Utfordringer til distribuerte systmer: Multimedia. IN-ODP høst Hva er multimedia?
|
|
- Christoffer Andresen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Utfordringer til distribuerte systmer: Multimedia IN-ODP høst 2001 Foreleser: Frank Eliassen Forskningssenter & Ifi/UiO 1 Hva er multimedia? ÿdigital multimedia ÿdatamaskin-kontrollert integrasjon av tekst, grafikk, still bilder, bevegelige bilder, animasjon,lyd, og etthvert annet medium ÿalle datatypene over representeres, lagres, overføres, og prosesseres digitalt. ÿkontinuerlig vs diskret media ÿen kontinuerlig media type har en implisitt tidsmessig dimensjon, mens en diskret type har det ikke. Forskningssenter & Ifi/UiO 2 IN-ODP høst
2 Motivasjon ÿ Distribuerte (multimedia) applikasjoner har svært varierende krav til den underliggende implementasjonsplattform ÿ video telefoni ÿ fjernundervisning ÿ medisinske applikasjoner ÿ kommando og kontroll systemer (forsvaret) ÿ Dagens plattformer for åpen distribuert prosessering kommer dårlig ut Forskningssenter & Ifi/UiO 3 Nøkkelkrav fra multimedia ÿbehov for å representere multimedia i DS ÿbehov for en rekke mekanismer for synkronisering i sann tid for å understøtte multimedia applikasjoner ÿmå kunne spesifisere og dynamisk endre tjenestekvaliteten (Quality of Service - QoS) til overføring av kontinuerlige media ÿaktiviteter startes og termineres ÿbalansere kostnader og kvalitet Forskningssenter & Ifi/UiO 4 IN-ODP høst
3 Støtte for multimedia: Programmeringsmodeller RMI O 1 O 2 (diskret interaksjon) strøm O 1 O 2 (kontinuerlig interaksjon) Forskningssenter & Ifi/UiO 5 Støtte for multimedia: Systemstøtte ÿkrav ÿkontinuerlige media krever en forpliktelse til å yte et gitt nivå av tjeneste f.eks. 25 rammer per sekund for video ÿdenne forpliktelsen må vare i hele interaksjonens levetid Forskningssenter & Ifi/UiO 6 IN-ODP høst
4 Sanntids synkronisering ÿforskjellige former for synkronisering ÿintra media (f.eks. vedlikeholde QoS til en enkel kontinuerlig media strøm) ÿinter media (leppe synkronisering eller film tekster) ÿkonsekvenser ved distribusjon ÿmå understøtte vilkårlige konfigurasjoner av mediakilder og destinasjoner ÿkrav fra en dynamisk tilnærming ÿsynkronisering ved kjøre tid Forskningssenter & Ifi/UiO 7 Interaktive multimedia applikasjoner ÿ Video konferanse, distribuert orkesterøvelse,... ÿ QoS krav ÿ lav latenstid for kommunikasjon round-trip delay < 100ms ÿ synkronisering av distribuert tilstand stopp video operasjon bør observeres av alle innen 500 ms ÿ mediasynkronisering distribuert orkesterøvelser => synkronisering innenfor 50 ms leppe-synkronisering ÿ ekstern synkronsiering synkronisere tidsbaserte multimedia strømmer med data i andre format (animeringer, white-boards, delte dokumenter) Forskningssenter & Ifi/UiO 8 IN-ODP høst
5 En nærmere titt på QoS ÿidl forteller oss hva som kan eller burde gjøres ÿtjenestekvalitet er det ikke-funksjonelle hvordan til det. funksjonelle hva ovenfor. ÿquality of Service (QoS) ÿ En abstrakt spesifikasjon av de ikke-funksjonelle krav til en tjeneste ÿ QoS forvaltning (engelsk: management) ÿ Overvåking og kontroll av et system for å sikre seg at det oppfyller den ønskede QoS Forskningssenter & Ifi/UiO 9 QoS: spørsmål om ressursforvaltning ÿkrever at ressurser allokeres og scheduleres til multimedia applikasjoner under sanntidskrav. ÿ=> QoS forvaltning (management) ÿbehov for QoS forvaltning når ressurser deles mellom flere applikasjoner og noen av disse har sanntidsfrister Forskningssenter & Ifi/UiO 10 IN-ODP høst
6 QoS: spørsmål om ressursforvaltning ÿoversetting av applikasjonens høynivå QoS krav til lavnivå ressursforvaltere ÿressursforvaltere:. ÿutfører adgangskontroll og schedulering ÿschedulerer multimedia presentasjon slik at ressurser er tilgjengelige når det er behov for dem. ÿressurser: ÿdelte: CPU, nett adapter, buffer, komm. båndbredde, disk, ÿeksklusive: kamera, høytaler, spesielle maskinvareenheter, Forskningssenter & Ifi/UiO 11 Operativsystem ÿ De fleste operativsystem inkluderer ikke QoS forvaltning og oppfyller ikke kravene til støtte for multimedia ÿ Et vanlig problem er uforutsigbar sanntidsadferd til programmene Menneske-maskin grensesnitt Audio Video CPU Nettverksgrensesnitt Forskningssenter & Ifi/UiO 12 IN-ODP høst
7 Operativsystem (forts) ÿ Typisk programmeringseksempel (periodisk aktivitet) while (1) { get_cm_object(...); draw_cm_object(... ); } Problem: Brukeren har ingen kontroll over tegne hastighet. start_time = get_current_time(); while (1) { get_cm_object(... ); draw_cm_object(... ); start_time = start_time + period; duration = start_time - get_current_time(); sleep(duration); } Problem: Programmet kan suspenderes på vilkårlige (og svært uheldige ) tidspunkt. Forskningssenter & Ifi/UiO 13 Ressurser i nettverk A B Bufferplass CPU tid D Båndbredde C 6 E Forskningssenter & Ifi/UiO 14 IN-ODP høst
8 Internet ÿkarakteristika til Internet ÿinternet er basert på TCP/IP (Transmission Control Protocol / Internet Protocol) ÿtcp/ip er robust er implementert på de fleste nettverkstyper muliggjør et vidt spekter av applikasjoner (fil- overføring, e-post, distributerte beregninger, etc.) bevarer innhold (retransmisjon) har ført til at UDP foretrekkes for streaming Forskningssenter & Ifi/UiO 15 Uheldigvis... multimedia og Internet som vi kjenner det, passer ikke godt sammen: ÿinternet er basert på prinsippet om best effort gir ingen garantier mhp båndbredde og forsinkelse!! ÿdet gjøres ingen antagelser om den underliggende maskinvare ÿmultimedia kommunikasjon avhenger av kunnskap om tilgjengelige ressurser ÿinternet som basis for distribuert multimedia er ikke enkelt! Forskningssenter & Ifi/UiO 16 IN-ODP høst
9 Kvalitetsforringelse over nettverk Videorammer Multimedia server (eller live kilde) Nettverk Dataflyt Multimedia klient rammetap variasjon i forsinkelse Nettverksruter Forskningssenter & Ifi/UiO 17 Kompensere for variasjon i forsinkelse Avspillingsbuffer: Pakkeankomst Sekvensnummer Nettforsinkelse Pakke generering Buffer Avspilling Tid Forskningssenter & Ifi/UiO 18 IN-ODP høst
10 Best effort båndbredde ÿ Mengden tilgjengelig båndbredde ( data pr tidsenhet ) er økende, men... ÿ konsumeringen av båndbredde er ikke kontrollert Pakketap/økt forsinkelse Forskningssenter & Ifi/UiO 19 Nye krav til Internet ÿdet fremtidige Internet vil fortsatt være dominert av dagens elastiske applikasjoner, men... ÿ sanntidsapplikasjoner som ÿ telefon over Internet ÿmpeg-2 video strømmer har mer strenge krav til båndbredde og begrenset forsinkelse Forskningssenter & Ifi/UiO 20 IN-ODP høst
11 Alternative løsninger ÿvi kan kutte ut IP og bruke en annen, mer multimedia vennlig teknologi, f.eks. ATM ÿeller vi kan modifisere og oppgradere IP protokollene ÿeller vi kan stole på at det snart blir overkapasitet i nettet ÿuninett har startet utbygging av gigabit-nett ÿom få år: terrabit svitsjekapasitet i nettet Forskningssenter & Ifi/UiO 21 Knapphetsvinduet ÿ Det vil være tilstrekkelige ressurser for fremtidige multimedia applikasjoner kun hvis ressursene forvaltes på en korrekt måte. ÿ fremskritt innen systemytelse brukes til kvalitetsforbedringer (videooppløsning, videorate, flere videostrømmer samtidig, sanntids spesialeffekter ) ÿ dingser, PDAer, miniatyriserte datamaskiner vil ha små ressurser Interaktiv video Høykvalitets audio Utilstrekkelige ressurser Tilstrekkelige men knappe ressurser Overflod med ressurser Remote login Forskningssenter & Ifi/UiO 22 IN-ODP høst
12 Redusere ressursbehov: Komprimering ÿ Tre grunner for komprimering: ÿ multimedia-datas krav til lagerkapasitet ÿ relativt langsomme eksterne lagringsenheter ÿ overføringskapasitet i nettet ÿ Regne eksempel: ÿ 620 x 560 pixels pr. ramme, 24 bits per pixel => ca. 1 MB per ramme ÿ Sanntidsrate: 30 rammer per sek => 30 MB/s (eller 240 Mbit/s) ÿ Til sammenligning: CD-ROM: MB/s RAID: typisk MB/s ISDN: typisk Kbit/s ADSL: typisk 2Mbit/s nedstrøms, 256 Kbit/s oppstrøms UMTS: opptil 2Mbit/s ATM: typisk MB/s Forskningssenter & Ifi/UiO 23 Komprimering ÿ Løsning: ÿ komprimer (før lagring/overføring) ÿ dekomprimer (før presentasjon) ÿ Typiske komprimeringsforhold for moderne bilde og video komprimering: ÿ JPEG: < 70 : 1 (studio kvalitet: 8-10 Mbps) ÿ MPEG-1: < 200 : 1 (VCR kvalitet: 1.5 Mbps) ÿ MPEG-2: < 200 : 1 (studio kvalitet: 4-8 Mbps) ÿ MPEG-4: 300:1-3500:1 (videokonferanse 5-64 Kbps) ÿ H.261 px64: 100: : 1 (video telefoni ISDN 64Kbits - 2Mbps) ÿ H.263: (video-konferanse < 64 Kbps) ÿ Komprimeringsalgoritmer kan være lossless eller lossy og er typisk asymmetriske Forskningssenter & Ifi/UiO 24 IN-ODP høst
13 Grunnleggende om QoS ÿflyt (flow) (kalles noen ganger en strøm (stream)) ÿqos er fundamentalt et ende-til-ende spørsmål ÿen flyt er produksjonen, overføringen, og den endelige konsumering av en eneste kontinuerlig mediatype og som er underlagt et eneste ende-til-ende QoS utsagn Forskningssenter & Ifi/UiO 25 Grunnleggende om QoS ÿqos kategorier og dimensjoner QoS kategorier Betimelighet Volum Pålitelighet Eks. QoS-dimensjoner for strøm interaksjon Ende-til-ende forsinkelse, tillatt variasjon i forsinkelse Opplevd gjennomstrømning som rammer per sekund % tap av rammer bitfeil rate i hver ramme Eks. QoS-dimensjoner for diskret interaksjon Ende-til-ende forsinkelse på interaksjon Opplevd gjennomstrømning som bytes per sekund bitfeil rate i individuelle interaksjoner Varierende forpliktelsesnivå : best effort vs garantert Forskningssenter & Ifi/UiO 26 IN-ODP høst
14 Tjenestekvalitet og multimedia QoS Max forsinkelse (s) Max jitter (ms) Gj.snittlig gjennomstrømning (Mbit/s) Akseptabel bitfeil rate Akseptabel pakke feil rate Audio <10-2 <10-1 Video (TV kvalitet) Komprimert video Data (filoverføing) Sann-tids data < Bilde Forskningssenter & Ifi/UiO 27 Eksempel: ressursbehov MM applikasjon Kamera. ÿþýüûúûùøü PC C A Codec B Mixer D Codec K L M PC vindussystem G Codec H :MMstrøm vindussystem Nettverksforbindelser Lagret video : SW prosess Forskningssenter & Ifi/UiO 28 IN-ODP høst
15 Eksempel (forts): Ressursbehov Komponent Kamera A Codec BMixer L Nettverk forbind. Båndbredde Ut: 10 rammer sek/rå video 640x480x16bits Inn: 10 rammer sek/rå video Ut: MPEG-1 strøm Inn: 2x44 Kbits/sek audio Ut: 1x44 Kbits/sek audio Inn: variabelt Ut: 50 rammer/sek framebuf. Inn/ut: MPEG-1 strøm ca. 1.5 Mbits/sek Inn/ut: Audio 44Kbits/sek Latenstid Interaktiv Interaktiv Interaktiv Interaktiv Interaktiv HVindussystem K Nettverk forbind. Tapsrate Null Lav Veldig lav Lav Lav Veldig lav Ressursbehov 10 ms CPU hver 100 ms 10 Mbyte RAM 1 ms CPU hver 100 ms 1 Mbyte RAM 5 ms CPU hver 20 ms 5 Mbyte RAM 1.5 Mbits/sek, strøm protokoll m/lav tapsrate 44 Kbits/sek, strøm protokoll m/ veldig lav tapsrate Forskningssenter & Ifi/UiO 29 Oppgaver i QoS forvaltning ÿqos spesifikasjon ÿqos parameter oversetting og distribusjon ÿqos forhandling ÿadgangskontroll/reservering ÿqos monitorering ÿqos reforhandling/ressurs adaptering ÿressurs deallokering Forskningssenter & Ifi/UiO 30 IN-ODP høst
16 Lag/komponent spesifikk QoS User. user QoS Application application QoS device QoS Device System system QoS OS Comm. CPU QoS network QoS CPU Network Forskningssenter & Ifi/UiO 31 QoS forhandling Adgangskontroll Ja Reserver nødv. ressurser Ressurs kontrakt La applikasjon fortsette Applikasjonen kjører med tildelte ressurser Applikasjonen spesifiserer sine QoS krav til QoS forvalter QoS spec QoS forvalter evaluerer nye krav mot tilgjengelige ressurser. Tilstrekkelig? QoS forhandling Nei Forhandle om redusert ressurstilgang med applikasjonen. Enighet? Ja Nei Applikasjonen kan ikke fortsette Applikasjonen opplyser QoS forvalter om økt ressursbehov Forskningssenter & Ifi/UiO 32 IN-ODP høst
17 QoS parametre ÿ Bruker QoS parametre ÿ subjektive ÿ Applikasjons. QOS parametre ÿ mediakarakteristika oppløsning, dybde, ramme-rate, ÿ transmisjonskarakteristika ende-til-ende forsinkelse, ÿ media relasjoner skew, konvertering (PAL NTSC) Forskningssenter & Ifi/UiO 33 QoS parametre II ÿ System QoS parametre (avledes fra applikasjons QoS m.m.) ÿ båndbredde ÿ burstiness (utbruddskarakteristika). ÿ pakkestørrelse ÿ pakkerate ÿ forsinkelse (ende-til-ende, lokal) ÿ jitter (variasjon i forsinkelse) ÿ tapsrate ÿ ordnet pakkelevering ÿ kostnader ÿ... Forskningssenter & Ifi/UiO 34 IN-ODP høst
18 QoS parametre IV ÿtre sentral QoS-parametre mhp prosessering og transport av multimedia ÿbåndbredde ÿforsinkelse ÿtap ÿkan benyttes til å beskrive ÿkarakteristika til en strøm ÿevnen til en ressurs (nettverk) til å transportere en strøm Forskningssenter & Ifi/UiO 35 QoS parameter: båndbredde ÿ bits/sek ÿ variabel vs konstant ÿ variabel max, min, gjennomsnitt, burst-parameter ÿ LBAP (Linear bounded arrival process): ofte brukt modell for å definere QoS parametre og karakteristika til datastrømmer (se Coulouris side 618) datastrøm: i utgangspunktet strengt periodisk, irregulær, maks meldingsstørrelse burst: meldinger som ankommer tidligere enn schedulert LBAP: meldingsankomstprosess definert ved tre paramter: M = maks meldingsstørrelse (byte/melding) R = maks meldingsrate (meldinger/sek) B = max burststørrelse (meldinger) Forskningssenter & Ifi/UiO 36 IN-ODP høst
19 QoS parameter: forsinkelse ÿ ende-til-ende forsinkelse ÿ krav til maks. forsinkelse avhenger av applikasjon konferanse applikasjon: 150 ms avspilling lagret video: 500 ms ÿ karakteristika til transmisjonsmediet bestemmer denne størrelsen ÿ noen tidsmessige krav kan (ofte) avledes fra mediastrømmen selv f.eks. rammerate R => en ramme må i gj.snitt ikke forbli i et buffer lenger enn en periode på 1/R lengere tid i buffer => bygger seg opp en backlogg. backlogg => økt ende-til-ende forsinkelse ÿ jitter variasjon i forsinkelse primære løsningsmetode: utgjevningsbuffer jitter-fjerning har begrensninger (jfr. over) Forskningssenter & Ifi/UiO 37 QoS parameter: tap ÿ vanskelig å spesifisere presist ÿ basert på sannsynlighetsregning ÿ må spesifisere karakteristika til tap fordelt over tid ÿ årsak. til tap av data ÿ buffer overflow, ÿ for seint ankommet data ÿ Tiltak mot tap ÿ feilkorrigering øker båndbredde behovet ÿ retransmisjon passer normalt dårlig for sanntidsstrømmer ÿ forover feilkorrigering bedre men inroduserer redundans i konflikt med kravet om komprimering for å redusere behov for båndbredde Forskningssenter & Ifi/UiO 38 IN-ODP høst
20 Trafikk-forming ÿregulere graden av variasjon i båndbredde for en strøm ÿregulering ved utjevningsbuffer på sendersiden. (a) Leaky bucket (b) Token bucket Token generator Forskningssenter & Ifi/UiO 39 RFC 1363 flow spec ÿ Protocol version ÿ Max transmission unit ÿ Token bucket rate ÿ Token. bucket size ÿ Max transmission rate ÿ Min delay noticed ÿ Max delay variation ÿ Loss sensitivity ÿ Burst loss sensitivity ÿ Loss intervall ÿ Quality of guarantee Båndbredde inklusive grad av burstiness Minimum forsinkelse og maks akseptabel jitter Totalt antall akseptable tap over gitt intervall, pluss maks antall etterfølgende tap Forskningssenter & Ifi/UiO 40 IN-ODP høst
21 QoS klasser ÿ Diskret QoS klasser i stedet for et kontinuerlig spektrum av QoS verdier ÿ telefon-kvalitet. ÿ CD-kvalitet ÿ lav kvalitetsvideo ÿ standard TV video ÿ HDTV video ÿ ÿ Implisitt kjent av alle systemkomponenter ÿ standardisere navn og deres betydning ÿ Forenkler QoS forvaltning Forskningssenter & Ifi/UiO 41 QoS parametre III ÿ Nettverks QoS parametre (avledes fra system QoS m.m.). nettverkslast (gj.snitt/min ankomstidsintervall) pakke/celle størrelse latenstid forbindelsesetablering nettverksforsinkelse ÿ Avhenger generelt av type nettverksteknologi og tjenestemodell (kompliserer QoS forvaltning) ÿ Device QoS parametre (avledes fra system QoS m.m.) ÿ tidsmessige krav ÿ krav til gjennomstrømning ÿ CPU QoS parametre (avledes fra system QoS m.m.) ÿ periode, deadline, prioritet, prosesseringstid per periode,... Forskningssenter & Ifi/UiO 42 IN-ODP høst
22 QoS forhandling ÿ Mål ÿ etablere felles (kompatible) QoS parameter verdier mellom komponentene ÿ. med ressurs adgangstest, allokering og reservering ÿ Modell: caller callee connect conform connect request connect indicate connect response service provider Forskningssenter & Ifi/UiO 43 Eksempel QoS forhandling ÿfor hver parameter, spesifiserer ÿønsket verdi og dårligste akseptable verdi ÿeks.: Båndbredde : {1.5Mbit/s,1.0Mbit/s}. caller callee 1.5Mbit/s 1.0Mbit/s foreslått verdi endelig verdi grense service provider Forskningssenter & Ifi/UiO 44 IN-ODP høst
23 Adgangskontroll ÿ QoS parametre må avbildes til ressurskrav ÿ Adgangstest for ÿ schedulerbarhet kan CPUen fordeles slik at alle oppgaver får nok? EDF og RM CPU-schedulering vs round-robin ÿ buffer plass f.eks. for encoding/decoding, utligne jitter,... ÿ Båndbredde f.eks. MPEG1 strøm med VCR kvalitet genererer ca. 1.5 Mbps ÿ tilgjengelighet/kapabilitet til device ÿ Forskningssenter & Ifi/UiO 45 Ressursallokering/reservering ÿgjøres i hht til tjenestetype ÿ ulike tjenster kan ha forskjellige policies ÿ Pessimistisk. ÿ vurderer værste tilfelle ÿ garantert deterministisk tjenestekvalitet ÿ underutnyttelse av ressurser ÿ Optimistisk ÿ vurderer gjennomsnittlige tilfelle ÿ statistisk garantert tjenestekvalitet ÿ ingen reservasjon ÿ best effort Forskningssenter & Ifi/UiO 46 IN-ODP høst
24 Ressursallokering i Internet? ÿintserv: ny tjenestemodell for Internet ÿ3 klasser av tjenester, ulik pris ÿ Best effort service (som dagens Internet) ÿ Controlled-load service nettverket vil virke lite belastet hele tiden ÿ Guaranteed service gir garantert båndbredde og maks forsinkelse ÿbasert på nye protokoller (RSVP og IPv6) mange åpne spørsmål, inklusive skalerbarhets-spørsmål og betalingsmodeller ÿalternativ modell: DiffServ ÿalle pakker aggregeres i tre ulike QoS klasser Forskningssenter & Ifi/UiO 47 Reservasjonsprotokoll i Internet (RSVP) ÿtilsvarer signalering i ATM ÿforeslått Internet standard: RSVP ÿkonsistent med robustheten til dagens forbindelsesløse modell ÿbruker soft state (oppfriskes periodisk) ÿkonstruert for å understøtte multicast ÿreservasjon er mottakerorientert ÿkan spesifisere et antall sendere mottaker sender ruter Forskningssenter & Ifi/UiO 48 IN-ODP høst
25 Mottaker-orientert reservasjon ÿmotivasjon ÿsendere kan alltid sende data ÿmottakere kjenner sine egne kapasitetsbegrensninger ÿmottakeren erfarer QoS ÿnår betaling kommer: høy sannsynlighet at mottaker må betale ÿmottakere velger ressursnivå som reserveres ÿreservasjon: del av soft state ÿmottakere er ansvarlig for å etablere og holde reservasjonene aktive så lenge de ønsker å motta data Forskningssenter & Ifi/UiO 49 Skille mellom reservasjon og pakkefiltre ÿressurser reserveres i ruterne pr assosiasjon ÿpakkefiltre velger hvilke senderes pakker som kan bruke ressursene ÿpakkefiltre er dynamiske, dvs mottaker kan endre filtrene i løpet av reservasjonstiden. ÿpakkefiltre kan endres uten å endre mengden reserverte ressurser Forskningssenter & Ifi/UiO 50 IN-ODP høst
26 Reservasjonsmåter ÿ Reservasjonsmåter indikerer hvordan mellomliggende rutere aggrerer reservasjoner fra mottakere i samme multicastgruppe ÿ Applikasjonskrav bestemmer om ressurser kan aggregeres eller ikke Hvor mye må reserveres på delt link? Aggregering: => 1 Mbit/s Ikke aggregrering => 2 Mbit/s ÿ Hvis begge mottakere alltid vil motta samme videostrøm, kan aggregering benyttes. ÿ Hvis begge mottakere ønsker å bytte mellom senderne, må separat reservering vedlikeholdes. Forskningssenter & Ifi/UiO 51 Reservasjonsmåter ÿ No-filter ÿ reservert båndbredde kan benyttes av alle innkommende pakker ÿ intet skille mellom sendere ÿ kan aggregere ÿ Fixed filter ÿ mottakere mottar kun data fra kilder som er nevnt i opprinnelige reservasjonsmelding ÿ reservasjon kan aggregeres hvis mottakerne spesifiserer felles kilder Begge mottakere spesifiserer blå kilde Forskningssenter & Ifi/UiO 52 IN-ODP høst
27 Reservasjonsmåter ÿ Dynamisk filter ÿ mottakere kan endre deres filtre til forskjellige kilder over tid ÿ kan ikke aggregere reservasjoner ÿ hver mottaker forespør nok båndbredde for et maks antall innkommende strømmer den kan handtere på en gang ÿ nettverket må reservere nok ressurser til å handtere verste tilfelle, dvs alle mottakere tar input fra forskjellige kilder Forskningssenter & Ifi/UiO 53 Vedlikeholde soft state ÿ Motivasjon ÿ medlemmer i en multipunkt-til-multipunkt applikasjon kommer og går ÿ rutene gjennom nettet kan endre seg ÿ RSVP lagrer soft state i mellomliggende rutere ÿ brukernes ansvar å vedlikeholde den ÿ To typer tilstandinformasjon ÿ path state ÿ reservation state ÿ to meldinger: PATH og RESV ÿ kilder sender PATH meldinger hvert 30. sekund (kan justeres) ÿ destinasjonen svarer med RESV meldinger Forskningssenter & Ifi/UiO 54 IN-ODP høst
28 PATH og RESV meldinger PATH msg PATH msg PATH msg T-spec T-spec T-spec RESV msg R-spec RESV msg R-spec RESV msg R-spec Forskningssenter & Ifi/UiO 55 PATH og RESV parametre ÿrspec: beskriver QoS som kreves fra nettet for en flow kontrollert forsinkelse: nivå av forsinkelse som kreves garantert/prediktiv: delay target båndbredde ÿtspec: beskriver trafikk karakteristika til flyten gj.snittlig båndbredde + utbrudd: token bucket filter token rate r bucket dybde B må ha et token for å sende et byte må ha n token for å sende n byte starter med ingen token akkumulerer token i en rate på r per sekund kan ikke akkumulere mer enn B token Forskningssenter & Ifi/UiO 56 IN-ODP høst
29 IPv6 QoS kapabiliteter ÿpakker kan merkes med en flow-label slik at det er mulig å identifisere hvilke pakker tilhører hvilken flow i ruterne ÿen flow-label kan assosieres med en bestemt sti gjennom nettverket ÿruterne bruker verdien på flow-label til å videresende pakkene langs en på forhånd oppsatt sti ÿi kombinasjon med RSVP kan dette benyttes til ressursreservering per flow gjennom nettet Forskningssenter & Ifi/UiO 57 Strøm tilpassing (adaptering) ÿnår QoS ikke kan garanteres ÿ=> applikasjonen må tilpasse seg endringer i QoS nivå ÿfor. kontinuerlig media strømmer: justere presentasjonskvalitet ÿenkleste form for tilpassing ÿkaste deler av dataene ÿvideo-strøm: kaste rammer ÿutilstrekkelig båndbredde og ingen data kastes ÿ=> økt forsinkelse ÿikke akseptabelt for interaktive applikasjoner Forskningssenter & Ifi/UiO 58 IN-ODP høst
30 Skalering ÿ Tilpasse en strøm til den tilgjengelige båndbredde ÿ enklest for live strømmer kan dynamisk velge koding. ÿ for lagrede strømmer avhenger av kodingsmetode hvilke former for skalering som er mulig ÿ tilnærming subsamling av gitt signal Forskningssenter & Ifi/UiO 59 Video - skalering ÿ Temporal skalering ÿ redusere rammerate ÿ passer best for strømmer basert på intrarammekoding (f.eks. Motion JPEG). ÿ passer mindre bra for strømmer basert på interrammekoding (deltakomprimering) (f.eks. H.261, H.263, MPEG-1, MPEG-2) ÿ Romlig skalering ÿ redusere antall pixler i hver ramme i video-strømmen ÿ (ofte) basert på hierarkisk koding (f.eks. JPEG og MPEG-2) ÿ Frekvensskalering ÿ modifisere komprimeringsalgoritmen ÿ medfører tap av kvalitet (d.e. tap av detaljer) Forskningssenter & Ifi/UiO 60 IN-ODP høst
31 Video - skalering II ÿ Amplityde skalering ÿ redusere fargedybde for hvert pixel ÿ benyttes i H.261 for å oppnå konstant båndbredde ÿ Fargeromskalering. ÿ redusere oppløsningen i fargerommet (redusere pixmap) ÿ f.eks. bytte fra farge til gråskala ScaleDown() monitor øü úûü þùýø ø Skalerbar kilde mediastrøm ø øü ø û ù ý øüøü û þ øù ø øü øù þ Forskningssenter & Ifi/UiO 61 Støtte for gruppekommunikasjon ÿ Behov for programmeringsmodell og systemstøtte for flerdeltaker kommunikasjon. Eksempel: ÿ multicast tre med filtrering tilpasset QoS til hver mottaker ÿ anvender skalering i hver relevant node i stien fra sender til mottaker Høy båndbredde (rate:25, farge:full) Middels båndbredde (rate: 10, farge: full) Lav båndbredde (rate:10, farge:gråskala) Forskningssenter & Ifi/UiO 62 IN-ODP høst
32 Ressursforvaltning i endesystemer ÿ Gjøre CPUen tilgjengelige for multimedia applikasjoner når det er behov for den ÿ Oppfylle tidskrav ÿ OS må benytte sanntidsschedulering ÿ fair schedulering ÿ best effort ÿ Tidskritiske operasjoner i multimedia er ofte periodiske ÿ Vanlig antagelse ÿ Prosessering av kontinuerlige media data må opptre i nøyaktige forutbestemte, periodiske intervall. Operasjoner på disse data går igjen om og om igjen, og må være avsluttet med visse tidsfrister ÿ Problem for schedulering ÿ Finne et mulig gjennomførbart schedul som tillater alle tidskritiske kontinuerlige media oppgaver å oppfylle sine tidsfrister Forskningssenter & Ifi/UiO 63 EDF og RM ÿ To algoritmer for schedulering av periodiske oppgaver ÿ Earliest Deadline First (EDF) ÿ Oppgaven med den først utløpende tidsfristen har høyest prioritet ÿ Dynamisk og optimal algoritme; ved ankomst av ny oppgave, beregnes en ny prioritetsordning ÿ Mindre god ved overbelastning ÿ Rate Monotonic (RM) ÿ Oppgaven med korteste periode har høyest prioritet ÿ Optimal for periodiske oppgaver ÿ Mindre god ved flere typer belastning ÿ Deadline overskridelser ÿ aborterer oppgaven som ikke kan oppfylle sin tidsfrist ÿ applikasjonsspesifikk handtering ved passe språkmekanismer Forskningssenter & Ifi/UiO 64 IN-ODP høst
33 EDF vs RM Høy rate. da db dc d1 d2 d3 d4 d5 d Lav rate A B C D EDF A B C D Rate monoton 1 A 2 A 3 B 4 B 5 C 6 C 7 D tid Forskningssenter & Ifi/UiO 65 Schedulerbarhetstesting En task mengde med m periodiske, preemptive tasker med prosesseringstid e i,ogperiodep i for i = 1,...,m, er schedulerbar: - med fast prioritetstilordning (som i RM) hvis: Σ(e i /p i ) ln 2 - for deadline drevet skedulering (som i EDF) hvis: Σ(e i /p i ) 1 (Liu og Layland, 1973) Forskningssenter & Ifi/UiO 66 IN-ODP høst
34 Krav til operativsystem ÿ Må kunne oppfylle krav både fra sanntidsapplikasjoner og elastiske applikasjoner ÿ operativssystemet må kunne benytte flere ulike scheduleringsalgoritmer samtidig ÿ Eksempel: To-nivå schedulering ÿ Ulike scheduleringsalgoritmer gis en viss andel av CPU-tiden ÿ Hver scheduleringsalgoritme har ansvar for en gruppe av oppgaver ÿ Laveste nivå schedulering bestemmer hvilken scheduleringsalgoritme som får kjøre (i hht dens CPU andel) ÿ Mulig i eksperimentelle OS i dag ÿ Eks: QLinux - standard Linux med QoS støtte ÿ Forskningssenter & Ifi/UiO 67 Oppsummering ÿmultimedia applikasjoner krever mekanismer som gjør de i stand til å handtere store mengder tidsavhengige data ÿviktigste mekanisme: QoS forvaltning ÿqos er et spørsmål om ressursforvaltning ÿressursforvaltning innebærer ÿadgangskontroll ÿscheduleringsfunksjon Forskningssenter & Ifi/UiO 68 IN-ODP høst
Utfordringer til distribuerte systemer: Multimedia. INF 5040 høst 2005. Hva er multimedia?
Utfordringer til distribuerte systemer: Multimedia INF 5040 høst 2005 Foreleser: Frank Eliassen Forskningssenter & Ifi/UiO 1 Hva er multimedia?!digital multimedia!datamaskin-kontrollert integrasjon av
DetaljerUtfordringer til distribuerte systemer: Multimedia INF5040. Hva er multimedia?
Utfordringer til distribuerte systemer: Multimedia INF5040 Foreleser: Olav Lysne Forskningssenter & Ifi/UiO 1 Hva er multimedia? Digital multimedia Datamaskin-kontrollert integrasjon av tekst, grafikk,
DetaljerUtfordringer til distribuerte systemer: Multimedia. INF 5040 høst 2006. Foreleser: Frank Eliassen. Hva er multimedia?
Utfordringer til distribuerte systemer: Multimedia INF 5040 høst 2006 Foreleser: Frank Eliassen Forskningssenter & Ifi/UiO 1 Hva er multimedia? q Digital multimedia q Datamaskin-kontrollert integrasjon
DetaljerUtfordringer til distribuerte systemer: Multimedia. INF 5040 høst Hva er multimedia?
Utfordringer til distribuerte systemer: Multimedia INF 5040 høst 2004 Foreleser: Frank Eliassen Forskningssenter & Ifi/UiO 1 Hva er multimedia?!digital multimedia!datamaskin-kontrollert integrasjon av
DetaljerUtfordringer til mellomvare: Multimedia
Utfordringer til mellomvare: Multimedia INF 5040 høst 2003 foreleser: Frank Eliassen SRL & Ifi/UiO 1 Utfording fra multimedia til middleware Støtte for multimedia Programmeringsmodell og systemstøtte for
DetaljerRM-ODP og Multimedia middleware (M3W):
RM-ODP og Multimedia middleware (M3W): INF 5040 høst 2003 foreleser: Frank Eliassen SRL & Ifi/UiO 1 Litteratur Gordon Blair, Jean-Bernard Stefani, Distributed Processing and Multimedia, Addison-Wesley
DetaljerPresentasjon av: Erling Ringen Elvsrud Nils Fredrik Gjerull Håkon Torjus Bommen
SUMO Presentasjon av: Erling Ringen Elvsrud Nils Fredrik Gjerull Håkon Torjus Bommen Innhold Hva er SUMO Programmeringsmodellen Anvendelser Sammenligning med CORBA Systemstøtte Oppsummering Hva er SUMO
DetaljerGjennomgang av kap. 1-4. Kommunikasjonsformer Typer av nettverk Adressering og routing Ytelse Protokoller
Uke 6 - gruppe Gjennomgang av kap. 1-4 Kommunikasjonsformer Typer av nettverk Adressering og routing Ytelse Protokoller Gruppearbeid Diskusjon Tavle Gi en kort definisjon av følgende: 1. Linje/pakkesvitsjing
DetaljerLitt mer detaljer om: Detaljerte funksjoner i datanett. Fysisk Lag. Multipleksing
Litt mer detaljer om: Detaljerte funksjoner i datanett Foreleser: Kjell Åge Bringsrud Multipleksing Feildeteksjon, flytkontroll Adressering LAN Repeatere, broer TCP/IP Øvre lag Applikasjonsprotokoller
DetaljerDetaljerte funksjoner i datanett
Detaljerte funksjoner i datanett Foreleser: Kjell Åge Bringsrud INF1060 1 Litt mer detaljer om: Multipleksing Feildeteksjon, flytkontroll Adressering LAN Repeatere, broer TCP/IP Øvre lag Applikasjonsprotokoller
DetaljerTTM4175 Hva er kommunikasjonsteknologi?
1 TTM4175 Hva er kommunikasjonsteknologi? Del 3 Bjørn J. Villa Stipendiat Institutt for Telematikk, NTNU bv@item.ntnu.no 2 Innhold Begrepet «Kommunikasjonsteknologi» Definisjon, historikk og en liten refleksjon
DetaljerComputer Networks A. Tanenbaum
Computer Networks A. Tanenbaum Kjell Åge Bringsrud (Basert på foiler av Pål Spilling) Kapittel 1, del 3 INF3190 Våren 2004 Kjell Åge Bringsrud; kap.1 Foil 1 Tjenestekvalitet, mer spesifikt Overføringskapasitet
DetaljerLinklaget. Olav Lysne. (med bidrag fra Stein Gjessing og Frank Eliassen) Oppsummering 1
laget Olav Lysne (med bidrag fra Stein Gjessing og Frank Eliassen) Oppsummering 1 Internettets Overlay Arkitektur IP-link C.b B.a A.a a C b d a b A.c c a B c b A Oppsummering 2 Lagets tjenester Framing
DetaljerIT Grunnkurs Nettverk 3 av 4
1 IT Grunnkurs Nettverk 3 av 4 Foiler av Yngve Dahl og Rune Sætre Del 1 og 3 presenteres av Rune, satre@ntnu.no Del 2 og 4 presenteres av Yngve, yngveda@ntnu.no 2 Nettverk Oversikt Del 1 1. Introduksjon
DetaljerScheduling og prosesshåndtering
Scheduling og prosesshåndtering Håndtering av prosesser i et OS OS må kontrollere og holde oversikt over alle prosessene som kjører på systemet samtidig Prosesshåndteringen må være: Korrekt Robust Feiltolerant
DetaljerTTM4175 Hva er kommunikasjonsteknologi?
1 TTM4175 Hva er kommunikasjonsteknologi? Del 3 Bjørn J. Villa PhD, Senior Engineer, UNINETT AS bv@item.ntnu.no // bv@uninett.no 2 Innhold Begrepet «Kommunikasjonsteknologi» Definisjon, historikk og en
DetaljerAlle enheter som skal sende datapakker fra forskjellige strømmer inn på samme link må forholde seg til hvordan strømmene skal prioriteres.
Kø-disipliner Kødisipliner -1 Håndtering av køer Alle enheter som skal sende datapakker fra forskjellige strømmer inn på samme link må forholde seg til hvordan strømmene skal prioriteres. En endemaskin
Detaljer! Ytelsen til I/O- systemer avhenger av flere faktorer: ! De to viktigste parametrene for ytelse til I/O er:
Dagens temaer! Ulike kategorier input/output! Programmert! Avbruddstyrt! med polling.! Direct Memory Access (DMA)! Asynkrone vs synkrone busser! Med! Fordi! -enheter menes de enheter og mekanismer som
DetaljerUtfordringer til mellomvare: Multimedia
Utfordringer til mellomvare: Multimedia IN-ODP høst 2001 foreleser: Frank Eliassen SRL & Ifi/UiO 1 Utfording fra multimedia til middleware ÿ Støtte for multimedia ÿ Programmeringsmodell og systemstøtte
DetaljerOppgave 8.1 fra COD2e
Oppgave 8.1 fra COD2e To systemer brukes for transaksjonsprosessering: A kan utføre 1000 I/O operasjoner pr. sekund B kan utføre 750 I/O operasjoner pr. sekund Begge har samme prosessor som kan utføre
DetaljerDet matematisk-naturvitenskapelige fakultet
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i INF1060 Introduksjon til operativsystemer og datakommunikasjon Eksamensdag: 7. desember 2007 Tid for eksamen: 14.30 17.30 Oppgavesettet
DetaljerOppsummering: Linjesvitsjing kapasiteten er reservert, og svitsjing skjer etter et fast mønster. Linjesvitsj
Oppsummering: Linjesvitsjing kapasiteten er reservert, og svitsjing skjer etter et fast mønster Linjesvitsj Pakkesvitsjing Ressursene er ikke reservert; de tildeles etter behov. Pakkesvitsjing er basert
DetaljerArnstein Andreassen. Windows media series? Familie av digital media software
Arnstein Andreassen Windows media series? Familie av digital media software 1 Windows media Format Windows Media Codecs Lyd Wma Wma 9 Professional Video Wmv WmvHD Proprietære codecs... Så følger reklamen..
DetaljerLøsningsforslag Gruppeoppgaver, januar INF240 Våren 2003
Løsningsforslag Gruppeoppgaver, 27. 31. januar INF240 Våren 2003 1. Kommunikasjonsformer Gi en kort definisjon på følgende begrep: a) Linje/pakkesvitsjing Linjesvitsjing er en teknikk som tradisjonelt
DetaljerGenerelt om operativsystemer
Generelt om operativsystemer Operativsystemet: Hva og hvorfor Styring av prosessorer (CPU), elektronikk, nettverk og andre ressurser i en datamaskin er komplisert, detaljert og vanskelig. Maskinvare og
DetaljerBilag 2.8. Jara E-line Produktblad
Bilag 2.8 Jara E-line Produktblad INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning... 4 2 Definisjoner... 4 3 Beskrivelse av E-line produktene... 4 3.1 Oversikt over E-line... 4 3.2 Grensesnitt mot Videreselger... 4 3.3
DetaljerDetaljerte Funksjoner i Datanett
Detaljerte Funksjoner i Datanett Tor Skeie Email: tskeie@ifi.uio.no (Foiler fra Kjell Åge Bringsrud) INF1060 1 Litt mer detaljer om: Multiplexing Link-laget: Feildeteksjon og flytkontroll LAN typer Broer
Detaljerin270 Datakommunikasjon, vår 03 forelesningsnotater, kap. 4
in270 Datakommunikasjon, vår 03 forelesningsnotater, kap. 4 c Ketil Danielsen Høgskolen i Molde 7. februar 2003 Protocol Basics Feilkontroll to overføringsformer best-try, best-effort, connection-less
DetaljerITF20205 Datakommunikasjon - høsten 2011
ITF20205 Datakommunikasjon - høsten 2011 Løsningsforslag til teoretisk øving nr. 4. Nr.1. - Hvordan foregår multipleksing og demultipleksing på transportlaget? Det kan være flere applikasjoner som kjører
DetaljerGenerelt om permanent lagring og filsystemer
Generelt om permanent lagring og filsystemer Filsystem Den delen av OS som kontrollerer hvordan data lagres på og hentes frem fra permanente media Data deles opp i individuelle deler, filer, som får hvert
DetaljerHva består Internett av?
Hva består Internett av? Hva er et internett? Et internett = et nett av nett Ingen sentral administrasjon eller autoritet. Mange underliggende nett-teknologier og maskin/programvareplatformer. Eksempler:
DetaljerINF2270. Input / Output (I/O)
INF2270 Input / Output (I/O) Hovedpunkter Innledning til Input / Output Ulike typer I/O I/O internt i datamaskinen I/O eksternt Omid Mirmotahari 3 Input / Output En datamaskin kommuniserer med omverdenen
DetaljerBilag 2.2 Jara SHDSL Produktblad til Avtale om JARA Bredbåndsaksess. Bilag 2.2. Jara SHDSL Produktblad. Utgave 01.05.
Bilag 2.2 Jara SHDSL Produktblad Utgave 01.05.2013 Side 1 av 9 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning... 3 2 Definisjoner... 3 3 Beskrivelse... 4 3.1 Egenskaper og bruksområder... 4 4 Produktspesifikasjon for
DetaljerLøsningsforslag Gruppeoppgaver 24. - 28.mars 2003
Løsningsforslag Gruppeoppgaver 24. - 28.mars 2003 1. Fragmentering a) Forklar prinsippet for fragmentering og reassemblering. Anta at maskinen som tar initiativet til kommunikasjonen benytter maksimale
DetaljerLøsningsforslag Gruppeoppgaver, 28. april 2. mai. 1. Metningskontroll ( Congestion control ) og ressursallokering.
Løsningsforslag Gruppeoppgaver, 28. april 2. mai 1. Metningskontroll ( Congestion control ) og ressursallokering. a) Hva menes med metning og metningskontroll i et nettverk? Metning er overbelastning i
DetaljerComputer Networks A. Tanenbaum
Computer Networks A. Tanenbaum Kjell Åge Bringsrud (med foiler fra Pål Spilling) Kapittel 1, del 2 INF3190 Våren 2004 Kjell Åge Bringsrud; kap.1 Foil 1 Direkte kommunikasjon: dedikert punkt-til-punkt samband
DetaljerBilag 2.4. VULA ODP Produktblad
Bilag 2.4 VULA ODP Produktblad INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Innledning... 3 2. Definisjoner... 3 3. Beskrivelse av ODP tilknytning... 3 3.1. Oversikt over ODP tilknytning for Unicast... 3 3.2. Grensesnitt mot
DetaljerNettlaget. Nettlagets oppgaver
Ruting og Pakke- svitsjing Mål Oversikt over hvor ruting passer inn i Internett arkitekturen Prinsippene for vanlige ruting protokoller Styrker og svakheter Disposisjon primæroppgavene til nettlaget datagram
DetaljerGenerelt om operativsystemer
Generelt om operativsystemer Hva er problemet? Styring av maskinvare og ressurser tilknyttet en datamaskin er komplisert, detaljert og vanskelig Maskinvare, komponenter og programvare endres og forbedres
DetaljerTjenestedifferensiering, taksering og samtrafikk i Internett; Noen problemstillinger
Tjenestedifferensiering, taksering og samtrafikk i Internett; Noen problemstillinger Ragnar Andreassen TIPS Tjenestedifferensiering i Internett; prising og samtrafikk Vitale data: FP-prosjekt-99; 5000
DetaljerKapittel 10 Tema for videre studier
Kapittel Tema for videre studier I dette kapitlet ser vi nærmere på: Nettverksteknologi Virtuelle private nett Nettverksadministrasjon Mobilitet og flyttbare nettverkstilkoblinger Sikkerhet Garantert tjenestekvalitet
DetaljerNeste Generasjon Datanett
Neste Generasjon Datanett Wolfgang Leister Project ENNCE A holistic view of the system End System QoS architecture QoS Negotiation and Connection Management Service Agent - Service Agent Control Protocol
DetaljerIT1101 Informatikk basisfag, dobbeltime 18/9. Kommunikasjon med perifere enheter. Kontrollere. Kontrollere (2) I/O-instruksjoner
IT1101 Informatikk basisfag, dobbeltime 18/9 I dag: Kommunikasjon med perifere enheter (på maskinspråknivå) Kommunikasjonsrater Kommunikasjonsfeil Feildetektering Feilkorrigering (Hammingdistanse) Operativsystemer
DetaljerNettverkslaget. Fragmentering/framsending Internetworking IP
Uke 9 - gruppe Nettverkslaget Fragmentering/framsending Internetworking IP Gruppearbeid Diskusjon 1. Forklar prinsippet for fragmentering og reassemblering. Anta at maskinen som tar iniativet til kommunikasjonen
DetaljerTjenester i skyen. 19. desember
Sky med netthatt Tjenester i skyen Det blir mer og mer aktuelt å flytte tjenester ut av campus og inn i en eller annen form for sky. Å sentralisere tjenester enten nasjonalt slik som UH-skype eller UH-
DetaljerTDT4258 Eksamen vår 2013
Norges teknisk naturvitenskapelige universitet Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap Side 1 av 8 TDT4258 Eksamen vår 2013 Løsningsforslag Oppgave 1 Flervalgsoppgave (16 poeng) Du får 2 poeng
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i INF1060 Introduksjon til operativsystemer og datakommunikasjon Eksamensdag: 6. desember 2012 Tid for eksamen: 14.30 18.30 Oppgavesettet
DetaljerSentrale deler av pensum i INF
Sentrale deler av pensum i INF3190 31.05.2005 1 Hensikt Her følger en (ikke fullstendig) liste i stikkords form for sentrale temaer vi forventer at studentene skal kunne til eksamen. Prioriteringen ligger
DetaljerCPU-Scheduling. Fag: Operativsystemer
CPU-Scheduling Fag: Operativsystemer 1 Innhold: Scheduling (tidsplanlegger) Prosesstilstander, bakgrunn, begreper Kriterier for scheduling rettferdighet, - utnyttelse Responstid Throughput (antal prosesser
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i INF1060 Introduksjon til operativsystemer og datakommunikasjon Eksamensdag: 9. desember 2005 Tid for eksamen: 14.30 17.30 Oppgavesettet
DetaljerEn prosess kan sees på som et stykke arbeid som skal utføres på datamaskinen. Ofte vil det være flere prosesser/tråder på datamaskinen samtidig.
Synkronisering En prosess kan sees på som et stykke arbeid som skal utføres på datamaskinen. Ofte vil det være flere prosesser/tråder på datamaskinen samtidig. Behov for synkronisering Mange prosesser/tråder
DetaljerKapittel 5 Nettverkslaget
Kapittel 5 Nettverkslaget I dette kapitlet ser vi nærmere på: Nettverkslaget IP-protokollen Format Fragmentering IP-adresser Rutere Hierarkisk ruting og ruteaggregering Autonome soner 1 Nettverkslaget
DetaljerTildeling av minne til prosesser
Tildeling av minne til prosesser Tildeling av minne til prosesser OS må hele tiden holde rede på hvilke deler av RAM som er ledig/opptatt Når (asynkrone) prosesser/run-time system krever tildeling av en
Detaljer- reklamebannere mobil og tablet
Spesifikasjoner - reklamebannere mobil og tablet FINN.no Versjon 2.4 Sist oppdatert 16.08.2013 1. Innhold Innhold Introduksjon Målsetning Spesifikasjoner HTML Fysisk størrelse 225 px* Eksempler Størrelser
DetaljerComputer Networks A. Tanenbaum
Computer Networks A. Tanenbaum Kjell Åge Bringsrud (Basert på foiler av Pål Spilling) Kapittel 1, del 1 INF3190 V2004 Kjell Åge Bringsrud; kap.1 Foil 1 Problemområde og fokusering hvordan skal vi bygge
DetaljerTDT4105/TDT4110 Informasjonsteknologi grunnkurs:
1 TDT4105/TDT4110 Informasjonsteknologi grunnkurs: Uke 38 Digital representasjon, del 2 - Representasjon av lyd og bilder - Komprimering av data Rune Sætre satre@idi.ntnu.no 2 Digitalisering av lyd Et
DetaljerLinklaget - direkte forbindelser mellom noder
Linklaget - direkte forbindelser mellom noder Foreleser: Kjell Åge Bringsrud E-mail: kjellb 2/11/2004 1 Tilbakeblikk Kursets fokus nett for generell bruk pakkebaserte nett A Noder 1 2 3 4 5 D 6 Link 2/11/2004
DetaljerLitt mer detaljer om: Detaljerte funksjoner i datanett. Fysisk Lag. Multipleksing
Litt mer detaljer om: Detaljerte funksjoner i datanett Foreleser: Kjell Åge Bringsrud Multipleksing Feildeteksjon, flytkontroll Adressering LAN Repeatere, broer TCP/IP Øvre lag Applikasjonsprotokoller
DetaljerFiler i Linux og Bourne-again shell
Filer i Linux og Bourne-again shell Filbegrepet En fil * er en grunnleggende lagringsenhet i et OS Brukes for alle data som: Lagres utenfor RAM (primærminnet) På permanente media (sekundærminne) Definisjoner
DetaljerMinnehåndtering i operativsystemer
Minnehåndtering i operativsystemer Minnehåndtering? Minne er en begrenset ressurs i datamaskinen Tilgjengelig minne må fordeles til prosessene som OS-et håndterer, på en korrekt og rettferdig måte Minnet
DetaljerTjenestebeskrivelse Ethernet fra BKK
Tjenestebeskrivelse Ethernet fra BKK Innhold Ethernet fra BKK... 3 Ethernet Transport... 3 Ethernet Aksess og Ethernet Multiaksess... 4 Grensesnitt... 5 MTU... 5 QoS... 5 Service Level Agreement (SLA)...
DetaljerKonferanseutstyr Kravspesifikasjon v1.0 2009-02-27
Konferanseutstyr Kravspesifikasjon v1.0 2009-02-27 Innledning... 3 Bakgrunn... 3 Formål... 3 Dagens status... 3 Utstyr per i dag... 3 Begreper... 4 Funksjonelle krav... 5 Omfang... 7 Innledning Bakgrunn
DetaljerINF2270. Input / Output (I/O)
INF2270 Input / Output (I/O) Hovedpunkter Innledning til Input / Output Ulike typer I/O I/O internt i datamaskinen I/O eksternt Omid Mirmotahari 3 Input / Output En datamaskin kommuniserer med omverdenen
DetaljerHva er en kø? En lineær datastruktur der vi til enhver tid kun har tilgang til elementet som ble lagt inn først
Køer Hva er en kø? En lineær datastruktur der vi til enhver tid kun har tilgang til elementet som ble lagt inn først Et nytt element legges alltid til sist i køen Skal vi ta ut et element, tar vi alltid
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i INF1060 Introduksjon til operativsystemer og datakommunikasjon Eksamensdag: 8. desember 2004 Tid for eksamen: 14.30 17.30 Oppgavesettet
DetaljerIEEE Trådløs MAN
IEEE 802.16 Trådløs MAN Foreleser: Kjell Åge Bringsrud Epost: kjellb@ifi.uio.no 24.02.2005 inf3190 1 24.02.2005 inf3190 2 Skille mellom: Fysiske Lag MAC Lag QoS 24.02.2005 inf3190 3 Funksjoner: Mål: Sørge
DetaljerSentrale deler av pensum i INF240. Hensikt. Pål Spilling og Kjell Åge Bringsrud
Sentrale deler av pensum i INF240 Pål Spilling og Kjell Åge Bringsrud 07.05.2003 1 Hensikt Her følger en (ikke fullstendig) liste i stikkords form for sentrale temaer vi forventer at studentene skal kunne
DetaljerLøsningsforslag for TDT4186 Operativsystemer
Institutt for Datateknikk og Informasjonsvitenskap Løsningsforslag for TDT4186 Operativsystemer Eksamensdato: 9. august 2016 Eksamenstid (fra-til): 09:00-13:00 Hjelpemiddelkode/Tillatte hjelpemidler: D:
DetaljerLast Mile Communication AS GPRS og radio kommunikasjon for GRID
Last Mile Communication AS GPRS og radio kommunikasjon for GRID 1 GPRS EGDE 3G 4G LTE 2 dominerende aktører med eget nett Telenor Netcom Hastigheter Hente data 9,6kbps til 7 Mbps LTE 50 Mbps Sende data
DetaljerLagene spiller sammen
Lagene spiller sammen Dere har lært om lagene, men hvordan virker dette i praksis? Utgangspunkt i Ethernet/IP/TCP/Applikasjonslag Trafikkpolitiet i Internett (ISP og congestion control) Hvordan oversettes
DetaljerInput/Output. når tema pensum. 13/4 busser, sammenkobling av maskiner /4 PIO, DMA, avbrudd/polling
Input/Output når tema pensum 13/4 busser, sammenkobling av maskiner 8.2 8.4 20/4 PIO, DMA, avbrudd/polling 8.5 8.6 in 147, våren 1999 Input/Output 1 Tema for denne forelesningen: sammenkobling inne i datamaskiner
DetaljerTDT4110 IT Grunnkurs: Kommunikasjon og Nettverk. Læringsmål og pensum. Hva er et nettverk? Mål. Pensum
1 TDT4110 IT Grunnkurs: Kommunikasjon og Nettverk Kommunikasjon og nettverk 2 Læringsmål og pensum Mål Lære det mest grunnleggende om hvordan datanettverk fungerer og hva et datanettverk består av Pensum
DetaljerDel 2. Bak skallet. Avsette minne til et spesifikt OS Teste harddisk under oppstart Sette opp system logger
Del 1 Setup - BIOS Setup programmet brukes til å endre konfigurasjonen av BIOS og til å vise resultatene fra oppstartsprogrammet i BIOS. Vi kan bruke Setup programmet til å kontrollere at maskinen kan
DetaljerFunksjonalitet og oppbygning av et OS (og litt mer om Linux)
Funksjonalitet og oppbygning av et OS (og litt mer om Linux) Hovedfunksjoner i et OS OS skal sørge for: Styring av maskinvaren Deling av maskinens ressurser Abstraksjon vekk fra detaljer om maskinvaren
DetaljerPatrick Fallang (Dataingeniør) Lab Oppgave: Kjenn Din Egen PC (XP)
Patrick Fallang (Dataingeniør) Lab Oppgave: Kjenn Din Egen PC (XP) 1: Hva slags prosessor har maskinen? Maskinen min har en «Pentium 4 CPU 3.00Ghz»prosessor. 2: Hvor mye minne har den. Maskinen min har
DetaljerSingletasking OS. Device minne Skjerm minne. Brukerprogram. Brukerdata/heap. Stack. Basis for flerprosess-systemer.
-OS i i L1 og L2 og og Basis for flerprosess-systemer. Adresser.. 2 1 0 OS Device minne Skjerm minne Brukerprogram Brukerdata/heap Stack Stack: brukes bl. a. til å lagre adressen som skal returneres til
DetaljerAvtale om Bitstrøm: Vedlegg C Bitstrøm NNI Produktblad
Avtale om Bitstrøm: Vedlegg C Bitstrøm NNI Produktblad Innhold Avtale om Bitstrøm: Vedlegg C Bitstrøm NNI Produktblad... 1 1. Innledning... 3 2. Definisjoner... 3 3. Beskrivelse av NNI tilknytning... 4
DetaljerCORBA Objektmodell (Java RMI)
CORBA Objektmodell (Java RMI) IN-ODP høst 2002 foreleser: Frank Eliassen Frank Eliassen, SRL & Ifi/UiO 1 OMG & CORBA Object Mangement Group (OMG): non-profit organisasjon med over 800 medlemsorganisasjoner
DetaljerTTM4175 Hva er kommunikasjonsteknologi?
1 TTM4175 Hva er kommunikasjonsteknologi? Del 4 Bjørn J. Villa PhD, Senior Engineer, UNINETT AS bv@item.ntnu.no // bv@uninett.no 2 Innhold Begrepet «Kommunikasjonsteknologi» Definisjon, historikk og en
DetaljerObligatorisk oppgave nr 2 i datakommunikasjon. Høsten 2002. Innleveringsfrist: 04. november 2002 Gjennomgås: 7. november 2002
Obligatorisk oppgave nr 2 i datakommunikasjon Høsten 2002 Innleveringsfrist: 04. november 2002 Gjennomgås: 7. november 2002 Oppgave 1 a) Forklar hva hensikten med flytkontroll er. - Hensikten med flytkontroll
DetaljerPilot av trafikkdatainnsamling. Trafikkdatakonferansen 2011 Thor Gunnar Eskedal
Pilot av trafikkdatainnsamling Trafikkdatakonferansen 011 Thor Gunnar Eskedal thor.eskedal@vegvesen.no Først. Hva skal piloten gjøre? Samle inn typiske vegtrafikkdata fra registreringspunkter i vegbanen
DetaljerSamtidige prosesser. Prosessor modus. Hvordan kan OS effektivt kontrollere brukerprosesser? Hvordan kan OS. kontrollere brukerprosesser?
Samtidige To (tasks) må ikke ødelegge for hverandre: skrive til samme minne kapre for mye CPU-tid få systemet til å henge Beste løsning: All makt til OS = Preemptive multitasking Preemptive = rettighetsfordelende.
DetaljerModerne. bredbåndsnett. i Hole og Ringerike
Moderne bredbåndsnett i Hole og Ringerike Lysveien Den nye Europaveien i Norge heter ikke E18. Den har ikke 100 kilometer i timen som fartsgrense. Den nye Europaveien har en konstant fartsgrense på over
Detaljer6105 Windows Server og datanett
6105 Windows Server og datanett Leksjon 11a DHCP Dynamic Host Configuration Protocol IP-konfigurasjon (repetisjon) DHCP-protokollen DHCP-tjener i Windows Server DHCP-tjener i VMWare/VirtualBox DHCP-klient
DetaljerLæringsmål og pensum. Oversikt. Systemprogramvare Operativsystemer Drivere og hjelpeprogrammer. To hovedtyper programvare
1 2 Læringsmål og pensum TDT4105 Informasjonsteknologi grunnkurs: Uke 36 programvare Førsteamanuensis Alf Inge Wang Læringsmål Forstå hva systemprogramvare og applikasjonsprogramvare er Forstå hvordan
DetaljerOppgave lab. 2. Hvor mye Internminne har den? - Maskinen har 2GB internminne.
Oppgave lab Vi anbefaler at du setter deg litt inn i maskinen på forhånd. Det er en DELL Optiplex 620. Søk etter denne maskinen på nettet. Alle oppgavene skal dokumenteres på din studieweb med tekst og
DetaljerInnhold. BKK Digitek AS Fjøsangerveien 65, Postboks 7050, 5020 Bergen T: E:
Innhold BKKs IP-VPN tjenester... 3 Grensesnitt... 3 Kunderuter (CPE)... 4 IP-adresser... 4 MTU... 4 Dynamisk ruting... 4 Service Level Agreement (SLA)... 4 Internasjonalt IP-VPN... 4 IP-VPN Unmanaged...
DetaljerDet fysiske laget, del 2
Det fysiske laget, del 2 Kjell Åge Bringsrud (med foiler fra Pål Spilling) 1 Pulsforvrengning gjennom mediet Linje g(t) innsignal Dempning A(f) v(t) utsignal A(f) 0% 50% Frekvensresponsen Ideell Frekv.
DetaljerKTN1 - Design av forbindelsesorientert protokoll
KTN1 - Design av forbindelsesorientert protokoll Beskrivelse av A1 A1 skal tilby en pålitelig, forbindelsesorientert tjeneste over en upålitelig, forbindelsesløs tjeneste A2. Det er flere ting A1 må implementere
DetaljerReduser kostnadene, ikke sikkerheten. Beskyttet eiendom, beskyttet nettverk
Sikker overføring av alle typer alarmer Reduser kostnadene, ikke sikkerheten Beskyttet eiendom, beskyttet nettverk Bedriftsnettverk Lukkede nettverk Private dedikerte systemer Offentlige nettverk WEBWAY
DetaljerBufferhåndtering i multimedia datahåndteringssystemer
Bufferhåndtering i multimedia datahåndteringssystemer Pål Halvorsen Universitetsstudiene på Kjeller (UniK) i: Elektronikk, årg. 32, nr. 9, 998, s. 64-67 Sammendrag Kontinuerlig avspilling av store, komplekse
DetaljerOppgave 2: Gå til roten (/) av systemet. Finn minst tre forskjellige måter å gå tilbake til hjemmekatalogen din på.
Løsningsforslag for oppgavene i operativsystemer, uke 43 (18.10-22.10) På terminalstue: Oppgave 1: List alle filer og kataloger under XVUELQ som har filnavn som begynner på b. OVXVUELQE Oppgave 2: Gå til
DetaljerSpesifikasjoner SMART Bridgit 2010
TENK FØR DU SKRIVER UT Spesifikasjoner SMART Bridgit 2010 Versjon 4.0 Produktbeskrivelse SMART Bridgit -programvaren er et kostnadseffektivt klient/server-program, som gjør det enkelt å planlegge møter
DetaljerTonje Thøgersen, Daniel Svensen Sundell, Henrik Smedstuen
Oppgave lab Tonje Thøgersen, Daniel Svensen Sundell, Henrik Smedstuen Vi anbefaler at du setter deg litt inn i maskinen pa forha nd. Det er en DELL Optiplex 620. Søk etter denne maskinen pa nettet. Alle
DetaljerJini. Gruppe 1 Martin Skarsaune Bjørn Arne Dybvik Cuong Huu Truong. Definisjon
Jini Gruppe 1 Martin Skarsaune Bjørn Arne Dybvik Cuong Huu Truong Definisjon Et distribuert system bygd opp som et forbund av brukergrupper og ressurser som brukerne trenger, der ressursene tilbyr brukere
DetaljerOperativsystemer og grensesnitt
Operativsystemer og grensesnitt Ulike måter å bruke OS'et på Application Program Interface (API) Applikasjoner (ofte C-programmer) som f.eks. emacs, som bruker tjenestene i OS ved å kalle på funksjoner
DetaljerDV - CODEC. Introduksjon
DV - CODEC EN KORT PRESENTASJON I INF 5080 VED RICHARD MAGNOR STENBRO EMAIL: rms@stenbro.net 21. April 2004 Introduksjon Dv-codecen ble utviklet spesielt for bruk i både profesjonelle og konsumer kamera.
DetaljerTJENESTEBESKRIVELSE ETHERNET TRANSPORT SDH /v1.7
TJENESTEBESKRIVELSE ETHERNET TRANSPORT SDH 01.12.2018/v1.7 1 INNLEDNING 3 2 DEFINISJONER OG FORKORTELSER 4 2.1 Definisjoner 4 2.2 Forkortelser 4 3 TJENESTENS EGENSKAPER 5 3.1 Tilkobling og overlevering
DetaljerKapittel 5 - Advanced Hypertext Model Kapittel 6 - Overview of the WebML Development Process
INF 329 Web-teknologier Kapittel 5 - Advanced Hypertext Model Kapittel 6 - Overview of the WebML Development Process Navn: Bjørnar Pettersen bjornarp.ii.uib.no Daniel Lundekvam daniell.ii.uib.no Presentasjonsdato:
DetaljerKapittel 9 Teletjenester
Kapittel 9 Teletjenester I dette kapitlet ser vi nærmere på: Infrastruktur for telekommunikasjon ISDN Digital Subscriber Lines Leide linjer Frame Relay ATM X.25 1 Infrastruktur for Telekommunikasjon Ønsker
Detaljer