Områderegulering for Randaberg sentrum øst del 1 PLANBESKRIVELSE. Randaberg kommune. Dato: plan ID:

Transkript

1 Områderegulering for Randaberg sentrum øst del 1 PLANBESKRIVELSE Randaberg kommune Dato: plan ID:

2 FORORD Randaberg kommune har gitt Plan Vest AS oppdraget med å utarbeide reguleringsplan med konsekvensutredning for Randaberg sentrum øst. Planarbeidet blir gjennomført som områderegulering etter PBL. 12-2, i regi av Randaberg kommune. Forut for planarbeidet er det vedtatt planprogram (jf. PBL. 12 9), som gjør rede for intensjonene for planen, og hvordan planarbeidet er organisert. Planprogrammet fastsetter også hvilke utredninger som skal gjøres før planen kan vedtas. Med bakgrunn i stort behov for økt skolekapasitet i Harestad skolekrets, ble det nødvendig å framskynde regulering av de offentlige områdene som er berørt av skoleprosjektet. Uten vedtatt reguleringsplan for disse områdene, vil framdriften for skoleprosjektet stoppe opp. Planen er derfor delt opp i to delplaner. Forliggende planforslag er del 1. Formålet med planarbeidet for del 1 av planen er å legge til rette for utvikling av området for ny skole med kulturscene, barnehage, idrettsanlegg og friluftsområder med tilhørende veier og fellesanlegg. Kontaktpersoner i forbindelse med arbeidet er: For Plan Vest AS Kari Hope Landskapsarkitekt / prosjektansvarlig For Randaberg kommune Anna Katharina Kraus Arealplanlegger / planleggingsleder i

3 Innhold FORORD... i 1 BAKGRUNN FOR PLANABEIDET Innledning /historikk Formål med planen Planavgrensning PLANSTATUS PLANPROSESS Kunngjøring og saksbehandling Medvirkning Merknader og innspill Saksgang i kommunen før 1.gangs behandling gangs behandling og offentlig ettersyn før 2. gangs behandling av Del PLANOMRÅDET Lokalisering Eiendomsforhold Topografi og landskap Eksisterende arealbruk Landbruk Friluftsområder og grøntareal Eksisterende leke- og oppholdsområder for barn og unge Eksisterende bygninger og anlegg Eksisterende vei og trafikksystem Eksisterende verneinteresser Naturmangfold Kulturminner Eksisterende miljøpåvirkning PLANFORSLAGET Overordnede plangrep Reguleringsformål i planen Undervisning og barnehage

4 5.4. Idrettsanlegg Leke- og oppholdsområder for barn og unge Veier Grøntstruktur Hensynssoner Naturmiljø Kulturminne og kulturmiljø Rekkefølgekrav Konklusjon

5 1 BAKGRUNN FOR PLANABEIDET 1.1 Innledning /historikk Randaberg kommune har hatt en prosess omkring mulig utvikling av Randaberg sentrum, hvor det blant annet ble utarbeidet et mulighetsstudie «Det nye Randaberg sentrum» ( ). Kommunestyret vedtok i sak 72/10 ( ) at prinsippene i det skulle legges til grunn i det videre arbeid med kommunens utvikling. Forslag til reguleringsplan for Randaberg sentrum øst er et resultat av dette arbeidet, og berører bl. annet områdene 8, 9 og 10 fra mulighetsstudiet. Randaberg kommune sin Sentrumsplan (kommunedelplan for sentrum) angir viktige satsingsområder og mål for utvikling av sentrum. Randaberg vil gjennom disse satsingsområdene fokusere på det gode liv for innbyggere og tilreisende i den grønne landsbyen. Gjennom sentrumsplanen har kommunen konkretisert hva satsingen på gode opplevelser og møteplasser mellom mennesker har av betydning for den framtidige utviklingen av sentrum. Som oppfølging av KDP for Randaberg sentrum, og kommunestyrets vedtak etter mulighetsstudien, satte kommunen i gang områdereguleringer for Randaberg sentrum (vedtatt 2013) og Randaberg sentrum nord (oppstart 2013, planlagt 1. gangs behandling sommer 2015). Områderegulering for Randaberg sentrum øst er en videreføring av vedtaket for østre del av sentrum. Vedtatt planprogram gir nærmere rede for bakgrunnen for planarbeidet. Med bakgrunn i stort behov for økt skolekapasitet i Harestad skolekrets ble det nødvendig å framskynde godkjenningen av de offentlige områdene som er berørt av skoleprosjektet, siden det er en betingelse for å kunne holde fremdriften for bygging av nye Harestad skole og kulturscene. Planen er derfor delt opp i to delplaner. Forliggende planforslag er del Formål med planen Formål med del 1 av planen er å sikre arealer til skole med kulturscene, barnehage, idrett og friluftsliv. Planen tar vare på nærheten til naturen og det unike landskapet i regionen. Den sikrer nødvendig skolekapasitet ved at lokalisering av nye Harestad skole og kulturscene inngår i planen. Odnaberget og de østlige områder av planområdet avsettes som grøntstruktur, og planen sikrer allmenn ferdsel gjennom friluftsområdene. 1.3 Planavgrensning Planen omfåtter områdene o_bu1, o_bu2, o_bbh2, o_bma, o_g1-3, o_gp1 og del av o_g8a i henhold til høringsforslag for områderegulering for Randaberg sentrum øst, med tilhørende veier, gang- og sykkelveier, annen veigrunn og turveier. 4

6 Figur 1 - plangrensene på bakgrunnskart. 2 PLANSTATUS Regionalplan for Jæren Regionalplan for Jæren er en revisjon av fylkesdelplanen for langsiktig byutvikling på Jæren, og er vedtatt Den gir føringer for arbeidet med kommunale planer og setter bestemmelser og retningslinjer for temafeltene «Samordnet areal og transport», «Senterstruktur og handel», «regionale næringsområder», «bomiljø og kvalitet», og «regionalt grøntstruktur og kjerneområde landbruk/lnf-områder». Kommuneplan Kommuneplan for Randaberg ble vedtatt i kommunestyret Figur 1 - Kommuneplan for Randaberg (utdrag) Reguleringsplaner Store deler av området er ikke tidligere omfattet av reguleringsplaner. Vedtatte planer som grenser til områdeplanen: Reguleringsplan for Storhall i Randaberg (planid ) overlapper med del 1 av områdeplanen. Den er ved utvidelse av planområdet (varslet nov.2013) tatt inn i områdereguleringsplanen for Randaberg sentrum øst, med tanke på bedre tilpasning av veier og anlegg omkring Randaberg Arena. Ellers planlegges det ingen endring av planformål. Det er i første omgang foretatt en mindre justering av gang- og sykkelveien o_sgs_09, for å bedre kunne ivareta universell utforming på felt o_bu1. Planen vil også bli berørt av ny avkjørsel til skole og barnehage, o_s3. 5

7 I løpet av planprosessen er det også startet opp Detaljregulering for E39 Harestadkrysset, Planid , som grenser inn til planen. Områdeplanen skal justeres til den, når grunnlaget til en slik tilpasning foreligger. 3 PLANPROSESS 3.1. Kunngjøring og saksbehandling Arbeid med planprogram startet Som forarbeid til planarbeidet, ble det tatt kontakt med Rogaland Fylkeskommune ang. kulturminner, og fylkeskommunen iverksatte kulturminneregistrering (arkeologisk utgraving) i 2012 / Milepæler i planprosessen: AKTIVITET PERIODE Varsel om oppstart / Høring av Planprogram Åpent møte i høringsperioden Vurdering av merknader til planprogrammet April 2013 Vedtak av planprogram (KPU) Utarbeidelse av planforslag m / konsekvensutredning og kvalitetsplan 1. gangs behandling Offentlig ettersyn uke Åpent møte i høringsperioden Oppdeling av plan Vurdering av merknader og bearbeidelse Del 1 Høst/vinter 2014/ gangs behandling/vedtak Del 1 Januar/februar 2015 Kunngjøring Del 1 Februar 2015 Ev. klagebehandling Del 1 Vår og sommer Medvirkning Det har vært holdt åpne informasjonsmøter ved oppstart av planarbeid (februar 2013) og i høringsperioden (august 2014). Det har også vært møter underveis i planarbeid fram til 1. gangs behandling mellom Randaberg kommune og aktuelle aktører, for å avklare brukerbehov og eventuelle konflikter. Etter høringsfasen har det vært møter med myndigheter pga. innsigelsene som har kommet Merknader og innspill I løpet av planprosessen fram til 1. gangs behandling kom det 38 merknader fra myndigheter, aktører og private eiere. Disse er kommentert i planbeskrivelse til 1. gangs behandling, og skal legges ved 2. 6

8 gangs behandling i andre omgang (behandling av samlet områdeplan) som ett kapittel i merknadsdokumentet. På grunn av stor antall innkomne merknader i høringsfasen deles planen opp i to deler, slik at behandling av merknader og videre planarbeid kan foretas med nødvendig grundighet. De innspill som er kommet i høringsfasen som gjelder Del 1 av planen, er kommentert i saksframlegget Saksgang i kommunen før 1.gangs behandling Etter at planprogrammet ble vedtatt i april 2013, har planarbeidet blitt lagt fram for HNK og KPU som orienteringssak ved flere anledninger. Det ble høsten 2013 også holdt arbeidsseminar om planen, under medvirkning av konsulentene, utbyggerne og deres konsulenter, idrettsråd og flere idrettslag, i tillegg til flere avdelinger i kommunen ved siden av planavdelingen og politikere i KPU. Utkast til planforslag ble senest lagt fram som skisseprosjekt for HNK i sak 22/14, og KPU i sak 14/14, Innspillene som kom til skisseprosjekt ble tatt med i det videre arbeid, med tilbakemelding til KPU i møte (under «eventuelt») gangs behandling og offentlig ettersyn I vedtaket den vedtok Randaberg kommune at planen skulle legges ut med noen endringer, og med to alternativer vedrørende veinettet. Planen ble lagt ut til offentlig ettersyn i august, etter at endringene var gjort, med høringsfrist I høringsfasen kom det et stort antall merknader, og noen innsigelser fra overordnede myndigheter før 2. gangs behandling av Del 1 Kommunen har igjennom drøftinger og endringer i reguleringsbestemmelser oppnådd at de fleste innsigelsene nå er trukket/anses som imøtekommet. Det viste seg imidlertid at de resterende uenighetene vil kreve forholdvis omfattende videre planarbeid. For å kunne opprettholde nødvendig framdrift i prosjektet, er det viktig at skoletomten reguleres så snart som mulig, for å forhindre ytterligere forsinkelser av skoleutbyggingen. Det er derfor foreslått at planen skal vedtas i to deler. Forliggende planforslag er Del 1 av områdereguleringen. 7

9 4 PLANOMRÅDET Figur 3 - planområdet på ortofoto 4.1 Lokalisering Planområdet ligger innenfor området i høringsforslag for områderegulering Randaberg sentrum øst. Det omfåtter delområdene o_bu1, o_bu2, o_bbh2, o_bma, o_g1-3, o_gp1 og del av o_g8a, med tilhørende veier, gang- og sykkelveier, annen veigrunn og turveier. Skoletomten ligger mellom eksisterende bebyggelse på Varen, framtidig boligbebyggelse, og idrettsområde (Randaberg Arena og parkeringsanlegg). Friområdene danner del av det regionale grønndraget. Illustrasjonen ovenfor viser planområdet på ortofoto. 4.2 Eiendomsforhold Planområdet har både offentlige og private eiere. Statens vegvesen og Randaberg kommune er eier av offentlig veigrunn i området. Naturparken i Harestadmyra er i kommunal eie. Kommunen eier også deler av friluftsområdene, mens andre deler av det og de arealene som skal reguleres til offentlig formål [o_bu1+2, o_bhh2] har private eiere. 8

10 4.3 Topografi og landskap Områdene for offentlige formål ligger i terreng som skråner mot vest fra Varen. Området vest for Odnaberget er hovedsakelig vestvendt, og terrenget varierer fra svært bratt nærmest høydedraget til tilnærmet flatt i vestre del. Områdets høyeste punkt er Odnaberget på 54 moh, og høydedraget markerer et vannskille øst/ vest. Laveste punkt er i sørøst av planområdet 21 moh ved «naturparken». 4.4 Eksisterende arealbruk Landbruk Deler av det ubebygde arealet mellom Harestadveien og Torvmyrveien er i dag landbruksareal. Skoletomten ligger på fulldyrka jord, og også friområdene omfatter områder som i dag er full- eller overflatedyrka, i tillegg til noe innmarksbeite. Arealene ligger utenfor langsiktig grense mot landbruk, og arealene som skal bebygges, er i kommuneplanen frigitt for utbygging Friluftsområder og grøntareal Deler av planområdet, o_g1-3 og o_gp1, inngår i regionalt grønndrag fra Tungenes i nord til Hå i sør, jf. Regionalplan for Jæren. Odnaberget og området nord og øst for åsen er i kommuneplanen avsatt til friområde, og benyttes i dag til friluftsliv. Naturparken o_gp1 har i følge DirNat sin naturbase status som statlig sikret friluftsområde. Vannspeilet og bekkeløpet er også en del av kommunens fordrøyningssystem for overvann, samtidig som den er et viktig rekreasjonsområde for Randaberg. Området har gangveiforbindelse mot sentrum langs kanalen sør i planområdet. Deler av området er kommunalt eid. Et område like nord for Torvmyrveien blir benyttet til trial-kjøring av Randaberg Trial/Randaberg Motorsykkelklubb Eksisterende leke- og oppholdsområder for barn og unge Randaberg kommune har våren 2012 kartlagt barn og unges bruk av sentrumsområdet gjennom barnetråkkregistreringer. Barnetråkk er en metode som gir barn og unge en reell mulighet for medvirkning i utvikling og forbedring av egne omgivelser. I figur 6 vises det leke- og oppholdsområder for barn og unge. I tabellen nedenfor omtales lekeområder som blir berørt av områdereguleringen. Figur 6. Barnetråkk. Kilde: Randaberg kommune. 9

11 Leke og Beskrivelse av dagens aktivitet aktivitetsområder 1 Foren-området Friområdet ved Foren benyttes som turområde, til trial og til speiderens aktiviteter. 2 Naturparken i Myra Området benyttes til turer og aktiviteter for barn og unge inkludert barnehagene, og for øvrige av kommunens innbyggere gjennom hele året. Mest hyppig bruk i perioden april-september. 3 Ny vei fram til Randaberg Arena Forslag om gang- og sykkelvei/turvei fra boligområdene over til Randaberg Arena. Per i dag må barn og unge gå eller sykle langs Tungenesveien, og via Torvmyrveien, en ganske lang strekning. Ønsker snarvei over til Randaberg Arena og sentralidrettsanlegget. Ved flytting av RIL fotball sitt anlegg vil trafikken opp til sentralidrettsanlegget øke. 4.5 Eksisterende bygninger og anlegg Det er per i dag lite bebyggelse innenfor området for del 1 av planen. Driftsbygningene på den framtidige skoletomt (o_bu2) er forutsatt rivet. Det samme gjelder bolighusene som ligger i friområdet ved siden av Randaberg Arena. De andre fire bygningene i friområdet (pumpestasjon ved Torvmyrveien, klubbhuset til motorsykkelklubben, et driftsbygg ved Harestadveien og det SEFRAKregistrerte tørkehuset) er bevart i planen. Trialområde er lokalisert nord fra Torvmyrveien. 4.6 Eksisterende vei og trafikksystem Fv. 478 Torvmyrveien inngår i planområdet hvor den krysser det regionale grøntdraget. Ellers tangerer den den framtidige skoletomten i sør. Ifølge Statens Vegvesens vegdatabank har den for tiden ca ÅDT (ÅrsDøgnTrafikk). Eksisterende bussrute via Harestadveien tangerer planområdet i nord. Det er vedtatt på fylkesnivå at hovedbusstraseen fra Stavanger til Randaberg skal legges om, slik at den går i Torvmyrveien. Dette bl. annet med bakgrunn i de forandringene i fylkesveinett som E39 Rogfast og utbygging av E39 Smiene Harestad vil medføre. 10

12 I «Regionalplan for Jæren» er 478 Torvmyrveien merket som del av det regionale sykkelnettet. Dette bør gi føringer for tilrettelegging av sykkeltrafikk i disse traséene. Ved Randaberg Arena, idrettshallen og området for ny skole med kulturscene er det laget et skille for gående og syklende i gang- og sykkelveitraséen. Det er også etablert en planfri kryssing som en del av den nye atkomsten til Randaberg Arena. Gang- og sykkelveien stopper ved innkjørsel til parkeringsplassen. Det er ingen regulert overgang mellom naturparken og friområdene nord for Torvmyrveien. 4.7 Eksisterende verneinteresser Naturmangfold Det er ingen kartlagte verneområder eller registrering av prioriterte arter eller utvalgte naturtyper innenfor planområdet. Det er observert purpurlyng (NT) 2 i området ved, og nord for trialområde. Et område ved Harestadmyra (BA ) er registrert som beiteområde for rådyr (verdi viktig ) og leveområde for spurvefugler (verdi viktig ). Deler av Harestad friområde (BN ) har registrert naturtypen naturbeitemark (verdi viktig ), og en del med naturtype kystlynghei (verdi lokalt viktig ). Figur 10 Naturmangfold Rødlistede arter observert innenfor området: Småsalamander (Triturus vulgaris) NT 1, Storspove (Numenius arquata) NT, Sivhøne (Gallinula chloropus) NT og Tyrkerdue (Streptopelia decaocto). Svartelistede arter observert innenfor planområdet: Fasan (Phasianus colchicus) LO 1, Platanlønn (Acer pseudoplatanus) SE Kulturminner Automatisk fredete kulturminner Det er i planperioden gjort registreringer av automatisk fredete kulturminner, jf. rapport fra Rogaland fylkeskommune 2. 1 NT=Nær truet LO=lav risiko SE= svært høy risiko : Rogaland fylkeskommune: Rapport 3/2013 «Kulturhistoriske registreringer Områderegulering Randaberg sentrum øst, planid » 11

13 Ved begynnelsen av planarbeidet ble potensialet for automatisk fredete kulturminner under markoverflaten for store deler av planområdet vurdert som stort. Det var derfor behov for å gjennomføre arkeologiske registreringer innenfor planområdet. Det er også flere tidligere registrerte fredete kulturminner innenfor planområdet (ID 54028, og 60953). Alle tidligere registrerte kulturminner ble befart på nytt. Kulturminnene og ble ikke gjenfunnet og må anses som fjernet/tapt. Ved de arkeologiske registreringene som ble gjennomført i høst 2012/vår 2013, ble det funnet fem nye lokaliteter, derav tre innenfor planområdet, i tillegg til en tidligere kjent gravrøyslokalitet (vist som lok.6 i figur 12): Figur 11. Kart over planområde med tidligere registrerte automatisk fredete kulturminner markert. Plangrensen er markert med rød strek. Bildet er hentet fra rapport om kulturhistoriske registreringer (kart opprinnelig hentet fra Askeladden). Lokalitet 2 (ID ): Ca. 15 strukturer ble påvist innenfor et område på 2 800m2, øst for Odnaberget. Blant disse er stolpehull og kokegroper registrert. Det dreier seg om spor etter bosetning fra forhistorisk tid. Lokalitet 3 (ID ): Ca. 50 strukturer ble påvist innenfor et område på m2, nord for Odnaberget. Blant strukturene er kokegroper, stolpehull og nedgravinger med ukjent bruk. I tillegg er det påvist flere faser med eldre dyrkingslag flere steder innenfor lokaliteten, enkelte steder med 2 12

14 strukturer i dyrkingslagene. Det dreier seg om spor etter bosetning og jordbruksaktivitet fra flere perioder i forhistorisk tid. Lokalitet 4 (ID ): I overkant av 50 strukturer ble påvist innenfor et område på m2, på den nordøstre siden av Bergsagelvarden. Blant strukturene er stolpehull, kokegroper, nedgravinger og minst to graver. Det dreier seg trolig om spor etter bosetning og jordbruksaktivitet fra flere perioder i forhistorisk tid. Lokalitet 6 (id 60953)er gravrøyslokalitet. Figur 12. Flyfoto over undersøkelsesområdet (blå strek). De gule feltene viser automatisk freda kulturminnefelt (med lokalitetsnavn) påvist ved denne registreringen. Nyere tids kulturminner 13

15 Figur 13. SEFRAK bygninger. Kilde: Askeladden. Registrerte bygninger (SEFRAK) I kommunens SEFRAK-register er det registrert 1 bygning som inngår i planområdet. Dette er Tørkehuset på Harestad (ID: ). Opprinnelig funksjon var hus for tørking av tresket korn og malt, og det er datert fra Huset brukes i dag til lagring av kjøretøyer, maskiner, redskap og utstyr. Ifølge innspill fra Rogaland Fylkeskommune (vedlegg 08) har huset svært høy verneverdi. Andre kulturminner Det fins flere spor i landskapet etter landbruksdrift er fra nyere tid. Steingarder som skille mellom innmark og utmark, eller som markering av eiendomsgrenser, finnes i flere deler av planområdet. Andre kulturspor i området er stier og gardsveier. 4.8 Eksisterende miljøpåvirkning Støy Eksisterende støy fra fylkesveiene i området er registrert av Statens Vegvesen. Støykart for dagens trafikkmengder og vegnett, laget av Sweco basert på beregninger for 2014, viser at området er belastet med støy fra fylkesveien allerede i dag. Det må regnes med at trafikktall øker i framtiden, og at det vil forverre støyproblematikken. Forurensing Det er ikke registrert forurensende virksomhet innenfor området. Tidligere kommunal fyllplass, Odnaberg fyllplass sentralt i planområdet, er registrert som forurenset grunn. Fyllplassen er registrert som påvirkningsgrad 02: Akseptabel forurensing med dagens arealog resipientbruk. Fyllplassen ble etablert på 1960-tallet, og var i bruk fram til ca Kommunen 14

16 har rutiner for måling av forurensing. Det er registrert noe avrenning i kanten av fyllingen, som er koblet til spillvannsledning. Fyllingen består, ifg. rapport fra Multiconsult (vedlegg 18), hovedsakelig av organisk holdige masser, med plast, glass, tegl og husholdningssøppel, men også en del mineralske masser, som sand og slit. 5 PLANFORSLAGET 5.1. Overordnede plangrep Planforslaget ivaretar nærheten til naturen og det unike landskapet i regionen. Det sikrer det regionale grøntdraget i østre del av planområdet, og skaper nye forbindelser mellom grøntområder ved turdrag/grøntkorridorer og turveier. Disse veiene inngår i gang- og sykkelveinettet innenfor området som knytter seg til det overordnede kommunale og regionale gang- og sykkelveinett. Ved skole/kulturscene satser en på sambruk av fasiliteter samtidig som en utvider det eksisterende tilbudet. Skolen er plassert ved den framtidige hoved-kollektivaksen mellom Stavanger - Randaberg Reguleringsformål i planen OMRÅDE FOR BEBYGGELSE OG ANLEGG (PBL 12-5,2.LEDD NR. 1) Barnehage (1161) Undervisning (skole) (1162) Motorsportanlegg (1460) OMRÅDE FOR SAMFERDSELSANLEGG OG TEKNISK INFRASTRUKTUR (PBL 12-5, LEDD NR. 2) Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur (2001) Veg (2010) Kjøreveg (2011) Gang-/ sykkelveg (2015) Gangveg/gangareal (2016) 15

17 Annen veggrunn tekniske anlegg (2018) Annen veggrunn grøntareal (2019) Parkeringsplasser (2082) OMRÅDE FOR GRØNTSTRUKTUR (PBL 12-5, LEDD NR. 3) Grønnstruktur (3001) Turdrag (3030) Park (3050) HENSYNSSONER: Frisikt (140) Annen fare (avfallsplass) (390) Bevaring naturmiljø (560) Bevaring kulturmiljø (570) Båndlegging etter lov om kulturminner (730) BESTEMMELSEOMRÅDER Vilkår for bruk av arealer, bygninger og anlegg (#2) Krav om særskilt rekkefølge for gjennomføring av tiltak (kulturminner) (#10) 5.3. Undervisning og barnehage Område for skole, kulturscene og barnehage Kommunen har vedtatt å rive Harestad skole (1-10) og bygge ny Harestad skole på tomt nord for Torvmyrveien (o_bu 1+2 i planforslaget). Dette er gjort etter egen vurdering av alternative løsninger for lokalisering av skolen. Plassering av skolen ved siden av Randaberg Arena og kommunens idrettsanlegg gir gode muligheter for sambruk. Det skal plasseres ett barnetrinn (o_bu2) og ett ungdomstrinn med kulturscene (o_bu1) innenfor arealet. Det er planlagt at ungdomstrinnet flyttes først. Parkering skal løses i sambruk med Randaberg Arena. Arealbehov for skolebygg og uteområder avklares i arbeidene til prosjektgruppen for nye Harestad skole og kulturscene. Det er i tillegg satt av området o_bbh2 til etablering av en 6-avdelings barnehage nord for barnetrinnet. Felt o_bu1 er beskrevet mer detaljert i planutkast enn de andre delfeltene. Dette med bakgrunn i at det er ikke krav om detaljregulering før det kan søkes om byggetillatelse. Planen viser felles atkomst for skole og barnehage fra vei til Randaberg Arena, i samsvar med utarbeidet skisseplan for skolen. Vedlagte illustrasjoner for skolen viser bl. annet terrengtilpasning og sol- og skyggeforhold, og gir et inntrykk av hvordan fasadene vil se ut. Som ellers i detaljreguleringer er disse illustrasjonene ikke bindende, men skal vise prinsippene for den videre utformingen Idrettsanlegg Området BMA som i dag benyttes til trial, er regulert til område for motorsport (1460). Den tilsvarer dagens bruk og arrondering av område, med noen mindre forandringer i vest, hvor det er sikret areal for turveiforbindelse. All parkering skal løses på tomten, og dagens tilkomst er beholdt. 16

18 Det er sikret i reguleringsbestemmelsene at området bare kan benyttes i samme grad og med de samme kjøretøy som i dag, og at det fremstår som åpent og tilgjengelig for allmenn ferdsel. Området vil dermed også i framtid være en del av friområdet, som kan benyttes av alle Leke- og oppholdsområder for barn og unge Med utgangspunkt i de barnetråkkregistrerte områdene beskrevet i punkt vil situasjonen for barn og unge forandre seg på følgende måte: område dagens aktivitet framtidig situasjon 1 Foren-området turområde, trial, speiderens reguleres til friområde/trial aktiviteter. 2 Naturparken i Myra turer, barnehageturer, park naturparken bevares, gjøres mer tilgjengelig 3 Ny vei fram til Randaberg Arena ønsker gang og sykkelvei/turvei fra boligområdene til Randaberg Arena. ivaretatt av g/s-vei langs skoletomten, skal ellers ivaretas i områdeplanens del 2 Med utgangspunkt i foreslått del 1 av områdereguleringen vil dermed de offentlig tilgjengelige lekeog oppholdsarealene for barn og unge økes noe, og tilgjengeligheten forbedres Veier Områdeplanen for Randaberg øst innbefatter del av hovedvegen fv.478 Torvmyrveien hvor den krysser det regionale grøntdraget, og tangerer den ved skoleområdet. Krysset E39 / Fv. 478 Torvmyrveien (Harestadkrysset) blir i framtidig utbygging av E39 et viktig knutepunkt. Hvor mye av den trafikken som i dag går på de andre innfartsårene, vil velge dette krysset i fremtiden, kan ikke sies med sikkerhet, men det må regnes med at effekten vil være betydelig. En økning av trafikken ved dette krysset mot Randaberg tilsier at Torvmyrveien må opprustes med tanke på normalprofil. Antatt trafikkvekst basert på to forskjellige beregningsmodeller gir en indikasjon på hvordan framtidig trafikkvekst kan være, og danner grunnlag for å vurdere framtidig vegstandard. Tallet for Torvmyrveien er beregnet til å være mellom 5500 og 6700 ÅDT (dette er avhengig av utforming av veinettet i del 2 av områdeplanen). Fremtidig vegstandard (vegbredde 8,5 m, GS-veg 4 m bredde; separering av gående og syklende) er basert på beregnet fremtidig trafikk og vegens funksjon. Løsningene er drøftet med Statens Vegvesen. Det er tatt hensyn til den forventete trafikkstøyen i planlegging av bygninger og uteområder på skoletomten. Det vurderes støyskjerming av naturparken i samråd med Statens Vegvesen. Gang- og sykkelveger: 17

19 Løsninger for gående og syklende er gitt høy prioritet med en høy standard. Det er lagt vekt på at syklende og gående blir separert med adskilte løsninger langs alle hovedveger. Det er viktig at skolen, som vil være et hovedmål for syklende, blir tilknyttet det overordnede g/s-vegnett med samme standard og utforming. Videre er det viktig at de mest trafikkerte aksene får en høy og felles standard. Konstruksjoner Det er planlagt overgang via gang-/sykkelbru over fv.478 Torvmyrveien mellom naturparken og trialområdet/friområdet nord for Torvmyrveien. Overgangen skal benytte seg av eksisterende terrengforskjell og utformes som en universell utformet gangbru. Det foretrekkes en lett konstruksjon for rampeanlegg på sørsiden, for å unngå større terrenginngrep enn absolutt nødvendig i naturparken. På nordsiden vil terrengforskjellene gjøre det enkelt å gi veien en universell utforming fra brua og opp mot Odnaberg-området. En undergang i dette området ville føre til mye større terrenginngrep, og betydelig økt arealforbruk for å bygge et universell utformet rampeanlegg Grøntstruktur Grøntstruktur omfatter område for park, friområder, korridorer og turveier. Større sammenhengende grøntarealer er regulert som Grøntstruktur (3001) og Park (3050). Grønnkorridorer og turveier er vist som Turdrag (3030). Området regulert til park er allerede i dag opparbeidet som parkområde ("naturparken"), og er et statlig sikret friområde. Arealet skal beholdes som i dag, med unntak av endringene som etablering av gangbroen over Torvmyrveien krever. Inngrepet skal holdes så lite som mulig. Området inngår som del av det større sammenhengende grønt-/turområde, og som del av et regionalt grønndrag ifg. Regionalplan for Jæren. Det er også i samsvar med Kommuneplanen. Innenfor friområdet nord for Torvmyrveien ligger flere kulturminner og naturtypeområder, som er vist med egne hensynssoner. Gjennom friområdene er det lagt et turdrag som knytter sammen parken i sør med grøntstrukturen nordover til utkanten av planområdet ved Harestadveien. Området o_g8a er del av korridoren som skal knytte sammen Varen og det regionale grønndraget. Varen er et viktig friområde for Randaberg sentrum allerede i dag, og det var en forutsetning for planen at den skulle forbindes med de større turområdene i øst. Korridoren skaper også en buffer mellom skolens uteområde og eksisterende boligbebyggelse, og skal romme deler av det kommunale ledningsnettet. For alle områder avsatt til grøntstruktur, gjelder det at disse skal være åpne for allmennheten og kan tilrettelegges for ferdsel og opphold. Det skal tilstrebes universell utforming av sti- og veinett, så lenge dette la seg gjøre uten for store terrenginngrep. 18

20 5.8. Hensynssoner Naturmiljø Hensynssone for naturmiljø omfatter et område med naturbeitemark og et område med kystlynghei. Her er det observert purpurlyng, som er listeført som «nær truet». For disse områdene er det satt krav om vurdering av tiltak i forhold til naturmangfoldlova før det blir satt i verk tiltak som kan redusere verdien av naturtypeområdet. Se også konsekvensutredningen som følger planen Kulturminne og kulturmiljø Kulturminnene i planområdet er vist i plankartet i samsvar med føringer fra Rogaland fylkeskommune 3. Kulturminnene er vist med sone for båndlegging etter lov om kulturminner, i tillegg er sikringssonen rundt kulturminnene vist som hensynssone for kulturminner. For kulturminne (under dyrket mark mellom Varen og Odnaberg) har Riksantikvaren gitt dispensasjon fra Kulturminneloven. Dette betyr at området kan utvikles etter at det er foretatt en arkeologisk utgraving. Området er derfor vist med bestemmelsesområde «krav om særskilt rekkefølge for gjennomføring av tiltak (kulturminner)», og planbestemmelsene setter krav om utgraving før tiltak i henhold til planen kan gjennomføres. Det er også gitt dispensasjon for etablering av turvei o_gtd1 gjennom kulturminnefelt under forutsetting av at inngrepene i området holdes så små som mulig, og at arbeidene må stanses dersom det treffes på automatisk fredete kulturminner. Situasjonen vil i så fall revurderes av Fylkeskommunen. 3 Jf. brev datert

21 Lokalitet Askeladden ID Innhold/datering Status Aktivitets- og bosetningsspor, bronsealder/jernalder Aktivitets- og bosetningsspor, bronsealder/jernalder Bevart i planen Bevart i planen, dispensasjon for turvei Aktivitets- og bosetningsspor, frigitt (dispensasjon, bronsealder/jernalder arkeologisk utgraving) Gravrøys Bevart i planen Bestemmelsene til hensyns- og båndleggingssonene sikrer at landbruk kan drives under de samme betingelsene som dagens drift, fram til områdene tas i bruk til friområde Rekkefølgekrav Det er utarbeidet rekkefølgekrav med hensyn til utviklingen av planområdet, og på forhold og utvikling ellers i sentrum og i kommunen. Rekkefølgekravene omhandler blant annet forutsetninger for at bygge- og brukstillatelser kan gis, og sikrer nødvendig infrastruktur og parkeringskapasitet, samt opparbeidelse av ute- og friområder. 6 Konklusjon Planen er i samsvar med planprogrammet og med regionalplan for Jæren. Den er utarbeidet i samarbeid med berørte parter i planområdet, og med overordnede myndigheter. Den koordinerer forskjellige interesser, og sikrer den nødvendige infrastrukturen. Riksantikvarens betingelser iht. kulturminnefeltet på skoletomten er oppfylt ved at utgravingen er forankret i bestemmelsene, og de områdene som skal bestå, er sikret i samme plan. Planen er grunnlaget for den videre planleggingen av nye Harestad skole og kulturscene og for sikring og videreutvikling av et av Randabergs viktigste friområder. Tiltakene som hjemles i planen vil være en fordel for Randaberg sentrum uavhengig av de grepene som skal tas i områdeplanens del 2, samtidig som de er en forutsetning for at resten av området, og Randaberg Sentrum i sin helhet, kan utvikles videre. 20