Plan for bruk av kompensasjonsmidlar 2012 ny vurdering av prosjekta under området Andre tiltak, kapittel

Transkript

1 MØTEBOK Styringsgruppa for bruk av kompensasjonsmidlar Telefonmøte Fredag 25 januar 2013 kl Sak 01/13 GJG Plan for bruk av kompensasjonsmidlar 2012 ny vurdering av prosjekta under området Andre tiltak, kapittel 5. Ved handsaming av planen i fylkesutvalet 21. november 2012 blei det gjort følgjande vedtak: 1. Fylkesutvalet godkjenner Plan for bruk av kompensasjonsmidlar 2012 innafor områda samferdsel, kompetanseheving, bedriftsretta tiltak og administrasjon. 2. Fylkesutvalet ber arbeidsutvalet og styringsgruppe om å vurdera tiltak under området andre tiltak på nytt, og vurdera desse spesifikt i høve til målsetjinga og dei vedtekne rammene for bruk av kompensasjonsmidlar. I brev datert 6. desember 2012 ber Hordaland fylkeskommune om at arbeidsutvalet og styringsgruppa tek ein ny gjennomgang av tiltaka under kapittel 5 Andre tiltak Arbeidsutvalet Arbeidsutvalet handsama saka i møte 10. januar d.å og gjorde sine vurderingar i høve til føringar for bruk av midlane i frå Kommunal og regionaldepartementet og Hordaland fylkeskommune. Desse vurderingane, samt framlegg til vedtak står under kvart einskilt tiltak. I møte vart det og gjort ei habilitetsvurdering på om Knut Prestnes var ugild også i prosjekt 5.1 Kultursenter på Husnes. Arbeidsutvalet konkluderte med følgjande: Prestnes er valt inn i styringsgruppa av Kvinnherad kommune med bakgrunn i kunnskap og engasjement. Prestnes har ingen personlege eller økonomiske interesser i prosjektet. Vurderingane vart gjort etter fvl 6 2.ledd..om andre særegne forhold foreligger. Arbeidsutvalet vurderer det slik at eit politisk verv i ei styringsgruppe for eit konkret prosjekt ikkje utan vidare fører til ugildskap i samband med utvalet sitt arbeid. Ugildskapsinnsigelse er heller ikkje reist av nokon part i saka. Vurderinga av om ugildskap ligg føre i dette høve er utprega skjønsmessig. Grunnvilkåret er at det må ligge føre særegne tilhøve" for ein person skal verta ugild. Arbeidsutvalet vurderer det slik at eit politisk verv i ei styringsgruppe for eit konkret prosjekt ikkje utan vidare fører til ugildskap i samband med utvalet sitt arbeid. Etter ei drøfting vart Knut Prestnes vurdert habil i alle tiltaka utanom 5.2, Næringsutvikling i Kvinnherad.

2 Gjennomgang av prosjekta for å sikra ivaretaking av retningslinene for bruk av kompensasjonsmidlar. Det er lagt føringar for bruk av kompensasjonsmidlar frå Kommunal og regionaldepartementet og frå Hordaland fylkeskommune Føringar frå departementet (kursiv frå saksutgreiinga til fylkesutvalet) Endringar frå 2007: 1. Ordninga er endra slik at berekningane skjer på grunnlag av kor verksemda er lokalisert og ikkje lengre kor den tilsette har sin bustad. Grunngjevinga er at ESA ikkje lengre godtar at støtte kan bli gitt til bedrifter utafor det geografiske virkeområdet (pendlarar). 2. Ordninga med differensiert arbeidsgjevaravgift innafor fribeløpsgrensa for bagatellmessig støtte er vidareført. Grensa for bagatellmessig støtte er samtidig auka frå euro til euro siste 3 år. Dette inneber at bedrifter med kostnader til løn på mindre enn ca 15 mill kr blir fullt kompensert og vil framleis betale 10,6 % arbeidsgjevaravgift. For bedrifter som dei siste 3 åra har motteke andre former for bagatellmessig støtte kan fribeløpet bli lågare for ikkje å overskride maksimalgrensa på euro siste 3 år. 3. Omlegginga skal gjennomførast på ein provenynøytral måte (nasjonalt nivå). Det inneber at avgiftsauken skal bli tilbakeført til dei områda som ikkje får gjeninnført ordninga. 4. Sjølve kompensasjonsordninga har no skifta namn til Næringsretta midlar til regional utvikling, - kompensasjon for auka arbeidsgjevaravgift. Tidlegare var namnet Næringsretta utviklingstiltak, - kompensasjon for auka arbeidsgjevaravgift. 5. Det er regjeringa sitt mål at kompensasjonsordninga skal ligge fast til Midlane kan nyttast til å finansiera ei regional/fylkeskommunal transportstøtteordning. Nærare om bruken av midlane: Som nemnt har det kome nye felles retningsliner for og Føremålet med retningslinene er å fastsette og formidle mål og avgrensingar som er knytt til bruk av disse virkemidlane hos fylkeskommunane og dei som blir sett til å forvalte midlar på vegne av fylkeskommunen. Her er nokre hovudpunkt frå retningslinene: 1. Midlane skal vere med på å realisera nasjonale og fylkeskommunale mål for regional utvikling tilpassa regionale føresetnader. 2. Fylkeskommunen skal utarbeide eit mål- og resultatstyringssystem med indikatorar og resultatkrav som svarer til fylkeskommunen sine mål for regional utvikling. Fylkeskommunen må også syta for å definere målgrupper og nærare tildelingskriterium for midlane. 3. Forvaltninga skal byggja på auka folkevalt styre og ansvar gjennom fylkeskommunane som har det strategiske ansvaret for forvaltninga. 4. Fylkeskommunen kan delegere det operative ansvaret til andre aktørar der det er naturleg og ønskeleg.

3 5. Det skal vere eit skilje mellom strategisk og operativt styrings- og ansvarsområde. Det operative ansvaret for bedriftsretta virkemiddel skal i hovudsak liggja hos IN. 6. Sentral godkjenning hos KRD av handlingsplanane fell bort. 7. Samstundes med å ivareta kravet om god folkevalt styring og kontroll, skal fylkeskommunen sikre sterk brukarmedverknad gjennom aktiv medverknad i planprosessarbeidet. Fylkeskommunen skal forvalte verkemidla i forpliktande partnarskap med andre aktørar, i dette tilfelle særleg kommunar og næringsliv. 8. Det er viktig å bygge vidare på næringslivet sitt sterke engasjement. Dei skal fortsett vere ein sentral premissleverandør. Fylkeskommunen skal i nært samarbeid med lokale og regionale aktørar finne fram til gode rolleavklaringar, utarbeide og avklare mandat for partnarskapen og avgjerde korleis dei ulike aktørane skal delta i planleggings- og avgjerdsprosessar. 9. Avgjersler om bruk skal ta utgangspunkt i dei utfordringar og behov som blir prioritert av næringslivet. 10. Avgjersler i partnarskapen bør i størst mogleg grad byggja på konsensusprinsippet. 11. Fylkeskommunen skal sjå til at midlane blir forvalta i tråd med det til einkvar tid gjeldande statsstøtteregelverket i EØS-avtalen. 12. Direkte bedriftsstøtte, med unntak av bagatellstøtte, kan berre bli gitt innafor Sone III og IV i DUområdet. Støtte til grunnlagsinvesteringar kan bli gitt i alle område unntatt Sone I. 13. Midlane kan ikkje nyttast til å finansiera offentleg velferdsproduksjon eller offentleg forvaltningseller forretningsverksemd. 14. Eventuelle næringsavgrensingar blir overlate til det einskilde fylke. 15. Midlane kan normalt ikkje nyttast til direkte eller indirekte investering i eigenkapital. Hordaland fylkeskommune sine strategiske føringar for virkemiddelbruken Det blir lagt til grunn at styringsgruppa legg vekt på å prioritera større prosjekt kor ei medfinansiering med kompensasjonsmidlar vil vere det som skal til for å få ein større finansieringsplan på plass. Det bør også bli lagt vekt på å prioritera prosjekt som går på tvers av kommunegrensene eller omfattar meir enn ein kommune. Prosjekta bør også ha ei anna innretning enn dei som blir finansiert gjennom dei andre regionale virkemidla fylkeskommunen rår over inkludert dei regionale næringsfonda. I eit langsiktig utviklingsperspektiv er det viktig at det i det regionale næringsutviklingsarbeidet er ein viss balanse mellom hovudområda infrastrukturtiltak, generell bedriftsutvikling/kompetanseheving og bruk av bedriftsretta virkemidlar. Sjansane er då større for å få til ei god næringsutvikling på brei front. Det er opp til styringsgruppa å prioritere eventuelle bransjesatsingar lokalt og regionalt dersom dei ønskjer dette.

4 Andre føringar 2009 Då Fylkesutvalet godkjente Plan for bruk av kompensasjonsmidlar for 2009 den 21. januar 2010 sak 10/10 var det med følgjande merknader: Bedriftsretta verkemidlar skal forvaltast etter same praksis som andre fylkeskommunale midlar til Innovasjon Noreg og bør frå 2010 utgjere minst 10 % av den årlege ramma. 2. Det er ein føresetnad at den resterande løyvinga til Jondaltunnelen vert innarbeidd i planane for 2010 og Felles kompetansetiltak og bedriftsretta virkemidlar gjennom Innovasjon Noreg må omfatte bedrifter i alle dei aktuelle kommunane. Då fylkesutvalet godkjente plan for bruk av kompensasjonsmidlar for 2010 den 8. desember 2010 sak 264/10 var det med følgjande merknader: 1. Fylkesutvalet legg vekt på at dei lokale prioriteringane som dei råka bedriftene og kommunane kjem med, vert følgd opp. 2. Fylkesutvalet tek difor til etterretning at bedriftene på Bømlo og Bømlo kommune så sterkt prioriterer midlar til samferdselsprosjekt på Bømlo, og vil av den grunn ikkje krevja at Bømlo tek del i felles kompetanseprosjekt og bedriftsretta verkemiddel. 3. Kompensasjonsmidlar kan ikkje nyttast som grunnkapital i kommunale næringsfond. 4. Det er viktig at framdrifta i prosjekt og aktivitetar finansiert med kompensasjonsmidlar er tilfredstillande Fylkesutvalet vedtok i møte 27. april 2011 følgjande: 1. Fylkesutvalet legg til grunn at midlane til Jondalstunnellen skal takast frå "potten" til dei tre kommunane Kvam, Kvinnherad og Jondal, i tråd med føresetnadene i planen for 2010vedteken i desember 2010, og finansieringsplanen for Jondalstunnellen. 2. Punktet om retningsgjevande rammer for fordeling av kompensasjonsmidlane på definerte hovudområde vert teke ut av gjeldande Retningsliner for forvalting av kompensasjonsmidlane. Det er viktig å merka seg at fylkesutvalet i 2011 oppheva føringa om retningsgjevande rammer innafor ulike satsingsområder: 2. Punktet om retningsgjevande rammer for fordeling av kompensasjonsmidlane på definerte hovudområde vert teke ut av gjeldande Retningsliner for forvalting av kompensasjonsmidlane. Anna: Kommunal og regionaldepartementet Stortingsprop.1.S

5 Utdrag : Programkategori Distrikts og regionalpolitikk Utvikling av attraktive lokalsamfunn: Et steds attraktivitet påvirkes av tilgang på arbeid, bolig, tjenester, kulturopplevelser, friluftsliv samt fysisk og sosialt nærmiljø. Det er blant annet en utfordring å påvirke bostedsvalget til innvandrere og unge i etableringsfasen. Disse gruppene er mest mobile, og hvor de velger å bosette seg mer permanent har stor betydning for balansen i befolkningsutviklingen. Tilgang på kompetent arbeidskraft er avgjørende for lokalisering og utvikling av bedrifter. Tabell 3.1 Mål for programkategori Hovedmål 1 Økt verdiskaping, sysselsetting og internasjonalt konkurransedyktig næringsliv 2 Gode lokale og regionale rammebetingelser for næringsliv og befolkning 3 Utvikle attraktive regioner og sentra for befolkning og næringsliv Arbeidsmål 1.1 Styrke næringsmiljøer: utvikle lokale og regionale næringsmiljøer og innovasjonssystemer som gir bedre vilkår for innovasjonsbasert verdiskaping 1.2 Videreutvikle etablerte bedrifter: øke innovasjonsevnen og innovasjonstakten i etablerte bedrifter 1.3 Entreprenørskap: øke omfanget av lønnsomme etableringer 2.1 Kompetanse: styrke grunnlaget for kompetanseheving i befolkningen og i samfunns- og arbeidslivet 2.2 Infrastruktur: styrke fysisk infrastruktur og redusereavstandsulemper i områder med få innbyggereog små markeder 3.1 Tjenester: god tilgang til grunnleggende lokale tjenester til befolkningen i områder med få innbyggere og små markeder. 3.2 Stedsutvikling og profilering: gjøre mindre sentra og små og mellomstore byer mer attraktive og aktuelle som bosted, og som lokaliseringssted for bedrifter I arbeidet med Plan for bruk av kompensasjonsmidlar 2012 har arbeidsutval og sekretariat vurdert dei ulike prosjekta i høve til ovannemnde kriteria. I tillegg har følgjande punkt i føremål frå overordna retningsliner frå KRD vore sentrale:

6 1. Midlane skal vere med på å realisera nasjonale og fylkeskommunale mål for regional utvikling tilpassa regionale føresetnader Gjennomgang av dei ulike prosjekta 5.0 ANDRE PRIORITERTE TILTAK 5.1 Kultursenter på Husnes Bakgrunn: Eit aktivt kulturliv er og med på å gjera ein stad attraktiv å bu og arbeida i. Difor er kultur og eit virkemiddel for rekruttering til arbeidslivet. Kultursenteret er ein viktig bidragsytar for utvikling av kulturlivet i ein kommune og bedriftene i Kvinnherad ynskjer å bidra til at kulturen i kommunen skal få eit viktig og nødvendig løft. Kulturhuset på Husnes har stor aktivitet, og å knyta aktivitetane saman i større eit kulturbygg vil tena alle. Målsetjing: Styrkja og vidareutvikla kultursatsinga i Kvinnherad kommune. Heva kvaliteten i kulturskulen og gje minst 600 born pr skuleår ei fullverdig og tilpassa undervisning i eit variert fagtilbod. Betra arbeidsmiljø for personale ved å la dei få ein base og kompetansesenter for vidareutvikling innan sine fag. Organisering: Styringsgruppe: Prosjektansvarleg: Kvinnherad kommune Representantar frå kommune og næringsliv. Framdriftsplan: Byggestart var 7. juni Prosjektet har god framdrift og det er forventa ferdigstilling i desember Status : Det har vore utfordringar med utvendig fasade. Det planlagde materialet er kutta på grunn av for høge kostnader. Det låg inne bruk av plater i eit materiale som har ein haldbarheit på 10 år. Eit anna materiale, Swiss Pearl, som har ein haldbarheit på 40 år har ein meirkostnad på ca. kr ,-Bedriftene i Kvinnherad har prioritet å nytta kompensasjonsmidlar til denne ekstra kostnaden. I arbeidet med tilrettelegging av park og uteområde planleg ein no å skifte ut planlagde betongheller med granitt same type som skal nyttast i alle trapper utvendig. Dette er kostnadsrekna til ca kr ,- Næringslivet i Kvinnherad vil bidra med desse midlane, med ei løyving gjennom plan for bruk av kompensasjonsmidlar for Kostnader :

7 Kulturbygg kr Uteområde/ diverse kr Finansiering kulturhus Sum Kvinnherad kommune Kompensasjonsmidlar Kompensasjonsmidlar Kompensasjonsmidlar Kompensasjonsmidlar Kompensasjonsmidlar Kompensasjonsmidlar Sum Kompensasjonsmidlar 2012 kr ,- Vurdering : Dette prosjektet er prioritert av representantar frå næringslivet* i Kvinnherad, og ville ikkje kunna bli realisert utan kompensasjonsmidlar. Kulturhuset vil når det er ferdig vera med på å gjera Husnes til eit meir attraktivt lokalsamfunn, og vera med på å utvikla Husnes som eit senter. Dette vil igjen vera med på å gjera det lettare for bedriftene å rekruttera arbeidstakarar og ikkje minst vera med på å halda dei som allereie er busett i kommunen. Midlar til kultursenteret har vore ei langsiktig prioritering av bruk av kompensasjonsmidlar. Avsett sum for 2012 er ei restfinansiering. Kultursenteret er forventa ferdigstilt i mars Arbeidsutvalet vurderer denne satsinga også inn under følgjande føring av bruk av midlane: Hordaland fylkeskommune Det blir lagt til grunn at styringsgruppa legg vekt på å prioritera større prosjekt kor ei medfinansiering med kompensasjonsmidlar vil vere det som skal til for å få ein større finansieringsplan på plass. Det bør også bli lagt vekt på å prioritera prosjekt som går på tvers av kommunegrensene eller omfattar meir enn ein kommune. Prosjekta bør også ha ei anna innretning enn dei som blir finansiert gjennom dei andre regionale virkemidla fylkeskommunen rår over inkludert dei regionale næringsfonda. Frå departementet: Utløysande effekt: Midlane skal i utgangspunkt ha ein utløysande effekt. Tilskotet skal bidra til at prosjekt er som elles ikkje ville ha blitt gjennomført blir realisert. Det er ikkje tilstrekkeleg at tilskotet bidreg til å oppretthalda eit tilbod. Mål for kategori Utvikle attraktive regioner og sentra for befolkning og næringsliv 3.2 Stedsutvikling og profilering: gjøre mindre sentra og små og mellomstore byer mer attraktive og aktuelle som bosted, og som lokaliseringssted for bedrifter *næringslivet i Kvinnherad bedrifter med lønsutgifter på over 15. mill. kroner. Vedtak : Arbeidsutvalet rår styringsgruppa til å godkjenna denne vurderinga.

8 5.2 Næringsutvikling i Kvinnherad Bakgrunn: Næringslivet i Kvinnherad har stort behov for nye næringsareal. Dette er areal til utvikling og ekspansjon i eksisterande næringsliv, men og til nyetableringar og til bedrifter som ynskjer å etablera seg i Kvinnherad. Bedriftene ynskjer å gå i eit samarbeid med kommunen for å kunna gjennomføra ei kartlegging av tilgjengleg areal og å kunna løysa inn nytt næringsareal. Målsetjing: Kartleggja og løysa inn næringsareal i Kvinnherad. Organisering: Det skal utarbeidast ein plan for organisering av drift. Aktivitetar og innhald: Det skal utarbeidast ein plan for organisering og innhald av satsinga. Budsjett: Det er ikkje utarbeidd budsjett for tiltaket enno, men det er forventa at bruk av kompensasjonsmidlar skal utløysa kommunale og andre midlar som til saman kan gje eit godt grunnlag for næringsutvikling i Kvinnherad. Finansiering: Kompensasjonsmidlar kr ,- Kompensasjonsmidlar 2007 kr ,- Kompensasjonsmidlar 2008 kr ,- Kompensasjonsmidlar 2009 kr ,- Kompensasjonsmidlar 2010 kr ,- (må omdisponerast frå avsette midlar til fond) Kompensasjonsmidlar 2011 kr ,- Status Det har no vorte konkretisert eit konkret tiltak for bruk av dei avsette kompensasjonsmidlane avsett til næringsutvikling i Kvinnherad. Dette er prosjektet Infrastruktur industriområde Husnes Infrastruktur industriområdet Husnes Bakgrunn: Kvinnherad kommune og SØRAL inngjekk i 2008 ein 25 års festekontrakt. Dette gjeld eit 86 dekar stort område i nordaust, som delvis er teken i bruk. I tillegg omfattar avtalen eit utfyllingsområde i sjøen på ca.15.dekar. I tråd med avtale frå 2011 har Husnes industritomteselskap(hit) teke over administrasjonen av dei områda som kommunen festar frå SØRAL, dvs. totalt ca.100 da. HIT har vidare utarbeidd privat reguleringsplan for eit område på 200 da. Planen vart godkjent i Her er 42 da avsett til grøntareal. SØRAL er grunneigar. Det er pr. dato ikkje inngått nokon formell feste- eller kjøpskontrakt for området, men tydelege signal frå SØRAL tilseier at HIT, eller eventuelt Kvinnherad kommune, kan få hand om dette arealet dersom ynskjeleg. Skal området gjerast tilgjengeleg for industriføremål er det heilt avgjerande at god infrastruktur vert etablert. Dette gjeld i første rekkje ein hovudveg gjennom området fram til SØRAL sin parkeringsplass, med vatn, avløp, telekablar etc. Veglengda er om lag 1100 meter. Saman med nokre mindre stikkvegar vil dette føra til at ca. 150 da vert lagt til rette for industrietablering.

9 Mål Tilrettelegga infrastruktur for industriområde på Husnes. Organisering Styringsgruppe: representantar frå Husnes industritomteselskap og Kvinnherad kommune og SØRAL Aktivitetar og innhald Planleggja og gjennomføra utbygging av infrastruktur med hovudveg, sykkel og gangveg, grøfter, vatn, avlaup, straum- og telekablar mm. Avklara følgjande: Få på plass festeavtale / kjøpsavtale for 200 da. Få på plass nødvendige avtalar mellom HIT, kommune og grunneigar. Budsjett: Grovkalkyle syner at investeringane vil ha ei kostnadsramme på ca ,-. Finansiering: Kommune Kompensasjonsmidlar Kompensasjonsmidlar 2012 kr ,- Vurdering : I utgangspunktet var midlane avsett til fond. Då regelverket for bruk av midlane seier at dette ikkje let seg gjera vart det prioritert å bruka midlane til tilrettelegging av infrastruktur på Husnes. Prosjektet er ikkje på plass enno. Det vil seia at det ikkje er gjort avklaringar i høve til nødvendige eigarskap og organisering. Det er avklart at Kvinnherad kommune er prosjektansvarleg. I høve til kriteria for bruk av midlar støttar arbeidsutvalet seg på følgjande kriteria gjeve frå Departementet: Kommunale grunnlagsinvesteringar : I sone 2, 3 og 4 i det distriktspolitiske virkeområdet kan det bli gitt støtte til investeringar i kommunale prosjekt som tilrettelegging for næringsverksemd, stadsutvikling, vassverksutbygging og liknande. Vedtak : Arbeidsutvalet rår styringsgruppa til å godkjenna denne vurderinga. 5.3 Folgefonnsenteret Bakgrunn Det er gjennomført eit forprosjekt for å sjå på om det er mogleg å realisera eit Folgefonnsenter i Rosendal. Føremålet med Folgefonnsenteret er å samla, skapa og spreia kunnskap om brear, klima og økosystem. Det er inngått ein omfattande samarbeidsavtale mellom Bjerknessenteret om samarbeid innan forsking, formidling og verdiskaping. Folgefonnsenteret skal formidla kunnskap om geologi, natur og kultur med sterk fokus på

10 informasjon, kunnskap og viten. Siktemålet er at senteret skal verta ein verdiskapar både for Kvinnherad og heile Folgefonnhalvøya. Forprosjektet har konkludert med at det både er finansielt og fagleg grunnlag for å gå vidare med realisering av senteret. Ein ser føre seg eit senter med eit nytt bygg mellom Skipsmuseet og Nasjonalparksenteret på i alt 600 kvm. Til saman utgjer dette Folgefonnsenteret. Det er i dag kommunen som eig bygga og tomta. Visjon: Senteret skal dokumentera og formidla kunnskap om natur og kulturverdiar i området og vera ein pådrivar for å nytta desse verdiane som grunnlag for oppleving og undervisning, forsking og næringsutvikling. Senteret skal bidra til ei berekraftig utvikling som fremjar solidaritet på tvers av grenser og generasjonar. Strategiske mål: Skapa ein attraktiv innfallsport for opplevingar, besøksmål, turisme og næring. Skapa eit knutepunkt for formidling. Skapa eit pulserande tverrfagleg felleskap for forsking, forvaltning, tilsyn og næringsliv. Organisering: Prosjekteigar: Kvinnherad kommune Kvinnherad kommunestyret skal ta endeleg avgjerd til organisering og organisasjonsform. Aktivitetar og innhald: Mars.12 Kommunestyret vedtak om organisering. April mai.12 Konstituering av organisasjon, byggekomite og val av arkitekt Desember 12. Vedtak om løysing og utsending av anbodsdokument Juni/ Juli 13. Oppstart av bygging Ferdigstilling i mai Parallelt vil det verta arbeidd med å få på plass innhaldet i senteret. Kostnader: Kalkulert til kr ,- Finansieringsplan: Kvinnherad kommune Sunnhordland kraftlag Norsafe Hordaland fylkeskommune Skålafjæra Kompensasjonsmidlar kr. 3,0 mill kr. 2,5 mill kr. 7,0 mill + verdi av tomt og bygningar kr. 3,0 mill kr. 2,0 mill kr. 3,0 mill Kompensasjonsmidlar 2012: kr ,- Vurdering: Ei realisering av Folgefonnsenteret vil styrkja Rosendal, Kvinnherad og regionen som ein attraktiv innfallsport for opplevingar, besøksmål, turisme og næring. Like viktig er formidling av kunnskap om brear, klima og øko-

11 system. I tillegg vil ei etablering skapa arbeidsplassar i Kvinnherad og styrkja eksisterande bedrifter ( handel, overnatting mm) Folgefonnsenteret vil og vera ein del av ei interkommunal satsing mellom kommunane rundt Folgefonnhalvøya, Jondal, Kvinnherad og Odda. Arbeidsutvalet har vurdert at senteret fell inn under fleire av kriteria som ligg til grunn for bruk av midlane. Departementet: Utløysande effekt: Midlane skal i utgangspunkt ha ein utløysande effekt. Tilskotet skal bidra til at prosjekt er som elles ikkje ville ha blitt gjennomført blir realisert. Det er ikkje tilstrekkeleg at tilskotet bidreg til å oppretthalda eit tilbod. Midlane skal vere med på å realisera nasjonale og fylkeskommunale mål for regional utvikling tilpassa regionale føresetnader. Reiseliv, klima og miljø er satsingsområde i Hordaland. Det er blant anna inngått ein avtale om at Bjerknessenteret skal ha eit lokalkontor i Folgefonnsenteret. Vedtak: Arbeidsutvalet rår styringsgruppa til å godkjenna denne vurderinga. 5.4 Rehabilitering av Husnes stadion Bakgrunn: IL Trio har teke initiativ til rehabilitering av friidrettsdelen på Husnes stadion med fast dekke og bygging av ny trimløype. Husnes stadion er eit av dei kommunale anlegga i Husnes idrettspark. Trio har, etter løyve frå Kvinnherad kommune, fått utarbeidd forprosjekt for oppgradering av Husnes stadion med fast dekke på friidrettsdelen. Mål: Prosjektet består av 3 delar: - rehabilitering av friidrettsdelen med fast dekke - bruk av overskotsmassane til ny trimløype med universell utforming og ljos Organisering: Utbygginga skal skje i kommunal regi. Finansiering: - flaumljos på stadion Spelemidlar Kvinnherad kommune Trio IL MVA refusjon Kompensasjonsmidlar

12 Totalt Kompensasjonsmidlar 2012 kr ,- Vurdering: Styringsgruppa har lagt vekt på at dette tiltaket er med på å gjera Husnes meir attraktiv og at tiltaket har ein folkehelseprofil. At Husnes har gode fasilitetar retta mot både idrett og kultur styrkjer Husnes som senter, men gjer det og lettare for bedriftene å rekruttera nye arbeidstakarar og å halda på dei som har busett seg i kommunen. Banen er Kvinnherad sin idrettsarena, og vert den første med fast dekke. Rehabilitering og utbygging av anlegget kjem ikkje inn under drift av kommunale anlegg. Føringar frå departementet: 3 Utvikle attraktive regioner og sentra for befolkning og næringsliv 3.2 Stedsutvikling og profilering: gjøre mindre sentra og små og mellomstore byer mer attraktive og aktuelle som bosted, og som lokaliseringssted forbedrifter Vedtak: Arbeidsutvalet rår styringsgruppa til å godkjenna denne vurderinga. 5.5 Kystkultursenteret på Sunde Bakgrunn: Strandstaden Sunde vart i Kulturminneåret 1997 kåra som Kvinnherad sitt kulturminne. Med bakgrunn i Stadanalyse for Sunde i 2004 og pågåande reguleringsplanarbeid er det sagt noko frå Fylkeskommunen om Sunde og kulturminne/ kulturmiljø: Sunde sentrum har eit miljø med kulturminneverdi. Kulturminna må vektleggjast som premiss for planen. For å sikra kulturminna bør det utarbeidast meir eintydige arealbruksføremål og føresegner i planen. Det er viktig at denne reguleringsplanen får lagt ramme for ei framtidig positiv utvikling av Sunde sentrum som tek vare på kulturminna og utløyser det potensialet for kunnskap og samhandling som dei representerer. Stiftinga Sunde kystkultursenter Stiftinga vart skipa februar 2003 med det føremålet å samla inn og formidla kunnskap om kystkulturen i kommunen og i regionen Sunnhordland. Stiftinga har i mange år vore aktive med å skipa til årlege kystkulturdagar og i arbeidet med å sikra ein høvande plass for verksemda. I august 2007 kjøpte Kvinnherad kommune Andor Tveits båtbyggeri for 3 mill. kroner, og har stilt Bergslagen til disposisjon for stiftinga for at dei utvikla og drifta senteret. Eigedomen ligg i eit maritimt miljø i innseglinga til båthamna, med 90 meter sjøline, kai, slipp, byggehallar, verkstad og bustadhus. Tidlegare eigar ynskjer at Bergslagen skal nyttast til kystkultursenter og at ein på den måten kan sikra ein av dei siste vervaplassane i Kvinnherad.

13 Innhald Prosjektet kan delast i to: Steg 1: Sikra og utvikla vervaplassen Bergslagen til Sunde kyst- og litteratursenter Steg 2: Prosjektorganisering for Sunde som eit regionalt og nasjonalt ressurssenter for kystkultur, kystlitteratur og hermetikkindustrihistorie. Ei eiga regionsgruppe er alt i arbeid med å førebu Sunde som eit regionalt og nasjonalt ressurssenter for kystkultur, kystlitteratur og hermetikkhistorie. Sentrale aktivitetar framover vil vera: Boksamling som grunnlag for dokumentasjon Bokkveldar, bokbad og andre litteraturarrangement Tilbod til skular, pensjonistar og andre organisasjonar Forsking i samarbeid med Høgskulen Stord Haugesund Formidling i samarbeid med Sunnhordland Museum Festivalar i samarbeid med Kvinnherad kulturfestival og Falturiltu Stord. Skrivekurs for born og vaksne Plass for eit arbeidsopphald for forfattarar, medrekna Nordsjøforfattarane Sunde skule og andre skular vil ha faste aktivitetar på senteret. Organisering Prosjekteigar : Stiftinga Sunde kystkultursenter Prosjektleiar : Aina Solberg Styringsgruppa: representantar frå Sunnhordland Museum, Kvinnherad kommune og stiftinga. Kostnader: Skal utarbeidast gjennom eit pågåande forprosjekt. Kompensasjonsmidlar 2012 kr ,- Vurdering : Dette initiativet er med å byggja opp under industristaden Sunde og begrepet Sunnhordlandsforfattarane. Ikkje minst er dette ei viktig satsing på å utvikla Sunde som eit senter for kystkultur. Prosjektet er vurdert som eit tiltak innan kulturbasert næringsutvikling og stadsutvikling, som begge ligg innafor bruken av midlar over kap. 551, post 60 og 61. Departementet 3 Utvikle attraktive regioner og sentra for befolkning og næringsliv 3.2 Stedsutvikling og profilering: gjøre mindre sentra og små og mellomstore byer mer attraktive og aktuelle som bosted, og som lokaliseringssted forbedrifter Vedtak: Arbeidsutvalet rår styringsgruppa til å godkjenna denne vurderinga. 5.6 Galeas Gurine

14 Bakgrunn Galeas Gurine blei bygd i Rosendal i Etter over 100 år i kommersiell drift blei ho på 1980 talet rigga om til galeas. Galeasen var i svært dårleg stand då Interesselaget overtok ho i Interesselaget er ei foreining som skal restaurera og ta vare på galeas Gurine. Gjennom dette arbeidet vil ein og ta vare på og utvikla mellom anna handverkstradisjonane som er knytt til fartøybygginga i Kvinnherad. Mål: Sjødyktig og galeasrigga Gurine Omfang: Skifta alt som er defekt. Nye rundholtar, innreiing og motor. Aktivitetar og innhald: 2012: Opptørking, planar og material : Skrog 2015: Dekkshus, innreiing og motor 2016:Sjøsetjing og rigging Organisering Prosjekteigar : Interesselaget for Galeas Gurine Prosjektleiar : Anders Jordal Budsjett: Dugnadstimar i prosjektplan timar Dugnadstimar bygging av Verft og riving 2011/ timer Dugnad totalt: timer a kr 220 kr Budsjetterte arbeids- og materialkostnader kr Finansiering: Dugnad, sponsorar, sal av andelsbrev, støttemedlemskap, skog, tilskot, Kvinnherad kommune, kompensasjonsmidlar. Kompensasjonsmidlar 2012 kr ,- Vurdering: Kvinnherad har ein lang båtbyggartradisjon, frå Halsnøybåten og fram til notid. Rester av den originale Halsnøybåten blei funne i 1896, og er datert til 400-tallet. Dette er eit av dei eldste båtfunna i Skandinavia der båten hadde keiper og blei rodd med årer. Gjennom restaureringa av Galeas Gurine vil ein ta vare på og utvikla mellom anna handverkstradisjonane som er knytt til fartøybygginga i Kvinnherad og tradisjonar innan kystkultur. Arbeidsutvalet meiner at Galeas Gurine vil koma både reiselivsnæringa og Rosendal til gode. Dette vil gje positive ringverknadar til andre satsingar i Rosendal, blant anna Skåluren samlinga og andre reiselivsrelaterte verksemder og seinare eit aktivum også for Folgefonnsenteret.

15 I høve til virkemiddelbruken har arbeidsutvalet vurdert dette tiltaket inn som eit tiltak innan kulturbasert næringsutvikling, som er eit satsingsområde i Sunnhordland og Hordaland. Midlane skal vere med på å realisera nasjonale og fylkeskommunale mål for regional utvikling tilpassa regionale føresetnader. Vedtak: Arbeidsutvalet rår styringsgruppa til å godkjenna denne vurderinga. 5.7 Valenparken Valen er den av bygdene i Kvinnherad som har hatt størst auke i folketalet dei siste åra og har no snart 1050 innbyggjarar. På Valen har det vore lite utvikling i på idretts og aktivitetsfronten dei siste tiåra, og behovet er stort. Bygda treng ein sosial møteplass med tilbod for born, familiar og seniorar. Det føreligg no planar om utvikling av ein parkliknande møteplass. Denne parken vil koma Valen oppvekstsenter til gode, men også Valen sjukehus vil verta brukarar av eit slikt anlegg. Mål Valenparken komplett ferdig innan 15. juni Organisering: Prosjekteigar Kvinnherad kommune Ressursar: Arbeidsgruppa for Valenparken mf. Framdrift: Utbygginga vil ha tre fasar 1. Ballbinge 2. Leike- og rekreasjonsområde med grøntareal. 3. Sjuar -, kunstgrasbane Kostnader: Kostnad på heile anlegget er ca. 4 mill. kr. Finansiering: Spelemidlar, sponsormidlar, dugnad og kompensasjonsmidlar Kompensasjonsmidlar 2012 kr ,- Vurdering Valen er den av bygdene i Kvinnherad som har hatt størst auke i folketalet dei siste åra og har no snart 1050 innbyggjarar. På Valen har det vore lite utvikling i på idretts og aktivitetsfronten dei siste tiåra, og behovet for utvikling er stort. Bygda treng ein sosial møteplass med tilbod for born, familiar og seniorar. Det føreligg no planar om utvikling av ein parkliknande møteplass. Denne parken vil og koma Valen oppvekstsenter til gode, men også Valen sjukehus vil verta brukarar av eit slikt anlegg. Arbeidsutvalet har vurdert ei støtte til dette tiltaket som støtte til eit svært positivt stadsutviklingsprosjekt. Departementet 3 Utvikle attraktive regioner og sentra for befolkning og næringsliv

16 3.2 Stedsutvikling og profilering: gjøre mindre sentra og små og mellomstore byer mer attraktive og aktuelle som bosted, og som lokaliseringssted for bedrifter Vedtak: Arbeidsutvalet rår styringsgruppa til å godkjenna denne vurderinga. 5.8 Infrastruktur Modalen Bakgrunn: For å styrka satsinga på næringsutvikling har Modalen kommune starta arbeidet med planlegging av ei etablering av Modalen Næringspark. I dette ligg blant anna infrastrukturtiltak, tilrettelegging, organisering og marknadsføring. Reiseliv er eit satsingsområde i Modalen, og eit av tiltaka innan båtturisme er ei vidare utbygging av båthamna på Mo. Dette for å kunna auka både kapasiteten og kvaliteten på tilbodet. Bedriftene i Modalen ynskjer å prioritera bruken av kompensasjonsmidlar til desse tiltaka. Mål : Planlegga og tilrettelegga for nødvendige infrastrukturtiltak for etablering av Modalen Næringspark og gjestehamna på Mo. Organisering : Styringsgruppe med representantar frå reiseliv og kommune. Aktivitetar og innhald Kartlegga, prioritera og gjennomføra nødvendige tiltak. Budsjett: Kompensasjonsmidlar ,- Kompensasjonsmidlar ,- Kompensasjonsmidlar ,- Kompensasjonsmidlar ,- Kompensasjonsmidlar ,- Kompensasjonsmidlar ,- Kr. Kr. Kr kr. kr. kr. Vurdering: I høve til kriteria for bruk av midlar støttar arbeidsutvalet seg på følgjande kriteria gjeve frå departementet: Kommunale grunnlagsinvesteringar I sone 2, 3 og 4 i det distriktspolitiske virkeområdet kan det bli gitt støtte til investeringar i kommunale prosjekt som tilrettelegging for næringsverksemd, stadsutvikling, vassverksutbygging og liknande.

17 Vedtak: Arbeidsutvalet rår styringsgruppa til å godkjenna denne vurderinga. 5.9 Utvikling, kultur og reiselivstiltak i Kvam Bedriftene i Kvam har drøfta ei felles satsing på infrastruktur for å vidareutvikla reiselivssatsinga i Kvam. Dette gjeld blant anna opparbeiding av rasteplassar, toalettanlegg og kaiar. Tiltaka er investeringar, forprosjekt eller utvikling av reiselivstilbodet i Kvam. Dei ulike tiltaka skal gjennomførast av ulike aktørar, men samla vil dette styrka vertskapsrolla i Kvam. Prosjekt: Merking av turstiar vidare utvikling Den kulturelle fjorden Folgefonna sommarskisenter Ballbinge i Tørvikbygd Kabuso James Turell utstilling Investeringar: Oppgradering Mundheim sentrum Øysteseparken Organisering: Styringsgruppe : Prosjektansvarleg : Prosjektleiar : ulike tiltaka. Representantar frå reiselivsnæringa, næringsråd og grendalag Kvam kommune Kvam Næringsråd / prosjektleiarar for dei Kompensasjonsmidlar 2010: kr ,- Kompensasjonsmidlar 2011: kr ,- Kompensasjonsmidlar 2012 kr ,- Vurdering: Utvikling, kultur og reiselivstiltak i Kvam er ei større, langsiktig satsing i Kvam. Prosjektansvarleg er Kvam kommune, og tiltaka vert leia av Kvam Næringsråd. Dette er både små og store tiltak, som er investeringar, forprosjekt eller utvikling av reiselivstilbodet i Kvam. I høve til kriteria for bruk av midlar støttar arbeidsutvalet seg på følgjande kriteria gjeve frå: Departementet: Kommunale grunnlagsinvesteringar I sone 2, 3 og 4 i det distriktspolitiske virkeområdet kan det bli gitt støtte til investeringar i kommunale prosjekt som tilrettelegging for næringsverksemd, stadsutvikling, vassverksutbygging og liknande.

18 Arbeidsutvalet legg til grunn at reiseliv er eit satsingsområde i Hordaland og ikkje minst i Hardanger, og at alle tiltaka er med på styrkja denne satsinga. Midlane skal vere med på å realisera nasjonale og fylkeskommunale mål for regional utvikling tilpassa regionale føresetnader. Vedtak : Arbeidsutvalet rår styringsgruppa til å godkjenna denne vurderinga Hardanger Bade- og velværesenter (HBV) Bakgrunn Hardanger bade & velværesenter har vore under planlegging i fleire år. I fase 1, som var initiert av Øystese Næringslag, vart tankar kring tomtespørsmål, innhald etc. konkretisert. Konsulentselskapet Asplan Viak vart engasjert for vidare arbeid. Asplan Viak utarbeidde ein plan i fleire fasar, der også risiko og realisme vart vurdert. Asplan Viak konkluderte positivt med omsyn til dei sistnemnde punkta. Det føreligg detaljert plan for utbygging av prosjektet, tomt er gjeven av Kvam herad, og eit samarbeid med Hardanger fjordhotell og intensjonsavtale med Hardanger treningssenter. Hardanger Bade- og velværesenter er eit anlegg planlagt med 2500m2 inneareal. Prosjektet har eit bade & sportssenter, med avdeling for helse og rehabilitering. Det er lagt inn ein SPA avdeling, eit treningssenter og avdeling for ulike mindre arrangement, samt ein kafekrok. Prosjektmål: Gjennomføra eit forprosjekt der alle tilhøve knytt til finansiering og driftsopplegg skal avklarast. Organisering: Prosjektansvarleg: Kvam Herad Prosjektleiar : Kvam Næringsråd Aktivitetar og innhald: Innhenting av anbod Alle tal, ma. besøkstal, alle berekningar, romprogram, arkitektur etc. skal kvalitetsikrast Arbeida fram ei fullfinansiering, med større innslag av privat kapital Organisering Konkretisera og utforma området for helse og rehabilitering, der og det lokale helsevesen vert trekt inn Det skal utarbeidast ein plan for forprosjektet. Kostnader: Forprosjekt : Skal utarbeidst gjennom plan for forprosjektet Kompensasjonsmidlar 2012 kr ,- Vurdering: Hardanger Bade og velværesenter vil når det er ferdig vera med på å gjera Øystese til eit meir attraktivt lokalsamfunn, og vera med på å utvikla Øystese som eit senter. Dette vil igjen vera med på å gjera det lettare

19 for bedriftene å rekruttera arbeidstakarar og ikkje minst vera med på å halda dei som allereie er busett i kommunen. Arbeidsutvalet vurderer denne satsinga også inn under følgjande føring av bruk av midlane: Hordaland fylkeskommune: Det blir lagt til grunn at styringsgruppa legg vekt på å prioritera større prosjekt kor ei medfinansiering med kompensasjonsmidlar vil vere det som skal til for å få ein større finansieringsplan på plass. Det bør også bli lagt vekt på å prioritera prosjekt som går på tvers av kommunegrensene eller omfattar meir enn ein kommune. Prosjekta bør også ha ei anna innretning enn dei som blir finansiert gjennom dei andre regionale virkemidla fylkeskommunen rår over inkludert dei regionale næringsfonda. Departementet: Utløysande effekt: Midlane skal i utgangspunkt ha ein utløysande effekt. Tilskotet skal bidra til at prosjekt er som elles ikkje ville ha blitt gjennomført blir realisert. Det er ikkje tilstrekkeleg at tilskotet bidreg til å oppretthalda eit tilbod. Mål for kategori Utvikle attraktive regioner og sentra forbefolkning og næringsliv 3.2 Stedsutvikling og profilering: gjøre mindre sentra og små og mellomstore byer mer attraktive og aktuelle som bosted, og som lokaliseringssted for bedrifter. Arbeidsutvalet meiner og at eit det er viktig å få gjennomført forprosjektet for å få gjort endelege avklaringar om prosjektet er realiserbart eller ikkje. Vedtak: Arbeidsutvalet rår styringsgruppa til å godkjenna denne vurderinga Rehabilitering av idrettsanlegg i Skånevik Bakgrunn Etter initiativ frå idrettslaget i Skånevik på 70-talet, vedtok Etne kommune å bygge Skånevik stadion slik den ligg i dag. Arbeidet vart påbyrja i Anlegget er over 30 år gammalt, og det er komme til naturlege setningar og forfall som krev omfattande reperasjonar - for at banen skal kunne brukast fullt ut. Tilstøytande område til sjølve Skånevik stadion er også i dårleg forfatning. Den gamle grusbanen må reparerast og det bør lagast ny tilkomst til stadion, samtidig som parkeringsareal bør leggjast meir til rette. Anlegget er viktig for buarane i Skånevik og har nå vore i svært dårleg stand over lengre tid. Det er gjort målingar, bl a for å berekne kor mykje masse som skal til får å fylle i setningar, og det er innhenta overslag over kostnader for ei utbetring. Mål :

20 Utbetra og oppgradera Skånevik Stadion Kostnader: Etne kommune løyvde kr i 2010 og kr i 2011 til oppgradering av sjølve Skånevik stadion. I tillegg er det stipulert ein kostnad på kr mva for å setje i stand resten av anlegget. Prosjektering og byggeleiing/oppfølging ligg ikkje inne i desse tala. Eit forsiktig estimat tyder på at heile prosjektet vil komme på over 1 mill kr. Organisering: Prosjektansvarleg Etne kommune Gjennomføring: Skånevik IL ynskjer å bidra i ein prosess for å få utbetre manglane, og har gitt mandat til konsulentar for prosjektering, tilbodsinnhenting og oppfølgingsarbeidet for å få tiltaket utført. Konsulentane sitt arbeide vert idrettslaget sin dugnadsinnsats i prosjektet, og er nærare omhandla i særskild avtale med kommunen. Skånevik idrettsanlegg er eitt kommunalt anlegg, og Etne kommune skal stå som ansvarleg tiltakshavar og innkjøpar i samsvar med reglane for offentlege innkjøp. Kompensasjonsmildar 2012 kr ,- Vurdering: I Skånevik har det vore to ulike større prosjekt for å auka attraktiviteten og tilflytting til bygda. Prosjekta har vore finansiert av Hordaland fylkeskommune og Kommunal og regionaldepartementet. Prosjekta vart prioritert med bakgrunn i auka fråflytting og behov for å rekruttera arbeidskraft til lokale bedrifter. Styringsgruppa har lagt vekt på at dette tiltaket er med på å gjera Skånevik meir attraktiv, tiltaket har ein folkehelseprofil. At Skånevik, Bluesbygda, har gode fasilitetar retta mot både idrett og kultur styrkjer Skånevik sin attraktivitet, og gjer det og lettare for bedriftene å rekruttera nye arbeidstakarar og å halda på dei som har busett seg i kommunen. Rehabilitering av anlegget kjem ikkje inn under drift av kommunale anlegg. Departementet Mål for kategori Utvikle attraktive regioner og sentra for befolkning og næringsliv 3.2 Stedsutvikling og profilering: gjøre mindre sentra og små og mellomstore byer mer attraktive og aktuelle som bosted, og som lokaliseringssted for bedrifter Vedtak: Arbeidsutvalet rår styringsgruppa til å godkjenna denne vurderinga