Hensikt med forelesning
|
|
- Ludvik Nordli
- 6 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Hensikt med forelesning Presentere emnet og dets (for)historie kort Prak5sk- administra5v informasjon om undervisningsopplegget Belyse hva det vil si å anlegge et analy5sk blikk Hva er samfunnsinforma5kk? Hva er McDonaldisering og kredickor5sering? DrøEe noen onsekvenser av å leve i mul5taskingens 5dsalder Inspirere 5l å se ecer informasjonssamfunnets typiske tegn svein 1
2 IT og samfunn 1972: datateknologi i arbeidernes interesse med Kristen Nygaard 1979: databehandling (EDB) og samfunn med KN 1997: IT og samfunn med Tone BraCeteig som emneansvarlig 2012: INF lbys som bacheloremne Det ble ikke undervist i emnet mellom 1999 og 2012 svein 2
3 Velkommen 5l INF 3700 Informasjonsteknologi og samfunn Emneansvarlig foreleser: Svein Hovde Kontor: 7160 (Ole- Johan Dahls hus) Forelesninger: Onsdager : Smalltalk Gruppe 1: Karoline Osnes Seminarrom: Caml Tirsdag Første gang: 26. januar Gruppe 2: Nicolai August Hagen Seminarrom: Shell Torsdag Første gang: 4. februar (NB!) svein 3
4 Samfunnsinforma5kk: Gammel versjon Noen klassiske spørsmål om IT og samfunn Hva er et informasjonssamfunn? Hva kjennetegner samspillet mellom teknologi og samfunn? Hvor og hvordan anvendes EDB (IKT)? Hvordan påvirkes arbeidsmiljø og arbeidsinnhold av EDB (IKT)? Hvordan skal en sikre arbeidstakeres og brukeres medvirkning i endringsprosesser? Hva skjer med sysselsebngen? Udordringer når det gjelder personvern Kilde: Jacobsen, Røste og Solheim (1986) svein 4
5 Hva vi ikke fokuserer på i INF3700? Utvikling og implementering av IT- løsninger og hvilke krav det s5ller 5l brukeropplæring og brukervennlighet (dere lærer lite om gode IT- løsninger, isolert sec) Generell sosiologisk teori om individer, organisasjoner eller samfunn (det er ikke en innføring i sosiologi) svein 5
6 På emnesidene finner dere ü Forelesningsplan, 5d og sted og pensum knycet 5l enkeldorelesninger ü Forelesningsnotater som legges ut fortløpende ü Pensum og hvordan det er 5lgjengelig ü Plan for de to øvingsgruppene med 5d og sted ü Informasjon om grupper og gruppeøvelser ü Obliger og obligfrister ü Retningslinjer for semesteroppgaven ü Innleveringsfrister og eksamensdatoer ü Beskjeder og påminnelser svein 6
7 Eksamen og obligatoriske innleveringer 1. Å gjøre flere 5ng på en gang (mul5tasking) Individuelt essay. Innlevering 23.februar kl Prosjektbeskrivelse. Prosjektgruppene leverer en skisse av det sentrale spørsmålet som skal undersøkes og hvordan gruppene skal legge opp undersøkelsen. Innlevering 15.mars kl Eksamen; gruppebasert innlevering av prosjektrapport. Evalueringsform: Godkjent/ikke godkjent. Tidspunkt 13.mai kl Gruppebasert, muntlig presentasjon av prosjektet som en del av eksamen. Tidspunkt ikke fastsac (slucen av mai) svein 7
8 Obligatorisk innlevering 1 Å gjøre flere )ng på en gang Individuelt essay Beskriv erfaringer fra to ulike typer hverdagssituasjoner der du selv har opplevd eller prak)sert mul)tasking ; en sosial der du er sammen med venner eller familie og en typisk arbeids- / studiesituasjon, for eksempel en forelesning. Gjør rede for noen sentrale funn i forskningen om mul)tasking slik disse presenteres i avisoppslag, bøker eller ar)kler om emnet. Diskuter egne erfaringer i lys av kunnskapsstatus på området. hcp:// svein 8
9 For å begripe trenger vi begrep Makt Valg Måling Den analy5ske verktøykasse Ansvar Feil Læring svein 9
10 Å s5lle gode spørsmål Er dece gode spørsmål? Kan vi klare oss uten InterneG? Uten smargelefonen? Vik5ge analy5ske spørreord er hvorfor og hvordan Hvorfor får vi panikk ved tanken på å miste mobilen? Hvordan har prosessen i retning internegavhengighet artet seg? Vi trenger oee å kontekstualisere eller spesifisere spørsmålet: Under hvilke be)ngelser (i hvilke situasjoner) blir vår avhengighet tydeligst eller mest merkbar? Hva skal )l for å gjøre oss mer eller mindre avhengige? På hvilke måter er opplevelsen av avhengighet ulik, både person- og situasjonsbe)nget? svein 10
11 Sammenligninger Før og nå Kort og lang sikt Ulike sosiale grupper Ulike organisasjoner Ulike kulturelle miljø Ulike nasjoner Hvordan effekten av store samfunns- messige endringer er be5nget av posisjon og sosial biografi svein 11
12 S5kkord for samfunnsinforma5kk Ståsted og egenplassering har betydning Hvordan forstår vi faget og hva er bakgrunnen for denne forståelsen? Reflektert praksis - fagkri5sk 5lnærming Hva er de sosiale, poli5ske og e5ske implikasjoner av digitalisering og informasjonssamfunn? Fagets kontekst og rekkevidde, det situerte Hva er de umiddelbare omgivelser for IT- utvikling og bruk? (Be5ngelser og effekter) Fagets bakteppe og klangbunn, den sosiale konstruksjon Hva kjennetegner den større sammenhengen IT fungerer innenfor? svein 12
13 Social informa5cs Social informa5cs er et forskningsfelt som undersøker design, bruk og konsekvenser av informasjons- og kommunikasjonsteknologi på måter som inkluderer teknologiens samvirke (interaksjon) med den ins5tusjonelle og kulturelle kontekst. (Kling 2000, s.217) svein 13
14 Rob Kling Social Informa5cs (1) Standard (verktøy)modeller IKT er et verktøy En forretningsmodell er tilstrekkelig IKT er noe som innføres og deretter brukes Teknologiske effekter er direkte og umiddelbare Politikk er negativ eller irrelevant Sosiotekniske modeller IKT er et sosioteknisk nettverk Et økologisk perspektiv er også påkrevet IKT- iverksetting er en pågående sosial prosess Teknologiske effekter er indirekte og kan betraktes innen ulike tidshorisonter Politikk er sentralt og også muliggjørende svein 14
15 Rob Kling: Social informa5cs (2) Standard (verktøy)modeller Sosiotekniske modeller De sosiale effektene av IKT er store, men avgrensede og gunstige Relasjoner er lette å (om)forme Kontekster er enkle Kunnskap og ekspertise kan lett gjøres eksplisitt IKT- infrastrukturen er fullstendig understøttende Insentivene til endring er uproblematiske Potensielt store sosiale etterdønninger/omkostninger når det gjelder arbeidsinnhold og livskvalitet Relasjoner er komplekse, fremforhandlet og mangetydige (inkludert tillit) Kontekster er komplekse Kunnskap og erfaring er grunnleggende taus eller implisitt Tilleggskunnskap og arbeid er nødvendig for å få IKT til å fungere Insentivene kan kreve omstruktureringer og være spenningsfylte svein 15
16 Samfunnsinforma5kk: Det store samspillet De sosiale (kulturelle, økonomiske og poli5ske)faktorer som ligger 5l grunn for eller former teknologiendring Teknologi- endring De sosiale (kulturelle, økonomiske og poli5ske) effekter eller påvirkninger som følger av teknologiendring Et kunnskapsområde som handler om å forstå samspillet mellom teknologi og samfunn. Teknologi kan være både det som kons5tueres av samfunnet og det som kons5tuerer (vekselvirkning) svein 16
17 svein 17
18 Ulike konkrete fenomener som vinduer mot samfunnet Ethvert kulturfenomen eller objekt kan være utgangspunktet for sosiologisk forskning om egenskaper ved helheten og trekk ved den omfacende sosiale verden Et eksempel på dece er hvordan kredickortet og bruken av dece både ucrykker (speiler) og former (danner) en 5dstypisk mentalitet svein 18
19 Hva er McDonaldisering? En prosess der fast- food- restaurantens (fartsfødebuas) prinsipper begynner å dominere flere og flere sektorer av det amerikanske samfunn så vel som resten av verden KrediCkortet er et parallelt eksempel. Expressing refererer både 5l at kredickortet ucrykker (expresses) noe av essensen i den moderne verden og at denne betalingsmåten farer fram som et ekspresstog Hvorfor skjer dece og hvordan arter denne vik5ge samfunnstransformasjonen seg? svein 19
20 Hva er de dominerende trekk ved McDonaldisering? Effektivitet valg av midler som er optimale i forhold til et mål Kalkulerbarhet vektlegging av ting som kan telles, måles og kvantifiseres Forutsigbarhet antagelse om at folk ikke ønsker eller venter overraskelser Ikke-menneskelig erstatter menneskelig teknologi Dette er identisk med de trekk Weber forbandt med rasjonaliseringen av samfunnet svein 20
21 KrediCkor5sering Ritzer argumenterer for at kredickor5sering (den økende bruken av kredickortet som betalingsmiddel) har mange av de samme underliggende trekk som prosessen McDonaldisering Den automa5serte måten å beregne kredicverdighet på viser et komplisert og skjult samspill mellom artefaktet kredickort, registrering av kredicopplysninger og stadig mer avanserte og kraeige computerized credit scoring systems. KrediCkort, adgangskort, elektroniske billecer er vik5ge eksempler på informasjonsmessig infrastruktur i tynt lommeformat. svein 21
22 Digital av- McDonaldisering? Er Starbucks et eksempel på dece? Ritzer avviser det og hevder at det først og fremst dreier seg om en forskjell i iscenesecelse (framtoning) og ikke i grunnleggende struktur Er overgangen fra Web 1.0 5l Web 2.0 et tegn på en ny tendens bort fra McDonaldisering? Web 2.0 er i prinsippet/i retorikken mer preget av design og produksjon nedenfra og opp og ikke ovenfra og ned som Web 1.0 Kanskje er dece et eksempel på at McDonaldisering ikke er en universell tendens? Den som vil avdekke absoluce lovmessigheter i samfunnsmessige forhold graver forgjeves. På hvilke måter minner Facebook om McDonaldisering og hvordan avviker det fra det og kan være et tegn på av- McDonaldisering? svein 22
23 Prosessperspek5v på sosiale fenomen DrivkreEer og samfunnsmessige vilkår (Bakgrunn) Hva ligger bak et fenomen og bidrar 5l utvikling i en bestemt retning og med et bestemt omfang? Eks: Kapitalis5ske fortjenestemo5v, kontrollbehov, standardiserings- bestrebelser Trekk ved et fenomen eller en prosess: Hvordan kan dece beskrives? Konkret : Å spise på en McDonald- restaurant Generelle trekk: Kalkulerbarhet Effek5vitet Forutsigbarhet Teknifisering svein Virkningene/ konsekvensene Det som kommer ut av noe i vid forstand på kort og lang sikt Effekter på kulturelle iden5teter, helse, miljø, samværsformer 23
24 Vi prøver å finne en balanse The irra)onality of ra)onality : Når samfunnsins5tusjoner er slik innrecet at det gjør oss ensidig instrumentelle. Det er irrasjonelt om det går på bekostning av våre udoldelsesmuligheter og mulighetene 5l å leve et rikt, mangfoldig og skapende liv Kontroll Forutsigbarhet Effek5vitet Kalkulerbarhet Krea5vitet Variasjon Smidighet Individualitet Tenk på slow-food og slow-tv som reaksjon mot fast-food og flimmer-tv! svein 24
25 Folk rives i flere retninger Forutsigbarhet og kontroll 5lstrebes Vi jakter alle muligheter 5l 5dsbesparelser Vi hengir oss mye 5l formålsrasjonelle måter å tenke og handle på alt blir midler 5l noe annet i en evig runddans Vi søker variasjon, udordringer og spenning Vi erfarer at vi er stresset og sac under 5dspress Vi søker mening, iden5tet og 5lknytning og drømmer om å bryte mønstre og tre ut av konvensjonelle krav og forventninger. Søker noe å tro på en dypere mening svein 25
26 Mul5tasking Avansert mul5tasking eller noe halvhjertet? Jeg liker å lese en bok eller snakke i telefonen mens jeg har sex. Man kan få gjort så mye på en gang. Amerikansk skuespiller Jennifer Connelly, sitert av Spitzer (2014), s.227 svein 26
27 Mul5tasking Å ha flere vinduer mot verden Den tekniske forutsetningen for digital mul5tasking David Levy ( ) describes a mee)ng he agended at Xerox s famed Palo Alto Research Center in the mid- 1970s..A group of prominent computer scien)st had been invited to see a demonstra)on of a new opera)ng system that made mul)tasking easy. Unlike tradi)onal opera)ng systems which could run a different program or display only one at a )me, the new system divided a screen into many windows each of which could run a different program or display a different document. Carr (2011), s.113 svein 27
28 Mul5tasking Forbudt mul5tasking DebaCen om hva føreren har lov 5l og ikke lov 5l med mobiltelefon i bilen har pågåc i flere år. Nå har det munnet ut i regler som er ganske enkle å forholde seg 5l: Ingen land i Europa, unntac Sverige, 5llater at føreren bruker mobil på noe vis, med mindre den er koblet 5l håndfri betjening. Det utelukker dermed alt annet enn tale. Hendene på racet, med andre ord. I Norge er reglene skjerpet fra mai 2013, og det er bare 5llaC å røre telefonen for å starte og avsluce en samtale. I 5llegg må telefonen stå i en holder eller kan styres via håndfrie løsninger som en knapp på racet eller lignende. Forbudet er begrunnet i forskning som viser økt ulykkesrisiko ved mobilbruk. Kilde: NAF svein 28
29 Mul5tasking Med mange jern i ilden Oppfatningene om vår evne 5l å håndtere flere oppgaver sam5dig og hvordan nye teknologi understøcer dece varierer mellom entusias5sk op5misme og sterke modores5llinger. Nyere forskning styrker skepsisen mot effektene av at vi hele 5den og overalt prøver å håndtere onlineoppgaver og sam5dig være 5lstede i den fysiske og sosiale verden vi inngår i. svein 29
30 NSB s s5llevogn ikke muses5lle Trivselsregler Vennligst ikke snakk her Vennligst ikke bruk mobil her Vennligst ikke bruk PC her Vennligst ikke bruk musikkspiller her Gradvis og uoffisielt lempet på slik at trivselsregelen nå er; du kan bruke elektronisk utstyr, men ikke veldig høylyg! hgp:// svein 30
31 Mul5tasking Mul5tasking i en undervisningskontekst Sana, Weston og Cepeda: Hva er effekten av mul5tasking (laptop) for brukerne og deres medstudenter når det gjelder læringsutbyce? En studie udørt som eksperiment som omfacer 40 laveregradsstudenter Hensikt er både å belyse direkte og indirekte effekter av mul5tasking for læring svein 31
32 Mul5tasking Sentrale funn Studenter som mul5tasket gjorde det vesentlig dårligere enn de som ikke gjorde det når det gjaldt å huske og gjengi det som ble formidlet i undervisningen. Studenter som sac innenfor synsfeltet av laptopbrukere gjorde det vesentlig dårligere på kunnskapstester enn de som var visuelt skjermet. Den reduserte prestasjonsevnen 5l de som ble visuelt distrahert var dobbelt så sterk som det de subjek5vt rapporterte. De ble mer forstyrret enn de selv oppfacet og trodde. svein 32
33 Mul5tasking Mul5tasking: Forstyrret oppmerksomhet Kilde: Manfred Spitzer (2014) Manfred Spitzer er tysk hjerneforsker og professor. Han har skrevet boka Digital demens som recer en 5l dels aggressiv kri5kk mot det moderne informasjonssamfunnet Han viser 5l forskning om effektene av mul5tasking og framholder at mennesker som bruker flere medier sam)dig, viser tegn )l problemer med mental kontroll. Hvorfor presterer mul5taskere dårligere i tester der en skulle forvente at de har et fortrinn?..er det snakk om en øvelseseffekt, det vil si, er det slik at kronisk intens mul)tasking fører )l en forandring av den kogni)ve s)len? Det ville innebære at de målte effektene er $llært. Mul)taskere øver seg i dege )lfellet ak)vt opp )l overfladiskhet og ineffek)vitet. (Spitzer 2014:239) svein 33
34 Mul5tasking Trenger vi et begrep om passiv surfestøy? svein 34
35 Når perspek5ver brytes En allmen samfunnsteori (McDonaldisering og av- McDonaldisering) Fra allment verktøyforståelse 5l lokale informasjonspakker (samfunnsinforma5kk) En allmen teori om informasjonshåndtering (mul5tasking) En spesifikk studie av informasjonshåndtering svein 35
36 Å kombinere perspek5ver Jernburet: En manisk 5lbøyelighet 5l instrumentell tenkning og innsnevring av målhorisonter Mul5tasking og den teknologien som muliggjør dece kan begrunnes I et ønske om å utnyce 5da maksimalt å instrumentalisere 5lværelsen Samfunns- informa5kken problema5serer det instrumentelle perspek5vet på utvikling og iverksebng av teknologi En empirisk studie av mul5taskingens konsekvenser som kan tas 5l inntekt for det samfunnsinforma5ske perspek5vet. Kan også betraktes som et utslag av rasjonalitets irrasjonalitet, men på en annen måte enn det Ritzer beskriver svein 36
37 Å øke fores5llingsevnen Private problems (individualiserende) Det som har med individers handlingsvalg, holdninger og 5lpasninger å gjøre Public issues (totaliserende) Forhold definert som udordringer som ins5tusjoner og nasjoner må forholde seg 5l og utvikle svar på Mobilbruk/ mul5tasking Overgang 5l necbank/ KrediCkor5sering Problems & Issues generert av teknologiutvikling (historiserende) NebkeCe/s5llevogn/ forbud mot håndholdt mobil for sjåfører Tiltak for digitalt marginaliserte/ Luksusfellen KrediCreguleringer svein 37
38 Sammenfatning det analy5ske blikket S5lle gode og presise/spesifikke spørsmål Beherske et repertoar av nøkkelbegrep Mobilisere fores5llingsevnen og bryte ut av konvensjonelle tankebaner Foreta sammenligninger Skjerpe iakcakelsesevnen i dagliglivet, grave der en står Se på samspillet mellom individuelle 5lpasninger og ins5tusjonell 5lreCelegging Studere prosesser deres forutsetninger og hva de fører med seg Være oppmerksom på paradoksale effekter, tvetydighet og ambivalens Variere perspek5v og utsiktspunkt kombinere generell samfunnsteori, teknologiperspek5ver og konkrete studier svein 38
39 Vinduet, tegnet og signalet Et samfunnsfenomen kan være et vindu ved å gi betydningsfulle tegn og si mye om 5den vi lever i (5dsånden) Grupper og enkeltpersoner kan sende ut signaler om hvem de er og hva de står for (iden5teten) svein 39
40 Instagram #inf 3700 Legg ut bilder som kan sees som vinduer mot informasjonssamfunnet! svein 40
Velkommen )l INF 3700 Informasjonsteknologi og samfunn
Velkommen )l INF 3700 Informasjonsteknologi og samfunn Emneansvarlig foreleser: Svein Hovde s.a.hovde@sosgeo.uio.no Kontor: 7160 (Ole- Johan Dahls hus) Forelesninger: Onsdager 12.15-14; Seminarrom Logo
DetaljerVelkommen til INF 3700 Informasjonsteknologi og samfunn
Velkommen til INF 3700 Informasjonsteknologi og samfunn Emneansvarlig foreleser: Svein Hovde s.a.hovde@sosgeo.uio.no Kontor: 7160 (Ole-Johan Dahls hus) Forelesninger: Onsdager 12.15-14; Seminarrom Prolog
DetaljerHensikt med forelesningen
Hensikt med forelesningen Skulptur: Siri Berqvam 17.01.17 Gi prak3sk- administra3v informasjon om undervisningsopplegget Presentere emnet og dets (for)historie kort Angi noen holdepunkter i studiet av
DetaljerVelkommen )l INF 3700 Informasjonsteknologi og samfunn
Velkommen )l INF 3700 Informasjonsteknologi og samfunn Emneansvarlig: Svein Hovde Kontor: 7160 (Ole- Johan Dahls hus) E- post: s.a.hovde@sosgeo.uio.no Presentasjonsrunde Emnets forhistorie ved Tone BraOeteig
DetaljerIT og samfunn 2/2/12. Velkommen,l INF 3700 Informasjonsteknologi og samfunn
Hjemmesiden til IN166/IN166A - Informasjonsteknologi og samfunn Carefully updated by Knut, 18/9 2000 Forelesere: Tone Bratteteig og Knut Rolland Pensum Forelesningsplan Foiler fra forelesninger Alt om
DetaljerHensikt med forelesningen
Hensikt med forelesningen Skulptur: Siri Berqvam Gi praktisk-administrativ informasjon om undervisningsopplegget Presentere emnet og dets (for)historie kort Angi noen holdepunkter i studiet av IT og samfunn
DetaljerVelkommen. Torsdag 24 januar 2019 time 1. Yngve og Jo. IN 1030 Systemer, krav og konsekvenser
Velkommen IN 1030 Systemer, krav og konsekvenser Torsdag 24 januar 2019 time 1 Yngve og Jo Hvorfor dette kurset? Hvordan og hva - struktur? Hvem kan dere kontakte? 2 Foto Joshi Fotograf: Joshi 3 Oversikt
DetaljerVelkommen! I dag. Viktige beskjeder. Studieadministrasjonen. IN Høst Siri Moe Jensen Geir Kjetil Sandve Henrik Hillestad
IN1000 - Høst 2019 Siri Moe Jensen Geir Kjetil Sandve Henrik Hillestad Velkommen! I dag Første innføring i Python Hva fikk dere med dere og hvem er dere? (mentimeter)
DetaljerDRI 1001 Er teknologien styrbar og hvordan kan vi styre?
Er teknologien styrbar og hvordan styre? DRI 1001 Forelesninger 5.11.2013 Temaer: Hva innebærer det å styre teknologi Teknologideterminisme versus sosial forming av teknologien Forstå hva som menes med
DetaljerHvor går teori og praksis i statsvitenskaplig organisasjonsforskning? Tom Christensen, Institutt for statsvitenskap, UiO
Hvor går teori og praksis i statsvitenskaplig organisasjonsforskning? Tom Christensen, Institutt for statsvitenskap, UiO Innlegg på Statsviterkonferansen, 24.mai 2014 1. Spørsmål som skal diskuteres Hva
DetaljerVelkommen til. IN1010 Objektorientert programmering Våren 2018
Velkommen til IN1010 Objektorientert programmering Våren 2018 Idag: 1. time: Om IN1010 2. time (+ i morgen og neste uke): Om Java og objekter i Java 1 Stein Gjessing, Siri Jensen og Dag Langmyhr Universitetet
DetaljerDenne ser kao2sk ut. Her går hovedskillet mellom to modeller av mennesket, essensialisme og konstruksjonisme. Den første betoner at vi fra vugge
1 2 Dataisme er en form for måleop2misme basert på at avanserte datamaskiner gjør oss i stand 2l å samle, telle opp og sammens2lle enorme datamengder og frams2lle disse i konsentrert og forståelig form.
DetaljerInnføring i sosiologisk forståelse
INNLEDNING Innføring i sosiologisk forståelse Sosiologistudenter blir av og til møtt med spørsmål om hva de egentlig driver på med, og om hva som er hensikten med å studere dette faget. Svaret på spørsmålet
DetaljerFagplan i norsk for 9. trinn 2014/2015
Fagplan i norsk for 9. trinn 2014/2015 Faglærer: Sofie Flak Fagerland Standarder (gjennom hele semesteret): Grunnleggende ferdigheter: - Å kunne utrykke seg muntlig i norsk er å ha evnen til å lytte og
DetaljerNORSK Årsplan for 10. klasse 2015-2016
NORSK Årsplan for 10. klasse 2015-2016 Veke Kompetansemål: Eleven skal kunne: Emne: Læremiddel: Frå Saga til CD Arbeidsmåte: Vurdering 35-36 - beskrive samspillet mellom estetiske virkemidler i sammensatte
Detaljerinf 1510: bruksorientert design
inf 1510: bruksorientert design våren 2011 Tone Bratteteig design av informasjonssystemer + i:d (informatikk: design, bruk, interaksjon) Roger Antonsen: studielaben & Åpen Sone i dag: velkommen & introduksjon
DetaljerKUNNSKAP OM DØVE OG HØRSELSHEMMEDE
HiST Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Fag: KUNNSKAP OM DØVE OG HØRSELSHEMMEDE Kode: Studiepoeng: 15 Vedtatt: Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 25.06.2010, sak A 23/10 Studieplanens inndeling: 1. Innledning
DetaljerVelkommen til. INF våren 2017
Velkommen til INF1010 - våren 2017 Idag: 1. time: Om INF1010 2.time: Om Objekter i Java 1 Stein Gjessing og Stein Michael Storleer Universitetet i Oslo 1 INF1010 Objektorientert programmering I INF1010
DetaljerVedtatt av Styret ved NTNU 16.12.2002, med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse senest 17.2.2012.
SIDE 326 Vedtatt av Styret ved NTNU 16.12.2002, med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse senest 17.2.2012. Studietilbud ÅRSSTUDIUM I EMNER I Kort om samfunnskunnskap
Detaljerinf 1510: bruksorientert design intro våren 2012
inf 1510: bruksorientert design intro våren 2012 i:d (informatikk: design, bruk, interaksjon) Tone Bratteteig + Roger Antonsen hva er bruksorientert design? livsløpet til en ting, produkt, system 1 2 design
DetaljerNTNU KOMPiS Studieplan for Samfunnskunnskap 1 Studieåret 2015/2016
NTNU KOMPiS Studieplan for Samfunnskunnskap 1 Studieåret 2015/2016 Målgruppe Samfunnsfagslærere i ungdomsskole og videregående skole. Profesjons- og yrkesmål Studiet har som mål å bidra til kompetanseheving
DetaljerLokal læreplan Norsk 10. TRINN - HOLTE SKOLE
Lokal læreplan Norsk 10. TRINN - HOLTE SKOLE Oversikt over kompetansemålene finnes fra side 5 til 7 i dokumentet. NB! Planen er tentativ, endringer kan forekomme Faglærere: Torunn Torblå Stendal og Tommy
DetaljerDybdelæring: hva er det - og hvordan kan det utvikles? Sten Ludvigsen, UiO
Dybdelæring: hva er det - og hvordan kan det utvikles? Sten Ludvigsen, UiO Metaforer om læring Meteforer om læring Læring som distribuert kognisjon Metaforer om læring Metaforer om læring Multiple perspektiver
DetaljerVELKOMMEN TIL MAT-INF1100
VELKOMMEN TIL MAT-INF1100 Knut Mørken knutm@ifi.uio.no Rom 1033, Niels Henrik Abels hus Foreleser Knut Mørken, Institutt for informatikk, CMA Rom nr. 1033 i Niels Henrik Abels hus E-post: knutm@ifi.uio.no
DetaljerKristina Halkidis s Refleksjonsnotat 3. Refleksjonsnotat 3. vitenskapsteori
Refleksjonsnotat 3 vitenskapsteori Diskuter om IKT-støttet læring er en vitenskap og problematiser etiske aspekter ved forskning i dette feltet. Kristina Halkidis S199078 Master i IKT-støttet læring Høyskolen
DetaljerDRI 1001 Er teknologien styrbar og hvordan kan vi styre?
Er teknologien styrbar og hvordan styre? Forelesninger 6.11.2012 Temaer: Hva innebærer det å styre teknologi Teknologideterminisme versus sosial forming av teknologien Forstå hva som menes med ulike tenkemåter,
DetaljerGRUPPE 5 UKE 2 IN1050
GRUPPE 5 UKE 2 IN1050 1 Still spørsmål, gi tilbakemeldinger etc https://goo.gl/susrr5 case-sensitive! 2 Planen for i dag Litt om oblig 1 Repetisjon av de sentrale begrepene: HCI, interaksjon, grensesnitt
Detaljerinf 1510: bruksorientert design Tone Bratteteig + Roger Antonsen
inf 1510: bruksorientert design Tone Bratteteig + Roger Antonsen inf1510: 21. januar 2013 livsløpet 7l et artefakt / system design bruk ide ferdig overta kast!d design analyse visjon konsept skisser &
DetaljerEmneplan for. Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication. 15 studiepoeng Deltid
Emneplan for Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication 15 studiepoeng Deltid Godkjent av studieutvalget ved Høgskolen i Oslo 29. oktober 2007 Sist endret i studieutvalget
DetaljerStudieplan for Smart læring for praksisfellesskap (SKOLE6921) Studieåret 2015/2016
Versjon 01/15 NTNU KOMPiS Studieplan for Smart læring for praksisfellesskap (SKOLE6921) Studieåret 2015/2016 Målgruppe Emnet er tilpasset for ansatte i utdanningssektoren, spesielt skoleledere og lærere.
DetaljerMusikkpedagogiske posisjoner
Musikkpedagogiske posisjoner MUS2322-2 Dag Jansson 24. jan 2013 Musikkpedagogikkens territorium Almen pedagogikk Menneskesyn Almen didak@kk Musikk- kognisjon Musikkpedagogikk Musikkdidak@kk Fagsyn på musikk
DetaljerForskningsmetoder i informatikk
Forskningsmetoder i informatikk Forskning; Masteroppgave + Essay Forskning er fokus for Essay og Masteroppgave Forskning er ulike måter å vite / finne ut av noe på Forskning er å vise HVORDAN du vet/ har
DetaljerÅRSPLAN. Fag: Engelsk fordypning Lærer: Lise Maria Flåm/Ina Hernar. 10. trinn 2016/2017 Læreverk: On the Move 3
ÅRSPLAN Fag: Engelsk fordypning Lærer: Lise Maria Flåm/Ina Hernar 10. trinn 2016/2017 Læreverk: On the Move 3 FORDYPNING I ENGELSK Formål med faget Fordypning i engelsk bygger på det samme faglige grunnlaget
DetaljerSamfunnsvitenskapelig metode. SOS1120 Kvantitativ metode. Teori data - virkelighet. Forelesningsnotater 1. forelesning høsten 2005
SOS1120 Kvantitativ metode Forelesningsnotater 1. forelesning høsten 2005 Per Arne Tufte Samfunnsvitenskapelig metode Introduksjon (Ringdal kap. 1, 3 og 4) Samfunnsvitenskapelig metode Forskningsspørsmål
DetaljerThursday, August 19, 2010. Web-prosjekt
Web-prosjekt Om kurset Organisering av kurset Består av to hoveddeler: Webpublisering Prosjektarbeid Motivasjon Web Lære å utvikle websider Lære prinsipper for brukervennlighet og tilgjengelighet Skrive
DetaljerInf1510: Oppsummering. Rune Rosseland
Inf1510: Oppsummering Rune Rosseland Plan Gjennomgang av evalueringskriterier Læringsmål Hva gir en god / dårlig karakter? Svare på spørsmål 3 Læringsmål 1. Bruke flere metoder for bruks-orientert design.
DetaljerEmne Fokus Eleven skal kunne: Lesemåter og lesefaser. - kjenne til ulike lesestrategier og bruke Lesestrategier
Lokal læreplan Norsk Huseby skole 8. trinn Emne Fokus Eleven skal kunne: Lesemåter og lesefaser - kjenne til ulike lesestrategier og bruke Lesestrategier disse hensiktsmessig Lese i ulike sjangere - lese
DetaljerHensikt med forelesning
Hensikt med forelesning Gi noen hint om hva sosiologi handler om Hva kjennetegner bruk - vår omgang med ting? Den foregår i hverdagssituasjoner Den er dynamisk og krever kontinuerlig tilpasning, læring
DetaljerIN1010 Objektorientert programmering Våren 2019
IN1010 Objektorientert programmering IN1010 Objektorientert programmering Våren 2019 Stein Gjessing Hva skjer de første to ukene? Forelesninger de to første ukene i dag 1. time: Info om IN1010 i dag 2.
DetaljerLæreplan i fremmedspråk
Læreplan i fremmedspråk Status: Bearbeidet versjon etter høring Om faget Fagets relevans og sentrale verdier Fremmedspråk handler om å forstå og bli forstått. Faget skal bidra til å fremme elevenes personlige
DetaljerPED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid. Formålet er oppnåelse av følgende kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse:
PED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid Emnekode: PED1002/1 Studiepoeng: 30 Språk Norsk (engelsk ved behov) Krav til forkunnskaper Ingen Læringsutbytte Formålet er oppnåelse av følgende kunnskaper,
DetaljerINF3290 Takk for nå! Margunn Aanestad og Petter Nielsen
15.11.2013 INF3290 Takk for nå! Margunn Aanestad og Petter Nielsen Eksamen For å bestå kurset må dere bestå eksamen Følg de formelle kravene Diskuter gjerne, men individuell besvarelse Ikke bruk mye plass
DetaljerVELKOMMEN TIL MAT-INF1100(L) Knut Mørken knutm@ifi.uio.no Rom 1033, Niels Henrik Abels hus
VELKOMMEN TIL MAT-INF1100(L) Knut Mørken knutm@ifi.uio.no Rom 1033, Niels Henrik Abels hus Foreleser Knut Mørken, Matematisk institutt Rom nr. 1033 i Niels Henrik Abels hus E-post: knutm@ifi.uio.no Arbeider
DetaljerThe Net Genera,on 24.02.15 svein 1
The Net Genera,on 24.02.15 svein 1 Hensikt med forelesning Belyse læring som mangefaseaert,lpasning i dynamisk informasjonssamfunn Individuelle og kollek,ve læringsprosesser i informasjonssamfunnet Hva
DetaljerDRI 1001 Forelesning tirsdag Er teknologien styrbar?
Temaer: DRI 1001 Forelesninger 4.11.2008 Hva innebærer det å styre Teknologideterminisme versus sosial forming av en Forstå hva som menes med ulike tenkemåter, perspektiver og nivåer Lære litt om samspillet
DetaljerBarn og unges utvikling og oppvekstmiljø
Barn og unges utvikling og oppvekstmiljø Emnekode: BBA160_1, Vekting: 30 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for sosialfag Semester undervisningsstart og varighet: Høst,
DetaljerUke Kompetansemål Emne Arbeidsmåte Læremidler Vurdering
Frakkagjerd ungdomsskole Årsplan 8.trinn 2018-19 FAG: Norsk Uke Kompetansemål Emne Arbeidsmåte Læremidler Vurdering 34-35 [1] Lytte til, oppsummere hovedinnhold og trekke ut relevant informasjon i muntlige
DetaljerTema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Vurdering Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Vurdering
Hvordan og hvorfor vi skriver. Tekstbinding. Nynorske ord og skrivemåter Uke 10] Skrive ulike typer tekster etter Jeg reflekterer over hvorfor jeg KURS 3.1 HVORFOR VI SKRIVER - HENSIKT mønster av eksempeltekster
DetaljerInnhold. Forord... 11
Innhold 5 Innhold Forord... 11 1 Boken i et nøtteskall... 13 Religion: ting eller prosess... 14 Moderne religion og læring... 15 En annen læring............................................ 17 Mediering...
DetaljerNår. Kompetansemål Arbeidsform Vurdering. Øving i og test i. uregelrette verb. September a-c It s my life Utforsking av språk og tekst
Når Årsplan - Engelsk fordypning 2017-2018 Faglærer: Gjermund Frøland Læreverk: Oppgåver i, Searching 10, https://www.learnenglishfeelgood.com/ + anna ad hoc NB: Kompetansemål gjelder etter 10.trinn Faget
DetaljerLæreplan i fremmedspråk programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering
Læreplan i fremmedspråk programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering Status: Bearbeidet versjon etter høring. Fastsettes av Utdanningsdirektoratet. Om faget Fagets relevans og sentrale verdier
DetaljerStudieplan for Norsk 2 (8-13) Norsk i mediesamfunnet
[Godkjent SU-fakultetet, dato] NTNU KOMPiS Studieplan for Norsk 2 (8-13) Norsk i mediesamfunnet Studieåret 2017/2018 Mediesamfunnet stiller nye krav til norsklærerens kompetanse. Studiet gir oppdatert
DetaljerDRI 1001 Forelesning tirsdag Er teknologien styrbar?
Temaer: DRI 1001 Forelesninger 7.11.2007 Hva innebærer det å styre Teknologideterminisme versus sosial forming av en Forstå hva som menes med ulike tenkemåter, perspektiver og nivåer Lære litt om samspillet
DetaljerLæring i et gjennom digitalisert samfunn
Læring i et gjennom digitalisert samfunn Digitalt læringsmiljø Tjenester Applikasjoner Kalender Mine studier / For ansatte Felles studentsystem Timeplan, Reservere kollokvierom Office365 Studieinformasjon
DetaljerKort om kursene INF1100 og MAT-INF1100L
Kort om kursene INF1100 og MAT-INF1100L Hans Petter Langtangen 1,2 Joakim Sundnes 1,2 Simula Research Laboratory 1 University of Oslo, Dept. of Informatics 2 Aug 24, 2016 INF1100 er en første introduksjon
DetaljerFrakkagjerd ungdomsskole Årsplan 8.trinn FAG: Norsk
Frakkagjerd ungdomsskole 8.trinn 2019-20 FAG: Norsk Uke Kompetansemål Emne Arbeidsmåte Læremidler Vurdering 34-35 [1] Lytte til, oppsummere hovedinnhold og trekke ut relevant informasjon i muntlige tekster
DetaljerSystemutvikling. Universitetet i Oslo, Institutt for informatikk Vår 2017
Systemutvikling Universitetet i Oslo, Institutt for informatikk Vår 2017 Dagens plan Introduksjon Emnets oppbygging Praktisk om ukesoppgaver og obligatoriske oppgaver Gjennomgang av ukesoppgaver Registrering
DetaljerFormål og hovedinnhold naturfag Grünerløkka skole
Formål og hovedinnhold naturfag Grünerløkka skole Revidert høst 2016 1 Formål Naturvitenskapen har vokst fram som følge av menneskers nysgjerrighet og behov for å finne svar på spørsmål om sin egen eksistens,
DetaljerBarn og unges utvikling og oppvekstmiljø
Barn og unges utvikling og oppvekstmiljø Emnekode: BBA160_1, Vekting: 30 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for sosialfag Semester undervisningsstart og varighet: Høst,
DetaljerPED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid
PED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid Emnekode: PED1002/1 Studiepoeng: 30 Språk Norsk (engelsk ved behov) Krav til forkunnskaper Ingen Læringsutbytte Problemområde 1: Pedagogiske grunnbegreper
DetaljerPED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid
PED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid Emnekode: PED1002/1 Studiepoeng: 30 Språk Norsk (engelsk ved behov) Krav til forkunnskaper Ingen Læringsutbytte Problemområde 1: Pedagogiske grunnbegreper
DetaljerNORSK Årsplan for 10. klasse
Veke Kompetansemål: Eleven skal kunne: 34-36 -lytte til, oppsummere hovedinnhold og trekke ut relevant informasjon i muntlige tekster -skrive ulike typer tekster etter mønster av eksempeltekster og andre
DetaljerEtter gjennomgang og diskusjon av høringsdokumentet ble det formulert et høringssvar (se vedlegg).
MØTEPROTOKOLL Sted: Oslo Dato: 07.12.2015 Formidlingsutvalget Møtedato 07.12.2015 Tidspunkt 1000-1200 Møtested 03005 Til stede: Fra adm.: Forfall: Hilde Ringlund, Ole Kristian Ruud, Are Sandbakken Flagstad
DetaljerSOS 2001 Bacheloroppgave i sosiologi, våren 2007
SOS 2001 Bacheloroppgave i sosiologi, våren 2007 Kursansvarlig: Berit Skog Innleveringsfrist for prosjektoppgaven: 11. mai NB! Alle kurs som arrangeres i forbindelse med SOS2001, er obligatoriske. Fellesundervisning:
DetaljerFRA STYKKEVIS OG DELT SKOLEN I ET SYSTEMPERSPEKTIV
FRA STYKKEVIS OG DELT SKOLEN I ET SYSTEMPERSPEKTIV SKOLEN SOM SYSTEM SKOLEN SOM SOSIO-TEKNISK SYSTEM SKOLEN SOM PRODUKSJONSSYSTEM BESTÅENDE AV DELER SOM ER GJENSIDIG AVHENGIGE DELENE UTGJØR EN HELHET SKOLEN
DetaljerNORSK Årsplan for 10. klasse
NORSK Årsplan for 10. klasse 2017-18 Veke Kompetansemål: Eleven skal kunne: 34-36 -lytte til, oppsummere hovedinnhold og trekke ut relevant informasjon i muntlige tekster -skrive ulike typer tekster etter
DetaljerStudieplan 2013/ Fotososiologi (våren 2014)
Studieplan 2013/2014 1024 Fotososiologi (våren 2014) Fotososiologi gir en innføring i kritiske perspektiver på fotografi. Det anvendes klassiske tekster og utvalgte samfunnsvitenskapelige teorier. Problemstillingene
DetaljerSKJEMA FOR PERIODISK SLUTTEVALUERING AV EMNER VED IPED
1 SKJEMA FOR PERIODISK SLUTTEVALUERING AV EMNER VED IPED Emne PED2201 Semester Høst 2018 Foreleser(e) Tidspunkt for underveisevalueringen Hvordan ble evalueringen gjennomført (skjema/annet) Kirsten Sivesind
DetaljerNORSK Årsplan for 10. klasse
NORSK Årsplan for 10. klasse 2017-18 Veke Kompetansemål: Eleven skal kunne: 34-36 -lytte til, oppsummere hovedinnhold og trekke ut relevant informasjon i muntlige tekster -skrive ulike typer tekster etter
DetaljerBestått eksamen krever bestått karakter (E eller bedre) på begge oppgavene.
Sensurveiledning sos 2018 h 14 Svar på to av de tre oppgavene. Hver oppgave teller 1/2. Bestått eksamen krever bestått karakter (E eller bedre) på begge oppgavene. Organisasjonskultur. Forklar hva som
DetaljerKunst Målområdet omfatter skapende arbeid med bilde og skulptur som estetisk uttrykk for opplevelse, erkjennelse, undring og innovasjon.
HiST Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Fag: Fag: NATURFAG 1 - modulbasert NA130MOD1/NA130MOD2 Kunst og håndverk 1 med vekt på flerkulturelt skapende arbeid Kode: Studiepoeng: 30 Vedtatt: Vedtatt i
DetaljerVurdering. Kompetansemål Arbeidsfor m. Når. Øving i og test i. uregelrette verb. September a-c It s my life Utforsking av språk og tekst
Årsplan - Engelsk fordypning 2017-2018 Faglærer: Gjermund Frøland Læreverk: Searching 8 Searching 9 Read and Write NB: Kompetansemål gjelder etter 10.trinn Faget består av to hovedområder: Utforsking av
DetaljerTRINN: 10. TRINN. Språklæring. Kommunikasjon
FAG: TRINN: 10. TRINN Kompetansemål Språklæring bruke digitale verktøy og andre hjelpemidler beskrive og vurdere eget arbeid med å lære det nye språket Kommunikasjon Operasjonaliserte læringsmål Tema/opplegg
DetaljerÅRSPLAN NORSK 10. TRINN
ÅRSPLAN NORSK 10. TRINN UKE EMNE SENTRALE KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMÅTE VURDERING LÆREMIDLER (nummerert som på side 15-16 i Nye Kontekst Lærerens bok) 34/47 mønster av eksempeltekster og andre kilder [12]
DetaljerÅRSPLAN I NORSK 10. TRINN Åkra ungdomsskole
ÅRSPLAN I NORSK 10. TRINN Åkra ungdomsskole 2016-2017 SENTRALE KOMPETANSEMÅL ELEVENS KOLONNE Læreverk: Nye Kontekst LÆRERENS KOLONNE Læreverk: Nye Kontekst Lærerens bok, Nye Kontekst Oppgaver, Nye Kontekst,
DetaljerVeiledning som fag og metode
Veiledning som fag og metode Veiledning som fag og metode Veiledning som fag og metode er et område som handler om generelle veiledningsferdigheter tuftet på en bred veiledningsfaglig tradisjon. En karriereveileder
DetaljerJUS4122 Rettssosiologi Introduksjonsforelesning Kristin Bergtora Sandvik
JUS4122 Rettssosiologi Introduksjonsforelesning Kristin Bergtora Sandvik Professor (Institutt for kriminologi og rettssosiologi) Research Professor, Humanitarian Studies, PRIO Cand. Jur UiO, LL.M, S.J.D
DetaljerÅrsplan norsk fordypning 2015/2016
Årsplan norsk fordypning 015/016 Fag Kode Klasse Skoleår Faglærer Norsk 10 015/016 Hege B. Knudsen fordypning Læreverk: Kontekst fordypning i norsk + kopier, hefter, bøker, aviser, IKT, bibliotek og filmer
DetaljerNTNU KOMPiS Studieplan for Norsk 2 (8.-13. trinn) med vekt på 8.-10. trinn Norsk i mediesamfunnet Studieåret 2015/2016
Versjon 01/15 NTNU KOMPiS Studieplan for Norsk 2 (8.-13. trinn) med vekt på 8.-10. trinn Norsk i mediesamfunnet Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål Mediesamfunnet stiller nye krav til norsklærerens
DetaljerINF1000 Eksamensforberedelser og -tips. Høst 2014 Siri Moe Jensen
INF1000 Eksamensforberedelser og -tips Høst 2014 Siri Moe Jensen Hva skal evalueres? Fra kurssidene Etter å ha tatt INF1000 Overordnet pensum kan du skrive små til middels store programmer oppdelt i klasser.
DetaljerÅrsplan norsk fordypning 2018/2019
Årsplan norsk fordypning 018/019 Fag Kode Klasse Skoleår Faglærer Norsk fordypning 8 018/019 Læreverk: Kontekst fordypning i norsk + kopier, hefter, bøker, aviser, IKT, bibliotek, musikk og filmer Tema/Emner:
DetaljerGod kompetanse god kvalitet
God kompetanse god kvalitet Læringsnettverket i lindrende behandling Kari Os, FoU leder, USHT Akershus Kvalitet Kvalitet er i hvilken grad en samling av iboende egenskaper oppfyller krav. Den nasjonale
DetaljerÅrsplan i NORSK Trinn 10 Skoleåret Haumyrheia skole
Årsplan i NORSK Trinn 10 Skoleåret 2016-2017 Faglærere: BEDA,HØWE Læreverk: Nye kontekst 8-10, Gyldendal Tids rom 34 Kompetansemål Eleven skal kunne - (21) forklare bakgrunnen for at det er to likestilte
DetaljerHJELP BARNET DITT MED Å LESE, SKRIVE, SNAKKE OG BETRAKTE
HJELP BARNET DITT MED Å LESE, SKRIVE, SNAKKE OG BETRAKTE Halvveis i grunnskolealder begynner elever å lese og skrive for å lære om ulike tema. Ak9vitetene nedenfor kan hjelpe barn 9l å utvikle disse ferdighetene.
DetaljerRetningslinjer for skriftlige arbeider
Retningslinjer for skriftlige arbeider Praktiske råd I løpet av masterstudiet i spesialpedagogikk må studentene levere inn flere forskjellige skriftlige arbeider. Oppgavetypene vil variere og emneplanene
DetaljerÅrsplan norsk fordypning 2015/2016
Årsplan norsk fordypning 015/016 Fag Kode Klasse Skoleår Faglærer Norsk fordypning 9 015/016 Åshild A. Asmussen Læreverk: Kontekst fordypning i norsk + kopier, hefter, bøker, aviser, IKT, bibliotek og
DetaljerJUS4122 Rettssosiologi Introduksjonsforelesning V19 Kristin Bergtora Sandvik
JUS4122 Rettssosiologi Introduksjonsforelesning V19 Kristin Bergtora Sandvik Professor (Institutt for kriminologi og rettssosiologi) Research Professor, Humanitarian Studies, PRIO Cand. Jur UiO, LL.M,
DetaljerDen digitale tidsklemma
Den digitale tidsklemma En kvalitativ studie om småbarnsmødres tanker og erfaringer ved bruk av smarttelefon når de er sammen med barnet i dets første leveår Ved Sølvi Skjørestad Johnsen Disposisjon Bakgrunn
DetaljerIKT i læreplanen 4/9/12 (LM)
+ IKT i læreplanen 4/9/12 (LM) + Oversikt Historisk perspektiv Et blikk på medier i forskjellige nasjonale strategier læreplan IKT i Kunnskapsløftet (LK06) Grunnleggende ferdigheter Kompetansemålene Oppgave
DetaljerStudieplan 2012/2013
Studieplan 2012/2013 1MABARNE/1 Barnevernfaglig utredningsarbeid Faglig innhold/læringsutbytte Kunnskap Ferdigheter ha avansert kunnskap om ulike faglige aspekter ved barnevernsfaglig utredningsarbeid,
DetaljerDigital tilstand i høyere utdanning 2011
Digital tilstand i høyere utdanning 2011 Grand Hotel, 17.oktober 2011 Hilde Ørnes Jens Breivik Status / bakgrunn Reformer og satsinger Stor variasjon i tiltak/virkemidler/ressursbruk etc i sektoren Behov
DetaljerStudieplan 2008/ Årsstudium i sosiologi ( ) Faglig innhold
Studieplan 2008/2009 210240 Årsstudium i sosiologi (2008-09) Faglig innhold Studiet består av 4 emner på 15 studiepoeng hver. Alle emnene er organisert som kurs som går parallelt gjennom semesteret. For
DetaljerÅrsplan norsk fordypning 2017/2018
Årsplan norsk fordypning 017/018 Fag Kode Klasse Skoleår Faglærer Norsk 10 017/018 Hanne Holm fordypning Læreverk: Kontekst fordypning i norsk + kopier, hefter, bøker, aviser, IKT, bibliotek og filmer
DetaljerStudieplan for IKT- støttet mellomlederutdanning. Personalledelse. 6 studiepoeng
Studieplan for IKT- støttet mellomlederutdanning Personalledelse 6 studiepoeng Høgskolen i Sør-Trøndelag Avdeling for helse- og sosialfag 2005 Godkjent avdelingsstyret AHS 20.03.02 Revidert utgave godkjent
DetaljerVelkommen til INF115
Velkommen til INF115 Et helt nytt kurs!!! Høsten 2001 hadde vi siste gang et database kurs på instituttet - I126. Nå er vi tilbake ;-) Men INF115 skal allerede undervises i 2. semesteret. Det bringer med
DetaljerHøring - læreplaner i fremmedspråk
Høring - læreplaner i fremmedspråk Uttalelse - ISAAC NORGE Status Innsendt til Utdanningsdirektoratet Innsendt og bekreftet av instansen via: vebeto11@gmail.com Innsendt av Bente Johansen Innsenders e-post:
DetaljerAlternativ I) Teorirettet modell
SENSURVEILEDNING KULT2201 VÅREN 2010 DEL I EMNEKODE, EMNETITTEL, ANTALL STUDIEPOENG KULT2201 IKT og kulturendring 15 spt SEMESTER/ÅR/VURDERINGSFORM Vår 2010 Hjemmeeksamen 3 dager OPPGAVETEKSTEN Velg mellom
DetaljerThe Net Genera,on svein 1
The Net Genera,on 31.01.18 svein 1 Hensikt med forelesning Belyse læring som mangefase@ert,lpasning i et dynamisk informasjonssamfunn Hvordan endrer digitale medier læring, utdannelse, kunnskapsutvikling
Detaljer