Mikit Ivanowitz Kroafeltet 9930 Neiden

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Mikit Ivanowitz Kroafeltet 9930 Neiden"

Transkript

1 Mikit Ivanowitz Kroafeltet 9930 Neiden Øystein Nilsen Abelsborg 9840 Varangerbotn Deres ref.: Brev av / Ø.N Vår ref.: Søknad / M.I. Neiden, Anke og klage på ansettelse av prosjektleder for Østsamisk museum. Undertegnede anker på styrets vedtak om ikke å bli tilsatt som prosjektleder ved Østsamisk museum. Brevet sendt av Øystein Nilsen viser en arrogant holdning fra hans side. Utfra hans brev kan det for utenforstående se ut som om undertegnede kun er en tilfeldig søker til prosjektlederstillingen. Ingenting av historikken antydes i brevet. Dette i seg selv viser Sametingets maktarroganse og manglende respekt for menneskerettigheter - i strid med ILO-konvensjon nr. 169s intensjoner. Dette var ikke uventet, fordi styrelederen er i nær familie til en sentral styremedlem ved forrige ansettelse. I så måte er styreleder Øystein Nilsen også etter min oppfatning inhabil i dette styret. Begrunnelsen for anken er feil saksbehandling og endring av premisser og ansettelseskriterier: Hele styret ved det såkalte Østsamisk museum er et falsum og har ingen tilslutning fra foreningene Østsamene i Neiden og Skoltene i Norge. Videre har skolte-/ østsameforeningene i Neiden aldri gitt Sametinget noen mandat til: 1. På eget initiativ utnevne et styre for et Østsamisk museum (skoltene skal være helt sentrale) 2. å utlyse denne prosjektlederstillingen på nytt. Denne stillingen ble utlyst i forbindelse med prosjektet Utvikling av Østsamisk museumskompetanse. Undertegnede søkte i 1996 og ble tilsatt i november av Tromsø museum. Den gang trakk styret ved SVD tilbake utlysningen og brukte begrepet pronglere for å gi begrunnelsen tyngde. Dette var en farse, som ser ut til å fortsette i nordsamisk regi. Norsk kulturråd har i et tidligere brev (signert av Bjørn Årseth) skrevet at det skal være en bredere oppslutning fra skoltene/ østsamene i arbeidet med å bygge opp et kultursenter på skoltenes premisser. Dagens styre utnevnt av Sametinget har ingen tilslutning fra skoltene/østsamene i Neiden. - Styreleder Øystein Nilsen er same fra Nesseby (politisk aktiv og del av den nordsamisk makteliten). - Nestleder Venke Tørmænen er fra Sør-Varanger og ikke fra Neiden, og arbeider kun for egne økonomiske interesser (har mindre reiselivsbedrift i Pasvik). - Ivan Ivanowitz med røtter fra Skoltebyen. Han er ALKOHOLIKER og gjør alt for penger. Hans alkoholisme og sinne fikk Kulturminister Svarstad Haugland dessverre oppleve, mens undertegnede guidet henne ved St. Georgs kapell i juli Han har frivillig frasagt sine medlemskap i foreningen Skoltene i Norge og Kirkeforeningen ved St. Georgs kapell. Det er derfor svært beklagelig at Sametinget bruker en stakkar blant skoltene for å ta kontrollen over Østsamisk museum. - Kaare Fjeld har for kort tid siden flyttet fra Sør-Norge og kjøpt Neidenelven turisthotell. Han har ingen kunnskap om skoltene - likevel utnevnt styremedlem for Østsamisk museum. Betrakter Sametinget at han har områdetilhørighet eller er det slekts-/familiebåndene til kulturministeren som teller? - Johan Albert Kalstad er Lulesame og har ingen kulturell tilknytning og er i så måte også inhabil. - Larissa Avdeeva er leder på museet i Lovuzero på Kola, og har innen kunnskap i det som skjer i Neiden. Imidlertid får hun godt betalt for å stille opp. De fattige russerne stiller derfor opp. - Sametinget ved styret har planer om å utnevne minst en finsk skolt til dette styret. Skoltebyen i Neiden er det eneste sted i Sør-Varanger kommune, der skoltesamfunnet har vært inntakt til fredningen av Skoltebyen tvang skoltene til å legge ned sine næringsaktiviteter. Siden de finske skoltene flyttet i 1949 til Sevettijärvi på finsk side, så har menneskene fra begge side av grensen hatt jevnlig kontakt med hverandre. Det er denne kontakten, som har bidratt til at kulturfellesskapet har vært levende frem til i dag, og de årlige gudstjenestene (siste søndag i august) ved St. Georgs kapell har bidratt til å holde vedlike dette kulturfellesskapet. Telefon: Mobil tlf: E-post: Webside:http://home.no.net/miiva/

2 Styret utnevnt av Sametinget blir et organ for å manipulere og bryte ned det etablerte kulturfellesskapet. Blant annet ved å få skoltene til å tro på den nordsamiske historieformidlingen. Det vil kunne skape både forvirring og identitetsproblemer for de yngre finske skoltene! Sametingets utnevning av disse forannevnte styremedlemmer viser at tinget ikke tillater at skoltene/ østsamene selv skal være ansvarlig for sin kulturformidling på sitt eget museumsanlegg-/ kultursenter! I et tidligere prosjekt Østsamisk museumsanlegg i Neiden utarbeidet av en prosjektgruppe, der skoltene/ østsamene var i flertall ble det bestemt at styret skulle bestå av 4 representanter fra skoltene/ østsamene i Neiden og 1 fra samisk side, 1 fra Sør-Varanger kommune og 1 fra staten/ fylkeskommunen (pkt.2.6 Styrings-form). Videre var det foreslått en bemanning på 4 personer, og museumsbestyrer/ formidler skulle ha kulturhistorisk kompetanse (pkt. 2.7 i forannevnte rapport). Ved utlysningen av prosjektlederstillingen ved denne anledning ble kriteriene for utnevning av styret og for bemanningen ved Østsamisk museum endret. Sametingets nye ansettelseskriterier ble tilpasset Honna Havas utdannelse. Rekkefølgen i utlysningen var hovedfag i arkeologi, historie, antropologi, arkitektur eller annen relevant utdanning. Det ble gjort for å avskjære undertegnede muligheter til å bli tilsatt som prosjektleder! Dette er oppsiktsvekkende at Sametinget har endret ansettelseskriteriene, som skoltene/ østsamene selv har valgt. Sametinget har kanskje glemt at lederen ved De Samiske Samlinger ikke har hovedfag, men hun er likevel ansatt som leder for samenes nasjonalmuseum. I utlysningen ble det krevd erfaring fra museumsdrift og kunnskap i østsamisk kultur og historie. Undertegnedes gjennomførte et toårig prosjekt Utvikling av østsamisk museumskompetanse nettopp for å få nødvendig erfaring om museumsdrift, der opplæringen var skreddersydd til dette formålet. Undertegnedes identitet er som skolt, og min kulturelle og faglige kompetanse tilfredstiller de nødvendige kriteriene for å bli ansatt som prosjektleder ved Østsamisk museum. Det finnes en rekke samiske museer i Norge. Blant annet De Samiske Samlinger (Karasjok), Varanger sjøsamiske museum (Varangerbotn), Arran (Drag -Lulesamisk senter), Sijti Jarnge (Hattfjelldal - Pitesamisk senter), Saemien sijte (Snåsa samer i sør) med flere. Styremedlemmene, lederne og ansatte ved disse regionale samiske sentrene er alle samer med områdetilhørighet og kulturell kompetanse. Dette er gjennomgående praksis også ved alle de øvrige samiske museene/ kultursentrene i Norge. Foranstående viser at Sametingets unevnelse til det forannevnte styret ikke er i overensstemmelse med normal prosedyre og praksis ved ansettelser til de øvrige samiske museene. Dette er etter min oppfatning svært oppsiktsvekkende og må bety at Sametinget har endret de tidligere ansettelsespraksisen til de samiske kulturinstitusjonene, noe som er meget tvilsomt! Imidlertid dreier denne ansettelsessaken seg ikke om faglig eller kulturell kompetanse fra Sametingets side, men er en samepolitisk ansettelse og i så måte en maktdemonstrasjon! Skoltenes egen oppfatning om den samiske historien er avvikende fra det som samisk forskning står for, og undertegnede er eksponent for dette avviket. Sametinget ønsker ingen debatt om ulikhetene mellom kolasamene/ skoltene og samene, fordi det muligens kan svekke argumentene i den samiske rettighetskampen om retten til land og vann? Undertegnede vil forøvrig nevne at Honna Havas, som er tilbudt jobb som prosjektleder Østsamiske museum/ Samenes Tusenårssted er finsk statsborger. Hun har verken leder eller byggeteknisk eller kulturell kompetanse for å utføre jobben som prosjektleder. Heller ikke same? At Havas heller ikke tilfredstiller kravet til områdetilhørighet eller kulturell kompetanse ser ikke ut til å bekymre Sametinget i denne saken, noe som vanligvis kreves ved utlysninger fra Sametinget! I motsetning til undertegnede som er født under krigen i Skoltebyen og blitt preget som skolt på godt og vondt, da diskrimineringen fortsatt var intens mot skolteminoriteten i bygda. Ikke bare tilfredstiller undertegnede det viktigste av ansettelseskriteriene ved Samiske kulturinstitusjoner, men har lederutdanning fra forsvaret, lang erfaring fra ulike rådgivende ingeniørkontorer i prosjektering av ulike bygg og anlegg. Videre byggeledererfaring og var ansatt som rådgivende ingeniør ved Økonomihaller AS, der undertegnede også hadde totalansvaret for planlegging, prosjektering, koordinering og var hovedansvarlig for den økonomiske oppfølgingen av byggeprosjektene. 2 (6)

3 I 1990 gjennomførte undertegnede et 8 vekttalls kurs Internasjonal markedsføring og salg/ forhandlingsteknikk for ingeniører og økonomer, og i 1991 gjennomførte undertegnede et Datafagkurs, som tilsvarer EDB-skolen. Datakunnskapene har undertegnede jevnlig utvidet senere og betrakter meg selv i dag som en avansert databruker. Tiltross for at undertegnede tilfredstiller både de kulturelle og faglige kompetansekravene, så mener dette styret at en annen person uten disse kunnskapene blir å foretrekke! Dette er både diskriminerende og krenkende! Blant annet fordi tidligere sentrale ledere fra Sametinget forledet undertegnede til å gjennomføre et toårig kompetanseprosjekt, men Sametinget har i etterkant glemt historikken, premissene og avtalene for dette prosjektet. Dette føles svært krenkende som skolt å bli blitt behandlet og misbrukt av Sametinget over flere år på en så diskriminerende og nedverdigende måte, for deretter å bli lagt i glemselen! Liten historikk om det tidligere prosjektsamarbeidet for uinnvidde: Undertegnede bodde flere år i Tønsbergområdet, men flyttet nordover i 1992 for å delta i diskusjonen om hvordan fredningen av Skoltebyen skulle gjennomføres til fordel for skolteminoriteten i Neiden. Da familien flyttet til Finnmark gjennomførte undertegnede et toårig kulturfagstudie ved det som i dag kalles for Høgskolen i Finnmark, og fikk studiekompetanse cand.mag. i Videre gjennomførte undertegnede et 7 måneders etablererkurs i Vest-Finnmark og deretter et 8 måneders kurs, som gav kvalitetslederkompetanse. Alt dette fordi undertegnede gikk med etableringsplaner i Alta! Planene ble lagt bort, fordi de samiske aktørene lurte undertegnede til å tro at på sitt BEDRAG i Neiden! I 1995 inviterte daværende Sametingspresident O.H. Magga og politisk leder ved Samisk kulturminneråd Kirsten Biti Johansen undertegnede (leder for Skoltene i Norge ) til å bli med i et samarbeide til fordel for skoltene og samene. Før samarbeidet ble enn realitet sendte undertegnede et brev med premisser til Sametinget, datert Disse premissene ble muntlig akseptert av både sametingspresidenten og Kirsten Biti Johansen, noe hun bekreftet i sameradioen under et intervjusamtale med undertegnede. Det var Maggas brev av og intervjuet i sameradioen høsten 1995 som førte til at foreningen Skoltene i Norge ble med på dette samarbeidsprosjektet. Alle i samarbeidsgruppen var enige om at dette samarbeide skulle bidra til en positiv kulturell revitalisering for skoltene/ østsamene i Neiden. Under dette samarbeidet ble prosjektet Utvikling av østsamisk museumskompetanse planlagt og satt ut i livet. Arkitekten for dette var daværende kontorsjef ved Samisk kulturminneråd Audhild Schanche. Prosjektets formålsetting var å lære en av skoltene/ østsamene med tilfredstillende kulturkompetanse til å bli leder for eget museumsanlegg-/kultursenter i Neiden. Ved flere anledninger oppfordret kontorsjefen undertegnede om å søke på prosjektstillingen, noe undertegnede gjorde. Da undertegnede ble ansatt av Tromsø museum i november 1996 ble undertegnede i praksis ansatt som prosjektleder og leder ved det fremtidige Østsamiske museum, som var planlagt bygget i Neiden. Kontorsjefen bekreftet dette muntlig ved flere anledninger. Blant annet under møter, der det også var deltakere fra russisk side (de vil kunne bekrefte dette). Styreleder Øystein Nilsen er hennes svoger! Videre ble undertegnede av samme person muntlig oppfordret til å flytte til Neiden. I 1998 flyttet undertegnede og fruen i god tro, og solgte vår nye enebolig i Talvik. Vi trodde på nordsamene og håpet at skoltene endelig etter snart 175 år fikk litt anerkjennelse og rettferdighet, og at Sametinget ville støtte skoltene/ østsamene i Neiden i en fremtidig revitaliseringsprosess. Den virkelig begrunnelsen for Sametingets maktarroganse er samepolitisk maktarroganse: For å synliggjøre min forståelse av et kulturelt demokrati, så henviser undertegnede til en artikkel Identitet, økologi, deltakelse - om museenes nye rolle" av en anerkjent person i museumsverdenen, nemlig Marc Maure. I denne artikkelen skriver han at et "kulturelt demokrati" bygges på en erkjennelse av at alle grupper i et samfunn skal ha mulighet til å ta vare på, utvikle og videreføre egne verdier på egne premisser. For skoltene blir det bare en ILLUSJON! Senere i artikkelen sier han at museene kan sees som et instrument som et samfunn anvender i en identifikasjonsprosess, og ved hjelp av sine museer kan et samfunn bli bevisst, finne, skape, tydeliggjøre, opprettholde og / eller markere sin identitet. Også dette blir et PARAOKS! Dessverre fører Sametinget museumsetablering i Neiden til en motsatt prosess, fordi skoltene fratas mulighetene til å videreføre sine verdier på egne premisser. 3 (6)

4 Sametingets målsetting er å assimilere kolasamene/ skoltene i samekulturen. Undertegnede med kulturell- og faglig kompetanse skal på ingen måte få anledning til å formidle kolasamenes/ skoltenes egen oppfatning av de historiske forhold. Samene har ingen dokumentasjon på en tusenårig tilstedeværelse i Finnmark, og de bruker kolasamenes/ skoltenes dokumentasjon som sin egen! Jfr. NOU 1997:4, kapittel 7 Østsamene i Neiden. Utredningen er en bløff, som samene bruker til egen fordel! Ansettelse av Honna Havas, som er finsk og har finsk som morsmål var et viktig strategisk grep for Sametingets side for å fullføre maktovergrepet. Hennes oppgave i fremtiden blir å arbeide/ manipulere blant de unge finske skoltene for å få til et felles Sameland i regionen. Sevettijärvi i Finland er i dag kjernen i hele skolteområdet, som også omfatter hele Kola. Her har de finske skoltene bevart sitt språk, religion (ortodokse), kultursymboler, handarbeids- og handverkstradisjoner, klesskultur mv. I en historisk kontekst er det klart at kolasamene/ skoltene og samene forøvrig har to ulike utgangspunkt. Ifølge finsk og svensk sameforskning kommer samene fra Hämä 1 i Sør-Finland, mens det finnes dokumentasjon på at kolasamene/ skoltene har en mange tusenårig historie fra Kola. I Samerettsutredningen, NOU 1997:4, kapittel 7 - Østsamene i Neiden, er det beskrevet at før 1826 var skoltene en selvstendig folkegruppe; selvstyre innen den russiske forvaltningen. Kolasamenes/ skoltenes sii daordning er senere benyttet for å rekonstruere den samiske sii dasystemet. Det er også dokumentert at kolasamenes/skoltenes sii dafellesskap var et intakt kulturfellesskap i mange hundre, kanskje tusen år. Det er også dokumentert at det tidligere var konflikter mellom kolasamene/ skoltene og de øvrige samene. Utfra dokumentasjonen kan man betegne befolkningen på Kola (kolasamene/ skoltene) før grensesettingen som et folk, fordi de var i et kulturfellesskap med tilnærmet selvstyre under den russiske administrasjonen de siste 300 år. Dette kulturfellesskapet var helt intakt til grensefastsettingen i 1826, men kolasamenes/skoltenes administrasjon og styre fungerte lenge etter den tid. Kolasamene/ skoltene har videre en rekke kultursymboler som skiller fra samekulturen. Blant annet var/ er de ortodoks kristne, mens samene hovedsakelig er knyttet til læstadiansk eller lutheransk trosretning. Kolasamene/ skoltene har i hovedsak mistet sin kultur, mens kulturen er fortsatt delvis intakt i Finland. Skoltene i Norge har mistet sitt språk, sin kultur, sitt ressursgrunnlag, og den nordsamiske assimileringspolitikken de siste årene har ført til at kulturen i Norge er i oppløsing. Skoltenes kultur og historie er beskrevet i statlige utredninger (NOU 1999:4), men de statlige norske forvaltningsmyndigheter har ikke iverksatt noen særtiltak som skulle sikre at skolteminoriteten kan overleve i Norge. Dette museet/ senteret skulle i utgangspunktet bli et kraftsenter for å få i gang en kulturelle revitalisering i hele det tradisjonelle skoltesii daområdet (Norge, Finland og Russland). I stedet har dette senteret blitt utnevnt til Samenes Tusenårssted, men blir også kalt for Østsamisk museum. Sametinget har manipulert under hele prosessen, og har endret alle tidligere premisser og vil påtvinge å bygge et Østsamisk museum på Sametingets og samenes premisser. Begge foreningene Østsamene i Neiden og Skoltene i Norge ble tvunget til å trekke seg, da Sametinget endret på premissene for denne museumsetableringen. Fredningen av Skoltebyen, som skulle føre til en positiv utvikling for skolteminoriteten har i stedet ført til en kulturell oppsmuldring og katastrofe. Skoltene som har eiendommer i Skoltebyen har blitt umyndiggjort og fordrevet en etter en ut av kommunen og til utlendighet. Mens samene har fordrevet skoltene fra sitt siste kjerneområde i Norge, så krever samene rettigheter til land og vann i Finnmark på skoltenes tusenårige historiske tilstedeværelse i regionen. Samtidig ber de Finnmarks befolkning om støtte for å få kontrollen over land og vann. Utviklingen i Neiden viser at Finnmarks befolkning har grunn til å frykte, dersom Sametinget får forvaltningsansvaret til land og vann i Finnmark. 1 Informasjon fra en forelesning av professor Korhonen, Umeå universitet 4 (6)

5 Sametingspresident O.H. Magga lovet å støtte skoltene, men i etterkant har Sametinget og den samiske makteliten glemt samarbeidsavtalen, som ble lagt til grunn i 1995 og at Østsamisk museum og fredningen av Skoltebyen skulle gjennomføres på i sin helhet på skoltenes/ østsamenes premisser! Sametingets såkalte redningsaksjon for å hjelpe skoltene har endret skoltenes/ østsamenes situasjon på en katastrofal måte. Skoltebyen er i dag en spøkelsesby takket være denne negative utviklingen, og det har ført til en ytterlige splittelse i befolkningen. Skoltene vil om kort tid bli utradert/ renset fra det kulturelle mangfoldet i Norge. Nordsamene er ute etter å dominere, og undergruppene i det samiske samfunnet skal bort! Skoltene har aldri siden grensesettingen i 1826 fått være herre i sitt eget hus, og i de siste årene har Sametinget overtatt statens tidligere formynderrolle. Skoltebyen var Neidenskoltenes siste kjerneområde i det store landskapsområdet som kolasamene/ skoltene rådde over fra Sør-Varanger i vest og til østsiden av Kolahalvøya. Om kolasamene/ skoltene har noe felles med samene vil historien vise! Väinö Tanners henviser i sin bok Skoltlaparna til flere forsker, som har ulik meninger om skoltenes opprinnelse. Tanner henviser blant annet til en Hallström (1911, s.304) och Zolotarjoff (1928, s.12 f) om de östligare boende lapparna. Om man också i skolternas civilisation ock språk i mycket högre grad än hos västlapparna kan spåra kvarlevor av den äkte gamla lappkulturen på de fleste områden, så är folket i rasialt hänseende icke mere, kanskje ej ens till övervägande del lappsk, sitat slutt. Blant annet sier han et sted at skoltene er taigaens vestligste folkegruppe. I eldre dansk-norske kilder finner man ulike begreper om skoltene. Blant annet "østhavsfinner", "russefinner", skogsfinner, skoltefinner ; skoltelapper, skolter, lapp og finn blitt brukt. I nyere tid har begrepene "lapp", "finn", skoltesamer og i de siste 40 år har begrepet østsame blitt tatt i bruk av den samiske forskningen. Skoltene/ østsamene er en spesiell minoritetskultur (innen samekulturen?) i Norge og bør derfor ha ekstra beskyttelse i.h.h.t. ILO-konvensjon nr Skoltene i det finske Skolteområdet i Nord-Finland har en særlig beskyttelse i Skolteloven. Sametinget i Norge har stått for en politikk som har hindret en tilsvarende lovbeskyttelse for skoltene i Norge! Sametinget anerkjenner ikke undertegnede forståelse av egen kultur og historie, fordi det avviker noe fra den gjengse samiske historieforståelsen i Norge. I Sverige og Finland fines det forskning som støtter undertegnede oppfatning av kolasamenes/ skoltenes og de øvrige samenes historie i regionen. Etter undertegnedes oppfatning holder den samiske forskningen på dogmene, er lite nyansert og bruker de historiske kildematerialene på en lite kritisk måte. Det finnes materiale i tidligere norsk samisk forskning om utbredelsen av skoltenes sii daområder til Tanadalen og vestover, men disse samiske forskernes resultater blir aldri omtalt! HVORFOR? Et annet eksempel er de ulike teoriene om skoltebegrepet, som overhodet ikke har blitt analysert av de nyere forskerne. I Tanners bok henviser han til Ailo (Tanner, 1925, s. 83), der det henvis til begrepene skoltti og Skolttilais. I min forskningsrapport Skoltene en glemt kultur i Barentsregionen (2000, s ) beskrives teorien. Begrepet skolt ble på 1800-talls russisk brukt om folk fra Kola, nemlig begrepet skoltti - fortsatt kan noen på Kola denne eldre betegnelsen fra Kola. Undertegnede betrakter den nåværende norske samiske forskningen i Norge som forskerne til BigBang -teorien. Det viser seg at stadig flere forskere har funnet ut at denne teorien ikke kan være korrekt på grunn av flere nyere observasjoner i rommet, som står i motsetning til BIGBANG-teorien! Disse forskerne som ikke anerkjenner BIGBANG-teorien har blitt utstøtt fra de vanlige forskermiljøene/ universitetene, fordi denne nye teorien truer de etablerte forskerne og dogmene deres! At undertegnedes teori setter spørsmålstegn ved den samiske forskningen kan virke truende? Dersom dette skulle være tilfelle, så viser dette liten takhøyde i det samiske forskermiljøet! Etter undertegnedes oppfatning bør alle stein løftes og granskes, også i samiske forskning for å komme nærmere en sannhet om den kan finnes! 5 (6)

6 Undertegnedes konklusjon til denne nordsamiske maktarrogansen er at Sametingets aktive rolle i etablering av et Østsamisk museum/ Samisk Tusenårssted strider imot internasjonale rettsprinsipper, konvensjoner, lover og regler for minoriteter og urbefolkninger samt statlige utredninger (NOU 1997:4, kapittel 7) og proposisjoner om nasjonale minoriteter (St. prp. nr ). Siden begynnelse av 1990-tallet har Sametinget og den Samiske makteliten i Norge brukt skoltene/ østsamene i et politisk spill, som har svært/ og er krenkende for minoritetskulturen, skolteforeningene og for undertegnede i denne spesielle ansettelsessaken! Undertegnede forutsetter at Sametinget også denne gang vil ignorere brevet og min klage! Imidlertid er det den norske regjering og storting som har det overordnede ansvar for minoritetspolitikken i Norge, og undertegnede forutsetter at myndighetene iverksetter korrigerende tiltak for å stanse Sametingets maktovergrep mot skolteminoriteten i Norge! I første innstans underkjenne styret utnevnt av Sametinget, som ikke har noen kulturell forankring! Undertegnede forutsetter at staten sørger for at skoltene/ østsamene, som Sametinget i sitte politiske bedrag har krenket, sveket og fratatt et menneskeverdig liv blir gitt offentlig beklagelse og et verdig økonomisk vederlag! Som et eksempel på dette samiske bedraget har undertegnede i 8 år blitt holdt for narr og bedratt av Sametinget! De siste 6 årene har vært umenneskelige, fordi familien ble lurt av Sametinget til å flytte til Neiden av grunner som tidligere beskrevet. Sametingets bedrag har påført undertegnede store psykiske lidelser. Undertegnede er krenket og fratatt all menneskeverd. 6 års psykisk press siden 1998 har vært umenneskelig! Den samiske strategien har uten tvil vært en kynisk planlagt metode av den Samiske makteliten for å knekke undertegnede psykisk! Resultatet skulle bli at undertegnede ikke orket mer og blir av psykiske grunner tvunget til å forlate bygda, noe som kan bli konsekvensen om ikke staten øyeblikkelig gripper inn! Det overordnede ansvaret for det samiske maktovergrepet i Neiden har regjeringen og det norske storting, som undertegnede har holdt godt orientert under hele prosessen siden begynnelsen av tallet! Sør-Varanger kommune har støttet Sametinget under hele prosessen! Blant annet sørget for at Sametingets utvalgte person, som fikk prosjektlederstillingen har vært sysselsatt under ventetiden ved Grenselandmuseet. Ved toleranse, åpenhet, ærlighet, forståelse og anerkjennelse av likeverd mellom mennesker og kulturer, så ville vår verden vært et bedre sted for alle! At så ikke er tilfelle viser denne mangeårige konflikten i nord, som verken den norske regjering, storting, Sametinget eller Sør-Varanger kommune har ønsket å løse i fordragelighet! Skoltene/østsamene i Sør-Varanger kommune har til alle tider blitt sett ned på og tråkket på av alle, og på grunn av fredningen av Skoltebyen vil de om noen år bli betraktet som et utdødd folk! Hvordan dette folket fikk sin dødsdom vil undertegnede skrive en historie om! Vennlig hilsen Mikit Ivanowitz/ skolt/cand. mag. Kopi sendt via e-post til: Statsministeren Bondevik - Miljødep. - KRD- KKD - Norsk kulturråd - ABM-utvikling - alle Oslo Riksantikvaren, Oslo - Tromsø Museum, Tromsø - Fylkeskulturktr., Vadsø - De Samiske Samlinger, Karasjok - Sametinget, Karasjok - Sivilombudsmannen Senter for menneskerettigheter, Oslo NTB, Trondheim - Div media 6 (6)

MITT KULTURELLE ENGASJEMENT SATTE SAMETINGET EN STOPPER FOR!

MITT KULTURELLE ENGASJEMENT SATTE SAMETINGET EN STOPPER FOR! MITT KULTURELLE ENGASJEMENT SATTE SAMETINGET EN STOPPER FOR! På midten av 1980-tallet var statens vegvesen i gang med å bygge ny riksvei gjennom Skoltebyen i Neiden, og i denne forbindelse ble mine foreldre

Detaljer

Gir først noen stikkord om utviklinger og mulighetene for skoltene.

Gir først noen stikkord om utviklinger og mulighetene for skoltene. GRUNNLAG FOR FORENINGEN "SKOLTENE I NORGES" DELTAKELSE I PROSJEKTET. Gir først noen stikkord om utviklinger og mulighetene for skoltene. - Skoltebyen har vært båndlagt av kommunen fra 50- tallet og utover.

Detaljer

Urbefolkningen i nord, skoltene, er etnisk renset og marginalisert av Sametinget. Deres ref.: Vår ref.: M.I Sverige, 19.01.2010

Urbefolkningen i nord, skoltene, er etnisk renset og marginalisert av Sametinget. Deres ref.: Vår ref.: M.I Sverige, 19.01.2010 Urbefolkningen i nord, skoltene, er etnisk renset og marginalisert av Sametinget. Forvaltningsmyndigheter, stortingsrepresentanter regjeringsmedlemmer aviser m.fl. i Norge Deres ref.: Vår ref.: M.I Sverige,

Detaljer

Njauddâm sijdd - 9930 Neiden Postgiro kto 0530 2204618

Njauddâm sijdd - 9930 Neiden Postgiro kto 0530 2204618 Skoltene i Norge Njauddâm sijdd - 9930 Neiden Postgiro kto 0530 2204618 Kommunal- og regionaldepartementet v/ Kommunalministeren Postboks 8112 Dep 0032 Oslo Neiden, 30.09.2003 Deres ref.: 02/5617-5 Vår

Detaljer

ØSTSAMISK MUSEUM 9930 Neiden

ØSTSAMISK MUSEUM 9930 Neiden ØSTSAMISK MUSEUM 9930 Neiden Berit Åse Johnsen De Samiske Samlinger/ Sámiid Vuorká-Dávvirat Museumsgt. 17, N-9730 Karasjok/ Kárášjohka Dato: 14.01.00 Deres ref.: BÅJ Vår ref.: 26/00/MI / 012.5 Ansettelse

Detaljer

av: Cand. mag. Mikit Ivanowitz

av: Cand. mag. Mikit Ivanowitz En kortversjon av Neidenskoltenes kulturelle- og historiske skjebne i Sør-Varanger etter grensesettingen i 1826 og frem til i dag av: Cand. mag. Mikit Ivanowitz FORORD Skoltene som er en liten minoritet

Detaljer

Her følger endel momenter og stikkord som vi mener er viktige å diskutere i den videre fremdriften av fredningsprosessen av Skoltebyen.

Her følger endel momenter og stikkord som vi mener er viktige å diskutere i den videre fremdriften av fredningsprosessen av Skoltebyen. Til: Riksantikvarens orientering Tromsø, 21. oktober 1997 Her følger endel momenter og stikkord som vi mener er viktige å diskutere i den videre fremdriften av fredningsprosessen av Skoltebyen. Vernetanken:

Detaljer

SØKNAD OM MIDLER FOR ETABLERING OG DRIFT AV ØSTSAMISK MUSEUM I NEIDEN I

SØKNAD OM MIDLER FOR ETABLERING OG DRIFT AV ØSTSAMISK MUSEUM I NEIDEN I SØKNAD OM MIDLER FOR ETABLERING OG DRIFT AV ØSTSAMISK MUSEUM I NEIDEN I 1999 Det søkes med dette om et tilskudd på kr.. til oppstart og drift av østsamisk museum i Neiden for 1999. Østsamiske museum i

Detaljer

Østsamisk museum i Neiden Referat fra referansegruppemøte i Neiden mandag 13.3.2000

Østsamisk museum i Neiden Referat fra referansegruppemøte i Neiden mandag 13.3.2000 ØSTSAMISK MUSEUM 9930 Neiden Medlemmer i referansegruppe for Østsamisk Museum Vår ref.: 105/00/HH/012.2. Dato: 28.3.2000 Østsamisk museum i Neiden Referat fra referansegruppemøte i Neiden mandag 13.3.2000

Detaljer

Etnisk og demokratisk Likeverd

Etnisk og demokratisk Likeverd Til Næringskomiteen Alta, 12. april 2012 Innspill vedrørende Fiskeri- og Kystdepartementets Prop. 70 L (2011 2012)om endringer i deltakerloven, havressurslova og finnmarksloven Dersom visse deler av forslagene

Detaljer

Talvik, 30 oktober 1995

Talvik, 30 oktober 1995 SKOLTENE I NORGE Postboks 64, 9540 Talvik Talvik, 30 oktober 1995 Sametinget, Storgt. 39, 9730 Karasjok Vedr. - Premisser for Samisk Kulturminneråds fredning av "Skoltebyen". Undertegnede henviser til

Detaljer

Temaer/ overskrifter i innlegget.

Temaer/ overskrifter i innlegget. Temaer/ overskrifter i innlegget. Først vil jeg fortelle litt om meg selv for at dere skal kjenne litt til min bakgrunn. Utviklingstrekk og samepolitikk i moderne tid Kort historisk tilbakeblikk Skoltenes

Detaljer

Rapport om skoltenes/ østsamenes situasjon i Norge, Russland og Finland. I utgangspunktet hadde jeg bare tenkt å informere om arbeidet og om

Rapport om skoltenes/ østsamenes situasjon i Norge, Russland og Finland. I utgangspunktet hadde jeg bare tenkt å informere om arbeidet og om Rapport om skoltenes/ østsamenes situasjon i Norge, Russland og Finland. I utgangspunktet hadde jeg bare tenkt å informere om arbeidet og om rapportens innhold, men under 100 års jubileet kom Steinar Wikan

Detaljer

PROSJEKTRAPPORT EVALUERING AV PROSJEKTET UTVIKLING AV ØSTSAMISK MUSEUMSKOMPETANSE

PROSJEKTRAPPORT EVALUERING AV PROSJEKTET UTVIKLING AV ØSTSAMISK MUSEUMSKOMPETANSE RA2-001 PROSJEKTRAPPORT EVALUERING AV PROSJEKTET UTVIKLING AV ØSTSAMISK MUSEUMSKOMPETANSE Kategorisering, registrering, og systematisering av det innsamlede materialet Utarbeidet av : Cand. mag. Mikit

Detaljer

Kulturarv i fortid, samtid og framtid Verksted nr. 1, mars 2007

Kulturarv i fortid, samtid og framtid Verksted nr. 1, mars 2007 Kulturarv i fortid, samtid og framtid Verksted nr. 1, mars 2007 Ulike forståelser av hva kulturarv betyr for samfunnet Vi vrir og vrenger på begrepet! Et samarbeid mellom Norsk kulturråd, ABM-utvikling

Detaljer

ID: MP020_00.doc. 1 Daværende Sametingspresident Ole Henrik Magga og daværende leder i Samisk Kulturminneråd,

ID: MP020_00.doc. 1 Daværende Sametingspresident Ole Henrik Magga og daværende leder i Samisk Kulturminneråd, Den historiske utviklingen for kolasamene/skoltene som ble norske etter grensesettelsen i 1826. NOTAT fra 16.12.99 FORORD Dette er et notat med egne tanker om hvordan jeg i dag oppfatter Sametinget og

Detaljer

Notáhta Notat. Innlegg tilsynskonferanse - Tromsø 25.05.11. Kulturforståelse av betydning for tjenestetilbudet til urbefolkning.

Notáhta Notat. Innlegg tilsynskonferanse - Tromsø 25.05.11. Kulturforståelse av betydning for tjenestetilbudet til urbefolkning. Notáhta Notat Geasa/Til: «TilSbr_Navn» Min čuj./vår ref: 10/5340-7 Beaivi/Dato: 13.05.2011 Innlegg tilsynskonferanse - Tromsø 25.05.11 Kulturforståelse av betydning for tjenestetilbudet til urbefolkning.

Detaljer

VEDRØRENDE SKRIFTLIG HØRING I FORBINDELSE MED NORGES 19./20. RAPPORT TIL FNs RASEDISKRIMINERINGSKOMITÉ (CERD)

VEDRØRENDE SKRIFTLIG HØRING I FORBINDELSE MED NORGES 19./20. RAPPORT TIL FNs RASEDISKRIMINERINGSKOMITÉ (CERD) Barne- og likestillingsdepartementet Postboks 8036 Dep 0030 Oslo Din ref./deres ref: Min ref./vår ref: Beaivi/Dato: 200803719-/PKOS GBR/gbr 27.07.2009 VEDRØRENDE SKRIFTLIG HØRING I FORBINDELSE MED NORGES

Detaljer

Det samiske perspektivet i barnehagelærerutdanningen

Det samiske perspektivet i barnehagelærerutdanningen Det samiske perspektivet i barnehagelærerutdanningen Foredrag på BLU-konferansen 19. september 2014, Gardermoen, Oslo Av Marianne Helene Storjord Seksjonssjef for barnehageseksjonen på Sametinget og medlem

Detaljer

Kommentardel til samarbeidsavtalen mellom Sametinget og Statskog SF

Kommentardel til samarbeidsavtalen mellom Sametinget og Statskog SF Originaltekst: Norsk Kommentardel til samarbeidsavtalen mellom Sametinget og Statskog SF 1. Innledning Statskog SF og Sametinget: Inngår denne Samarbeidsavtalen uten at dette kan forstås å innebære en

Detaljer

FYLKESMANNEN I FINNMARK FINNMÁRKKU FYLKKAMÁNNI

FYLKESMANNEN I FINNMARK FINNMÁRKKU FYLKKAMÁNNI Nordområdene Strategiplan 2011-2015 1 Visjon: SAMMEN BERIKER VI NORDOMRÅDENE - Gjennom grenseoverskridende samarbeid innen barnehage og grunnopplæringen vil vi i nordområdene få til mer samhandling tilpasset

Detaljer

SAMENES 19. KONFERANSE

SAMENES 19. KONFERANSE SAMENES 19. KONFERANSE 29. til 31. oktober2008 i Rovaniemi, Finland ROVANIEMI DEKLARASJONEN Samenes 19. konferanse, som representerer Samerådets medlemsorganisasjoner i Finland, Norge, Den Russiske Føderasjonen

Detaljer

Kommentardel til samarbeidsavtalen mellom Sametinget og Statskog SF

Kommentardel til samarbeidsavtalen mellom Sametinget og Statskog SF Originaltekst: Norsk Kommentardel til samarbeidsavtalen mellom Sametinget og Statskog SF 1. Innledning Statskog SF og Sametinget: Inngår denne Samarbeidsavtalen uten at dette kan forstås å innebære en

Detaljer

Slik lyder verdenserklæringen om menneskerettigheter

Slik lyder verdenserklæringen om menneskerettigheter Menneskerettigheter 1 Menneskerettigheter er de rettighetene alle har i kraft av det å være et menneske. De er universelle og evige. Rettighetene er umistelige og skal følge deg hele livet. Det er ikke

Detaljer

Prinsipprogram 2013 2017 for Norske Samers Riksforbund

Prinsipprogram 2013 2017 for Norske Samers Riksforbund 1 3 4 5 6 7 8 9 10 11 1 13 14 15 16 17 18 19 0 1 3 4 5 6 7 8 9 30 31 3 33 34 35 36 Prinsipprogram 013 017 for Norske Samers Riksforbund Innhold NSRs grunnsyn Sametinget Samisk samarbeid Språk 3 Helse og

Detaljer

Vår ref. Deres ref. Dato: 08/1280-7-AAS 11.11.2008 UTTALELSE I SAK - SPØRSMÅL OM DISKRIMINERING PÅ GRUNN AV ALDER VED ANSETTELSE I DELTIDSSTILLINGER

Vår ref. Deres ref. Dato: 08/1280-7-AAS 11.11.2008 UTTALELSE I SAK - SPØRSMÅL OM DISKRIMINERING PÅ GRUNN AV ALDER VED ANSETTELSE I DELTIDSSTILLINGER Kristiansand kommune Helse- og sosialdirektøren Serviceboks 417 4604 KRISTIANSAND S Vår ref. Deres ref. Dato: 08/1280-7-AAS 11.11.2008 UTTALELSE I SAK - SPØRSMÅL OM DISKRIMINERING PÅ GRUNN AV ALDER VED

Detaljer

Prosjektstillinger ved Sjetne Frivilligsentral

Prosjektstillinger ved Sjetne Frivilligsentral Interne utlysninger; Prosjektstillinger ved Sjetne Frivilligsentral Prosjektleder Senior på Tiller & Strinda Trondheim kommune har gitt Sjetne og Strinda Frivilligsentraler tilskudd til igangsettelse av

Detaljer

BAKGRUNN Deanu ja Várjjat museasiida Tana og Varanger Museumssiida (DMV) Administrasjon: Direktør + økonomisekretær, arbeidssted VSM, Varangerbotn

BAKGRUNN Deanu ja Várjjat museasiida Tana og Varanger Museumssiida (DMV) Administrasjon: Direktør + økonomisekretær, arbeidssted VSM, Varangerbotn Seminar: Immateriell kulturarv, Tromsø 14.-15. oktober 2013 Arr: Norsk kulturråd Mia Krogh Varanger Samiske Museum Tana og Varanger museumssiida BAKGRUNN Deanu ja Várjjat museasiida Tana og Varanger Museumssiida

Detaljer

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring Pedagogisk innhold Hva mener vi er viktigst i vårt arbeid med barna? Dette ønsker vi å forklare litt grundig, slik at dere som foreldre får et ganske klart bilde av hva barnehagene våre står for og hva

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

Sámi Museasearvi Samisk Museumslag Seksjon i Norges museumsforbund

Sámi Museasearvi Samisk Museumslag Seksjon i Norges museumsforbund Sámi Museasearvi Samisk Museumslag Seksjon i Norges museumsforbund Årsmelding 2015 Samisk Museumslag er en organisasjon for samiske museer og andre museer med samiske samlinger i Norge og jobber primært

Detaljer

Det er en særlig fornøyelse for meg å få ønske Roger Abrahamsen, rektor ved Norges landbrukshøgskole på Ås, velkommen hit til Bessastaðir.

Det er en særlig fornøyelse for meg å få ønske Roger Abrahamsen, rektor ved Norges landbrukshøgskole på Ås, velkommen hit til Bessastaðir. Den islandske presidents hilsningstale på Bessastaðir den 12. desember 1997 i anledning av utnevnelsen til æresdoktor ved Norges landbrukshøgskole på Ås. Det er en særlig fornøyelse for meg å få ønske

Detaljer

Høringssvar fra UiT Norges arktiske universitet om regions- og minoritetsspråk

Høringssvar fra UiT Norges arktiske universitet om regions- og minoritetsspråk Senter for samiske studier Deres ref.: Vår ref.: 2014/1832 Dato: 31.03.2014 Kommunal- og moderniseringsdepartementet Postboks 8112 Dep 0032 OSLO Høringssvar fra UiT Norges arktiske universitet om regions-

Detaljer

Eirik Sivertsen. Seminar i Alta 12. 13. februar 2015

Eirik Sivertsen. Seminar i Alta 12. 13. februar 2015 Eirik Sivertsen Seminar i Alta 12. 13. februar 2015 Takk for invitasjonen til å delta på dette seminaret i Alta og til å snakke om urfolkenes rolle i det arktiske samarbeidet. Jeg vil innledningsvis si

Detaljer

VEDTEKTER - FORENING FOR MENNESKERETTIGHETER OG DEMOKRATI

VEDTEKTER - FORENING FOR MENNESKERETTIGHETER OG DEMOKRATI VEDTEKTER - FORENING FOR MENNESKERETTIGHETER OG DEMOKRATI Vedtekter vedtatt 22.08.2015 1 Navn Foreningens navn er Forening for menneskerettigheter og demokrati. 2 Stiftelse Foreningen ble stiftet 10.08.2003,

Detaljer

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009 Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Gyldig fra 01.08.2009 Formål Historiefaget skal bidra til økt forståelse av sammenhenger mellom fortid, nåtid og framtid og gi innsikt

Detaljer

Statsråd Linda Hofstad Hellelands tale under Kirkemøtet 2016 [1000 år med kristen tro og tradisjon]

Statsråd Linda Hofstad Hellelands tale under Kirkemøtet 2016 [1000 år med kristen tro og tradisjon] Statsråd Linda Hofstad Hellelands tale under Kirkemøtet 2016 Kjære alle sammen Vel møtt til et historisk kirkemøte i Trondheim! For meg er det alltid spesielt å komme hjem til Nidarosdomen. Derfor er det

Detaljer

Vår ref. Deres ref. Dato: 09/1513-3-MOV 09.10.2009

Vår ref. Deres ref. Dato: 09/1513-3-MOV 09.10.2009 Kultur- og kirkedepartementet Postboks 8030 Dep 0030 OSLO Vår ref. Deres ref. Dato: 09/1513-3-MOV 09.10.2009 HØRINGSSVAR - FORSLAG TIL REGLER FOR GJENNOMFØRING AV DIREKTIVET OM AUDIOVISUELLE MEDIETJENESTER

Detaljer

Same i byen eller bysame? Paul Pedersen, seniorforsker, Norut, Tromsø

Same i byen eller bysame? Paul Pedersen, seniorforsker, Norut, Tromsø Same i byen eller bysame? Paul Pedersen, seniorforsker, Norut, Tromsø De 10 største samiske bykommunene Registrert i valgmant allet 2009 Øknin g 1989-2009 (%) De 10 største samiske distriktskommner Registrert

Detaljer

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen, og

Detaljer

Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Postboks 8036 Dep 0030 Oslo

Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Postboks 8036 Dep 0030 Oslo ,, 0104 dvs Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Postboks 8036 Dep 0030 Oslo Vår saksbehandler: Nina-Merete Kristiansen Vår dato: 12.1 2.2012 Vår ref: 332769 Deres ret.: Medlemsnr.: Høring:

Detaljer

Fylkesmannen i Oslo og Akershus BARNEHAGER FOR SAMISKE BARN

Fylkesmannen i Oslo og Akershus BARNEHAGER FOR SAMISKE BARN BARNEHAGER FOR SAMISKE BARN HVA SIER BARNEHAGELOVEN, 2 FJERDE LEDD Bestemmelsen understreker særskilt plikten til å ta hensyn tilsamiske barns språk og kultur. Med samiske barn menes barn av foreldre eller

Detaljer

LOKAL LÆREPLAN. Elevrådsarbeid Demokratiopplæring

LOKAL LÆREPLAN. Elevrådsarbeid Demokratiopplæring LOKAL LÆREPLAN Elevrådsarbeid Demokratiopplæring 1 ELEVRÅDSARBEID Formål med faget Et demokratisk samfunn forutsetter at innbyggerne slutter opp om grunnleggende demokratiske verdier, og at de deltar aktivt

Detaljer

Tale til Sametingets plenumsforsamling

Tale til Sametingets plenumsforsamling Organization for Security and Co-operation in Europe H igh Commi s sioner on Nation al Minorities Tale til Sametingets plenumsforsamling av Knut Vollebaek OSSEs Høykommissær for nasjonale minoriteter Karasjok,

Detaljer

Tale Samefolkets dag Árran 2009

Tale Samefolkets dag Árran 2009 Tale Samefolkets dag Árran 2009 Buoris, bouris! Kjære godtfolk, til lykke med dagen. Tusen hjertelig takk for invitasjonen til å få delta her for å feire Samefolkets dag sammen med dere. At jeg som Fylkesmann

Detaljer

MÅLDOKUMENT FOR GRUNNLOVSJUBILEET 2014

MÅLDOKUMENT FOR GRUNNLOVSJUBILEET 2014 MÅLDOKUMENT FOR GRUNNLOVSJUBILEET 2014 Den norske Grunnloven av 17. mai 1814 har dannet selve fundamentet for utviklingen av folkestyret i Norge. Den har vist seg å være mer levedyktig enn andre konstitusjoner

Detaljer

Samene - en håndbok. Redaktør John Trygve Solbakk Billedredaktør Britt Hansen Biti

Samene - en håndbok. Redaktør John Trygve Solbakk Billedredaktør Britt Hansen Biti Samene - en håndbok Redaktør John Trygve Solbakk Billedredaktør Britt Hansen Biti Davvi Girji OS 2004 Innholdsliste Introduksjon 11 1 Samenes historie 16 1.1 Samene i historien 16 1.2 Samisk fortidshistorie

Detaljer

FNs konvensjon om barnets rettigheter

FNs konvensjon om barnets rettigheter Barnas egne menneskerettigheter: FNs konvensjon om barnets rettigheter Barn har behov for spesiell beskyttelse, derfor må de ha sine egne rettigheter. Det er grunnen til at Norge og de aller fleste andre

Detaljer

Partiet du savnet ved forrige valg

Partiet du savnet ved forrige valg Partiet du savnet ved forrige valg Mange har følt seg litt hjemløse. Vi har lukket ett øye, og stemt med halve hjertet. Men i år blir det annerledes: I år kan du stemme med både hjerte og hode, i trygg

Detaljer

STRATEGIPLAN 2010-2015

STRATEGIPLAN 2010-2015 STRATEGIPLAN 2010-2015 Sámi našuvnnalaš gealboguovddáš - psykalaš dearvvasvuođasuddjen, SÁNAG Samisk nasjonalt kompetansesenter - psykisk helsevern, SANKS Forord Samisk nasjonalt kompetansesenter - psykisk

Detaljer

Oslo Extra Large!* For en romsligere by, mot rasisme og fordommer

Oslo Extra Large!* For en romsligere by, mot rasisme og fordommer Oslo Extra Large!* For en romsligere by, mot rasisme og fordommer Hvordan jobber vi? Siktemål Barn og unge er en viktig målgruppe for OXLO. Siden startsskuddet for OXLO-arbeidet i 2001 har det vært gjennomført

Detaljer

Alle med. En plan for et godt oppvekst- og læringsmiljø i Annen Etasje barnehage

Alle med. En plan for et godt oppvekst- og læringsmiljø i Annen Etasje barnehage Alle med En plan for et godt oppvekst- og læringsmiljø i Annen Etasje barnehage Vår barnehage består av barn i alderen 1 til 5 år. Den er preget av mangfold og ulikheter. Hvert enkelt barn skal bli ivaretatt

Detaljer

Etikk i Secora. Vedtatt av styret 25.11.08

Etikk i Secora. Vedtatt av styret 25.11.08 Etikk i Secora Vedtatt av styret 25.11.08 Etiske retningslinjer i Secora Secora AS utøver i hovedsak sin virksomhet i Norge. I tillegg gjennomføres det prosjekter i noen land i Europa. Secora skal i alle

Detaljer

Det frie menneske og samfunnet

Det frie menneske og samfunnet Som individer har vi bestemte rettigheter og plikter. Vi har for eksempel rett til å leve i trygghet, få grunnskole og videregående opplæring, og få behandling når vi blir syke og mange andre ting. Vi

Detaljer

Krysskulturell kommunikasjon i klinikken med fokus på samhandling med den samiske pasienten

Krysskulturell kommunikasjon i klinikken med fokus på samhandling med den samiske pasienten Krysskulturell kommunikasjon i klinikken med fokus på samhandling med den samiske pasienten Saemien nasjovnalen maethoejarnge Sáme nasjåvnålasj máhtudakguovdásj Sámi našuvnnalaš gealboguovddáš Samisk Nasjonalt

Detaljer

Høringssvar forslag til endringer i studentsamskipnadslovgivningen

Høringssvar forslag til endringer i studentsamskipnadslovgivningen Trondheim, 17.4.2011 Om Velferdstinget i Trondheim Velferdstinget i Trondheim representerer de om lag 30 000 studentene på utdanningsinstitusjonene som er tilknyttet Studentsamskipnaden i Trondheim, og

Detaljer

Kommunestruktur. Lokal prosessplan for kommunereformsamarbeidet Verran kommune 2015/16

Kommunestruktur. Lokal prosessplan for kommunereformsamarbeidet Verran kommune 2015/16 Lokal prosessplan for kommunereformsamarbeidet Verran kommune 2015/16 Bakgrunn Et flertall på Stortinget sluttet seg 18. juni 2014 til Regjeringens forslag om gjennomføring av en kommunereform i perioden

Detaljer

VERDIER SOM LEDERVERKTØY I SKOLEN

VERDIER SOM LEDERVERKTØY I SKOLEN VERDIER SOM LEDERVERKTØY I SKOLEN Professor, dr. philos Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet TRE FORHOLD MÅ AVKLARES FØR VI REDEGJØR FOR VERDIER SOM LEDERVERKTØY: 1. Hva er lederskap? 2.

Detaljer

ISBN: 978-82-7374-488-3

ISBN: 978-82-7374-488-3 Dán girjjis lea kopiijaváldin gildojuvvon earret go dan maid lea lohpi njuolggadusaid mielde «Lov om opphavsrett til åndsverk», «Lov om rett til fotografi» ja «Avtale mellom staten og rettighetshavernes

Detaljer

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017 1 Innhold Kanvas pedagogiske plattform... 3 Kanvas formål... 3 Små barn store muligheter!... 3 Menneskesyn... 3 Læringssyn... 4 Kanvas kvalitetsnormer...

Detaljer

Nasjonalgalleriet. Ib Thomsen. Kulturpolitisk talsmann Fremskrittspartiet

Nasjonalgalleriet. Ib Thomsen. Kulturpolitisk talsmann Fremskrittspartiet Nasjonalgalleriet. Ib Thomsen Kulturpolitisk talsmann Fremskrittspartiet Regjeringens politikk Nytt nasjonalmuseum skal oppføres på Vestbanetomten i Oslo, Nasjonalgalleriet, Kunstindustrimuseet og Museet

Detaljer

Ellen Hofsø. Til Sara. ungdomsroman

Ellen Hofsø. Til Sara. ungdomsroman Til Sara Ellen Hofsø Til Sara ungdomsroman Davvi Girji 2007 Det må ikke kopieres fra denne boka utover det som er tillatt etter bestemmelsene i «Lov om opphavsrett til åndsverk», «Lov om rett til fotografi»

Detaljer

Høringsuttalelse til NOU 2015:2 «Å høre til Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø.»

Høringsuttalelse til NOU 2015:2 «Å høre til Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø.» Høringsuttalelse til NOU 2015:2 «Å høre til Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø.» Til Kunnskapsdepartementet Fra brukerrepresentantene i Statpeds faglige samarbeidsråd for syn 22.06.15 Statpeds

Detaljer

Fornorskning og helse. Fortellinger om tap, smerte, håp og forsoning

Fornorskning og helse. Fortellinger om tap, smerte, håp og forsoning Velkommen til seminar om Fornorskning og helse. Fortellinger om tap, smerte, håp og forsoning Arrangører: Samisk nasjonalt kompetansesenter - psykisk helsevern og rus (SANKS) og Árran Julevsáme guovdasj

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir NOU 2006:2 Staten og Den norske kirke - Høring Saksbehandler: E-post: Tlf.: Ingvild Aasen ingvild.aasen@verdal.kommune.no 74048235 Arkivref: 2006/3974 - /D13 Saksordfører: (Ingen)

Detaljer

Forekomst av selvmordsatferd blant samisk ungdom

Forekomst av selvmordsatferd blant samisk ungdom Forekomst av selvmordsatferd blant samisk ungdom Trenger vi kultursensitive selvmordsforebyggende tiltak i samiske områder? Anne Silviken Psykolog/forsker Samisk nasjonalt kompetansesenter psykisk helsevern

Detaljer

Innholdsfortegnelse felles del

Innholdsfortegnelse felles del Innholdsfortegnelse felles del Om barnehage...2 Pedagogisk årsplan...2 Pedagogisk grunnsyn...2 Syn på barn...2 Læringssyn...2 Verdigrunnlag...3 Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver....3 Barns

Detaljer

Religion og kultur UTENLANDSKE INNSATTE/DOMFELTE KULTURFORSTÅELSE I PRAKSIS. 11. juni 2014. Kriminalomsorgens utdanningssenter KRUS.

Religion og kultur UTENLANDSKE INNSATTE/DOMFELTE KULTURFORSTÅELSE I PRAKSIS. 11. juni 2014. Kriminalomsorgens utdanningssenter KRUS. Religion og kultur UTENLANDSKE INNSATTE/DOMFELTE KULTURFORSTÅELSE I PRAKSIS 11. juni 2014 Kriminalomsorgens utdanningssenter KRUS Lars Gule Religion Hva er religion? Et omfattende spørsmål «Tekst» budskap,

Detaljer

HØRINGSUTTALELSE ENDRINGER I PRIVATSKOLELOVEN

HØRINGSUTTALELSE ENDRINGER I PRIVATSKOLELOVEN Styret i Berg montessoriforening. 9385 Skaland 13.01.2015 Kunnskapsdepartementet postmottak@kd.dep.no HØRINGSUTTALELSE ENDRINGER I PRIVATSKOLELOVEN Berg montessoriforening eier skolebygget til Berg montessoriskole

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune GJØVIK KOMMUNE Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune Stortinget synliggjør storsamfunnets forventninger til barnehager i Norge gjennom den vedtatte formålsparagrafen som gjelder for

Detaljer

Utarbeidet av : Cand. mag. Mikit Ivanowitz. Neiden, 25.03.02 - rev. 070202

Utarbeidet av : Cand. mag. Mikit Ivanowitz. Neiden, 25.03.02 - rev. 070202 En kronologisk beskrivelse av koloniseringen av Sør-Varanger, Kola og deler av Nord-Finland samt en beskrivelse av skoltenes kultur, historie, bosetning og nåværende situasjon i Norge, Russland og Finland.

Detaljer

Kriminalomsorgsdirektoratet. Kriminalomsorgens tiltaksplan for god og likeverdig straffegjennomføring for samiske innsatte og domfelte

Kriminalomsorgsdirektoratet. Kriminalomsorgens tiltaksplan for god og likeverdig straffegjennomføring for samiske innsatte og domfelte Kriminalomsorgsdirektoratet Kriminalomsorgens tiltaksplan for god og likeverdig straffegjennomføring for samiske innsatte og domfelte 1. Innledning Staten Norge er opprinnelig etablert på territoriet til

Detaljer

Vedtekter for Norske Scenografer. 1 Formål m.v. 2 Medlemskap

Vedtekter for Norske Scenografer. 1 Formål m.v. 2 Medlemskap Vedtekter for Norske Scenografer (Rettet på generalforsamlingen: 27.04.95, 29.04.96, 26.05.99, 24.05.00, 22.05.01, 09.06.2010, 12.06.2013 og 27.05.2014) 1 Formål m.v. 1.1 Formål Norske Scenografer er en

Detaljer

14.-15. mai 2011 Morén-Duolljá - CASTL, Tromsø

14.-15. mai 2011 Morén-Duolljá - CASTL, Tromsø Lulesamisk ortografi Bruce Morén-Duolljá, Ph.D. Seniorforsker CASTL, Universitet i Tromsø Árjepluovve 14.-15. mai 2011 Innledning Det er ingen tvil om at: Skriftspråk er avgjørende i språk(re)vitalisering

Detaljer

Morsmålet er hjertets språk

Morsmålet er hjertets språk Har morsmålet en egenverdi eller er det kun et verktøy for å lære seg norsk? Vi ser på Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver, Kunnskapsløftet og Strategiplanen, likeverdig opplæring i praksis!

Detaljer

Høringsuttalelse: NOU 2013:4 Kulturutredningen 2014

Høringsuttalelse: NOU 2013:4 Kulturutredningen 2014 Kulturdepartementet 28. juni 2013 Oslo Høringsuttalelse: NOU 2013:4 Kulturutredningen 2014 Kulturutredningen 2014 tar et vesentlig skritt videre i utviklingen av kultursektoren i Norge generelt og Norges

Detaljer

Kapittel13. Av: Erik Dalen, direktør Synovate Norge

Kapittel13. Av: Erik Dalen, direktør Synovate Norge Kapittel13 Dokumentasjonssenterets holdningsbarometer 2007 Av: Erik Dalen, direktør Synovate Norge HOLDNINGSBAROMETER «291 Hvor tilgjengelig er samfunnet for funksjonshemmede?» Det er en utbredt oppfatning

Detaljer

Tana og Omegn Sjølaksefiskeforening. (TOS)

Tana og Omegn Sjølaksefiskeforening. (TOS) Tana og Omegn Sjølaksefiskeforening. (TOS) Gardak 9845 Tana 13.1.2014 Miljødirektoratet Klima- og Miljøverndepartementet v/ Statsråd Tine Sundtoft Miljødirektoratets ref. 2013/11119 Regulering av fiske

Detaljer

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMEN. Norges forskningsråd og fylkeskommunene - utredning om videre utforming av regionale forskningsfond

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMEN. Norges forskningsråd og fylkeskommunene - utredning om videre utforming av regionale forskningsfond HORDALAND FYLKESKOMMUNE Samtlige fylkeskommuner, Oslo kommune, Norges forskningsråd DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMEN Dok.nr. 2 7 HOV 2008 T ArklvnrSb 6.Saksh. Eksp. U.off. Deres ref Vår ref Dato 200806720-/TMA

Detaljer

Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Isak Saba senteret

Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Isak Saba senteret Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Deres ref. Saksbeh. Vår ref. (Bes oppgitt ved svar) 2010/717-1595/2011/ Dato 16.05.2011 Marianne Johnsen, tlf.: 1 av 9 Språksenter VEDTATT SPRÅKPLAN FOR NESSEBY KOMMUNE

Detaljer

Alder ikke avgjørende for ikke å bli kalt inn til intervju.

Alder ikke avgjørende for ikke å bli kalt inn til intervju. Alder ikke avgjørende for ikke å bli kalt inn til intervju. En professor ble ikke innkalt til intervju til en stilling han hevdes vel kvalifisert for. Den klagende part mistenker at han ikke ble objektivt

Detaljer

Mental helse. Mental helse i et samfunnsperspektiv Med fokus på økonomi og fattigdom

Mental helse. Mental helse i et samfunnsperspektiv Med fokus på økonomi og fattigdom Mental helse Mental helse i et samfunnsperspektiv Med fokus på økonomi og fattigdom Ingunn Dreyer Ødegaard Psykologstudent HimalPartner 20. mars 2014 Global mental helse 85% av psykisk lidende får ikke

Detaljer

Menneskesyn i moderne organisasjoner

Menneskesyn i moderne organisasjoner www.humanagement.no Menneskesyn i moderne organisasjoner Side 1 av 7 Menneskesyn i moderne organisasjoner Av Terje Kato Stangeland, Sivilingeniør, Master of Management og Cand.mag. Alle organisasjoner

Detaljer

Vedtekter for Atlas-alliansen

Vedtekter for Atlas-alliansen Vedtekter for Atlas-alliansen Sist endret 09.02.2012 Den alminnelige stiftelsen Atlas-alliansen ble etablert med basis i midler innsamlet gjennom Norsk Rikskringkastings TV-innsamlingsaksjon ET NYTT LIV

Detaljer

Verdenserklæringen om menneskerettigheter

Verdenserklæringen om menneskerettigheter Verdenserklæringen om menneskerettigheter Innledning Da anerkjennelsen av iboende verdighet og av like og uavhendelige rettigheter for alle medlemmer av menneskeslekten er grunnlaget for frihet, rettferdighet

Detaljer

AKTIV FRITID FOR ALLE Dialog og samarbeid på tvers

AKTIV FRITID FOR ALLE Dialog og samarbeid på tvers På AKTIV FRITID FOR ALLE Dialog og samarbeid på tvers «PÅ TVERS DIALOGER» Inspirert av Inge Eidsvåg Til dialog møtes vi med en ærlig vilje til gjensidig forståelse. Enighet er altså ikke målet. Dialogen

Detaljer

Om å aktivt bruke verdigrunnlaget i ledelseshverdagen. Regional ledersamling 12.09.07 Gunnel Axelsson Barne- og ungdomsklinikken UNN- Tromsø

Om å aktivt bruke verdigrunnlaget i ledelseshverdagen. Regional ledersamling 12.09.07 Gunnel Axelsson Barne- og ungdomsklinikken UNN- Tromsø Om å aktivt bruke verdigrunnlaget i ledelseshverdagen Regional ledersamling 12.09.07 Gunnel Axelsson Barne- og ungdomsklinikken UNN- Tromsø Verdibasert ledelse på sykehus i et autentisitetsetisk perspektiv

Detaljer

SAMENES 18. KONFERANSE 7 9 Oktober 2004 i Honningsvåg, Norge

SAMENES 18. KONFERANSE 7 9 Oktober 2004 i Honningsvåg, Norge SAMENES 18. KONFERANSE 7 9 Oktober 2004 i Honningsvåg, Norge HONNINGSVÅG-DEKLARASJON Den 18. Samekonferansen, som representerer Samerådets medlemsorganisasjoner i Finland, Norge, Russland og Sverige, samlet

Detaljer

Etiske retningslinjer for JobbIntro AS

Etiske retningslinjer for JobbIntro AS Etiske retningslinjer for JobbIntro AS INNLEDNING Generelt JobbIntro er avhengig av tillit og et positivt omdømme for å kunne bistå mennesker med oppfølgingsbehov i arbeidslivet. For å kunne oppnå dette

Detaljer

Grunnleggende spørsmål! om ortografi

Grunnleggende spørsmål! om ortografi Grunnleggende spørsmål! om ortografi Bruce Morén-Duolljá, Ph.D. Seniorforsker CASTL, Universitet i Tromsø Árjepluovve 14.-15. mai 2011 Innledning Det er ingen tvil om at: Skriftspråk er avgjørende i språk(re)vitalisering

Detaljer

Samer og Sápmi i kartan

Samer og Sápmi i kartan Samer og Sápmi i kartan Resultat fra Mapping and Analysing Saami Space - prosjekt. Nordisk ministerrådets Arctic Cooperation Programme 2012-2014. Johanna Roto, 2015 Dette kartet med plasseringene av større

Detaljer

PROSJEKT FOR ETABLERING AV ET PROFESJONELT MUSEUM

PROSJEKT FOR ETABLERING AV ET PROFESJONELT MUSEUM Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Møterom Møtedato: 27.11.2013 Tid: 0900 Eventuelt forfall meldes til tlf. 78985320 Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. MØTEINNKALLING Tilleggssak - SAKSLISTE Saksnr.

Detaljer

Utfordringer når det gjelder: 1 Nordområdesatsing 2 Verdiskapning 3 Nordområdebasert verdiskapning?

Utfordringer når det gjelder: 1 Nordområdesatsing 2 Verdiskapning 3 Nordområdebasert verdiskapning? Samisk verdiskapning i Nord- Salten i et nordområdeperspektiv - Av spesialrådgiver Sven-Roald Nystø, Árran (Innlegg på Árrans seminar om nordområdesatsingen og lokal verdiskapning 10.mai 2006 på Drag I

Detaljer

Politisk dokument Styring og ledelse i universitets- og høyskolesektoren

Politisk dokument Styring og ledelse i universitets- og høyskolesektoren Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument Styring og ledelse i universitets- og høyskolesektoren «Styring og ledelse handler om å ta samfunnsoppdraget

Detaljer

Ot.prp. nr. 38 (2005 2006)

Ot.prp. nr. 38 (2005 2006) Fornyings- og administrasjonsdepartementet Ot.prp. nr. 38 (2005 2006) Om lov om endring av lov 14. august 1918 nr 1 om forandring av rikets inddelingsnavn (innføring av tospråklig navn på Troms fylke,

Detaljer