Studietilbudene som er vurdert i rapporten er delt inn i tre kategorier:

Transkript

1 Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Arkivref.: 2016/490 JFO001 Dato: Saksnr: FS-34/2016 SAK FS-34/2016 Til:Fakultetsstyret Møtedato: Høring om rapport fra Strategisk utdanningsutvalg På bakgrunn av at UiT har svært mange studieprogram med svak rekruttering, har universitetsstyret i flere omganger fattet vedtak om at det skal settes i gang prosesser som har som mål å redusere antall program på institusjonen. Spørsmålet ble sist behandlet i sin fulle bredde av i universitetsstyret i sak S 9-16 og S Ekstern gjennomgang av Universitetet i Tromsø sin studieportefølje. Blandede erfaringer fra tidligere prosesser, der fakultetene selv var gitt ansvar for å foreslå nedleggelser av egne studietilbud, gjorde at Universitetsdirektøren i den sistnevnte saken anbefalte at det skulle nedsettes et utvalg med eksterne og interne medlemmer som skulle gis i oppdrag å vurdere det totale studietilbudet ved UiT. Etter diskusjon i styret ble det besluttet at en intern arbeidsgruppe sammensatt av dekaner skulle utføre den nødvendige gjennomgangen. Det utvidede ledermøtet, som består av universitetsledelsen og dekanene ved UiT, besluttet senere å gi oppdraget videre til Strategisk utdanningsutvalg (SUV), bestående av prorektor og prodekanene for utdanning ved UiT. Universitetsdirektøren fastsatte mandatet utvalget skulle benytte. Det ble utarbeidet statistisk materiale som viste utvikling i rekruttering, studiepoeng og frafall på program med svak rekruttering. Fakultetene og instituttene fikk i august 2016 anledning til å kvalitetssikre tallene. Oppdraget til SUV munnet i oktober 2016 ut i rapporten Gjennomgang av studieporteføljen del 1 (se vedlegg). Rapporten ble oversendt enhetene til uttalelse i brev av med høringsfrist 4. november Etter påtrykk fra fakultetet og tjenestemannsorganisasjonene ble HSL-fakultetets frist forlenget til 11.november. Universitetsstyret vil bli forelagt saken på møte Universitetsdirektørens innstilling til styrevedtak vil baseres på rapporten fra Strategisk utdanningsutvalg, fakultetenes høringsuttalelser og innspill fra utvidet ledermøte Rapporten fra SUV gir innledningsvis en beskrivelse av bakgrunn for saken, mandatet for arbeidet og hvordan dette er fortolket av utvalget. Deretter presenteres de vurderinger og anbefalinger utvalget har kommet frem til når det gjelder grunnutdanninger, dvs. bachelorgradsprogrammene og de femårige integrerte mastergradsprogrammene. (Gjennomgangen av de toårige mastergradsprogrammene vil på et senere tidspunkt bli underlagt behandling og presentert i del 2 av rapporten, våren 2017). Studietilbudene som er vurdert i rapporten er delt inn i tre kategorier: studieprogram som anbefales nedlagt studieprogram som anbefales videreført med merknader studieprogram som anbefales videreført uten merknader Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no

2 Nærmere 20 studietilbud ved HSL-fakultetet er vurdert i rapporten. Dekanen vil i denne saken ikke omtale program som anbefales videreført uten merknader, og vil kun avslutningsvis gi en kort omtale av anbefalingene angående program som SUV foreslår videreført med merknader. Saksfremlegget vil i det alt vesentlige dreie seg om utvalgets anbefalinger om nedleggelse av studietilbud. Følgende tilbud ved HSL anbefales nedlagt av SUV: Arkeologi - bachelor Filosofi - bachelor Kunstvitenskap - bachelor Politikk, økonomi og filosofi - bachelor Religionsvitenskap, studieretning teologi - bachelor Russlandsstudier - bachelor Språk og økonomi - bachelor Språk og litteratur; studieretningene allmenn litteraturvitenskap, fransk og tysk SUV sier eksplisitt at BA i arkeologi og BA i filosofi ikke skal nedlegges permanent, men ønsker at dagens program legges ned og at forslag til nye BA-program i fagene skal utvikles med sikte på første opptak høsten Forslagene om nedleggelse vil ikke kunne få noen betydning for studenter som allerede er tatt opp på de nevnte studieprogrammene. Disse vil uansett utfall av saken ha rett til å fullføre studieløpene de er inne i. Forslagene innebærer at det ikke vil bli gjort opptak av nye studenter. De enkelte forslagene til nedleggelser vil bli nærmere presentert og kommentert under. Innledende kommentarer til rapporten Rapporten fra strategisk utdanningsutvalg har skapt mange reaksjoner blant ansatte og studenter på HSLfakultetet. Dekanen har stor forståelse for flere av de kritiske innspillene som er kommet og er i likhet med fleste som har engasjert seg i saken - sterkt opptatt av de humanistiske fagenes bidrag til universitetets og landsdelens egenart. UiT er et breddeuniversitet med en arktisk profil der humanistiske fag og studietilbud må ha en helt sentral plass. Humaniora er både avgjørende for å sikre et bredt spekter av fag og for å kunne gi innhold til den nordlige og arktiske dimensjonen, som naturligvis også omfatter et nasjonalt ansvar for samisk og kvensk. Dekanen legger også til grunn at dette er fakultetsstyrets holdning, og viser i den forbindelse til sak FS- 20/ Gjennomgang av utvalgte studieprogram ved HSL-fakultetet, en sak som var ledd i samme prosess som nå har munnet ut i rapporten fra strategisk utdanningsutvalg. I denne styresaken ble det bl.a. slått fast at «Det bør være innlysende at UiT Norges arktiske universitet skal ha studietilbud som formidler grunnleggende kunnskaper om språk, kultur, samfunnsforhold, arkeologi og historie i den (sub-)arktiske regionen». Det ble også poengtert at man ut fra både befolkningsgrunnlag og faglige forhold må være forsiktig med å bruke standardiserte måltall fra KD for hvor mange studenter man skal ha per kull. Det vil alltid være begrenset hvor mange studenter det er realistisk å kunne rekruttere til små humanistiske fag i Nord-Norge. Nisjer i det nordnorske arbeidsmarkedet vil også kunne ha stor nytte av kandidater med spesiell kompetanse, selv om disse ikke uteksamineres i store kull. Samtidig er dekanen opptatt av at fakultetet må ta på alvor at flere studietilbud i sin nåværende form har for få studenter og/eller sliter med et svært høyt frafall. Det er selvsagt ikke slik at store studentkull og lavt frafall nødvendigvis er et kvalitetstegn. Men det motsatte er heller ikke tilfellet. På studietilbud der frafallet nærmer seg 100%, eller der antall studenter på studieretningen er nærmere 0 enn 5 og det totale antallet studenter på emnene (altså programstudenter + enkeltemnestudenter) ligger godt under 10 før frafall er beregnet, må Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 2

3 enhver utdanningsinstitusjon med respekt for seg selv spørre om det aktuelle studietilbudet har eksistensberettigelse slik det i dag er utformet, og om det er mulig å gjøre noe for å bedre situasjonen. I slike tilfeller er det definitivt tale om reelle problem som bl.a. berører hva slags studiemiljø våre studenter skal ha og hvordan humaniora best kan bidra til å oppfylle universitetets samfunnsmandat. UiT har som kjent ikke bare som mål å være et breddeuniversitet. Institusjonen skal også ha attraktive og gode studier og utdanne kandidater til samfunnet. I de tilfellene der så godt som alle studieplassene står tomme og det knapt nok uteksamineres kandidater, er samfunnsmandatet ikke oppfylt. De ulike studietilbudene Strategisk utdanningsutvalg anbefaler nedlagt kan heller ikke sies å ha samme status eller betydning for UiTs målsetning om å være et breddeuniversitet. UiT vil eksempelvis fortsatt ha et omfattende tilbud i såvel språk som økonomifag uten et eget BA-program i språk og økonomi. Endelig må det tas høyde for at det i flere humanistiske miljø er ønske om nye studieprogram og at fakultetsstyret allerede har vedtatt at det skal lages flere emner skreddersydd for humanistiske fag i lektorutdanningen. Dette forutsetter nytenkning og omprioriteringer. Ved det nyopprettede Institutt for språk og kultur har instituttledelsen satt i gang en omfattende prosess der instituttet ser på språktilbudet og vurderer hva slags program man skal satse på fremover. Ledelsen på ISK har allerede signalisert at de ønsker at dagens BA-program i språk og litteratur blir erstattet av nye tilbud. Fakultetet har gitt ISK frist til med å presentere sine forslag (se vedlagte høringsinnspill fra ledelsen på ISK). Dekanen vil i dette saksfremlegget kritisk vurdere hvert av de studietilbudene som i rapporten fra strategisk utdanningsutvalg foreslås lagt ned, og vil forsøke å gi en nyansert tilbakemelding som både fastholder de humanistiske fagenes selvskrevne betydning, men samtidig tar på alvor at flere studietilbud på HSL-fak har utfordringer som må adresseres. Dekanen mener at dette kan gjøres på en mer konstruktiv måte enn det som foreslås i rapporten fra Strategisk utdanningsutvalg. Mandatet som strategisk utdanningsutvalg måtte forholde seg til, hadde et for ensidig fokus på nedleggelser. Dekanen ønsker å innta en mer positiv tilnærming og vil minne om at høringsbrevet fra universitetsdirektøren presiserer at den videre prosessen skal sørge for at fagpolitiske og strategiske vurderinger, som går ut over det snevre mandatet til SUV, kommer frem. Dekanen har i den forbindelse også gjort nytte av innspill som er kommet fra berørte fagmiljø og institutter. Dekanen vil foreslå at det legges mer vekt på utvikling og fornyelse enn nedleggelser. Dette må fremfor alt være tilnærmingen til alle fag der det ikke bør herske noen tvil om at UiT har til hensikt å ha studietilbud i samme omfang som i dag. Dekanen mener at det også er viktig å ha en positiv og fremtidsrettet holdning til interessante tverrfaglige program som i utgangspunktet rekrutterer godt/akseptabelt men som preges av et høyt frafall. Også her bør oppmerksomheten dreies mot utvikling av nye studieplaner. De studietilbudene der dekanen mener man bør vurdere nedleggelse, er de som rekrutterer så få studenter at det (uansett tellemåte) er vanskelig å snakke om et fullverdig studiemiljø og/eller der man gjennom nedleggelse får mulighet til å bruke noen av de faglige ressursene til å utvide og gi andre studietilbud i samme fag/fagkrets. Utvalgets forslag vil bli presentert i tur og orden med dekanens kommentarer og anbefalinger. Forslag til vedtak står samlet til slutt. Alle berørte fagmiljø og enheter på HSL har blitt oppfordret av dekanen til å komme med høringsinnspill. Dekanen har også mottatt en rekke innspill fra andre enheter på HSL/UiT og fra ulike samfunnsaktører utenfor. Alle mottatte innspill er lagt ved og er sortert i den rekkefølgen de enkelte fagene omtales under. Generelle innspill er lagt til slutt. Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 3

4 Flere av høringsinnspillene kommenterer tall og påståtte feil eller urimeligheter i tallmateriale og tellemåter. Det er umulig å gå inn på alle disse kommentarene i saksfremlegget, men dekanen vil vise til enkelte tall der det er særlig relevant for forslaget fakultetsstyret blir bedt om å ta stilling til. Mye av kritikken av tellemåten til SUV går ut på at utvalget primært har vektlagt antallet studenter som er tatt opp og registrert på det enkelte program/den enkelte studieretning. Mot dette innvendes det fra mange hold at det avgjørende for så vel studenter som faglærere er hvor mange studenter det er som følger undervisningen, og det gjøres oppmerksom på at det er vanlig i de fleste humanistiske fag at ett og samme emne kan tas innenfor rammen av flere program samt av enkeltemnestudenter. Det faktiske studenttallet i seminarrom og auditorier er derfor høyere enn det SUV legger til grunn for sine vurderinger. Dekanen mener dette er et viktig poeng og følger resonnementet et stykke på vei, men det kan ikke brukes ukritisk eller tillempes alle studietilbud i like stor grad. Hvis studenttallene per kull på et program er nærmere 0 (eller er 0) kan det faktum at emner i programmet også gis som enkeltemner og i andre studieprogram like gjerne sies å være et godt argument for at det har svært liten praktisk betydning om det aktuelle programmet legges ned, all den stund det fortsatt vil være mulig for potensielle studenter å studere faget (og mange av de nøyaktig samme emnene) innenfor rammen av andre program eller som enkeltemnestudenter. Kritikken om at SUV ikke har forholdt seg til de mest relevante tallene kan dessuten bare fremføres med styrke der hvor man faktisk kan vise at det er helt andre studenttall om man går inn på det enkelte emne. I noen humanistiske studietilbud (for eksempel i begynneremner i russisk) er dette den faktiske situasjonen, i andre studieprogram er det dessverre slik at man også med denne tellemåten fortsatt har et kritisk lavt antall studenter. I flere fag er det også store forskjeller mellom studenttallet på og emner. For å unngå uklarheter omkring tall og tellemåter er det som vedlegg til denne saken laget tabeller som viser samtlige oppmeldte studenter på alle emner i fransk, tysk, allmenn litteratur, kunstvitenskap og russisk. Tabellene tar ikke høyde for frafall, og det vil derfor i realiteten nesten alltid være færre studenter utover i semestrene enn det disse tallene viser. I noen tilfeller vil det reelle studenttallet være langt lavere (jfr. frafallstallene fra SUV). BA i arkeologi Forslag fra SUV: BA i arkeologi anbefales nedlagt Fakultetet bes utarbeide et nytt program som imøtekommer problemstillingene knyttet til frafall, rekruttering og samfunnsbehov. Dekanens vurderinger Fagmiljøet i arkeologi ved HSL-fak er et forskningssterkt miljø som teller syv faste stillinger (én felles stilling med historie er under tilsetting). Miljøet er svært produktivt og er eksempelvis det eneste på UiT der flere forskere har hatt opphold som gruppeledere på Centre for advanced studies (CAS). Arkeologene ved IAS (og TMU) har som de eneste i Norge en faglig orientering mot nordlig arkeologi og har bl.a. som høringsinnspillene fra fagmiljøet, SESAM, Sametinget og TMU peker på spilt en helt avgjørende rolle i utforskningen av samisk forhistorie. Denne tematikken gjenspeiles også i studieprogrammene på BA og MAnivå. Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 4

5 Hovedutfordringen for dagens BA-program i arkeologi er frafallet (67%). Frafallsproblemene har vært kjent av fagmiljøet og i høringsinnspillet fra arkeologene diskuteres mulige forklaringer (se vedlagte innspill). Uten mer grundige undersøkelser er det vanskelig å vurdere betydningen av de forholdene som nevnes, men dekanen mener at det er rimelig å anta at det har hatt betydning at flere sentrale fagpersoner de senere år har vært ute av undervisningen som følge av forskningsterminer, frikjøp til prosjekter og lederoppgaver. Sammen med uønskede nedbemanninger har dette gitt dårligere kapasitet både til regulær undervisning og til arbeid med videreutvikling av programmet. I løpet av 2017 vil denne situasjonen bedre seg. Fagmiljøet i arkeologi stiller seg positiv til å gå i gang med en revitalisering av programmet og har allerede lansert flere konstruktive forslag til forbedringer i programmet og tiltak for å øke rekrutteringen. En forutsetning for at denne prosessen skal bli vellykket må imidlertid være at det gjøres klart for alle at arkeologi er et fag UiT satser på. De mange høringsinnspillene viser at det er svært uheldig om oppstår tvil omkring institusjonens ambisjoner og forpliktelser. For å rydde av veien enhver mistanke om at UiT har planer om å avvikle eller bygge ned studietilbudet i arkeologi bør man etter dekanens vurdering vente med å legge ned dagens BA-program til det nye programmet skal opprettes. Opptaket for 2017 kan med fordel fryses slik at fagmiljøet gis tid til å arbeide med opprettelsen av et nytt tilbud på BA-nivå. Fakultetet vil sørge for at det også stilles andre ressurser til rådighet for miljøet. BA i filosofi Forslag fra SUV: BA i filosofi anbefales nedlagt Fakultetet bes om å utarbeide et nytt program som imøtekommer problemstillingene knyttet til frafall, rekruttering og samfunnsbehov. Dekanens vurderinger Fagmiljøet i filosofi er det største disiplinære miljøet ved HSL-fak målt i antall fast vitenskapelig ansatte (20). Etter et generasjonsskifte har det skjedd en revitalisering av forskningsmiljøet i faget, bl.a. med opprettelse av aktive forskningsgrupper i politisk filosofi og etikk. Forskningsmiljøet på IFF er også tildelt en sentral rolle i utviklingen av UiTs nye senter for bærekraftig energi, ARC. Anbefalingen fra SUV er at det nåværende studieprogrammet skal legges ned i påvente av at det utarbeides et nytt BA- tilbud. De begrunner dette dels med henvisning til at rekrutteringen er svak og frafallet høyt, men peker også på at studiet ikke har en tydelig faglig profil. Det siste ble også omtalt i rapporten etter NOKUTs tilsyn med programmet i IFF viser i sin høringsuttalelse til at filosofi er et fag der flere emner tiltrekker seg studenter fra andre fag og at det reelle studenttallet derfor er høyere. Samtidig uttaler instituttet at det er «tid for nytenkning og revisjon» av BA-programmet. Instituttet har allerede foretatt en omlegging av sitt tilbud på MA-nivå, og har lagt mye arbeid ned i oppbygging av forskningsgrupper, men har ikke fått revidert grunnutdanningen. Dekanen er enig i at man med fordel kan lage et nytt program i filosofi, men på samme måte som for BA i arkeologi bør denne Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 5

6 prosessen legges opp slik at det ikke skapes usikkerhet omkring fagets fremtidige plass på UiT. Filosofi er en grunnleggende humanistisk disiplin, med en helt spesiell plass i det norske universitetssystemet der de fleste BA-program har examen philosophicum som obligatorisk emne. Dekanen tar det som en selvfølge at UiT også skal ha en grunnutdanning i filosofi. Nedleggelse av det nåværende studietilbudet bør derfor ikke skje før det opprettes et nytt program. BA i kunstvitenskap/kunsthistorie Forslag fra SUV: BA i kunstvitenskap anbefales lagt ned Dekanens vurderinger Kunstvitenskap/kunsthistorie har et lite forskningsmiljø med fire faste stillinger, men har likevel drevet frem flere større prosjekter, deriblant den interaktive Arkitekturguide for Nord-Norge og Svalbard og «Sami Art Research project». Det er fra fakultetets og instituttets side også satset betydelige ressurser på forskerutdanning og rekrutteringsstillinger. Ni doktorgradskandidater er også uteksaminert siden oppstarten av faget et relativt høyt tall for et lite humanistisk fag. SUV foreslår ensidig nedleggelse av BA- programmet, og begrunner dette med lave studenttall, og lav kandidatproduksjon. Forslaget er drastisk fordi det samtidig vil rive grunnen under MA-programmet (og i neste omgang forskerutdanningen). Det finnes ikke andre tilsvarende studietilbud på programnivå ved UiT. SUV peker riktig nok på at fagmiljøets kompetanse kan benyttes til undervisning i teoretiske enkeltemner på Kunstfak., men det er innlysende at dette ikke vil kunne erstatte undervisningsoppgaver i et omfang tilsvarende et fullt BA- (og MA-)program. SUV bemerker i sin rapport at BA-studiet i kunstvitenskap har en klar nordlig profil. Dekanen vil utover dette peke på fagets landsdelsrelevans og politiske betydning og mener at kunsthistorie langt på vei faller i samme kategori som arkeologi. Det er snakk om et fag med en klar orientering mot nordområdene, der også utforskning av samisk kunst- og estetikk står sentralt. Dette gjenspeiles i studieprogrammet og gjør tilbudet unikt i nasjonal sammenheng. Høringsuttalelsene fra fagmiljøet og fra Senter for samiske studier bekrefter dette. Fagmiljøet har i tillegg arbeidet intensivt med å forbedre programmet. Kunstvitenskap kom godt ut av en NOKUT-evaluering i 2014, og brukte samtidig innspillene fra evalueringa på en særdeles konstruktiv måte. De siste årene har det skjedd en rekke endringer og forbedringer. Det er bl.a. innført obligatorisk praksis for studenter i tilknytning til bacheloroppgaven. I den forbindelse er det inngått praksisavtaler med kulturinstitusjoner i Tromsø, Lofoten og på Svalbard. Samtidig har fagmiljøet med støtte fra RESULT og HSL-fak fleksibilisert flere emner i BA- og MA- programmet. På 1000-nivå har dette allerede ført til en sterk økning i tilstrømning av studenter på innføringsemnet. På nivå vil et fleksibilisert emne gis første gang i Fra høsten 2017 skifter programmet også navn til BA i kunsthistorie. For en full oversikt over alle tiltakene for bedre studiekvalitet viser dekanen til det vedlagte høringsinnspillet fra fagmiljøet. I sum er det gjort et forbilledlig arbeid med å utvikle studietilbudet i kunsthistorie. Sammen med fagets opplagte landsdelsrelevans og dets strategiske betydning for UiT Norges arktiske universitetet, mener Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 6

7 dekanen at dette tilsier at kunsthistorie bør videreføres i sin nye form slik at man får mulighet til å få full effekt av de mange positive tiltakene fagmiljøet har satt i verk. Her er det gjort et nybrottsarbeid som mange humanistiske fag bør kunne dra lærdom av. BA i russlandsstudier, BA i politikk, økonomi og filosofi, BA i språk og økonomi Forslag fra SUV: BA i russlandsstudier legges ned Det forutsettes at fakultetet ser på muligheter for at studiet kan innrettes på en annen måte i samarbeid med andre relevante fagmiljøer ved UiT BA i politikk, økonomi og filosofi anbefales nedlagt BA i språk og økonomi anbefales nedlagt De tre programmene har flere fellestrekk og felles utfordringer, som innledningsvis kan kommenteres under ett. Hver av dem er spennende forsøk på å lage studietilbud med interessante fagkombinasjoner som enten er prøvd ut med stor suksess andre steder i verden, eller som synes skreddersydd for næringsliv og samfunnsbehov i vår egen region. Programmene er bygget opp av to eller flere fag, og emnene er i hovedsak gjenbruk av emner som i utgangspunktet er blitt laget for disiplinære BA-program. SUV omtaler derfor programmene som flerfaglige mer enn tverrfaglige. Dette gjør at helheten i programmene kan være vanskelig å få øye på, og SUV har i den forbindelse foreslått at det skal lages egne retningslinjer for tverrfaglige program ved UiT som kan sikre at tilbud av denne typen er godt integrerte, og ikke såkalte «emnehotell». Alle de tre programmene rekrutterer i utgangspunktet godt, og fordi emnene også kan tas av andre studentgrupper følges mye av undervisningen av langt flere enn det rene antallet programstudenter. Frafallet fra programmene ligger imidlertid høyt over gjennomsnittet for humanistiske program ved UiT (og ellers i Norge). Eventuelle nedleggelser av tverrfaglig program av denne typen vil ikke ha like drastiske konsekvenser som forslag om nedleggelse av disiplinære program (ala BA i kunstvitenskap), fordi UiT fortsatt vil ha studietilbud både på BA og MA-nivå i de aktuelle disiplinene (filosofi, statsvitenskap, historie, russisk osv.) «Breddeargumentet» slår derfor ikke inn med like stor tyngde her. Samtidig er det andre viktige momenter som må vurderes i tilknytning til hvert studietilbud. Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 7

8 Russlandsstudier Av de tre programmene er det uten tvil russlandsstudier som er det mest relevante i lys av UiTs nordområdesatsing og arktiske profil. Programmet eies og drives i sin helhet av institutter ved HSL (ISK, ISS og IHR) og passer også godt inn i noen av fakultetets mest omtalte satsinger de senere årene, deriblant de såkalte Barents Chair- stillingene. En rekke høringsinstanser påpeker med rette - at tilbudet i russlandsstudier er unikt i nasjonal sammenheng og at kombinasjonen av russisk språk, politikk, kultur og historie gir en kompetanse som virker aktuell og fremtidsrettet i dagens storpolitiske klima. Både SUV og flere av høringsinnspillene siterer fra en ekstern evaluering av programmet fra 2012/2013 som slo fast at det er «naturlig og nær sagt maktpåliggende at et universitet som UiT med sin beliggenhet og med den faglige profil som tilstrebes, har et studietilbud i russlandsstudier». Den samme evalueringen påpekte imidlertid også at det var behov for en rekke forbedringer av programmet, og kom med noen av de samme kritiske innvendingene som SUV anfører i sin rapport. I etterkant av evalueringen har spesielt fagmiljøene i russisk og historie arbeidet for å omarbeide emner m.m. For en oversikt over dette arbeidet vises det til høringsinnspillet fra programstyret. Til tross for fagmiljøenes anstrengelser mener dekanen at det fortsatt kan gjøres mer for å sikre helheten og tverrfagligheten i programmet, spesielt i lys av de bebudede nye retningslinjene ved UiT. Dessuten bør man også se nærmere på frafallsproblematikken, selv om det ikke er noen grunn til å tro at frafallet skyldes dårlig undervisningskvalitet. På grunn av studietilbudets strategiske innretning anbefaler dekanen at russlandsstudier blir behandlet på samme måte som programmene i arkeologi og filosofi, dvs. at det gjøres uttrykkelig klart at UiT skal ha et slikt program og at dagens studietilbud består frem til man har laget en ny helhetlig studieplan. For å gi tid til revisjonsarbeid kan opptaket for 2017 eventuelt fryses. I og med at russlandsstudier er et rent HSL-program bør det være enkelt å koordinere revisjonsarbeidet og å sørge for tilførsel av tilstrekkelige ressurser til et nytt tilbud (anmodningene fra SUV om mulig samarbeid med IRSfakultetet anser dekanen som misforstått). Det er i høringsinnspillene vist til at det allerede i dag er mye kompetanse i fagmiljøene som driver studiet. Dette er utvilsomt riktig, men dekanen mener at det fortsatt mangler spisskompetanse og tilstrekkelig med undervisningsressurser i russisk politikk og at man bør vurdere å opprette en egen stilling på ISS eller ISK øremerket for dette formålet. Politikk, økonomi og filosofi I motsetning til russlandsstudier er PØF ikke et «nordområdeprogram» som UiT av opplagte grunner bør ha. Programmet er likevel unikt i norsk sammenheng og det er laget etter mønster fra prestisjetunge studietilbud som finnes ved engelske eliteuniversitet. Programmet har åpenbart et potensiale og appellerer til flere unge søkere som ellers neppe ville søkt seg til et filosofiprogram. Frafallet er derimot høyt (73%), og i løpet av ti år er det kun åtte studenter som har gått ut med en grad. Utfordringen med frafall ble også kommentert i en ekstern evaluering av programmet i Institutt for filosofi og førstesemesterstudier har i ettertid satset tid og ressurser på å utvikle programmet, og har bl.a. laget et skreddersydd fellesemne som skal bidra til innføring og sammenheng. Dekanen slutter seg til programstyrets vurdering av at det er flere emner av denne typen og bedre helhet i programmet som må til for at PØF skal kunne bli et vellykket tverrfaglig program. Organisatorisk sett er utfordringen at en grundig omarbeiding av programmet ikke kan vedtas av HSL-fak eller IFF alene, men nødvendigvis må skje i nært samarbeid og forståelse med Handelshøgskolen på BFEfakultetet, som er det eneste fagmiljøet ved UiT som kan gi de sentrale økonomikomponentene i programmet. HSL-fakultetet og IFF må trolig være villig til å sette av ressurser som kan komme HHT til gode dersom man eksempelvis skal få laget skreddersydde økonomiemner for PØF. Dekanen mener at man bør utrede dette og anbefaler at instituttet starter samtaler med HHT med sikte på å kartlegge forutsetningene for å kunne utvikle et nytt og bedre studietilbud. Samtidig må utformingen av et nytt PØF-program ses i lys av den revisjonen Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 8

9 som skal skje av det ordinære BA-programmet i filosofi (se ovenfor) og de varslede nye retningslinjene for tverrfaglige studieprogram ved UiT. Språk og økonomi Språk og økonomi har heller ingen arktisk profil, selv om programmet har en studieretning i russisk. Tilsammen er det studieretninger i bedriftsledelse, engelsk, fransk, russisk, samfunnsøkonomi, spansk og tysk. Programmet er i utgangspunktet interessant fordi det er ment å skulle svare på næringslivets behov for kombinert økonomi- og språkkompetanse, og økonomistudenters ønske om opplæring i fremmedspråk. Det tiltrekker seg også en del søkere, men har et frafall på hele 82%. Det er ikke grunn til å tro at frafallet skyldes mangler ved undervisningen, men dekanen mener det er vanskelig å argumentere for at det er maktpåliggende å bevare programmet i sin nåværende form når kun 5% av studentene fullfører. Ved en eventuell nedleggelse vil samtlige emner også videreføres. Programmet har totalt (alle studieretningene medregnet) uteksaminert 26 kandidater på 10 år. De fleste av disse kandidatene tar fordypning i økonomiske fag, ikke i språkfag. Som SUV påpeker ble programmet evaluert av en ekstern fagkomité i I oppfølgingen av evalueringen vedtok fakultetsstyret i sak FS- 30/2014 at programmet skulle omarbeides og at man bl.a. skulle redusere antall studieretninger i språkfag til to (engelsk og russisk). Senere, i sak FS- 2/2015 vedtok fakultetsstyret at ISK skulle utforme skreddersydde språkemner i programmet. Av ulike grunner er disse vedtakene så langt ikke blitt fulgt opp, og ISK har tidligere i høst (uavhengig av rapporten fra SUV) bedt fakultetet om at opptaket til programmet fryses fra og med høsten Russiskmiljøet ved ISK har i høringen om rapporten fra SUV sendt inn et innspill der de argumenterer for at programmet bør legges om, bl.a. slik at det får færre språkfaglige studieretninger. Dette samsvar delvis med det førstnevnte vedtaket i fakultetsstyret. Samtidig er dekanen kjent med at ledelsen ved ISK mener at det vil kunne være krevende å lage et fullverdig tverrfaglig program i språk og økonomi, bl.a. fordi det forutsetter at instituttet prioriterer å bygge ut spesialkompetanse i forretningsspråk. Erfaringene fra slike satsinger ved andre institusjoner i Norge er også blandede, og instituttledelsen er i tvil om dette bør prioriteres fremfor andre mulige satsinger på språksiden. Som for programmet i politikk, økonomi og filosofi er det naturligvis også slik at en satsning på et nytt program i språk og økonomi forutsetter et nært og godt samarbeid med Handelshøgskolen i Tromsø. Med dette som bakteppe, mener dekanen at det er fornuftig å avvikle det nåværende programmet og gi ISK tid til å komme frem til en samlet anbefaling om hvordan man ser for seg mulighetene for å lage et nytt studietilbud i samarbeid med HHT. I samband med denne utredningen må instituttet naturligvis også ta høyde for de varslede nye retningslinjene for tverrfaglige program ved UiT. Studieretninger i tysk, fransk og allmenn litteratur på BA i språk og litteratur Forslag fra SUV: Studieretningene i tysk, fransk og allmenn litteratur på BA i språk og litteratur anbefales lagt ned Dekanens vurderinger Tysk Fagmiløet i tysk teller tre fast ansatte (alle er professorer). I tillegg er det lagt til rette for utlysning av en fjerde stilling (se under). Alle ansatte er aktive forskere. Tysk som studietilbud har (naturligvis) ikke en nordlig orientering, men det er mulig å ta BA-grader i tysk språk og tysk litteratur ved alle de norske breddeuniversitetene. Rekrutteringen til studier i tysk ved UiT har Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 9

10 over flere år vært svak. I 2011 ble mastergradtilbudet lagt ned på grunn av mange år med svært lav studenttilstrømming. Tysk er et sentralt skolefag og det er i nasjonal sammenheng stor oppmerksomhet omkring behovet for kandidater med tyskkompetanse for et norsk næringsliv som har Tyskland som sin viktigste handelspartner. Dette er noe av bakgrunnen for at regjeringen har lansert en egen Tysklandsstrategi samt en tiltaksplan fra KD for større satsing på tysk i universitets- og høgskolesektoren. Dekanatet og fakultetsstyret på HSL-fak har også vært opptatt av å styrke tysk særlig som skolefag. Fakultetet tilbyr tysk som fag 2 i lektorutdanningen og i sak FS- 2/2015 ble det vedtatt at fakultetet og ISK skal utrede mulighetene for å opprette tysk som fag 1 i samme utdanning. I sak FS- 3/2016 ble ISK tildelt midler til å lyse ut en ny stilling i tysk språk. På språksiden er det fra fagmiljøets side gjort en stor innsats for å lage fleksible emner. Miljøet har også fått tildelt et stort oppdrag fra Utdanningsdirektoratet for å utvikle en nettbasert videreutdanning i tysk for lærere på ungdomstrinnet. Dette prosjektet skal gå i tre år fra Rekrutteringen til studieretningen i BA- programmet i språk og litteratur er uansett en vedvarende utfordring. Problemet er kort fortalt at dette programmet ikke bidrar til å utdanne verken lærere eller kandidater til næringsliv. Siden 2009 er det uteksaminert 4 kandidater tilsammen. På 2000-nivå har det totale studenttallet på de fleste emnene aldri oversteget 4 før frafall. Rekrutteringen til emner på 1000-nivå er klart bedre (se vedlagte tabeller) og på grunn av dette har ISK (IS og IKL) allerede anbefalt at studieretningen i BAprogrammet fryses for opptak og at man heller bruker ressursene i faget på årlige opptak til årsstudiet og tysk som fag 2 i lektorutdanningen. ISK har også gitt tilbakemelding til fakultetet om at de ønsker å avvente utlysningen av den tildelte stillingen til instituttet har fått gått gjennom hele sin studieportefølje og gitt sine anbefalinger om hvordan det samlede språktilbudet bør være. Dekanen skulle gjerne sett at det var studentgrunnlag for å drive et BA-program i tysk, men mener at det i den nåværende situasjonen er mer fornuftig å prioritere årlige opptak på årsstudiet i tysk. For å sikre studenter ved UiT et fortsatt tilbud om et fullt BA-program mener dekanen at man bør søke å få i stand et samarbeid av samme type som UiT v/isk har inngått med NTNU innenfor spansk. NTNU har i stedet for et eget BA tilbud i spansk etablert et årsstudium der studenter som ønsker videre fordypning for å oppnå en BA-grad kan følge et nettbasert emne som gis av UiT. Forholdene bør ligge godt til rette for å få til en lignende avtale som kan sikre studenter som tar årsstudiet i tysk ved UiT muligheten til å ta fordypningsemner i faget ved NTNU eller ved et av de andre norske breddeuniversitetene. HSL-fakultetet har spilt dette inn som et forslag til Kunnskapsdepartementet Når det gjelder mulighetene for å etablere tysk som fag 1 i lektorutdanningen vil dekanen i første omgang be ISK om å ta stilling til dette i sin pågående utredning. Fransk Fagmiljøet i fransk består av to fast ansatte. Den ene av stillingene er en undervisningsstilling. Emner i fransk har (naturligvis) ikke en nordlig orientering, men det er mulig å ta BA-grader i fransk språk og fransk litteratur ved alle de norske breddeuniversitetene. Rekrutteringen til fransktilbudet ved UiT har over mange år vært svak, og i 2011 ble studieretningen på MA-nivå lagt ned. På studieretningen i fransk på BAprogrammet i språk og litteratur er det uteksaminert omtrent nøyaktig like få kandidater som i tysk. Går man ned på emnenivå og ser på hvor mange studenter som totalt er meldt opp på emner i fransk, viser tallene at det på nivå er omlag 8-9 studenter i snitt (før frafall) mens det på 2000-nivå er ned mot 1 student per emne. Fransk er ikke gjenstand for tilsvarende oppmerksomhet som tysk i nasjonal sammenheng (se ovenfor), og det er svakheter i studietilbudet ved UiT som heller ikke kommer frem i rapporten fra SUV. Det har i liten grad vært arbeidet med å utvikle emnetilbudet i faget og både studentevalueringer, tilbakemeldinger fra samarbeidende institusjoner og vurderinger fra instituttledelsen på ISK (tidligere IS og IKL) forteller om reelle kvalitetsutfordringer knyttet til undervisningstilbudet i fransk. Fagmiljøet tilfredsstiller heller ikke NOKUTs krav til å gi en full BA-grad. Dette skyldes at man ved avganger de senere årene ikke har prioritert å gjøre nytilsettinger. Etter anbefaling fra ISK (IS og IKL) har fakultetet allerede frosset opptaket til Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 10

11 studieretningen i fransk på BA-programmet fra og med 2015 til fordel for årlige opptak på årsstudiet som altså har innføringsemner som rekrutterer noe bedre. UiT står etter dekanens vurdering ved et veiskille for franskfaget. Enten må det satses på en reetablering av fransk der fagmiljøet oppgraderes med minimum én ny fagstilling (på professornivå), eller så bør UiT legge seg på dagens minimumsløsning der fransk tilbys som årsstudium og som fag 2 i lektorutdanningen. Velger man det siste vil det nåværende stillingstallet være tilstrekkelig. Dekanen mener at det i dagens situasjonen er vanskelig å anbefale fakultetsstyret å prioritere nye stillinger i fransk fremfor midler til andre fagmiljø ved fakultetet, og vil i denne omgang tilrå minimumsløsningen. Dekanen vil samtidig be ISK om å utrede videre hvordan instituttet ser for seg at det fremtidige studietilbudet i fransk skal se ut. Fakultetsstyret har allerede vedtatt at det skal utredes om det er mulig å tilby fransk som fag 1 i lektorutdanningen, og dette er blant de alternativene ISK må vurdere. Allmenn litteraturvitenskap Fagmiljøet i allmenn litteraturvitenskap teller tre fast ansatte, hvorav to har professorkompetanse. Allmenn litteraturvitenskap tilbys i Norge ved UiT, UiO, UiB og NTNU. På grunn av svak rekruttering ble tilbudet på MA-nivå ved UiT avviklet i Det er få studenter som tar en BA-grad i språk og litteratur innenfor studieretningen i allmenn litteratur (14 i perioden ), men det er likevel uteksaminert flere kandidater enn på de fleste språkfaglige studieretningene i programmet. Går man ned på emnenivå er rekrutteringen på 1000-nivå bedre enn på fag som tysk og fransk, mens det på 2000-nivå er svært variable tall, fra 0 til 13 oppmeldte studenter (uten fratrekk for frafall). Allmenn litteratur er et av flere litteraturtilbud ved ISK/HSL-fak. Litteraturinteresserte studenter kan ta en BA-grad innenfor litteratur i flere av språkfagene, deriblant nordisk, engelsk og russisk. En nedleggelse av studieretningen vil derfor ikke svekke bredden i studietilbudet på samme måte som andre av forslagene fra SUV. Faget allmenn litteratur gis ikke innenfor lektorutdanningen og har heller ingen særskilt arktisk profil. Fagmiljøet argumenterer i sitt høringsinnspill for at det ligger godt til rette for fleksibilisering av emner og videreutvikling av studieretningen. Spørsmålet man bør stille seg er om utvikling av litteraturtilbudet ved ISK/HSL er best tjent med en slik satsing, eller om man heller bør gå over til utelukkende å tilby et årsstudium i allmenn litteratur (og evt. enkeltemner som rekrutterer godt) og benytte de resterende ressursene i fagmiljøet til å gi emner og veilede studenter i andre program. Fakultetsstyret har i sak FS 2/2015 vedtatt at ISK skal utvide sin portefølje med skreddersydde emner for lektorutdanningen, bl.a. i skolefaget norsk. Det er også en klar mangel i samme fag at UiT ikke har egne EVU-tilbud på et område hvor det trolig er mange i landsdelen med behov for videreutdanning på MA-nivå. Dekanen anbefaler at man prioriterer de sistnevnte litteraturtilbudene. Studieretning i teologi, BA i religionsvitenskap Fakultetsstyret på HSL har allerede i to omganger behandlet spørsmålet om en eventuell nedleggelse av studietilbudet i teologi. Begge ganger ble det fra dekanens side gitt omfattende bakgrunnsinformasjon og grundige vurderinger. Det fremkommer ingenting nytt i rapporten fra SUV angående teologi, og dekanen ønsker derfor ikke å be fakultetsstyret om å ta stilling til saken for tredje gang på ett år. I stedet vil dekanen i tilbakemeldingen til universitetsdirektøren vise til det endelige vedtaket fakultetsstyret fattet i sak FS- 2/2016 der tilbudet i teologi ble anbefalt videreført. Det vil også bli gitt informasjon om det rekrutteringsarbeidet som nå er igangsatt etter initiativ fra Kirken og Kirkelig utdanningssenter i Nord (se også vedlagte høringsinnspill fra IHR og KUN). Kommentarer til program som SUV har foreslått videreført med merknader Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 11

12 Ved HSL-fakultetet er BA i religionsvitenskap og studieretningene i nordisk, spansk og russisk i BAprogammet i språk og litteratur anbefalt videreført av SUV «med merknader». Mange av merknadene/anbefalingene samsvarer med overordnede målsetninger som allerede finnes på fakultets- og instituttnivå på HSL (tiltak for å redusere frafall og øke studentrekrutteringen). Dekanen vil påse at dette følges opp internt og vil holde fakultetsstyret orientert om arbeidet. Dekanen vil imidlertid kommentere noe av den uheldige usikkerheten som er skapt ved at disse tilbudene i rapporten blir sagt å skulle videreføres «inntil videre» frem til høsten Det er uten unntak sterke forskningsmiljø som driver programmene, mange av emnene tas av andre studentgrupper enn egne programstudenter og det er spesielt i tilfellet nordisk, russisk og religionsvitenskap snakk om disipliner med en selvskreven relevans for UiT, både som breddeuniversitet og landsdelsaktør. I spansk har UiT nettopp inngått en samarbeidsavtale med NTNU som gir studenter derfra mulighet til å oppnå BA-grad ved hjelp av emner fra UiT. Dekanen er derfor i likhet med mange av høringsinstansene opptatt av at den videre prosessen ikke blir lagt opp på en måte som innbyr til at det blir sådd tvil om at UiT også i fremtiden vil ha studietilbud i fagene på nivå med det vi har i dag. Det er nødvendig å arbeide med revisjoner i utforming av faglig innhold, lærings- og arbeidsformer, samt en tettere oppfølging av studentene for å hindre frafall. Men det er viktig å skape trygghet omkring fagenes fremtid. Forslag til vedtak: Arkeologi Fakultetsstyret anbefaler at BA-programmet i arkeologi gjennomgås og gis en ny utforming. Et nytt program etableres med første opptak høsten Ved opprettelse av det nye programmet legges dagens program ned. Opptaket for 2017 fryses for å gi tid til utvikling av nytt program. Filosofi Fakultetsstyret anbefaler at BA-programmet i filosofi gjennomgås og gis en ny utforming. Et nytt program etableres med første opptak høsten Ved opprettelse av det nye programmet legges dagens program ned. Opptaket for 2017 fryses for å gi tid til utvikling av nytt program. Kunsthistorie Fakultetsstyret anbefaler at det nylig reviderte BA-programmet i kunsthistorie videreføres i sin nåværende form. Russlandsstudier Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 12

13 Fakultetsstyret anbefaler at BA-programmet i Russlandsstudier gjennomgås og gis en ny utforming. Et nytt program etableres med første opptak høsten Ved opprettelse av det nye programmet legges dagens program ned. Opptaket for 2017 fryses for å gi tid til utvikling av nytt program. Politikk, økonomi og filosofi Fakultetsstyret anbefaler at BA-programmet i politikk, økonomi og filosofi legges ned i sin nåværende form. Fakultetet og IFF tar initiativ til samtaler med BFE-fakultetet om utvikling av et nytt helhetlig program som er i samsvar med nye retningslinjer ved UiT. Språk og økonomi Fakultetsstyret anbefaler at dagens BA-program i språk og økonomi legges ned Før fakultetsstyret tar stilling til eventuell reetablering av programmet bes ISK om å klargjøre om instituttet ønsker videreføring av programmet, og eventuelt i hvilken form. Tysk Fakultetsstyret anbefaler at studieretningen i tysk i BA-programmet i språk og litteratur legges ned. Årsstudiet i tysk og tysk som fag 2 i lektorutdanningen tilbys videre med årlige opptak fra og med Nasjonalt samarbeid om BA-tilbud i tysk (etter modell fra samarbeidet med NTNU om spansk) utredes av fakultetet og ISK. ISK bes om å utrede videre om tysk skal tilbys også som fag 1 i lektorutdanningen. Fransk Fakultetsstyret anbefaler at studieretningen i fransk på BA-programmet i språk og litteratur legges ned. Årsstudiet i fransk og fransk som fag 2 i lektorutdanningen tilbys videre med årlige opptak fra og med Før fakultetsstyret tar stilling hvordan det øvrige studietilbudet i fransk skal være, bes ISK om å avklare hvilket tilbud instituttet ønsker å gi i faget. Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 13

14 Allmenn litteratur Fakultetsstyret anbefaler at studieretningen i allmenn litteratur på BA-programmet i språk og litteratur legges ned. Ressursene i fagmiljøet brukes videre til å opprettholde årsstudiet og enkeltemner i allmenn litteratur og til å styrke det øvrige litteraturtilbudet. Teologi Fakultetsstyret viser til vedtak i sak FS- 2/2016 der studieretningen i teologi ble anbefalt videreført. Sonni Olsen dekan Jørgen Fossland fakultetsdirektør Vedlegg: Rapport fra Strategisk utdanningsutvalg Høringsinnspill Tabeller med oversikt over studenter meldt opp på emner i utvalgte fag. Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 14

15 Avdeling for utdanning Arkivref.: 2016/490 Dato: Avdeling for vernepleie Det helsevitenskapelige fakultet Det juridiske fakultet Det kunstfaglige fakultet Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Fakultet for idrett, reiseliv og sosialfag Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi Fakultet for naturvitenskap og teknologi Studentparlamentet Tjenestemannsorganisasjonene Intern høring - rapport fra Strategisk utdanningsutvalg sin gjennomgang av studieporteføljen (del 1) Strategisk utdanningsutvalg har fått i oppdrag av universitetsledelsen og dekanene å gjennomgå studieprogramporteføljen. Vi viser til vedtak i styresak 16/16 (ephorteref. 2016/ ) og brev oversendt fakultetene den (ephorteref. 2016/490-6) for nærmere beskrivelse av bakgrunn for saken og oppdraget som ble gitt til Strategisk utdanningsutvalg. Utvalget har i workshop den 5. og 6. oktober d.å. gjennomført første del av prosessen og vurdert UiTs grunnutdanninger, det vil si bachelorprogrammene og de femårige masterprogrammene. De toårige masterprogrammene skal vurderes i del to. Vedlagte rapport inneholder en innledende beskrivelse av bakgrunn for saken, mandat for arbeidet og hvordan dette er fortolket av utvalget, samt utvalgets anbefalinger om endringer i studieprogramporteføljen og vurderingene som ligger til grunn for disse. Rapporten oversendes med dette på høring til alle fakulteter, Avdeling for vernepleie, Studentparlamentet og tjenestemannsorganisasjonene. I høringsrunden ønsker universitetsdirektøren spesielt tilbakemelding på forhold som ligger utenfor det mandatet Strategisk utdanningsutvalg har arbeidet ut i fra (jf. redegjørelsen om dette som er gitt i rapporten). Dette kan være forhold knyttet til fag- og forskningsmiljøet, strategisk og politisk relevans, UiTs landsdelsansvar og rolle som breddeuniversitet, samt andre relevante forhold. For ordens skyld minner vi om at datagrunnlaget som Strategisk utdanningsutvalg har hatt som utgangspunkt for sine vurderinger ble enhetene bedt om å kommentere i det ovennevnte brevet som ble oversendt i august. Datagrunnlaget inngår derfor ikke i denne høringen, men er å finne i ephorte på sak 2016/ Høringsfristen er 4. november Rapporten skal videre diskuteres i utvidet ledermøte den 1. november og behandles av universitetsstyret den 24. november. Universitetsdirektørens innstilling til styrevedtak vil baseres på rapporten fra Strategisk utdanningsutvalg, enhetenes høringsuttalelser og innspill fra utvidet ledermøte. 1 Merk at universitetsdirektørens innstilling til vedtak ble trukket, styrets vedtak fremkommer av protokollen. Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no

16 Vennlig hilsen Lasse Lønnum universitetsdirektør Heidi Adolfsen studiedirektør Vedlegg: Rapport fra Strategisk utdanningsutvalg Kopi: Avdeling for forskning og utviklingsarbeid Tromsø Museum - Universitetsmuseet Universitetsbiblioteket Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 2

17 Gjennomgang av studieporteføljen del Bachelorprogram og femårige masterprogram Strategisk utdanningsutvalg 20. oktober 1

18 2

19 Gjennomgang av studieporteføljen del 1 Bachelorprogram og femårig integrerte masterprogram Universitetsstyret har bedt om en intern gjennomgang av alle studieprogrammene ved UiT. Strategisk utdanningsutvalg har fått i oppdrag å operasjonalisere universitetsstyrets vedtak. Gjennomgangen av porteføljen gjennomføres i to deler og det er i denne første delen gjort vurderinger av alle grunnutdanninger (bachelorprogrammene og de 5-årige integrerte masterprogrammene). De toårige masterprogrammene vil behandles i del to. Denne rapporten presenterer de vurderinger og anbefalinger utvalget har kommet til. Strategisk utdanningsutvalg, Tromsø Wenche Jakobsen prorektor, utvalgets leder Gunnar Ketil Eriksen prodekan utdanning, Jurfak Kirsti Koppen studieleder, Avd. for vernepleie Geir F. Lorem prodekan utdanning, Helsefak Ragnhild Johanne Rensaa prodekan utdanning, IVT-fak Monica Alterskjær Sundset prodekan utdanning, BFE-fak Ådne Danielsen leder, Result Øivind Granerud prodekan utdanning, IRS-fak Inger Njølstad prodekan utdanning, Helsefak Inger Johanne Lurås prodekan utdanning, NT-fak Kjell Magne Mælen dekan, Kunstfak Cathrine Theodorsen prodekan utdanning, HSL-fak Kristoffer Wilhelmsen studentrepresentant Marte Seland studentparlamentsleder Heidi Adolfsen studiedirektør, sekretær for utvalget Saksbehandlere: Hege Svendsen, seniorrådgiver Avdeling for utdanning Øyvind Mikalsen, rådgiver Avdeling for utdanning Julia Holte Sempler, seksjonsleder Avdeling for utdanning 3

20 4

21 Innhold Gjennomgang av studieprogramporteføljen... 7 Innledning... 7 Tolkning av mandatet... 7 Oppbygging av rapporten... 9 Prosess Datagrunnlag Program som anbefales nedlagt Arkeologi bachelor Arktiske anlegg bachelor (ingeniør) Cultural and Creative Entrepreneurship bachelor Drama og teater bachelor Filosofi bachelor Kunstvitenskap bachelor Matematikk og finans bachelor Miljøledelse og forurensingsbiologi bachelor Politikk, økonomi og filosofi bachelor Religionsvitenskap, studieretning teologi bachelor Russlandsstudier bachelor Språk og litteratur, studieretning allmenn litteraturvitenskap, fransk og tysk bachelor Språk og økonomi bachelor Program som anbefales videreført med merknader Anvendt fysikk og matematikk femårig master (sivilingeniør) Arktisk friluftsliv bachelor Biomedisin bachelor Bioteknologi bachelor Faglærerutdanning i musikk bachelor Fysikk bachelor Internasjonal beredskap bachelor Kjemi bachelor Matematikk og statistikk bachelor