Fastsetting av forskrift om endring av vedlegg 3 til lospliktforskriften

Transkript

1 Hovedkontoret Samferdselsdepartementet Postboks 8010 Dep 0030 OSLO Deres ref.: Vår ref.: 2014/ Arkiv nr.: Saksbehandler: Henning Osnes Teigene Dato: Fastsetting av forskrift om endring av vedlegg 3 til lospliktforskriften Kystverket vil med dette informere Samferdselsdepartementet om at vi har fastsatt forskrift om endring av vedlegg 3 til lospliktforskriften. Kystverket sendte den 5. oktober 2016 på høring et utkast til forskrift om endring av vedlegg 3 til forskrift 17. desember 2014 nr om losplikt og bruk av farledsbevis (lospliktforskriften). Kystverket er i lospliktforskriften 16 femte ledd gitt myndighet til å endre vedlegg 3, herunder fastsette nye begrensninger i lokale farleder. Vedlegg 3 til lospliktforskriften inneholder en liste over farleder hvor det er satt begrensninger for bruk av farledsbevis. Vedlegget ble i høringen foreslått endret på bakgrunn av anbefalingene i rapporten Risikoanalyse av farleder Lengdebegrensninger ved bruk av farledsbevis, DNV-GL 29. januar 2016, nr Frist for innspill var satt til den 25. november Det kom inn 11 høringsinnspill, hvorav 5 ikke hadde noen merknader. Dette var Politidirektoratet, Justis- og beredskapsdepartementet, Forsvarsdepartementet, Hovedredningssentralen Nord-Norge og Landsorganisasjonen i Norge. Kystverket har gått gjennom samtlige høringsinnspill. Høringsinnspillene er gjengitt i vedlegg 1 sammen med Kystverkets vurderinger, angitt som kursivert tekst. I høringsinnspillene var det konkrete merknadene til 16 av farledene. Disse er vurdert i vedlegg 1. Alle andre farleder fastsettes som hørt, da det ikke har kommet innsigelser eller merknader til disse. På bakgrunn av høringsinnspillene har Kystverket gjort følgende endringer sammenlignet med utkastet som var på høring: 1. Begrensningen for farled 1213, Skardholmen Leirpollen for FB klasse 2/3 endres (strammes inn) til 90m. 2. For Myre indre havn/innenfor Kartneset (2800) økes begrensningen til 115m. 3. I Tjeldsundet (1578) beholdes begrensningen for FB klasse 1 på 150m, som i dag. 4. For Nærøysundet (1551) fjernes begrensningen for FB klasse 2/3 på 125m, mens gjeldende begrensning videreføres for Dolmsundet (1151) og Ivarholmsleden (1556) 5. Linesleia (2551) og Stokksundet (Leikuleia 2544 mellom Linesfjorden og Stokken) slås sammen til en rad, da leden henger sammen og har samme lengdebegrensninger. Sjøsikkerhetsavdeling Sentral postadresse: Kystverket Postboks ÅLESUND Telefon: Internett: E-post: post@kystverket.no For besøksadresse se Bankgiro: Org.nr.: NO Brev, sakskorrespondanse og e-post bes adressert til Kystverket, ikke til avdeling eller enkeltperson

2 Med disse endringene har Kystverket den fastsatt forskrift om endring i lospliktforskriften med ikrafttredelse 1. januar 2017, jf. vedlegg 2. Forskriften vil bli oversendt Lovdata for kunngjøring i Norsk Lovtidend. Med hilsen Per Jan Osdal assisterende kystdirektør Arve Dimmen sjøsikkerhetsdirektør Dokumentet er elektronisk godkjent Vedlegg: 1. Høringssammenstilling 2. Forskrift fastsatt av Kystverket Side 2

3 Vedlegg 1 Generelle merknader: Kystrederiene informerer om at de av kapasitetshensyn ikke har deltatt i den siste runden med farledsgjennomgang, men at de støtter Norges Rederiforbund sine innspill til høringen. Som en generell kommentar viser de til at det er liten forståelse blant medlemsrederiene for de endringene som foreslås, og de etterlyser velbegrunnede argumenter for endringene. Kystrederiene viser videre til målsetningen om å flytte gods fra vei til sjø, og at økt bruk av los vil medføre økte kostnader. I utviklingen av en effektiv sjøtransport kan størrelse i gitte tilfeller gi rasjonaliseringsgevinst og lavere kostnader for næringsliv og samfunn. Kystrederiene påpeker at det ikke er utenlandske rederier i dette segmentet som har kapteiner med farledbevis, og at de foreslåtte lengdebegrensningene derfor kun rammer norske rederiers konkurranseevne. De hevder også at så lenge sikkerheten er ivaretatt slik den er i dag, bør kvalifiserte skipsførere med inngående kjennskap til eget skip og team om bord, likestilles med los. Kystverket noterer seg merknadene, men vil samtidig peke på at med unntak av Lukksund og muligens Førdefjorden så vil ikke de nye begrensningene som innføres ramme noen fartøy som seiler disse farledene i dag. Førdefjorden og Lukksund omtales nærmere nedenfor. Når det gjelder norske kontra utenlandske rederi så skiller ikke ordningen på flaggstater. For farledsbevis (FB) klasse 1 er utgangspunktet at disse navigatørene skal likestilles med los på ordinært oppdrag. Dette er ikke fullt ut gjennomført, men langt på vei. Der det forekommer forskjeller er dette basert på vurderinger i arbeidsgruppene. Norsk Losforbund anerkjenner at det er mange erfarne navigatører med farledsbevis, men gjentar sitt syn om at det er stor forskjell på opplæringen av en los og den generelle farledsbevisnavigatør. De mener derfor det må være en differensiering av lengdebegrensningene i krevende farleder ved bruk av los kontra bruk av farledsbevis. Norsk Losforbund påpeker at de holder fast ved sine tidligere innmeldte begrensninger i mange farleder, men tar i dette høringsinnspillet kun for seg endringene foreslått i forskriften som er på høring. De vil samtidig påpeke at selv om klasse 2 og 3 er slått sammen, så er klasse 3 begrenset opptil 100m. I sine merknader vedrørende Vestlandet lister NL opp en rekke farleder hvor de foreslår begrensninger. Farledene har ikke vært gjenstand for gjennomgang i denne runden, og har ikke begrensninger for bruk av farledsbevis i dag. Dette gjelder Saltasundet/Selje (biled 2361 Moldefjorden), Kalvåg (biled 2334), Eikefjord (biled 2325), Gunhildvågen (biled 2331), Dalsfjorden (biled 2322), Leirvik (biled 2285 Bøfjorden), Bulandet Fiskeindustri (biled 2319 Nikøy), Alversund Fonnesstraumen (biled 2262), Hoplandsosen (biled 2270) og Mjømnasundet/Mjømnosen (biled 2281). Kystverket noterer seg at Norsk Losforbund har et litt mer restriktivt syn på begrensningene for bruk av farledsbevis enn det som Kystverket legger til grunn i sin behandling av de lokale farledene med begrensninger. Vi viser til våre merknader i tidligere høringen om dette temaet, men vil gjenta noen hovedpunkter som er relevante. Kystverket mener at systemet med lokale begrensninger og FB klasse 1 nettopp er en slik ordning som Norsk Losforbund etterspør, som skiller de erfarne farledsbevisnavigatørene fra den generelle farledsbevisnavigatør (klasse 2 og 3). Både erfaringskravet (10 seilaser tur/retur ila 1 år eller 3 års effektiv fartstid), gyldigheten til et FB klasse 1 (2 år), kravet til vedlikehold av Side 3

4 kompetanse og kravet om farledsbevisprøve i hver farled er strengere enn for den generelle farledsbevisnavigatør (klasse 2 og 3). I merknadene til lospliktforskriften som var på høring i 2014 står det at en navigatør med et FB klasse 1 kan føre fartøy opp til de begrensninger som sammenfaller med lokale begrensningene i Lostjenesten for når et losoppdrag skal regne som uvanlig. Utgangspunktet er med andre ord at lengdegrensene for FB klasse 1 skal være de samme som et normalt losoppdrag, dvs grensen for når et losoppdrag skal vurderes som et uvanlig oppdrag. Når Kystverket vurderer endringer i vedlegg 3 må vi legge til grunn de føringene som er gitt i forbindelse med høringen av lospliktforskriften. De generelle merknadene fra Norsk Losforbund tas derfor ikke til følge på dette punktet. Samtidig vil Kystverket bemerke at prinsippet om å likestille FB klasse 1 med los på et normalt losoppdrag er avveket for noen av farledene, etter de individuelle evalueringene i arbeidsgruppene. Kystverket vil også presisere at det ikke er aktuelt å skille mellom rettigheter for FB klasse 2 og 3 i lokale farleder. Som Losforbundet helt riktig påpeker er FB klasse 3 begrenset opp til 100meter. Det er kun av praktiske årsaker at FB klasse 2 og 3 står i same kolonne i vedlegg 3. Der lengdegrensene er høyere enn 100m vil disse i praksis kun gjelde FB klasse 2. Det er også et poeng at fartøy i klasse 3 ikke bruker tungolje, og klassen utgjør derfor generelt en mindre risiko for alvorlige konsekvenser dersom et uhell skulle skje. Når det gjelder innspillene til begrensninger for farledene som ikke har vært risikovurdert er det ikke mulig å innføre begrensninger utelukkende på bakgrunn av innspillene fra Norsk Losforbund. Kystverket vil imidlertid vurdere om også disse farledene bør risikovurderes med tanke på innføre eventuelle begrensninger. De må i så fall underkastes samme prosess (risikovurdering) som de 37 farledene som nå er hørt. Sjømannsorganisasjonene i Norge Sjømannsorganisasjonene i Norge mener at modellen for trafikktetthet ikke gir et riktig bilde hvis den brukes for områder av ulik størrelse, noe som gjelder deler av analysen. Videre mener de at analysen er for ensidig opptatt av miljøkonsekvenser, og for lite opptatt av mulige konsekvenser for menneskers liv og helse. Ivaretakelse av liv og helse skal alltid ha høyeste prioritet. Dette må reflekteres bedre. Kystverket er ikke nødvendigvis enig i merknadene fra Sjømannsorganisasjonene i Norge. Trafikktetthet kan selvsagt gi et noe ulikt bilde avhengig av størrelsen på området. Samtidig er trafikktetthet bare ett av 24 parameter for sannsynlighet. Enhver teoretisk modell vil ha sine styrker og svakheter, men den som er brukt har blitt utarbeidet særlig for dette formålet og er den beste vi har per nå. I tillegg går arbeidsgrupper med loser og skipsførere gjennom resultatene fra den teoretiske modellen og vurderer disse. Når det gjelder konsekvenser for liv og helse er vi enig i at dette selvsagt er relevant. Men i en risikomodell fungerer det bedre å måle konsekvens for miljø. Frekvens på tap av menneskeliv ved ulykker i kommersiell skipsfart er så lav at den ikke gir noe godt bilde på generell risiko ved seilas i enkeltfarleder. Norges Rederiforbund Norges Rederiforbund viser til at losordningen er viktig for å sikre sikker skipsavvikling langs hele kysten og at det i den sammenheng er bred enighet om de grunnleggende prioriteringene knyttet til ivaretakelse av sikkerhet for liv, helse og miljø. Rederiforbundet understreker hvor viktig skipsfarten er for varehandelen og viser til at sjøtransport er en sikker transportform. Av registrerte seilaser med farledsbevis i 2015 er det registrert Side 4

5 7 skipsulykker som grunnberøring og kollisjon. Det betyr at ved 99,99 % av alle gjennomførte farledsbevisseilaser i Norge er det ingen hendelser. Rederiene er opptatt av at sikkerhetskravene til sjøs skal være høye av hensyn til menneskene og miljøet de ferdes i, og av hensyn til verdiene om bord. Sjøtrafikken har i løpet av få år gjennomgått store endringer i takt med den teknologiske og digitale utviklingen. Overvåkningssystemene er blitt bedre, papirkartene erstattet av digitale oppdaterte kart og flere typer kommunikasjons- og navigasjonshjelpemidler er nå tilgjengelige. Navigatørenes kompetanse har økt i takt med den samme utviklingen. Behovet for los har derfor endret seg over tid, og Rederiforbundet mener at det er nødvendig at utviklingen av lostjenesten reflekterer den teknologiske utviklingen. Rederiforbundet benytter anledningen til å peke på at Sjøtransportens brukerfinansiering av infrastruktur og beredskap må reduseres gjennom en fjerning av losberedskapsavgiften. Når det gjelder gjennomgangen av farleder langs kysten viser Rederiforbundet til at de har deltatt på arbeidsmøtene med seilende kapteiner fra medlemsrederier, i tillegg til selv å hatt observatørstatus. Rederiforbundet ser det som positivt at Kystverket anser arbeidet med helhetlig gjennomgang av farledene i vedlegg 3 som sluttført med dette. Vi vil i denne sammenheng likevel påpeke viktigheten av at regelverket må være oppdatert og gjenspeile konkrete endringer langs kysten, blant annet gjennom utbedring av farleder. Rederiforbundet mener det er en viktig balansegang Kystverket utøver, mellom å forbedre og ivareta sikkerheten langs kysten og samtidig ikke begrense eksisterende og fremtidig frakt av varer på kjøl eller utforme regelverk som er konkurransevridende. Derfor er det viktig at hele næringen høres når viktige forandringer som lengdebegrensninger innføres i norske farvann. Rederiforbundet deltok i arbeidsmøtene og stilte seg da, med flere forbehold, bak resultatet i vedlegg 3. Det var imidlertid ikke enighet om de lokale lengdebegrensninger i samtlige farleder fra disse arbeidsmøtene mellom næringen og Kystverket. Rederiforbundet viser i så måte til sine innspill til enkelte av ledene. På et generelt grunnlag mener Rederiforbundet at lospliktforskriftens vedlegg 3 i for liten grad differensierer mellom dag- og nattseilas. Dette burde hensyntas i de farleder der dagseilas av åpenbare grunner er å foretrekke over nattseilas, som f.eks. der landskygge og minimal belysning på nattestid gjør navigeringen utfordrende. Vår mening er at navigatører med farledsbevis bør krediteres for å legge opp til dagseilas i disse farledene. Rederiforbundet etterlyser mer informasjon om når disse endringene vil tre i kraft ber om at dette kommuniseres eksternt av Kystverket slik at det ikke er noen tvil blant rederiene om hva som til enhver tid er det gjeldende regelverk. Vi forventer også at endringer varsles i god tid før de trer i kraft, slik at rederiene kan forberede seg på endringer som innføres. Kystverket tar merknadene til etterretning. Når det gjelder innspillet om differensiering mellom dag- og nattseilas er vi enige i at dette i liten grad er gjort. I fremtidige gjennomganger vil vi presisere at dette er et alternativ. Endringene vil tre i kraft fra 1. januar På samme måte som ved tidligere endringer vil en overgangsordning sørge for at ingen mister eksisterende rettigheter i noen av farledene. Endringene vil bli varslet gjennom publisering i Lovdata, på Kystverkets nettsider og via Safe Sea Net. Merknader til de enkelte farledene fra nord til sør langs kysten: Tanafjorden til/fra Leirpollen. Norsk Losforbund viser til at farleden går gjennom Tanamunningen naturreservat, som er et Ramsarområde og har internasjonal status som viktig fugleområde (IBA). De viser videre til at det etter gammel forskrift var mulig å seile med FB med skip opptil 3000BT, ca 80 Side 5

6 meter, men at dette ble likestilt med bruk av los da ny lospliktforskrift trådte i kraft. NL er positive til at det foreslås en skjerpelse for klasse 2/3. NL viser videre til at opplæring av losene i denne farleden er ekstra grundig med befaring i farleden i tillegg til oppseiling og at en los må ha 8 turer t/r med ordinære skip som anløper Leirpollen før sin loseksamen. NL mener at det i DNV-GL sin rapport ikke er tatt tilstrekkelig hensyn til vind og strømforhold, herunder elvestrømmen. NL mener videre å registrere en stor økning i skader på de flytende merkene i farleden, siden Primært mener NL at kun skip opptil 90m og uten tungolje skal kunne seile Leirpollen. Sekundært mener de at forslaget som hørt kan legges til grunn, men med unntak av farledsbevis klasse 3. Fylkesmannen i Finnmark viser til at den Norsk-Finske Grensevassdragskommisjonen anbefaler å gjeninnføre losplikt for fartøy over 70 meter i Leirpollen. Som norsk sekretariat for kommisjonen viderebringer fylkesmannen denne anbefalingen. Det vises videre til at deltaet i Leirpollen er Nord-Europas største uberørte elvedelta og ett av Norges Ramsarområder, som er gitt en særlig beskyttelse gjennom den internasjonale våtmarkskonvensjonen. Vassdraget er også ett av de viktigste for nord-atlantisk laks. Fylkesmannen viser til at konsekvensene av en ulykke i Tanamunningen vil være store på grunn av de store og særegne naturkvalitetene i området og at dette må legges til grunn ved vurderingen av hvilke sikkerhetskrav som skal stilles til fartøy som navigerer i området. Kystverket noterer seg at høringsinnspillene er samstemte i at begrensningene i Leirpollen bør være strengere enn foreslått. I rapporten fra DNV-GL er det lagt til grunn at klasse 1 skal tilsvare begrensningen med los, mens klasse 2 skal være to trinn ned (på stigen 90/105/125/150). For klasse 1 mener Kystverket at grensen er riktig satt. Denne tilsvarer dagens gjeldende begrensning og grensen for losoppdrag. Dette er en innstramming sammenlignet med i dag ettersom gjeldende begrensning tillater FB klasse 2/3 opp til 127m. Når det gjelder innslagspunktet for seilas med FB klasse 2 er det i rapporten fra DNV-GL tatt utgangspunkt i at første trinn ned er fra 127 til 125. Leirpollen er en av farledene med høyest risiko av alle som er vurdert. I tillegg er Leirpollen spesiell ved at farleden går gjennom et vernet vårmarksområde. Kystverket mener derfor at konsekvens av en mulig ulykke bør tillegges mer vekt her enn i andre områder, noe modellen ikke i tilstrekkelig grad tar høyde for. Det vises særlig til at den ukorrigerte konsekvensen (dvs. miljøsårbarhet) havner i høyeste kategori for Leirpollen (SK5, tabell 5-2 i rapporten). En strengere anvendelse av prinsippet om to trinn ned vil derfor gi en begrensning for FB klasse 2/3 på 90 meter (dersom en avrunder 127m til 125m). Dette vil i praksis si at erfaringskravene til de navigatørene som skal seile med fareldsbevis på fartøy fra 90m til 127m i Leirpollen blir strammet inn og at kravet for fornying også strammes inn. Samtidig tillater en slik løsning fortsatt bruk av farledsbevis, dersom de strengere kravene til erfaring og fornying overholdes. Kystverket tar derfor innspillene delvis til følge ved å stramme inn på kravet til FB klasse 2/3 ved å senke lengdegrensen til 90m. Gjesvær Norsk Losforbund bemerker at det ikke er trafikk med større skip inn til Gjesvær på grunn av havneforholdene. Det er heller ikke naturlig eller tidsbesparende å seile her for skip i normal fart. Som Leirpollen i Tana er dette et meget sårbart miljø, med bl.a. Gjesværtappene naturpark som er blant de største fuglefjell i Europa. NL mener at klasse 3 farledsbevis bør ha maks lengde på 90 meter. Kystverket er ikke enig i at det skal innføres en særlig grense for FB klasse 3 for Gjesvær. Denne klassen er begrenset opp til 100m og har i tillegg ikke tungolje. Erfaringskravene er Side 6

7 også de samme som for FB klasse 2. Vi kan derfor ikke se at det er noen gode argumenter for en strengere behandling av FB klasse 3. Sommerøya Rederiforbundet foreslår 110 meter for klasse 1 og 100 meter for klasse 2 i innseilingen til Sommerøya (2873), noe de mener er forsvarlige lengdebegrensninger ut i fra et sikkerhetsog beredskapsståsted. Kystverket noterer seg at Rederiforbundet ønsker høyere lengdegrense for klasse 2 til Sommerøya. Denne farleden er imidlertid nøye vurdert av arbeidsgruppen og er omtalt i kommentarene til tabell 1-1 i rapporten fra DNV-GL. Lengdegrensen for FB klasse 1 åpner for bruk av FB inntil 110m, tilsvarende det Rederiforbundet foreslår. Vi kan ikke se at det er fremkommet nye opplysninger som skulle tilsi at lengdegrensen for FB klasse 2/3 endres. Myre Lostjenesten bemerker at havna i Myre nylig er utbygd og den nye innseilingen testet. De anbefaler derfor at lengdegrensen økes til 115m. Kystverket legger vekt på den nye informasjonen som er fremkommet om Myre. Forslaget som var på høring gjaldt kun indre havn (fartøy inntil 150m kan gå til Kartneset) og når havna i Myre nå er utbygd og testet for lengder inntil 115m blir det riktig å fastsette en grense tilsvarende dette. I tråd med forslaget som var på høring skilles det ikke mellom FB klasse 1 og FB klasse 2/3. Saltstraumen Norsk Losforbund mener at Saltstraumen er av samme navigasjonsmessige vanskegrad som Tjeldsundet og derfor bør ha samme begrensning. Saltstraumen er også utsatt for meget sterk tidevannsstrøm. Kystverket kan ikke se at NL har lagt frem noen ny informasjon som gir grunn til å endre på den foreslåtte begrensningen, som anbefalt i rapporten fra DNV-GL. Tjeldsundet Rederiforbundet peker på at når farleder utbedres bør den utbedrede sikkerheten gjenspeiles med å lempe på lengdebegrensningene. Mange farleder får bedre merking og utbedring av dybder og bredder uten at lengdebegrensningene forandres. Dette gjelder særlig Tjeldsundet, Sandtorgstraumen og Ballstadstraumen. Disse farledene har fått nye farvannsmerker med indirekte belysning og ledene er gjort både dypere og rettere. De stiller spørsmålstegn ved at lengdebegrensningen er satt ned fra 150 meter til 125 meter for farledsbevis klasse 1 og 105 meter for klasse 2. De anfører at det er forsvarlig å seile med skip på 150 meter der. Rederiforbundets forslag er 125 meter for klasse 2 og 150 meter for klasse 1. Kystverkets viser til at de foreslåtte begrensningene for bruk av farledsbevis i Tjeldsundet ble hørt i forrige runde og trådte i kraft 1. januar Det ble imidlertid varslet at grensene for FB klasse 1 ville bli vurdert på nytt. Det ble bedt om en fornyet vurdering fra arbeidsgruppen som vurderte disse begrensningene i forbindelse med DNV-GL rapport nr Den fornyede vurderingen ble imidlertid gjort ved å invitere til skriftlige innspill fra medlemmene, og innspillene fra medlemmene var ikke samstemt. Den fornyede Side 7

8 vurderingen fastholder anbefalingen på 125m, men på grunn av uenigheten i arbeidsgruppen har den noe begrenset verdi. Kystverket registrerer at de eneste innspillene går i retning av høyere lengdegrenser. Når det gjelder lengdegrensen for FB klasse 2/3 var det ikke foreslått noen endring i denne høringen. Grensen for FB klasse 2/3 var grundig drøftet i forrige runde og det ble besluttet å fastsette denne til 105m. Når det gjelder lengdegrensen for FB klasse 1 mener Kystverket at Rederiforbundet har et poeng i at Tjeldsundet er utbedret og har fått bedre merking. Kystverket er enig i at det mangler gode nok argumenter for å redusere lengdegrensen for FB klasse 1 til 125m når grensen for normalt losoppdrag er vesentlig høyere ( m). I risikoanalysen kommer Tjeldsundet ut med medium risiko (moderat sannsynlighet/moderat konsekvens). Tjeldsundet scorer heller ikke høyere på risiko i rapporten til DNV-GL enn en rekke sammenlignbare farleder (Skatestraumen, Måløysundet, Saltstraumen, Ytre Steinsund, Florø) som alle har lengdegrense for FB klasse 1 på 150m. Kystverket tar derfor innspillet til følge og legger til grunn av begrensninger for Tjeldsundet forblir uendret på 150m. Raftsundet Rederiforbundet foreslår 125 meter for både klasse 1 og 2 i Raftsundet (1184), og mener dette er forsvarlige lengdebegrensninger ut i fra et sikkerhets- og beredskapsståsted. Kystverkets foreslo ingen endring for Raftsundet i denne høringen, og viser til de vurderingene som ble gjort ved gjennomgang av anbefalingene i DNV-GL rapport nr Raftsundet er en av farledene som har kommet ut med høyest risiko i modellen. Det er videre begrensninger på normalt losoppdrag på 7,5m dypgående/140m lengde. Det var en samstemt arbeidsgruppe som anbefalte 105m for FB klasse 2/3 i denne farleden. Vi kan ikke se at Rederiforbundet har kommet med noen nye opplysninger i saken. Vi fastholder derfor de differensierte grensene for Raftsunder på 105m for FB klasse 2/3 og 125m for FB klasse 1. Nærøysundet- Ivarsholmsleden Dolmsundet Norsk Losforbund er enig i den foreslåtte endringen for strekningen Grinna lykt til Nærøysund lykt. De mener imidlertid at leden fra Nærøysund lykt til Krigsborgtaren er krevende både på grunn av at det er trangt med mange kurssettinger, strømsatt, vindutsatt og med kryssende trafikk. Når det gjelder seilas i Ivarsholmsleden og Dolmsundet gjelder de generelle betraktningene fra Norsk Losforbund som er referert under Grandevika/Asenleia/Buholmsråsa. Videre presiserer Norsk Losforbund at de anbefaler at eksisterende lengdebegrensninger videreføres. Lostjenesten bemerker at det er brukt ca 30 mill i ekstraordinære midler på utbedring av Nærøysundet ved å sprenge ned Haverskjærgrunna og Indre Haugøytaren til 13 meter samt omskjerming av leden. Dette arbeidet ble fremskyndet nettopp med tanke på å øke størrelsesbegrensningen gjennom Nærøysundet til 150 meter. Den gjeldende begrensningen på 125 meter var satt før utbedringene av leden ble utført (og før farledsbevis klasse 1 ble innført som et alternativ). Lostjenesten mener at den foreslåtte begrensningen for klasse 2/3 på 125 meter er for streng og mener at grensen bør økes, med bakgrunn i de utbedringer i leden som er gjort. Side 8

9 Lostjenesten har påpekt at det i merknadene til Nærøysund i tabell 1-1 i rapporten fra DNV- GL står at: utbedringsarbeider har vært utført siden den forrige lengdebegrensningen på 125m ble satt. Presisert 150m for klasse 2 på strekningen Grinna fyr Nærøysund Madsøgalten. Ved kontakt med DNV-GL har Kystverket fått avklart at forslaget i tabellen er feil og at merknaden er riktig. Anbefalingen fra arbeidsgruppen var altså 150m (ikke 125) for FB klasse 2/3 på strekningen Folla Nærøysund (1551) og videre Humuldråsa (1553). Begrensningen for FB klasse 2/3 på 125m var ment videreført for ledene Ivarholmsleden (1556) og Dolmsundet (1151) med åpning for FB klasse 1 inntil 150m. Kystverkets vurdering er at Ivarholmsleden og Dolmsundet fastsettes som hørt, dvs. 125m som i dag for FB klasse 2/3 og innføring av 150m for FB klasse 1. Eneste høringsinnspillet er fra Norsk Losforbund, som generelt viser til at de ikke støtter å åpne for seilas i ledene når det finnes alternativ led. Kystverket er ikke enig i denne vurderingen og velger å følge den generelle føringen om at FB klasse 1 skal ha rettigheter tilnærmet los på normalt losoppdrag. For disse farledene er det ingen generelle begrensninger for losoppdrag og en los kan dermed ta fartøy på 150 meter som normalt losoppdrag. Både Ivarholmsleden og Dolmsundet er del av hovedledsystemet og kan tjene som alternative leder ved visse værforhold. Når det gjelder Nærøysundet (Grinna til Krigsborgtaren) tar Kystverket innspillene fra Lostjenesten og de korrigerte opplysningene fra DNV-GL til følge. De foreslåtte begrensningene vil derfor ikke bli innført, siden anbefalingen på 150m for FB klasse 2/3 sammenfaller med den generelle grensen for bruk av farledsbevis. I praksis betyr dette at dagens grense på 125m for bruk av farledsbevis i Nærøysundet fjernes. Norsk Losforbund har presisert at gjeldende lengdegrense bør videreføres. Dette finner imidlertid ikke støtte i risikovurderingen i rapporten fra DNV-GL, hvor Nærøysund kommer ut med moderat til liten sannsynlighet (F3), og heller ikke i vurderingene som ble gjort av arbeidsgruppen. Det må også tas i betraktning at det ikke er noen nedskrevne begrensninger for losoppdrag i denne farleden, men ifølge Lostjenesten vil fartøy på m vil bli behandlet som spesialoppdrag. Grandevika Asenleia Buholmsråsa Norsk Losforbund har en generell betraktning om at Grandevika (sammen med Leikula, Stokksund, Risværet, Ivarholmen og Dolmsundet) alle er krevende farleder. De peker på at ingen anløpssteder er avhengige av seilaser gjennom disse farledene, og at de kun benyttes til transitt. De mener derfor det ikke er ulemper forbundet med å videreføre dagens begrensninger, og dermed videreføre dagens seilingsmønster for tonnasje over de eksisterende grensene. Videre mener de at økte lengdegrenser vil føre til økt antall farledsbevisseilaser med større tonnasje i trange farleder, og de anser det som sannsynlig at en slik utvikling vil føre til økt risiko for uønskede hendelser. De fraråder på denne bakgrunn de foreslåtte endringene. NL uttrykker bekymring for at det åpnes for større tonnasje i de mer krevende farledene bare fordi det er mulig. De mener at denne tonnasjen i størst mulig grad bør holde seg til de enkleste farledene. Kystverket er ikke enig i Norsk Losforbund sin vurdering. Leden er del av hovedledsystemet og kan tjene som alternativ led ved visse værforhold. Risikovurderingen i rapporten fra DNV-GL og arbeidsgruppens anbefaling tilsier at 125m for FB klasse 2/3 og 150m for FB klasse 1 er forsvarlig. Dette samsvarer også med den generelle føringen om at FB klasse 1 skal ha rettigheter tilnærmet los på normalt losoppdrag. For denne farleden er det ingen generelle begrensninger for losoppdrag og en los kan dermed ta fartøy på 150 meter som normalt losoppdrag. Side 9

10 Hopsfjorden Norsk Losforbund bemerker at innseilingen til Hopsfjorden går gjennom en smal utsprengt kanal som bare er merket med flytemerker. Det har tidligere forekommet at flytemerker har kommet ut av posisjon. Losene har ved flere anledninger sjekket posisjon før de seiler. NL mener at det ofte er lettere for en los å avbryte en seilas under ugunstige forhold enn det er for et skips kaptein. De påpeker også at et uhell i kanalen vil kunne medføre kontakt mellom sprengt masse og skipet og at konsekvensene kan bli store. NL vil på denne bakgrunn fraråde de foreslåtte endringene. Kystverket vil bemerke at Hopsfjorden i henhold til risikovurderingen i rapporten fra DNV- GL kommer ut med moderat sannsynlighet og lav risiko (sårbarhetskategori 2). For denne farleden er det ingen generelle begrensninger for losoppdrag annet enn 40m bredde og 13m dg. En los kan dermed ta fartøy på 150 meter som normalt losoppdrag. Vi tar ikke innsigelsene fra Norsk Losforbund til følge og legger til grunn anbefalingene fra rapporten og arbeidsgruppen om 125m for FB klasse 2/3 og 150m for FB klasse 1. Linesleia Stokksundet (2551) og Stokksundet (Leikuleia 2544 mellom Linesfjorden og Stokken) Norsk Losforbund er enig i den foreslått endringen for selve Linesleia (nordøstover til Maltsekken), men ikke for Stokksundet, og peker derfor på at endringen da vil ha liten effekt. NL mener at den eksisterende lengdebegrensningen for Herfjord og Stokksund bør videreføres. Når det gjelder Herfjord er innseilingen til fjordarmen relativt dårlig merket og kai/dybdeforhold er utfordrende for den tonnasjen som går der i dag. Kystverket viser til at risikovurderingen i rapporten fra DNV-GL vurderer Linesleia og Herfjord til å ha lav risiko (moderat sannsynlighet og lav konsekvens). Det er også lagt til grunn at det ikke er nedskrevet noen lengdebegrensning på fartøy en los kan ta inn som normalt losoppdrag til Herfjord. Gitt resultatene av risikovurderingene og arbeidsgruppens vurderinger fremstår de foreslåtte begrensningene som strenge heller enn liberale. Kystverket tar derfor ikke innsigelsene fra NL til følge og legger til grunn anbefalingene fra rapporten og arbeidsgruppen på 105m for FB klasse 2/3 og 125m for FB klasse 1. Lysøysundet (Leikuleia 2544) Det er ikke avgitt noen særlige merknader til Lysøysundet, men det antas at de generelle merknadene (se under Grandevika/Asenleia/Buholmsråsa) også gjelder for Lysøysundet. Kystverket viser til at risikovurderingen i rapporten fra DNV-GL vurderer Lysøysundet (og Stokksundet) til å ha medium risiko (moderat til høy sannsynlighet men moderat til lav konsekvens). Den foreslåtte endringen er å videreføre dagens begrensning på 90m for FB klasse 2/3 og åpne for 105m for FB klasse 1. Kystverket tar ikke innsigelsen fra Norsk Losforbund til følge og legger til grunn de endringene som er foreslått. Nordgulen (Svelgen) Kystrederiene viser til at noen få norske rederier har investert i selvlossere i størrelsesorden meter som seiler med farledsbevis og som har unngått kostnader ved los. Disse har beviselig vært i stand til å gjennomføre sikker seilas med sine farledsbevis. Side 10

11 Norsk Losforbund viser til at forslaget fra DNV-GL er på maks 125m, mens Kystverket i høringen vil øke grensen til 135m på grunn av noen fartøyer som går der i dag på 132m. Her mener Norsk Losforbund at det er riktig å holde på forslaget på maks 125m. Kystverket vil peke på at begrensningen for losoppdrag som er lagt til grunn i DNV-GL rapporten ikke er oppdatert. Innløpet av Svelgen er utdypet til 10m og Lostjenesten har ikke lenger noen fast begrensning på losoppdrag. Oppdrag tildeles gjerne som spesialoppdrag når fartøyet overstiger 135m. Kystverket kan ikke se at Norsk Losforbund har kommet med noen nye opplysninger om denne farleden som skulle tilsi en strengere vurdering. Farleden har blant de laveste frekvensverdiene på sannsynlighet i rapporten fra DNV-GL. Når da grunnlaget som rapportens forslag til lengdegrense er basert på er feil, og det i dag er etablert trafikk med fartøy på 132 meter finner Kystverket det riktig å fastsette de grensene som ble hørt, på 105m for FB klasse 2/3 og 135m for FB klasse 1. Førdefjorden Kystrederiene viser til at noen få norske rederier har investert i selvlossere i størrelsesorden meter som seiler med farledsbevis og som har unngått kostnader ved los. Disse har beviselig vært i stand til å gjennomføre sikker seilas med sine farledsbevis. Norges Rederiforbund har medlemmer som tidligere har seilt i Førdefjorden med skip opp til 110 meter som kun hadde radar som navigasjonshjelpemiddel og mener det var helt uproblematisk. Førdefjorden er en fremtidig utskipningsplass og selv om det ikke seiler skip på denne størrelsen i dag bør ikke Kystverket sette begrensninger for fremtidige fraktmuligheter. Med dagens skip som er utstyrt med både ECDIS og AIS i tillegg til radar mener Rederiforbundet at fornuftig lengdebegrensning i Førdefjorden er 110 meter dag og natt for klasse 2, samt 125 meter dag og 110 meter natt for klasse 1. Kystverket ser poenget til Kystrederiene og Norges Rederiforbund. Samtidig scorer farleden høyt på konsekvens med sårbarhetskategori 4 og moderat på sannsynlighet. Det skal derfor være gode grunner for å fravike arbeidsgruppens anbefaling. Når det gjelder kravene til FB klasse 2/3 mener vi at disse bør fastsettes som hørt. Men vi er enig med Norges Rederiforbund i at differansen mellom dag og nattseilas for FB klasse 1 er noe stor, og øker denne til 110m. Ved å lempe noe på kravet til FB klasse 1 men beholde begrensningene for FB klasse 2/3 tillates seilas på farledsbevis under forutsetning at navigatørene tilfredsstiller erfarings- og kompetansekravene, noe som ivaretar sikkerheten. Fartøy som seiler i leden i dag vil beholde sine rettigheter og vil får godskrevet FB klasse 1, men må forholde seg til nattbegrensningen på 110m. Ånnelandsund Norsk Losforbund mener at grensene for Ånnelandsund også bør gjelde for Mjømnasundet/ Mjømnosen (biled 2281) for å hindre omgåelse av begrensningen for Ånnelandsund. Kystverket viser til vår generelle kommentar om forslag til begrensninger i nye farleder som ikke har vært risikovurdert. Lukksund Norges Rederiforbund viser til at de har medlemmer som seiler med skip opp til 110 meter i Lukksund uten problemer på dagtid, men velger å ikke gå der på nattestid på grunn av Side 11

12 landskygge og minimal belysning. Dette gjelder hovedsakelig dersom man seiler fra Hardangerfjorden og nordgående opp til f.eks. Eikelandsosen. Vårt forslag er 110 meter dag og 90 meter natt for både klasse 1 og 2. Kystverket viser til at Lukksund er en av kun tre farleder som får sannsynlighetskategori F5 og i tillegg scorer moderat på miljøkonsekvens. Det vil si at Lukksundet er blant farledene med høyest risiko. Vi er derfor ikke enige i forslaget om å endre lengdegrensen for FB klasse 2. Å innføre differensiering på natt og dag for FB klasse 1 og derigjennom åpne for fartøy inntil 110m på dag og samtidig ha en lavere lengdegrense på natt virker som et fornuftig forslag. Dette vil imidlertid bryte med et av prinsippene som er lagt til grunn for dette arbeidet, nemlig å forholde seg til maks grense for normalt losoppdrag (105m) som den øvre lengdegrensen for FB klasse 1. Ut fra våre opplysninger er det kun 3 fartøy mellom 105 og 110 meter som har seilt Lukksund i 2015 og ingen i Iom at det finnes alternativ led, at effekten av å øke lengdegrensen fra 105m til 110m er så liten og at differensiering ikke var diskutert som et alternativ i arbeidsgruppen, ønsker ikke Kystverket å endre på forslaget og fastsetter derfor begrensningene som hørt. Side 12

13 Oversikt over instanser som har respondert på høringen: Justis- og beredskapsdepartementet Ingen merknader Fylkesmannen i Finnmark Merknader vedr. Leirpollen Landsorganisasjonen i Norge Ingen innvendinger Kystrederiene Generelle merknader Norsk Losforbund Generelle og spesielle merknader Sjømannsorganisasjonene Generelle merknader Norges Rederiforbund Generelle og spesielle merknader Politidirektoratet Ingen merknader Hovedredningssentralen Nord-Norge Ingen merknader Lostjenesten Merknader til enkelte farleder Forsvarsdepartementet Ingen merknader Side 13