Urbefolkningen i nord, skoltene, er etnisk renset og marginalisert av Sametinget. Deres ref.: Vår ref.: M.I Sverige,

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Urbefolkningen i nord, skoltene, er etnisk renset og marginalisert av Sametinget. Deres ref.: Vår ref.: M.I Sverige, 19.01.2010"

Transkript

1 Urbefolkningen i nord, skoltene, er etnisk renset og marginalisert av Sametinget. Forvaltningsmyndigheter, stortingsrepresentanter regjeringsmedlemmer aviser m.fl. i Norge Deres ref.: Vår ref.: M.I Sverige, Neidenskoltenes gradvise undergang fra 1826 til år Henviser tiltidligere tilsendte rapporter og brev vedrørende Neidenskoltenes fatale situasjon, og konsekvenser for den eldste og opprinnelige urbefolkningen i nord ved fredningen av Skoltebyen i Neiden, Sør-Varanger kommune. Skoltebyen er/var det siste område av Njaudamsii daen som ble på norsk side etter grensesettingen i Neidenskoltene fikk kun beholde et lite reservat på norsk jord. Fredningen av Skoltebyen førte til at de få som var igjen av skoltene ble kastet ut av sitt siste kjerneområde i Norge. Ved å bli kastet ut av Skoltebyen ble de fratatt sin verdighet og sin identitet, som menneske og som en unik minoritetsgruppe i Norge. KORT RESYME AV DE HISTORISKE HENDELSER SOM FØRTE TIL SKOLTENES UNDERGANG 1 : Kvenene som koloniserte Neidendalen fra midten av 1800-tallet fikk målt opp private jordbrukseiendommer, i motsetning til Neidenskoltene som gradvis ble fratatt sitt næringsgrunnlag og bruksområde i det som het Njaudamsii daen. Den norske regjering ønsket ikke den gang, som nå å støtte russefinnene (skoltene), som de ble kalt den gang. Professor Einar Niemi har skrevet om den russiske fare, og han skrev at de norske myndighetene mente at skoltene var en risiko i så måte. Dessuten var den sosialdarwinistiske holdningen på den tiden så gjeldende at myndighetene mente at skoltekulturen ikke hadde livets rett. Henviser til min forskningsrapport 2, der jeg skriver om den historiske og kulturelle utviklingen for skoltebefolkningen på Kola og i det nåværende Sør-Varanger. Flere forskere har tidligere beskrevet skoltene (kolasamene/ russefinnene), som en særegen kultur med særegne kulturtradisjoner i dans, sang (leudd), religion og livsform på Kola. Ifølge arkeologiske utgravninger (Kjelmøyfunnene m.m.) har skoltene/ skoltesamene/ russefinnene/ østsamene bebodd Sør-Varanger og Kola i minst 3500 år. Før 1826 var de et eget folk, men grensedragningen i 1826 førte til at befolkningens kulturfellesskap på Kola begynte å gå i oppløsning. Stalintidens kollektivisering fra 1930-tallet på Kola og 2. verdenskrig var også et bidrag til denne negative prosessen for et stolt folk. Russiske forskere mener ifølge Sonja Sokolova 3, at Kolasamene (skoltene) stammer fra Vestsibirien. Dessuten er noen russiske forskere av den oppfatning at de er etterkommere etter sirtjafolket. I hundrevis, ja tusenvis av år levde skoltebefolkningen på Kola og i nåværende Sør-Varanger som en enhetlig folkegruppe. Deres landområder var oppdelt i sii daer, der grupper av mennesker utnyttet og forvaltet naturressursene i fellesskap på en bærekraftig måte. På Kolaområdet var det i alt minst 21 skoltesii daer. I tidligere forskning har sii dantallet variert. I nyere samisk forskning mener man at det bare var i alt 7-9 sii daer, men etter undertegnedes oppfatning er dette et forsøk på å endre de faktisk historiske forhold. Enkelt kunne dette forhold løses ved en offentliggjøring av den genetiske forskningen som ble gjort på begynnelsen av 1960-tallet. 1 Kort resymé- Utførlig beskrivelse i rapporten under fotnote 2. 2 Forskningsrapport Skoltene en glemt kultur i Barentsregionen (2002). 3 På reise i Vestsibirien (Sonja Sokolova, 1982)

2 Der fremkommer det forskjeller på genetikken til den vanlige samiske befolkningen og skoltebefolkningen i Russland, Finland og Norge. Sametinget i Norge har vært ansvarlig for at den genetiske forskningen fra 1960-talleter er blitt holdt skjult fra offentliggjøring! Imidlertid fikk undertegnede ved en tilfeldighet informasjon om denne forskningen. På min hjemmeside ligger en skannet kopi av forskningen. Den ligger i biblioteket under rapporter, (Forskning i Finland ). I perioder måtte skoltenes/ kolasamenes kulturfellesskap betale skatt til flere land. Skattegrensen for dansk-norske og svenskekongen strakte seg over hele Kolahalvøya. Tilsvarende mente de fra russisk side en periode at skattegrensen gikk ned til Ballangen i Nord-Norge. Etter Kalmarkrigen ( ) ble det endringer på dette. Det ble en enighet om at skatteleggingen fra de nevnte land bare skulle gjelde i det såkalte fellesdistriktet. Dette felles skattedistriktet besto av fire skoltesii daer, nemlig Neiden-, Pasvik-, Petsjenga- og Suenjelsii daen. Konsekvensene for grensefastsettelsen i 1826 førte til at hele skoltefellesskapet gravis gikk i oppløsning. Først ble kontaktene mellom de enkelte sii daer svekket og gradvis innen sii daene. Grensesettingen førte til at Pasvik- og Neidensii daens befolkning kom under norsk forvaltning. På 1920-tallet ble Pasviksii daen befolkning presset til å flytte til russisk (sovjetisk) side. De norske myndigheter ønsket heller ikke at Neidenskoltene ble boende på norsk territorium etter 1826, noe som fremgår blant annet av Einar Niemis avhandling Den russiske fare. Imidlertid ble de boende langs hele Neidendalen, men med hovedvekt i Skoltebyen. Laksefisket i Skoltefossen var den viktigste ressursen, noe som førte til at Neidendalen ble valgt som bosted. Fra første halvdel av 1800-tallet begynte innvandringen av kvener fra Torneodalen til Neidendalen. De ble etter få år i flertall i bygda. Denne innvandringen førte til at skoltene gradvis ble tvunget til å samle seg i Skoltebyen. Kvenene var et jordbruksfolk, mens skoltene levde av det naturen gav under ulike årstider de var et veidefolk. Fra myndighetenes side passet det godt med en innvandringsbefolkning, som dyrket jorda. Kvenene fikk målt opp mer og mer av skoltenes næringsområder i Neidendalen. Tilslutt var det bare Skoltebyen igjen. Der ble de få skoltefamiliene presset sammen på et lite stykke land, som de senere kalte for fellesjordet. I en historisk kontekst var sii daområdet (Neiden sii daen) et felleseie, der familiene i fellesskap hadde sitt utkomme fra. Slik begynte Neidenskoltene og miste sine historiske rettigheter i området og det meste av sitt næringsgrunnlag. Dette ble bare begynnelsen! Etter hvert ble de fratatt eneretten til sitt viktigste næringsfiske i Skoltefossen (1908), som i nyere tid har blitt kalt for Gäbbäläfisket eller som skoltene kalte det livjelakfisket. Skoltene hadde i århundrer før innvandringen av kvener begynte til Neiden brukt kastenot i Skoltefossen". Senere på slutten av 1920-tallet ble de fratatt reinflokken, Skolteflokken. De utallige rettssakene er en dokumentasjon på den uretten skoltene ble påført. Videre har undertegnede fått informasjon om at de bortkomne protokollsidene fra den lugubre overtakelsen av Skolteflokken er kommet til rette. Ifølge informanten ble sidene sendt til Riksarkivet i Tromsø. På protokollsidene er det viktig informasjon om hvordan skoltene ble fratatt retten til sin egen reinflokk. Planene om utbygging av et kraftverk i Skoltefossen førte til at Neidenskoltene ble tvunget til å måle opp fellesjorda Skoltebyen i 5-6 private eiendommer. Da ville det blitt enklere og ekspropriert eiendommene (Skoltebyen) om kraftverksutbyggingen hadde blitt en realitet. Etter grensesettingen fikk skoltene heller aldri målt opp noe tilleggsjord utenfor Skoltebyen, men med et unntak som er beskrevet i forskningsrapporten Skoltene en glemt kultur i Barentsregionen. Skoltebyen ble allerede på 1950-tallet gitt strenge restriksjoner av Sør-Varanger kommune og senere ble denne båndleggingen bare sterkere. 2

3 Neidenskoltene ble ikke gitt store muligheter til å utvikle verken jordbruk eller andre næringer. Båndleggingen av Skoltebyen kan også sies å være et første steg på en senere fredning av Skoltebyen. Det førte til at de bofaste skoltene gradvis ble tvunget til å flytte fra sine jordeiendommer uten noen form for vederlag. Skoltekulturen fikk aldri muligheter til å overleve i Norge. Bygningene til familiene som prøvde å bli boende forfalt sterkt i årenes løp på grunn av disse restriksjonene. De fikk ikke tillatelse av kommunens bygningsråd til å gjøre noe restaureringsarbeide. Neidenskoltene hadde i århundrer, ja i årtusener brukt Skoltebyen som sommerboplass. Grensefastsettelsen i 1826 førte med seg at skoltene kulturelle egenart og levevei gikk i oppløsning. Tidligere hadde de flyttet mellom 4 ulike boplasser etter årstidene, men de ble nå tvunget til å velge Skoltebyen som sin boplass i Norge. (Årsakene til dette valget finner man i forannevnte rapport). Skoltebyen, St. Georgs kapell og Skoltefossen var/er sterke symboler for skoltenes identitet i Norge. I fredningen av Skoltebyen tok myndighetene ikke hensyn til at dette var den siste rest av skoltenes kjerneområde, Neidensii daen. Da Sametinget skulle velge samenes Tusenårsted i Norge måtte det bli Skoltebyen, fordi det kun her i Norge det har vært en samisk kultur i mer enn 1000 år. Den øvrige samiske befolkningen kan ikke dokumentere en tusenårig bosetning i Norge. I og med at nordsamene ikke har en så lang historisk dokumentasjon på sin tilstedeværelse i Finnmark, så ble skoltene derfor et offer for den nordsamiske maktkampen om retten til land og vann i Finnmark. Derfor sto Sametinget i spissen for arbeidet med å frede Skoltebyen, samtidig som de manipulerte skoltene til å tro at det var til skoltenes beste. Sametinget inviterte skolteforeningene inn i et felles samarbeidsprosjekt, som skulle bidra til en kulturell revitalisering for Neidenskoltene. Blant annet ble man i dette samarbeidet enige om et prosjekt kalt Østsamisk museumskompetanse. Det ble et toårig kompetanseprosjekt for en godt kvalifisert person blant skoltene som søkte og ble ansatt i prosjektet. Personen gjennomførte det toårige kompetanseprosjektet ved ulike institusjoner. Blant annet ved Tromsø museum, De samiske Samlinger, Attje samiske museum i Jokkmokk samt ved Grenselandsmuseet i Sør-Varanger. Prosjektet skulle gi personen en museumsfaglig kompetanse. Videre var prosjektstillingens målsetting at personen som ble ansatt, også ble å betrakte som leder for et fremtidig Østsamisk museumsanlegg og kultursenter. Vedkommende skulle stå sentralt i arbeidet med planleggingen av dette museet/senteret. Ved ansettelsen ble det lagt stor vekt på at vedkommende tilfredstilte kriteriene for kulturell kompetanse, områdetilhørighet og hadde en kulturfaglig utdannelse. I en tidligere prosjektrapport fra 1995 Prosjekt østsamisk museumsanlegg i Neiden, punktene 2.6 og 2.7 ble det lagt faglige kriterier for et fremtidig styre og leder ved et fremtidig Østsamisk kultursenter og museumsanlegg. I denne rapporten fremgår det at styret skulle bestå av 7 personer, derav 4 skolter/ østsamer. Videre skulle leder ha område tilhørighet og en kulturfaglig kompetanse. Disse kriterier hadde vedkommende som søkte i november 1996 og som ble tilsatt i desember Prosjektets målsetting var å sikre en best mulig skoltesamisk vinkling på museumsarbeidet i et fremtidig Østsamisk museum. Dette skulle bidra til å fremme skoltenes selvbilde, egenart, kultur og identitet i Neiden. Sametingets senere aktive handlinger viste at en kulturell revitalisering for Neidenskoltene ikke var ønskelig. Kort tid etter prosjektperioden for Utvikling av østsamisk museumskompetanse ble gjennomført og Skoltebyen ble fredet, så endret Sametinget på premissene. Sametinget iverksatte en ny prosess for å ansette sin representant til leder for Østsamisk museum. 3

4 Denne gangen så Sametinget bort fra de kriteriene som de selv hadde valgt som helt sentrale for de øvrige samiske institusjonene, nemlig kulturell kompetanse og områdetilhørighet. Personen som ble ansatt uten søknad var verken same eller norsk statsborger, men nyutdannet finsk arkeolog 4. Før å få dette i lovlige former ble leder- og fagkonsulentstillingen lyst ut av Sametinget. Stillingen ble lyst ut og det kom flere søkere. Blant annet hadde en søker universitetsutdanning og var vanskelig å forbigå ved ansettelse av ny leder. Sametinget ved De Samiske Samlinger forsto at det ikke var mulig å forbigå den nye søker til lederstillingen. Dermed ble utlysningen trukket tilbake. Stillingsutlysningen ble trukket tilbake med en svært tåkete begrunnelse, pronglore 5. Et halvt år senere ble stillingen igjen lyst ledig. Egentlig var lederstillingen i virkeligheten besatt i forbindelse med prosjektet Østsamisk museumskompetanse. Det er ikke til å tro at kriteriene som var helt sentrale i den samiske kampen om kontroll og ansettelse ved de øvrige samiske museene i Norge ikke ble lagt til grunn ved ansettelsen i Neiden. Kriteriene var sentrale ved tidligere ansettelser av ledere og fagpersoner ved De Samiske Samlinger, Tana museum i Polmak, Arran på Drag, Hattfjelldal og Snåsa samiske museer samt andre mindre samiske museer i Nord-Norge. Kriteriene er fortsatt sentrale ved stillingsutlysninger til de samiske kulturinstitusjonene i Norge. I dag pågår arbeidet med å bygge et såkalt Østsamisk museum fullt og helt på nordsamenes premisser. Dette viser at Sametingets invitasjon om et samarbeidsprosjekt med skoltene i Neiden kun var et bedrag 6. Et gammelt ordtak kan skrives om til: 100 døde skolter i Neiden er bedre enn 10 levende. Til sommeren 2010 skal 100 skjelleter, som ble gravd opp i Skoltebyen og i Pasvikområdet av en dr. Brun på 1920-tallet og sendt til Anatomisk Institutt, returneres og gjenbegraves i Skoltebyen. Skolteminoriteten har alltid vært et unntak i norsk rettspraksis, noe de historiske fakta er et bevis på. Som svensker, finlendere, dansker og nordmenn tilhører en felles nordisk folkegruppe, så er skoltene (kolttat)/ kolasamene en del av den samiske befolkningsgruppen. Finland, Norge, Sverige og Danmark er ulike nasjonalstater, men med et felles nordisk stamtre. Landene betraktes som ulike nasjonalstater og folk. Slik tankegang aksepteres ikke i den overnasjonale nordsamiske tankegangen. Undertegnede ble oppfordret av de nordsamiske aktørene til å flytte til Skoltebyen i forbindelse med prosjektsamarbeidet av daværende sametingspresident og samisk kulturminneråds leder. Planen var å bygge nytt hus ved mitt barndomshjem i Skoltebyen. Etter flytting til Neiden viste det seg ikke å være mulig å bygge bolig i Skoltebyen. Men idet undertegnede skulle arbeide i fremtiden med å formidle egen kultur, så gikk det an å overleve i bygda tross alt. Imidlertid viste det seg i ettertid at undertegnede fikk munnkurv og ble umyndiggjort. Undertegnede, som er den eneste blant Neidenskoltene med både områdetilhørighet, kulturell, kulturfaglig og historisk kompetanse ble satt utenfor og ikke betraktet som sentral i egen kulturs revitaliseringsprosess! Hvorfor? Revitaliseringen skulle foregå på nordsamiske premisser! Sametinget hadde på kort tid endret på premissene og skolteforeningen ble satt utenfor prosessen. I Aftenposten av 24. mai 1993 er overskriften på en artikkel: Det glemte folket i Øst-Finnmark. Der sier professor Einar Niemi: Jeg er imponert over skoltesamenes utholdenhet. Som historiker er jeg glad for at denne interessante minoritetskulturen har klart å overleve, mye på tross av myndighetene. Skoltesamene, eller østsamene er på flere måter en unik minoritet, sitat slutt. Mange har vært klar over skoltenes særegne kulturstatus, men ingen har noen gang gjort noe for at denne unike minoriteten har klart å overleve i Norge. 4 Hun fulgte alle instruksjoner fra Sametingets side, noe som viser Sametingets intensjoner i Neiden! 5 Jfr. Websiden: bibliotek brev/skriv fra samiske institusjoner(inst) nr 13 6 Jfr. Webside: Bibliotek Brev skriv. Brev til og fra Sametinget mv samt rapporter 4

5 Faktisk har dyrene hatt bedre vern i Norge enn skoltebefolkningen har hatt. Undertegnede undres derfor hvorfor staten og det norske storting har unnlatt å gjøre noe for den eldste og opprinnelige urbefolkningen i nord. Skoltene 7 som frem til 1826 hadde råderetten og forvaltningsansvaret av sine sii daområder på Kola og i nåværende Sør-Varanger kommune, noe som er dokumentert i NOU 1997:4, kapittel 7 Østsamene i Neiden. Den øvrige samiske befolkningen i Norge har fått beholde sine kjerneområder uten inngrep, mens skoltene har blitt kastet ut av Skoltebyen på grunn av fredningen i år De ble ved fredningen utradert og fratatt sin identitet og assimilert i den nordsamiske kulturen. Verken i Russland eller Finland har skoltene/ kolttat blitt behandlet så skjendig. I Finland fikk skoltene som kom fra Kolaområdet under 2. verdenskrig overta Neidenskoltenes gamle sii daområde, som i dag kalles Skolteområdet. I det området har den finske stat gitt skoltene særrettigheter med Skolteloven. Jfr. rapporten skoltene en glemt kultur i Barentsregionen. Særlig pkt og pkt der er de finske skoltenes rettigheter, situasjon og muligheter beskrevet. Det viser at den finske stat har tatt godt imot den lille minoritetsgruppen, som ble tvunget ut fra Kola under siste verdenskrig. I Norge har det dessverre gått den motsatte vei selv om skoltene var færre i antall, eller kanskje nettopp derfor! Fredningen av Skoltebyen førte til at Neidenskoltene mistet sine private eiendommer i Norge og ble gjort kasteløse uten rettsbeskyttelse. Nordsamene med Sametinget sto i spissen for denne skjendige handlingen. Skoltene ble innbakt i den vanlige samekulturen. Deres unike kultur og historie skulle viskes ut. Nordsamene med Sametinget i spissen kunne herved vise til at samene hadde en historie på Kola og hadde historiske rettigheter til land og vann. Men det hele er et falsum, som Sametinget har fått medhold av de statlige myndigheter i Norge. Staten anerkjenner dermed at skoltene blir utradert og blitt etnisk renset fra norsk jord. Dette er ganske utrolig, når man kjenner til at staten normalt støtter minoriteter i andre land. Faktisk har myndighetene gitt en fredspris til en indianer. Men slik har det vært siden 1826 i nord. På tallet ble det bygget et hotell i Skoltebyen- Hvordan hotellets første eier ervervet en del av skoltenes boplass er en egen historie. Imidlertid ligger hotellet på en gammel skolteboplass, som ikke ble fredet. Faktisk så er det utallige gamle skolteboplasser langs hele Neidendalen. Det meste av Neidendalen ble målt opp til de kvenske innvandrerne på 1800-tallet. Ingen av disse eiendommene har blitt berørt av fredningen av Skoltebyen. Kun eiendommene til de få av skoltene, som fortsatt bodde i Skoltebyen ble fredet. Dette viser en forskjellsbehandling! Dette viser at Sametingets engasjement med å frede Skoltebyen var for å fjerne skoltene fra sitt kulturelle kjerneområde. Skoltebyen er/ var det viktigste og siste stedet i Norge for å kunne bevare, fremme og styrke skolteminoritetens identitet og kulturelle egenart. Skoltebyen, Skoltefossen og St. Georgs kapell var disse symbolene som er/var sentrale kultursymboler for Neidenskoltenes identitet i Norge. Hva hadde samene sagt i dag om Karasjok og Kautokeino ble fredet og alle samer måtte flytte til andre områder i Norge. Tross alt har samene kun bodd få år i Karasjok og Kautokeino i forhold til skoltenes historiske dokumentasjon i Skoltebyen. Hvorfor må et lite urfolk miste livets rett for at et annet skal kunne overta dette urfolks rettigheter? Rettferdighet er jo et relativt begrep. Maktapparatet bestemmer i dag hva som er rettferdighet! 7 Begrepet skolt har oppstått av det 1800-talls russiske skoltti, som betyr fra Kola. Jfr. Rapporten Skoltene en glemt kultur i Barentsregionen. Under pkt Teorier om skoltene og skoltebegrepets opphav. 5

6 Østsamisk museum som har vært under etablering siden slutten av 1990-tallet vil i fremtiden bli et nordsamisk museum for å dessinformere de historiske fakta om skoltene/ kolasamene. Dette museet bør ikke få noen finansiell støtte fra staten. Tvert imot bør dette legges ned! Det er også et paradoks at nåværende styreleder for det de kaller for Østsamisk museum er i familie med samen som frarøvet reinflokken,( Skolteflokken ) fra skoltene på slutten av 1920-tallet. Dette i seg selv viser at de norske myndigheter fullstendig har overgitt skoltene til hovedfienden. Allerede på 1700-tallet prøvde nordsamene å innvadere skoltenes sii daområder i dagens Sør- Varanger. Blant annet brente de ned sommerboplassen i Neiden og delvis også i Pasvik. Dette gjorde de ifølge historiske kilder etter oppfordring fra norske myndigheter. Brenningen av Skoltebyen har undertegnede har fått overlevert fra mine forfedre. Tidligere og nyere arkeologiske utgravninger dokumenterer også disse forhold. Dette skjedde før grensesettingen. Skoltene ble på den tiden betraktet som russiske borgere, og det ble derfor viktig og innfiltrere med norske samer for å kunne øke innflytelsen ved grenseforhandlingene. Nåværende styreleder ved Østsamisk museum har uttalt i media at museet blir et viktig verktøy i en revitalisering av skoltekulturen i Neiden. Hvordan kan dette bli mulig, når skoltene med områdetilhørighet og kulturell kompetanse ble kastet ut av prosjektsamarbeidet. De som ble født etter 1960-tallet og bosatt utenfor Skoltebyen har verken områdetilhørighet eller kulturell kunnskap. Den kunnskapen er det ingen ved det som eventuelt skal bli et Østsamisk museum som har eller vil få. Undertegnede er/blir den siste blant Neidenskoltenes etterkommere som har både kulturell og historisk kompetanse. Skolteforeningene har aldri akseptert Sametinget som et overordnet organ, fordi skoltene aldri i en historisk kontekst har vært underlagt de norske samene. Skoltene på Kola hadde et overordnet organ, som kan kalles et ting, Norraz. Denne institusjonen var inntakt og aktiv helt frem til Den øvrige samiske befolkningen i Norge, Sverige og Finland levde på samme tid og tidligere i ulike familiegrupper, og det finnes ingen dokumentasjon for at de noensinne har hatt et annet leveset. Imidlertid finnes det dokumentasjon på at det i historisk tid har vært konflikter mellom samer og kolasamer/ skolter. Derfor er det vanskelig å forstå at den norske stat har lagt skoltene under Sametingets forvaltningsansvar mot skoltenes vilje. Imidlertid må det ha passet de norske myndigheter godt, fordi de dermed fikk fraskrevet alt ansvar for skoltene i Norge! Dessverre har det aldri blitt tatt noe hensyn til skoltenes tidligere misnøye eller nødrop om hjelp! Nordsamene har ved Sametingets aktive rolle frarøvet skoltenes identitet og deres rettighetskrav til land og vann i Finnmark. Istedenfor en revitalisering av skoltekulturen i Neiden, så har det endt i en kulturell kollaps. Stikk i strid med forutsetningen for Riksantikvarens intensjoner om fredning av Skoltebyen. De fleste av Neidenskoltene lever i dag skjult i det norske samfunnet eller i utlandet, som i det tidligere Sovjetunionen og under Stalintiden. Nordsamene har tatt over og har endret skoltebegrepet til østsame, og de vil fortsette å formidle og forfalske skoltenes identitet, kultur og historie til fremtidige generasjoner for å styrke sin egen identitet, kultur og historie. Neidenskoltene har blitt et utdødd folk, som ingen i Norge vedkjenner seg å ha eksistert! I dag er det Sametinget i Norge og de samiske aktørenes visjoner man tar hensyn til. Davisamene (nordsamene) betraktes i dag som et fredet folk på lik linje med de hellige kuer i India! Vennlig hilsen Mikit Ivanowitz Neidenskolt i utlendighet 6

MITT KULTURELLE ENGASJEMENT SATTE SAMETINGET EN STOPPER FOR!

MITT KULTURELLE ENGASJEMENT SATTE SAMETINGET EN STOPPER FOR! MITT KULTURELLE ENGASJEMENT SATTE SAMETINGET EN STOPPER FOR! På midten av 1980-tallet var statens vegvesen i gang med å bygge ny riksvei gjennom Skoltebyen i Neiden, og i denne forbindelse ble mine foreldre

Detaljer

Gir først noen stikkord om utviklinger og mulighetene for skoltene.

Gir først noen stikkord om utviklinger og mulighetene for skoltene. GRUNNLAG FOR FORENINGEN "SKOLTENE I NORGES" DELTAKELSE I PROSJEKTET. Gir først noen stikkord om utviklinger og mulighetene for skoltene. - Skoltebyen har vært båndlagt av kommunen fra 50- tallet og utover.

Detaljer

Njauddâm sijdd - 9930 Neiden Postgiro kto 0530 2204618

Njauddâm sijdd - 9930 Neiden Postgiro kto 0530 2204618 Skoltene i Norge Njauddâm sijdd - 9930 Neiden Postgiro kto 0530 2204618 Kommunal- og regionaldepartementet v/ Kommunalministeren Postboks 8112 Dep 0032 Oslo Neiden, 30.09.2003 Deres ref.: 02/5617-5 Vår

Detaljer

Mikit Ivanowitz Kroafeltet 9930 Neiden

Mikit Ivanowitz Kroafeltet 9930 Neiden Mikit Ivanowitz Kroafeltet 9930 Neiden Øystein Nilsen Abelsborg 9840 Varangerbotn Deres ref.: Brev av 060404/ Ø.N Vår ref.: Søknad 12.03.04/ M.I. Neiden, 22.04.2004 Anke og klage på ansettelse av prosjektleder

Detaljer

NOTAT: Info til statlige myndigheter om Neidenskoltenes kritiske situasjon

NOTAT: Info til statlige myndigheter om Neidenskoltenes kritiske situasjon NOTAT: Info til statlige myndigheter om Neidenskoltenes kritiske situasjon Skoltene er ofte blitt kalt en samisk minoritetskultur, og er den minoritetsgruppen som over tid har vært hardest presset av alle

Detaljer

ØSTSAMISK MUSEUM SKOLTEBYEN, N-9930 NEIDEN. Tillegg til RAPPORT OM TIDLIGERE MUSEUMS- OG TUNPLANER I NEIDEN.

ØSTSAMISK MUSEUM SKOLTEBYEN, N-9930 NEIDEN. Tillegg til RAPPORT OM TIDLIGERE MUSEUMS- OG TUNPLANER I NEIDEN. ID: RA013_00.doc ØSTSAMISK MUSEUM SKOLTEBYEN, N-9930 NEIDEN Tillegg til RAPPORT OM TIDLIGERE MUSEUMS- OG TUNPLANER I NEIDEN. Fremdrift, arealbehov, stedsvalg og konklusjon av plassering INNHOLDSFORTEGNELSE

Detaljer

av: Cand. mag. Mikit Ivanowitz

av: Cand. mag. Mikit Ivanowitz En kortversjon av Neidenskoltenes kulturelle- og historiske skjebne i Sør-Varanger etter grensesettingen i 1826 og frem til i dag av: Cand. mag. Mikit Ivanowitz FORORD Skoltene som er en liten minoritet

Detaljer

Temaer/ overskrifter i innlegget.

Temaer/ overskrifter i innlegget. Temaer/ overskrifter i innlegget. Først vil jeg fortelle litt om meg selv for at dere skal kjenne litt til min bakgrunn. Utviklingstrekk og samepolitikk i moderne tid Kort historisk tilbakeblikk Skoltenes

Detaljer

Her følger endel momenter og stikkord som vi mener er viktige å diskutere i den videre fremdriften av fredningsprosessen av Skoltebyen.

Her følger endel momenter og stikkord som vi mener er viktige å diskutere i den videre fremdriften av fredningsprosessen av Skoltebyen. Til: Riksantikvarens orientering Tromsø, 21. oktober 1997 Her følger endel momenter og stikkord som vi mener er viktige å diskutere i den videre fremdriften av fredningsprosessen av Skoltebyen. Vernetanken:

Detaljer

Talvik, 30 oktober 1995

Talvik, 30 oktober 1995 SKOLTENE I NORGE Postboks 64, 9540 Talvik Talvik, 30 oktober 1995 Sametinget, Storgt. 39, 9730 Karasjok Vedr. - Premisser for Samisk Kulturminneråds fredning av "Skoltebyen". Undertegnede henviser til

Detaljer

ØSTSAMISK MUSEUM 9930 Neiden

ØSTSAMISK MUSEUM 9930 Neiden ØSTSAMISK MUSEUM 9930 Neiden Berit Åse Johnsen De Samiske Samlinger/ Sámiid Vuorká-Dávvirat Museumsgt. 17, N-9730 Karasjok/ Kárášjohka Dato: 14.01.00 Deres ref.: BÅJ Vår ref.: 26/00/MI / 012.5 Ansettelse

Detaljer

Det frie menneske og samfunnet

Det frie menneske og samfunnet Som individer har vi bestemte rettigheter og plikter. Vi har for eksempel rett til å leve i trygghet, få grunnskole og videregående opplæring, og få behandling når vi blir syke og mange andre ting. Vi

Detaljer

Skoltene i Norge Njauddâm sijdd Neiden Postgiro kto

Skoltene i Norge Njauddâm sijdd Neiden Postgiro kto Skoltene i Norge Njauddâm sijdd - 9930 Neiden Postgiro kto 0530 2204618 Kommunalminister Erna Solberg, Akersgt. 59 Dep 0032 Oslo Neiden, 29.04.2002 Deres ref.: Kommunalministeren Vår ref.: Jnr. S02-19/

Detaljer

Etnisk og demokratisk Likeverd

Etnisk og demokratisk Likeverd Til Næringskomiteen Alta, 12. april 2012 Innspill vedrørende Fiskeri- og Kystdepartementets Prop. 70 L (2011 2012)om endringer i deltakerloven, havressurslova og finnmarksloven Dersom visse deler av forslagene

Detaljer

Østsamisk museum i Neiden Referat fra referansegruppemøte i Neiden mandag 13.3.2000

Østsamisk museum i Neiden Referat fra referansegruppemøte i Neiden mandag 13.3.2000 ØSTSAMISK MUSEUM 9930 Neiden Medlemmer i referansegruppe for Østsamisk Museum Vår ref.: 105/00/HH/012.2. Dato: 28.3.2000 Østsamisk museum i Neiden Referat fra referansegruppemøte i Neiden mandag 13.3.2000

Detaljer

Ble Stortinget gitt villedende opplysninger?

Ble Stortinget gitt villedende opplysninger? Ble Stortinget gitt villedende opplysninger? (Litt om to stortingsproposisjoner som omhandler to ILO-konvensjoner og litt til.) okt-2011 ILO-konvensjon nr. 107 av 1958 er forløperen til ILO-konvensjon

Detaljer

SØKNAD OM MIDLER FOR ETABLERING OG DRIFT AV ØSTSAMISK MUSEUM I NEIDEN I

SØKNAD OM MIDLER FOR ETABLERING OG DRIFT AV ØSTSAMISK MUSEUM I NEIDEN I SØKNAD OM MIDLER FOR ETABLERING OG DRIFT AV ØSTSAMISK MUSEUM I NEIDEN I 1999 Det søkes med dette om et tilskudd på kr.. til oppstart og drift av østsamisk museum i Neiden for 1999. Østsamiske museum i

Detaljer

Ellen Hofsø. Til Sara. ungdomsroman

Ellen Hofsø. Til Sara. ungdomsroman Til Sara Ellen Hofsø Til Sara ungdomsroman Davvi Girji 2007 Det må ikke kopieres fra denne boka utover det som er tillatt etter bestemmelsene i «Lov om opphavsrett til åndsverk», «Lov om rett til fotografi»

Detaljer

Same i byen eller bysame? Paul Pedersen, seniorforsker, Norut, Tromsø

Same i byen eller bysame? Paul Pedersen, seniorforsker, Norut, Tromsø Same i byen eller bysame? Paul Pedersen, seniorforsker, Norut, Tromsø De 10 største samiske bykommunene Registrert i valgmant allet 2009 Øknin g 1989-2009 (%) De 10 største samiske distriktskommner Registrert

Detaljer

Rapport om skoltenes/ østsamenes situasjon i Norge, Russland og Finland. I utgangspunktet hadde jeg bare tenkt å informere om arbeidet og om

Rapport om skoltenes/ østsamenes situasjon i Norge, Russland og Finland. I utgangspunktet hadde jeg bare tenkt å informere om arbeidet og om Rapport om skoltenes/ østsamenes situasjon i Norge, Russland og Finland. I utgangspunktet hadde jeg bare tenkt å informere om arbeidet og om rapportens innhold, men under 100 års jubileet kom Steinar Wikan

Detaljer

Einar Gerhardsen i russiske arkiv en metoderapport for SKUP 2014

Einar Gerhardsen i russiske arkiv en metoderapport for SKUP 2014 Einar Gerhardsen i russiske arkiv en metoderapport for SKUP 2014 Av Morten Jentoft, journalist i utenriksredaksjonen, NRK, tel 23048210/99267524 Redaksjonens adresse: NRK - utenriks 0342 Oslo Følgende

Detaljer

SAMENES 19. KONFERANSE

SAMENES 19. KONFERANSE SAMENES 19. KONFERANSE 29. til 31. oktober2008 i Rovaniemi, Finland ROVANIEMI DEKLARASJONEN Samenes 19. konferanse, som representerer Samerådets medlemsorganisasjoner i Finland, Norge, Den Russiske Føderasjonen

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

ISBN: 978-82-7374-488-3

ISBN: 978-82-7374-488-3 Dán girjjis lea kopiijaváldin gildojuvvon earret go dan maid lea lohpi njuolggadusaid mielde «Lov om opphavsrett til åndsverk», «Lov om rett til fotografi» ja «Avtale mellom staten og rettighetshavernes

Detaljer

Webversjon av uttalelse i sak om trukket jobbtilbud grunnet alder

Webversjon av uttalelse i sak om trukket jobbtilbud grunnet alder Webversjon av uttalelse i sak om trukket jobbtilbud grunnet alder Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage av 21. august 2007 fra A. A mener X AS (Selskapet) trakk tilbake et tilbud om

Detaljer

Vedlegg til brevet, datert til Sametinget og Sør-Varanger kommune

Vedlegg til brevet, datert til Sametinget og Sør-Varanger kommune Vedlegg til brevet, datert 140203 til Sametinget og Sør-Varanger kommune Jnr. S03-01b/MI Tilleggsinfo: Sametingets svik og den samisk elites manipulering ved etablering ved Østsamisk Museum: Foreningen

Detaljer

Last ned Grensebygda Neiden - Steinar Wikan. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Grensebygda Neiden Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi

Last ned Grensebygda Neiden - Steinar Wikan. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Grensebygda Neiden Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi Last ned Grensebygda Neiden - Steinar Wikan Last ned Forfatter: Steinar Wikan ISBN: 9788273801760 Antall sider: 473 Format: PDF Filstørrelse: 16.93 Mb Neiden er ei grensebygd i Sør-Varanger kommune i Finnmark.

Detaljer

Respons Hviterussland: Statsborgerskap

Respons Hviterussland: Statsborgerskap Respons Hviterussland: Statsborgerskap Problemstilling/spørsmål: Erverv av statsborgerskap Dobbelt statsborgerskap Opphør av statsborgerskap for voksne Opphør av statsborgerskap for barn Overgangen fra

Detaljer

Samenes rettslige stilling etter konvensjoner og norsk lov

Samenes rettslige stilling etter konvensjoner og norsk lov Samenes rettslige stilling etter konvensjoner og norsk lov Tromsø 9. juni 2018 Kirsti Strøm Bull Reindriftens rettsgrunnlag Reindriftsloven 4. Det samiske reinbeiteområdet Den samiske befolkningen har

Detaljer

Notáhta Notat. Innlegg tilsynskonferanse - Tromsø 25.05.11. Kulturforståelse av betydning for tjenestetilbudet til urbefolkning.

Notáhta Notat. Innlegg tilsynskonferanse - Tromsø 25.05.11. Kulturforståelse av betydning for tjenestetilbudet til urbefolkning. Notáhta Notat Geasa/Til: «TilSbr_Navn» Min čuj./vår ref: 10/5340-7 Beaivi/Dato: 13.05.2011 Innlegg tilsynskonferanse - Tromsø 25.05.11 Kulturforståelse av betydning for tjenestetilbudet til urbefolkning.

Detaljer

Ombudet fant at det var andre grunner enn mannens utenlandske bakgrunn som var årsaken til at han ikke ble tilsatt i stillingen.

Ombudet fant at det var andre grunner enn mannens utenlandske bakgrunn som var årsaken til at han ikke ble tilsatt i stillingen. NOTAT Til: Fra: Heidi Wyller Unntatt Offentlighet Offl 13 Opplysn som er underlagde teieplikt Vår ref. 09/319 19/SF 400, SF 512.1, SF 711, SF 822, SF 900//HW Dato: 29.12.2010 Sammendrag Overskrift: Ombudet

Detaljer

Angrep på demokratiet

Angrep på demokratiet Angrep på demokratiet Terroraksjonen 22. juli 2011 var rettet mot regjeringskvartalet i Oslo og mot AUFs politiske sommerleir på Utøya. En uke etter omtalte statsminister Jens Stoltenberg aksjonen som

Detaljer

Alder ikke avgjørende for ikke å bli kalt inn til intervju.

Alder ikke avgjørende for ikke å bli kalt inn til intervju. Alder ikke avgjørende for ikke å bli kalt inn til intervju. En professor ble ikke innkalt til intervju til en stilling han hevdes vel kvalifisert for. Den klagende part mistenker at han ikke ble objektivt

Detaljer

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask Atle Næss I Grunnlovens hus En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai Illustrert av Lene Ask To gutter og en kongekrone VED VINDUET I DEN SVENSKE KONGENS slott sto en gutt på nesten

Detaljer

Per Arne Dahl. Om å lete etter mening

Per Arne Dahl. Om å lete etter mening Større enn meg selv Per Arne Dahl Større enn meg selv Om å lete etter mening Per Arne Dahl: Større enn meg selv Schibsted Forlag, Oslo 2008 Elektronisk utgave 2013 Første versjon, 2013 Elektronisk tilrettelegging:

Detaljer

Prinsipprogram 2013 2017 for Norske Samers Riksforbund

Prinsipprogram 2013 2017 for Norske Samers Riksforbund 1 3 4 5 6 7 8 9 10 11 1 13 14 15 16 17 18 19 0 1 3 4 5 6 7 8 9 30 31 3 33 34 35 36 Prinsipprogram 013 017 for Norske Samers Riksforbund Innhold NSRs grunnsyn Sametinget Samisk samarbeid Språk 3 Helse og

Detaljer

Terje Tvedt. Norske tenkemåter

Terje Tvedt. Norske tenkemåter Terje Tvedt Norske tenkemåter Tekster 2002 2016 Om boken: er en samling tekster om norske verdensbilder og selvbilder på 2000-tallet. I disse årene har landets politiske lederskap fremhevet dialogens

Detaljer

Om urfolksrett og urett - hvorfor har vi egne urfolksrettigheter i folkeretten og i nasjonal rett?

Om urfolksrett og urett - hvorfor har vi egne urfolksrettigheter i folkeretten og i nasjonal rett? Om urfolksrett og urett - hvorfor har vi egne urfolksrettigheter i folkeretten og i nasjonal rett? Innlegg på Finnmark fylkestings temadag Urfolk, 15. juni 2004. Av Láilá Susanne Vars, doktorgradsstipendiat

Detaljer

WEB VERSJON AV UTTALELSE I SAK NR,06/1340

WEB VERSJON AV UTTALELSE I SAK NR,06/1340 Dok. ref. Dato: 06/1340-23/LDO-312//RLI 22.05.2007 WEB VERSJON AV UTTALELSE I SAK NR,06/1340 Likestillings- og diskrimineringsombudets uttalelse Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage

Detaljer

Anonymisert versjon av uttalelse - Forskjellsbehandling på grunn av graviditet ved konstituering som avdelingssykepleier

Anonymisert versjon av uttalelse - Forskjellsbehandling på grunn av graviditet ved konstituering som avdelingssykepleier Anonymisert versjon av uttalelse - Forskjellsbehandling på grunn av graviditet ved konstituering som avdelingssykepleier Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage fra A (A) av 29. september

Detaljer

Preken 6. april 2015. 2. påskedag I Fjellhamar Kirke. Kapellan Elisabeth Lund

Preken 6. april 2015. 2. påskedag I Fjellhamar Kirke. Kapellan Elisabeth Lund Preken 6. april 2015 2. påskedag I Fjellhamar Kirke Kapellan Elisabeth Lund I påska hører vi om både død og liv. Vi møter mange sterke historier her i kirka. Og sterke følelser hos Jesus og hos de som

Detaljer

Tale til Minnesmarkering ved Skammens Stein 7 mai

Tale til Minnesmarkering ved Skammens Stein 7 mai Tale til Minnesmarkering ved Skammens Stein 7 mai 1996-1997-1998-1999-2000-2001-2002-2003-2004-2005-2006-2007- 2008-2009-2010-2011-2012-2013 Den verste tenkelige sykdom man kunne ha før, det var å være

Detaljer

Samiske ungdommers psykiske helse i Norge

Samiske ungdommers psykiske helse i Norge Samiske ungdommers psykiske helse i Norge Margrethe Bals Anne Lene Turi Tromsø 06.11.13 Phd og psykologspesialist i klinisk barne- og ungdomspsykologi SÁNAG/SANKS, kommunpsykologer i Guovdageaidnu Teoretiske

Detaljer

Vår ref. Deres ref. Dato: 09/2535-13-AKH 21.02.2011 SAMMENDRAG OG ANONYMISERT VERSJON AV UTTALELSE

Vår ref. Deres ref. Dato: 09/2535-13-AKH 21.02.2011 SAMMENDRAG OG ANONYMISERT VERSJON AV UTTALELSE ... Att: Vår ref. Deres ref. Dato: 09/2535-13-AKH 21.02.2011 SAMMENDRAG OG ANONYMISERT VERSJON AV UTTALELSE Utlendingsdirektoratet handlet ikke i strid med forbudet mot diskriminering på grunn av etnisk

Detaljer

Koloniene blir selvstendige

Koloniene blir selvstendige Koloniene blir selvstendige Nye selvstendige stater (side 92-96) 1 Rett eller feil? 1 I 1945 var de fleste land i verden frie. 2 Det var en sterkere frihetstrang i koloniene etter andre verdenskrig. 3

Detaljer

Anonymisert versjon av uttalelse - spørsmål om forskjellsbehandling på grunn av graviditet

Anonymisert versjon av uttalelse - spørsmål om forskjellsbehandling på grunn av graviditet Vår ref. Deres ref. Dato: 08/1088-18-AAS Feil! Fant ingen flettefelt i 05.05.2009 overskriftsposten til datakilden. Anonymisert versjon av uttalelse - spørsmål om forskjellsbehandling på grunn av graviditet

Detaljer

Min tippoldefars historie ble et mysterium som måtte løses

Min tippoldefars historie ble et mysterium som måtte løses Nordnytt Ursprungsartikel http://www.nrk.no/nordnytt/et-mysterium-fra-fortida-1.11793717 omvandlad till PDF-fil, enligt tillstånd. Reinraide Tolv år gammel kom Johan Erik alene over fra Tornedalen til

Detaljer

Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage fra Utdanningsforbundet av 29.06.06 på vegne av A.

Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage fra Utdanningsforbundet av 29.06.06 på vegne av A. NOTAT Til: Ann Helen Aarø Fra: Ragnar Lie opplysni Unntatt Offentlighet Offl. 5a jfr. fvl. 13 Taushetsbelagte Dok. ref. Dato: 06/513-20/LDO-//RLI 07.05.2007 WEBVERSJON AV UTTALELSE I SAK NR 06/513 Likestillings-

Detaljer

KNUT GEORG ANDRESEN M A N N E N S O M V I L L E D Ø LY K K E L I G

KNUT GEORG ANDRESEN M A N N E N S O M V I L L E D Ø LY K K E L I G KNUT GEORG ANDRESEN MANNEN SOM VILLE DØ LYKKELIG Knut Georg Andresen MANNEN SOM VILLE DØ LYKKELIG Fair Forlag AS Copyright Fair Forlag AS 2012 Grafisk produksjon: John Grieg AS, Bergen Omslagsdesign: MAD

Detaljer

Filosofi i skolen. Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på. Hva er filosofi?

Filosofi i skolen. Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på. Hva er filosofi? Filosofi i skolen Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på hvordan filosofi kan fungere som fag og eller metode i dagens skole og lærerens rolle i denne sammenheng.

Detaljer

07/16-20/LDO-311//AAS 11.12.2007

07/16-20/LDO-311//AAS 11.12.2007 Unntatt Offentlighet Offhl 5a jf fvl 13 Dok. ref. Dato: 07/16-20/LDO-311//AAS 11.12.2007 Uttalelse i sak 07/16 Likestillings- og diskrimineringsombudet mottok en henvendelse fra A den 13. mars 2007. I

Detaljer

Kap. 3 Hvordan er Gud?

Kap. 3 Hvordan er Gud? Kap. 3 Hvordan er Gud? Rettferdighetens prinsipp går altså ut på at den sjel som synder, skal dø (Esek. 18, 20) og like fullt og helt at den sjel som ikke synder, ikke skal dø. Dette er et prinsipp som

Detaljer

Donald bruker jula på å hamle opp med gruveaksjonistene på Finnmarksvidda

Donald bruker jula på å hamle opp med gruveaksjonistene på Finnmarksvidda NRK Nordnytt LENKEGJENG: Årets julehefte er satt til Finnmark, og er spekket med dagsaktuelle problemstillinger og referanser. Handlinger spinner mye rundt reindrift og gruvedrift. Foto: Disney Donald

Detaljer

TILSETTING AV RÅDMANN - MANGLENDE UTLYSING

TILSETTING AV RÅDMANN - MANGLENDE UTLYSING Sivilombudsmann Arne Fliflet Stortingets ombudsmann for forvaltningen S OM Sak: 2007/2195 TILSETTING AV RÅDMANN - MANGLENDE UTLYSING Saken gjelder spørsmålet om stillingen som rådmann skulle ha vært offentlig

Detaljer

Tana og Omegn Sjølaksefiskeforening. (TOS)

Tana og Omegn Sjølaksefiskeforening. (TOS) Tana og Omegn Sjølaksefiskeforening. (TOS) Gardak 9845 Tana 13.1.2014 Miljødirektoratet Klima- og Miljøverndepartementet v/ Statsråd Tine Sundtoft Miljødirektoratets ref. 2013/11119 Regulering av fiske

Detaljer

En eventyrlig. historie. - om et folkemuseum i Trondheim og et ektepar fra Sveits. Monica og Pierre Chappuis

En eventyrlig. historie. - om et folkemuseum i Trondheim og et ektepar fra Sveits. Monica og Pierre Chappuis En eventyrlig historie - om et folkemuseum i Trondheim og et ektepar fra Sveits Monica og Pierre Chappuis 1. juni 2000 foretok HM dronning Sonja den offisielle åpningen av et nytt publikums- og utstillingsbygg

Detaljer

Det samiske perspektivet i barnehagelærerutdanningen

Det samiske perspektivet i barnehagelærerutdanningen Det samiske perspektivet i barnehagelærerutdanningen Foredrag på BLU-konferansen 19. september 2014, Gardermoen, Oslo Av Marianne Helene Storjord Seksjonssjef for barnehageseksjonen på Sametinget og medlem

Detaljer

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste

Detaljer

Ansettelse ikke i strid med forbudet mot diskriminering på grunn av kjønn og nasjonal opprinnelse.

Ansettelse ikke i strid med forbudet mot diskriminering på grunn av kjønn og nasjonal opprinnelse. Ansettelse ikke i strid med forbudet mot diskriminering på grunn av kjønn og nasjonal opprinnelse. Klager mente seg forbigått til en stilling på grunn av kjønn og nasjonal opprinnelse. Det var tolv søkere

Detaljer

Når ateismen åpner seg som en avgrunn i sjelen

Når ateismen åpner seg som en avgrunn i sjelen I. Når ateismen åpner seg som en avgrunn i sjelen 1. Jesus beskrives i Det nye testamentet som en kenotisk personlighet. Det betyr at han viser sin styrke i sin svakhet. Det greske ordet kenosis finnes

Detaljer

Tekst: Eirik Svenke Solum, Foto: Fredrik Blom/ Joacim Jørgensen, one people. 1 2013 visjon 17

Tekst: Eirik Svenke Solum, Foto: Fredrik Blom/ Joacim Jørgensen, one people. 1 2013 visjon 17 16 Prayer One En musikalsk verdensbønn for fred. Det var dét Åsmund Gylder ønsket å skape da han samlet artister og bidragsytere fra hele verden i One Prayer-prosjektet. Det har blitt til en 40 minutter

Detaljer

JERRY Hva vil du gjøre da? EMMA Jeg vet faktisk ikke hva vi gjør lenger, det er bare det. EMMA Jeg mener, denne leiligheten her...

JERRY Hva vil du gjøre da? EMMA Jeg vet faktisk ikke hva vi gjør lenger, det er bare det. EMMA Jeg mener, denne leiligheten her... BEDRAG Av Harold Pinter Jerry og Emma er gift, men ikke med hverandre. De har i flere år hatt et forhold med hverandre, og møtes i leiligheten de har leid. Robert er Emmas mann og Jerrys beste venn. Jerry

Detaljer

DEN RÅDGIVENDE KOMITE FOR RAMMEKONVENSJONEN OM BESKYTTELSE FOR NASJONALE MINORITETER

DEN RÅDGIVENDE KOMITE FOR RAMMEKONVENSJONEN OM BESKYTTELSE FOR NASJONALE MINORITETER 14 October 2002 GVT/COM/INF/OP/I(2003)003 1 PDF DEN RÅDGIVENDE KOMITE FOR RAMMEKONVENSJONEN OM BESKYTTELSE FOR NASJONALE MINORITETER Den norske regjerings kommentarer til synspunktene til Den rådgivende

Detaljer

Innhold Bakgrunn... 1 Menighetsrådets vedtak... 2 Notat fra professor emeritus Einar Niemi... 2

Innhold Bakgrunn... 1 Menighetsrådets vedtak... 2 Notat fra professor emeritus Einar Niemi... 2 1 Innhold Bakgrunn... 1 Menighetsrådets vedtak... 2 Notat fra professor emeritus Einar Niemi... 2 Bakgrunn Menighetsra det i Tromsøysund har diskutert høringssaken om ny kirkeordning, jf brev fra Kirkera

Detaljer

Eventyr og fabler Æsops fabler

Eventyr og fabler Æsops fabler Side 1 av 6 En far, en sønn og et esel Tekst: Eventyret er hentet fra samlingen «Storken og reven. 20 dyrefabler av Æsop» gjenfortalt av Søren Christensen, Aschehoug, Oslo 1985. Illustrasjoner: Clipart.com

Detaljer

Finnmarkskommisjonen mandat og arbeid særlig om interne forhold i reindriften

Finnmarkskommisjonen mandat og arbeid særlig om interne forhold i reindriften Finnmarkskommisjonen mandat og arbeid særlig om interne forhold i reindriften Informasjonsmøter med reindriftssiidaene i Karasjok, 25. og 26. mars 2014 v/jon Gauslaa 1 Kommisjonens mandat - generelt Finnmarksloven

Detaljer

Ingen vet hvem jeg egentlig er. Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten

Ingen vet hvem jeg egentlig er. Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten Ingen vet hvem jeg egentlig er Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten Oslo, 21. oktober 2013 Trine Anstorp, spesialrådgiver RVTS Øst og psykologspesialist Om skam En klient sier: Fra når jeg

Detaljer

Preken juledag 2011 I Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund

Preken juledag 2011 I Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Preken juledag 2011 I Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel: I begynnelsen var Ordet. Ordet var hos Gud, og Ordet var

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Stolt av meg? «Dette er min sønn han er jeg stolt av!»

Stolt av meg? «Dette er min sønn han er jeg stolt av!» 1 Stolt av meg? «Dette er min sønn han er jeg stolt av!» Omtrent sånn lyder det i mine ører, selv om Matteus skrev det litt annerledes: «Dette er min sønn, den elskede, i ham har jeg min glede.» Sånn er

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Preken 26. april 2009 I Fjellhamar kirke. 2.s e påske og samtalegudstjeneste for konfirmanter Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Jeg er den gode gjeteren.

Detaljer

Mann fikk lavere lønn enn sin yngre kollega

Mann fikk lavere lønn enn sin yngre kollega Dato: 10/1643-13 24.03.2011 Mann fikk lavere lønn enn sin yngre kollega Saken gjaldt en mann som klaget på at han hadde fått dårligere lønn og lønnsutvikling enn hans yngre kollega, og mente at det skyldtes

Detaljer

Likestillings- og diskrimineringsombudets avgjørelse

Likestillings- og diskrimineringsombudets avgjørelse Dok. ref. Dato: 06/1598-12/LDO-331//AKL 04.06.2007 Vår ref. Deres ref. Dato: 06/1598-12-AKL 04.06.2007 WEBVERSJON AV UTTALELSE I SAK 06/1598 Likestillings- og diskrimineringsombudets avgjørelse Likestillings-

Detaljer

Ot.prp. nr. 38 (2005 2006)

Ot.prp. nr. 38 (2005 2006) Fornyings- og administrasjonsdepartementet Ot.prp. nr. 38 (2005 2006) Om lov om endring av lov 14. august 1918 nr 1 om forandring av rikets inddelingsnavn (innføring av tospråklig navn på Troms fylke,

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Isak Saba senteret

Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Isak Saba senteret Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Deres ref. Saksbeh. Vår ref. (Bes oppgitt ved svar) 2010/717-1595/2011/ Dato 16.05.2011 Marianne Johnsen, tlf.: 1 av 9 Språksenter VEDTATT SPRÅKPLAN FOR NESSEBY KOMMUNE

Detaljer

Samisk barnehagetilbud

Samisk barnehagetilbud Samisk barnehagetilbud Denne folderen gir informasjon om samisk barnehagetilbud i Norge. Den er ment for barnehageeiere, ansatte og foreldre i barnehager og alle andre som har interesse i samisk barnehagetilbud.

Detaljer

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 2400* - 27.11.1995

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 2400* - 27.11.1995 Bygdøy allé 19, I og III etg., 0262 Oslo Telefon: 22 43 08 87 - Telefax: 22 43 06 25 FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 2400* - 27.11.1995 KOLLEKTIV PENSJON: Uenighet om pensjonens størrelse - Spørsmål

Detaljer

Seminar om kvensk immateriell kulturarv. Vadsø 11. og 12. juni 2014

Seminar om kvensk immateriell kulturarv. Vadsø 11. og 12. juni 2014 Seminar om kvensk immateriell kulturarv Vadsø 11. og 12. juni 2014 Mitt utgangspunkt Store forventninger til Kulturrådet, lista er lagt høyt. Handler om den kvenske kulturen både i forhold til kvenene

Detaljer

Et lite svev av hjernens lek

Et lite svev av hjernens lek Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se

Detaljer

SEX, LIES AND VIDEOTAPE av Steven Soderbergh

SEX, LIES AND VIDEOTAPE av Steven Soderbergh SEX, LIES AND VIDEOTAPE av Steven Soderbergh Scene for mann og kvinne. Manuset ligger på NSKI sine sider. INT. S LEILIGHET. SEN ETTERMIDDAG. Det er åpent. Hei. Hallo kan jeg hjelpe deg? Jeg heter Cynthia

Detaljer

Fylkesmannen i Oslo og Akershus BARNEHAGER FOR SAMISKE BARN

Fylkesmannen i Oslo og Akershus BARNEHAGER FOR SAMISKE BARN BARNEHAGER FOR SAMISKE BARN HVA SIER BARNEHAGELOVEN, 2 FJERDE LEDD Bestemmelsen understreker særskilt plikten til å ta hensyn tilsamiske barns språk og kultur. Med samiske barn menes barn av foreldre eller

Detaljer

VEDRØRENDE SKRIFTLIG HØRING I FORBINDELSE MED NORGES 19./20. RAPPORT TIL FNs RASEDISKRIMINERINGSKOMITÉ (CERD)

VEDRØRENDE SKRIFTLIG HØRING I FORBINDELSE MED NORGES 19./20. RAPPORT TIL FNs RASEDISKRIMINERINGSKOMITÉ (CERD) Barne- og likestillingsdepartementet Postboks 8036 Dep 0030 Oslo Din ref./deres ref: Min ref./vår ref: Beaivi/Dato: 200803719-/PKOS GBR/gbr 27.07.2009 VEDRØRENDE SKRIFTLIG HØRING I FORBINDELSE MED NORGES

Detaljer

2. Livsforutsetninger Forutsetninger for liv og bosetting i Norge

2. Livsforutsetninger Forutsetninger for liv og bosetting i Norge Næring og kultur 1. Identitet 2. Livsforutsetninger Forutsetninger for liv og bosetting i Norge 3. Miljø 4. Følelser Identitet hva er det? summen av trekk og egenskaper som gir et individ, samfunn etc.

Detaljer

Bakgrunn. Mål REFSAK 2. REGIONALE FORSKNINGSFOND

Bakgrunn. Mål REFSAK 2. REGIONALE FORSKNINGSFOND REFSAK 2. REGIONALE FORSKNINGSFOND Fondsregionene Innlandet, Nord- og Midt-Norge søker sammen 10 millioner fra 15% - potten i det regionale forskningsfondet til forskning på samisk kultur og identitet,

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Vedrørende reguleringsplan for Nussir - gruvedrift i Kvalsund kommune - innspill/uttalelse etter befaring

Vedrørende reguleringsplan for Nussir - gruvedrift i Kvalsund kommune - innspill/uttalelse etter befaring SWECO NORGE Skippergata 2 9515 ALTA Ávjovárgeaidnu 50 9730 Kárášjohka/Karasjok Telefovdna +47 78 47 40 00 Telefáksa +47 78 47 40 90 samediggi@samediggi.no www.samediggi.no NO 974 760 347 ÁŠŠEMEANNUDEADDJI/SAKSBEHANDLER

Detaljer

REVITALISERING AV MINORITETSSPRÅK I BARNEHAGE TIDLIGERE FORSKNING

REVITALISERING AV MINORITETSSPRÅK I BARNEHAGE TIDLIGERE FORSKNING KVENSK I BARNEHAGE HVORDAN FORELDRE, BARNEHAGEANSATTE OG REPRESENTANTER FOR KOMMUNEADMINISTRASJON SER PÅ REVITALISERING AV KVENSK I BARNEHAGE I TO KOMMUNER I NORD-NORGE LEENA NIIRANEN, UIT INNHOLD Revitalisering

Detaljer

Du setter en ny trade som ser utrolig lovende ut og får en god natt med søvn. Du står opp dagen derpå og ser du fikk traden din og markedet

Du setter en ny trade som ser utrolig lovende ut og får en god natt med søvn. Du står opp dagen derpå og ser du fikk traden din og markedet TRADERS MENTALITET Hva er det viktigste når du skal trade? Er det nye publiserte tall? Nyheter? Trender? Naturkatastrofer? 9/11? Opec? Oljelagre i USA? Oppdatrete jobbtall kl. 14:30? President Obamas tiltredelse/avgang?

Detaljer

Skogfinnene. Hvem er skogfinnene?

Skogfinnene. Hvem er skogfinnene? Hvem er skogfinnene? Minoriteten heter skogfinner fordi de er etterkommere etter finske innvandrere som bosatte seg i områder med barskog. De første skogfinnene kom til Norge tidlig på 1600-tallet. Man

Detaljer

Utarbeidet av : Cand. mag. Mikit Ivanowitz. Neiden, 25.03.02 - rev. 070202

Utarbeidet av : Cand. mag. Mikit Ivanowitz. Neiden, 25.03.02 - rev. 070202 En kronologisk beskrivelse av koloniseringen av Sør-Varanger, Kola og deler av Nord-Finland samt en beskrivelse av skoltenes kultur, historie, bosetning og nåværende situasjon i Norge, Russland og Finland.

Detaljer

Anonymisert versjon av uttalelse - spørsmål om forbigåelse på grunn av kjønn ved ansettelse

Anonymisert versjon av uttalelse - spørsmål om forbigåelse på grunn av kjønn ved ansettelse Vår ref. Deres ref. Dato: 08/1395-19-AAS 28.04.2009 Anonymisert versjon av uttalelse - spørsmål om forbigåelse på grunn av kjønn ved ansettelse Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til As klage

Detaljer

NOTAT. Til: Fra: Margrethe Søbstad Unntatt Offentlighet Offhl 5a jf fvl 13

NOTAT. Til: Fra: Margrethe Søbstad Unntatt Offentlighet Offhl 5a jf fvl 13 NOTAT Til: Fra: Margrethe Søbstad Unntatt Offentlighet Offhl 5a jf fvl 13 Dok. ref. Dato: 06/809-12/LDO-//MSOE 23.04.2008 UTTALELSE - ANONYMISERT VERSJON UTTALELSE - ANONYMISERT VERSJON Likestillings-

Detaljer

BAKGRUNN Deanu ja Várjjat museasiida Tana og Varanger Museumssiida (DMV) Administrasjon: Direktør + økonomisekretær, arbeidssted VSM, Varangerbotn

BAKGRUNN Deanu ja Várjjat museasiida Tana og Varanger Museumssiida (DMV) Administrasjon: Direktør + økonomisekretær, arbeidssted VSM, Varangerbotn Seminar: Immateriell kulturarv, Tromsø 14.-15. oktober 2013 Arr: Norsk kulturråd Mia Krogh Varanger Samiske Museum Tana og Varanger museumssiida BAKGRUNN Deanu ja Várjjat museasiida Tana og Varanger Museumssiida

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 56%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 56% Barnehagerapport Antall besvarelser: 5 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 56% Foto: Anne-Christin Boge, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Om undersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27.

Detaljer

Context Questionnaire Sykepleie

Context Questionnaire Sykepleie Context Questionnaire Sykepleie Kjære studenter, På de følgende sider vil du finne noen spørsmål om dine studier og praktiske opplæring. Dette spørreskjemaet inngår som en del av et europeisk utviklings-

Detaljer

GIVERGLEDE. «Det er urettferdig å bli mobbet fordi man ser dårlig» Cecilie, 15 år. Informasjon for Norges Blindeforbunds givere NR.

GIVERGLEDE. «Det er urettferdig å bli mobbet fordi man ser dårlig» Cecilie, 15 år. Informasjon for Norges Blindeforbunds givere NR. GIVERGLEDE Informasjon for Norges Blindeforbunds givere NR.5 2004 «Det er urettferdig å bli mobbet fordi man ser dårlig» Cecilie, 15 år I januar 2004 fikk Cecilie en viktig telefon fra Blindeforbundet.

Detaljer

Hjelpepleier - gravid - får ikke forlenget vikariat - anonymisert uttalelse

Hjelpepleier - gravid - får ikke forlenget vikariat - anonymisert uttalelse Anonymisert versjon av uttalelse Vår ref. Dato: 10/35-29 /SF- / 07.11.2011 Hjelpepleier - gravid - får ikke forlenget vikariat - anonymisert uttalelse OMBUDETS UTTALELSE: Sakens bakgrunn X jobbet som hjelpepleier

Detaljer

Skattejakten i Eidsvolls TEMA GRUNNLOVSJUBILEET

Skattejakten i Eidsvolls TEMA GRUNNLOVSJUBILEET Skattejakten i Eidsvolls Våren 1814 ble Eidsvollsbygningen kanskje det aller viktigste stedet i norsk historie. Her ble nasjonen Norge født, etter mer enn 400 år sammen med Danmark. Men hvordan så det

Detaljer