Høringsuttalelse om utkast til retningslinjer for utarbeidelse av fylkesvise planer for småkraftverk

Transkript

1 Vår dato: Vår ref: B06282/ Deres dato: Deres ref: Til Olje- og energidepartementet Postboks Oslo Høringsuttalelse om utkast til retningslinjer for utarbeidelse av fylkesvise planer for småkraftverk Vi viser til høringsbrev av om forslag til faglige retningslinjer for utarbeidelse av fylkesvise planer for småkraftverk. Norges Skogeierforbund organiserer om lag skogeiere over hele landet. Våre medlemmer står for om lag 75% av all virkesproduksjon i Norge. Også annen utnytting av eiendommene er viktig, bl.a. utbygging av fall. Utnyttelse av fallretter vil for mange gi et viktig bidrag til brukets ressursgrunnlag og totaløkonomi, og vil kunne sikre aktivitet og bosetting ikke minst i næringssvake områder. Bred politisk støtte til småkraftutbygginger Norges Skogeierforbund er glad for den brede politisk viljen til bygging av småkraftverk. Dette er det gitt uttrykk for både i Sem-erklæringen og ikke minst i Soria-Maria erklæringen. Småkraftverk representerer både miljøvennlig og CO 2 -nøytral energi samtidig som det kan gi et reelt bidrag til kraftbalansen regionalt. Innen EU defineres all vannkraft under 10 MW installert effekt som grønn energi. Den viktigste miljøutfordringen i Norge og Verden er global oppvarming som følge av utslipp av drivhusgasser til atmosfæren. Norges bidrag til klimaproblematikken bør derfor ikke bli økte restriksjoner for CO 2 nøytral energi produksjon. Til tross for en massiv og tilnærmet tverrpolitisk ønske om økt utbygging av små miljøvennlige kraftverk, er det flere hindre som i praksis vil kunne vanskeliggjøre en slik ønsket satsning: 1. Vanndirektivet som representerer en betydelig usikkerhet i forhold til kraftutbygging. 2. Nye fylkesvise planer for småkraftverk, som i verste fall kan bli en betydelig flaskehals 3. Kapasitetsproblemer i NVEs konsesjonsbehandling (selv om NVE nå øker sin kapasitet), og som er en flaskehals allerede i dag. Generelt om forslaget til retningslinjer Skogeierforbundet vil presisere at initiativet bak fylkesvise planer, bygger på et svakt grunnlag, nemlig NVEs kartlegging av småkraftpotensialet i kombinasjon med en miljømessig krisemaksimering som ikke er vitenskapelig fundamentert. NVEs voldsomme potensial på 25 TWh ( kraftverk) er høyst teoretisk og skyldes bl.a. en undervurdering av kostnadene. Dette underbygges med at det hittil er søkt om konsesjoner som til sammen utgjør under 3 TWh (2,7 TWh), og markedet er faktisk i ferd med å flate ut. Det kan også synes som et paradoks at NVE i forbindelse med den kommende feed-in ordningen for miljøvennlig el-produksjon, viser til en ECON-rapport hvor det realistiske Roald Amundsens gate 6 Telefon Telefax Hjemmeside Organisasjonsnr. Postboks 1438, Vika nsf@skog.no OSLO

2 - 2 - NORGES SKOGEIERFORBUND utbyggingspotensialet anslås til kun 2 TWh. Hvis dette er riktig kan det ikke være behov for de retningslinjene som foreslås. Realiteten er at mange (de fleste) av vassdragene vil frede seg selv pga. høye utbyggingskostnader og pga. miljø/landskapshensyn i dagens konsesjonsbehandling. Det er således ikke hold i påstanden om at hver en bekk nå skal bygges ut. Skogeierforbundet oppfatter at de foreslåtte retningslinjene i utgangspunktet har et skjevt fokus. De har først og fremst et fokus på ulempene ved små kraftutbygginger, mens fordelen både for den enkelte fallrettighetseier, lokalt nivå og ikke minst for den regional kraftbalansen synes undervurdert. Særlig synes den lokale betydningen som undervurdert. Norges Skogeierforbund vil peke på at inntekter fra miljøvennlige småkraftutbygginger vil kunne være avgjørende for å opprettholde bosetting, særlig i næringssvakke regioner. Norges Skogeierforbunds primære standpunkt er at en del av innholdet og vurderingsgrunnlaget i retningslinjene kan implementeres i NVEs ordinære konsesjonsbehandling uten at det er behov for å utarbeide fylkesplaner. Det vil gi et bedre grunnlag for å vurdere søknader i NVEs ordinære konsesjonsbehandling. Retningslinjer ikke fylkesdelplaner Skogeierforbundet ser nytten av felles retningslinjer men ønsker ikke at disse hjemles som fylkesdelplaner i plan- og bygningsloven (PBL). Fylkesdelplaner hjemlet i PBL vil gi fylkesmannen og Miljøverndepartementet betydelig innflytelse over utviklingen av småkraftutbyggingen, og vil redusere NVEs vurderingsrom i konsesjonbehandlingen tilsvarende. Dette innebærer også at man får to fagdepartementer å forholde seg til, med risiko for parallell saksbehandling. Å introdusere et nytt departement og forvaltningsnivå vil opplagt øke byråkratiet, og det kan også skape usikkerhet om hvilket fagdepartement som er ansvarlig. En praksis med fylkesplaner vil også redusere kommunenes innflytelse og medvirkning, og er motsatt vei å gå i forhold til mest mulig lokal forvaltning. Kriteriebasert eller samlet plan modell Med dagens lange konsesjonsbehandling, er det helt avgjørende at man ikke innfører rutiner som forlenger konsesjonsbehandlingstiden ytterligere. Det er også et poeng at retningslinjene er så rasjonelle som mulig, og av den grunn bør en effektiv, kritieriebasert modell velges framfor en ressurs- og tidkrevende Samlet Plan modell. Skogeierforbundet støtter også forslaget om at retningslinjene skal baseres på eksisterende informasjon og at retningslinjene ikke utsetter konsesjonsbehandlingen for allerede omsøkte prosjekter. Selektiv planlegging Utkastet legger opp til at det skal foretas en vurdering og utvelgelse av konfliktområder som det skal utarbeides planer for. Det er de antatte negative bestemmende som blir bestemmende for hvilke fylker som det skal utarbeids planer for. Sumvirkninger er et svært lite presist begrep, og det synes lite hensiktsmessig å basere en utvelgelse på mulige fremtidige sumvirkninger som ensidig vurderer de negative virkningene. Positive sumvirkninger utelates fra vurderingen.

3 - 3 - NORGES SKOGEIERFORBUND Norges Skogeierforbund mener derfor at en slik utvelgelsen blir svært skjevfordelt og lite hensiktsmessig, og at det heller bør utarbeides generelle retningslinjer som legges til grunn for all konsesjonsbehandling. Det vil sikre lik behandling over hele landet, og vil forhindre at enkelte områder, allerede før konsesjonsbehandlingen, får redusert sin mulighet til realisasjon av omsøkte prosjekter. Forholdet til EUs vanndirektiv Implementeringen av denne er i full gang i Norge via SFT og MD. Småkraftverk synes også å bli berørt av dette direktivet, selv om utgangspunktet for direktivet er vannkvaliteten. Vi ser tendenser til at direktivet flytter fokus fra vannkvalitet til forhold langt opp på land. Det kan synes som om direktivet får en funksjon tilsvarende vassdragsvernet, men vil i enda større grad fokusere på aktivitet i nedbørsfeltet. Dette er en svært betenkelig utvikling, og Norges Skogeierforbund kan ikke se at vanndirektivet skal ha noen rolle i forhold til verken inngrepsfrie områder i Norge (INON) eller småkraftutbygging. Norges Skogeierforbund kan derfor ikke se nødvendigheten av at småkraftsaker skal behandles av vannregionene jf. vanndirektivet. Dette blir da ytterligere et forvaltningsnivå og som vil øke byråkratiet. Skogeierforbundet vil presisere at retningslinjene ikke må legge opp til en unødvendig ressurskrevende og tidkrevende behandling. Skogeierforbundet går dermed i mot at konsesjonssøknader for småkraftverk skal sendes på høring til vannregionmyndighetene. INON Det er i retningslinjene referert til nasjonale miljøpolitiske mål om å ta vare på naturområder uten tyngre tekniske inngrep. Det er også på en korrekt måte referert til at INON er utviklet som en indikator på hvordan arealbruk og inngrepstatus i norsk natur utvikler seg målt ved avstand til inngrep som veier og større kraftlinjer. Norges Skogeierforbund er i stor grad enig i høringsutkastets beskrivelse av de muligheter og begrensinger som ligger i å bruke INON for å vurdere om et inngrep kommer i konflikt med nasjonale miljøpolitiske mål. Vi er fornøyd med at en i høringsutkastet har erkjent at reduksjon av INON i seg selv ikke innebærer at det må være en konflikt i forhold til de nasjonale målene. INON kan være et godt hjelpemiddel for å klargjøre hvilke tiltak som bør vurderes nærmere i forhold til de nasjonale målene. Det må imidlertid forutsettes at det skal skje en konkret vurdering av hvert enkelt tiltak der en klargjør i hvilken grad tiltaket faktisk kommer i konflikt med målene. At tiltaket ligger i et INON-område eller reduserer det, er ikke i seg selv noe argument for å si nei til tiltaket. Status som INON-område etter de definisjonene som er valgt for denne indikatoren, er ikke egnet for å treffe forvaltningsbeslutninger. Høringsutkastets forslag til vurderinger i enkeltsaksbehandling bryter delvis med dette. Delvis legges det vekt på en konkret vurdering, men samtidig legges INON-statusen direkte eller indirekte til grunn for vurderingen. Vi mener for eksempel at det blir feil når det slås fast at tiltak i INON-områder, eller tiltak som minsker omfanget av INON-områder, i utgangspunktet medfører konflikt med nasjonale miljømål. Også i vurderingen av hvilke prosjekter som normalt ikke vil bli akseptert, brukes INON-statusen på en måte som etter vår oppfatning er uakseptabel. Vi vil i denne forbindelse peke på at norsk skogbruk er miljøsertifisert etter Levende Skogs standarder. Denne standarden er et resultat av en konsensusprosess hvor bl.a.

4 - 4 - NORGES SKOGEIERFORBUND friluftsorganisasjonene og naturvernorganisasjonene deltok. I standarden, som ble revidert , er det nasjonale målet om å bevare slike naturområder operasjonalisert på følgende måte: I større sammenhengende skogarealer som har spesielle verdier for miljøvern og friluftsliv i kraft av lite omfang av tekniske inngrep, skal nye veganlegg søkes unngått. I formuleringen søkes unngått ligger det en forutsetning om at det skal foretas en spesielt grundig og streng vurdering av nye veianlegg. I denne vurderingen skal både betydningen av å kunne bygge vegen og miljøkonsekvensene vektlegges. I utgangspunktet mener vi denne operasjonaliseringen av det nasjonale målet også bør kunne danne grunnlaget for vurdering av nye småkraftverk. Vi vil dermed foreslå at følgende retningslinjer legges til grunn for vurdering i enkeltsaksbehandling: For tiltak i INON-områder, eller tiltak som minsker omfanget av INON-områder, skal det foretas en konkret vurdering av om tiltak kommer i konflikt med de nasjonale miljøpolitiske målene om å ta vare på naturområder uten tyngre tekniske inngrep. Prosjekter som medfører betydelig reduksjon av kvaliteten på større sammenhengende naturområder med spesielle verdier for miljøvern og friluftsliv i kraft av lite omfang av tyngre tekniske inngrep, vil normalt ikke bli akseptert. For andre prosjekter kan konflikt med målet om å ta vare på naturområder uten tyngre tekniske inngrep, medføre pålegg om prosjektjusteringer som reduserer konfliktnivået Registreringer av bekkekløfter Vi ser imidlertid et spesielt behov når det gjelder bekkekløfter. Mange småkraftverk vil kunne berøre denne naturtypen. Samtidig er dette en naturtype som har stor verdi for biologisk mangfold og som er prioritert i arbeidet med vern etter naturvernloven. For å kunne gjennomføre en enkeltsaksbehandling av prosjekter som berører bekkekløfter vil det etter vårt syn vært formålstjenlig om det hadde eksistert en naturfaglig registrering av alle bekkekløfter i Norge. Ved behandling av et prosjekt, ville en slik totaloversikt ha gjort det langt enklere å vurdere hvor verdifull den enkelte bekkekløften egentlig er. Samtidig vet vi at Miljøverndepartementet/Direktoratet for naturforvaltning ønsker en slik oversikt som grunnlag for arbeidet med frivillig vern av bekkekløfter. Norges Skogeierforbund vil derfor be om at Direktoratet for naturforvaltning gjennomfører en naturfaglig registrering av alle bekkekløfter i Norge etter de kriterier som er foreslått i høringsutkastet. Sumvirkninger Et hovedpoeng med retningslinjene er å gi en mer helhetlig planlegging og vurdering av sumvirkninger. Skogeierforbundet er kritiske til den bruken av sumvirkninger som nyttes i forslaget til retningslinjer. Sumvirkningen nyttes av flere, inkludert interessenter som ønsker større utbygginger etter gammelt mønster, mot småkraftverk og for større utbygginger. Dette er i beste fall dårlig fundamentert, da småkraftanlegg ikke medfører større inngrep enn det vi ser ellers i landbruket. Dette underbygges bl.a. av Landbruks- og matdepartementets veileder om Landbruk

5 - 5 - NORGES SKOGEIERFORBUND Pluss, hvor tiltaket småkraftverk defineres inn i landbruksbegrepet (produksjon til bruk på gården) og som derfor ikke trenger å måtte behandles særskilt etter plan- og bygningsloven. Retningslinjene påstår på s. 33 at kan de samlede konsekvensene av mange slike prosjekter innen et avgrenset geografisk område, nedbørfelt, region eller fylke få store og utilsiktede konsekvenser. Dette er en udokumentert påstand som krisemaksimerer ved hjelp av et diffust sumvirkningsbegrep. Norges Skogeierforbund mener dessuten at i en sumbetraktning må også fordelene med slike anlegg tas med, slik at de samlede sumvirkningene gjenspeiles. Vi får da en sumrekke med noen minuser og mange plusser. Skal sumbegrepet nyttes må også positive sumeffekter tas med i regnestykket. En helhetlig vurdering vil alltid måtte vurdere fordeler opp mot ulemper, uten at vi kan se at det legges opp til en slik helhetlig vurdering i utkastet. Oppsummering Den største svakheten ved de foreslåtte retningslinjene er at det foreslås å gi oversiktsplanleggingen fylkesplanstatus, og den ensidige fokuseringen på ulempene ved bygging av småkraftverk. Fylkene kan ikke prioritere kun ut fra ulemper. Småkraftverkenes betydelige fordeler som ren CO 2 -nøytral energi, som et viktig distriktspolitisk virkemiddel for å sikre bosetting og dermed opprettehold gjerne næringssvake områder og betydning for regional kraftbalanse, blir ikke tatt med i vurderingsgrunnlaget. Det er også et problem at retningslinjene undervurderer den konsesjonsbehandling som NVE foretar i dag. I dag gis det ikke konsesjon til anlegg med negative effekter for landskapsbildet, og/eller det gis konsesjon under forutsetning av at anlegget etableres på en miljømessig optimal måte. Det er svært vanlig at NVE forlanger endringer og tilpasninger slik at kraftverket får så små miljøkonsekvenser som mulig. Det gis dermed i dag kun konsesjon til prosjekter som er akseptable særlig i forhold til landskapselementer. Ved å styrke det biologisk vurderingsgrunnlaget i en noe utvidet konsesjonsbehandling bygget på retningslinjene, vil gi et fullgodt vurderingsgrunnlag for konsesjonsbehandlingen. De foreslåtte retningslinjene kan altså med enkelte modifikasjoner nyttes av NVE som en integrert del av deres konsesjonsbehandling. Det er ikke behov for å formaliserer retningslinjene i fylkesvise planer. Det vil være svært uheldig å innføre et ekstra forvaltningsnivå som vil øke byråkratiet. En forutsetning er imidlertid at NVE gis tilstrekkelige ressurser slik at dagens saksbehandlingstid kan reduseres vesentlig. Med hilsen NORGES SKOGEIERFORBUND Ellen Alfsen Bjørn Lauritzen