SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING. Formannskapet har møte. den kl. 09:00. i Formannskapssalen

Transkript

1 SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING Formannskapet har møte den kl. 09:00 i Formannskapssalen Eventuelle forfall meldes til tlf eller Epost: postps@alta.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Del 1 - SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 38/15 15/1664 GODKJENNING AV ÅRSREGNSKAP OG ÅRSMELDING FOR /15 15/1665 REGNSKAPSRAPPORT 1.KVARTAL /15 15/1197 NRS FINNMARK AS - BIOMASSEENDRING VED LOKALITETEN MORTENSNES 41/15 15/1731 GRØNNE KONSESJONER 42/15 15/1921 HALDDE - RESTAURERING /15 14/5085 TILSYN - ALTA BRANNVESEN 44/15 15/1774 INNKJØP AV RENSEMASKIN FOR KUNSTGRESS Alta kommune ALTA Tlf

2 Side 2 av 70 45/15 15/1604 HØRING - MINERALSTRATEGIER FOR FINNMARK /15 15/1881 ALTA OMSORGSSENTER - JUSTERING PLANPREMISSER 47/15 15/1876 ALTA OMSORGSSENTER - OPPNEVNING AV JURY TIL ARKITEKTKONKURRANSE 48/15 15/1730 TILSKUDDSORDNING FOR SÆRLIG RESSURSKREVENDE HELSE- OG OMSORGSTJENESTER 49/15 15/1729 PSYKISK UTVIKLINGSHEMMEDE - KRITERIEDATA FOR INNTEKTSSYSTEMET /15 15/833 ALTA VOKSEN OPPLÆRINGSSENTER - UNDERVISNINGSLOKALER

3 Sak 38/15 GODKJENNING AV ÅRSREGNSKAP OG ÅRSMELDING FOR 2014 Saksbehandler: Bjørn-Atle Hansen Arkiv: 210 Arkivsaksnr.: 15/1664 Saksnr.: Utvalg Møtedato / Kommunestyret /15 Formannskapet /15 Hovedutvalg for næring,drift og miljø /15 Hovedutvalg for helse- og sosial /15 Hovedutvalg for oppvekst og kultur /15 Eldrerådet /15 Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Alta kommune / Ungdomsrådet Administrasjonens innstilling: 1. Alta kommunes regnskap og årsmelding for 2014 godkjennes. 2. Kommunestyret etterjusterer tilskudd til de ikke kommunale barnehagene med en samlet reduksjon på 3.57 mill.kr. For mye utbetalt tilskudd i 2014 avregnes mot tilskudd som utbetales i 2015 og Tidligere behandlinger: Hovedutvalg for næring,drift og miljøs behandling den : Behandling: Innstillingen vedtatt enstemmig. Hovedutvalg for næring,drift og miljøs vedtak den : 1. Alta kommunes regnskap og årsmelding for 2014 godkjennes. 2. Kommunestyret etterjusterer tilskudd til de ikke kommunale barnehagene med en samlet reduksjon på 3.57 mill.kr. For mye utbetalt tilskudd i 2014 avregnes mot tilskudd som utbetales i 2015 og Hovedutvalg for helse- og sosials behandling den : Behandling: Innstillingen vedtatt enstemmig. Hovedutvalg for helse- og sosials vedtak den : Side 3 av 70

4 Sak 38/15 1. Alta kommunes regnskap og årsmelding for 2014 godkjennes. 2. Kommunestyret etterjusterer tilskudd til de ikke kommunale barnehagene med en samlet reduksjon på 3.57 mill.kr. For mye utbetalt tilskudd i 2014 avregnes mot tilskudd som utbetales i 2015 og Hovedutvalg for oppvekst og kulturs behandling den : Behandling: Alex Bjørkmann, H erklært inhabil og fratrådte møtet. Innstillingen vedtatt enstemmig. Hovedutvalg for oppvekst og kulturs vedtak den : 1. Alta kommunes regnskap og årsmelding for 2014 godkjennes. 2. Kommunestyret etterjusterer tilskudd til de ikke kommunale barnehagene med en samlet reduksjon på 3.57 mill.kr. For mye utbetalt tilskudd i 2014 avregnes mot tilskudd som utbetales i 2015 og Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Alta kommunes behandling den : Behandling: Rådet tar saken til etterretning. Innstillingen vedtatt. Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Alta kommunes vedtak den : 1. Alta kommunes regnskap og årsmelding for 2014 godkjennes. 2. Kommunestyret etterjusterer tilskudd til de ikke kommunale barnehagene med en samlet reduksjon på 3.57 mill.kr. For mye utbetalt tilskudd i 2014 avregnes mot tilskudd som utbetales i 2015 og SAKSUTREDNING: Saksutredning: Vedlegg: Årsregnskap 2014 Årsmelding 2014 Revisors beretning Kontrollutvalgets sak Side 4 av 70

5 Sak 38/15 Bakgrunn: Netto driftsresultat pr. tjenesteområde i 2014: Tjenesteområde Regnskap 2014 Forbr i % KorrBud 2014 OpprBud 2014 Regnskap 2013 Avvik i kr POLITISK VIRKSOMHET ,7 % RESERVER ,7 % FELLES STØTTE ,3 % SAMFUNNSUTVIKLING ,7 % OPPVEKST OG KULTUR ,0 % HELSE- OG SOSIAL ,6 % NÆRINGSFONDS ,0 % DRIFT- OG UTBYGGING ,3 % SELVKOSTOMRÅDET ,7 % REVISJONEN ,0 % HAVNEVESEN ,0 % KIRKELIG FELLESRÅD ,0 % SKATTER OG RAMMETILSKUDD ,1 % RENTER OG AVDRAG ,0 % TIDL.ÅRS MER-/MINDREFORBRUK ,2 % FONDS ,4 % DISP.FOND TIL INVESTERING 0 0,0 % AVSKRIVNINGER ,0 % ÅRETS DRIFTSRESULTAT 0 0,0 % Oppsettet viser netto drift pr. tjenesteområde. Kolonnen til høyre viser avviket mellom regnskap og korrigert budsjett. I henhold til etterkalkylen av kommunalt tilskudd til private barnehager er det i 2014 utbetalt 3,57 mill.kr for mye i tilskudd. Etterkalkylen finnes i regnskapsdokumentet, side 61. Kommunestyret etterjusterer tilskuddet til de ikke kommunale barnehagene med en samlet reduksjon på 3,57 mill.kr. For mye utbetalt tilskudd 2014 avregnes mot tilskudd som utbetales i 2015 og Rådmannens kommentarer: Kommunens årsmelding beskriver utviklingstrekk og viktige hendelser for Alta kommune gjennom året Året som har gått har vært et utfordrende år for tjenesteområdene, og det har vært behov for å iverksette tiltak for å få økonomien under kontroll. Regnskapsresultatet viser et lite merforbruk, som er dekket opp ved tilbakeføring av budsjettert avsetning til bufferfond. Dette bidrar til at vi ikke drar med oss et underskudd inn i Side 5 av 70

6 Sak 38/15 Årsmeldingen for 2014 bygger i stor grad på den nye budsjettmalen, som ble vedtatt for budsjett Den samlede rapporteringen består av årsmelding og regnskap med økonomiske analyser og vurderinger. Resultatmessig forholder årsmeldingen seg til kommuneplanens samfunnsdel «Alta Vil», årsbudsjett 2014, rådmannens overordnede virksomhetsplan, politiske vedtak samt gjennomgående Kostra-tall. Alta kommunes sentrale oppgave er å være samfunnsbygger og en attraktiv og konkurransedyktig tjenesteleverandør, forvalter og arbeidsgiver. Dette ansvaret ivaretas gjennom delegering av ansvar og myndighet fra Kommunestyret, via rådmannen til kommunallederne og videre til virksomhetslederne. Alta kommune har i dag 40 virksomheter fordelt på 3 ulike tjenesteområder. Alta kommune står overfor flere utfordringer som begrenser det økonomiske handlingsrommet, slik som usikre finansielle rammebetingelser, økte demografi kostnader og sentrale styrings- og oppgavereformer. Dermed stilles det krav om å benytte ressursene mest mulig effektivt. Kommunen må ta i bruk nye løsninger for å oppnå effektivisering og andre samfunnsmessige gevinster. Det vil derfor være et kontinuerlig behov for å tilpasse tjenesteproduksjonen til endrede rammebetingelser og arbeide målrettet med innovasjon, tjenesteutvikling og effektivisering. Alta kommune vil i årene fremover måtte løse mange nye velferdsutfordringer, samtidig som kommunens økonomiske situasjon er svært anstrengt. Fremtidens velferdsutfordringer og en stram kommuneøkonomi krever nytekning og innovasjon. Økt fokus på forebyggende arbeid og tidlig innsats er nødvendig for å sikre optimal utnyttelse av ressursene, noe som vil komme brukerne til gode gjennom økt kvalitet i tjenestene. Forebygging og tidlig innsats, god helhet og samhandling, god kvalitet og nødvendig kompetanse er definert som gjennomgående utfordringer for alle tjenesteområder, og har vært viktige satsningsområder i I tillegg er folkehelseperspektivet et gjennomgående fokusområde for kommunen. Det har i 2014 vært fokusert på etikk og internkontroll i Alta kommune. I 2014 ble Alta kommune medlem av Transparency International Norge, og er med i et nytt korrupsjonsforebyggende nettverk i regi av KS og TI. Det er også iverksatt en rekke tiltak for å videreutvikle kommunens internkontrollsystem. Rådmannen hadde følgende hovedprioritering for 2014 Rådmannen vil for året 2014 ha særlig fokus på økonomisk nøkternhet innen så vel drift som prosjekter. Hensynet til å sikre en bærekraftig økonomi for Alta kommune er altoverskyggende, og danner grunnlaget for kommunens tjenesteproduksjon og handlefrihet i Å lykkes i dette arbeidet er viktig for å kunne gi kommunens innbyggere og næringsliv et godt og fremtidsrettet tilbud også i årene som kommer. For å få dette til har rådmannen fulgt opp krav til organisasjonens ledere innenfor områdene personalledelse og økonomi i særdeleshet. Å få ut det beste og mest effektive av alle ressurser kommunen har i sin organisasjon, krever god ledelse. Innenfor rammen av organisasjonens verdier åpenhet, trygghet og respekt, er arbeidsgivers styringsrett tydeliggjort og fulgt opp i henhold til vedtatte planer og budsjetter. Reglene i kommunens personalhåndbok, fastsatte rutiner og Side 6 av 70

7 Sak 38/15 virksomhetsplan er fulgt opp i praktisk arbeid og har vært elementer organisasjonens ledere er målt i forhold til. Rådmannen har over flere år påpekt behovet for å gjennomføre strukturelle tiltak/endringer. Kommunen har i dag en meget desentralisert tjenesteproduksjon, som er fordelt på en rekke tjenestesteder. Arbeidet med å få etablert et stort omsorgssenter på Alta sentrum har pågått for fullt i hele I forbindelse med planleggingen av omsorgssentret og bygging av Alta Nærsykehus har Helse og sosialtjenesten iverksatt et stort organisasjonsutviklingsprosjekt. Dette har vært nødvendig på grunn av de store endringene som kommer innenfor tjenesteområdet de kommende årene. Den nye bygningsmessige strukturen vil ikke være på plass før tidligst i 2017/18. Dette vil gi kommunen noen utfordringer de neste 3 årene. De økonomiske effektene av de vedtatte strukturendringene kommer ikke før i slutten av økonomiplanperioden. Det har videre i 2014 vært jobbet med å få på plass en ny skolestruktur i kommunen. Dette arbeidet pågår for fullt, og kommunestyret må våren 2015 gjøre noen beslutninger i forhold til valg av utbyggingsløsninger ved Aronnes- og Kaiskuru skole. Effektiviseringsgevinsten er ved avslutningen av 2014 forbundet med stor grad av usikkerhet. Utbygging av Sandfallet ungdomsskole har vært under planlegging i 2014, og byggestart blir høsten Av andre større utbyggingsprosjekt som er under planlegging kan nevnes; nytt Dag og arbeidssenter, Finnmarkshallen, barneavlastning, 15 omsorgsboliger, industriområder på Skillemo og Langnes. Økonomiske vurderinger Det regnskapsmessige resultatet viser et merforbruk på 2,9 mill. Merforbruket er i henhold til strykningsreglene dekket opp ved tilbakeføring av budsjettert avsetning til bufferfond. Årets netto driftsresultat er på -2,6 mill. dette tilsvarer et netto driftsresultat på -0,2%. Netto driftsresultat for 2014 er 20,9 mill lavere enn i Det er bekymringsfullt at det er større vekst i driftsutgiftene enn i driftsinntektene. Noe av inntektssvikten kan forklares med reduserte skatteinntekter på ca 17,5 mill. Netto driftsresultat har i perioden i gjennomsnitt vært på kun 0,6%. Sett i forhold til det anbefalte nivået på 3%, så er årets resultat og det gjennomsnittlige resultatet kritisk lavt. Det er også bekymringsverdig at tendensen og utviklingen går i negativ retning sett i lys av de siste 3 årene. For å ha et netto driftsresultat på 3% av sum inntekter så burde Alta kommune hatt ett årlig netto driftsresultat på rundt mill. En annen faktor som i stor grad påvirker kommunens økonomiske handlefrihet er at vi skyver foran oss et stort premieavvik. Oppsummert fører dette til at Alta kommune er i en svært anstrengt økonomisk situasjon; Vi har en reell underdekning i driften Et høyere driftsnivå enn sammenlignbare kommuner innenfor de store tjenesteområdene Presset likviditet Vi har startet med store låneopptak, som dramatisk vil øke vår rente- og avdragsbelastning i driftsbudsjettet. Side 7 av 70

8 Sak 38/15 Utgiftene øker mer enn inntektene Befolkningsveksten har i 2014 stagnert, og vi har en befolkningsvekst som ligger godt under forutsetningene i økonomiplanen. I tillegg er det redusert etterspørsel etter barnehageplasser og en nedgang i antall grunnskoleelever. Dette fremprovoserer behov for å gjøre strukturelle endringer, og tilpasse tilbudet til etterspørselen. I tillegg må vi organisere driften slik at vi har en viss fleksibilitet til å møte endringer i etterspørselen. Rådmannen har tidligere påpekt at Alta kommune må gjøre betydelige omprioriteringer på grunn av endringer i den demografiske sammensetningen av befolkningen de kommende årene. Den yngste delen av befolkningen viser en nedgang, mens den eldre delen vil øke kraftig. I tillegg er det en markant økning i antallet under 67 år som trenger omfattende omsorgstjenester fra kommunen. Etter rådmannens vurdering vil hovedutfordringen for Alta kommune de kommende årene bli å møte denne utviklingen. Det vil være noe å hente på omorganisering, strukturelle endringer og generell effektivisering, men vi kommer ikke utenom at tjenesteområdene innen helse og sosial må styrkes økonomisk. Alta kommune må prioritere mer av ressursbruken fra den yngste delen av befolkningen over til omsorgstjenester for ulike brukergrupper. Riksrevisjonen har i en rapport uttrykt sterk bekymring for den økte gjeldsbyrden som kommune Norge har opparbeidet seg over tid, samt at denne utviklingen synes å fortsette i kommende økonomiplanperiode. Alta kommune må investere for å få en mer effektiv infrastruktur, for å møte nye nasjonale reformer, samt for å møte fremtidig vekst og økte behov. Samtidig er det viktig å huske på at den lave renta kan vare noen år. Det kan få oss til å tro at dagens rentenivå er normalt. Det er det ikke. Nivået er unormalt lavt, blant annet drevet av ettervirkningene av finanskrisa i Europa. På et eller annet tidspunkt skal renta opp på et mer normalt nivå. Det betyr at rentebelastningen kan holde seg lav gjennom en lang opplåningsperiode, mens økningen i kostnader først kommer etterpå, når rentene stiger. Lav rente gjør noe med oss. Sparsomheten svekkes. Men samtidig er det staten som både har et delansvar for utviklingen som ligger bak kommunenes opplåning, som legger føringer på kvaliteten av tjenestetilbudet og som bestemmer rammene for kommunesektorens inntekter. Så langt har holdningen vært at rentekostnadene er kommunenes eget ansvar. Utviklingen det siste tiåret gjør at dette prinsippet neppe kan sies å være holdbart. Det blir derfor viktig de kommende årene å ta på alvor de økonomiske handlingsreglene for Alta kommune, som ligger i kommuneplanens samfunnsdel. Kommunereformen Arbeidet med kommunereformen er igangsatt. Reformen ble varslet i Regjeringens tiltredelseserklæring og regjeringen fremmet i forbindelse med kommuneøkonomiproposisjonen et opplegg for reformen. I dette redegjøres for bakgrunn, målsettinger, prosessplan og virkemidler. Merknadene fra stortingsbehandlingen viser at reformen har oppslutning fra et flertall i Stortinget. Kommunene har fått utredningsplikt i forhold til fremtidig kommunestruktur og fylkesmennene er gitt et særlig ansvar for å igangsette prosesser i de ulike fylkene. KS vil også være en viktig bidragsyter i arbeidet. Det er videre klart at fylkesgrensene ikke skal være til for å slå sammen kommuner. Det er gitt mange begrunnelser for hvorfor det er behov for en kommunereform. I Finnmark erfarer vi allerede at tjenestetilbudet på noen områder ikke er robust nok, ikke har tilstrekkelig kompetanse Side 8 av 70

9 Sak 38/15 og ikke ivaretar innbyggernes rettssikkerhet. Et konkret eksempel er kommunenes økte ansvar for barnevernstjenester på grunn av statlig nedbygging. Alta kommune har gått i dialog med nabokommunene Loppa, Kautokeino og Kvænangen. Det foreligger kommunestyrevedtak fra kommunene om at vi skal utrede kommunereformen i lag. Kommunene skal foreta en egenanalyse av sterke og svake sider ved dagens tjenestetilbud, utrede sammen de økonomiske konsekvensene av en eventuell sammenslåing og få på plass en ekstern gjennomgang/vurdering. Hovedoppgaven blir å presentere/få frem temaer som skal gi innbyggerne og politikerne et godt kunnskapsgrunnlag for å vurdere hvilke muligheter sammenslåingsalternativene gir. En sluttrapport fra dette arbeidet vil foreligge høsten Side 9 av 70

10 Sak 39/15 REGNSKAPSRAPPORT 1.KVARTAL 2015 Saksbehandler: Bjørn-Atle Hansen Arkiv: 210 Arkivsaksnr.: 15/1665 Saksnr.: Utvalg Møtedato / Kommunestyret /15 Formannskapet /15 Hovedutvalg for næring,drift og miljø /15 Hovedutvalg for oppvekst og kultur /15 Hovedutvalg for helse- og sosial Administrasjonens innstilling: 1. Kommunestyret tar regnskapsrapport 1/2015 til etterretning. 2. Økt integreringstilskudd fra tidligere år på 9,4 mill brukes til delvis oppdekning av forventet skattesvikt. 3. Rådmannen forutsetter at fondsavsetning på 8 mill brukes til å saldere forventet merforbruk i Tidligere behandlinger: Hovedutvalg for næring,drift og miljøs behandling den : Behandling: Følgende forslag fremmet: Felles forslag fra AP, SV, V: Hovedutvalget ber om en sak i forkant av budsjettbehandling der mulig kutt på opptil 5 % innen hovedutvalgets budsjettområder fremgår. Forslaget vedtatt med 7 mot 1 stemme. Innstillingen vedtatt enstemmig. Hovedutvalg for næring,drift og miljøs vedtak den : 1. Kommunestyret tar regnskapsrapport 1/2015 til etterretning. 2. Økt integreringstilskudd fra tidligere år på 9,4 mill brukes til delvis oppdekning av forventet skattesvikt. 3. Rådmannen forutsetter at fondsavsetning på 8 mill brukes til å saldere forventet merforbruk i Side 10 av 70

11 Sak 39/15 Hovedutvalget ber om en sak i forkant av budsjettbehandling der mulig kutt på opptil 5 % innen hovedutvalgets budsjettområder fremgår. Hovedutvalg for oppvekst og kulturs behandling den : Behandling: Følgende forslag fremmet: Forslag fra V v/raymond Londal: Nytt pkt 3: Fondsavsetning på 8 millioner kroner fordeles med 4 millioner kroner til oppvekst og kultur, og 4 millioner kroner til helse og omsorg, i tråd med kommunestyrets vedtak i budsjett Forslaget vedtatt med 6 mot 3 stemmer. Innstillingens pkt 1 og 2 vedtatt enstemmig. Innstillingens pkt 3 falt med 3 mot 6 stemmer. Hovedutvalg for oppvekst og kulturs vedtak den : 1. Kommunestyret tar regnskapsrapport 1/2015 til etterretning. 2. Økt integreringstilskudd fra tidligere år på 9,4 mill brukes til delvis oppdekning av forventet skattesvikt. 3. Fondsavsetning på 8 millioner kroner fordeles med 4 millioner kroner til oppvekst og kultur, og 4 millioner kroner til helse og omsorg, i tråd med kommunestyrets vedtak i budsjett Hovedutvalg for helse- og sosials behandling den : Behandling: Innstillingen vedtatt enstemmig. Hovedutvalg for helse- og sosials vedtak den : 1. Kommunestyret tar regnskapsrapport 1/2015 til etterretning. 2. Økt integreringstilskudd fra tidligere år på 9,4 mill brukes til delvis oppdekning av forventet skattesvikt. 3. Rådmannen forutsetter at fondsavsetning på 8 mill brukes til å saldere forventet merforbruk i SAKSUTREDNING: Saksutredning: Vedlegg: Regnskapsrapport 1. kvartal 2015 Side 11 av 70

12 Sak 39/15 Netto budsjett/regnskap pr. tjenesteområde: Tjenesteområde Regnskap Forbr i % KorrBud 2015 OpprBud 2015 Regnskap Regnskap 2014 Sum inntekter ,1 % Sum utgifter ,2 % POLITISK VIRKSOMHET ,2 % Sum inntekter ,2 % Sum utgifter 861 6,0 % RESERVER 848 5,9 % Sum inntekter ,4 % Sum utgifter ,0 % FELLES STØTTE ,0 % Sum inntekter ,4 % Sum utgifter ,6 % SAMFUNNSUTVIKLING ,0 % Sum inntekter ,3 % Sum utgifter ,8 % OPPVEKST OG KULTUR ,8 % Sum inntekter ,8 % Sum utgifter ,7 % HELSE- OG SOSIAL ,2 % Sum inntekter -26 1,2 % Sum utgifter 160 5,6 % NÆRINGSFONDS ,3 % Sum inntekter ,0 % Sum utgifter ,3 % DRIFT- OG UTBYGGING ,7 % Sum inntekter ,0 % Sum utgifter ,8 % SELVKOSTOMRÅDET ,9 % Sum utgifter ,0 % REVISJONEN ,0 % Sum utgifter ,5 % HAVNEVESEN ,5 % Sum utgifter ,0 % KIRKELIG FELLESRÅD ,0 % Sum inntekter ,8 % Sum utgifter ,9 % SKATTER OG RAMMETILSKUDD ,8 % Sum inntekter ,4 % Sum utgifter ,7 % RENTER OG AVDRAG ,7 % Sum inntekter 0 0,0 % TIDL.ÅRS MER-/MINDREFORBRUK 0 0,0 % Sum utgifter 249 2,5 % FONDS 249 2,5 % Sum inntekter ,0 % AVSKRIVNINGER ,0 % Sum driftsinntekter ,1 % Sum driftsutgifter ,0 % Side 12 av 70

13 Sak 39/15 Økonomiske konsekvenser rådmannens kommentarer: Regnskapsrapporten pr. 1. kvartal 2015 viser at Alta kommune kan styre mot et merforbruk i år på ca 10 mill. Dette er isolert sett et bedre resultat enn de forutgående års rapporter etter 1. kvartal. Hovedårsakene til det meldte merforbruket er forventet skattesvikt på 11 mill og merforbruk innen Helse- og sosial på 10 mill. For øvrig melder tjenesteområdene en drift i henhold til budsjett. I statsbudsjettet for 2015 er det anslått en skattevekst i 2015 på 5,6% for kommunene, sammenlignet med regnskapet for Dersom vi forutsetter at veksten i mars måned fortsetter ut året, får vi vekstanslag på årsbasis på 4,2 % for kommunene. Det gir et samlet anslag på skatteinntekter som er om lag 1,9 mrd lavere enn anslaget for 2015 i statsbudsjettet. Alta kommune har i første kvartal realisert 83,1 % av landsgjennomsnittet i skatt pr innbygger. Vår egen skatt pr innbygger er opp 5,2 % fra samme tid i fjor, mot landets vekst på 2,1 %. Tallene for mars viser en positiv utvikling, men ikke nok til å nå budsjett. Dersom veksten i egne skatteinntekter og landsskatteveksten fortsetter ut året som pr 1. kvartal, så vil sum skatter og rammetilskudd svikte med 11 mill. Alta kommune har mottatt økt integreringstilskudd fra tidligere år på 9,4 mill, som ikke er budsjettert for Rådmannen foreslår overfor Kommunestyret at disse midlene brukes til delvis dekning av forventet skattesvikt i Det er videre fondsavsatt 8 mill i budsjettet for 2015 som i utgangspunktet skulle fordeles likt mellom Helse- og sosial og Oppvekst- og kultur. Rådmannen foreslår at denne fondsavsetningen på 8 mill brukes til å saldere forventet merforbruk i Dersom disse forutsetningene legges til grunn rapporteres det om en drift i tilnærmet balanse pr 1. kvartal Det som imidlertid er litt bekymringsfullt er at driftsutgiftene øker mer enn driftsinntektene. Alta kommune har minimalt med reserver, slik at driften balanserer helt marginalt. Vi har ingen reserver for å møte uforutsette hendelser. Rådmannen vil derfor ha fokus på nøktern drift resten av året. Tjenesteområdene jobber kontinuerlig med kostnadseffektiviserende tiltak, og det jobbes systematisk med å øke nærværet i kommunen. Det som kan forbedre de økonomiske forutsetningene eksternt er bl.a. at den positive trenden fra mars når det gjelder landsskatteveksten fortsetter, samt at det eventuelt kommer friske penger i revidert statsbudsjett som kommer i mai. For nærmere analyser og kommentarer fra de enkelte tjenesteområdene vises det til regnskapsrapporten. Innstilling: 1. Kommunestyret tar regnskapsrapport 1/2015 til etterretning. 2. Økt integreringstilskudd fra tidligere år på 9,4 mill brukes til delvis oppdekning av forventet skattesvikt. 3. Rådmannen forutsetter at fondsavsetning på 8 mill brukes til å saldere forventet merforbruk i Side 13 av 70

14 Sak 40/15 NRS FINNMARK AS - BIOMASSEENDRING VED LOKALITETEN MORTENSNES Saksbehandler: Jørgen Kristoffersen Arkiv: U40 Arkivsaksnr.: 15/1197 Saksnr.: Utvalg Møtedato 40/15 Formannskapet Administrasjonens innstilling: 1. Søknad om økt MTB fra tonn er i samsvar med kommuneplanen arealdel vedtatt Alta kommune aksepterer omsøkte biomasseøkning under følgende forutsetninger: a. Lokalitetens MTB skal drives med grønne konsesjoner b. Lokaliteten Elva trekkes tilbake. SAKSUTREDNING: Saksutredning: Vedlegg: Søknad om økt MTB Høringssvar fra Storekorsnes fiskarlag, Kviby og Leirbotn bygdelag, Jørgen Masvik, Naturvernforbundet i Vest-Finnmark, Alta Laksefiskeri Interessentskap Andre saksdok.: Ingen Bakgrunn: NRS Finnmark AS søker om utvidelse av biomassen fra 3600 til 7200 tonn MTB på lokaliteten Mortensnes i Alta kommune. Søknaden forutsetter at lokaliteten Elva, med 1800tonn MTB, trekkes tilbake. Under denne forutsetning er det snakk om økningen av MTB i området med netto 1800 tonn. Formålet med søknaden er å kunne gjennomføre et smoltutsett på en og samme lokalitet. Med tanke på bedre dyrevelferd, produksjon og smittebegrensning av sykdommer og parasitter, anser søker dette som fordelaktig. Side 14 av 70

15 Sak 40/15 Det vises videre til at selskapet i dag har 12 lokaliteter, hvorav 4 er midlertidige, og at selskapet har fått tilsagn om å øke sin produksjon med fem grønne tilltatelser. Når oppdrettsvolumet på en lokalitet skal økes utover 3600 tonn MTB, skal det vurderes om det er behov for konsekvensutredning for tiltaket. Alta kommune er høringspart i spørsmål om konsekvensutredning. Kommunen har i sitt høringssvar reist krav om konsekvensutredning. Finnmark fylkeskommune er myndighet i forhold til avgjørelse om konsekvensutredning. Avgjørelsen tas administrativt i fylkeskommunen og vedtaket kan ikke påklages. Alta kommunes krav om konsekvensutredning ble i brev av avvist og det ble besluttet at det ikke skal gjennomføres konsekvensutredning. Dersom kunnskapsgrunnlaget ikke ansees tilstrekkelig har sektormyndighetene andre virkemidler og muligheter til å pålegge søker ekstra undersøkelser. Høring/merknader: Søknad om økning av biomassen fra 3600 til 7200 tonn MTB på lokaliteten Mortensnes har vært kunngjort i Norsk Lysingsblad, Finnmark Dagblad, Altaposten og kommunens hjemmeside og har ligget til offentlig ettersyn i 4 uker på servicetorget ved Alta Rådhus. Ved høringsfristens utløp var det innkommet høringsuttalelser fra følgende: Storekorsnes fiskarlag Kviby og Leirbotn Bygdelag Jørgen Masvik Alta Laksefiskeri Interessentskap Naturvernforbundet i Vest-Finnmark Høringsuttalelsene vedlegges. Vurdering: Et fellestrekk ved høringsuttalelsene er at de uttrykker skepsis til omsøkte volumøkning og påpeker forhold som naturlig ville inngått som utredningstemaer i en konsekvensutredning. Alta kommune har krevd konsekvensutredning og da med stort sett samme begrunnelse som framkommer i mottatte høringsuttalelser. I midlertid har Finnmark fylkeskommune som myndighet i denne type spørsmål, ikke vurdert behov for konsekvensutredning å være tilstede. Av fylkeskommunens oversendelsesbrev til søknad om økt MTB framkommer det at dersom sektormyndighetene ikke anser kunnskapsgrunnlaget tilstrekkelig har sektormyndighetene andre virkemidler og muligheter til å pålegge søker ekstra undersøkelser. Kommunen har ikke denne muligheten. Kommunens rolle i denne saken er: Side 15 av 70

16 Sak 40/15 1. Kunngjøre og legge saken ut på offentlig ettersyn i 4 uker. 2. Eventuelle høringsuttalelser samt kommunens uttalelse sendes til Finnmark fylkeskommune. 3. Kommunen skal som plan- og bygningsmyndighet avgi uttalelse som skal redegjøre for kommunale planer og interesser. Tiltaket er slik det framkommer i søknaden i samsvar med kommuneplanens arealdel, og er heller ikke i strid med andre kommunale planer. Alta kommune har i sak fra 2011 om volumøkning på Mortensnes gitt høringsuttalelse om at volumøkning ikke var ønskelig med følgende begrunnelse Kommunestyret har i føringene til kommuneplanprosessen vedtatt at det ikke skal tilrettelegges for økt oppdrettsvolum i Alta. De arealmessige endringer i forhold til havbruk som foreslås i kommuneplanen er begrunnet ut fra kravet om at eksisternede anlegg i sin helhet skal være innenfor det areal som er avsatt til oppdrettsformål. Med bakgrunn i innkomne høringsuttalelser og vedtatte føringer for kommuneplanarbeidet vil Alta kommune ikke anbefale at NRS får tillatelse til utvidelse av MTB på lokalitetene Mortensnes og Lille Kufjord. Fylkeskommunen støttet kommunens standpunkt og avslo søknad om volumendring. Søker anket avslaget inn for Fiskeridirektoratet, som innvilget volumøkning som omsøkt. Fiskeridirektoratet begrunnet blant annet sitt vedtak slik: Det gjeldende forskriftsverket legger i liten grad opp til utøving av fritt skjønn, og akvakultursøknader skal håndteres etter konkrete retningslinjer hvor konklusjonene skal følge av faglige vurderinger. På denne bakgrunn er ikke Fiskeridirektoratets klagebehandling innskrenket av forvaltningslovens 34, andre ledd. Alta kommune har vedtatt en kommuneplan hvor omsøkte lokalitet ligger innenfor område avsatt til akvakultur. Finnmark Fylkeskommune har i sitt avslag på ovennevnte søknad utelukkende lagt avgjørende vekt på Alta kommune sin uttalelse i forhold til søknaden, og kommunestyrets beslutning om at man ikke ønsker mer biomasse i Altafjorden. Når et areal i en vedtatt kommuneplan er avsatt til akvakultur etter plan og bygningsloven Nr. 6, med underformål akvakultur, og det ikke er knyttet bestemmelser til arealformålet etter plan- og bygningsloven 11-11, nr 3, ligger det ikke til kommunen å bestemme hvor mye biomasse som skal tillates på den enkelte lokalitet. Side 16 av 70

17 Sak 40/15 Oppsummert innebærer dette at kommunenes mulighet til å påvirke bruken av sjøareal er knyttet til planlegging av arealene gjennom prosesser etter plan- og bygningsloven. I den foreliggende saken er det heller ikke varslet eller igangsatt ny rullering av gjeldene kommunplan mht arealavsetting av akvakulturformål. Avslutningsvis vil Fiskeridirektoratet bemerke at fastsettelse av biomasse og biomassetak på lokaliteter er en faglig vurdering og reguleres av gjeldende sektorlovgivning fastsatt av Fiskeri- og kystdepartementet, og det tilligger fiskerimyndighetene, herunder fylkeskommunen å avgjøre om tillatelse til økning av MTB skal gis. Dette vedtaket er endelig, og kan ikke påklages, jf. Forvaltningsloven 28, tredje ledd. Fiskeridirektoratets tale til kommunen er helt klar kommunen er kun myndighet i forhold arealspørsmål. Når arealet er avsatt i en juridisk bindende kommuneplan, er det andre myndigheter som avgjør hvem som skal bruke arealet og hvilket produksjonsvolum som skal tillates. Selv om kommunes krav om konsekvensutredning ikke ble hørt, ønsker Alta kommune å holde føre var prinsippet høyt. Dette fordi vi ønsker å bidra til en miljømessig bærekraftig oppdrettsnæring i sameksistens med en av landets viktigste villaksstammer. Grønne konsesjoner er etablert for å bidra til en mer miljøvennlig havbruksnæring. NRS har fått tildelt 5 grønne konsesjoner og har pr tiden ikke avgjort endelig lokalisering av disse. Av søknad om tildeling av grønne konsesjoner har NRS spesielt vektlagt forhold som skal redusere faren rømming og luseproblem. Disse faktorene er de største utfordringene for villaksen. I forhold til luseproblematikk vil selskapet gjennom de grønne konsesjonene reduserer luseproblematikken gjennom bruk av: Luseskjørt Rensefisk Stor smolt ( 100gr +) Mekanisk avlusing Færre enn 0,25 hunnlus pr fisk i anlegget. Rømt oppdrettslaks er en trussel for villaksen og selskapet ønsker å redusere rømmingsfaren gjennom følgende tiltak: Steril fisk Sterkere nøter Is-skjørt Stor smolt (100gr+) Volumøkning i Altafjorden gjennom bruk av grønne konsesjoner med de vilkår og den myndighetsoppfølging som følger av disse, er den beste oppskriften på å ta ut miljømessig bærekraftig vekst. Side 17 av 70

18 Sak 40/15 Administrasjonen innstiller derfor på at søknad fra NRS om økt MTB ved lokaliteten Mortensnes aksepteres under forutsetning av at hele lokalitetens MTB fylles med grønne konsesjoner og da med særlig vekt på foreslåtte tiltak for reduksjon av rømmingsfare og luseproblematikk. Side 18 av 70

19 Sak 41/15 GRØNNE KONSESJONER Saksbehandler: Jørgen Kristoffersen Arkiv: U43 Arkivsaksnr.: 15/1731 Saksnr.: Utvalg Møtedato 41/15 Formannskapet /15 Hovedutvalg for næring,drift og miljø Innstilling fra siste behandling: HNDM forventer at de andre oppdrettsselskapene, slik som Cermac, også legger grønne konsesjoner til Alta. Dette for å få økt fokus på miljøsikkerhet. Administrasjonens innstilling: Formannskapet tar saken til orientering. Tidligere behandlinger: Hovedutvalg for næring,drift og miljøs behandling den : Behandling: Følgende forslag fremmet: Forslag fra Vv/Per Tore B. Nygård: Saken er ikke tilstrekkelig utredet m.h.t miljøkonsekvenser. Saken utsettes. Forslaget falt med 2 mot 6 stemmer. Forslag fra SV v/otto Erik Aas: Alta kommune godtar ikke at biomassen ved oppdrettsanleggene i Altafjord utvides pr i dag. Saken er ikke tilstrekkelig utredet mht. miljøpåvirkningen i fjorden. Forslaget falt med 2 mot 6 stemmer. Felles forslag fra H, Frp og Kyst: HNDM forventer at de andre oppdrettsselskapene, slik som Cermac, også legger grønne konsesjoner til Alta. Dette for å få økt fokus på miljøsikkerhet. Forslaget satt opp mot innstillingen. Forslaget vedtatt med 6 mot 2 stemmer. Innstillingen falt. Side 19 av 70

20 Sak 41/15 Hovedutvalg for næring,drift og miljøs vedtak den : HNDM forventer at de andre oppdrettsselskapene, slik som Cermac, også legger grønne konsesjoner til Alta. Dette for å få økt fokus på miljøsikkerhet. SAKSUTREDNING: Saksutredning: Vedlegg: Ingen Andre saksdok.: Bakgrunn: I 2013 innførte regjeringen en ordning med grønne konsesjoner. Bakgrunnen for ordingen var ønske om å stimulere til utvikling av tekniske løsninger som en drivkraft for positiv endring i næringa, samt bidra til en mer miljøvennlig havbruksnæringen. Grønne konsesjoner skal gi vekstmuligheter langs hele kysten, men aller mest i Finnmark og Troms. I alt ble det etablert 45 grønne konsesjoner, hvorav 35 konsesjoner krevde innløsning av gjeldende konsesjon. Det vil si at det blir tildelt to nye konsesjoner mot innlevering av en eksisterende konsesjon. 20 av de 35 konsesjonene som krevde innløsning skulle tildeles i Troms og Finnmark. Konsesjonsvederlaget ble her satt til 10 mill kr pr konsesjon. HVA ER SPESIELT MED GRØNN KONSEKSJON? En grønn konsesjon skal ha teknologiske eller driftsmessige løsninger som sammenlignet med dagens løsninger reduserer miljøutfordringene ved å: Redusere risikoen for villaksen som følge av rømming Anleggene skal ha færre enn 0,25 hunnlus pr fisk i anlegget Maksimalt 3 kjemiske behandlinger pr produksjonssyklus Gruppe A og B (Finnmark) krever innløsning av gammel konsesjon I tillegg til de absolutte krav ovenfor, står oppdretterne fritt til å forslå andre løsninger for reduksjon av miljøutfordringene ved for eksempel bruk av luseskjørt, triploid laks, laserjakt på lus, sikrere oppdrettsnøter osv. Side 20 av 70

21 Sak 41/15 GRUPPERING AV GRØNNE KONSESJONER Gruppe A : 10 konsesjoner til hvert av fylkene Finnmark og Troms. Konsesjonspris 10 mill kr. Gruppe B: Gruppe C: 15 konsesjoner til åpen gruppe med lukket budrunde. 10 konsesjoner til åpen gruppe. Konsesjonspris 10 mill kr pr konsesjon. I gruppe C tillates det maksimalt 0,1 lus pr fisk. ØKONOMISK BIDRAG TIL VERTSKOMMUNENE Det var på forhånd avklart at kommunene skulle få 40% av samlet salgssum for alle 45 grønne konsesjoner. Salgssummen for konsesjonene varierte mellom mill. kr pr konsesjon. Samlet salgssum for alle konsesjonene utgjorde 1,204 mrd kr. 40% av samlet salgssum tilfaller kommunene. Dette utgjør kr i kommunebidrag pr grønn konsesjon til vertskommunen. GRØNNE KONSESJONER TIL FINNMARK Den kunngjorde Nærings- og fiskeridepartementet endelig beslutning om å tildele følgende grønne konsesjoner til Finnmark i gruppe A: Grieg Seafood Finnmark AS 4 NRS 5 Cermaq 1 Tilsagnet gir selskapene rett til å søke om lokalitet med følgende konkretisering: «Eit løyve til havbruk består av ein rett til produksjon av ein bestemt art i eit bestemt omfang på ein gitt lokalitet. Det inneber at ei tilsegn om løyve ikkje gir rett til drift før der er knytt ein lokalitet til løyvet» Samlet sett vil vertskommunene i Finnmark motta kr for vertskapet for grønne konsesjoner. HVILKE GRØNNE TILTAK FORESLÅR OPPDRETTSSELSKAPENE NRS har i sin søknad vektlagt følgende tiltak i forhold til lus og rømming: Luseskjørt Rensefisk Stor smolt ( 100 gram+) Mekanisk avlusing Steril laks Sterkere nøter Side 21 av 70

22 Sak 41/15 Is-skjørt Grieg vektlegger i sin søknad følgende tiltak mot lus og rømming: Stor smolt gram + Sterker nøter Luseskjørt Rogn som er selektert på motstandsdyktighet mot lus Bruk av rognkjeks som rensefisk Maks 0,25 lus/fisk og 3 avlusninger pr syklus. Strekkavlastere på fortøyningspunkter Alta inn / ut fra samme lokalitet HVA ØNSKER OPPDRETTSSELSKAPENE AV ALTA KOMMUNE? 1. Det forventes at kommunen tilrettelegger sjøareal for bærekraftig vekst i havbruksnæringen. 2. Mulighet for økt MTB på eksisterende lokaliteter 3. Selskapene savner en anerkjennelse av den verdiskapning de bidrar til i lokalsamfunnet, og de ønsker derfor at kommunen i større grad må framsnakke næringen og bidra til aksept for næringen i lokalsamfunnet. HVA TILBYR OPPDRETTERNE? Oppdretterne tilbyr flere ansatte på selskapenes sjøanlegg, settefiskanlegg, administrasjon og slakteri. Næringen er i en sterk kompetanseutvikling og veksten vil føre til spesialisering, knoppskyting og etablering av nye arbeidsplasser. Økt verdiskaping og sunn matproduksjon er svært viktige sider ved oppdrettsnæringen. Bare i Vest-Finnmark omsetningen i oppdrettsnæringen å passere 3,5 milliarder kroner i Næringen vil selv bidra til økt troverdighet gjennom god fiskehelse, gode miljøforhold, kontroll på luseproblematikken og kontroll på rømming. Økonomiske konsekvenser: Den økonomiske konsekvens for å tilby lokalitet for grønne konsesjoner utgjør inntekt kr pr konsesjon. Vurdering: Innføring av grønne konsesjoner i kombinasjon med tett oppfølging og overvåkning fra Mattilsyn og Fiskeridirektorat, vil utvilsomt heve miljøstandarden i oppdrettsnæringen og derigjennom styrke næringens miljømessige bærekraft. Alta kommune har tidligere gitt positiv uttalelse til vekst i oppdrettsnæringen og da under forutsetning av at næringen er miljømessig bærekraftig. Side 22 av 70

23 Sak 41/15 Fra kommunenes side har rømming og luseproblematikk vært spesielt sterkt fokusert. Oppdretterne har fanget signalet og innarbeidet en rekke tiltak for reduksjon av rømningsfaren og redusert luseproblematikk. Det er etablert et samarbeid mellom fiskarlag, ALI, oppdrettsselskaper og kommunen for å få til en felles plan for forbedringer og håndtering av hendelser. Kort nevnes tiltak som sterkere nøter, større smolt, steril fisk, rensefisk, luseskjørt samt unngå flytting av fisk mellom lokaliteter. Administrasjonen vurder derfor ordningen med grønne konsesjoner som viktig virkemiddel for å sikre og utvikle en miljømessig bærekraftig oppdrettsnæring. Det økonomiske vederlag for grønne konsesjoner er betydelig mill kr pr konsesjon er et viktig tilskudd til den kommunale økonomi i vertskommunen. Det kan selvsagt diskuteres om ordningen er rettferdig sett i forhold til framtidig organisering av oppdrettsnæringen i oppdrettsområder / regioner. Ordningen er i allefall et virkemiddel for å sikre kommunene en kompensasjon for tilrettelegging av kommuneplanens arealdel for vekst i oppdrettsnæringen og samtidig legge grunnlag for vekst og utvikling i alle ledd i samfunnet. Pr i dag har selskapene ikke funnet lokaliteter for alle de grønne konsesjonene. Det ligger derfor helt klart en økonomisk gulrot for Alta kommune gjennom tilrettelegging for bærekraftig vekst i havbruksnæringen. Fra sin spede begynnelse og frem til i dag, har oppdrettsnæringen hatt gode vilkår for vekst i Alta kommune. Næringen har gjennom mange år hatt stor betydning for verdiskapning og kompetanseoppbygging i Alta, og har nå også blitt et uttalt nasjonalt satsingsområde. De grønne konsesjoner er forutsatt å gi en forsvarlig og bærekraftig vekst, og det er derfor viktig for kommunen og tilrettelegge slik at oppdrettsaktørene i Alta kan få til økt vekst og verdiskapning gjennom slike konsesjoner også i Alta, og dermed også et forbedret grunnlag for et nytt videreforedlingsanlegg. Side 23 av 70

24 Sak 42/15 HALDDE - RESTAURERING 2015 Saksbehandler: Johan Fredrik Nilsen Arkiv: 614 C57 Arkivsaksnr.: 15/1921 Saksnr.: Utvalg Møtedato / Kommunestyret /15 Formannskapet Administrasjonens innstilling: Kommunestyret vedtar å bevilge inntil kr. 3,5 mill for videreføring av restaureringen av bygningene på Haldde. Tiltaket finansieres med ordinært låneopptak på 2,8 mill og 0,7 mill i momskompensasjon. Rådmannen får fullmakt til å gjennomføre samtaler med aktuelle samarbeidsparter for delfinansiering. Eventuelle eksterne tilskudd vil gå til fradrag fra kommunens andel. SAKSUTREDNING: Saksutredning: Vedlegg: Tilstandsanalyse utarbeidet av Multiconsult AS september 2013 Bakgrunn: Virksomheten Kommunale bygg, har siden 2004 hatt ansvar for flere tiltak på byggene på Haldde. Dette bl.a. montering av gulv i hovedbygget, behandling av utvendig treverk, diverse reparasjoner etter vinterstormer, ny kjøkkeninnredning i observatoriebygg mm. Det har således vært lagt ned en betydelig arbeidsinnsats og økonomi for å holde bygningene på Haldde i forsvarlig stand slik at disse skulle være tilgjengelig for publikum. Opp gjennom årene er det registrert et økende forfall hvor bla.a fasaden av murt stein har begynt å sprekke opp og falle ned. Høsten 2013 ble derfor Multiconsult v/ Svein Bjørberg engasjert til å gjøre en vurdering av tilstand på bygningsmassen og utarbeide en rapport på anbefalte tiltak med kostnadsoverslag. (Se vedlagte rapport) Konklusjonen i denne var at forfallet var stort og at det skulle betydelige ressurser til for å bringe bygningsmassen tilbake til et 0-nivå, dvs. et nivå som er nødvendig for å stoppe videre forfall og for å kunne fortsette driften av byggene med et løpende planlagt preventivt vedlikehold. Oppgaven over tiltak og kalkylen som ble utarbeidet for utførelsen av dette viser Side 24 av 70

25 Sak 42/15 at det var behov for ca. kr. 5,1 mill. På grunnlag av rapporten ble det i budsjett for 2014 bevilget totalt kr. 2,25 mill for å igangsette utbedringene Vinteren 2014 ble det utarbeidet et arbeidsgrunnlag, på bakgrunn av tiltak beskrevet som prioritet 1 og 2 i rapporten fra Multiconsult. Dette ble utlyst som en åpen anbudskonkurranse på Doffin, og etter anbudsfristens utløp var det innkommet et tilbud, fra entreprenør Geir Svendsen AS, pålydende kr ,- inkl mva. På bakgrunn av at det kun var innkommet et tilbud ble konkurransen avlyst og det ble igangsatt forhandling med tilbyder for å se om det var grunnlag for å kunne utføre deler av arbeidet innenfor budsjettets rammer. Kontrakt ble inngått og entreprenøren startet opp arbeidet i juli 2014 og avsluttet høsten 2014 etter at budsjettrammen var nådd. I forbindelse med utførelsen ble det registrert at eksisterende murverk, sannsynligvis i forbindelse med gjenoppbyggingen av byggene på Hallde på 80-tallet, er forsøkt utbedret med varierende hell og resultat. Vider ble det konstatert at tilstanden til murverket var dårligere en først antatt og at bl.a. forbindelsen mellom bakmur og fasadestein i stor grad var fraværende Status gjenstående arbeider. Pr i dag er ca 50% av arbeidsmengden med utbedring av murverk på hovedhuset utført. Murarbeid på observatorietbygget er ikke påbegynt. Vinduer i 1 etasje hovedhus med unntak av de to ved hovedinngang er montert. (9 av totalt 19 stk) Ingen vinduer i 2 etasje hovedhus eller observatoriebygg er montert. Resterende vinduer er produsert og levert byggeplass 2 stk ytterdører hovedhus og 1 stk ytterdør observatoriet er produsert av og levert byggeplass etter beskrivelse. Disse er ikke montert. Himling i observatoriebygg skal skiftes pga. sopp/råteangrep. Panel er levert men ikke montert. Luftelyrer for krypkjellere i hoved- og observatoriebygg er produsert og levert byggeplass men er ikke montert Økonomiske konsekvenser: På bakgrunn av de erfaringer som ble gjort under arbeidet sommeren 2014, hvor det ble registrert at omfanget av forfallet var større en tidligere antatt og forutsatt, er det utarbeidet en kalkyle hvor kostnaden for å kunne ferdigstille arbeidene som omfattes av prioritet 1 og 2 i Multiconsults rapport er på ca. kr. 3,5 mill. I dette er det innarbeidet en margin/usikkerhet på 10%. Signalene fra regnskap 1. kvartal tilsier at kommunens samlede investeringsvolum i 2015 forventes å bli vesentlig lavere enn vedtatt budsjett. Dette konkrete nye tiltaket blir derfor i praksis ikke en kilde til ytterligere økning av årets låneopptak, men en kilde til at reduksjonen Side 25 av 70

26 Sak 42/15 i låneopptak i forhold til budsjett blir litt lavere enn den ellers vil bli. Det vil i juni komme en egen budsjettreguleringssak på de prosjekter som forventes utsatt til seinere år. Rådmannen er i dialog med UiT Norges arktiske universitet som har signalisert at de vurderer muligheten for å bidra med delfinansieringen for restaurering av Haldde Vurdering: Som det fremkommer av ovenstående er alle materialer som skal til for å fullføre arbeide kjøpt inn og fraktet opp til Haldde. Fullføring av arbeidene er av stor betydning for å kunne ivareta bygningsmassen slik at disse ikke faller ned og er sikker å ferdes i og ved. Forfallet er dokumentert å være akselererende og ved besøk på bygget ved utgangen av mars 2015 ble det registrert at det på den nordvestlige vegg på observatoriebygget har oppstått en stor bul, sannsynligvis som følge av is-sprenging pga. inntregning av vann og snø i kistemurkonstruksjonen. Entreprenør Geir Svendsen AS har sagt seg villig, og oppgir å ha kapasitet, til å påta seg å videreføre restaureringsarbeidet innenfor samme kontraktsvilkår som i avtalen inngått sommeren På bakgrunn av dette og den kompetanse og erfaring som entreprenøren tilegnet seg i forbindelse med dette oppdraget anbefaler administrasjonen at avtalen og arbeidet videreføres innenfor gitt budsjett. Side 26 av 70

27 Sak 44/15 TILSYN - ALTA BRANNVESEN Saksbehandler: Knut Evald Suhr Arkiv: M74 &58 Arkivsaksnr.: 14/5085 Saksnr.: Utvalg Møtedato / Kommunestyret /15 Formannskapet /15 Hovedutvalg for næring,drift og miljø Innstilling fra siste behandling: Kommunestyret gir sin tilslutning til kjøp av midlertidig utstyr og til foreslåtte ombygging av dagens brannstasjon, samt ombygging av lokaler på SISA, og gjør følgende vedtak: 1) Det bevilges kr ,- til midlertidige tiltak beskrevet i vedlagte vedtak i AMU. Kostnaden finansieres ved opptak av nytt lån i 2015, stort kr 3,329 millioner, og 0,832 millioner i momskompensasjon. 2) Det bevilges midler til ombygging av dagens brannstasjon/tilliggende areal, med fullføring i løpet av første halvår 2016, kr ,-. Kostnaden finansieres ved opptak av nytt lån i 2016 budsjettet, stort kr 5,080 millioner og 1,270 millioner i momskompensasjon. 3) Meieritomta er avsatt i kommuneplanen til bygging av fremtidig ny brannstasjon. Tomta er på 5 mål, men behovet på en ny fremtidig tomt vil være minimum på mål. Flere alternative tomter bør vurderes i arealdelen til kommuneplanen. Det bevilges kr ,- til fremtidig ny brannstasjon. Ny stasjon ferdigstilles i løpet av perioden Beløpet innarbeides i årsbudsjettet 2016 og i økonomiplan med handlingsdel Det igangsettes arbeid med regulering av utvidet tomt for brannstasjon på sentrum, totalt inntil 10 mål. Rådmannen viser til vurderingen i saksfremlegget og er usikker hvilken løsning som bør velges. Den fremtidsrettete løsningen, alt sett under et, er å bygge en ny brannstasjon i sentral Alta. Administrasjonens innstilling: Kommunestyret gir sin tilslutning til kjøp av midlertidig utstyr og til foreslåtte ombygging av dagens brannstasjon, samt ombygging av lokaler på SISA, og gjør følgende vedtak: Side 27 av 70

28 Sak 44/15 1) Det bevilges kr ,- til midlertidige tiltak beskrevet i vedlagte vedtak i AMU. Kostnaden finansieres ved opptak av nytt lån i 2015, stort kr 3,329 millioner, og 0,832 millioner i momskompensasjon. 2) Det bevilges midler til ombygging av dagens brannstasjon/tilliggende areal, med fullføring i løpet av første halvår 2016, kr ,-. Kostnaden finansieres ved opptak av nytt lån i 2016 budsjettet, stort kr 5,080 millioner og 1,270 millioner i momskompensasjon. 3) Meieritomta er avsatt i kommuneplanen til bygging av fremtidig ny brannstasjon. Tomta er på 5 mål, men behovet på en ny fremtidig tomt vil være minimum på mål. Flere alternative tomter bør vurderes i arealdelen til kommuneplanen. Det bevilges kr ,- til fremtidig ny brannstasjon. Ny stasjon ferdigstilles i løpet av perioden Beløpet innarbeides i årsbudsjettet 2016 og i økonomiplan med handlingsdel Rådmannen viser til vurderingen i saksfremlegget og er usikker hvilken løsning som bør velges. Den fremtidsrettete løsningen, alt sett under et, er å bygge en ny brannstasjon i sentral Alta. Hvis kommunestyret vedtar punkt 3, så bør utredningskostnaden på 90 tusen innarbeides i et helhetlig forslag om realisering av ny brannstasjon, og ikke som en enslig investeringsbevilgning på 90 tusen Tidligere behandlinger: Hovedutvalg for næring,drift og miljøs behandling den : Behandling: Fra Administrasjon: Følgende strykes fra innstillingen: Hvis kommunestyret vedtar punkt 3, så bør utredningskostnaden på 90 tusen innarbeides i et helhetlig forslag om realisering av ny brannstasjon, og ikke som en enslig investeringsbevilgning på 90 tusen. Forslag fra V v/per Tore B. Nygård: Tillegg pkt 3: Det igangsettes arbeid med regulering av utvidet tomt for brannstasjon på sentrum, totalt inntil 10 mål. Forslaget vedtatt med 6 mot 2 stemmer. Innstillingen vedtatt enstemmig. Hovedutvalg for næring,drift og miljøs vedtak den : Kommunestyret gir sin tilslutning til kjøp av midlertidig utstyr og til foreslåtte ombygging av dagens brannstasjon, samt ombygging av lokaler på SISA, og gjør følgende vedtak: Side 28 av 70