den behandlingen som er tilgjengelig, noen ganger rett og slett fordi helsepersonellet ikke er godt nok orientert om tilbudet, sier Mona Stedenfeldt, leder for Kompetansesenter for inkontinens og bekkenbunnsykdom ved UNN Tromsø. Et samlingspunkt Bekkenet er et relativt lite område, men åsted for mange ulike medisinske disipliner. Tradisjonelt sett har gastrokirurgen konsentrert seg om tarmen, gynekologen om livmoren og skjeden, fysioterapeuten om bekkenbunnmuskulaturen, og urologen om blæra. Kompetansesenteret samler disse fagområdene, og alle møtes én gang i uka for å diskutere utredning og behandling av pasienter. Vi har satt av torsdager og fredager til å utrede pasienter, og vi har poliklinikk for både urin- og analinkontinens. Hele pasientforløpet skal da være unnagjort i løpet av to dager. Nasjonalt fokus Mange pasienter har flere problemer enn inkontinens, noe som gjør at det kanskje ikke blir prioritert i behandlingsbildet. Pasienter med for eksempel MS har en hovedsykdom som påvirker urin- og analfunksjonen. Ofte konsentrer man seg om den største sykdommen, og så glemmer man å spørre om og ta tak i inkontinensen, sier Stedenfeldt. Deler av diagnosen blir da behandlet, men så kommer man ikke helt i mål hva gjelder problemet med inkontinens selv om dét selvsagt forringer pasientens livskvalitet. Stedenfeldt sier at det er knyttet et stort tabu til inkontinens, både blant pasienter og personell i helsetjenesten. Vi ser ofte at pasienter ikke har fått den behandlingen som er tilgjengelig, noen ganger rett og slett fordi helsepersonellet ikke er godt nok orientert om tilbudet. Det begynner heldigvis å bli bedre, sier Stedenfeldt og understreker at Kompetansesenterets hovedoppgave nettopp er å bidra til å heve kvaliteten på helsetjenesten for denne pasientgruppa. Senterets drift konsentreres om utredning, behandling, utdanning og forskning, men det er også blitt opprettet et nasjonalt fagnettverk. I tillegg til at Kompetansesenteret ved UNN Tromsø har søkt om status som nasjonalt kompetansesenter, og arbeider i tillegg med å opprette et nasjonalt register for analinkontinens. Utfordringene framover handler blant annet om å heve kompetansen i primærhelsetjenesten, slik at pasienter blir fanget opp tidlig, henvist i riktig retning og behandlet på riktig tidspunkt.

10 10 PINGVINEN MARS 2011 dnbnor.no Master i telemedisin og e-helse: Bli en ettertraktet rådgiver i Helse-Norge! Nye behov krever nye løsninger. Det gjelder for sykepleiere, leger, bioingeniører, fysioterapeuter og mange andre fagfolk i helsevesenet. Vårt masterprogram fokuserer på teamwork, teknologiforståelse og innovasjon slik at du kan optimere samhandling med pasienter, brukere og fagfeller verden over. Nysgjerrig på framtiden? Les mer på uit.no/telemed 2 år / 120 studiepoeng Søknadsfrist: 15. april via lokalt opptak Foto: NST Visste du at som medlem av Norsk Sykepleierforbund eller Legeforeningen får du ekstra gode betingelser i DnB NOR blant annet på boliglån! Les mer om dine medlemsfordeler på sykepleierforbundet.no eller legeforeningen.no Du kan også ringe oss på eller komme innom vårt DnB NOR kontor i Fr. Langesgate 14. Ledige stillinger ved Universitetssykehuset Nord-Norge Konsulent på GAT-support, HR-senteret. Fast stilling for person med høyskole/univ.utd., erfaring fra arbeid med turnusplaner, samt erfaring fra UNN. Kontakt: Svein Malvin Vatne, tlf / Spesialsykepleiere/sykepleiere, Hjerte-lungeklinikken. Faste stillinger og vikariater ved Hjerteoppvåkning/intermediær, Avd. for hjerte/lunge/kar kirurgi. Kontakt: Fanny Solvang, tlf eller Vigdis Moe, tlf Sykepleiere, Hjerte-lungeklinikken. Vikariater ved sengeposten, Avd. for hjerte/lunge/kar kirurgi. Kontakt: Vigdis Moe, tlf eller Siri Ottesen, tlf Ambulansearbeider, Akuttmedisinsk klinikk. Vikariat ved ambulansestasjonene Finnsnes og Tranøy. Kontakt: Knut Sæbbe, tlf Ambulansearbeider, Akuttmedisinsk klinikk. Fast stilling og vikariat ved ambulansestasjon Bjerkvik. Kontakt: Knut Bjørnar Mellem, tlf DRG-rådgivere, Økonomi- og analysesenteret. Engasjement i 50% stillinger ved budsjett- og analyseavdelingen med arbeidssted hhv Harstad og Narvik. Kontakt: Synnøve E. Pedersen, tlf eller Grethe Andersen, tlf Ingeniør/vedlikeholdsplanlegger, Drift- og eiendomssenteret. Fast stilling ved maskinseksjonen Tromsø. Kontakt: Jan Dag Stenhaug, tlf Fagutvikler, Barn- og ungdomsklinikken. Engasjement ved Ungdomspsykiatrisk seksjon, Barne- og ungdomspsykiatrisk avd. Kontakt: Agnes Syversen, tlf eller Lars Gunnar Berntsen, tlf Intensivsykepleiere, Operasjon- og intensivklinikken. Vikariater ved Oppvåkningsseksjon, Intensiv- og oppvåkningsavdelingen. Kontakt: Ann Iren Lein, tlf eller Birgith J. Nerskogen, tlf / Sjefpsykolog, Allmennpsykiatrisk klinikk. Fast stilling ved Psykiatrisk senter for Tromsø og omegn. Kontakt: Åshild Vangen, tlf eller Siren Hoven, tlf Tuberkolosekoordinator, Medisinsk klinikk. Vikariat ved Kompetansesenter i smittevern, Avd. for mikrobiologi og smittevern. Kontakt: Hilde Isaksen, tlf Sykepleier/vernepleier, Allmennpsykiatrisk klinikk. 2 faste stillinger ved Akuttpost Sør, Allmennpsykiatrisk avd. Sør. Kontakt: Hans Yngve Bjerkås, tlf Bioingeniører, Diagnostisk klinikk. Ledige stillinger ved Laboratoriemedisin Tromsø. Kontakt: Rita Kristoffersen, tlf eller Lisbeth Hansen, tlf Seksjonsleder, Diagnostisk klinikk. Fast stilling ved seksjon 2, Laboratoriemedisin Tromsø. Kontakt: Rita Kristoffersen, tlf Avdelingsingeniør medisinsk teknikk, Diagnostisk klinikk. Fast stilling som elektronikkingeniør ved Medisinsk teknikk Harstad. Kontakt: Leiv Hellefossmo, tlf eller Jan Eirik Søreng, tlf / Kreftsykepleiere/sykepleiere, Kirurgi-, kreftog kvinnehelseklinikken. 2 faste stillinger ved Kreftavdelingen. Kontakt: Hilde Nordhus, tlf Sykepleiere, Nevro- og ortopediklinikken. Fast stilling og vikariater ved Øye/Nevrokirurgisk sengepost. Kontakt: Kari J. Larsen, tlf / Sykepleier eller annet helsepersonale til ny Bedriftshelsetjeneste i UNN. Arbeidssted Narvik. Kontakt: Grete Birgitte Åsvang, tlf / eller Kari Brøndbo, tlf Vi har også behov for ferievikarer. Se no/jobbsok, evt aktuell avdeling, for nærmere informasjon. Fullstendige annonsetekster, søknadsfrister med mer finner du på

11 PINGVINEN MARS UNIVERSITETET I TROMSØ UiT MASTER I HELSEFAG 120 studiepoeng Universitetet i Tromsø tilbyr mastergradsstudium i helsefag for ergoterapeuter, fysioterapeuter, radiografer, sykepleiere, vernepleiere og andre faggrupper. Følgende studieretninger tilbys: Flerfaglig studieretning Studieretning i helsesøsterfag Studieretning i psykisk helse Studieretning i helse- og omsorgstjenester for eldre De første 80 sp av de tre sistnevnte studieretningene gir kompetanse i henhold til rammeplan for de aktuelle videreutdanningene. Alle studieretningene gir akademisk kompetanse som kvalifiserer for forskningsoppgaver og opptak til PhD-utdanning. Søknadsfrist: 15. april 2011 Oppstart august 2011 Nærmere opplysninger om opptakskrav, oppbygging og innhold finnes på eller ved henvendelse til Institutt for helse- og omsorgsfag, tlf eller tlf Din søknad registrerer du her: uit.no/tavla jobbnorge.no Valg av ansattevalgte representanter til styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF for I Forskrift til helseforetakslovens bestemmelser om de ansattes rett til representasjon i helseforetakets styre, fremgår at de ansatte har plikt til å velge representanter til styret jf. 4. I sakens anledning oppnevnte styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF eget valgstyre i sak den 10. februar Valgstyret har i sitt møte fastsatt valgdagen for ansattevalgte representanter i styret til 26. april 2011, med påfølgende kunngjøring til alle ansatte. Medlemmer til styret velges direkte av og blant de ansatte jf. 5. Alle som er ansatt ved UNN HF på valgdagen, har stemmerett jf 6. Alle med stemmerett og som har vært ansatt i minimum ett år før valgdagen, kan velges jf 7. Dersom minst 1/5 av de som har stemmerett eller fagforening som omfatter minst 1/5 av de stemmeberettigede, skriftlig krever det senest 6 uker før valgdagen, skal valget foregå som forhåndstallsvalg, jf. 10. Et slikt krav er allerede mottatt av valgstyret fra NSF, Fagforbundet, DELTA, Dnlf, NITO, YLF og Forskerforbundet, datert Dette innebærer at valgformen blir forholdstallsvalg, og vil følge prosedyren beskrevet i 10. Forslag på kandidater må være oversendt valgstyret senest 5. april 2011, og bes sendt valgstyrets leder, Rita Vestgård rita.vestgard@unn.no Godkjente forslag til kandidater vil bli kunngjort senest sju dager før valgdagen jf 8. Alle ansatte oppfordres til å bruke sin stemmerett! Hilsen valgstyret i UNN HF Rita Vestgård Torild Døhl Beate Larssen Leif Hovden SMART BRUK AV BANKEN Fri Bruk Med produktpakken Fri Bruk er det gratis å betale for varer og tjenester med Visakortet ditt. Du har også fri bruk av innenlandske betalingstjenester i nettbank, telefonbank og mobilbank. Følg oss også på facebook Les mer på Bank. Forsikring. Og deg.

12 12 PINGVINEN MARS 2011 Portrettet Gledessprederen Anneline Vassbakk Løyning vet at en god latter forlenger livet. Derfor er det alltid mye fliring rundt henne. Ole Petter Barø Høgset TEKST OG FOTO Et godt arbeidsmiljø er alfa og omega. Og med slike medarbeidere som vi har er det lett å få ting til å gå rundt. De er på mange måter et skikkelig fruktfat med nøkkelord som humør, lojalitet, engasjement og ikke minst med arbeidslyst til tusen, sier Løyning som er enhetsleder for matforsyningen ved UNN Narvik. Å levere sykemelding er ikke noe Løyning har for vane å gjøre, men da hun gikk i gulvet i Harstad ei helg i november hadde hun ikke noe valg. Jeg var med ungene på svømmestevne i Kvæfjord. På lørdag ettermiddag gikk vi ut for å spise på en restaurant i Harstad. Jeg hadde følt meg svimmel og dårlig en del dager i forveien og hadde planer om å gå til legen for å sjekke hva som feilet meg. Men jeg tenkte at det sikkert gikk over av seg selv. På restauranten forverret tilstanden min seg betraktelig og jeg ble akutt veldig dårlig, utdyper hun litt alvorlig men smilende. Navn: Anneline Vassbakk Løyning Alder: 42 år Bosted: Vassdalen ved Bjerkvik Sivilstatus: Gift med Terje Brinck Løyning, To barn, Ingeborg (10) og Jakob (7) Stilling: Enhetsleder for matforsyningen, UNN Narvik Jeg ble til slutt fraktet til legevakt og innlagt på sykehuset i Harstad. Der tok de en rekke prøver, og kom frem til at noen krystaller i indre øregang hadde løsnet og var i bevegelse, forklarer Løyning. Hun ble innlagt i tre dager. I sykemeldingsperioden tok kollegaene over lederansvaret, slik at hjulene fortsatt gikk rundt på en tilfredsstillende måte, og det rett før jul med hektiske dager! De gjør en fantastisk jobb, og det er ikke farlig å være borte over lengre tid fra jobben når man har dyktige mennesker som kan ta over. Man kan stole 100 prosent på dem til en hver tid, sier Løyning. Samme dag som hun ble leder for matforsyningen, ble kjøkkenet stengt av Mattilsynet. Det var en ganske tøff start på arbeidskarrieren i Narvik, men slettes ikke overraskende. Vi hadde et umoderne og stort kjøkken i 2007 som ikke var tilpasset vår bruk, og hadde fått dispensasjoner fra Mattilsynet. På ett eller annet tidspunkt måtte kjøkkenet bygges om. Stengingen medførte at ombyggingsarbeid av kjøkkenet ble prioritert. I dag fremstår kjøkkenet mer funksjonelt og tilpasset dagens behov. Vi har et ønske om å få bygget avdelingskjøkken ute i sengepostene for å kunne yte mer service til våre pasienter og pleiepersonell. All middagsmat leveres fra Furumoen felleskjøkken, et samarbeid som fungerer godt. De ansatte i kantina vår, kafé Pingvin, har fått et bedre kjøkken å jobbe i og de siste årene har vi økt utvalget og omsetningen der betraktelig. Jul- og nyttårsfeiringene i 1993 og 1994 tilbrakte Anneline Løyning på Svalbard. Jeg hadde lenge ønsket å reise til Svalbard, og i 1991 tilbrakte jeg seks måneder der. Det var en fin opplevelse å ha med seg, forteller Løyning. Men hun var altså ikke helt ferdig med Svalbard. Året etter var hun tilbake, og da overvintret hun på stedet fra 1992 til Det var også et lykketreff for kjærligheten. Ektemannen var en av de 22 som satt til bords julaften for litt over 17 år siden. Han arbeidet som forsker ved Norsk Polarinstitutt. Det er noe helt spesielt med å overvintre på en så liten plass som Ny-Ålesund, og jeg er glad for at jeg har fått oppleve det. Jeg husker blant annet at vi måtte lage jernkumelk, flirer hun og fortsetter: Det blir veldig intenst En del av jobben min er å gjennomføre kurs og kostveiledning for pasienter, og da er det viktig med faglig påfyll. å leve på den måten. Med veldig få mennesker tett sammen har det sine fordeler og ulemper, sier Løyning som husker godt at vinterforsyningene kom like før isen frøs til. Neste forsyning kom ikke før havet ble isfritt igjen. Nå er ting veldig annerledes enn da jeg var på Svalbard. Nå er det mulig å få forsyninger daglig med fly. Noe slikt var utenkelig på 90-tallet, forteller hun. Hun er oppvokst i Vassdalen, ei lita bygd noen kilometer fra tettstedet Bjerkvik. Og da hun og resten av familien vendte nesen fra Tromsø til Narvik, tok de over familiegården, hvor de driver med sau og hester. Vi trivdes veldig godt i Tromsø og hadde kjøpt oss flott leilighet og anskaffet oss hyttetomt, men da det åpnet seg en god arbeidsmulighet ved sykehuset i Narvik valgte vi å flytte på oss. Tidspunktet passet oss veldig bra. Hadde det vært året etter, og sønnen vår Jakob hadde startet på skoleløpet i Tromsø, ville vi nok blitt værende i Nordens Paris. Men vi er veldig fornøyd med valget vi gjorde i 2007 og trives veldig godt i Vassdalen. Faktisk liker mannen min seg aller best her. At han må passe på dyr og det er langt fra naboer og butikk tror jeg han ser på som et gode, ler Løyning. Tidligere har bjerkvikingene måttet kjøre til Narvik for å trene på treningssenter. Men det har Anneline og 15 andre kvinnfolk fra stedet gjort noe med. Vi bestemte oss for å betale inn en sum hver, leie oss et lokale i Bjerkvik og kjøpe inn treningsutstyr. Det har fungert fra første stund, og det er bare oss jentene som har lov til å trene i lokalene. Nå betaler vi kun 200 kroner hver i måneden og det dekker både leia og innkjøp av treningsutstyr, sier Løyning. 42-åringen er kjent som et ja-menneske og har nesten uten unntak alltid stilt opp når folk har bedt om det, men nå blir hun mer vrien å få med på nye ting. På toppen av lederstillingen ved UNN, mann, to barn og gårdsdrift, skal hun også ta fatt på en bachelorgrad i ernæringsfysiologi. Det har gjort at hun kommer til å være mer restriktiv med å ta på seg flere arbeidsoppgaver. Når det gjelder ernæringsutdanningen er det noe 42-åringen brenner for. En del av jobben min er å gjennomføre kurs og kostveiledning for pasienter, og da er det viktig med faglig påfyll. Samtidig er jeg sensor for kokkelærlinger innen institusjonsfaget i Nordland fylke, det gjør at det er nyttig for meg å reise rundt i fylket og se på hvordan andre institusjonskjøkken løser oppgaven med matservering og opplæring av fagfolk. Fredag 7. januar mistet Løyning tre av sine kollegaer i den tragiske bussulykken i Lavangsdalen. Tiden etter har vært tung for henne og hele UNN. I ettertid har det vært godt å være en del av UNN-kulturen hvor vi fikk tid til å kjenne på sorgen. Ulykken har gjort samholdet vårt i Narvik veldig tett, og jeg vil påstå at vi fikk så god støtte som mulig fra Tromsø og ledelsen vår. På en eller annen måte klarer vi å gå videre selv om vi fortsatt er preget.

13 PINGVINEN MARS Anneline Vassbakk Løyning flankert av kollegaer: Fra venstre Bente Olsen, Åse-Marie Linchausen, Janita Svendsen, Randi Munkli og Liss May Johansen

14 14 PINGVINEN MARS 2011 AKTUELT UNNs innebandylag trener hver mandag og torsdag i Breivikahallen klokka Overlege Maja-Lisa Løchen viser fram en plansje om bypass-operasjon. Til høyre står Reidun Sørensen, avdelingssykepleier og Anne-Jorid Strømholdt, klinisk spesialsykepleier. Større hjerterom Hjerteskolen er et tilbud til pasienter som har gjennomgått behandling for hjertesykdom, og deltakerne er så fornøyde at de ønsker mer. RON RØSTAD TEKST OG FOTO Vi sender spørreskjema til deltagerne etter hvert kurs. Vi har fått veldig gode tilbakemeldinger, og noen innspill til endringer. Hele 96 prosent av brukerne har syntes at Hjerteskolen var nyttig, sier Maja-Lisa Løchen som er overlege på hjertemedisinsk avdeling ved UNN Tromsø og faglig ansvarlig for Hjerteskolen. Det eneste deltagerne har vært mindre fornøyd med, er lengden på kurset. Opprinnelig var kurset på to dager, men tilbakemeldingene viser at deltagerne synes to dager er for lite. Lengden på kurset begrenses av hvor mye penger vi har til rådighet, og nå har vi fått mulighet til å utvide kurset til tre dager, sier Løchen. Opprinnelig var kurset på to dager, men tilbakemeldingene viser at deltagerne synes to dager er for lite. Rehabilitering Hjerteskolen er et rehabiliteringskurs som holdes én gang i måneden, og er et tilbud til hjertepasienter og pårørende fra omtrent 70 års alder og ned. Kurset er en videreføring av opplegget som før ble holdt ved Elisabethsenteret. Undervisningen foregår både i plenum og i mindre grupper, og alle får individuell konsultasjon hos hjertespesialist. De fleste pasientene har hatt hjerteinfarkt eller angina, og er blitt behandlet med bypass-operasjon eller utblokking, sier Løchen. Livsstil For hjertepasienter er det vesentlig å legge om livsstilen. Til dette har Hjerteskolen både farmasøyt, hjertespesialist, ernæringsfysiolog, fysioterapeut og kokk med på laget, i tillegg til en brukerrepresentant som selv har vært hjertepasient, forteller Løchen og legger til: Mange som har fått utblokking eller bypass-operasjon er engstelige for å utsette seg for fysiske anstrengelser eller stress, av frykt for at det skal forverre tilstanden. Én av målsetningene med Hjerteskolen er å hjelpe disse pasientene med å komme i gang med fysisk aktivitet. Hjertevennlig mat tilberedes av UNNs kokker og blir servert til lunsj. Ernæringsfysiologen er med og gir undervisning om hva som er hjertevennlig mat, sier Løchen. Røykekutt I underkant av halvparten av pasientene er røykere, og for dem kan det være vanskelig å slutte, noe som er et av de aller viktigste tiltakene for å forebygge ny hjertesykdom og for tidlig død. De fleste slutter å røyke mens de er på sykehuset, men en del begynner igjen når de kommer hjem, sier Løchen. På Hjerteskolen forklarer farmasøyten også om hvordan medisinene virker og hvilke bivirkninger man kan få. Noen av pasientene, spesielt de som er i 40 eller 50-åra, kan synes det er vanskelig å skulle gå på medisiner resten av livet, og for dem er det viktig å få mer informasjon, sier Løchen. Hele Nord-Norge Liknende tilbud finnes i hele landsdelen, med omtrent samme modell som UNN i Tromsø. Nedslagsfeltet i Tromsø er nordfylket og Tromsøregionen. Det gjør at man kan delta på Hjerteskolen uten lange ventelister sier Løchen. Hjerteskolen er et samarbeid mellom hjertemedisinsk avdeling, Landsorganisasjonen for hjerte og lungesyke og Lærings- og mestringssentret ved UNN Tromsø. Overrasket søringene UNN Tromsøs innebandylag ble en kuriositet under årets bedrifts-nm: De var eldst, færrest og hadde reist lengst. Likevel tok de en fin fjerdeplass. Roy-Morten Østerbøl TEKST OG FOTO Den fine prestasjonen skjedde i Drammen januar, og det er første gang UNNs lag deltok på bedrifts-nm. Vi er veldig fornøyde, spesielt med tanke på at vi har skiftarbeid og turnuser som må gå opp. Det er heller ikke lett å bytte helgevakter. Spillerne har brukt ferie og fritid for å kunne reise til Drammen, forteller Stig Ove Hjelmevoll, forsker på avdeling for mikrobiologi og smittevern, UNN Tromsø. Han syns UNN egentlig burde ha stilt med mannskap til to lag, siden innebandy er en intens sport som krever mange bytter. UNNs lag under bedrifts-nm besto av sju spillere, de hadde altså bare én spiller ekstra til rådighet. Vil bli større UNNs innebandylag er til vanlig et kombilag med spillere fra transportselskapet Cominor. Uten spillere fra dem så hadde vi ikke hatt et bærekraftig lag. De gir oss en stabilitet slik at vi får gjennomført s ordentlige treninger og kan stille på kamper i den lokale bedriftsidrettsserien, sier Hjelmevoll. Laget trener i Breivikahallen: mandag og torsdag, klokken til cirka Alle ansatte ved UNN kan delta. Vi har ingen kompetansekrav, for å si det på den måten. Vi ønsker flere spillere, slik at vi får gode treninger og kan delta på flest mulig kamper. Alle er velkomne, både menn og kvinner. Det eneste vi ber om er at man prøver å unngå å skade hverandre med vilje. Invitert Norsk helsevesens idrettsforbunds har invitert laget til NM i Lillestrøm. Vi klarer nok ikke å stille lag i år, fristen ble for kort for oss. Men vi har allerede blitt spurt om vi kan arrangere NM i Dette må vi tenke på, for det er et stort arrangement med masse forskjellige idrettsgrener, både innendørs og utendørs, sier Hjelmevoll og legger til at de hvert år har en internasjonal turnering i juni. Da kommer det bedriftsidrettslag fra blant annet Finland og Sverige. Bak mål: Erlend Johansen, Lena M. Kristiansen, Henrik Schmith, Stig Normann, Alexander Fjelde, Kim Tomesen, Fredrik Nordmo, Stig Ove Hjelmevoll, Dag Nordvåg. Foran mål: Frank Hernes, Tommy Larsen, Ronny Andersen

15 PINGVINEN MARS Mer boltreplass Seksjon for behandlingshjelpemidler har flyttet inn i nye lokaler, og har fått med seg en sykepleier på lasset. Frank Lande TEKST OG FOTO Vi kommer fra veldig dårlige lokaler i et lagervaremottak uten vinduer, og føler nå at vi her i Ringveien 102 på Skattøra har et mye bedre utgangspunkt for å gi brukerne våre et skikkelig tilbud, sier seksjonsleder Jon Bruun-Hanssen. Seksjon for behandlingshjelpemidler tar hånd om de medisinske hjelpemidlene og forbruksmateriellet til pasienter som behandles i hjemmet. Kontroll og reparasjon av medisinteknisk utstyr på sykehuset utføres på medisinsk-teknisk avdeling ved UNN Breivika. Det er viktig at utstyr på sykehus og behandlingshjelpemidler holdes atskilt, blant annet for å unngå smittespredning, sier Bruun-Hanssen, og viser fram de nye lokalene på cirka 650 m2, som er veldig stort med tanke på at det gamle var på kun rundt 150 m2. Her driver vi med resirkulering og reparasjon av medisinsk utstyr som brukere har hjemme, alt fra enkle forstøvere til oksygenkonsentratorer og respiratorer. I tillegg oppbevarer og utleverer vi forbruksmateriell hjem til folk helt fra grensen mellom Tromsø og Finnmark og ned til Vesterålen. Renere utstyr Det største forbedringen med de nye lokalene er muligheten til å skille mellom rene og skitne rom. Fra utstyret kjøres inn i garasjen og til det er klargjort for å kjøres ut til en ny pasient, Seksjonsleder Jon Bruun-Hanssen (t.v.) og tekniker Ketill Jessen er godt fornøyd med de nye lokalene i Ringveien 102. har det vært innom mange ulike rom. Utstyret plasseres først i lageret ved siden av garasjen. Derfra tar vi det inn på vaskerommet hvor det rengjøres, og deretter til et enda renere rom hvor utstyret sprayes med hydrogenparoksid for å desinfiseres også på innsiden. Da synes jeg at vi har gjort alt vi kan gjøre for å forhindre at brukere smittes gjennom utstyret de får fra oss. Vann og vinduer På ett av verkstedene sitter tekniker Ketill Jessen med morgenkaffen. Her sjekker vi om utstyret fungerer, rengjør det og kalibrerer det. I tillegg håndterer vi søknader om utstyr fra pasienter, samt sørger for at utstyret blir levert til brukerne som skal ha det. Hva synes du om de nye lokalene? Det er som natt og dag i forhold til der vi var før. Her er det sånn som det skal være, særlig med tanke på vaskerom og rom til å desinfisere utstyr. Nå får vi jo også rengjort utstyret innvendig, og dét hadde vi ikke muligheten til tidligere. Vi hadde ikke engang innlagt vann i de gamle lokalene, sier Bruun-Hanssen. Eller vinduer, sier Jessen som nå har store vinduer ved arbeidsplassen sin. Faglig veiledning Brukere kan ha behov for råd og veiledning i forbindelse med bruk av det medisinske utstyret, og da skal de kunne ringe eller komme til seksjonen for å få hjelp. I januar ble sykepleier Kristin Næss Risto ansatt for å drive bandasjistvirksomhet, altså distribusjon av ernæring til pasientene. I tillegg driver de med utlevering av ernæringsutstyr. Jeg vil også kunne tilby veiledning her på det flotte kontoret mitt, eller gjøre hjemmebesøk. Pasientene får den primære opplæringen på sykehuset, men hvis de ønsker å gjøre tilpasninger av utstyret, eller bare ønsker råd om hvordan det skal brukes, så kan de kontakte meg, sier Næss Risto NORICOM NORD AS Bodø - Tromsø - Trondheim - Ålesund Vi er totalleverandør Diagnostiske og behandlende instrumenter Infusjons- og transfusjonsprodukter Elektromedisinsk forbruksmateriell Temperaturmålingsprodukter Ernæringsprodukter Instumenter, avdeling Plaster og tape Pleieprodukter Sprøyter og kanyler Suturmaskiner og -produkter Laboratorieprodukter Tester og reagenser Inkontinens Helseservice engros AS Sårbehandlingsprodukter Diabetesprodukter Stomiprodukter Smittevern og beskyttelsesprodukter Inventar Førstehjelp Anestesi- og intensivprodukter Avfallsemballasje Beklednings- og beskyttelsesprodukter Dren, sonder og sug Bind, strømper og støttebandasjer Kateter og kateteriseringsprodukter Hudpleie og personhygieneprodukter Postboks 114, 8455 Stokmarknes Telefon Fax Netthandel: E-post: hs@norengros.no Individuelt tilpassede hjelpemidler Mellomveien 23, 9007 Tromsø Telefon Telefax e-post: post@nnov.no s Sykepleier Kristin Næss Risto skal drive bandasjistvirksomhet og gi veiledning til brukerne.

16 16 PINGVINEN MARS 2011 Privat / firma leie Civic og Jazz Rente 6,35%. Priser levert Tromsø inkl. mva med sommer og vinterhjul. Rente Årsavgift, 6,35%. tinglysning/etableringsgebyr Priser levert Tromsø inkl. tilkommer. mva med sommer og vinterhjul. Privat Årsavgift, tinglysning/etableringsgebyr / tilkommer. firma leie Civic og Jazz Rente 6,35%. Priser levert Tromsø inkl. mva med sommer og vinterhjul. Årsavgift, tinglysning/etableringsgebyr tilkommer. JAZZ 1,2 TREND Forskuddsleie JAZZ 1,2 kr ,- TREND inkl mva! Forskuddsleie Leiepriskr. kr , ,-inkl pr. mnd mva! JAZZ Leiepris 1,2kr. 3 år 1.790,- TREND / pr. mnd km. Forskuddsleie kr ,- år Klassens / inkl mva! klart km. Leiepris kr ,- Klassens romsligste pr. mnd klart bil 3 år romsligste / km. bil Klassens klart romsligste bil CIVIC 1,4 SPORT Forskuddsleie CIVIC 1,4 kr ,- SPORT inkl mva! Forskuddsleie Leiepris kr , ,- pr. inklmnd mva! CIVIC Leiepris1,4 kr ,- år SPORT / pr. mnd km. Forskuddsleie Alt kr ,- 3ekstrautstyret år / inkl mva! km. er Leiepris Alt kr ,- ekstrautstyret standard pr. mnd er 3 år / standard km. Alt ekstrautstyret er standard Skattøravegen 62, 9276 Tromsø. Telefon , Skattøravegen Rune, , rune@traasdahl-as.no 62, 9276 Tromsø. Torbjørn, Telefon , 27torbjorn@traasdahl-as.no 80, Rune, , rune@traasdahl-as.no Torbjørn, , torbjorn@traasdahl-as.no Skattøravegen 62, 9276 Tromsø. Telefon , Rune, , rune@traasdahl-as.no Torbjørn, , torbjorn@traasdahl-as.no Vinterkampanje på Honda CR-V Vinterkampanje på Honda CR-V UTSTYRSPAKKE 1: UTSTYRSPAKKE Vinterhjul 1: Vinterhjul Defa kupè - og motorvarmer Defa Tilhengerfeste kupè - og motorvarmer UTSTYRSPAKKE Tilhengerfeste 1: Verdi Vinterhjulkr ,- Verdi Du betaler kr. kun ,- kr ,- Defa kupè - og motorvarmer Du Tilhengerfeste betaler kun kr ,- Verdi kr ,- Du betaler kun kr ,- UTSTYRSPAKKE 2 : UTSTYRSPAKKE Vinterhjul 2 : Vinterhjul Skiboks (tillegg for lakkert skiboks) Skiboks Metallic lakk (tillegg for lakkert skiboks) UTSTYRSPAKKE Metallic lakk 2 : Verdi Vinterhjulkr ,- Verdi Du betaler kr. kun ,- kr ,- Skiboks (tillegg for lakkert skiboks) Du Metallic betaler lakk kun kr ,- Verdi kr ,- Du betaler kun kr ,- UTSTYRSPAKKE 3 : UTSTYRSPAKKE - Vinterhjul 3 : - Vinterhjul Avtagbart hengerfeste - Avtagbart Metallic lakk hengerfeste UTSTYRSPAKKE - Metallic lakk 3 : - Verdi Vinterhjulkr ,- Verdi Du betaler kr. kun ,- kr ,- - Avtagbart hengerfeste - Du Metallic betaler lakk kun kr ,- Verdi kr ,- Du betaler kun kr ,- UTSTYRSPAKKE 4 : UTSTYRSPAKKE 4 : Ebersprâcher bensin / dieselvarmer Ebersprâcher med fjernkontroll bensin / dieselvar- mer Skiboks med fjernkontroll (tillegg for lakkert skiboks) Skiboks (tillegg for lakkert skiboks) Ebersprâcher bensin / dieselvar- UTSTYRSPAKKE 4 : Verdi kr ,- mer Verdi Du betaler med fjernkontroll kr. kun ,- kr ,- Du Skiboks betaler (tillegg kun kr. for lakkert 2.900,- skiboks) Verdi kr ,- Du betaler kun kr ,- KUN 2 BILER IGJEN! KUN BILER IGJEN! KUN 2 BILER IGJEN! Privatleie Privatleie 3 år år Privatleie kr. kr , ,- 3 pr pr år mnd!* mnd!* Innskudd kr ,- / rente 6,45 % kr. Innskudd 3.990,- kr ,- / rente pr 6,45 mnd!* % Innskudd kr ,- / rente 6,45 % Betal kun kr ,- og få med en valgfri Betal kun kr ,- og få med en valgfri utstyrspakke, utstyrspakke, Betal verdi inntil kun kr ,- og få med en valgfri utstyrspakke, verdi inntil kr ,- Navigasjon inkl. i prisen. verdi Navigasjon inntil kr inkl. prisen ,- Navigasjon inkl. i prisen. Skattøravegen 62, 9276 Tromsø, Skattøravegen Telefon , 80, Tromsø, Telefon Rune - tlf , 947www.traasdahl-as.no Skattøravegen Rune Torbjørn - tlf. - tlf , Tromsø, Telefon Torbjørn 77 - tlf , Rune - tlf Torbjørn - tlf Pakkeverdiene er basert på et utvalg av våre forhandlere. Tilbudet gjelder ved kjøp av ny CR-V. * Frakt - og leveringsomkostninger kommer i tillegg. Forbr.bl. kjøring : 6,5-8,4 l/ 100 km. Pakkeverdiene CO2 utslipp 171 er basert g/km. på Utstyr et utvalg og farge av våre kan forhandlere. avvike fra avbildet Tilbudet modell. gjelder ved Importør kjøp av : Honda ny CR-V. Motor * Frakt Ltd. - ( og Norge leveringsomkostninger ) 3007 Drammen, tlf. kommer i tillegg. 02. Forhandleroversikt Forbr.bl. kjøring : se 6, ,4 l/ 100 km. CO2 utslipp g/km. Utstyr og farge kan avvike fra avbildet modell. Importør : Honda Motor Ltd. ( Norge ) 3007 Drammen, tlf Forhandleroversikt se Pakkeverdiene er basert på et utvalg av våre forhandlere. Tilbudet gjelder ved kjøp av ny CR-V. * Frakt - og leveringsomkostninger kommer i tillegg. Forbr.bl. kjøring : 6,5-8,4 l/ 100 km. CO2 utslipp g/km. Utstyr og farge kan avvike fra avbildet modell. Importør : Honda Motor Ltd. ( Norge ) 3007 Drammen, tlf Forhandleroversikt se

17 PINGVINEN MARS BILLETTER

18 18 PINGVINEN MARS 2011 AKTUELT UNN jubileum 2011 I år har UNN minst sju gode grunner til feiring: Åsgård - 50 år Nordlandsklinikken - 50 år UNN Breivika - 20 år UNN Longyearbyen - 20 år Voksenhabiliteringa (HVPU reformen) - 20 år Samarbeid med Arkhangelsk/ Nord-vest Russland - 20 år Åsgårdrevyen - 15 år Roy-Morten Østerbøl TEKST Jan Fredrik Frantzen FOTO Sykehusledelsen har valgt å gjøre 2011 til et markeringsår for UNN med alle disse jubileene. Gjennom hele året skal vi skape aktiviteter og arrangementer som knyttes sammen under fellesnevneren UNN jubilerer Noen vil være i overordnet regi, andre gjennom klinikkenes eget engasjement. Etter hvert skal det også komme egne nettsider med mer informasjon, sier prosjektleder Tor Øydvin. Opplevelser Arrangementene skal sette fokus på faglig kvalitet, kultur og arbeidsmiljø. Gjennom å legge til rette for klinikkene skal det skapes opplevelser, synlighet, eventyr og energi. For å få dette til skal vi selvfølgelig benytte alle de gode kreftene som er i sykehuset vårt. I tillegg skal vi samarbeide med kulturog musikkmiljøene i Tromsø, Harstad, Narvik og Longyearbyen, samt eksterne krefter som Hålogaland Teater, Kulta og ulike idrettsklubber, forteller Øydvin. Vinterfestival Lørdag 9. april arrangeres UNN vinterfestival i både Tromsø, Narvik, Harstad og Longyearbyen. Da inviteres alle UNN-ansatte og deres familier til vinteraktiviteter som snøballkonkurranse, akekonkurranse, skistafett og bygging av isskulpturer. Bedriftsidrettslaget vil bidra med planlegging og styring av Jubileumskomiteen i UNN. Bak fra venstre: Tor Øydvin, Tore Renland og Stein Fredriksen. Foran fra venstre: Råger Ellingsen, Reidun Karlsen, Alma Johansen, Cecilie Sonstad, Gunn Fyhn. Ellen Eriksson og Hans Petter Bergseth var ikke tilstede da bildet ble tatt. Foto: Jan Fredrik Frantzen, UNN. disse aktivitetene. Vi ønsker en typisk «kom deg ut-dag» med mange aktiviteter, god mat og drikke. I Tromsø vil festivalen foregå ved Tromsøhallen, vi har leid inn skihuset til salg og servering fra UNNkjøkkenet, sier Øydvin. Lokalitetene i de andre byene er ennå ikke bestemt, men det vil bli benyttet eksisterende anlegg for uteaktiviteter. Mediateam Tromsø er et nytt publiseringsbyrå med fokus på kunde-, intern- og festivalmagasiner. Våre største kunder er UNNs helsemagasin Pingvinen og Tromsø kommunes internavis Innblikk. Vi tilbyr redaksjonell kompetanse innen journalistikk og foto, prosjektstyring og grafisk layout, trykk og distribusjon. Vi gjør jobben fra idé til ferdig produkt. Tromsø Trenger du et magasin ta kontakt med oss! Nordlysbygget 3 etasje, 9272 Tromsø Tlf tromso@mediateam-reklame.no

19 PINGVINEN MARS Med knallrød BH på hodet styrer primusmotor Sjur Hovland Vi UNNer oss en spøk mot premiere på selveste 1. april. Med spenst i frasparket Når Vi UNNer oss en spøk har premiere 1. april i Harstad kulturhus, så skal de små frese mot de store. Roy-Morten Østerbøl TEKST Kristoffer Aas FOTO Det finnes store pingviner og det finnes små pingviner. De store pingvinene spiser mer enn de mindre pingvinene, men matfatet er det samme. Revyen i år vil selvfølgelig handle mye om forholdet mellom Tromsø, Harstad og Narvik, humrer primusmotor og intensivsykepleier Sjur Hovland før han følger opp bildet sitt: Temaet er jo velkjent. Fordelen med å være liten, er at man kan rette kritikk opp mot de store. Spesielt i kulturens navn kan vi være litt syrlige og kvasse. Vi kommer ikke til å sparke så fryktelig hardt oppover, men litt spenst i frasparkene vil det være i perioder. Coop-medlemmer får penger tilbake! Lykketreff Da vi begynte å planlegge revyen var vi ikke klar over alle jubileene i år. Det var et artig sammentreff, og flott at det skjer noe i hele UNN-foretaket i år. Jeg vil si at hele revyen er i jubileets ånd. I løpet av de siste ti årene har det bare vært tre revyer ved UNN Harstad. Vi har vært igjennom mange ulike endringsprosesser. En stund var vi en del av Troms fylkeskommune, deretter var vi sortert under Hålogaland helseforetak og nå er vi en del av UNN. Det har vært mange forandringer og tilpasninger. Folk har hatt nok med sitt i perioder. Flat struktur Til sammen er rundt 30 personer engasjert i revyen. Et eget styre tar seg av økonomi, markedsarbeid og presse. For oss aktører er det deilig å ikke måtte tenke på en masse praktiske ting nå kan vi bare konsentrere oss om å lage en best mulig revy. Vi har et åpent og flott samarbeid under øvelsene. Alle får komme med forslag og kreative ideer. Vi kaster dem på bordet og tester dem ut, forteller Hovland og legger til at de får nyttig hjelp av en erfaren instruktør. Noe for alle Hovland understreker at alle er velkomne til Vi UNNer oss en spøk, også de som ikke jobber på sykehuset. Vi har vært bevisst på å ikke være for navlebeskuende. En del av materialet er knyttet opp mot pasientene våre og deres opplevelser av oss. Vi møter masse folk i jobben og vet hvordan vi opplever dem, men hvordan opplever pasienten oss? Det er alltid interessant å se på oss selv fra pasientenes synsvinkel. Folk vil ikke trenge medisinsk utdannelse for å skjønne sketsjene våre, ler Hovland. Coop-medlemmer får penger tilbake! Coop medlemmer får kjøpeutbytte rett inn på medlemskontoen og faste medlemsrabatter hver gang de handler i Coop-butikkene. Som medlem i Coop er du medeier. Det betyr at du får 2% kjøpeutbytte på alt du handler i Coop-butikkene, rett inn på din medlemskonto. I Coop-butikkene har vi i tillegg faste medlemsrabatter og spesielle medlemstilbud, og vi har også en rekke samarbeidspartnere hvor medlemmene våre får rabatter. Vi har gode rentebetingelser ved sparing i Coop Nord. Er du ikke medlem? Meld deg inn i nærmeste Coop-butikk i dag! Les mer om Coop-medlemsskap på Meld deg inn i nærmeste Coop-butikk i dag! Du kan også Det spare lønner penger seg å være i Coop Coop-medlem! til konkurransedyktig rente. Kontakt Coop Nord på tlf: Det lønner seg å være Coop-medlem! PASIENT- OG BRUKEROMBUDET skal arbeide for å ivareta pasientens og brukerens behov, interesser og rettssikkerhet overfor helse- og sosialtjenesten, og for å bedre kvaliteten i disse tjenestene. Vi gir råd og veiledning til pasienter, brukere, pårørende og helsepersonell. Ta gjerne kontakt. Pasient- og brukerombudene i Helse Nord: Finnmark: Nordland: Troms: Din lokale språkpartner Telefontolking Fremmøtetolking Oversetting TOLKING (Døgnbemannet) Ingen hastetillegg Ingen administrasjonskostnader Ordinær åpningstid mandag-fredag Krisevakt natt/helg (hvilende) Sjøgata 39, 9008 Tromsø. Faks post@spraksenteret.no

20 20 PINGVINEN MARS 2011 ToyotaToyota Auris HSD og Prius. Hiace 4WD -HJ KDU ULVWHW G\WWHW RYHUOHVVHW RYHUEHODVWHW VNROGHW SUHVVHW O QW ERUW To fullhybrider kr ,-*på veien mot nullutslipp. VNMHOW XW QHJOLVMHUW JOHPW RJ WDWW IRU JLWW Leasing 5 år/ km d ³½³ d ½ ² dgu~ ² d ²««pr. mnd. eks. mva. Startleie ,- eks. mva Inkl. vinterhjul og stereo. PLQ 7R\RWD +LDFH Ř VRP VWDGLJ HU OLNH WURIDVW Biladministrasjon Leasing 5 år/ km 7R\RWD +LDFH :' kr ,/HDVLQJ IUD NU pr. mnd. eks. mva ,- + mva Startleie Inkl. vinterhjul, stereo og vedlikehold SU PQG HNV PYD Inkl. drivstoffkort med inntill 55 øre rabatt på diesel. *MHOGHU PRGHOO 0DQ NDQ MR LNNH Benytt DQQHW HQQ HOVNH GHQ ELOHQ sjansen NÅ! 'X YLOOH DOGUL DQVDWW HQ S\VH 'HW VDPPH EXUGH JMHOGH ELOYDOJHW +LDFH HU HQ S OLWHOLJ DUEHLGVNDPHUDW (Q +LDFH HU S MREE Q U GX YLO 'X YLO DOGUL K UH HW NQ\ IUD HQ +LDFH 'HUIRU HU GHQ S YHLHQ RJ LNNH S YHUNVWHG 'HUIRU HU GHQ HOVNHW S V PDQJH DUEHLGVSODVVHU Gå ikke glipp av tidenes Hiace-tilbud! Vi er leveringsdyktige! Auris HSD fra ,-* Prius fra ,-* Forbruk fra 0,38 l/m utslipp fra 89 g/km Det ligger i Toyotas grunnfilosofi, Kaizen, at alle ting alltid kan gjøres bedre. Dette er drivkraften mot vårt mål om å skape utslippsfrie biler. Med erfaring og teknologi fra 13 år og tre generasjoner med Prius, har vi nå utvidet hybridtilbudet Forbruk fra 0,39 l/m utslipp fra 89 g/km vårt med Auris HSD. I fremtiden vil vi introdusere enda flere. HSD-teknologien er unik for Toyota og Prius er verdens mest kjøpte hybridbil. Finn ut mer om HSD, økokjøring og Toyotas miljøengasjement på outslipp.no *Veil pris inkl. frakt- lev og reg.omk kr,- Avbildet modell kan ha ekstrautstyr. Med forbehold om trykkfeil * Gjelder modell Hiace kort 5-dørs 3-seter 2.5 D-4D. Leien basert på 60 mnd leie/ km. Forskuddsleie eks. mva. I tillegg kommer termingebyr på kr 85,- og etableringskostnader på kr 3 990,-. Inklusiv vinterhjul, stereo. Blandet kjøring: fra 0,85 l/mil utslipp fra 224g/km. Alle beløp eks. mva. med forbehold om trykkfeil. Harila Tromsø AS, Skattøraveien 44, 9291 Tromsø Harila Tromsø AS, Karosseriavd., Hansjordnesgata 1, 9009 Tromsø Åpent: man-ons , tors , fred , lør BILLIG P U L L RO ROLLUP I GOD KVALITET! Send oss tekst/bilder, så lager våre kreative designere et produkt som vises! Rollup 1750,eks. mva (80x200cm) sentralbord e-post firmapost@tromsprodukt.no web