Kartlegging av naturtyper på Enger planområde Vallemyrene, Porsgrunn kommune Sigve Reiso, Stefan Olberg og Ole Lønnve. BioFokus-notat

Transkript

1 Kartlegging av naturtyper på Enger planområde Vallemyrene, Porsgrunn kommune 2015 Sigve Reiso, Stefan Olberg og Ole Lønnve BioFokus-notat

2 Ekstrakt BioFokus ved Sigve Reiso, Stefan Olberg og Ole Lønnve har på oppdrag fra Porsgrunn kommune ved Kjell-Henrik Semb, kartlagt naturtyper med spesielt fokus på insekter og amfibier i forbindelse med reguleringsplan for nordre del av Enger. Dammene nord i planområdet med den åpne fyllingen og kantsonene rundt har påviste regionale viltverdier for fugl. Som naturtype for biologisk mangfold for øvrig er det ikke påvist mer enn lokale verdier. Nøkkelord Porsgrunn Naturtyper Dammer Insekter Amfibier BioFokus-notat Tittel Kartlegging av naturtyper på Enger planområde, Vallemyrene, Porsgrunn kommune Forfattere Sigve Reiso, Stefan Olberg og Ole Lønnve Dato 20. nov 2015 Antall sider 10 sider Refereres som Reiso, S., Olberg, S. og Lønnve, O.J Kartlegging av naturtyper på Enger planområde, Vallemyrene, Porsgrunn kommune BioFokusnotat ISBN Stiftelsen BioFokus. Oslo Publiseringstype Digitalt dokument (Pdf). Som digitalt dokument inneholder dette notatet levende linker. Oppdragsgivere Porsgrunn kommune Omslag Dam på Enger. Foto: Sigve Reiso. ISSN: ISBN: Tilgjengelighet Dokumentet er offentlig tilgjengelig. Andre BioFokus rapporter og notater kan lastes ned fra: BioFokus: Gaustadallèen 21, 0349 OSLO Telefon E-post: post@biofokus.no Web:

3 Innhold Innhold... 3 Bakgrunn... 4 Metode... 4 Resultater... 4 Naturtyper... 6 Diskusjon Referanser... 10

4 Bakgrunn BioFokus ved Sigve Reiso, Stefan Olberg og Ole Lønnve har på oppdrag fra Porsgrunn kommune ved Kjell-Henrik Semb, kartlagt naturtyper med spesielt fokus på insekter og amfibier i forbindelse med reguleringsplan for nordre del av Enger. Planområdet er på ca. 176 daa og består i dag i hovedsak av industriareal, bebyggelse, veier og brakkmark, grøfter og fyllinger. Det er kjent svært viktige viltverdier innenfor planområdet, spesielt nord i planområdet, der det finnes flere små dammer og grøfter med mer eller mindre permanent vannspeil, samt åpne sand- og grusflater rundt disse. Verdiene er dokumentert gjennom observasjoner i Artskart ( og nærmere beskrevet av Forum for Natur og Friluftsliv i Telemark (Kjøhl 2015). Her er det bl.a. dokumentert flere rødlistede fuglearter som bruker området som hekkeplass eller til næringssøk. Jf. Kjøhl 2015 har dverglo (NT) hekket i området de siste tre årene med ett til to par. I tillegg vurderes rødlistede fuglearter som vipe (NT), fiskemåke (NT), sanglerke (VU), stær (NT) og tornirisk (NT) som sterkt knyttet til planområdet. Også vannrikse (VU), dobbeltbekkasin (NT), hettemåke (NT), strandsnipe (NT), knekkand (EN), tornskate (NT) og nattergal (NT) blir regelmessige observert i direkte tilknytning til planområdet. Kunnskapen om fuglefaunaen og viltverdiene for området regnes som god og er ikke videre behandlet i dette notatet. Området er ikke tidligere vurdert med hensyn på naturtypeverdier jf. DN Håndbok 13, noe som er bakgrunnen for denne undersøkelsen. Særlig har dammene med omkringliggende grus- og sandareal regnet for å ha potensial for å inneha verdier for krevende og rødlistede arter av amfibier og insekter. Metode Arbeidet har omfattet kartlegging av områder spesielt viktige for bevaring av biologisk mangfold (prioriterte naturtyper) etter DN-håndbok 13 (Direktoratet for Naturforvaltning 2007). For naturtyper der nye faktaark er produsert i forbindelse med revisjon av håndboka, er disse tatt i bruk ved klassifisering og verdisetting av kartlagte naturtyper (Miljødirektoratet 2014 in prep.). Tilgjengelige naturdatabaser og litteratur er gjennomgått for å samle eksisterende kunnskap om området. Resultater Planområdet som helhet ble befart av Sigve Reiso 8. september Grus- og sandflatene ble inventert 23. september 2015 av Stefan Olberg og Ole J. Lønnve. Overskyet vær og våt vegetasjon gjorde at få insekter var på vingene. En kort befaring av Olberg ble også foretatt 25. september i bedre vær for å få en bedre oversikt over blant annet øyenstikkerfaunaen. Av spesielle artsfunn er det først og fremst funn av småsalamander (NT) i flere av dammene som er av interesse. I tillegg ble 31 insektarter samlet og bestemt (tab 1), men alle disse var trivielle arter og uten spesiell forvaltningsmessig interesse.

5 Nitrofile ugressarter dominerende på grusflatene flatene, inkludert de svartelistede artene hvitsteinkløver og kanadagullris. Flere steder finnes begynnende oppslag av vier og gråor. Tabell 1: Insekter og amfibier samlet i og rundt dammene på Enger. Gruppe Art NorskNavnArt Status 2010 Amfibier Lissotriton vulgaris Småsalamander NT Agabus bipustulatus Agabus paludosus Agelastica alni Blå orebladbille Anacaena lutescens Anthocomus rufus Cionus nigritarsis Coccinella Fem prikket marihøne quinquepunctata Hadroplontus litura Hydrobius fuscipes Hydroporus incognitus Hydroporus planus Laccobius minutus Laccophilus minutus Longitarsus suturellus Longitarsus tabidus Nedyus quadrimaculatus Notoxus monoceros Pria dulcamarae Psylliodes affinis Stenopterapion meliloti Stephostethus lardarius Nebbmunner Corixa dentipes Nebbmunner Gerris lacustris Nebbmunner Notonecta glauca Stor ryggsvømmer Sommerfugler Emmelina monodactyla Vindelfjærmøll Øyenstikker Aeshna cyanea Blågrønn øyenstikker Øyenstikker Aeshna grandis Brun øyenstikker Øyenstikker Enallagma cyathigerum Stor blåvannymfe Øyenstikker Lestes sponsa Vanlig metallvannymfe Øyenstikker Libellula quadrimaculata Firflekklibelle Øyenstikker Sympetrum danae Svart høstlibelle Øyenstikker Sympetrum striolatum Rødbrun høstlibelle Dammene med kantsoner ble vurdert som naturtype av lokal verdi C (se egen beskrivelse). Grusflatene for øvrig ble ikke vurdert som naturtype, da potensialet for krevende insekter ble vurdert som liten, da ingen huller ble observert i bakken og ingen, eller svært få insekter, ble påvist på flatene i løpet av de to befaringene. Hovedårsaken er sannsynligvis at massene har feil konsistens (for grove) og består av for liten andel sand, silt og leire, som de fleste gravende insekter er avhengig av. Det kan også være en medvirkende årsak at flatene er av nyere dato, slik at flere arter ikke har hatt tid til å etablere seg. Flatene som i dag er åpne, vil sannsynlig i løpet av relativt kort tid gro igjen. Begynnende

6 oppslag av busk og kratt er synlig flere steder, særlig der det er iblandet leire i løsmassene. Bekkedraget i kanten av arealet i øst har noe kloakklukt, og det er tett, ung vegetasjon rundt. Området er svært påvirket og har sannsynligvis ikke spesiell verdi for det biologiske mangfoldet, selv om området sikkert brukes av en del fuglearter. Ingen karplanter eller insekter arter av forvaltningsmessig interesse ble påvist her. Naturtyper 1511 Enger Dammer gårdsdam Verdi: C Areal : 16 daa Kart over naturtypen på Enger. Innledning: Inventert 23. september 2015 av Stefan Olberg og Ole J. Lønnve. Overskyet vær og våt vegetasjon gjorde at få insekter var på vingene. En kort befaring av Olberg ble også foretatt 25. september for å få en bedre oversikt over blant annet øyenstikkerfaunaen. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten omfatter 6-7 nærliggende og nyanlagte dammer av varierende størrelse på en fylling med grus, sand og noe leire. Inkluderer både større stabile dammer og små temporære dammer. Dammene ligger nær hverandre og er avgrenset som en lokalitet som inkluderer mellomliggende fyllmasse. Dammene ligger ved Enger på Vallemyrene i Porsgrunn. Under fyllmassene inngår trolig tykke lag med marine sedimenter. Naturtyper utforminger og vegetasjonstyper Naturtypen er satt til dam, med gårdsdammer som best passende utforming. Dammene har lite utviklet vegetasjon, oppslag av vier kan ses langs vannkanter med leire (mest grov grus og sand). Fra vannmassene ble arter som rusttjønnaks, takrør, fredløs og brei dunkjevle notert, alle i

7 små mengder. Men disse vil trolig få større dominans over tid i takt med gjengroingen. Grusflatene rundt dammen kan best tilegnes nitrofil skrotemark med arter som geitrams, åkertistel, elvesnelle, mjødurt, sneglebelg, filtkongslys, åkerdylle, hestehov og balderbrå. Samt de to svartelistede artene kanadagullris og hvitsteinkløver. Artsmangfold: Av spesielle artsfunn er det først og fremst funn av småsalamander (NT) i flere av dammene som er av interesse. I tillegg ble 31 insektarter samlet og bestemt, men alle disse var trivielle arter og uten spesiell forvaltningsmessig interesse. Det er riktignok flere rødlistede fuglearter som bruker området som hekkeplass eller til næringssøk. Jf. Kjøhl 2015 har dverglo (NT) hekket i området de siste tre årene med ett til to par. I tillegg vurderes rødlistede fuglearter som vipe (NT), fiskemåke (NT), sanglerke (VU), stær (NT) og tornirisk (NT) som sterkt knyttet til planområdet. Også vannrikse (VU), dobbeltbekkasin (NT), hettemåke (NT), strandsnipe (NT), knekkand (EN), tornskate (NT) og nattergal (NT) blir regelmessige observert i direkte tilknytning til dammene og grusområdet. Bruk tilstand og påvirkning: Dammene er nokså nyanlagte på en fylling av grus, sand og leire. I dag åpent og lite vegetasjon, men dette vil gro igjen på relativt kort sikt. Oppslag av or og vier ses flere steder. Positivt er stor variasjon i damstørrelser og dybder. Fremmede arter: Kanadagullris og hvitsteinkløver er vanlige på fyllmassene i området. Del av helhetlig landskap: Arealet med våtmark og tilhørende kantsoner er svært sjeldent på marine sedimenter i Porsgrunn-Skiensregionen. Slike lavlandsareal i regionen er generelt sterkt nedbygget/oppdyrket/drenert og med svært små areal intakte våtmarker igjen. Verdivurdering: Flere nyanlagte dammer av forskjellig størrelse på fylling. Viktig viltområde for fugl, men begrenset verdi for naturmangfold forøvrig. Småalamander er påvist i flere dammer, ellers trivielt artsmangfold. Vurdert som naturtype av lokal verdi C. Skjøtsel og hensyn: Viktig å holde arealene rundt dammene åpne for å hindre gjengroing. Beite kan være positivt i kombinasjon med manuell rydding. Fremmede arter bør lukes og fjernes.

8 Liten, men nokså dyp dam. Foto: Sigve Reiso. Mindre temporær dam. Foto: Sigve Reiso.

9 Grusflater iblandet leire i begynnende gjengroing. Foto: Sigve Reiso. Småsalamander fanget i en av dammene. Foto: Stefan Olberg.

10 Diskusjon Dammene med den åpne fyllingen og kantsoner på Enger har påviste regionale viltverdier for fugl. Som naturtype for biologisk mangfold for øvrig er det kun påvist lokale verdier. Slik planene foreligger skal fyllingene og dammene bygges helt ned. Ved gjennomføring av disse planene vil området miste sin funksjon som viltområde for fugl. Småsalamander vil også påvirkes negativt, men vil trolig kunne overleve i området ved at det ivaretas enkelte dammer og grøfter. Ved gjennomføring av planene bør det vurderes følgende avbøtende tiltak: Restaurere frem et tilsvarende våtmarksområde for fugl, amfibier og insekter i nærområdet (Vallemyrområdet) som erstatning for tapt areal på Enger. Spare flest mulig av de eksisterende dammene ved utbygging. Planlegge disse inn i tenkt infrastruktur som grønne lommer. Alternativt å anlegge nye dammer andre steder i planområdet. Etablere grønne tak på bebyggelse som alternativ for hekkende fugl som for eksempel vipe. Det bør iverksettes tiltak for å bekjempe og hindre spredning av svartelistede arter i anleggsfasen og videre drift. Referanser Direktoratet for Naturforvaltning Kartlegging av naturtyper - verdisetting biologisk mangfold, rev. utg. DN-håndbok 13. Kjøhl M Uttalelse til reguleringsplan for et område med nordre del av Enger. Brev til Porsgrunn kommune. Forum for Natur og Friluftsliv i Telemark Miljødirektoratet 2014 in prep. Faktaark for naturtyper ifm. revisjon av DNhåndbok 13.

11 ISSN ISBN BioFokus-notat