MÅLØY HAMN TEMAPLAN. Planutkast

Transkript

1 MÅLØY HAMN TEMAPLAN Planutkast 12.juni 2014, vedteken i sak F 067/14 den

2 FORORD Denne temaplanen for Måløy hamn er utarbeidd av Norconsult AS på oppdrag for Vågsøy kommune i samband med områdereguleringa for Måløy sentrum i Det er også utarbeidd ein temaplan for Næring i Måløy. Dei to temaplanane for hamn og næring har felles faktagrunnlag som vedlegg til dei to separate plandokumenta. Dei innleiande kapitla i plandokumenta er identiske, medan det er utarbeidd eigne mål og strategiar for hamn og næring. Til slutt er det gjort ei oppsummering av innspel til arbeidet med områdereguleringa med omsyn til næringslivet og hamna i Måløy. Takk til alle som har bidrege med informasjon og delteke i planprosessen. Bergen, juni 14 Norconsult AS Forsidefoto: Norconsult AS Øvrige foto: Eriksen Skajaa Arkitekter AS 2

3 INNHALD BAKGRUNN OG FØREMÅL... 4 MÅLØY SINE FORTRINN... 6 SAMANDRAG AV FAKTAGRUNNLAG... 7 STRATEGIAR... 9 INNSPEL TIL OMRÅDEREGULERING

4 BAKGRUNN OG FØREMÅL Vågsøy kommune manglar ein overordna plan for sentrumsområda i Måløy, og kommunen har sett i gang eit arbeid med ei områderegulering som omfattar heile Måløy sentrum. Det er behov for å få ein heilskapleg plan, som ser arealbruken i sentrum i samanheng. Føremålet med områdeplanen er å legge til rette for å utvikle Måløy sentrum, som ein attraktiv, framtidsretta og levande by. Måløy har tradisjonelt vore eit samfunn prega av fiskeri og fiskeindustri. Som ei følgje av strukturendringar i fiskerinæringa har det også skjedd store endringar i Måløy. Fleire store verksemder har lagt ned eller flytta ut. Det har vore nedgang i fiskekvotene, og fiskefartøya vert større og færre. Ein stor del av dei sysselsette er framleis knytt til fiskeindustrien, og næringslivet i Måløy er i stor grad bygd opp rundt fiskeriaktiviteten. Dette gjer Måløy sårbar, og det er nødvendig å sette gode mål og strategiar for vidare utvikling i Måløy. Måløy er ein kompakt by med mange fortrinn som tettstad. Samstundes er det mange utfordringar som treng å løysast gjennom områdereguleringa, slik som trafikkavvikling, møteplassar, ny bruk i gamle bygg med meir. Problemstillingane i områdereguleringa er nært knytt opp til næringsinteressene og hamneaktiviteten i Måløy sentrum. Føremålet med å lage eigne temaplanar for hamn og næring er å skape eit godt grunnlag for avgjerdene i områdereguleringa. Gjennom temaplanane har ein fått høve til å gå djupare inn i problemstillingane i sentrum sett frå næringslivet og hamneinteressene sine ståstader. Temaplanane kan såleis stå på eigne bein som strategiske planar der kommunen i samarbeid med andre aktørar møter utfordringane for Måløy som by. 4

5 Næringslivet og hamneaktiviteten i Måløy er nært knytt saman og er gjensidig avhengige av kvarandre. Det er difor laga eit felles faktagrunnlag for dei to temaplanane. På grunnlag av dette er det utarbeidd korte strategiske plandokument, eit for Måløy Hamn og eit for Næring i Måløy. Problemstillingane grip inn i kvarandre og strategiane kan vere relevante for begge tema. Det er difor nødvendig å lese begge plandokumenta for å få eit heilskapleg bilde. FIGU R 1. SA MA NHENGEN MELLOM OMRÅDEREGU LERINGSPLAN, FA KTAG RU NNLA G OG TEMAPLANAR FOR HA MN OG NÆRING. Hamneplanen tek før seg tema knytt til den sjøretta aktiviteten i sentrum, medan næringsplanen har eit breiare fokus mot kvalitetane i sentrum som grunnlag for varehandel, reiseliv, sysselsetting og trivsel. 5

6 MÅLØY SINE FORTRINN Måløy har eit avgrensa og definert sentrum, strategisk plassert i skipsleia. Det er korte avstandar til ulike servicetilbod. Måløy sin identitet er sterkt knytt til fiskeri. Sjølv om fiskeriaktiviteten har gått ned er det framleis behov for tenester frå næringslivet knytt til hamneaktiviteten. Måløy har i tillegg eit oppegåande og fleksibelt næringsliv som har kapasitet til å yte service til ei kvar tid. Gjennom dei siste åra har det skjedd ei utvikling der ein del av industrien har flytta ut av sentrum, men framleis ligg nær, slik at Måløy har synergieffekt av industrien i nærliggande delar av kommunen som Trollebø og Raudeberg. Samstundes har utflytta industri skapt rom for nye aktivitetar i sentrum. Det held på å skje ein transformasjon av bygningar og areal som har vore nytta i industrien. Det er trong for å velje retning på transformasjonen, og samstundes er det eit sterkt ønskje å ta vare på Måløy som fiskeriby. Varehandelen i Vågsøy kommune har auka dei siste åra, på tross av at omsetninga er trua av netthandel og konkurranse frå andre byar og tettstader. Dette er eit fortrinn som Måløy sentrum må bygge vidare på. Måløy har fleire nasjonalt kjende reisemål i sitt omland, og ei rik fiskeri- og krigshistorie. Fritidsbåtar kan legge til midt i sentrum og har eit godt servicetilbod i gangavstand. Fisketurisme og vandring er satsingsområde for reiselivsnæringa i regionen, dette ligg godt til rette i Måløy. 6

7 SAMAND RAG AV FAKTAGRUNNLAG Folketalet i Vågsøy hadde ein dramatisk nedgang i perioden , årsaka til dette var høg utflytting og låge fødselstal. På same tid vart talet på arbeidsplassar kraftig redusert mellom anna som følgje av nedleggingar i fiskerinæringa. Etter dette begynte folketalet å vekse igjen, og det er forventa at i 2040 vil det vere om lag 6700 innbyggjarar i Vågsøy, det er 100 fleire personar enn det høge nivået i åra. Den viktigaste årsaka til dette er høg innflytting. Talet på arbeidsplassar begynte også å stige igjen i 2006, og det har vore ei positiv utvikling dei siste åra. Nabokommunane i Nordfjord har hatt mykje av dei same utfordringane i høve folketal og sysselsetting, men det kan no sjå ut som Nordfjord er inne i ei meir positiv utvikling. Vågsøy hadde ein periode netto utpendling, men ettersom talet på arbeidsplassar igjen har auka, er det no om lag like mykje inn- og utpendling i kommunen. Fiskeri og industri er framleis dei største næringane i Vågsøy, men det er mest vekst i handelsnæringa og teknologiske tenester, veksten er mindre enn i landet elles. Vågsøy skil seg ut med høgt utdanningsnivå i næringslivet, denne utviklinga har skjedd i løpet av få år, og vitnar om omstillingsevne og potensial for fleire kompetansearbeidsplassar. Måløy sentrum har fleire reiselivsbedrifter, men dei manglar gode og fungerande nettverk. Fisketurisme og lokal mat basert på fiskeressursar er fortrinn som Måløy har. I tillegg er det fleire nasjonalt kjende reisemål i nærleiken, slik som Refviksanden, Kråkenes fyr, Kannesteinen og Selje kloster. Måløy er ei av dei viktigaste fiskerihamnene i Sør-Noreg, og har status som stamnetthamn. Hamna dekker eit breitt spekter av funksjonar, som fiskemottak, liggeplass for større båtar, bunkringsstasjonar, gjestehamn og anløp av hurtigbåt, Hurtigrute og ferje. Nordfjord Havn IKS er eigar av fleire hamner i sentrum og har utvikla hamneområde utanfor sentrum, på Trollebø og i Barstadvika. Hamnene rundt Måløy er ein viktig del av grunnlaget for næringslivet og framtidig hamnekapasitet i Måløy. Dei siste 15 åra har aktiviteten i fiskeria gått ned, men ulike prosjekt i regionen har generert ny aktivitet på hamnene slik som utbygging av vindmøller, tømmerhogst og subsea-prosjekt. Ei større fiskeribedrift har valt å etablere seg i Måløy frå Talet på anløp har vore stabilt dei siste 10 åra, medan godsmengdene har gått ned. På grunn av mange nedleggingar i fiskerinæringa er det i den sørlege delen av sentrum fleire ledige fiskebuder. Det er elles nokre ledige næringsbygg i Gate 1, og det er to nye fyllingar i sentrum som det ikkje er bygd på. Det er planar for nokre av bygga, mellom anna skal Domsteinbuda transformerast til bustader. 7

8 MÅL: LEVANDE HAMN MÅLØY SKAL VERE EIN BY MED MARITIM NÆRINGSAKTIVITET MÅLØY SKAL DAGLEG YTE GOD SERVICE TIL BÅDE NÆRINGS- OG FRITIDSFLÅTEN Måløy skal vere den hamna både næringsfartøy og fritidsbåtar føretrekk i regionen. Måløy vil gå inn i framtida som ein maritim by der fortrinna som hamna gir er forsterka. Aktivitet på hamna skapar aktivitet i byen. Byen skal ha noko å tilby til dei som kjem på besøk, og dei besøkjande legg igjen omsetning i varehandel, overnatting og servering. 8

9 STRATEGIAR For å komme til målet om vidare utvikling av hamna i Måløy er det peika ut strategiar. I framtida vil ein halde på dei fleste funksjonar og aktivitetar som er knytt til hamna i dag. Dette er eit viktig premiss for områdereguleringa, der ulike omsyn i sentrum skal avklarast. 1. Servicetilbod med god kapasitet og fleksibilitet Måløy er ei av det største fiskerihamnene i Sør-Noreg, og næringslivet i kommunen er nært knytt opp til fiskeriaktiviteten. For å halde på posisjonen som hamn må servicetilbodet stadig utviklast. Det er viktig å halde på tilboda som er innretta mot fiskerinæringa, samstundes som ein må utvikle kapasitet til å serve andre hamnerelaterte næringar. Eit breitt spekter av hamnebehov i regionen skal kunne dekkast i Måløy. I samband med hogst av tømmer etter stormen Dagmar, utbygging av vindmølleanlegg, subsea-prosjekt og lasting av stein og grus har det dei siste åra vore behov for hamnekapasitet i regionen som er dekka i Måløy. Fleksibilitet er ein føresetnad for å få slike prosjekt til Måløy og å kunne yte service til dei aktørane som til ei kvar tid kjem hit. Utvikle kapasitet til å serve ulike hamnebehov i regionen Framtidsretta servicetilbod innretta mot alle hamnerelaterte næringar 2. Liggjeplass for større båtar i sentrum Større båtar kan i dag leggje til i sentrum ved Skramskaia og Moldøen. Dette skapar aktivitet i sentrum, og er ein viktig del av identiteten til Måløy. Dei tilstøytande landareala vert nytta som tilkomst og oppstilling for til dømes servicebilar og levering av forsyningar til båtane medan dei ligg ved kai. ISPS-terminalane i sentrum er ein føresetnad for anløp av ei rekke av båtane som kjem til Måløy. Også her vert tilstøytande landareal nytta til aktivitetar relatert til hamna. Gjennom transformasjon av ledig bygningsmasse er det naturleg og ønskjeleg med utvikling av bustadprosjekt nær sjøen. Det kan då verte ei utfordring mellom anna med støy og lys frå kaier som er i bruk av større båtar. Landareal knytt til Skramskaia og Moldøen skal nyttast til hamneføremål i eit langt tidsperspektiv ISPS-terminalane vert oppretthaldne som i dag Unngå konflikt mellom sjønære bustader og kaiføremål 9

10 AKTUELLE TILTAK ANSVAR KOSTNAD TIDSPERIODE Regulere inn hamneføremål på Skramkaia, Moldøen, ISPS-terminalane Vågsøy kommune Fiskemottak nær sentrum Mottak av fisk skapar arbeidsplassar og aktivitet og opprettheld Måløy som nasjonalt viktig fiskerihamn. Større fiskebåtar kombinerer landing av fisk med service på båt, mannskapsbytte og forsyning av bunkers, vatn osv. Det meste av fisk vert no landa på "fastlandssida" av Måløy. Det er framleis mottak for pelagisk fisk sør i sentrum, der mellom anna sjarkane kjem til Måløy for å levere pelagisk fisk i sesongen. Legge til rette for fiskerirelaterte næringar nær sentrum God logistikk knytt til mottak av fisk AKTUELLE TILTAK ANSVAR KOSTNAD TIDSPERIODE Regulere areal til fiskeriretta næringsaktivitet nær sentrum Vågsøy kommune

11 4. Gangpromenade som bind saman kaifronten Måløy sin identitet som maritim by skal utviklast vidare. Med Torget som utgangspunkt er det ønskjeleg å utvikle ein gangpromenade langs sjøfronten i Måløy sentrum. Gangpromenaden vil leie turistar og andre besøkjande til andre delar av sentrum og vil vere utgangspunkt for å heve kvaliteten på bygningar og uteområde langs hamna. På nokre strekningar av promenaden vil det vere fleirbruk med andre funksjonar for å sikre hamna sine behov. Langs kaia kan ein oppleve autentisk hamneaktivitet og verte leia til handlegater og serveringsstader. God merking og skilting vil gjere dette til ei pulsåre for oppleving i sentrum. Gangpromenade som verktøy for å heve kvaliteten i sentrum Prioritere gangpromenade i områda nærast torget, på lang sikt samanhengande promenade frå sykkelstien på Gotteberg til Moldøen. AKTUELLE TILTAK ANSVAR KOSTNAD TIDSPERIODE Bygge/tilretteleggje gangpromenade som ikkje må vere gjennomgåande langs hamnekanten, men som kan svinge opp om sentrumsgatene der det er vanskeleg å etablere den langs hamnekanten Vågsøy kommune KR 3-4 mill

12 5. Godt samband mellom gjestehamna og sentrum Dei som kjem med fritidsbåtar og sjarkar til gjestehamna i Måløy går i land og må finne lett fram til det som Måløy sentrum har å tilby. Skilting og god informasjon er verkemiddel som må på plass. Gangaksane mellom hamna og Gate 1 og Gate 2 må forsterkast. Det må vere oppdatert informasjon på infotavler og nettsider. Fasilitetar som offentlege toalett må vere lett tilgjengelege. Sykkelutleige og bilutleige kan føre båtturistane til attraksjonar utanfor sentrum. Fritidsbåtane er ei viktig gruppe for Måløy og hamnene må ha god kapasitet og tilstrekkeleg areal på land til fasilitetar. Gjestehamna vil ha behov for utviding, særleg i ein situasjon der Stad skipstunnel er bygd. Det er også behov for å utvide den private småbåthamna i sentrum. Godt tilbod til båtturistar Utvidingsmoglegheiter for småbåthamnene i sentrum AKTUELLE TILTAK ANSVAR KOSTNAD TIDSPERIODE Vidareutvikle tilbodet til båtturistar Måløy næringsforum og Måløy sentrumsforening (s.u.s.) Formatert: Norsk (bokmål) God merking og skilting ved gjestehamna Vågsøy parkering Regulere inn utviding av gjestehamna og småbåthamna på Moldøen Vågsøy kommune Hurtigrute og hurtigbåt med anløp i sentrum Måløy har eit fortinn med anløp av hurtigbåt og Hurtigruta på sentrale stadar. Dette er det ønskjeleg å oppretthalde på lang sikt. Begge stadar er det trong for plass til bussar og taxi for vidare transport. I tilknyting til hurtigbåtterminalen må det vere plass for bilar til å plukke opp og setje av passasjerar. Ferjeleiet er planlagt flytta ut av sentrum, men kaia må oppretthaldast som beredskapskai. Ein del av oppstillingsområdet for bilar kan omdisponerast til andre føremål. Halde på anløp av hurtigbåt på Torget Halde på anløp av Hurtigruta i sentrum Dagens ferjekai tilgjengeleg som beredskapskai i framtida AKTUELLE TILTAK ANSVAR KOSTNAD TIDSPERIODE Regulere areal til hamn for anløp av Hurtigruta og hurtigbåt, med nødvendig areal til logistikk på land Vågsøy kommune

13 INNSPEL TIL OMRÅDEREGULERING Fleksible næringsareal på tilstøytande landareal til hamna Setje av nødvendig areal til hamneføremål på land ved ISPS-hamnene, Skramkaia og Moldøen Bustader kan ligge sjønært i sentrum, men ikkje i konflikt med hamneaktivtet. Utvide gjestehamna, sikre nødvendig areal på land Utvide småbåthamna på Moldøen, sikre nødvendig areal på land Sikre trase til gangpromenade langs hamna med god merking og skilting Prioritere oppgradering av uteområde/byrom langs hamnepromenade med utgangspunkt i Torget. Areal til av- og påstiging, oppstilling for buss og taxi nær hurtigbåt og hurtigrute, men ikkje på sjølve Torget. Beredskapskai på dagens ferjekai, omdisponere delar av oppstillingsplass til andre føremål (rekkefølgje i høve flytting av ferjekai) 13

14 FIGUR 2. ILLU STRA SJONEN VISER INNSPELA TIL OMRÅ DER EGU LERINGSPLANEN FOR MÅ LØY SENTRU M FRÅ TEMAPLANA NE FOR HAMN OG NÆR ING (NORCONSU LT AS). 14