Mikit Ivanowitz Kroafeltet 9930 Neiden

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Mikit Ivanowitz Kroafeltet 9930 Neiden"

Transkript

1 Mikit Ivanowitz Kroafeltet 9930 Neiden Øystein Nilsen Abelsborg 9840 Varangerbotn Deres ref.: Brev av / Ø.N Vår ref.: Søknad / M.I. Neiden, Anke og klage på ansettelse av prosjektleder for Østsamisk museum. Undertegnede anker på styrets vedtak om ikke å bli tilsatt som prosjektleder ved Østsamisk museum. Brevet sendt av Øystein Nilsen viser en arrogant holdning fra hans side. Utfra hans brev kan det for utenforstående se ut som om undertegnede kun er en tilfeldig søker til prosjektlederstillingen. Ingenting av historikken antydes i brevet. Dette i seg selv viser Sametingets maktarroganse og manglende respekt for menneskerettigheter - i strid med ILO-konvensjon nr. 169s intensjoner. Dette var ikke uventet, fordi styrelederen er i nær familie til en sentral styremedlem ved forrige ansettelse. I så måte er styreleder Øystein Nilsen også etter min oppfatning inhabil i dette styret. Begrunnelsen for anken er feil saksbehandling og endring av premisser og ansettelseskriterier: Hele styret ved det såkalte Østsamisk museum er et falsum og har ingen tilslutning fra foreningene Østsamene i Neiden og Skoltene i Norge. Videre har skolte-/ østsameforeningene i Neiden aldri gitt Sametinget noen mandat til: 1. På eget initiativ utnevne et styre for et Østsamisk museum (skoltene skal være helt sentrale) 2. å utlyse denne prosjektlederstillingen på nytt. Denne stillingen ble utlyst i forbindelse med prosjektet Utvikling av Østsamisk museumskompetanse. Undertegnede søkte i 1996 og ble tilsatt i november av Tromsø museum. Den gang trakk styret ved SVD tilbake utlysningen og brukte begrepet pronglere for å gi begrunnelsen tyngde. Dette var en farse, som ser ut til å fortsette i nordsamisk regi. Norsk kulturråd har i et tidligere brev (signert av Bjørn Årseth) skrevet at det skal være en bredere oppslutning fra skoltene/ østsamene i arbeidet med å bygge opp et kultursenter på skoltenes premisser. Dagens styre utnevnt av Sametinget har ingen tilslutning fra skoltene/østsamene i Neiden. - Styreleder Øystein Nilsen er same fra Nesseby (politisk aktiv og del av den nordsamisk makteliten). - Nestleder Venke Tørmænen er fra Sør-Varanger og ikke fra Neiden, og arbeider kun for egne økonomiske interesser (har mindre reiselivsbedrift i Pasvik). - Ivan Ivanowitz med røtter fra Skoltebyen. Han er ALKOHOLIKER og gjør alt for penger. Hans alkoholisme og sinne fikk Kulturminister Svarstad Haugland dessverre oppleve, mens undertegnede guidet henne ved St. Georgs kapell i juli Han har frivillig frasagt sine medlemskap i foreningen Skoltene i Norge og Kirkeforeningen ved St. Georgs kapell. Det er derfor svært beklagelig at Sametinget bruker en stakkar blant skoltene for å ta kontrollen over Østsamisk museum. - Kaare Fjeld har for kort tid siden flyttet fra Sør-Norge og kjøpt Neidenelven turisthotell. Han har ingen kunnskap om skoltene - likevel utnevnt styremedlem for Østsamisk museum. Betrakter Sametinget at han har områdetilhørighet eller er det slekts-/familiebåndene til kulturministeren som teller? - Johan Albert Kalstad er Lulesame og har ingen kulturell tilknytning og er i så måte også inhabil. - Larissa Avdeeva er leder på museet i Lovuzero på Kola, og har innen kunnskap i det som skjer i Neiden. Imidlertid får hun godt betalt for å stille opp. De fattige russerne stiller derfor opp. - Sametinget ved styret har planer om å utnevne minst en finsk skolt til dette styret. Skoltebyen i Neiden er det eneste sted i Sør-Varanger kommune, der skoltesamfunnet har vært inntakt til fredningen av Skoltebyen tvang skoltene til å legge ned sine næringsaktiviteter. Siden de finske skoltene flyttet i 1949 til Sevettijärvi på finsk side, så har menneskene fra begge side av grensen hatt jevnlig kontakt med hverandre. Det er denne kontakten, som har bidratt til at kulturfellesskapet har vært levende frem til i dag, og de årlige gudstjenestene (siste søndag i august) ved St. Georgs kapell har bidratt til å holde vedlike dette kulturfellesskapet. Telefon: Mobil tlf: E-post: mikit.ivanowitz@c2i.net Webside:

2 Styret utnevnt av Sametinget blir et organ for å manipulere og bryte ned det etablerte kulturfellesskapet. Blant annet ved å få skoltene til å tro på den nordsamiske historieformidlingen. Det vil kunne skape både forvirring og identitetsproblemer for de yngre finske skoltene! Sametingets utnevning av disse forannevnte styremedlemmer viser at tinget ikke tillater at skoltene/ østsamene selv skal være ansvarlig for sin kulturformidling på sitt eget museumsanlegg-/ kultursenter! I et tidligere prosjekt Østsamisk museumsanlegg i Neiden utarbeidet av en prosjektgruppe, der skoltene/ østsamene var i flertall ble det bestemt at styret skulle bestå av 4 representanter fra skoltene/ østsamene i Neiden og 1 fra samisk side, 1 fra Sør-Varanger kommune og 1 fra staten/ fylkeskommunen (pkt.2.6 Styrings-form). Videre var det foreslått en bemanning på 4 personer, og museumsbestyrer/ formidler skulle ha kulturhistorisk kompetanse (pkt. 2.7 i forannevnte rapport). Ved utlysningen av prosjektlederstillingen ved denne anledning ble kriteriene for utnevning av styret og for bemanningen ved Østsamisk museum endret. Sametingets nye ansettelseskriterier ble tilpasset Honna Havas utdannelse. Rekkefølgen i utlysningen var hovedfag i arkeologi, historie, antropologi, arkitektur eller annen relevant utdanning. Det ble gjort for å avskjære undertegnede muligheter til å bli tilsatt som prosjektleder! Dette er oppsiktsvekkende at Sametinget har endret ansettelseskriteriene, som skoltene/ østsamene selv har valgt. Sametinget har kanskje glemt at lederen ved De Samiske Samlinger ikke har hovedfag, men hun er likevel ansatt som leder for samenes nasjonalmuseum. I utlysningen ble det krevd erfaring fra museumsdrift og kunnskap i østsamisk kultur og historie. Undertegnedes gjennomførte et toårig prosjekt Utvikling av østsamisk museumskompetanse nettopp for å få nødvendig erfaring om museumsdrift, der opplæringen var skreddersydd til dette formålet. Undertegnedes identitet er som skolt, og min kulturelle og faglige kompetanse tilfredstiller de nødvendige kriteriene for å bli ansatt som prosjektleder ved Østsamisk museum. Det finnes en rekke samiske museer i Norge. Blant annet De Samiske Samlinger (Karasjok), Varanger sjøsamiske museum (Varangerbotn), Arran (Drag -Lulesamisk senter), Sijti Jarnge (Hattfjelldal - Pitesamisk senter), Saemien sijte (Snåsa samer i sør) med flere. Styremedlemmene, lederne og ansatte ved disse regionale samiske sentrene er alle samer med områdetilhørighet og kulturell kompetanse. Dette er gjennomgående praksis også ved alle de øvrige samiske museene/ kultursentrene i Norge. Foranstående viser at Sametingets unevnelse til det forannevnte styret ikke er i overensstemmelse med normal prosedyre og praksis ved ansettelser til de øvrige samiske museene. Dette er etter min oppfatning svært oppsiktsvekkende og må bety at Sametinget har endret de tidligere ansettelsespraksisen til de samiske kulturinstitusjonene, noe som er meget tvilsomt! Imidlertid dreier denne ansettelsessaken seg ikke om faglig eller kulturell kompetanse fra Sametingets side, men er en samepolitisk ansettelse og i så måte en maktdemonstrasjon! Skoltenes egen oppfatning om den samiske historien er avvikende fra det som samisk forskning står for, og undertegnede er eksponent for dette avviket. Sametinget ønsker ingen debatt om ulikhetene mellom kolasamene/ skoltene og samene, fordi det muligens kan svekke argumentene i den samiske rettighetskampen om retten til land og vann? Undertegnede vil forøvrig nevne at Honna Havas, som er tilbudt jobb som prosjektleder Østsamiske museum/ Samenes Tusenårssted er finsk statsborger. Hun har verken leder eller byggeteknisk eller kulturell kompetanse for å utføre jobben som prosjektleder. Heller ikke same? At Havas heller ikke tilfredstiller kravet til områdetilhørighet eller kulturell kompetanse ser ikke ut til å bekymre Sametinget i denne saken, noe som vanligvis kreves ved utlysninger fra Sametinget! I motsetning til undertegnede som er født under krigen i Skoltebyen og blitt preget som skolt på godt og vondt, da diskrimineringen fortsatt var intens mot skolteminoriteten i bygda. Ikke bare tilfredstiller undertegnede det viktigste av ansettelseskriteriene ved Samiske kulturinstitusjoner, men har lederutdanning fra forsvaret, lang erfaring fra ulike rådgivende ingeniørkontorer i prosjektering av ulike bygg og anlegg. Videre byggeledererfaring og var ansatt som rådgivende ingeniør ved Økonomihaller AS, der undertegnede også hadde totalansvaret for planlegging, prosjektering, koordinering og var hovedansvarlig for den økonomiske oppfølgingen av byggeprosjektene. 2 (6)

3 I 1990 gjennomførte undertegnede et 8 vekttalls kurs Internasjonal markedsføring og salg/ forhandlingsteknikk for ingeniører og økonomer, og i 1991 gjennomførte undertegnede et Datafagkurs, som tilsvarer EDB-skolen. Datakunnskapene har undertegnede jevnlig utvidet senere og betrakter meg selv i dag som en avansert databruker. Tiltross for at undertegnede tilfredstiller både de kulturelle og faglige kompetansekravene, så mener dette styret at en annen person uten disse kunnskapene blir å foretrekke! Dette er både diskriminerende og krenkende! Blant annet fordi tidligere sentrale ledere fra Sametinget forledet undertegnede til å gjennomføre et toårig kompetanseprosjekt, men Sametinget har i etterkant glemt historikken, premissene og avtalene for dette prosjektet. Dette føles svært krenkende som skolt å bli blitt behandlet og misbrukt av Sametinget over flere år på en så diskriminerende og nedverdigende måte, for deretter å bli lagt i glemselen! Liten historikk om det tidligere prosjektsamarbeidet for uinnvidde: Undertegnede bodde flere år i Tønsbergområdet, men flyttet nordover i 1992 for å delta i diskusjonen om hvordan fredningen av Skoltebyen skulle gjennomføres til fordel for skolteminoriteten i Neiden. Da familien flyttet til Finnmark gjennomførte undertegnede et toårig kulturfagstudie ved det som i dag kalles for Høgskolen i Finnmark, og fikk studiekompetanse cand.mag. i Videre gjennomførte undertegnede et 7 måneders etablererkurs i Vest-Finnmark og deretter et 8 måneders kurs, som gav kvalitetslederkompetanse. Alt dette fordi undertegnede gikk med etableringsplaner i Alta! Planene ble lagt bort, fordi de samiske aktørene lurte undertegnede til å tro at på sitt BEDRAG i Neiden! I 1995 inviterte daværende Sametingspresident O.H. Magga og politisk leder ved Samisk kulturminneråd Kirsten Biti Johansen undertegnede (leder for Skoltene i Norge ) til å bli med i et samarbeide til fordel for skoltene og samene. Før samarbeidet ble enn realitet sendte undertegnede et brev med premisser til Sametinget, datert Disse premissene ble muntlig akseptert av både sametingspresidenten og Kirsten Biti Johansen, noe hun bekreftet i sameradioen under et intervjusamtale med undertegnede. Det var Maggas brev av og intervjuet i sameradioen høsten 1995 som førte til at foreningen Skoltene i Norge ble med på dette samarbeidsprosjektet. Alle i samarbeidsgruppen var enige om at dette samarbeide skulle bidra til en positiv kulturell revitalisering for skoltene/ østsamene i Neiden. Under dette samarbeidet ble prosjektet Utvikling av østsamisk museumskompetanse planlagt og satt ut i livet. Arkitekten for dette var daværende kontorsjef ved Samisk kulturminneråd Audhild Schanche. Prosjektets formålsetting var å lære en av skoltene/ østsamene med tilfredstillende kulturkompetanse til å bli leder for eget museumsanlegg-/kultursenter i Neiden. Ved flere anledninger oppfordret kontorsjefen undertegnede om å søke på prosjektstillingen, noe undertegnede gjorde. Da undertegnede ble ansatt av Tromsø museum i november 1996 ble undertegnede i praksis ansatt som prosjektleder og leder ved det fremtidige Østsamiske museum, som var planlagt bygget i Neiden. Kontorsjefen bekreftet dette muntlig ved flere anledninger. Blant annet under møter, der det også var deltakere fra russisk side (de vil kunne bekrefte dette). Styreleder Øystein Nilsen er hennes svoger! Videre ble undertegnede av samme person muntlig oppfordret til å flytte til Neiden. I 1998 flyttet undertegnede og fruen i god tro, og solgte vår nye enebolig i Talvik. Vi trodde på nordsamene og håpet at skoltene endelig etter snart 175 år fikk litt anerkjennelse og rettferdighet, og at Sametinget ville støtte skoltene/ østsamene i Neiden i en fremtidig revitaliseringsprosess. Den virkelig begrunnelsen for Sametingets maktarroganse er samepolitisk maktarroganse: For å synliggjøre min forståelse av et kulturelt demokrati, så henviser undertegnede til en artikkel Identitet, økologi, deltakelse - om museenes nye rolle" av en anerkjent person i museumsverdenen, nemlig Marc Maure. I denne artikkelen skriver han at et "kulturelt demokrati" bygges på en erkjennelse av at alle grupper i et samfunn skal ha mulighet til å ta vare på, utvikle og videreføre egne verdier på egne premisser. For skoltene blir det bare en ILLUSJON! Senere i artikkelen sier han at museene kan sees som et instrument som et samfunn anvender i en identifikasjonsprosess, og ved hjelp av sine museer kan et samfunn bli bevisst, finne, skape, tydeliggjøre, opprettholde og / eller markere sin identitet. Også dette blir et PARAOKS! Dessverre fører Sametinget museumsetablering i Neiden til en motsatt prosess, fordi skoltene fratas mulighetene til å videreføre sine verdier på egne premisser. 3 (6)

4 Sametingets målsetting er å assimilere kolasamene/ skoltene i samekulturen. Undertegnede med kulturell- og faglig kompetanse skal på ingen måte få anledning til å formidle kolasamenes/ skoltenes egen oppfatning av de historiske forhold. Samene har ingen dokumentasjon på en tusenårig tilstedeværelse i Finnmark, og de bruker kolasamenes/ skoltenes dokumentasjon som sin egen! Jfr. NOU 1997:4, kapittel 7 Østsamene i Neiden. Utredningen er en bløff, som samene bruker til egen fordel! Ansettelse av Honna Havas, som er finsk og har finsk som morsmål var et viktig strategisk grep for Sametingets side for å fullføre maktovergrepet. Hennes oppgave i fremtiden blir å arbeide/ manipulere blant de unge finske skoltene for å få til et felles Sameland i regionen. Sevettijärvi i Finland er i dag kjernen i hele skolteområdet, som også omfatter hele Kola. Her har de finske skoltene bevart sitt språk, religion (ortodokse), kultursymboler, handarbeids- og handverkstradisjoner, klesskultur mv. I en historisk kontekst er det klart at kolasamene/ skoltene og samene forøvrig har to ulike utgangspunkt. Ifølge finsk og svensk sameforskning kommer samene fra Hämä 1 i Sør-Finland, mens det finnes dokumentasjon på at kolasamene/ skoltene har en mange tusenårig historie fra Kola. I Samerettsutredningen, NOU 1997:4, kapittel 7 - Østsamene i Neiden, er det beskrevet at før 1826 var skoltene en selvstendig folkegruppe; selvstyre innen den russiske forvaltningen. Kolasamenes/ skoltenes sii daordning er senere benyttet for å rekonstruere den samiske sii dasystemet. Det er også dokumentert at kolasamenes/skoltenes sii dafellesskap var et intakt kulturfellesskap i mange hundre, kanskje tusen år. Det er også dokumentert at det tidligere var konflikter mellom kolasamene/ skoltene og de øvrige samene. Utfra dokumentasjonen kan man betegne befolkningen på Kola (kolasamene/ skoltene) før grensesettingen som et folk, fordi de var i et kulturfellesskap med tilnærmet selvstyre under den russiske administrasjonen de siste 300 år. Dette kulturfellesskapet var helt intakt til grensefastsettingen i 1826, men kolasamenes/skoltenes administrasjon og styre fungerte lenge etter den tid. Kolasamene/ skoltene har videre en rekke kultursymboler som skiller fra samekulturen. Blant annet var/ er de ortodoks kristne, mens samene hovedsakelig er knyttet til læstadiansk eller lutheransk trosretning. Kolasamene/ skoltene har i hovedsak mistet sin kultur, mens kulturen er fortsatt delvis intakt i Finland. Skoltene i Norge har mistet sitt språk, sin kultur, sitt ressursgrunnlag, og den nordsamiske assimileringspolitikken de siste årene har ført til at kulturen i Norge er i oppløsing. Skoltenes kultur og historie er beskrevet i statlige utredninger (NOU 1999:4), men de statlige norske forvaltningsmyndigheter har ikke iverksatt noen særtiltak som skulle sikre at skolteminoriteten kan overleve i Norge. Dette museet/ senteret skulle i utgangspunktet bli et kraftsenter for å få i gang en kulturelle revitalisering i hele det tradisjonelle skoltesii daområdet (Norge, Finland og Russland). I stedet har dette senteret blitt utnevnt til Samenes Tusenårssted, men blir også kalt for Østsamisk museum. Sametinget har manipulert under hele prosessen, og har endret alle tidligere premisser og vil påtvinge å bygge et Østsamisk museum på Sametingets og samenes premisser. Begge foreningene Østsamene i Neiden og Skoltene i Norge ble tvunget til å trekke seg, da Sametinget endret på premissene for denne museumsetableringen. Fredningen av Skoltebyen, som skulle føre til en positiv utvikling for skolteminoriteten har i stedet ført til en kulturell oppsmuldring og katastrofe. Skoltene som har eiendommer i Skoltebyen har blitt umyndiggjort og fordrevet en etter en ut av kommunen og til utlendighet. Mens samene har fordrevet skoltene fra sitt siste kjerneområde i Norge, så krever samene rettigheter til land og vann i Finnmark på skoltenes tusenårige historiske tilstedeværelse i regionen. Samtidig ber de Finnmarks befolkning om støtte for å få kontrollen over land og vann. Utviklingen i Neiden viser at Finnmarks befolkning har grunn til å frykte, dersom Sametinget får forvaltningsansvaret til land og vann i Finnmark. 1 Informasjon fra en forelesning av professor Korhonen, Umeå universitet 4 (6)

5 Sametingspresident O.H. Magga lovet å støtte skoltene, men i etterkant har Sametinget og den samiske makteliten glemt samarbeidsavtalen, som ble lagt til grunn i 1995 og at Østsamisk museum og fredningen av Skoltebyen skulle gjennomføres på i sin helhet på skoltenes/ østsamenes premisser! Sametingets såkalte redningsaksjon for å hjelpe skoltene har endret skoltenes/ østsamenes situasjon på en katastrofal måte. Skoltebyen er i dag en spøkelsesby takket være denne negative utviklingen, og det har ført til en ytterlige splittelse i befolkningen. Skoltene vil om kort tid bli utradert/ renset fra det kulturelle mangfoldet i Norge. Nordsamene er ute etter å dominere, og undergruppene i det samiske samfunnet skal bort! Skoltene har aldri siden grensesettingen i 1826 fått være herre i sitt eget hus, og i de siste årene har Sametinget overtatt statens tidligere formynderrolle. Skoltebyen var Neidenskoltenes siste kjerneområde i det store landskapsområdet som kolasamene/ skoltene rådde over fra Sør-Varanger i vest og til østsiden av Kolahalvøya. Om kolasamene/ skoltene har noe felles med samene vil historien vise! Väinö Tanners henviser i sin bok Skoltlaparna til flere forsker, som har ulik meninger om skoltenes opprinnelse. Tanner henviser blant annet til en Hallström (1911, s.304) och Zolotarjoff (1928, s.12 f) om de östligare boende lapparna. Om man också i skolternas civilisation ock språk i mycket högre grad än hos västlapparna kan spåra kvarlevor av den äkte gamla lappkulturen på de fleste områden, så är folket i rasialt hänseende icke mere, kanskje ej ens till övervägande del lappsk, sitat slutt. Blant annet sier han et sted at skoltene er taigaens vestligste folkegruppe. I eldre dansk-norske kilder finner man ulike begreper om skoltene. Blant annet "østhavsfinner", "russefinner", skogsfinner, skoltefinner ; skoltelapper, skolter, lapp og finn blitt brukt. I nyere tid har begrepene "lapp", "finn", skoltesamer og i de siste 40 år har begrepet østsame blitt tatt i bruk av den samiske forskningen. Skoltene/ østsamene er en spesiell minoritetskultur (innen samekulturen?) i Norge og bør derfor ha ekstra beskyttelse i.h.h.t. ILO-konvensjon nr Skoltene i det finske Skolteområdet i Nord-Finland har en særlig beskyttelse i Skolteloven. Sametinget i Norge har stått for en politikk som har hindret en tilsvarende lovbeskyttelse for skoltene i Norge! Sametinget anerkjenner ikke undertegnede forståelse av egen kultur og historie, fordi det avviker noe fra den gjengse samiske historieforståelsen i Norge. I Sverige og Finland fines det forskning som støtter undertegnede oppfatning av kolasamenes/ skoltenes og de øvrige samenes historie i regionen. Etter undertegnedes oppfatning holder den samiske forskningen på dogmene, er lite nyansert og bruker de historiske kildematerialene på en lite kritisk måte. Det finnes materiale i tidligere norsk samisk forskning om utbredelsen av skoltenes sii daområder til Tanadalen og vestover, men disse samiske forskernes resultater blir aldri omtalt! HVORFOR? Et annet eksempel er de ulike teoriene om skoltebegrepet, som overhodet ikke har blitt analysert av de nyere forskerne. I Tanners bok henviser han til Ailo (Tanner, 1925, s. 83), der det henvis til begrepene skoltti og Skolttilais. I min forskningsrapport Skoltene en glemt kultur i Barentsregionen (2000, s ) beskrives teorien. Begrepet skolt ble på 1800-talls russisk brukt om folk fra Kola, nemlig begrepet skoltti - fortsatt kan noen på Kola denne eldre betegnelsen fra Kola. Undertegnede betrakter den nåværende norske samiske forskningen i Norge som forskerne til BigBang -teorien. Det viser seg at stadig flere forskere har funnet ut at denne teorien ikke kan være korrekt på grunn av flere nyere observasjoner i rommet, som står i motsetning til BIGBANG-teorien! Disse forskerne som ikke anerkjenner BIGBANG-teorien har blitt utstøtt fra de vanlige forskermiljøene/ universitetene, fordi denne nye teorien truer de etablerte forskerne og dogmene deres! At undertegnedes teori setter spørsmålstegn ved den samiske forskningen kan virke truende? Dersom dette skulle være tilfelle, så viser dette liten takhøyde i det samiske forskermiljøet! Etter undertegnedes oppfatning bør alle stein løftes og granskes, også i samiske forskning for å komme nærmere en sannhet om den kan finnes! 5 (6)

6 Undertegnedes konklusjon til denne nordsamiske maktarrogansen er at Sametingets aktive rolle i etablering av et Østsamisk museum/ Samisk Tusenårssted strider imot internasjonale rettsprinsipper, konvensjoner, lover og regler for minoriteter og urbefolkninger samt statlige utredninger (NOU 1997:4, kapittel 7) og proposisjoner om nasjonale minoriteter (St. prp. nr ). Siden begynnelse av 1990-tallet har Sametinget og den Samiske makteliten i Norge brukt skoltene/ østsamene i et politisk spill, som har svært/ og er krenkende for minoritetskulturen, skolteforeningene og for undertegnede i denne spesielle ansettelsessaken! Undertegnede forutsetter at Sametinget også denne gang vil ignorere brevet og min klage! Imidlertid er det den norske regjering og storting som har det overordnede ansvar for minoritetspolitikken i Norge, og undertegnede forutsetter at myndighetene iverksetter korrigerende tiltak for å stanse Sametingets maktovergrep mot skolteminoriteten i Norge! I første innstans underkjenne styret utnevnt av Sametinget, som ikke har noen kulturell forankring! Undertegnede forutsetter at staten sørger for at skoltene/ østsamene, som Sametinget i sitte politiske bedrag har krenket, sveket og fratatt et menneskeverdig liv blir gitt offentlig beklagelse og et verdig økonomisk vederlag! Som et eksempel på dette samiske bedraget har undertegnede i 8 år blitt holdt for narr og bedratt av Sametinget! De siste 6 årene har vært umenneskelige, fordi familien ble lurt av Sametinget til å flytte til Neiden av grunner som tidligere beskrevet. Sametingets bedrag har påført undertegnede store psykiske lidelser. Undertegnede er krenket og fratatt all menneskeverd. 6 års psykisk press siden 1998 har vært umenneskelig! Den samiske strategien har uten tvil vært en kynisk planlagt metode av den Samiske makteliten for å knekke undertegnede psykisk! Resultatet skulle bli at undertegnede ikke orket mer og blir av psykiske grunner tvunget til å forlate bygda, noe som kan bli konsekvensen om ikke staten øyeblikkelig gripper inn! Det overordnede ansvaret for det samiske maktovergrepet i Neiden har regjeringen og det norske storting, som undertegnede har holdt godt orientert under hele prosessen siden begynnelsen av tallet! Sør-Varanger kommune har støttet Sametinget under hele prosessen! Blant annet sørget for at Sametingets utvalgte person, som fikk prosjektlederstillingen har vært sysselsatt under ventetiden ved Grenselandmuseet. Ved toleranse, åpenhet, ærlighet, forståelse og anerkjennelse av likeverd mellom mennesker og kulturer, så ville vår verden vært et bedre sted for alle! At så ikke er tilfelle viser denne mangeårige konflikten i nord, som verken den norske regjering, storting, Sametinget eller Sør-Varanger kommune har ønsket å løse i fordragelighet! Skoltene/østsamene i Sør-Varanger kommune har til alle tider blitt sett ned på og tråkket på av alle, og på grunn av fredningen av Skoltebyen vil de om noen år bli betraktet som et utdødd folk! Hvordan dette folket fikk sin dødsdom vil undertegnede skrive en historie om! Vennlig hilsen Mikit Ivanowitz/ skolt/cand. mag. Kopi sendt via e-post til: Statsministeren Bondevik - Miljødep. - KRD- KKD - Norsk kulturråd - ABM-utvikling - alle Oslo Riksantikvaren, Oslo - Tromsø Museum, Tromsø - Fylkeskulturktr., Vadsø - De Samiske Samlinger, Karasjok - Sametinget, Karasjok - Sivilombudsmannen Senter for menneskerettigheter, Oslo NTB, Trondheim - Div media 6 (6)

MITT KULTURELLE ENGASJEMENT SATTE SAMETINGET EN STOPPER FOR!

MITT KULTURELLE ENGASJEMENT SATTE SAMETINGET EN STOPPER FOR! MITT KULTURELLE ENGASJEMENT SATTE SAMETINGET EN STOPPER FOR! På midten av 1980-tallet var statens vegvesen i gang med å bygge ny riksvei gjennom Skoltebyen i Neiden, og i denne forbindelse ble mine foreldre

Detaljer

Gir først noen stikkord om utviklinger og mulighetene for skoltene.

Gir først noen stikkord om utviklinger og mulighetene for skoltene. GRUNNLAG FOR FORENINGEN "SKOLTENE I NORGES" DELTAKELSE I PROSJEKTET. Gir først noen stikkord om utviklinger og mulighetene for skoltene. - Skoltebyen har vært båndlagt av kommunen fra 50- tallet og utover.

Detaljer

Njauddâm sijdd - 9930 Neiden Postgiro kto 0530 2204618

Njauddâm sijdd - 9930 Neiden Postgiro kto 0530 2204618 Skoltene i Norge Njauddâm sijdd - 9930 Neiden Postgiro kto 0530 2204618 Kommunal- og regionaldepartementet v/ Kommunalministeren Postboks 8112 Dep 0032 Oslo Neiden, 30.09.2003 Deres ref.: 02/5617-5 Vår

Detaljer

Urbefolkningen i nord, skoltene, er etnisk renset og marginalisert av Sametinget. Deres ref.: Vår ref.: M.I Sverige, 19.01.2010

Urbefolkningen i nord, skoltene, er etnisk renset og marginalisert av Sametinget. Deres ref.: Vår ref.: M.I Sverige, 19.01.2010 Urbefolkningen i nord, skoltene, er etnisk renset og marginalisert av Sametinget. Forvaltningsmyndigheter, stortingsrepresentanter regjeringsmedlemmer aviser m.fl. i Norge Deres ref.: Vår ref.: M.I Sverige,

Detaljer

Skoltene i Norge Njauddâm sijdd Neiden Postgiro kto

Skoltene i Norge Njauddâm sijdd Neiden Postgiro kto Skoltene i Norge Njauddâm sijdd - 9930 Neiden Postgiro kto 0530 2204618 Kommunalminister Erna Solberg, Akersgt. 59 Dep 0032 Oslo Neiden, 29.04.2002 Deres ref.: Kommunalministeren Vår ref.: Jnr. S02-19/

Detaljer

ØSTSAMISK MUSEUM 9930 Neiden

ØSTSAMISK MUSEUM 9930 Neiden ØSTSAMISK MUSEUM 9930 Neiden Berit Åse Johnsen De Samiske Samlinger/ Sámiid Vuorká-Dávvirat Museumsgt. 17, N-9730 Karasjok/ Kárášjohka Dato: 14.01.00 Deres ref.: BÅJ Vår ref.: 26/00/MI / 012.5 Ansettelse

Detaljer

ØSTSAMISK MUSEUM SKOLTEBYEN, N-9930 NEIDEN. Tillegg til RAPPORT OM TIDLIGERE MUSEUMS- OG TUNPLANER I NEIDEN.

ØSTSAMISK MUSEUM SKOLTEBYEN, N-9930 NEIDEN. Tillegg til RAPPORT OM TIDLIGERE MUSEUMS- OG TUNPLANER I NEIDEN. ID: RA013_00.doc ØSTSAMISK MUSEUM SKOLTEBYEN, N-9930 NEIDEN Tillegg til RAPPORT OM TIDLIGERE MUSEUMS- OG TUNPLANER I NEIDEN. Fremdrift, arealbehov, stedsvalg og konklusjon av plassering INNHOLDSFORTEGNELSE

Detaljer

SØKNAD OM MIDLER FOR ETABLERING OG DRIFT AV ØSTSAMISK MUSEUM I NEIDEN I

SØKNAD OM MIDLER FOR ETABLERING OG DRIFT AV ØSTSAMISK MUSEUM I NEIDEN I SØKNAD OM MIDLER FOR ETABLERING OG DRIFT AV ØSTSAMISK MUSEUM I NEIDEN I 1999 Det søkes med dette om et tilskudd på kr.. til oppstart og drift av østsamisk museum i Neiden for 1999. Østsamiske museum i

Detaljer

Østsamisk museum i Neiden Referat fra referansegruppemøte i Neiden mandag 13.3.2000

Østsamisk museum i Neiden Referat fra referansegruppemøte i Neiden mandag 13.3.2000 ØSTSAMISK MUSEUM 9930 Neiden Medlemmer i referansegruppe for Østsamisk Museum Vår ref.: 105/00/HH/012.2. Dato: 28.3.2000 Østsamisk museum i Neiden Referat fra referansegruppemøte i Neiden mandag 13.3.2000

Detaljer

NOTAT: Info til statlige myndigheter om Neidenskoltenes kritiske situasjon

NOTAT: Info til statlige myndigheter om Neidenskoltenes kritiske situasjon NOTAT: Info til statlige myndigheter om Neidenskoltenes kritiske situasjon Skoltene er ofte blitt kalt en samisk minoritetskultur, og er den minoritetsgruppen som over tid har vært hardest presset av alle

Detaljer

av: Cand. mag. Mikit Ivanowitz

av: Cand. mag. Mikit Ivanowitz En kortversjon av Neidenskoltenes kulturelle- og historiske skjebne i Sør-Varanger etter grensesettingen i 1826 og frem til i dag av: Cand. mag. Mikit Ivanowitz FORORD Skoltene som er en liten minoritet

Detaljer

Vår ref. 15 /59890//X09/&13/ oppgis ved alle henv.

Vår ref. 15 /59890//X09/&13/ oppgis ved alle henv. Kommunal- og moderniseringsdepartementet Postboks 8112 Dep N-0032 OSLO Vår saksbehandler Vår ref. 15 /59890//X09/&13/ oppgis ved alle henv. Deres ref. 15/3932-1 Dato Svar - Høring - NOU 2015: 7 Assimilering

Detaljer

Her følger endel momenter og stikkord som vi mener er viktige å diskutere i den videre fremdriften av fredningsprosessen av Skoltebyen.

Her følger endel momenter og stikkord som vi mener er viktige å diskutere i den videre fremdriften av fredningsprosessen av Skoltebyen. Til: Riksantikvarens orientering Tromsø, 21. oktober 1997 Her følger endel momenter og stikkord som vi mener er viktige å diskutere i den videre fremdriften av fredningsprosessen av Skoltebyen. Vernetanken:

Detaljer

SAEMIEN SIJTE - SØKNAD OM MIDLER TIL INTERREG-PROSJEKTET "SYDSAMER - LANDSKAP OCH HISTORIA"

SAEMIEN SIJTE - SØKNAD OM MIDLER TIL INTERREG-PROSJEKTET SYDSAMER - LANDSKAP OCH HISTORIA Saknr. 11/7564-3 Ark.nr. Saksbehandler: Tina Amundsen Ove Holseng SAEMIEN SIJTE - SØKNAD OM MIDLER TIL INTERREG-PROSJEKTET "SYDSAMER - LANDSKAP OCH HISTORIA" Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett

Detaljer

VEDRØRENDE SKRIFTLIG HØRING I FORBINDELSE MED NORGES 19./20. RAPPORT TIL FNs RASEDISKRIMINERINGSKOMITÉ (CERD)

VEDRØRENDE SKRIFTLIG HØRING I FORBINDELSE MED NORGES 19./20. RAPPORT TIL FNs RASEDISKRIMINERINGSKOMITÉ (CERD) Barne- og likestillingsdepartementet Postboks 8036 Dep 0030 Oslo Din ref./deres ref: Min ref./vår ref: Beaivi/Dato: 200803719-/PKOS GBR/gbr 27.07.2009 VEDRØRENDE SKRIFTLIG HØRING I FORBINDELSE MED NORGES

Detaljer

Talvik, 30 oktober 1995

Talvik, 30 oktober 1995 SKOLTENE I NORGE Postboks 64, 9540 Talvik Talvik, 30 oktober 1995 Sametinget, Storgt. 39, 9730 Karasjok Vedr. - Premisser for Samisk Kulturminneråds fredning av "Skoltebyen". Undertegnede henviser til

Detaljer

Temaer/ overskrifter i innlegget.

Temaer/ overskrifter i innlegget. Temaer/ overskrifter i innlegget. Først vil jeg fortelle litt om meg selv for at dere skal kjenne litt til min bakgrunn. Utviklingstrekk og samepolitikk i moderne tid Kort historisk tilbakeblikk Skoltenes

Detaljer

Høring av forslag om endring av kulturminneloven 4 (2) - grensen for automatisk fredning av samiske kulturminner

Høring av forslag om endring av kulturminneloven 4 (2) - grensen for automatisk fredning av samiske kulturminner Ifølge adresseliste Deres ref Vår ref 16/2415 Dato 09.06.2017 Høring av forslag om endring av kulturminneloven 4 (2) - grensen for automatisk fredning av samiske kulturminner Klima- og miljødepartementet

Detaljer

Etnisk og demokratisk Likeverd

Etnisk og demokratisk Likeverd Til Næringskomiteen Alta, 12. april 2012 Innspill vedrørende Fiskeri- og Kystdepartementets Prop. 70 L (2011 2012)om endringer i deltakerloven, havressurslova og finnmarksloven Dersom visse deler av forslagene

Detaljer

Same i byen eller bysame? Paul Pedersen, seniorforsker, Norut, Tromsø

Same i byen eller bysame? Paul Pedersen, seniorforsker, Norut, Tromsø Same i byen eller bysame? Paul Pedersen, seniorforsker, Norut, Tromsø De 10 største samiske bykommunene Registrert i valgmant allet 2009 Øknin g 1989-2009 (%) De 10 største samiske distriktskommner Registrert

Detaljer

Kommentardel til samarbeidsavtalen mellom Sametinget og Statskog SF

Kommentardel til samarbeidsavtalen mellom Sametinget og Statskog SF Originaltekst: Norsk Kommentardel til samarbeidsavtalen mellom Sametinget og Statskog SF 1. Innledning Statskog SF og Sametinget: Inngår denne Samarbeidsavtalen uten at dette kan forstås å innebære en

Detaljer

AVTALE MELLOM BODØ KOMMUNE OG SAMETINGET HØRINGSUTKAST. Forslag til avtale om samarbeid mellom Sametinget og Bodø kommune

AVTALE MELLOM BODØ KOMMUNE OG SAMETINGET HØRINGSUTKAST. Forslag til avtale om samarbeid mellom Sametinget og Bodø kommune Konfidensielt AVTALE MELLOM BODØ KOMMUNE OG SAMETINGET HØRINGSUTKAST Forslag til avtale om samarbeid mellom Sametinget og Bodø kommune Sametinget og Bodø kommune erkjenner at samene er et folk med felles

Detaljer

Kommentardel til samarbeidsavtalen mellom Sametinget og Statskog SF

Kommentardel til samarbeidsavtalen mellom Sametinget og Statskog SF Originaltekst: Norsk Kommentardel til samarbeidsavtalen mellom Sametinget og Statskog SF 1. Innledning Statskog SF og Sametinget: Inngår denne Samarbeidsavtalen uten at dette kan forstås å innebære en

Detaljer

Rapport om skoltenes/ østsamenes situasjon i Norge, Russland og Finland. I utgangspunktet hadde jeg bare tenkt å informere om arbeidet og om

Rapport om skoltenes/ østsamenes situasjon i Norge, Russland og Finland. I utgangspunktet hadde jeg bare tenkt å informere om arbeidet og om Rapport om skoltenes/ østsamenes situasjon i Norge, Russland og Finland. I utgangspunktet hadde jeg bare tenkt å informere om arbeidet og om rapportens innhold, men under 100 års jubileet kom Steinar Wikan

Detaljer

Kulturarv i fortid, samtid og framtid Verksted nr. 1, mars 2007

Kulturarv i fortid, samtid og framtid Verksted nr. 1, mars 2007 Kulturarv i fortid, samtid og framtid Verksted nr. 1, mars 2007 Ulike forståelser av hva kulturarv betyr for samfunnet Vi vrir og vrenger på begrepet! Et samarbeid mellom Norsk kulturråd, ABM-utvikling

Detaljer

Notáhta Notat. Innlegg tilsynskonferanse - Tromsø 25.05.11. Kulturforståelse av betydning for tjenestetilbudet til urbefolkning.

Notáhta Notat. Innlegg tilsynskonferanse - Tromsø 25.05.11. Kulturforståelse av betydning for tjenestetilbudet til urbefolkning. Notáhta Notat Geasa/Til: «TilSbr_Navn» Min čuj./vår ref: 10/5340-7 Beaivi/Dato: 13.05.2011 Innlegg tilsynskonferanse - Tromsø 25.05.11 Kulturforståelse av betydning for tjenestetilbudet til urbefolkning.

Detaljer

ID: MP020_00.doc. 1 Daværende Sametingspresident Ole Henrik Magga og daværende leder i Samisk Kulturminneråd,

ID: MP020_00.doc. 1 Daværende Sametingspresident Ole Henrik Magga og daværende leder i Samisk Kulturminneråd, Den historiske utviklingen for kolasamene/skoltene som ble norske etter grensesettelsen i 1826. NOTAT fra 16.12.99 FORORD Dette er et notat med egne tanker om hvordan jeg i dag oppfatter Sametinget og

Detaljer

Vedlegg til brevet, datert til Sametinget og Sør-Varanger kommune

Vedlegg til brevet, datert til Sametinget og Sør-Varanger kommune Vedlegg til brevet, datert 140203 til Sametinget og Sør-Varanger kommune Jnr. S03-01b/MI Tilleggsinfo: Sametingets svik og den samisk elites manipulering ved etablering ved Østsamisk Museum: Foreningen

Detaljer

Sámi Museasearvi Samisk Museumslag Seksjon i Norges museumsforbund

Sámi Museasearvi Samisk Museumslag Seksjon i Norges museumsforbund Sámi Museasearvi Samisk Museumslag Seksjon i Norges museumsforbund Årsmelding 2015 Samisk Museumslag er en organisasjon for samiske museer og andre museer med samiske samlinger i Norge og jobber primært

Detaljer

Kjære unge dialektforskere,

Kjære unge dialektforskere, Kjære unge dialektforskere, Jeg er imponert over hvor godt dere har jobbet siden sist vi hadde kontakt. Og jeg beklager at jeg svarer dere litt seint. Dere har vel kanskje kommet enda mye lenger nå. Men

Detaljer

Den 5. sameparlamentarikerkonferansens uttalelse (/)

Den 5. sameparlamentarikerkonferansens uttalelse (/) Side 1 av 6 (/) Norsk Søk Menu Den 5. sameparlamentarikerk onferansens uttalelse Sameparlamentarikerkonferansen samlet i Tråante/Trondheim den 7. februar 2017 behandlet temaet sannhet og forsoning for

Detaljer

PROSJEKTRAPPORT EVALUERING AV PROSJEKTET UTVIKLING AV ØSTSAMISK MUSEUMSKOMPETANSE

PROSJEKTRAPPORT EVALUERING AV PROSJEKTET UTVIKLING AV ØSTSAMISK MUSEUMSKOMPETANSE RA2-001 PROSJEKTRAPPORT EVALUERING AV PROSJEKTET UTVIKLING AV ØSTSAMISK MUSEUMSKOMPETANSE Kategorisering, registrering, og systematisering av det innsamlede materialet Utarbeidet av : Cand. mag. Mikit

Detaljer

En eventyrlig. historie. - om et folkemuseum i Trondheim og et ektepar fra Sveits. Monica og Pierre Chappuis

En eventyrlig. historie. - om et folkemuseum i Trondheim og et ektepar fra Sveits. Monica og Pierre Chappuis En eventyrlig historie - om et folkemuseum i Trondheim og et ektepar fra Sveits Monica og Pierre Chappuis 1. juni 2000 foretok HM dronning Sonja den offisielle åpningen av et nytt publikums- og utstillingsbygg

Detaljer

Vår ref. Deres ref. Dato: 08/1280-7-AAS 11.11.2008 UTTALELSE I SAK - SPØRSMÅL OM DISKRIMINERING PÅ GRUNN AV ALDER VED ANSETTELSE I DELTIDSSTILLINGER

Vår ref. Deres ref. Dato: 08/1280-7-AAS 11.11.2008 UTTALELSE I SAK - SPØRSMÅL OM DISKRIMINERING PÅ GRUNN AV ALDER VED ANSETTELSE I DELTIDSSTILLINGER Kristiansand kommune Helse- og sosialdirektøren Serviceboks 417 4604 KRISTIANSAND S Vår ref. Deres ref. Dato: 08/1280-7-AAS 11.11.2008 UTTALELSE I SAK - SPØRSMÅL OM DISKRIMINERING PÅ GRUNN AV ALDER VED

Detaljer

Plan for arbeid mot rasisme, diskriminering og krenkelser Verran kommune

Plan for arbeid mot rasisme, diskriminering og krenkelser Verran kommune Plan for arbeid mot rasisme, diskriminering og krenkelser Verran kommune Innhold... 1 Mål for arbeidet... 2 Bekjempe rasisme og diskriminering... 2 Bedre integrering... 2 Fremme integrering for å forebygge

Detaljer

Webversjon av uttalelse i sak om trukket jobbtilbud grunnet alder

Webversjon av uttalelse i sak om trukket jobbtilbud grunnet alder Webversjon av uttalelse i sak om trukket jobbtilbud grunnet alder Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage av 21. august 2007 fra A. A mener X AS (Selskapet) trakk tilbake et tilbud om

Detaljer

Det samiske perspektivet i barnehagelærerutdanningen

Det samiske perspektivet i barnehagelærerutdanningen Det samiske perspektivet i barnehagelærerutdanningen Foredrag på BLU-konferansen 19. september 2014, Gardermoen, Oslo Av Marianne Helene Storjord Seksjonssjef for barnehageseksjonen på Sametinget og medlem

Detaljer

Kommentarer Dokument 8:30 S ( ) Representantforslag om. om en sannhetskommisjon for fornorskingspolitikk og urett begått mot det

Kommentarer Dokument 8:30 S ( ) Representantforslag om. om en sannhetskommisjon for fornorskingspolitikk og urett begått mot det Statsråden Stortingets kontroll- og konstitusjonskomite 0026 OSLO Deres ref Vår ref 15/2779-6 Dato 22. mai 2017 Kommentarer Dokument 8:30 S (2016 2017) Representantforslag om en sannhetskommisjon for fornorskningspolitikk

Detaljer

Kapittel13. Av: Erik Dalen, direktør Synovate Norge

Kapittel13. Av: Erik Dalen, direktør Synovate Norge Kapittel13 Dokumentasjonssenterets holdningsbarometer 2007 Av: Erik Dalen, direktør Synovate Norge HOLDNINGSBAROMETER «291 Hvor tilgjengelig er samfunnet for funksjonshemmede?» Det er en utbredt oppfatning

Detaljer

1. mai Vår ende av båten

1. mai Vår ende av båten 1. mai Vår ende av båten En vitsetegning viser to menn som sitter i den bakre enden av en livbåt. Der sitter de rolig og gjør ingenting. De ser avslappet på en gruppe personer i den fremste delen av båten,

Detaljer

Eirik Sivertsen. Seminar i Alta 12. 13. februar 2015

Eirik Sivertsen. Seminar i Alta 12. 13. februar 2015 Eirik Sivertsen Seminar i Alta 12. 13. februar 2015 Takk for invitasjonen til å delta på dette seminaret i Alta og til å snakke om urfolkenes rolle i det arktiske samarbeidet. Jeg vil innledningsvis si

Detaljer

VEDTEKTER - FORENING FOR MENNESKERETTIGHETER OG DEMOKRATI

VEDTEKTER - FORENING FOR MENNESKERETTIGHETER OG DEMOKRATI VEDTEKTER - FORENING FOR MENNESKERETTIGHETER OG DEMOKRATI Vedtekter vedtatt 22.08.2015 1 Navn Foreningens navn er Forening for menneskerettigheter og demokrati. 2 Stiftelse Foreningen ble stiftet 10.08.2003,

Detaljer

Kap. 1 Barnehagens verdigrunnlag

Kap. 1 Barnehagens verdigrunnlag Sámi allaskuvla - Samisk høgskole, avdeling for Duoji ja oahpaheaddjeoahpuid goahti/department of Duodji and Teacher Education, presenterer i dette dokumentet synspunkter og forslag til endring i forslaget

Detaljer

Anonymisert versjon av uttalelse - spørsmål om forbigåelse på grunn av kjønn ved ansettelse

Anonymisert versjon av uttalelse - spørsmål om forbigåelse på grunn av kjønn ved ansettelse Vår ref. Deres ref. Dato: 08/1395-19-AAS 28.04.2009 Anonymisert versjon av uttalelse - spørsmål om forbigåelse på grunn av kjønn ved ansettelse Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til As klage

Detaljer

Spm. 1: Hvilke overordnede prinsipper bor ligge til grunn for tros- og livssynspolitikken?

Spm. 1: Hvilke overordnede prinsipper bor ligge til grunn for tros- og livssynspolitikken? - 3 Staten og Den norske kirke - Svar fra Sveio kirkelige fellesråd,...,,.... ;...(,.-5............ Spm. 1: Hvilke overordnede prinsipper bor ligge til grunn for tros- og livssynspolitikken? Staten bør

Detaljer

Samepolitisk regnskap. samarbeidsregjeringens første tusen dager

Samepolitisk regnskap. samarbeidsregjeringens første tusen dager Samepolitisk regnskap samarbeidsregjeringens første tusen dager Samarbeidsregjeringens samepolitiske regnskap etter 1000 dager, 15. juli 2004 Ved statssekretær Anders J.H. Eira (Høyre) Samarbeidsregjeringens

Detaljer

Statsråd Linda Hofstad Hellelands tale under Kirkemøtet 2016 [1000 år med kristen tro og tradisjon]

Statsråd Linda Hofstad Hellelands tale under Kirkemøtet 2016 [1000 år med kristen tro og tradisjon] Statsråd Linda Hofstad Hellelands tale under Kirkemøtet 2016 Kjære alle sammen Vel møtt til et historisk kirkemøte i Trondheim! For meg er det alltid spesielt å komme hjem til Nidarosdomen. Derfor er det

Detaljer

Flere hundretusen kosovoalbanere flyktet fra Jugoslavia på slutten av 1990-tallet. Foto: UN Photo / R LeMoyne. Flyktningsituasjonen i verden

Flere hundretusen kosovoalbanere flyktet fra Jugoslavia på slutten av 1990-tallet. Foto: UN Photo / R LeMoyne. Flyktningsituasjonen i verden Side 1 av 12 Flyktninger Sist oppdatert: 02.01.2018 Det har ikke vært flere mennesker på flukt i verden siden andre verdenskrig. Men hva er egentlig en flyktning? Hvilke rettigheter har flyktninger, og

Detaljer

WEB VERSJON AV UTTALELSE I SAK NR,06/1340

WEB VERSJON AV UTTALELSE I SAK NR,06/1340 Dok. ref. Dato: 06/1340-23/LDO-312//RLI 22.05.2007 WEB VERSJON AV UTTALELSE I SAK NR,06/1340 Likestillings- og diskrimineringsombudets uttalelse Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage

Detaljer

Familiemønstre og samlivsformer, livsfaseseremonier. Barns rettigheter og foreldrerollen. Demokrati og verdier

Familiemønstre og samlivsformer, livsfaseseremonier. Barns rettigheter og foreldrerollen. Demokrati og verdier 1 Hverdagslige temaer og sosial omgang 2 Familiemønstre og samlivsformer, livsfaseseremonier og høytider 3 Likestilling og vern mot diskriminering 4 Helse, med særlig vekt på seksuell helse og rusmiddelmisbruk

Detaljer

Ot.prp. nr. 85 ( )

Ot.prp. nr. 85 ( ) Ot.prp. nr. 85 (2001-2002) Om lov om endringer i lov 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner Tilråding fra Miljøverndepartementet 31. mai 2002, godkjent i statsråd samme dag. (Regjeringen Bondevik II) Kapittel

Detaljer

Ingen vet hvem jeg egentlig er. Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten

Ingen vet hvem jeg egentlig er. Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten Ingen vet hvem jeg egentlig er Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten Oslo, 21. oktober 2013 Trine Anstorp, spesialrådgiver RVTS Øst og psykologspesialist Om skam En klient sier: Fra når jeg

Detaljer

NORSK LUTHERSK MISJONSSAMBAND

NORSK LUTHERSK MISJONSSAMBAND IL NORSK LUTHERSK MISJONSSAMBAND j Je;1/....... Q 3 1 i4........., f Det Kongelige Kultur- og Kirkedepartement Postboks 8030 Dep 0030 Oslo Oslo, 27.11.2006 Staten og Den norske kirke - Høring Hovedstyret

Detaljer

Verboppgave til kapittel 1

Verboppgave til kapittel 1 Verboppgave til kapittel 1 1. Hvis jeg (komme) til Norge som 12- åring, (jeg snakke) norsk på en annerledes måte enn hva (jeg gjøre) i dag. 2. Jeg (naturligvis klare seg) på en helt annen måte om jeg (vokse

Detaljer

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring Pedagogisk innhold Hva mener vi er viktigst i vårt arbeid med barna? Dette ønsker vi å forklare litt grundig, slik at dere som foreldre får et ganske klart bilde av hva barnehagene våre står for og hva

Detaljer

Forslag til forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning høringsuttalelse fra Redd Barna

Forslag til forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning høringsuttalelse fra Redd Barna Kunnskapsdepartementet Vår ref. #/214025 Postboks 8119 Dep Deres ref. 0032 Oslo Oslo, 13.4.2012 Forslag til forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning høringsuttalelse fra Redd Barna Det vises

Detaljer

likeverd inkludering tilrettelegging

likeverd inkludering tilrettelegging Den norske kirkes betjening av mennesker med utviklingshemning likeverd inkludering tilrettelegging Uttalelse fra Kirkerådet november 2009 Vedtak fra Kirkemøtet april 2012 DEN NORSKE KIRKE Kirkerådet Kirkerådet

Detaljer

Høringssvar vedr. høringsutkast Overordnet del verdier og prinsipper

Høringssvar vedr. høringsutkast Overordnet del verdier og prinsipper Høringssvar vedr. høringsutkast Overordnet del verdier og prinsipper FRI - foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold viser til Kunnskapsdepartements sitt høringsutkast av 10. april 2017. Her følger

Detaljer

Prosjektstillinger ved Sjetne Frivilligsentral

Prosjektstillinger ved Sjetne Frivilligsentral Interne utlysninger; Prosjektstillinger ved Sjetne Frivilligsentral Prosjektleder Senior på Tiller & Strinda Trondheim kommune har gitt Sjetne og Strinda Frivilligsentraler tilskudd til igangsettelse av

Detaljer

Fylkesmannen i Oslo og Akershus BARNEHAGER FOR SAMISKE BARN

Fylkesmannen i Oslo og Akershus BARNEHAGER FOR SAMISKE BARN BARNEHAGER FOR SAMISKE BARN HVA SIER BARNEHAGELOVEN, 2 FJERDE LEDD Bestemmelsen understreker særskilt plikten til å ta hensyn tilsamiske barns språk og kultur. Med samiske barn menes barn av foreldre eller

Detaljer

Norges Bilsportforbunds Verdigrunnlag. Etikk og moral

Norges Bilsportforbunds Verdigrunnlag. Etikk og moral Norges Bilsportforbunds Verdigrunnlag Etikk og moral Etikk og Moral Innledning Norges Bilsportforbund er en organisasjon som er bygd opp rundt et kjerneprodukt; bilsport. Forbundets verdigrunnlag skal

Detaljer

Vår ref. Deres ref. Dato: 09/1513-3-MOV 09.10.2009

Vår ref. Deres ref. Dato: 09/1513-3-MOV 09.10.2009 Kultur- og kirkedepartementet Postboks 8030 Dep 0030 OSLO Vår ref. Deres ref. Dato: 09/1513-3-MOV 09.10.2009 HØRINGSSVAR - FORSLAG TIL REGLER FOR GJENNOMFØRING AV DIREKTIVET OM AUDIOVISUELLE MEDIETJENESTER

Detaljer

2015/144. Følgende innspill til høringene har fremkommet ved NMBU etter møte i NMBUs Forskningsutvalg:

2015/144. Følgende innspill til høringene har fremkommet ved NMBU etter møte i NMBUs Forskningsutvalg: Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Forskningsavdelingen Saksbeh.: Solveig Fossum-Raunehaug Den nasjonale forskningsetiske komité for naturvitenskap og teknologi (NENT) Vår ref. 15/02038 Deres

Detaljer

MØTEINNKALLING. Tillegg SAKSLISTE 0054/06 06/00439 SØKNAD OM SOMMERARBEIDSPLASSMIDLER - NORD-TROMS MUSEUM

MØTEINNKALLING. Tillegg SAKSLISTE 0054/06 06/00439 SØKNAD OM SOMMERARBEIDSPLASSMIDLER - NORD-TROMS MUSEUM Gáivuona suohkan Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 06.06.2006 Tid: 11.00 MØTEINNKALLING Eventuelt forfall meldes til servicekontoret tlf.: 77 71 90 00 Varamedlemmer møter etter

Detaljer

Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Isak Saba senteret

Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Isak Saba senteret Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Deres ref. Saksbeh. Vår ref. (Bes oppgitt ved svar) 2010/717-1595/2011/ Dato 16.05.2011 Marianne Johnsen, tlf.: 1 av 9 Språksenter VEDTATT SPRÅKPLAN FOR NESSEBY KOMMUNE

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir NOU 2006:2 Staten og Den norske kirke - Høring Saksbehandler: E-post: Tlf.: Ingvild Aasen ingvild.aasen@verdal.kommune.no 74048235 Arkivref: 2006/3974 - /D13 Saksordfører: (Ingen)

Detaljer

Vår ref. Deres ref. Dato: 09/1980-12-MBA 12.11.2009 UTTALELSE I KLAGESAK - PÅSTÅTT DISKRIMINERING AV POLSKE ARBEIDERE/FAGORGANISERTE

Vår ref. Deres ref. Dato: 09/1980-12-MBA 12.11.2009 UTTALELSE I KLAGESAK - PÅSTÅTT DISKRIMINERING AV POLSKE ARBEIDERE/FAGORGANISERTE Unntatt Offentlighet Offl 13 Opplysn som er underlagde teieplikt Vår ref. Deres ref. Dato: 09/1980-12-MBA 12.11.2009 UTTALELSE I KLAGESAK - PÅSTÅTT DISKRIMINERING AV POLSKE ARBEIDERE/FAGORGANISERTE Likestillings-

Detaljer

NOTAT. Til: Fra: Margrethe Søbstad Unntatt Offentlighet Offhl 5a jf fvl 13

NOTAT. Til: Fra: Margrethe Søbstad Unntatt Offentlighet Offhl 5a jf fvl 13 NOTAT Til: Fra: Margrethe Søbstad Unntatt Offentlighet Offhl 5a jf fvl 13 Dok. ref. Dato: 06/809-12/LDO-//MSOE 23.04.2008 UTTALELSE - ANONYMISERT VERSJON UTTALELSE - ANONYMISERT VERSJON Likestillings-

Detaljer

Pilkoss VeXst v/ Leder Roger Hegerland Østre Jansrud 17 C 1383 Asker Asker, den 20/

Pilkoss VeXst v/ Leder Roger Hegerland Østre Jansrud 17 C 1383 Asker Asker, den 20/ Pilkoss VeXst v/ Leder Østre Jansrud 17 C 1383 Asker Asker, den 20/11-2017 Kulturdepartementet v/statsråd og kulturminister Linda Hofstad Helleland Søknad om utlyste midler til dialogarbeid på tros- og

Detaljer

Barns læring i barnehagen aktuell nasjonal politikk

Barns læring i barnehagen aktuell nasjonal politikk Barns læring i barnehagen aktuell nasjonal politikk Bente Aronsen Trondheim 26. oktober 2016 Hva er egentlig rammeplanen? - Beskriver barnehagens samfunnsoppdrag - Utleder mandatet Stortinget har gitt

Detaljer

07/16-20/LDO-311//AAS 11.12.2007

07/16-20/LDO-311//AAS 11.12.2007 Unntatt Offentlighet Offhl 5a jf fvl 13 Dok. ref. Dato: 07/16-20/LDO-311//AAS 11.12.2007 Uttalelse i sak 07/16 Likestillings- og diskrimineringsombudet mottok en henvendelse fra A den 13. mars 2007. I

Detaljer

Bufdirs høringsuttalelse NOU 2016:18 Hjertespråket - forslag til lovverk, tiltak og ordninger for de samiske språk

Bufdirs høringsuttalelse NOU 2016:18 Hjertespråket - forslag til lovverk, tiltak og ordninger for de samiske språk Kommunal- og moderniseringsdepartementet Postboks 8112 Dep 0032 OSLO Deres ref: Vår ref: 2016/58868-2 Arkivkode: 008 Dato: 09.03.2017 Bufdirs høringsuttalelse NOU 2016:18 Hjertespråket - forslag til lovverk,

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune. HØRINGSUTTALELSE TIL ENDRINGER I BARNEHAGELOVEN Arkivsaksnr.: 10/160

Saksframlegg. Trondheim kommune. HØRINGSUTTALELSE TIL ENDRINGER I BARNEHAGELOVEN Arkivsaksnr.: 10/160 Saksframlegg HØRINGSUTTALELSE TIL ENDRINGER I BARNEHAGELOVEN Arkivsaksnr.: 10/160 ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag til vedtak: Trondheim formannskap slutter seg til departementets forslag

Detaljer

Alder ikke avgjørende for ikke å bli kalt inn til intervju.

Alder ikke avgjørende for ikke å bli kalt inn til intervju. Alder ikke avgjørende for ikke å bli kalt inn til intervju. En professor ble ikke innkalt til intervju til en stilling han hevdes vel kvalifisert for. Den klagende part mistenker at han ikke ble objektivt

Detaljer

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009 Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Gyldig fra 01.08.2009 Formål Historiefaget skal bidra til økt forståelse av sammenhenger mellom fortid, nåtid og framtid og gi innsikt

Detaljer

GÆRJAH, sørsamisk bokog kulturbuss

GÆRJAH, sørsamisk bokog kulturbuss GÆRJAH, sørsamisk bokog kulturbuss Presentasjon 2016 12.09.2017 1 Bokbussens formål: Synliggjøring av samisk tilstedeværelse Delta i revitaliseringen av sørsamisk språk Formidle kunnskap om samisk språk,

Detaljer

Last ned Grensebygda Neiden - Steinar Wikan. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Grensebygda Neiden Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi

Last ned Grensebygda Neiden - Steinar Wikan. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Grensebygda Neiden Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi Last ned Grensebygda Neiden - Steinar Wikan Last ned Forfatter: Steinar Wikan ISBN: 9788273801760 Antall sider: 473 Format: PDF Filstørrelse: 16.93 Mb Neiden er ei grensebygd i Sør-Varanger kommune i Finnmark.

Detaljer

Om å aktivt bruke verdigrunnlaget i ledelseshverdagen. Regional ledersamling 12.09.07 Gunnel Axelsson Barne- og ungdomsklinikken UNN- Tromsø

Om å aktivt bruke verdigrunnlaget i ledelseshverdagen. Regional ledersamling 12.09.07 Gunnel Axelsson Barne- og ungdomsklinikken UNN- Tromsø Om å aktivt bruke verdigrunnlaget i ledelseshverdagen Regional ledersamling 12.09.07 Gunnel Axelsson Barne- og ungdomsklinikken UNN- Tromsø Verdibasert ledelse på sykehus i et autentisitetsetisk perspektiv

Detaljer

AVTALE MELLOM BODØ KOMMUNE OG SAMETINGET. Forslag til avtale om samarbeid mellom Sametinget og Bodø kommune

AVTALE MELLOM BODØ KOMMUNE OG SAMETINGET. Forslag til avtale om samarbeid mellom Sametinget og Bodø kommune AVTALE MELLOM BODØ KOMMUNE OG SAMETINGET Forslag til avtale om samarbeid mellom Sametinget og Bodø kommune Sametinget og Bodø kommune erkjenner at samene er et folk med felles historie, kultur, språk og

Detaljer

FYLKESMANNEN I FINNMARK FINNMÁRKKU FYLKKAMÁNNI

FYLKESMANNEN I FINNMARK FINNMÁRKKU FYLKKAMÁNNI Nordområdene Strategiplan 2011-2015 1 Visjon: SAMMEN BERIKER VI NORDOMRÅDENE - Gjennom grenseoverskridende samarbeid innen barnehage og grunnopplæringen vil vi i nordområdene få til mer samhandling tilpasset

Detaljer

Høringsuttalelse fra For Fangers Pårørende (FFP): Om endringer i straffegjennomføringsloven (straffegjennomføring i annen stat mv).

Høringsuttalelse fra For Fangers Pårørende (FFP): Om endringer i straffegjennomføringsloven (straffegjennomføring i annen stat mv). Justis- og beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep. 0030 Oslo Oslo 6.3.15 Høringsuttalelse fra For Fangers Pårørende (FFP): Om endringer i straffegjennomføringsloven (straffegjennomføring i annen stat

Detaljer

Palestine Network Norways lover

Palestine Network Norways lover Palestine Network Norways lover Enstemmig vedtatt ved Palestine Network Norways stiftelsesmøte 17.06.2012. 1 Hva er Palestine Network Norway Palestine Network Norway (PNN) er et norsk nettverk i BDS-bevegelsen

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

BIFF MANUAL. bibelstudieopplegg interkulturelt folkelig profil frigjørende målsetting. et som jobber og har en og en

BIFF MANUAL. bibelstudieopplegg interkulturelt folkelig profil frigjørende målsetting. et som jobber og har en og en BIFF et som jobber og har en og en bibelstudieopplegg interkulturelt folkelig profil frigjørende målsetting MANUAL Bibelstudieopplegget BIFF er utviklet ved VID Misjonshøgskolen som del av trosopplæringsprosjektet

Detaljer

Grunnleggende spørsmål! om ortografi

Grunnleggende spørsmål! om ortografi Grunnleggende spørsmål! om ortografi Bruce Morén-Duolljá, Ph.D. Seniorforsker CASTL, Universitet i Tromsø Árjepluovve 14.-15. mai 2011 Innledning Det er ingen tvil om at: Skriftspråk er avgjørende i språk(re)vitalisering

Detaljer

1. januar Anne Franks visdom

1. januar Anne Franks visdom 1. januar Anne Franks visdom Den jødiske jenta Anne Frank bodde i Holland under siste verdenskrig. Vennlige mennesker gjemte henne unna så hun ikke skulle bli tatt. Hun havnet likevel i en av Hitlers dødsleirer

Detaljer

Sigurd Skirbekk: Er Russland blitt farlig?

Sigurd Skirbekk: Er Russland blitt farlig? Sigurd Skirbekk: Er Russland blitt farlig? (Vårt Land 6. Desember 2014) I en tale i FN nylig uttalte president (og Nobelprisvinner) Barack Obama at verden i dag står overfor tre store farer: Ebola, Russland

Detaljer

Slik lyder verdenserklæringen om menneskerettigheter

Slik lyder verdenserklæringen om menneskerettigheter Menneskerettigheter 1 Menneskerettigheter er de rettighetene alle har i kraft av det å være et menneske. De er universelle og evige. Rettighetene er umistelige og skal følge deg hele livet. Det er ikke

Detaljer

Annonymisert utgave av uttalelse om aldersdiskriminering

Annonymisert utgave av uttalelse om aldersdiskriminering Annonymisert utgave av uttalelse om aldersdiskriminering BEGRUNNELSE FOR OMBUDETS UTTALELSE Sakens bakgrunn Ombudets framstilling av saken er basert på partenes skriftlige framstilling til ombudet. A (A)

Detaljer

Likestillings- og diskrimineringsombudets avgjørelse

Likestillings- og diskrimineringsombudets avgjørelse Dok. ref. Dato: 06/1598-12/LDO-331//AKL 04.06.2007 Vår ref. Deres ref. Dato: 06/1598-12-AKL 04.06.2007 WEBVERSJON AV UTTALELSE I SAK 06/1598 Likestillings- og diskrimineringsombudets avgjørelse Likestillings-

Detaljer

Per Arne Dahl. Om å lete etter mening

Per Arne Dahl. Om å lete etter mening Større enn meg selv Per Arne Dahl Større enn meg selv Om å lete etter mening Per Arne Dahl: Større enn meg selv Schibsted Forlag, Oslo 2008 Elektronisk utgave 2013 Første versjon, 2013 Elektronisk tilrettelegging:

Detaljer

Høringsuttalelse: NOU 2013:4 Kulturutredningen 2014

Høringsuttalelse: NOU 2013:4 Kulturutredningen 2014 Kulturdepartementet 28. juni 2013 Oslo Høringsuttalelse: NOU 2013:4 Kulturutredningen 2014 Kulturutredningen 2014 tar et vesentlig skritt videre i utviklingen av kultursektoren i Norge generelt og Norges

Detaljer

«det jeg trenger mest er noen å snakke med!»

«det jeg trenger mest er noen å snakke med!» «det jeg trenger mest er noen å snakke med!» Denne presentasjonen tar utgangspunkt i en etnografisk studie der jeg har sett etter sammenhenger mellom omsorg, danning, lek og læring og inkluderende praksis

Detaljer

ewholm' RIS MENIGHET Øa 06 tå. r.3 (16,6...; Kultur - og kirkedepartementet Kirkeavdelingen Postboks 8030 Dep, 0030 Oslo Oslo, 6.11.

ewholm' RIS MENIGHET Øa 06 tå. r.3 (16,6...; Kultur - og kirkedepartementet Kirkeavdelingen Postboks 8030 Dep, 0030 Oslo Oslo, 6.11. Øa 06 tå. r.3 (16,6...; ; RIS MENIGHET Kultur - og kirkedepartementet Kirkeavdelingen Postboks 8030 Dep, 0030 Oslo Oslo, 6.11.2006 Staten og Den norske kirke - Høring Vedlagt følger høringsuttalelse vedtatt

Detaljer

Liv Østmo Sámi allaskuvla

Liv Østmo Sámi allaskuvla Samisk kultur- og tradisjonsforståelse sett i sammenheng med veiledning. Hvorfor bør lærere, veiledere og tjenestefolk ha kjennskap til dette i deres møte med samisk befolkning? Liv Østmo Sámi allaskuvla

Detaljer

Webversjon av uttalelse i sak om forbigåelse i ansettelsesprosess

Webversjon av uttalelse i sak om forbigåelse i ansettelsesprosess Webversjon av uttalelse i sak om forbigåelse i ansettelsesprosess Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage av 4. september 2007 fra A. A mener seg forbigått til andregangsintervju ved Tollregion

Detaljer

Endelig bittelitt forskning på sakkyndige

Endelig bittelitt forskning på sakkyndige Endelig bittelitt forskning på sakkyndige Så godt som ingen har forsket på barnesakkyndiges arbeid. Judith van der Weele kan bli historisk. TEKST: Øystein Helmikstøl PUBLISERT 5. juli 2013 DISKUTERER SAKKYNDIGHET:

Detaljer

Fornorskning og helse. Fortellinger om tap, smerte, håp og forsoning

Fornorskning og helse. Fortellinger om tap, smerte, håp og forsoning Velkommen til seminar om Fornorskning og helse. Fortellinger om tap, smerte, håp og forsoning Arrangører: Samisk nasjonalt kompetansesenter - psykisk helsevern og rus (SANKS) og Árran Julevsáme guovdasj

Detaljer

om samarbeid og kontakt

om samarbeid og kontakt Møtedato: 28. februar 2018 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Kristian Fanghol, 75 51 29 00 Bodø, 15.2.2018 Styresak 22-2018 Avtale mellom Sametinget og Helse Nord RHF om samarbeid og kontakt Formål/bakgrunn

Detaljer