Plan for. Idrett og fysisk aktivitet Nes kommune. Vedtatt i kommunestyret

Transkript

1 Plan for Idrett og fysisk aktivitet Nes kommune. Vedtatt i kommunestyret

2 Sammenfatning side 3 1. Innledning 1.1. Bakgrunn side Planprosessen side 4 2. Definisjoner/planforutsetninger 2.1. Idrett, mosjon friluftsliv side Ulike anleggstyper side Avklaring av ansvarsområder side 6 3. Forholdet til andre planer 3.1 Statlig idrettspolitikk side Statlig friluftslivspolitikk side Kommunale planer side Status 4.1 Evaluering av kommunedelplanen side Befolkningsutvikling og sammensetning side Anleggssituasjonen side Medlemsutviklingen i lag og foreninger side Aktivitet i lagene side Graden av aktivitet blant barn og unge side Vurdering av de enkelte idrettsgrener i Nes kommune side Avsluttende vurdering Anlegg side Aktivitet side Tiltaksplan 5.1 Hovedmål side Delmål 1 side Delmål 2 side Virkemidler Spillemidler og føringer side Kommunale midler side Rådgivning og informasjon side Sikring av areal side Godkjenning av anleggsprosjekt side Forutsetninger for tiltaksplanen Folketallsutvikling side Anleggsdekning side Prioriterte tiltak Ordinære anlegg anleggsår 2013 side 25 Vedlegg: - 1. Eksisterende idrettsanlegg i Nes kommune år Uprioriterte idrettsanlegg i Nes kommune planperioden Turskiltprosjektet: Beskrivelse av løyper/stier som er merket/skiltet. 2

3 Sammenfatning. Med utgangspunkt i Nes kommunes Kommuneplan , en analyse av den historiske utvikling de siste fire årene og en gjennomgang av dagens status, legger denne planen rammer for Nes kommunes tiltak i forbindelse med idrett og fysisk aktivitet i planperioden Denne plan er et styringsverktøy for politikere og administrasjonen, men er ikke juridisk bindende i seg selv. En forutsetning for å kunne søke spillemidler til anlegg er at tiltakene er prioritert i planen. Hovedpunktene i planen kan kort sammenfattes slik: - Nes kommune har god dekning når det gjelder anlegg til organisert idrett og fysisk aktivitet. - Når det handler om ressurser til drift av anleggene (både kommunale og private), vil det alltid være forskjellig oppfatning av hva som er rimelig eller ikke. Økonomiske ressurser til drift av kommunens egne idrettsanlegg har stort sett fulgt med pris- og lønnsutviklingen. - Nes kommunes tilskudd til driften i lag/foreninger har vært stabil de siste årene. - Kommunens innbyggere har et bredt tilbud av organisert idrett. Det er ønskelig å videreutvikle den uorganiserte idretten/fysiske aktiviteten. - Ca. 45 % (noe usikkert da en ikke vet graden av medlemskap i flere lag/foreninger) av kommunens innbyggere er medlem av lag og foreninger som driver med idrett eller friluftsaktivitet. Men medlemstallet sier ikke noe om mengden av fysisk aktivitet. - Nes idrettsråd har siden 2000 målt mengden av fysisk aktivitet blant barn og unge. Denne registreringen blir brukt som tildelingsfaktor for de økonomiske ressursene idrettslagene mottar fra spillemidlene til aktivitet (lokale aktivitetsmidler = LAM). Det betyr at større aktivitet gir mer økonomisk tilskudd fra idrettsrådet. - Registreringen av aktivitet bekrefter at dess eldre man er dess større blir frafallet fra den organiserte idretten. - I motsetning til Norge som helhet har enkelte av de individuelle idrettsgrenene i Nes kommune fremdeles et godt tak i barn/unge. 1. Innledning 1.1 Bakgrunn Denne plan er revidering av "Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet i planperioden ", som ble vedtatt i Nes kommunestyre Planen er på grunn av manglende arbeidsressurs ikke en delplan slik det defineres i Plan- og bygningsloven når det gjelder politisk behandling og høringsperiode. Planen er ikke juridisk bindene i seg selv. Planen knyttes opp mot kommuneplanens arealdel og reguleringsplaner samt økonomiplanen. Planen bygger på de krav departementet har satt i Veileder i kommunal planlegging for idrett og fysisk aktivitet, utgave

4 Kommunedelplanen for idrett og fysisk aktivitet - skal være et nyttig verktøy for å styre utbygging av anlegg og områder for idrett, mosjon og friluftsliv i henhold til behov og utvikling av kommunen. - skal avklare ansvarsforhold mellom kommunen og andre aktører ved utbygging, drift og vedlikehold av idretts- og friluftsanlegg. - skal inneholde en evaluering av forrige plan, med statusoversikt - skal i tillegg til mål for det anleggspolitiske arbeidet også angi mål for kommunens prioriteringer i arbeidet med idrett og fysisk aktivitet. - Bør inneholde kart som viser lokalisering av eksisterende og planlagte anlegg (kommende 4-årsperiode), samt arealbehov for planlagte anlegg. - er en forutsetning dersom kommunen, lag eller foreninger ønsker å søke om spillemidler. 1.2 Planprosessen Planen ble behandlet i OSK-utvalget og i kommunestyret i løpet av Planarbeidet er utført av Enhet for kultur og folkehelsekoordinator. Det hadde vært ønskelig å involvere barn og unge i større grad ved utarbeidelse av planen, f.eks. i en egen arbeidsgruppe. Dette vil bli gjort ved neste revidering av planen. Planen ble lagt ut på høring i 4 uker. 2.0 Definisjoner/planforutsetninger Her er gitt definisjoner på de vanligste begreper og anleggstyper, slik at leseren kan forstå hva som menes når planen leses. 2.1 Idrett, mosjon og friluftsliv Idrett er fysisk aktivitet hvor en stimulerer både fysiske, mentale og sosiale egenskaper. Idrett innebærer ofte en form for konkurranse mot et bestemt mål eller mot andre utøvere. Organisert idrett er idrett som drives i regi av et idrettslag, idrettskrets eller særforbund som tilhører Norges idrettsforbund (NIF) og skytterlag eller skyttersamlag som tilhører Det frivillige Skyttervesen (DFS). Uorganisert idrett er idrett som drives av personer eller grupper som ikke er medlem av NIF. Uorganisert idrett drives på egenhånd eller sammen med andre. Fysisk aktivitet defineres som all kroppslig bevegelse produsert av skjelettmuskulatur som resulterer i en vesentlig økning av energiforbruket utover hvilenivå. 4

5 Mosjon er fysisk aktivitet hvor helse og velvære er den primære hensikten med aktiviteten. Mosjon drives både i organiserte og i uorganiserte former. Friluftsliv er opphold og fysisk aktivitet i friluft med sikte på miljøforandring og naturopplevelse. 2.2 Ulike anleggstyper Vi har to hovedtyper idrettsanlegg: Flerbruksanlegg er et anlegg som egner seg for flere ulike idretter/aktiviteter. Eksempel på flerbruksanlegg er Nesbyen Idrettssenter hvor det er idrettshall tilrettelagt for flere typer idretter og arrangementer, styrketreningsrom, tre fotballbaner, friidrettsanlegg og garderober som dekker hele anlegget. Et flerbruksanlegg som benyttes av skoler, lag og foreninger og uorganiserte. Spesialanlegg er et anlegg som er spesielt tilrettelagt for en idrettsgren. Eksempel på spesialanlegg er anlegget for skiskyting på Bromma. Et spesialanlegg dekker behovet for denne typen anlegg i hele eller store deler av kommunen. Det er i hovedsak organisert idrett som drives i et spesialanlegg. Kulturdepartementet opererer med følgende klassifisering av anleggstyper i forbindelse med søknad om spillemidler: Nærmiljøanlegg 5

6 er anlegg eller områder tilrettelagt for uorganisert idrett/fysisk aktivitet, hovedsakelig beliggende i tilknytning til bo og/eller oppholdsområder. Områdene skal være allment tilgjengelige og beregnet på uorganisert fysisk aktivitet, primært for barn og ungdom, men også for lokalbefolkningen for øvrig. Nærmiljøanlegg kan unntaksvis brukes til organisert, idrettslig aktivitet, men egenorganisert, fysisk aktivitet skal ha førsteprioritet. Nærmiljøanlegg kan lokaliseres i tilknytning til et skoleanlegg og/eller idrettsanlegg. Eksempel på typiske nærmiljøanlegg kan være: sandvolleyballbane utendørs, ball-løkke, basketballbane utendørs, rulleskøytebane, korte stier/turveger og treningsstasjoner. Ordinære lekeplasser regnes ikke av kulturdepartementet som nærmiljøanlegg. Ordinære anlegg er de tilskuddsberettigede anlegg som fremgår av "Forskrifter og bestemmelser om stønad av spillemidlene til anlegg for idrett og friluftsliv". I hovedsak er de ordinære stønadsberettigede anleggstypene nært knyttet til konkurranse- og treningsvirksomhet for idrettsorganisasjonene. De tekniske krav til mål og utforming av anleggene tar utgangspunkt i konkurransereglene til det enkelte særforbund. Eksempel på ordinære anlegg kan være: idrettshall, fotballbane, svømmehall og lengre stier/turveger. Nasjonalanlegg er anlegg tilrettelagt for internasjonale idrettsarrangementer. Status som nasjonalanlegg gis av kulturdepartementet. Nes kommune har ingen nasjonalanlegg og dette begrepet vil derfor ikke bli brukt videre i planen. 2.3 Avklaring av ansvarsområder 6 Internt i kommunen: Saker som omhandler anlegg for idrett, mosjon og friluftsliv fremmes i hovedsak gjennom utvalget for oppvekst, skole og kultur (OSK). Det samme gjelder for tilskudd til idretts- og friluftsaktiviteter og anlegg. Enhet for kultur har saksbehandlingsansvaret for: - Langsiktig planlegging av idrettsanlegg, friluftsanlegg og nærmiljøanlegg. Planlegging utføres sammen med samfunnsutviklingsavdelingen. - Prioritering av søknader om spillemidler (sammen med enhet for samfunnsutvikling) Tilskudd til idretts- og friluftsaktiviteter samt anlegg. Samfunnsutviklingsavdelingen har saksbehandlingsansvaret for: - langsiktig planlegging av friluftsanlegg og nærmiljøanlegg Teknisk enhet har ansvaret for: - Byggesaksbehandling knyttet til alle anlegg/prosjekter - Bygging av kommunale utendørs idretts- og friluftsanlegg - Bygging av kommunale innendørs idrettsanlegg - Nesbyen IL - Drifter og vedlikeholder Nesbyen idrettssenter. Idrettssenteret eies av Nes kommune.

7 - Tildeling av tid på Nesbyen idrettssenter. Eksterne aktører: Idrettsrådet i Nes - har som hovedoppgave å være et bindeledd mellom kommunen og idrettslagene. Rådet har stor innsikt i idrettslagenes aktivitet og arbeid. Kommunen benytter idrettsrådet som rådgiver i idrettssaker. Rådet består av valgte medlemmer fra idrettslagene i Nes. Idrettslag - driver i hovedsak idrettsaktivitetene i Nes. Flere lag eier egne anlegg som de driver og vedlikeholder selv. Frilufts-, mosjons- og skyteaktiviteter. - drives av andre organisasjoner og uformelle grupper. Flere organisasjoner eier egne anlegg som de driver og vedlikeholder selv. 3.0 Forholdet til andre planer 3.1 Statlig/fylkeskommunal idrettspolitikk Mål og rammer for den nasjonale politikken blir formidlet gjennom stortingsmeldinger, rikspolitiske retningslinjer (RPR), rundskriv, bestemmelser for tilskuddsordninger m.v. Begrunnelse for statens medvirkning og støtteordninger til idrettsformål er blant annet: - glede og mestring - deltakelse i et fellesskap - helseperspektivet - utvikling av barns motoriske ferdigheter 7 Meld. St. 26 ( ) Den norske idrettsmodellen definerer den overordnede visjonen for statlig idrettspolitikk som «idrett og fysisk aktivitet for alle». Den statlige støtten til idrettsformål skal bidra til at følgende mål nås: 1. Alle som ønsker det skal ha mulighet til å drive idrett og fysisk aktivitet i form av trening og mosjon. 2. Den frivillige, medlemsbaserte idretten skal sikres gode rammevilkår for å gi grunnlag for et omfattende og inkluderende aktivitetstilbud. Det legges særlig vekt på å utvikle attraktive tilbud til barn og ungdom. 3. Samfunnet skal være godt tilrettelagt for egenorganisert fysisk aktivitet. 4. Toppidretten skal styrkes ut fra dens rolle som identitetsskaper og dens bidrag til en positiv prestasjonskultur i det norske samfunn. Toppidrettsutøvere skal derfor gis treningsmuligheter som bidrar til prestasjoner på internasjonalt toppnivå innenfor etisk forsvarlige rammer. (Meld. St. 26 ( ), s. 13). De viktigste virkemidlene for å nå målene er tilskudd fra spillemidlene. Tilskuddene går til bygging av anlegg for idrett og egenorganisert aktivitet, herunder friluftsliv, og til aktivitetsformål gjennom lag og organisasjoner. De sentrale målgruppene for den statlige virkemiddelbruken er barn og ungdom, personer med funksjonsnedsettelser og inaktive.

8 Gjennom tildeling av spillemidler legger staten vekt på: - Noenlunde lik tilgang på anlegg for befolkningen, uavhengig av bosted. - Prioritere anleggstyper som harmonerer med aktivitetsprofilen til barn og ungdom. - Anleggstyper som kan brukes av mange og som gir mulighet for uorganisert fysisk aktivitet. Statlige midler til aktivitet blir i første rekke kanalisert gjennom NIF. Fra og med 2000 er ca 10% av spillemidlene (LAM) øremerket lokale idrettslags arbeid for barn (6-12 år) og ungdom (13-19 år). Idrettslag i Nes kommune mottok i 2012 kr ,- i direkte støtte fra staten (LAM-midler) og kr ,- (pr. 1. september 2012) gjennom tildeling av overskuddet fra Norsk Tipping (grasrotandelen). I samme ånd er statens Handlingsplan for fysisk aktivitet : Sammen for fysisk aktivitet. Oppdatert i 2013: Aktivitetsnivået i befolkningen er lavt, sosialt skjevfordelt og viser en negativ utvikling. Undersøkelser på befolkningsnivå viser imidlertid at 7 av 10 trener eller mosjonerer minst en gang hver uke. Turer i skog og mark er den vanligste aktiviteten. Andelen som er fysisk aktive øker med økende sosioøkonomisk status. Aktivitetsnivået synker med økende alder. Fysisk aktivitet som tidligere var en del av arbeid og daglige gjøremål er sterkt redusert. En økning i trening og mosjon de siste tiårene hos noen grupper, kompenserer ikke for kraftig redusert hverdagsaktivitet hos de fleste blant oss. Hovedutfordringen er å øke andelen som oppfyller anbefalingene til fysisk aktivitet og minske omfanget av stillesitting. En kartlegging gjennomført blant barn og unge i og en kartlegging i 2011 blant seksåringer, niåringer og 15-åringer, viser at 87 prosent av seksårige jenter og 96 prosent av guttene oppfyller helsemyndighetenes anbefalinger om minst 60 minutter daglig fysisk aktivitet. Blant niåringene hadde 70 prosent av jentene og 86 prosent av guttene et tilfredsstillende aktivitetsnivå i Dette er en nedgang på fem prosentpoeng fra kartleggingen i Tilsvarende tall blant 15-årige jenter og gutter er 43 prosent og 58 prosent med en nedgang på fem prosentpoeng blant jentene sammenliknet med Fra ni til 15-årsalder synker aktivitetsnivået for begge kjønn samlet med om lag 30 prosent, og fra 15 år til 20-årsalder synker aktivitetsnivået ytterligere. En tilsvarende kartlegging blant voksne og eldre i viser at kun 1 av 5 voksne har et aktivitetsnivå i tråd med faglige anbefalinger om minst 30 minutter daglig fysisk aktivitet. For å oppnå fysisk aktivitet i befolkningen er det nødvendig med tiltak innen følgende områder: - tilrettelegging av fysiske omgivelser med vekt på tilgjengelighet for alle - bidra til at det finnes lokale lavterskeltilbud og gode muligheter for fysisk aktivitet på fritiden, og på viktige arenaer som barnehage, skole og arbeidsplasser - motivere til en aktiv livsstil 8

9 Rapporten «Statlig idrettspolitikk inn i en ny tid» (2016) har sett på de utfordringer som er/kommer på idrettsområdet og forslag til løsninger. Her er noen utvalgte anbefalinger: -Stimulere til at idrettsanlegg og områder for fysisk aktivitet i størst mulig grad plasseres ved skoler. -Stimulere til økt satsing på interkommunale anlegg. -Stimulere til nytenkning på anleggsområdet som i større grad imøtekommer aktivitetstrender. -Regjeringen bør styrke den økonomiske rammen til integreringstiltak for nyankomne flyktninger og asylsøkere slik at idrettslag som ønsker å gjøre en ekstra innsats for å integrere denne gruppen i lokalsamfunnet kan sikres bedre og mer forutsigbare rammer. Utvalget anbefaler også at søknadskriteriene utformes slik at de i bedre grad «treffer» idrettslagenes innsats for unge flyktninger og asylsøkere. -Det bør stilles offentlige ressurser tilgjengelig for idrettslag som ønsker å få med alle barn som ønsker å delta i organisert idrettsaktivitet uavhengig av familiens økonomiske situasjon. -Regjeringen bør fremme et lovforslag om 60 minutter daglig fysisk aktivitet i skolen for alle elever. Den fysiske aktiviteten må være planlagt og ledet av kvalifiserte lærere. Tiltaket bør innføres på alle norske barne- og ungdomsskoler innen Samtidig oppfordrer utvalget alle norske skoler til å iverksette tiltaket umiddelbart. -Rammevilkårene som gjør det mulig for personer med nedsatt funksjonsevne å drive idrett og fysisk aktivitet bør styrkes. Dette gjelder særlig ledsager-, assistent-, transport- og tolkeordninger som også tilfredsstiller idrettens og utøverens deltakelse uavhengig av om utøveren er aktiv hjemme eller i utlandet. -Lovfesting av 60 minutter daglig fysisk aktivitet for alle elever innebærer også å stille ressurser tilgjengelig for å aktivisere personer med nedsatt funksjonsevne. Fylkeskommunal idretts- og friluftlivsstrategi. Strategien skal bidra til økt bruk av arealer og anlegg tilrettelagt for idrett og friluftsliv. I tillegg skal den styrke det lokale idretts- og friluftslivsarbeidet igjennom best mulig benyttelse av menneskelige, organisatoriske og økonomiske ressurser. Strategiens visjon er at alle skal ha mulighet til å oppleve aktivitetsglede. Denne skal oppnås gjennom følgende hovedmål; Et allsidig, synlig og inkluderende aktivitetstilbud Attraktive areal og anlegg for hele befolkningen Økt kunnskap gjennom dialog og erfaringsutveksling Styrke frivillige organisasjoner Knytte Buskerud opp mot prosjekter som bidrar til økt aktivitet Inn under hovedmål 2 ligger Friluftslivskartlegging i Buskerud. Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder er et viktig kommunalt virkemiddel for å identifisere, utvikle og ivareta arealer for friluftsliv. Kartlagte og verdsatte friluftslivsområder er blant annet et godt verktøy for arealplanlegging i kommunen, blant annet til å utarbeide en sikringsstrategi. 9

10 3.2 Statlig friluftslivspolitikk Klima- og miljøverndepartementet har det formelle ansvar for politikkutforming for friluftsliv. Direktoratet for naturforvaltning iverksetter og samordner den statlige innsatsen for friluftsliv. Begrunnelsen for å ha en offentlig friluftslivspolitikk er basert på helsepolitiske og miljøpolitiske argumenter. Meld. St. 18 ( ) Friluftsliv Natur som kilde til helse og livskvalitet beskriver følgende nasjonale målsetning: Regjeringens hovedmål er at befolkningen utøver friluftsliv jevnlig. På bakgrunn av prioriteringene i det statlige friluftslivsarbeidet og premissene for et aktivt og utbredt friluftsliv, foreslår regjeringen følgende nasjonale mål for friluftslivspolitikken: 1. Friluftslivets posisjon skal ivaretas og videreutvikles gjennom ivaretakelse av allemannsretten, bevaring og tilrettelegging av viktige friluftslivsområder, og stimulering til økt friluftslivsaktivitet for alle. 2. Naturen skal i større grad brukes som læringsarena og aktivitetsområde for barn og unge. I Nasjonal strategi for et aktivt friluftsliv , en satsing på friluftsliv i hverdagen fra Klima og miljødepartementet, er hovedmålet å øke antall aktive i friluftsliv i og ved byer og tettsteder. En av ambisjonene er at alle byer og tettsteder skal ha maksimalt 500 meter fra bosted til et sammenhengende nettverk av ferdselsårer. De viktigste målgruppene i den nasjonale strategien er barn og unge, personer med innvandrerbakgrunn, nedsatt funksjonsevne og de som er lite fysisk aktive. I den sammenheng vises det også til Rikspolitiske retningslinjer for barn og unges interesser i planleggingen og prinsippene om universell utforming, jf. Lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne og regjeringens handlingsplan for økt tilgjengelighet for personer med nedsatt funksjonsevne. 10

11 I Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging står det eksplisitt at kommunene skal legge til rette for fysisk aktivitet for hele befolkningen, blant annet ved å sikre grønne områder som er lett tilgjengelige og tilrettelagt for fritidsaktiviteter, lek, idrett og avkobling. 3.3 Kommunale planer I kommuneplan er det valgt fem satsningsområder: 11 - Arealplanlegging - Universell utforming - Barn og unges interesser - Folkehelse - Økonomi Av delmål og tiltak som er nevnt i forbindelse med de ovennevnte satsningsområder og som direkte berører denne planen kan nevnes: Arealplanlegging: -Med sine skogs- og fjellområder er Nes en attraktiv kommune både for den fastboende, for hytteturisten og for den dagsbesøkende. Slik attraktivitet stiller strenge krav til hvordan kommunen forvalter og ivaretar sine natur- og utmarksområder. Nes kommune er i gang med kartlegging av alle friluftslivsområder. Kartlagte områder vil bli en del av denne planen ved senere rullering i form av vedlegg. Universell utforming: -Et hovedsiktemål med universell utforming er å oppnå likestilling og deltakelse for personer med nedsatt funksjonsevne ved å fjerne eksisterende funksjonshemmede barrierer, og hindre at nye oppstår. Begrepet dreier seg både om utforming og om tilrettelegging av fysiske forhold for å fremme like muligheter for alle og bygge ned barrierer. -Bestemmelsene til arealdelen av kommuneplanen skal stille funksjonskrav som sikrer universell utforming og derigjennom tilgjengelighet for alle, både hva gjelder bygninger og arealer. Barn og unges interesser: -Det skal legges til rette for trygge oppvekstmiljø, gode møtesteder, mulighet for lek og aktivitetsfremmende omgivelser. -Barns hverdag blir mer og mer stillesittende, og manglende fysisk aktivitet gir uheldige konsekvenser for stadig flere barn og unges helse. Det blir derfor mer og mer viktig å skape omgivelser som gir rom for lek, samvær og fysisk utfoldelse. -Legge til rette for ulike og tilpassede fritidstilbud gjennom samarbeid med frivillige lag og organisasjoner. -Planlegge plass til lek og utfoldelse i alle nye boligfelt. Folkehelse: -Folkehelsearbeidet er den samlede innsatsen for å påvirke det som fremmer og vedlikeholder befolkningens helse, reduserer sykdom og skade og

12 4. Status beskytter mot nye helsetrusler. Arbeidet skal bidra til reduksjon i sosial ulikhet i helseutfall. -Målet er å skape et samfunn som legger til rette for gode oppvekstsvilkår, fysisk aktivitet, positive helsevalg, sunn livsstil og som fremmer fellesskap, trygghet og medvirkning. 4.1 Evaluering av Kommunedelplanen for anlegg og områder for idrett og friluftsliv planperioden Hva er gjennomført? Følgende er realisert/har fått bevilget spillemidler: -Omgjøring av 15 m miniatyrskytebane. Bromma Idretts- og Grendehus. -Rehabilitering lysløype 2 km Bromma. Rehabilitering er igangsatt og spillemidler er bevilget. -Turløype Nesbyen Rundt. Har fått spillemidler. Opparbeiding er ikke igangsatt. -Skilting/merking av turløyper (Turskiltprosjektet) både i nærområdet til Nesbyen sentrum og andre deler av kommunen. Se vedlegg som beskriver hva som er skiltet/merket. Hvordan har planen fungert? Planen er ment å fungere som et styringsverktøy. Barn- og ungdom er de som i.h.t. planen skulle prioriteres høyest og det har til en viss grad skjedd i løpet av perioden. 12

13 Tabell 1 Tabell 2 Kommunale midler til idretts- og friluftsanlegg År Beløp 1994 kr , kr , kr 846, kr , kr , kr , kr , kr , kr , kr , Kr Kr Kr Kr Sum kr Spillemidler til idretts- og friluftsanlegg År Beløp 1994 kr , kr , kr , kr , , kr , kr , kr , kr , kr , kr kr , kr Sum kr Tabell 1. og 2. viser at samlet sett gis det mer i kommunal støtte enn i spillemidler. I de siste fire årene har den kommunale støtten til (særlig friluftsanlegg) anlegg økt betydelig. 13

14 4.2 Befolkningsutvikling og -sammensetning år år år år år år 80 år+ Kilde: Statistisk sentralbyrå Vurdering av tabellen: Som det fremgår av diagrammet forventes det noen markante endringer i befolkningssammensetningen i et langtidsperspektiv ( ). I aldersgruppene år vil antallet innbyggere falle relativt mye, mens antall innbyggere over 64 år vil øke. Aldersgruppen 0 14 år holder seg relativt stabil i perioden. Endret befolkningssammensetning har betydning både for andelen i arbeidsfør alder og behovet for tilrettelegging av omgivelsene, herunder muligheten for å utøve fysisk aktivitet. 4.3 Anleggssituasjonen Tabell 3 Statusoversikt anleggsdekkning (pr innb.) 14 Anleggsgruppe Tal på anlegg Anl.dekk.i Nes ko. Badeplasser 1 0,35 Anleggsgruppe Helsesportanlegg Tal på 1 anlegg Anl.dekk.i 0,35 Nes ko. Badeplasser Skytebaner (inne/ute) 19 0,70 3,15 Helsesportanlegg Klubbhus 12 0,35 0,70 Skytebaner Orienteringskart (inne/ute) 96 3,15 2,10 Klubbhus Skolekart/nærmiljøkart 25 1,75 0,70 Orienteringskart Idrettsparker 61 2,10 0,35 Skolekart/nærmiljøkart Idrettshaller 51 1,75 0,35 Idrettsparker Samfunnshus med idrettsfunksjon 12 0,35 0,70 Idrettshaller Skoleanlegg/kroppsøvingsrom 12 0,35 0,70 Samfunnshus Alpinbakker med idrettsfunksjon ,70 3,50 Skoleanlegg/kroppsøvingsrom Nærmiljøanlegg ,70 3,50 Alpinbakker Svømmehaller ,50 0,70 Nærmiljøanlegg Svømmebasseng ute ,85 Svømmehaller Hoppbakke 2 0,70 Svømmebasseng Skiløype ute ,70 Hoppbakke Tursti ,15 0,70 Skiløype Klatrevegg ,70 0,35 Tursti Treningssenter ,15 0,35 Klatrevegg 1 0,35 Treningssenter 1 0,35

15 Kilde: Kultur- og kirkedepartementets register over idrettsanlegg og spillemiddelsøknader Tallene i tabellen skal forstås slik: Hvis man for eksempel ser på antallet idrettshaller i Nes kommune og det forutsettes at det bor innbyggere i kommunen, ville det ha vært 0,35 idrettshall i kommunen. Tallet viser hvor mange anlegg det er pr innbyggere, eller sagt på en annen måte: innbyggere skal dele på 0,35 idrettshall. Vurdering av tabell 3: Ser man på anleggsdekningen i Nes kommune, er det ingen tvil om at innbyggerne i kommunen har et omfattende og variert tilbud av idrettsfasiliteter. En rekke idrettsgrener er godt dekket inn når det gjelder arenaer til utøvelse av deres idrett. Tall fra ungdataundersøkelsen gjennomført i 2014 viser at 88% av ungdommene rapporterer om svært bra eller nokså bra tilbud til ungdom når det gjelder idrettsanlegg. 4.2 Medlemsutviklingen i lag og foreninger Tabell 4 LAG/ORGANISASJON ENDRING Nesbyen Idrettslag ,4% Bromma Idrettslag ,2% Nesbyen Pistolklubb 71 Nesbyen Golfklubb ,1% Nes jakt- og fiskeforening ,6% Nes og Bromma skytterlag ,1% Hallingdal fotballklubb (medlemmer fra Nes) 29 SUM Vurdering av tabell 4: Tabellen viser forandringer i det samlede medlemstall i lag og foreninger i Nes kommune i perioden fra 2008 til Men tallene sier ikke nødvendigvis noe om mengden av idrettsaktivitet. (se diagrammene på s. 14 og 15). 15

16 4.5 Aktivitet i lagene Tabell 5 Idrettsgren Aktive under 19 år Aktive over 19 år Totalt %-del Fotball ,% Håndball ,8 % Alpint ,7% Orientering ,4% Friidrett ,5% Skiskyting 0 0 Skyting ,8,% Pistolskyting ,6% Langrenn ,3% Hopp Golf ,3% Snowboard ** Mosjon * ,% Allidrett ,6% Sykling** Total Kilde: Lag og foreninger i Nes kommune *Ikke medlemsbasert mosjonstilbud inkluderer: Spinning, fotball og ballidrett i idrettshallen.det mangler tall for mosjonsaktivitet som utøves andre steder (f.eks. Nesbyen gym, Sollys, turorientering, gågrupper, sykkeltrim) Det foreligger ikke tall for hvor mange under 19 år som er med på mosjonsaktivitetene. **Mangler medlemstall for snowboard og sykling. Vurdering av tabell 5: Tabellen viser fordelingen av aktive medlemmer i lag og foreninger i Nes kommune fordelt på idrettsgren. Likeledes må man i denne tabellen være oppmerksom på at den ikke viser noe om hvor aktiv man er. Tabellen viser at golf, skyting og mosjon er de mest populære aktivitetene blant voksne. På barne- og ungdomssiden er fotball, håndball og langrenn populært. Det høye tallet for langrenn kommer av at torsdagsrennene (Nesbyen IL) er veldig attraktive Graden av aktivitet blant barn og unge Siden sommeren 2000 har Nes idrettsråd målt graden av idrettsaktivitet blant barn og unge under 19 år. Dette tallmaterialet danner grunnlaget for fordelingen av lokale aktivitetsmidler (LAM) fra Norsk Tipping. Siden 1999 fordeler Norsk Tipping ca. 10% av sine økonomiske midler til drift/aktivitet i idrettslagene. Midlene blir fordelt av de lokale idrettsråd. Størrelsen av summen som skal fordeles i den enkelte kommune bestemmes av antall barn og unge under 19 år. I Nes idrettsråd innførte man i 2000 et system som fordeler disse økonomiske midler på grunnlag av faktisk gjennomført aktivitet. 16

17 Definisjon av begrepene. - Hver idrettsleder/-trener/-instruktør i Nes kommune registrerer antall aktive og treningsmengde i forbindelse med trening og konkurranser dette kalles for deltakertimer. - Deltakertimene ganges med en faktor ( 1 eller 3 ), herved tilgodeses at individuelle idretter er dyrere å drive med enn lagidretter. Herved framkommer begrepet aktivitetstimer. - Det samlede antall aktivitetstimer for hele Nes kommune divideres med tilskuddet fra Norsk tipping (Tilleggsmidlene). Slik framkommer kronefaktoren. - Kronefaktoren ganges med de enkelte lags aktivitetstimer og da fås fordelingen i kr til hvert enkelt lag. Lagene kan så selv bestemme hvordan de ønsker å fordele pengene videre til de enkelte grupper/lag Vurdering av de enkelte idrettsgrener i Nes kommune 17 Ski Det er et variert tilbud av skianlegg i kommunen, både for alpint, hopp og langrenn. Den organiserte langrennssporten har tatt seg veldig opp i løpet av de siste tre årene. Dette gjelder primært for unge under 13 år. Lysløypa på Nes er et bra trenings- og mosjonstilbud. Alpinidretten har en del medlemmer, men det er få som er med på konkurransenivå. I Nes finnes det flere hoppbakker, men det er ikke noe hoppmiljø i kommunen. Slik forholdene er i dag og i overskuelig framtid vil spesielt Storetoppen hoppanlegg ikke bli brukt og en handlingsplan som beskriver utnyttelsen av området bør utformes i løpet av de kommende årene. Skyting Skyting er en av de mest populære idrettsgrenene i kommunen og det finnes flere skytebaner både ute og inne. Skyttere har fått forbedret anleggsforholdene på Trytetjern, ved montering av elektroniske skiver og oppgradering av standplass. Orientering 6 områder i kommunen er kartlagt og brukes jevnlig av orienteringsgruppene. Det er et aktivt og oppegående orienteringsmiljø i Nes kommune. Aktiviteten er delt mellom mosjonstiltak og konkurranser, med hovedvekt på det første. Det er nødvendig med en revidering av kartene hvert år for å holde disse à jour. Like viktig som revidering er det å få kartlagt nye områder. Orienteringsgruppa i Nesbyen IL står for turorienteringstilbudet som blir flittig brukt. Friidrett På Nesbyen idrettssenter har friidretten gode trenings- og konkurransebetingelser. Men anlegget bærer preg av at det er over 20 år gammelt. Noe rehabilitering er nå nødvendig for å opprettholde en tilfredsstillende standard.

18 Det er etablert et lite men aktivt friidrettsmiljø på Nes. Fotball Fotball er fortsatt den største barne-/ungdomsidretten i Nes når det gjelder antall aktive. Treningsmengden og det sportslige nivået i aldersklassen år er relativt høyt. Fotballen har gode trenings-/kampfasiliteter, men det er behov for enda en trenings-/kampbane (kunstgress) hvis nivået skal økes. Håndball Håndballen er den tredje største idrettsgrenen blant barn og unge i Nes kommune, og har gode treningsbetingelser i idrettshallen. Svømming Svømmebassenget på Nes ungdomsskole holder god standard. Bassenget blir primært benyttet av elever på barne- og ungdomsskolen og voksne på torsdags- og fredagskveldene. Dans Tilbud om moderne og klassisk dans gis i regi av Nes Kulturskole. Det er et meget populært tilbud. Mosjonsidretter I 9 måneder av året blir Nesbyen Idrettshall brukt mye til mosjonsaktivitet (fotball /aktivitet for funksjonshemmede/spinning). Hallen er stort sett i bruk fra klokken til fra mandag til fredag og er dermed kommunens mest brukte bygning. I tilknytning til Mortensløkka ungdomshus er det en ball-løkke (basketball og volleyball) som blir brukt noe på sommerstid. 18

19 Gruppetimer foregår på Nesbyen Gym. Dette er et populært tilbud, primært blant kvinner. Styrketrening foregår også på samme sted og benyttes av en god del. Det fins i Nes kommune et stort og variert tilbud av løyper og turstier. Turstiene/løypene er av varierende kvalitet. Mange av løypene/turstiene har blitt merket i de senere årene. De finnes også kart over mange av løypene/turstiene. Golf I 2003 ble det tatt initiativ til dannelse av Nesbyen Golfklubb. Klubben har i dag 354 medlemmer. Golf spilles på Nesbyen Golfbane, vakkert beliggende i fjellterreng v/nesbyen alpinsenter. Skøyter Pr er det kun på aktivitetsområdet i boligfeltet Sahara at det legges is. Nes mangler en stor skøytebane med muligheter for lengdeløp og ishockey. Terrengsykling Omfanget av terrengsyklister i Nesbyen har vokst betraktelig de siste årene. Nesbyen IL har en undergruppe for syklister, men det meste av aktiviteten er uorganisert. Terrengsykkeltilbudet er kjent på landsbasis, og stiene i kommunen tiltrekker seg både lokale, regionale og nasjonale brukere. Terrengsykling er også et godt, uorganisert aktivitetstilbud til kommunens innbyggere. Syklingen foregår både øst og vest for Nesbyen og i fjellområdene. 19

20 4.6 Avsluttende vurdering Anlegg Tabell 3 Statusoversikt anleggsdekning (side 12) og oversikten over eksisterende anlegg i Nes kommune, vedlegg 1, viser at kommunen er forholdsvis godt dekket når det gjelder fysiske rammer for idrett og friluftsliv. Det er mulig å dyrke mange sommer- og vinteridrettsgrener i kommunen. 20 Helt sentralt i denne sammenheng står Nesbyen Idrettssenter. De økonomiske rammene til drift og vedlikehold har stort sett fulgt prisutviklingen de siste årene. I 2009 overtok Nesbyen IL driftsansvaret for Nesbyen idrettssenter. Etter flere års drift må det slås fast at idrettslaget skjøtter anlegget på en god og effektiv måte Aktivitet Barn og unge Ca. 50% av kommunens barn og unge mellom 6 og 19 år driver med organisert idrett. Det finnes ikke oppdaterte tall for aktivitet, men hvis man legger tallmateriale fra 2008 til grunn, viser det seg følgende klare tendenser: - I aldersgruppen fra 6 til 13 år er andelen langt høyere. Men på årsbasis utgjør aktivitetsmengden (treningsmengden) ikke en gang en time per uke! - I aldersgruppen 14 til 19 år faller andelen av organiserte unge dramatisk, men treningsmengden holder seg stabil. Forklaringen er: Få unge trener regelmessig, men de som trener, trener mye mer. Den helbredsmessige og fysiske forskjellen mellom unge blir urovekkende stor! - I aldersgruppen 18 til 19 år er organisasjonsgraden liten. Voksne - Idrettslagene spiller en vesentlig rolle som organisator av mosjonsaktiviteter og bidrar dermed i stor grad til at aktivitetsnivået er såpass høyt. Eldre -Det finnes pr. i dag noe organisert idrettsaktivitet/mosjonsaktivitet for eldre. Pensjonistforeningen tilbyr leikarring og gymnastikk ukentlig. Det er spinninggruppe som ukentlig har aktivitet i idrettshallen. Personer med bevegelseshemning - En begrenset gruppe har en gang pr. uke gymnastikk/ballspill i idrettshallen. Generelt: Hvor stor den uorganiserte aktiviteten/mosjonsaktiviteten er, finnes det ikke tall for, men at det er mange som mosjonerer, er dokumentert. 5 Tiltaksplan 5.1 Hovedmål: Økt fysisk aktivitetsnivå i befolkningen. Plan for idrett og fysisk aktivitet har to delmål: 1. Tilrettelegge tilbud, anlegg og områder for idrett og friluftsliv slik at alle grupper av befolkningen får gode og allsidige muligheter til fysisk aktivitet og aktivitetsglede, der barn, unge og eldre prioriteres.

21 For eldre gjelder dette fortrinnsvis friluftsliv og mosjon. For barn og unge gjelder det både konkurranseidrett, mosjon og friluftsliv. 2. Søke å øke de økonomiske rammer som blir stilt til rådighet for lag og foreninger, slik at disse gir et bredest mulig tilbud om fysisk aktivitet - spesielt blant barn/unge og eldre Delmål1 Aktivitetstiltak: - Barnehagene: Gode uteområder og egnede lekeapparater som øver opp barnas motorikk. Også viktig med personale som liker å være ute og som er med på barnas aktiviteter. - Skolen: Det er en målsetting at det skal være fysisk aktivitet hver dag, minimum 30 minutter. Forskjellig utstyr for fysisk aktivitet skal være lett tilgjengelig for elevene. Alle elever på barneskolen har i dag tilbud om daglig fysisk aktivitet, enten i gymtimene, tilsynstimene eller aktivitetstimene. I tillegg har barneskolen i to år hatt TL (elever som trivselsledere) i friminuttet før spising fire av ukedagene (til sammen 30 min. x 4 pr uke). Pr. i dag har ungdomsskolen 3 timer fysisk aktivitet pr. uke. - Idrett i SFO: Nesbyen IL og SFO har innledet et samarbeider om økt fysisk aktivitet i skolefritidsordningen. Ungdom og ansatte ved SFO får aktivitetslederkurs av Buskerud idrettskrets. Ungdom fra ungdomsskolen søker om å bli aktivitetsledere og Nesbyen IL plukker ut aktuelle kandidater. -Friskliv: Opprettholde det gode og populære tilbudet. I dette inngår bl.a. tilbud om lavterskeltilbud for voksne. Frisklivssentralen skal være en pådriver og aktør for å medvirke til oppmerksomhet om gevinsten av fysisk aktivitet og riktig kosthold. -Utvide bredden i idrettstilbudet. Kommunen tar initiativ overfor idrettslagene med sikte på at de starter opp med aktiviteter som ikke eksisterer i dag, for eksempel basketball, volleyball, badminton, skøyter, svømming, klatring og kampsport. Problemet her kan være vanskeligheter med å få tak i instruktører. -Viktig med tilbud om alternative aktiviteter, da det kan få med de som ellers er inaktive. Eksempler her er afrodans, step, spinning, pilates, jazzdans, aerobic, treningsstudio, buldring. Flere av disse tilbudene finnes allerede. -Opprettholde ordningen med gratis trening for aldersbestemte klasser (18 år og yngre) i kommunale anlegg. -Personer med nedsatt funksjonsevne: Kommunen gir et visst gir tilbud om fysisk aktivitet i idrettshallen. Søke å utvide tilbudet - muligens kan idrettslagene involveres. Her må representant for funksjonshemmede komme med ønsker/forslag. -Eldre: I dag er det tilbud til de eldre om leikaring, gymnastikk og spinning. Andre konkrete tiltak kan være gågrupper og tilpasset aktivitet i idrettshallen. Eldrerådet er en aktuell kanal for å nå de eldre. Også her er man avhengig av å finne initiativtagere/instruktører. -Uhøytidelige fotballturneringer som ikke krever medlemskap i idrettslag. Hvis ikke idrettslaget skal organisere dette, må initiativet komme fra private. -Foreldretrening samtidig med at barna trener. Det kan skape et miljø og fordrer ikke ekstra transport «man er jo allerede der!» 21

22 -Barn/ungdom, representert ved Barn- og unges kommunestyre og elevrådet ved barneskolen, savner klatrekurs. Det kan være enten i regi av lærere i skoletiden eller av Nesbyen IL/private klatreinstruktør. -Oppgradering av basketball- og volleyballbanen på ungdomsskolen/barneskolen/mortensløkka ungdomshus. -Behov for billig transport til/fra alpinanlegget i helgene. -Ønskelig at det i idrettshallen er tilbud innen flere idretter enn det som eksisterer i dag, som for eksempel trampoline. -Elevrådet ved barneskolen/barn- og unges kommunestyre ønsker utvidet åpningstid for svømmehallen bør holde åpent i helger og i ferier, Tilrettelegging: -Kommunen og/eller foreninger/lag skal gjennom anleggsutbygging tilrettelegge for anlegg for idrett og fysisk aktivitet i barn og unges nærmiljø. Det er god tilgang til friområder og lekeområder for de mindre barna. Det savnes imidlertid en leikeplass/et aktivitetsområde i Nesbyen sentrum. I Nesbyen barnehage, som ventes å stå ferdig i sommeren 2017, vil det være lekeområde og ballbinge som kan benyttes av allmenheten. I plan for utbedring av sentrum tar en sikte på anlegge lekeområde. -Det er et ønske om å få samlet så mye som mulig av idrettslig/fysisk aktivitet på Nesbyen idrettssenter. Det er planlagt bygging av kunstgressbane her i 2017/2018. På sikt er planen å lage et selvaktiverings-/ multianlegg (anlegg som byr på tilbud om mange forskjellige aktiviteter på en flate) med lav terskel for å starte med aktivitet. Brukerne skal kunne benytte anlegget uten at det er nødvendig med faste treningstider, trenere, opplåsing, treningsavgift. Anlegg med fleksibilitet og lav ferdighetsterskel prioriteres, da disse vil kunne brukes av mange. - Ved utarbeiding av kommune- og reguleringsplaner skal en innarbeide areal og anlegg for lek, idrett og friluftsliv som del av bomiljøet, bl.a. ved at sti/løypenettet som er tilknyttet bo-områdene opprettholdes. Gang og sykkelveger skal videreutvikles, slik at alle, uansett funksjonsnivå, gis muligheten til trygt å bevege seg utendørs. -Utbygging av nye anlegg for idretter, der hvor anleggssituasjonen i dag er dårlig tilrettelagt. -Det er planlagt utbygging av turvei og sykkelsti ved/rundt Trytetjern og oppgradering av badeplassområdet (garderober/toalett/flere søppelkasser) på samme sted. Det er et ønske fra elevrådet ved barneskolen om stupebrett og hoppeslott på Trytetjernområdet. -Markedsplassen. Ønske fra barn- og unges kommunestyre om at dette området utnyttes mer som aktivitetsområde (tennisbane og skøytebane). -Bygging av Pumptrack for syklister. Nesbyen IL har planer om å anlegge dette. -Rehabilitering av anlegg hvor barn og ungdom er viktige brukergrupper. -Kommunen vil gjennom årlige tilskudd fra kulturmidlene bidra til å sikre lag og foreningers økonomiske fundament og derigjennom opprettholde driftsnivået. -Kommunen vil søke å bidra med midler, i den grad det er økonomisk rom for det, i finansiering av anleggsprosjekter. 22

23 -Opprettholde et godt skiløypetilbud, bl.a. gjennom at idrettslagene sørger for jevnlig oppkjøring og preparering av lysløyper. Økonomisk støtte til lagene slik at maskinparken holdes i orden bidrar til å nå målsettingen. Kommunen søker å opprettholde avtaler med grunneiere og privatpersoner, slik at disse gir tillatelse til bruk av grunnen og at det kjøres opp skiløyper i terrenget og på fjellet. -Bidra til at tur- og terrengsykkelstier holdes åpne og er tilgjengelige for ulike brukergrupper. -Ved utbygging av nye anlegg skal det tillegges vekt at mennesker med nedsatt funksjonsevne sikres gode muligheter til å benytte anlegget. Alle nye anlegg skal ha universell utforming. -Ved rehabilitering av eksisterende anlegg skal tilgjengelighet for mennesker med nedsatt funksjonsevne tillegges vekt. -Grøntareal ved kommunehuset. Barn- og unges kommunestyre ønsker at dette området benyttes som aktivitetsområde for barn/unge. Konkret ønskes det basketballbane, volleyballbane eller sykkelanlegg Delmål 2 -Søke å øke rammene som stilles til disposisjon gjennom årsbudsjett og økonomiplan. -Økonomiske midler til drift tildeles på grunnlag av forventet og gjennomført idrettsmessig aktivitet, og ikke medlemstall. Denne ordningen implementeres i kulturenhetens tildeling av kulturmidler. En slik ordning vil belønne de som har størst mulig aktivitet. Det vil være et incitament til idrettslagene om å få flest mulig i aktivitet. -Oppfordre lag og foreninger til å bruke Tilskuddsportalen.no aktivt. I tilskuddsportalen finnes det utallige muligheter for å søke tilskudd og støtte til ulike aktiviteter og prosjekt. 5.2 Virkemidler Spillemidler og føringer En del av overskuddet fra de statlige pengespill går til utbygging og rehabilitering av idrettsanlegg. Midlene blir delt inn i - nærmiljøanlegg - ordinære anlegg - helsesportanlegg - rehabilitering - ombygging av eldre anlegg, for å gjøre disse tilgjengelige for funksjonshemmede Det er Buskerud fylkeskommune som har ansvaret for tildelingen av de statlige spillemidlene til søkere fra fylket. 23

24 Økonomisk ramme for spillemidlene Nærmiljøanlegg: Inntil 50 % av godkjent kostnad maks. kr : Nedre beløpsgrense for godkjent kostnad er kr (tilskudd kr ). Ordinære anlegg: Inntil 1/3 av godkjent kostnad (inntil 50% av godkjent kostnad for enkelte anlegg). Det er særskilte satser for de enkelte anleggstypene. Nedre beløpsgrense for godkjent kostnad er kr (for kart kr ) Kommunale midler Det kan søkes om kommunale midler til finansiering av anlegg. Søknaden må være oppvekstetaten i hende i januar/februar året før midlene skal brukes, slik at søknaden kan tas med i behandlingen av budsjettet for etterfølgende år Rådgivning og informasjon Enhet for kultur gir informasjon om vilkårene for spillemidler og søknadsprosedyren. Alle som har planer om anlegg og områder for idrett og friluftsliv bør kontakte enhet for kultur på et tidlig tidspunkt i arbeidet Sikring av areal Nes kommune har fortsatt godt med areal til idretts- og friluftsformål. En viktig oppgave for framtida blir å sikre at nåværende områder/traseer blir brukt til idrett og friluftsliv. Ved behandling av reguleringsplaner og kommuneplanens arealdel er det viktig å ta hensyn til idrettens/friluftslivets behov Godkjenning av anleggsprosjekt Kulturdepartementet stiller klare krav til utforminga av anlegg og områder. For de fleste anleggstypene er det delegert til kommunen å godkjenne planene. Både idrettspolitiske, idrettsfaglige, anleggstekniske og miljømessige/estetiske forhold ved planene vil bli vurdert. (se også 3.1) Nes kommune vil ikke sende søknader om spillemidler til fylkeskommunen, dersom planene for anlegget ikke er i samsvar med de formelle krav som settes. 5.3 Forutsetninger for tiltaksplanen Folketallsutvikling Ved prioritering av anlegg legges bl.a. folketallsutviklingen i et langsiktig perspektiv til grunn. Det forutsettes at utviklingen blir som vist i prognosen. Her vil imidlertid lag/foreningers prioriteringer også være viktig, da disse kommer til å rehabilitere/bygge en del anlegg Anleggsdekning. Generelt sett anses anleggsdekningen for å være relativt god, men flere av anleggene trenger vedlikehold, rehabilitering og modernisering. 24

25 5.4. Prioriterte tiltak (i prioritert rekkefølge) Merk! Anlegg som skal med på prioritert tiltaksliste for fireårsperioden må oppfylle følgende kriterier: Type anlegg, tidspunkt for byggestart/ferdigstillelse, lokalisering /anlegget må være inntegnet på kart, arealbehov, totalt kostnad, finansiering, (privat-/egenfinansiering, spillemidler, offentlig finansiering, dugnad). Anlegg/prosjekt som ikke har kommet så langt i prosessen føres på uprioritert liste. Så snart anlegget/prosjektet oppfyller ovennevnte kriterier kan det tas inn på prioritert liste ved den årlige rulleringen Ordinære anlegg anleggsår Kunstgressbane, Nesbyen idrettssenter. Totalkostnad: kr Ansvarlig: Nesbyen IL/Nes kommune Finansiering: Spillemidler kr Nes kommune kr Nesbyen IL kr Gaver/rabatter/dugnad kr Trytetjern. Turvei m/universell utforming, del 1 og 2. Totalkostnad: kr Ansvarlig: Nes kommune Finansiering: Kommunale midler kr Spillemidler. kr Dugnad kr Skytebane Trytetjern. Rehabilitering. Totalkostnad: kr Ansvarlig: Bromma skytterlag Finansiering: Spillemidler kr Egenkapital/dugnad kr Lån/tilskudd fra kr Nes kommune Mva-kompensasjon kr

26 5.4.2 Nærmiljøanlegg anleggsår Ballbinge, Nesbyen barnehage. Totalkostnad: Kr Ansvarlig: Nes kommune Finansiering: Spillemidler: kr Tilskudd fra Sparebankstiftelsen kr DnB Mva-kompensasjon kr Nes kommune kr Trytetjern. Terrengsykkelsti. Totalkostnad: Kr Ansvarlig: Nes kommune Finansiering: Kommunale midler kr Spillemidler. kr Sparebankstiftelsen DnB kr Andre tilskudd kr Friluftsliv anleggsår Oppføre gapahuk ved badeplassen Trytetjern. Totalkostnad: Kr ,- Ansvarlig: Nes jakt og fiskeforening Finansiering: Støtte over friluftslivsordning kr ,- Nes jakt- og fiskeforening kr ,- 26