Innhold. Årsregnskap. Telenor Konsern. Resultatregnskap /16/ Oppstilling av totalresultat /17/ Noter til konsernregnskapet /21/

Transkript

1 Årsrapport 2010

2 /side 113/ Telenor-konsernets m obilvirksomheter Innhold Telenor Pakistan Til aksjonærene /01/ Årsberetning 2010 /02/ Telenor eier 100 % av Telenor i Pakistan, som er landets nest største mobiloperatør. Årsregnskap Telenor Norge Telenor er Norges ledende Telenor Konsern tilbyder av telekommunikasjon. Resultatregnskap /16/ Oppstilling av totalresultat /17/ Oppstilling av finansiell Telenor Sverige stilling /18/ Telenor 100 % av Telenor Oppstilling aveierkontantstrømmmer /19/ i Sverige, som er landets tredje Oppstilling endringer i egenkapital /20/ størsteav mobiloperatør. Noter til konsernregnskapet /21/ Uninor India Telenor har en 67,25 % eierandel i Uninor i India, som lanserte sine tjenester i desember Grameenphone Bangladesh Telenor har en 55,8 % eierandel i Grameenphone, som er den største mobiloperatøren i Bangladesh. Grameenphone er notert på Dhaka Stock Exchange (DSE) Ltd. og Chittagong Stock Exchange (CSE) Ltd. Telenor ASA Resultatregnskap /90/ Oppstilling av totalresultat /91/ Oppstilling av finansiell stilling /92/ Telenor Danmark Oppstilling av kontantstrømmmer /93/ Telenor eier 100 % av Telenor Oppstilling av endringer i egenkapital /94/ i Danmark, som er landets nest største mobiloperatør. Noter til regnskapet /95/ dtac Thailand Telenors finansielle eksponering i Dtac er 65,5 %. dtac er den nest største mobiloperatøren i Thailand og er børsnotert i Thailand og Singapore. Erklæring fra styret og daglig leder /108/ Revisjonsberetning for 2010 /109/ Uttalelse fra bedriftsforsamlingen i Telenor asa /111/ Finansiell kalender 2011 /111/ DiGi Malaysia Telenor Ungarn Telenor har en 49 % eierandel i DiGi, den tredje største mobiloperatøren i Malaysia. Digi er børsnotert i Malaysia. Telenor eier 100 % av Telenor i Ungarn, som er landets nest største mobiloperatør. Telenor Serbia Telenor eier 100 % av Telenor i Serbia, som er landets nest største mobiloperatør. Telenor Montenegro Telenor eier 100 % av Telenor i Montenegro, som er landets største mobiloperatør. VimpelCom Ltd. Telenor har en økonomisk eierandel på 39,6 prosent i VimpelCom Ltd. som har mobilvirksomheter i 10 markeder: Russland, Ukraina, Kasakhstan, Georgia, Usbekistan, Tadsjikistan, Armenia, Kirgisistan, Kambodsja og Vietnam. VimpelCom Ltd. har mer enn 90 millioner mobilabonnement og er notert på New York Stock Exchange.

3 /side 01/ Til aksjonærene I desember 2010 markerte vi at det var 10 år siden Telenor ble notert på Oslo Børs. Siden da har våre aksjonærer hatt en gjennomsnittlig årlig avkastning på om lag 10 prosent, langt bedre enn den europeiske telekomindeksen var et år med solide resultater og sterk vekst. Vi bekreftet vår posisjon som et av Europas raskest voksende telekom-selskaper med 23 millioner nye mobilabonnement i løpet av året, hovedsakelig i Asia. Vi begynte også å se resultatene av vår sterke satsing på markedstilnærmingen i India, som er en vekstmulighet for Telenor-konsernet i årene som kommer. Vi vil følge den regulatoriske utviklingen i India tett i Telenor har vært en viktig bidragsyter til VimpelCom over mange år, og Vimpel Com har vært en lønnsom investering for Telenor-konsernet. Selv om vi mener at VimpelComs oppkjøp av Wind Telecom er verdiforringende, anser vi VimpelCom som et attraktivt selskap med et stort fremtidig vekstpotensial. I 2011 vil vi fortsette å beskytte våre rettigheter, slik de er fastsatt i aksjonæravtalen, for å hindre utvanning, og fortsette arbeidet for vekst og forbedret drift i VimpelCom. Bransjen vår er i stadig vekst og endring. Det voksende antallet mennesker som får tilgang til kommunikasjonsteknologi, den stadig viktigere rollen kommunikasjonsteknologi spiller i ulike deler av samfunnet, og den økte etterspørselen etter nettverkskapasitet er i ferd med å forvandle bransjen. Denne utviklingen gjør også telekomsektoren i stand til å transformere andre bransjer, finne nye muligheter og forbedre livene til mennesker i alle deler av verden. Samfunnsansvar er en viktig del av virksomheten vår. Vi setter stor pris på å se hvordan våre ideer realiseres i tjenester som har en positiv effekt på mennesker og samfunn, og hvordan vi gjør nye grupper i stand til å utnytte moderne telekommunikasjon til fulle. Telenor har som mål å gi kundene våre en trygg opplevelse. Vi fortsetter å fokusere på ansvarlig og bærekraftig forretningsdrift gjennom systematisk arbeid med helse, miljø og sikkerhet i våre selskaper og mot leverandørene. Telenor-konsernet vil også i 2011 arbeide for å sikre markedsposisjonene våre, fortsette innføringen av nødvendige effektiviseringstiltak og tilpasse driften til de nye forholdene i bransjen vår. Vi vil fortsatt tilby kundene våre innovative og attraktive løsninger ved å samarbeide med partnere og kunder om å aktivt utforske nye muligheter for verdiskapning. Med over dyktige ansatte over hele verden, som alle deler samme visjon og verdier, er jeg overbevist om at Telenor-konsernet vil sikre vekst og lønnsomhet for aksjonærene våre også i 2011.

4 /side 02/ årsberetning 2010 Årsberetning for 2010 Bakerst fra venstre: Kjersti Kleven / styremedlem Bjørn André Anderssen / styremedlem, ansatterepresentant Barbara Milian Thoralfsson / styremedlem Harald Stavn / styremedlem, ansatterepresentant Harald Norvik / styreleder Olav Volldal / styremedlem John Giverholt / styrets nestleder Brit Østby Fredriksen / styremedlem, ansatterepresentant Fremst fra venstre: Dr. Burckhard Bergmann / styremedlem Liselott Kilaas / styremedlem Sanjiv Ahuja / styremedlem

5 /side 03/ årsberetning 2010 Telenor-konsernet hadde solide økonomiske og driftsmessige resultater i 2010 og ga en rekordhøy avkastning til aksjonærene på 9 milliarder kroner. Det var et år der de fleste av Telenors markeder kunne vise til ny fremgang etter finanskrisen, og det var spesielt Asia som bidro til Telenor-konsernets vekst. Resultatene ble oppnådd i et marked preget av stadig sterkere priskonkurranse og raske teknologiske endringer, noe som er en utfordring for kjernevirksomheten og de etablerte forretningsmodellene. Telenors strategi er å fokusere på mest mulig effektiv drift på alle nivåer, fortsatt modernisering av nettverk og systemer, samt markedsbasert innovasjon. De viktigste hendelsene i 2010 Norden investerer i modernisering av mobilnettet Etterspørselen etter mobildata fortsatte å stige i Norden i Llanseringen av nye enheter som smarttelefoner og nettbrett er bare begynnelsen på en økt etterspørsel etter alternative enhets typer, en etterspørsel som vil kreve ytterligere nettkapasitet. Alle Telenors virksomheter i Norden investerer for tiden i modernisering av sine mobilnett for å kunne takle fremtidige økninger i datatrafikken. I november 2010 ble Telenor Sverige den første virksomheten i konsernet til å lansere et 4G-nett (LTE). Telenor Sverige tilbyr for øyeblikket 4G-tjenester i de største byene i Sverige og har planer om å ha 100 4G-klare steder innen Telenor vil lansere 4G-tjenester i Norge og Danmark i Tjenester av høy kvalitet vil fortsatt spille en viktig rolle i vårt arbeid med å øke effektiviteten og forbedre kundeopplevelsen. Sentral- og Øst-Europa satser på mobilt Internett Telenors virksomheter i Sentral- og Øst-Europa rapporterte en liten nedgang i driftsinntektene i Telenors virksomheter i Serbia og Montenegro kunne imidlertid vise til vekst i andre halvdel av 2010, mens Telenor Ungarn fremdeles merker effektene av finanskrisen. Telenor Serbia ble den første virksomheten i Telenor-konsernet til å lansere mobilt Internett for nesten alle typer mobiltelefoner. Det nye tilbudet gir telefonene i selskapets 2G- og 3G-nett tilgang til mobilt Internettinnhold. Telenor Montenegro fullførte sin nettmodernisering i 2010, og Telenor Serbia og Telenor Ungarn holder for øyeblikket på med lignende oppgraderinger. Disse investeringene vil gi raskere og bedre datatjenester over mobilt bredbånd. VimpelCom Ltd. Det nye selskapet VimpelCom Ltd. ble etablert og notert på New York-børsen (NYSE) den 21. april Selskapet er en sammenslåing av OJSC VimpelCom og Kyivstar og er en ledende mobiloperatør i vekstmarkeder. Den 4. oktober 2010 kunngjorde VimpelCom Ltd. sine planer om å slå seg sammen med Wind Telecom. Oppdatert informasjon om dette finnes i avsnittet Hendelser etter rapporteringsperioden. 23 millioner nye abonnement i Asia Telenor-konsernets virksomheter i Asia leverte gode resultater i 2010, med 23 millioner nye abonnement, noe som utgjør en vekst på 31 %. Veksten ble primært drevet av Uninor i India og Grameenphone i Bangladesh. Til tross for flommen i 2010 rapporterte Telenor Pakistan en økning i driftsinntektene på 16 %. De ansatte i Telenor Pakistan taklet krisen på en glimrende måte og samarbeidet om å opprettholde nettstabiliteten under vanskelige forhold. Mange meldte seg også frivillig til å hjelpe flomofrene.

6 /side 04/ årsberetning 2010 Telenor Pakistan gjorde mobile finansielle tjenester til en viktig del av kundetilbudet i Selskapets prisbelønte mobile banktjeneste Easypaisa ble lansert sent i 2009 og tok av i 2010 med forsikrings- og spare produkter gjennom sitt samarbeid med Tameer Bank. Uninor i India rapporterte totalt 12 millioner mobilabonnement etter det første hele driftsåret. Uninor har finjustert og forbedret sin markedsmodell. India er et marked med intens konkurranse og et utfordrende regulatorisk rammeverk, og Uninor vil jobbe for å være en effektiv lavkostnadsoperatør. Finansielt Driftsinntektene i 2010 var 94,8 milliarder kroner, noe som utgjør en vekst på 5 % sammenlignet med inntektene på 90,7 1) milliarder i Veksten i de organiske driftsinntektene på 6 % sk yldes først og fremst veksten til våre virksomheter i Asia og økt etterspørsel etter mobildata. EBITDA 2) før andre inntekter og kostnader gikk ned med 1,5 milliarder kroner til 29,2 milliarder kroner, mens den tilsvarende EBITDA-marginen på 31 % ble redusert med rundt 3 prosentpoeng sammenlignet med Bedre marginer i de fleste virksomhetene, spesielt i Pakistan, Malaysia og Thailand, ble mer enn oppveid av kostnadene forbundet med virksomheten i India. Driftsresultatet var på 12,5 milliarder kroner, sammenlignet med 13,2 milliarder kroner i Driftsresultatet ble negativt påvirket av en lavere EBITDA, som beskrevet ovenfor, og av høyere avskrivninger på 1,2 milliarder kroner, hovedsakelig relatert til utskifting av nett i Norge og store investeringer i virksomhetene i Asia. Resultatet før skatt var på 20,2 milliarder kroner, sammenlignet med 14,9 milliarder kroner i Andel av resultat etter skatt og gevinst fra avhendelse av tilknyttede selskap økte med 6 milliarder kroner til 9,7 milliarder kroner, hovedsakelig på grunn av gevinst på 6,5 milliarder kroner i forbindelse med at Kyivstar ble skutt inn i det nye foretaket VimpelCom Ltd. Netto finansinntekter og -kostnader var på -2 milliarder kroner både i 2010 og Inntektsskatten for 2010 var på 5 milliarder kroner, opp fra 4,1 milliarder i Telenors resultat etter skatt var på 14,8 milliarder kroner i 2010, noe som utgjør 8,69 kroner per aksje. Tilsvarende tall for 2009 var henholdsvis 10,1 milliarder kroner og 5,22 kroner per aksje. Sum investeringer utgjorde 13,4 milliarder kroner i Av dette var 11,9 milliarder kroner driftsmessige investeringer, mens 1,5 milliarder kroner var investering i virksomheter. De totale driftsmessige investeringene ble redusert med 4,3 milliarder kroner. Når investeringer i nytt spektrum og nye lisenser utelates, som i 2010 var på 0,3 milliarder kroner totalt, ble de driftsmessige investeringene redusert med 4,6 milliarder kroner. Reduksjonen skyldes hovedsakelig lavere investeringer i Uninor og Broadcast. Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter var på 26,5 milliarder kroner i 2010, sammenlignet med 30,6 milliarder kroner i 2009, en reduksjon på 4,1 milliarder kroner. Nedgangen skyldes i hovedsak en reduksjon i EBITDA på 1,5 milliarder kroner, 3 milliarder kroner i økt inntektsskatt og 3 milliarder kroner mindre i utbytte fra tilknyttede selskap. Disse negative tallene ble delvis oppveid av en positiv endring i arbeidskapitalen og valutaeffekter på 3,4 milliarder kroner. Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter var på 15,6 milliarder kroner i 2010, en økning på 1,9 milliarder kroner. Økningen skyldes i hovedsak oppkjøpet av C More Group AB i Til tross for høye driftsmessige investeringer i Uninor var Telenor-konsernets driftsmessige investeringer i 2010 på samme nivå som i Netto kontantstrøm til finansieringsaktiviteter var på 9,3 milliarder kroner i 2010, en nettoreduksjon på 3,9 milliarder kroner. Nettoreduksjonen skyldes i hovedsak en høyere netto nedbetaling av gjeld i 2009 på 11,3 milliarder kroner, noe som delvis oppveies av en nettoøkning i utbetalingen av utbytte til aksjonærer i Telenor ASA og minoritetsinteresser i 2010 samt tilbakekjøp av aksjer på totalt 7,4 milliarder kroner. Kontanter og kontantekvivalenter økte med 2 milliarder kroner i løpet av 2010 til 13,6 milliarder kroner per 31. desember ) Tilsvarende tall for 2009 er justert for å reflektere reklassifisering av avviklet virksomhet. Se note 15 til konsernregnskapet på side 42. 2) Se definisjon og avstemning av EBITDA i note 5 til konsernregnskapet.

7 /side 05/ årsberetning 2010 Ved utgangen av 2010 utgjorde sum eiendeler i konsernets oppstilling av finansielle stilling 172,7 milliarder kroner med en egenkapitalandel (inkludert minoritetsinteresser) på 55,7 %, sammenlignet med henholdsvis 166 milliarder kroner og 51,2 % i Økningen på 6,7 milliarder kroner skyldes i hovedsak en økning i den balanseførte verdien av tilknyttede selskap som følge av at Kyivstar ble skutt inn i VimpelCom Ltd. i forbindelse med fusjonen av de to selskapene. Sum kortsiktig gjeld var 43 milliarder kroner ved utgangen av 2010, sammenlignet med 39,5 milliarder kroner ved utgangen av Netto rentebærende gjeld ble redusert fra 26,3 milliarder kroner ved utgangen av 2009 til 19,3 milliarder kroner ved utgangen av Nedgangen på 7 milliarder kroner skyldes i hovedsak nedbetaling av gjeld, avhendelsen av EDB Business Partner ASA som utgjorde 2,7 milliarder kroner, og økning i kontanter og kontantekvivalenter i løpet av Styret er av den oppfatning at Telenor har en tilfredsstillende finansiell stilling. Telenors årsrapport for 2009 inneholdt finansielle utsikter for 2010 som inkluderte EDB Business Partner ASA som konsolidert virksomhet. Disse utsiktene ble justert gjennom 2010, dels som følge av resultatforbedringer i de asiatiske virksomhetene, og dels som følge av at EDB ble dekonsolidert. De finansielle utsiktene for 2010 ble senest oppdatert i Telenors kvartalsrapport for tredje kvartal I 2010 hadde Telenor (ekskl. EDB) en organisk inntektsvekst på 6%, som er noe over rapporterte utsikter i tredje kvartal EBITDA-marginen før andre poster ble 31%, på linje med forventningen på 30 31%. Driftsmessige investeringer (ekskl lisenser og spektrum) som en andel av inntekter fra videreført virksomhet ble 12% i 2010, på linje med forventningene. I henhold til 3-3a i regnskapsloven bekrefter vi at forutsetningen om fortsatt drift er til stede, og at regnskapet er utarbeidet på grunnlag av forutsetningen om fortsatt drift. Telenor-konsernets virksomheter Telenor-konsernets hovedvirksomheter kan deles inn i tre geografiske områder: Norden, Sentral- og Øst- Europa og Asia. Telenor-konsernet driver mobilvirksomhet i 11 markeder i disse områdene, og i tillegg har konsernet en eierandel på 39,6 % i VimpelCom Ltd., som driver virksomhet i 10 markeder. Telenors virksomheter i Norge, Sverige og Danmark tilbyr også fastlinjetjenester. I tillegg til mobilnett- og fastlinjevirksomhetene omfatter konsernets kjernevirksomhet Telenor Broadcast, som har en ledende posisjon i det nordiske markedet for TV-tjenester og satellittkringkasting. Vi gjør oppmerksom på at alle kommentarer nedenfor er relatert til utvikling i lokal valuta for 2010 sammenlignet med 2009 med mindre noe annet er oppgitt. Norden Telenor fikk flere mobilabonnementer i Norden innen utgangen av 2010, slik at det totale antallet nå er 7,1 millioner. Veksten skyldes hovedsakelig den store etterspørselen etter mobildata. De totale driftsinntektene i Norge lå stabilt på 26 milliarder kroner. Økt salg av mobildatatjenester og håndsett, samt økte grossistinntekter bidro til en vekst på 4 % i mobilinntektene. Fastnett inntektene gikk ned med 3 % i 2010, sammenlignet med en reduksjon på 2 % i 2009, noe som er i tråd med tidligere trender. EBITDA før andre inntekter og kostnader lå stabilt på samme nivå som i 2009: en margin på 40 %. I Sverige økte Telenors totale driftsinntekter til 9,5 milliarder kroner, noe som tilsvarer en økning i lokal valuta på 3 % sammenlignet med Mobilinntektene økte med 9 % til tross for en reduksjon i prisen på samtrafikk og roaming. Denne økningen skyldes i hovedsak etterspørselen etter mobildata. Fortsatt nedgang i antall telefoni- og bredbåndsabonnementer førte til en reduksjon av fastnettinntektene på 10 %. EBITDA-marginen før andre inntekter og kostnader var 24 %, en økning på 2 prosentpoeng, takket være økte driftsinntekter og kostnadsforbedringstiltak. Telenor Sverige ble i november 2010 det første selskapet i Telenor-konsernet til å lansere LTEtjenester, gjennom nettverksdeling med Tele2. Telenor Danmarks totale driftsinntekter økte til 7,3 milliarder kroner, en økning i lokal valuta på 2 % fra 2009 til Mobilinntektene økte med 6 %, som følge av at høyere dataog grossist intekter mer enn oppveide lavere priser på roaming og samtrafikk. Fastnett virksomheten fortsatte nedgangen, ettersom både abonnementsmassen og prisene ble redusert. EBITDA-marginen før andre inntekter og kostnader lå stabilt på 24 %.

8 /side 06/ årsberetning 2010 Telenor Broadcast beholdt sin ledende posisjon i det nordiske markedet for TV-tjenester i Driftsinntektene steg med 3 % til 8,8 milliarder kroner, hovedsakelig på grunn av økt bredbånds- og dekodertetthet blant nordiske betal-tv-abonnenter. EBITDA-marginen før andre inntekter og kostnader ble 25 % i 2010, en økning på 2 prosentpoeng sammenlignet med Denne økningen skyldes hovedsakelig økte driftsinntekter i Canal Digital. Sentral- og Øst-Europa Den generelle nedgangen i økonomien i Sentral- og Øst-Europa samt valutaeffekter og en kriseskatt i Ungarn hadde en negativ innvirkning på Telenors resultater i Det ble prioritert å opprettholde markeds andeler og solide driftsmessige kontant strømmarginer i 2010, som i Telenor Ungarn hadde en nedgang i driftsinntektene i lokal valuta på 7 %, noe som gav totale driftsinntekter på 4,8 milliarder kroner. Nedgangen skyldes delvis en fortsatt reduksjon i prisen på samtrafikk og roaming samt lavere abonnements- og trafikkinntekter fra egne abonnementer på grunn av den generelle pressede økonomiske situasjonen. EBITDAmarginen før andre inntekter og kostnader var på 37 % i 2010, en nedgang på 5 prosentpoeng sammenlignet med Den viktigste grunnen til denne nedgangen var den treårige kriseskatten som det ungarske parlamentet påla telekombransjen i Ungarn i oktober 2010 med effekt for 2010 til Når kriseskatten utelates, er EBITDAmarginen før andre inntekter og kostnader på linje med Telenor protesterer på denne ekstra beskatningen og mener at en slik skatt ikke er veien å gå for Ungarn. Telekombransjen er en viktig pådriver for økonomisk vekst, og en slik skatt gjør det betydelig mindre attraktivt å investere i Ungarn. Telenor Serbia økte driftsinntektene til 2,6 milliarder kroner, en økning i lokal valuta på 7 % sammenlignet med Økningen skyldes flere abonnementer, økt gjennomsnittlig bruk og høyere grossistinntekter. EBITDAmarginen før andre inntekter og kostnader ble 40 % i 2010, noe som er en svak nedgang. Telenor Montenegro hadde driftsinntekter på 160 millioner kroner i 2010, en nedgang i lokal valuta på 4 % sammenlignet med Nedgangen skyldes betraktelig lavere priser som følge av økt konkurranse. EBITDAmarginen før andre inntekter og kostnader var på 45 % i 2010, en økning på 2 prosentpoeng sammenlignet med Økningen skyldes bedre kostnads styring. Asia Telenor-konsernets virksomheter i Thailand, Malaysia, Bangladesh, Ppakistan og India fikk 23 millioner nye abonnementer i 2010, noe som gir 97 millioner totalt. De nye abonnementene kom hovedsakelig fra Uninor i India og Grameenphone i Bangladesh. I Thailand økte DTACs driftsinntekter til 13,8 milliarder kroner, en økning i lokal valuta på 10 % som stort sett skyldes nye abonnementer og økt etterspørsel etter smarttelefontjenester. EBITDAmarginen før andre inntekter og kostnader var på 35 % i 2010, en økning på 4 prosentpoeng fra Denne økningen skyldes hovedsakelig høyere driftsinntekter, forbedret samtrafikksbalanse og lavere driftskostnader. I tillegg kommer en engangsinntekt relatert til samtrafikk på 160 millioner kroner fra CAT/Hutch. I Malaysia økte DiGis driftsinntekter til 10,2 milliarder kroner, en økning i lokal valuta på 10 % som stort sett skyldes nye abonnementer og økt etterspørsel etter mobildata. EBITDA-marginen før andre inntekter og kostnader var på 44 % i 2010, en økning på ett prosentpoeng fra Grameenphone i Bangladesh økte driftsinntektene til 6,5 milliarder kroner, en økning i lokal valuta på 14 % som skyldes sterk vekst i antall abonnementer. Intens konkurranse krevde høyere subsidier, noe som førte til en EBITDA-margin før andre inntekter og kostnader på 49 % i 2010, en nedgang på 8 prosentpoeng. SIM-kortskatten er fortsatt en stor utfordring for bransjen. For å sikre fortsatt vekst subsidierer operatører SIM-kortskatten, noe som fører til lavere lønnsomhet.

9 /side 07/ årsberetning 2010 Telenor Pakistan økte driftsinntektene til 4,6 milliarder kroner, en økning i lokal valuta på 16 %, mens EBITDAmarginen før andre inntekter og kostnader økte med 6 prosentpoeng til 30 % i Økningen i EBITDA-marginen skyldes en kombinasjon av fortsatt vekst i antall abonnementer og lavere akvisisjonskostnader for disse abonnementene. Uninor i India kunne rapportere om totalt 12 millioner abonnementer etter det første hele driftsåret. Tjenester tilbys i 13 telekomregioner. Driftsinntektene var 0,8 milliarder kroner, og EBITDA-underskuddet var 4,2 milliarder kroner. De driftsmessige investeringene ble 1,6 milliarder kroner, en reduksjon på 2,1 milliarder kroner. Øvrige enheter Driftsinntektene i øvrige enheter var på 3,2 milliarder kroner, noe som er på omtrent samme nivå som i I tredje kvartal av 2010 fusjonerte EDB Business Partner med ErgoGroup, og det nye selskapet EDB ErgoGroup ASA regnskapsføres som et tilknyttet selskap. I resultatregnskapet er EDB reklassifisert til avviklet virksomhet. Lavere tap relatert til Cinclus Technology førte til forbedret EBITDA. EBITDA før andre inntekter og kostnader ble -263 millioner kroner i 2010, sammenlignet med -408 millioner kroner i Telenor Next ble etablert i 2010 for å bidra til Telenors langsiktige vekst. Ved å lete etter muligheter på områder der Telenor har erfaring fra tidligere, eller i markeder som har tilknytning til eksisterende virksomheter, kan Telenor dyrke frem nye og innovative forretningsmuligheter. For utfyllende segmentinformasjon vises det til konsernregnskapets note 5. Forskning, innovasjon og utvikling Det mest utbredte systemet for innovasjon i dagens telekomsektor kalles åpen innovasjon og er basert på samarbeid mellom partnere fra ulike bransjer og akademia. Telenor har en bred tilnærming til innovasjon og tar aktivt del i dette systemet. Innovasjon er tett integrert i alle forretningsenhetene til Telenor og dekker alt fra gradvise forbedringer av kjernevirksomheten til radikal innovasjon ment å skape nye forretningsmuligheter. For å sikre best mulig kundeopplevelse driver Telenor med forskning og legger til rette for kundedrevne innovasjoner som kombinerer kundenes behov med teknologiske muligheter. Takket være videreutvikling og bedre håndtering av leverandørstrategier og porteføljen i hele konsernet har Telenor sett god fremgang i arbeidet med å redusere driftskostnadene og de driftsmessige investeringene i Det er også lagt ned mye arbeid i å oppnå mest mulig effektiv drift og dele erfaringer på tvers av alle forretningsenhetene. Disse prosessene er et resultat av samarbeid i globale team, og forretningsutvikling og operasjonell støtte i hele konsernet er på agendaen. Konsernets mål er å sikre sin posisjon innen verdiøkende nettjenester ved å optimalisere distribusjon og salg av relevant innhold og tjenester til Telenors kunder. Andre viktige områder omfatter utnytting av konsernressurser og -kompetanse på utvalgte felt, for eksempel kundeopplevelse, merke varebygging, teknologi og IS/ IT-infrastruktur. Innovasjon finner sted i mange forskjellige prosjekter, fra prosjekter på konsernnivå til store og små tjeneste utviklings- og produktutviklingsaktiviteter i forretningsenhetene. Selv om 387 millioner kroner er regnskapsført som utgifter til forskning og utvikling i resultatregnskapet for 2010 (441 millioner i 2009), er det totale beløpet som er brukt på innovasjon vesentlig høyere. De fleste av disse aktivitetene er integrert i alle forretningsenhetene i konsernet og fanges ikke opp som forskning og utvikling i regnskapene. Eksempler på slike investeringer er: nye nettbaserte innholdstjenester som utvikles for å være forberedt på telekom- og medietjenester som leveres uavhengig av operatørnett (for eksempel mobil-voip) oppgradering til 4G-nettverk for å utvikle og tilby nye tjenester for trådløst bredbånd finansielle tjenester, alt fra banktjenester for mennesker i vekstmarkeder som tidligere ikke hadde tilgang til dette, til vanlige betalingstjenester nye virksomheter innen M2Mtilkobling og -plattformer, digitale markedsplasser, mobile helsetjenester, mobiltjenester for fly og skipsfart, mobilreklame osv.

10 /side 08/ årsberetning 2010 Forskning knyttet til konsernets utfordringer Telenors forskning konsentrerer seg om fire prioriterte områder som er tett knyttet til konsernets største utfordringer: kunder og varemerker, ny teknologi, nye tjenester som for eksempel mobile finanstjenester, og forretningsmodeller. Det legges ned mye arbeid innen satsingsområder som best mulig kundeopplevelse, mobilt Internett og maskin-til-maskinkommunikasjon (M2M-kommunikasjon). Telenor samarbeider med bransje- og forskningsinstitusjoner over hele verden, noe som sikrer tilgang til relevant og oppdatert kunnskap. Telenor deltar i en rekke internasjonale prosjekter, inkludert forskningsprogram i regi av EU og den globale GSM Association, og bidrar til standardiseringsorganer. Helse, miljø og sikkerhet (HMS) Telenor-konsernet har i 2010 fortsatt sitt proaktive og systematiske arbeid innen helse, miljø og sikkerhet gjennom virksomhetssikringstiltak i alle virksomhetene. Hele konsernet har et sterkt fokus på HMS. Telenor fortsatte i 2010 innføringen av et HMS-system i samsvar med OHSAS (helse og sikkerhet på arbeidsplassen) og ISO (miljø) i hele konsernet. Ved utgangen av 2010 var systemet innført i nesten alle virksomhetene. HMS kunnskap ble også prioritert i ansatte i hele Telenorkonsernet deltok i lokale HMSopplæringsprogram. I tillegg deltok 90 % av konsernets ansatte i et eget HMS-program kalt Zero. I snitt deltok hver ansatt i to HMS-opplæringsprogram i Telenor hadde ett arbeidsrelatert dødsfall blant de ansatte i Dette var en ansatt i Bangladesh som fikk et dødelig elektrosjokk under arbeid med en bærbar generator. I tillegg ble det rapportert ett arbeidsrelatert dødsfall blant interne leverandører i Serbia (trafikkuhell) og ett arbeidsrelatert dødsfall hos en førstelinjeleverandører i Pakistan. Skadefrekvensen (LTIF Lost-Time Injury Frequency) for hele Telenor-konsernet var 0,45 skader per millioner arbeidstimer i 2010, sammenlignet med 0,86 skader per millioner arbeidstimer i Sykefraværet for konsernet som helhet var i 2010 på 2 %, med 3,8 % i Norden, 2,9 % i Sentral- og Øst-Europa og 1 % i Asia. Telenor-konsernet arbeidet systematisk for å redusere HMS-risiko i forsyningskjeden i 2010, akkurat som i Ved utgangen av 2010 hadde flesteparten av Telenor-konsernets globale leverandører forpliktet seg til å følge selskapets forretningsetiske retningslinjer for leverandører. Telenor har holdt nøye øye med resultatene av dette. I 2010 utførte Telenor-konsernet 2082 varslede og uanmeldte leverandørinspeksjoner. Informasjon om CO2-utslipp og andre miljørelaterte tema finnes i den siste delen under Samfunnsansvar nedenfor. Ansatte Ved utgangen av 2010 hadde Telenorkonsernet ansatte, herunder utenfor Norge. Justert for det avhendelsen av EDB Business Partner ASA er dette en nedgang på 3 % sammenlignet med Telenor-konsernet arbeider målrettet med å tiltrekke seg og beholde dyktige og motiverte ansatte og ledere med et sterkt forretningsmessig engasjement i tråd med konsernets etiske retningslinjer og verdier. Konsernet videreførte den globale prosessen Telenor Development Process i 2010, som består av en rekke delprosesser som arbeidsstokkplanlegging, medarbeiderevaluering og lederutvikling. Telenor satser stort på å utvikle lederegenskaper og -kunnskap. Telenor fortsatte i 2010 satsingen på talentutvikling og The Telenor Way, et konsept som definerer selskapets retningslinjer og verdier er grunnlaget for en felles måte å jobbe på. The Telenor Way består av fem elementer: visjon, selskapets verdier, forretningsetiske retningslinjer, policyer og prosedyrer samt forventinger til lederskap. Telenor har forpliktet seg til å sikre mangfold og ikke-diskriminering i konsernet. Alle ansatte i Telenorkonsernet har skrevet under på selskapets forretningsetiske retningslinjer. De har dermed forpliktet seg til å bekjempe diskriminering og gjøre sitt ytterste for å fremme likestilling i sitt arbeid. Telenor-konsernet tolererer ikke direkte eller indirekte diskriminering eller nedverdigende behandling av noen ansatte. Telenor-konsernet driver programmet Telenor Open Mind. Dette programmet tilbyr personer med fysiske funksjonshemninger to års jobbopplæring i konsernet. Så langt har om lag 75 % av deltakerne fått fast jobb etter at de har fullført programmet. Telenorkonsernet stiller krav til mangfold i rekrutterings- og utviklingsprogram.

11 /side 09/ årsberetning 2010 Telenor har forpliktet seg til å skape en sunn balanse mellom jobb og fritid. 35 % av den samlede arbeidsstokken i Telenor-konsernet er kvinner. Det tilsvarende tallet for ledere er 20 % 3). I 2010 var 22 % av deltakerne i Telenor-konsernets lederutviklingsprogram kvinner. Styret i Telenor ASA bestod i 2010 av fire kvinner og sju menn. Samfunnsansvar IKT-bransjen kan vise til en positiv effekt på økonomisk vekst og sosial velferd. Vår bransje har potensial til å utvikle samfunn, og samfunnsansvar er følgelig en viktig del av Telenorkonsernets virksomhet. Vårt mål er at så mange som mulig skal få nyte godt av de mange fordelene ved telekommunikasjon. Telenor-konsernet var også i 2010 å finne blant de fem beste innen mobil telekommunikasjon på Dow Jones Sustainability Indexes (DJSI). Denne indeksen sporer hvor bærekraftige de ledende selskapene i verden er, og vurderer selskapene i henhold til hvordan de gjør det innen en rekke økonomiske, sosiale og miljømessige kriterier. Telenor fikk full pott i kategoriene Digital Inclusion og Impact of Telecommunication Services. Telenor-konsernet innførte en ny samfunnsansvarsstrategi i Den legger grunnlaget for en fokusert og mer samstemt tilnærming til samfunnsansvar innad i Telenor-konsernet og sikrer at samfunnsansvar integreres bedre i forretningsdriften. Det er definert tre satsingsområder: Muliggjøre å bidra til et bedre liv for mennesker ved hjelp av innovativ bruk av telekommunikasjon, Sikkerhet tilby sikre tjenester og trygge brukeropplevelser samt Klima bidra i kampen mot klimaendringer. I tillegg forplikter samfunnsansvarsstrategien alle forretningsenheter til å følge sunn forretningspraksis og ha åpen rapportering og kommunikasjon. Telenor-konsernet oppfordrer alle sine forretningsenheter til å utvikle prosjekter som muliggjør at flere mennesker kan få tilgang til og dele viktig informasjon via innovativ bruk av telekommunikasjon. Et eksempel på et slikt prosjekt er Telenor Serbias Povezivanje, som ble lansert i Telenor Serbia samarbeider med UNICEF Serbia og det serbiske helsedepartementet om å gi romanibefolkningen i Serbia bedre helseinformasjon og tilgang til helsetjenester. Telenor-konsernet har som mål at kundene skal utnytte våre kommunikasjonsløsninger til fulle, samtidig som sikkerheten ivaretas. Telenor tilstreber å gi kundene våre en trygg opplevelse ved å fokusere på å beskytte barn og ungdom på Internett, bistå ordensmakten med å hindre misbruk av Internett, hindre digital mobbing og fremme ansvarlig bruk, samt fortsatt sikre at alle anleggene til Telenor-konsernet settes opp i tråd med de WHO-godkjente sikkerhetsretningslinjene for elektromagnetiske felt. Telenor-konsernet lanserte sitt barnepornofilter i Asia i Dette var et resultat av et samarbeid med Interpol, som har ansvaret for all overvåking av ulovlige Internett-domener. Telenors viktigste mål er å forhindre ytterligere misbruk av ofrene, hindre kriminelle i å tjene penger på distribusjon samt tilby kundene en tryggere Internettopplevelse. Telekombransjen kan bidra til å redusere virkningene av klimaendringene. Telenor jobber hardt med å minimere belastningen på det ytre miljø og tilbyr klimavennlig teknologi til kunder. Konsernets totale CO2-utslipp i 2010 er beregnet til å være på tonn (inkludert vår virksomhet i India), noe som er en økning på 45 % 4), sammenlignet med konsernets totale utslipp i Økningen skyldes først og fremst økt aktivitet og nettutbygging i India. Utelates India, er økningen i CO 2 -utslipp på 2 %. Tallene omfatter utslipp forårsaket av produksjon av strøm som er kjøpt fra kraftverk i landene der Telenor-konsernet opererer, i tillegg til Telenors egen strømproduksjon fra generatorer. Nettverksdrift utgjorde 91 % av konsernets samlede CO 2 -utslipp i 2010, mens bygninger utgjorde 4 % og transport og forretningsreiser 5 %. 3) Sammenlignet med 2009 er andelen kvinnelige ledere redusert fra 25 % til 20 %. Dette skyldes en økning i antall ledere etter satsingen i India, og de aller fleste av disse nye lederne er menn. Justert for dette var andelen kvinnelige ledere i Telenor-konsernet 26 % i ) CO 2 -utslippet for 2009 har blitt oppdatert på grunn av avhendelsen av EDB og innskudd av Kyivstar i De nye beregningene viser at CO 2 - utslippet var på tonn i 2009

12 /side 10/ årsberetning 2010 Energieffektivitet har blitt en strategisk prioritet for mobilbransjen, siden energi kostnader er en av de største kostnadene i forbindelse med nettverksdrift. Telenor-konsernet bidro i 2010 til GSMAs arbeid med å utvikle en metode for å måle energieffektiviteten i mobilnett. Et nytt miljøstyringssystem basert på ISO standarden ble innført i alle Telenors forretningsenheter i Alle forretningsenheter vil bli evaluert i løpet av Et nytt ikke-finansielt rapporteringssystem har blitt innført i alle forretningsenhetene og ble brukt i rapporteringen for I 2010 oppfordret Telenor-konsernet også alle forretningsenheter til å innføre program for resirkulering av mobiltelefoner. I dag har åtte av selskapene i Telenor-konsernet innført resirkuleringsløsninger for mobiltelefoner (Norge, Danmark, Sverige, Ungarn, Serbia, Montenegro, Thailand og Malaysia). Totalt ble det samlet inn mobiltelefoner i Telenor-konsernet stiller strenge krav til sine resirkulerings partnere og skrev nylig under på en global avtale med en internasjonal resirkuleringspartner. Denne partneren er ISO sertifisert og spesialist på reparasjon og håndtering av kasserte mobiltelefoner. Risikofaktorer Virksomhet i flere markeder utsetter Telenor-konsernet for en rekke finansielle, regulatoriske, driftsmessige, bransjemessige, politiske og omdømmerelaterte risikoer som kan få store konsekvenser for forretningsdriften. Finansiell risiko 65 % av konsernets driftsinntekter skriver seg fra virksomheter med annen funksjonell valuta enn norske kroner, noe som utgjør en stor finansiell risiko. Forpliktende kontantstrømmer i utenlandsk valuta tilsvarende 50 millioner kroner eller mer sikres finansielt ved hjelp av terminkontrakter. Forpliktende kontantstrøm i utenlandsk valuta på mindre enn 50 millioner kroner og uforpliktende eksponering mot utenlandsk valuta 12 måneder frem i tid kan også sikres. Bare netto valutaeksponering sikres ved hjelp av valutamarkedet. Endringer i valutakursen påvirker verdien til investeringer i utenlandske virksomheter når konsernregnskapet omregnes til presentasjonsvalutaen, som er norske kroner. Valutakursrisikoer relatert til enkelte av konsernets nettoinvesteringer i utenlandske virksomheter sikres ved å utstede finansielle instrumenter i de relevante valutaene. Telenor begrenser bare delvis denne valutarisikoen ved å plassere gjeld i henhold til den antatte markedsverdien av eiendelen i utenlandske valutaer og markedsmulighetene for de relevante valutaene 5). Telenor-konsernet er utsatt for renterisiko gjennom finansieringsaktiviteter og likviditetsstyring. For å håndtere rentenivårisikoer benyttes finansielle instrumenter, for eksempel fastrentelån og rentebytteavtaler. I henhold til konsernets finansielle retningslinjer skal renteløpetiden på gjeldsporteføljen være mellom 0,5 til 2,5 år. Per 31. desember 2010 var den på 1,4 år (1,6 år per 31. desember 2009). Telenor-konsernet er utsatt for kredittrisiko, hovedsakelig relatert til kundefordringer og plasseringer i finansielle institusjoner. Konsernets kredittrisiko mot finansielle institusjoner er hovedsakelig i form av kortsiktige bankinnskudd og finansielle derivater. Telenor-konsernet hadde i 2010 ingen direkte tap som følge av mislighold fra finansielle institusjoner. Telenor-konsernet legger vekt på å ivareta finansiell handlefrihet og vil sikre tilfredsstillende finansiell handlefrihet gjennom tilgang til et bredt spekter av finansieringskilder. Regulatorisk risiko Telenor-konsernets virksomheter er underlagt omfattende regulatoriske krav. Ufordelaktig regulatorisk utvikling og regulatorisk usikkerhet kan få negative følger for konsernets resultater og forretningsmuligheter. I mange av landene der konsernet driver virksomhet, har regulatoriske myndigheter redusert, eller har planer om å redusere, den regulerte prisen på terminering av mobilanrop i andre nett. En dramatisk reduksjon i terminerings priser kan redusere drifts- 5) De viktigste valutaene Telenor-konsernet har gjeld i, er EUR, USD, SEK, MYR, PKR, Inr og THB

13 /side 11/ årsberetning 2010 inntektene fra mobil taletrafikk betraktelig. Telenor-konsernet er avhengig av lisenser, tilgang til spektrum 6), samt nummerserier for å kunne tilby kommunikasjonstjenester. Spektrumprosesser, inkludert fornying av eksisterende spektrumlisenser i enkelte markeder, ventes i mange markeder i løpet av de to neste årene. Dersom konsernet ikke lykkes i å få tildelt spektrumlisenser eller må betale en høyere pris enn ventet, vil dette kunne ha negative konsekvenser for konsernets forretningsstrategi. I tillegg kan dette medføre at konsernet blir nødt til å øke sine investeringer for å maksimere utnyttelsen av eksisterende spektrum. I flere av landene der Telenor-konsernet driver virksomhet, har myndighetene innført sektorspesifikke skatter og avgifter. Innføring eller økning av sektorspesifikke skatter og avgifter kan ha en negativ innvirkning på konsernets virksomhet. I India vurderer myndighetene å endre viktige elementer av regelverket, og det er foreslått endringer som kan få store konsekvenser for Uninors virksomhet. I tillegg er både utdelingen av 2G-lisenser i 2008 og retten til ekstra spektrum på 1,8 MHz (opptil 6,2 MHz) oppe til vurdering. Utfallet av disse prosessene kan få stor innvirkning på Uninors virksomhet. I Bangladesh utløper Grameenphones 2G-lisens og -spektrum i november Betingelsene for fornying er fortsatt uklare, og det er fare for at lisensbetingelsene blir betraktelig mindre attraktive enn de eksisterende betingelsene. I Thailand driver DTAC for øyeblikket sitt HSPA-nett under en ikke-kommersiell prøvegodkjenning, og det er fare for at godkjenning for full kommersiell virksomhet kan bli forsinket. Det er usikkert når lisenstildelingen av 2,1 GHz 3G-nett vil komme i gang, siden dette avhenger av opprettelsen av det nye regulerings organet, og denne prosessen kan bli forsinket. Driftsmessig/bransjemessig risiko Innføringen av nye forretningsmodeller i telekomsektoren kan føre til strukturelle endringer i bransjen. Dette kan påvirke konsernets posisjon i verdikjeden, tjenestetilbudene og kundeforholdene. Dette kan få store konsekvenser for konsernets driftsresultater. Konkurransen i konsernets markedsportefølje dreier seg om fire hoved elementer: pris, nettdekning, produktkvalitet og håndtering av kundeforhold. Inntektsveksten er delvis avhengig av utviklingen og markedsføringen av nye applikasjoner og tjenester. Hvis en ny tjeneste ikke lykkes teknisk eller kommersielt, eller hvis begrensninger i eksisterende tjenester påvirker kundeopplevelsen, kan dette redusere Telenor-konsernets evne til å tiltrekke seg eller beholde kunder. Kvaliteten og påliteligheten til Telenor-konsernets telekommunikasjonstjenester avhenger av stabiliteten til eget nett og nettene til andre tjenesteleverandører som Telenor benytter. Disse nettene er sårbare overfor skader eller tjenesteavbrudd. Gjentatte, langvarige eller katastrofale nett- eller systemsvikt kan skade konsernets evne til å tiltrekke seg og beholde abonnenter. Telenor-konsernet er avhengig av viktige leverandører og tredjepartsleverandører for levering og vedlikehold av utstyr og tjenester som kreves for å utvikle sitt eget nett og drive virksomheten. Problemer som oppstår i forbindelse med forsyningskjeden, kan få stor innvirkning på konsernets virksomhet og resultater. Telenor-konsernets lokale partnere eller andre medaksjonærer kan investere for lite i selskapene som Telenor har investert i, eller være uenig i konsernets strategi og forretningsplaner. Dette kan hindre disse selskapene i å drive virksomhet eller konkurrere på en effektiv måte. Telenor-konsernet håndterer betydelige mengder konfidensiell informasjon. Tap, feilhåndtering eller uautorisert offentliggjøring av slik informasjon kan få store konsekvenser for konsernets virksomhet. Telenor-konsernets stadig større internasjonale engasjement medfører fare for svindel og korrupsjon, både internt og blant eksterne interessenter som kan ha andre forretningsverdier enn Telenor-konsernet. Misligholdelse av verdiene som Telenor-konsernet baserer sin globale virksomhet på, kan skade Telenor-varemerkets omdømme blant kundene og få store konsekvenser for konsernets resultater av driften. 6) Spektrum er i denne betydningen radiobølger som brukes for å overføre data mellom mobiltelefoner og antenner.

14 /side 12/ årsberetning 2010 Det er uttrykt bekymring for at elektromagnetiske signaler fra mobiltelefoner og basestasjoner kan være helse skadelige. Skulle det vise seg å være noe i slike påstander, kan dette få store konsekvenser for konsernets virksomhet og driftsresultater. Politisk risiko i hvert land Telenors resultater påvirkes av de makroøkonomiske forholdene i markedene der vi driver virksomhet. En ny nedgang i verdensøkonomien og/eller ytterligere alvorlige problemer i de globale finansmarkedene som fører til konjunkturnedganger, kan få store konsekvenser for driftsresultatene våre. Telenor-konsernet driver virksomhet i geografiske områder som historisk sett har vært utsatt for politisk ustabilitet, uroligheter og vold. Eventuell eskalering av dette, inkludert terrorangrep og krig, kan hindre konsernet i å drive virksomheten på en effektiv måte. Risikostyring Telenors risikostyringsmål er å få konkurransedyktig avkastning på de ulike forretningsaktivitetene våre, til akseptable risikonivåer og uten at det går på bekostning av Telenors visjon, verdier og forretningsetiske retningslinjer. En konsekvent tilnærming som inkluderer risikovurderinger, eierskapstilordning av risiko og risikorespons er innført i hele organisasjonen. En porteføljemessig oversikt over risikoen som konsernet er utsatt for, basert på en konsernomspennende risikovurdering, oppdateres hvert kvartal. Målsetningen er at systematisk risiko styring integreres i konsernets forretningsprosesser for å nå dette målet. Et viktig tiltak er å sørge for at alle ledere på alle nivåer tar ansvar for risikostyring på sine områder og for å implementere risikostyring i den daglige driften. Se også note 30 til konsernregnskapet. Aksjer og aksjonærer Telenor-aksjen er notert på Oslo Børs og var blant de mest omsatte aksjene i Telenor-aksjen steg med 21 % i løpet av året, inkludert reinvestert utbytte, mens den sammenlignbare telekomindeksen STOXX Europe 600 Telecommunications Index Gross Return (SXKGR) var opp 10 %. OSEBXindeksen steg med 18 % i samme periode. Telenor-aksjen sluttet på 94,80 kroner ved utgangen av 2010, noe som verd setter selskapets egenkapital til 157 milliarder kroner. Ved utgangen av året hadde Telenor en aksjekapital på kroner, fordelt på ordinære aksjer. Aksjekapitalen og antallet registrerte aksjer ble ikke endret i løpet av året. Selskapet hadde omtrent aksjonærer ved utgangen av året, noe som er en liten nedgang fra forrige år. De 20 største aksjonærene representerte 78,1 % av de registrerte aksjene. Telenor hadde 26,1 millioner egne aksjer per 31. desember 2010, hvorav 22,9 millioner er eid med det formål at de skal slettes. I april 2010 inngikk Telenor en avtale med sin største aksjonær, den norske stat, representert ved Nærings- og handelsdepartementet. Basert på antallet egne aksjer Telenor hadde ved utgangen av året i kanselleringsøyemed, og forutsatt at generalforsamlingen godkjenner dette i 2011, vil 26,8 millioner av departementets aksjer bli innløst mot et vederlag på rundt 2,5 milliarder kroner. Dette er en del av den ovennevnte avtalen, slik at departementets eierandel i Telenor forblir på 53,97 % hvis Telenor kjøper tilbake aksjer i kanselleringsøyemed. For mer utfyllende informasjon vises det til konsernregnskapets note 34 og 38. Telenor har i 2010 kommunisert aktivt med kapitalmarkedet og aksjonærene og sikret at alle vesentlige opplysninger av betydning for ekstern bedømmelse av Telenor-konsernets verdipapirer har blitt offentliggjort i henhold til gjeldende regler og retningslinjer. Eierstyring og selskapsledelse Styret i Telenor ASA legger vekt på at Telenor skal ha en høy standard på eierstyring og selskapsledelse i hele konsernet, i tråd med norske og internasjonale regler og anbefalinger. Telenor driver i henhold til Norsk anbefaling for eierstyring og selskapsledelse, med unntak av punkt 14 om utarbeidelse av hovedprinsipper for selskapsovertakelse. Bakgrunnen for dette unntaket er den norske stats eierandel i Telenor på 54 %.

15 /side 13/ årsberetning 2010 Styret har nedsatt tre styrekomiteer: Styrings- og belønningskomiteen, HMS-komiteen (helse, miljø og sikkerhet) og Revisjonskomiteen, som alle er arbeidskomiteer i styret. Styrings- og belønningskomiteen består av fire styremedlemmer. Harald Norvik leder komiteen. Oppgavene til komiteen er å påse at Telenor har relevante policyer og prosedyrer for god eierstyring og selskapsledelse. Komiteen vurderer Telenors godtgjørelsespolicy og -program, inkludert bonusprogram og aksjebaserte ordninger, med hensyn til godtgjørelsesspørsmål og kommer med anbefalinger til styret, som tar den endelige beslutningen. Komiteen evaluerer konsernsjefens og konsernledelsens godt gjørelser årlig og kommer med anbefalinger til styret, som tar den endelige beslutningen. Komiteen holdt seks møter i HMS-komiteen består av tre styremedlemmer. Olav Volldal leder komiteen. Oppgavene til HMS-komiteen er relatert til helse- og sikkerhetshåndtering, generelle menneskerettigheter og spørsmål relatert til arbeidspraksis, ytre miljø, personellsikkerhet, risikostyring av alle typer potensielle risikoer for personer som jobber direkte eller indirekte for Telenor-konsernet, og leverandøradministrasjon (i vid forstand) i alle HMS-sammenhenger, som angitt ovenfor. HMS-komiteen holdt tre møter i Revisjonskomiteen består av tre styremedlemmer. John Giverholt leder komiteen. Revisjonskomiteens oppgaver er å overvåke den finansielle rapporteringsprosessen, effektiviteten til Telenors systemer for intern kontroll- og risikostyring og Telenors internrevisjon samt ha regelmessig kontakt med Telenors revisor angående revisjon av årsregnskapet og evaluere og føre tilsyn med revisors uavhengighet. revisjonskomiteen behandler også saker relatert til etikk og overholdelse av lover og regler. Komiteen holdt seks møter i Komiteene rapporterer til styret i Telenor ASA i forbindelse med arbeidsområdene som er beskrevet i avsnittene ovenfor. Hvert styremedlem har tilgang til alle arbeidsdokumenter, inkludert møtereferater fra komitémøter. Mer informasjon om Telenors over holdelse av Norsk anbefaling for eierstyring og selskapsledelse finner du i dokumentet Eierstyring og selskaps ledelse på telenor.com/no/om-oss/styringog-selskapsledelse/. Styrets sammensetning og arbeid Telenors styre skal ha en variert sammensetning og kompetanse som er skreddersydd selskapets behov. Ingen av styremedlemmene er ansatt i eller har utført arbeid for Telenor, bortsett fra ansatterepresentantene. Styrets arbeid er i samsvar med Telenors styreinstruks og de gjeldende retningslinjer og prosedyrer. Styret har også gjennomført en egenevaluering for å vurdere egen aktivitet og kompetanse. Styret holdt 14 møter i Hendelser etter rapporteringsperioden VimpelCom Ltd. I desember 2010 godkjente Vimpel- Com-styret i prinsippet oppkjøpet av Wind Telecom, mot innsigelsene til de tre Telenor-representantene i styret. Etter ny forhandling om vilkår og betingelser ble oppkjøpet godkjent av VimpelCom-styret den 17. januar De tre Telenor-representantene i styret stemte mot. Avgjørelsen betød også at oppkjøpet skulle anses som en transaksjon mellom relaterte parter, noe som fratok Telenor forkjøpssretten. Den 17. mars 2011 godkjente den ekstraordinære generalforsamlingen i VimpelCom Ltd utstedelsen av nye aksjer i forbindelse med Wind Telecom- transaksjonen. Den 31. januar 2011 reiste Telenor voldgiftssak mot VimpelCom Ltd. og Altimo Holdings & Investments Ltd. i henhold til VimpelComs aksjonæravtale for å beskytte Telenors forkjøpssrett i forbindelse med VimpelComs foreslåtte oppkjøp av Wind Telecom. Telenor har bedt en voldgiftsdomstol avgjøre at VimpelComs foreslåtte oppkjøp av Wind Telecom ikke er en M&A transaksjon med nærstående parter i henhold til VimpelComs aksjonæravtale, og at Telenor er berettiget til å benytte sin forkjøpsrett i henhold til aksjonæravtalen i forbindelse med utstedelsen av nye VimpelCom-aksjer til aksjonærene i Wind Telecom hvis VimpelComs foreslåtte oppkjøp av Wind Telecom gjennomføres. Gjennom forpliktelsene det ble inngått avtale om i Commercial Court (handelsretten) i London den 1. mars 2011, har Vimpel- Com, Altimo og Weather påtatt seg å ta alle nødvendige skritt for å sikre at Telenors forkjøpsrettsaksjer blir

16 /side 14/ årsberetning 2010 utstedt omgående dersom Telenors voldgiftskrav fører frem. I tillegg har VimpelCom, Altimo og Telenor lovet å ikke gjennomføre, eller å få VimpelCom til å gjennomføre, noen oppkjøp, M&Atransaksjoner, aksjeutstedelser eller andre transaksjoner som vil redusere Telenors eierandel til under 25 % eller føre til at Telenor og Altimos samlede eierskap blir lavere enn et simpelt flertall av VimpelComs stemmeberettigede aksjer, gitt at Telenor har utøvd alle sine rettigheter, slik disse er beskrevet i VimpelComs aksjonæravtale, for å opprettholde sin stemmeandel i VimpelCom. Uninor I India har Uninor og mange andre telekomoperatører, de føderale myndighetene representert ved telekomdepartementet samt reguleringsorganet for telekomsektoren mottatt stevninger fra Høyesterett i India. Stevningene søker å få slettet lisensene som ble gitt av myndighetene i januar 2008 til mobiloperatørene, få erstatning for påståtte uregelmessigheter ved lisenstildelingen, mangler i forhold til kvalifikasjonskrav og forsinkelser i forhold til utrullingskrav. Saken har blitt løpende behandlet av Høyesterett i daglige høringer siden 1. mars Mer informasjon finnes i note 35 til konsernregnskapet. Utsikter for 2011 Telenors forventninger for 2010 er basert på gjeldende konsernstruktur (inkludert Uninor og ekskludert EDB), og valutakursene per 31. desember 2010: en vekst i organiske driftsinntekter 7) på over 5 % en EBITDA-margin før andre inntekter og kostnader på om lag 31 % driftsmessige investeringer som en andel av driftsinntekter, eksklusive lisenser og spektrum, på % 7) Organiske driftsinntekter er definert som driftsinntekter justert for oppkjøp, salg og valutaeffekter.

17 /side 15/ årsberetning 2010 Telenor venter at Uninor vil bidra med et EBITDA-underskudd på om lag 4 milliarder kroner og driftsmessige investeringer på 1,0 1,5 milliarder kroner. En økende andel av Telenor-konsernets driftsinntekter og resultater kommer fra virksomheter utenfor Norge. Endringer i valutakurser kan i stor grad påvirke de rapporterte tallene i norske kroner. Finansielle, regulatoriske, driftsmessige, bransjemessige, politiske og omdømmerelaterte risikoer kan også påvirke resultatene. Årets resultat og disponeringer Resultatet for Telenor ASA i 2010 ble på 3673 millioner kroner etter mottak av konsernbidrag på millioner kroner. Styret foreslår følgende disponering: Overført til tilbakeholdt overskudd: millioner kroner. Etter denne disponeringen utgjorde Telenor ASAs frie egenkapital millioner kroner per 31. desember Den foreslåtte kanselleringen av aksjer vil redusere egenkapitalen som kan utbetales som utbytte, med 2,4 milliarder kroner. På generalforsamlingen i mai 2011 vil styret foreslå et utbytte på 3,80 kroner per aksje for Det totale utbyttet på 6,2 milliarder kroner skal utbetales i mai/juni Fornebu, 24. mars 2011 Harald Norvik styreleder John Giverholt styrets nestleder Sanjiv Ahuja styremedlem Kjersti Kleven styremedlem Olav Volldal styremedlem Liselott Kilaas styremedlem Dr. Burckhard Bergmann styremedlem Barbara Milian Thoralfsson styremedlem Harald Stavn styremedlem Brit Østby Fredriksen styremedlem Bjørn André Anderssen styremedlem Jon Fredrik Baksaas konsernsjef

18 /SIDE 16/ årsregnskap / Telenor Konsern Resultatregnskap Telenor konsern 1. januar 31. desember Beløp i millioner kroner, unntatt resultat per aksje Note Driftsinntekter Driftskostnader Vare- og trafikkostnader 7 (26 239) (24 510) Lønn og personalkostnader 8 (10 852) (10 659) Andre driftskostnader 9, 11 (28 532) (24 909) Andre inntekter og kostnader 10 (572) (595) Avskrivninger og amortiseringer 12 (16 134) (14 905) Nedskrivninger 12 (14) (1 938) Driftsresultat Andel resultat etter skatt fra tilknyttede selskaper Gevinst ved avgang av tilknyttede selskaper Finansinntekter og -kostnader Finansinntekter Finanskostnader 13 (1 825) (2 513) Netto valutagevinst (tap) 13 (649) (443) Netto verdiendring finansielle instrumenter til virkelig verdi over resultatet 13 (370) 431 Netto gevinst (tap og nedskrivninger) av finansielle eiendeler og forpliktelser (83) Netto finansinntekter og -kostnader 13 (1 989) (2 022) Resultat før skatt Skattekostnad 14 (4 982) (4 122) Resultat etter skatt fra videreført virksomhet Resultat etter skatt fra avviklet virksomhet 15 (415) (652) Resultat etter skatt Fordelt på: Minoritetsinteresser Aksjonærer i Telenor ASA (majoritetsinteresser) Resultat per aksje: Fra videreført virksomhet: Ordinært 16 8,94 5,62 Utvannet 16 8,93 5,61 Fra resultat etter skatt: Ordinært 16 8,69 5,22 Utvannet 16 8,67 5,22

19 /side 17/ årsregnskap / Telenor Konsern Oppstilling av totalresultat Telenor konsern 1. januar 31. desember Beløp i millioner kroner Note Resultat etter skatt Øvrige resultatelementer Omregningsdifferanser på nettoinvesteringer i utenlandske virksomheter (16 055) Skatt (613) Beløp reklassifisert fra egenkapital til resultatregnskapet ved avgang Netto gevinst (tap) på sikring av nettoinvesteringer Skatt 14 (170) (749) Beløp reklassifisert fra egenkapital til resultatregnskapet ved avgang 30 (36) - Skatt Verdiendring i aksjer tilgjengelig for salg 10 (3) Verdiendringer i kontantstrømsikringer 30 - (334) Skatt Beløp reklassifisert fra egenkapital til resultatregnskapet Skatt 14 (188) - Andel av øvrige resultatelementer fra tilknyttede selskaper 25 (675) (74) Øvrige resultatelementer, netto etter skatt (15 054) Totalresultat for perioden (4 950) Totalresultat fordelt på: Minoritetsinteresser Aksjonærer i Telenor ASA (majoritetsinteresser) (5 230)

20 /SIDE 18/ årsregnskap / Telenor Konsern Oppstilling av finansiell stilling Telenor konsern per 31. desember Beløp i millioner kroner Note EIENDELER Eiendel ved utsatt skatt Goodwill 17, Immaterielle eiendeler Varige driftsmidler Tilknyttede selskaper Andre anleggsmidler Sum anleggsmidler Forskuddsbetalt skatt Varelager Kundefordringer og andre kortsiktige fordringer Andre finansielle omløpsmidler Eiendeler klassifisert som holdt for salg Kontanter og kontantekvivalenter Sum omløpsmidler Sum eiendeler Egenkapital og gjeld Egenkapital henførbar til aksjonærer i Telenor ASA Minoritetsinteresser Sum egenkapital Gjeld Langsiktig rentebærende gjeld Langsiktig ikke-rentebærende gjeld Forpliktelse ved utsatt skatt Avsetninger og forpliktelser 26, Sum langsiktig gjeld Kortsiktig rentebærende gjeld Leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld Betalbar skatt Kortsiktig ikke-rentebærende gjeld Avsetninger og forpliktelser Gjeld klassifisert som holdt for salg Sum kortsiktig gjeld Sum egenkapital og gjeld Fornebu, 24. mars 2011 Harald Norvik styreleder John Giverholt styrets nestleder Sanjiv Ahuja styremedlem Kjersti Kleven styremedlem Olav Volldal styremedlem Liselott Kilaas styremedlem Dr. Burckhard Bergmann styremedlem Barbara Milian Thoralfsson styremedlem Harald Stavn styremedlem Brit Østby Fredriksen styremedlem Bjørn André Anderssen styremedlem Jon Fredrik Baksaas konsernsjef