Må lsetting for forvåltning åv hjortevilt i Kristiånsund kommune

Transkript

1 Forslag til Må lsetting for forvåltning åv hjortevilt i Kristiånsund kommune Spissbukk på Likjbreilia. Foto: Dag Bjerkestrand Rapport utarbeidet for Kristiansund kommune januar 2012 av skogbrukssjef/miljøvernleder i Averøy kommune Dag Bjerkestrand

2 Innhold Forord... 3 Lovgrunnlag... 4 Formål... 4 Ansvar- og rollefordeling mellom kommunen og jaktrettshaverne... 5 Behandlingsmåte... 6 Bestandssituasjonen for hjorteviltet i Kristiansund... 7 Hjort... 7 Rådyr Elg Hjorteviltet og andre samfunnsinteresser Hjortevilt som næring Jordbruk Skogbruk Trafikk Beitegrunnlag Biologisk mangfold Friluftsliv Flått Hager og kirkegårder Hjortevilt i bystrøk Vurdering og konklusjon, forslag til målsetting Hjort Rådyr Elg Målsetting for forvaltning av hjortevilt i Kristiansund kommune Side 2

3 Forord Landbruksnemnda i Kristiansund kommune oppnevnte våren 2011 en arbeidsgruppe for å utarbeide et forslag til målsetting for forvaltningen av hjortevilt i Kristiansund kommune. Arbeidsgruppen består av Erik Hansen, Bill Tomelthy, Karstein Yttervik og miljøvernleder i Kristiansund kommune Aud Stølen. Undertegnede skogbruksjef/miljøvernleder i Averøy Dag Bjerkestrand ble forespurt av miljøvernleder Aud Stølen om å fungere som rådgiver overfor arbeidsgruppen. Rådmann i Averøy kommune var positiv til dette og var villig til at det ble avsatt tid og ressurser til at dette kunne gjennomføres. Denne rapporten er et forslag overfor arbeidsgruppen for bruk i deres arbeid med å utarbeide et forslag til målsetting om forvaltningen av hjortevilt. Undertegnede har deltatt på et møte med arbeidsgruppen og skrevet denne rapporten. Denne rapporten er ment som et innspill til arbeidsgruppen. Det har medgått ca 35 arbeidstimer, en god del av tiden gikk med til innhenting av statistikk. Takk til Aud Stølen og Bill Tomelthy for oversendelse av tallmateriale slik som fellingsstatistikk, tellinger o.l. Takk til Brita Myren i Myren Gartneri for gode råd og anbefalinger om tiltak for å hindre beiting av hjortevilt på hagevekster. Også stor takk til rådmann Olaug Haugen i Averøy kommune. Med unntak av ett foto av elg er alle bildene i denne rapporten tatt i Bjerkestrand og Ohr storviltvald som ligger i Kristiansund kommune. Averøy den Dag Bjerkestrand Hjort på innmark en vinterdag på Bjerkestrand. Foto: Dag Bjerkestrand Målsetting for forvaltning av hjortevilt i Kristiansund kommune Side 3

4 Lovgrunnlag Lovverket som regulerer forvaltning av hjortevilt er LOV Lov om jakt og fangst av vilt (Viltloven) og LOV Lov om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven). Det er en rekke forskrifter knyttet til viltloven. Vedrørende forvaltning av hjortevilt er de 3 mest sentrale forskriftene: FOR Forskrift om forvaltning av hjortevilt og bever, FOR Forskrift om utøvelse av jakt, felling og fangst og FOR Forskrift om jakt- og fangsttider samt sanking av egg og dun for jaktsesongene fra 1. april 2007 til og med 31. mars Alle disse forskriftene har høsten 2011 vært ute på høring og nye forskrifter vil tre i kraft i løpet av Når dette skrives er ikke de nye forskriftene offentliggjort. Formålet i Forskrift om forvaltning av hjortevilt ( 1) er (høringstekst): 1 Formål Formålet med denne forskrift er at forvaltningen av hjortevilt ivaretar bestandenes og leveområdenes produktivitet og mangfold. Forvaltningen skal legge til rette for en langsiktig og bærekraftig bruk av hjorteviltressursene. Forvaltningen skal videre sikre bestandsstørrelser som fører til at hjortevilt ikke forårsaker uakseptable skader og ulemper på andre samfunnsinteresser. 3 i Forskrift om forvaltning av hjortevilt omhandler kommunale målsettinger for hjorteviltforvaltningen (høringstekst): 3 Mål for forvaltning hjortevilt Kommunen skal vedta målsettinger for utviklingen av bestandene av elg, hjort, og rådyr der disse artene finnes. Disse målene skal blant annet ta hensyn til opplysninger om beitegrunnlag, bestandsutvikling, skader på jord- og skogbruk og omfanget av viltulykker på veg og bane. Formål Formålet med å vedta en kommunal målsetting for forvaltning av hjorteviltet i kommunen er å gjøre en avveining mellom de fordeler og ulemper hjorteviltbestandene medfører og vedta en målsettingsramme som de private jaktrettshaverne skal holde seg innenfor i sin bestandsplanlegging med tilhørende flerårige avskytingsplaner. I retningslinjene for 3 i høringsutkastet til Forskrift om forvaltning av hjortevilt (høringstekst) heter det: Kommunenes egne målsettinger for utviklingen av hjorteviltbestandene bør utarbeides og vedtas gjennom plan. Slike planer kan gjelde for en enkelt kommune eller for regioner bestående av flere kommuner. Det vil være hensiktsmessig at slike planer ikke blir statiske, men underkastes samme rulleringsregime som øvrige kommunale planer knyttet til Plan- og Bygningsloven, men det er opp til kommunene selv hvordan målsettingene forankres i det kommunale systemet. En viktig forutsetning ved slike mål er at de gjøres konkrete og etterprøvbare. Det vil si at de vedtatte målsettinger må kunne evalueres i forhold til enkle kriterier. En viktig kilde til basisinformasjon for kommunene er observasjons- og fellingsdata som er aggregert i Hjorteviltregisteret, som også inkluderer data fra bestandsovervåkingen på elg, hjort og villrein. De ulike indekser som kan hentes ut fra registeret er viktige elementer i forhold til kartlegging av status og ønsket utvikling. Den nye skogloven av 2004 fikk i 6 et krav om foryngelse etter avvirkning. Skogeier har en treårs frist til å etablere en tilfredsstillende foryngelse av økonomisk drivverdige treslag. Dette er nærmere beskrevet i skogforskriftens bestemmelser om anbefalte treantall på de forskjellige boniteter, og et minste lovlig treantall på de samme bonitetene. Loven har også en bestemmelse om hjorteviltskader i 9 som korresponderer med dette foryngelseskravet: Der beiting av hjortevilt fører til vesentlege skadar på skog som er under forynging, eller der beitinga er ei vesentleg hindring for å overhalde plikta til å forynge skog etter 6 i denne lova, skal kommunen som viltorgan vurdere om det er behov for å regulere bestanden av hjortevilt slik at beitetrykket blir redusert. Kommunene er tillagt vesentlig myndighet i forvaltningen av både hjortevilt- og skogressursene, og de kommunale planer må ta høyde for å kalibrere de ulike interesser opp mot hverandre. Tilsvarende vil graden av konflikter med andre interesser, herunder annet naturmangfold, jordbruk og samferdsel, være viktige mål i en slik plansammenheng. Kommunens plan bør utvikles i tett dialog med berørte interesser, blant annet rettighetshaver- og jegerorganisasjoner. Kommunen har et ansvar for å sikre at grupper og interesser som ikke er i stand til å delta direkte, sikres gode muligheter for medvirkning på andre måter. Den praktiske forvaltningen i form av planmessig uttak gjennom ordinær jakt skjer gjennom en tett dialog mellom rettighetshaver- og jegerinteresser. Det er viktig at disse interesser inkluderes på et tidlig stadium i kommunens arbeid med å utvikle gode målformuleringer. Målsetting for forvaltning av hjortevilt i Kristiansund kommune Side 4

5 Ansvar- og rollefordeling mellom kommunen og jaktrettshaverne Kommunens oppgave som offentlig forvaltningsmyndighet er med hjemmel i gjeldende lovverk (beskrevet ovenfor) samt forvaltningslov og offentlighetslov å: Utarbeide en målsetting for hjorteviltforvaltningen i kommunen ( 3) Stimulere til og legge til rette for samarbeid mellom jaktrettshaverne ( 15) Behandle søknad fra jaktrettshaverne om godkjenning av bestandsplan og flerårige avskytingsplaner ( 19) Jaktrettshaverne (grunneierne) har iht til Viltlovens 27 enerett til jakt og fangst: 27. (grunneierens enerett til jakt og fangst) Med de innskrenkninger som er fastsatt i denne lov og i forskrifter gitt i medhold av loven, har grunneieren enerett til jakt og fangst. Jaktretthavernes oppgave er iht til gjeldende lovverk med forskrifter å: Stifte en grunneierorganisasjon som tilfredsstiller minimumskravene til å få godkjent bestandsplan ( 19) som et storvald eller et bestandsplanområde jf 16. Utarbeide en bestandsplan med flerårig avskytingsavtale som holder seg innenfor rammene i den kommunale målsettingen. Administrere og organisere jaktutøvelsen mht fordeling av fellingstillatelser, kontroll og rapportering. Foto: Dag Bjerkestrand Målsetting for forvaltning av hjortevilt i Kristiansund kommune Side 5

6 Behandlingsmåte Det bør legges opp til en saksbehandling på samme måte som saksbehandlingen ved fastsettelse av en forskrift. Dersom forslaget til målsetting vil medføre endringer i minstearealet må også forslag til nytt minsteareal ut på høring fordi dette er en forskrift. Det samme gjelder dersom det legges opp til jaktåpning på elg. Parallelt med den offentlige saksbehandlingen skal det også foregå en prosess på den private siden med stiftelse av en grunneierorganisasjon som skal utarbeide en bestandsplan med flerårig avskytingsplan. Det legges opp til et parallelløp for å komme i mål på begge sider innen 15. juni Det er en realistisk tidsplan men med knappe tidsfrister. Det forutsettes at ting blir tatt tak i på riktig tidspunkt og at det på disse tidspunktene blir disse oppgavene førsteprioritert av administrasjonen. Det foreslås følgende behandlingsmåte og fremdriftsplan: Tabell 1. Forslag til fremdriftsplan. Kommunen Tiltak Ansvar Utført innen Administrasjonen/arbeidsgruppen legger fram saksfremlegg for viltutvalget med forslag til målsetting for forvaltning av hjorteviltet i Kristiansund. Viltutvalget vedtar høringsforslag til forvaltning av hjortevilt i Kristiansund. Adm sender viltutvalgets forslag ut på høring. Adm legger fram saksfremlegg til viltutvalget der høringsuttalelsene er vedlagt og kommentert, evt justert innstilling til vedtak. Viltutvalget vedtar innstilling til vedtak om forvaltning av hjortevilt i Kristiansund Adm legger frem saksfremlegg til Bystyret om viltutvalgets forslag til vedtak. Bystyret fatter vedtak om målsetting for forvaltning av hjortevilt i Kristiansund Adm fremmer et saksfremlegg til viltutvalget om søknad om godkjenning av bestandsplan og avskytingsplan fra jaktrettshaverne. Viltutvalget fatter vedtak om søknad om godkjenning av bestandsplan og avskytingsplan. Jaktrettshaverne Tiltak Ansvar Utført innen Kommunen 24.jan Adm. 23.jan Informasjonsmøte med formål om å danne et interimstyre Viltutvalget Adm 2. febr Interimstyret utarbeider vedtekter og arrangerer stiftelsesmøte 13.febr høringsfrist Styret utarbeider forslag til bestandsplan med avskytingsplan og legger denne fram for vedtak om godkjenning på årsmøtet Adm 7. mars Styret sender søknad til kommunen om godkjenning av bestandsplan med avskytingsavtale Adm Bystyret Adm Viltutvalget Viltutvalget 14. mars 19.mars 27.mars 16.mai 24.mai Adm skriver ut fellingstillatelser. Adm 15. juni Interimstyret. Kommunen som møtearr. Styret Styret 20. feb. 10. mai 15.mai Målsetting for forvaltning av hjortevilt i Kristiansund kommune Side 6

7 Bestandssituasjonen for hjorteviltet i Kristiansund Hjort Skutte hjort Frei og Kristiansund kommuner Eldre Kolle Bukk Eldre bukk Kolle 1,5 år kolle 1,5 år bukk Kalv Hunnkalv Hannkalv Figur 1. Fellingsresultat av hjort i kommunene 1556 Frei og 1505 Kristiansund i perioden fordelt på ulike dyregrupper. Fredning av hjort i perioden Figuren viser utvikling i skutte hjort fordelt på dyregruppene hannkalv, hunnkalv, 1,5 års bukk, 1,5 års kolle, eldre bukk og eldre kolle. Fra 1986 til 1989 gikk antall fellinger ned fra 13 til 2 felte dyr. I perioden 1990 tom 1996 var det ikke tildelt fellingstillatelser. Fra 1997 og fram til 2009 gikk antall fellinger opp fra 6 til 94. Fra 2010 til 2011 har antall fellinger gått ned fra 73 i 2010 til 65 i Fullstendig fordeling på dyregrupper i 2011 var ikke klart da dette ble skrevet. Wachtelhund etter en vellykket jakt. Foto: Dag Bjerkestrand Målsetting for forvaltning av hjortevilt i Kristiansund kommune Side 7

8 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Prosentvis fordeling av skutte hjort. Frei og Kristiansund kommuner Eldre Kolle Eldre bukk 1,5 år kolle 1,5 år bukk Kalv Figur 2. Prosentvis fordeling av ulike dyregrupper av skutte hjort i kommunene 1556 Frei og 1505 Kristiansund i perioden Figuren viser den prosentvise fordelingen mellom dyregruppene kalv, 1,5 år bukk, 1,5 år kolle, eldre bukk og eldre kolle. De siste 6 årene har fordelingen vært ca 22% kalv, ca 7% bukk 1,5 år, ca 16% 1,5 års kolle, ca 30% eldre kolle og ca 28% eldre bukk. Ut i fra en ideell fordeling ved en stabil hjortebestand på 20% på hver av dyrekategoriene kalv, 1,5 års kolle, 1,5 års bukk, eldre kolle og eldre bukk blir det skutt en for liten andel 1,5 års koller og 1,5 års bukker samt en tilsvarende for stor andel eldre kolle og eldre bukk. Resultatet av en slik avskyting er at gjennomsnittsalderen i bestanden blir relativ lav. Dette medfører igjen at kalveproduksjonen pr kolle i bestanden blir relativt lav fordi kollebestanden består av relativt mange ungkoller, og at andelen store bukker i aldersklassen 6-12 år blir lav med en stor andel ungbukker. Hjort på Bjerkestrand. Foto: Dag Bjerkestrand Målsetting for forvaltning av hjortevilt i Kristiansund kommune Side 8

9 2,50 Resultat fra Sett-hjort-skjema Frei og Kristiansund kommuner ,00 2,06 1,50 1,00 0,50 0,50 0,48 1,13 0,89 0,76 0,79 0,72 0,57 0,57 0,57 0,61 0,47 0,39 1,24 0,68 0,31 0, Sett/time Kolle/bukk Kalv/kolle Figur 3. Resultat fra Sett-hjort-skjema i kommunene 1556 Frei og 1505 Kristiansund i perioden Utvikling i sett-hjort pr time, sett antall koller pr bukk og sett antall kalver pr kolle. Figuren viser utvikling i observasjonene i sett-hjort-skjemaet. Sett hjort pr time sier noe om utviklingen i bestandsstørrelsen. Indeksen økte fra 0,50 i 2005 til 0,76 i 2006 til 0,79 i Fra 2007 til 2010 minket indeksen til 0,47 i 2008, 0,39 i 2009 og ned til 0,31 i Fra toppåret 2007 til bunnåret 2010 ble indeksen mer enn halvert. Sett antall koller pr bukk sier noe om utviklingen i kjønnsforholdet i hjortebestanden. Indeksen økte fra 0,5 kolle pr bukk i 2005 til 0,72 i 2006 til 1,13 i deretter en nedgang til 0,89 i 2008, en oppgang til 2,06 i 2009 til en nedgang til 1,24 i Sett antall kalver pr kolle sier noe om utviklingen i kalveproduksjon pr kolle som er 1,5 år og eldre. Utviklingen har vært stigende i perioden fra 0,48 i 2005 til 0,68 i Den store nedgangen i indeksen sett hjort pr time fra 0,79 i 2007 til 0,31 i 2010 viser klart at det har vært en markant nedgang i bestandsstørrelsen i denne perioden. Nivået på antall koller pr bukk har ligget på mellom 0,5 og 2,1. Anbefalingene er på mellom 2,0 og 2,5 koller pr bukk. Antall kalv pr kolle har ligget mellom 0,48 og 0,68. Det er en positiv utvikling i riktig retning. Allikevel er nivået for 2010 på 0,68 under det nivået en ofte har i hjortebestander der det skytes en større og riktigere andel 1,5 årskoller i jaktuttaket. Et nivå på mellom 0,70 og 0,75 bør være mulig å oppnå. En vil dermed kunne utnytte beitegrunnlaget bedre ved å ha en bestand med høyere produksjonsrate som gir høyere produksjon ut av samme beitegrunnlag. Målsetting for forvaltning av hjortevilt i Kristiansund kommune Side 9

10 250 Vårtellinger av hjort. Frei og Kristiansund kommuner Figur 4. Resultat fra vårtelling av hjort kommunene 1556 Frei og 1505 Kristiansund i perioden I de årene det er utført flere tellinger er den tellingen med laveste antall hjort ikke med i figuren. Figuren viser utviklingen i antall hjort på vårtellingene utført i april/mai hvert år. Utviklingen er stigende fra 2003 med 60 dyr til 192 dyr i En nedgang til 168 dyr i 2008 til toppåret 2009 med 207 dyr. Etter 2009 har det vært en nedgang til 168 dyr i 2010 til 105 dyr i Antall dyr i 2011 tilsvarer ca det antallet dyr som ble telt i Figuren illustrerer en økning i hjortebestanden fram til ca som deretter minker i 2010 og Nivået på tellingene i 2011 tilsvarer ca nivået i 2004 hvor det var gitt en fellingstillatelse på 27 dyr og skutt 19 dyr. Ca 1/3 av hjortene som blir telt på våren er på Bjerkestrand og Ohr. Her hjorter en vårdag på Harpskardet. Foto: Dag Bjerkestrand Målsetting for forvaltning av hjortevilt i Kristiansund kommune Side 10

11 Aksetittel 100 Fellingsprosent hjort. Frei og Kristiansund kommuner Figur 5. Fellingsprosent på hjort i kommunene 1556 Frei og 1505 Kristiansund i perioden Figuren viser prosentvis forholdet mellom tildelte fellingstillatelser og antall skutte dyr. I begynnelsen av perioden fram til 2005 varierte fellingsprosenten noe. Fra 2005 hvor fellingsprosenten var på høyeste nivået med 89% har fellingsprosenten gått jevnt nedover til 80% i 2009 for deretter å gå enda brattere nedover til 72% i 2010 og Nedgangen i fellingsprosenten fra 2005 til 2010/2011 kan indikere en nedgang i bestandsstørrelsen. Fornøyd jeger. Foto: Dag Bjerkestrand Målsetting for forvaltning av hjortevilt i Kristiansund kommune Side 11

12 Antall skutte rådyr Rådyr 60 Skutte rådyr. Frei og Kristiansund kommuner Figur 6. Antall skutte rådyr i kommunene 1556 Frei og 1505 Kristiansund i perioden Antall felte rådyr holdt seg relativt stabilt i perioden med felte rådyr pr år. Fra 2005 til 2009 økte antall fellinger fra 21 i 2005, 23 i 2006, 16 i 2007 til 33 i 2008 og toppåret 2009 med 54 skutte rådyr. I 2010 sank antallet til 24. Rådyrbukk og rådyrgeit en sensommerdag på Dragset. Foto. Dag Bjerkestrand Målsetting for forvaltning av hjortevilt i Kristiansund kommune Side 12

13 Fordeling av skutte rådyr. Kristiansund og Frei kommuner % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Bukk Geit Kalv Figur 7. Prosentvis fordeling av kalv, geit og bukk av skutte rådyr i kommunene 1556 Frei og 1505 Kristiansund i perioden Fordelingen av skutte rådyr viser en stor overvekt av bukk 1,5 år og eldre med mellom 44 og 64 %. Andelen geit 1,5 år og eldre ligger på mellom 18 og 38%. Andelen kalv på mellom 13 og 26 %. Anbefalt fordeling i jaktuttaket ved en normal bestandssituasjon er på ca 30-35% bukk, 20-25% geit og ca 40-50% kalv. Rådyrgeit med tvillingkalver. Foto: Dag Bjerkestrand Målsetting for forvaltning av hjortevilt i Kristiansund kommune Side 13

14 prosent 70 Fellingsprosent rådyr. Frei og Kristiansund kommuner Figur 8. Fellingsprosent av tildelte fellingstillatelser og antall skutte skutte rådyr i kommunene 1556 Frei og 1505 Kristiansund i perioden Fellingsprosenten på rådyr har variert mellom 23 og 64% med et gjennomsnitt på ca 45%. Dette tyder på at det er gitt relativt store kvoter sett i forhold til bestandsstørrelsen, evt at interessen for å jakte rådyr ikke er stor. Det er relativt lite informasjon og kunnskap om rådyrbestanden i kommunen sett i forhold til kunnskapen om hjortebestanden. Råbukk. Foto: Dag Bjerkestrand Målsetting for forvaltning av hjortevilt i Kristiansund kommune Side 14

15 Elg Det er liten kunnskap om bestandssituasjonen for elg i kommunen. Elg har blitt observert på Frei helt tilbake til tallet. Det virker som det ikke er noen fast bestand av elg, antakelig dreier det seg om streifdyr som er innom kommunen for kortere eller lengre tid. Både nabokommunene Tingvoll, Aure og Averøy har en elgbestand som det er åpnet jakt på. Det er observert alle typer dyr, både kyr, kalver og okser. Sannsynligvis er antallet elg i kommunen på mindre enn 5 dyr. Generelt har elg i distriktet relativt lave slaktevekter og er i dårlig kondisjon. Slaktevekter på kalv og ungdyr som er lavere kg enn gjennomsnittet i elgdistriktene i innlandet er vanlig. En årsak til dette kan være sjodogg, en fåttbåren sykdom. Denne sykdommen er påvist hos flere elg i Molde kommune. Hjort og rådyr er arter som har levd sammen med flått i hundrevis av år og som derfor gjennom lang tid har tilpasset seg flåtten. Elgen som kommer fra kontinentale områder hvor det tidligere ikke har forekommet flått blir derfor mer utsatt. Å legge opp til en forvaltning i Kristiansund der målsettingen er en høy elgbestand er derfor ikke å anbefale. Bilde av elg tatt i Tingvoll kommune. Foto: Dag Bjerkestrand Målsetting for forvaltning av hjortevilt i Kristiansund kommune Side 15

16 Hjorteviltet og andre samfunnsinteresser Hjortevilt som næring Hjorteviltet er en fornybar ressurs og en inntektskilde for grunneierne/jaktrettshaverne og har i tillegg en verdi som rekreasjonskilde og friluftsliv for jegerne. Tabell 2. Beregning av førstehåndsverdi hjort og rådyr i Kristiansund kommune Antall felte hjort Antall felte rådyr 70 stk 35 stk Slaktevekter hjort og fordeling i jaktuttaket: Slaktevekt Fordeling Eldre bukk 81,5 20 % 1,5 års bukk 50,5 20 % Eldre kolle % 1,5 års kolle 44,8 20 % Kalv 26,2 20 % Gj.nitt slaktevekt hjort Gj.nitt slaktevekt rådyr Kjøttverdi Fellingsavgift hjort voksent dyr (1,5 år og eldre) Fellingsavgift hjortekalv Sum fellingsavgifter hjort 52,6 kg 13 kg 75 kr/kg 370 kr 225 kr kr Kapitaliseringsrente 4 % Dette gir følgende beregning: Årlig førstehåndsverdi hjortejakt Årlig førstehåndsverdi rådyrjakt Sum årlig førstehåndsverdi hjort og rådyr Kapitalisert etter 4% rente kr kr kr kr Ut i fra forutsetninger angitt med blå farge viser tabellen en førstehåndsverdi av hjort og rådyr ved oppgitte forutsetninger å være ca kr pr år. Med en kapitaliseringsrente på 4% tilsvarer dette en førstehåndsverdi på ca 7,2 mill kr. Ved utkjøring av felt storvilt er det tillatt å bruke motorisert kjøretøy. Foto: Dag Bjerkestrand Målsetting for forvaltning av hjortevilt i Kristiansund kommune Side 16

17 Tabell 3. Beregning av rekreasjonsverdi hjort og rådyr i Kristiansund kommune Hjortekalv, ungdyr og eldre kolle 1000 kr/dyr Eldre bukk (trofe) 5000 kr/dyr Rådyrkje og geit (70% av jaktuttaket) 500 kr/dyr Rådyrbukk (30% av jaktuttaket) 1000 kr/dyr Hjort Rådyr Sum rekreasjonsverdi kr kr kr Sum førstehåndsverdi + rekreasjonsverdi Kapitalisert etter 4% rente kr kr Å sette et kronebeløp på den rekreasjonsverdien hjort- og rådyrjakta representer er nesten umulig. Et forsøk på å å sette et kronebeløp på dette er å sette en del forutsetninger. Forutsetningene er angitt med blå farge og da beregnes rekreasjonsverdien til ca kr. Sum av førstehåndsverdi og rekreasjonsverdi blir ca kr som ved en kapitaliseringsrente på 4% gir en verdi på ca 11 mill. kr. Jakta har også verdier som ikke kan måles i penger. Foto: Dag Bjerkestrand Målsetting for forvaltning av hjortevilt i Kristiansund kommune Side 17

18 Jordbruk I Kristiansund kommune er det 3248 dekar fulldyrket jord, 116 dekar overflatedyrket jord og 1975 dekar innmarksbeite. Dette er 6 % av kommunens totale landareal på dekar. Kilde: Skog og landskap. Av dette ble det i 2010 søkt om produksjonstilskudd på 3178 dekar eng og innmarksbeite (grasproduksjon) 47 dekar frukt og bær (jordbær) 20 dekar poteter. Ammekyr på beite en fin høstdag. Foto: Dag Bjerkestrand Tabell 4. I årsmeldingen for 2010 fra Landbruksavdelingen hos Fylkesmannen i Møre og Romsdal er det oppgitt følgende tall for Kristiansund: (søknader om produksjonstilskudd ) Antall søkere om produksjonstilskudd med storfe 10 Antall søkere med melkekyr 2 (av disse har 1 sluttet i 2011) Antall storfe 367 Antall melkekyr 41 (en besetning avviklet i 2011) Antall ammekyr 58 Antall voksne sauer 425 Antall ammegeiter 7 Antall verpehøner 40 Nedgangen i antall melkeprodusenter i Kristiansund følger den generelle nedgangen nasjonalt med færre og større enheter. I 1997 var det 6 melkeprodusenter, 13 år senere i 2011 er det kun 1 melkeprodusent igjen. Konflikt mellom hjortevilt og jordbruk er i hovedsak beiting av hjort på grasmark og skader på jordbæråkre av hjort og rådyr. I tillegg skader hos en juletreprodusent. Målsetting for forvaltning av hjortevilt i Kristiansund kommune Side 18

19 Hjorten foretrekker å beite på velstelt og nypløyd grasmark og kan beite så hardt at dette går ut over forproduksjonen. Samtidig som det har vært en økning i hjortebestanden etter fredningen , har det vært en nedgang i antall melkeprodusenter fra 6 til 1. Det har medført at de husdyrprodusentene som er igjen har god tilgang på leiejord fra de produsentene som har lagt ned produksjonen. Med en så stor nedleggelse av husdyrproduksjonen som det har vært de siste årene vil det fremover være en fare for at de mest tungdrevne og de minste jordstykkene ikke blir slått og at gjengroingen for disse jordstykkene vil ta over. Jordbærprodusentene har i hovedsak satt opp gjerde rundt åkrene sine. Dette er kostbare tiltak, men det er gitt en del tilskudd til gjerding fra viltfondet. Et godt gjerde vil kunne holde både hjort og rådyr vekk fra jordbæråkrene i hovedsak tilnærmet uavhengig av størrelsen av hjorteviltbestandene. For de produsentene som ikke har helomsluttende gjerde rundt åkrene vil beiteskader fra hjortevilt være et problem. Skogbruk I Kristiansund kommune er det dekar produktiv skog som er 30% av kommunens landareal. Av dette er det 3200 dekar svært høy bonitet, dekar høy bonitet og 6500 dekar middels bonitet. Den produktive skogen er i hovedsak på øst og sørsida på Frei på strekningen Ørnvika Møst. Den uproduktive skogen (som produserer mindre enn 100 liter/dekar/år) er på dekar. Totalt et skogareal på dekar som er 58% av kommunes samlede landareal. Av dette utgjør barskog 83%. I 2010 ble det hogd 102 m3 tømmer, plantet 19 dekar med gran og utført ungskogpleie på 42 dekar. Konflikt mellom hjortevilt og skogbruk er i hovedsak beite- og feieskader på ungskog. Hjorten er den arten som forårsaker mest skade på skog i kommunen. Dette gjelder barkgnag på ungfuru, feie skader på ungskog av furu og gran samt barkgnag på gran i hogstklasse 3 (ung produksjonsskog). Av dette ser det ut som at barkgnag på ungfuru (2-4 meters høyde) er det største problemet hvor det lokalt er gjort en del skader. Rådyr utgjør ikke noe stort skadeomfang på skog, men noe feieskader forekommer. Elg er det relativt lite av i kommunen. Med en større elgbestand må en påregne en del beiteskader på ungfuru. Alle som jakter hjort, rådyr eller elg skal ha skriftlig avtale om tilgang til ettersøkshund. Foto: Dag Bjerkestrand Målsetting for forvaltning av hjortevilt i Kristiansund kommune Side 19

20 Trafikk Hjort over veien. Foto: Dag Bjerkestrand 40 Påkjørte og drepte hjort og rådyr Frei og Kristiansund kommuner Rådyr Hjort Figur 9. Antall trafikkdrepte hjort og rådyr i kommunene 1556 Frei, 1503 Kristiansund og 1505 Kristiansund i perioden Målsetting for forvaltning av hjortevilt i Kristiansund kommune Side 20

21 Antallet påkjørsler økte i perioden fra 2 til 21. I denne 5- årsperioden ble det påkjørt og drept 52 rådyr og 1 hjort. Neste 5-årsperiode fra ble det påkjørt og drept 40 rådyr og 6 hjorter. I 5-årsperioden økte påkjørslene og det ble det påkjørt til sammen 83 rådyr og 18 hjorter. 3-årsperioden skiller seg ut med en markant oppgang i antall påkjørsler. I disse årene ble det årlig påkjørt rådyr og 9-11 hjorter. Etter 2005 har påkjørslene gått ned og stabilisert seg på ca 14 rådyr og ca 6 hjorter pr år. I begynnelsen av perioden var det bare rådyr som ble påkjørt, fra 1992 ble det også påkjørt hjort og de siste 10 årene er ca 2/3 av påkjørslene rådyr og ca 1/3 hjort. Antall påkjørsler på rådyr har vært relativt stabilt i hele perioden, men med en topp fra Antall påkjørte hjort har variert noe mer fra ingen påkjørsler fra , deretter en rimelig jevn økning fram til for deretter å gå noe ned. Beitegrunnlag Det er ikke gjort beitetakseringer eller registreringer som kan si noe om beitetrykket på vegetasjonen fra hjorteviltet i Kristiansund. En slik beitetaksering vil være et godt verktøy for å kunne si noe om en størrelsen på en bærekraftig hjorteviltbestand. I en fremtidig forvaltning av hjorteviltet i Kristiansund bør det være et prioritert tiltak å gjennomføre beitetakseringer. En viktig vinterbeiteplante for hjorten er blåbærlyng. Blåbærlyng er en nøkkelart som mange arter er avhengige av. En for stor hjortebestand vil kunne beite så hardt på blåbærlyngen at dette vil kunne påvirke andre arter. En overvåking av utviklingen av blåbærlyng vil derfor være sentral i en beitetaksering for å kunne se endringer i beitegrunnlaget over tid. Blåbærlyng er en viktig vinterbeiteplante for hjort. Foto: Dag Bjerkestrand Målsetting for forvaltning av hjortevilt i Kristiansund kommune Side 21

22 Biologisk mangfold Det er ikke kjent at hjorteviltbestandene i Kristiansund påvirker det biologiske mangfoldet i negativ retning. Områder avtegnet som vinteroppholdsområder for hjort i viltkartet som kommer i berøring med registrerte naturtyper er to mindre områder på østsiden av Hysåsen. Naturtypen er kystfuruskog med eldre hasselkratt. I beskrivelsen i Naturbase fra Direktoratet for naturforvaltning av området heter det: Floraen er ikke spesielt frodig men inneholder bl.a. litt myske. Lavfloraen virket ikke spesielt rik, men omfatter bl.a. en del lungenever, samt at den sjeldne knappenålslaven rotnål ble funnet på en furugadd. I tillegg ble det gjort et funn av den rødlistede råtevedmosen råteflak på en morken furulåg. Det er ikke kjent at hjort prefererer disse artene og at beiting av hjort påvirker disse artene i negativ retning. Et viktig prinsipp i naturmangfoldloven er føre-var-prinsippet. I dette tilfellet vurderes det slik at det er lite som tyder på at det ut i fra et føre-var-prinsipp er noen vesentlig sannsynlighet for at hjorteviltet representerer noen negativ innvirkning i dette henseendet. Hjorteviltet har tatt over en del av den beitingen i utmark som husdyrene utgjorde tidligere. Flere steder på Frei var det seterdrift og mange gårdsbruk tok med seg buskapen på sommerstid til setrene for å utnytte beiteressursene inne på øya. Kjente seterområder er Orsetra, Seterbakken, Brattåsen m.fl. Beitepresset på denne tiden var betydelig større en i dag og en god del vedhogst rundt setrene og gårdene bidro til et mer åpent landskap. For ca 150 år siden var også skogen på Frei hardt utnyttet slik at beitegrunnlaget var større. Beiting av hjorteviltet innenfor en bærekraftig bestandsstørrelse i utmark på gras, lyng, urter og lauv er et positivt bidrag overfor biologisk mangfold ved å bremse gjengroing og opprettholde litt av den beitingen husdyrene stod for før i tiden. Rev og rådyr skutt en tidlig høstkveld i ei økologisk kløvereng. Foto: Eva M Bjerkestrand Målsetting for forvaltning av hjortevilt i Kristiansund kommune Side 22

23 Friluftsliv Hjorteviltjakt og friluftsliv drives på de samme arealene. All jakt skal drives på en slik måte at det ikke skal være fare eller sikkerhetsrisiko for andre personer eller dyr å ferdes i samme område som jakt pågår. Dette er en forutsetning for å kunne drive jakt. En har sett siste jaktsesong at jaktlag setter opp plakater hvor det opplyses om at jakt pågår. Dette er unødvendig og medfører at det skapes usikkerhet og for enkelte utrygghet. Så å si overalt hvor det er skog og innmark på Frei drives det storviltjakt. En må ikke glemme at hjorteviltjakt også er en del av friluftslivet i Kristiansund. Det er vanskelig å se at utøvelsen av hjorteviltjakt i kommunen medfører noen belastning eller konflikt overfor det andre friluftslivet. Belastningen er snarere motsatt, det er ofte vanskelig og til dels frustrerende å drive storviltjakt i områder der det stadig kommer turgåere gjennom terrenget og støkker dyr det jaktes på. Dette gjelder spesielt i området Storbakken-Prestmyra og på Nordlandet. På grunn av stor ferdsel kan hjorteviltet bli så forstyrret og stresset at de søker bort fra slike områder og søker til andre områder med mindre ferdsel der de får være mer i fred. For å redusere forstyrrelser og stress for hjorteviltet bør en unngå å lede ferdsel inn i hovedområdene der hjorteviltet holder mest til, bl.a. å unngå å legge f.eks orienteringsposter i slike områder. Flått Hjort, rådyr og elg er tre av mange vertsdyr til flåtten. Den største menneskelige risikoen med flått er antagelig borrelia. Hjortedyr er immune mot borrelia og bringer ikke borrelia videre til andre vertsdyr eller mennesker. Flåtten gjennomgår i løpet av livet 4 stadier. Egg, nymfe, larve, voksen. Selv om den voksne hunnflåtten er infisert av borrelia er ikke eggene hun legger infisert. En voksen flått er som regel 3 år gammel og har sugd blod av 2 vertsdyr tidligere. Evt borreliasmitte har den fått fra tidligere vertsdyr slik som smågnagere, småfugl, pinnsvin o.l. Når en borreliasmittet flått havner på et hjortedyr og suger blod stopper smitten der. Flåtten faller av, legger egg og dør. Hjorteviltet som flåtten sugde blod av bringer ikke borrelia videre til andre flått. En stor hjorteviltbestand vil kunne bidra til økt forekomst av flått, men det totale antallet flått med borreliasmitte vil ikke nødvendigvis øke. I et område med lav hjorteviltbestand vil det være færre flått, men andelen flått med borreliasmitte vil være større. Antallet flått med borreliasmitte vil kunne være større i et område med liten hjorteviltbestand enn i et område med en stor hjorteviltbestand. Det er ikke vitenskapelig begrunnelse for at en evt reduksjon av hjorteviltbestanden vil redusere antall borreliasmittede mennesker. Hager og kirkegårder En del hageeiere og kirkegårder er utsatt for skader påført av hjortevilt, i hovedsak rådyr. Roser, tulipaner og frukttrær kan være hardt utsatt. Mange hageeiere har gått over til blomstersorter som rådyrene ikke spiser. Påskeliljer, spansk margeritt og diverse lyngarter er eksempler på arter som ikke blir spist. Det er også prøvd en rekke forskjellige tiltak for å skremme/unngå at rådyrene spiser hageplantene. Mye av dette har liten eller ingen virkning, men å strø blodmjøl i og rundt blomsterbedene har vist seg effektivt. Viltfritt er et batteridrevet elektronisk apparat som har Målsetting for forvaltning av hjortevilt i Kristiansund kommune Side 23

24 innbygget en bevegelsessensor. Når hjortevilt kommer innenfor virkningsområdet på ca 15 meter utløses et høyfrekvent lydsignal som har vist seg effektivt for å skremme bort rådyr. Det er nå nylig kommet en ny versjon som forhåpentligvis også virker på hjort. Ved riktig plassering av viltfritt i en hage kan en i hovedsak holde rådyrene unna. Viltfritt selges av gartnerier i Bogrøntkjeden på Frei, antageligvis også av flere. Skadene som rådyrene påfører hager og kirkegårdene oppfattes ofte som betydelige, det er ofte lagt ned mye penger og arbeid i å plante blomster og planter og det er ikke noe særlig trivelig å oppleve at blomstene en setter ut eller at blomsterdekorasjoner på kirkegården blir oppspist. Volumet av blomstene som blir oppspist utgjør bare en liten del av den totale mengden for som rådyrene spiser. Hageplantene blir av rådyrene oppfattet som sukker, og disse blir spist så å si uansett hvor mye annen mat rådyrene har tilgang til. Ved å sette i verk et tiltak som f.eks å redusere rådyrbestanden med 50%, vil derfor skadeomfanget på hagevekster neppe bli redusert med 50%. Hjortevilt i bystrøk Rådyr har hatt tilhold på både på Nordlandet, Kirkelandet og Innlandet i lengre tid. I løpet av de siste årene har hjort blitt observert i tettbygd strøk på Nordlandet, spesielt i området Løkkemyra- Dale- Melkvika Kunstgressbanen. Mange mennesker i byområder er uvante med å se hjort, og når en plutselig ser hjort på nært hold inne i byen kan det fortone seg som en opplevelse med skrekkblandet fryd. Hjorten representerer ikke noen trussel overfor mennesker. På samme måte som tamme husdyr prøver hjorten å trekke seg unna hvis den oppfatter situasjonen som truet. Alle dyr, også husdyr, som i en situasjon blir trengt opp i et hjørne uten fluktmuligheter, vil bli stresset og gjøre alt for å unnslippe. Ansvaret for at dyr kommer i en slik situasjon ligger på mennesket som setter dyret i en slik situasjon, ikke på dyret. Situasjonen med hjort i tettbygd strøk på Nordlandet representerer på ingen måte noen sikkerhetsrisiko overfor mennesker. Dersom situasjonen på sikt utarter seg er det politimyndighetene som må vurdere om en evt samfunnsrisiko er tilstede og som evt i samarbeid med Statens Naturoppsyn må organisere uttak av aktuelle dyr. Skyting av dyr i bygatene er på ingen måte noen aktuell metode. Vurdering og konklusjon, forslag til målsetting. Hjort Hjortebestanden i Frei og Kristiansund har siden fredningen i økt fram til ca for deretter å avta. Toppåret for avskyting var 2009 med 94 felte hjort. Hjortebestanden er nå redusert og for 2011 ble det kun skutt 65 hjort av en kvote på 90 dyr. Hvor mye hjortebestanden er redusert er vanskelig å si. Men at vi nå har er en bestandsstørrelse som kan tåle et jaktuttak på mer enn dyr uten en ytterligere bestandsreduksjon er lite trolig. De største konfliktene mellom hjort og resten av samfunnet er beiting på innmark og skader på skog. Med en så stor reduksjon i hjortebestanden som vi nå har opplevd er også konfliktnivået overfor disse samfunnsinteressene redusert. Videre er risikoen for overbeite på beitegrunnlaget også redusert. Ut i fra et helhetssyn vil en kunne konkludere med at hjortebestanden nå er på et nivå som er godt levelig for alle samfunnshensyn. Målsetting for forvaltning av hjortevilt i Kristiansund kommune Side 24

25 I kapitlet Hjorteviltet og andre samfunnsinteresser er emnene hjortevilt som næring, jordbruk, skogbruk, trafikk, beitegrunnlag, biologisk mangfold, friluftsliv, flått, hager og kirkegårder samt hjortevilt i bystrøk omhandlet. Ved å se disse emnene i sammenheng skal en vurdere hvilken bestandsstørrelse av hjort i Kristiansund kommune som er mest samfunnstjenlig, dvs vurdere plussidene mot minussidene og finne et fornuftig nivå. Det foreslås følgende målsetting for hjort: En bestandsstørrelse av hjort som er relativt konstant ved et jaktuttak på mellom 60 og 80 dyr pr år. Kjønnsforholdet i bestanden holdes på et biologisk fornuftig nivå og at antall sette koller pr bukk ikke overskrider 2,5 kolle pr bukk. En hjortebestand med en relativt stor produksjonsevne ut i fra beitegrunnlaget der gjennomsnittsalderen i bestanden er relativt høy. Uttaket av dyr i mest mulig grad rettes mot de minste og letteste dyrene i hver kjønn- og aldersklasse. Rådyr Utviklingen i rådyrbestanden i Frei og Kristiansund kommuner har vært rimelig stabil. De siste årene kan det se ut til at bestanden muligens har økt noe. Men ut i fra arealet i kommunen blir det skutt relativt få rådyr. De største konfliktene mellom rådyr og resten av samfunnet er viltpåkjørsler og skader på hagevekster. Det foreslås følgende målsetting for rådyr: En bestandsstørrelse av rådyr som er relativt konstant ved et jaktuttak på mellom 30 og 40 dyr pr år. Fordelingen i jaktuttaket når målsettingen om bestandsstørrelsen er oppnådd skal være på ca 30-35% bukk, 20-25% geit og ca 40-50% kalv. Elg Det virker som det ikke er noen fast bestand av elg, antakelig dreier det seg om streifdyr som er innom kommunen for kortere eller lengre tid. Pr dags dato er det lite som tyder på at det en jaktbar elgbestand i kommunen. Generelt har elg i distriktet relativt lave slaktevekter og er i dårlig kondisjon. En årsak til dette kan være sjodogg, en fåttbåren sykdom. Å legge opp til en forvaltning i Kristiansund der målsettingen er en høy elgbestand er derfor ikke å anbefale. Samtidig er elgen også en del av naturens mangfold, og det er for mange et flott syn å se elg i kommunen. Det er derfor på nåværende tidspunkt ikke aktuelt å åpne for jakt på elg. Det foreslås følgende målsetting for elg: Når eller hvis elgbestanden vokser slik at det er aktuelt å åpne for jakt på elg bør målsettingen være å ha en jaktbar elgbestand som tåler et jaktuttak på 1-2 dyr pr år. Målsetting for forvaltning av hjortevilt i Kristiansund kommune Side 25

26 Kan verdien på hjort- og rådyrjakta måles i kroner og øre? Foto: Dag Bjerkestrand Målsetting for forvaltning av hjortevilt i Kristiansund kommune Side 26