Global CEO & Leaders Study Results

Transkript

1 Informasjonsinfrastrukturer Forelesing 6 i INF3290 Teoretiske ressurser for å forstå store og komplekse systemer 26. september 2011 Margunn Aanestad Empirisk fenomen og teoretisk perspektiv Empirisk fenomen: Universelle II (internett, telefoni) Sektor/bransje-spesifikke II (bank/finans, helsenett, ehandel) Organisasjoners II (total systemportefølje i bedrift, eller store system som ERP osv) Dvs. stor variasjon: generiske/dedikerte II, geografisk utbredelse: lokale/nasjonale/internasjonale II, størrelse i antall brukere Teoretisk perspektiv: Er X egentlig en informasjonsinfrastruktur? Feil spørsmål Hva vil jeg finne dersom jeg analyserer X som en informasjonsinfrastruktur? Er det rimelig/passende å anvende dette perspektivet i dette tilfellet? Viktigere spørsmål: Er dette perspektivet nyttig her? 2 Informasjonsinfrastrukturer II-begrepet i kontrast til informasjonssystem Ikke ett enkelt, men mange IS Ikke enkeltstående, men sammenhengende IS Ikke et IS dedikert til ett enkelt (eller noen få) bruksområder, men med (potensiale for) mange ulike brukere/bruksmåter Lengre tidsperspektiv (utover ett systems livsløp) Inkluderer sosio-teknisk kontekst (for eksempel brukere, arbeidspraksis, kunnskap, organisasjon, juridiske/økonomiske realiteter) Brukes ikke bare ett sted, men flere steder Dette medfører: heterogenitet, avhengigheter, dynamikk Utfordrer tradisjonelle tilnærminger/metoder Kjernetema: hvordan håndtere økt kompleksitet? S. 11: Executive summary: edu/library/assets/uls pdf 3 Global CEO & Leaders Study Results This study is based on face-to-face conversations with more than 1,500 chief executive officers worldwide. Released May 2010 Escalation of complexity: The world s private- and public- sector leaders believe that a rapid escalation of complexity is the biggest challenge confronting them. They expect it to continue indeed, to accelerate in the coming years. Not Equipped to Respond: They are equally clear that their enterprises today are not equipped to cope effectively with this complexity in the global environment. Creativity is Key: Finally, they identify creativity as the single most important leadership competency for enterprises seeking 4 a path through this complexity.

2 ( The Cynefin framework ) 5 6 Kompleksitetsteori Mangfoldig/løst definert felt Økonomi: spontan orden i markeder, selvorganisering Naturfag: biologi, fysikk Matematikk: kaosteori, fraktal matematikk Samfunnsvitenskap: sosiale nettverk, refleksivitet Brukt til å forstå for eksempel: børs, insektsamfunn, biosfæren, økosystemer, hjernen, immunsystemet, sosiale bevegelser, sanddyner, fugleflokker osv. 7 8

3 Karakteristika ved komplekse systemer Uforutsigbare, men en slags orden (i hvert fall av og til) Ikke i likevekt Ikke en statisk, men en dynamisk orden Ikke determinerte og ikke tilfeldige Emergence Ikke-linearitet 9 Emergence Norsk: tilsynekomst, framkomst Effekter på system-nivå ( orden ) er et resultat, ikke bare av elementenes egenskaper, men av oppførselen til inter-agerende elementer Dvs. det er ikke bare snakk om statisk aggregering, men enda viktigere er den dynamiske interaksjonen Positive feedback-sløyfer, selvforsterkende effekter (eks. orkan) Stokastiske, ikke deterministiske fenomener Not that the sum is greater than the size of its parts but that t there are system effects that t are somehow different from its parts (John Urry, Global Complexity, 2003, s. 24) ANT 10 Ikke-linearitet Kompleksitetsteori i praktisk bruk: Komplekse systemer har en ikke-lineær dynamikk Kan ha tydelige brudd-punkt Eksempel: stable riskorn -> plutselig ras Feedback-sløyfer: Negativ feedback: regulering, justering bounded behaviour Positiv feedback: forandrings-tendenser forsterkes Konsekvens: Ikke proporsjonalt forhold mellom årsak og virkning Små endringer kan gi store utslag og vise versa. Avhengighet av initial-betingelsene, attraktorer (Lorentz 1961: sommerfugl-effekten ) 11 Complex Adaptive Systems theory: Hvordan komplekse systemer utvikler seg gjennom medlemmenes adaptive oppførsel (dvs. læring) Ledelsesfilosofi (legg til rette for selv- organisering og læring) Axelrod and Cohen (2001): Harnessing Complexity: Organizational Implications of a Scientific Frontier Pensumlitteratur: Braa m.fl. (2007) 12

4 Noen flere definisjoner: Schneberger & McLean s (2003) definisjon: i - complexity is dependent on the number of different types of components,, the number of types of links,, and the speed of change of the system. Cillier s (1998) definisjon: i a complex system is made up of a number of elements interacting in a dynamic and nonlinear fashion, forming loops and recurrent patterns involving both positive and negative feedback; it is open in the sense that it is difficult to define the borders between it and other systems; it has history (i.e. its past is co-responsible for its present as well as its future); and each element is ignorant of the system as a whole, responding only to information available locally. 13 Løse eller tette koblinger mellom elementene? Enkle og lineære eller Interaktive og komplekse sammenhenger? Accidents are normal Charles Perrow (1984): Normal Accidents: Living with High Risk Technologies 14 II og kompleksitet (1): Ciborra m.fl. (2000): From Control to Drift. The dynamics of corporate information infrastructures Bokens hovedbudskap Tradisjonelle (kontroll-baserte) tilnærminger for å designe/forme informasjons-infrastrukturer fungerer ikke. Istedet foreslås kultivering av installert t base som generisk strategi Teorikapitler + case 15 II og kompleksitet (2): Hanseth og Ciborra (red): Risk, Complexity and ICT (2007) Samfunnsvitenskapelig anvendelse av kompleksitetsteori, her: Ulrich Beck: Risk society Anthony Giddens: Reflexive modernization Bokens hovedbudskap Integrasjon øker kompleksiteten som igjen øker risikoen Teorikapitler + case 16

5 For eksempel: Definisjoner på II enabling, shared, open, heterogeneous, socio-technical, standardized, evolving installed base Installed base er subjektet Dvs. det er installert t base som vokser/endres Det finnes alltid allerede noe, og dette kan være en ressurs og/eller et hinder for endring 17 Installert base i casene: Maritime Classification Company : Organisasjon, arbeidspraksis, papir-skjema, stormaskin, kundeforhold Sykehuset: Papirjournalen, rutiner, lokale IT-systemer, Hydro: Divisjonene, heterogen systemportefølje, lovverket i ulike land, NorthOil: Tidligere dokumentarkiver, eksisterende felt, brønner, arbeidsfordeling, 18 3 perspektiver på installert base Installert base: 1. Sosioteknisk heterogen, verktøy/systemer y som er tett integrert med arbeidspraksis Hanseth & Lundberg-artikkelen: eksempel på kultivering av installert base 2. Installert base har varighet og utstrekning (utover her og nå) Star og Ruhleder-artikkelen The space shuttle and the horse s rear end 3. Storskala-effekter, nettverks-teknologier teknologier Kritisk masse, bootstrapping, osv. 19 Kultivering av installert base Kultivering som metafor motsats til konstruksjon: Man tror ikke man har full kontroll Må overlate noe kontroll til vekstprosessen Evolusjonær, ikke revolusjonær strategi Gradvis/inkrementell, iterativ Påpasselighet i prosess-styringen styringen (være tettere på, observere/justere, vanne og luke ) Læringsorientert Ikke spesifikasjonsdrevet, men læringsdrevet Seleksjon/valg basert på erfaring/læring 20

6 Hanseth og Lundberg (2001) Eksempel på kultivering av installert base : Innføring av PACS/RIS i en røntgenavdeling Tradisjonell arbeidsgang Utfylt rekvisisjon Pasient ankommer Postgang g med rekv. rekv. rekv. Pas sient sendes tilbake rekv. Rekirerende lege Klinikk ekspedisjon ekspederer rekvisisjone Røntgen ekspedisjonen fordeler på røngenavdelinger og modaliteter. Evt. finner frem bilder til sammenlikning fra arkiv. Radiograf "bestiller" pasient gjennom potør-systemet Radiograf utfører US Assistent henger opp bildene til gransking +diktat +beskrivelse Beskrivelse +e evt bilder Rekirerende lege Bilder+beskr+rekv Bilder 21 Radiolog Sekretær gransker bildene og skriver ned dikterer undersøkelsen, evt beskrivelsen skriver preliminært svar Radiolog demonstrerer bildene på morgenmøte for klinikere Arkivar arkiverer beskrivelser, bilder og rekv. 22 NY Tradisjonell arbeidsgang? Fremgangsmåte: Rekirerende lege Utfylt rekvisisjon Klinikk ekspedisjon ekspederer rekvisisjone +diktat Radiolog Sekretær gransker bildene og skriver ned dikterer undersøkelsen, evt beskrivelsen skriver preliminært svar Pasient ankommer Postgang g med rekv. rekv. rekv. Røntgen ekspedisjonen fordeler på røngenavdelinger og modaliteter. Evt. finner frem bilder til sammenlikning fra arkiv. +beskrivelse Radiograf "bestiller" pasient gjennom potør-systemet Radiolog demonstrerer bildene på morgenmøte for klinikere Beskrivelse +e evt bilder Rekirerende lege Bilder+beskr+rekv Pas Radiograf utfører US Bilder sient sendes tilbake rekv. Assistent henger opp bildene til gransking Arkivar arkiverer beskrivelser, bilder og rekv. 23 Ikke radikal redesign, men kultivering: Systemutviklingen: iterativ (flere versjoner av sw) Implementasjon: gradvis/inkrementell: Velge ut og endre bare deler av informasjons-infrastrukturen: subnettverk som er små nok og har enkle grensesnitt utad Bruk av gateways mellom papir og digital infrastruktur (strekkoder/- lesere, scannere/printere) Innbalansere nettverket før neste skritt tas Fremtidige strategier: ulike valg m/ulik kompleksitet, og dermed ulike nytte/kostnad og gevinst/risiko-profil hvilken sekvens? Regional standardiseringsprosess (s. 369): variasjon seleksjon (fornuftig balanse mellom standardisering og fleksibilitet) 24

7 3 perspektiver på installert base Installert base: 1. Sosioteknisk heterogen, verktøy/systemer y som er tett integrert med arbeidspraksis Hanseth & Lundberg-artikkelen: eksempel på kultivering av installert base 2. Installert base har varighet og utstrekning (utover her og nå) Star og Ruhleder-artikkelen The space shuttle and the horse s rear end 3. Storskala-effekter, nettverks-teknologier teknologier Kritisk masse, bootstrapping, osv. 25 EMBEDDEDNESS TRANSPARENCY REACH/SCOPE Star og Ruhleder (1996): definisjon s. 113 LEARNED AS PART OF MEMBERSHIP LINKS WITH CONVENTIONS OF PRACTICE EMBODIMENT OF STANDARDS BUILT ON AN INSTALLED BASE BECOMES VISIBLE UPON BREAKDOWN 26 3 perspektiver på installert base Fra Edwards, Jackson, Bowker & Knobel (2007): Understanding Infrastructure: Dynamics, Tensions and Design. Report of a Workshop on History & Theory of Infr Lessons for New Scientific Cyberinfrastructures 27 Installert base: 1. Sosioteknisk heterogen, verktøy/systemer y som er tett integrert med arbeidspraksis Hanseth & Lundberg-artikkelen: eksempel på kultivering av installert base 2. Installert base har varighet og utstrekning (utover her og nå) Star og Ruhleder-artikkelen The space shuttle and the horse s rear end 3. Storskala-effekter, nettverks-teknologierteknologier Kritisk masse, bootstrapping, osv. 28

8 Et nettverksøkonomisk blikk på installert base: Klassisk (ressurs-basert) vs. Informasjons-økonomi Kommunikasjonsteknologier: verdien av teknologien avhenger av nettverkets t størrelse Et nettverksøkonomisk blikk på installert base: Vekst i installert base Sterkere, mer attraktivt produkt/standard Selvforsterkende mekanismer Momentum, komplementære produkter osv. Verdien er ikke bare avhengig av teknologien isolert sett, men av hvor mange andre (og hvem) som har den samme (dvs. kommunikasjons-partnere) Eksternaliteter (negative/positive): For eksempel komplementære produkter Et nettverksøkonomisk blikk på installert base: Negativt: irreversibilitet, lock-in, path dependence Vinneren er ikke nødvendigvis teknologisk optimal, men høye switching costs hindrer alternativene (QWERTY) Hvordan få til endringer: Parallelle/alternative nettverk (koble med gateways ) Disruptive innovation Starte ny infrastruktur ( take off -utfordringer) 31 32

9 Bootstrapping Et spesial-tilfelle av kultiverings-strategi: En strategi for oppstarts-utfordringer Når man ikke har makt til å pålegge bruk, og ei heller penger til å subsidiere brukerne Fokus: Bruker-innrullering (oppnå kritisk masse ) A process, which utilizes network effects and spillovers within a growing user base by using simple solutions as a sort of stunts, which offer detours on the road toward infrastructures (Hanseth & Lyytinen 2010) I dag: et av tre case i artikkelen (Hanseth og Aanestad 2003) Case: Telemedisin Start: slutten av 1980-tallet, mange (pilot-)prosjekter men fortsatt lite rutinebruk Telemedisinens dilemma: For å oppnå positive effekter (f.eks. innsparing av reiseutgifter) kreves endring hos flere aktører og deler av helsevesenet samtidig Timeplanen hos sender og mottaker må stemme (vakt?) Juridisk hvem har ansvar for medisinske beslutninger? Hvem skal betale? Sykehus, kommune, legekontor? (takster?) Dilemma: Dvs. telemedisin trenger bred oppslutning for å lykkes, men får ikke en slik oppslutning før disse effektene kan tallfestes/bevises Effektene blir ikke realisert før man har denne støtten og oppslutningen -> ond sirkel Østfold fylke innb kv.km. Fram til 1998: 5 sykehus 5 akuttmottak k Etter 1998: 2 akuttmottak (Moss og Fr.stad) MobiMed-teknologien Sendere i ambulanser (GSM-basert) EKG kan overføres til mottaker på sykehus Lege tolker oversendt EKG Tidlig deteksjon av hjerteinfarkt, og deretter: Trombolytisk behandling før innleggelse Og/eller: Omgå akuttmottaket og bringe pasienten direkte til hjerteintensiven 35 36

10 MobiMed-historien (1) 1997: Lege + ambulansesjåfør besøkte Falun (Sverige) for å se MobiMed i bruk Søkte fylkeskommunen om støtte, fikk nei Februar 1998: Mottaker ved hjerteavdelinga i Fredrikstad, sender i to Halden-ambulanser Utstyr lånt fra leverandør (ingen økonomisk støtte) Frivillig deltakelse frå legene på hjerteavdelingen Formål: tidlig diagnose, omgå akuttmottaket Prosjektet kunne dokumentere tid spart (ved å omgå akuttmottaket) for 16 pasienter i MobiMed-historien (2) Anestesisykepleier fulgte Haldenambulansene. Fra januar 1999: tillatelse til å gi trombolytisk behandling under transport (på legens ordre) Juni 2000: Mer enn 400 EKG hadde blitt sendt, total call-to-needle-time var redusert med gj.snittlig minutt. Slutt på frivillig bruk: kardiolog på vakt blei pålagt å tolke innsendte EKG. Case fra Nina Mikkelsons hovedoppgave (2002) MobiMed-historien (3) 1999: Askim mister akuttmottaket April 2000: MobiMed i Askim-ambulansar Oktober 2000: Mer enn 200 EKG er sendt, sykepleier gir medikament Ambulanse-personellet når nivå 3 i sin utdanning (nasjonalt initiativ) og kan gi medikament 2001: MobiMed også i ambulansane i Sarpsborg, Moss og Fredrikstad Bootstrapping hvordan starte opp noe nytt? Velg start-punkt : Alle bruksområde er ikke like komplekse, kritiske osv. Alle tekniske løsninger er ikke like (pris, kompleksitet) Noen brukere er mer motiverte enn andre Poeng: Utnytt disse forskjellene Bruk eksemplets makt: det virker jo! Bygg en plattform som kan være utgangspunkt for videre utbredelse 39 40

11 En Bootstrapping -strategi Start med den enkleste og billigste løsningen Velg motiverte og kunnskapsrike brukere Velg bruksområde som er enkle og ikke-kritiske kritiske Utvid heller enn å bytte ut Velg bruksområder der gevinsten er umiddelbar og lett synlig Velg bruk/teknologi som har et stort potensiale for å få mange brukere.. Bruk dette så langt som mulig, dra inn flest mulig brukere Bruk samme løsning gpå mer innovative måter som gir mer gevinst Bruk løsningen for mer kritiske oppgaver Bruk løsningen for mer komplekse oppgaver Vurder å forandre løsningen slik at nye oppgaver kan løses (Gjenta fra begynnelsen) Bootstrapping-ideen: ideen: Bruk det du har, ikke gjør deg avhengig gg av det du ikke har Deliver a better today, rather than promise a better tomorrow. (fra Karl Weicks historie om Adam Michnick og Solidaritet i Polen) From Tool (individual) System (closed) Design (from scratch) From IS to II To Infrastructure (shared) Network (open) Cultivation Andre begreper: Tidlige gevinster (quick wins), lavthengende frukter Redusere kompleksitet, redusere avhengighet av ressurser, redusere risiko for katastrofale feil, maksimere læring

12 Oppsummering: Kultivering Kultivering av installert base som generisk strategi Middelvei mellom full/ingen kontroll: improvisasjon, drift, tinkering, bricolage Mer fokus på overgangsprosessen enn på å beskrive målbildet Migrasjons- og transisjons-strategier t t i Dvs. en gradvis endring av deler av infrastrukturen, etablere koblinger mellom gammel og ny informasjonsinfrastruktur (gateways) 45 The Agile Software Manifesto We are uncovering better ways of developing software by doing it and helping others do it. Through this work we have come to value: - Individuals and interactions over processes and tools - Working software over comprehensive documentation - Customer collaboration over contract negotiation - Responding to change over following a plan That is, while there is value in the items on the right, we value the items on the left more. 46 IETF = the Internet Engineering Task Force The IETF credo: We reject: kings, presidents and voting. We believe in: rough consensus and running code 47