Kompetanse og formidling på tvers utvikling i et abm-perspektiv

Transkript

1 Prosjektrapport Kompetanse og formidling på tvers utvikling i et abm-perspektiv

2 Innhold: 1. Innledning 2. Prosjektbeskrivelse 2.1 Hovedmål 2.2 Prosjektets organisering og økonomi 3. Evaluering av hovedmål 3.1 Kunnskap, nettverk og samarbeid innen abm-sektoren 3.2 Har prosjektet ført til bedre formidling for publikum 3.3 Nord-Trøndelag fylkesbibliotek som abm-koordinator 4. Kompetanseutvikling og nettverksbygging 4.1 ABM-konferansen i Trøndelag Kurs i arkivbehandling Kurs i digital bildebehandling 2004 og Kurs i nettformidling Kurs i brukerundersøkelser 4.6 E-postliste for abm-sektoren i Trøndelag 4.7 Nettverksbygging rundt formidling av sørsamisk kultur 4.8 ABM-utvalget i Trøndelag 5. Kartlegging og evaluering 5.1 Kartlegging 5.2 Evaluering 6. Formidling 6.1 Lokalhistorisk uke 6.11 Lokalhistorisk uke Lokalhistorisk uke Lokalhistorisk uke Kulturnett Trøndelag som ABM-portal 6.3 Lokalhistorisk spørretjeneste på Kulturnett Trøndelag 6.4 Levende historieformidling for barn teaterturné 6.5 Formidling av sørsamisk kultur turnéer i den kulturelle skolesekken 6.51 Aernien Bijre rundt ildstedet. Sørsamiske fortellinger i bokbussen 6.52 Sørsamisk bosetting og boform 6.53 Historier om sørsamisk kultur 6.54 Videre satsing på formidlingstiltak 6.6 To digitaliseringsprosjekter: og Kildenett Historisk kilde- og kunnskapsbase for Trøndelag 6.8 Arkivformidling i bibliotek Nye minoriteters historie i ABM-institusjonene ivaretakelse og formidling 7. Avslutning veien videre

3 1. Innledning Dette prosjektet har vært stort og komplekst, med mange egne delprosjekter, noe som gjenspeiles i hvordan denne rapporten er bygd opp. Rapporten starter med en evaluering av hovedmålene i prosjektet, slik de er formulert i prosjektbeskrivelsen. Videre er rapporten inndelt etter delmålene i prosjektet, som er knyttet til: 1. Kompetanseutvikling og nettverksbygging 2. Kartlegging og evaluering 3. Formidling Prosjektet har fortsatt i 2007, og aktiviteten som har foregått i 2007 er også tatt med. Det foreligger egne rapporter for hvert prosjektår med gjennomgang av det enkelte tiltak. Det er også laget egne rapporter for noen av formidlingstiltakene. De vedlagte delrapportene er: Rapport for 1. prosjektår Rapport for 2. prosjektår Rapport for 3. prosjektår Rapport Levende historieformidling for barn og unge Rapport Aernien Bijre rundt ildstedet. Sørsamiske fortellinger i bokbussen Rapport Sørsamisk bosetting og boform Rapport Historier om sørsamisk kultur 2. Prosjektbeskrivelse 2.1 Hovedmål Hovedmålet for prosjektet har vært å legge til rette for økning og utvikling av kunnskap, nettverk og samarbeid på tvers av sektorene arkiv, bibliotek og museum i Nord-Trøndelag. Publikums opplevelser skulle settes i fokus, og det skulle arbeides for felles satsing på helhetlig formidling. I tillegg til fagmiljøene i institusjonene, har lag og foreninger vært en viktig målgruppe i prosjektet, samt publikum generelt. Vi har søkt svar på om økt samarbeid og felles kompetansegrunnlag bedrer formidlingen og publikums tilgang til kunnskap. Vi ønsket også å undersøke og utvikle fylkesbibliotekets rolle som ABM-koordinator i Nord- Trøndelag 2.2 Prosjektets organisering og økonomi Mange mennesker har vært involvert i de ulike delprosjektene, og samarbeidspartnerne har representert mange forskjellige miljøer. Styringsgruppa for abm-samarbeid i Nord-Trøndelag har vært referansegruppe for prosjektet. Det var også styringsgruppa sin handlingsplan for abm-samarbeid i Nord-Trøndelag som var utgangspunktet for prosjektet. I tillegg har ABMutvalget i Trøndelag vært en viktig samarbeidspartner gjennom hele prosjektet, og særlig etter hvert som det ble naturlig å se hele Trøndelag som nettverket for abm-samarbeid. Prosjektmidlene fra ABM-utvikling, kr fordelt på tre år og Nord-Trøndelag fylkesbibliotek/dks sin egeninnsats på ca ,- har vært det viktige finansielle grunnlaget for prosjektet. Andre instanser har vært inne og støttet delprosjekter. Sametinget har støttet prosjektet med kr ,-. Nord-Trøndelag fylkeskommune støttet vår markering av unionsoppløsningen med kr ,-. Sør-Trøndelag fylkeskommune har støttet kulturell skolesekk-turné med sørsamisk kulturformidling med ca. kr Saemien Sijte, Levanger museum med flere har bidratt med egeninnsats på delprosjekter. 3

4 3. Evaluering av hovedmål 3.1 Kunnskap, nettverk og samarbeid innen abm-sektoren Har prosjektet ført til økning og utvikling av kunnskap, nettverk og samarbeid på tvers av sektorene arkiv, bibliotek og museum i Nord-Trøndelag? Møteplasser som den årlige abm-konferansen har vært vellykkede tiltak i så måte, både for nettverksbygging, for å lære av hverandre og for felles kompetanseheving. Her har det vært et gjennomgående fokus på felles utfordringer knyttet til formidling. Felles kompetanseheving i form av kurs om arkiv, foto og brukerundersøkelser har fungert bra, men muligens hadde noen av disse rene kursene fungert vel så bra hvis de hadde vært skreddersydd for den enkelte sektor. Samarbeidsutvalget ABM-Trøndelag er en viktig arena for abm-samarbeid, informasjonsutveksling og fellestiltak. Utvalget har ikke noe definert mandat eller myndighet, og har en noe løst definert funksjon. Likevel viser det seg at medlemmene i utvalget gjentatte ganger konkluderer med at utvalget har en berettiget eksistens, og at det oppleves som meningsfylt å bruke tid på. Formidling av sørsamisk kultur og historie har vært et viktig satsingsområde som har bidratt til konstruktiv nettverksbygging mellom ulike formidlingsinstanser. Nord-Trøndelag fylkesbibliotek har gjennom denne satsingen styrket sin rolle som tydelig formidler av sørsamisk kultur, økt sin kunnskap om sørsamisk kultur samt kunnskap om hvilke ressurser som fins, og som pådriver for nettverksbygging. Lokalhistorisk uke har vært et tiltak som har ført til nye samarbeidsrelasjoner og vitalisering av allerede eksisterende relasjoner. På lokalt plan gjelder dette kanskje særlig mellom bibliotek og historielag. I 2007 ble samarbeid med DIS en viktig del av Lokalhistorisk uke, noe som har gitt gode ringvirkninger. Nye konkrete prosjekter har også blitt etablert som følge av nettverksbyggingen innen abmsektoren. Eksempler er prosjektet Arkivformidling i bibliotek samt flere digitaliseringsprosjekter. 3.2 Har prosjektet ført til bedre formidling for publikum? Vi har høstet mange erfaringer fra de enkelte formidlingstiltakene. Formidling av sørsamisk kultur har vært prioritert i mange av tiltakene. For det første har man gjennom samarbeid fått laget 3 produksjoner som har turnert i den kulturelle skolesekken. Gjennom disse produksjonene har man kommet fram til en god måte å formidle sørsamisk kultur på, basert på et godt samarbeid mellom fylkesbibliotek, Saemien Sijte, det sørsamiske miljøet, og skoler. Dette er sårt tiltrengt formidling. Det sørsamiske miljøet er lite og trenger gode støttespillere for å ta vare på og formidle språk og kultur. Mangelen på kunnskap om sørsamisk kultur i et område som alltid har hatt en sørsamisk befolkning er slående. Og tilbakemeldinger fra skolene viser at tilbudet har vært kjærkomment. 4

5 ABM-konferansen 2006 ble knyttet til Sørsamisk kulturfestival og hadde abm-institusjonenes formidleransvar som hovedtema, dette fikk vi veldig positive tilbakemeldinger på, spesielt fra sørsamiske deltakere på konferansen. Lokalhistorisk uke har også vært et tiltak som har hatt direkte betydning for publikum. Arrangementer, litteraturlister og nettressurser på definerte tema har blitt tilgjengeliggjort for publikum. I 2007 ble det meldt inn 22 arrangementer. Litteraturlister og ressurssamlinger på de enkelte tema har vist seg å ha verdi utover selve markeringen. Samarbeidsrelasjoner som leder til aktivitet utover lokalhistorisk uke er blitt etablert. Nye formidlingsprosjekter har blitt startet som følge av etablerte nettverk, fokus på abmsamarbeid og felles formidleransvar. Arkivformidling i bibliotek er et godt eksempel på bedre formidling for publikum, likeså kurs i fotoformidling. Det har vært en synliggjøring av publikumsrettede tiltak på Kulturnett Trøndelag, slik at man har nådd et bredt publikum. 3.3 Nord-Trøndelag fylkesbibliotek som abm-koordinator Det tidligere hovedutvalg for kultur vedtok at administrasjonen i fylkeskommunen skulle utrede konsekvensene av å tillegge Nord-Trøndelag fylkesbibliotek rollen som ABMkoordinator i fylket. Dette ble gjort i utredningen Sammen om ABM. Da utredningen ble lagt fram for hovedutvalget i mai 03 ble det vedtatt at fylkeskultursjefen skulle stå som ABM-koordinator i fylket, og at fylkesbiblioteket skulle være utførende instans. Det ble i tillegg nedsatt en styringsgruppe for abm-samarbeidet i Nord-Trøndelag, med representanter fra de tre sektorene, for å sikre god dialog og samhandling sektorene i mellom. Styringsgruppa utarbeidet en handlingsplan for som utgjorde grunnlaget for dette prosjektet. Styringsgruppa har fungert som referansegruppe for prosjektet. Styringsgruppa sitt arbeid har ikke blitt videreført utover det. De politiske signalene om abm-samarbeid er også blitt tonet ned. ABM-samarbeidet har naturlig dreid seg mot å inkludere hele Trøndelag, og ABM-utvalget i Trøndelag har vist seg å være et levedyktig forum for abm-samarbeid i regionen. Felles fylkesplan for Nord- og Sør-Trøndelag, som ble inngått i 2004, har også vært retningsgivende i forhold til å fokusere på abm-samarbeid for hele Trøndelag. Med felles fylkesplan som utgangspunkt ble det også inngått samarbeidsavtale mellom Nord- og Sør-Trøndelag fylkesbibliotek, der abm-samarbeid har vært et viktig punkt. Samarbeidet mellom fylkesbibliotekene har vært et viktig grunnlag for et styrket abm-samarbeid i hele Trøndelag. Nord-Trøndelag fylkesbibliotek har i prosjektperioden utforsket sin egen rolle som abmkoordinator. Vi har tatt et stort ansvar for arbeid knyttet til ABM-utvalget, som sekretær for utvalget og hovedansvarlig for abm-konferansene, et ansvar vi har tatt på oss sammen med Sør-Trøndelag fylkesbibliotek. Vi har vært pådriver for en rekke konkrete tiltak. Vi har på den måten fått prøvd ut forskjellige strategier og satsinger, der noen har vist seg å være liv laga, og andre ikke. 5

6 Konklusjonen ved prosjektslutt er at det ikke lenger er grunnlag for at fylkesbiblioteket skal inneha noen generell evt. overordna rolle som abm-koordinator. Men flere av tiltakene er det ønskelig å videreføre. Nettverksbyggingen og fokuset på behov for abm-samarbeid i løpet av prosjektperioden har ført til mange konkrete prosjekter og satsinger som det er naturlig å følge opp. Lokalhistorisk uke, ABM-utvalget, bl.a. med ansvar for nettverksmøter for abmsektoren, veileder og pådriver for digitaliseringsprosjekter, arkivformidling og sørsamisk kulturformidling er satsinger vi ønsker å fortsette å knytte vår innsats til. Vi har dessuten i prosjektperioden fått tydeliggjort vår rolle som en aktør og samarbeidspartner innen abm-feltet. Og har på den måten lagt grunnlag for framtidig godt abm-samarbeid. 4. Kompetanseutvikling og nettverksbygging 4.1 ABM-konferansen i Trøndelag Konferansen Fra trønder til trønder ble arrangert på Levanger 4. og 5. mai 2004, med i alt 65 deltakere fra alle tre sektorene. Konferansen ble arrangert av Nord-Trøndelag fylkesbibliotek og fylkeskommune, Sør-Trøndelag fylkesbibliotek og fylkeskommune, og IKA Trøndelag. Konferansen ble en svært vellykket bli kjent-konferanse, med et høyst relevant faglig innhold, spesielt gjaldt det erfaringene fra ABM Resurs i Västernorrland, Sverige. Konferansen Kulturarv på nye veier ABM-konferansen i Trøndelag ble arrangert i Trondheim 9. september 2005, med ca. 70 deltakere. Tema for konferansen var: Formidling hva kan vi lære av hverandre? Samt visjoner for abm-samarbeid. Se program: Konferansen ble en vellykket møteplass mellom de respektive sektorene. Konferansen var knyttet til den nasjonale Kultur på nett - konferansen, som gikk dagen før, med felles påmelding på Kulturnett Trøndelag og felles kveldsarrangement. Dette viste seg å virke positivt for begge konferansene, selv om det muligens skapte litt forvirring at det var to forskjellige arrangører til noe som mange oppfattet som én konferanse. ABM-konferansen i Trøndelag 2006 ble arrangert på Røros 28. september. Tema for konferansen var abm-institusjonenes formidleransvar i forhold til sørsamisk kultur og historie. Konferansen ble avviklet i tilknytning til Sørsamisk kulturfestival og seminar om sørsamisk historie. Det var 55 deltakere på konferansen, fordelt på arkiv, bibliotek, museum og det sørsamiske miljøet. Tilbakemeldingene var svært positive, ikke minst fra det sørsamiske miljøet. Dette ble et viktig startskudd for nettverksbygging i forhold til å kartlegge sørsamiske kilder og ressurser, og en viktig påminnelse om abm-institusjonenes formidleransvar. Nord-Trøndelag fylkesbibliotek har sammen med Sør-Trøndelag fylkesbibliotek tatt et stort ansvar i forhold til å arrangere ABM-konferanser i prosjektperioden. Men det er ABMutvalget i Trøndelag, som har stått som arrangør, og som har hatt et ansvar for innholdet. ABM-utvalget er enige om at det er ønskelig å fortsette med disse konferansene, men vil i fortsettelsen arrangere konferanse annet hvert år, og ikke hvert år slik det har vært til nå. Ansvaret for innholdet skal fortsatt være utvalgets felles ansvar, mens selve arrangøransvaret skal i større grad enn tidligere gå på rundgang. ABM-konferansen 2008 skal arrangeres på Norveg i Rørvik, med Kystmuseet i Nord-Trøndelag som hovedansvarlig. Konferansen vil da fokusere på den levende historieformidlingen. 6

7 4.2 Kurs i arkivbehandling Grunnkurs i arkivbehandling ble avholdt 19. og 20. april 2004 på Egge museum, et samarbeid mellom Nord-Trøndelag fylkesbibliotek, Egge museum og Landslaget for lokal- og privatarkiv, med 34 deltakere. Oppfølgingskurs for henholdsvis bibliotek og museum ble planlagt, men ikke gjennomført. I stedet har det blitt satset på formidlingsprosjektet Arkivformidling i bibliotek, se pkt 6.8. Prosjektet innebærer kompetanseheving for både bibliotekansatte, arkivansvarlige og publikum i de kommunene som er med. Historielag og andre lokalhistorisk interesserte er blitt invitert til lokale prosjektmøter. Det er en målsetting at erfaringene og kompetansen fra prosjektet skal spres til flere kommuner etter at prosjektet er ferdig. 4.3 Kurs i digital bildebehandling Grunnleggende kurs i digital bildebehandling ble arrangert av Levanger museum i Levanger museum, nå Stiklestadmuseene avd. Levanger, er fotoansvarlig i fylket. En større satsing på rådgivning i forhold til fotosamlinger er startet opp i Folk fra Stiklestadmuseene besøker kommunene og møter representanter fra historielag, bibliotek, museum og andre. Hensikten med disse møtene er å gi råd i forhold til fotosamlinger, og å skaffe seg oversikt over hvilke samlinger som finnes, oppbevaringsforhold og kompetanse. Som en oppfølging skal det arrangeres et dagskurs i fotobehandling, med fokus på digitalisering og formidling på nett. Satsingen er et samarbeid mellom museet og Nord- Trøndelag fylkesbibliotek. 4.4 Kurs i brukerundersøkelser Kurset Kundeundersøkelser som kilde til kundekunnskap innføring i kvalitative og kvantitative metoder ble gjennomført for ansatte i bibliotek og museer i personer deltok. Kurset hadde muligens egnet seg bedre for hver sektor i sær, da det baserte seg på mange konkrete eksempler, hovedsakelig fra bibliotek. På den annen side gjorde det at vi slo oss sammen slik at vi ble mange nok til å kunne arrangere et kurs i Nord-Trøndelag. 4.5 Kurs i nettformidling Konferansen Kultur på nett 2004, om nettformidling, ble gjennomført i Trondheim 3. juni 2004 av Kulturnett Trøndelag og Kulturnett Norge, med i alt 85 deltakere. Denne bidro til viktig kompetanseheving for abm-sektoren. Videre satsing på kompetanseheving innen nettformidling har vært prioritert i prosjektet. Det er ikke blitt arrangert noe rent kurs i nettformidling, men har vært belyst i mange foredrag på diverse konferanser. Vi støttet konferansen Kultur på nett 2005 med kr ,- Dette for å få representant fra The National Archives i Storbritannia til å presentere deres arbeid med The learning curve: an online resource for teachers and children using archival sourses. Se program: Nettformidling er også satt i fokus i prosjektet Kristofer Uppdal ut av skuggeheimen og Kvinnespor lokalhistoriske bilder fra Namdalseid, og gjennom kursene om fotobehandling og formidling. 7

8 4.6 E-postliste for abm-sektoren i Trøndelag I starten av prosjektet ble det etablert en felles e-postliste for hele abm-sektoren i Nord- Trøndelag. Dette for å styrke kommunikasjon, informasjonsutveksling og nettverksbygging innen sektoren. Biblioteksjefer, museumsbestyrere, historielagsledere, tidligere deltakere på kurs og møter om abm-samarbeid, og andre utgjorde ca. 100 listedeltakere. Vi opplevde startvansker med lista i form av mye støy, misforståelser omkring hvordan lista fungerte og irritasjon over dette. Forslaget om å innlemme hele abm-miljøet i Sør-Trøndelag på lista ble fremmet på et møte i ABM-utvalget i Trøndelag, men ble nedstemt. Men det er selvfølgelig åpent for alle som vil å melde seg på lista. Lista har så langt i hovedsak blitt brukt til å informere om aktuelle kurs og konferanser. 4.7 Nettverksbygging rundt formidling av sørsamisk kultur Flere tiltak som går på formidling av sørsamisk kultur har virket positivt i forhold til nettverksbygging: 3 produksjoner i den kulturelle skolesekken, ABM-konferansen 2006 på Røros og Lokalhistorisk uke I det videre vil samarbeidet med Saemien Sijte fortsette. Og nye produksjoner er under planlegging. Nettverksmøter med aktører i Nord- og Sør- Trøndelag er en ønsket fortsettelse, ett møte har funnet sted. 4.8 ABM-utvalget i Trøndelag ABM-utvalget i Trøndelag ble etablert i Utvalgets formål er å styrke og videreutvikle samarbeidet innen ABM-området, og å være et aktivt fagforum for sektorene i regionen. Utvalget skal initiere felles prosjekter og tiltak, og gjennomføre konferanser og faglige møter for sektoren i regionen. Representantene i utvalget per 2007 kommer fra: Statsarkivet i Trondheim, IKA-Trøndelag, Sverresborg Trøndelag folkemuseum, Stiklestadmuseene, Kystmuseet i Nord-Trøndelag, Universitetsbiblioteket i Trondheim, Fylkesbibliotekene i Nord- og Sør-Trøndelag og Nord- og Sør-Trøndelag fylkeskommune. Utvalget har hatt 3-4 møter per år. Hovedanliggende for utvalget har vært å arrangere en årlig abm-konferanse i Trøndelag. Lokalhistorisk uke et annet fellestiltak. Fylkesbibliotekene har tatt et hovedansvar som sekretariat. 5. Kartlegging og evaluering 5.1 Kartlegging Vi hadde i starten av prosjektet som målsetting å kartlegge det generelle kompetansebehovet hos ABM-institusjonene. Samtaler med styringsgruppa for ABM-samarbeid i Nord-Trøndelag og innmelding av kursbehov har vært retningsgivende i forhold til hvilke kurs som er blitt arrangert. Vi har ikke gjennomført noen mer systematisk kartlegging. En del områder har pekt seg ut som felles anliggende, og de har vi fulgt opp på forskjellig vis. Det gjelder spesielt arkivkunnskap og fotobehandling. ABM-institusjonenes felles kompetansebehov er også utgangspunkt for valg av tema og foredragsholdere på ABM-konferansene. ABM-utvalget kommer i fellesskap fram til tema for konferansen, med utgangpunkt i felles utfordringer og kompetansebehov. Vi hadde også som målsetting å kartlegge fagkompetansen i trønderske ABM-institusjoner i forbindelse med etablering av en lokalhistorisk spørretjeneste. Vi gikk bort fra ideen om å etablere en slik tjeneste, og dermed ble heller ikke kartleggingsarbeidet gjennomført. Men på Kulturnett Trøndelag finner man i dag en oversikt over abm-institusjoner med en beskrivelse 8

9 av innhold og spesialkompetansen. I tillegg finnes det en oversikt over fotosamlinger, digitaliserte trønderske skrifter, søkbare samlinger og nettutstillinger. Ellers er den kartleggingen av kompetanse man har gjort ved å samarbeide i nettverk på tvers av sektorene viktig. Prosjektet Arkivformidling i bibliotek er et godt eksempel i så måte, der ansatte i bibliotek og arkiv blir kjent med hverandres kompetanse og utnytter det til beste for publikum. 5.2 Evaluering Vi har evaluert satsingen på kompetanseutvikling og formidling underveis. Egne evalueringer er gjort for de enkelte tiltak. En helhetlig evaluering av måloppnåelse foreligger i punkt 3 i denne rapporten. Vi har ikke hatt noen ekstern evaluering, ei heller spørreundersøkelse med utgangspunkt i kurs om brukerundersøkelse slik vi først planla. En spørreundersøkelse gjort blant deltakerne på abm-konferansen på Røros i 2006 ga oss en klar tilbakemelding på at et felles abm-fokus på sørsamisk kulturformidling er viktig og kompetansehevende for abminstitusjonene og for publikum generelt. Vi har evaluert oss selv underveis, og gjennom dialog med alle våre nettverkskontakter, og forandret retning der det har vist seg nødvendig. 6. Formidling 6.1 Lokalhistorisk uke Lokalhistorisk uke er et årlig fellestiltak for abm-sektoren i Trøndelag, hvert år med et eget tema. Nord-Trøndelag fylkesbibliotek er initiativtaker, og inviterer bibliotek, museum, historielag, arkiv og andre til å samarbeide lokalt og regionalt om arrangementer, utstillinger og andre markeringer, samt å samle informasjonsressurser om de prioriterte emnene. Hensikten med en lokalhistorisk uke har vært å skape en god ramme for formidling og lokalt samarbeid. Vi har prøvd oss litt fram når det gjelder formen, og har brukt mye tid på å få rotfesta Lokalhistorisk uke. Etter 3 år føler vi at konseptet har satt seg, og ønsker å videreføre satsingen. ABM-utvalget ønsker å involvere seg sterkere i planlegging og gjennomføring av Lokalhistorisk uke i fortsettelsen Lokalhistorisk uke 2005 Unionsoppløsningen i 1905 Første året vi lanserte lokalhistorisk uke var det kun for Nord-Trøndelag. Temaet var Unionsoppløsningen i 1905, med fokus på Nord-Trøndelag. Nettsted: Vi lagde en litteraturliste om unionen med Sverige og unionsoppløsningen i 1905 sett fra Nord-Trøndelag: Denne ble laget i papirform og digitalt på Kulturnett Trøndelag. Brosjyren ble distribuert til bibliotek og skoler. Vi lagde en lenkesamling over ressurser knyttet til Hundreårsmarkeringen: samt en plakat med overskriften Lokalhistorisk uke, som alle institusjoner kunne bestille gratis. Vi prøvde oss også med en tipsliste over samarbeidspartnere i forbindelse med temaet. Nord-Trøndelag fylkesbibliotek og Sverresborg Trøndelag folkemuseum samarbeidet om å produsere fortellerteateret Kæm va dæm i nittenfæm som turnerte i Nord-Trøndelag gjennom den kulturelle skolesekken. Det ble ikke meldt inn arrangementer til oss, vi tror noe av forklaringen er at vi var litt sene med å lansere uka. Men vi fikk signaler på at de ressursene vi laget ble brukt i andre 9

10 sammenhenger. Det har også vist seg at henvisningen til litteraturlista som lå på Kulturnett Trøndelag - lokalhistorisk materiale, førte til en økt oppmerksomhet mot Kulturnetts øvrige lokalhistoriske ressurser. Temaet for lokalhistorisk uke, unionsoppløsningen i 1905, viste seg å bli behørig markert på veldig mange områder, noe vi tror hadde innvirkning på den manglende oppslutningen. Man kan anta at både arrangører og publikum nådde et metningspunkt. Vi mente allikevel å ha gjort oss noen gode erfaringer, og ønsket å prøve ut konseptet med nytt tema året etter Lokalhistorisk uke 2006 Sørsamisk kultur og historie Dette året inviterte vi med abm-institusjonene i Sør-Trøndelag, men vi hadde ikke kapasitet til å følge opp, så det var få fra Sør-Trøndelag som ble med på markeringen. Dette skjedde: Brev ut til historielagene, e-post på abm-lista + folkebibliotekene i Nord-Trøndelag Markedsføring av uka + utdeling av bokmerker på abm- konferansen på Røros. Informasjons- og kunnskapsutveksling med deltakere på abm-konferansen, samarbeidsgruppe for formidling av sørsamisk kultur + andre om aktuelle ressurser. Inviterte abm-institusjoner i Sør-Trøndelag med på å markere temaet. Lagde plakater og bokmerker som kunne bestilles Laget eget nettsted: Der vi samlet nettressurser (lenker til nettsteder + fulltekst dokumenter) + tips og oversikt over aktiviteter. Oppdaterte egen samling ved innkjøp. Tilskudd fra Sametinget gjorde mulig en solid oppdatering av egen samling på litteratur om og på sørsamisk. Kulturnett Trøndelag satte fokus på lokalhistorisk uke og satte det i sammenheng med Norgespremiere på Joikopera på Inderøy som fant sted i løpet av uka Samarbeidspartnere / bidragsytere: Saemien Sijte, Kulturbuss uten grenser, Samisk spesialbibliotek i Karasjok, Høgskolen i Nord-Trøndelag, Interkommunalt arkiv i Trøndelag, Åke Jünge Evaluering 8 arrangementer/utstillinger som kunne knyttes til lokalhistorisk uke. 8 bibliotek bestilte bokmerker / plakater (til sammen 850 bokmerker) I tillegg ble det sendt ut noen bokmerker til alle folkebibliotekene i Nord-Trøndelag Tidkrevende arbeid som ikke førte til store presseoppslag og sterkt fokus slik vi hadde håpet. Men: Flere historielag tok tak i temaet på et eller annet vis, noen ved å ta kontakt med folkebibliotek. Jobbingen med lokalhistorisk uke fungerte fint som nettverksbygger. Mange kontakter ble etablert, flere tips om nyttige ressurser ble utvekslet. Samlingen av sørsamiske ressurser kan være et nyttig redskap uavhengig av lokalhistorisk uke. Det ble satt fokus på abm-institusjonenes formidleransvar av sørsamisk historie og kultur. Fylkesbiblioteket fikk økt sin kompetanse som formidlere av sørsamisk kultur og historie, fikk en tydelig rolle som pådriver og nettverksaktør i så måte. 10

11 Fylkesbiblioteket har i ettertid fått en del enkelthenvendelser med spørsmål om sørsamiske ressurser som tyder på at vår informasjonskampanje er blitt lagt merke til. Og vi har følt at vi har et nettverk som vi kan benytte til å finne gode svar på spørsmål. Arbeidet som ble foretatt i forbindelse med uka utgjør et godt utgangspunkt for videresatsing på formidling av sørsamisk kultur. Lokalhistorisk uke kan være et grep for å stimulere til samarbeid mellom abminstitusjoner, til beste for publikum Lokalhistorisk uke 2007 Utvandring og innvandring skaper lokal historie og identitet Lokalhistorisk uke 2007 ble gjennomført etter samme mal som året før. Spesielt for året var et tettere samarbeid med Sør-Trøndelag fylkesbibliotek. De hadde koordineringsansvar i Sør- Trøndelag samt ansvar for å samle bibliotekressurser fra Sør-Trøndelag på temaet. Vi hadde dessuten et samarbeid med DIS Nord-Trøndelag og DIS Sør-Trøndelag. Slektsforskerdagen ble en integrert del av lokalhistorisk uke, årets tema for slektsforskerdagen var Hva gjør vi med gamle familiebilder? Dette skjedde: Invitasjon til historielag, bibliotek og museum om å være med og markere Lokalhistorisk uke. Dessuten oppfordring om å hjelpe til å samle ressurser på temaet, foreslå aktuelle foredragsholdere og å samarbeide lokalt. Samarbeid i ABM-utvalget i Trøndelag om å samle ressurser på temaet i henholdsvis, arkiv, bibliotek og museum. For egen del: laget oversikt over litteratur om utvandring og innvandring knyttet til Nord-Trøndelag, samt oversikt over nettressurser på temaet. Etablering av samarbeid med DIS-Norge sine fylkeslag i Trøndelag. Etablering av eget nettsted med oversikt over ressurser, tips om aktiviteter og aktuelle foredragsholdere og oversikt over aktiviteter: Plakater og bokmerker ble laget og distribuert på forespørsel. 22 arrangementer ble rapportert inn som del av lokalhistorisk uke, hvorav 8 i regi av DIS Det ble gode presseoppslag i løpet av markeringsuka i flere lokalaviser. Samarbeid mellom ulike aktører innen abm-sektoren ble inngått på lokalt plan Lokalhistorisk uke i Trøndelag er nå etablert som et kjent begrep, og fungerer som en god knagg å henge lokale aktiviteter på. Tiltaket lokalhistorisk uke må sies å være vellykket i forhold til å stimulere til økt abm-samarbeid til beste for publikum 6.2 Kulturnett Trøndelag som ABM-portal Kulturnett Trøndelag er blitt brukt aktivt som formidlingskanal for diverse tiltak i prosjektet, eksempelvis Lokalhistorisk uke og abm-konferansene. Vi har vært bidragsyter og pådriver til at lokalhistorisk materiale blir gjort tilgjengelig på Kulturnett Trøndelag. Vi har også hatt som målsetting at Kulturnett skal være Trøndelag sin ABM-portal. Kulturnett fungerer godt som formidlingsarena av våre tjenester overfor publikum, men fungerer ikke som samlingsarena for abm-institusjonene, slik det var tenkt. Kulturnett har etter hvert rendyrket sin oppgave med å være et nettsted for publikum generelt, og ikke så mye for andre formidlere. Fylkesbiblioteket var i startfasen av prosjektet en pådriver for at abm-prosjekter i Trøndelag 11

12 ble lagt ut på Kulturnett, som en nyttig informasjonstjeneste til hverandre, dette er senere blitt fjernet. 6.3 Lokalhistorisk spørretjeneste på Kulturnett Trøndelag En lokalhistorisk spørretjeneste var lenge et satsingsområde i prosjektet. Vi sonderte flere mulige modeller, og programvare ble utviklet. Planen videre var å kartlegge kompetanse hos museum, historielag, kommunearkiv, bibliotek og andre i Trøndelag, samt invitere til samarbeid. Vi ønsket å prøve ut en modell for tjenesten med en redaksjon/koordinator og et faglig nettverk. Vi ville opparbeide oversikt over fagressurser i Trøndelag og etablere søkbart arkiv. Det var naturlig å se tjenesten i sammenheng med prosjektet Kildenett - En historisk kunnskaps- og kildebase i Trøndelag, der en rekke store ABM-institusjoner har gått inn i et samarbeid om å lage et pedagogisk verktøy for formidling av Trøndelags historie. Vi måtte til slutt forlate ideen om å etablere en lokalhistorisk spørretjeneste. Vi konkluderte med at en slik tjeneste ville bli for ressurskrevende. Mye forandrer seg underveis, og vi søker å oppnå målene med å bidra til å bedre tilgangen til trønderske lokalhistoriske ressurser på andre måter. På Kulturnett Trøndelag finner man i dag oversikt over fotosamlinger, digitaliserte trønderske skrifter, søkbare samlinger og nettutstillinger. Der finnes det også en institusjonsoversikt. Vi ønsker å gjøre disse ressursene enda tydeligere og mer oppdaterte. Vi ønsker også å være en pådriver for digitalisering av lokalhistorisk materiale, der veiledning vil være et prioritert anliggende i tiden framover. I tillegg gjøres det et stort arbeid i forhold til tilrettelegging og digitalisering av trøndersk historisk materiale i prosjektet "Kildenett - Historisk kilde og kunnskapsbase for Trøndelag - digitalt læringsverktøy for grunnopplæringen", Nord-Trøndelag fylkesbibliotek deltar i prosjektet gjennom partnerskapsavtale og deltakelse i prosjektgruppe for faggruppen for digitalt materiale. Dette er et stort nettverksprosjekt der en rekke store abm-institusjoner bidrar med sin kompetanse og sine ressurser for å lage et pedagogisk verktøy for formidling av Trøndelags historie. 6.4 Levende historieformidling for barn I forbindelse med markeringen av unionsoppløsningen i 1905 samarbeidet Nord-Trøndelag fylkesbibliotek og Sverresborg Trøndelag folkemuseum om å produsere et fortellerteater og gjennomføre en teaterturné. Stykket Kæm va dæm i nittenfæm gikk som et tilbud i den kulturelle skolesekken i Nord-Trøndelag, i tillegg til at folkebibliotek fikk mulighet til å kjøpe produksjonen. Litteraturlisten og lenkesamlingen som ble utarbeidet i forbindelse med Lokalhistorisk uke samme år ble gjort tilgjengelig for de som fikk oppleve produksjonen. Se egen rapport for dette tiltaket. 6.5 Formidling av sørsamisk kultur Det bor sørsamer i de fleste kommuner i Nord-Trøndelag. Det er et stort sørsamisk miljø rundt Saemien Sijte sørsamisk museum og kultursenter og den sørsamiske skolen på Snåsa. Men det er allikevel mye uvitenhet blant nordtrønderske barn og voksne om den sørsamiske kulturen. Vi ønsket å formidle autentisk sørsamisk kultur til barn, unge og voksne i fylket. Vi ønsket å bruke profesjonelle formidlere fra det samiske miljøet til å formidle sørsamisk kultur på egne premisser. Samtidig ønsket vi å sette fokus på abm-institusjonenes eget ansvar for å ta vare på og formidle sørsamisk historie og kulturelle uttrykk. 12

13 6.51 Aernien Bijre - rundt ildstedet. Sørsamiske fortellinger i bokbussen Vi hadde tidligere prøvd ut bokbussen i Steinkjer som arena for kulturelle opplevelser, små teaterforestillinger og fortellerstunder. Bokbussen gir en intim scene og det blir nær kontakt mellom formidler og publikum. Vi ønsket derfor å bruke denne arenaen til å gi gode og nære opplevelser av sørsamisk kultur. Åarjelhsaemien Teatere / Sydsamisk teater hadde laget en forestilling med dramatisering av sørsamiske myter og sagn, med dans, sang og fortelling, der de brukte lavvoen som arena. Denne ble omarbeidet til å passe i bokbussformat. Produksjonen ble presentert for skoleelever gjennom den kulturelle skolesekken skoleåret 2004 / Egen prosjektrapport er vedlagt Sørsamisk bosetting og boform Denne produksjonen kom til gjennom et samarbeid mellom Saemien Sijte, Den kulturelle skolesekken, Steinkjer bibliotek og Nord-Trøndelag fylkesbibliotek, der Nord-Trøndelag fylkesbibliotek har hatt prosjektledelsen. Igjen var det bokbussen på turné som var arena. Denne gang med et todelt opplegg der barna først hadde en seanse inne i bussen der de fikk høre en sørsame fortelle bl.a. om hvordan det er å bo i teltkåte/gamme, litt om sørsamiske tradisjoner og samtale rundt tema. Deretter fikk elevene selv sette opp mini-teltkåter ute i skolegården. I tillegg ble det utarbeidet et nettsted med informasjon om sørsamisk kultur, med særlig fokus på bosetting og boform, enkelt tilrettelagt for målgruppen for turnéen. Produksjonen var et tilbud i den kulturelle skolesekken i Nord-Trøndelag våren Egen prosjektrapport er vedlagt Historier om sørsamisk kultur formidling ved fortellerstund og teltkåtebygging som elevaktivitet Denne produksjonen var en videreføring av Sørsamisk bosetting og boform og var et tilbud i den kulturelle skolesekken i Sør-Trøndelag skoleåret 2006/2007. Ny turnérunde planlegges for Nord-Trøndelag 2007/2008. Produksjonen blir stadig videreutviklet, det gjelder i forhold til det pedagogiske opplegget, flere bilder, bedre bruksanvisning for oppsetting av teltkåtene med mer. Teltkåtene er også blitt utlånt til andre arrangementer. Fylkesbiblioteket og Saemien Sijte eier en hver. Det øvrige materialet som ble produsert eies av fylkesbiblioteket. Egen prosjektrapport er vedlagt Videre satsing på formidling av sørsamisk kultur Siste års turné i den kulturelle skolesekken vil bli videreført. I tillegg vil vi utvikle nye produksjoner. Vi har søkt utviklingsmidler til en sørsamisk skattekiste til utlån for skoler. Vi samarbeider også med fotograf Gerben Groustra og Saemien Sijte om turné med fotoutstillingen Folk i sand folk i snø. Denne skal i første omgang gå til folkebibliotek, men tenkes også brukt som turné i den kulturelle skolesekken i neste omgang. Nye læreplaner med større fokus på samisk kultur gjør at etterspørselen etter kompetanse og pedagogiske opplegg øker. Nord-Trøndelag fylkeskommune blir også tospråklig område sammen med Snåsa kommune fra 1. januar 2008, der Snåsa også blir forvaltningsområde for sørsamisk språk. Dette tydeliggjør vårt ansvar for sørsamisk språk og kultur. Et godt etablert samarbeid med Saemien Sijte og andre aktører danner et godt grunnlag for framtidige formidlingsprosjekter. Vi vil også gjøre en innsats for at nettverksmøter skal finne sted. 13

14 6.6 To digitaliseringsprosjekter: og Nord-Trøndelag fylkesbibliotek har deltatt med råd og veileding i forhold til Steinkjer bibliotek sitt prosjekt Kristofer Uppdal ut av skuggeheimen. Gjennom vår deltakelse har vi ønsket å bidra til å utvikle en mal for presentasjon av trønderske forfattere og andre kunstnere på Kulturnett Trøndelag. Fylkesbiblioteket vil jobbe videre for at flere presentasjoner av nord-trønderske forfattere blir presentert på nett etter samme mal. I første omgang gjelder det Olav Duun. Fylkesbiblioteket var også samarbeidspartner i prosjektet Kvinnespor : lokalhistoriske bilder med Namdalseid kommune. Dette dreide seg om kvinneperspektiv på lokalhistorisk materiale i Namdalseid. Prosjektet skulle kunne danne mal for andre nettformidlingsprosjekt av lokalhistorisk fotomateriale. Nettstedet er nå etablert på Prosjektet er en viktig inspirasjonskilde og erfaring for andre, og danner grunnlag for en satsing i regionen Midtre Namdal som består av fem samarbeidende kommuner. Flatanger kommune søker nå om midler til et formidlingsprosjekt etter samme mal som Namdalseid. Kystkvinnespor lokalhistorie fra Flatanger på nett. Nord-Trøndelag fylkesbibliotek er samarbeidspartner også i dette prosjektet. 6.7 Kildenett Historisk kilde- og kunnskapsbase for Trøndelag "Kildenett - Historisk kilde og kunnskapsbase for Trøndelag - digitalt læringsverktøy for grunnopplæringen", er et stort nettverksprosjekt der en rekke store abminstitusjoner bidrar med sin kompetanse og sine ressurser for å lage et pedagogisk verktøy for formidling av Trøndelags historie. Det gjøres et stort arbeid i forhold til tilrettelegging og digitalisering av trøndersk historisk materiale i prosjektet. Nord-Trøndelag fylkesbibliotek deltar i prosjektet gjennom partnerskapsavtale og deltakelse i prosjektgruppe for faggruppen for digitalt materiale. 6.8 Nye minoriteters historie i abm-institusjonene ivaretakelse og formidling Vi har spurt oss: hvordan blir nye minoriteters historie tatt vare på og formidlet i abminstitusjonene? Både deres historie i Norge og deres historie fra hjemlandet. Vi belyste kulturinstitusjonenes ansvar for å formidle den flerkulturelle virkeligheten på en kulturkonferanse og en bibliotekkonferanse i løpet av 2007, ved å invitere sterke talsmenn for minoriteter i Norge til disse samlingene. Lokalhistorisk uke 2007 hadde temaet: Utvandring og innvandring skaper lokal historie og identitet. Temaet ble valgt for å bygge opp mot Mangfoldsåret. Vi ønsket å knytte de mange historiene om utvandra nordmenn til både eldre og vår tids innvandring. Kanskje ville noen bli inspirert til å ta vare på og formidle våre nye innvandreres historie, var tanken. Mangfoldsåret 2008 blir et satsingsområde i det kommende år. Lokalhistorisk uke 2008 vil ha Mangfoldsåret som tema, der vi vil gå videre på temaet, med fokus på innvandrernes historie. Og ABM-utvalget vil ha en mer involvert rolle enn det har hatt til nå. Vi planlegger også forfatterturné med en innvandrerforfatter, og utstillingsturné med flerkulturelt tema, i samarbeid med Saemien Sijte. I tillegg vil vi bidra til at kulturinstitusjonene møtes for en felles satsing i forhold til Mangfoldsåret. 14

15 7. Avslutning veien videre Utgangspunktet for dette prosjektet var et sterkt nasjonalt og regionalt fokus på abmsamarbeid, og et politisk vedtak på fylkesnivå om at fylkesbiblioteket skulle fungere som abm-koordinator. I løpet av prosjektperioden har mange av premissene endret seg. Det ligger ingen føringer om abm-samarbeid fra fylkespolitikerne i dag, ingen signaler om at fylkesbiblioteket skal ha et spesielt ansvar for å koordinere abm-samarbeid, og det har heller aldri fulgt egne midler med dette oppdraget. Det er i dag heller ikke grunnlag for å satse på noen overordna strukturer for abm-samarbeid i Nord-Trøndelag. Abm-samarbeid er allikevel en naturlig del av vårt arbeid som institusjon innen abm-feltet. I løpet av prosjektet har vi bygd nettverk og gjort oss erfaringer med en rekke tiltak som går på samarbeid, kompetanse og formidling. Dette vil være en styrke i vårt framtidige arbeid. Vi vil fortsatt være en tydelig og aktiv samarbeidspartner på abm-området, for hele Trøndelag. Nettverksbyggingen og fokuset på behov for abm-samarbeid i løpet av prosjektperioden har ført til mange konkrete prosjekter og satsinger som det er naturlig å følge opp. Lokalhistorisk uke, ABM-utvalget (bl.a. med ansvar for nettverksmøter i abm-sektoren), rollen som veileder og pådriver for digitaliseringsprosjekter, arkivformidling og sørsamisk kulturformidling er satsinger vi fortsatt ønsker å knytte vår innsats til. ABM-nettverket utgjør dessuten en god arena for samarbeid om nye satsinger innen formidling av kunnskap og kultur. 15