Bestandsplan med avskytingsavtale for hjort og ra dyr Kristiansund Hjorteviltomra de

Transkript

1 Bestandsplan med avskytingsavtale for hjort og ra dyr Kristiansund Hjorteviltomra de Kristiansund Hjorteviltområde er et bestandsplanområde og består av samtlige godkjente vald i Kristiansund kommune. Bestandsplanen og avskytningsavtalen gjelder for en planperiode på 3 år for årene 2015, 2016 og Figur 1. Kart over vald tilsluttet Kristiansund Hjorteviltområde og som inngår i denne bestandsplanen. Bestandsplan for hjort og rådyr Kristiansund Hjorteviltområde Side 1

2 Innhold 1. Områdebeskrivelse Bestandsplan hjort Status (nåsituasjon) Kunnskap om hjortens leveområde Bestanden på Nordlandet Bestanden på Freiøya Målsettingen med hjortebestanden Kommunal målsetting Hjorteviltområdets vedtektsfestede målsetting Inndeling av hjorteviltområdet i 2 forvaltningsområder Målsetting bestandsstørrelse på Freiøya Målsetting bestandsstørrelse på Nordlandet Vurdering av bestandssituasjonen opp mot målsettingen Bestandsstørrelse Kjønnsforhold bukker/koller Produksjonsrate og gjennomsnittsalder i bestanden Uttak av de minste dyrene i hver kjønn- og aldersklasse og skjerming av de store Antall dyr og prosentvis fordeling av dyregrupper Fordeling av fellingskvoten på valdene på Frei Avskytingsavtale hjort Bestandsplan rådyr Bestandssituasjon Kunnskap om leveområdet Mål Kommunal målsetting Hjorteviltområdets vedtektsfestede målsetting Vurdering av bestandsstørrelse og sammensetning opp mot målsetting Bestandsstørrelse Bestandssammensetning Avskytingsavtale rådyr Vedlegg INSTRUKS FOR HJORTEVILTJAKTA Bestandsplan for hjort og rådyr Kristiansund Hjorteviltområde Side 2

3 1. Områdebeskrivelse Tabell 1. Oversikt over vald med tellende areal som inngår i bestandsplanområdet Vald nr. Navn vald Tellende areal 1 Møst Frei Flatset Bjerkestrand Or Saltkjelen Bolgen Kvalvåg kommuneskog Or kommuneskog Bjørnvik Omsundet Kvalvik Nordlandet 7068 Disse valdene er godkjent av Kristiansund kommune og består som egne vald. Det vises til kart på side Bestandsplan hjort 2.1.Status (nåsituasjon) Det vises til rapporten «Resultater fra bestandsplanperioden Kristiansund Hjorteviltområde». Her er all statistikk fra hjorteviltjakta samlet, også for tidligere år. Rapporten er en del av denne bestandsplanen og ligger som vedlegg Kunnskap om hjortens leveområde Resultatene fra merkeprosjektet Hjortmerk på Nordmøre og Sør-Trøndelag viser at øybestander av hjort har en lav grad av sesongvandring (vår-høsttrekk) ut/inn av øya/kommunen. En kan derfor påregne at hjortebestanden i Kristiansund er relativ stedegen. Kristiansund består av flere øyer som ligger ut mot havet og er preget av fuktig kystklima med milde vintre og kjølige somre. Vinterbeitet er ansett som flaskehalsen i fortilgjengelighet gjennom året. Vanligvis er det lite snø, slik at hjort og rådyr kommer til naturlig for slik som blåbærlyng o.l. samt også gras på innmark. Erfaringene som er høstet i løpet av den 3-årige bestandsplanen for tilsier at en bør søke å forvalte hjorten i Kristiansund kommune som to bestander. En bestand på Freiøya og en bestand på Nordlandet. De 2 hjortene som var utstyrt med gps -sender oppholdt seg kun på Nordlandet. Det er derimot noe usikkert hvor stor inn- og utvandring det er mellom Nordlandet og Freiøya Bestanden på Nordlandet På Nordlandet er det en noe spesiell utfordring med bynær hjort der noen individer i deler av året holder til inne i tettbygde områder. Disse individene har tilpasset seg disse områdene med å være lite sky overfor mennesker. Bestandsplan for hjort og rådyr Kristiansund Hjorteviltområde Side 3

4 Noe av årsaken til dette kan være at det fra ca 2008 og i flere år var omfattende foring av hjort på flere foringsplasser i området rundt Byskogen på Nordlandet, både med rundballer og grønnsaker. Hjorten har en særegen egenskap med å raskt tilvenne seg folk når den blir foret. Det kan se ut til at da denne foringen sluttet oppsto problemet med halvtam hjort inne i tettbygde områder. Den halvtamme hjorten er i boligområdene i første rekke på våren og sommeren. På høsten ser det ut til at de fleste dyrene trekker ut i Byskogen Seivikaområdet der det 7068 dekar store jaktvaldet er. I bestandsplanperioden for Kristiansund Hjorteviltområde for har vi gjennomført en svært hard avskyting av hjort på Nordlandet med hele 46 skutte hjort. Sett-hjort pr jegertime er kraftig redusert det siste jaktåret og det er flere tilbakemeldinger om at hjortebestanden på Nordlandet er redusert. Dette gjelder også området ved golfbanen ved Seivika hvor det i den kommunale målsettingen er et spesielt mål om å redusere skadeomfanget Bestanden på Freiøya På Freiøya har det de siste 3 årene vært en lavere bestand enn den kommunale målsettingen. De siste 3 årene har målet vært å skyte mindre enn tilveksten i bestanden for å øke bestandsstørrelsen og oppnå målsettingen Målsettingen med hjortebestanden Kommunal målsetting Den offentlige målsettingen for forvaltning av hjortevilt i Kristiansund ble vedtatt i Bystyret den : En bestandsstørrelse av hjort som er relativt konstant ved et jaktuttak på mellom 60 og 80 dyr pr år. Kjønnsforholdet i bestanden holdes på et biologisk fornuftig nivå og at antall sette koller pr bukk ikke overskrider 2,5 kolle pr bukk. En hjortebestand med en relativt stor produksjonsevne ut i fra beitegrunnlaget der gjennomsnittsalderen i bestanden er relativt høy. Uttaket av dyr i mest mulig grad rettes mot de minste og letteste dyrene i hver kjønn- og aldersklasse Hjorteviltområdets vedtektsfestede målsetting Hjorteviltområdets formål er å samle jaktrettshavere i området for i fellesskap å forvalte hjorteviltet på en best mulig måte innenfor rammen som er satt i de offentlige målsettingene, i samsvar med bestandsplanens mål og gjeldende lovverk. Hjorteviltområdet har påtatt seg et langsiktig biologisk forvaltningsansvar overfor jaktrettshaverne når det gjelder forvaltningen av hjortevilt. I sitt arbeid skal Hjorteviltområdet arbeide mot en bærekraftig forvalting av hjorteviltet og hjorteviltets leveområde. Hjorteviltbestandene i området skal ha en god helsetilstand, en biologisk forsvarlig kjønnsfordeling med en høy gjennomsnittsalder blant de voksne dyrene. Uttak av dyr skal i Bestandsplan for hjort og rådyr Kristiansund Hjorteviltområde Side 4

5 mest mulig grad rettes mot de minste og letteste dyrene i hver kjønn- og aldersklasse for å bygge opp en hjorteviltbestand av store og sunne dyr i god kondisjon. Med bakgrunn i denne forvaltningen legge til rette for en mest mulig stabil avkastning som grunnlag for en sunn økonomisk og rekreasjonsmessig utnytting av hjorteviltressursene samt sørge for at jaktrettshavernes næringsmessige interesser ivaretas på en best mulig måte Inndeling av hjorteviltområdet i 2 forvaltningsområder Ut i fra beskrivelsen ovenfor vurderes det som mest hensiktsmessig i dele hjorteviltområdet inn i 2 forvaltningsområder, - Freiøya og Nordlandet. Det er noe ulikheter i hjortebestandene i disse 2 områdene sett i forhold til sammensetning og målsetting. Ulempen med dette er usikkerheten hvorvidt det er en utveksling av dyr mellom disse områdene Målsetting bestandsstørrelse på Freiøya En bestandsstørrelse av hjort som er relativt konstant ved et jaktuttak på ca.60 dyr pr år Målsetting bestandsstørrelse på Nordlandet En bestandsstørrelse av hjort som er relativt konstant ved et jaktuttak på mellom 6 og 12 dyr pr år Vurdering av bestandssituasjonen opp mot målsettingen Bestandsstørrelse Freiøya På Frei har hjortebestanden de siste 3 årene vært lavere enn målsettingen. I de tre årene i bestandsperioden har det planlagte uttaket av hjort vært bevisst lavere enn den antatte tilveksten. Ut i fra statistikk fra tidligere år har vi antatt at ved å skyte ca 30% av det antallet dyr som ble telt på vårtelling samme år, ser det ut til at bestanden har vokst. Vinteren 2015 var styret noe bekymret over at indeksen sett-hjort pr time jaktet var redusert fra 2013 til 2014 med ca 25%. Etter hvert fikk vi i samtale med ulike jaktledere informasjon om at det var flere vald enn kommunevaldene som drev med opplæringsjakt, noe som kan være en del av forklaringen på nedgangen i sett-hjort pr time. Det spesielt store hoppet i sett-hjort pr time fra 2012 til 2013 med en dobling, virker også litt kunstig og er med på å gi indikasjoner på at endring i setthjort pr time fra ett år til neste inneholder en del faktorer som ikke har med endring i bestandsstørrelse å gjøre. Dette er også tråd med forskningsresultater på nøyaktighet i sett-elg og sett-hjort. (E.Solberg) Ut i fra vårtellingsresultatet på 157 hjort på Freiøya, 15 dyr mer enn i 2014, kan det nå se ut til at bestandsstørrelsen er fortsatt i vekst. Det ser ut til at vi nærmer oss målsettingen om en bestand som er relativ stabil ved et jaktuttak på ca 60 hjort pr år. Avskytningen bør derfor økes noe for å nærme seg produksjonen i bestanden, slik at det blir mindre gap mellom uttak og produksjon. Vi legger derfor opp til et uttak med en ramme på 230 hjort på Freiøya de neste 3 årene. Bestandsplan for hjort og rådyr Kristiansund Hjorteviltområde Side 5

6 Nordlandet I bestandsplanperioden for Kristiansund Hjorteviltområde for har vi gjennomført en svært hard avskyting av hjort på Nordlandet med hele 46 skutte hjort. Sett-hjort pr jegertime er kraftig redusert og det er flere tilbakemeldinger om at hjortebestanden på Nordlandet er redusert. De to vårtellingene av hjort i 2015 med et resultat på henholdsvis 19 og 15 dyr viser ca en halvering sett i forhold til antall telte dyr i 2013 og 2014 da høyeste antall telte dyr var henholdsvis 30 og 35 dyr. Vårtellingene bekrefter derfor det inntrykket vi har om reduksjonen av hjortebestanden på Nordlandet. Vi legger derfor opp til et totalt uttak med en ramme på til 40 hjorter på Nordlandet de neste 3 årene Kjønnsforhold bukker/koller Ut i fra sett-hjort-skjema har vi en relativ stor andel bukker sett i forhold til andelen koller. Da hjortejakta begynte igjen på Frei i 1997 etter en fredningsperiode på 7 år var det en stor andel av bukkene som var relativ gamle. Mange av de var 12-taggere og brølingen under brunsten startet ofte allerede rundt 25. september. Det var stor brøleaktivitet de første årene etter jaktåpningen i Dette gikk gradvis nedover utover 2000-tallet og andelen eldre bukker gikk også merkbart tilbake, brunstbrølingen i disse årene begynte ikke før godt ut i/midten av oktober. I løpet av de 3 siste årene har dette derimot endret seg igjen til det bedre, og vi har en relativ stor andel eldre bukker i bestanden på Freiøya. Forholdet mellom eldre bukker og spissbukker på Frei de siste 3 årene er gjennomsnitt på 24% spissbukk og 76% eldre bukk, dvs en relativ stor andel eldre bukker. 3 av 4 sette bukker var derfor eldre bukker. Forholdet mellom eldre bukker og spissbukker på Nordlandet de siste 3 årene er gjennomsnitt på 52% spissbukk og 48% eldre bukk, dvs en relativ lav andel eldre bukker. Mer enn halvparten av sette bukker var spissbukker. Tidligere har det vært ansett som god hjorteforvaltning å ha et kjønnsforhold mellom voksne bukker og voksne koller på ca 1:2. Forskere har de aller siste årene kommet med antydninger om at kjønnsforholdet mellom voksne bukker og voksne koller bør nærme seg 1:1. I var det på Freiøya skutt 50% av begge kjønn. På Nordlandet 70% hanndyr og 30% hunndyr. På Freiøya har antall koller pr bukk gått ned fra 2,1 i 2012 til 1,1 i 2014, og vi har dermed oppfylt forskernes anbefaling. På Nordlandet er det en helt spesiell situasjon der det er en betydelig overvekt av bukker, og da spesielt spissbukker. På Freiøya vil vi i de neste 3 årene prøve å opprettholde det kjønnsforholdet vi har i dag med å skyte ca 50% hanndyr og 50% hunndyr. På Nordlandet å skyte en overvekt av hanndyr. Bestandsplan for hjort og rådyr Kristiansund Hjorteviltområde Side 6

7 2.3.3 Produksjonsrate og gjennomsnittsalder i bestanden I den offentlige målsettingen for forvaltning av hjortevilt i Kristiansund vedtatt i Bystyret den er det følgende beskrivelse av produksjonsraten og gjennomsnittsalderen i bestanden: En hjortebestand med en relativt stor produksjonsevne ut i fra beitegrunnlaget der gjennomsnittsalderen i bestanden er relativt høy. Dette er utført i bestandsplanperioden og fortsetter i planperioden Uttak av de minste dyrene i hver kjønn- og aldersklasse og skjerming av de store. I den offentlige målsettingen for forvaltning av hjortevilt i Kristiansund vedtatt i Bystyret den er det følgende beskrivelse av uttak av dyr i bestanden: Uttaket av dyr i mest mulig grad rettes mot de minste og letteste dyrene i hver kjønn- og aldersklasse. I Hjorteviltområdets formål heter det bl.a.: Uttak av dyr skal i mest mulig grad rettes mot de minste og letteste dyrene i hver kjønn- og aldersklasse for å bygge opp en hjorteviltbestand av store og sunne dyr i god kondisjon. Det legges derfor opp til en avskyting inndelt i følgende 6 kjønn- og aldersgrupper: - liten kalv - kalv - ungkolle - ungbukk - eldre kolle - eldre bukk I forrige bestandsplanområde var det et vektsystem der de letteste dyrene i hver gruppe klassifiseres ned og de tyngste dyrene i hver gruppe klassifiseres opp. Vektgrensene ble satt slik at de letteste dyrene (ca 25% av dyrene i gruppen) klassifiseres ned, og de tyngste dyrene (ca 25% av dyrene i gruppen) klassifiseres opp. Kalv under en kilosgrense på 22 kg var klassifiseret som liten kalv og ble ikke belastet valdets fellingskvote. Bukker med spesielt små gevir ble klassifiseret ned, samtidig som ungbukker med spesielt stort gevir ble klassifiseret opp. Formålet med dette systemet var å legge avskytingen på de letteste og svakeste individene for dermed å bygge opp en hjorteviltbestand av store og sunne dyr i god kondisjon.jegerne/jaktlagene ble premiert for å ta ut lette dyr, mens det ikke lønte seg å skyte ut de største dyrene. Erfaringene som ble høstet i de 3 årene dette systemet har fungert er at jegerne har vært veldig flinke til å velge ut riktige dyr. Hele 34% av de skutte dyrene er nedklassifisert. Det viser seg derimot at regelverket har vært noe for detaljert, og at det har vært for vanskelig å skille noen av dyregruppene, kanskje spesielt store 1,5 års koller fra små 2,5 års koller og en oppklassifisering av en for tung spissbukk til voksen bukk har vært en for streng reaksjon. Bestandsplan for hjort og rådyr Kristiansund Hjorteviltområde Side 7

8 Ut i fra de erfaringer og evalueringer som er gjort med dette systemet i årene forenkles vektsystemet og vektgrensene for blir som følger: Liten kalv: Kalv: Ungkolle: Ungbukk: Eldre kolle: Eldre bukk: Kalv under 22 kg går utenom kvoten. Kalv med vekt mellom 22 og 30 kg. Kolle under 43 kg. Bukk under 46 kg. Kolle med vekt mellom 43 og 52 kg. Hunnkalv med vekt over 30 kg. Bukk med udelte gevirstenger under 35 cm. Hannkalv over 30 kg. 2,5 år og eldre bukk under 60 kg. Kolle med vekt over 52 kg. 2,5 år og eldre bukk over 60 kg, samt 1,5 års bukk med delte gevirstenger Antall dyr og prosentvis fordeling av dyregrupper Freiøya Antall dyr som planlegges skytes i 3-årsperioden: 230 dyr. Av de skutte dyrene søkes det komme så nærme følgende fordeling som mulig (i prosent): Liten kalv Kalv Ungkolle Ungbukk Eldre kolle Eldre bukk Tildeling ca Skutt ca Nordlandet: Antall dyr som planlegges skytes i 3-årsperioden: 40 dyr. Av de skutte dyrene søkes det komme så nærme følgende fordeling som mulig (i prosent): Liten kalv Kalv Ungkolle Ungbukk Eldre kolle Eldre bukk Tildeling Skutt ca Fordeling av fellingskvoten på valdene på Frei Den prosentvise fordelingen på dyregrupper i avskytingen over planperioden skal være tilnærmet lik for samtlige vald. Fordeling av antall fellingstillatelser på hjort til valdene baseres på 2 forhold: 1. Tellende areal Bestandsplan for hjort og rådyr Kristiansund Hjorteviltområde Side 8

9 2. Minsteareal (internt i hjorteviltområdet) Tellende areal ble fastsatt av kommunen da valdet ble godkjent. Det interne minstearealet til de ulike valdene er fastsatt av Hjorteviltområdet på bakgrunn av en intern vurdering av bestandstettheten. Størstedelen av valdet Bjerkestrand og Or har det laveste interne minstearealet på 600 dekar. Begrunnelsen for dette er at en stor del av hjortebestanden har tilhold i dette valdet, mye pga av et aktivt jordbruk og relativt lite ferdsel i dagoppholdsområdene. Her er det en del beiteskader på innmark og skog. Den delen av valdet som ligger i Sødalen har en annen karakter og gis samme minsteareal som nabovaldet Bolgen på 1250 dekar. Den delen av valdet som ligger i Nedre Frei kommer i en mellomstilling med et internt minsteareal på 1000 dekar. Valdene Møst, Frei-Flatset, Saltkjelen, Or- og Kvalvåg kommuneskog har et minsteareal på 1000 dekar. I disse valdene er hjortebestanden ansett som noe lavere enn i størstedelen av valdet Bjerkestrand og Or. Valdene Bolgen, Bjørnvik og Omsundet samt den delen av valdet Bjerkestrand og Ohr som ligger i Sødalen gis et minsteareal på 1250 dekar. Årsaken til dette er at hjortebestanden i disse valdene er ansett som lavere enn i de andre valdene. Årlig fordeling av antall fellingstillatelser til valdene skjer etter følgende fordelingsnøkkel: Vald nr Valdnavn Tellende areal Minsteareal % av kvote 1 Møst ,97 2 Frei Flatset ,58 3 Bjerkestrand Or, jaktfelt Bjerkestrand-Orstrand ,95 3 Bjerkestrand Or, jaktfelt Nedre Frei ,35 3 Bjerkestrand Or, jaktfelt Sødalen ,35 4 Saltkjelen ,34 5 Bolgen ,14 6 Kvalvåg kommuneskog ,69 7 Or kommuneskog ,83 8 Bjørnvik ,31 9 Omsundet Kvalvik , ,00 Fordeling av fellingstillatelser til valdene skjer etter valdenes prosent av kvoten angitt i nest siste kolonne. Tildelingen skal skje slik at valdene sett over hele planperioden får tildelt på en best mulig matematisk fordeling av antall fellingstillatelser iht valdets prosentvise andel av utdelt fellingskvote. Styret vil årlig vurdere resultater av vårtellinger og årsmøtet vil kunne justere tildelingen av fellingstillatelser dersom det vurderes nødvendig for å oppnå målene i denne bestandsplanen. Bestandsplan for hjort og rådyr Kristiansund Hjorteviltområde Side 9

10 3.Avskytingsavtale hjort Antall dyr og prosentvis fordeling av dyregrupper Freiøya Antall dyr som planlegges skytes i 3-årsperioden: 230 dyr. Av de skutte dyrene søkes det å komme så nærme følgende fordeling som mulig (i prosent): Liten kalv Kalv Ungkolle Ungbukk Eldre kolle Eldre bukk Tildeling ca Skutt ca Nordlandet: Antall dyr som planlegges skytes i 3-årsperioden: 40 dyr. Av de skutte dyrene søkes det å komme så nærme følgende fordeling som mulig (i prosent): Liten kalv Kalv Ungkolle Ungbukk Eldre kolle Eldre bukk Tildeling Skutt ca Gjeldende for alle vald: Ut i fra de erfaringer og evalueringer som er gjort med dette systemet i årene blir vektgrensene for som følger: Liten kalv: Kalv: Ungkolle: Kalv under 22 kg går utenom kvoten. Kalv med vekt mellom 22 og 30 kg. Kolle under 43 kg. Bukk under 46 kg. Kolle med vekt mellom 43 og 52 kg. Hunnkalv med vekt over 30 kg. Ungbukk: Bukk med udelte gevirstenger under 35 cm. * Hannkalv over 30 kg. 2,5 år og eldre bukk under 60 kg. -Felling av bukk med udelte gevirstenger lengre enn 35 cm medfører at neste tildeling av ungbukk blir omgjort til kalv. Eldre kolle: Eldre bukk: Kolle med vekt over 52 kg. -Felling av kolle over 63 kg medfører at neste tildeling av eldre kolle blir som ungkolle. 2,5 år og eldre bukk over 60 kg, samt 1,5 års bukk med delte** gevirstenger. * Måling av gevirstenger på ungbukk: Måles fra der pelsen slutter ved anlegget til rosenkransen og til spissen på taggen. ** Delte gevirstenger: I tillegg til taggene på en spissbukk finnes gevirtagger på mer enn 5 cm. Bestandsplan for hjort og rådyr Kristiansund Hjorteviltområde Side 10

11 Ungdyr av samme kjønn kan skytes istedet for eldre dyr (2,5 år og eldre). Kalv uansett kjønn kan skytes i stedet for ungdyr eller eldre dyr. Med slaktevekt regnes vekt av dyr uten innvoller, hode og skinn, føtter kappet på normal måte i kneledd på fremføtter og haseledd på bakføtter. Dyret skal veies innen 24 timer etter at det er skutt. Avskjær pga av skuddskade skal regnes med i slaktevekten. Det betales fellingsavgift etter faktisk alder. Også for liten kalv. Kontrollordning Alle skutte dyr skal meldes inn til Hjorteviltområdet innen 24 timer etter felling med opplysninger om det felt dyret: -navn på jaktleder -vald -alder -kjønn -slaktevekt -melding om dyret skal nedklassifiseres -for spissbukk lengde på gevirstenger. Instruks hvor det bl.a. fremgår tildeling av kvote fra valdet til jaktfeltet, kontrollsted, orientering om dyregrupper og ned- og oppklassifisering, regler for avskytning ved tildeling av samlet fellingskvote for 3 år, samt underskrift fra valdansvarlig og jaktleder på at alle formaliteter vedr jaktutøvelsen er kontrollert og oppfylt. Instruksen er vedlegg til avskytingsplanen. Styret i Hjorteviltområdet organiserer kontrollordningen. Ved kontroll av dyr skrives det ut kvittering til jaktleder. Evaluering av bestandsplan og avskytingsavtale Årlig evaluering etter jaktsesongens slutt og ved utløpet av bestandsplanperioden. Underskrifter Denne avskytingsavtalen er en forpliktende gjensidig avtale om bestandsforvaltningen av hjort i de 10 valdene som inngår i Kristiansund Hjorteviltområde mellom Kristiansund kommune og Kristiansund Hjorteviltområde. Kristiansund, den / 2015 Kristiansund kommune Kristiansund Hjorteviltområde Bestandsplan for hjort og rådyr Kristiansund Hjorteviltområde Side 11

12 4.Bestandsplan rådyr 4.1. Bestandssituasjon Det vises til rapporten «Resultater fra bestandsplanperioden Kristiansund Hjorteviltområde». Her er all statistikk fra hjorteviltjakta samlet, også for tidligere år. Rapporten er en del av denne bestandsplanen og ligger som et vedlegg Kunnskap om leveområdet Innad i kommunen er det forskjeller i rådyrenes leveområder og arealbruk. Det kan virke som tettheten av rådyr er relativt liten der det er en relativt tett hjortebestand. En del av forklaringen kan være at mange rådyrkalver blir slått i hjel av slåmaskiner under grashøsting. Det er også en stor revebestand i kommunen, og reven har antagelig en større jaktsuksess på rådyrkalver i nærheten av innmark enn i utmark. Det betyr at kalveproduksjonen i disse områdene er lav, og at en må ta hensyn til dette i jaktuttaket både når det gjelder antall dyr, men også fordeling av dyr i jaktuttaket. I slike områder med lav kalveoverlevelse bør andelen kalv og geit i jaktuttaket være lav. Når rådyr oppholder seg på innmark er de også i relativ nært veier og kan dermed være mer utsatt for påkjørsler. Ellers er det flere gradienter av bestandstetthet av rådyr i kommunen. Kristiansund består av flere øyer som ligger helt mot havet som er preget av fuktig kystklima med milde vintre og kjølige somre. Vinterbeitet er ansett som flaskehalsen i fortilgjengelighet gjennom året. Vanligvis er det lite snø, slik at hjort og rådyr kommer til naturlig for slik som blåbærlyng o.l. samt også gras på innmark. I år med store snømengder over lengre tid kombinert med skare- og islag vil det kunne medføre økt dødelighet og lav kondisjon på dyrene. 4.2.Mål Kommunal målsetting I den offentlige målsettingen for forvaltning av hjortevilt i Kristiansund vedtatt i Bystyret den er det følgende målsetting for rådyr: En bestandsstørrelse av rådyr som er relativt konstant ved et jaktuttak på mellom 30 og 40 dyr pr år. Fordelingen i jaktuttaket når målsettingen om bestandsstørrelsen er oppnådd skal være på ca 30-35% bukk, 20-25% geit og ca 40-50% kalv Hjorteviltområdets vedtektsfestede målsetting Hjorteviltområdets formål er å samle jaktrettshavere i området for i fellesskap å forvalte hjorteviltet på en best mulig måte innenfor rammen som er satt i de offentlige målsettingene, i samsvar med bestandsplanens mål og gjeldende lovverk. Hjorteviltområdet har påtatt seg et langsiktig biologisk forvaltningsansvar overfor jaktrettshaverne når det gjelder forvaltningen av hjortevilt. Bestandsplan for hjort og rådyr Kristiansund Hjorteviltområde Side 12

13 I sitt arbeid skal Hjorteviltområdet arbeide mot en bærekraftig forvalting av hjorteviltet og hjorteviltets leveområde. Hjorteviltbestandene i området skal ha en god helsetilstand, en biologisk forsvarlig kjønnsfordeling med en høy gjennomsnittsalder blant de voksne dyrene. Uttak av dyr skal i mest mulig grad rettes mot de minste og letteste dyrene i hver kjønn- og aldersklasse for å bygge opp en hjorteviltbestand av store og sunne dyr i god kondisjon. Med bakgrunn i denne forvaltningen legge til rette for en mest mulig stabil avkastning som grunnlag for en sunn økonomisk og rekreasjonsmessig utnytting av hjorteviltressursene samt sørge for at jaktrettshavernes næringsmessige interesser ivaretas på en best mulig måte Vurdering av bestandsstørrelse og sammensetning opp mot målsetting Bestandsstørrelse Avskytingen av rådyr i 10-årsperioden 1995 til 2004 lå på mellom 10 og 19 dyr pr år. Fra 2005 til 2007 lå avskytingen på mellom 16 og 23 dyr. I 2008 ble skutt 33 dyr, rekordåret 2009 ble det skutt 54 rådyr og i 2010 var dette gått ned til 24 dyr. I de 3 årene var det fri rådyrkvote. Det ble skutt henholdsvis 23, 30 og 32 rådyr. De to siste årene er det tatt ut et antall rådyr som samsvarer med målsettingen Bestandssammensetning Av skutte rådyr de siste 4 årene har bukkeandelen ligget på mellom 46 og 52%, andelen geiter på mellom 22 og 31% og andelen kalv på mellom 22 og 26%. Målsettingen er: Fordelingen i jaktuttaket når målsettingen om bestandsstørrelsen er oppnådd skal være på ca 30-35% bukk, 20-25% geit og ca 40-50% kalv. Målsettingen om sammensetningen av jaktuttaket avviker derfor fra fordelingen i jaktuttaket. En del av forklaringen på dette kan være at i de mest intense jordbruksområdene er det en relativ stor hjortebestand og en relativ liten rådyrbestand. Her blir en god del rådyrkalver slått i hjel av slåmaskiner ved 1.slåtten i juni. Det blir da en liten andel kalv i rådyrbestanden under jakta, - og det blir derfor spart på de kalvene som overlever, samt geitene. Dette må anses som en god og tilpasset rådyravskytning i disse områdene. Bestandsplan for hjort og rådyr Kristiansund Hjorteviltområde Side 13

14 5.Avskytingsavtale rådyr Det søkes iht til 23 i Forskrift om forvaltning av hjortevilt om kvotefri jakt på rådyr. Målet er etter endt bestandsplanperiode å ha en rådyrbestand hvor en kan ta ut mellom 30 og 40 dyr pr år slik det fremgår i målsettingen. Rådyr i Kristiansund Hjorteviltområde forvaltes etter Vidar Holthe-metoden : -Råbukkjakta foregår som vanlig fra 10. august. -Under råbukkjakta noteres observasjoner av geiter og kalver. Råbukkjakta brukes dermed til å taksere årets kalveproduksjon. -Før ordinær rådyrjakt som starter den 25. september planlegger så valdene uttak av kalver og geiter ut i fra de observasjonene som er gjort under råbukkjakta. -Er det sett lite kalver skytes lite kalver. Er det sett mange kalver - skytes mange kalver. Det tas sikte på å skyte mellom ca 30 og 40 rådyr årlig i 3-årsperioden såfremt det ikke skjer uforutsigbare endringer i bestanden i løpet av bestandsplanperioden. Valdene tildeles fri rådyrkvote, og det blir dermed valdene selv som styrer antall dyr som skal skytes og fordelingen av dyr ut i fra situasjonen i hvert enkelt vald iht Vidar Holthe metoden. Årlig evaluering etter jaktsesongens slutt og ved utløpet av bestandsplanperioden. Underskrifter Denne avskytingsavtalen er en forpliktende gjensidig avtale om bestandsforvaltningen av rådyr i de 10 valdene som inngår i Kristiansund Hjorteviltområde mellom Kristiansund kommune og Kristiansund Hjorteviltområde. Kristiansund, den / Kristiansund kommune Kristiansund Hjorteviltområde Bestandsplan for hjort og rådyr Kristiansund Hjorteviltområde Side 14

15 Vedlegg INSTRUKS FOR HJORTEVILTJAKTA Kristiansund Hjorteviltområde Denne instruksen fylles ut og underskrives av valdansvarlig og jaktleder og sendes Hjorteviltområdet sammen med kopi av ettersøksavtale. Undertegnet instruks skal være Hjorteviltområdet i hende senest 10 dager før jakttiden begynner. Valdnavn Jaktfelt Jaktleders navn Jaktleders adresse Jaktleders telefonnr Kontrollsted Tildelt fellingskvote på hjort til valdet i 3-årsperioden Dyregruppe Antall Kalv Ungkolle Ungbukk Eldre kolle Eldre Bukk Totalt Regler for felling av hjort ved samlet kvote over 3 år -Valdets årlige kvote i antall dyr er i utgangspunktet 1/3-del av den 3-årige kvoten. -Det enkelte år kan det skytes inntil 20% mer enn det enkelte års kvote, - men valdet kan ikke skyte mer i 3- årsperioden enn totalt tildelt kvote for 3-årsperioden. -Av dyr som ikke blir skutt det enkelte år kan ikke mer enn inntil 20% av den årlige kvoten tas med videre i 3- årsperioden. (eks. ved en årlig kvote på 10 dyr, det blir skutt 7 dyr, 2 dyr kan tas med til neste år.) -Vald som i 3-årsperioden får tildelt og skyter 2 eller flere eldre bukker skal skyte disse over minimum 2 år. -Vald som i 3-årsperioden får tildelt og skyter 2 eller flere eldre koller skal skyte disse over minimum 2 år. Alle skutte hjort skal veies. Med slaktevekt regnes vekt av dyr uten innvoller, hode og skinn, føtter kappet på normal måte i kneledd på fremføtter og haseledd på bakføtter. Dyret skal veies innen 24 timer etter at det er skutt. Avskjær pga av skuddskade skal regnes med i slaktevekten. Vektgrenser hjort: Liten kalv: Kalv under 22 kg går utenom kvoten. Kalv: Ungkolle: Kalv med vekt mellom 22 og 30 kg. Kolle under 43 kg. Bukk under 46 kg. Kolle med vekt mellom 43 og 52 kg. Hunnkalv med vekt over 30 kg. Bestandsplan for hjort og rådyr Kristiansund Hjorteviltområde Side 15

16 Ungbukk: Bukk med udelte gevirstenger under 35 cm. * Hannkalv over 30 kg. 2,5 år og eldre bukk under 60 kg. -Felling av bukk med udelte gevirstenger lengre enn 35 cm medfører at neste tildeling av ungbukk blir omgjort til kalv. Eldre kolle: Eldre bukk: Kolle med vekt over 52 kg. -Felling av kolle over 63 kg medfører at neste tildeling av eldre kolle blir som ungkolle. 2,5 år og eldre bukk over 60 kg, samt 1,5 års bukk med delte** gevirstenger. * Måling av gevirstenger på ungbukk: Måles fra der pelsen slutter ved anlegget til rosenkransen og til spissen på taggen. ** Delte gevirstenger: I tillegg til taggene på en spissbukk finnes gevirtagger på mer enn 5 cm. Ved nedklassifisering av dyr (også til liten kalv) skal dyret kontrollveies og godkjennes av hjorteviltområdet. Ungdyr av samme kjønn kan skytes i stedet for eldre dyr (2,5 år og eldre). Kalv uansett kjønn kan skytes i stedet for ungdyr eller eldre dyr. Det betales fellingsavgift etter faktisk alder, lett kalv inkl. Kontrollordning Alle skutte hjort skal meldes inn på SMS til tlf.nr innen 24 timer etter at dyret er skutt med opplysninger om: -navn på jaktleder -vald -alder -kjønn -slaktevekt -melding om dyret skal nedklassifiseres -for spissbukk lengde på gevirstenger. Sett-hjort-skjema Alle som jakter hjort har et selvstendig ansvar for å føre Sett-hjort-skjema for hver enkelt dag det jaktes samt vektskjema over skutte dyr. Avtale om ettersøkshund Kopi av ettersøksavtale for jaktfeltet vedlegges instruksen som sendes Hjorteviltområdet. Skadeskutt hjortevilt Ved skadeskyting av hjortevilt (både hjort og rådyr) skal jeger varsle Hjorteviltområdet og kommunen samme kveld dersom påskutt dyr ikke er funnet innen samme dag som det ble påskutt. For bomskudd påvist av ettersøksekvipasje meldes kun til Hjorteviltområdet. Kommunens tlf.nr er Nødvendige dokumenter for å drive storviltjakt Som jaktleder på jaktfeltet bekrefter jeg at alle som jakter på mitt jaktlag/jaktfelt har bestått skyteprøven og innbetalt jegeravgift. Hjorteviltområdets kontakttelefon: Som jaktleder bekrefter jeg å ha lest og forstått innholdet i denne instruksen og videreformidler innholdet i denne instruksen til samtlige jegere som jakter på mitt jaktfelt/jaktlag. Sted: Dato: Jaktleder Valdansvarlig Bestandsplan for hjort og rådyr Kristiansund Hjorteviltområde Side 16