SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Harald Silseth Arkiv: 614 K24 Arkivsaksnr.: 16/5474

Transkript

1 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Harald Silseth Arkiv: 614 K24 Arkivsaksnr.: 16/5474 Saksnr. Utvalg Møtedato UTREDNING ETTER INTERPELLASJON FRA ANNE WARHUUS - KLIMAGASSUTSLIPP FRA KOMMUNALE FORMÅLSBYGG Rådmannens innstilling 1) Tiltak beskrevet i handlingsplan for klima og energi for Modum kommune punkt 3 gjennomføres. 2) Byggemetode med trevirke som dominerende byggemateriale skal være et av alternativene som skal vurderes ved bygging av kommunale formålsbygg. 3) Anskaffelser foretas etter gjeldende regelverk. 4) For tilnærming miljøriktige anskaffelser utover regelverk benyttes metodikk fra ulike arenaer og verktøy som er nevnt i saken. Vedlegg Anbefalte miljøkrav og kriterier for innkjøp av varer og tjenester til entreprisearbeid for offentlige bygg Handlingsplan for klima og energi i Modum kommune Regelverk og miljøkrav i bygg Kortversjon Ordfører ba om at interpellasjonen fra Anne Warhuus skulle utredes som egen sak og fremmes for formannskapet for behandling. Rådmannen fremmer saken først til byggekomoteen for drøfting før saken skal gå til formannskapet. Interpellasjonen vektlegger kommunens ansvar for å redusere utslipp klimagassen CO 2 ved drift og bygging av formålsbygg. Saken beskriver gjeldene regelverk, egne planer og prosedyrer som Bakgrunn skal bidra til at kommunen oppfyller sine forpliktelser. I kommunestyremøte ble følgende interpellasjon fremsatt av Anne Warhuus:

2 Modum kommune har som målsetting at drift, investeringer, forvaltning og all annen virksomhet skal foregå mest mulig innen miljømessig bærekraftige rammer. Gjennom årenes løp har kommunen gjennomført investeringer og ulike tiltak for å ivareta miljøet - i videst mulige forstand. Nå rettet politikken seg mot tiltak for å redusere utslipp av klimagasser. Kommunen har utredet og gjennomført flere tiltak som har bidratt til reduksjon av klimautslipp. Herunder kan nevnes bruk av el-biler, utfasing av oljefyring, etterisolering, utskifting av vinduer, økt bruk av jordvarme mv. Utslipp av klimagasser kan i utgangspunktet reduseres på to måter enten ved at man sørger for at CO2 ikke slippes ut, eller at en sørger for at CO2 bindes i en eller annen form. Trær og skog er av de viktigste elementene for å binde karbon, og de norske skogene har et årlig nettoopptak av CO2 som tilsvarer ca. 50 prosent av de totale klimagassutslippene i Norge. Med overnevnte som bakgrunn er det av stor betydning å øke bruken av trevirke i bygg. Trekonstruksjoner i massivtre er et produkt basert på tre i tillegg til tradisjonelt reisverk. Det har vist seg at massivtre i mange sammenhenger er en fullverdig konkurrent til stål og betong som byggemateriale i mange hustyper. Dette sett både i forhold kortere byggetid, bedre arbeidsmiljø under oppføring og varig bomiljø. Et viktig og svært ofte avgjørende valg for byggemetode, er prisen. Det fikk vi utredet blant annet i sak 91/16 i forrige kommunestyre, vedrørende planlegging av ny barnehage på Skredsvikmoen. Utfordringen med nye byggemetoder er at det ikke finnes tilstrekkelig med kompetanse, og at det dermed blir valgt kjente materialer i en krevende anbudskonkurranse. Det finnes imidlertid eksempler på at bygging i massivtre også kan være konkurransedyktige på pris. Bygg i massivtre gir raskere oppføringstid, lite avfall og enkel jobb for tekniske fag. Det er også viktig å skaffe kompetanse og erfaring på vedlikeholdskostnader, sett i et livsløp, sammenlignet med bygg oppført i stål og betong. Allerede nå kan man gjennom pågående etableringen av Splitkon massivtrefabrikk her på Modum se muligheten for mer bygging i massivtre. Dette vil bli særlig kortreiste materialer for oss, noe som vil gjøre miljøregnskapet enda bedre. Men, det er avhengig av at det finnes et marked. Det er derfor vesentlig at det blir brukt mer trevirke i offentlige bygg. Dette vil bidra til utnyttelse av lokalt råstoff, samt danne et mulig grunnlag for framtidig lokal verdiskaping. Forslag: Modum kommune vedtar følgende: 1. Modum kommune har som målsetting at oppføring av kommunale bygg skal skje innen bærekraftige rammer og med fornybare råstoffer. 2. Bygg i kommunens regi skal alltid vurderes utført i massivtre eller reisverk av trematerialer. Dette skal fremgå av anbudsgrunnlaget.

3 3. I utredninger og saksfremlegg skal det fremlegges et miljøregnskap for tiltaket. Regnskapet skal gi et komplett bilde vedrørende valg av materiale, produksjon av dette, samt transport. Saksopplysninger Administrasjon i Modum må forholde seg til regelverk, målsetninger og overordna føringer i sitt arbeide med klima, energi og miljø. Kort nevnes de viktigste: Plan. og bygningsloven Forskrift om tekniske krav til byggverk (Byggteknisk forskrift) Handlingsplan for klima- og energi i Modum Lov/forskrift om offentlige anskaffelser Forurensningsloven Produktkontrolloven Regelverk og miljøkrav i bygg - jfr. oversikt/ vedlegg. Det er mange miljøhensyn å ta ved en utbygging og eiendomsdrift. Vedlagt oversikt viser de vanligste miljøtemaer og hvilke regelverk som gjelder for hvert tema. Listen er ikke utfyllende, men viser de vanligste lover og forskrifter som man må forholde seg til når det gjelder regelverk for miljø i bygg. Plan- og bygningsloven Lovens formål er «å fremme bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og fremtidige generasjoner». Det skal legges vekt på langsiktige løsninger, og konsekvenser for miljø og samfunn skal beskrives. Det er også verdt å merke seg at kommunene nå skal ta hensyn til klima, og miljøvennlige transport og energiløsninger i sitt planverk. Kommunene skal stimulere til reduksjon av klimagassutslipp og økt miljøvennlig energiomlegging. Plan- og bygningsloven stiller også flere miljøkrav til nye bygg. Det er krav til isolasjon (U-verdi) i vegger, gulv, tak og vinduer, og forbud mot installering av oljekjel, mv. Forskrift om tekniske krav til byggverk Forskriften skal sikre at tiltak planlegges, prosjekteres og utføres ut fra hensyn til god visuell kvalitet, universell utforming og slik at tiltaket oppfyller tekniske krav til sikkerhet, miljø, helse og energi Forskriften setter krav til tiltak innenfor alle viktige områder som visuell kvalitet, universell utforming, sikkerhet mot naturpåkjenning, uteareal, ytre miljø, konstruksjonssikkerhet, sikkerhet ved brann, planløsning, miljø og helse og energi. Kravene gjelder i utgangspunktet for alle tiltak, uavhengig av om arbeidene krever saksbehandling i kommunen eller ikke. Handlingsplan for klima- og energi i Modum I Pkt 1 i handlingsplanen for energi og klima er det vedtatt målsettinger til reduksjon av klimagassutslipp i kommunens egne bygg. Under er oppsummert at gjennomføring av EPCprosjektet vil overoppfylle samtlige målsettinger satt til kommunens bygg. EPC= Energy Performance Contracting. For kommunen er dette et investeringsprosjekt der entreprenøren

4 garanterer redusert energi og effektbruk. Kommunen velger selv hvilke tiltak som skal gjennomføres, basert på energianalyser av alle bygg. Jfr. vedtatt økonomiplan for All energibruk medfører klimagassutslipp. Ved å gjennomføre reduksjonstiltak så vil klimagassutslipp reduseres tilsvarende. Ved konvertering av fossilolje-kjeler til bioolje fjernes utslipp fra oljefyring. For å redusere klimagassutslipp fra kommunale bygg gir det raskest effekt å redusere utslipp fra eksisterende bygg. Dette oppnås i EPC-prosjektet. Utover tiltak pkt. 1 i Handlingsplan for klima- og energi for Modum kommune er pkt. 3 «reduksjon av klimagassutslipp fra kommunens virksomheter» viktig når det gjelder kommunale utbyggingsprosjekter ved valg av miljøvennlige tjenester og produkter og krav til avfallsbehandling. Gjeldende lovverk som skal sikre et godt miljø utover ovenfor nevnte er Produktloven, Forurensningsforskriften, mv. Eksempler på verktøy for måloppnåelse og utvikling av miljø: Miljøfyrtårn - Miljøsertifisering innebærer at en virksomhet gjennomfører en miljøkartlegging og setter opp en handlingsplan for å innfri kriteriene i en bestemt sertifiseringsordning. Andre miljøsertifiseringer er ISO og Svanen.

5 Breeam-Nor miljøklassifisering av bygg. Et BREEAM-NOR sertifikat utstedes i fem nivåer; Pass, Good, Very Good, Excellent og Outstanding. Sertifiseringen er basert på dokumentert miljøprestasjon i ni kategorier ledelse, helse- og innemiljø, energi, transport, vann, materialer, avfall, arealbruk og økologi samt forurensning. Difi - Direktoratet for Forvaltning og IKT har utarbeidet et miljøkriteriesett for innkjøp av entreprisearbeid for offentlige bygg. Miljøkriteriesettet er et verktøy for offentlige oppdragsgivere som ønsker å stille miljøkrav ved anskaffelse av entreprisearbeid. Klimaagssregnskap.no (Statsbygg) Dette er en web-basert modell for klimagassberegninger for bygg og byggeprosjekter. Modellen gir muligheten til å beregne byggets klimaspor eller karbonfotavtrykk, en livsløpsberegning. Futurebuilt - er et tiårig program med visjon om å vise at det er mulig å utvikle klimanøytrale bygg og byområder med høy kvalitet. FutureBuilt har som mål er å få frem 50 forbildeprosjekter både områder og enkeltbygg som skal redusere klimagassutslippene med 50 prosent innen områdene transport, energibruk og materialbruk. Kun 4 vertskommuner er med (Oslo, Bærum, Asker og Drammen) LCC beregning av livssykluskostnader (kalkulator Statsbygg og Tidlig LCC, DIFI) LCCWeb er et beregningsverktøy for livssykluskostnader. Det kan brukes i alle typer byggeprosjekter og alle faser av byggeprosjekt. LCA - står for Life Cycle Assessment (livsløpsvurderinger) og er en analysemetode som finner miljøbelastningene fra hele livsløpet til et produkt eller et system. EPD - En miljødeklarasjon er et kortfattet dokument som oppsummerer miljøprofilen til en komponent, et ferdig produkt eller en tjeneste på en standardisert og objektiv måte. PD lages på grunnlag av en livsløpsanalyse (LCA) etter ISO De standardiserte metodene som sikrer at miljøinformasjon innen samme produktkategori lar seg sammenlikne fra produkt til produkt, uavhengig av region eller land. Hensikten er at kunden skal kunne sammenligne miljøprofil og foreta en vurdering og et valg basert på miljødeklarasjonen. Lov/forskrift om offentlige anskaffelser Både praksis fra EU-domstolen, avgjorte dommer og avgjørelser fra Klagenemnda for offentlige anskaffelser (KOFA) viser en økende oppfatning av viktigheten av miljøvern. EU-direktivet (04/18, Art 53) som dagens forskrift er bygget på viser konkret til at «miljøegenskaper» kan brukes som tildelingskriterium, noe som også fremgår av Forskrift om offentlige anskaffelser 13-2(2). Videre er det generelt i dagens Lov om offentlige anskaffelser 6 eksplisitt uttalt at offentlige oppdragsgivere skal ta hensyn til de miljømessige konsekvenser av en anskaffelse. Miljøvern er dermed gitt en helt spesiell status i dagens anskaffelsesregelverk. Ny Lov om offentlige anskaffelser som ventes å tre i kraft fra nyttår viderefører disse prinsippene i 5 og er om mulig enda tydeligere. Her heter det at kommunale myndigheter «skal innrette sin innkjøpspraksis slik at den bidrar til å redusere skadelig miljøpåvirkning, og fremme klimavennlige løsninger der dette er relevant». Ny Forskrift om offentlige anskaffelser 8-11 nevner også miljø som et eksempel på lovlige tildelingskriterier.

6 For å oppnå miljøriktige sk «grønne anskaffelser» er det viktig at kommunale saksbehandlere/ innkjøpere ser muligheten ved å kunne utnytte det handlingsrommet som finnes i regelverket. Dette ved inngående kunnskap til gjeldende regelverk så også bruk av miljøkrav, kriterier for innkjøp av varer og tjenester. Anskaffelse/ forslag: I enhver konkurranse er det oppdragsgivers minimumskrav til leveransen som danner utgangspunktet for bruk av tildelingskriterier. Kvalitetskriterier som miljø er tenkt å få frem forskjellene mellom tilbudt vare eller tjeneste utover minimumskravene. Det kan derfor være hensiktsmessig å begrense bruken av absolutte krav og heller gi score for miljøriktige løsninger. Ved å overlate beskrivelsene utover minstekrav til tilbyderne, vil vi tydelig kunne se hva tilbudte miljøtiltak vil koste, og på den måten kunne favorisere miljøtiltak. Dermed kan man begrense dyre utredninger i forkant av anskaffelsen og heller legge opp til at valgt leverandør selv må stå for dette gjennom premiering av gode miljøriktige løsningsforslag. For eksempel kan det være dyrt og arbeidskrevende å BREEAM-sertifisere et bygg som oppdragsgiver, men man kan istedenfor kreve at bygget blir oppført i større eller mindre grad iht slike krav. Slike tiltak vil uansett koste, og det ses som hensiktsmessig at det utredes hvordan dette kan gjøres mest mulig riktig både økonomisk og miljømessig. Det vil uansett være feil dersom man binder seg til en bestemte byggemetode(r). Da er det som sagt bedre å favorisere de tilbyderne som har et bevist forhold til miljø, og som er villige til å tilby miljøvennlige løsninger. Istedenfor å be tilbydere om å gi alternative tilbud, vil det anses som bedre å premiere miljøriktige byggemetoder ved økt vekt på miljø som tildelingskriterium. Kommentar til forslagene i interpellasjon Pkt. 1 i forslaget er i samsvar med vedtatt handlingsplan for klima og energi pkt. 3.1 (gjengis). Et dogmatisk vedtak om «fornybare råstoffer» kan imidlertid bli vanskelig å etterleve, da det kan være mange nødvendige komponenter i et bygg som det ikke finnes fornybare alternativer til (betong, plast, ledninger, gummi, m.m.). Målsetting må være i størst mulig grad innenfor bærekraftige rammer og fornybare råstoffer. Jfr. Handlingsplan for klima- og energi i Modum Prioritert Tiltak handling/tilta Mål Frist Ansvar Delmål/milepæler nr. k Merknader

7 3.1 Velge miljøvennlige tjenester og produkter Miljø- og klimapåvirkning innarbeidet som premiss for kommunens anskaffelser Løpende Økonomiavdelingen, innkjøpsansvarlige og bestillere i alle etater. Miljø- og klimapåvirkning må innarbeides som premiss i tilbudsforespørsler, kontrakter og innkjøpsavtaler. Utrede mulighetsrom i 2015, implementeres fom Bevisst velge miljøvennlige produkter og tjenester som genererer lite transportbehov. Regler rundt miljøkrav ved offentlige anskaffelser: felser.no/miljo Pkt. 2 Intensjonen med forslaget er god, men formuleringen trolig litt for absolutt. Her bør det ses på en litt mindre spesifikk formulering, men det må klart framgå at byggemetoder med trevirke som dominerende byggemateriale alltid skal være et av alternativene som skal vurderes. Pkt. 3 Det er mulig å legge inn miljø/klimaregnskap som kriterie i anbudsgrunnlaget, eller så må kommunen selv framskaffe klimaregnskap som en del av beslutningsgrunnlaget ved byggeprosjekter. Det er utviklet metoder for sertifisering av bærekraftige bygg i Norge (BREEAM). Videre finnes det «kalkulatorer» for mer sjablongmessige klimagassberegninger, eks. Utover dette er det opparbeidet mye kompetanse, f.eks. innenfor det tiårige programmet «FutureBuilt». Så metoder og kompetanse finnes, men det kan bli behov for å kjøpe tjenester for å kunne oppfylle krav om komplett miljøregnskap. Det er videre mulig å hente metodikk fra nevnte kunnskapsorganer og program for utvikling innen energi, miljø- og klima, uten dermed å knytte Modum kommune opp i mot et fullt program på linje med store kommuner og forbildeprosjekt.