RISØR KOMMUNE. Møteinnkalling. Ekstraordinært Bystyremøte. Utvalg: Bystyret Møtested: Rådhuset Dato: Tidspunkt: 17:00

Transkript

1 Side 1 av 1 RISØR KOMMUNE Møteinnkalling Utvalg: Bystyret Møtested: Rådhuset Dato: Tidspunkt: 17:00 Forfall meldes på tlf til Wenche Trondsen som sørger for innkalling av varamedlemmer. Varamedlemmer møter kun ved spesiell innkalling. Ekstraordinært Bystyremøte Det vil bli servert lapskaus kl

2 Saksnr PS 175/15 Innhold Ny Risørbok til Byjubileet i med budsjettjustering PS 176/15 Bosetting av flyktninger for

3 RISØR KOMMUNE Enhet for kultur Arkivsak: 2012/ Arkiv: X01 Saksbeh: Jorunn Bøe Dato: Ny Risørbok til Byjubileet i med budsjettjustering Utv.saksnr Utvalg Møtedato 30/15 Kulturkomitéen /15 Bystyret Rådmannens innstilling: Bystyret godkjenner vedlagte forslag til budsjettering av Ny Risørbok for perioden Saksprotokoll i Kulturkomitéen Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Som saksordfører ble oppnevnt Sigbjørn Tønnesland, Ap. Kulturkomiteens innstilling til bystyret: Bystyret godkjenner vedlagte forslag til budsjettering av Ny Risørbok for perioden

4 Vedlegg: 1 Budsjettjustering Ny Risørbok Kort resymé Bystyret vedtok i budsjettbehandlingene desember 2015 at det hvert år i perioden avsettes kr ,- til arbeidet med ny Risørbok. Forslag til budsjett for hele perioden ble lagt frem for Kulturkomiteen , PS 28/15. Komiteen vedtok å utsette saken da det ble stilt spørsmål ved enkelte poster i det vedlagte budsjettet. Komiteen ønsket en klargjøring av disse. Saksopplysninger Ny Risørbok skal skrives som et 2-bindsverk innenfor en budsjettramme på 6.mill. Kulturkomiteen er styringsgruppe for bokprosjektet og har ansvaret for at prosjektet gjennomføres i henhold til oppsatte økonomiske rammene. Den oppnevnte redaksjonskomiteen med egen prosjektleder ivaretar den faglige oppfølgingen med forfatter. Bind I skal dekke perioden , mens bind II perioden1873 og fram til i dag Budsjettjustering etter at saken ble lagt frem for Kulturkomiteen I vedlagte budsjett er posten bilderedigering, grafisk utforming og trykk satt opp som en post og ikke fordelt over flere poster som i det første forslaget. Redaksjonskomiteen har gjort en foreløpig kartlegging av kostnadene til bilderedigering, altså innkjøp av bilder, skanning, formatering, samt eventuelt honorar til billedredaktør. Kartleggingen viser at det er for tidlig å angi noe helt presist beløp. Derfor foreslås det inntil videre å slå sammen bilderedigering, grafisk utforming og trykk til en post. Den vil senere bli fordelt på de tre områdene. Til å kartlegge nye hollandske kilder til belysning av Risørs eldste historie er det behov for å innhente spesialkompetanse fra nederlandsk historikermiljø. Beregnet kostnad: Kr for 2015 og det samme for Kulturkomiteen vil få regelmessig orientering om bokprosjektets utvikling og framdrift. Økonomi Det er satt opp et budsjett fram til 2023 som inneholder lønn til forfatter og redaksjonskomite, billedredigering, grafisk utforming og trykk, markedsføring og nødvendig utstyr. Budsjettet blir ikke jevnt fordelt i perioden, men vil ha en stor økning i perioden hvor trykkingen foregår for så deretter å ha en inntekt når salget av bind I kan starte. Lønnsutbetaling blir både i 2015, 2016 og 2017 mindre enn et årsverk, men fra 2018 er det budsjettert med at forfatter arbeider full tid med bokverket. Som det framkommer av vedlagte budsjettoversikt for hele perioden, er det et overskudd både i 2015 og Styrer kommunen mot et underskudd disse årene, er det ikke mulig å overføre overskuddet til Fond. Det må derfor en annen inndekning til i perioden Hvis tidsrammen holder slik at første boken kan være i salg allerede fra 2019, kan inntektene brukes til en videre finansiering av bokverket. I budsjettet er det satt opp sponsorinntekter på kr ,- fordelt på perioden Redaksjonskomiteen er klar over at dette er en viktig inntekt og en oppgave som må prioriteres. Kommuneplan Risør kommune har ansatt Victor Norman som forfatter for hele bokverket. Norman hevder at skal en -4-

5 forstå Risørs utvikling må en knekke Risør-koden: Hvordan det ble en by akkurat her, hvorfor den aldri ble stor, hva som gjør den spesiell- og på hvilke måter den er spesiell. Kommuneplan har satt opp følgende målsetting: Vi skal vokse gjennom kunnskap, regional utvikling og attraktivitet. Historien om Risør berører alle disse punktene. Vurderinger Det vil alltid være vanskelig å fastslå med 100 % sikkerhet hvordan et prosjekt med en så lang tidsplan vil utvikle seg; når vil utgiftene toppes og når vil vi best merke salgsinntektene. Hvor lett er det å få sponsorinntekter av den størrelsen det er budsjettert med? Ny Risørbok krever en tett økonomisk oppfølging. Det blir spesielt utfordrende når vi kommer til produksjonsperioden. Rådmannens konklusjon Rådmannen har forståelse for at budsjetteringen vil være forskjellig fra år til år og at det ligger store utfordringer i prosjektet når det skal budsjetteres over en så lang periode med svært forskjellig innsats fra år til år. -5-

6 Saksnr 2012/1798 Budsjettjustering Ny Risørbok Utgifter pr. år totalt Forfatter bind I og II Redaksjonskomite Kjøp av spesialkompetanse Total forfatterlønn Bilderedigering/grafisk utforming og trykk Markedsføring Utstyr/drift Totale utgifter pr.år Inntekter pr.år Etter 2023 Totalt Kommunale bevilgninger Sponsormidler Salgsinntekter Totalt

7 RISØR KOMMUNE NAV Arkivsak: 2010/ Arkiv: F30 Saksbeh: Kirkhusmo/Haugersveen Dato: Bosetting av flyktninger for 2016 Utv.saksnr Utvalg Møtedato 176/15 Bystyret Rådmannens innstilling: Bystyret omgjør tidligere vedtak 121/15 og imøtekommer IMDi sin anmodning slik: Risør kommune sier seg villig til å bosette inntil 40 flyktninger i 2016, hvorav inntil 15 er enslige mindreårige og herav fem (5) er under 15 år. Familiegjenforening kommer ikke automatisk i tillegg. Risør kommune vil gå i dialog med IMDi dersom antall familiegjenforeningssaker overstiger ti (10) flyktninger. Det er ikke på nåværende tidspunkt aktuelt å planlegge for eller søke om å etablere et kommunalt asylmottak. Samarbeidet mellom kommunen, Frivilligsentralen og frivillige organisasjoner skal videreutvikles for å fremme et godt integreringsarbeid. Bystyret holdes løpende orientert om dette arbeidet. Rådmannen anmodes om å holde Bystyret orientert om praktiske og økonomiske konsekvenser som følge av økt bosetting. -7-

8 Kort resymé Bystyret fattet et rammevedtak for perioden på at Risør kommune årlig i perioden skal bosette 25 flyktninger, hvorav fem (5) er enslige mindreårige. Etter en tilleggsanmodning fra Barne-, likestillings- og inkluderingsminister i brev av , vedtok bystyret å øke bosetting til 35 flyktninger i 2015, hvorav fem (5) er enslige mindreårige. Med bakgrunn i økt tilstrømning av enslige mindreårige flyktninger, sendte IMDi en endringsanmodning, der de ønsket at Risør kommune skulle motta 10 enslige mindreårige i 2015 og I bystyremøte ble det i sak 121/15 vedtatt å opprettholde vedtak om bosetting av fem (5) enslige mindreårige flyktninger i Det ble videre vedtatt at Risør kommune i tråd med anmodning skal ta i mot 10 enslige mindreårige flyktninger så snart som mulig i I sak 29/15 den innstilte Helse- og omsorgskomiteen på at Risør kommune i 2016 skulle bosette 35 flyktninger hvorav 10 enslige mindreårige. Saken ble aldri realitetsbehandlet i bystyret, da det kom en ny anmodning fra IMDi datert Her anmodes det om at Risør kommune skal bosette 40 flyktninger i 2016 hvorav 20 enslige barn og unge, og fem (5) av disse under 15 år. Rådmann anbefaler at bystyret fatter vedtak om å bosette inntil 40 flyktninger i 2016, hvorav inntil 15 enslige mindreårige, herav fem (5) er under 15 år. Svarfrist på anmodningen for 2016 er satt til I løpet av våren 2016 vil anmodningen for 2017 komme opp til politisk behandling. Nytt plantall fra IMDi lyder på 45 flyktninger, hvorav 25 enslige mindreårige, hvorav fem (5) er under 15 år. Saksopplysninger Denne saken har hovedfokus på anmodning fra IMDi datert , der det bes om at Risør kommune totalt bosetter minst 40 flyktninger, herav 20 enslige mindreårige og at fem (5) av dem skal være under 15 år. Dette betyr da en økning av bosetting av enslige mindreårige fra fem (5) til 20 i Det er derfor lagt vekt på tjenestene Bosetting enslige mindreårige, NAV og VIRK sin rolle i denne saksfremstillingen. Det vises ellers til tidligere bystyresak 121/15 behandlet I bystyret ble rådmannen anmodet om å vurdere muligheten for å etablere et kommunalt asylmottak. Det er også gjort noen vurderinger knyttet til dette som en kommer tilbake til i saksutredningen. Det siste året har en bredt sammensatt arbeidsgruppe gjort et utredningsarbeid vedrørende organiseringen av arbeidet med bosetting av flyktninger i kommunen. Mandat fra rådmannen: Er dagens organisering den mest hensiktsmessige, best faglige og mest kostnadseffektive? Overordnet mål: Lykkes i bosettingsarbeidet; sikre en optimal organisering til gode for flyktningene våre. Rapporten er overlevert rådmannen og etter planen skal saken opp til politisk behandling i januar Generelt om status: Flyktningestrømmen til Norge gjør at behov for bosetting i norske kommuner vil øke kraftig. Nasjonalt utvalg, som er sammensatt av representanter fra kommune og stat, anslår at det vil være behov for å bosette minst flyktninger i Prognoser tilsier at det er behov for å bosette minst enslige mindreårige. Tallene ligger an til å øke i 2017 (totalt bosettingsbehov , Enslige -8-

9 mindreårige 7 000). I møte med IMDi får Risør kommune opplyst at det er et etterslep på å få vurdert søknader, så trykket på bosetting vil holde seg jevnt høyt utover i 2016 og I følge IMDis bosettingsrapport var det ved utgangen av september 7003 flykninger bosatt (en økning på 29 % fra samme perioden i 2014). Syrere (32 %) og flyktninger fra Eritrea (26 %) utgjør mer enn halvparten av de bosatte. Gjennomsnittlig ventetid fra vedtak om opphold til bosetting var da 8,7 måneder. Når det gjelder enslige mindreårige vet vi at: En stor andel av gruppen enslige mindreårige får innvilget opphold (ca. 90 %) Denne gruppen er blitt yngre ca. 50 % er yngre enn 15 år. Den yngste gruppen prioriteres ved bosetting i kommuner. Bystyret ga i sak 121/15 et klart signal til rådmannen: Risør kommune må strekke seg langt i mottak av flyktninger gitt den aktuelle flyktningekrisen. Dette gjøres innenfor rammer som ikke belaster det kommunale tjenesteapparatet og ansatte på en urimelig måte. De tillitsvalgte må involveres i vurderingen Og videre: Risør kommune skal ta i mot 10 mindreårige flyktninger, som det er anmodet om, så snart som mulig i I anmodning fra IMDi legges det opp til en vridning i bosetting mot en mindre andel voksne/familier, og en større andel enslige mindreårige. Risør kommune har i 2015 bosatt fire (4) enslige mindreårige, og mangler p.t. en bosetting. Prosess knyttet til økt bosetting av enslige mindreårige: Omstilling innenfor tjenesten for å håndtere flere og yngre enslige mindreårige har vært tema i enheten siden august. Idedugnad og uformelle drøftinger har vært gjennomført i personalmøter og møter med plasstillitsvalgte og verneombud. Fra 29. september ble arbeidet formalisert gjennom en partssammensatt hurtigarbeidende arbeidsgruppe bestående av verneombud, PTV Delta, PTV Fagforbundet, konstituert avdelingsleder, avdelingsleder og enhetsleder. Gruppa har hatt fokus på 1) Fremdrift 2) Kontakt med IMDi og Bufetat 3) Organisering av driften 4) Bolig 5) Økonomi 6) Kompetanse hvordan skal personalgruppe se ut 7) Samhandling 8) Informasjon hvem og når? I forbindelse med endret anmodning, har det igjen vært gjennomført arbeidsmøter internt i kommunen. Fremdrift: Det har vært jobbet fokusert med å få ting på plass. Noe må på plass fra dag 1 og har derfor hatt høyere prioritert. Gruppas tidspunkt for oppstart er som en arbeidsdato Bygningsmessig vil det trolig gå noen dager ut på nyåret før Trinn 1 (beregnet for bosetting av 10 enslige mindreårige) er på plass. I tillegg vil det i forbindelse med ny anmodning være nødvendig å få på plass minst et ekstra kollektiv. Dette arbeidet er startet opp. Det ansettes i disse dager nye medarbeidere. Avhengig av dagens arbeidssituasjon for den enkelte, må en påregne noe tid før alle kan være på plass. Kontakt med (IMDi) og Bufetat: God dialog gjennom formelle møter og telefonsamtaler. I prinsippet kan kommunen i liten grad påvirke hvem som bosettes, men partene holder hverandre orientert der det er åpenbare forhold som er viktig å være kjent med. I dialogmøte med IMDi og Risør kommune ble det også bestemt at det på systemnivå skal formaliseres med regelmessige treffpunkt. -9-

10 Organisering av driften: Ut fra en faglig begrunnelse jobbes det med et nytt bokollektiv for barn der en tar hensyn til at barna er under 15 år. Hvert enkelt barn har i tråd med Lov om barneverntjenester rett på en individuell vurdering av hva som for dem er det beste omsorgstilbudet (fosterhjem, bokollektiv el.). Kommunens strategi om å bygge opp et kollektiv tilpasset den nye gruppa, blir faglig støttet av Bufetat regionalt. En ser for seg at driften omstilles ved at det legges opp til en såkalt langvaktturnus / medleverturnus. Dette innebærer bl.a. lengre vakter og færre voksenpersoner å forholde seg til. Faglig sett er det grunn til å tro at dette vil slå positivt ut for de unge. Det jobbes videre med valg av drift og boform, med utgangspunkt i bl.a. kunnskap om kulturforskjeller, traumer og barns utvikling. I det interne arbeidet som er gjort så langt blir det sagt at: Vi mener at et kollektiv med stabil bemanning, relativt få personer å forholde seg til og færrest mulig vaktskift gir en optimal trygg og forutsigbar bosituasjon. Det er svært viktig for åringer. Videre: Bosatte barn kan da knytte nære relasjoner til få, trygge voksne. Dette er viktig for traumatiserte barns videre utvikling Pr. i dag har vi ikke tilsvarende turnus på andre arbeidssteder i Risør kommune. Dette avviker fra Arbeidsmiljøloven, og krever derfor en særlig avtale/dispensasjon. For den enkelte arbeidstaker vil det bygge på frivillighet. Det har i tiden etter sommerferien vært gjennomført drøftinger med ansatte og organisasjoner. Det har vært nødvendig med god tid og modning knyttet til denne problemstillingen. Organisasjonens konstruktive medvirkning har vært svært avgjørende i prosessen, og i disse dager utformes et forslag til avtale. Ved bosetting av 15 ungdommer vil det bli opprettet et tredje kollektiv. Det er grunn til å tro at dette i utgangspunktet blir driftet med en ordinær tredelt turnus. Rådmannen ser det som viktig å få testet ut om langvaktturnus/medleverturnus fungerer etter hensikten for bosatte og ansatte, før ordningen evt. utvides til andre kollektiv. IMDi signaliserer i sin anmodning at det også i 2017 vil være aktuelt med mange enslige mindreårige (minst 25), og at minst fem (5) er tenkt å være under 15 år. Dette betyr at en planlegging av et nytt barnekollektiv må startes opp allerede høsten Boligmasse: Det er enda usikkert hvordan bosettingen utvikler seg, og hvor stort fremtidig boligbehov vil være. Dette bør observeres og drøftes løpende. Så langt har boligbehov for bosetting av enslige mindreårige blitt løst innenfor kommunal boligmasse. En økning til 15 enslige mindreårige i 2016 vil bety behov for et kollektiv med plass til 5-7 ungdommer. Det legges så langt opp til følgende plan: Vestlandsstykket 10: Tenkes brukt som i dag for ungdom mellom 15/16 og 18år. Litt avhengig av alder v/ bosetting, er det naturlig at de fleste flytter videre når de er 18 år. Vestlandsstykket 53: Det gjøres utbedringer som øker kapasiteten og fører til at dette kan bli et første bosted for de yngre som nå kommer (omtalt over som bokollektiv for barn). Arbeid fullføres i løpet av januar. Ledige hybelleiligheter på Tjenna: Det gjøres mindre utbedringer så dette kan tas i bruk som treningshybler for unge som har vært bosatt en stund i Risør og er på vei ut i egen bolig. Arbeid fullføres i løpet av januar. Et nytt kollektiv med god plass etablereres for bruk i Det er så langt ikke avklart hvordan dette skal løses, men prosess er satt i gang. For å få til en hensiktsmessig drift, god beredskap, god samhandling m.v. anses det som en fordel at kollektivet kan etablereres i nærhet til de to andre kollektivene. Kompetanse: Sorgen over å miste nære omsorgspersoner kommer i tillegg til å miste det kulturelle fotfestet for alle de enslige mindreårige som blir bosatt. Mange har også opplevd vonde ting på flukten. -10-

11 Omsorgsarbeidet som utøves av de ansatte i Bosetting enslige mindreårige foregår i en traumebevisst ramme. De fleste av dagens ansatte har deltatt på et 1 ½ års løp med kompetanseheving i regi av RVTS innenfor traumebevisst omsorg. Ved nødvendige nyansettelser vil en søke etter denne kompetansen. Det jobbes også med en pakke for å skolere nye ansatte innenfor dette fagområdet. Vi vet at det vil bli en økning i antall stillinger, men dette vil vi først ved endelig vedtak og godkjenning av ny turnus få full oversikt over. Noe av økningen kan trolig fylles opp med lokalt ansatte. Det vil også være behov for noe ny kompetanse, men her vil vi være i konkurranse med mange andre offentlige og private aktører. Antallet miljøterapeuter med treårig høyskoleutdanning er redusert i fagmiljøet de siste årene. Det vil derfor være ønskelig med styrking innenfor denne gruppa. Erfaring og kompetanse på barn/unge og personlig egnethet vil bli etterspurt. Samhandling internt: Det er Risør kommune som bosetter flyktninger, og samhandling på tvers av fag- og enhetsgrenser blir sentralt for å løse utfordringene. Det er avholdt separate møter med Barnevernet øst i Agder, NAV, Risør barneskole og Risør ungdomsskole. En god skolehverdag er en suksessfaktor i inkluderingsarbeidet. Det gir unike muligheter å være i et ordinært skolemiljø med jevnaldrende og selvsagt også utfordringer. Det er sannsynlig at Risør ungdomsskole blir skoleplass for minst fem av de som bosettes i 2016, men det kan også være viktig å trekke på kompetanse og erfaringer fra VIRK og Risør barneskole. Når det gjelder linken skole bosituasjon pekes det på Med yngre bosatte blir flere enslige mindreårige elever på grunnskolen. Det er naturlig at enslige mindreårige som går på grunnskolen blir bosatt i samme bokollektiv. Det gir de ansatte bedre mulighet til å følge opp skolehverdagen deres og det gir de bosatte barna større mulighet til å støtte og forstå hverandre Det kommer ikke særskilte tilskudd til grunnskoleundervisning av bosatte enslige mindreårige, utover det som inngår i rammetilskuddet. Tjenestene som gis til enslige mindreårige er hjemlet i Lov om barneverntjenester, så barneverntjenesten er en viktig aktør i bosettingsarbeidet. Økt bosetting av enslige mindreårige i Risør kommune, i likhet med andre kommuner i Østregionen, vil derfor få driftsmessige konsekvenser for det nyetablerte barnevernsamarbeidet med Gjerstad som vertskommune. Situasjonen på NAV NAV har bosatt 29 flyktninger + 9 på familiegjenforening hittil i Det er mulig vi klarer å bosette to til, men det er noe uklart når det gjelder bolig. Vi har nå 102 flyktninger innenfor 5-årsperioden som NAV følger opp. 32 av disse er deltagere i introduksjonsprogrammet. Dersom vi bosetter 25 hvert år i fem år, vil det bety at totalen øker til ca 125 (noen flytter). Den virksomhetsplanen som er lagt for enheten for 2016 vil ikke bli særlig påvirket av om det bosettes 25 eller 30 innenfor vårt ansvarsområde, men det er viktig at antallet ikke reduseres ytterligere da det er av betydning for å opprettholde kompetansen at bosettingen av voksne og familier har et visst volum. Det er fortsatt et høyt prioritert område å gi god foreldreveiledning via ICDP-programmet i samarbeid med Helsestasjonen, samt øke bemanning på programrådgiverrollen for å sikre økt overgang fra introduksjonsprogrammet til arbeid/skole. Det er fortsatt en utfordring å skaffe nok språkpraksisplasser og dette må få økt fokus via et tettere samarbeid med både private bedrifter og de kommunale enhetene. -11-

12 Situasjonen på VIRK VIRKs lokaler på Hønseheia er dimensjonert for ca. 100 elever da skolen ble restaurert i Den store veksten i løpet av det siste året har ført til at det i desember 2015 er 165 elever på VIRK i Risør, og 30 elever som får undervisning i Gjerstad. Fra januar starter 16 nye elever fra Risør og Vegårshei, - de ble bosatt nå på slutten av året. Elevtallet svinger hele tiden på grunn av mottakselevene. Det er 60 personer som venter på skoleplass, som er bosatt på Risør Statlige Mottak. VIRK skal ta inn disse i januar, og starter opp to helt nye klasser og fyller opp eksisterende mottaksklasser. Det er ingen tvil om at det er utfordringer når det gjelder romkapasitet. Den blir ikke mindre ved at de kommunene som VIRK har elever fra øker sin bosetting i 2016/17. På kort sikt er situasjonen løst ved å leie et ekstra klasserom på Risør videregående skole, ha undervisning for 30 gutter på Egdehall i lokaler hos Gjerstad kommune og starte med undervisning i to skift for mottakselever i Risør. Risør videregående skole tilbyr et klasserom også fra høsten av, noe som gjør at det fortsatt blir mulig å plassere elevene slik som nå. Blir det etablering av et nytt asylmottak, vil det føre til akutt behov for flere klasserom. Situasjonen for lærerne er vanskelig, det er ikke lenger plass på arbeidsrommet. Det som skulle være ti kontorplasser er nå blitt 15. Problemet løses midlertidig med å få satt opp to kontorbrakker utenfor inngangen til VIRK. Brakkene må stå klare i januar, slik at de nyansatte får en arbeidsplass. For VIRK er det viktig å tenke framover. Dette er en skole i vekst og det bør satses på å få flere og egnede rom til undervisning. Med tanke på en eventuell omorganisering av flyktningearbeidet i Risør kommune, kan det bli viktig å sørge for tilgang til mer areal. Anmodningen om flere enslige mindreårige har også betydning for VIRKs tilbud. Ungdommer over 16 år har både rett til norskopplæring og senere grunnskoleopplæring. Dette vil bety at antallet grunnskoleklasser må økes. Det kommer ikke særskilte tilskudd til grunnskoleundervisning for bosatte enslige mindreårige, utover det som inngår i rammetilskudd til undervisning. VIRK bruker noe av norsktilskuddet også for grunnskole, men det avhenger av hvor lenge de bosatte har vært i en annen kommune før de kommer til Risør. Foreløpig har det vært svært enkelt å få kvalifiserte lærere til VIRK, og det er en svært aktiv og dyktig lærergruppe på VIRK. Vi vet ikke hvordan dette blir framover med stadig økende behov. Håpet er at det fortsatt skal være godt kvalifiserte lærere innen et krevende og viktig opplæringsområde. Arbeidsforholdene er viktig med tanke på å beholde og rekruttere, så det er derfor ikke ønskelig med en spredt undervisning. Både for elever og lærere er det ønskelig å være samlet som èn skole, - avdelinger spredt rundt må kun være midlertidig. Kommunalt drevet mottak UDI har utlyst drift av nye, ordinære asylmottaksplasser. Svært mange norske kommuner vil få et nytt asylmottak i vinter. Det er iflg UDI mange fordeler for kommuner som velger å drive mottakene selv. Kommuner, organisasjoner og private aktører som ønsker å drive et asylmottak kunne legge inn et tilbud innen 11. desember. Vi er ikke kjent med når en neste anbudsrunde kommer. Når noen oppretter et asylmottak i en kommune, har denne vertskommunen uansett en del ansvarsoppgaver innenfor blant annet helse og norskopplæring. En kommune som driver mottaket selv, med kommunalt ansatte medarbeidere, kan utnytte ressursene sine bedre og sikre god kvalitet ved for eksempel å samordne norskopplæring, tolketjenester, asylmottak, bosetting av flyktninger og andre integreringstiltak. Kommunen bygger også kompetanse blant egne ansatte, og kan sikre godt -12-

13 samarbeid mellom asylmottak, helse, skole og andre kommunale etater. Kontraktene som inngås nå, vil ha en varighet på tre år med opsjon på tre år til. UDI gjør nå det første året av treårskontrakten uoppsigelig. Deretter vil det være fire måneders oppsigelsestid, mot tre måneder tidligere. Dette vil gi en høyere grad av forutsigbarhet for de som skal drive mottakene. I Risør driver Egebo Risør Statlige Mottak. Dette er et desentralisert mottak med 130 plasser og med to opsjonspakker på 30 x 2. Slik situasjonen er nå er begge opsjonspakkene tatt i bruk og antall beboere kan komme opp mot 190 i løpet av I tillegg er det signalisert at Egebo vil legge inn anbud på mottak for enslige mindreårige med kapasitet for 70 beboere. Økonomi Det er flere tilskuddsordninger, i hovedsak integreringstilskudd og tilskudd til enslige mindreårige, og det er en delvis refusjon av driftsutgifter. Med flere inne i 5-årsperioden, og justerte satser i forbindelse med statsbudsjett 2016, øker integreringstilskuddet og tilskuddet til enslige mindreårige. Det er ikke foreslått endringer på refusjonsordning i neste års statsbudsjett. Det innebærer at en kan påregne 80 % refusjon på lønn og hoveddelen av andre driftsutgifter ut over kommunens egenandel. Vi har fått bekreftet fra Bufetat at dette regnes som opprettelse av nye kollektiv dvs. at vi får refundert noen lønnsmidler i en planleggingsfase. Risør kommune har ønsket å forenkle dette gjennom å få refundert en prosjektstilling i et halvt år. Dette fører ikke til høyere kostnader for Bufetat, men ville i stor grad dekke kommunes behov for en som kan trekke i tråder når to kollektiv skal etableres ved siden av ordinær drift. Dette har vi så langt ikke fått gjennomslag for. I tilleggsproposisjon til statsbudsjettet er det lagt inn et ekstra tilskudd på kr ,- pr. enslige mindreårige som blir bosatt i løpet av Utgiftssiden vil være mer usikker, da vi ikke vet noe om den enkeltes alder, helsetilstand, tidligere skolegang mv. Erfaringer så langt er at noen ungdommer raskt blir selvstendige, mens andre trenger noe mer tid. Det er sannsynlig at perioden med behov for tett oppfølging vil utvides for de fleste med utgangspunkt i deres unge alder. I særlige tilfeller, f.eks. ved funksjonshemminger, kan det være grunnlag for å søke ekstratilskudd (Tilskudd 1 og 2). "Bosetting enslige mindreårige har rasjonalisert driften de to siste årene, noe som innebærer at økt bosetting isolert sett for avdelingen ikke ser ut til å få umiddelbare budsjettkonsekvenser. Det er imidlertid budsjettert stramt, og det knytter seg usikkerhet til hva de reelle utgiftene vil bli. For NAV vil det ikke ha de store budsjettmessige konsekvensene om det bosettes 25 eller 30 flyktninger innenfor tjenestens ansvarsområde i 2016, for erfaringsmessig vil det komme familiegjenforening i tillegg. Det som er av betydning er å se det totale antallet flyktninger innenfor 5-årsperioden og i den sammenheng, er vedtatte tiltak i handlingsprogrammet samt forslag til budsjett 2016 realistisk. VIRKs utfordringer når de gjelder romkapasitet og derav utbygging / leie av lokaler vil komme i egen sak. Kommuneplan Visjon: VI SKAL VOKSE SSB forutsier at vekst bl.a. vil komme i form av økt innvandring Risør kommunes oppgave vil være å få de bosatte til å ønske å bli boende og bidra i Risørsamfunnet. -13-

14 Delmål 4: Risør kommune skal delta aktivt i utviklingen i regionen Vi vil bidra til verdiskapning i regionen Vi vil bidra til mangfoldig regionalt kulturliv Delmål 4: Vi skal være en kommune hvor flere flytter inn enn ut Vi vil øke antall innvandrere Folkehelse og levekår Møtepunkt/treffsteder er viktig i et folkehelseperspektiv. Det synes som mange med innvandrerbakgrunn i større grad oppsøker treffsteder som f.eks. Risørhuset. På den måten kan asylmottak og økt bosetting føre til mer liv og røre på våre arenaer der folk kan møtes og dette er positivt for alle innbyggerne i kommunen. I bystyrevedtaket i sak 121/15 sier: «.. Frivillige bør benyttes mer til egnet integrerings- og opplæringsarbeid for flyktningene uten å overta arbeid som krever faglige kvalifikasjoner. Frivilligsentralen kan være et viktig koordineringsledd i dette arbeidet. Det har skjedd mye positivt i samarbeidet mellom kommunen og frivilligheten i integreringsarbeidet, men mye gjenstår. Det er nedsatt en tverretatlig gruppe som skal drive dette arbeidet videre. Samarbeid med Frisklivssentralen og Frivilligsentralen har eksistert i flere år, men skal utvikles. I tillegg skjer det mye bra integreringsarbeid via Fredshusets Venner, Røde Kors, VIRKs Venner og frivillige for øvrig. Flerkulturell aften på Frydenborgsenteret og Nissefest på Frelsesarmeen nevnes spesielt. På mange områder jobbes det i kommunen med å tilpasse seg flyktningestrømmen og økt bosetting. Ut over ordinær drift gjelder dette bl.a. at Risør kommune deltar i Kontaktforum, som er en ressursgruppe som har fokus på voldelig ekstremisme. Klima og miljø Boveiledningen vektlegger å gi flyktningene kunnskap innenfor klima og miljø, det være seg gjenbruk, vann- og strømforbruk, el-biler, søppelsortering etc. VIRK underviser også innenfor dette fagområdet. Vurderinger Økningen i antall asylsøkere og tilsvarende behov for økt bosetting i kommunene ligger an til å bli stor. Etter oppdrag fra rådmannen har en partssammensatt arbeidsgruppe i 2015 jobbet med problemstillingen Er flyktningarbeidet i Risør kommune optimalt organisert? Situasjonen i årene som kommer kan bli vesentlig forandret, og det har derfor vært hensiktsmessig at dette arbeidet er utført i en tid kravet om økt og annerledes bosetting vil sette nye krav til kommunen. Konkrete tall og signaler fra sentralt politisk- og administrativt hold underbygger behovet for å øke bosetting generelt, og overfor gruppen enslige mindreårige spesielt. Lokale politiske- og faglige signaler underbygger at Risør kommune er motivert for å ta denne utfordringen. Bystyrevedtaket , opprettholdelse av vedtak for 2015, gjorde det mulig å foreta en grundig vurdering av å bosette 10 barn/unge med fortsatt god kvalitet og med et langsiktig perspektiv. Ved bosetting av 15 enslige mindreårige øker utfordringen vesentlig, også kombinert med at fem (5) enslige mindreårige blir vesentlig yngre enn de har vært til nå. Utfordringene vil knytte seg til bolig, kompetanse, skole og det anses som realistisk å få dette til. Et viktig perspektiv er at i tillegg til bosettingen de enkelte år, vil antall barn/unge inne i 5-årsperioden bli tredoblet i løpet av få år. Rådmannen anbefaler likevel at IMDi sin anmodning langt på vei imøtekommes. Utgangspunkt for dette er at mange kommuner strekker seg langt for å løse bosettingsutfordringene. Anmodningen virker -14-

15 gjennomtenkt, det er et poeng med kortest mulig opphold i asylmottak, og det er klokt at Risør kommune viderefører noe vi er gode på etter seks års erfaring. Når det likevel ikke anbefales at Risør kommune bosetter 20 enslige mindreårige, er det ut fra en vurdering at dette vil være en for stor økning på kort tid. Det ville innebære en firedobling fra dagens bosetting, og vil klart utfordre forsvarligheten i den jobben som skal gjøres. Horten kommune (ca innbyggere) har bosatt enslige mindreårige siden 2001, og er blitt sett på som en foregangskommune i denne sammenheng. De planlegger i 2016 å bosette 18 enslige mindreårige, riktignok er 3 av dem et eget spesialoppdrag rettet mot ekstra unge barn. Det er mye usikkerhet knyttet til de enslige mindreårige vi skal bosette i Risør kommune. Vi vet at de er individuelle personer, som også etter lov om barneverntjenester skal få vurdert hva som er rett omsorgsituasjon. Noen bosatte enslige mindreårige har fått kontaktfamilier. Erfaringene er det aktuelt å bygge videre på slik at flere kan få det. For noen av de yngste, kan det også bli snakk om å få til et to-base system med bokollektivet og en vertsfamilie. Samhandling på tvers av faggrupper, enheter og forvaltningsnivåer vil være viktigere enn noen gang. Et bredt engasjement, innbefattet frivillige organisasjoner og enkeltpersoner, er en kritisk suksessfaktor for å lykkes med inkluderingsarbeidet. I Risørsamfunnet er det i dag stort engasjement og mange positive initiativ fra organisasjoner, menigheter, idrettslag og enkeltpersoner. Nokså kjapt vil det bli et koordineringsbehov, og Frivilligsentralen skiller seg ut som ut som en naturlig aktør. Det arbeides løpende innenfor de ulike tjenesteområder for at mennesker som vil bidra skal få anledning til det. Bosetting enslige mindreårige har i forlengelse av en avisartikkel i Aust-Agder Blad kommet i kontakt med familier som ønsker å ha besøk av unge bosatte. Dette tiltaket er godt egnet til å styrke integrering, øke sosialt nettverk og få innblikk i norsk hverdagsliv. UDI har gode erfaringer med kommuner som driftsoperatører av asylmottak og håper nå å øke dette tallet betydelig. Det går an å se for seg fordeler som optimal kontroll, oversikt og mulighet for samhandling, men det er imidlertid overvekt av utfordringer og det bør legges avgjørende vekt på: Egebo har lagt inn anbud på nytt mottak for enslige mindreårige med kapasitet 70 beboere i tillegg til det desentraliserte mottaket som de allerede driver. De allerede eksisterende privatdrevne mottak, vil sannsynlig komme i tillegg til et kommunalt. Det er viktig å vurdere når Risørsamfunnet når et metningspunkt med tanke på at summen av asylanter og bosatte skal inkluderes på en fornuftig måte. Det samme gjelder muligheten for å få ansatt tilstrekkelig personer med relevant kompetanse. Forskjellen på mottak og bosetting av flyktninger er stor. Det er ikke uten videre ønskelig og mulig å ha stor samdrift på dette. Det er stort trykk på skolesektor generelt og Voksenopplæringen i Risør kommune (VIRK) i særdeleshet. Det kan være riktig å se regionen samlet, slik at Risør kommune fortsetter på det de er gode på, mens det kanskje er andre kommuner med lite bosettingserfaring som lettere kan etablere asylmottak. De økonomiske sidene er ikke vurdert fullt ut. Det er ikke gjort nøyaktige beregninger på den korte tiden som har vært til rådighet etter bystyremøtet , men de utfordringene det vil skape for kommunen som arbeidsgiver og tjenesteytere totalt sett, må vektes tyngre enn en mulig fortjeneste. Risør kommune har mange års erfaring med bosetting av flyktninger og har opparbeidet seg en solid kompetanse innenfor fagfeltet. Det å drive mottak er en helt annen driftsform som krever en annen type kompetanse. Rådmannens vurdering er at kommunen fortsatt bør prioritere å ha fokus på bosetting av flyktninger -15-

16 og at det ikke er aktuelt å planlegge for eller søke om å etablere et kommunalt asylmottak nå. Rådmannens konklusjon Bystyret omgjør tidligere vedtak 121/15 og imøtekommer IMDi sin anmodning slik: Risør kommune sier seg villig til å bosette inntil 40 flyktninger i 2016, hvorav inntil 15 er enslige mindreårige og herav fem (5) er under 15 år. Familiegjenforening kommer ikke automatisk i tillegg. Risør kommune vil gå i dialog med IMDi dersom antall familiegjenforeningssaker overstiger ti (10) flyktninger. Det er ikke på nåværende tidspunkt aktuelt å planlegge for eller søke om å etablere et kommunalt asylmottak. Samarbeidet mellom kommunen, Frivilligsentralen og frivillige organisasjoner skal videreutvikles for å fremme et godt integreringsarbeid. Bystyret holdes løpende orientert om dette arbeidet. Rådmannen anmodes om å holde Bystyret orientert om praktiske og økonomiske konsekvenser som følge av økt bosetting. -16-