Rapport om skoltenes/ østsamenes situasjon i Norge, Russland og Finland. I utgangspunktet hadde jeg bare tenkt å informere om arbeidet og om

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Rapport om skoltenes/ østsamenes situasjon i Norge, Russland og Finland. I utgangspunktet hadde jeg bare tenkt å informere om arbeidet og om"

Transkript

1 Rapport om skoltenes/ østsamenes situasjon i Norge, Russland og Finland. I utgangspunktet hadde jeg bare tenkt å informere om arbeidet og om rapportens innhold, men under 100 års jubileet kom Steinar Wikan med flere utsagn som jeg ikke kan la passere uten kommentarer. I 2001 fikk jeg prosjektstøtte fra kommunaldepartementet og samarbeidet med Tromsø museum om en forskningsoppgave for å kartlegge skoltenes bosetning og nåværende situasjon. Arbeidet startet med en intervjurunde i Norge, Finland og Russland og munnet ut i en rapport. Vi var to personer under intervjudelen, undertegnede og en person fra Tromsø museum, som også ordnet tolk i Russland. En kort orientering om rapportens innhold, som var mitt ansvar. Etter innledningen følger en historisk beskrivelse av hovedtrekkene i koloniseringen av Kola, Nord-Finland og Sør-Varanger som var en del av Kola. Deretter om skoltenes levesett og sosiale liv før og etter grensesettingen i Videre om kulturens og skoltebegrepets opphav og assimileringen av skoltene i den nordsamiske kulturen i Norge. Den siste delen av rapporten omhandler grensesetting, sosialdarwinisme, resursforvaltning, kulturens opphav i det samiske kulturlandskapet og de historiske utviklingstrekk frem til den nåværende kulturelle situasjon i regionen. Under intervjuarbeidet fikk vi åpenhjertige beretninger om de tidligere og nåværende sosiale og kulturelle forhold, som skoltene har levd og fortsatt lever under. Den viktigste målsetningen for meg var å lage en rapport, som gir et virkelighetsbilde slik minoriteten selv opplever det i sin hverdag. Under arbeidet kom vi i kontakt med flere ressurspersoner med mye kunnskap, men de fikk verken moralsk eller økonomisk støtte for å videreformidle sine kunnskaper. Til tross mitt korte opphold i Russland ble jeg ganske snart oppmerksom på at det var en konflikt mellom den samiske administrasjonen i Murmansk, etablert av Sametinget i Norge og den folkevalgte russiske samepresidenten! Det har i ettertid undret meg hvorfor man fra norsk side har etablert en egen administrasjon i Murmansk, når den folkevalgte russiske Sametingspresidenten allerede hadde et kontor i byen! Før jeg går videre vil jeg gi noen kommentarer til Steinar Wikans foredrag ved Neiden kirkes 100 års jubileum i sommer. Han sammenlignet Sør-Varangers historie med en liten Balkan krig, der etnisitet var fremtredende i konflikten. Slik jeg oppfattet foredraget, mente han at ingen liv gikk tapt. Dette er ikke historisk korrekt, fordi flere har blitt drept i den etniske konflikten. På slutten av 1890-tallet ble en skolt kastet i Skoltefossen. Han druknet og drev i land et stykke nedenfor brua, og kulpen er fortsatt kjent under navnet Gravkulpen. En annen person ble slått i hjel i stryket (Niva) like nedenfor her, og stedet kalles av kjentfolk for Jeremin kari. I Bugøyfjordområdet skal det være funnet flere skjelletter på en holme utenfor Hvalen, og skadene på beinfunnene tyder på at de har blitt drept. En uttalelse jeg også reagerte på av var en påstand om at den etniske konflikten var fraværende mellom 1940 og Etter foredraget spurte jeg hvordan han kunne komme med en slik påstand? Hans svar var at han ikke kunne finne skriftlige kilder om noen konflikt i perioden. Dette er etter min oppfatning en utelatelse av en tidsperiode, som fikk store konsekvenser for skoltene i bygda. De mange utelatelse i boka gir meg liten tillit til Neidenboka som en troverdig skriftlig kilde, når forfatteren fortsatt mener at det ikke finnes kilder på begivenhetene som forårsaket kulturens oppløsing. Kan denne boka vil bli brukt som et sannhetsvitne for en tidsperiode, der forfatteren ikke har søkt eller brukt de muligheter og kilder som faktisk var tilstede da boken ble skrevet. Undertegnede er født i 1942 og vokst opp i Skoltebyen og har førstehåndskunnskap om den sterke etniske konflikten, som varte til langt innpå 1960-tallet. Faktisk vil jeg påstå at dette var en svært vankelig og konfliktfylt periode for oss som bodde i Skoltebyen, og perioden ble etter min oppfatning helt avgjørende for skoltenes senere livsgrunnlag og eksistens. I denne tidsperioden regulerte Fiskefellesskapet utallige ganger fiskereglene i elva, og hver regulering innskrenket skoltenes rettigheter og ressursgrunnlag til elvefisket. I samme periode begynte også kommunen å legge visse bånd på Skoltebyen, og det førte også til at skoltenes muligheter ble innskrenket i området. At disse reguleringene og innskrenkingene i perioden bidro til å frata kommunens opprinnelige urfolk både næringsgrunnlag og rettigheter til elva har Wikan ikke betraktet som konfliktfylt, er for meg en gåte! Skoltebyen er i dag lagt øde takket være de historiske innskrenkningene og reguleringene! Etter det jeg kjenner til har Fiskefellesskapet bidratt til finansieringen av boka, så jeg kan ane grunnen til at forfatteren har utelatt det mest konfliktfylte materiale. Men heller ikke kommunen har noen gang vurdert å gi skoltene noen form for kompensasjon eller støtte, tiltross for at de har bidratt til at Norges eldste urfolk og kommunenes urbefolkning har blitt drevet ut Skoltebyen, uten noen form for kompensasjon. Er det noen her i salen som ville funnet seg i en slik forskjellsbehandling? Neppe! Det jeg personlig reagerte sterkest på av utsagnene av denne forannevnte foredragsholder var at ham mente at folk i Neiden skulle glemme sin etnisitet, og i stedet tenke på bygdefellesskapet. Undertegnede har en anelse om at det var skoltene han siktet til, som skal glemme sin identitet og fortid. Jeg kan ikke tro han har tenkt igjennom betydningen

2 av sin egen påstand! Denne oppfordringen henspeiler til en fordums tid, og viser at det likevel kanskje finnes noe igjen de tidligere sosialdarwinistiske strømningene i kommunen. Dette minner meg om sommeren 1998, da jeg på oppfordring fra daværende leder ved Samisk kulturminneråd, flyttet til Neiden etter mange års fravær. Min kone og jeg var nettopp flyttet fra Alta kommune, og skulle se på et kastelag, som skulle kaste käppälä ved kasteplassen. En eldre mann, som sto like ved oss sa til sin kone: Det er skoltedjevlene som skal kaste la oss dra herfra noe de også gjorde. Da syntes jeg mest synd på den fyren, men i ettertid har jeg fått en følelse at det kanskje finnes flere i kommunen som helst ønsket skoltene dit pepperen gror. Jeg har så langt heller ikke mottatt noen positive tilbakemeldinger verken fra Sør-Varanger kommune eller andre sentrale kulturpersonligheter, som kunne bidratt med moralsk eller økonomisk støtte til oss som arbeider for å ivareta og fremme skoltenes kultur og identitet i Neiden. Den manglende støtten fra kommunens side har bidratt til at den etniske konflikten fortsatt er tilstede, selv om formen har endret karakter. Blant annet ser man dette i kommunens samarbeide med Sametinget om et Østsamsik museum, der man kunne forvente at skoltene skulle være hovedaktørene. Slik som planleggingen av dette senteret ser ut, så har Sametinget fullstendig neglisjert skoltene og prøver å etablere en samisk institusjon på Sametingets premisser. Skoltene har lenge gitt utrykk for at dette er imot alle etiske retningslinjer og internasjonale rettsprinsipper om menneskerettigheter, men dette har verken kommune eller Sametinget tatt hensyn til. Dette er bidrag til den etniske konflikten! Skal det bygges et skoltekultursenter i Sør-Varanger, så må det skje på en måte som synliggjør kulturen og på kulturens egne premisser. Slik er det ikke i dag! Både fredningen av Skoltebyen og museumssaken viser at både Sametinget og Sør-Varanger kommune arbeider for å utnytte skoltene i Norge til egen vinning. Dette er forkastelig og uverdig, og i så måte fortjener kommunen ikke et overnasjonalt Østsamisk museum. Skal det bygges et overnasjonalt Skoltekultursenter eller museumsanlegg, så bør dette skje på kulturens premisser. Dersom dette ikke kan skje i Norge, så bør dette kultursenteret bygges i skoltenes viktigste kjerneområde i dag, nemlig Sevettijärvi. Der er det allerede planer om å bygge et mindre kulturhus, men der er det skoltene som bestemmer utformingen og innholdet av senteret og slik bør det være. Både fredningen av skoltenes kjerneområde i Norge og utviklingen av dette senterprosjektet har etter min oppfatning blitt et prestisjeprosjekt fra kommunens side, og ikke et prosjekt der skoltekulturen har stått i fokus. Slik jeg i alle år har oppfattet kommunens båndlegging av Skoltebyen og den senere tids engasjement i å få etablert et Østsamisk museum, så har hele prosjektet vært ført på kommunens og Sametingets premisser. Dette er fullstendig uakseptabelt, og undertegnede vil bruke all energi fremover for å få til en rettslig prøvning om fredningen av Skoltebyen og arbeidet om et Østsamisk museum er i henhold til internasjonale konvensjoner og prinsipper. For meg er det mitt nærmiljø, kultur og historie som har skapt min identitet, og det er overhodet ikke interessant for meg å kaste fra meg verken min fortid eller identitet. Dersom skoltene ikke blir anerkjent som likeverdige borgere av denne kommunen på like vilkår med andre grupper, så er heller ikke vi velkomne eller ønsket som borgere av kommunen. Uten en fortid har man ingen fremtid, og dette utsagnet er etter min mening en av de mest grunnleggende menneskerettigheter. Jeg ønsker heller ikke å bo i en kommune som fortsetter å diskriminere sitt eget urfolk. Skulle jeg flytte fra kommunen en dag, så vil jeg fortsette å spre kunnskap om skoltenes kultur, historie og skjebne i Sør-Varanger, Nord- Finland og Russland. En egen hjemmeside om dette blir mitt neste prosjekt, men i mitt materiale tas med kildehenvisninger til den tidsperioden som var uteglemt. Etter min oppfatning er det forskernes oppgave å søke etter de mest korrekte kildene, og i dette tilfellet var informantene de beste kildene. En skriftlig kilde er alltid annenhåndsinformasjon, og disse kildene er som regel farget av forskernes politiske oppfatninger og målsetninger og ofte i majoritetskulturens favør. skoltebegerepet I de siste årene har det vært en del skriverier om skoltebegrepet og om skoltene har samme opphav som samene! Noen forskere har til og med slått fast visse fakta, som de mener er uomtvistelig og udiskutable! Hvorvidt skoltene er samer eller ikke - kan naturligvis diskuteres! Men min argumentasjon har alltid vært at skoltene har en annen bakgrunn enn de andre samene i Norge, Sverige og Finland. Til tross for at det finnes forskere/ autoriteter som mener at det er et uomtvistelige fakta at det ikke er noe forskjell

3 på skolter og samer. Jeg vil likevel våge og si noen ord om skoltebegrepet og om min nyere kunnskap om begrepets opprinnelse. Noen forskere har benyttet begrepet østsame, skoltesame, neidensame i sine avhandlinger, men jeg bruker begrepet skolt. Grunnen er at jeg under min barn- og ungdomstid i Skoltebyen alltid ble kalt for skolt. For ca år siden leste jeg første gang Tanners bok Antropologiske studier innom Petsamoområdet, Skoltlapparna, og har siden hatt en fornemmelse av at Tanners tolkning av skoltebegrepet kanskje var mer i datidens sosialdarwinistiske ånd. Det var også dette og kommunens båndlegging av Skoltebyen, som vekket min etniske bevissthet og interesse for å begynne å studere kultur og historie noen år senere. Jeg har også lagt merke til at flere forskere har sitert Tanners teorier om skoltebegrepets opprinnelse, om mangel på hår og grunnen til skallethet osv. Videre har flere forskere henvist til begrepet nuortalazak, som visstnok skulle være et eldre begrep på skoltene. Flere har tolket dette begrepet, som folk fra øst og i den senere tid som samer fra øst. Imidlertid har jeg liten sans for denne tolkningen, og tror heller at det sistnevnte begrepet henviser til befolkningen som holdt til i Nuortijärvi sijdd. Alle folkegrupper og individer mener de er i verdens sentrum, og begrepet østfra er fra mitt ståsted ganske uforståelig og må være satt av andre utenfra. De ulike betegnelsene har siden grensesettingen i 1826 skapt begrepsforvirring og identitetsproblemer for skoltene i regionen, og særlig i Norge. De ulike begrepene har vært et stort problem i Norge over lang tid, noe de tidligere rettstvistene/ dommene fra siste halvdel av 1800-tallet og senere er et synlig bevis for. I eldre dansk-norske kilder finnes det utallige betegnelser på skoltene som har skapt forvirring. "Vildlapper", "østenhavs finner", "ryske finner", "russelapper", "fælleslapper" er noen eksempler. Fra begynnelsen av 1800-tallet kom også begrepene "skoltelapper", "skoltefinner" og senere kom begrepet "skolt", som etterhvert ble enerådende helt frem til 1960-tallet. Betegnelsen skolt har til tider vært brukt som et skjellsord og ordet har hatt flere tolkninger. Blant annet tolket som skalle, noe de færreste av skoltene likte, selv om noen også var skallete. Fra begynnelsen av 1960-årene ble begrepet østsame gradvis innført av den samiske bevegelsen i Norge. Denne nye begrepsendringen etter 60-tallet førte til at de fleste av skoltene som bodde utenfor Skoltebyen gikk over til å bruke begrepet østsame om seg selv, i stedet for skolt. Skoltene har i mange år blitt usynliggjort i Norge, nettopp på grunn av at de har blitt kalt for "samene på Kola", "østsamene", eller "Neidensamene". Denne begrepsforvirringen har etter min oppfatning ført til en usynliggjøring av særegen kultur og ført til at de fleste i Norge ikke ser noen forskjell mellom nordsamene og skoltene. I Samerettsutredningen brukes begrepet østsame som det vanligste om skoltene, og i kapittel 7, side 340, andre avsnitt står det, sitat: I Finland benyttes det konsekvent betegnelsen koltta (skolt) om østsamene. I utredningen sies det at skoltebegrepet er det vanligste i Finland, så hvorfor skal man i den samme utredningen kalle skoltene i Neiden for østsamer! Flere forskere har tidligere skrevet at skoltene er en særegen etnisk minoritet. Har med et sitat fra Astri Andresens bok, "Sii'daen som forsvant": "Skoltene utgjorde en særskilt del av det samiske folket; de hadde blant annet et eget språk, et eget geografisk område, og religionen var greskortodoks. De kaller seg selv nuortelazzak (folk fra øst), også omtalt som skolter eller skoltesamer". Fra historiske kilder går det frem at skoltebegrepet har vært brukt fra begynnelsen av 1800-tallet og frem til tallet. Min egen oppvekst og pregingen fra Skoltebyen har gitt meg en identitet som skolt. Det er derfor vært viktig for meg å bruke dette begrepet for å synliggjøre at skolte-kulturen er spesiell i det mange kaller for det samiske kulturlandskapet. Flere av disse betegnelsene har senere blitt forvekslet og blandet med betegnelsen finn, som man på den tidsperioden kalte for kvener. Derfor har begrepsforvirringen i de tidligere domsavsigelsene ført til uriktige og motstridende tolkninger av rettstvistene i ettertid. Denne begrepsforvirringen fortsetter og bidrar til å legalisere den samiske forskningens endring av skoltenes identitet og skoltebegrepet, som har vært enerådende i nesten 150 år. I Tanners fremstilling i boka stiller han ingen språklige fortolkninger til teoriene, noe som har forundret meg. Imidlertid har mine egne russiske kunnskaper også vært fraværende, noe som var et problem for å kunne finne en russisk fortolkning av skoltebegrepet. Tanner henviser i boka til Ailio og begrepene skoltti og skolttilais, som ligner på de finske begrepene Suomalais og Norjalais, som henviser til nasjonalitet. Som eksempler betyr begrepet Suomalainen finlender eller fra Finland og begrepet Norjalainen betyr nordmann eller fra Norge. Tanners forsøk på å definere begrepene

4 skoltti og skolttilais var etter min oppfatning i tidens ånd. Men det finske begrepet skolttilais styrket min oppfatning om at språkforståelsen av begrepet var sentralt. For en tid tilbake fant jeg en tolkning på skoltebegrepet, som gir mening til Tanners tidligere teorier. Denne oppdagelsen har jeg lansert som egen teori, og kan leses i min forskningsrapport når den engang blir tilgjengelig. Men kort fortalt så betyr begrepet skoltti fra Kola på 1800-talls russisk, mens fra Kola i dag heter C Колы (uttales skåli ). Dette gamle Kolabegrepet er fortsatt på folkemunne (skrives på russisk Cколты, og uttales skoltti). Etter min oppfatning er begrepet skolt oppstått av det gamle russiske begrepet fra Kola, som på 1800-talls russisk var skoltti. Opphav Etter mange års studier har jeg kommet frem til at skoltene eller kolasamene og samene har to forskjellige utgangspunkt, noe også flere russisk forskere mener. Noen av disse forskerne mener at de russiske lapper stammer fra sirtjafolket. Dette er blant annet beskrevet av en russisk forsker, Soja Sokolova i boka "En reise i Vest-Sibirien" (1987, s. 92). Dessverre viser det seg at hennes og andre forskeres meninger om skoltenes og samenes opphav, som skiller seg fra den "vedtatte samiske historien" aldri blir nevnt av den samiske forskningen. Dette viser at den samiske forskningen i Norge er for unyansert og lite kritisk, men bruker ukritisk skoltenes dokumentasjon som en generell samisk historie. Forskere som har andre oppfatninger om samene som urfolk i Norge blir verken nevnt eller anerkjent, men ofte beskyldt for å komme med usannheter. Det er videre sagt og skrevet at samene er et folk, mens virkeligheten er at den samiske befolkningen i århundrer har levd i større eller mindre uavhengige grupper i pakt med naturen. All litteratur viser at samene i historisk tid har levd i mindre familiegrupper, og har aldri har levd i et større gruppefellesskap. Skoltene derimot levde før grensesettingen i et sii`dafellesskap, som tilnærmet kan sammenlignes med en nasjon. Dette er dokumentert og er et faktum! Forøvrig finnes det forskere, som slår fast at skoltene er samer på lik linje med nordsamene. Men tross autoritetenes sterke meninger, så er min oppfatning at i en forskning er det ikke er mulig å slå fast noe, spesielt når det gjelder etnisitet. For egen del er denne diskusjonen svært viktig, og etter min mening burde forskerne være mer uydmyke i sin forskning og ikke trekke bastante konklusjoner. Det finnes genetisk forskning som viser forskjeller mellom skoltene/ kolasamene og nordsamene, men denne forskningen nektes offentliggjort av Sametinget i Norge. Begrunnelsen for avvisningen er fremtidige missbruk av forskningen. Imidlertid kjenner jeg noe til denne genforskningen og tror at det er ulikhetene i genmaterialet som er årsaken til denne avvisningen. Det er kjent for mange at skoltene levde på Kola og Sør-Varanger, som frem til 1826 var endel av Kola, i et kulturfellesskap. Grensesettingen knuste dette fellesskapet og skoltene lever i dag spredt rundt på Kola, Nord- Finland og i Sør-Varanger og rundt ellers i verden. I litteraturen er det videre beskrevet at skoltene ble kristnet til ortodoks tro av Hl. Trifon på 1500-tallet. I den tidligere samiske historien er det beskrevet at samene ble kristnet av Thomas von vesten på 1700-tallet og senere av Levi Læstadius, mens det ikke står noe om den ortodokse religionen. Der var ikke skoltenes religion nevnt. Det er store forskjeller mellom skoltenes/ kolalappenes og samenes religion, språk, klesskultur og andre kulturelementer, men disse forskjellene prøver den samiske forskningen å dekke over. Tanner henviser i sin bok til flere forskere som (s. 85) stiller spørsmål om utstrekningen på skoltesii daene. Sitat fra boka, Skoltlapparna : Skolt-benämningens regioanle utsträkning är svår att precisera. Såsom vi sett utsträcker Johnsen densammme blott till de grekisk-katolske lapparne inom det forna gemensamhetsområdet. Helland (finn. Amt. Bd. II; s. 6) anför däremot, att ala grekisk-katolske lappar, som bo väster om linjen Kola-mandra, benämmens skolter. Endligt dr Itkonen bänemnes jämväl Kildin-lapparne skolter av Murman-finnarna, likeså Ahkél-lapparna av Kuolajärvifinnarna, sitat slutt. Når noen fortsatt mener at det er språklige skillelinjer på Kola, som skiller kolasamene som skolter og samer, så holder ikke denne påstanden heller. Som også Wikan nevnte i sommer, har skoltenes språk variert over tid. Dette er en påstand, som støttes av dosent Ingvar Karlson i Sverige. Sitat fra bladet Samefolket nr. 8 fra 1997: Det finns många exempel på at språk har bytts i befolkningsgrupper och språkanalyser ger då missvisande bild av släktskap och ursprung.

5 Min oppdagelse av at begrepet skolt betyr fra Kola fører til at hele den tidligere diskusjonen om skoltens regionale utstrekning kan falle bort. Når også de språklige skillelinjene innen Kolasamenes sii`daer faller bort, så blir en sannsynlig konklusjon av dette at alle de tidligere sii`daene på Kola inklusive den gamle Neiden/ Njauddâmsii`daen var et kulturelt fellesskap. Men den viktigste kulturelle forskjellen er at "skoltene" har sin opprinnelse fra Kola og sannsynligvis Vest-Sibir, mens nordsamene ifølge Knut Odner og andre forskere har sin opprinnelse fra et område i Sør-Finland, tidligere kalt Hämä og i andre kilder for Tavastaland. Litt om Utviklingstrekkene Jeg vil ikke trekke inn for mange detaljer fra rapporten, men si kort om de generelle utviklings-trekkene i Russland, Finland og Norge. I det russiske området som i en nordsamisk kontekst kalles for skolteområdet i Russland, var den kulturelle situasjonen nesten like vanskelig som i Norge. Kort fortalt førte den russiske revolusjonen og Stalins utrenskninger og 2. verdenskrig til at skoltene ble spredt omkring i Russland, og i dag har de fleste mistet sitt språk og er assimilert i det russiske samfunnet. Noen skolter fra Petsamokilen ble i Russland og flyttet inn i kolhoser på Kola, mens andre igjen flyttet til Finland etter vinterkrigen. I Petsamokilen inngikk deler av Pasviksii`daen, det meste av Petsjengasii`daen, og deler av Suenjellsii`daen. Dette var finsk område mellom , men ble deretter russisk område. Det norske Sametinget har i mange år arbeidet på russisk side med det formål å hjelpe de russiske lappene på Kola. Hjelpen har på mange måter skapt en optimisme i de ulike lokal samfunn. Men etter min mening har denne hjelpen fra de norske samene en bakside, som jeg mener er kritikkverdig. Imidlertid betrakter jeg den samiske språkopplæringen som svært betenkelig, og med en klar baktanke. Spesielt fikk en mengde Kildinsamer på Kola i mange år opplæring i nordsamisk. Det ble overhodet ikke gitt noe økonomisk bistand for morsmålsundervisning i første fase, men det ble i denne fasen kun lagt vekt på opplæring i nordsamisk. Deretter har nordsamene systematisk dessinformert de rusiske samene på Kola. Blant annet med at nordsamene og kolasamene var et folk med samme bakgrunn og historie. I dag sier man at Kildinsamene har en dialekt nærmere det nordsamiske enn de øvrige russiske skolter, og av den grunn er de samer på lik linje med nordsamene. Etter min mening har 30 års påvirking ført til store konsekvenser, også på det språklige plan i Kildinområdet. Ser man på Kildinsamenes øvrige kultursymboler, så er de ortodokse, har den samme klesskultur, leuddtradisjon som de øvrige sii`daene har det på Kola. På 1800-tallet ble kolasamene kalt for de russiske lapper, og de levde sammen i et stort sii dafellesskap, og SOBBAR var sii daenes øverste administrative og politiske organ på Kola. Ifølge Kolasamenes president Nina Afanasjeva (kildinsame), så er språksituasjonen for samene på Kola svært vanskelig. Notoserskidialekten holder på å dø ut og den kulturelle situasjonen er svært dårlig. Ahkel- og Terdialektene står i fare for å bli borte. Etter det hun kjenner til finnes det sannsynligvis bare en eller to personer som fortsatt behersker disse to dialektene. Det er i disse dager utarbeidet en ordbok på Tersamisk, men det mangler penger for å få gitt ut boka. Etter hennes oppfatning er finansieringsproblemene det vanskeligste for å få trykt og gitt ut ord- og lærebøker med samiske dialekter i Russland. Ifølge henne står Kildindialekten sterkest i Russland, mens de andre dialektene står svakere og den språklige undervisningen på skolene er variable og ikke særlig god. Etter inntrykket fra intervjuene med de russiske skoltene, så var kulturen i en svært kritisk situasjon. Heldigvis finnes det fortsatt enkeltpersoner som sitter inne med kultur- og språk kunnskaper. En kulturell revitalisering er mulig, men det haster. Den kulturelle situasjonen i Finland varierer noe, men er adskillig mer positive enn i Russland og Norge. Mens skoltebefolkningen var mer spredt i Russland, så er skoltebosetningen i Finland mer konsentrert til et kjerneområde i nord. Som tidligere nevnt ble skoltene i Petsamokilen tvunget til å flytte, og mange forlot hjemmene og alt de eide og flyttet med familiene til Nellimområdet. Men de ble fort forflyttet lenger sørover, og noen helt ned til Kalajoki ved Botnviken i Midt-Finland. Etter mye flytninger frem og tilbake og lidelser fikk de finske skoltene av den finske staten et eget område i nord, som i dag er kjent som Skolteområdet. Ikke minst takket være skoltenes tillitsmann, Jaako Sverdloff på slutten av 1940-tallet. Våren 1945 reiste han til Helsingfors, fordi han hadde hørt at myndighetene trengte kjentfolk til en grensekommisjon. Grensebefaringene på siste halvdel av 1940-tallet gav skoltenes bygdeforsamling et grunnlag for å fatte flere avgjørende vedtak. Blant annet ble det bestemt at befolkningen skulle bli bofaste og drive en ny form for stasjonær reindrift, men bosetningene skulle sprees utover et større område. Særlig den siste befaringen førte til at den finske regjeringen la frem en omfattende plan for å utvikle en fremtidig og permanent bosetting for skoltene i Sevettijärvi. Planen gikk ut på at staten skulle hjelpe til med finansiering av de nye helårsboligene for alle. En annen viktig faktor for skoltenes økonomi ble en storstilt kraftutbygning av fossene i Pasvikelva. Finlenderene fikk i oppdrag å bygge kraftverk ved fossene Jeniskoski, Kaitakoski og Rajakosko i Pasvikelva etter krigen for

6 Russland. Kraftutbyggingen skapte hundrevis av arbeidsplasser, og denne utbygningen fikk stor betydning for sysselsetningen i hele Finland. Arbeidene med å bygge opp kraftverkene begynte i 1946 og byggearbeidene varte til siste kraftstasjon ble ferdigstilt i Tilsammen ble det skrevet ut over pass i perioden. Det var en klondike stemning i Inari- og Ivalo kommune under hele denne lange anleggstiden, og naturlig nok var det en viktig periode for skoltenes økonomi. Ifølge en informant har den finske stat sørget for levelige kår for de finske skoltene etter krigen. Blant annet fikk de finske skoltene i økonomisk bistand for å bygge de små boligene sine, og i perioden mellom 1948 og 1952 fikk de bistand til å kjøpe ca 1200 rein, og de fikk i tillegg spesielle gunstige lån for å kjøpe inn livdyr for etablering av reindrift i området. På begynnelsen av 1970-tallet finansierte Jordbruks- og skogsbruksministeriet en undersøkelse for å få en oversikt over av skoltenes daværende situasjon i Finland. En av informantene ble involvert i prosjektet og fikk i oppdrag å intervjue alle familiene i området, noe vedkommende gjorde. Omtrent samtidig (1972) ble det nedsatt en samekomité, som hadde et mandat å foreta en undersøkelse av hele sameområdet i Nord-Finland. Rapportene fra disse prosjektene førte blant annet til en revidering av Skolteloven i Finland. Undersøkelsene og rapportene førte videre til at det i 1974 kom nye statlige finansieringsordninger for å styrke skoltenes situasjon, bosatt i Skolteområdet. Dette fikk som konsekvens at skoltene i Skolteområdet fikk bygd seg nye og moderne boliger, og det ble bygget bilveier til alle skoltebosetningene innen skolteområdet. Finansieringsordningen gav de enkelte familiene innen skolteområdet muligheter til å etablere en egen skoltebosetning på særlige gunstige vilkår. Under hele 1970-tallet hadde skoltene muligheter til å søke om fiskeplasser, og de som søkte fikk tilskudd. I dag er den økonomiske situasjonen for skoltene i Finland noe dårligere. Ressursgrunnlaget i Skolteområdet var dårligere enn først antatt, noe som har ført til at de finske skoltene har blitt nødt til å redusere reintallet og fangstene av garnfisket har gått ned. Imidlertid har det i de senere år foregått forskning innen ressursområdene i det finske skolteområdet, og det råder i dag en viss optimisme for fremtidig næringsutvikling innen kombinasjonen turisme og andre primærnæringer. Nå for tiden prater omtrent bare etterkrigsgenerasjonen sitt morsmål, innbefattet de som har flyttet lenger sør. Det er i hovedsak de som ble født på 1940-tallet og i begynnelsen av 1950-tallet som kan sitt morsmål. Men i Sevettijärvi har skoltene tatt vare på sitt språk og har morsmåls-opplæring, mens i Nellim er morsmålsopplæring blitt et fremmedspråksopplæring. Situasjonen for kulturinstitusjoner som museum, kulturhus eller forsamlingslokaler for skoltenes møtevirksomhet og kulturrelaterte aktiviteter er nesten fraværende i det finske skolteområdet. I Sevettijärvi brukes en skoltebolig som museum, men museet har vært ofte stengt på grunn av pengemangel. I dag eies museumsbygningen av Skogsforvaltningen, men museet administreres lokalt av skoltene. De finske skoltene har i lang tid arbeidet for å få etablert et mindre service og aktivitetssenter i bygda. Dette har ved flere anledninger blitt tatt opp ved møtene til Kyläkokkous/ bygdeforsamlingen. De har manglet egnede lokaler for all møtevirksomhet og høvelige lokaler for å ivareta handarbeids- og andre kulturtradisjoner. Folk i Sevettijärvi håper å få bygd et servicesenter/ møtested, der de alle kan møtes til enhver tid for å ivareta språk, kultur og håndarbeids-/ håndverkstradisjoner. Skolteområdet i Finland er lagt under Skogsforvaltningen i Finland, mens den samiske befolkningen for øvrig i Finland er underlagt Landbruksdepartementet. Dette viser at de finske myndighetene tar spesielle hensyn til skoltene som en minoritetsgruppe, men også som et urfolk i Finland. Dette kommer særlig til uttrykk i den finske Skolteloven, som gir skoltene særlige rettigheter til resursene i Skolteområdet. Skoltenes Kyläkokous/ bygdeforsamlingen har en rådgivende funksjon, mens Skogsforvaltningen i Finland stadfester de vedtak som fattes i skoltenes bygdemøte. I Skolteloven står det at alle særrettigheter innen området kun gjelder for skoltene som bor innen skolteområdet. I dag bor det i alt ca skolter innen Nellim- og Sevettijärvi-området, og over halvparten av disse bor i Sevettijärviområdet. Det er kommet ut en ny offentlig utredning om ressursforvaltningen i Skolteområdet i Finland, og skoltenes har forventninger om å få en større innflytelse til forvaltningen av resursene innen Skolteområdet. Oppsummering I dag er skoltene en splittet folkegruppe og bor spredt rundt i hele den gamle Sovjetunionen, Nord-Finland, Norge og ellers rundt i verden. Skoltebegrepet har vært enerådende i Norge og i over 150 år, mens begrepet har vært lite kjent i Russland.

7 I hvert av landene finnes det fortsatt noen som behersker språket, men det mangler vilje og økonomisk bistand fra de statlige myndigheter for å gi skoltene muligheter til å ivareta språk og andre sentrale kulturtradisjoner. Men i det ellers dystre bilde, så er det et stort lyspunkt i Sevettijärviområdet. Etterkrigsgenerasjonen har der klart å skape et lokalsamfunn, der skoltene ved hjelp av en bygdeforsamling/ Kyläkokkuos, barneskolen og den ortodokse kirke har klart å mobilisert de lokale krefter i arbeidet for å ivareta og utvikle sitt språk, håndarbeids-, håndverks- og andre kulturtradisjoner. De tradisjonelle næringer i Sevettijärviområdet har høyst sannsynlig vært helt vesentlige for at de har holdt fast ved sin kulturelle identitet og sitt kulturelle fellesskap. Skoltene i Sevettijärviområdet er derfor viktige ressurser i regionen for å få i gang en positiv kulturelle utvikling i de øvrige skolteområdene i Russland, Norge og Nellimområdet i Finland. For å få i gang denne prosessen i regionen er det svært viktig at de statlige myndigheter bidrar med direkte støtte til skoltene, slik at skoltene i de tre landene får økonomi til å arrangere og møtes for å danne en felles arbeidsgruppe i et fremtidig kulturell samarbeide over grensene. Tanner 1929, s av

Det frie menneske og samfunnet

Det frie menneske og samfunnet Som individer har vi bestemte rettigheter og plikter. Vi har for eksempel rett til å leve i trygghet, få grunnskole og videregående opplæring, og få behandling når vi blir syke og mange andre ting. Vi

Detaljer

Urbefolkningen i nord, skoltene, er etnisk renset og marginalisert av Sametinget. Deres ref.: Vår ref.: M.I Sverige, 19.01.2010

Urbefolkningen i nord, skoltene, er etnisk renset og marginalisert av Sametinget. Deres ref.: Vår ref.: M.I Sverige, 19.01.2010 Urbefolkningen i nord, skoltene, er etnisk renset og marginalisert av Sametinget. Forvaltningsmyndigheter, stortingsrepresentanter regjeringsmedlemmer aviser m.fl. i Norge Deres ref.: Vår ref.: M.I Sverige,

Detaljer

Temaer/ overskrifter i innlegget.

Temaer/ overskrifter i innlegget. Temaer/ overskrifter i innlegget. Først vil jeg fortelle litt om meg selv for at dere skal kjenne litt til min bakgrunn. Utviklingstrekk og samepolitikk i moderne tid Kort historisk tilbakeblikk Skoltenes

Detaljer

Njauddâm sijdd - 9930 Neiden Postgiro kto 0530 2204618

Njauddâm sijdd - 9930 Neiden Postgiro kto 0530 2204618 Skoltene i Norge Njauddâm sijdd - 9930 Neiden Postgiro kto 0530 2204618 Kommunal- og regionaldepartementet v/ Kommunalministeren Postboks 8112 Dep 0032 Oslo Neiden, 30.09.2003 Deres ref.: 02/5617-5 Vår

Detaljer

av: Cand. mag. Mikit Ivanowitz

av: Cand. mag. Mikit Ivanowitz En kortversjon av Neidenskoltenes kulturelle- og historiske skjebne i Sør-Varanger etter grensesettingen i 1826 og frem til i dag av: Cand. mag. Mikit Ivanowitz FORORD Skoltene som er en liten minoritet

Detaljer

Prinsipprogram 2013 2017 for Norske Samers Riksforbund

Prinsipprogram 2013 2017 for Norske Samers Riksforbund 1 3 4 5 6 7 8 9 10 11 1 13 14 15 16 17 18 19 0 1 3 4 5 6 7 8 9 30 31 3 33 34 35 36 Prinsipprogram 013 017 for Norske Samers Riksforbund Innhold NSRs grunnsyn Sametinget Samisk samarbeid Språk 3 Helse og

Detaljer

Her følger endel momenter og stikkord som vi mener er viktige å diskutere i den videre fremdriften av fredningsprosessen av Skoltebyen.

Her følger endel momenter og stikkord som vi mener er viktige å diskutere i den videre fremdriften av fredningsprosessen av Skoltebyen. Til: Riksantikvarens orientering Tromsø, 21. oktober 1997 Her følger endel momenter og stikkord som vi mener er viktige å diskutere i den videre fremdriften av fredningsprosessen av Skoltebyen. Vernetanken:

Detaljer

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009 Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Gyldig fra 01.08.2009 Formål Historiefaget skal bidra til økt forståelse av sammenhenger mellom fortid, nåtid og framtid og gi innsikt

Detaljer

Ombudets uttalelse. Sakens bakgrunn 12 15.03.2013. 26. september 2012 oppsøkte A NAV-kontoret på Stovner.

Ombudets uttalelse. Sakens bakgrunn 12 15.03.2013. 26. september 2012 oppsøkte A NAV-kontoret på Stovner. Vår ref.: Dato: 12 15.03.2013 Ombudets uttalelse Sakens bakgrunn 26. september 2012 oppsøkte A NAV-kontoret på Stovner. A skulle snakke med en veileder om sin arbeidssituasjon, og hun ønsket veiledning

Detaljer

Gir først noen stikkord om utviklinger og mulighetene for skoltene.

Gir først noen stikkord om utviklinger og mulighetene for skoltene. GRUNNLAG FOR FORENINGEN "SKOLTENE I NORGES" DELTAKELSE I PROSJEKTET. Gir først noen stikkord om utviklinger og mulighetene for skoltene. - Skoltebyen har vært båndlagt av kommunen fra 50- tallet og utover.

Detaljer

MITT KULTURELLE ENGASJEMENT SATTE SAMETINGET EN STOPPER FOR!

MITT KULTURELLE ENGASJEMENT SATTE SAMETINGET EN STOPPER FOR! MITT KULTURELLE ENGASJEMENT SATTE SAMETINGET EN STOPPER FOR! På midten av 1980-tallet var statens vegvesen i gang med å bygge ny riksvei gjennom Skoltebyen i Neiden, og i denne forbindelse ble mine foreldre

Detaljer

Etnisk og demokratisk Likeverd

Etnisk og demokratisk Likeverd Til Næringskomiteen Alta, 12. april 2012 Innspill vedrørende Fiskeri- og Kystdepartementets Prop. 70 L (2011 2012)om endringer i deltakerloven, havressurslova og finnmarksloven Dersom visse deler av forslagene

Detaljer

Mikit Ivanowitz Kroafeltet 9930 Neiden

Mikit Ivanowitz Kroafeltet 9930 Neiden Mikit Ivanowitz Kroafeltet 9930 Neiden Øystein Nilsen Abelsborg 9840 Varangerbotn Deres ref.: Brev av 060404/ Ø.N Vår ref.: Søknad 12.03.04/ M.I. Neiden, 22.04.2004 Anke og klage på ansettelse av prosjektleder

Detaljer

Ellen Hofsø. Til Sara. ungdomsroman

Ellen Hofsø. Til Sara. ungdomsroman Til Sara Ellen Hofsø Til Sara ungdomsroman Davvi Girji 2007 Det må ikke kopieres fra denne boka utover det som er tillatt etter bestemmelsene i «Lov om opphavsrett til åndsverk», «Lov om rett til fotografi»

Detaljer

Notáhta Notat. Innlegg tilsynskonferanse - Tromsø 25.05.11. Kulturforståelse av betydning for tjenestetilbudet til urbefolkning.

Notáhta Notat. Innlegg tilsynskonferanse - Tromsø 25.05.11. Kulturforståelse av betydning for tjenestetilbudet til urbefolkning. Notáhta Notat Geasa/Til: «TilSbr_Navn» Min čuj./vår ref: 10/5340-7 Beaivi/Dato: 13.05.2011 Innlegg tilsynskonferanse - Tromsø 25.05.11 Kulturforståelse av betydning for tjenestetilbudet til urbefolkning.

Detaljer

ISBN: 978-82-7374-488-3

ISBN: 978-82-7374-488-3 Dán girjjis lea kopiijaváldin gildojuvvon earret go dan maid lea lohpi njuolggadusaid mielde «Lov om opphavsrett til åndsverk», «Lov om rett til fotografi» ja «Avtale mellom staten og rettighetshavernes

Detaljer

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen.

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen. 30 LØFT FRAM PRAKTISK POLITIARBEID SYSTEMATISER ERFARINGSLÆRINGEN VERN OM DEN GODE DIALOGEN VERDSETT ENGASJEMENT OG FØLELSER FORSKERENS FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye

Detaljer

Kirkeneskonferansen 2014 Innlegg av rådsmedlem Silje Karine Muotka, tirsdag 4. februar. Oppleves utviklinga i nord som positiv for de berørte urfolk?

Kirkeneskonferansen 2014 Innlegg av rådsmedlem Silje Karine Muotka, tirsdag 4. februar. Oppleves utviklinga i nord som positiv for de berørte urfolk? Kirkeneskonferansen 2014 Innlegg av rådsmedlem Silje Karine Muotka, tirsdag 4. februar. Oppleves utviklinga i nord som positiv for de berørte urfolk? Ærede minister, ordfører i Kirkenes, alle andre representanter

Detaljer

07/16-20/LDO-311//AAS 11.12.2007

07/16-20/LDO-311//AAS 11.12.2007 Unntatt Offentlighet Offhl 5a jf fvl 13 Dok. ref. Dato: 07/16-20/LDO-311//AAS 11.12.2007 Uttalelse i sak 07/16 Likestillings- og diskrimineringsombudet mottok en henvendelse fra A den 13. mars 2007. I

Detaljer

Talvik, 30 oktober 1995

Talvik, 30 oktober 1995 SKOLTENE I NORGE Postboks 64, 9540 Talvik Talvik, 30 oktober 1995 Sametinget, Storgt. 39, 9730 Karasjok Vedr. - Premisser for Samisk Kulturminneråds fredning av "Skoltebyen". Undertegnede henviser til

Detaljer

Tale til Sametingets plenumsforsamling

Tale til Sametingets plenumsforsamling Organization for Security and Co-operation in Europe H igh Commi s sioner on Nation al Minorities Tale til Sametingets plenumsforsamling av Knut Vollebaek OSSEs Høykommissær for nasjonale minoriteter Karasjok,

Detaljer

SAMENES 18. KONFERANSE 7 9 Oktober 2004 i Honningsvåg, Norge

SAMENES 18. KONFERANSE 7 9 Oktober 2004 i Honningsvåg, Norge SAMENES 18. KONFERANSE 7 9 Oktober 2004 i Honningsvåg, Norge HONNINGSVÅG-DEKLARASJON Den 18. Samekonferansen, som representerer Samerådets medlemsorganisasjoner i Finland, Norge, Russland og Sverige, samlet

Detaljer

Samer og Sápmi i kartan

Samer og Sápmi i kartan Samer og Sápmi i kartan Resultat fra Mapping and Analysing Saami Space - prosjekt. Nordisk ministerrådets Arctic Cooperation Programme 2012-2014. Johanna Roto, 2015 Dette kartet med plasseringene av større

Detaljer

Østsamisk museum i Neiden Referat fra referansegruppemøte i Neiden mandag 13.3.2000

Østsamisk museum i Neiden Referat fra referansegruppemøte i Neiden mandag 13.3.2000 ØSTSAMISK MUSEUM 9930 Neiden Medlemmer i referansegruppe for Østsamisk Museum Vår ref.: 105/00/HH/012.2. Dato: 28.3.2000 Østsamisk museum i Neiden Referat fra referansegruppemøte i Neiden mandag 13.3.2000

Detaljer

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett»

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I dag skal vi tale over emnet «Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I tillegg skal vi tale om hvordan du kan ta imot ditt mirakel. Siden vi er i oppstarten av en nytt «menighetsår»

Detaljer

Eirik Sivertsen. Seminar i Alta 12. 13. februar 2015

Eirik Sivertsen. Seminar i Alta 12. 13. februar 2015 Eirik Sivertsen Seminar i Alta 12. 13. februar 2015 Takk for invitasjonen til å delta på dette seminaret i Alta og til å snakke om urfolkenes rolle i det arktiske samarbeidet. Jeg vil innledningsvis si

Detaljer

SAMENES 19. KONFERANSE

SAMENES 19. KONFERANSE SAMENES 19. KONFERANSE 29. til 31. oktober2008 i Rovaniemi, Finland ROVANIEMI DEKLARASJONEN Samenes 19. konferanse, som representerer Samerådets medlemsorganisasjoner i Finland, Norge, Den Russiske Føderasjonen

Detaljer

Samisk språkplan. for Nesseby kommune 2011-2015

Samisk språkplan. for Nesseby kommune 2011-2015 1 Samisk språkplan for Nesseby kommune 2 Innledning Samisk språkplan er først og fremst ment som et styringsverktøy for Nesseby kommune. Målet med planen er å styrke samisk språkutvikling, for blant annet

Detaljer

Same i byen eller bysame? Paul Pedersen, seniorforsker, Norut, Tromsø

Same i byen eller bysame? Paul Pedersen, seniorforsker, Norut, Tromsø Same i byen eller bysame? Paul Pedersen, seniorforsker, Norut, Tromsø De 10 største samiske bykommunene Registrert i valgmant allet 2009 Øknin g 1989-2009 (%) De 10 største samiske distriktskommner Registrert

Detaljer

Rullestolbruker anmodet om å ha med assistent under hotellopphold

Rullestolbruker anmodet om å ha med assistent under hotellopphold Rullestolbruker anmodet om å ha med assistent under hotellopphold Saksnummer: 10/2291 Lovanvendelse: diskriminerings- og tilgjengelighetsloven 4 A hevder at han ble diskriminert av Skibotnsenteret da han

Detaljer

DEN EUROPEISKE PAKTEN OM REGIONS- ELLER MINORITETSSPRÅK SJETTE PERIODISKE RAPPORT

DEN EUROPEISKE PAKTEN OM REGIONS- ELLER MINORITETSSPRÅK SJETTE PERIODISKE RAPPORT DEN EUROPEISKE PAKTEN OM REGIONS- ELLER MINORITETSSPRÅK SJETTE PERIODISKE RAPPORT NORGE Kommentarer fra Kvenlandsforbundet den 3. april 2014 Notat av Bjørnar Seppola Vi har følgende kommentarer til det

Detaljer

Samfunnsfag 2011-2012

Samfunnsfag 2011-2012 Lokal læreplan Sunnland skole Samfunnsfag 2011-2012 Arbeidsmåter: Samtale og diskusjon Individuelt arbeid ut fra selvvalgt læringsstrategi Par - og gruppearbeid Tema- og prosjektarbeid Storyline Bruk av

Detaljer

Slik lyder verdenserklæringen om menneskerettigheter

Slik lyder verdenserklæringen om menneskerettigheter Menneskerettigheter 1 Menneskerettigheter er de rettighetene alle har i kraft av det å være et menneske. De er universelle og evige. Rettighetene er umistelige og skal følge deg hele livet. Det er ikke

Detaljer

Utarbeidet av : Cand. mag. Mikit Ivanowitz. Neiden, 25.03.02 - rev. 070202

Utarbeidet av : Cand. mag. Mikit Ivanowitz. Neiden, 25.03.02 - rev. 070202 En kronologisk beskrivelse av koloniseringen av Sør-Varanger, Kola og deler av Nord-Finland samt en beskrivelse av skoltenes kultur, historie, bosetning og nåværende situasjon i Norge, Russland og Finland.

Detaljer

Samisk barnehagetilbud

Samisk barnehagetilbud Samisk barnehagetilbud Denne folderen gir informasjon om samisk barnehagetilbud i Norge. Den er ment for barnehageeiere, ansatte og foreldre i barnehager og alle andre som har interesse i samisk barnehagetilbud.

Detaljer

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO Bilde 1 Hei! Jeg heter Mirjam. Jeg er seks år og bor i Kairo. Bilde 2 Kairo er en by i Egypt. Hvis du skal til Egypt, må du reise med fly i syv timer. Bilde 3 Det er et

Detaljer

Velg å være ÆRLIG. Forstå at jeg ikke er Gud R I G J O R T VALG 1. Sannhetens valg. Bønn til sannhetens valg

Velg å være ÆRLIG. Forstå at jeg ikke er Gud R I G J O R T VALG 1. Sannhetens valg. Bønn til sannhetens valg VALG 1 Forstå at jeg ikke er Gud R I G J O R T Jeg innrømmer at jeg er maktesløs og ute av stand til å kontrollere min tilbøyelighet til å gjøre gale ting, og at livet mitt ikke lar seg håndtere. Velg

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Preken 26. april 2009 I Fjellhamar kirke. 2.s e påske og samtalegudstjeneste for konfirmanter Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Jeg er den gode gjeteren.

Detaljer

Skoletorget.no Den franske revolusjon Samfunnsfag Side 1 av 5

Skoletorget.no Den franske revolusjon Samfunnsfag Side 1 av 5 Side 1 av 5 Politisk vekkelse og borgerskapets overtagelse Valget til stenderforsamlingen Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist

Detaljer

Kristina Ohlsson. Mios blues. Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen

Kristina Ohlsson. Mios blues. Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen Kristina Ohlsson Mios blues Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen «Det gjør vondt å lese Lotus blues. Jeg mener, jeg husker jo så fordømt godt hvordan det var. Lucy eksperimenterte med solkremer

Detaljer

Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati

Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati Side 1 av 5 Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert:

Detaljer

Roald Dahl. Matilda. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl

Roald Dahl. Matilda. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl Roald Dahl Matilda Illustrert av Quentin Blake Oversatt av Tor Edvin Dahl Kapittel 1 Bokleseren Det er noe merkelig med foreldre. Selv når barnet deres er så ufyselig at du knapt kan tro det, synes de

Detaljer

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Den barmhjertig samaritan har igrunnen fått en slags kjendisstatus. Det er iallfall veldig mange som har hørt om ham.

Detaljer

Det samiske perspektivet i barnehagelærerutdanningen

Det samiske perspektivet i barnehagelærerutdanningen Det samiske perspektivet i barnehagelærerutdanningen Foredrag på BLU-konferansen 19. september 2014, Gardermoen, Oslo Av Marianne Helene Storjord Seksjonssjef for barnehageseksjonen på Sametinget og medlem

Detaljer

ALF VAN DER HAGEN KJELL ASKILDSEN. ET LIV FORLAGET OKTOBER 2014

ALF VAN DER HAGEN KJELL ASKILDSEN. ET LIV FORLAGET OKTOBER 2014 ALF VAN DER HAGEN KJELL ASKILDSEN. ET LIV FORLAGET OKTOBER 2014 «Man trenger noen ganger å være alene, så man slipper å gjøre seg mindre enn man er.» KJELL ASKILDSEN, notatbok, 24. februar 2007 INNHOLD

Detaljer

Undervisningsplan med Tidslinjer 1+2 som læreverk

Undervisningsplan med Tidslinjer 1+2 som læreverk Historie VG3 Undervisningsplan med Tidslinjer 1+2 som læreverk Planen er laget med utgangspunkt i temaer i læreplanen. Det bør være plass til minst fire faser i undervisningsforløpet: 1. Motivering og

Detaljer

Ombudets uttalelse. Sakens bakgrunn 12/847 25.06.2013

Ombudets uttalelse. Sakens bakgrunn 12/847 25.06.2013 Vår ref.: Dato: 12/847 25.06.2013 Ombudets uttalelse Sakens bakgrunn A har nigeriansk bakgrunn. Hun er separert fra sin norske ektemann og har hovedansvar for deres barn, en datter, B på tre år og en sønn,

Detaljer

Har barn og unge med nedsatt funksjonsevne i dag de samme sjanser og muligheter som andre barn og unge? v/forsker Lars Grue

Har barn og unge med nedsatt funksjonsevne i dag de samme sjanser og muligheter som andre barn og unge? v/forsker Lars Grue FOREDRAG OSLO. 3. DESEMBER 2014 Har barn og unge med nedsatt funksjonsevne i dag de samme sjanser og muligheter som andre barn og unge? v/forsker Lars Grue For å svare på dette spørsmålet er det nyttig

Detaljer

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen, og

Detaljer

Viktige hendelser i jødenes historie

Viktige hendelser i jødenes historie Viktige hendelser i jødenes historie Et folk på vandring Rød tråd: Abraham og Moses Vår tid -------------------------------------------------------------------------- Et folk som har vært både utvandrere

Detaljer

Midlands-fadder. Skap en bedre verden et barn av gangen. Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? Bli sponsor. Organisasjonen.

Midlands-fadder. Skap en bedre verden et barn av gangen. Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? Bli sponsor. Organisasjonen. M I D L A N D S C H I L D R E N H O P E P R O J E C T Midlands-fadder Skap en bedre verden et barn av gangen Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? - 100% av ditt donerte beløp vil gå direkte

Detaljer

Aldri for sent å bli et lykkelig barn

Aldri for sent å bli et lykkelig barn Aldri for sent å bli et lykkelig barn Terje Forsberg Lunde Forlag De som sår med gråt, skal høste med fryderop Fra Salmenes bok Innledning I min oppvekst svikta alle rundt meg. Jeg var som en katt som

Detaljer

FAKULTET FOR HUMANIORA OG PEDAGOGIKK EKSAMEN

FAKULTET FOR HUMANIORA OG PEDAGOGIKK EKSAMEN UNIVERSITETET I AGDER FAKULTET FOR HUMANIORA OG PEDAGOGIKK EKSAMEN Emnekode: HI-108/ III 109 Emnenavn: Fagdidaktikk i historie i PPU Dato: 18. mai 2012 Varighet: 09.00 14.00 Antall sider inkl. forside

Detaljer

Felles innspill fra jurister, med våre egne kommentarer

Felles innspill fra jurister, med våre egne kommentarer Felles innspill fra jurister, med våre egne kommentarer Her følger et viktig dokument. Vi ser gjennom det, fremhever tekst og legger til enkelte kommentarer. (Les selv det originale dokumentet.) «Felles

Detaljer

Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi

Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi Problemstilling: Er det en sammenheng mellom kjønn og hva de velger å gjøre etter videregående? Er det noen hindringer for ønske av utdanning og

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Temaer om mangfold i lærebøker i samfunnsfag

Temaer om mangfold i lærebøker i samfunnsfag Temaer om mangfold i lærebøker i samfunnsfag Urfolk, nasjonale minoriteter og etniske og religiøse minoriteter I Norge er det ett urfolk, samene, som også regnes som et eget folk: «Den norske stat er grunnlagt

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Norsk etnologisk gransking Oslo, september 1990

Norsk etnologisk gransking Oslo, september 1990 Norsk etnologisk gransking Oslo, september 1990 Spørreliste nr. 155 B FORSAMLINGSLOKALER De fleste lokalsamfunnene her til lands har ett eller flere forsamlingslokaler (hus eller saler) der folk kan samles.

Detaljer

Retten til taushet og behovet for kunnskap etiske dilemmaer i forskning om stigmatiserte grupper.

Retten til taushet og behovet for kunnskap etiske dilemmaer i forskning om stigmatiserte grupper. Retten til taushet og behovet for kunnskap etiske dilemmaer i forskning om stigmatiserte grupper. Arne Backer Grønningsæter 3. mai 2010 Oversikt Hva er problemet? Litt historie Egne erfaringer noen eksempler

Detaljer

MÅLDOKUMENT FOR GRUNNLOVSJUBILEET 2014

MÅLDOKUMENT FOR GRUNNLOVSJUBILEET 2014 MÅLDOKUMENT FOR GRUNNLOVSJUBILEET 2014 Den norske Grunnloven av 17. mai 1814 har dannet selve fundamentet for utviklingen av folkestyret i Norge. Den har vist seg å være mer levedyktig enn andre konstitusjoner

Detaljer

MIN FAMILIE I HISTORIEN

MIN FAMILIE I HISTORIEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 UNGDOMSSKOLEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 Har du noen ganger snakket med besteforeldrene dine om barndommen

Detaljer

Læreplan i samisk som førstespråk - Høringsuttalelse til forslag til revidert læreplan

Læreplan i samisk som førstespråk - Høringsuttalelse til forslag til revidert læreplan Læreplan i samisk som førstespråk - Høringsuttalelse til forslag til revidert læreplan Navn på høringsinstansen: Foreldreutvalget for grunnopplæringen (FUG) Navn på kontaktperson: Joachim Majambere 1 Formål

Detaljer

Et liv på startstreken...

Et liv på startstreken... VOL sommerutgave VOL sommerutgave VOL sommerutgave vern om livet m e n n e s keve r d somm e r 2012 Etter 21 dager slår hjertet side 2 HVORFOR VELGER SÅ MANGE Å TA ABORT? side 4 Et liv på startstreken...

Detaljer

Myndiggjøring og deltaking i den flerkulturelle skolen.

Myndiggjøring og deltaking i den flerkulturelle skolen. Myndiggjøring og deltaking i den flerkulturelle skolen. Elvis Chi Nwosu Fagforbundet i Barne- og familieetaten. Medlem av rådet for innvandrerorganisasjoner i Oslo kommune. Det sentrale nå er at integrering

Detaljer

Min tippoldefars historie ble et mysterium som måtte løses

Min tippoldefars historie ble et mysterium som måtte løses Nordnytt Ursprungsartikel http://www.nrk.no/nordnytt/et-mysterium-fra-fortida-1.11793717 omvandlad till PDF-fil, enligt tillstånd. Reinraide Tolv år gammel kom Johan Erik alene over fra Tornedalen til

Detaljer

Bilag 1. Prosjekt: Mennesker med funksjonsnedsettelse med samisk bakgrunn.

Bilag 1. Prosjekt: Mennesker med funksjonsnedsettelse med samisk bakgrunn. Bilag 1 Prosjekt: Mennesker med funksjonsnedsettelse med samisk bakgrunn. Bakgrunn: I Bufdirs arbeid med en levekårsrapport om mennesker med utviklingshemming, ble det avdekket at det er lite kunnskap

Detaljer

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 REL111 27/11-2015 Flervalg Automatisk poengsum Levert

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 REL111 27/11-2015 Flervalg Automatisk poengsum Levert REL111 1 Etikk og fagdidatikk Kandidat-ID: 1105 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 REL111 27/11-2015 Flervalg Automatisk poengsum Levert 2 REL111 27/11-15 Oppgaver Skriveoppgave Manuell poengsum Levert

Detaljer

FYLKESMANNEN I FINNMARK FINNMÁRKKU FYLKKAMÁNNI

FYLKESMANNEN I FINNMARK FINNMÁRKKU FYLKKAMÁNNI Nordområdene Strategiplan 2011-2015 1 Visjon: SAMMEN BERIKER VI NORDOMRÅDENE - Gjennom grenseoverskridende samarbeid innen barnehage og grunnopplæringen vil vi i nordområdene få til mer samhandling tilpasset

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

HØRING ENDRINGER I UTLENDINGSLOVEN (INNSTRAMMINGER II), REF: 15/8555

HØRING ENDRINGER I UTLENDINGSLOVEN (INNSTRAMMINGER II), REF: 15/8555 Justis- og beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo, 09.02.16 HØRING ENDRINGER I UTLENDINGSLOVEN (INNSTRAMMINGER II), REF: 15/8555 Juridisk rådgivning for kvinner (Jurk) viser til høring

Detaljer

Om muntlig eksamen i historie

Om muntlig eksamen i historie Om muntlig eksamen i historie Gyldendal, 15.05.2014 Karsten Korbøl Hartvig Nissen skole og HIFO (Fritt ord) Konsulent for Eksamensnemnda for Historie og filosofi Nasjonale retningslinjer for muntlig eksamen

Detaljer

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine.

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine. A) (Plansje 1a: Logo: Lardal Tverrpolitiske Liste) Som majoriteten av innbyggerne i Lardal, mener vi i Tverrpolitisk Liste at Lardal fortsatt må bestå egen kommune! Som egen kommune har vi: (Plansje 1b

Detaljer

Kommunikasjonsstil. Andres vurdering. Navn på vurdert person: Ole Olsen. Utfylt dato:

Kommunikasjonsstil. Andres vurdering. Navn på vurdert person: Ole Olsen. Utfylt dato: Kommunikasjonsstil Andres vurdering Navn på vurdert person: Ole Olsen Utfylt dato: Svar spontant og ærlig - første innfall er som regel det beste. Det utfylte spørreskjema returneres snarest mulig. 1 1.

Detaljer

BAKGRUNN Deanu ja Várjjat museasiida Tana og Varanger Museumssiida (DMV) Administrasjon: Direktør + økonomisekretær, arbeidssted VSM, Varangerbotn

BAKGRUNN Deanu ja Várjjat museasiida Tana og Varanger Museumssiida (DMV) Administrasjon: Direktør + økonomisekretær, arbeidssted VSM, Varangerbotn Seminar: Immateriell kulturarv, Tromsø 14.-15. oktober 2013 Arr: Norsk kulturråd Mia Krogh Varanger Samiske Museum Tana og Varanger museumssiida BAKGRUNN Deanu ja Várjjat museasiida Tana og Varanger Museumssiida

Detaljer

Tale Samefolkets dag Árran 2009

Tale Samefolkets dag Árran 2009 Tale Samefolkets dag Árran 2009 Buoris, bouris! Kjære godtfolk, til lykke med dagen. Tusen hjertelig takk for invitasjonen til å få delta her for å feire Samefolkets dag sammen med dere. At jeg som Fylkesmann

Detaljer

1. Sykdom og behandling

1. Sykdom og behandling Tittel: ISAK GRINDALEN Stikkord: CPAP APVS Kopi til: Fylkeslegen i Akershus Advokat Anders Flatabø Children's Hospital Boston's European Congenital Heart Surgeons Foundation Versjon: 01 Forfatter/dato

Detaljer

3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet. 6. Ari Side 71 som nå er finsk pastor, men en gang tilhørte Helsinkis homomiljø

3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet. 6. Ari Side 71 som nå er finsk pastor, men en gang tilhørte Helsinkis homomiljø Innhold 1. Du vil skifte mening når Side 7 2. Thomas Side 12 som mener oppveksten er årsaken til hans homofile følelser 3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet 4. Gunnar Side

Detaljer

Ombudets uttalelse 13/1030

Ombudets uttalelse 13/1030 Vår ref.: Dato: 13/1030 16.12.2013 Ombudets uttalelse 13/1030 Klageren hevdet at tollerne på Moss lufthavn Rygge handlet i strid med forbudet mot diskriminering på grunn av etnisitet da de stoppet henne

Detaljer

IAESTE jobb i Oman 2006

IAESTE jobb i Oman 2006 IAESTE jobb i Oman 2006 Som mange har innledet rapportene sine med før. Hvis du er i tvil om du skal reise til Oman, så er det ingenting å tenke på. Får du sjansen så reis! Oman er et utrolig vakkert land

Detaljer

Samisk kultur i barnehagen

Samisk kultur i barnehagen Samisk kultur i barnehagen Førskolelærerutdanninga, 3. studieår Høgskolen i Nord-Trøndelag (HiNT) 2007 1 Samisk kultur i barnehagen Den nye rammeplanen sier følgende under fagområdet Nærmiljø og samfunn

Detaljer

VÆR SÅ GOD, NESTE STATUS FOR BARN OG UNGES RETTIGHETER

VÆR SÅ GOD, NESTE STATUS FOR BARN OG UNGES RETTIGHETER VÆR SÅ GOD, NESTE STATUS FOR BARN OG UNGES RETTIGHETER Du som går på HIOA og skal jobbe med barn og unge bør holde av 6. mars. Da besøker Barneombudet høgskolen. Dette er et program for dagen, med informasjon

Detaljer

Kvener/ norskfinner. Hvem er kvenene/norskfinnene?

Kvener/ norskfinner. Hvem er kvenene/norskfinnene? Kvener/ norskfinner Hvem er kvenene/norskfinnene? Kvenene/norskfinnene er en minoritet med kvensk/norskfinsk kultur bakgrunn og kvensk og finsk språk. Minoriteten omtaler seg selv som kvener og norskfinner.

Detaljer

Tana og Omegn Sjølaksefiskeforening. (TOS)

Tana og Omegn Sjølaksefiskeforening. (TOS) Tana og Omegn Sjølaksefiskeforening. (TOS) Gardak 9845 Tana 13.1.2014 Miljødirektoratet Klima- og Miljøverndepartementet v/ Statsråd Tine Sundtoft Miljødirektoratets ref. 2013/11119 Regulering av fiske

Detaljer

PROSESSKRIV TIL HARDANGER TINGSRETT

PROSESSKRIV TIL HARDANGER TINGSRETT PROSESSKRIV TIL HARDANGER TINGSRETT Dato: 9.5.2009 Saksøker: Rune Fardal Fjellvn. 74 5019 Bergen Saksøkte : Barnevernet i Kvam Kommune og Leder Astri Anette Steine Grovagjeldet 16 5600 Norheimsund 2 kopier

Detaljer

Norsk etnologisk gransking Oslo, juni 2011 Norsk Folkemuseum Postboks 720 Skøyen 0214 Oslo

Norsk etnologisk gransking Oslo, juni 2011 Norsk Folkemuseum Postboks 720 Skøyen 0214 Oslo Norsk etnologisk gransking Oslo, juni 2011 Norsk Folkemuseum Postboks 720 Skøyen 0214 Oslo Spørreliste nr. 237 DET NORSKE SPRÅKET I ENDRING Den som besvarer listen er innforstått med at svaret blir arkivert

Detaljer

Til refleksjon hvis du har barnehagebarn eller elever fra nasjonale minoriteter

Til refleksjon hvis du har barnehagebarn eller elever fra nasjonale minoriteter hvis du har barnehagebarn eller elever fra nasjonale minoriteter Alle barn, unge og familier i barnehage og skole skal møtes som enkeltindivider og enkeltfamilier uavhengig av sosial, etnisk og religiøs

Detaljer

Markedsplan Radio Revolt:

Markedsplan Radio Revolt: Markedsplan Radio Revolt: De aller største utfordringene til Radio Revolt slik radioens markedsgruppe ser det i dag er som følger: Studenter og unge svarer altfor mye Ikke hørt om / ingen kjennskap til,

Detaljer

Hvem er taterne? av Anna Gustavsen Taternes Landsforening

Hvem er taterne? av Anna Gustavsen Taternes Landsforening Hvem er taterne? av Anna Gustavsen Taternes Landsforening 1 Hvem er taterne? En nasjonal minoritet. Et folk som har levd i Norge i over fem hundre år. Vi er en av fem nasjonale minoriteter i Norge (taterne,

Detaljer

Kyrkjekrinsen skole Plan for perioden: 2012-2013

Kyrkjekrinsen skole Plan for perioden: 2012-2013 Kyrkjekrinsen skole Plan for perioden: 2012-2013 Fag: Samfunnsfag År: 2012-2013 Trinn og gruppe: 8abc Lærer: Perdy Røed, Andreas Reksten, Sveinung Røed Medbøen Uke Hovedtema Kompetansemål Delmål Metode

Detaljer

Holdninger til eldre 2013 - En temperaturmåling på folks syn på eldre i og utenfor arbeidslivet

Holdninger til eldre 2013 - En temperaturmåling på folks syn på eldre i og utenfor arbeidslivet Holdninger til eldre 2013 - En temperaturmåling på folks syn på eldre i og utenfor arbeidslivet Innhold Innledning Holdninger til eldre i arbeidslivet Holdninger til eldre utenfor arbeidslivet Positive

Detaljer

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson Kristina Ohlsson Glassbarna Oversatt av Elisabeth Bjørnson Om forfatteren: Kristina Ohlsson (f. 1979) omtales som Sveriges nye barnebokforfatter, og sammenliknes med Maria Gripe. Glassbarna er hennes første

Detaljer

GUD SKAPT I MENNESKETS BILDE. John Einbu

GUD SKAPT I MENNESKETS BILDE. John Einbu GUD SKAPT I MENNESKETS BILDE John Einbu INNHOLD Forord 1. Innledning 2. Psykologisk perspektiv Tro kontra virkelighet Holdninger til uforklarlige fenomener Tendensen til å underkaste seg autoriteter Holdninger

Detaljer

Fylkesmannen i Oslo og Akershus BARNEHAGER FOR SAMISKE BARN

Fylkesmannen i Oslo og Akershus BARNEHAGER FOR SAMISKE BARN BARNEHAGER FOR SAMISKE BARN HVA SIER BARNEHAGELOVEN, 2 FJERDE LEDD Bestemmelsen understreker særskilt plikten til å ta hensyn tilsamiske barns språk og kultur. Med samiske barn menes barn av foreldre eller

Detaljer

I kapittel 3.3, som inneholder rammeplanen for faget, foreslås det en rekke mindre endringer. Her kommenterer vi dem i tur og orden.

I kapittel 3.3, som inneholder rammeplanen for faget, foreslås det en rekke mindre endringer. Her kommenterer vi dem i tur og orden. Til Det kongelige Kunnskapsdepartement Høring forslag til endring av allmennlærerutdanningens rammeplan og førskolelærerutdanningens rammeplan for faget Kristendoms-, religions- og livssynskunnskap Med

Detaljer

Lovgivningen står fast, mens omgivelsene endres Tekst: Gyda Kronen Stenhammer, Rettssosiolog, UiO

Lovgivningen står fast, mens omgivelsene endres Tekst: Gyda Kronen Stenhammer, Rettssosiolog, UiO Lovgivningen står fast, mens omgivelsene endres Tekst: Gyda Kronen Stenhammer, Rettssosiolog, UiO Statsborgerskap har tradisjonelt vært knyttet til nasjonal identitet og stått som et symbol for et avgrenset

Detaljer

KNUT GEORG ANDRESEN M A N N E N S O M V I L L E D Ø LY K K E L I G

KNUT GEORG ANDRESEN M A N N E N S O M V I L L E D Ø LY K K E L I G KNUT GEORG ANDRESEN MANNEN SOM VILLE DØ LYKKELIG Knut Georg Andresen MANNEN SOM VILLE DØ LYKKELIG Fair Forlag AS Copyright Fair Forlag AS 2012 Grafisk produksjon: John Grieg AS, Bergen Omslagsdesign: MAD

Detaljer