Velkommen til INF 3700 Informasjonsteknologi og samfunn
|
|
- Matias Austad
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Velkommen til INF 3700 Informasjonsteknologi og samfunn Emneansvarlig foreleser: Svein Hovde Kontor: 7160 (Ole-Johan Dahls hus) Forelesninger: Onsdager ; Seminarrom Prolog Gruppelærere: Aleksandra Hrpka (Gruppe 1) Gruppetimer: Tirsdager ; Seminarrom Java Hili Abdulhag (Gruppe 2) Gruppetimer: Tirsdager ; Seminarrom Java svein 1
2 Hensikt med forelesning Presentere emnet og dets (for)historie Praktisk-administrativ informasjon om undervisningsopplegg Hva er samfunnsinformatikk? Belyse hva det vil si å anlegge et analytisk blikk svein 2
3 Kristen Nygaard: Initiativtaker til samfunnsinformatikk i Norge Professor Kristen Nygaard utviklet objektorientert programmering og programmeringsspråket Simula på tallet sammen med Ole-Johan Dahl. Deres bidrag til informatikken regnes i dag som et av de mest betydningfulle forskningsresultater i det forrige århundre. I 2001 fikk de Turing-prisen (ACM) for oppfinnelsen en pris som gjerne kalles informatikkens Nobel-pris og I 2002 von Neumann-medaljen (IEEE) Nygaard ble kommandør av St.Olavsorden i Den gamle informatikkbygningen heter nå Kristen Nygaards hus. svein 3
4 IT og samfunn 1972: datateknologi i arbeidernes interesse med Kristen Nygaard 1979: databehandling (EDB) og samfunn med KN 1997: IT og samfunn med Tone Bratteteig som emneansvarlig Det ble ikke undervist i emnet mellom 1999 og 2012 Kjennetegn ved IT og samfunn : - IT er teknologi, men også politikk, etikk, organisering, kultur, jus, - Fokuserer på samfunnsmessige effekter av IT (prosjekt) svein 4
5 På emnesidene finner dere Forelesningsplan, tid og sted og pensum knyttet til enkeltforelesninger Plan for de to øvingsgruppene med tid og sted Informasjon om grupper og gruppeøvelser Beskrivelse av obliger og retningslinjer for semesteroppgaven Innleveringsfrister og eksamensdatoer Pensum og hvordan det er tilgjengelig Forelesningsnotater som legges ut fortløpende Beskjeder og påminnelser svein 5
6 Eksamen og obligatoriske innleveringer 1. Å gjøre flere ting på en gang (multitasking) Individuelt essay. Innlevering 25.februar 2. Prosjektbeskrivelse. Prosjektgruppene leverer en skisse av det sentrale spørsmålet de skal undersøke og hvordan de skal legge opp undersøkelsen. Innlevering 18.mars 3. Gruppebasert, muntlig presentasjon av prosjektet som en del av eksamen. Tidspunkt ikke fastsatt (slutten av mai) 4. Eksamen; gruppebasert innlevering av prosjektrapport. Evalueringsform: Godkjent/ikke godkjent. Tidspunkt, medio mai svein 6
7 Obligatorisk innlevering 1 Å gjøre flere ting på en gang Individuelt essay Beskriv erfaringer fra to ulike typer hverdagssituasjoner der du selv har opplevd eller praktisert multitasking ; en sosial der du er sammen med venner eller familie og en typisk arbeids- /studiesituasjon, for eksempel en forelesning. Gjør rede for noen sentrale funn i forskningen om multitasking slik disse presenteres i avisoppslag, bøker eller artikler om emnet. Diskuter egne erfaringer i lys av kunnskapsstatus på området. svein 7
8 Hva vi ikke fokuserer på i INF3700? Utvikling og implementering av IT-løsninger og hvilke krav det stiller til brukeropplæring og brukervennlighet (dere lærer lite om gode IT-løsninger, isolert sett) Generell sosiologisk teori om individer, organisasjoner eller samfunn (det er ikke en innføring i sosiologi) svein 8
9 Stikkord for samfunnsinformatikk Ståsted/egenplassering Reflektert praksis/fagkritikk: Hva er de politiske og etiske implikasjoner av digitalisering og informasjonssamfunn Fagets kontekst og rekkevidde Hva er de umiddelbare omgivelser for IT-utvikling og bruk? (Betingelser og effekter) Fagets bakteppe og klangbunn Hva kjennetegner den større sammenhengen IT fungerer innenfor? svein 9
10 Samfunnsinformatikk: Gammel versjon Noen klassiske spørsmål om IT og samfunn Hva er et informasjonssamfunn? Hva kjennetegner samspillet mellom teknologi og samfunn? Hvor og hvordan anvendes EDB (IKT)? Hvordan påvirkes arbeidsmiljø og arbeidsinnhold av EDB (IKT)? Hvordan skal en sikre arbeidstakeres og brukeres medvirkning i endringsprosesser? Hva skjer med sysselsettingen? Utfordringer når det gjelder personvern Kilde: Jacobsen, Røste og Solheim (1986) svein 10
11 Samfunnsinformatikk: Det store samspillet De sosiale (kulturelle, økonomiske og politiske)faktorer som ligger til grunn for eller former teknologiendring Teknologiendring De sosiale (kulturelle, økonomiske og politiske) effekter eller påvirkninger som følger av teknologiendring Et kunnskapsområde som handler om å forstå samspillet mellom teknologi og samfunn. Teknologi kan være både det som konstitueres av samfunnet og det som konstituerer (vekselvirkning) svein 11
12 Social informatics Social informatics er et forskningsfelt som undersøker design, bruk og konsekvenser av informasjons- og kommunikasjonsteknologi på måter som inkluderer teknologiens samvirke (interaksjon) med den institusjonelle og kulturelle kontekst. (Kling 2000, s.217) svein 12
13 svein 13
14 Rob Kling: Social informatics (2) Standard (verktøy)modeller De sosiale effektene av IKT er store, men avgrensede og gunstige Relasjoner er lette å (om)forme Kontekster er enkle Kunnskap og ekspertise kan lett gjøres eksplisitt IKT-infrastrukturen er fullstendig understøttende Insentivene til endring er uproblematiske Sosiotekniske modeller Potensielt store sosiale etterdønninger/omkostninger når det gjelder arbeidsinnhold og livskvalitet Relasjoner er komplekse, fremforhandlet og mangetydige (inkludert tillit) Kontekster er komplekse Kunnskap og erfaring er grunnleggende taus eller implisitt Tilleggskunnskap og arbeid er nødvendig for å få IKT til å fungere Insentivene kan kreve omstruktureringer og være spenningsfylte svein 14
15 Nøkkelbegrep Makt Valg Måling Den analytiske verktøykasse Ansvar Feil Læring svein 15
16 svein 16
17 svein 17
18 Betydningen av gode spørsmål Er dette et godt spørsmål? Kan vi klare oss uten Internett? De viktigste analytiske spørreord er hvorfor og hvordan svein 18
19 Å øke forestillingsevnen Private problems (individualiserende) Det som har med individers handlingsvalg, holdninger og tilpasninger å gjøre Mobilbruk/ multitasking Overgang til nettbank/ Kredittkortisering Problems & Issues generert av teknologiutvikling (historiserende) Public issues (totaliserende) Forhold definert som utfordringer som institusjoner og nasjoner må forholde seg til og utvikle svar på Nettikette/stillevogn/ forbud mot håndholdt mobil for sjåfører Tiltak for digitalt marginaliserte/ Luksusfellen Kredittreguleringer svein 19
20 Sammenligninger Før og nå Kort og lang sikt Ulike sosiale grupper Ulike organisasjoner Ulike kulturelle miljø Ulike nasjoner Hvordan effekten av store samfunnsmessige endringer er betinget av posisjon svein 20
21 NSB s stillevogn ikke musestille Trivselsregler Vennligst ikke snakk her Vennligst ikke bruk mobil her Vennligst ikke bruk PC her Vennligst ikke bruk musikkspiller her Gradvis og uoffisielt lempet på slik at trivselsregelen nå er; du kan bruke elektronisk utstyr, men ikke veldig høylytt! svein 21
22 De 50 største oppdagelsene siden hjulet Hvilke tekniske gjennombrudd har bidratt mest til å forme vår moderne livsførsel? 1. Trykkpressen 2. Elektrisitet 3. Penicillin 4. Halvlederelektronikk 5. Optiske linser 9. Internett 16. PC en 24. Telefonen 37. Sement 45. TV Kilde: Aftenposten, Innsikt nr , s svein 22
23 Ulike konkrete fenomener som vinduer mot samfunnet Ethvert kulturfenomen eller objekt kan være utgangspunktet for sosiologisk forskning om egenskaper ved helheten og trekk ved den omfattende sosiale verden Et eksempel på dette er hvordan kredittkortet og bruken av dette både uttrykker (speiler) og former (danner) en tidstypisk mentalitet svein 23
24 Hva er McDonaldisering? En prosess der fast-food-restaurantens (fartsfødebuas) prinsipper begynner å dominere flere og flere sektorer av det amerikanske samfunn så vel som resten av verden Kredittkortet er et annet eksempel på McD Hva med Starbucks? Hva med Web 1.0 og Web 2.0? svein 24
25 Hva er de dominerende trekk ved McDonaldisering? Effektivitet valg av midler som er optimale i forhold til et mål Kalkulerbarhet vektlegging av ting som kan telles, måles og kvantifiseres Forutsigbarhet antagelse om at folk ikke ønsker eller venter overraskelser Ikke-menneskelig erstatter menneskelig teknologi Dette er identisk med de trekk Weber forbandt med rasjonaliseringen av samfunnet svein 25
26 Kredittkortisering Ritzer argumenterer for at kredittkortisering (den økende bruken av kredittkortet som betalingsmiddel) har mange av de samme underliggende trekk som prosessen McDonaldisering Den automatiserte måten å beregne kredittverdighet på viser et komplisert og skjult samspill mellom artefaktet kredittkort, registrering av kredittopplysninger og stadig mer avanserte og kraftige computerized credit scoring systems. Kredittkort, adgangskort, elektroniske billetter er viktige eksempler på informasjonsmessig infrastruktur i tynt lommeformat. svein 26
27 Av-McDonaldisering? Er Starbucks et eksempel på dette? Ritzer avviser dette og hevder at det først og fremst dreier seg om en forskjell i iscenesettelse (framtoning) og ikke i grunnleggende struktur Er overgangen fra Web 1.0 til Web 2.0 et tegn på en ny tendens bort fra McDonaldisering. Ritzer er mer preget av design og produksjon nedenfra og opp og ikke ovenfra og ned med overgangen fra 1.0 til 2.0. Kanskje er dette et eksempel på at McDonaldisering ikke er en universell tendens? svein 27
28 Moderne spisemåte svein 28
29 Prosessperspektiv på sosiale fenomen Drivkrefter og samfunnsmessige vilkår (Bakgrunn) Hva ligger bak et fenomen og bidrar til utvikling i en bestemt retning og med et bestemt omfang? Eks: Kapitalistiske fortjenestemotiv, kontrollbehov, standardiseringsbestrebelser Trekk ved et fenomen eller en prosess: Hvordan kan dette beskrives? Konkret : Å spise på en McDonaldrestaurant Generelle trekk: Kalkulerbarhet Effektivitet Forutsigbarhet Teknifisering svein Virkningene/ konsekvensene Det som kommer ut av noe i vid forstand på kort og lang sikt Effekter på kulturelle identiteter, helse, miljø, samværsformer 29
30 Avveiningsproblemet The irrationality of rationality Kreativitet Variasjon Smidighet Individualitet Kontroll Forutsigbarhet Effektivitet Kalkulerbarhet svein 30
31 Moderne ambivalens Forutsigbarhet og kontroll tilstrebes Alle tidsbesparelser er kjærkomne og tilstrebes maksimalt Vi hengir oss mye til formålsrasjonelle måter å tenke og handle på alt blir midler til noe annet i en evig runddans Vi søker variasjon, utfordringer og spenning Vi opplever oss i økende grad som stresset og satt under tidspress Vi søker mening, identitet og tilknytning og drømmer om å bryte mønstre og tre ut av konvensjonelle krav og forventninger svein 31
32 Sammenfatning det analytiske blikket Ha et repertoar av nøkkelbegrep Foreta sammenligninger Stille gode og presise spørsmål Mobilisere forestillingsevnen og bryte ut av konvensjonelle tankebaner Se på samspillet mellom individuelle tilpasninger og institusjonell tilrettelegging Studere prosesser deres forutsetninger og hva de fører med seg Oppmerksom på paradoksale effekter, tvetydighet og ambivalens Variere perspektiv og utsiktspunkt Skjerpe iakttakelsesevnen i dagliglivet svein 32
Velkommen )l INF 3700 Informasjonsteknologi og samfunn
Velkommen )l INF 3700 Informasjonsteknologi og samfunn Emneansvarlig foreleser: Svein Hovde s.a.hovde@sosgeo.uio.no Kontor: 7160 (Ole- Johan Dahls hus) Forelesninger: Onsdager 12.15-14; Seminarrom Logo
DetaljerVelkommen )l INF 3700 Informasjonsteknologi og samfunn
Velkommen )l INF 3700 Informasjonsteknologi og samfunn Emneansvarlig: Svein Hovde Kontor: 7160 (Ole- Johan Dahls hus) E- post: s.a.hovde@sosgeo.uio.no Presentasjonsrunde Emnets forhistorie ved Tone BraOeteig
DetaljerIT og samfunn 2/2/12. Velkommen,l INF 3700 Informasjonsteknologi og samfunn
Hjemmesiden til IN166/IN166A - Informasjonsteknologi og samfunn Carefully updated by Knut, 18/9 2000 Forelesere: Tone Bratteteig og Knut Rolland Pensum Forelesningsplan Foiler fra forelesninger Alt om
DetaljerHensikt med forelesningen
Hensikt med forelesningen Skulptur: Siri Berqvam Gi praktisk-administrativ informasjon om undervisningsopplegget Presentere emnet og dets (for)historie kort Angi noen holdepunkter i studiet av IT og samfunn
DetaljerVelkommen. Torsdag 24 januar 2019 time 1. Yngve og Jo. IN 1030 Systemer, krav og konsekvenser
Velkommen IN 1030 Systemer, krav og konsekvenser Torsdag 24 januar 2019 time 1 Yngve og Jo Hvorfor dette kurset? Hvordan og hva - struktur? Hvem kan dere kontakte? 2 Foto Joshi Fotograf: Joshi 3 Oversikt
DetaljerHensikt med forelesning
Hensikt med forelesning Presentere emnet og dets (for)historie kort Prak5sk- administra5v informasjon om undervisningsopplegget Belyse hva det vil si å anlegge et analy5sk blikk Hva er samfunnsinforma5kk?
DetaljerHensikt med forelesningen
Hensikt med forelesningen Skulptur: Siri Berqvam 17.01.17 Gi prak3sk- administra3v informasjon om undervisningsopplegget Presentere emnet og dets (for)historie kort Angi noen holdepunkter i studiet av
DetaljerKUNNSKAP OM DØVE OG HØRSELSHEMMEDE
HiST Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Fag: KUNNSKAP OM DØVE OG HØRSELSHEMMEDE Kode: Studiepoeng: 15 Vedtatt: Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 25.06.2010, sak A 23/10 Studieplanens inndeling: 1. Innledning
Detaljerinf 1510: bruksorientert design
inf 1510: bruksorientert design våren 2011 Tone Bratteteig design av informasjonssystemer + i:d (informatikk: design, bruk, interaksjon) Roger Antonsen: studielaben & Åpen Sone i dag: velkommen & introduksjon
DetaljerVelkommen! I dag. Viktige beskjeder. Studieadministrasjonen. IN Høst Siri Moe Jensen Geir Kjetil Sandve Henrik Hillestad
IN1000 - Høst 2019 Siri Moe Jensen Geir Kjetil Sandve Henrik Hillestad Velkommen! I dag Første innføring i Python Hva fikk dere med dere og hvem er dere? (mentimeter)
Detaljerinf 1510: bruksorientert design intro våren 2012
inf 1510: bruksorientert design intro våren 2012 i:d (informatikk: design, bruk, interaksjon) Tone Bratteteig + Roger Antonsen hva er bruksorientert design? livsløpet til en ting, produkt, system 1 2 design
DetaljerVelkommen til. IN1010 Objektorientert programmering Våren 2018
Velkommen til IN1010 Objektorientert programmering Våren 2018 Idag: 1. time: Om IN1010 2. time (+ i morgen og neste uke): Om Java og objekter i Java 1 Stein Gjessing, Siri Jensen og Dag Langmyhr Universitetet
DetaljerInnføring i sosiologisk forståelse
INNLEDNING Innføring i sosiologisk forståelse Sosiologistudenter blir av og til møtt med spørsmål om hva de egentlig driver på med, og om hva som er hensikten med å studere dette faget. Svaret på spørsmålet
DetaljerStudieplan 2018/2019
Studieplan 2018/2019 Etikk og moralske problemer Studiepoeng: 15 Bakgrunn for studiet Hvordan bør jeg leve livet mitt? Hva er godt? Hva er dårlig? Hvordan bør jeg handle? Hva er bra for meg? Hva er bra
DetaljerVedtatt av Styret ved NTNU 16.12.2002, med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse senest 17.2.2012.
SIDE 326 Vedtatt av Styret ved NTNU 16.12.2002, med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse senest 17.2.2012. Studietilbud ÅRSSTUDIUM I EMNER I Kort om samfunnskunnskap
DetaljerHvor går teori og praksis i statsvitenskaplig organisasjonsforskning? Tom Christensen, Institutt for statsvitenskap, UiO
Hvor går teori og praksis i statsvitenskaplig organisasjonsforskning? Tom Christensen, Institutt for statsvitenskap, UiO Innlegg på Statsviterkonferansen, 24.mai 2014 1. Spørsmål som skal diskuteres Hva
DetaljerVelkommen til. INF våren 2017
Velkommen til INF1010 - våren 2017 Idag: 1. time: Om INF1010 2.time: Om Objekter i Java 1 Stein Gjessing og Stein Michael Storleer Universitetet i Oslo 1 INF1010 Objektorientert programmering I INF1010
DetaljerNTNU KOMPiS Studieplan for Samfunnskunnskap 1 Studieåret 2015/2016
NTNU KOMPiS Studieplan for Samfunnskunnskap 1 Studieåret 2015/2016 Målgruppe Samfunnsfagslærere i ungdomsskole og videregående skole. Profesjons- og yrkesmål Studiet har som mål å bidra til kompetanseheving
DetaljerStudieplan 2017/2018
1 / 6 Studieplan 2017/2018 Etikk og moralske problemer (vår 2017) Studiepoeng: 15 Bakgrunn for studiet Emnet gir vi en systematisk innføring i etiske temaer og vi reflekterer praktisk over konkrete moralske
DetaljerINNFØRING I PRINSIPPER FOR OBJEKTORIENTERT PROGRAMMERING EMILIE HALLGREN OG KRISTIN BRÆNDEN
INNFØRING I PRINSIPPER FOR OBJEKTORIENTERT PROGRAMMERING AGENDA Bakgrunn Hva er objektorientert programmering? Pseudokode Datatyper Attributter Metoder Returverdier Lister Relasjoner Spørsmål BAKGRUNN
DetaljerSystemutvikling. Universitetet i Oslo, Institutt for informatikk Vår 2017
Systemutvikling Universitetet i Oslo, Institutt for informatikk Vår 2017 Dagens plan Introduksjon Emnets oppbygging Praktisk om ukesoppgaver og obligatoriske oppgaver Gjennomgang av ukesoppgaver Registrering
DetaljerLæreplan i psykologi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram
Læreplan i psykologi - programfag i studiespesialiserende Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 03.06. 2009 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet
DetaljerDRI 1001 Er teknologien styrbar og hvordan kan vi styre?
Er teknologien styrbar og hvordan styre? DRI 1001 Forelesninger 5.11.2013 Temaer: Hva innebærer det å styre teknologi Teknologideterminisme versus sosial forming av teknologien Forstå hva som menes med
DetaljerHensikt med forelesning
Hensikt med forelesning Gi noen hint om hva sosiologi handler om Hva kjennetegner bruk - vår omgang med ting? Den foregår i hverdagssituasjoner Den er dynamisk og krever kontinuerlig tilpasning, læring
DetaljerIN1010 Objektorientert programmering Våren 2019
IN1010 Objektorientert programmering IN1010 Objektorientert programmering Våren 2019 Stein Gjessing Hva skjer de første to ukene? Forelesninger de to første ukene i dag 1. time: Info om IN1010 i dag 2.
DetaljerVELKOMMEN TIL MAT-INF1100
VELKOMMEN TIL MAT-INF1100 Knut Mørken knutm@ifi.uio.no Rom 1033, Niels Henrik Abels hus Foreleser Knut Mørken, Institutt for informatikk, CMA Rom nr. 1033 i Niels Henrik Abels hus E-post: knutm@ifi.uio.no
DetaljerInf1510: Oppsummering. Rune Rosseland
Inf1510: Oppsummering Rune Rosseland Plan Gjennomgang av evalueringskriterier Læringsmål Hva gir en god / dårlig karakter? Svare på spørsmål 3 Læringsmål 1. Bruke flere metoder for bruks-orientert design.
DetaljerKristina Halkidis s Refleksjonsnotat 3. Refleksjonsnotat 3. vitenskapsteori
Refleksjonsnotat 3 vitenskapsteori Diskuter om IKT-støttet læring er en vitenskap og problematiser etiske aspekter ved forskning i dette feltet. Kristina Halkidis S199078 Master i IKT-støttet læring Høyskolen
DetaljerTRINN: 10. TRINN. Språklæring. Kommunikasjon
FAG: TRINN: 10. TRINN Kompetansemål Språklæring bruke digitale verktøy og andre hjelpemidler beskrive og vurdere eget arbeid med å lære det nye språket Kommunikasjon Operasjonaliserte læringsmål Tema/opplegg
DetaljerSamfunnsvitenskapelig metode. SOS1120 Kvantitativ metode. Teori data - virkelighet. Forelesningsnotater 1. forelesning høsten 2005
SOS1120 Kvantitativ metode Forelesningsnotater 1. forelesning høsten 2005 Per Arne Tufte Samfunnsvitenskapelig metode Introduksjon (Ringdal kap. 1, 3 og 4) Samfunnsvitenskapelig metode Forskningsspørsmål
DetaljerDRI 1001 Er teknologien styrbar og hvordan kan vi styre?
Er teknologien styrbar og hvordan styre? Forelesninger 6.11.2012 Temaer: Hva innebærer det å styre teknologi Teknologideterminisme versus sosial forming av teknologien Forstå hva som menes med ulike tenkemåter,
Detaljersamfunnsvitenskap Søknadsfrist
NO EN Sosiologi Hvordan er samfunn mulig? Drives samfunnsutviklingen frem av samhold eller konflikt? Hvordan kan en forklare at noen er fattige og andre rike? Velger ungdom utdannelse fritt, eller styres
DetaljerLÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM
LÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM Læreplangruppas forslag: Formål et psykologi er et allmenndannende fag som skal stimulere til engasjement innen både samfunns og
DetaljerInduco et lederutviklingsprogram i samarbeide mellom NHO og NTNU
Induco et lederutviklingsprogram i samarbeide mellom NHO og NTNU Hanne Hægh, VISKOM (tlf Arne Krokan, NTNU (tlf 970 11 835) Kontaktperson NTNU Sjur Larsen sjur.larsen@ntnu.no tlf 958 52 913 Programmet
DetaljerLæreplan i informasjonsteknologi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram
Læreplan i informasjonsteknologi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 3. april 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings-
DetaljerVedtatt av Styret ved NTNU , med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse senest
SIDE 305 Vedtatt av Styret ved NTNU 16.12.02, med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse senest 15.01.09. ÅRSSTUDIUM I EMNER I INNLEDNING Årsstudiet i samfunnskunnskap
DetaljerDRI 1001 Forelesning tirsdag Er teknologien styrbar?
Temaer: DRI 1001 Forelesninger 4.11.2008 Hva innebærer det å styre Teknologideterminisme versus sosial forming av en Forstå hva som menes med ulike tenkemåter, perspektiver og nivåer Lære litt om samspillet
DetaljerVELKOMMEN TIL MAT-INF1100(L) Knut Mørken knutm@ifi.uio.no Rom 1033, Niels Henrik Abels hus
VELKOMMEN TIL MAT-INF1100(L) Knut Mørken knutm@ifi.uio.no Rom 1033, Niels Henrik Abels hus Forelesere Knut Mørken og Martin Reimers, Matematisk institutt, 10. etg i Niels Henrik Abels hus Arbeider med
DetaljerEtikk for arbeidslivet
Etikk for arbeidslivet Landsmøte i Medisinsk teknisk forening Parallellsesjon, Behandlingshjelpemidler Lars Jacob Tynes Pedersen, lars.pedersen@nhh.no 18.05.2011 Agenda Kort om meg selv Del 1 Etikk for
DetaljerÅrsstudium i statsvitenskap
Årsstudium i statsvitenskap Studienavn Årsstudium i statsvitenskap 60 Varighet 1 år Organisering Nettstudier Hensikten med studiet er å gi grunnleggende kunnskap om og forståelse av politiske og administrative
DetaljerForelesning 1: Hva er et fengsel?
Forelesning 1: Hva er et fengsel? Fengsler, fanger, samfunn Krim 2904 27.08.2013 Thomas Ugelvik thomas.ugelvik@jus.uio.no Praktiske beskjeder Trekkfrist: 25. oktober. 5 dagers hjemmeeksamen. Oppgave på
DetaljerVELKOMMEN TIL MAT-INF 1100
VELKOMMEN TIL MAT-INF 1100 1 Forelesere Geir Pedersen, Matematisk institutt, avd. for mekanikk Rom nr. 918 i Niels Henrik Abels hus E-post: geirkp@math.uio.no Arbeider med havbølger og numerisk analyse
DetaljerDRI 1001 Forelesning tirsdag Er teknologien styrbar?
Temaer: DRI 1001 Forelesninger 7.11.2007 Hva innebærer det å styre Teknologideterminisme versus sosial forming av en Forstå hva som menes med ulike tenkemåter, perspektiver og nivåer Lære litt om samspillet
DetaljerForskningsmetoder i informatikk
Forskningsmetoder i informatikk Forskning; Masteroppgave + Essay Forskning er fokus for Essay og Masteroppgave Forskning er ulike måter å vite / finne ut av noe på Forskning er å vise HVORDAN du vet/ har
DetaljerTeknologi og samfunn - Forkurs for ingeniørutdanning
Teknologi og samfunn - Forkurs for ingeniørutdanning Emnekode: FIN170_2, Vekting: 0 studiepoeng Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Institutt for data- og elektroteknikk Semester undervisningsstart
DetaljerStudieplan 2013/ Fotososiologi (våren 2014)
Studieplan 2013/2014 1024 Fotososiologi (våren 2014) Fotososiologi gir en innføring i kritiske perspektiver på fotografi. Det anvendes klassiske tekster og utvalgte samfunnsvitenskapelige teorier. Problemstillingene
DetaljerEVALUERING SAMPOL107 POLITISK MOBILISERING VÅRSEMESTERET 2015
EVALUERING SAMPOL107 POLITISK MOBILISERING VÅRSEMESTERET 2015 Om emnet SAMPOL107 «Politisk mobilisering» ble holdt for første gang våren 2014. Emnet erstatter SAMPOL110 «Stat -og nasjonsbygging» sammen
DetaljerBarn og unges utvikling og oppvekstmiljø
Barn og unges utvikling og oppvekstmiljø Emnekode: BBA160_1, Vekting: 30 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for sosialfag Semester undervisningsstart og varighet: Høst,
DetaljerOversikt. Informatikk. INF1000: Grunnkurs i objektorientert programmering. Utenom INF1000 Informasjon & hjelp
INF1000: Grunnkurs i objektorientert programmering Uke 0, høst 2014 Oversikt Informatikk - hva & hvorfor? Datasystemer, maskinvare, programmer Objektorientert programmering i INF1000 Programmeringsspråket
DetaljerPROGRAMFAG I PROGRAMOMRÅDE FOR REALFAG
PROGRAMOMRÅDET REALFAG Fag Vg1 Vg2 Vg3 BIOLOGI 0 Biologi 1 Biologi 2 FYSIKK 0 Fysikk 1 +Fysikk 2 GEOFAG* 0 Geofag 1 Geofag 2 INFORMASJONS- 0 Informasjonsteknologi 1 Informasjonsteknologi 2 TEKNOLOGI KJEMI
DetaljerVelkommen til INF3290!
23.08.2013 Velkommen til INF3290! Margunn Aanestad og Petter Nielsen Praktisk om kurset: Forelesinger fredag 12-14 (rom 1416 Smalltalk) Kursansvarlige: Margunn Aanestad og Petter Nielsen Epost: {margunn,
DetaljerINF3290 Takk for nå! Margunn Aanestad og Petter Nielsen
15.11.2013 INF3290 Takk for nå! Margunn Aanestad og Petter Nielsen Eksamen For å bestå kurset må dere bestå eksamen Følg de formelle kravene Diskuter gjerne, men individuell besvarelse Ikke bruk mye plass
DetaljerVelkommen til MAT1030!
MAT1030 Diskret Matematikk Forelesning 1: Algoritmer, pseudokoder, kontrollstrukturer Roger Antonsen Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo Velkommen til MAT1030! 13. januar 2009 (Sist oppdatert:
DetaljerMAT1030 Diskret Matematikk
MAT1030 Diskret Matematikk Forelesning 1: Algoritmer, pseudokoder, kontrollstrukturer Roger Antonsen Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo 13. januar 2009 (Sist oppdatert: 2009-01-14 16:44) Velkommen
DetaljerEmosjoner, stress og ledelse
Emosjoner, stress og ledelse Foredrag Dekanskolen Sem Gjestegård 5. mars 2014 Ole Asbjørn Solberg Konsulent/Phd Ledelse Mål/oppgaver Ressurser Folk Ledelse i 2 dimensjoner Fokus på mennesker og sosiale
DetaljerStudieplan 2008/ Årsstudium i sosiologi ( ) Faglig innhold
Studieplan 2008/2009 210240 Årsstudium i sosiologi (2008-09) Faglig innhold Studiet består av 4 emner på 15 studiepoeng hver. Alle emnene er organisert som kurs som går parallelt gjennom semesteret. For
DetaljerJUS4122 Rettssosiologi Introduksjonsforelesning Kristin Bergtora Sandvik
JUS4122 Rettssosiologi Introduksjonsforelesning Kristin Bergtora Sandvik Professor (Institutt for kriminologi og rettssosiologi) Research Professor, Humanitarian Studies, PRIO Cand. Jur UiO, LL.M, S.J.D
Detaljerinf 1510: bruksorientert design Tone Bratteteig + Roger Antonsen
inf 1510: bruksorientert design Tone Bratteteig + Roger Antonsen inf1510: 21. januar 2013 livsløpet 7l et artefakt / system design bruk ide ferdig overta kast!d design analyse visjon konsept skisser &
DetaljerKort om kursene INF1100 og MAT-INF1100L
Kort om kursene INF1100 og MAT-INF1100L Hans Petter Langtangen 1,2 Joakim Sundnes 1,2 Simula Research Laboratory 1 University of Oslo, Dept. of Informatics 2 Aug 24, 2016 INF1100 er en første introduksjon
Detaljer23.09.2015. Introduksjon til objektorientert. programmering. Hva skjedde ~1967? Lokale (og globale) helter. Grunnkurs i objektorientert.
Grunnkurs i objektorientert programmering Introduksjon til objektorientert programmering INF1000 Høst 2015 Siri Moe Jensen INF1000 - Høst 2015 uke 5 1 Siri Moe Jensen INF1000 - Høst 2015 uke 5 2 Kristen
DetaljerHvordan blir jeg en ordentlig informatikkstudent? Kurs i studiestrategier med fokus på INF1000
Hvordan blir jeg en ordentlig informatikkstudent? Kurs i studiestrategier med fokus på INF1000 Agenda Overgangen til UNIVERSITETET Studiestrategier Organisert undervisningstilbudet Motivasjon Lure tips
DetaljerStudieplan 2012/2013
Studieplan 2012/2013 1MABARNE/1 Barnevernfaglig utredningsarbeid Faglig innhold/læringsutbytte Kunnskap Ferdigheter ha avansert kunnskap om ulike faglige aspekter ved barnevernsfaglig utredningsarbeid,
DetaljerStudieplan 2015/2016
Innovasjon i offentlig sektor Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studieplan 2015/2016 Studiet er en grunnutdanning på 30 studiepoeng, organisert som deltidsstudium med 6 samlinger over ett
DetaljerStudieplan - KOMPiS Programmering
Page 1 of 5 Studieplan - KOMPiS Programmering Rediger 6-3-Vertsenhet 3-1-Opprettet 3-Godkjent Gjelder studieår IE-IDI 2018/2019 Varighet, omfang og nivå 6-3-Omfang (år): 6-2-Organisering: deltidsstudium
DetaljerBarn og unges utvikling og oppvekstmiljø
Barn og unges utvikling og oppvekstmiljø Emnekode: BBA160_1, Vekting: 30 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for sosialfag Semester undervisningsstart og varighet: Høst,
DetaljerEVALUERING SAMPOL105 STATS- OG NASJONSBYGGING VÅRSEMESTERET 2015
EVALUERING SAMPOL105 STATS- OG NASJONSBYGGING VÅRSEMESTERET 2015 Om emnet SAMPOL105 «Stat -og Nasjonsbygging» ble holdt for første gang våren 2014. Emnet erstatter SAMPOL110 Stat -og nasjonsbygging sammen
DetaljerSOS 2001 Bacheloroppgave i sosiologi, våren 2007
SOS 2001 Bacheloroppgave i sosiologi, våren 2007 Kursansvarlig: Berit Skog Innleveringsfrist for prosjektoppgaven: 11. mai NB! Alle kurs som arrangeres i forbindelse med SOS2001, er obligatoriske. Fellesundervisning:
DetaljerGruppetime DRI3010
Gruppetime 14.09.09 DRI3010 Agenda Diskusjon av artiklene Rose, Jeremy, SkiftenesFlak Leif ogsæbø, Øystein: The shape of eparticipation: Characterizing an emerging research area, 2008 Sæbø, Øystein, Rose
DetaljerStudieplan 2013/2014
Studieplan 2013/2014 20001 Innovasjon og tjenesteyting - offentlig og privat sektor Senter for Innovasjon i tjenesteyting (SIT) holder våren PhD-kurs i Innovasjon i tjenesteyting - offentlig og privat
DetaljerINF3170 Forelesning 1
INF3170 Forelesning 1 Introduksjon og mengdelære Roger Antonsen - 26. januar 2010 (Sist oppdatert: 2010-01-26 14:58) Dagens plan Innhold Velkommen til INF3710 Logikk 1 Litt praktisk informasjon...................................
DetaljerForelesningsplan for emnet Sykepleievitenskapens teori- og verdigrunnlag, SYKVIT 4012, 10 studiepoeng
splan for emnet Sykepleievitenskapens teori- og verdigrunnlag, SYKVIT 4012, 10 studiepoeng Høst 2006 Emneansvarlig: Solveig Hauge/Bodil Ellefsen Sted: rom 223 i FHH Tid: Ukene 39-44, tirsdager, onsdager
DetaljerGJENNOMGANG UKESOPPGAVER 9 TESTING
GJENNOMGANG UKESOPPGAVER 9 TESTING INF1050 V16 KRISTIN BRÆNDEN 1 A) Testing viser feil som du oppdager under kjøring av testen. Forklar hvorfor testing ikke kan vise at det ikke er flere gjenstående feil.
DetaljerVELKOMMEN TIL MAT-INF1100
VELKOMMEN TIL MAT-INF1100 Foreleser Knut Mørken, Institutt for informatikk, CMA Rom nr. 1033 i Niels Henrik Abels hus E-post: knutm@ifi.uio.no Arbeider med numerisk analyse og representasjon av geometri.
DetaljerThursday, August 19, 2010. Web-prosjekt
Web-prosjekt Om kurset Organisering av kurset Består av to hoveddeler: Webpublisering Prosjektarbeid Motivasjon Web Lære å utvikle websider Lære prinsipper for brukervennlighet og tilgjengelighet Skrive
DetaljerÅrsplan i programfaget psykologi 2
Årsplan i programfaget 2 Uke Tema Kapittel Kompetansemål Arbeidsmetode/ vurdering 34 Introduksjon til moderne Introduksjons forelesning Moderne 35-36 Del 1. Psykologien i dag Kap: 1 2 (s. 8 67) Beskrive
DetaljerIKT i læreplanen 4/9/12 (LM)
+ IKT i læreplanen 4/9/12 (LM) + Oversikt Historisk perspektiv Et blikk på medier i forskjellige nasjonale strategier læreplan IKT i Kunnskapsløftet (LK06) Grunnleggende ferdigheter Kompetansemålene Oppgave
DetaljerDagens IMT 1321 IT-LEDELSE. Faglærer : Tom Røise. IMT1321 IT-Ledelse 1. Faglærers bakgrunn
IMT 1321 IT-LEDELSE Kategori : Obligatorisk emne i studiene bachelor i Programvareutvikling bachelor i Økonomi og Ledelse Studiepoeng : 10 Info om emnet: http://www.hig.no/content/view/full/10186/language/nor-no
DetaljerLæreplan i næringslivsøkonomi - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering
Læreplan i næringslivsøkonomi - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 23. mai 2008 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings-
DetaljerLæreplan i fremmedspråk
Læreplan i fremmedspråk Gjelder fra 01.08.2006 http://www.udir.no/kl06/fsp1-01 Formål Språk åpner dører. Når vi lærer andre språk, får vi mulighet til å komme i kontakt med andre mennesker og kulturer,
DetaljerInformasjon om Sosiologi og sosialantropologi Programfag
BUSKERUD FYLKESKOMMUNE Eksamensseksjonen Informasjon om Sosiologi og sosialantropologi Programfag Fagkode SAM3019 Fagnavn Sosiologi og sosialantropologi programfag Utdanningsprogram: Studiespesialisering
DetaljerSamspill - rike bilder og påstander. Tid: Torsdag 31 januar 2019 Sted: Simula Jo
Samspill - rike bilder og påstander Tid: Torsdag 31 januar 2019 Sted: Simula Jo Fra 12:15-12:50ish blir det mer om rike bilder og påstander om samspill Fra 12:50-13:05 blir det pause Fra 13:05-13:40ish
DetaljerFaktorer som kan skape økt opplevelse av mestring og
Faktorer som kan skape økt opplevelse av mestring og velvære Eva Langeland, Dr. polit, Psykiatrisk sykepleier, Avdeling for helse- og sosialfag, Høgskolen i Bergen Eva Langeland,HiB SALUTOGENESE PATOGENESE
DetaljerStudieplan for IKT- støttet mellomlederutdanning. Personalledelse. 6 studiepoeng
Studieplan for IKT- støttet mellomlederutdanning Personalledelse 6 studiepoeng Høgskolen i Sør-Trøndelag Avdeling for helse- og sosialfag 2005 Godkjent avdelingsstyret AHS 20.03.02 Revidert utgave godkjent
DetaljerIntroduksjon til design, bruk, interaksjon. Litt om fagets historie. Gisle Hannemyr Ifi, høstsemesteret Design, bruk, interaksjon
INF1500 Introduksjon til design, bruk, interaksjon Litt om fagets historie Gisle Hannemyr Ifi, høstsemesteret 2010 Design, bruk, interaksjon Dette er en kort og svært personlig fortelling om noe av den
DetaljerProfesjonelt sosialt arbeid I - Individ og samfunnsnivå
Emne BSO130_1, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:42:55 Profesjonelt sosialt arbeid I - Individ og samfunnsnivå Emnekode: BSO130_1, Vekting: 30 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige
DetaljerFagbeskrivelse - introduksjon
Samfunnsgeografi Fagbeskrivelse - introduksjon Dette programfaget gir øvelse i å studere samfunnsmessige strukturer lokalt og globalt og å sette dette inn i et større perspektiv. Hvordan utvide observasjoner
Detaljer2.5 BACHELORGRADSPROGRAM I INFORMATIKK
SIDE 87 2.5 BACHELORGRADSPROGRAM I INFORMATIKK Informatikk er læren om innhenting, tilrettelegging og bearbeiding av data, informasjon og kunnskap ved hjelp av datateknologi, og om hvilken betydning bruk
DetaljerStudieplan 2013/2014
Studieplan 2013/2014 3033 Entreprenørskap og utviklingsaktører (høst 2013) Emnet gir en grunnleggende innføring i innovasjon og entreprenørskap som sentrale mekanismer for bedrifts- og næringsutvikling,
DetaljerKDL utvikling av 4 emnebeskrivelser. Presentasjon i portefølje fellesmøte Anders Mørch, KDL koordinator
KDL utvikling av 4 emnebeskrivelser Presentasjon i portefølje fellesmøte 08.05.17 Anders Mørch, KDL koordinator Medlemmer i KDL gruppen Jan Dolonen Per Hetland Anders Kluge Sten Ludvigsen (dekan, permisjon)
DetaljerDet er ingen krav om forkunnskaper utover opptakskravet til studiet.
Emnenavn (en) ICT and learning Emnenavn (nb) IKT og læring Omfang 30 Studiepoeng Studienivå Syklus 1 Undervisningsspråk Norsk Organisasjonstilhørighet GLU5-10 Emneansvarlig Jan Frode Haugseth Forkunnskapskrav
DetaljerLover + Etikk + noe mer om universell utforming. Tid: Onsdag 28 februar 2018 Sted: Simula Jo
Lover + Etikk + noe mer om universell utforming Tid: Onsdag 28 februar 2018 Sted: Simula Jo 1 Plan for timen Etikk Oblig 3 - gjennomgang Noe mer om universell utforming Hvorfor? Hvordan? Hva? Pensumartikkelen
DetaljerStudieplan 2009/2010
Studieplan 2009/2010 Serviceledelse Studiepoeng: Arbeidsmengde i studiepoeng er: 30. Studiets varighet, omfang og nivå Studiet er på 30 studiepoeng, og kan legges opp som deltidsstudium over 1 år. Innledning
DetaljerStudieplan - KOMPiS Programmering
Page 1 of 6 SharePoint Nyhetsfeed OneDrive Områder Randi Moen Sund Studieplan - KOMPiS Programmering Rediger 6-3-Gradnavn 6-3-Vertsenhet 3-1-Opprettet 3-Godkjent 2-2-Politiattest 4-1-Rammeplan 14-2-Skikkehetsvurdering
DetaljerHensikt med forelesning
Hensikt med forelesning Fundere på vår skapende virksomhet Gi noen hint om hva sosiologi handler om Presentere fem begrep det kan være noe i Tillit Norm Makt Identitet Hverdagssituasjon 1 Skapende virksomheter
DetaljerStudieplan 2018/2019
Studieplan 2018/2019 Internasjonal politikk (vår 2018) Studiepoeng: 15 Læringsutbytte En kandidat med fullført kvalifikasjon skal ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell
DetaljerINF1000 Eksamensforberedelser og -tips. Høst 2014 Siri Moe Jensen
INF1000 Eksamensforberedelser og -tips Høst 2014 Siri Moe Jensen Hva skal evalueres? Fra kurssidene Etter å ha tatt INF1000 Overordnet pensum kan du skrive små til middels store programmer oppdelt i klasser.
Detaljer