Hensikt med forelesningen

Transkript

1 Hensikt med forelesningen Skulptur: Siri Berqvam Gi prak3sk- administra3v informasjon om undervisningsopplegget Presentere emnet og dets (for)historie kort Angi noen holdepunkter i studiet av IT og samfunn Å forstå digitale kulturer. Trekk ved samspill i internebsamfunnet Å ucordre teknokra3ske perspek3ver. Hva er samfunnsinforma3kk? Å få innblikk i endringsprosesser. Hva er McDonaldisering? svein 1

2 Administra3vt Velkommen 3l INF 3700 Informasjonsteknologi og samfunn Emneansvarlig foreleser: Svein Hovde Forelesninger: Onsdager : Seminarrom C (OJD) Første gang: 18. januar Gruppe 1: Emilie Mæhlum emilima@student.matnat.uio.no Seminarrom: Java (OJD) Mandag Første gang: 23. januar Gruppe 2: Tonje Mjøvik tonjemjo@student.matnat.uio.no Seminarrom: Shell (OJD) Torsdag Første gang: 26. januar svein 2

3 Administra3vt På emnesidene finner dere ü Forelesningsplan, 3d og sted og pensum knybet 3l enkelcorelesninger ü Forelesningsnotater som legges ut fortløpende ü Pensum og hvordan det er 3lgjengelig ü Beskjeder og påminnelser ü Plan for de to øvingsgruppene med 3d og sted ü Informasjon om grupper og gruppeøvelser ü Obliger og obligfrister ü Retningslinjer for semesteroppgaven ü Innleveringsfrister og eksamensdatoer svein 3

4 Administra3vt Eksamen og obligatoriske innleveringer 1. Individuelt essay. Innlevering 21.februar kl Oppgavetekst vil foreligge innen neste forelesning. 2. Prosjektbeskrivelse. Prosjektgruppene leverer en skisse av det sentrale spørsmålet som skal undersøkes og hvordan gruppene skal legge opp undersøkelsen. Innlevering 14.mars kl Eksamen; gruppebasert innlevering av prosjektrapport. Evalueringsform: Godkjent/ikke godkjent. Tidspunkt 16.mai kl Gruppebasert, muntlig presentasjon av prosjektet som en del av eksamen. Tidspunkt ikke fastsab (sluben av mai) svein 4

5 Administra3vt Min undervisningsmetode Kan ha store mengder lysark og rekker ikke all3d å gå gjennom alle Men legger all3d disse ut, oiest dagen før forelesning Bruker lysarkene for å ha en tydelig struktur Men faller oie for fristelsen 3l innfall i form av friere assosiasjoner og digresjoner Kan bli veldig engasjert og prate som en foss Men vil gjerne avbrytes av spørsmål, innvendinger og eksempler Lager jevnt og trub notater som er skriilige bearbeidinger, både for å formidle stoff og for meg sjøl å huske og reflektere over sentrale spørsmål svein 5

6 Analyse For å begripe trenger vi begrep Læring Makt Intro Måling Den analy3ske verktøykasse Valg Tema3sk utdyping Feil Ansvar svein 6

7 Analyse Nøkkelbegrep og noen tverrgående s3kkord Tid, fart og akselerasjon Kultur Menneskesyn Poli3sk konflikt Behov og interesser Den analy3ske verktøykasse Kommersialisering svein 7

8 Før IT og samfunn 1972: datateknologi i arbeidernes interesse med Kristen Nygaard 1979: databehandling (EDB) og samfunn med KN 1997: IT og samfunn med Tone BraBeteig som emneansvarlig 2012: INF lbys som bacheloremne Det ble ikke undervist i emnet mellom 1999 og svein 8

9 Analyse Inntak 3l IT og samfunn Å gjøre digitale kulturer forståelig (Thomas.V.Reed) Samfunnsinforma3kk som fag: Forskning, undervisning og praksis (Robert Kling) McDonaldisering som en idealtypisk prosess i samfunnet (George Ritzer) svein 9

10 Analyse Å s3lle gode spørsmål Er debe gode spørsmål? Kan vi klare oss uten Interne0? Uten smar0elefonen? Vik3ge analy3ske spørreord er hvorfor og hvordan Hvorfor får vi panikk ved tanken på å miste mobilen? Hvordan har prosessen i retning interne0avhengighet artet seg? Vi trenger oie å kontekstualisere eller spesifisere spørsmålet: Under hvilke be<ngelser (i hvilke situasjoner) blir vår avhengighet tydeligst eller mest merkbar? Hva skal <l for å gjøre oss mer eller mindre avhengige? På hvilke måter er opplevelsen av avhengighet ulik, både person- og situasjonsbe<nget? svein 10

11 Analyse Sammenligninger Før og nå Kort og lang sikt Ulike sosiale grupper Ulike organisasjoner Ulike kulturelle miljø Ulike nasjoner Hvordan effekten av store samfunns- messige endringer er be3nget av posisjon og sosial biografi svein 11

12 Digitaliserte liv Reed: Hvordan kan vi gjøre digitale kulturer forståelige? InterneB rommer eb hav av data som på en dyptgripende måte endrer innholdet i og rekkevidden av menneskelig kommuniksjon Å studere digitale kulturer dreier seg om å undersøke hordan disse kulturene reflekterer en større sosial verden, bidrar 3l å skape nye kulturelle relasjoner og hvordan de i neste omgang omdanner den sosiale verden Hva gjør de nye dingsene med oss og hva kan vi gjøre med dem? (Reed 2014: 1-3) svein 12

13 Digitaliserte liv Reeds posisjon Gode spørsmål er vel så vik3ge som presise svar All kunnskap er situert kunnskap, den må sees i lys av en kontekst For å gjøre 3ng forståelig må en tydeliggjøre ambivalens og usikkerhet Et sentralt norma3vt spørsmål er hvordan IT hemmer eller fremmer sosial reqerdighet Argumenterer for teknokulturell forståelse framfor teknologisk determinisme Hovedfokus på den kultur som omgir og er forankret i de digitale innretninger vi gjør bruk av svein 13

14 Digitaliserte liv Reeds kri3ske spørsmål Er det fruktbart å skille mellom en virtuell kontra en virkelig verden og hva er det som forener de to? Hva er det nye i ny teknologi og hvilke konnotasjoner har ordet ny? Når vi snakker om informasjonssamfunn, betyr det at 3dligere har basert seg på informasjon? Hvilken betydning har det at for meningmann er nebet bare en abstrakt fores3lling og ikke noe en kan se for seg eller forstå hvordan virker? Hvordan kan det ha seg at vi blir så oppslukt av og så fort 3lpasser oss digitale erfaringer? svein 14

15 Digitaliserte liv Fores3llingsevne og forbruk Det oppstår et begjær som får utløp i hangen 3l å anskaffe det som muliggjør i enda større grad (enten kvan3ta3vt eller kvalita3vt) Vi foregriper og skaper posi3ve forventninger 3l det nye som skal komme Folks opplevelser, deres fantasier og fores3llings- evne er en vik3g del av det vi kaller digital kultur ( technological imaginary ) Skuffelser nærer tvil, kri3kk og protest Det som innfrir fornyer og forsterker forventninger og begjær svein 15

16 Digitaliserte liv Former for nyskaping Fyrs3kker som nesten samme 3ng på lib nye måter Telefonen som en serie av nye 3ng Hercules gipsplatekrok som oppfinnelse Informasjonssamfunnet som en stor bølge og et fleBverk av sammengripende og komplekse omdannelser svein 16

17 Digitaliserte liv NeBskyen The seemingly placeless, ethereal world of the Web is not possible without millions of very earthbound terminals and CPUs, hundreds of thousands of miles of cords and fiber op3c cables, thousands of wifi towers, hundreds of huge warehouses full of servers, millions of routers and switches (Reed 2014:18) Bilde av the cloud ikke i himmelen, men et sted i verden hbp:// shops- in- the- cloud xhtml svein 17

18 Samfunnsinforma3kk S3kkord for samfunnsinforma3kk Ståsted og egenplassering har betydning Hvordan forstår vi faget og hva er bakgrunnen for denne forståelsen? Reflektert praksis - fagkri3sk 3lnærming Hva er de sosiale, poli3ske og e3ske implikasjoner av digitalisering og informasjonssamfunn? Fagets kontekst og rekkevidde, det situerte Hva er de umiddelbare omgivelser for IT- utvikling og bruk? (Be3ngelser og effekter) Fagets bakteppe og klangbunn, den sosiale konstruksjon Hva kjennetegner den større sammenhengen IT fungerer innenfor? svein 18

19 Samfunnsinforma3kk Social informa3cs Social informa3cs er et forskningsfelt som undersøker design, bruk og konsekvenser av informasjons- og kommunikasjonsteknologi på måter som inkluderer teknologiens samvirke (interaksjon) med den ins3tusjonelle og kulturelle kontekst. (Kling 2000, s.217) svein 19

20 Samfunnsinforma3kk Rob Kling Social Informa3cs (1) Standard (verktøy)modeller IKT er et verktøy En forretningsmodell er tilstrekkelig IKT er noe som innføres og deretter brukes Teknologiske effekter er direkte og umiddelbare Politikk er negativ eller irrelevant Sosiotekniske modeller IKT er et sosioteknisk nettverk Et økologisk perspektiv er også påkrevet IKT- iverksetting er en pågående sosial prosess Teknologiske effekter er indirekte og kan betraktes innen ulike tidshorisonter Politikk er sentralt og også muliggjørende svein 20

21 Samfunnsinforma3kk Rob Kling: Social informa3cs (2) Standard (verktøy)modeller Sosiotekniske modeller De sosiale effektene av IKT er store, men avgrensede og gunstige Relasjoner er lette å (om)forme Kontekster er enkle Kunnskap og ekspertise kan lett gjøres eksplisitt IKT- infrastrukturen er fullstendig understøttende Insentivene til endring er uproblematiske Potensielt store sosiale etterdønninger/omkostninger når det gjelder arbeidsinnhold og livskvalitet Relasjoner er komplekse, fremforhandlet og mangetydige (inkludert tillit) Kontekster er komplekse Kunnskap og erfaring er grunnleggende taus eller implisitt Tilleggskunnskap og arbeid er nødvendig for å få IKT til å fungere Insentivene kan kreve omstruktureringer og være spenningsfylte svein 21

22 Samfunnsinforma3kk Mot lokal forskjellighet og global samforståelse De ulike versjonene av samfunnsinforma3kk preges dels av kulturell og ins3tusjonell treghet De formes og omformes ved at det som er gjenstand for studier, teknologien og samfunnet endrer seg Faget preges av en fragmentering og bevegelse i ulike retninger mellom individer og fagmiljøer innbyrdes (praksisene spriker) Sam3dig skjer det en utvikling mot en mer ensartet forståelse av hva faget skal handle om gjennom internasjonalt forskningssamarbeid (programmene forener) svein 22

23 Samfunnsinforma3kk Samfunnsinforma3kk: Det store samspillet De sosiale (kulturelle, økonomiske og poli3ske)faktorer som ligger 3l grunn for eller former teknologiendring Teknologi- endring De sosiale (kulturelle, økonomiske og poli3ske) effekter eller påvirkninger som følger av teknologiendring Et kunnskapsområde som handler om å forstå samspillet mellom teknologi og samfunn. Teknologi kan være både det som kons3tueres av samfunnet og det som kons3tuerer (vekselvirkning) svein 23

24 McDonaldisering Ulike fenomener som vinduer mot samfunnet Ethvert kulturfenomen eller objekt kan være utgangspunktet for forskning om egenskaper ved helheten og trekk ved den omfabende sosiale verden Et eksempel på debe er hvordan kredibkortet/hur3gmatrestauranten eller mobiltelefonen og bruken av disse både ubrykker (speiler) og former (danner) en 3dstypisk mentalitet svein 24

25 Samfunsanalyse McDonaldisering Hva er McDonaldisering? En prosess der fast- food- restaurantens (fartsfødebuas) prinsipper begynner å dominere flere og flere sektorer av det amerikanske samfunn så vel som resten av verden KrediBkortet er et parallelt eksempel. Expressing refererer både 3l at kredibkortet ubrykker (expresses) noe av essensen i den moderne verden og at denne betalingsmåten farer fram som et ekspresstog Hvorfor skjer debe og hvordan arter denne vik3ge samfunnstransformasjonen seg? svein 25

26 Smfunnsanalyse McDonaldisering Hva er de dominerende trekk ved McDonaldisering? Effektivitet valg av midler som er optimale i forhold til et mål Kalkulerbarhet vektlegging av ting som kan telles, måles og kvantifiseres Forutsigbarhet antagelse om at folk ikke ønsker eller venter overraskelser Ikke-menneskelig erstatter menneskelig teknologi Dette er identisk med de trekk Max Weber forbandt med rasjonaliseringen av samfunnet svein 26

27 McDonaldisering Determinisme og motkreier Felles for Reed og Kling er kri3kken av teorier som betrakter sider ved samfunn og sosialt liv som preget av kausalitet og forutsigbare forløp. Representerer Mc Donaldisering en form for determinisme, at vi i vik3ge henseende er dømt 3l å følge et forløp eller gjennomgå en bestemt prosess? Er ikke digitalisering et slikt meta- prinsipp? svein 27

28 McDonaldisering Digital av- McDonaldisering? Er Starbucks et eksempel på debe? Ritzer avviser det og hevder at det først og fremst dreier seg om en forskjell i iscenesebelse (framtoning) og ikke i grunnleggende struktur Er overgangen fra Web 1.0 3l Web 2.0 et tegn på en ny tendens bort fra McDonaldisering? Web 2.0 er i prinsippet/i retorikken mer preget av design og produksjon nedenfra og opp og ikke ovenfra og ned som Web 1.0. Web 2.0 driver fram prosumernes æra. Kanskje er debe et eksempel på at McDonaldisering ikke er en universell tendens? Den som vil avdekke absolube lovmessigheter i samfunnsmessige forhold leter forgjeves. På hvilke måter minner Facebook om McDonaldisering og hvordan avviker det fra det og kan være et tegn på av- McDonaldisering? Og hva med e- Bay? svein 28

29 McDonaldisering Drivkreier og samfunnsmessige vilkår (Bakgrunn) Hva ligger bak et fenomen og bidrar 3l utvikling i en bestemt retning og med et bestemt omfang? Eks: Kapitalis3ske fortjenestemo3v, kontrollbehov, standardiserings- bestrebelser Prosessperspek3v på sosiale fenomen Trekk ved et fenomen eller en prosess: Hvordan kan debe beskrives? Konkret : Å spise på en McDonald- restaurant Generelle trekk: Kalkulerbarhet Effek3vitet Forutsigbarhet Teknifisering Virkningene/ konsekvensene Det som kommer ut av noe i vid forstand på kort og lang sikt Effekter på kulturelle iden3teter, helse, miljø, samværsformer svein 29

30 McDonaldisering Vi prøver å finne en balanse The irra<onality of ra<onality : Når samfunnsins3tusjoner er slik innrebet at det gjør oss ensidig instrumentelle. Det er irrasjonelt om det går på bekostning av våre ucoldelsesmuligheter og mulighetene 3l å leve et rikt, mangfoldig og skapende liv Kontroll Forutsigbarhet Effek3vitet Kalkulerbarhet Krea3vitet Variasjon Smidighet Individualitet Tenk på slow-food og slow-tv som reaksjon mot fast-food og flimmer-tv! svein 30

31 McDonaldisering Folk rives i flere retninger Forutsigbarhet og kontroll 3lstrebes Vi jakter alle muligheter 3l 3dsbesparelser Vi hengir oss mye 3l formålsrasjonelle måter å tenke og handle på alt blir midler 3l noe annet i en evig runddans Vi søker variasjon, ucordringer og spenning Vi erfarer at vi er stresset og sab under 3dspress Vi søker mening, iden3tet og 3lknytning og drømmer om å bryte mønstre og tre ut av konvensjonelle krav og forventninger. Søker noe å tro på en dypere mening svein 31

32 Konkre3seringer Skitur i digitalt landskap DeBe spleiselaget er muliggjort av en bestemt teknologi, en generell kompetanse og bruksmåte, en situert stemning ( skiglederus ) Hva kan være mer langsik3ge konsekvenser av at vi finansierer generelle formål og fellesgoder ved å vippse og ikke finansiere over skabeseddelen? svein 32

33 Konkre3seringer Tida, veien og friheten For meg gir det mening å tenke at bilen, personbilen har formet en bilperson. Bilpersonens privilegium er rådere0en over en bevegelig privatsfære. Kroppen slipper å være prisgi0 andre kropper når den forlater hjemmet. Hjemmet blir utvidet, det får en sateli0. Gunstein Bakke, Klassekampen 20/ hbp:// no.woowals.com/ agera- koenigsegg- biler- cghuj/ Med den førerløse bilen kan vi tenkes å gå inn i en ny æra for bilismen. Bilen blir igjen automobil, et transportmiddel som gir mobilitet på en automa3sert måte. Hva slags ikke- førere lager automobilen? svein 33

34 Konkre3seringer NSB s s3llevogn ikke muses3lle Trivselsregler Vennligst ikke snakk her Vennligst ikke bruk mobil her Vennligst ikke bruk PC her Vennligst ikke bruk musikkspiller her Gradvis og uoffisielt lempet på slik at trivselsregelen nå er; du kan bruke elektronisk utstyr, men ikke veldig høyly0! h0p:// svein 34

35 Sammenfatning det analy3ske blikket S3lle gode og presise/velspesifiserte spørsmål Beherske et repertoar av nøkkelbegrep Mobilisere fores3llingsevnen og bryte ut av konvensjonelle tankebaner Skjerpe iakbakelsesevnen i dagliglivet, grave der en står Se på samspillet mellom individuelle 3lpasninger og ins3tusjonell 3lreBelegging Studere prosesser deres forutsetninger og hva de fører med seg Være oppmerksom på paradoksale effekter, tvetydighet og ambivalens Variere perspek3v og utsiktspunkt kombinere generell samfunnsteori, teknologiperspek3ver og konkrete studier svein 35

36 Vinduet, tegnet og signalet Et samfunnsfenomen kan være et vindu ved å gi betydningsfulle tegn og si mye om 3den vi lever i (3dsånden) Grupper og enkeltpersoner kan sende ut signaler om hvem de er og hva de står for (iden3teten) svein 36