Et regionalt fokus på felles utfordringer? Evaluering av Lindesnesregionen

Transkript

1 Prosjektrapport nr. 6/2013 Et regionalt fokus på felles utfordringer? Evaluering av Lindesnesregionen Mikaela Vasstrøm, Christine Svarstad, Helge Røed

2 Tittel Forfattere Et regionalt fokus på felles utfordringer? Mikaela Vasstrøm, Christine Svarstad, Helge Røed Rapport Prosjektrapport nr. 6/2013 ISBN-nummer Trykk ISSN-nummer Trykkeri Kai Hansen, 4626 Kristiansand Bestillingsinformasjon Utgiver Agderforskning Gimlemoen 19 N-4630 Kristiansand Telefon Telefaks E-post Hjemmeside

3 Forord Agderforskning har gjennomført en evaluering av Lindesnesrådet på oppdrag fra Lindesnesrådet i perioden til Den avtalte leveransen skulle bestå av en: Prosjektrapport med beskrivelser av evalueringens inngangsvinkel, metode, analyser og funn Power-point presentasjon av analyser og hovedfunn (planlagt presentasjon for Lindesnesrådet 6.september 2013) Den første fasen av denne evalueringen fant på mange måter sted før involveringen av Agderforskning. Evalueringen begynte med de regionale aktørenes egne refleksjoner om situasjonen. Denne rapporten kan derfor sees som en slags andre fase av evalueringen. Rapporten tar sikte på å systematisere og kategorisere informasjon fra dokumentstudier, intervjuer og spørreundersøkelser, for å kunne gi et dekkende bilde av utfordringer og muligheter. Formålet med rapporten er derfor å gi et kunnskapsgrunnlag for videre refleksjon, diskusjon og beslutningsprosesser i Lindesnesrådet. Mikaela Vasstrøm Prosjektleder Agderforskning i

4 Innholdsfortegnelse FORORD... I INNHOLDSFORTEGNELSE... II SAMMENDRAG...III 1 INNLEDNING Formål Regionale samarbeidsperspektiver Metode for datainnsamling FUNN Dokumentstudie Intervju med sentrale personer i regionsamarbeidet Spørreskjemaundersøkelse OPPSUMMERING AV FUNN Oppsummering av dokumentstudiet Oppsummering av telefonintervju Oppsummering av spørreskjemaundersøkelse ANALYSE AV UTFORDRINGER OG MULIGHETER Fremveksten av det regionale Regional samhandling og ledelse Utfordringer og muligheter i et fremtidig regionalt samarbeid LITTERATURLISTE FOU INFORMASJON ii

5 Sammendrag Fremveksten og etableringen av Lindesnesrådet og regionsamarbeidet: Kommunale ønsker om å skape bedre kvalitet og lønnsomhet i tjenestene. Nødvendighet for å møte statlige krav om nye spesialiserte tjenester Etablere en regional strategisk arena for å koble samfunnsutvikling med nærings- og arealutvikling på tvers av kommunale administrative grenser i en funksjonell region. Alle kommuneplaner omtaler det regionale samarbeid i Lindesnesregionen Regionrådet er «ungt» og regionplanen er en «1. generasjons» plan. Det eksisterende samarbeid: Det eksisterer omfattende regional samarbeid og samhandling mellom fagnettverk, interkommunale tjenester, prosjekter og ulike etablerte regionale institusjoner (Næringshage, turistforening, kulturstipend, Lindesnesfondet) Rådmenn og ordførere mener i høy grad at det interkommunale tjenestesamarbeidet har ført til økt kvalitet og robusthet av tjenestene Regionrådet har etablert en regional møtearena og skapt bedre felles forståelser for regionale utfordringer Regionrådet har fungert som en viktig representant og koordinator i forhold til fylkeskommune og statlige etater Det har i mindre grad vært gjennomført et strategisk samarbeid om regional utvikling og kobling til næringsliv/andre aktører Det har i mindre grad vært gjennomført en operasjonalisering av regionplanens perspektiver til (konkrete) handlingsplaner/prosjekter Rådmenn og ordførere opplever at Lindesnesrådet og regionsamarbeidet er viktig og nødvendig spesielt i forhold til tjenesteproduksjon. Regionrådet og kommunestyrene Kommunestyrerepresentantene har i liten grad deltatt i regionsamarbeidet og mener de i liten grad er orientert om regionsamarbeidet Kommunestyrerepresentantene er generelt enige i at Lindesnesrådet er en viktig samarbeidsarena i forhold til interkommunal tjenesteutvikling og regional utvikling Kommunestyrene mener i mindre grad at tjenestesamarbeidet har bidratt til effektivitet, kvalitet og lønnsomhet iii

6 Den største kommune opplever konflikt i forhold til saker om regionrådet/regionsamarbeidet, mens de mindre kommuner opplever tilnærmelsesvis ingen konflikter i forhold til regionrådet eller regionsamarbeidet Kommunestyrerepresentantene er i stor grad enige i at Lindesnesrådet blir en viktig arena både innen regional utvikling og tjeneste produksjon. De mindre kommuner er mer enige enn de større. Kommunestyrerepresentantene mener i noen grad at regionrådet er et lukket forum og ønsker i stor grad å delta mer i fremtiden Hindringer for bedre regionalt samarbeid Strukturelle hindringer i forhold til organisering og struktur av samarbeidet: overblikk over beslutningsarenaer, prosjekter, etc. Balansen mellom kommunal og regional beslutningsmyndighet i regionale utviklings- og tjenestesamarbeid «Kulturelle» hindringer i forhold til (manglene) regional identitet, tillit mellom kommunene, raushet i forhold til ansvar, finansiering, og lokalisering av tjenester Spenninger mellom ønsket om en sterk regional «motor» i samarbeidet, og frykten for dominans av den største kommune Potensiale for bedre regionalt samarbeid Bedre kvalitet i tjenestene til innbyggere: mer attraktiv region Sterkere fagnettverk med bedre kompetanse: rekruttering av kompetansearbeidskraft og nyskaping i tjenestene Sterkere regional stemme kan prege utviklingen i forhold til den større region og statlige etater (infrastruktur, næringsutvikling, etc.) Skape synergi mellom ulike initiativ og satsninger fra offentlig og privat sektor: sterkere regionale ringvirkninger av enkeltprosjekter Perspektiver for veien videre Revidere styringsstrukturer: enighet om balanse i beslutningsmakten mellom kommunalt og regionalt plan Revidere organiseringen av interkommunal tjenestestyring og rollen som regional utviklingsaktør: skape bedre overblikk/styring av I) interkommunale tjenester og II) regionale utviklingsprosjekter. Systematisk formidling og kommunikasjon til kommunestyrer om mål og resultater av samarbeidet: skape legitimitet og bygge regional identitet. Revidere/rullere regionplan med deltakelse av flere kommunestyrerepresentanter og fagnettverkledere (evt. næringsaktører/foreninger): iv

7 Operasjonalisere regionale planer til strategiske handlingsplaner med konkrete mål og ansvarshavere Forslag til de første skritt Dialogseminar om det fremtidige regionsamarbeid for et større regionalt forum med utgangspunkt i evalueringsrapporten: skape engasjement og deltakelse, mobilisere nye perspektiver og regionale prosjekter, bygge ansvar for regional utvikling Skape et felles inspirasjons-, refleksjons- og læringsrom for Lindesnesrådet/rådmannsutvalget gjennom studietur til andre regionråd i Norge v

8 1 Innledning Agderforskning har på vegne av Lindesnesrådet evaluert det regionale samarbeidet i regionen. Tidsrammen for evalueringen var fra 22. april til 14. juni Formål Kartlegge holdninger til det eksisterende og fremtidige samarbeid i Lindesnesregionen: På hvilke tematiske områder eksisterer det samhandling mellom kommunene i Lindesnesregionen, og på hvilke konkrete områder er det potensiale for å etablere eller utvide samhandling? Hvilke forståelser er det for de eksisterende prosessene og resultatene i regionrådsamarbeidet, og hvordan forstås potensialet og barrierene for videreutvikling av samarbeidet blant ordførere, rådmenn, daglige ledere og fylkeskommunale representanter og ordfører? Kartlegging av holdninger til Lindesnesrådet blant kommunestyrerepresentanter: Hva er deres kjennskap til rådets arbeid, deres vurdering av resultatene av arbeidet, og deres perspektiver på det fremtidige samarbeidet. Evalueringen ønsker dermed å finne svar på: Er det utviklet gode interkommunale tjenester i regionen? Er det skapt en arena for regional utvikling og samhandling? Hva er hindringene, potensialene og perspektivene for et fremtidig samarbeid? Evalueringen ble initiert med et dokumentstudie av region- og kommuneplaner for å danne et bedre kunnskapsgrunnlag. Holdninger og perspektiver på Lindesnesrådets arbeid og regionsamarbeidet er blitt undersøkt kvalitativt gjennom strukturerte telefonintervju med rådmenn og Lindesnesrådet (ordførere, daglig leder og fylkeskommunale representanter). I tillegg er det blitt gjennomført en spørreundersøkelse med alle kommunestyrerepresentanter i kommunene for å kartlegge kjennskap til og vurdering av eksisterende og fremtidig arbeid i Lindesnesrådet og regionen. Rapporten består av fire hoveddeler. Første kapitel presenterer et kort generelt perspektiv på kommunenes utfordringer i dag, hvordan det interkommunale samarbeidet prøver å svare på disse utfordringer, og hvordan man kan forstå dimensjoner innen regional samhandling og ledelse. Disse generelle 1

9 perspektivene kan bidra til å forstå situasjonen, utfordringene og mulighetene for Lindesnesregionen. I andre kapitel presenteres bredden og nyansene av funn fra de tre ulike studiene. Disse funn oppsummeres i korte punkter i kapitel 3. Rapporten avsluttes med å beskrive spenninger og utfordringer i det eksisterende samarbeidet i regionen i dag, og peker på noen av de mulighetene og potensialer som finnes for et fremtidig regionsamarbeid. 1.2 Regionale samarbeidsperspektiver Følgende avsnitt gir en bakgrunn for å kunne forstå og diskutere Lindesnesrådet og det regionale samarbeid. Kommunens rolle utfordres på flere områder: Kommunens rolle som tjenesteleverandør og forvalter o Flere komplekse og spesialiserte tjenester krever ny kapasitet og kompetanse i kommunenes fagmiljøer. Større og mer robuste fagmiljøer er nødvendig for å sikre krav til kvalitet og effektivitet og samtidig sikre lønnsomhet. Fremveksten av rollen som utviklingsaktør. o Overordnede perspektiver for politikkutforming og strategi o Tilrettelegging for næringsutvikling og arealplanlegging. o Den kommunale rollen som utviklingsaktør bringer utfordringer og muligheter med seg som overskrider de administrative kommunegrenser Fremveksten av det regionale: Regionforstørring og funksjonelle regioner o Bedre infrastruktur skaper «kortere avstander» o Funksjonelle bo- og arbeidsmarkedsområder er større enn kommunale grenser o Kommunenes virkeområder (tjeneste og politikk) veves sammen Dannelsen av interkommunale samarbeidsnettverk kan sees som et svar på disse nye utfordringene små- og mellomstore kommuner står overfor. Det kan skjelnes mellom tjenesteytende nettverkssamarbeid og styringssamarbeid. Felles for dem begge er at de ønsker å håndtere utfordringer i forhold til kostnader, kvalitet og styring bedre enn det er mulig for enkeltaktører. Tjenesteytende nettverk o Autonome aktører danner nettverk for å løse felles oppgaver knyttet til tjenesteproduksjon o Mer eller mindre formaliserte nettverk (fra erfaringsoverføring til formell organisasjonsstruktur) 2

10 Styringsnettverk o «Grenseoverskridende politikkutforming» og strategier for å løse komplekse problemstillinger o Koordinering og implementering av komplekse (utviklingsstrategier, prosjekter eller tjeneste) prosesser på tvers av grenser mellom ulike kommuner, sektorer, forvaltningsnivåer, og mellom offentlig og privat sektor. Jacobsen et al. (2012) har evaluert interkommunalt samarbeid i Norge. De peker på at dannelsen av slike nettverk, ikke bare handler om kvalitet og effektivitet, men også om å skape legitimitet hos interne og eksterne omgivelser (i dette tilfelle kommunepolitikere, fagmiljøer, og regionen for øvrig). Et problem kan være at nettverkssamarbeid også kan vokse frem fordi omgivelsene forventer at det er «den beste modellen». Nettverk dannes da ikke for å skape effektivitet og kvalitet, men fordi man føler man blir nødt til å inngå i samarbeidet for å oppnå legitimitet og støtte fra omgivelsene. Samarbeidsnettverk kan da fremstå som et tomt skall som ikke oppfyller konkrete funksjoner. Det er med andre ord både fordeler og ulemper med nettverkssamarbeid: Fordeler ved nettverk o Effektivitet, kvalitet, robusthet og styringskapasitet o Legitimitet i forhold til lover og regler, normer og kultur Ulemper ved nettverk o Transaksjonskostnader (e.g. etablering, styringsorganer, rapportering, utvikling) o Fragmentering (nye enheter på tvers av formelle organisasjoner, mindre oversikt, sammensatte beslutningsprosesser med mange aktører) o Ansvarsforvitring (hvem er/kan holdes ansvarlig, styringskontroll) o «Uthuling» (myndighet føres ut av/fristilles fra de demokratiske organisasjonene) o Elitedannelse (samme politikere i alle råd, en politisk elite som setter agendaen, mens andre er «backbenchere») Samarbeid i nettverk kan også bidra til å skape nye felles forståelser både mellom sektorer, men også mellom kommuner og andre forvaltningsnivåer. Amdam og Teigen (2001) mener det er et av de viktigste elementer i dannelsen av «det regionale». I en analyse av Sogn regionråd peker de på at et av de viktigste aspektene for et regionråd er dannelsen av en samlet regional stemme utad for å påvirke utviklingsagendaen i en større region og i forhold 3

11 til statlige aktører. Samtidig er felles forståelse i regionen viktig for å fremme et samlet utviklingstrykk i regionen. Samarbeidet handler med andre ord også om å skape samhandling mellom ulike aktører som kan påvirke og utvikle regionen (Norman et al, 2013). Regional samhandling handler om: Motivasjon, kompetanse og kapasitet Initiativ til å planlegge, koordinere og utvikle aktiviteter og prosesser o På avgrensede områder, delsystemer, sektorer o På overordnede helhetlige, tversektorielle områder Regional samhandling kan fungere selvstendig innenfor ulike delsystemer (kommunale sektorer og tjenester, næringsklynger, strategiske satsninger, etc.). Regional utvikling handler om hvordan en skaper kommunikasjon og samhandling på tvers av disse ulike delsystemer og mellom aktører innen ulike områder. En slik type samhandling krever en vis grad av regional ledelse som nettopp er opptatt av at se på den regionale (territorielle) helhet: Aktører og institusjoner som deltar i å styre regionale samhandlingsprosesser Koordinere samhandling på tvers av sektorer, strategier og aktører Følgende matrise kombinerer begrenset og omfattende regional samhandling og ledelse inn i fire forenklede modeller. Modellen viser hvordan en region kan oppleve omfattende regional samhandling mellom ulike (selvstendige) delsystemer, samtidig som det er en begrenset regional ledelse. Samarbeidet vokser med andre ord «neden-fra og opp», men er ikke nødvendigvis forbundet med et overordnet regionalt utviklingsperspektiv. Problemet er med andre ord at det kan være samarbeidsmuligheter eller synergier mellom aktører som ikke blir utnyttet fullt ut. Et annet eksempel er en region som har omfattende regional ledelse, men begrenset samhandling. Det er med andre ord en bra styring «ovenfra og ned» av ulike ressurser og satsninger i regionen, men den har begrenset effekt fordi det mangler samhandling mellom regionale aktører og man får ikke utnyttet potensielle resurser fullt ut. Feltet nederst til høyre i modellen viser at kombinasjonen av omfattende regional ledelse og omfattende samhandling vil kunne utnytte kapasitet og ressurser på best mulig måte og styrke den regionale utvikling. Det er dermed et overordnet blikk for koordinering og styring, og samtidig et selvstendig engasjement for samhandling mellom regionale aktører og delsystemer. Regional ledelse kan både handle om direkte og indirekte ledelse. Den direkte ledelse handler om å lage regionale planer og sette overordnede mål. Den indirekte ledelse, som er vel så viktig, handler i større grad om å være tilstede gjen- 4

12 nom forskjellige regionale nettverk og på ulike møtearenaer, hvilket også kan bidra til å binde sammen regionale prosjekter og handlingsplaner. REGIONAL LEDELSE Begrenset Begrenset Region kjennetegnet ved svak utnyttelse av regionale ressurser og med store utfordringer knyttet til utvikling/omstilling. Regionale aktører kan i noen grad handle koordinert og integrerende innenfor regionale delsystemer men i liten grad på tvers av disse. Omfattende Region kjennetegnet ved en ovenfra og ned styring av regionale ressurser. Men svakt utviklede regionale delsystemer gjør at denne styringen kun har begrenset effekt. REGIONAL SAMHANDLING Omfattende Region kjennetegnet ved en nedenfra og opp utnyttelse av regionale ressurser. Regionen har godt utviklede og autonome regionale delsystemer der aktører evner å handle koordinert og integrerende. Det vil også i noen grad være samhandling på tvers av regionale delsystemer. Men dette arbeidet får i liten grad noen addisjonalitet fra et regionalt lederskap. Region kjennetegnet ved en forhandlet balanse mellom en regional ledelse og regionale delsystemer. Regionen har god utnyttelse av regionale ressurser og stor kapasitet for utvikling/omstilling. Regionale aktører handler koordinert, effektivt og integrerende både innenfor og på tvers av regionale delsystemer. 5

13 1.3 Metode for datainnsamling Metode 1. Dokumentstudie Regionplaner Kommuneplaner Analyse dimensjoner Hvilke satsninger fremheves i regionplanen? Hvordan omtales det regionale samarbeid i kommuneplanene? Hvilke samarbeid eksisterer i dag? 2. Intervju med sentrale aktører i regionsamarbeidet 1. Ordførere 2. Rådmenn 3. Dagligleder 4. Fylkesordfører/rådmann 3. Spørreskjemaundersøkelse til kommunestyrerepresentanter i Lindesnesregionen Hvordan oppleves resultatene av samarbeidet? Hvordan oppleves Lindesnesrådet som samarbeidsarena? Hva er holdningene til et fremtidig samarbeide? Kjennskap/deltakelse i regionsamarbeidet Vurdering av samarbeid og resultater Perspektiver for fremtidig samarbeid 6

14 2 Funn 2.1 Dokumentstudie I dokumentstudiet har vi samlet regionale og kommunale planer, samt fått informasjon om eksisterende samarbeider gjennom kontakt med daglig leder. Det foreligger meget få tilgjengelige dokumenter om regionale planer og samarbeid. Det er vanskelig å sammenligne de ulike kommuneplanene ettersom de er blitt utarbeidet i ulike år, både før og etter Lindesnesregionplanen. Studiet av disse planene gir likevel et bilde av satsninger og prioriteringer beskrevet i Lindesnesplanen, samt hvordan de ulike kommunene adresserer det regionale i planene sine Fremveksten av det regionale i Lindesnes Ulike samarbeider i Lindesnesregionen: Samarbeid i regionen o Forskjellige typer interkommunalt tjenestesamarbeid mellom fem kommuner (f.eks. helse og omsorg, skoler) o Regionale satsninger og prosjekter (f.eks. trafikksikkerhet, unge uføre etc.) o Ikke alle kommunene er med i alle samarbeider/prosjekter o Nærings- og turismesamarbeid Lindesnesrådet o Politisk arena (og representasjon fra fylkeskommunen) o Regional samordning og koordinering av søknader og høringer i forhold til fylke og statlige etater o Regional representasjon på ulike arenaer Rådmannsutvalg o Interkommunale fagnettverk og tjenesteproduksjon Lindesnesfondet (næringsutviklingsfond) Regionplanprosessen Lindesnesrådet «vokser frem» o Dels gjennom eksisterende regionalt samarbeid mellom fagmiljøer og interkommunal tjenesteproduksjon o Dels gjennom et fylkeskommunalt ønske om å samle de fem kommunene på en politisk arena 2008 Ansettelse av daglig leder 2009 Regionplanprosess o Kommuner o Fylkeskommuner 7

15 o Gruppearbeid mellom kommunale politikere, administrasjon, fylkeskommuner o Sekretariatsansvar lå hos fylkeskommunen o Regionplanen vedtas i 2009 i kommuner og fylkeskommune Regionplanen adresserer felles utfordringer og utviklingsaspekter i en visjon om en «grenseløs region» Regionplanens formål og beskrivelse av felles utfordringer: En felles overbygging og plattform for regional utvikling: o En attraktiv region med gode tjenester o Retningsgivende for kommunalplanlegging i regionen o Lindesnesrådet og Fylkeskommunen har ansvar for planens oppfølgning o Det vektes at regionplanen evalueres og rulleres løpende Felles regionale utfordringer som regionale plantema: o Mennesker (levekår, utdanning, likestilling) o Naturressurser (friluftsliv, energi, klima) o Infrastruktur og kommunikasjon (vei og nett) o Det vi skal skape (Innovasjon, kompetanseheving og utvikling i privat og offentlig sektor) De ulike plantemaer med utvalgte satsningsområder: Menneskene Levekår, likeverd og likestilling o Felles arbeidsgiverpolitikk o Likestillingsutvalg o Variert boligtilbud o Regionale planer for å forbygge uførhet Friluftsliv og folkehelse o Koordinere folkehelsetiltak o Regionalplan for friluftsliv o Koordinering og sammenslåing av tjenester innen helse og omsorg Kunst og kultur o Regionalt kulturstipend o Buen regionale kulturhus o Felles markedsføring av kulturtilbud o Skape utveksling med andre regioner o Sikre utviklingsfinansiering fra stat og fylke Naturressursene Areal o Lindesnesrådet som arena for samordning og planlegging av areal med strategisk betydning for Lindesnesregionen o Koordinere tilgang på næringsarealer o Felles frilufts plan Energi og Klimatiltak 8

16 o Felles klima og energiplan o Samordne kompetansemiljøer i forhold til energi og klima o Felles satsing på bioenergi/vindkraft/småkraft Infrastruktur Veisatsing o Utarbeide en veipakke for regionen o Regional trafikksikkerhetsplan Kollektivtilbud og sykkel o Koordinering og regional fokus på bedre tog og buss forbindelser o Sykkelruter Havn o Fellesstrategi for havnene o Regional industri- og transporthavn i Mandal IKT o Det Digitale Vest Agder (DDV) Det vi vil skape Kompetansesatsing o Regionalt karrieresenter o Desentralisert utdanning o Kompetanseheving (Fylkeskommunens ansvarsområde) o Få flere kompetansearbeidsplasser innen privat sektor Barnehage, grunnskole og videregående skole o Felles mål for kvalitetsutvikling o Samordning o Samarbeid mellom VgS og næringsliv Innovasjon o Regional næringsplan o Utvikle nettverk og samarbeid i regionen o Koble regionalt offentlig og privat samarbeid med skoler o Skape utviklingsmuligheter for primærnæringer o Entreprenørskap i skoler Andre regionale planer Den andre regionale planen er Næringsstrategi som inntil videre er et høringsutkast. Planens formål var å følge opp og konkretisere Lindesnesplanen. Gjennom en SWOT 1 - analyse forsøkes det å lage en handlingsplan for regional næringsutvikling. Følgende punkter beskriver planens områder: Infrastruktur: En grenseløs region o Lindesnesrådet har ansvar for politisk oppfølging av vei, jernbane, mobil, bredbånd o Mandal og Lindesnes har ansvar for havneutvikling 1 SWOT: Strength, Weaknesses, Opportunities, Threats 9

17 Areal: Tiltrekke næring og innbyggere o Kommune ansvar: regulere bolig- og næringsområder o Lindesnesrådet: utrede mulighet for regionalt eiendomsselskap Naturressurser: bærekraftig utnyttelse o Lindesnesrådet ansvarlig for å utrede mulighet for bygg av mindre vannkraftanlegg og øke produksjon av biomasse Kompetanse og innovasjon: øke utdanningsnivået hos innbyggerne o Lindesnesrådet ansvarlig for å videreutvikle desentralisert utdanning o VAF ansvarlig for utvikling av karrieresenter o Næringslivet/skoler: ansvarlig for å videreutvikle utdanning Entreprenørskap o Næringshage har ansvar for helhetlig hjelp til gründere o Lindesnesrådet og næringshage har ansvar for å utvikle nettverk og nye forretningsmuligheter mellom næringsliv og det offentlige Organisering: på tvers av regionen og utenom regionen o Lindesnesrådet har ansvar for å utarbeide nye typer organisering av det regionale næringsarbeidet En av de nyeste regionale satsningene er et samarbeid om samhandlingsreformen. Det har vært vanskelig å finne tilgjengelig informasjon om dette arbeidet på kommunale og regionale hjemmesider. Allikevel ser det ut til at det er et samarbeid som er ledet av og koordinerer fagmiljønettverk som har eksistert over lengre tid, men også er forbundet direkte med politisk styring i Lindesnesrådet. Samhandlingsreformen kan med andre ord sies å være et bra eksempel på utvikling av en komplisert interkommunal tjeneste som kombinerer motivasjon og engasjement «nedenfra» gjennom gode fagnettverk og kompetente medarbeidere. Og samtidig stimuleres «ovenfra» av politikkutforming og regionalt koordinasjon. Samarbeidet bidrar dermed til å: Organisere tjenester på tvers av kommunegrenser Koordinere nye og gamle tiltak på tvers av tradisjonelle sektorer Begynnende delegering av ansvarsområder og lokalisering av spesialisering Eksisterende prosjekter Eksisterende prosjekter er kartlagt gjennom dialog med daglig leder og informasjon fra telefonintervju. Det er sannsynligvis flere enn disse prosjektene. De er etterfølgende kategorisert innenfor følgende temaer: 10

18 Kategorisering Eksisterende samarbeid/prosjekter Tekniske tjenester Renovasjon/Brannvesen Helse og omsorg Samhandlingsreformen Lindesnesregionens medisinske senter Interkommunal kreft koordinator Kompetanse/opplæring Kompetansesenter Sør Desentralisert utdanning Levekår Barnevern Sør SLT-koordinator Unge uføre Drop-out prosjektet Cannabis prosjektet (PPT/PS) IKT Det Digitale Vestre Agder (DDV) Areal/Infrastruktur Strømsvika havneutvikling Geo-data Friluftsrådet Kultur Kulturstipend Turistkontor Buen kulturhus Regional næringsutvikling Lindesnesregionens Lindesnesfondet Næringshage Regionalt samarbeide: Lindesnesrådet Interkommunale fagnettverk Tilrettelegger for ulike samarbeidsorgan i regionen Koordinerer høringer og prosjektsøknader Representasjon Helsenettverket Personalnettverket Kulturnettverket Næringsnettverket (under etablering) Annet Kommunerevisjon Vest Agdersekretariatet Flere mindre prosjekter («Leselyst fra Kyst til Hei», etc.) Flere av disse prosjektene har vokst frem over tid som et initiativ og krav fra ulike fagmiljøer uavhengig av Lindesnesrådet. Noen av disse prosjektene ble først etablert som et samarbeid mellom noen kommuner, men er blitt regionalisert (f.eks. Sjøsanden Næringshage som nå heter Lindesnesregionen Næringshage). Flere av disse prosjekter/initiativer er derfor ikke direkte tilknyttet Lindesnesrådets «daglige» drift eller politiske arena, men påvirkes likevel av regionaliseringen gjennom Lindesnesrådet. Det er på den andre siden også eksempler på flere initiativer til regionale prosjekter mellom alle 11

19 fem kommunene som tilslutt etableres uten deltakelse av alle kommunene (f.eks. PPT/PS). Denne evaluering har ikke til hensikt å evaluere om Lindesnes Regionplan 2009 er gjennomført. Derfor har det heller ikke vært hensiktsmessig å kartlegge alt regionalt samarbeid. Det foregår sannsynligvis mer regionalt samarbeid enn det denne evaluering har undersøkt gjennom de planene som har vært tilgjengelig på kommunale og regionale nettsider. Hensikten med dokumentstudien var å gi innblikk i hva regionplanen ville svare på, hvordan kommunale planer forholdt seg til det «regionale» og få en indikasjon på hvilke typer samarbeid og samhandling som eksisterer i dag Kommunaleplaner De fem kommuneplanene drøftes kort i forhold til deres utfordringer, satsningsområder og deres perspektiv på Lindesnesregionen og det interkommunale tjenestesamarbeidet. I forhold til evalueringen av Lindesnesrådet og det fremtidige potensialet er det interessant å se om det kommunale utfordringsbildet er på linje med det regionale og om de felles utfordringene adresseres som en regional utfordring. Det er derfor også interessant å se hvordan «det regionale samarbeidet» vektlegges i de ulike kommuneplanene. 12

20 Kommuneplanene vektlegger mange like utfordringer slik som: samfunnsutvikling med fokus på å skape bedre levekår, fokus på utdanning, kompetanseheving, og gode kommunale tjenester er sentrale i alle dokumenter. Det er kanskje ikke overraskende, men viser samtidig at de felles utfordringene som blir adressert i Lindesnes regionplan også er til stede (og i noen grad forankret) i de kommunale planene. Utvikling og forbedring av tjenester er også et tilbakevendende punkt i alle kommunale planer. Det vektlegges at kommunenes økende og spesialiserte oppgaver krever økt kompetanse og i høy grad nødvendiggjør et interkommunalt samarbeid. Det regionale samarbeidet adresseres og vektlegges i alle kommuneplanene. Det interkommunale tjenestesamarbeid sees som en måte å forbedre kommunale tjenester i en region som har mange felles utfordringer. Det anses som nødvendig å samarbeide for å skape bedre kvalitet, sikre nødvendig kompetanse, og lønnsomhet i tjenestene. De kommunale planene som er fra før regionplanen peker på at samarbeidet skal prioriteres og at det skal utvikles videre. De kommunale planene som er utviklet etter regionplanen referer i ulik grad til denne i forhold til utfordringer, og interkommunalt samarbeid. Følgende beskriver kort kommuneplanenes regionale perspektiv: Kommuneplanen fra Audnedal omtaler det etablerte interkommunale samarbeidet som bra. Lindesnesregionen beskrives som en naturlig arena for å utvikle et slikt samarbeid. Interkommunalt samarbeid ønskes når det er formålstjenstlig for kommune og dets innbyggere. Det henvises til regionplanen i forbindelse med klima og miljøaspekter, samt likestillingsperspektiver. Kommuneplanen fra Åseral drar paralleller mellom den kommunale situasjon og Lindesnesregionen som helhet, og spesielt i forhold til det regionale utfordringsbilde. I forhold til tjenesteutvikling omtales interkommunalt og regionalt samarbeid som prioritert. Det fremheves at det er et godt etablert interkommunalt samarbeid. Kommune planstrategien i Marnardal bruker regionplanen for Lindesnes som en av de regionale føringene for kommuneplanarbeidet. Marnardal viser til at de er avhengige av et bra samarbeid med kommuner i regionen for å sikre et lønnsomt tjenestetilbud med høy kvalitet. Dette fremheves spesielt i forhold til de nye tjenester kommunen pålegges (for eksempel samhandlingsreformen). Marnardal ønsker å være en konstruktiv samarbeidspartner i regionen og ønsker at videreutvikle nye samarbeidsområder. Lindesnes omtaler regionsamarbeidet som omfattende og under stadig utvikling. Det vektes også at dette samarbeidet er nødvendig for at sikre nødvendig kompetanse i kommunen og dermed tjenestekvalitet. 13

21 Mandal beskrives som et naturlig regionssenter i Lindesnesregionen og del av den større Agderbyen. Det interkommunale samarbeidet vektlegges og omtales som prioritert. Planen viser til at det bør utformes et mer forpliktende samarbeid gjennom utarbeidelse av en regionalplan. Regionplanen sees som en plattform for videre samarbeid. 2.2 Intervju med sentrale personer i regionsamarbeidet Lindesnesrådet (v/ ordførere, fylkesordfører og fylkesrådmann), rådmenn og daglig leder ble kontaktet og intervjuet på telefon i løpet av mai Følgende spørsmål ble stilt: 1. Holdninger til det eksisterende samarbeid: Hva er de viktigste resultater av samarbeidet i regionen? På hvilken måte har resultatene av regionsamarbeidet bidratt til: 1. Innovative løsninger på felles og kommunale utfordringer? 2. Å løse komplekse problemstillinger på tvers av kommunale sektorer? 3. Å involvere aktører på tvers av kommunale sektorer og mellom offentlige og private aktører? 4. Å skape langtidsvarende forandringer og løsninger på identifiserte problemstillinger i regionen og i de enkelte kommuner 5. Å skape mer lønnsomme løsninger? Har regions samarbeidet bidratt til å øke den regionale samhandling? På hvilken måte har prosess og organisering av regionsamarbeidet bidratt til: 6. Å øke regionale møte arenaer og samarbeidsforum? 7. Å involvere nye ressurser i samarbeidet (kompetanse, økonomiske midler, kunnskap)? 8. Å bruke kommunale forskjeller som en ressurs? 9. Å løse regionale konflikter og stagnasjoner? 10. Å styrke felles forståelser for den regionale utviklingsagendaen? 2. Holdninger til et fremtidig samarbeid: Hva er ditt/din kommunes holdning til et fremtidig samarbeid? 11. Hva er hindringene for økt regionalt samhandling? 12. Er regional samhandling og ledelse ønsket? 13. Hva er alternativet? 14. Hva er potensialet for økt regional samhandling? 15. Hvilke konkrete aspekter må forbedres for å utløse potensialet? Svarene fra intervjuene er kategorisert i forhold til konkrete resultater, samarbeidsarena, og fremtidige perspektiver. I noen tilfelle har svarene stort sett 14

22 vært overensstemmede mellom alle parter. I andre tilfelle skiller svarene seg mellom rådmenn og ordførere eller mellom kommuner. De følgende oppsummerende kulepunktene formidler de perspektivene som kom frem, og er noen ganger etterfulgt av en mer detaljert beskrivelse av hvilke aktører som vektla hva Perspektiver på resultater av Lindesnesrådssamarbeidet: Innovative løsninger: Det er ikke skapt innovative løsninger ennå, men det er lagt spirer til at det kan etableres innovative regionale løsninger Noe samarbeid kan betraktes som innovativt slik som: desentralisert utdanning og regionale kompetansemiljøer, samhandlingsreformen, DDV Komplekse problemstillinger: Samarbeidet har bidratt til å synliggjøre felles komplekse problemstillinger Samarbeidet har i noen grad bidratt til å løse komplekse problemstillinger men ikke i stor nok grad. Uten et råd hadde det kanskje vært enda vanskeligere å samarbeide om komplekse problemstillinger i regionen Langtidsvirkende forandringer: Det er en økende forpliktelse mellom kommunene Det er etablert noe tjenestesamarbeid men det krever mer tid Det er dannet et grunnlag for regional utvikling, men det krever mer regional planlegging og strategiske satsninger fra regionrådet Vanskelig å løse utfordringer uten regional beslutningsmyndighet. Innovasjon krever at man tør å satse og gjennomføre uprøvde initiativer Det krever at strategiske prosjekter og finansieringsmodeller for nye (tjeneste) initiativ kan besluttes raskt. Rådmenn og fylkesrepresentanter mener ikke at Lindesnesrådet har bidratt med innovative løsninger. Ordførerne mener det er noen eksempler på dette (Byremo VgS, DDV), men at de kan bli bedre. Rådmennene er også mer skeptiske enn ordførerne når det handler om evnen til å løse regionens komplekse problemstillinger. Ordførerne mener i noen grad at det har lykkes å avklare f.eks. lokalisering. Fylkeskommunen mener også at det er mangelen på konkrete resultater som er et av regionrådets problemer, men at regionalt samarbeid hadde vært enda mindre uten et regionråd. De peker likevel på tjenestesamarbeidet innen barnevern og satsingen på felles friluftslivskontor er eksempler på nye typer samarbeid. Både rådmenn, ordførere og fylkes- 15

23 representanter trekker samhandlingsreformen frem som begynnelsen på et innovativt samarbeid som skal løse komplekse problemstillinger og bidra til langtidsvarende forandringer i regionen. Flere rådmenn peker likevel på at det regionale samhandlingsreforms arbeid først og fremst er et resultat av press fra nasjonale krav, og bra administrativt arbeid mellom gode fagmiljøer. Det regionale samarbeidets bidrag til lønnsomhet: Lønnsomhet kan ikke bare måles i økonomi men må kobles til tjenestenes kvalitet og kapasitet Sterkere kompetansemiljøer skaper evne til å håndtere komplekse tjenester og bedre kvalitet i tjenestene Interkommunalt samarbeid gir mer robuste fagmiljøer og bidrar til å bedre evnen til å kunne rekruttere spesialisert arbeidskraft Regionalt samarbeid mellom fagmiljøer utløser fylkes- og statlige midler som ellers ikke ville være tilgjengelige Den regionale arena sparer ressurser i forhold til koordinering og representasjon på fylkeskommunale arenaer Men: finansieringsmodeller skaper konflikter mellom store og små kommuner Men: det er vanskelig å vurdere om samarbeidet direkte bidrar til økonomisk lønnsomhet Både rådmenn og ordførere vektlegger at lønnsomhet må ses i sammenheng med kvalitet på tjenestene og kapasitet. Det interkommunale samarbeidet er derfor ikke bare et spørsmål om økonomisk effektivisering. Både rådmenn og ordførere vektlegger at interkommunalt tjenestesamarbeid og de større fagmiljøene øker kommunenes kapasitet og kapabilitet til å håndtere komplekse tjenester. De større fagmiljøene skaper rom for at tjenestene kan profesjonaliseres og spesialiseres, og dermed forbedre fagmiljøets kontinuerlige evne til å utvikle seg. Dette påvirker også muligheten til å rekruttere arbeidskraft med høy formell kompetanse som ofte er vanskelige å rekruttere til mindre fagmiljøer (f. eks til små enkeltkommuner). De større fagmiljøene skaper samtidig en robusthet og fleksibilitet i forhold til interne og eksterne forstyrrelser i tjenestetilbud, etterspørsel og personalsituasjon Perspektiver på samhandling i Lindesnesrådet Alle de intervjuede vektlegger at det er en regional merverdi av samarbeidet, men at potensialet er mye større. Rådmennene peker på at den politiske arenaen ikke har klart å koble eller skape sammenhenger mellom ulike institusjons «verdener» f.eks. mellom næringslivsaktører og regional utvikling. 16

24 Ordførerne mener i større grad enn rådmennene at det eksisterer et regionalt utviklingsperspektiv. Følgende oppsummerer positive og negative aspekter ved det regionale samarbeidet: Positive aspekter: Skapt en regional arena for samhandling mellom kommuner som ikke var eksisterende før Økt møteaktivitet skaper nye samarbeidsformer og arenaer Det er et ungt regionsamarbeid med potensiale Det er skapt bedre forståelse for regionale utfordringer og utvikling Negative aspekter: Det er ikke utviklet en felles agenda for regional utvikling Det mangler en regional motor i samarbeidet Rådet er for lukket For lite handling Rådet har hatt for dårlig organisatorisk struktur og kommunikasjon Samarbeidsvanskeligheter mellom noen kommuner Finansiering og lokalisering er en utfordring mellom små og store kommuner Lindesnesrådets evne til å involvere nye aktører og resurser i samarbeidet: I noen grad lykkes med å koble seg på eksisterende prosjekter utenfor regionen, men ikke lykkes med å koble ulike regionale utviklingsaktører Fått tilskudd gjennom prosjektmidler fra fylke/stat (som ellers ikke ville vært tilgjengelige) I noen grad fungert som en orienterings- og informasjonskanal, men rådet er generelt et for lukket forum Kompetanse gjennom ansettelse av nye prosjektledere Kompetanse gjennom tettere samarbeid med fylkeskommunen Frigjør tid blant administrativt ansatte og ordførere (Ny) daglig leder med regionalt overblikk viktig for ordførere og rådmenn i det daglige arbeid Innflytelse av forskjeller og konflikter på samarbeidet: Kommunale forskjeller har vært mer et problem enn en styrke Man har i noen grad lykkes å bruke en kommunes styrke på et område som svar på andres utfordringer Noen kommuner ser ikke samme verdi/nødvendighet av samarbeidet som andre Lindesnesrådet har i noen grad klart å håndtere konflikter 17

25 Konflikter er blitt tydeliggjort gjennom samarbeidet Konfliktene oppstår spesielt ved spørsmål om finansiering og lokalisering i etablering av nye samarbeid, men det er også konflikter/ uenighet om de ulike kommuners roller og bidrag i Lindesnesrådet og tjenestesamarbeid Perspektiver på fremtidig samarbeid Alle intervjuede var overordnet sett positive til regionalt samarbeid. Noen var meget positive til å videreutvikle samarbeidet. Andre var mer nøkterne. Det legges spesielt vekt på tjenesteproduksjon. Interkommunale samarbeider om tjenesteproduksjon anses som nødvendig for å kunne tilby regionens innbyggere best mulig kvalitet på tjenestene. Følgende oppsummerer de viktigste positive aspekter og peker på hvilke spenninger som må adresseres i utviklingen av et fremtidig samarbeid basert på intervjuene: Positive perspektiver: Regionalt samarbeid er fornuftig og nødvendig For å fremme tjenestekvalitet og møte krav For å styrke den regionale stemme i fylke og stat For å møte forventninger fra fylket og statlige etater For å kunne være del av eller søke penger fra fylke/statlige prosjekter og satsninger For å skape kommunikasjon på tvers av forvaltningsnivåer og sektorer For å skape en arena for regional-kommunal kommunikasjon med private aktører Spenninger relatert til utviklingen av samarbeid: Graden av beslutningsmyndighet og samarbeid (mer/mindre formalisert/forpliktende) Strukturering og organisering av samarbeid på ulike arenaer og prosjekter (effektivisering/styring) Mindre kommuner frykter at den store kommune skal dominere (styre) samarbeidet Samtidig ønsker de mindre kommuner at Mandal skal fungere som motor for det regionale samarbeid og den regionale utvikling Noen er generelt skeptiske til at regionrådet blir «det fjerde forvaltningsnivået» men er samtidig innforstått med at det med dagens administrative grenser er nødvendig med interkommunalt samarbeid På spørsmål om regional samhandling og ledelse er ønsket, svarer alle ja. Noen understreker at det er varierende grader av dette ja. Det pekes på at det er graden av samarbeid som er det store spørsmålet, og hvordan et slikt sam- 18

26 arbeid skal struktureres og organiseres. For noen kommuner er det regionale samarbeidet viktig for å vise at kommunesammenslåing ikke er nødvendig. Andre peker på at en mer formell struktur vil skape et fjerde forvaltningsnivå som ikke er forenelig med lokale demokratiske idealer. De fleste informantene mener at det ikke finnes et alternativ til samarbeidet i Lindesnesregionen og man stiller seg positive til å utvikle regionsamarbeidet videre. For det første fordi kommunene hver for seg ikke lengre kan overkomme tjenesteproduksjonen. For det andre argumenteres det for at regionen er en nødvendig arena for å skape en sterk regional stemme i forhold til fylket og statlige etater. For det tredje anses en samlet region som en viktig arena for samarbeid med private og semi-private utviklingsaktører. Samtidig peker flere av informantene på at det ikke er andre kommuner å samarbeide med for alle de andre kommunene i fylket er allerede i andre regionråd. Noen foreslår mer formaliserte tjenestesamarbeid gjennom en «samkommune» løsning. På den måten vil alle kommuner bevare sine politiske organ, mens tjenesteproduksjonen vil organiseres og styres av en regional administrasjon. Noen få peker på muligheter for å samarbeide med andre etablerte regionråd. Flere peker på muligheten for reell kommunesammenslåing. Utviklingen av et fremtidig samarbeid i regionen byr på hindringer, men det argumenteres også for at det har et stort potensiale. Følgende punkter systematiserer hindringer og potensiale i forhold til de to ulike aspekter av samarbeid som eksisterer: Regionrådet som I) samhandlingsarena for utvikling, og II) regionsamarbeidet som interkommunal tjenesteproduksjon: Hindringer for økt regionalt samarbeid: Rådet som samhandlingsarena: Manglende felles enighet og drivkraft for nye utviklingsprosjekter Manglende evne til regionale beslutninger: beslutninger i regionrådet blir overprøvd i kommunene (skaper stagnasjon) Manglende regional motor Manglende overblikk, struktur og organisering Interne konflikter i rådet: En mot alle alle mot en Store kommunale forskjeller gir ulike utgangspunkt for utvikling Manglende tillit (til at alle vil hverandres beste) Manglende raushet (villighet til å vinne og tape med samme sinn) Manglende legitimitet i kommunestyrene pga. dårlig forankring og kommunikasjon til lokal politikerne og pga. frykt for svekket (lokal) politisk styring Regionsamarbeidet som interkommunal tjenesteproduksjon: 19

27 Manglende overordnet regional organisering av interkommunalt samarbeid Kontinuerlig konflikt om finansieringsmodeller, lønnsomhet og lokalisering av tjenestetilbud/fagmiljøer Det mangler (formidling av) resultater og kommunikasjon av den økonomiske gevinst ved samarbeid Potensiale gjennom økt regionalt samarbeid Rådet som samhandlingsarena: Samfunnsutvikling generelt og regionens utfordringer spesielt krever regionale, langsiktige og sammensatte strategier og løsninger Kommunalt engasjement på tvers av administrative grenser til å kunne løfte de overordnede perspektiver for regionen som helhet og etablere prosjekter på tvers av sektorer, forvaltningsnivåer og delplaner Tilrettelegge for næringsutvikling på et regionalt plan Bli mer synlige for omverdenen (regional attraktivitet for næring og innbyggere) Bedre gjennomslagskraft i forhold til landsdelen forøvrig (infrastruktur og kraftproduksjon) Regionsamarbeidet som interkommunal tjenesteproduksjon Bedre tjenester gjennom forente krefter: Profesjonalisering, effektivisering og spesialisering Utvikle (lønnsomt) samarbeid på flere områder (intern administrasjon, sykehjem, skole/barnehage) Utveksling av kompetanse mellom kommuner Pilotprosjekter/Innovasjon i tjenesteproduksjon Rådmennene vektlegger spesielt potensialet innen tjenestesamarbeid. Effektivisering av administrasjonen er et viktig element. Samtidig understrekes det at større fagmiljøer skaper rom for kvalitetssikring, kompetanseheving, og innovasjon i egen praksis. Det legges vekt på dannelse av regionale sentre som kan forbedre satsninger for å møte levekår og kompetanseutfordringer. På den ene siden peker nesten alle rådmenn på at regionalt tjenestesamarbeide bør ha større regional myndighet for å kunne etablere, administrere og innovere tjenestesamarbeider. På den andre side peker de også på at politikk og strategisk planlegging bør holdes på hhv. den kommunale og fylkeskommunale arena. Ordførerne peker også på bedre tjenester til innbyggene, men understreker samtidig det regionale perspektiv om infrastruktur, energi, og næringsutvik- 20

28 ling etc. Dermed trekkes også regionen som samarbeidsarena frem, både i forhold til fylkeskommune og stat (ulike forvaltningsnivå), men også i forhold til private og semi-private aktører som kan drive og implementere regional utvikling. Utvikling av eksisterende og dannelse av flere regionale planer trekkes også frem som et viktig potensiale i økt regional samhandling. Følgende punkter systematiserer de intervjuedes konkrete forslag til forbedringer i forhold til både samhandlingsarenaen og den interkommunale tjenesteproduksjon: Rådet som samhandlingsarena: Skape regional handlingsvilje: bli mer proaktive og skape en regional utviklingsagenda som kan stille krav til andre aktører Bygge mer regionalt tankegods og felles forståelser for regionale strategier og politikk: operasjonalisere regionplan gjennom handlingsplaner Utvikle bedre samarbeidskultur (tillit, raushet, fleksibilitet) «Den regionale motoren»: Engasjerte politikere generelt og en regional motor spesielt Bedre struktur, organisering, dokumentasjon, oppfølgning Mer forpliktende samarbeid (beslutningsmyndighet) Kommunikasjon og forankring i kommunestyrene Synlighet i kommune, region og nasjonalt: Vise de gode historiene skape legitimitet for det regionale i det lokale Regionsamarbeidet som interkommunal tjenesteproduksjon Effektivisering av styringsstrukturer Vilje til å dele fordeler og ulemper: Fordeling av oppgaver/ansvar mellom kommuner Fleksibilitet Mange av de intervjuede legger vekt på at ansettelsen av ny daglig leder har skapt positive forandringer. Spesielt trekkes organisasjonsstruktur, møteplanlegging, saksforberedelse, regional deltakelse, dokumentasjon og oppfølging opp som viktige grunnelementer. Det pekes også på at manglende kunnskap om regionsamarbeidet i de enkelte kommunestyrene svekker forankringen av samarbeidet og undergraver dets legitimitet. Dette påvirker igjen samarbeidsklimaet i regionrådet og tilliten til at beslutninger på en arena ikke veltes på en annen beslutningsarena. Når det er sagt, er det også påpekt av de fleste informanter at dette er et meget ungt regionsamarbeid. Den første regionplan er 1. generasjonssamarbeid og har ikke vært rullert eller revidert. Det ligger dermed også et potensiale i å utvikle samarbeidet og fylle 21

29 samhandlingsarenaen med mer konkrete prosjekter gjennom en revidering av denne planen og en utvikling av mer konkrete handlingsplaner. 2.3 Spørreskjemaundersøkelse Spørreskjema er sendt på e-post til 115 kommunestyrerepresentanter i fem kommuner. Det er 60 personer som har svart. Det er vanskelig å si noe «sikkert» eller signifikant om disse data siden det er så få som har besvart. Fra besvarelsene fremgår det at den kommunevise fordeling av de som har svart stemmer overens med den kommunevise fordeling av de spurte. Dvs. at det er ca. 50 % av politikkene som har svart i hvert kommunestyre. Måling av holdninger til Lindesnesrådet gir et øyeblikksbilde av hvordan kommunestyrerepresentantene forholder seg til det regionale samarbeidet og Lindesnesrådet som sådan. Allikevel kan det gi noen indikasjoner på hvordan kommunestyrene vurderer kommunikasjonen med det «regionale» nivået, hvordan de vurderer resultatene av samarbeidet, og hvordan de forholder sig til et fremtidig samarbeid Deltakelse og engasjement Det er veldig få politikere i kommunestyrene som har deltatt i det regionale samarbeid i forbindelse med enten regionplanen, utviklingsprosjekter eller interkommunalt samarbeid. Figur 1 Har du deltatt i arbeidsgrupper i forbindelse med Lindesnes regionplan/ regionale utviklingsprosjekter/ interkommunalt fag- og tjenestesamarbeid? Ja Nei Vet ikke

30 På tross av den lave deltakelse i det regionale arbeid er det interessant å illustrere at det er en interesse for å engasjere seg mer i det regionale samarbeid. Figur 2 Angi hvor enig du er i følgende Helt enig Nokså enig Verken enig eller uenig Nokså uenig Helt uenig Vet ikke 37,5 30, ,7 33,9 28,6 28,6 28,6 25 7,1 1,8 1,83,6 3,6 0 1,83,63,6 Jeg ønsker flere innspill fra regionrådet Jeg ønsker å bidra inn i regionrådets arbeid Jeg ønsker en felles arena hvor representanter fra kommunestyret og Lindesnesrådet kan møtes Av de kommunepolitikere som har bevart undersøkelsen er det et stort flertall som er helt enige eller nokså enige i at de både ønsker flere innspill fra regionrådet i deres arbeid, at de ønsker å bidra mer inn i regionråds arbeidet, og at de ønsker en felles arena. Det kan forstås som at det regionale samarbeidet betraktes som viktig for de enkelte kommunestyrer og at det er et engasjement for å delta på denne samarbeidsarenaen. Når det er sagt, er det også tydelig at mange har svart at de er hverken uenige eller enige spesielt i forhold til å bidra mer inn i arbeidet. Det kan tolkes som at de er villige til å bidra på visse områder men ikke på alle, eller at de mener at deres bidrag skjer gjennom kommunestyrets formelle representant. Figuren viser helt tydelig at det er veldig få som er uenige i å øke kommunikasjonen og deltakelsen mellom kommunestyre og regionråd. Det kan tolkes som at det er et potensial blant de lokale politikere for å forankre regionrådsarbeidet bedre. Det kan trekkes frem at Marnardal og Lindesnes er de kommuner som er mest positive til å bidra inn regionsarbeidet, mens Åseral og Audnedal er mindre positive. Her må det dog understrekes at det er veldig få respondenter og derfor kan små forskjeller i svarene skape store utslag. 23

31 Den kommunale forankring av det regionale arbeidet ble drøftet av flere rådmenn og politikere gjennom telefonintervjuene. Spørreskjemaundersøkelsen viser at det er et stort potensial for å forankre det regionale samarbeidet bedre i de enkelte kommunestyrene. Dette potensialet kan bringes i spill gjennom bedre formidling av det regionale arbeid til kommunestyrene som innspill i deres politiske arbeid. Samtidig er det også grunnlag for at skape bedre lokal forankring gjennom å tilrettelegge for økt deltakelse på den regionale arena, eller gjennom å skape arenaer hvor regionråd og kommunestyrerepresentanter kan møtes og diskutere perspektiver og strategier for regional utvikling og tjenesteproduksjon. Dette er tema for neste avsnitt hvor respondentene ble bedt om å vurdere Lindesnesrådets resultater og samhandling Vurdering av Lindesnesrådet Overordnet sett er det store flertall av respondentene helt enige/enige i at Lindesnesrådet er en viktig arena for å løse felles regionale samfunnsutviklingsutfordringer. Både det kommunale tjenestesamarbeidet og det regionale utviklingssamarbeidet anses som viktige aspekter for Lindesnesrådet. Figur 3 Lindesnesrådet er en viktig arena for å løse felles regionale samfunnsutviklingsutfordringer i forhold til.. Helt enig Nokså enig Verken enig eller uenig Nokså uenig Helt uenig Vet ikke Kommunale tjenester Regionale utviklingsstrategier Alle kommunene har en stor andel av respondenter som er helt enige eller nokså enige. Spesielt i Mandal og Audnedal er det også noen respondenter som er uenige. Disse tendensene gjør seg også gjeldende i spørsmålet om Lindesnesrådet er en viktig arena for å utvikle regionale prosjekter og tjenester innen ulike tjeneste og utviklingsområder: Drift- og tekniske tjenester, 24

32 helse og omsorg, kompetanse og opplæring, IKT/digitale løsninger, Levekår og likestilling, friluftsliv, turisme og landbruk, kultur, arealplanlegging, næringsutvikling, og regionalt utviklingsarbeid. Det er overveiende positive svar (nokså enig/helt enig) blant alle de fem kommuner. Disse svarene kan tolkes som at Lindesnesrådet som samarbeidsarena oppleves som viktig for å utvikle regionale tjenester både innen tradisjonelle kommunale tjenesteområder, men også i forhold til et mer helthetlig regional utviklingsperspektiv. På spørsmål om hvordan Lindesnesrådet har bidratt til å skape resultater er det ulike svar på dette i forhold til hvilken type samarbeid de forholder seg til og hvilken kommunetilhørighet. De fire mindre kommunene mener i større grad enn Mandal kommune at Lindesnesrådet har bidratt til å øke den felles forståelse av regionens utfordringer. I forhold til utviklingen av regional identitet mener flertallet i alle fem kommunene at dette er skjedd i liten/svært liten grad eller både og. I forhold til spørsmål om regional utvikling og næringsutvikling mener alle fem kommuner at Lindesnesrådet har bidratt i liten grad. Tjenestesamarbeidet blir generelt vurdert mer positivt enn det regionale utviklingsarbeidet. Flertallet av respondentene i alle fem kommuner svarer at Lindesnesrådet i «stor grad/både og» har lykkes med å utvikle tjenester innen helse- og omsorg. Innen skole/ kompetanse er svarene mer spredt. Her er det spesielt de fire mindre kommuner som svarer positivt («i stor grad/både og»), mens Mandal kommune i overveiende grad svarer «i liten grad». Resultatet av Lindesnesrådets arbeid er dermed mer positive i forhold til utviklingen av interkommunalt tjenestesamarbeid enn til de bredere regionale utviklings- og identitetsperspektiver. Samtidig illustrerte figur 3 at respondentene mener at Lindesnesrådet er en viktig arena for regional utvikling. Det er med andre ord et potensiale for å styrke arbeidet med regional planlegging og utvikling. Selv om kommunestyrerepresentantene mener Lindesnesrådet i stor grad har bidratt til å utvikle interkommunale tjenester er de ikke like positive til disse resultatene når de vurderes i forhold til effektivitet, kvalitet, og lønnsomhet. Følgende figur viser at vurderingen av Lindesnesrådets bidrag til å øke effektivitet, kvalitet og lønnsomhet i tjenestene er vurdert som overveiende negative eller «både og». 25

33 Figur 4 I hvor stor grad mener du Lindesnesrådet har bidratt til følgende: I svært stor grad I stor grad I liten grad Både og I svært liten grad Vet ikke Skapt mer effektive (inter)kommunale tjenester Økt kvalieten på de (inter)kommunale tjenestene Skapt bedre økonomiske løsninger for kommunale tjenester i min kommune Der er med andre ord et stort potensiale for å skape og synliggjøre hvilke effekter det interkommunale samarbeidet har i forhold til kvalitet, effektivitet, og lønnsomhet. Spørreundersøkelsen ba også respondentene om å vurdere konflikter relatert til Lindesnesrådet og utviklingen av interkommunale tjenester. De to nedenstående figurene viser at graden av konflikt fordeler seg veldig ulikt blant de fem kommunene. De mindre kommunene opplever generelt mye mindre konflikt relatert til Lindesnesrådet enn de større kommunene. Det kan være mange mulige tolkninger av dette. Det kan avspeile en mer generell konflikt i de større kommunene (spesielt i Mandal som har vært i gjennom et vanskelig økonomisk år). Det kan også være et uttrykk for større diversitet, eller mer markerte grupperinger og uenigheter om Lindesnesrådet i Mandal og Lindesnes. 26

34 Figur 5 Det er ofte konflikter i kommunestyret relatert til beslutninger om etablering av kommunale tjenester Helt enig Nokså enig Verken enig eller uenig Nokså uenig Helt uenig Vet ikke Mandal Lindesnes Marnardal Audnedal Åseral Figur 6 Det er ofte konflikter i kommunestyret relatert til Lindesnesrådssamarbeidet Helt enig Nokså enig Verken enig eller uenig Nokså uenig Helt uenig Vet ikke Mandal Lindesnes Marnardal Audnedal Åseral 27

35 2.3.3 Perspektiver på fremtidig regionalt samarbeid Den siste del av spørreundersøkelsen ba respondentene om at ta stilling til et fremtidig samarbeid. De ble både spurt om hvor viktig de trodde Lindesnesrådet ville bli i fremtiden, og hva et evt. alternativ til Lindesnesrådet ville være. Figur 7 Holdninger til fremtidig samarbeid Helt enig Enig Verken enig eller uenig Uenig Helt uenig Vet ikke 40,7 40,7 24,2 27,8 16,7 11,1 14,8 11,1 3,7 3,7 1,9 3,7 I løpet av de neste 10 årene vil Lindesnesrådet bli en enda viktigere arena for å skape en helhetlig regional utvikling I løpet av de neste 10 årene vil Lindesnesrådet bli en enda viktigere arena for å utvikle interkommunale tjenester Generelt sett er det flest respondenter i alle kommuner som er enten helt enige eller enige i at Lindesnesrådet blir en enda viktigere arena for å skape en helthetlig regional utvikling og utvikle interkommunale tjenester i løpet av de ti neste årene. Dette kan tolkes som at de både er positive til og vurderer at Lindesnesrådet blir en viktigere arena. Det henger sammen med figur 3 hvor respondentene viste at de i overveiende grad var enige i at Lindesnesrådet også er en viktig arena i dag. Som det ses av figur 8 er holdningene til det fremtidig samarbeide er ulike på tvers av kommunene. Mandal og Marnardal har en større grad av uenighet, og en stor grad av respondenter som «ikke vet». Det kan tolkes som en del politikere i Mandal og Marnardal mener det er andre alternativer som er mer relevante enn det fremtidige Lindesnesråds samarbeid. Det kan også tol- 28

36 kes som et svar på en større usikkerhet om fremtidige styringsstrukturer i forhold til debatten om fremtidige kommune og fylkesstrukturer. Figur 8 I løpetavde neste10 årvillindesnesrådetblien endaviktigere arena for å skape helhetlig regional utvikling Helt enig Enig Verken enig eller uenig Uenig Helt uenig Vet ikke 62,5 56,6 44, ,3 33,3 33, ,2 22,2 22,2 22,5 11,1 11,1 12,5 11, Mandal Lindesnes Marnardal Audnedal Åseral Denne fordeling gjør seg også gjeldende når spørsmålet dreier seg om interkommunal tjenesteproduksjon. Alle respondentene i Lindesnes, Audnedal og Åseral er «helt enige/enige/hverken eller». Mens både Mandal og Marnardal har en relativt stor andel av respondenter som er i tvil. Det kan tolkes som en utilfredshet med tjenesteproduksjonen, eller som et utslag av usikkerhet i forhold til de mer generelle forvaltningsnivåer i Norge i fremtiden. 29

37 Figur 9 I løpetavde neste10 årvillindesnesrådetblien endaviktigere arena for å utvikle interkommunale tjenester Helt enig Enig Verken enig eller uenig Uenig Helt uenig Vet ikke 55,6 62,5 67,7 33,3 33,3 33,3 33, , ,1 11,1 12, Mandal Lindesnes Marnardal Audnedal Åseral Et overveiende flertall av respondentene vurderer at de er helt enige eller enige i at Lindesnesrådet i fremtiden bør involvere flere kommune politikere i den regionale utvikling (figur 10). Denne samhandlingsarena vurderes også viktig i forhold til å skape bedre samarbeid mellom offentlige og private aktører. Figur 10 Deltakelse i regional utvikling Helt enig Enig Verken enig eller uenig Uenig Helt uenig Vet ikke 38,9 33,335,2 31,5 22,2 14,8 11,1 7,4 0 1,9 1,9 1,9 I løpet av de 10 neste årene bør Lindesnesrådet involvere flere lokale politikere i sitt arbeid I løpet av de neste 10 årene bør Lindesnesrådet skape bedre samarbeid mellom ulike (offentlige og private) aktører 30