Trøgstad kommune - Høring - kommuneplan innsigelse

Transkript

1 Trøgstad kommune Postboks TRØGSTAD Miljøvernavdelingen Deres ref.: 09/117 Vår ref.: 2008/ GGA Vår dato: Trøgstad kommune - Høring - kommuneplan innsigelse Vi viser til saksdokumentene, mottatt Planen inneholder både en samfunnsdel og en arealdel og er utlagt til høring fram til Vi har tidligere gitt innspill til planarbeidet i brev av Fylkesmannens oppgave i denne sammenheng er å påse at nasjonale og regionale areal- og miljøvernhensyn blir ivaretatt i den lokale planleggingen i kommunene. Samfunnsdelen: Samfunnsdelen er oversiktlig og strukturert og tar utgangspunkt i målsettingene i fylkesplanen. For hvert av de prioriterte fagområdene er det satt opp klare mål og strategier som skal videreføres i handlingsprogrammer og økonomiplaner. Planen inneholder et godt statistisk analysemateriale. Trøgstad har en meget lav befolkningsutvikling og en aldrende sammensetning. Kommunen vil derfor satse på økt tilflytting av barnefamilier og en befolkningsvekst som ligger på gjennomsnittet i fylket. Det legges opp til boligbygging i alle de tre tettestedene. Samlet boligbygging i foregående 12-års periode var 270 boliger, mens det totalt vil være tilrettelagt for det dobbelte av dette. Planen tar også opp klimaspørsmål og vektlegger bærekraft og naturmangfold. Kommunens 3 vassdrag ivaretas gjennom egne tiltak i Vannregionen (EUs vanndirektiv). Handlingsdelen og økonomidelen skal revideres årlig og kan også slås sammen til et dokument. Det er først i økonomidelen vi vil kunne se om planlagte folkehelsetemaer vil kunne realiseres. Det vil være en viktig oppgave å la kommuneplanens hovedtema med mål og strategier være en gjennomgående rød tråd i handlingsdelen/økonomiplanen slik at kommuneplanens prioriteringer blir ivaretatt i hele plansystemet til økonomi- og strategiplan og kommende årsmelding med resultatvurdering. Temaer som arbeidsdeltagelse, utdanning, inntekt, boligforhold, sosialtilhørighet og tilgjengelighet, planlegging av lovpålagte tjenester ytre miljøfaktorer og individuell helseadferd er eksempler på levekår og samfunnsforhold som påvirker folks helse. Trøgstad kommune må ha særlig oppmerksomhet på forhold som kan bidra til utjevning av sosial ulikhet. De fleste av levekårstemaene tar tid å endre, det er derfor gunstig å planfeste de for å sikre oppmerksomhet over tid. Bærekraftig velferdsutvikling vil gi bedre helse og være mer samfunnsøkonomisk og gi et mer bærekraftig helsevesen. Statens hus Postboks Moss Telefon: Telefaks: Besøksadresse: Vogtsgate 17 e-post: postmottak@fmos.no

2 2 Befolkningsutvikling: I kommuneplanens sammendrag er befolkningsutvikling definert som en hovedutfordring for planperioden. Hele denne veksten vil skje i aldersgruppene 67 år og eldre, mens det er nedgang i alle de yngre aldersgruppene. I planen fremgår det at Trøgstad vil satse aktivt på økt tilflytting av barnefamilier i planperioden. Pleie og omsorg og planlegging av lovpålagte tjenester: I Tema I befolkningsutvikling har kommunen lagt til grunn befolkningsprognoser som viser at antallet eldre i perioden vil øke med ca. 300 i aldersgruppa år, mens veksten for eldre over 80 år er 15. Fra 2025 vil antallet eldre over 80 år øke vesentlig, noe kommunen beskriver som en stor utfordring i Tema 5: Sunn kommuneøkonomi gode tjenester. Kommunen viser videre til at det vil være en utfordring å dekke behovet for pleie og omsorg for denne gruppen på grunn av svak kommuneøkonomi. Kommuneøkonomien i overskuelig framtid synes ikke å gi rom for den utbygging kommunestyret i sak 81/80 - Institusjon, boliger og hjemmebaserte tjenester Framtidige behov, legger opp til. Fylkesmannen finner ikke at Strategier på side 29 sier noe om hvordan kommunen skal møte problemstillingen med økende behov for pleie- og omsorgstjenester for perioden som kommuneplanen gjelder for. Strategiene er generelle og lite konkrete sammenlignet med Strategier på side 23 og 24 som gjelder Tema levekår og folkehelse, herunder barnehage, skole mv. Folkehelse: Fylkesmannen ser at folkehelse har fått større tyngde i planen gjennom å peke på satsingsområder og ved å påvirke øvrige satsingsområder. Viktig at kommunen har fokus på forebyggende arbeid og tidlig intervensjon, samt tverrfaglig samarbeid innenfor og mellom egne virksomheter og på tvers av helsenivåene (jf. samhandlingsreformen, St.meld.nr ). Helsestasjons- og skolehelsetjenesten er en lovpålagt tjeneste. Fylkesmannen ser det som viktig at kommunen ivaretar og styrker den forebyggende helsetjenesten i tråd med lover og forskrifter og anbefalt program for tjenesten, herunder helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Helsestasjons- og skolehelsetjenesten skal være en sentral aktør i det helsefremmende og forebyggende arbeidet og være med og bidra til tidlig intervensjon blant barn og unge. Utdanning: Det fremgår av planen at Trøgstad ligger lavt på statistikken over gjennomført utdanning og at kommunen av den grunn vil ha fokus på å få flere til å gå videre på skolen etter ungdomsskolen og ta høyere utdanning etter videregående skole. Gjennomført skolegang er en beskyttelse mot sosial helse og sosial isolering. I tillegg er utdanning i seg selv kriminalitetsforebyggende. Inntekt og arbeid Trøgstad kommune ligger høyt (Østfold) på levekårsstatistikker som sosialhjelp og andel uførepensjonister år. Sosial nød og fattigdom kan lett gå i arv og det medfører ofte uførhet og dårlig helse og livskvalitet. Ved alternativ attføring og tilbud om tilpasset arbeid kan vonde sirkler brytes og ressurser frigjøres. Vi kan ikke se at planen i særlig grad tar hensyn til nasjonal handlingsplan mot fattigdom som er rettet inn mot tre delmål: Alle skal gis muligheter til å komme i arbeid. Alle barn og unge skal kunne delta og utvikle seg.

3 3 Bedre levekårene for de vanskeligst stilte. Kommunen bør gjennom planen ha en formening om hvem som er fattige og hvem som står i farer for å bli det. Kommunen bør planlegge hvilke eksisterende tiltak som benyttes for å forebygge og bekjempe fattigdom. Videre må kommunen vurdere hvordan en best kan sette sammen eksisterende tiltak med eventuelt nye tiltak. Gjennom Nav-kontoret skal kommunen benytte Kvalifiseringsprogrammet (KVP), økonomisk rådgivning, boligsosialt arbeid og generell råd og veiledning for å bekjempe og forebygge fattigdom. Sosial tilhørighet og tilgjengelighet: Universell utforming er nevnt i samfunnsdel og arealdel. Vi savner at temaet universell utforming blir drøftet eller vurdert mer helhetlig i planen, herunder inkluderende samfunn for alle, herunder økonomi, fysiske hindringer, språk, syn, hørsel, miljøhindring, bevegelighet, psykisk uhelse og ledsagere/støttekontakter/frivillige. Det fremgår at det vil bli avholdt folkemøter om planen, som blir kunngjort i avisen og på kommunens nettsider., men det fremgår ikke hvordan barn har medvirket eller blitt hørt i plan prosessen. Vi ser at kommunen i 2007 gjennomførte en spørreundersøkelse hvor 18 prosent av elevene på ungdomsskolen ikke hadde svar på spørsmålet Mine fritidsaktiviteter nå. Er barn og unge hørt i kommuneplanarbeidet i forhold som angår dem, jf. RPR barn og unge? Individuell helseadferd: Helsedeterminanter som ernæring, fysisk aktivitet, bruk av rusmidler og tobakk og seksuell helse har stor betydning for folkehelsen. Fylkesmannen ser det som positivt at folkehelse har fått større tyngde i planen gjennom fokus og ønske om å påvirke satsingsområdene. Psykisk helse er berørt flere steder i planen men vi savner en helhetlig drøfting hvordan kommunen vil møte ulike utfordringer på området. Vi kan ikke se at planen tar opp i seg problemstillinger knyttet til rusmiddelpolitikk. Verken hvordan kommuneplanen skal koples sammen med den lovpålagte alkoholpolitiske handlingsplanen, eller om kommunen har vedtatt politikk som omfatter også andre rusmidler og som bør ses i sammenheng med de strategier kommuneplanen tar for seg. Vi savner for det første en redegjørelse i planen for status i kommunen når det gjelder rusmiddelproblematikk. Følgelig mangler planen også føringer for hvordan man vil møte rusmiddelpolitiske utfordringer i kommunen. Slik vi ser det vil kommunens rusmiddelpolitikk berøre flere av kommuneplanens områder og utpeker seg som særlig aktuelt tema i forhold til levekår og folkehelse, men kan også være aktuelt i forbindelse med planens temaer næringsutvikling og arbeid. Samfunnsdelen skal legge føringer for arealdelen i kommuneplanen og må kunne ses igjen i handlingsdelen og økonomiplanen. I kommunens arealdel er det en oppsummering av arealstrategi fra samfunnsdelen. Vi savner at strategier og mål i samfunnsdelen er gjennomgående gjentatt i arealdelen. Arealdelen: Arealdelen har en målsetting som viderefører samfunnsdelens fokus på: tettstedene, variasjon i boligtilbud med fokus på eneboliger og tomannsboliger, attraktive boligtomter og folkehelse/universell utforming. Det er også vist til areal- og transportmessige hensyn og til arealfordelingen i fylkesplanen. Det er lagt ut mange mindre byggeområder til hvert tettsted.

4 4 Dette var ikke forutsatt i arealregnskapet i fylkesplanen som legger opp til å redusere og ta ut områder dersom man vil legge ut nye områder i denne planperioden. Jordvern og arealøkonomisering: Jordressursen er en begrenset, ikke-fornybar ressurs som må forvaltes i et langsiktig perspektiv. Det presiseres i jordvernbrevet at regjeringen forventer strengere praksis i kommunene når det gjelder jordvern. Kommunene må kunne dokumentere at potensialet for fortetting i eksisterende byggeområder og transformasjon av gamle industriområder, transportarealer og andre grå områder, er utnyttet før en vurderer å fravike viktige jordvernhensyn. (jf. Stortingsmelding 26 (Årstall?)om rikets miljøtilstand). For å oppfylle jordvernmålet må også mindre arealer vurderes strengt og tidligere omdisponeringer som ikke er gjennomført, vurderes på nytt. Det er helt nødvendig å vurdere fortetting og transformasjon sterkere enn før. I henhold til fylkesplanen skal det i et 40-års perspektiv brukes mindre areal i indre Østfold. For de 10 indre kommunene skal arealene til sammen reduseres med ca 3 km². I gjeldende kommuneplaner er det allerede gjort omdisponeringer som er større enn arealbehovet, kommunene sett under ett. Vi mener derfor det ikke kan godtas å legge inn nye utbyggingsarealer uten en felles prosess med regional vurdering av det totale arealforbruket. Trøgstad har lagt inn et stort antall mindre byggeområder som til sammen utgjør store arealer. Dette gjelder både Skjønhaug, Båstad og Havnås. Til sammen utgjør disse mer enn 350 da nytt areal og det er tatt ut kun 35 da av tidligere omdisponerte arealer. I perioden vil det dermed være tilgjengelige utbyggingsarealer på ca 650 da, mens boligbehovet statistisk er ca 300 nye boliger fordelt på alle boligtyper. I en samlet vurdering av områdene vises til behovet for gode eneboligtomter, og områdene har ut fra dette også en lav utnyttelse. Det er ingen konsekvensvurdering av hva en slik boligbygging betyr for kommunens utvikling, jf utgangspunktet og målsettingene i samfunnsdelen. Målsettingen om en variert boligstruktur er ikke videreført eller konkretisert fra samfunnsdelen. Fylkesmannen vurderer det slik at boligutviklingen samlet sett opptar for store arealer og at utbyggingen spres over for store deler av kommunen. En satsing på eneboliger gir høyt arealforbruk, mens det registreres økende andel og behov for leiligheter sett i sammenheng med utvikling i sentrumsområdene. Fylkesmannen fremmer innsigelse til utlegging av så vidt mange og spredte arealer i en planperiode hvor det ikke er forutsatt nye områder for utbygging. Jf Fylkesplanen. Spredt boligbygging: Av høringsutkastet til kommuneplankart framgår det at store deler av kommunens LNFområder er foreslått lagt ut til områder der spredt boligbygging kan tillates, dog med et sett tilhørende planbestemmelser. Det arealmessige omfanget av spredt boligbygging som ligger i planutkastet fra Trøgstad kommune er svært stort og Fylkesmannen anser ikke at planutkastet gir en god nok avklaring av mulige konsekvenser av spredt boligbygging mht. blant annet jordvern og kulturlandskap. Vi viser til Miljøverndepartementets veileder T 1382 (tidl. veileder til PBL 1985) som gir klare anvisninger av hvordan spredt boligbygging kan planlegges gjennom kommuneplanens arealdel. Minimumskravet er at både omfang og lokalisering for bebyggelsen er angitt. Det må være så konkret og entydig markert at det ikke oppstår tvil om hvilke forhold og interesser som blir berørt ved utbygging. Fylkesmannen forutsetter at Trøgstad kommune reduserer antallet spredte boliger per år til maksimalt 10 % av total boligbygging (jf. Fylkesplanen). Men selv om antallsbegrensning og andre planbestemmelser vil virke begrensende på omfanget, vil planforslaget etter vår

5 5 vurdering ikke tilfredsstille kravet om avklaring av konsekvenser og mulige konflikter som bør foretas på kommuneplannivå, jf. nevnte planleggingsprinsipper. Dersom Trøgstad ønsker områder for spredt boligbygging må det gjennomføres en prosess for å komme fram til noen få, konkrete arealer som konsekvensutredes. En konsekvensutredning av områdene for spredt utbygging bør bl.a. inneholde vurdering i forhold til eksisterende infrastruktur og behov for kommunale tjenester, transportbehov, naturverdier, kulturminner/kulturmiljø, jordvern/kulturlandskapsvern. Ved avgrensning av et nærmere angitt område med et visst antall spredte boliger er det ikke krav om at den enkelte bolig er lokalisert, men innenfor det avgrensede området må det ikke være kjent konflikter med sektormyndigheter. Alternativt kan det stilles krav om plan, slik at den detaljerte vurderingen av konkrete arealer kan skje gjennom en planprosess. Bredden på beltet langs Øyern som er uaktuelt for spredt utbygging må ta hensyn til vassdragslandskapet og virkningen sett fra Øyern. Fylkesmannen fremmer med dette innsigelse til de arealene som i utkast til kommuneplanens arealdel for Trøgstad er benevnt LNF-område for spredt boligbygging (jf. Bestemmelsenes kap. 2), jf. kartskisse fra Trøgstad kommune påført Høringsutkast Naturmangfold: Monaryggen har i lang tid vært utsatt for en bit for bit utnyttelse som går på bekostning av landskapsmessige hensyn og synbarheten av ryggen som naturminne. Det arbeides med en egen kommunedelplan for området, men arbeidet synes å ta lang tid. Fylkesmannen vil derfor anbefale at det legges inn hensynssone for landskap som dekker hele ryggen. Dette binder ikke bruken men vil gi et bedre vern og økte krav til utredning av nye tiltak. Bestemmelse 28 tom 31: Det er ikke anledning til å gi bestemmelser til hensynssone for friluftsliv, kulturminner og landskap. Bestemmelsen må omformuleres som retningslinjer. Samfunnssikkerhet og beredskap: Arbeidet med samfunnssikkerhet er en kontinuerlig prosess som innebærer å skaffe oversikt over relevant risiko, og en ambisjon om å redusere risiko og sårbarhet i samfunnet. Gjennom planlegging etter plan- og bygningsloven skal hensynet til samfunnssikkerhet gi grunnlag for å forebygge risiko for skade og tap av liv, helse, viktig infrastruktur og samfunnsviktige funksjoner under ulike former for påkjenning. I kommuneplanens samfunnsdel bør dette komme klart til uttrykk, og at det derfor er et krav at det skal gjennomføres risiko- og sårbarhetsanalyser for å få kunnskap om planområdet for å unngå arealdisponering som skaper ny eller økt risiko og sårbarhet. Trøgstad kommune har i samfunnsdelen temaet bærekraftig utvikling som premiss for alle tiltak. Blant annet er klimatilpassing med hensyn til økt nedbørsintensitet og flom understreket som dimensjonerende faktorer for arealplanleggingen. Kravene til gjennomføring av risiko- og sårbarhetsanalyse i forbindelse med planarbeidet i henhold til plan- og bygningsloven 4-3 ivaretas ved at kommunen har utarbeidet en konsekvensutredning med risikoanalyse. Risikoanalysen er en oversiktsanalyse. Relevante samfunnssikkerhetstema som vann og avløp, transport, flom og ras er utredet. Det er utarbeidet en sjekkliste som omfatter naturgitte forhold samt virksomhetsbaserte forhold. Det settes krav til geotekniske undersøkelser før områder på marin leire tas i bruk. Undersøkelser av radon er gjennomført og det er ikke funnet forhøyede verdier.

6 6 Fylkesmannen understreker at det er viktig at det stilles krav om at det på reguleringsplannivå må gjennomføres ytterligere undersøkelser av reell fare samt at skal stilles krav til avbøtende tiltak gjennom område- eller detaljregulering. Kjente faresoner med kvikkleire skal avmerkes som hensynssone kvikkleire med tilhørende bestemmelser som forbyr eller setter vilkår for tiltak og/eller virksomheter innenfor sonen. Areal som kan være utsatt for skred, flom eller erosjon skal uavhengig av arealbruk, avmerkes som hensynssone på plankartet, jf pbl 11-8, og tilknyttes planbestemmelser som forbyr eller setter vilkår for bygging og tiltak. Konsekvensutredning : Det er gjennomført en tabellmessig enkeltvis konsekvensvurdering av alle de nye områdene. Denne metoden gir liten sammenheng i utviklingen i kommunen som helhet. De overordnede og mer strategiske hensynene blir lite synlige når de vurderes enkeltvis opp mot små tiltak. Vi savner derfor en mer inngående vurdering av hvordan konsekvensene i sum virker inn på utviklingen av miljø- og samfunn i kommunen (jf. KU forskriften vedl 3.) Vår vurderinger er at en spredning av utbyggingen slik det legges opp til ikke bygger opp under målene om fortetting og satsing på sentrum i Skjønnhaug. Fordelingen vil også gi uheldige konsekvenser for areal og transport, med økte klimagassutslipp og økt arealforbruk som følger. Vi vil etterlyse en sterkere kobling til de målene samfunnsdelen stiller opp. Hensynssone for flomfare (kode 320) fremgår av tegnforklaringen til plankartet, men er ikke tegnet inn på selve kartet. Konklusjoner: Fylkesmannen nedlegger innsigelse til omfanget av nytt areal med lav utnyttelse og spredt plassering i forhold til tettstedene og senterstrukturen i Skjønhaug. Områder som ligger utenfor langsiktig grense i fylkesplanen må tas ut og øvrige områder vurderes på nytt med utgangspunkt i fortetting og økt satsing på sentrumsfunksjoner. Det nedlegges også innsigelse til omfang og mangelfull avgrensning av spredt utbygging utenfor byggeområdene. Antallet må forholde seg til fylkesplanens 10% av samlet byggevolum, og det må avgrenses i planen hvilke områder som er egnet for spredt utbygging. Som faglig råd vil vi anbefale at hele Monaryggen legges som hensynssone i planen, uavhengig av underliggende planformål. Juridiske forhold (kursiv) som er påpekt ovenfor forutsettes rettet opp. Med hilsen Dette dokumentet er elektronisk godkjent av Kjersti Gram Andersen miljøverndirektør Thor Bjønnes landbruksdirektør Saksbehandlere: Geir Gartmann / Kjersti Stenrød Kopi til: Statens vegvesen Region Øst Postboks 1010 Skurva 2605 Lillehammer Østfold Fylkeskommune Postboks Sarpsborg

7 7