Forfall meldes på tlf til Wenche Trondsen som sørger for innkalling av varamedlemmer. Varamedlemmer møter kun ved spesiell innkalling.

Transkript

1 Side 1 av 1 RISØR KOMMUNE Møteinnkalling Utvalg: Helse- og omsorgskomitéen Møtested: Perleporten - Kommunehuset Dato: Tidspunkt: 18:00 Forfall meldes på tlf til Wenche Trondsen som sørger for innkalling av varamedlemmer. Varamedlemmer møter kun ved spesiell innkalling. Rådhuset kl : Orientering om forslag til budsjett for Invitasjon til bystyret og komiteene sendes ut i egen e-post. Kommunehuset kl : Fellesorienteringer: kl Ordfører informerer om komiteenes arbeid kl Folkehelseoversikten orientering ved rådgiver Malin Paust og folkehelsekoordinator Christine K. Sønningdal Helse- og omsorgskomiteen kl : Orientering om framdrift av samordning av helsetjenester ved samfunnsplanlegger Sigrid Hellerdal Garthe Kort presentasjon av komiteens medlemmer samt HS-områdets enheter Orientering om relevante reglement ved Aase S. Hobbesland se lenke: Oppstart av arbeidet med komiteens årshjul ved Aase S. Hobbesland Eventuelt: Risør Statlige Mottak -1-

2 Saksnr PS 28/15 Innhold Oversikt over folkehelsen i Risør kommune PS 29/15 Bosetting av flyktninger 2016 PS 30/15 PS 31/15 Leie av teknologihus i Sørlandet Helsepark Flyktninger og integrering -2-

3 RISØR KOMMUNE Rådmannens stab Arkivsak: 2014/439-7 Arkiv: G10 Saksbeh: Malin Paust Dato: Folkehelseoversikt i Risør kommune Utv.saksnr Utvalg Møtedato 28/15 Helse- og omsorgskomitéen Bystyret Rådmannens innstilling: Risør bystyre vedtar at rapporten Folkehelseoversikt skal være kommunens oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer, jamfør folkehelselovens

4 Folkehelseoversikten finnes på kommunens hjemmeside under Politikk Dokumenter og linker til politisk arbeid. Kort resymé Folkehelse er et gjennomgående tema i kommuneplanen og kommunen plikter å holde løpende oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer. Rådmannen har utarbeidet et samlet oversiktsdokument i henhold til folkehelseloven og tilhørende folkehelseforskrift. Saksopplysninger Kommunens lovpålagte ansvar innen folkehelse Kommunen skal i henhold til folkehelseloven (2012) og tilhørende forskrift ha løpende oversikt over helsetilstanden i befolkningen og de positive og negative faktorer som kan virke inn på denne. Den løpende oversikten skal dokumenteres på hensiktsmessig måte som en del av ordinær virksomhet (jfr. forskrift om oversikt over folkehelsen, 4). Hvert fjerde år skal det utarbeides et samlet oversiktsdokument som skal ligge til grunn for det langsiktige folkehelsearbeidet og inngå som grunnlag for arbeid med kommunal planstrategi etter plan- og bygningsloven Oversikten skal inneholde faglige vurderinger av årsaksforhold og konsekvenser og indentifisere ressurser og folkehelseutfordringer lokalt og regionalt innen temaene (jfr. forskriftens 3): a) befolkningssammensetning b) oppvekst- og levekårsforhold c) fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø d) skader og ulykker e) helserelatert atferd og f) helsetilstand Medvirkning i prosessen For å sikre bred medvirkning har arbeidet med det helhetlige oversiktsdokumentet vært presentert for politikere, administrasjon og tjenesteutøvere og innspill blitt innhentet i løpet av de to årene arbeidet har pågått. Arbeidet med oversiktsdokumentet ble presentert første gang for alle komiteene i april I februar 2015 ble det lagt fram som drøftingssak for Kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne og Eldrerådet. Rådene var særlig opptatte av fokus på unge uføre og forebygging gjennom økt fysisk aktivitet blant barn og unge, samt tilgang på lavterskel helsetilbud. Foreløpig oversikt ble lagt fram for bystyret i juni 2015, PS 103/15 Oversikt over folkehelsen i Risør kommune, med følgende vedtak: Den foreløpige folkehelseoversikten for Risør kommune belyser områder kommunen må rette særlig oppmerksomhet mot. Dokumentet danner grunnlag for videre utarbeidelse av endelig oversiktsdokument, som legges fram for politisk behandling i november måned. Helse- og omsorgskomiteen ber om å få orientering om status på oversiktsarbeidet i septembermøtet Kommuneoverlegen, folkehelsekoordinator og rådgiver i rådmannens stab orienterte komiteen i september i tråd med vedtaket. Det er i Folkehelseoversikten tatt utgangspunkt i veileder fra helsedirektoratet (God oversikt en forutsetning for god folkehelse, 2013), samt Folkehelseprofilen for Risør kommune (Helsedirektoratet) og Fylkesmannens kommunebilde. Folkehelsetilstanden i kommunen har tidligere vært belyst blant annet i kommunens planstrategi (2012 og 2014) og utfordringsdokumentet som ligger til grunn for ny kommuneplan (2013). Det er også sett til oversiktsdokument i andre kommuner og samarbeidet med folkehelsekoordinator i Tvedestrand. -4-

5 Løpende oversiktsarbeid Det løpende oversiktsarbeidet omtales i dokumentene i kommunens årshjul (virksomhetsplaner, årsmeldinger og indikatordokument). Sammendrag av Folkehelseoversikten Befolkningssammensetning I Risør som i store deler av landet for øvrig har andelen eldre og personer med utenlandsk opprinnelse økt de senere år, og ventes å fortsette å øke i tiden framover. Med flere eldre og flere som lever med livsstilsrelaterte lidelser, øker behovet for helsetjenester. Arbeidsmarkedet lokalt og regionalt er en utfordring. Generelt har personer av utenlandsk opprinnelse større utfordringer på bolig- og arbeidsmarkedet i Norge, og særlig vanskelig er det for personer som ikke behersker det norske språk. Dette, i kombinasjon med fysiske og psykiske lidelser mange har med seg fra tiden før de kom til Norge, øker behovet for tjenester fra Nav, helsevesenet, barnevern og skole. Oppvekst- og levekårsforhold Vi har, lokalt i Risør og i regionen, utfordringer på en rekke indikatorer som sammen gir et bilde av befolkningens levekår. Andelen av befolkningen med annen inntektskilde enn arbeid er større enn gjennomsnittet i landet, og særlig er antall unge uføre noe å være oppmerksom på. Statistisk ser en sammenheng mellom utdannings- og inntektsnivå og helse, og både utdannings- og inntektsnivå er lavere i Risør enn gjennomsnittet i landet. Skoleresultatene har vært under landsgjennomsnitt, men det har vært en positiv utvikling de senere år. Skoleresultater henger blant annet sammen med foreldrenes utdanningsnivå og gode læringsmiljø. Det er høyere trivsel og mindre mobbing/utestenging ved skolene i Risør. UngData-undersøkelsen viste at ungdom i Risør har bedre relasjon til sine foreldre enn landsgjennomsnittet, noe som gir et godt utgangspunkt for samarbeidet hjem-skole. Dette samarbeidet er en viktig del av rollen barnehage, skole og helsetjeneste har i det å ruste barn og unge til videre skolegang og deltakelse i arbeidslivet. Fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø Innen faktorene knyttet til miljø er det stort sett bedre forhold i Risør enn ellers i landet. Inneklima og uteområdene ved våre to største barneskoler er radikalt forbedret med nye og renoverte skolebygg. De aller fleste innbyggerne har tilgang på vann av god kvalitet. Vannverket som forsyner majoriteten av befolkningen er imidlertid under stor belastning sommertid når befolkningen er mangedoblet. Skader og ulykker På landsbasis skyldes ca. 5 % av alle dødsfall ulykker. Dødeligheten etter ulykker er heldigvis synkende. De fleste ulykker som fører til dødsfall er fallulykker hos personer over 75 år. Dernest kommer trafikkulykker hos unge voksne, spesielt menn, og så drukning. Risør kommune utmerker seg i positiv forstand på indikatorene innenfor denne kategorien Helserelatert atferd Forekomsten av overvekt/fedme og utvikling av diabetes type II er økende i Norge og krever innsats både på individ- og samfunnsnivå. UngData undersøkelsen viser at det er en positiv utvikling i tobakksbruk blant ungdom i Risør. Det er ikke tall på røykevaner blant voksne på kommunenivå, men tallene på nye tilfeller av lungekreft er høyere i Risør enn i fylket og ellers i landet, og mens antall nye tilfeller av menn med lungekreft har sunket noe, har antall nye tilfeller blant kvinner økt de siste 15 årene. Ifølge Nasjonalt folkehelseinstitutt er tobakksrøyking antagelig den enkeltfaktoren som har skapt størst helseskade i befolkningen de siste tiårene. Det kan ligge et potensiale i å se på oppfølging av tobakkslovgivningen ved uteserveringsstedene i kommunen. Helsetilstand Foruten sykdommer som kreft og KOLS, hvor forekomsten blant innbyggere i Risør er høyere enn ellers i landet, er det utfordringer med psykisk helse som framstår som særlig viktig å møte. -5-

6 Forebygging blant barn og unge vil være sentralt. Forebygging av smittsomme sykdommer og oppmerksomhet rundt forskriving og bruk av vanedannende medikamenter er også viktig. Tilbakemeldinger på Folkehelseoversikten i tiden fram til behandling i Bystyret vil kunne føre til justeringer i dokumentet. Siste versjon vil finnes på kommunens hjemmeside med versjonsdato. Økonomi Det er gjort en rekke beregninger på hvor mye penger det er å spare i samfunnskostnader gjennom god forebygging, enten det er gjennom samfunnsplanlegging, bedre oppvekst- og levekårsforhold, stimulering til økt fysisk aktivitet eller å gjøre det enklere for individet å ta helsefremmende valg. Satsing på folkehelsearbeid, særlig med barn og unge som målgruppe, men også med et livsløpsperspektiv for øyet, vil i fremtiden kunne gi besparelser på kommunens budsjett for pleie- og omsorg, økonomisk sosialhjelp, støttetiltak i skolen med mer. Det vil også ha betydning for storsamfunnets utgifter til spesialisthelsetjenester, uføretrygd, ulike stønader til arbeidssøkende og pensjoner til de som på grunn av svekket helse forlater arbeidslivet tidlig. Kommuneplan Folkehelseoversikten rommer indikatorer for forståelsen av vekst som ligger i hovedmålet i Kommuneplan , Vi skal vokse ikke vekst bare i antall, men i innbyggere som deltar, opplever mestring og bidrar i fellesskapet. Folkehelse og levekår er et gjennomgripende tema i kommuneplanen, og skal gjennomsyre all kommunal virksomhet. I kommuneplanens mål Vi skal delta aktivt i utvikling av regionen, står dessuten følgende om kommunens folkehelsearbeid: Vi vil bidra til å fremme folkehelse i Agder ved å - delta i regionale tiltak for å bekjempe levekårsutfordringene på flere arenaer - bidra innen videreutvikling av kvalitetene som er landsdelens fortrinn - bidra til å utvikle Agder til en ledende region når det gjelder folkehelsearbeid og utnytte mulighetene Samhandlingsreformen gir til det - sørge for at våre avgangselever fra grunnskolen har et godt grunnlag for videre skolegang og arbeid - utarbeide oversikt over helsetilstanden og strategiske tiltak Utarbeidelse av strategiske tiltak er ikke formålet med Folkehelseoversikten i seg selv, men dokumentet vil danne grunnlag for tiltak i etterkant. Folkehelse og levekår Folkehelseoversikten skal danne grunnlag for alle virksomhetenes folkehelsearbeid og for politiske beslutninger som ivaretar folkehelseperspektivet. Klima og miljø Folkehelsearbeid vil i hovedsak bidra i positiv retning innen klima og miljø, og omvendt. Vurderinger Det er flere områder hvor helsetilstand og påvirkningsfaktorer ikke er tilstrekkelig belyst for å trekke de klare konklusjonene en kan ønske. I mange tilfeller vil det kanskje ikke være mulig heller i framtida. Kommunen skal utarbeide ny folkehelseoversikt om fire år. Det løpende oversiktsarbeidet og utvikling innen folkehelsefeltet regionalt og nasjonalt vil ha betydning for innholdet i neste versjon. Rådmannens konklusjon Folkehelseoversikten belyser områder som Risør kommune må rette særlig oppmerksomhet mot i tiden framover. -6-

7 RISØR KOMMUNE Enhet for habilitering Arkivsak: 2010/ Arkiv: F30 Saksbeh: Bjørn Haugersveen Dato: Bosetting av flyktninger 2016 Utv.saksnr Utvalg Møtedato 29/15 Helse- og omsorgskomitéen Bystyret Rådmannens innstilling: Bystyret omgjør tidligere vedtak 121/15, og imøtekommer IMDi sin anmodning. Risør kommune sier seg villig til å bosette inntil 35 flyktninger i 2016, hvorav 10 er enslige mindreårige. Det fremmes sak til bystyret ved ny anmodning om bosetting. Bystyret holdes i løpet av året orientert om praktiske og økonomiske konsekvenser som følge av økt bosetting. -7-

8 Kort resymé Bystyret fattet et rammevedtak for perioden på at Risør kommune årlig i perioden skal bosette 25 flyktninger, hvorav 5 er enslig mindreårige. Etter en tilleggsanmodning fra Barne-, likestillings- og inkluderingsminister i brev av , vedtok bystyret å øke bosetting til 35 flyktninger i 2015, hvorav 5 er enslig mindreårige. Med bakgrunn i økt tilstrømning av enslige mindreårige flyktninger, sendte IMDi en endringsanmodning, der de ønsket at Risør kommune skulle motta 10 enslige mindreårige i 2015 og I bystyremøte ble det i sak 121/15 vedtatt å opprettholde vedtak om bosetting av 5 enslig mindreårige flyktninger i Det ble videre vedtatt at Risør kommune i tråd med anmodning skal ta i mot 10 enslig mindreårige flyktninger så snart som mulig i Rådmann anbefaler at bystyret fatter vedtak om å bosette 35 flyktninger i 2016, hvorav 10 enslig mindreårige. Det legges fram en skisse for hvordan bosettingen tenkes løst i forhold til kommunens ressurser. Det er enda uklart hvilke praktiske og økonomiske konsekvenser økt bosetting vil få i Risør kommune, og hva som vil komme av tilleggsanmodninger for perioden Rådmann anbefaler av den grunn at det fremmes ny sak til bystyret når det foreligger en konkret anmodning. Saksopplysninger Denne saken har hovedfokus på endringsanmodning fra IMDi , der det bes om at Risør kommune øker bosetting av Enslig mindreårige fra 5 til 10 i Det vises ellers til tidligere bystyresak 121/15 behandlet Generelt om status: Flyktningestrømmen til Norge gjør at behov for bosetting i norske kommuner vil øke kraftig. Regjeringen legger til grunn at det i 2016 vil komme asylsøkere til Norge. Dette er en tredobling sammenlignet med det opprinnelige tallet (11 000) som ble lagt til grunn i proposisjon til stortinget (Gul bok) i høst. Nasjonalt utvalg for bosetting vil tidlig i november avgjøre hvor mange flyktninger det er behov for at kommuner bosetter i Imdi direktør Geir Bjarvik uttalte på IMDi s hjemmeside : Det er svært viktig at kommunene ikke reduserer bosettingen eller stopper forberedelsene til økt bosetting neste år, selv om det enda ikke foreligger nøyaktige tall på hvor mange flere som skal bosettes. Videre sier han at bakgrunnen for at ikke antall kan anslås er todelt; Det avhenger både av hvor mange asylsøkere som kommer, og hvor raskt de får søknadene behandlet av Utledningsdiekotratet (UDI). Selv om ikke tall er helt klare pr , vet vi nok om at behovet for å bosette Enslig Mindreårige flyktninger (E.M.) er sterkt økende. I følge IMDis bosettingsrapport var det ved utgangen av september 7003 flykninger bosatt (en økning på 29 % fra samme perioden i 2014). Syrere (32 %) og flyktninger fra Eritrea (26 %) utgjør mer enn halvparten av de bosatte. Gjennomsnittlig ventetid fra vedtak om opphold til bosetting er 8,7 måneder. Når det gjelder enslig mindreårige vet vi at: 68 % av de som venter på mottak er enslig mindreårige En stor andel av gruppen enslig mindreårige får innvilget opphold (ca. 90 %) Denne gruppen er blitt yngre ca. 50 % er yngre enn 15 år. Den yngste gruppen prioriteres ved bosetting i kommuner. Bystyret ga i sak 121/15 et klart signal til rådmannen: -8-

9 Risør kommune må strekke seg langt i mottak av flyktninger gitt den aktuelle flyktningkrisen. Dette gjøres innenfor rammer som ikke belaster det kommunale tjenesteapparatet og ansatte på en urimelig måte. De tillitsvalgte må involveres i vurderingen. Frivillige bør benyttes mer til egnet integrerings- og opplæringsarbeid for flyktningene uten å overta arbeid som krever faglige kvalifikasjoner. Frivilligsentralen kan være et viktig koordineringsledd i dette arbeidet. Og videre: Risør kommune skal ta i mot 10 mindreårige flyktninger, som det er anmodet om, så snart som mulig i Risør kommune mangler p.t. to bosettinger av enslig mindreårige i Det bosettes en i disse dager, så det legges til grunn at vedtak 2015 blir oppfylt. Prosess knyttet til økt bosetting enslig mindreårige: Omstilling innenfor tjenesten for å håndtere flere og ynge enslig mindreårige har vært tema i enheten siden august. Idedugnad og uformelle drøftinger har vært gjennomført i personalmøter og møter med plasstillitsvalgte og verneombud. Fra 29.september ble arbeidet formalisert gjennom en partssammensatt hurtigarbeidende arbeidsgruppe bestående av verneombud, PTV Delta, PTV Fagforbundet, konstituert avdelingsleder, avdelingsleder og enhetsleder. Gruppa har hatt fokus på 1) Fremdrift 2) Kontakt med IMdi og Bufetat 3) Organisering av driften 4) Bolig 5) Økonomi 6) Kompetanse hvordan skal personalgruppe se ut 7) Samhandling 8) Informasjon hvem og når? Fremdrift: Det har vært jobbet fokusert med å få ting på plass. Noe må på plass fra dag 1 og har derfor hatt høyere prioritert. Gruppas tidspunkt for oppstart er som en arbeidsdato Kontakt med (IMDi) og Bufetat: God dialog gjennom formelle møter og telefonsamtaler. I prinsippet kan kommunen i liten grad påvirke hvem som bosettes, men partene holder hverandre orientert der det er åpenbare forhold som er viktig å være kjent med. I dialogmøte med IMDi og Risør kommune ble det også bestemt at det på systemnivå skal formaliseres med regelmessige treffpunkt. Organisering av driften: Ut fra en faglig begrunnelse jobbes det med et nytt bokollektiv for barn der en tar hensyn til at barna sannsynlig er under 15 år. Hvert enkelt barn har i tråd med Lov om barneverntjenester rett på en individuell vurdering av hva som for dem er det beste omsorgstilbudet (fosterhjem, bokollektiv el.l.). Vår strategi om å bygge opp et kollektiv tilpasset den nye gruppa, blir faglig støttet av Bufetat regionalt. En ser for seg at driften omstilles ved at det legges opp til en såkalt medleverturnus. Dette innebærer bl.a. lengre vakter og færre voksenpersoner å forholde seg til. Faglig sett er det grunn til å tro at dette vil slå positivt ut for de unge. Avdelingsleder Jan Egil Berg har med utgangspunkt i bl.a. kunnskap om kulturforskjeller, traumer og barns utvikling laget et notat som berører valg av drift og boform. Der skriver han bl.a.: Vi mener at et kollektiv med stabil bemanning, relativt få personer å forholde seg til og færrest mulig vaktskifter gir en optimal trygg og forutsigbar bosituasjon. Det er svært viktig for åringer Videre: Bosatte barn kan da knytte nære relasjoner til få, trygge voksne. Dette er viktig for traumatiserte barns videre utvikling Pr. i dag har vi ikke tilsvarende turnus på andre arbeidssteder i Risør kommune. Dette avviker fra Arbeidsmiljøloven, og krever derfor en særlig avtale/dispensasjon. For den enkelte arbeidstaker vil det bygge på frivillighet. Det har i tiden etter sommerferien vært gjennomført uformelle og formelle drøftinger med ansatte og organisasjoner. Det har vært nødvendig med god tid og modning knyttet til denne problemstillingen. Organisasjonens konstruktive medvirkning har vært svært avgjørende i prosessen, og i disse dager utformes et forslag til avtale. -9-

10 Boligmasse: Det er enda usikkert hvordan bosetting utvikler seg, og hvor stort fremtidig boligbehov vil være. Dette bør observeres og drøftes løpende. Samtidig er det en fordel at en med denne usikkerheten søker å løse boligbehovet innenfor kommunal boligmasse, og så langt legges det opp til følgende plan: Vestlandstykket 10: Tenkes brukt som i dag for ungdom mellom 16 og 18år. Det er naturlig at de fleste flytter videre når de er 18 år. Vestlandstykket 53: Det gjøres utbedringer som øker kapasiteten og fører til at dette kan bli et første bosted for de yngre som nå kommer (omtalt over som bokollektiv for barn). Ledige hybelleiligheter på Tjenna: Det gjøres mindre utbedringer så dette kan tas i bruk som treningshybler for unge som har vært bosatt en stund i Risør og er på vei ut i egen bolig. Økonomi: Vi vet en del om tilskuddsordninger som finnes, i hovedsak integreringstilskudd, tilskudd til enslig mindreårige og delvis refusjon av driftsutgifter. Med flere inne i 5 års perioden, og justerte satser i forbindelse med statsbudsjett 2016, øker integreringstilskuddet og tilskuddet til enslig mindreårige. Det er ikke foreslått endringer på refusjonsordning i neste års statsbudsjett. Det innebærer at en kan påregne 80 % refusjon på lønn og hoveddelen av andre driftsutgifter. Vi har fått bekreftet fra Bufetat at dette regnes som opprettelse av nytt kollektiv dvs. at vi får refundert noen lønnsmidler i en planleggingsfase. I tilleggsproposisjon til statsbudsjettet er det lagt inn et ekstra tilskudd på kr ,- pr. enslig mindreårige som blir bosatt i løpet av Utgiftssiden vil være mer usikker, da vi ikke vet noe om den enkeltes alder, helsetilstand, tidligere skolegang mv. Erfaringer så langt er at noen ungdommer raskt blir selvstendige, mens andre trenger noe mer tid. Det er sannsynlig at perioden med behov for tett oppfølging vil utvides for de fleste med utgangspunkt i deres unge alder. Bosetting enslig mindreårige (E.M.) har rasjonalisert driften de to siste årene, noe som innebærer at økt bosetting isolert sett for avdelingen ikke ser ut til å få umiddelbare budsjettkonsekvenser. Det er imidlertid budsjettert stramt, og det knytter seg usikkerhet til hva de reelle utgiftene vil bli. Kompetanse: Sorgen over å miste nære omsorgspersoner kommer i tillegg til å miste det kulturelle fotfestet for alle de enslige mindreårige som blir bosatt. Mange har også opplevd vonde ting på flukten. Omsorgsarbeidet som utøves av de ansatte i Bosetting enslig mindreårige foregår i en traumebevisst ramme. De fleste av dagens ansatte har deltatt på et 1 ½ års løp med kompetanseheving innenfor traumebevisst omsorg. Vi vet at det vil bli en økning i antall stillinger, men dette vil vi først ved godkjenning av ny turnus få full oversikt over. Noe av økningen kan trolig fylles opp med lokalt ansatte. Det vil også være behov for noe ny kompetanse, men her vil vi være i konkurranse med mange andre offentlige og private aktører. Antallet miljøterapeuter med treårig høgskoleutdanning er redusert i fagmiljøet de siste årene. Det vil derfor være ønskelig med styrking innenfor denne gruppa. Erfaring og kompetanse på barn/unge vil bli etterspurt. Samhandling internt: Det er Risør kommune som bosetter flyktninger, og samhandling på tvers av fag- og enhetsgrenser blir sentralt for å løse utfordringene. Det er avholdt separate møter med nye barnevern, NAV og Risør barne- og ungdomsskole. -10-

11 En god skolehverdag er en suksessfaktor i inkluderingsarbeidet. Det gir unike muligheter å være i et ordinært skolemiljø med jevnaldrende, og selvsagt også utfordringer. Det er sannsynlig at Risør ungdomsskole blir skoleplass for de fleste av de som bosettes i 2016, men det kan også være viktig å trekke på kompetanse og erfaringer fra VIRK og Risør barneskole. Når det gjelder linken skole bosituasjon skriver Jan Egil Berg i sitt notat vedr. drift og boform: Med yngre bosatte blir flere enslige mindreårige elever på grunnskolen. Det er naturlig at enslig mindreårige som går på grunnskolen blir bosatt i samme bokollektiv. Det gir de ansatte bedre mulighet til å følge opp skolehverdagen deres og det gir de bosatte barna større mulighet til å støtte og forstå hverandre Informasjon: Det er naturlig at hoveddelen av informasjon gis etter bystyret har gitt sin støtte til arbeidet. Likevel er det underveis behov for løpende dialog med enkeltpersoner og grupper som blir berørt av endringer (nytt bosted, nye naboer, ny arbeidssituasjon mv). Kommuneplan Visjon: VI SKAL VOKSE SSB forutsier at vekst bl.a. vil komme i form av økt innvandring Risør kommunes oppgave vil være å få de bosatte til å ønske å bli boende og bidra i Risør samfunnet. Delmål 4: Risør kommune skal delta aktivt i utviklingen i regionen Vi vil bidra til verdiskapning i regionen Vi vil bidra til mangfoldig regionalt kulturliv Delmål 4: Vi skal være en kommune hvor flere flytter inn enn ut Vi vil øke antall innvandrere Folkehelse og levekår Møtepunkter/treffesteder er viktig i et folkehelseperspektiv. Det synes som mange med innvandrerbakgrunn i større grad oppsøker treffesteder som Risørhuset. På den måten kan asylmottak og økt bosetting føre til mer liv og røre på våre arenaer der folk kan møtes. Erfaringsmessig øker sjansen for en vellykket bosetting der det er kort tid i asylmottak. Dette gjelder ikke minst knyttet opp mot velvære og psykisk helse for yngre mennesker. Klima og miljø Søker å bruke etablert boligmasse. Vurderinger Økningen i antall asylsøkere og tilsvarende behov for økt bosetting i kommunene ligger an til å bli voldsom. Etter oppdrag fra rådmannen har en partssammensatt arbeidsgruppe i 2015 jobbet med problemstillingen Er flyktningarbeidet i Risør kommune optimalt organisert? Situasjonen i årene som kommer kan bli vesentlig forandret, og det er derfor god timing at dette arbeidet er utført i en tid kravet om økt og annerledes bosetting vil sette ny krav til kommunen. Konkrete tall og signaler fra sentralt politisk- og administrativt hold underbygger behovet for å øke bosetting generelt, og overfor gruppen enslig mindreårige spesielt. Lokale politiske- og faglige signaler underbygger at Risør kommune er motiverte for å ta denne utfordringen. Med det pusterommet som -11-

12 ble gitt i bystyret (opprettholdelse av vedtak for 2015), skal det være mulig å gjøre denne bosettingen på en forsvarlig måte som også bør gi et bedre langsiktig resultat for den enkelte. Det er mye usikkerhet knyttet til de enslige mindreårige vi skal bosette i Risør kommune. Vi vet at de er individuelle personer, som også etter lov om barneverntjenester skal få vurdert hva som er rett omsorgsituasjon. Vi vet at det vil være økende behov for bosetting av enslig mindreårige, de vil komme raskere som følge av kortest mulig opphold på asylmottak og de vil være yngre. Det er med utgangspunkt i dette avdelingen Bosetting enslig mindreårige har jobbet ut et foreløpig konsept for hvordan vi på en god måte kan håndtere situasjonen med en dobling av årlig bosetting. Samhandling på tvers av faggrupper, enheter og forvaltningsnivåer vil være viktigere enn noen gang. Det mest realistiske er å se på dette som en dugnad som vil gå over år. Et bredt engasjement, innebefattet frivillige organisasjoner og enkeltpersoner, er en kritisk suksessfaktor for å lykkes med inkluderingsarbeidet. I Risør samfunnet er det i dag stort engasjement og mange positive initiativ fra organisasjoner, menigheter, idrettslag og enkeltpersoner. Nokså kjapt vil det bli et koordineringsbehov, og frivilligsentralen skiller seg ut som ut som en naturlig aktør. Det arbeides løpende innenfor de ulike tjenesteområder for at mennesker som vil bidra skal få anledning til det. Bosetting enslig mindreårige har i forlengelse av avisartikkel i Aust- Agder Blad kommet i kontakt med familier som ønsker å ha besøk av unge bosatte. Dette tiltaket er godt egnet til å styrke integrering, øke sosialt nettverk og få innblikk i norsk hverdagsliv. Alle signaler som blir gitt tyder på at dagens vedtak må sees på som et foreløpig vedtak før det kommer en ny anmodning. Rådmannen ser det slik at dette er en god ramme på arbeidet ut fra det vi i dag vet. Rådmannens konklusjon Rådmannen innser at en i dag ikke har full oversikt over de samlede konsekvenser økt innvandring vil få for Risør og andre kommuner, men anbefaler ut fra dagens situasjon at bystyret fatter følgende vedtak: Bystyret omgjør tidligere vedtak 121/15, og imøtekommer IMDi sin anmodning. Risør kommune sier seg villig til å bosette inntil 35 flyktninger i 2016, hvorav 10 er enslige mindreårige. Det fremmes sak til bystyret ved ny anmodning om bosetting. Bystyret holdes i løpet av året orientert om praktiske og økonomiske konsekvenser som følge av økt bosetting -12-

13 RISØR KOMMUNE Rådmannens stab Arkivsak: 2015/ Arkiv: H00 Saksbeh: Sigrid Hellerdal Garthe Dato: Leie av teknologihus i Sørlandet Helsepark Utv.saksnr Utvalg Møtedato 30/15 Helse- og omsorgskomitéen Bystyret Rådmannens innstilling: Risør bystyre anmoder rådmannen om å inngå leiekontrakt med Pensjonistforbundet og Sørlandet Helsepark om å få disponere et teknologihus i to år à kr. Pengene tas fra disposisjonsfond. -13-

14 Vedlegg: 1 Brev fra Pensjonistforbundet ang Teknologihus, datert Kort resymé Risør kommune har fått tilbud om å leie et teknologihus i Sørlandet Helsepark sammen med Pensjonistforbundet. I huset kan Risør kommune få erfaring og kompetanse om velferdsteknologi, som kan bidra til at 1) eldre kan bo i eget hjem så lenge som mulig og 2) kommunen kan etablere gode og effektive helse- og omsorgstjenester. Saksopplysninger Sørlandet Helsepark og Pensjonistforbundet ønsker å etablere et formelt samarbeid med Risør kommune om leie av et teknologihus. Huset vil bygges i Caspersensvei 81 og er på ca 90 m2. Det vil rustes med velferdsteknologi fra Lyse smart. Huset skal etter planen settes opp og være klart til bruk fra juni Pensjonistforbundet har allerede gjort vedtak om å bli med på et felles leieprosjekt med Risør kommune, for å sjekke ut alle sider ved teknologien i slike hus. Pensjonistforbundet mener dette danner et godt utgangspunkt for at Risør kommune kan bli en ledende aktør på velferdsteknologi rettet mot eldre, samt at teknologihuset kan bli et nasjonalt utstillingsvindu og en framtidig modell for samarbeid mellom kommuner og organisasjoner. Risør kommune har gjennom omsorgsplanen (2010) og kommuneplanen (2014) en strategi om at eldre skal bo i eget hjem så lenge som mulig. Det er også en klar strategi at Risør kommune skal bruke velferdsteknolgi. Fra omsorgsplanen kan en lese følgende i kapittelet om Utfordringer og muligheter: (utklipp, det henvises til omsorgsplanen som ligger på kommunens heimesider.) Punkt 3.4: Ny teknologi Kommunen må ha fokus på å ta i bruk ny teknologi der det fremmer kvalitetsheving og bedre ressursutnyttelse. Det er aktuelt med bruk av ny teknologi både ved Frydenborgsenteret og i boliger med service. Risør kommune bør legge til rette for bruk av velferdsteknologi i takt med utviklingen på området. Teknologi er ofte kostbart og krever omlegging i rutiner og arbeidsmetoder for å oppnå bedre ressursutnyttelse og kvalitet i tjenestene. Punkt 3.13 Boligmarkedet En større andel av befolkningen vil velge en bolig som er fleksibel og tilrettelagt for eventuelle framtidige funksjonsnedsettelser. Kommunen bør samarbeide med private utbyggere for å sikre økt tilgang på universelt utformede boliger. Flere innbyggere i boliger som er godt tilrettelagt for alderdommen kan bety mindre press på kommunalt tilrettelagte boformer for eldre. Punkt 3.16 Tilbud gjennom frivillige organisasjoner Frivillig innsats er viktig, både for de som nyter godt av den og for de som yter slik innsats. Risør kommune vil satse aktivt på å styrke samarbeidet med frivillige. Det er et mål at samarbeidet med de frivillige skal styrkes i årene framover, bl.a. gjennom formaliserte partnerskapsprosjekter. Punkt 3.18 Krav og forventninger Når samfunnet endres, endres også krav og forventninger til kommunens tjenester. Bruk av ny teknologi og fysisk tilrettelegging kan motvirke økt ressursbruk. Trygghetsskapende teknologi og boliger og omgivelser tilpasset eventuell funksjonssvikt kan føre til at etterspørselen etter tjenester reduseres. Det er derfor ikke sikkert at krav og forventninger vil føre til økt behov for ressurser, men heller forventninger om at kommunen bidrar til at det etableres trygge og tilrettelagte boformer, samt bidrar til at ny teknologi kan benyttes i rask og effektiv kommunikasjon. -14-

15 Pensjonistforbundet har en egen lokalforening i Risør, og nasjonalt har forbundet ca medlemmer og 850 lokalforeninger. Gjennom den store medlemsmassen har de mulighet til å markedsføre samarbeidet og husets løsninger. Det er også en mulighet at de kan knytte resultatet av samarbeidet opp mot en videreutvikling av landets eldresentra til Morgendagens aktivitetssenter (MAS). Fra Sørlandet Helsepark AS og Pensjonistforbundets side er det er et ønske at det etableres et informasjons- og opplæringssenter for teknologihus i Sørlandet helsepark. Det innebærer at det legges opp til utvikling av størst mulig grad av felles kursvirksomhet og kompetanseoppbygging på regionalt/nasjonalt nivå innenfor velferdsteknologi hvor også fasiliteter i helseparken skal stå sentralt. Det vil derfor være et bredt samarbeid med Sørlandet helsepark som bestyrer aktiviteten i de andre pilothusene som skal settes opp. For disse husene vil Sørlandet helsepark være prosjekteier, men både Pensjonistforbundet og Risør kommune kan dra nytte av den utviklingen og innovasjonen som vil finne sted. I brevet fra Pensjonistforbundet framgår følgende: Den erfaring og kompetanseoppbygging som Pensjonistforbundet og Risør kommune får gjennom leieforholdet av det ene huset tilhører egen partene og de som de selv ønsker å dele dette med. Risør kommune har allerede en omfattende satsing på velferdsteknologi og mye kompetanse innen feltet. Mye av arbeidet skjer sammen med Østre Agder-kommunene. Kommunene har mottatt tilskudd til mange velferdsteknologiprosjekter, blant annet digitalt nattilsyn og etablering av en telemedisinsk sentral. I tillegg er Risør vertskommune for Østre Agders satsing på e-helse, og har ansatt en egen e- helse-koordinator. Økonomi Pensjonistforbundet og Risør kommune vil bidra med kr hver pr år i to år som kan fornyes kontinuerlig for ett år av gangen. Pengene tas fra disposisjonsfond, og leieinntekter vil til en viss grad dekke inn kommunens utgifter. Konto Ansvar Tjeneste Beløp Leiekostnad Leieinntekt Disposisjonsfond Risør kommune vil få ansvaret for å finne en beboer i huset og vil inngå leiekontrakt med vedkommende. En eventuell framleiesum vil tilfalle Risør kommune, og det kan derfor være en inntektsside i prosjektet. Det er ikke avklart hva slags leienivå Risør kommune ønsker å legge seg på, det avhenger av beboer og belastningen vedkommende vil få, men et estimat er ca i året, derfor er det budsjettert med til sammen kr over to år. Det er imidlertid usikkert om noen vil bo i et utprøvingshus. Både Pensjonistforbundet og Risør kommune vil ha tilgang til huset for uttesting av teknologi underveis i prosessen. Det etableres en standard kontrakt med eiendomsselskapet Caspersensvei 81 AS, som også er hjemmelsinnehaver og tiltakshaver. Kommuneplan I kommuneplanen er hovedmålet Vi skal vokse. Et delmål er Vi skal ha flere som flytter inn enn ut. Bedre og mer effektive tjenester vil bidra til å øke kommunens attraktivitet. I kommuneplanen framgår det at kompetanseutvikling innen tjenesteområdene med fordel kan gjøres i samarbeid med andre. Folkehelse og levekår Folkehelse og levekår er et gjennomgripende tema i kommuneplanen. Det er forventet at aldersgruppen 67+ vil vokse mest i Risør kommune fram mot år Satsing på gode og effektive -15-

16 helse- og omsorgstjenester blant annet ved at folk skal bo hjemme lengst mulig - og levekår/livskvalitet er strategier for hvordan Risør kommune skal håndtere eldrebølgen. Velferdsteknologi og nye arbeidsmetoder er sentrale virkemidler. Klima og miljø Velferdsteknologi kan være ressurs- og utslippsbesparende, blant annet ved at behov for bilbruk reduseres. Det bør vektlegges energieffektive løsninger ved nybygg. Vurderinger Velferdsteknologi er et nasjonalt satsingsområde, og et viktig verktøy i møtet med fremtidens demografiske utfordringer. Satsning på velferdsteknologi kan gi økt livskvalitet for brukerne, høyere kvalitet på tjenestene, besparelser for kommunene, og ha effekt i forhold til rekruttering. Prosjektet synes svært relevant i forhold til kommuneplanen og omsorgsplanen og satsingen på velferdsteknologi i Østre Agder. Samtidig viser erfaringen at det er viktig at prosessene som gjennomføres for å ta i bruk velferdsteknologi gjennomføres systematisk og med en tilnærming som sikrer at en tar hensyn til alle faktorer som har betydning: etiske, tekniske, økonomiske, faktorer som går på sikkerhet og personvern, organisatoriske og systemorienterte spørsmål, og kompetanse hos bruker/pårørende og i fagapparatet. Fra rådmannens side er det viktig at prosjektet er solid forankret i enhet for omsorgstjenester, og at de ansatte er motiverte for utprøving av teknologi og løsninger. Ved at hjemmetjenesten vil få ansvaret for å finne en beboer og følge opp vedkommende, bidrar en til faglig forankring hos enheten og medarbeiderne. I tillegg vil Risør kommune få en representant i prosjektgruppen. Dette vil være en ansatt fra avdeling for hjemmetjenester. Risør kommune ønsker å bidra til næringsutvikling og forskningsprosjekter i kommunen, og således er det naturlig å støtte opp om og bidra til satsingen i Caspersensvei. Samarbeidet med Pensjonistforbundet oppleves også som relevant og kan gi gevinster for kommunen. Sørlandet Helsepark har etablert samarbeid med en spennende og ledende velferdsteknologiaktør i Norge, Lyse Smart. Det er relevant for Risør kommune å lære av Lyse smart og se hvilke tjenester de har i sin utviklingsportefølje. Det er en viss risiko i prosjektet. Fremdeles er det usikkerhet rundt løsninger og verktøy, og det er ikke sikkert at Risør kommune klarer å skaffe seg mer kunnskap og gode resultater/erfaringer, eller en leieboer i teknologihuset. Imidlertid mener rådmannen at prosjektet tåler en viss risiko, både fordi inngangssummen er forholdsvis lav ( kr i to år) og fordi prosjektet vil oppnå en del andre gevinster, nemlig nettverksbygging og bidra til næringsutvikling og fremtidsrettede muligheter i kommunen. Rådmannens konklusjon Risør bystyre anmoder rådmannen om å inngå leiekontrakt med Pensjonistforbundet og Sørlandet Helsepark om å få disponere et teknologihus i to år à kr. Pengene tas fra disposisjonsfond. -16-

17 -17-

18 -18-

19 RISØR KOMMUNE Enhet for støttefunksjoner Arkivsak: 2010/ Arkiv: F30 Saksbeh: Wenche Trondsen Dato: Flyktninger og integrering Utv.saksnr Utvalg Møtedato Helse- og omsorgskomitéen Rådmannens innstilling: -19-

20 Saksopplysninger Saken ble fremmet av Arbeiderpartiets gruppeleder Jens Høibø. Det var sendt ut en e-post til de andre partiene vedrørende saken datert Bakgrunn: Arbeid med flyktninger og integrering vil være et stort og viktig arbeidsområde i hele bystyreperioden. Arbeidet vil kreve politisk involvering i flere sektorer. Det er avgjørende av innvandrergrupper selv kommer til orde og gir råd samtidig som det er gode informasjonskanaler mellom kommunen og ulike innvandrergrupper. -20-