VERDIVURDERING AV HELGELAND HAVN IKS SLUTTRAPPORT

Transkript

1 VERDIVURDERING AV HELGELAND HAVN IKS SLUTTRAPPORT

2 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 Innledning... 4 Spesifikasjon av oppdraget... 4 Oppdraget... 4 Verdivurdering av foretakene, anleggsmidler og arealer/tomter... 5 Teknisk takst eller markedsverdi eiendom/tomt og bygg/kaianlegg... 5 Eierandeler IKS, bytteforhold og status... 6 Lov om havner og farvann Viktige avklaringer i arbeidets gang Grunnbøker, fester, bortfeste og framfeste Anleggsmidler, avskrivnings- og levetid Båndlagte arealer og ekspansjonsarealer Forbehold Metoder verdivurderinger Valg av metode for verdivurdering Verdijustert egenkapital Risikovurderinger Anleggsmidlets varighet og diskontering Gjeld Verdivurdering resultater, balanse, nøkkeltall og kontantstrøm Regnskap, balanse, kontantstrøm for foretakene Nøkkeltall Verdijustert egenkapital kommunale foretak og kommunene Herøy, Dønna og Leirfjord Nåverdi av fri kontantstrøm - dagens nivå Bytteforholdet Nøkkeltall fra regnskap og verdivurderinger Lånekapasitet Verdioppsummering Forhold som er holdt utenfor Avhengighetsforhold allianser, samarbeidspartnere og kunder Juridiske vurderinger og betraktninger for IKS Eierforhold og utviklingsevne Konklusjon Referanser og kilder Øvrig skriftlige kilder og referanser

3 Sammendrag Verdivurderinger er ikke eksakte konklusjoner, men er grunnlag for vurderinger og forhandlinger. Det er valgt nåverdi av netto kontantstrømmer for å komme fram til verdijustert egenkapital for Alstahaug Havnevesen KF og Mosjøen Havn KF. Nåverdi av framtidige inntektsstrømmer og kostnader på anleggsmidlene i foretakene og i kommunene er lagt til grunn. Noen anleggsmiddel i foretakene er avskrevet eller betydelig nedskrevet i regnskapene, men er fortsatt i tilfredsstillende stand og bidrar til inntektsstrømmer i foretakene. Begge foretakene har lang historie. Anleggsmidlene har lang leve- og avskrivningstid. Foretakene har vært offensiv med betydelige nyinvesteringer de siste årene, og gjeldsbelastningen i foretakene er ca. 260 MNOK pr Alle anleggsmidler tilført de siste 10 årene er tillagt betydelige restverdier i nåverdiberegningene som neddiskonteres på 20 år. Herøy Kommune har utarbeidet en moderne og framtidsrettet marin næringspark. Sammenlignet med foretakene har parken en kort historie. Investeringene er dedikert mot marine virksomheter med havbruksnæring og sjørelaterte operasjoner, og er innrettet mot næring og industri med stort lønnsomhets- og vekstpotensial. Aktører og samarbeidspartnere består av både internasjonale og nasjonale industriaktører samt flere regionale og lokale forretningsaktører. Både foretakene og Herøy Kommune har relativt sett få kunder og kontrakter som bærer store investeringer. Dette betyr at det er knyttet vesentlig risiko til investeringene, særlig hver for seg, og disse vil kunne begrenses ved å diversifisere og inngå i felles selskap. Tall og nøkkeltall fra regnskapene belyser forholdsmessigheter mellom foretakene. Tallene er uttrykk for status bokførte verdier og belyser kun dette forholdet mellom foretakene, og er ikke benyttet som utrykk for verdiene i foretakene eller anleggsmidler i kommunen. Til dette formålet anvendes nåverdi av inntektsstrømmer og netto kontantstrømmer med sikte på å få fram verdijustert egenkapital. Verdijustert egenkapital framkommer slik: Verdijustert egenkapital = bokført egenkapital pluss/minus merverdier/mindreverdier Herøy Kommune og Dønna Kommune har ingen regnskap eller opplyste driftskostnader, og dette gir en skjevhet i sammenligningsgrunnlaget. I samlet vurdering tillegges nåverdiene av inntektsstrømmene i Herøy og Dønna vekt, da strategier, investeringer og planer for særlig Herøys aktivitet, framstår med betydelig utviklingspotensial. Inntekter er opplyst i langsiktige kontrakter og utgjør inntektsstrømmene. Leirfjord Kommune har ingen inntektsstrømmer og har ingen verdier i kalkylene. Nåverdi av verdijustert egenkapital i foretakene er til sammen ca. 242 MNOK og andelene anslås til å være 57 % og 43 % til henholdsvis Alstahaug og Vefsn. Vektes gjennomsnittet av inntektsstrømmene og kontantstrømmene samt verdijustert egenkapital, anslås andelene til å fordele seg på Alstahaug med 61 %, Vefsn 32 %, Herøy 6 %, Dønna 1 % og Leirfjord 0 %. 3

4 Innledning Oppdragsavtalen er inngått mellom Helgeland Havn IKS (oppdragsgiver) og Bluecon Sandnessjøen AS (oppdragstaker) i tråd med anbud og skriftlig tilbud datert Tilbudet er utformet med bakgrunn i anbudsinnbydelse av og utdypende opplysninger mottatt pr mail den er lagt til grunn både i tilbud og oppdrag. Seniorrådgiver Ola Dybvik er prosjektleder og leder arbeidet hos oppdragstaker. I tillegg bistår seniorrådgiver Kalle Tysnes og Roy Andersen i hele og deler av leveransene samt innleie bidrag fra eksterne konsulenter og referansemiljø. Kurt Johansson har hatt hovedansvaret hos oppdragsgiver. Første oppstartsmøte ble avholdt i Sandnessjøen den kl med representanter fra Mosjøen Havn KF og Alstahaug Havnevesen KF. Møter, befaringer og evalueringer løpende avholdt med representanter i Sandnessjøen, Mosjøen, Herøy, Dønna og Leirfjord. Sentrale kilder og informanter er Mosjøen Havn KF v/havnedirektør Kurt Jessen Johansson og økonomiansvarlig Asle Gammelli i Vefsn Kommune, Alstahaug Havnevesen KF v/havnedirektør Trond Nygård og kontorleder Kjetil Mathisen, rådmann i Herøy kommune, Roy Skogsholm, rådmann i Dønna Kommune, Tor Henning Jørgensen og teknisk sjef Jan Erik Pedersen og kommunalsjef i Leirfjord kommune, Øyvind Toft og skog- og utmarksforvalter Leif Ove Ottermo Olsen. Oppdragsgiver Helgeland Havn IKS har stilt ressurser til disposisjon i tråd med avtalen. Ferdigstilling av rapport og statusmøter følger planen. Informanter og kilder har levert raskt og effektivt, Noe av informasjonen som er etterspurt er vanskelig eller ikke tilgjengelig, men vi mener dette ikke har gått utover helhetsvurderinger eller den samlede konklusjon. Mindre forsinkelser skyldes reisefravær og møtekollisjoner hos sentrale kilder. Spesifikasjon av oppdraget Foretakene i Sandnessjøen og Mosjøen er selvstendige foretak og «going consern», og avlegger årsoppgjør og beretning. Informasjon om anleggsmidler følger av anleggskartotek i foretakene. Disse er ikke uttømmende eller fullstendige, delvis som følge av noe manglende ajourhold og delvis som følge av manglende kvalitetssikring og oppdatering (noen pågående prosesser) av grunnbøker/- festekontrakter med vertskommunene. Verdifastsettelse av foretakene vil framkomme med basis i vurderinger og bruk av kjente metoder for verdivurderinger. Verdivurderinger er ikke eksakt, men et resultat av vurderinger og beste skjønn basert på opplysninger og tilgjengelig informasjon hos oppdragsgiver samt årsoppgjør siste 2-3 år. Ulike verdivurderinger og -betraktninger for andre havner i Norge som ønsker sammenslåing og verdier samlet i felles interkommunalt selskap, er benyttet som referanse. Oppdraget Oppdraget skal vurdere verdiene i Mosjøen Havn KF og Alstahaug Havnevesen KF samt verdi av anleggsmidler som inngår og er tilgjengelig i nabokommunene Leirfjord, Herøy og Dønna. Oppdraget skal ved bruk av like prinsipper anslå verdijustert egenkapital i foretakene, søke korreksjon for stor usikkerhet, belyse bytteforholdet mellom aktørene basert på ulike nøkkeltall og vurdere lånekapasitet i felles interkommunalt selskap. 4

5 Verdivurdering av foretakene, anleggsmidler og arealer/tomter Foretakenes eiendeler, egenkapital og gjeld samt nåverdi av framtidige inntekts- og netto kontantstrømmer ligger til grunn for verdivurderingene. Det legges vekt på å få fram inntektsstrømmene til det enkelte anleggsmiddel herunder bygg, eiendommer, kaianlegg, arealer og tomter som genererer inntekter og inngår som aktiv del av «havnekapitalen». Anleggsmidlene som inngår er uten unntak havnerelatert. Bokførte verdier ferjeleier og mindre anlegg for fritidsbåter inngår ikke i verdibetraktningene. Det opplyses at disse blir vurdert tilbakeført til eierkommunene og ideelle båtforeninger. Anleggsmidler, kaianlegg, arealer og ekspansjonsarealer i foretakene og kommunene er tilrettelagt for ulike formål, tjener ulike målgrupper og er i svært begrenset konkurranse med hverandre. Det er særlig tilrettelagt for: Oljeservice, forsyningsbaser og beredskap i Sandnessjøen (Horvnes/Vågen/Holmen) Hurtigrute, terminal og passasjertrafikk i Sandnessjøen (sentrum) Marin næringspark i Herøy (Hestøya) Prosessindustri og aluminiumsverk i Mosjøen Fiskeri og beredskap i Dønna (Bjørn) Ekspansjons- og utviklingsarealer i Dønna (Bjørn), Herøy (Hestøya), Leirfjord (Leines), Mosjøen (Holandsvika og Nesbruket) og Sandnessjøen (Horvnes nord/øst). Foretakene er ikke skatteobjekter. Foretakene eier og drifter «havnekapitalen», men er ikke juridiske selvstendige enheter. Vertskommunene for foretakene er juridisk eier eller fester av alle tinglyste tomter eller fester som er del av «havnekapitalens» forvaltningsoppgave, inntekts- og driftsgrunnlag. Kommunene ivaretar fellesoppgaver fra i felles Helgeland Havn IKS. IKS er egen og selvstendig juridisk enhet og skattepliktig objekt. De to kommunale foretakene og Herøy Marine NæringsPark har hver for seg betydelig risiko i sine avhengighetsforhold til enkeltkunder eller bransjer. Risikovurderingene vil være mer diversifisert i et felles IKS, da bransjene/kundene erfaringsmessig har ulik risiko og ulike økonomiske sykluser. Teknisk takst eller markedsverdi eiendom/tomt og bygg/kaianlegg Verdibetraktningene inneholder ikke tilstandsrapport, teknisk takst- eller markedsverdi på anleggsmidlene, og det framgår av anbuds- og tilbudsspesifikasjoner at tilstandsrapport og teknisk takst skal holdes utenfor dette oppdraget og denne rapporten. Alle anleggsmidler er besiktiget og det framgår av både opplysninger og reviderte resultat/balanser at anleggsmidlene genererer inntekter. Noen anleggsmidler er imidlertid utenfor virksomhetens kjerneog ansvarsoppgaver, og anleggsmiddel som bl.a. ferjekai Hundåla og Vikedal samt småbåtanlegg er holdt utenfor kalkylene. Anleggene i foretakene har gjennomgående lang levetid og opp mot år avskrivningstid. Alle anlegg både gamle og nye, har dokumenterbare inntektsstrømmer. Det er gjennomført større nyinvesteringer knyttet til oljerelatert logistikksenter i Sandnessjøen, kaianlegg og tilrettelegging Alcoa i Mosjøen samt marin næringspark i Herøy. De nye anleggene er finansiert med lån og tilskudd, og forventes å ha levetid minst 50 år. Det er pågående og planlagte investeringer, og disse ferdigstilles i løpet av 2015 og

6 Eierandeler IKS, bytteforhold og status Verdivurderingene er del av forberedelsene til et eventuelt felles IKS, og verdivurderinger skal avstemme verdi av «havnekapitalen» i de respektive havneforetakene i Sandnessjøen og Mosjøen samt avstemme verdi av eiendeler og anleggsmidler i Herøy, Dønna og Leirfjord. Kommunenes eierandel i IKS framkommer bl.a. i bytteforholdet basert på anleggsmidlenes nåverdi av anslåtte inntektsstrøm, netto kontantstrøm og verdijustert egenkapital. I tillegg må eieraktørene drøfte og legge til grunn bærekraftige eierposisjoner, robust eierstyring og selskapsledelse utfra overordnede mål og strategier, og regulere disse forholdene i egen selskapsavtale. Alstahaug Havnevesen KF (Sandnessjøen) Foretaket synes å være veldrevet og selvstendig. Det framstår med god kontroll på inntekter og utgifter. Alle foretakets aktiviteter, påløpte inntekter og kostnader er bokført i regnskapet. Innleide tjenester kjøpes i markedet og reguleres i egne innkjøpsavtaler. Foretaket har ingen opplyste tjenester eller merverdier som mottas fritt fra vertskommunen. Foretaket preges av meget stor investeringsaktivitet i Investeringene er i hovedsak oljerelatert og knyttet til utvikling av «Horvnes Logistikksenter». Investering og utbygging er knyttet til langsiktige kontrakter og utleieavtaler terminalanlegg/sjete, tomter, bygg og bakareal. Tre moderne industrikaier genererer tjenestevederlag etter havnens regulativer. Disse inntektene følger aktiviteten, og er avhengig av framgang og vekst hos aktørene som opererer i bakarealene og på tilstøtende industriområder. I tillegg har foretaket området Holmen som er i utleiekontrakt til Helgelandsbase fram til 2022, samt anleggene i Vågen. Begge anleggene er tilrettelagt for oljerelaterte tjenester og kan anvendes til alternative formål. Foretakets kaianlegg og godsterminal i sentrum betjener bl.a. anløp persontrafikk med Hurtigruten og gods i fra Norlines, i tillegg til persontrafikk hurtigbåter, gjestebrygger og landligge andre/større fartøyer. Havnen har samlet et betydelig antall anløp pr år. Oljerelatert virksomhet og hurtigruten/norlines (sentrum) har hver for seg og samlet, vesentlig betydning for inntektsstrøm og netto kontantstrøm i foretaket. Foretaket har besluttet å investere ytterligere 47 MNOK (herav 5 MNOK i EK) i tomteareal, terminal og sjete samt tilrettelegging og ekspansjon bak-areal. Investeringen er utredet av foretaket i egen sak, og balanserer med inngått kontrakt og mertrafikk over terminal eller kaianlegg. Disse investeringene holdes utenfor denne verdivurderingen. Foretaket har tilgang til ekspansjonsareal som er delvis ferdig regulert og betydelige arealer som er båndlagt industri og under privat regulering (Horvnes nord/øst). Arealene grenser til tilstøtende industriaktivitet og aktive industrieiendommer på Strendene. Arealene holdes utenfor denne verdivurderingen. 6

7 Foretakets risiko: Foretakets ledelse legger begrenset vekst til grunn i virksomhetens framtidsscenario, og anslår at samlet aktivitet i 2014 indikerer «normalår» med noe mer aktivitet ved eventuell feltutbygging og mobilisering på sokkelen. Risiko er direkte knyttet til industriaktørene på Horvnes sin løpende konkurransekraft samt oljeselskapenes leteaktivitet og utbygging av felt i Norskehavet. I tillegg er foretakets investeringer avhengig av løpende ivaretakelse og videreutvikling av Sandnessjøen sin oljeindustri-politiske posisjon og betydning som regionalt senter for oljerelatert logistikk og oljeservice. Foretaket knytter usikkerhet til betydningen av Helgelandsbasekonsernets nedskalering i Sandenssjøen herunder framvekst av nye konkurranseposisjoner og allianser som følge av mer samseiling fra og mellom feltinstallasjonene. Hurtigruten har reist spørsmål omkring anløpsavgift i norske havner herunder også i Sandnessjøen. Saken håndteres av felles havneforening. Denne usikkerheten tillegges ikke vekt i vurderingene. Foretakets økonomiske og finansielle risiko er knyttet til langsiktig gjeld pr på 167 MNOK. Opptak av 42,5 MNOK i ytterligere langsiktig lån er vedtatt våren Alle lån i kommunalbanken med avdragstid 40 år og rente pr. januar 2015 er i investeringsnotat opplyst å være 1,82 % p.a. Foretaket vil naturligvis være eksponert for renteøkning. Foretaket opplyser at det er meldt om uklarhet i avtalen mellom foretaket og Helgelandsbase sin leie av «Holmen». Betydningen synes ikke å påvirke risiko og pågående verdibetraktninger. Foretaket har egen drift og bemanning bestående av: Havnedirektør, kontorleder, driftsleder, kontormedarbeider, to driftsoperatører og renholder. Eksterne tjenester og leveranser leies inn etter behov. Bemanning har vært stabil over tid. Mosjøen Havn KF Foretaket er veldrevet, og har god oversikt og kontroll på inntekter og utgifter. Det er begrenset med innleide tjenester. Foretaket har nært samspill med Vefsn kommune og trekker veksler på teknisk, juridisk og økonomifaglig kompetanse. Økonomifaglige tjenester er kostnadsført i regnskapet, mens øvrige tjenester mottas fritt fra vertskommunen. Foretakets største investeringer i perioden er knyttet til tilrettelegging for Alcoa med lager og industrikai (nykaia Vestre havn) samt opparbeidelse «Flokkmanntomta». Nykaia er i langsiktig avtale og følger produksjonen ved Alcoa og foretaket har flere utleieavtaler knyttet til Mosjøen Industriterminal (MIT) sine logistikktjenester på området. Foretaket har eldre kaianlegg og varehus i indre havn herunder bakarealer og nye investeringer knyttet til opparbeidelse av «Flokkmanntomta» som bl.a. betjener bakareal til innmåling av trevirke, lagerplass og utskiping trevirke. I tillegg har foretaket tomteareal, lagerbygg og kaianlegg i Holandsvika. Arealene er i hovedsak til ekspansjon og p.t. med begrensede utleieavtaler. Foretaket vil vurdere kommunalt ekspansjonsareal i Holandsvika og ved Nesbruket som er regulert og båndlagt til næring. Arealene holdes utenfor denne verdivurderingen. 7

8 Foretakets risiko: Foretaket legger ingen vekst til grunn i sine scenario. Foretakets risiko er direkte knyttet til Alcoa, og Alcoa sin egen drift, konkurranseposisjon og utvikling herunder aluminiumsindustriens løpende og internasjonale betingelser. Det vil forventes noe mer vekst i lagring og utskiping av trevirke. Foretaket har et betydelig avhengighetsforhold til Alcoa som står for omtrent 90 prosent av inntektsstrømmene. Foretaket vurderer ytterligere investering i industrikaianlegg til Alcoa på 55 MNOK herav dekkes 20 MNOK fra vertskommunen. Deler av investeringen opplyses å følge langsiktige avtaler med Alcoa og er konkret tilrettelegging for framtidig utbygging av Alcoa sitt anlegg i Mosjøen. Endelig utbygging er ikke besluttet. Foretakets økonomiske og finansielle risiko er knyttet til langsiktig gjeld pr på 41 MNOK. Utbygging av kaianlegg krever opptak av minimum 35 MNOK i langsiktig lån og er til beslutning 2015/2016. Alle lån i kommunalbanken med avdragstid 40 år og rente pr. januar 2015 er opplyst å være 1,82 % p.a. og fem års fastrente er 1,58 % p.a. Foretaket vil naturligvis være eksponert for renteøkning. I tillegg vil en være avhengig av kontrakter eller meraktivitet som sikrer kontantstrøm over nyanlegget. Foretaket har ingen uavklarte forhold, men det gjenstår å få opplyste leieavtaler signert med bl.a. MIT og avsluttet overtakelse av anlegg i Holandsvika. Betydningen påvirker ikke risiko og de pågående verdibetraktninger. Foretaket har egen drift og bemanning bestående av: Havnedirektør og en fast havnebetjent (innleie av ytterligere betjent på timer og etter behov). Økonomitjenester leveres etter avtale med Vefsn Kommune. Eksterne tjenester og leveranser er begrenset, men leies etter behov. Bemanning har vært stabil over tid. Herøy Marine NæringsPark, Herøy Kommune Herøy kommune har opparbeidet og utviklet anlegg «Herøy Marine Næringspark» bestående av tomter, mudring for bedre seilingsled og strømforhold for merder, dypvannskai, opparbeidet terminalog industriareal samt opparbeidet oppstillingsplasser transport og parkering. Anlegg og areal er i langsiktige kontrakter og avtaler med Marin Harvest og Bravask samt potensielle avtaler kaianlegg og bakareal med bl.a. marine aktører i tilstøtende naboskap. I tillegg ligger det mulig meraktivitet relatert til Marin Harvest sin virksomhet som håndtering ensilasje og fryseanlegg. Anlegget er nytt og moderne. Betydelig marin aktivitet i kommunen er samlet i tilknytning til næringspark og det er store internasjonale og nasjonale eieraktører i virksomhetene. Herøy Marine NæringsPark består av havnerelatert og framtidsrettet virksomhet. Ingen av de øvrige foretak eller kommuner framstår med dedikert satsing i havbruksrelatert og marin sektor. I de påfølgende verdivurderingene og -betraktningene legges det vekt på foretaksdirektørenes forventninger om å prioritere ressurser til drift og videre utvikling av Herøy Marine NæringsPark. Herøy Kommune opplyser å ha netto investeringer på ca 42 MNOK. Tilskudd havne-utsprenging og kai er fratrukket med til sammen 24 MNOK, tilskudd veg ca 1,5 MNOK og MVA-kompensasjon 9,1 MNOK. 8

9 Kommunens kostnader til etablering, utvikling og drift inngår i kommunens regnskaper og er ikke med i betraktningene. Lån følger vilkår kommunalbanken. Det gjenstår uavklarte forhold med Secora som ikke er hensyntatt i denne verdivurderingen. Risiko: Risiko er knyttet til Marin Harvest sin aktivitet, drift og videre utvikling i regionen. I tillegg til den finansielle risiko vil en ha biologisk og politisk risiko knyttet til henholdsvis sykdom, betingelser og tilgang til sjøarealer. Herøy kommune har båndlagt tilstøtende ekspansjonsarealer. Det er ikke opplyst eller vedtatt ytterligere investeringer. Herøy Marine Næringspark har ikke dedikerte ressurser til egen drift, men driften løses i samspill med kommunen. Innføring av regulativer for anløpsavgift og vederlag for tjenester opplyses å ligge i det løpende felles IKS-samarbeidet. Industri- og havnerelaterte arealer Dønna Kommune Dønna Kommune har opparbeidet noe industriareal på Bjørn ca. 20 da herunder båndlagt bruk av molo, holme og arealer til «Lissøya» ca 19 da. I tilknytning til kommunens landarealer har en egen flytekai, beredskap, kaiplass og lokaler til ambulansebåt samt kaiplass slepebåt. Dønna Kommune har bokførte investeringer beredskap Ambulanse 3,4 MNOK, flytekai 2,5 MNOK og planlagt investeringer molo 3,2 MNOK. Inntektene er knyttet til langsiktig avtale bygg og kaiplass ambulansetjenesten. Kortsiktig avtale flytekai med fiskebåtrederi. Forlenging molo med næringsarealer holme og «Lissøya» er planlagt. Samlet ekspansjons-areal er ca 19 da og planlagt opparbeidelse til næring og parkering ca 200 m2. «Lissøya» reguleres delvis til industri og gjenværende arealer er forminner. Ekspansjonsarealer båndlagt til industri inngår ikke i verdivurderingene. Det er ingen konkrete mål eller strategier med arealene. Industri- og havnerelaterte arealer Leirfjord Kommune Leirfjord Kommune har avsatt og båndlagt 93 da til industriformål på Leines. Arealene er ikke ferdig regulert til formålet. Arealene grenser til arealer i privat eie med samme båndlagt formål. For øvrig er det besiktiget anlegg og kai Leland, og det er uklart om dette er anlegg som skal tilføres felles IKS. Leirfjord Kommune har opsjon på gjenkjøp av sørlig del av Leinesodden. Det forutsettes at området forblir i privat eie. Ved eventuell bruk av opsjon vil området kunne tilføres til IKS. Det er ingen verdier i Leirfjord som inngår i kalkylene for verdivurdering. Utviklingsareal inngår på lik linje med de øvrige kommuner og foretak ikke i kalkylene. 9

10 Lov om havner og farvann Havne og farvannsloven av 2009 ligger til grunn for forvaltning, drift og utvikling av foretakene og felles IKS. Det er lang tradisjon for at havnedriften skal være selvfinansierende gjennom brukerbetaling. Dette vil si at havnens inntekter skal være tilstrekkelige til å dekke alle havnens driftsutgifter og dertil også være tilstrekkelig til å legge opp midler til vedlikehold og fremtidige investeringer. Brukerbetalinger består av offentligrettslige avgifter og privatrettslige vederlag. Forskrift om kommunenes beregning og innkreving av anløpsavgift er fastsatt av Fiskeridepartementet. Avgiften skal dekke kommunens kostnader ved utøvelse av offentlig myndighet med hjemmel i lov om havner og farvann med forskrifter samt kostnader for å legge til rette for sikkerhet og framkommelighet i kommunens sjøområde. Kostnadene til formålet dekkes av anløpsavgift og skal være til selvkost. Foretakene vedtar egne regulativ for privatrettslige vederlag og gebyr, salg av varer og tjenester samt utleie av utstyr og personell. Det vises for øvrig til havneselskapets havneressurser og -kapital i kapittel 2 i selskapsavtalen av 18. juni 2014 som er inngått og følger Helgeland Havn IKS. Viktige avklaringer i arbeidets gang Årsoppgjør for de kommunale foretakene med noter, detaljerte inntektsstrømmer som følger anleggsmidlene og opplysninger fra anleggsmiddelkartotek er viktig dokumentasjon. Grunnbøker, fester, bortfeste og framfeste Nærmere avklaringer knyttet til eierskap, feste, bortfeste og framfeste av tomter og anlegg har vært nødvendig. Det gjenstår fortsatt å følge opp grunnbøker og festeavtaler herunder avklare og ajourholde de ulike festeavtaler og framfesteavtaler. Kommunale foretak er ikke selvstendige juridiske enheter og kan ikke eie eller feste. I Mosjøen fester Vefsn Kommune hos ulike aktører som Jernbaneverket, Norges Statsbaner mv og leier videre til Mosjøen Havn. Det gjenstår å forsikre seg om at alle festeavtaler, varighet og vederlag er i tråd med langsiktighet og forutsetninger om et års perspektiv for investeringer i kaianlegg og oppfyllinger. Avklaringer i grunnbøker og festeavtaler må også avstemmes i Alstahaug. Alle tinglyste forhold og heftelser må avklares. Dette blir særlig viktig dersom eierskap og festeavtaler skal tiltres av IKS. Flere av disse forholdene er omtalt i kapittel 2 i selskapsavtalen av 18. juni som følger Helgeland Havn IKS. Anleggsmidler, avskrivnings- og levetid Anleggsmiddel i kartotek har gjennomgående lang levetid og lang avskrivningstid, og bokførte verdier ligger til grunn i balansen. Det er mindre avvik i anleggskartotek med hensyn til avskrivningstid og levetid, men disse har ikke betydning for de vurderinger som er lagt til grunn. Noen anlegg med inntektsstrømmer og framtidige verdier er tatt inn i balansen for lang tid tilbake og står uten bokført verdi. Verdi av disse anleggsmidlene kommer til uttrykk gjennom merverdier ved kapitalisering av inntektsstrømmene. Det etterstrebes å registrere alle aktive anleggsmiddel i kartoteket. 10

11 Båndlagte arealer og ekspansjonsarealer For øvrig er det båndlagt utviklingsarealer til industriformål i alle kommunene. Disse er ikke tillagt verdier i kalkylene. Forbehold Foretakene og kommunene har løpende lagt fram dokumentasjon og bidratt med opplysninger. Avtaler og kontrakter ligger til grunn for inntektsstrømmen, men noen avtaler er ikke avsluttet og ferdig signert. Avtaler og kontrakter vil bli nærmere dokumentert ved eventuell «due dilligence». For øvrig er tilstand, varighet og levetid på anleggsmidlene vurdert av foretakets ledelse etter beste skjønn. Det tas forbehold om feil i grunnbøker, festeavtaler eller anleggskartotek som påvirker reell varighet på inntektsstrømmer som ligger til grunn for beregningene. Anleggsmidler i foretakene opplyses å være bokført til brutto verdi (ingen fradrag for tilskudd). Det tas forbehold om at det kan være noe ulik praksis. I kalkylene til kommunene legges gjeld og låneopptak til grunn. Tallmaterialet må til enhver tid justeres for kjente forhold om usikkerhet som framkommer knyttet til foretakene eller anleggsmidlene herunder justere for kjente og vesentlige endringer i marked, politikk, organisasjon, teknologi, drift mv samt eventuelle hendelser eller endringer i planlagte kontrakter eller investeringer, lånebetingelser og lånekapasitet. Metoder verdivurderinger Verdivurderinger og metoder gir ikke eksakte verdier. Metodevalg knyttes gjerne til bransje, type virksomhet og det vektes gjerne ulike metoder for å ta hensyn til ulikheter eller svakheter i de ulike metodene og datagrunnlagene. Anvendelse av de samme prinsipper og metoder for begge foretakene gjør at det innbyrdes verdiforhold som framkommer i rapporten, vurderes som et anvendbart grunnlag i forbindelse med eierfordeling og bytteforhold i et felles interkommunalt selskap. Metoden forutsetter inntektsstrømmer og netto kontantstrømmer. Foretakene har årsoppgjør som viser resultat og balanse samt detaljert oversikt anleggsmidler, inntekter og kostander. Herøy og Dønna har oversikt anleggsmidler, gjeld og inntekter, og inntektsstrømmene kapitaliseres og legges til grunn. Kostnadene knyttet til anleggsmidler er ikke identifiserbare. Valg av metode for verdivurdering Metoden som benyttes er en nåverdijustert kontantstrømsanalyse. Nåverdimetoden er en inntjeningsbasert metode som normalt anvendes for inntjeningsforetak som Mosjøen Havn KF og Alstahaug Havnevesen KF. Metoden tar utgangspunkt i fri kontantstrøm til betjening av sysselsatt kapital eller totalkapitalen. Det legges til grunn historiske driftsresultater og balanse, og med vekt på utvikling i netto kontantstrøm og investeringer for hvert år og for et vektet gjennomsnitt i perioden. Det legges til grunn nåverdi av framtidige inntekts- og kostnadsstrømmer samt vurderinger av relevant informasjon. Metoder skal estimere verdijustert EK for hvert av foretakene og for hver av kommunene. 11

12 Verdijustert EK legges til grunn for drøftelser av bytteforhold mellom partene. Verdijustert EK og bytteforhold avstemmes mot forholdet til andre nøkkeltall. Det er bl.a. gjort analyse og referanse mot avkastningskrav/multipler hvor avkastningskravet fastsettes som summen av risikofri rente og antatte forretningsmessige risikoelementer (marked, organisasjon, teknologi, bransjer og politikk). Avkastningskrav og risikopåslag er vurdert av foretakene selv og etter beste skjønn. Verdijustert egenkapital Justert egenkapitalverdi baseres på kjente tall og nåverdi av netto kontantstrømmer for Alstahaug Havn KF og Vefsn Havn KH samt opplysninger om anleggsmidler, investeringer og inntektsstrømmer Leirfjord, Herøy og Dønna, og framkommer slik: Nåverdi kontantstrøm havnevirksomhet dagens verdi + Nåverdi kontantstrøm eiendom dagens verdi + Kontanter (- rentebærende gjeld) = Egenkapitalverdi dagens nivå + Nåverdi potensielle eller kjente merinntekter eiendom + Merverdi ledig arealer (båndlagt og regulerte områder til industri) = Egenkapitalverdi merinntekter + Potensiell merverdi ved salg eller alternativ anvendelse av eiendommer = Samlet egenkapitalverdi (verdijustert egenkapital) - Bokført egenkapital (hentet fra regnskapet) = Verdijustering (mer-/mindreverdi) Risikovurderinger Risiko er omtalt innledningsvis og knyttes til store investeringer og sterk avhengighet til et fåtall kunder og et fåtall kontrakter hos hvert av foretakene og kommunene. Risiko følger varighet i kontraktene, men alle kontrakter knyttet til variable størrelser (f.eks. kai- og varevederlag mv.) løper vesentlig risiko ved markedsmessige og internasjonale industrielle svingninger og endringer i vilkårene for oljerelatert virksomhet, aluminiumsindustri og havbruksrelatert virksomhet. Et felles interkommunalt selskap vil være mer diversifisert og demmer noe mer opp for risiko som løper i enkeltforetakene og kommunene (Herøy) alene. Kontraktenes varighet varierer. Det opplyses at kontrakter av kortidsvarighet vil avløses av nye eller andre kontraktspartnere. Dette gjelder i hovedsak leieforhold i bygg og lokaler Sandnessjøen og Mosjøen. Det opplyses å være langsiktige avtaler knyttet til alle nyinvesteringene dog med risiko for endringer i variable inntekter knyttet til kaianleggene. Leieforhold terminalområder, bygg, tomter og bakarealer løper fra 10 år med opsjoner på ytterligere år. Anleggsmidlets varighet og diskontering Anleggsmidlene har lang avskrivningstid (40-50 år) og lang levetid. Inntektsstrømmene knyttet til de nyeste anleggene Horvnes (Sandnessjøen), nykaia (Mosjøen) og Herøy Marine Næringspark er neddiskontert med 20 år. Øvrige anlegg er neddiskontert med 10 år. Anleggsmidlene antas å ha 12

13 restverdi på gjennomsnittlig 50 % av anskaffelsessum etter 20 år og er innarbeidet og neddiskontert i nåverdiberegningene. Det er lagt en diskonteringsrente på inntektene på 1,5 % og 4 % på kostnadene. Dette har begrenset betydning så lenge prinsippene benyttes på begge foretakene og på kommunene. Gjeld Foretakene har finansiert sine investeringer med egenkapital og lån. Varighet og betingelser følger kommunalbankens betingelser. All gjeld er beheftet med finansiell risiko knyttet til betjening avdrag og rentenivå. Det er historisk lave renter og rentene forventes å være lave i tiden framover. Gjeldsgraden i foretakene er ikke urovekkende høy i forhold til sysselsatt kapital eller totalkapitalen, og basert på kontantstrømmer og verdijustert EK vil et felles IKS normalt ha noe ytterligere lånekapasitet. Risiko er knyttet til lavere aktivitet hos de 3-5 viktigste kundene og færre anløp i kai-anleggene. Verdivurdering resultater, balanse, nøkkeltall og kontantstrøm Regnskapsoppstillingene viser reviderte årsregnskap for for hvert av foretakene samt balanse og kontantstrøm Det tas forbehold om at havnestyret og kommunene ved tidspunkt for utarbeidelse av denne rapporten, ennå ikke har endelig vedtatt årsregnskapene for 2014 og at disse ikke er endelige. Foretakenes regnskap viser eiendeler og egenkapital basert på forutsetninger hvert av foretakene har lagt til grunn i sin regnskapsføring og sine inntektssystem. Dette gjelder driftsmidlenes historiske inngangsverdier i regnskapene, avskrivningsprofiler, nedskrivinger etc. Foretakene opplyser å ha lagt delvis de samme forutsetninger og prinsipper til grunn, men usikkerhet er knyttet til mer historiske tall og inngangsverdier. Det vil være mulig å sammenligne forholdet mellom noen av foretakenes nøkkeltall fra årsregnskapene, herunder oppsett av kontantstrømsanalyse Årsregnskapene og nøkkeltallene er ikke anvendt for å få fram reelle verdier. Til dette formålet er det utarbeidet egen verdivurdering basert på inntekts- og netto kontantstrømmer som får fram verdijustert egenkapital i foretakene og de kommunale anleggene. 13

14 Regnskap, balanse, kontantstrøm for foretakene Nøkkeltall Tabellene nedenfor viser foretakene med opplysninger fra årsrapportene for Alstahaug Havnevesen KF og Mosjøen Havn KF. I tillegg er det utarbeidet finansielle nøkkeltall og kontantstrømoppstilling. Regnskap Mosjøen Havn KF Alstahaug Havnevesen KF (tall i 1000 kr) Driftsinntekter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Varer og tjenester Overføringer Avskrivninger Driftsutgifter Brutto driftsresultat (EBIT) Finansinntekter Finansutgifter Avdragsutgifter Sum finans Motpost avskrivninger Netto driftsresultat Resultat før av- og nedskrivninger (EBITDA) Resultat (avskrivninger) Balanse Faste eiendommer og anlegg Utstyr, maskiner og anlegg Aksjer og andeler Pensjonsmidler Anleggsmidler Kortsiktige fordringer Premieavvik (pensjoner) Kasse, bankinnskudd Omløpsmidler Sum eiendeler Disposisjonsfond Bundne investeringsfond Regnskapsmessig mer/mindreforbruk Udekket i investeringsregnskapet Kapitalkonto Egenkapital Ihendehaverobligasjoner Pensjonsforpliktelser Andre lån Langsiktig gjeld Kortsiktig gjeld Premieavvik (pensjoner) Kortsiktig gjeld Sum gjeld og egenkapital Finansielle nøkkeltall Snitt Snitt Resultatgrad (EBITDA) 53 % 53 % 42 % 52 % 53 % 54 % 57 % 55 % Resultatgrad (EBIT) 37 % 36 % 21 % 34 % 27 % 31 % 42 % 35 % Resultatgrad netto driftsresultat 27 % 25 % 8 % 22 % 9 % 12 % 14 % 16 % Egenkapitalavkastning 6 % 6 % 2 % 5 % 3 % 4 % 5 % 4 % Totalkapitalavkastning 3 % 3 % 1 % 2 % 1 % 1 % 1 % 1 % Egenkapitalandel 50 % 48 % 47 % 48 % 30 % 29 % 27 % 29 % 14

15 Kontantstrømsoppstilling Mosjøen Havn KF Alstahaug Havnevesen KF (tall i 1000 kr) Resultat før av- og nedskrivninger EBITDA Finansinntekter Finansutgifter Overføringer Endring kundefordringer Endring leverandørgjeld Annet/Endring forskjell pensjonsmidler Netto kontantstrøm fra oprasjonelle aktivitete Utbetaling kjøp av varige driftsmidler Utbetaling ved kjøp av andre investeringer Netto kontantrøm fra investeringsaktiviteter Innbetalinger ved opptak av ny langsiktig gjel Utbetalinger ved nedbetaling av langsiktig gje Mottatt avdrag på utlån og refusjoner (Inv.reg Netto kontanstrøm fra finansieringsaktivitet Netto endring i kontanter og kontantekvivalen Kontanter og kontantekv. pr Kontanter og kontantekv. pr Endring kontanter og kontantekv Verdijustert egenkapital kommunale foretak og kommunene Herøy, Dønna og Leirfjord Alstahaug Havnevesen KF og Mosjøen Havn KH har betydelige inntekts- og netto kontantstrømmer knyttet til sine eiendeler og anlegg. Herøy kommune med sine nyinvesteringer i marin næringspark har dokumenterte og estimerte inntektsstrømmer og netto rentebærende gjeld, men kostander er ikke tilgjengelig. Likeså har Dønna Kommune investeringer og noe inntekter knyttet til anleggene på Bjørn. Leirfjord har ingen identifiserte investeringer eller inntektsstrømmer. Nåverdi av fri kontantstrøm - dagens nivå Tabellen nedenfor viser verdijustert egenkapitalen i foretakene og i kommunene. Tall i 1000 kr. Alstahaug Mosjøen Herøy Dønna Leirfjord Samlet Nåverdi kontantstrøm havnevirksomhet - dagens nivå Kontanter Rentebærende gjeld Fordringer Kortsiktig gjeld = Egenkapitalverdi - dagens nivå Nåverdi potensielle eller kjente merinntekter eiendom Merverdi ledig areal = Egenkapitalverdi - merinntekter Potensiell merverdi ved salg eller alternativ anvendels = Samlet egenkapitalverdi (verdijustert egenkapital) Bokført egenkapital = Verdijustering (mer-/mindreverdi)

16 Inntjening og potensiell merverdi i Sandnessjøen gir en avkastningsverdi som er 61 MNOK over bokført verdi og i Mosjøen er merverdien 58 MNOK over bokført verdi. I grunnlaget er det innarbeidet en potensiell merinntekt for Herøy på 7,9 MNOK (460 tnok/år). Dønna har mindreverdi, begge sammenlignet mot netto gjeld. For Leirfjord framkommer det ingen kontantstrømmer og dermed ingen økonomiske/finansielle verdier. En grafisk fremstilling av inntektsstrømmene fordelt på forretningsområder. Bytteforholdet Verdijustert egenkapital bør vektes vesentlig i bytteforholdet, men usikkerhet og korreksjon i fra øvrige nøkkeltall vil kunne indikere et intervall for bytteforholdet, hensyn tatt til nøkkeltall fra inntektsstrømmer og restverdier Herøy/Dønna (ingen kostnader) samt hensyn til at foretakene er i moden fase og Herøy/Dønna i svært tidlig investerings- og driftsfase. Samlet verdijustert egenkapital og samlet totalkapital uttrykker sammen med nøkkeltallene selskapets økonomiske kapabilitet. 16

17 Nøkkeltall fra regnskap og verdivurderinger Basert på regnskapsmessige nøkkeltall (merket 1, nedenfor) vil størrelsesforholdet mellom foretakene være i intervallene % for Alstahaug og % for Mosjøen. En nåverditilnærming for alle anlegg (merket 2, nedenfor) vil gi en gjennomsnittlig andel på 61,4 % i Alstahaug, 31,8 % i Mosjøen, 6,0 % i Herøy og 0,9 % i Dønna. Leirfjord vil som tidligere nevnt ikke få verdier gjennom denne metode/vektlegging av nåverdier av kontantstrømmer. Imidlertid vil det være viktig å vurdere alle de tre nåverdiene, da disse gir ulike bytteforhold og andeler mellom aktørene. Tall i 1000 kr. SUM Alstahaug Mosjøen Herøy Dønna Leirfjord Brutto driftsresultat (EBIT) % 39 % Snitt brutto driftsresultat (EBIT) % 27 % Netto driftsresultat % 59 % Snitt netto driftsresultat % 34 % Egenkapital % 37 % Snitt egenkapital % 36 % Totalbalanse % 26 % Snitt totalbalanse % 24 % Rentebærende gjeld % 16 % 16 % 4 % 0 % Snitt rentebærende gjeld % 19 % Gjennomsnitt Alstahaug og Mosjøen 1 70 % 30 % Regnskapsmessige nøkkeltall Nåverdi inntektstrømmer ,5 % 27,8 % 7,8 % 0,9 % 0,0 % Nåverdi kontantstrøm - dagens nivå ,5 % 29,5 % 7,3 % 1,7 % 0,0 % Nåverdi verdijustert egenkapital ,2 % 43,3 % 0,0 % -0,6 % 0,0 % Bokførte verdier 2014, anleggsmidler % 21 % 12 % 3 % 0 % Vektet gjennomsnitt - kalkyler ,4 % 31,8 % 6,0 % 0,9 % 0,0 % Nåverdi av verdijustert egenkapital gir det beste uttrykket for verdiene da denne hensyntar restverdiene og manglende driftskostnader på Herøy og Dønna. Verdiene endres av hvor mye gjeld som følger med anleggsmidlene. Dette gjelder spesielt for Dønna. Lånekapasitet Eventuelle synergier i et sammenslått og felles IKS er ikke hensyntatt i denne rapporten, ei heller verdi av tilgjengelige utviklings- og ekspansjonsarealer i foretakene eller kommunene. Lånekapasitet kommenteres kort med basis i samlet verdijustert egenkapital, og er større i et sammenslått og felles IKS. Samlet verdijustert egenkapitalandel i foretakene er på ca. 240 MNOK og totalkapitalen er på ca. 500 MNOK (inkl. Herøy og Dønna). Basert på normale lånevilkår og betingelser vil et felles IKS ha lånekapasitet opp mot ytterligere MNOK. Lånekapasitet vil alltid avhenge av investeringsobjektet og sikkerhet i avtaler eller kontrakter som gir kontantstrøm og betjeningsevne. IKS vil til enhver tid enkelt framskaffe informasjon om lånekapasitet. 17

18 Verdioppsummering Det økonomiske styrkeforholdet mellom de to foretakene underbygges i ulike metoder og nøkkeltall. Det vektlegges verdijustert egenkapital basert på nåverdier av netto kontantstrøm og fradrag rentebærende gjeld. Inntektsstrømmene er kapitalisert over 10 og 20 år på hvert anleggsmiddel. Det vil være behov for rehabilitering av anleggsmidler, men det opplyses at en vil få justert markedsleie i anleggene i forhold til investeringer, utbedringer og oppgraderinger. Foretakene i Mosjøen og Sandnessjøen har lang tradisjon og er veldrevet over tid. Herøy Marine Park er nyvinning og framtidsrettet på linje med nyinvesteringer Horvnes og nykaia i Mosjøen. Verdiutvikling av Herøy Marine Park forutsetter dedikerte ressurser og langsiktig strategisk arbeid. Andel basert på verdijustert egenkapital gir kun eierandeler til foretakene, men korrigert med inntektsog kontantstrømmer vil Herøy og Dønna kommune etter vurderinger ha eierandel i felles IKS. Leirfjord Kommune har ingen kontantstrømmer og vil heller ikke få eierandeler i selskapet med basis i nåverdiene. Forhold som er holdt utenfor Foretakene og kommunene har utviklingsarealer og ekspansjonsarealer til havneformål, men etter avtale med foretakene er disse holdt utenfor i verdibetraktningene. Det gjenstår reguleringer og avklaringer i flere av arealene, men det bemerkes at alle havnearealer i kommunene bør vurderes tillagt og videreutviklet i felles IKS. Foretakene har besluttet investeringer, men disse er ikke innarbeidet i verdibetraktningene. Alstahaug Havnevesen KF har besluttet og startet investeringsprogram for 47,5 MNOK herav 42,5 MNOK i lån. Investeringen er ikke tatt inn i verdivurderingene, men kontantstrømmene balanserer på 20 år med basis i investeringsnotat og inntektsstrømmer. Inntektsstrøm tomt/bakareal er i hovedsak i langsiktig kontrakt med Asco. 18

19 Mosjøen Havn har forberedt investeringer 55 MNOK i kaianlegg innrettet mot utvikling Alcoa. Investeringen har 20 MNOK i tilskudd fra Vefsn Kommune samt andel fra fylket. Oppstart er ikke besluttet. Det er ikke opplyst om noen miljøforpliktelser som begrenser eller endrer verdier. I drøftelsene fremkom det usikkerhet om det er miljøforpliktelser i Vågen, Sandnessjøen. Avhengighetsforhold allianser, samarbeidspartnere og kunder Avhengighetsforholdet er stort til offentlige myndigheter og forskrifter som regulerer lov om havner og farvann. Kommunene er særlig viktig eierallianse og samarbeidspartner i både foretakene og i felles IKS. For øvrig er avhengighetsforholdene betydelige til utvalgte bransjer og kunder herunder Alcoa, Statoil/BP herunder Asco/Helgelandsbase, hurtigruten og Norlines samt Marin Harvest. Juridiske vurderinger og betraktninger for IKS Dette oppdraget har ikke vurdert juridiske forhold i IKS, men disse forholdene er sammen med myndighet, styring og ledelse berørt i både notat til selskapsavtalen av 26/ og selskapsavtalen datert 18/6/2014 som er inngått mellom de fem kommunene Alstahaug, Vefsn, Herøy, Dønna og Leirfjord. IKS sin forretningsvirksomhet er skattepliktig. Det vil være nødvendig med juridiske vurderinger ved overføring av eiendommer, festeavtaler mv og havnekapital. Overføringer vil kunne utløse dokumentavgifter og en må se på løsninger som er valgt i andre tilsvarende omdanninger. Eierforhold og utviklingsevne Eierforhold og utviklingsevne er sentrale forhold i felles IKS. Eiersamarbeidet må ha vilkår for å lykkes og en må ha tid til å avklare felles mål og strategier. I arbeidet med havneutvikling i Norge er det flere regioner som har valgt felles og interkommunalt selskap. Dette samler ressursene, begrenser risiko og gir mer utviklingsevne hva angår kapital/konkurransekraft. Trondheim Havn IKS har inngått selskapsavtale og kan være en av flere referansemodeller. Avtalen synes å ta hensyn til flere strategiske utfordringer og regulerer eierforhold, eierstyring og selskapsledelse. Avtalen «freder» samarbeidet i fem år og regulerer også partenes innganger og/eller utganger. De samarbeidende kommunene har svært ulike eierandeler og ingen eierandeler, men har medinnflytelse og roller i felles IKS. Konklusjon Nåverdi av verdijustert egenkapital i foretakene er til sammen ca. 242 MNOK og andelene anslås til å være 57 % og 43 % til henholdsvis Alstahaug og Vefsn. Vektes gjennomsnittet av inntektsstrømmene og kontantstrømmene samt verdijustert egenkapital, anslås andelene til å fordele seg på Alstahaug med 61 %, Vefsn 32 %, Herøy 6 %, Dønna 1 % og Leirfjord 0 %. Eierstyring og selskapsledelse i et felles interkommunalt selskap herunder overføring av verdier og eiendeler samt havnekapital, er ikke drøftet i rapporten. Det er imidlertid gjort henvisninger til selskapsavtaler og løsninger i andre havner i Norge. Selskapsavtale Trondheim Havn er i dette arbeidet nyttet som referanse. Det synes som en der har løst utfordringene med å få alle 19

20 kommunene involvert og på denne måten fått fram regionens samlede kapabiliteter med sikte på gjennomføringsevne, konkurransekraft og bærekraftig utvikling Referanser og kilder Først og fremst har representantene i foretakene og kommunene vært kilder til de vurderinger som ligger til grunn. Det ligger detaljerte beregninger for å få fram inntektsstrømmer fordelt på anleggsmidlene. Arbeidet er således dokumentert og vil være nærmere tilgjengelig for presentasjoner og nærmere simuleringer/utregninger. Øvrig skriftlige kilder og referanser Helgeland Havn IKS strategi/handlingsplan Notat forslag til selskapsavtale Helgeland Havn IKS, datert 26/ Selskapsavtale Helgeland Havn IKS, datert 18/ Framtidig havneterminal Grenland, organisering og finansiell risiko 8/ Avtaler, festekontrakter og leieforhold kunder/samarbeidspartnere i alle kommunene Utdrag konti kommuneregnskap Herøy vedrørende «Herøy Marine Næringspark» Skisseprosjekt Bjørn (andre fase), Multiconsult Arealplaner Herøy, Dønna og Leirfjord Arealplaner Sandnessjøen herunder ekspansjonsarealer Arealplaner Mosjøen og Holandsvika samt ekspansjonsarealer Holandsvika/Nesbruket Årsberetning 2014 for foretakene samt detaljert informasjon anleggskartotekene Gjeldende Havne- og farvannsloven av 2009 Forskrift om beregning og innkreving av anløpsavgift 2015 vedtatt av Fiskeridepartementet Alstahaug Havnevesen KF sitt havneregulativ for vederlag, gebyrer, salg av varer og tjenester, utleie av utstyr og personell, vedtatt 2/12/2014 Mosjøen Havn KF sitt havneregulativ for vederlag og tjenester, vedtatt 2014 Økonomiplan Alstahaug Havnevesen datert Investeringsnotat Horvnes I3 og K3 datert 19/2/2015. Investeringsnotat nykaia Mosjøen, sak 16/14. Mulig sammenslåing av ITH og TIH Selskapsavtale Trondheim Havn IKS vedtatt Tilbud datert 11/5/2015, anbudsspesifikasjoner 5/5/2015 og tilsvar spørsmål 8/5/2015 Brønnøysund/Sandnessjøen Ola Dybvik Prosjektleder/Seniorrådgiver Kalle Tysnes Seniorrådgiver 20