AfriKA. 15. røykende KViNNEr: Vaginal nyvinning. Dør som menn. BEKJEMPEr KJØNNSSYKDOM: POrTrETT: Truls fyhn

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "AfriKA. 15. røykende KViNNEr: Vaginal nyvinning. Dør som menn. BEKJEMPEr KJØNNSSYKDOM: POrTrETT: Truls fyhn"

Transkript

1 Kunnskapsmagasin fra Universitetet i Tromsø 2010 nr. 3 AfriKA 16. BEKJEMPEr KJØNNSSYKDOM: 15. røykende KViNNEr: POrTrETT: Truls fyhn 8. Vaginal nyvinning Dør som menn

2 4 6 Ny viten Kreftpasienter ble forskjellsbehandlet Leder 8 Vaginal nyvinning «Vi gikk opp det ene elveløpet etter det andre, elver fulle av levende død, hvor breddene lå og råtnet i gjørma, hvor elvevann tykt som slim flommet utover vanskapte mangrover som vred seg hjelpeløst mot oss, som var de i den ytterste nød. [I ]nni meg vokste en vag og knugende undring. Det hele var som en langtekkelig pilegrimsferd i et mareritt jeg bare kunne ane konturene av» Slik beskriver engelskmannen og fergeskipperen Charles Marlow sitt møte med Afrika i Joseph Conrads Mørkets hjerte. Vi er midt i kolonitida, midt i et utbytta og herja kontinent, farlig, mørkt og skremmende. Over hundre år etter, og over femti år etter at koloniveldet endte, framstår Afrika fortsatt som krisenes kontinent. Men bildet er blitt mer sammensatt. Afrika er også rikt, vakkert, moderne og mangslungent. Det er ikke mulig å tegne ett bilde av Afrika ikke èn fortelling kan formidle sannheten om et helt kontinent. Hva Afrika er, avhenger av øynene som ser. Et bilde av Afrika «Hva Afrika er, avhenger av øynene som ser.» I denne utgava av Labyrint ser vi Afrika med noen av våre fremste forskeres øyne. De ser kunnskap, kultur og utvikling, og også sporene av kolonitida og vestens jerngrep om folk og land. Men først og fremst ser de kunnskapsutvikling som en viktig del av Afrikas veg tilbake. For selv om bildet er sammensatt, er det ikke feil å forbinde Afrika med fattigdom. Av verdens ti svakeste økonomier, finner vi ni i Afrika. I de fattigste landene mangler nær halvparten av unge kvinner adgang til elementær skolegang, og en av fire kan ikke lese og skrive. I FNs tusenårsmål om å utrydde fattigdommen innen 2015, er skolegang og utdanning blant de viktigste virkemidlene. Universitetet i Tromsøs brede internasjonale engasjement gir viktige bidrag til ei positiv utvikling. Det bidrar også til kunnskap som kan korrigere stereotype oppfatninger og kanskje bidra til erkjennelsen av at mørkets hjerte ikke først og fremst handler om Afrika, men om oss. Asbjørn Bartnes ansvarlig redaktør Labyrint uit.no/nyheter Kunnskapsmagasin utgitt av Universitetet i Tromsø Nummer 2/2010, 4. årgang Opplag: ANSVARLIG REDAKTØR: Kommunikasjonsdirektør Asbjørn Bartnes Tlf.: ADRESSE: Labyrint, Avdeling for kommunikasjon og samfunnskontakt, Universitetet i Tromsø, 9037 Tromsø Design: H*K Layout: Lars Nordmo, UiT Trykk: Gunnarshaug Trykkeri AS ISSN: X Neste nummer kommer desember 2010 Medarbeidere Maja Sojtarić Randi M Solhaug Bidragsytere Andreas Palmén Askild Gjerstad Gunnar Graff Elisabeth Øvreberg Omslagsfoto Maja Sojtarić Abonnere? Det er gratis å abonnere på Labyrint Send e-post til ring , eller skriv til Labyrint Avdeling for kommunikasjon og samfunnskontakt Universitetet i Tromsø 9037 Tromsø Labyrint trykkes på miljøvennlig papir 2 Labyrint 3/10 Universitetet i Tromsø

3 10 12 Tåler ekstremt mye Skulelei i nord 14 Røykende kvinner dør som menn innhold: Labyrint nr Aktuelt: 6 Kreftpasienter: BLE forskjellsbehandlet 8 Gele kurerer kjønnsykdommer: VAgiNAL NYViNNiNg 10 Selens hjerne: TåLEr EKSTrEMT MYE 12 Fråfall: SKULELEi i NOrD 14 Røykende kvinner: DØr SOM MENN 36 Tvillingansikter: HVEM Er HVEM? 40 Et nytt Hardanger? MONSTErMASTEr På ViDDA 44 Lærere: TiLBAKE i DANNET SELSKAP Portrett: 16 Truls Fyhn: for OrDENS SKYLD Kronikk: Tema: Afrika 22 Sanfolket: DET EKTE folket 26 Sanfolket: HåP for BASArwA 30 Kenya: MED NØD Og NEPPE 32 Etiopia: DE ArBEiDENDE BArN Spalter: 34 Bildedokumentar: MAriN BiOPrOSPEKTEriNg 38 Arkitekturguiden i Nord-Norge og Svalbard: PETTEr DASS-MUSEET 39 LEKSiKON 46 fotografiet 47 NATUrMANgfOLDårET 50 Er DET SANT, PrOfESSOr? 51 rektors HJØrNE 51 BArNEHJØrNET 48 Nina Kristiansen: DET STår BrA TiL! Universitetet i Tromsø Labyrint 3/10 3

4 16 Portrett: Truls Fyhn Ny VITEN 20 TEMA: Afrika 34 Bildedokumentar kan forutse svangerskapsforgiftning Svangerskapsforgiftning eller preeklampsi, kan være farlig både for fosteret og den gravide. Man antar at forgiftningen utvikles tidlig i svangerskapet, men den oppdages ofte ikke før i siste halvdel. Nå har et internasjonalt forskerteam oppdaget en ny måte for å tidlig kunne forutse hvilke kvinner som står i fare for å utvikle svangerskapsforgiftning. Fordelen med dette er at kvinnen kan få mer effektiv behandling. Mer enn 7000 førstegangsgravide deltok i studien. Kilde: AlphaGalileo Foto: kakerlakker knekker bakterier For mange er kakerlakker kun ekle kryp, men de kan kanskje hjelpe oss med å ta knekken på enda verre bakterier. Ny forskning viser at ekstrakter fra kakerlakkens hjernevev har antibakterielt innhold. I forsøk ved University of Nottingham i England viste det seg at kakerlakk-ekstraktene drepte opp mot 90 prosent av skadelige bakterier som E. coli og MRSA. Kilde: Science News Amerikansk kakerlakk. Foto: graftedno1/flickr.com Revolusjon innen kunstig befruktning Assistert befruktning er i dag vellykket i én av fem tilfeller, men dette tallet kan snart kraftig forbedres mener franske forskere. Årsaken er stadig mer avansert teknologi. I dag må legen se på egget gjennom et mikroskop for å avgjøre om kvaliteten er god nok for innsetting i livmoren. Problemet er at denne metoden ikke er god nok ettersom man ikke ser hva som skjer inne i cellen. Med stadig bedre teknikker vil det bli lettere å finne ut hvilke prosesser som skjer i cellen, samt når det skjer. Hensikten er å øke sjansene for et vellykket svangerskap. Kilde: AlphaGalileo 4 Labyrint 3/10 Universitetet i Tromsø

5 42 36 Måler vannkvaliteten med fosiler Tvillingansikter 38 Arkitekturguiden i Nord-Norge 39 Leksikom Ny VITEN Mote på sprayboks I stedet for å kle på oss klærne om morgenen, kan vi snart spraye dem rett på kroppen. I alle fall hvis vi skal tro engelske teknologiforskere. De har utviklet et sømløst stoff som kan sprayes rett på huden ved hjelp av såkalt aerosol teknologi. Samme teknologi kan også brukes til å lage bandasjer. Sprayen tørker umiddelbart og dine nye klær kan til og med vaskes og brukes igjen. Kilde: AlphaGalileo Foto: colourbox.com bedre selvinnsikt etter terapi Psykoterapi kan bidra til at pasienter utvikler bedre selvinnsikt og dermed får bedre livskvalitet flere år framover. Det viser resultater fra den norske FEST-studien. Forskerne fant at bedringen i selvinnsikt oppnådd under et års terapi økte dobbelt så mye, dersom pasienten fikk overføringstolkninger. Det innebærer at man i terapien analyserer terapeut-pasient-forholdet. Pasientenes økte selvforståelse førte til bedre kvalitet i forholdet til familie, venner og partner. Selv tre år etter avsluttet terapi merket pasientene effekt av behandlingen. projektor i lommeformat Tekniske hjelpemidler blir stadig mindre og lettere. Neste år vil man også kunne ta i bruk en projector (framviser) på størrelse med et kredittkort. Størrelsen gjør at den kan integreres i en bærbar pc eller i mobiltelefonen. Ifølge forskere ved Ecole Polytechniqe Federale i Lausanne (EPFL), vil mini-projektoren kunne vise dokumenter og videoer på veggen med like god kvalitet som større projektorer. En annen fordel er at den bruker lite energi. Kilde: AlphaGalileo Kilde: Tidsskrift for Den norske Legeforening Universitetet i Tromsø Labyrint 3/10 5

6 40 Monstermaster på vidda 44 Tilbake i dannet selskap 46 Fotografiet Illustrasjonsfoto: colourbox.com KreftPAsieNter BLe forskjellsbehandlet Pasienter har blitt forskjellsbehandlet i Norge, viser en ny doktoravhandling om endetarmskreft. Kvinner og de fra distriktet kom dårligst ut. Kvinner med endetarmskreft fikk mindre strålebehandling enn menn, og resultatet er at flere av kvinnene fikk tilbakefall. Det viser en nylig avlagt doktoravhandling ved Universitetet i Tromsø. Avhandlingen konkluderer med at det i årene var forskjellsbehandling ved endetarmskreft i Norge. Ikke bare mellom kjønnene, men også geografisk. Dette har på sikt fått konsekvenser for behandlingsresultatet til pasientene. kjønnsforskjeller Strålebehandling fører til at færre får tilbakefall av endetarmskreft. Nest etter kirurgi har strålebehandling vært en veldig viktig tilleggsbehandling ved langtkomne krefttilfeller. Men tilbudet har ikke vært likt for alle: Kvinner fikk mindre strålebehandling enn menn, og dermed flere tilbakefall, sier overlege Marit Helene Hansen ved Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN). 6 Labyrint 3/10 Universitetet i Tromsø

7 47 Naturmangfoldåret 48 Kronikk: Det står bra til! 50 Er det sant, professor? Aktuelt Tekst: randi M. Solhaug Hvorfor det? Det er vanskelig å fastslå med sikkerhet, men jeg tror det kan forklares med anatomiske forskjeller mellom mann og kvinne. Tidligere var ikke utredningsmetodene så gode som de er i dag. Fordi bekkenet er videre hos kvinner, kan en stor svulst ha blitt oppfattet å være mindre. Menn har trangere bekken, og en stor svulst vil lettere virke fastvokst til nærliggende organ og vurderes som et langtkommet tilfelle. Og store svulster stråles i større grad før en operasjon enn små svulster. bosted har betydning I tillegg til kjønn har også pasientenes bosted spilt en rolle. Strålebehandling har ikke blitt tilbudt helt likt over hele landet. Det avgjørende har vært om pasientenes lokalsykehus har hatt eget stråletilbud. Pasientene som tilhørte et lokalsykehus med stråleavdeling fikk mer strålebehandling, og dermed færre tilbakefall enn pasienter som tilhørte et sykehus uten stråletilbud. Siden 1993 er opplysninger om alle pasienter med endetarmskreft samlet i et nasjonalt register for å kunne dokumentere behandling og resultater. Marit Helene Hansen sier at hun ikke fant forskjell i overlevelse blant pasientene som direkte følge av at de hadde fått forskjellig behandling. Men for pasientene kan tilbakefall være svært plagsomt og smertefullt. Hvilken lærdom kan man trekke av din avhandling? Det viser hvor viktig det er med grundig utredning før man tar endelig stilling til hvordan en behandling bør legges opp. Det er grunn til å tro at situasjonen er bedre i dag. Nå hører MRrøntgen med som standard utredning før endelig behandling bestemmes. Antallet pasienter som blir strålebehandlet har økt veldig etter Nå nærmer vi oss internasjonale strålerater, så jeg tror at vi ikke vil finne slike forskjeller i behandlingstilbudet i dag. Men det kan bare videre oppfølgingsstudier vise. Hansen påpeker imidlertid at strålebehandling også har bivirkninger. Derfor er det viktig å velge ut de pasientene som virkelig har behov for strålebehandling for å bli kurert. For noen pasienter kan nemlig kirurgisk behandling være nok. flere helbredes Antallet personer som får endetarmskreft har økt i alle de nordiske landene fakta om endetarmskreft: de siste 20 årene, men Norge har hatt den kraftigste økningen. Årlig får om lag 1200 personer endetarmskreft her til lands. Den gode nyheten er imidlertid at stadig færre får tilbakefall og flere overlever denne kreftformen. Før 1993 var om lag halvparten av alle pasientene i live fem år etter diagnosen ble satt. I dag overlever sju av ti og årsaken er et stadig bedre behandlingstilbud. Det største fremskrittet innen kirurgisk kreftbehandling har vært innføring av ny operasjonsteknikk for endetarmskreft. Bare det alene reduserte risikoen for tilbakefall fra 30 til 15 prosent. Når man i tillegg har fått mer effektiv og hyppig bruk av strålebehandling, så har vi klart å redusere tilbakefallsprosenten til åtte. Her ved UNN i Tromsø er den i dag på bare fire prosent, sier Hansen. Om lag 1200 personer rammes årlig (samlet tall for kvinner og menn). Menn rammes noe hyppigere. Hovedsymptomet er blødninger, men sykdommen kan også oppdages på grunn av smerter og endringer i avføringsvaner. Kreft i tykktarm og endetarm omtales vanligvis under ett som tarmkreft. Tarmkreft er den nest hyppigste forekommende kreftform i Norge for menn og kvinner sett under ett. Norge har nå høyest forekomst av tarmkreft i Norden. Tilbakefallsprosenten er på åtte prosent på landsbasis, og sju av ti som får diagnosen endetarmskreft lever fem år etter. Kilder: Kreftregisteret.no og Kreftforeningen.no Universitetet i Tromsø Labyrint 3/10 7

8 Tekst: Elisabeth Øvreberg. foto: Andreas Palmén VAgINAl NyviNNiNg forskerne mener de nå kan kurere kroniske kjønnssykdommer en gang for alle ved hjelp av en gele. Unge, skandinaviske kvinner ligger på Europatoppen når det gjelder herpesinfeksjon. Har man først blitt smittet, kan man i dag ikke bli kvitt sykdommen. Det vil forskere ved Universitetet i Tromsø gjøre noe med. Kjønnssykdommer øker i befolkningen, og da er det ille at dagens behandling av vaginale infeksjoner ikke er god nok, sier professor i farmasi ved Det helsevitenskapelige fakultet, Natasa Skalko-Basnet. Hun forteller at 70 prosent av kvinner som har hatt vaginale infeksjoner får tilbakefall innen ni måneder, og at dette er for dårlig. 8 Labyrint 3/10 Universitetet i Tromsø

9 Aktuelt store MuligheteR Skalko-Baset har utviklet en gelé som effektivt behandler kjønnssykdommer. Den nye geleen gir ikke bare de smittede en mulighet til å bli friske, den gir kvinner en helt ny måte å beskytte seg på. Geleen kan nemlig også smøres i vagina for å forhindre smittsomme kjønnssykdommer. Vi har forsket frem en spesiell gelé som skal smøres direkte i vagina, og som holder seg der i 24 timer. En rekke eksisterende og nye virkestoffer kan tilsettes slik at den kan anvendes mot mange sykdommer og infeksjoner. Geleen gir ingen bivirkninger og fjerner kjønnssykdommen en gang for alle. Du får ikke tilbakefall, poengterer Skalko-Basnet. Jeg vil først og fremst oppfordre alle til å bruke kondom, men skulle en kvinne være i en situasjon der man ikke får mannen til å bruke dette, kan kvinnen beskytte seg med å smøre seg med gelé som forhindrer smitte av seksuelt overførbare sykdommer. Dette gjør at kvinner slipper å være så utsatt, og at de kan ta ansvar for sine egne liv, formulerer forskeren. gladnyhet for gravide Geleen er heller ikke farlig for gravide. I dag blir ikke gravide kvinner behandlet optimalt for kjønnssykdommer. De tablettene man tar gjennom munnen har bivirkninger og kan skade fosteret. De vaginale tablettene som skal føres opp i skjeden er store og fører til at mange føler ubehag. Generelt sett er medisinering i pilleform ikke så bra, siden man da behandler hele kroppen, og ikke infeksjonsstedet lokalt, opplyser Skalko- Basnet, og legger til at behandling med vaginal krem heller ikke fungerer godt nok. Urinering, utflod, menstruasjon og sex gjør at kremen forsvinner fra skjeden, og da har den liten nytte. Kjønnssykdommer under graviditet er spesielt farlig for fosteret. Det kan føre til abort eller prematur fødsel. Risikoen er ekstra stor dersom mor får herpesutbrudd for første gang under graviditeten. Babyen kan da smittes under fødsel, og dette kan igjen føre til hjerneskade - i verste fall død. Har mor herpesutbrudd er det prosent fare for at babyen blir smittet. Ifølge Metodebok i Nyfødtmedisin ved Universitetssykehuset Nord- Norge (UNN), er smitte under fødselen den aller vanligste. Smitten skjer ved kontakt med virus i fødselskanalen. Det er derfor normalt å ta keisersnitt i de tilfellene mor har førstegangsutbrudd med herpes. Har hun derimot hatt herpes tidligere, har fosteret utviklet antistoffer. I USA får cirka 50 prosent av gravide kvinner herpesutbrudd. blusser opp hos gravide Barnelege ved UNN, Claus Klingenberg, forteller at vordende mødre med herpes har økt risiko for å få utbrudd, og at disse blir medisinert med tabletter. Dersom barnet smittes av herpes under fødselen får det intravenøs behandling i 2-3 uker. Blir babyen helt frisk? Det er avhengig av hvilken form for herpessykdom barnet utvikler. Hvis det nyfødte barnet får herpes kun på hud og slimhinne blir de vanligvis friske. Hvis barnet får en mer systemisk infeksjon eller hjernebetennelse blir de fleste ikke friske, og har stor risiko for alvorlig nevrologisk senskade eller død, informerer Klingenberg. unødvendig plage Kjønnssykdommer er ikke bare farlig for mor og barn, men kan også føre til sterilitet. Professor Skalko-Basnet lurer derfor på hvorfor ikke en ordentlig behandling av kjønnssykdommer hos kvinner har kommet på markedet før. Medisinene er jo der, men behandlingsmetodene er for dårlige. Hun mener kvinnehelse generelt ikke er prioritert i samfunnet, og at forskningen dermed ikke får nok økonomisk støtte. Har du for eksempel lungebetennelse får du medisin og blir frisk, du skal jo ikke ha tilbakefall, men slik er det altså med kjønnssykdommer. Sykdommen blir sett på som kronisk og du plages resten av livet - noe som er helt unødvendig. Natasa Skalko-Basnet kommer fra Kroatia, og fikk forskerstilling ved Institutt for farmasi ved Det helsevitenskapelige fakultet ved UiT i Her leder hun forskergruppen Drug Transport and Delivery som har spesialisert seg nettopp på kvinners helse og vaginal medisinering. Forskerne har stor tro på at geleen de kommer opp med kan bety et stort fremskritt for kvinner med kjønnssykdommer. Vi har geleen, og den er bra. Utfordringen er å vekke legemiddelindustriens interesse siden den er mest opptatt av å ta patent på nye medikamenter. Vi bruker ikke nye medikamenter, for de som finnes i dagens marked fungerer. Vi har derimot fokusert på en mer effektiv behandlingsmetode en gelé som påføres i vagina. symptomer på kjønnssykdommer 1. Forandringer i utflod: økt mengde eller tykkelse ny farge vond lukt blødninger mellom menstruasjoner 2. Kløe, svie, utslett eller sår på eller omkring kjønnsorganene. 3. Plager som ligner på blærekatarr: Hyppig eller sviende vannlating. 4. Magesmerter: Særlig kombinert med feber og slapphet. Støtsmerter ved samleie hos kvinner. 5. Smerter i pungen eller i endetarmen. Kilde: Sosialmedisinsk senter, Tromsø Universitetet i Tromsø Labyrint 3/10 9

10 selens hjerne tåler ekstremt Mye Du dør om du er under vann én time uten tilgang på oksygen, men selen overlever uten skade. Ny forskning viser at årsaken blant annet finnes i selens hjerne. Dykkende pattedyr og fugler kan oppholde seg under vann mye lenger enn ikke-dykkende arter, fordi de kan lagre store mengder oksygen i kroppen. Dessuten kan de redusere oksygenforbruket når de dykker. En ny doktoravhandling ved Universitetet i Tromsø viser for første gang at selens hjerneceller tåler oksygenmangel mye bedre enn pattedyr som lever på land. Man har tidligere bare antatt at det var slik, men avhandlinga viser at dette faktisk er tilfelle. nyttig Kunnskap om hvordan selens hjernevev overlever ekstrem belastning kan forhåpentlig komme til nytte for oss mennesker en gang i framtida. Hvis vi ser ganske langt fram i tid, ja. For eksempel i behandling av slagpasienter eller ved drukningsulykker hvor menneskehjernen utsettes for alvorlig oksygenmangel. Det forskes stadig på hvordan man kan forbedre behandling etter slag, men man har hittil ikke funnet en behandling som fullstendig helbreder. Kanskje kan man finne løsningen i naturen, sier Stian Ludvigsen, som har skrevet doktoravhandlinga. endringer i hjerneaktivitet Avhandlinga belyser hvordan dykkende dyr, som ishavsselen klappmyss, har en imponerende dykkapasitet på én time hvor den kan gå ned til hele 1000 meters dybde. Dyrene kan deretter komme til overflaten med så lave blodverdier for oksygen at et menneske ville mistet bevisstheten ved tilsvarende nivåer. Ved å studere skiver av hjernevev hos klappmyss og ærfugl kan man se hvordan nerveaktiviteten endrer seg ved tilnærmet oksygenfrie forhold. Resultatene viser en høyere overlevelse i hjernevev fra dykkerne i forhold til ikke-dykkende arter, forklarer Ludvigsen. Ting tyder også på at selen har høyere tetthet av kapillærer, de aller minste blodårene. Dette betyr i så fall at selhjernen har en mer effektiv leveranse av oksygen, noe som er viktig når oksygenverdiene i blodet nærmer seg faretruende nivåer. sensitive MenneskehjeRneR Menneskehjernen er til sammenligning mye mer sensitiv overfor oksygenmangel enn selen. Årsaken ligger i hvordan hjernecellene våre er oppbygd. Det gjør at hjernen vår har et høyt energibehov og trenger kontinuerlig tilgang på oksygen for å produsere nok energi til hjernecellene. Ved oksygenmangel oppstår det skade etter kort tid. Ved ekstrem oksygenmangel dør hjernevevet. Hjernen vår tåler lite sammenlignet med selhjernen. De aller fleste av oss har sikkert en eller annen gang opplevd å bli svimmel etter å ha reist seg raskt opp. Hjertet må plutselig bruke mer trykk for å pumpe blod opp til hjernen, og i et øyeblikk er hjernen uten tilstrekkelig oksygentilførsel og vi blir svimle. Dette illustrerer hvor sensitiv vår hjerne er for oksygenmangel. Systemet er på en måte ikke kalibrert til store svingninger, forteller Stian Ludvigsen. Stian Ludvigsen. Foto: Marius Fiskum. 10 Labyrint 3/10 Universitetet i Tromsø

11 Aktuelt Tekst: randi M. Solhaug Kunnskap om hvordan selarten klappmyss overlever oksygenmangel kan kanskje hjelpe slagpasienter i framtida. Foto: Torbein Kvil Gamst Universitetet i Tromsø Labyrint 3/10 11

12 skulelei I Nord Praktisk opplæring: Eirik Jørstad Nystrand (til høgre) får rettleiing av lærar Arnulf Grønås i korleis ein skiftar hjullager på ein bil. Foto: Askild Gjerstad Nordnorske elevar sluttar oftare på vidaregåande skule enn andre norske elevar. Kvifor er elevane så skuleleie i nord? Fråfallet i norsk vidaregåande skule er høgare enn i mange land det er nærliggjande å samanlikna oss med. Fråfallet i Nord-Noreg er endå høgare enn i resten av landet. Halvparten av elevane her i landsdelen greier ikkje å fullføra vidaregåande på tre år, medan 22% av elevane i Troms og 31% av elevane i Finnmark ikkje har fullført vidaregåande utanning fem år etter at dei starta på vidaregåande. Mange bortebuarar Institutt for lærarutdanning og pedagogikk ved Universitetet i Tromsø har fått finansiering frå regionale utviklingsmidlar (RDA) og Tromsø Forskningsstiftelse til eit treårig prosjekt for å finna ut kvifor elevar i Nord-Noreg sluttar oftare på vidaregåande utdanning. Fyrsteamanuensis Gry Paulgaard er prosjektleiar og Unn-Doris Bæck er postdoktor på prosjektet. 12 Labyrint 3/10 Universitetet i Tromsø

13 Aktuelt Tekst: Askild gjerstad Ei årsak til at fråfallet er større i utkantområder i Nord-Noreg, kan vera at spreidd busetting fører til at fleire er bortebuarar. Studiar har vist at fråfall blant bortebuarar er høgare enn blant elevar som bur heime. Sosial bakgrunn ser også ut til å påverka fråfallet. Nord- Noreg har hatt ein arbeidsmarknad som i større grad har opna for ukvalifisert arbeidskraft enn mange andre område i landet. I nord har derfor foreldre hatt lågare utdanning enn foreldre generelt i landet har, seier Paulgaard og Bæck til Labyrint. vil oppretta RessuRsbank Men desse faktorane forklarar nødvendigvis ikkje det høge fråfallet i Nord- Noreg aleine. Gjennom forskingsprosjektet ynskjer me å finna ut om det er andre faktorar som fører til at fråfallet er så høgt her i landsdelen. Ei av målsetjingane med forskingsprosjektet er å oppretta ein ressursbank av tiltak som kan brukast til å hindra elevar frå å slutta på vidaregåande skule. Til no har det vore satsa på mange små, lokale tiltak. I dette prosjektet vil me gjera ei systematisk studie av ulike tiltak og undersøke korleis desse har fungert der dei har vore i bruk. Fleire kunnskapsintensive arbeidsplassar Mange har peikt på innføringa av Reform-94 som ei viktig årsak til at så mange elevar på yrkesfagleg studieretning sluttar på vidaregåande. Ein burde leggja til rette for fleire muligheiter for dei elevane som er teorisvake enn ein har gjort gjennom Reform -94. For få lærlingplassar fører til at mange elevar blir tvinga til å ta meir teoretisk fordjuping enn dei ynskjer. Paulgaard og Bæck peikar på at Nord- Noreg vil ha spesielt stort behov for utdanning i åra framover. På samfunnsnivå er det mykje som tyder på at dei arbeidsplassane som kjem i åra framover vil vera kunnskapsintensive, spesielt her i Nord-Noreg. Individuelt vil det å droppa ut av vidaregåande vera noko ein ber med seg vidare i livet. Ein får mindre løn som ufaglært, og ein er ofte den fyrste som mistar jobben i nedgangstider. Den teoribaserte utdanninga som Reform -94 legg opp til passar ikkje for mange av dei skuleleie, seier seksjonsleiar Lisa Rotvold Nilssen ved Breivika Videregående skole. Ein vanleg kritikk mot organiseringa av vidaregåande utdanning etter at Reform -94 vart gjennomført, er at mange elevar får ei alt for teoritung utdanning som fører til at dei ikkje greier å fullføra videregåande skule. Ved Breivika Videregåande Skole i Tromsø starta skulen for to år sidan to ulike utdanningstilbod for elevar som er skuleleie eller som slit med teorifaga i skulen. Seksjonsleiar Lisa Rotvold Nilssen meiner behovet for desse programma er stort. Me ser at mange elevar slit veldig med teorifaga. Spesielt er det mange gutar som ynskjer mindre teori i utdanninga si. Reform -94 har med sitt tunge teorifokus gjort vidaregåande utdanning i yrkesfaga vanskelegare for mange. Det betyr ikkje at desse elevane ikkje kan lære faget. Me ser at mange av dei meistrar praksisundervisning og arbeidslivet godt, seier Rotvold Nilssen. Elevane kan velja mellom to utdanningstilbod som er praksisbaserte. Det eine er Praktisk yrkeskvalifisering. Dette er ei utdanning kor elevane tar eitt års kombinert skule og praksis i bedrift, og deretter to års opplæringstid i bedrifta. Dette gjev elevane mulighet til å ta fagbrev seinare. Det andre programmet, Bli no, er eit eittårig praktisk undervisningstilbod i anten tre- og tekstilfag eller mekaniske fag. Begge utdanningstilboda gjev elevane muligheit til å få eit kompetansebevis. Målet med tilboda våre er at fleire elevar skal greia å fullføra vidaregåande etterkvart. For enkelte er ikkje dette realistisk. Då ynskjer me uansett at dei skal få sjansen til å ta eit praktisk opplæringstilbod. Det er betre enn at dei mislukkast i vanleg vidaregåande utdanning. likar å skru Ein av elevane som er med på Bli noprogrammet dette skuleåret er Eirik Jørstad Nystrand. Han er ikkje i tvil om at programmet passar for han. Eg går her fordi eg kan driva med det eg likar. Eg likar å skru, og trives ikkje med vanlege skulefag. I likskap med fleire andre elevar på Bli no, vil Jørstad Nystrand bruka dette året til å koma seg inn på vanleg vidaregåande seinare. Målet mitt er å bli bilmekanikar. Når eg er ferdig her, håpar eg å kunne gå vidare på bilmekanikarlinja, seier Eirik Jørstad Nystrand til Labyrint. Kjelder: Statistisk sentralbyrå: Utdanningsstatisikk ssb.no/emner/04/02/30/vgogjen/tab html Universitetet i Tromsø Labyrint 3/10 13

14 røykende KviNNer dør som menn Kvinner lever i gjennomsnitt lenger enn menn. Men røyking ser ut til å redusere kvinners levealder ned til mannens nivå. I dag er forventet levealder i gjennomsnitt 83,1 år for kvinner og 78,6 år for menn. Men om kvinnen røyker, reduserer hun forventet levealder ned til mannens nivå. Hjerteinfarkt er den viktigste dødsårsaken hos begge kjønn i vårt samfunn. Men i gjennomsnitt får kvinner sykdommen ti år senere enn menn. Hjerteinfarkt er en sykdom for middelaldrende menn og eldre kvinner. Det faktum at kvinner i gjennomsnitt får denne sykdommen senere enn menn, er også hovedårsaken til at kvinner lever lengre enn menn. Årsakene til denne kjønnsforskjellen vet vi ikke, men vi håper Tromsøundersøkelsen kan gi oss mulige svar, forteller professor Maja-Lisa Løchen. Hun er en av forskerne ved Universitetet i Tromsø som leder undersøkelsen. tåler Røyking dårligere Det man vet er at risikofaktorene for å få hjerteinfarkt er litt forskjellig hos kvinner og menn. Kolesterol og høyt blodtrykk er like viktig hos begge kjønn, det samme gjelder alder og arv. Men det som virkelig skiller, er at kvinner tåler røyking mye dårligere enn menn: Røyking er en viktigere risikofaktor hos kvinner enn hos menn. Menn tåler heller ikke røyking, men kvinner enda dårligere. Hvis en kvinne røyker 20 sigaretter om dagen som 50-åring, da har hun like høy risiko for å få hjerteinfarkt som en mann som er like gammel. Ved å røyke fjerner hun den kjønnsfordelen hun har og blir som en mann, når det gjelder risiko for hjerteinfarkt. Ellers ville hun hatt fem ganger mindre risiko når hun var 50 år, sier Maja-Lisa Løchen. En annen risikofaktor som påvirker kvinner mer enn menn er diabetes type 2, altså alderdomsdiabetes. Hvorfor det er slik vet ikke forskerne ennå. atrieflimmer En hjerte-karlidelse forskerne har begynt å se nærmere på de senere årene er atrieflimmer. Det er uregelmessig hjerterytme som kommer ut fra hjertets forkamre, i hovedsak det venstre forkammeret. Atrieflimmer kan ha mange ulike årsaker som arv, overvekt og høyt blodtrykk. Det kan også være en følgetilstand etter hjerteinfarkt, hjertesvikt eller hjerteoperasjon. Lidelsen øker med alder, og blant 75-åringer er det ti prosent som har det. Det er også kjønnsforskjeller når det gjelder atrieflimmer. Det er faktisk 30 prosent vanligere hos menn enn hos kvinner. Det vet vi heller ikke årsaken til. Så nå har vi muligheten til å finne ut mere om dette også. Og ingen andre i landet har så gode muligheter til å gå inn i befolkningsdata som vi når det gjelder atrieflimmer, takket være Tromsøundersøkelsen. Maja-Lisa Løchen har selv nylig skrevet bok om atrieflimmer, sammen med professor ved Universitetet i Oslo, Dag Thelle. kan være farlig Er atrieflimmer farlig? Slik flimmer er en viktig årsak til hjerneslag. Når hjertet slår uregelmessig, dannes det bakevje inne i venstre hjertekammer, noe som kan føre til at blodet kan klumpe seg. Elementer av slike blodklumper kan løsne og gå til hjernen. Man regner med at prosent av alle hjerneslag hvor årsaken er blodpropp, skyldes atrieflimmer. Så ja, atrieflimmer er en farlig tilstand. En annen følgetilstand av atrieflimmer er at når hjertet ikke får slått slikkelig, kan man utvikle hjertesvikt, som også er en alvorlig tilstand. Så det å ha en ubehandlet hjerteflimmer, øker sykeligheten og dødeligheten betydelig. Fra databasen til Tromsøundersøkelsen kan vi se på om de som får atrieflimmer har høyt kolesterolnivå, om de røyker, om de mosjonerer og så videre. Vi håper å kunne ha svar på noen av disse spørsmålene om ikke så alt for lenge, avslutter Maja-Lisa Løchen. tromsøundersøkelsen Tromsøundersøkelsen startet i 1974 på bakgrunn av den høye dødeligheten av hjerte- og karsykdommer i Norge. Midt på 1970-tallet døde hver femte norske mann av hjerteinfarkt før han ble 75 år. Situasjonen i Nord-Norge var enda verre. Undersøkelsen er utvidet til også å omfatte mange andre sykdomsgrupper som revmatiske, nevrologiske og psykiske lidelser, hudsykdom og sykdom i mage/tarm, kreft og osteoporose (beinskjørhet). Tromsøundersøkelsen har hittil gjennomført seks helseundersøkelser av store deler av befolkningen i kommunen. Første ble gjennomført i 1974, og den 6. Tromsøundersøkelsen ble avsluttet i desember forskjellige personer har deltatt i minst én av de seks undersøkelsene personer har deltatt tre eller flere ganger. Kilde: Tromsøundersøkelsen 14 Labyrint 3/10 Universitetet i Tromsø

15 Aktuelt Tekst: gunnar graff. foto: Colourbox.com Universitetet i Tromsø Labyrint 3/10 15

16 Portrett truls fyhn Tekst: Randi M. Solhaug Foto: Andreas Palmén for ordens skyld 16 Labyrint 3/10 Universitetet i Tromsø

17 «Det var ubehagelig å stille spørsmålet 'skal jeg leve eller dø?'» Politisk korrekthet er noe av det verste jeg vet. fordi det er unnfallenhet. fordi det er om å gjøre å si de rette tingene til de rette folkene. å gjøre seg populær på det grunnlaget, synes jeg ikke noe om. Man kan ikke være i tvil om at politimester Truls Fyhn er en mann med meninger, og at disse meningene er både omstridte og applauderte. Et kjapt søk på internett viser blant annet at på Underskrift.no har seks personer skrevet under på at politimesteren må fjernes fra sin stilling. På den annen side har han egen fanside på Facebook, og i skrivende stund teller den 204 medlemmer som alle hyller politimesteren fordi han er «en mann som ikke lar seg pynte på» eller «kneble». Truls Fyhn ler litt av dette. Selv er han ikke på Facebook. Jeg har ikke vært der, og jeg vet ikke engang hvordan man kommer seg inn på Facebook. Jeg har bare hørt snakk om den fansiden. Jeg tok det knapt alvorlig. Truls Fyhn sitter tilbakelent på en lenestol på kontoret i politihuset. På TV virker han alltid autoritær og streng i framtoning. Nå er han derimot smilende og imøtekommende. Han ser ut som en helt vanlig bestefar, og det er vanskelig å skjønne at han kan provosere noen som helst. Men det har han gjort: Han sa det var greit å kalle noen neger, at basehoppere burde betale for egne redningsaksjoner, han slakter forslaget om å gi heroin til de tyngste rusmisbrukerne og han vil ha et register over tiggere. For å nevne noe. Angrer han noen gang på egne uttaleser? Det store flertallet gir meg meget, meget gode tilbakemeldinger. Via og brev. Jeg fikk ufattelig mange tilbakemeldinger fra folk som stiller seg uforstående til at det skulle være galt å bruke ordet neger. Jeg synes debatten utviklet seg i en helt syk retning. Plutselig var det feil at faren til Pippi Langstrømpe var negerkonge. Torbjørn Egner og vesle Moa som var en hottentott ble jo selvfølgelig helt feil det også. Man kan da ikke begynne å forandre på barnelitteraturen, fordi en eller annen politisk fjott mener at det er feil. Da er fornuften blitt borte. Ja, stemmer det, jeg ble anmeldt for rasistiske utsagn. Det ble selvfølgelig henlagt. Det var jo ikke straffbart, og det kunne selv et barn ha sagt. Hvilke tilbakemeldinger fikk du fra kollegaer etter dine uttaleser i denne saken? De syntes det var greit. De som reagerte var bare de politisk korrekte. Noen av dem sykelig opptatt av å være politisk korrekte, og jeg har ikke noe til overs for sånt. personangrep Truls Fyhn leser fryktelig mange aviser hver dag for å holde seg orientert om hva som rører seg i samfunnet. Noen aviser har imidlertid irritert han sånn at han har kuttet dem ut. Dagbladet for eksempel. En kort stund boikottet han også lokalavisa Tromsø etter et anonymt leserinnlegg som gikk på Fyhns fysiske helse. Jeg synes det var rart at Bladet Tromsø kunne tillate seg å ha et slikt innlegg det var anonymt og fremfor alt ikke forankret i virkeligheten. Jeg synes det var å gå langt over streken. Det gikk på person. Og det var ikke tale om at avisen skulle beklage noen som helst. Én gang klaget han en artikkel i Dagsavisen inn for Pressens Faglige Utvalg (PFU), og fikk medhold. Men jeg tror ikke pressen bryr seg nevneverdig om å tape i PFU. Jeg har i alle år ment at vi burde hatt et presseombud NAVN: TrULS fyhn ALDEr: 65 HVA: POLiTiMESTEr i TrOMSØ som har andre virkemidler til rådighet enn det PFU har. Og det er jo pressens skrekkvisjon at det skal komme et sånt medieombud. Politimesteren bøyer seg fram og dunker pekefingeren gjentatte ganger i bordet for å understreke poenget sitt: Jeg synes det er helt utrolig at pressen skal passe på seg selv. For hvem er raskest til å kritisere hvis slike ordninger skulle gjelde på andre områder? Det er nettopp pressen. Jeg oppfatter dette som en selvgodhet omkring sin egen virksomhet som savner sidestykke. Jeg blir helt oppgitt over denne troen på egen fortreffelighet. Men du snakker med Bladet Tromsø i dag? Jo, men jeg kan ikke bare tenke på meg selv. Jeg må tenke på hva politiet som etat er tjent med. Så når den verste irritasjonen hadde lagt seg, så var det naturlig å prøve å ta opp normal virksomhet. Politi og politikk. På papiret er det bare to bokstavers forskjell, og med så mange meninger - kunne han like godt vært politiker som kona hans tidligere var? Nei, det er utenkelig. Jeg eier ikke sans for det politiske spillet som går på bekostning av å kunne stå for egne meninger, og jeg har gjennomgående liten tillit til politikere. Jeg synes at de er altfor lite forutsigbare, og framfor altfor lite prinsipielle. samfunnets grusomheter Mennesker kan være grusomme mot hverandre, og denne dagen preges lokalavisen av en sak hvor en kvinne er blitt mishandlet med kniv i underlivet. Universitetet i Tromsø Labyrint 3/10 17

18 Samfunnets grusomheter er riktignok daglig kost for politiet men går det aldri inn på han? Nei. Som politimester så får du et litt mer fjernt forhold til dette. Det er noe helt annet for dem som får disse tilfellene på nært hold. Og den saken som du nu nevner, den er jo utvilsomt en av de styggeste vi har hatt. Det er sjelden at en kvinne har blitt så ekstremt mishandlet som denne. Til og med på sykehuset så vakte det betydelig oppmerksomhet. Men politiets hverdag er jo ofte sånn. Mye elendighet, mange sterke scener. Det betyr at vi må ha et apparat som sikrer at vi tar vare på våre egne. Vi har et velutviklet kollegastøtte-system og så kan vi supplere med fagfolk som for eksempel psykologer. Og det er viktig. Egentlig er det bare blitt mer og mer viktig. For etter å ha jobbet i politiet siden 1974, kunne man lett tro at en mann som Truls Fyhn ikke blir så lett rystet. Men det er alltid ting som føles verre enn andre, og ingenting har gått så mye inn på ham som det som skjedde på Slettaelva i Tromsø en januarmorgen i fjor. En politikollega drepte sin ekskjæreste før han skjøt seg selv. Det var en hendelse som ble lagt merke til langt ut over landegrensene. Jeg tror de fleste på politihuset syntes dette var langt i overkant av det verste de har opplevd. Publikum ble selvfølgelig sjokkert over dette som rimelig kan være. Men det ble sterk kost innad i huset også, og mye sitter nok i ennå. Hva tror du folk tenker om politiets troverdighet etter noe slikt? Jeg skjønner at spørsmålet kommer. Til det var det bare å si at politifolk antakelig er som alle andre - av og til så kan det bikke fullstendig over. Det viktigste spørsmålet vi stilte oss: «var dette noe vi burde sett var under oppseiling»? Så er det sånn at saker som dette blir etterforsket av den såkalte spesialenheten. De var meget opptatt av om det var noe her vi burde ha sett og forstått, og derfor kunne ha gjort noe med. Men de konkluderte med at det var det ikke. Rus Han er ekte tromsøgutt, men dialekten bærer preg av at han har bodd til sammen 20 år på Østlandet. Fra han var svært liten hadde han krystallklart for seg at han ville studere juss og deretter jobbe i politiet. Etter gymnaset dro han derfor rett til Oslo og tok sin juridikum. Deretter var han ett år i justisdepartementet, før han returnerte til Tromsø i 1974 for å jobbe som politiadvokat. Han var enormt mye i retten som aktor og trivdes veldig godt. Men så dukket det opp spennende jobber i Oslo igjen. Først som sjef for narkotikaseksjonen, deretter som kriminalsjef. Tiden i narkotikaseksjonen var fantastisk. Vi hadde jo til rådighet en mann som ikke bare jobbet med narkotikasaker i Oslo, men i hele landet. Vi hadde utrolig mange flinke folk, og vi fikk tak i mye illegalt stoff og jeg synes vi gjorde det bra. Det var interessant og meningsfullt. Jeg synes jo som de fleste at narkotikakriminalitet er en usedvanlig tarvelig virksomhet. Det er å sko seg på andres elendighet, og derfor et kjempeviktig område å prioritere. Fyhn er derfor kritisk til at Stoltenbergutvalget nå foreslår å gi heroin til de tyngste rusmisbrukerne. Å eksperimentere med å dele ut heroin til de tyngste brukerne er et definitivt nederlag i forhold til den politikk man fram til nå har ført på området. Så er det dessverre så mange som tror at metadon er nøkkelen til å bli stoffri. Og det er jo ikke det. Metadon er jo også et narkotisk stoff, så det kreves noe mer. I stedet for å snakke om legalisering så burde man kanskje være mer opptatt av behandlingsapparatet. Man bør spørre seg hvilke metoder som er brukt til nå, hva man har fått gjort og hva mer man burde 18 Labyrint 3/10 Universitetet i Tromsø

19 gjøre. Jeg tror ikke det er stemning blant folk for å legalisere noe som har med narkotika å gjøre, og slettes ikke å dele ut heroin. Tror du det er verre å vokse opp i dag enn da du gjorde det på 50-tallet? Ja, opplagt. Mer krevende. Og da tenker jeg særlig på rus- og stoffproblematikk. I vår oppvekst så var det ingenting som het narkotika, vi visste ikke hva det var. Det gikk fryktelig mange år før jeg hørte om det. Narkotika som samfunnsproblem begynte vel egentlig ikke å utvikle seg før på 70-tallet her i landet. Jeg synes mye har blitt verre med årene, og det skyldes i veldig stor grad psykiatriske problemer og økningen av det i befolkninga. De som ikke er helt på høyden blir yngre og yngre, og mye har med rusmisbruk å gjøre. I de fleste alvorlige saker er rus tungt inne, og gjerne med en psykiatrisk forhistorie. Trippeldrapet i Tromsdalen, hvor leieboeren drepte et ektepar og en eldre kvinne, er et veldig godt eksempel på det. Du finner det mønsteret igjen veldig, veldig ofte. slapp billig På rad og rekke henger tidligere politimestre i glass og ramme på Truls Fyhns kontorvegg. Det er 19 av dem og alle er menn. Man kan ikke unngå å se at det akkurat er plass til ett bilde til. Som du ser av gjengen som henger her, så er det ingen som har vært så lenge i sjefstolen som jeg. I dag er jeg en av få politimestre i landet som ikke sitter på åremål. Alle som blir utnevnt i dag kan sitte i stillinga i seks år. Deretter kan du få seks nye år, men så er det slutt. Da jeg kom hit i 1994 så var ikke planen å bli i denne jobben resten av livet. For det synes jeg er for lenge. Jeg har egentlig sittet for lenge. Et politidistrikt har godt av at det kommer ny ledelse, nye impulser, nye ideer og kanskje andre holdninger. Derfor bør det ikke vare for lenge. Så jeg er ikke bare komfortabel med at det har gått 16 år, men det har blitt sånn av rent familiære årsaker. Har du begynt å tenke på pensjonisttilværelsen? Neida. Det er helt fjernt, humrer han. Det kan med andre ord gå noen år før bildet av Fyhn henger på kontorveggen. Han blir alvorlig og legger til: Men det er kun et helsespørsmål. Jeg er helt frisk nå. Så jeg har ingen tanker om å slutte. Som så mange andre fikk han et annet syn på liv og helse etter at han ble alvorlig syk tidlig på 2000-tallet. Han fikk kreft og måtte til behandling på Universitetssykehuset Nord-Norge og Rikshospitalet. Alt så først ut til å gå bra, men noen måneder etter kom kreften tilbake. På samme sted, men denne gangen med spredning. Det var ubehagelig å stille spørsmålet «skal jeg leve eller dø?», sier han. Man blir redd? Portrett Jaaa det var i hvert fall uvant. For alle folk så vil jo den slags innebære en vanskelig tid. Du må bare ta den behandlinga du får og håpe at det går bra. Jeg synes jeg fikk kjempebehandling og er bare fornøyd. Jeg er full av beundring for den jobben helsevesenet gjorde. Når det da attpåtil etter hvert endt bra, så blir man så klart enda mer fornøyd. Etter hvert som årene går så sier fagfolk at risikoen for at kreften skal komme igjen er liten. Men svulsten satt jo i nesen, så prisen er at jeg må leve med en skjev nese. Jeg synes det er en billig pris å betale. Hvordan har alvorlig sykdom satt sitt preg på deg? Jeg har sluttet å røyke. Jeg trener også. I mine meget unge dager spilte jeg fotball i IF Skarp. Jeg holder fremdeles med dem, selv om jeg synes det er hyggelig at TIL gjør det bra. Men jeg er ikke så ofte og ser på kamper, for jeg foretrekker egentlig å se det på TV. Så har jeg etter hvert fått barnebarn og det er jo hyggelig. Jeg har en del normale trekk, altså, humrer han. Truls Fyhn tar en liten pause og stirrer ettertenksomt ned i kontorgulvet. Du spurte meg tidligere i intervjuet om det var noen uttalelser jeg angret på i ettertid, sier han langsomt og ser opp. Ja? Jeg ville bare for ordens skyld få med at: Svaret er nei. Universitetet i Tromsø Labyrint 3/10 19

20 Tema: AfriKA 20 Labyrint 3/10 Universitetet i Tromsø

21 AFRIKA i dette temaet kan du lese om barn som bor på internat for å gå på skole; urfolk som blir fratatt sin tradisjonelle levemåte og utsatt for assimilering; folk som jages på flukt og barn som blir sendt fra landsbygda til byen for å jobbe og sende penger hjem. Men det kunne like godt vært historien om den nære nordnorske fortiden. her ble også jentungene sendt i tjeneste i store byer for å hjelpe familien, samene ble forsøkt fornorsket og etter tyskerenes herjinger måtte brente hjem bygges opp igjen. Det er historien om Afrika: kontinentet som vi ofte forbinder med uoverkommelige problemer. Det er historien om sanfolkene i sørlige Afrika, om kvinner i flyktningleire i Kenya og sierra Leone, om gatebarna i etiopia. De viktigste ressursene i Afrika, som her, er menneskene og deres trang til ikke bare å overleve, men leve et verdig liv. Universitetet i Tromsø Labyrint 3/10 21

22 Tema: AfriKA Oma Daqm er san i Namibia og arbeider med å vise turistene den tradisjonelle levemåten til sitt folk. sanfolket: Dette er en fortelling om ju 'hoansi-folket i Nyae Nyae nordøst i Namibia. Om jegeren og sporfinneren Oma og hans jaktkompis N!ani, deres gamle og barn. San, buskmenn, men først og fremst ju 'hoansi det ekte folket. Det opprindet EkTE folket forskere fra verdens nordligste universitet bruker sin urfolkskompetanse på å forbedre forholdene til urfolk i det sørlige Afrika. Labyrint dro på feltarbeid med sosialantropolog Jennifer hays til de mest fjerntliggende områder i Namibia. Oma Daqm peker med spydet på et avtrykk på bakken. Kalahari-sanden er rødlig og fortsatt fuktig av morgendugg. Mai er høst i det sørlige Afrika. Natta før har vært kald slik nettene blir i en ørken. Før vi la oss ble vi fortalt at det ville være lurt å avstå fra lange turer ut i bushen for å gjøre vårt fornødne. De har observert leopardspor rundt landsbyen Xa oba. Og nå peker Oma på to, for ham, tydelige hyenespor ikke mer enn 50 meter fra Xa obas presenningdekte stråhytter. «En stor og en liten», forklarer han, svakt fremoverlent med korgen for pil og bue slengt over skulderen. Det er stille rundt oss, lydene fra landsbyen har allerede forsvunnet. Det suser i det høye gresset, det flate landskapet byr ikke på noen landemerker som kan hjelpe med orienteringa. Vi er sent ute. Den beste jakta er når månen fortsatt står synlig på morgenhimmelen. Det blir fort varmt for dyr og mennesker her. Men sporene er der. Og kanskje lurer et måltid i buskene. 22 Labyrint 3/10 Universitetet i Tromsø

23 Tekst: Maja Sojtarić nelige folket i det sørlige Afrika. Innehavere av et komplisert klikkespråk, en egalitær samfunnsstruktur og en overveldende kunnskap om alt som lever og rører seg i denne grønne ørkenen av dem lever i den karrige Nyae Nyaeregionen. Ikke i fullstendig desperasjon, men likevel i stor fattigdom. Nyae Nyae er den eneste plassen i den sørlige Afrika hvor sanfolk kan jakte. Det er også den eneste plassen i det sørlige Afrika hvor de kan få morsmålsopplæring, de tre første årene av skolengangen. Likevel sliter de. Ju 'hoansi har ikke klart å tilpasse seg moderne økonomi og de faller ut av de eksisterende utdanningssystemer. Jeg prøver å forstå hva grunnen til deres marginalisering er: Hva er de beste strategiene for å forbedre deres situasjon? Hvilken støtte trenger de? Jeg er overbevist om at den tradisjonelle kunnskapen må trekkes inn for å gi ju 'hoansi de verktøy de trenger for å ta kontroll over sin egen utdanning og få de ferdighetene de trenger, sier sosialantropolog Jennifer Hays. I ti år har hun jobbet med ju 'hoansi i Nyae Nyae, og andre sanfolk i Botswana og Namibia. For tiden arbeider hun ved Universitetet i Tromsø. dårligst stilt Levestandarden blant sanfolk er mye lavere enn blant andre etniske grupper i Namibia, og av alle sanfolkegrupper er ju 'hoansi dårligst stilt. Det som tradisjonelt var et liv preget av mestring av de karrige omgivelser gjennom jakt og sanking av bushfood, har gjennom historiens og koloniherrenes luner blitt til et liv i avhengighet. Dette har forvitret deres kultur, ødelagt samfunnsstrukturen og bidratt til avmakt. Utdanning må forberede ju 'hoansi til å finne nye muligheter for overlevelse. Og det kan bare skje om ju 'hoansi er med på å definere hva et utdanningsprosjekt skal gå ut på. Folk sier at ju 'hoansiforeldre ikke bryr seg om utdanning. Det er ikke sant. Til meg forteller de at de bryr seg veldig mye om egen og barnas utdanning. I utgangspunktet er de glade for, og motiverte til, å sende sine barn til landsbyskolene, sier Hays. De seks landbyskolene tilbyr undervisning på morsmål opp til tredje klasse. Det betyr at de svært unge barna kan bli hjemme før de begynner i fjerde klasse i Tsumkwe, regionens største bosetning og administrative sete. I tillegg utvikler man på disse skolene kompetansen til ju 'hoansi-talende lærere. Sanfolkenes rett til tilgang til formell utdanning og morsmålsundervisning er avgjørende for deres fremtid, har Hays kommet frem til i sin forskning. Men det er tydelig at denne tilgangen ikke er hele svaret. Det er også nødvendig å utfordre ideene om hva utdanning er, og å forstå og verdsette de tradisjonelle tilnærminger til utdanning som san selv har utviklet gjennom århundrene. Den vestlige modellen som de nå får tilbud om bidrar kun til en fremmedgjøring og gir ikke san en følelse av eierskap og ansvar for utdanning i deres samfunn. I Xa oba, landsbyen til Oma Daqm, møter vi en eldre kvinne som venter på sin sønn. Hun er usikker på om han kommer tilbake til landsbyen. Han tar ungdomsskoleutdanning i en av de større byene i Namibia, og har sjelden anledning til å komme på besøk. Hun håper at han vil komme tilbake og hjelpe dem med hans nyerverva kunnskap. Men de med formell utdanning har flere muligheter, og noen velger å flytte vekk fra Nyae Nyae. vikinger og sanfolk I landsbyene som ligger spredd over store avstander i Nyae Nyae er leveforholdene som oftest bedre enn i Tsumkwe hvor mange ju 'hoansi lever i slumlignende strøk. Landsbyen Xa oba, er derimot en relativt vellykket landsby. Her har man nylig satset på et nytt turismeprosjekt som har hatt gode resultater i naboregionen. Konseptet er basert på vikinglandsbyer i Danmark og Tyskland. Prosjektet heter Living Culture Village og settes opp i regi av Living Culture Foundation.. Jennifer Hays tok Labyrint med seg på feltarbeid i Nyae Nyae for se hva som skjedde med landsbyskolene som ble igangsatt her tidlig på 1990-tallet. Og for å undersøke om det er noe annet enn den formelle kunnskapen som kan gi ju 'hoansi-barna en fremtid og et levebrød. Full last: En hel familie på flyttefot i leiebilen til Jennifer Hays. Transport er ikke enkelt å finne og avstandene i Nyae Nyae er store. Denne familien på syv flyttet til Xa oba for å bidra til etableringa av Living Culture Village. Universitetet i Tromsø Labyrint 3/10 23

Kristin Ribe Natt, regn

Kristin Ribe Natt, regn Kristin Ribe Natt, regn Elektronisk utgave Forlaget Oktober AS 2012 Første gang utgitt i 2012 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1049-8 Observer din bevissthet

Detaljer

Fakta om hiv og aids. Bokmål

Fakta om hiv og aids. Bokmål Fakta om hiv og aids Bokmål Hiv og aids Aids er en alvorlig sykdom som siden begynnelsen av 1980-tallet har spredd seg over hele verden. Aids skyldes et virus, hiv, som overføres fra person til person

Detaljer

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 (Nynorsk) Du skal IKKJE skrive namnet ditt på nokon av sidene i dette spørjeskjemaet. Vi vil berre vite om du er jente eller gut og kva for klasse du går i.

Detaljer

Statens helsetilsyn Trykksakbestilling: Tlf.: 22 24 88 86 - Faks: 22 24 95 90 E-post: trykksak@helsetilsynet.dep.no Internett: www.helsetilsynet.

Statens helsetilsyn Trykksakbestilling: Tlf.: 22 24 88 86 - Faks: 22 24 95 90 E-post: trykksak@helsetilsynet.dep.no Internett: www.helsetilsynet. IK-2380/urdu/norsk Produksjon og design: En Annen Historie AS Oversatt ved Oslo kommune, Flyktning- og innvandreretaten,tolkeseksjonen "Fakta om hiv og aids" Utgitt av Statens institutt for folkehelse

Detaljer

Gruppesamling 1. Hovedfokus: Sykdom og muligheter

Gruppesamling 1. Hovedfokus: Sykdom og muligheter Gruppesamling 1 Hovedfokus: Sykdom og muligheter Aktiv deltagelse Å være aktiv gir grunnlaget for at noe skjer med deg Mennesker lærer best og har lettere for å forandre vaner ved å gjøre og ikke bare

Detaljer

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Til deg og dine nære Fra Ønskebarn, norsk forening for fertilitet og barnløshet Visste du dette? For de fleste mennesker er det en selvfølge å få barn. Ønsket om barn

Detaljer

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting. 1 Vi og de andre Jeg heter Lene Jackson, jeg er frivillig i Angstringen Fredrikstad og i Angstringen Norge. Jeg begynte i Angstringen i 2000 og gikk i gruppe i 4,5 år, nå er jeg igangsetter og frivillig.

Detaljer

Drømmer fra parken. Møt menneskene som har hatt Nygårdsparken som tilholdssted i flere tiår. På mandag må de finne seg et nytt sted å være.

Drømmer fra parken. Møt menneskene som har hatt Nygårdsparken som tilholdssted i flere tiår. På mandag må de finne seg et nytt sted å være. REPORTASJEN NYGÅRDSPARKEN må flytte Drømmer fra parken Møt menneskene som har hatt Nygårdsparken som tilholdssted i flere tiår. På mandag må de finne seg et nytt sted å være. Tekst: Elise Kruse Foto: Jan

Detaljer

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden Foto: Veer Incorporated Spørsmål om døden Hvilken plass har døden i samfunnet og kulturen vår? Både kulturell og religiøs tilhørighet påvirker våre holdninger til viktige livsbegivenheter, og i alle kulturer

Detaljer

Tvangslidelser BOKMÅL. Obsessive-Compulsive disorders

Tvangslidelser BOKMÅL. Obsessive-Compulsive disorders Tvangslidelser BOKMÅL Obsessive-Compulsive disorders Hva er tvangslidelser? Mange med tvangslidelser klarer å skjule sin lidelse helt, også for sine nærmeste omgivelser. Likevel er tvangslidelser relativt

Detaljer

Kloning og genforskning ingen vei tilbake.

Kloning og genforskning ingen vei tilbake. Kloning og genforskning ingen vei tilbake. Sammendrag. Innen genforskning og kloning er det mange utfordringer, både tekniske og etiske. Hvordan kloning gjennomføres, hva slags teknikker som blir brukt

Detaljer

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjekt Hva er din holdning til testing for arvelige sykdommer? +

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjekt Hva er din holdning til testing for arvelige sykdommer? + Kodebok 10399 Instrumentelle og affektive holdninger til testing for ulike typer arvelige sykdommer Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjekt Hva er din holdning til testing for arvelige sykdommer?

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

HIDRADENITIS SUPPURATIVA (HS)

HIDRADENITIS SUPPURATIVA (HS) HIDRADENITIS SUPPURATIVA (HS) «Det jeg synes er vanskeligst med HS, er at man ikke finner særlig forståelse fordi folk flest ikke vet hva det er. Det er kjipt å være den som ikke klarer å delta og være

Detaljer

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer. Dette er sider for deg som er forelder og sliter med psykiske problemer Mange har problemer med å ta vare op barna sine når de er syke Det er viktig for barna at du forteller at det er sykdommen som skaper

Detaljer

SKOLEEKSAMEN I. SOS4010 Kvalitativ metode. 20. oktober, 2014 4 timer

SKOLEEKSAMEN I. SOS4010 Kvalitativ metode. 20. oktober, 2014 4 timer SKOLEEKSAMEN I SOS4010 Kvalitativ metode 20. oktober, 2014 4 timer Ingen hjelpemidler er tillatt under eksamen. Sensur for eksamen faller 17. november kl. 14.00. Sensuren publiseres i Studentweb ca kl.

Detaljer

Råd til deg som skal ta Diflucan (flukonazol)

Råd til deg som skal ta Diflucan (flukonazol) Les mer Hvis du ønsker mer informasjon om Diflucan, les pakningsvedlegget som følger med pakningen eller gå inn på www.diflucan.no. Råd til deg som skal ta Diflucan (flukonazol) Pfizer AS Lilleakerveien

Detaljer

Pasienthotellet Fss Plassering: 7. etg Kapasitet: 21 sengar fordelt på 7 dobbeltrom/7 enkeltrom

Pasienthotellet Fss Plassering: 7. etg Kapasitet: 21 sengar fordelt på 7 dobbeltrom/7 enkeltrom Pasienthotellet Fss Plassering: 7. etg Kapasitet: 21 sengar fordelt på 7 dobbeltrom/7 enkeltrom Formål med pasienthotelllet: Hovudoppgåva er å vere eit tilbod for at pasientane skal behandlast på beste

Detaljer

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet Bokmål Vaksine for forebygging av livmorhalskreft tilbud til jenter i 7. klasse Informasjon til barn og foreldre Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet 1 Fra høsten 2009 får alle jenter i 7. klasse

Detaljer

Sex i Norge norsk utgave

Sex i Norge norsk utgave Sex i Norge norsk utgave Synes du det er vanskelig å forstå noe som står i denne brosjyren?, snakk med de som jobber på stedet der du er eller ring Sex og samfunn senter for ung seksualitet. Sex og samfunn

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Birger og bestefar På bytur til Stavanger

Birger og bestefar På bytur til Stavanger Birger og bestefar På bytur til Stavanger Små skodespel laga for mellomtrinnet Forfattarar: Ola Skiftun og Sigrun Fister Omarbeidd til skodespel av Stavanger Sjøfartsmuseum Denne dagen var heilt spesiell,

Detaljer

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet Bokmål 2012 Bokmål Vaksine for forebygging av livmorhalskreft tilbud til jenter i 7. klasse Informasjon til barn og foreldre Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet 1 HPV-foreldre-barnbrosjyre_trykk_rev4_280814.indd

Detaljer

Aktiviteter til tema Hiv og aids

Aktiviteter til tema Hiv og aids Aktiviteter til tema Hiv og aids Aktivitetene er hentet fra heftet Positiv, stempling, seksualitet, hiv&aids. Tveito, Hessellund (red.), Verbum Forlag 2005. Aktivitet 1: Nummerverdi Denne aktiviteten skal

Detaljer

Midlands-fadder. Skap en bedre verden et barn av gangen. Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? Bli sponsor. Organisasjonen.

Midlands-fadder. Skap en bedre verden et barn av gangen. Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? Bli sponsor. Organisasjonen. M I D L A N D S C H I L D R E N H O P E P R O J E C T Midlands-fadder Skap en bedre verden et barn av gangen Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? - 100% av ditt donerte beløp vil gå direkte

Detaljer

ET LITT ANNERLEDES LIV EN INFORMASJONSBROSJYRE OM CYSTISK FIBROSE

ET LITT ANNERLEDES LIV EN INFORMASJONSBROSJYRE OM CYSTISK FIBROSE ET LITT ANNERLEDES LIV EN INFORMASJONSBROSJYRE OM CYSTISK FIBROSE INTRO HVA ER CYSTISK FIBROSE? Informasjon for foreldre, pårørende og de som selv har fått diagnosen Har barnet ditt eller du fått diagnosen

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Sorg kan skade - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Det er ikke sykt å sørge. Sorg er en normal reaksjon på

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Hva gikk fortellingene ut på? Var det «skrekkhistorier», vanskelige fødsler eller «gladhistorier»? Fortell gjerne som eksempel.

Hva gikk fortellingene ut på? Var det «skrekkhistorier», vanskelige fødsler eller «gladhistorier»? Fortell gjerne som eksempel. Stiftelsen Oslo, oktober 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 Oslo Spørreliste nr. 179 a Å BLI MOR Før fødselen Hvilke ønsker og forventninger hadde du til det å få barn? Hadde

Detaljer

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet Nynorsk 2016 Vaksine for å førebyggja livmorhalskreft tilbod til jenter i 7. klasse Informasjon til barn og foreldre Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet 1 Vaksine mot humant papillomvirus (HPV)

Detaljer

Psykolog Elin Hordvik Senter for Krisepsykologi, Bergen

Psykolog Elin Hordvik Senter for Krisepsykologi, Bergen Å leve med kreft over tid. Psykososiale utfordringar og hensiktsmessige tiltak ved kreftsjukdom Psykolog Elin Hordvik Senter for Krisepsykologi, Bergen Å leve med kreft Det er mange utfordringar, f.eks:

Detaljer

Anne Christine Buckley Poole M I G R E N E

Anne Christine Buckley Poole M I G R E N E M I G R E N E Anne Christine Buckley Poole M I G R E N E Anne Christine Buckley Poole: Migrene Norsk utgave Schibsted Forlag AS, Oslo 2011 Elektronisk utgave 2011 Elektronisk tilrettelegging: RenessanseMedia

Detaljer

Influensasymptomene 1. Har du hatt influensalignende sykdom før denne siste episoden, men etter juni 2009? Nei Ja Vet ikke

Influensasymptomene 1. Har du hatt influensalignende sykdom før denne siste episoden, men etter juni 2009? Nei Ja Vet ikke Appendix I IV Institutt for samfunnsmedisinske fag Allmennmedisinsk forskningsenhet Unifob Helse Svarskjema Studie etter influensasykdom 2009/2010 Vennligst svar på alle spørsmålene. På enkelte av spørsmålene

Detaljer

Heisann alle sammen! Nå har det gått noen mnd siden sist nyhetsbrev, så nå er det på tide med noen oppdateringer fra oss her i Nytt Liv. Her i Bolivia startet nytt skoleår i februar, og vi fikk også i

Detaljer

mlmtoo much medicine in Norwegian general practice

mlmtoo much medicine in Norwegian general practice mlmtoo much medicine in Norwegian general practice For mykje medisin i norsk allmennpraksis Nidaroskongressen 2015 Per Øystein Opdal, Stefán Hjörleifsson, Eivind Meland For mykje medisin i norsk allmennpraksis

Detaljer

OM Å HJELPE BARNA TIL Å FORSTÅ TERRORBOMBINGEN OG MASSEDRAPENE. Noen oppsummerte momenter til foreldre, førskolelærere og lærere

OM Å HJELPE BARNA TIL Å FORSTÅ TERRORBOMBINGEN OG MASSEDRAPENE. Noen oppsummerte momenter til foreldre, førskolelærere og lærere 1 OM Å HJELPE BARNA TIL Å FORSTÅ TERRORBOMBINGEN OG MASSEDRAPENE Magne Raundalen, barnepsykolog Noen oppsummerte momenter til foreldre, førskolelærere og lærere Det finnes ingen oppskrift for hvordan vi

Detaljer

Ungdommers opplevelser

Ungdommers opplevelser Ungdommers opplevelser av å leve med CFS/ME Anette Winger Høgskolelektor/PhD-stipendiat Høgskolen i Oslo og Akershus Disposisjon o Bakgrunn og forskningsprosjekt o Samfunnsmessige holdninger som ungdommen

Detaljer

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Lyme Artritt Versjon av 2016 1. HVA ER LYME ARTRITT? 1.1 Hva er det? Lyme artritt er en av sykdommene som skyldes bakterien Borrelia burgdorferi (Lyme borreliose).

Detaljer

Fakta om hiv og aids. Thai/norsk

Fakta om hiv og aids. Thai/norsk Fakta om hiv og aids Thai/norsk Aids er en alvorlig sykdom som siden begynnelsen av 1980-tallet har spredd seg over hele verden. Aids skyldes et virus, hiv, som overføres fra person til person i bestemte

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Om å høyre meir enn dei fleste

Om å høyre meir enn dei fleste Om å høyre meir enn dei fleste Anne Martha Kalhovde Psyk spl., PhD student Leiar av Forskning og undervisningseininga ved Jæren DPS Kva slags høyrselserfaringar er det snakk om? Erfaringar med å høyre

Detaljer

Ritvo Autisme Asperger Diagnoseskjema Revidert

Ritvo Autisme Asperger Diagnoseskjema Revidert RAADS-R Ritvo Autisme Asperger Diagnoseskjema Revidert Det kommer til å ta en halv til en time å besvare spørsmålene i spørreskjemaet. Ta en pause om du blir sliten og fortsett når du har hvilt deg litt.

Detaljer

TIL DEG SOM HAR HØYT STOFFSKIFTE - GRAVES SYKDOM

TIL DEG SOM HAR HØYT STOFFSKIFTE - GRAVES SYKDOM TIL DEG SOM HAR HØYT STOFFSKIFTE - GRAVES SYKDOM Thyreoideascientigrafi gir en grafisk framstilling av skjoldbruskkjertelen. Hva er Graves sykdom? Graves er en sykdom der skjoldbruskkjertelen danner for

Detaljer

Nå kan du forebygge livmorhalskreft ved vaksinasjon. Nyttig informasjon til mor og datter

Nå kan du forebygge livmorhalskreft ved vaksinasjon. Nyttig informasjon til mor og datter Nå kan du forebygge livmorhalskreft ved vaksinasjon Nyttig informasjon til mor og datter Hvordan er det mulig at man kan vaksineres mot kreftsykdom, og hvem bør vaksineres? Innhold Livmorhalskreft fakta

Detaljer

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad Frisk og kronisk syk MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad 1 Frisk og kronisk syk Sykehistorie Barneleddgikt Over 40 kirurgiske inngrep Enbrel Deformerte ledd og feilstillinger

Detaljer

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern.

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern. Blant dagens ledere finnes det nikkedukker og «jattere» som ikke tør si hva de egentlig mener. Disse er direkte skadelige for bedriftene og burde ikke vært ledere. Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen

Detaljer

1. Sykdom og behandling

1. Sykdom og behandling Tittel: ISAK GRINDALEN Stikkord: CPAP APVS Kopi til: Fylkeslegen i Akershus Advokat Anders Flatabø Children's Hospital Boston's European Congenital Heart Surgeons Foundation Versjon: 01 Forfatter/dato

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

Psykologisk førstehjelp i skulen

Psykologisk førstehjelp i skulen Psykologisk førstehjelp i skulen Sjumilsstegkonferansen Loen 12. mars 2014 Ved Solrun Samnøy, prosjektleiar Psykisk helse på timeplanen Fire skular i Sogn, i tre kommunar Aurland Vik Årdal (to skular)

Detaljer

Mamma er et annet sted

Mamma er et annet sted Tanja Wibe-Lund Mamma er et annet sted En bok om mobbing Om forfatteren: Aasne Linnestå (f. 1963) er romanforfatter, lyriker og dramatiker. er hennes første roman for ungdom. Om boken: Mamma er død. Jeg

Detaljer

4. Helse. Helse. Kvinner og menn i Norge 2000

4. Helse. Helse. Kvinner og menn i Norge 2000 og menn i Norge 2 4. Kapittel 1 viser at nordmenn lever lenger nå enn før. Både kvinner og menn har hatt en positiv utvikling i forventet levealder. I de siste årene gjelder det mest for menn. Likevel

Detaljer

SE DINE PASIENTER I ET NYTT LYS FORSTÅ THERAKOS FOTOFERESE. Nyttig informasjon for pasienter

SE DINE PASIENTER I ET NYTT LYS FORSTÅ THERAKOS FOTOFERESE. Nyttig informasjon for pasienter SE DINE PASIENTER I ET NYTT LYS FORSTÅ THERAKOS FOTOFERESE Nyttig informasjon for pasienter FORSTÅELSE THERAKOS FOTOFERESE Hva er fotoferesebehandling? Fotoferese er en behandlingsmetode som benyttes mot

Detaljer

Naturfag for ungdomstrinnet

Naturfag for ungdomstrinnet Naturfag for ungdomstrinnet Seksualitet Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen 1 Her kan du lære om pubertet seksualitet seksuelt overførbare sykdommer prevensjon abort 2 Pubertet Puberteten er den perioden

Detaljer

Nynorsk Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovudtest Elevspørjeskjema 8. klasse Rettleiing I dette heftet vil du finne spørsmål om deg sjølv. Nokre spørsmål dreier seg

Detaljer

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)

Detaljer

INVITASJON til forebyggende undersøkelse mot tarmkreft

INVITASJON til forebyggende undersøkelse mot tarmkreft MOT TARMKREFT ELSER K FOREBYGGENDE UNDERSØ INVITASJON til forebyggende undersøkelse mot tarmkreft MOT TARMKREFT ELSER K FOREBYGGENDE UNDERSØ Kreftregisteret og Sørlandet Sykehus Kristiansand tilbyr deg

Detaljer

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Majeed Versjon av 2016 1. HVA ER MAJEED SYNDROM? 1.1 Hva er det? Majeed syndrom er en sjelden genetisk sykdom. Pasientene har kronisk tilbakevendende multifokal

Detaljer

1. Fritid og bibliotek... 1. 2. Hos legen... 7. 3. Høgtider... 12. 4. Mattradisjonar... 18. 5. Sunnheit og kosthald... 25. 6. Arbeidsliv...

1. Fritid og bibliotek... 1. 2. Hos legen... 7. 3. Høgtider... 12. 4. Mattradisjonar... 18. 5. Sunnheit og kosthald... 25. 6. Arbeidsliv... Innhald 1. Fritid og bibliotek... 1 2. Hos legen... 7 3. Høgtider... 12 4. Mattradisjonar... 18 5. Sunnheit og kosthald... 25 6. Arbeidsliv... 30 7. Jobb i sikte... 35 8. Skule og utdanning... 40 9. Familie

Detaljer

ET ØYEBLIKKSINTERVJU MED OLE HENRIK KONGSVIK, DAGLIG LEDER OG GRÜNDER I OK FOTO. - Intervjuet (og [amatør]fotografert) av Ole Mads Sirks Vevle.

ET ØYEBLIKKSINTERVJU MED OLE HENRIK KONGSVIK, DAGLIG LEDER OG GRÜNDER I OK FOTO. - Intervjuet (og [amatør]fotografert) av Ole Mads Sirks Vevle. ET ØYEBLIKKSINTERVJU MED OLE HENRIK KONGSVIK, DAGLIG LEDER OG GRÜNDER I OK FOTO. - Intervjuet (og [amatør]fotografert) av Ole Mads Sirks Vevle. OM NAVNET «OK FOTO».., OK Foto. - Stemmer det. Husker du

Detaljer

Psykose BOKMÅL. Psychosis

Psykose BOKMÅL. Psychosis Psykose BOKMÅL Psychosis Hva er psykose? Ulike psykoser Psykose er ikke én bestemt lidelse, men en betegnelse som brukes når vi får inntrykk av at mennesker mister kontakten med vår felles virkelighet.

Detaljer

Statens helsetilsyn Trykksakbestilling: Tlf.: 22 24 88 86 - Faks: 22 24 95 90 E-post: trykksak@helsetilsynet.dep.no Internett: www.helsetilsynet.

Statens helsetilsyn Trykksakbestilling: Tlf.: 22 24 88 86 - Faks: 22 24 95 90 E-post: trykksak@helsetilsynet.dep.no Internett: www.helsetilsynet. IK-2523/arabisk/norsk Produksjon og design: En Annen Historie AS Oversatt ved Oslo kommune, Flyktning- og innvandreretaten,tolkeseksjonen "Fakta om hepatitt A, B og C" Utgitt av Statens institutt for folkehelse

Detaljer

Terry og Sammy har satt seg ved bordet. Terry leser i menyen mens Sammy bare stråler mot ham. TERRY... Jeg beklager det der i går.

Terry og Sammy har satt seg ved bordet. Terry leser i menyen mens Sammy bare stråler mot ham. TERRY... Jeg beklager det der i går. DU KAN STOLE PÅ MEG Av Kenneth Lonergan Terry og Sammy er søsken. Terry har vært borte uten å gi lyd fra seg, og nå møtes de igjen, til Sammys glede. Men Terry har noe på hjertet angående hans fraværenhet,

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

Meningokokksykdom. «Smittsom hjernehinnebetennelse»

Meningokokksykdom. «Smittsom hjernehinnebetennelse» Meningokokksykdom «Smittsom hjernehinnebetennelse» Denne brosjyren er skrevet for å opplyse om meningokokksykdom og gi enkle praktiske råd om hva foreldre og andre skal gjøre når barn eller unge er syke

Detaljer

ETTER AT OLGA REISTE TIL SY(N)DEN...

ETTER AT OLGA REISTE TIL SY(N)DEN... ETTER AT OLGA REISTE TIL SY(N)DEN... I gamle dager var det synd å reise til Syden. Kanskje ikke sånn veldig synd... Eller jo, det var visst det. Veldig synd. For man skulle ikke være så forfengelig at

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger.

Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger. PREPOSISJONAR 1 Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger. Luisa går på skule i Ålesund. Skulen ligg midt i byen. Klasserommet ligg i tredje etasje

Detaljer

Fakta om hepatitt A, B og C og om hvordan du unngår smitte. Thai/norsk

Fakta om hepatitt A, B og C og om hvordan du unngår smitte. Thai/norsk Fakta om hepatitt A, B og C og om hvordan du unngår smitte Thai/norsk Hva er hepatitt? Hepatitt betyr betennelse i leveren. Mange virus kan gi leverbetennelse, og de viktigste er hepatitt A-viruset, hepatitt

Detaljer

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet Bokmål 2016 Vaksine for forebygging av livmorhalskreft tilbud til jenter i 7. klasse Informasjon til barn og foreldre Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet 1 Vaksine mot humant papillomavirus (HPV)

Detaljer

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball.

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. HEILSETNINGAR 2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. Vi reiser til Cuba. Carmen les ei bok. Arne lagar middag. Luisa er på skulen. Det snør. I

Detaljer

NAMNET. Av Jon Fosse GUTEN JENTA

NAMNET. Av Jon Fosse GUTEN JENTA NAMNET Av Jon Fosse Handlinga følger eit ungt par som dreg heim til hennar foreldre. Jenta er høggravid og dei manglar bustad. Det er eit drama om kor vanskeleg det er å forstå kvarandre og om lengselen

Detaljer

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn Jobbskygging side 1 Jobbskygging Innhald Handverk, industri og primærnæring Omgrepa handverk, industri og primærnæring. Kva betyr omgrepa? Lokalt næringsliv etter 1945 Korleis har lokalt næringsliv utvikla

Detaljer

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden Foto: Veer Incorporated Spørsmål om døden Hvilken plass har døden i samfunnet og kulturen vår? Både kulturell og religiøs tilhørighet påvirker våre holdninger til viktige livsbegivenheter, og i alle kulturer

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Bokmål Fakta om Hepatitt A, B og C

Bokmål Fakta om Hepatitt A, B og C Bokmål Fakta om Hepatitt A, B og C og om hvordan du unngår smitte Hva er Hepatitt? Hepatitt betyr betennelse i leveren. Mange virus kan gi leverbetennelse, og de viktigste er hepatitt A- viruset, hepatitt

Detaljer

The agency for brain development

The agency for brain development The agency for brain development Hvor er jeg, hvem er jeg? Jeg hører pusten min som går fort. Jeg kan bare se mørke, og jeg har smerter i hele kroppen. Det er en ubeskrivelig smerte, som ikke vil slutte.

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO:

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: 14 dagers Actionhefte Start i dag! En kickstart for det du ønsker å endre i ditt liv! Gratulerer! Bare ved å åpne dette

Detaljer

Ellen Hofsø. Til Sara. ungdomsroman

Ellen Hofsø. Til Sara. ungdomsroman Til Sara Ellen Hofsø Til Sara ungdomsroman Davvi Girji 2007 Det må ikke kopieres fra denne boka utover det som er tillatt etter bestemmelsene i «Lov om opphavsrett til åndsverk», «Lov om rett til fotografi»

Detaljer

OPPLEVELSER UTSTILLINGER BESØK OSS SAMLINGENE FORSKNING TJENESTER

OPPLEVELSER UTSTILLINGER BESØK OSS SAMLINGENE FORSKNING TJENESTER Søk SKRIV UT SKRIV UT PDF IN ENGLISH OPPLEVELSER UTSTILLINGER BESØK OSS SAMLINGENE FORSKNING TJENESTER HJEM OM MUSEET FOR BARN OG UNGE FOR GRUPPER REISELIVET FOR MEDIA Norsk Folkemuseum /... / Aktuelle

Detaljer

«Å avslutte LAR eller redusere dosen vesentlig? Jo visst er det mulig!»

«Å avslutte LAR eller redusere dosen vesentlig? Jo visst er det mulig!» «Å avslutte LAR eller redusere dosen vesentlig? Jo visst er det mulig!» Rapport fra intervjuer med pasienter i Tyrili som har avsluttet substitusjonsbehandlingen eller redusert medisindosen vesentlig.

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

Å være voksen med NF1

Å være voksen med NF1 Å være voksen med NF1 Utgitt januar 2007 Denne brosjyren henvender seg til voksne med NF1, til leger og andre som møter denne gruppen gjennom sine profesjoner. Vi håper den kan medvirke til en bedre forståelse

Detaljer

Et liv på startstreken...

Et liv på startstreken... VOL sommerutgave VOL sommerutgave VOL sommerutgave vern om livet m e n n e s keve r d somm e r 2012 Etter 21 dager slår hjertet side 2 HVORFOR VELGER SÅ MANGE Å TA ABORT? side 4 Et liv på startstreken...

Detaljer

Innhold. Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders. rjeundersøking

Innhold. Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders. rjeundersøking Bjørn og Rovdyr Innhold Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders rjeundersøking For eller imot bjørn i Jostedalen? Intervju med nokre ikkje-bønder i dalen Intervju med nokre bønder i dalen

Detaljer

VERDENS NAVLE-VIRUS TENK-HVIS-VIRUS FALSK-FØLELSE-VIRUS FAREVIRUS

VERDENS NAVLE-VIRUS TENK-HVIS-VIRUS FALSK-FØLELSE-VIRUS FAREVIRUS VERDENS NAVLE-VIRUS Verdens navle-viruset får deg til å tro at du er verdens navle for andres oppmerksomhet på en negativ måte. Se for deg at du går forbi noen kollegaer som begynner å le i det du passerer.

Detaljer

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid)

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid) Mikkel, Anders og Tim Pressemelding I årets Kvitebjørnprosjekt valde me å samanlikna lesevanane hjå 12-13 åringar (7. og 8.klasse) i forhold til lesevanane til 17-18 åringar (TVN 2. og 3.vgs). Me tenkte

Detaljer

BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR

BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR TIME KOMMUNE Arkiv: K1-070, K3-&32 Vår ref (saksnr.): 08/1355-6 JournalpostID: 08/14810 Saksbeh.: Helge Herigstad BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR Saksgang: Utval Saksnummer

Detaljer

FATIGUE / UTMATTELSE VED REVMATISK SYKDOM. Hva kan det gjøre med hverdagen din?

FATIGUE / UTMATTELSE VED REVMATISK SYKDOM. Hva kan det gjøre med hverdagen din? FATIGUE / UTMATTELSE VED REVMATISK SYKDOM Hva kan det gjøre med hverdagen din? Balcova, Tyrkia 2015 ERFARINGSUTVEKSLING Tilbud om et møte til Erfaringsutveksling hvor dere bidrar med deres egne erfaringer

Detaljer

Fatte Matte - både som barn og voksen Olav Nygaard, Høgskolen i Agder

Fatte Matte - både som barn og voksen Olav Nygaard, Høgskolen i Agder Olav Nygaard, Høgskolen i Agder Introduksjon En kan spørre seg om det å lese eller høre om andres læring kan bidra på en gunstig måte til egen læring. Kan en lære om brøk ved å leke at en er en annen person

Detaljer

Katrine Olsen Gillerdalen. En mors kamp for sin sønn

Katrine Olsen Gillerdalen. En mors kamp for sin sønn Katrine Olsen Gillerdalen Odin En mors kamp for sin sønn Til Odin Mitt gull, min vakre gutt. Takk for alt du har gitt meg. Jeg elsker deg høyere enn stjernene. For alltid, din mamma Forord Jeg er verdens

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

Roald Dahl. Heksene. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl

Roald Dahl. Heksene. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl Roald Dahl Heksene Illustrert av Quentin Blake Oversatt av Tor Edvin Dahl Kapittel 1 Et forord om hekser I eventyrene har heksene alltid tåpelige, svarte hatter og svarte kapper og rir på kosteskaft. Men

Detaljer

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon Versjon av 2016 2. DIAGNOSE OG BEHANDLING 2.1 Hvordan stilles diagnosen? Synlige, kliniske symptomer/tegn

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

9c Sander R. Johansen. Tidsmaskinen

9c Sander R. Johansen. Tidsmaskinen Tidsmaskinen Utrolig hvordan ting kan gå seg til, eller hva? Det føles som om det kun er noen timer siden jeg satt hjemme i sofaen og åt potetgull. Om jeg aldri hadde sagt ja til å være testkanin for han

Detaljer