Formannskapet. Møteinnkalling. Utvalg: Møtested: Formannskapssalen, Midtre Gauldal Rådhus Dato: Tidspunkt: 13:00

Transkript

1 Møteinnkalling Formannskapet Utvalg: Møtested: Formannskapssalen, Midtre Gauldal Rådhus Dato: Tidspunkt: 13:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Framlagte saker er godkjent av rådmannen. Støren, den Sivert Moen ordfører

2

3 Saksliste Utvalgssaksnr PS 51/16 RS 150/16 RS 151/16 RS 152/16 RS 153/16 RS 154/16 RS 155/16 RS 156/16 RS 157/16 RS 158/16 RS 159/16 RS 160/16 RS 161/16 RS 162/16 RS 163/16 Innhold Lukket Arkivsaksnr Referatsaker Forslag til hjemler i husbankloven for behandling av personopplysninger - Høring Alminnelig høring - Endringer i barneloven mv. om bedre beskyttelse av barn Høring av forslag om forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer - kap XX Eiendommer i landsverneplan for Statskog - jf kulturminneloven 22a og forvaltningsloven kap VII 2016/ / /3579 Høring - forslag til ny byggteknisk forskrift (TEK17) 2016/3586 Høring - regelverk offentlige anskaffelser 2016/3601 Høring - endringer i friskoleloven mm 2016/3602 Høring - offentlig ettersyn - planprogram - områdeplan for Melhus sentrum - høringsfrist /3607 Kontrollutvalgets møte /635 SV: Kontrollutvalgets møte tilleggssakliste! Høring NOU 2016:16 - Ny barnevernslov - Sikring av barnets rett til omsorg og beskyttelse Høring - forslag til endringer i politiloven 14 tredje ledd - krav til fastsettelse av kommunal håndheving for deler av politivedtektene Høring om endringer i opplæringsloven - Direkte overgang i retten til videregående opplæring og rett til videregående opplæring for de med slik opplæring fra utlandet Varsel om mulig reduserte rammer for regionale utviklingsmidler / / / / /3513 Reduksjon i bosetting av flyktninger i /2338 PS 52/16 Tilskudd til Gaula Natursenter 2016/3143 PS 53/16 Delegeringsreglement Midtre Gauldal kommune - ny gjennomgang PS 54/16 Handlingsprogram med økonomiplan Årsbudsjett / /3535 3

4 PS 55/16 Avsetning på flyktningfond /2338 Uttalelse fra utvalg som behandler HP m/øk.plan blir ettersendt. I sak om tilskudd til Gaula Natursenter vil daglig leder gi supplerende informasjon. Mulig andre saker. 4

5 PS 51/16 Referatsaker 5

6 Se vedlagte liste Deres ref Vår ref Dato 16/ Forslag til hjemler i husbankloven for behandling av personopplysninger - Høring Vedlagt følger forslag til nye hjemler i husbankloven til uttalelse. Hjemlene skal gi Husbanken og kommunene adgang til å behandle personopplysninger ved tildeling, forvaltning og kontroll av lån og tilskudd. Frist for å gi uttalelse er Vi ber om at høringsuttalelser blir gitt digitalt på regjeringen.no. Saken finnes på lenken: Uttalelser gis under "Send inn høringssvar" på denne nettsiden. Alle kan gi høringsuttalelse. Høringsuttalelser er offentlige etter offentleglova og blir publisert sammen med øvrige høringsuttalelser. Vi ber om at den enkelte høringsinstans forelegger høringsbrevet for eventuelle underliggende instanser dersom det er behov for det. Eventuelle henvendelser kan rettes til fagdirektør Randi Vennes, telefon eller e- post rav@kmd.dep.no eller avdelingsdirektør Benedikte Endresen, telefon eller e- post Benedikte.Endresen@kmd.dep.no Med hilsen Benedikte Endresen (e.f.) avdelingsdirektør Randi Vennes fagdirektør Postadresse Kontoradresse Telefon* Bolig- og Saksbehandler Postboks 8112 Dep Akersg bygningsavdelingen Randi Vennes NO-0032 Oslo Org no postmottak@kmd.dep.no

7 Vedlegg Dette dokumentet er elektronisk godkjent og sendes uten signatur. Side 2 7

8 Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 13/ Alminnelig høring - Endringer i barneloven mv. om bedre beskyttelse av barn Barne- og likestillingsdepartementet legger med dette fram forslag til endringer i barneloven for å øke beskyttelsen av volds- og overgrepsutsatte barn. Det følger av regjeringens Sundvolden-plattform 16. oktober 2013 at regjeringen vil «[u]trede en lovendring med sikte på endring av foreldreretten og samværsretten til barn der far/stefar eller mor/stemor har blitt dømt for alvorlige overgrep mot egne barn/stebarn.» Departementet foreslår en ordning i barneloven der domstolen av eget tiltak skal ta opp og avgjøre sak om tap av foreldreansvar, retten til å ha barnet boende fast hos seg og samværsrett når en forelder er dømt i en straffesak for alvorlig vold eller overgrep mot egne barn. Sakene vil komme automatisk opp for domstolen, uten at forelder reiser sak. Det vil skje en konkret vurdering av saken, men utgangspunktet vil normalt være tap av alle rettigheter, ofte etter en forenklet behandling i domstolen. Allerede i dag har vi en ordning i barneloven der domstolen tar avgjørelse om foreldreansvaret uten at forelder reiser sak. Dette gjelder når en forelder har forvoldt den andre forelders død, og når et dødsfall fører til at ingen lenger har foreldreansvar for et barn. Høringsnotatet er utarbeidet i samarbeid med Justis- og beredskapsdepartementet, som har bidratt med kapittel 7 om å innføre en plikt for dommeren til å vurdere kontaktforbud når noen dømmes for vold eller overgrep mot barn. Postadresse Kontoradresse Telefon* Familie- og Saksbehandler Postboks 8036 Dep Akersgt oppvekstavdelingen Trude Sveen, NO-0030 Oslo Org no. Christian Heimdahl postmottak@bld.dep.no /2581 8

9 Forslagene til endringer i barneloven og straffeloven betyr et økt offentlig ansvar for å hindre at barn utsettes for vold og overgrep. En slik ordning vil kunne fange opp de alvorligste tilfellene der dagens regelverk ikke alltid gir barn tilstrekkelig beskyttelse. Endringene vil bedre samspillet mellom de ordninger vi allerede har i barneloven, barnevernloven og straffeloven for å beskytte barn. Innføring av en ordning i barneloven der domstolen av eget tiltak skal ta opp og avgjøre sak om tap av foreldreansvar mv. kan også ha en viss preventiv effekt, som kommer i tillegg til den effekten straffebudene har. Innføring i straffeloven av en plikt for dommeren til å vurdere om kontaktforbud skal ilegges vil kunne medføre at spørsmålet oftere enn i dag blir vurdert og derved trolig også ilagt i flere volds- og overgrepssaker, noe som vil kunne gi barn bedre beskyttelse mot ny vold og nye overgrep. Kontaktforbud etter straffeloven representerer et vern for den fornærmede mot å bli utsatt for nye straffbare handlinger fra den dømte. Forslagene i høringsnotatet er oppsummert i kapittel 1 og i kapittel 2 gis en oversikt over hva som er problemet og hva vi vil oppnå med lovendringene. Høringsfristen er satt til onsdag 14. desember. Av hensyn til fremdriften i saken vil det ikke bli gitt utsatt høringsfrist. Høringsuttalelser skal avgis digitalt på regjeringen.no. Dette gjøres under "Send inn høringssvar" (grønn knapp) lenger nede på siden. Følg gjerne nummereringen i høringsnotatet punkt 1.2 ved utforming av høringssvar. Liste over høringsinstansene følger vedlagt. Departementet ber høringsinstansene vurdere om saken bør forelegges underordnede organer eller andre som ikke er nevnt på listen. Med hilsen Inge Ovesen (e.f.) ekspedisjonssjef Ingvild Vesterdal avdelingsdirektør Dokumentet er godkjent elektronisk, og har derfor ikke håndskrevet signatur. Vedlegg Side 2 9

10 SAKSBEHANDLER Andreas Skogholt Skjetne Inger Johanne Rystad Marit Vestvik VÅR REF. 16/ ARK. B - Bygninger DERES REF. INNVAL G STELEFON DERES DATO VÅR DATO TELEFAKS postmottak@ra.no Se mottakerliste Høring av forslag om forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer kap. XX Eiendommer i landsverneplan for Statskog - jf. kulturminneloven 22a og forvaltningsloven kap. VII Riksantikvaren oversender med dette forslag om Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer Kapittel XX Fredete eiendommer i landsverneplan for Statskog på høring. Forslaget inneholder omfang og formål for fredningen av utvalgte byggverk og anlegg som gjennom arbeidet med de statlige kulturhistoriske byggverk og anlegg er valgt ut for fredning i Landsverneplan for Statskogs kulturhistoriske eiendommer. Kapitlet vil bli nummerert til vedtaket, men siden det foreløpig er usikkert hvilket kapittelnummer forskriften vil få, er de i høringe n gitt navnet «XX». Statskogs landsverneplan viser bredden i sektorens ansvarsområde, og her er det valgt ut viktige kulturminner for fredning. Anleggene utvalgt til verneklasse 1, fredning, ligger spredt fra blant annet Sirdal, Kongsvinger, Røros, Rana, Saltdal og Målselv. Bygningene og anleggenes alder strekker seg fra tallet til ca Bygningene og anleggene i landsverneplan for Statskog inneholder mange særegne og viktige, men også ulike, type eiendommer. Eiendomsporteføljen består av bygning er og anlegg som viser ulike sider av skogbrukshistorien, men også bygg som Statskog har kjøpt eller overtatt som følge av overtakelse av eiendommer. Statens rolle som skog - og utmarksforvalter har en 150 år lang historie i Norge. I 1860 ble Statens skog vesen etablert, og med dette startet utviklingen av skogsforvaltningen som en egen statlig etat. I starten var skogsforvaltningen og skogetatens virksomhet basert på tallets forstvitenskap etter tyske forbilder, men dette ble endret og tilpasset norsk e forhold i løpet av tallet. Sentralt for skogsforvaltningen opp gjennom tallet har vært et syn på skog som både en økonomisk og økologisk verdi, samtidig som forvaltningen har hatt som mål å drive ef fektiv næringsvirkomhet paralle lt med å ivaret a mer overordnete samfunnsoppgaver. Et fellestrekk ved bygningsmassen i denne sektoren er små og enkle bygninger som er lite endret. Mange av bygningene er åpne for allmennheten, og viktige overnattingssteder som benyttes til friluftsliv, jakt og fiske. Riksantikvaren - Direktoratet for kulturminneforvaltning A: Dronningensgate 13 Pb Dep Oslo Tlf:

11 2 Statskog har gjennom flere år lagt ned mye arbeid i å kartlegge og vurdere sine kulturhistoriske eiendommer. For bistand med den kulturminnefaglige kompetansen har Statskog benyttet seg av NIKU, som i perioden befarte og registrerte verneobje ktene. NIKU framskaffet underlagsmaterialet som er benyttet i prosessen fram mot endelig verneutvalg. Riksantikvaren synes det er positivt at samarbeidet mellom Statskog og Riksantikvaren nå har resultert i en omforent landsverneplan. Samarbeidet har res ultert i at et utvalg av de viktigste kulturminnene i Statskogs eiendomsportefølje er identifisert. Fredningen skjer med hjemmel i lov 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner (kulturminneloven) 22 a, jf. lov 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltn ingssaker (forvaltningsloven), kap. VII og forskrift 9. februar 1979 nr om faglig ansvarsfordeling mv. etter kulturminneloven (ansvarsforskriften) 12 nr. 1. Dette høringsbrevet gir bakgrunn for fredningssaken for de anlegg som i landsverneplan for Statskog er vurdert i verneklasse 1 (vurdert for fredning) samt hvilke følger fredningen medfører. Høringsbrevet er delt inn i seks kapitler: 1. Innledning 2. Bakgrunn 3. Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer 4. Prosess og t idligere saksgang 5. Annen relevant informasjon 6. Høringsfrist og videre saksgang Høringen og forslag til fredningsforskriften kapittel XX med vedlegg, er tilgjengelig på Riksantikvarens hjemmesider: - og - kunngjoeringer Dersom det er ønskelig å få tilsendt dokumenter som er elektronisk tilgjengelig, kan Riksantikvaren kontaktes. Høringsfrist: 1 8. januar Bakgrunn 1.1. STATENS KULTURHISTOR ISKE EIENDOMMER (SKE ) Fredningssaken har bakgrunn i arbeidet med en fornyet oversikt over kulturhistorisk eiendom i statlig eie. Forrige gjennomgang av kulturhistorisk eiendom i statlig eie ble foretatt i Gjeldende arbeid ble iverksatt gjennom prosjektet Statens Kultur historiske Eiendommer. Prosjektet ble opprettet i 2002, og drevet av daværende Fornyings - og administrasjonsdepartementet frem til Prosjektet ble da overført til daværende Miljøverndepartementet, nåværende Klima - og miljødepartementet ved Riksantikva ren. Formålet med prosjektet ble formalisert gjennom Kongelig resolusjon 1. september 2006 om Overordna føresegner om forvaltning av statlege kulturhistoriske eigedommar. Her ble det Riksantikvaren - Direktoratet for kulturminneforvaltning A: Dronningensgate 13 Pb Dep Oslo Tlf:

12 3 stadfestet at det påligger samtlige statlige sektorer et ansvar for å v ernevurdere sine byggverk og anlegg. Dette gjøres ved at fagdepartementene kartlegger og velger ut kulturhistoriske byggverk og anlegg i sin sektor i samråd med Riksantikvaren. Arbeidet er prosess - og samarbeidsorientert. Arbeidet munner ut i en landsvern eplan for den enkelte sektor/det enkelte departement og følges opp med forskrift om fredning. Arbeidsverktøyet for de involverte er SKE - basen, en felles database over statlig eiendom spesiallaget for dette formål LANDSVERNEPLANEN En landsverneplan består av to hoveddeler: en tematisk gjennomgang av sektorens historie katalog med utvalg av byggverk og anlegg i verneklasse 1 og 2. Byggverk og anlegg utvalgt i verneklasse 1 foreslås for fredning, mens verneklasse 2 skal være underlagt et selvpålagt inte rnt vern, og bør på sikt reguleres til hensynssone etter plan - og bygningsloven. En rekke bygninger er i tillegg vurdert, men i dette arbeidet ikke gitt verneklasse. Det er utarbeidet en egen historiedel knyttet til landsverneplanen. Denne er en presentas jon av sektorens historiske utvikling og eiendommene som inngår her. Historiedelen heter «Mellom næring og samfunnsoppdrag» og er skrevet av forsker Knut Fageraas (NIKU). Historiedelen inngår i landsverneplanen og viser bygningene i sin etatshistoriske sam menheng. 2. Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer Forskrift 9. november 2011 nr om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer er en felles forskrift for de av statens kulturhistoriske eiendommer som fredes. Forskriften består av flere kapitler. Kapittel 1 som ble vedtatt 9. november 2012 gir fe lles forvaltningsregler for alle fredete statlige eiendommer, mens Kapittel 2,3,4 osv. er spesifikke sektorkapitler og angir omfang av, og formål med fredningen for den enkelte eiendom og eventuelt særbestemmelser for den aktuelle sektor. Kapitlet som he r sendes på høring, er sektorkapittelet for eiendommer i Statskogs landsverneplan. Kapittel XX består av to paragrafer. XX - 1 viser fredningens omfang. Til X X - 1 hører 2 0 vedlegg. XX - 2 omhandler frist for utarbeidelse av forvaltningsplaner. De medfølge nde vedleggene til XX - 1 er en del av forskriften og inneholder omfang, kartfesting, formål og begrunnelse for fredningen for det foreslåtte objekt. I de tilfeller hvor bare deler av interiøret omfattes av fredningen vil omfanget i tillegg være markert på plantegning. Innholdet i disse vedleggene er i utgangspunktet et uttrekk av informasjon fra katalogoppslagene i Landsverneplan for Statskog i SKE - databasen. Forskriften inneholder enkelte forskjeller fra landsverneplanene. Komplekser og bygninger som i landsverneplanen er foreslått i verneklasse 2 er her utelatt, da disse ikke skal omfattes av fredningsforskriften. Riksantikvaren har videre foretatt presiserin ger og klargjøring av omfanget der det var uklart. Vi ber om at det sees spesielt på dette slik at feil lukes ut. Nedenfor Riksantikvaren - Direktoratet for kulturminneforvaltning A: Dronningensgate 13 Pb Dep Oslo Tlf:

13 4 følger en illustrasjon som viser de ulike kapitlene i forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer Fredete eiendomm er i Statskogs landsverneplan. Denne består av følgende tre deler: Kapittel 1 - generelle bestemmelser felles for alle statlige departementer/sektorer gir generelle bestemmelser som formål m.v. vedtatt 9. november 2011 Kapittel XX Fredete eiendommer i landsverneplan for Statskog sektorkapittelet for fredete byggverk i landsverneplan for Statskog. gir oversikt over hvilke eiendommer som omfattes av fredningen sendes nå på høring. Høringsfrist 18. januar 2017 Vedlegg til kapittel XX ett vedlegg per kompleks. Totalt 20 vedlegg gir preisering av fredningsomfang og formålet med fredningen for hvert enkelt objekt basert på informasjon i landsverneplan for Statskog OMFANGET AV FREDNING EN Fredningsforslaget som her sendes på høring gjelder byggverk og anlegg som i Statskogs landsverneplan er kategorisert i verneklasse 1. Høringsforslaget er i overens stemmelse med den omforente landsverneplanen. Forskriften omfatter til sammen 45 objekter inkludert utomhusanlegg fordelt på 20 komplekser/anlegg. Anleggene er fordelt på 10 kommuner i 6 fylker. Av vedlagte liste fremgår det hvilke kompleks som omfattes a v fredningen JUSTERINGER AV OMFAN G JF. OVERSENDT LAND VERNEPLAN Riksantikvaren vil gjøre oppmerksom på at et t av anleggene vurdert i landsverneplanprosessen har vært administrativt fredet siden Dette gjelder SKE kompleks Kontorbygg D revsjø (gnr/bnr 165/117). Riksantikvaren ser at det er gjort en rekke tiltak på anlegget siden Hele kontorbygget har ny kledning og mesteparten av interiøret er modernisert. Ingenting tyder på at det finnes originale kledninger bak de nye overflaten e i interiørene. Flere av bygningene i anlegget har blitt flyttet og lagt på betongsåle og det er gjort store endringer i interiør et. Riksantikvarens vurdering er at den totale endringsgraden til dette komplekset er så omfattende at vi ikke vil gå inn for en fredning av anlegget. Historien til anlegget på Drevsjø er viktig for sektoren, og Riksantikvaren er positive til at sektoren selv ivaretar det videre vernet av anlegget. Riksantikvarens forslag er at komplekset inngår i sektorens liste over verneklasse FORMÅLET MED FREDNIN GEN Fredningens formål fremgår av forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer kap. 1, 1-1. I vedlegget for det enkelte byggverk/ anlegg (kapittel XX XX - 1) vil formålet med fredningen for hvert kulturminne være utdypet. Riksantikvaren - Direktoratet for kulturminneforvaltning A: Dronningensgate 13 Pb Dep Oslo Tlf:

14 EIENDOMSFORHOLD Alle eiendommene som med dette foreslås fredet er eller var i Statskogs eie da landsverneplanen startet opp. I løpet av prosessen med landsverneplanen ble kompleks Fors thytta solgt ut av statlig eie. Anlegget er viktig og sentral for sektorhistorien og for det totale omfanget av landsverneplanen. Riksantikvaren vil derfor vurdere å starte ordinær fredningssak etter (kml) 15 på et senere tidspunkt FØLGER AV FREDNINGEN Forskriften har bestemmelser som skal bidra til å sikre formålet med fredningen. Bestemmelsene for sektorens fredete byggverk og anlegg vil fremkomme av forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer kap. 1. Kulturminnelovens bestemmelser gje lder utfyllende i tillegg til forskriftens spesielle bestemmelser. Fredningen medfører at det må søkes om tillatelse til å sette i gang alle typer tiltak som går ut over vanlig vedlikehold. Generelt må ingen rive, skade, bygge om eller flytte, skifte ut bygningselementer eller materialer, forandre overflater eller foreta andre endringer som går lenger enn vanlig vedlikehold. Med vanlig vedlikehold menes å ta vare på og reparere de eksisterende bygningselementer og detaljer som dører, vinduer, listverk, ge rikter og overflatebehandlingen. Det er eier som har ansvar for det løpende vedlikeholdet av fredete byggverk og anlegg. Det grunnleggende prinsippet for vedlikehold av fredete byggverk er å bevare mest mulig av de opprinnelige eller eldre elementene. Ved likehold av fredete byggverk og anlegg skal så langt som mulig skje i samsvar med opprinnelig utførelse, teknikk og materialbruk og for øvrig i samsvar med fredningsbestemmelsene. Tiltak ut over vanlig vedlikehold på fredete byggverk og anlegg krever till atelse etter forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer kap. 1, 1-4 jf. kulturminnelovens 15a. Dette gjelder også for fast inventar i de byggverk og anlegg der interiøret omfattes av fredningen, større løst inventar som omfattes, samt for park - og grøntanlegg med tilhørende elementer som inngår i fredningen. I henhold til forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer kap. 1, 1-4 jf. kulturminneloven 15a kan Riksantikvaren eller den Riksantikvaren gir myndighet (forv altningsmyndigheten) - i særlige tilfeller gjøre unntak fra fredningen og fredningsbestemmelsene for tiltak som ikke medfører vesentlige inngrep i kulturminnet (dispensasjon). Dersom et fredet byggverk går ut av statlig eie er det fylkeskommunen eller Same tinget som er dispensasjonsmyndighet. Det følger av ansvarsforskriften 12 nr. 2. Søknad om tillatelse sendes dispensasjonsmyndigheten som avgjør om tiltaket kan iverksettes eller ikke. Oppstår det tvil om hva som kan anses som vanlig vedlikehold, skal d ispensasjonsmyndigheten likeledes kontaktes ØKONOMISKE OG ADMINI STRATIVE KONSEKVENSE R I henhold til Utredningsinstruksen fastsatt ved kgl.res. 18. februar 2000 og revidert ved kgl.res. 24. juni 2005 skal økonomiske og administrative konsekvenser av fred ningen utredes. Riksantikvaren - Direktoratet for kulturminneforvaltning A: Dronningensgate 13 Pb Dep Oslo Tlf:

15 6 I samsvar med kravene i forvaltningsloven er følgene av fredningen godt opplyst, både gjennom det arbeidet sektorene har gjort i prosessen med utvelgelsen av de objekter som skal fredes, og gjennom høringen. Ved at eierne ved fagdepartementene med underliggende virksomheter selv har deltatt i denne prosessen, har de underveis også vurdert konsekvensene ved ulike former for vern, i dette tilfelle fredning. Alle eiere og en rekke organisasjoner har også hatt anledning til å uttal e seg i forbindelse med høringen. I samråd med sektorene har Riksantikvaren lagt vekt på å komme frem til forslag som ivaretar de nasjonale verdiene av statens eiendommer, og som samtidig legger til rette for utnyttelse av eiendommene. Fredningen griper i kke inn i eksisterende bruk. Vi vil også påpeke at staten allerede i dag har et ansvar for å ivareta og sikre sine eiendommer og de verdier disse representerer. Fornyings - og administrasjons departementets sin rettledning Forvaltning av statens kulturhistoriske eigedommar Overordna føresegner gitt i kongeleg resolusjon, med utfyllande rettleiing er de økonomiske konsekvensene ved bl.a. fredning vurdert. I kapittel 1.4 Finansiering fremgår det at det er innført husleies ystem i store deler av statlig sektor. Det heter i kapittel 1.4: [ ] at ved balanseføring og verdisetjing av kulturhistoriske eigedommar i statens eigne husleigesystem, bør det opnast for at det kan takast omsyn til at husleige pr. arbeidsplasskal vere t ilnærma lik det som er tilfellet i meir moderne bygg til same formål. Dette for å korrigere for lågare arealeffektivitet og høgare vedlikehalds kostnader i mange kulturhistoriske bygningar. Formålet er at leigetakarane ikkje skal lide økonomisk for at dei held til i eit kulturhistorisk bygg, og at staten legg til rette for aktiv bruk av dess eigedommane. Det er det beste vernet. Løyvingar til forvaltning, drift og vedlikehald av dei kulturhistoriske eigedommane som ikkje har brukarar/leigetakarar, eller av andre årsaker ikkje vert innlemma i ei husleigeordning, bør i størst mogleg grad synleggjerast i statsbudsjettet under det departementet som er ansvarleg for eigedommen. Dermed får løyvande styresmakt betre oversikt over kva eigedommar dette dreier seg om, og ein sterkare og meir direkte innverknad på løyvingane til viktige kulturhistoriske eigedommar i statens eige. Elles kan midlane som vert avsette til dette formålet vere vanskelege å identifisere i statsbudsjettet. En fredning vil i de tilfelle det v ed dispensasjon settes vilkår som fordyrer arbeidet innebære økte kostnader for eier. Dette forutsettes håndtert gjennom statens eget husleiesystem og innenfor de til enhver tid gjeldende budsjetter. Forvaltningsansvaret når det gjelder dispensasjonsmynd igheten ligger hos Riksantikvaren eller den Riksantikvaren gir myndighet. Ressursbehovet vil avhenge av omfanget av dispensasjonsbehandlinger. Riksantikvaren vil håndtere arbeidet med forskriften og kap. 2 flg. innenfor de til enhver tid tilgjengelige ress urser FORVALTNING AV BYGGV ERKENE OG ANLEGGENE Det forutsettes at byggverkene og anleggene som foreslås fredet i denne høringen blir behandlet som fredet inntil fredningssaken er endelig avgjort. Vi ber om at det blir tatt kontakt med Riksantikvaren derso m man vil sette i verk tiltak på byggverk og anlegg som vil medføre endringer eller som går ut over vanlig vedlikehold. Riksantikvaren vil gi råd og veiledning i slike saker. I henhold til kongelig resolusjon 1. september 2006 om Overordna føresegner om forvaltning av statens kulturhistoriske eigedommar og forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer kap. 1, 1-5 skal eier sørge for at det utarbeides forvaltnin gsplan for sine Riksantikvaren - Direktoratet for kulturminneforvaltning A: Dronningensgate 13 Pb Dep Oslo Tlf:

16 7 kulturhistoriske eiendommer. Forvaltningsplanene for de fredete objektene skal forelegges Riksantikvaren SAMMENHENGEN MELLOM LANDSVERNEPLAN FOR S TATSKOG OG FORSKRIFT OM FREDNIN G AV STATENS KULTURH ISTORISKE EIENDOMMER For de byggverk og an legg som etter forskriften er fredet vil landsverneplan for Statskog være et viktig dokument ved forvaltningen av disse. Dette fordi landsverneplanen inneholder beskrivelse, fotodokumentasjon etc. over kulturminnene på fredningstidspunktet. Landsverneplan for Statskog vil bli oppbevart hos Riksantikvaren og hos Statskog. Den er også tilgjengelig på BEHANDLING AV TILTAK HVOR DET KAN VÆRE MOTSETNING MELLOM ULIKE LOVER OG FORSKRIFTER Det kan oppstå situasjoner der det vil være motsetning mellom kulturminneloven og andre myndighetsområders lover og forskrifter. Dersom avklaringen mellom ulike deler av lovverket ikke er entydig, vil den måtte løses i dialog mellom de myndigheter som forvalter d et aktuelle regelverket. 3. Prosess og tidligere saksgang Statskog har i samarbeid med Riksantikvaren utarbeidet en landsverneplan for sine eiendommer i perioden Formålet var å finne frem til og velge ut for vern et representativt utvalg av Sta tskogs eiendommer og anlegg. Statskog har i samarbeid med NIKU og Riksantikvaren registrert og vernevurdert sektorens bygninger og utomhusområder og arbeidet frem et omforent omfang og utvalg av objekter valgt ut i verneklasse 1 og verneklasse 2. Prosessen har gått over lang tid og Statskog, NIKU og Riksantikvaren har ved behov holdt møter og ellers hatt kontakt og oppfølging vedrørende landsverneplanen gjennom brev, e - post og telefon. Møtene har vært viktige for å få en god forståelse av anleggene som skal fredes. Riksantikvaren og Statskog har også vært på felles befaring i Hedmark som en del av arbeidet frem til omforent utvalg av landsverneplanen. Riksantikvaren legger til grunn at Statskog har gjort vernevurderingene i landsverneplanen godt k jent for de berørte parter. 5. Annen relevant informasjon 5.1. AVHENDING Forskriftsfredning vil bli gjennomført også for byggverk og anlegg som blir avhendet innen forskriften er endelig vedtatt. Riksantikvaren ber om å bli orientert om eventuell overdragelse av byggverk og anlegg som omfattes av denne forskriften. Informasjon om nye eiere må sendes Riksantikvaren så snart som mulig etter avhending. Riksantikvaren ber også om at aktuelle kjøpere eller leietakere gjøres kjent med innholdet i dette brevet. Videre ber vi om at det informeres i salgsdokumentene og i kjøpskontrakte n om at Riksantikvaren - Direktoratet for kulturminneforvaltning A: Dronningensgate 13 Pb Dep Oslo Tlf:

17 8 bygningen eller anlegget er under behandling for å bli fredet ved forskrift, jf kulturminneloven 22a og forvaltningsloven kap. VII. Fredningsvedtaket for byggverk og anlegg som selges ut av statlig eie skal tinglyses. Riksantikvaren tinglyser fredningen som en heftelse på eiendommen jf. kulturminneloven 22 nr INFORMASJON TIL KOMM UNENE Forskriftens kapittel XX vedrører kommunene som planmyndighet. Når et byggverk/anlegg er fredet etter denne forskrift er det fredete arealet båndlagt. Dette bør i utgangspunktet synliggjøres på kommuneplannivå med hensynssone d). Vedtaksfredete kulturminner må også synliggjøres i reguleringsplaner, og hensynssone d) benyttes i tillegg til arealformålet. Reguleringsbestemmelsen bør være i overensstemmelse med fredningsbestemmelsene eller ta utgangspunkt i disse. Jf. plan - og bygningsloven 12-7 nr. 6. Dersom området rundt det fredete kulturminnet avsettes som buffersone bør dette avmerkes med hensynssone c) med bestemmelser som styrer arealbruken slik at tilta k i sonen ikke kommer i strid med intensjonen med fredningen NATURMANGFOLDLOVEN Prinsippene i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) 8-12 skal legges til grunn ved offentlig myndighetsutøvelse som berører n aturmangfoldet. Riksantikvaren har gjort søk i Artsdatabankens Artskart og Miljødirektoratet for å fremskaffe nødvendig kunnskap for beslutningsgrunnlaget. For oversikt over resultatene for den enkelte eiendom, se vedlegg. Etter vurdering av fredningsfors lagets konsekvenser for naturmangfoldet i tråd med bestemmelsene i den nye naturmangfoldloven kan ikke Riksantikvaren se at fredningen vil påvirke naturmangfoldet i negativ retning på noen av eiendommene. Dersom høringsinstansene har opplysninger som kan supplere resultatene bes det om at dette blir opplyst som del av høringen VERNEKLASSE 2 Byggverk og anlegg medtatt i landsverneplanen i verneklasse 2 skal være underlagt et selvpålagt statlig internt vern i henhold til kongelig resolusjon om forvaltning av statlige kulturhistoriske eiendommer. De skal forvaltes på en slik måte at de kulturhistoriske verdiene ivaretas. Det anbefales at bygninger og anlegg i verneklasse 2 reguleres til hensynssone etter plan - og bygningsloven. Byggverk og anlegg i verneklas se 2 omhandles ikke nærmere i dette brevet. 5.5 SKE - REGISTERET SKE - registeret driftes av Riksantikvaren. Sektoren har selv ansvar for å hente ut nødvendig data fra registeret innen dette legges ned. Spørsmål knyttet til disse dataene kan rettes til S tatskog. Riksantikvaren - Direktoratet for kulturminneforvaltning A: Dronningensgate 13 Pb Dep Oslo Tlf:

18 9 6. Høringsfrist og videre saksgang Forskriftsfredning etter kulturminneloven 22a følger saksbehandlingsreglene i forvaltningsloven kapittel VII om forskrifter. I samsvar med forvaltningsloven 37 sender Riksantikvaren ut fredningsforslaget på off entlig høring, med 6 ukers høringsfrist. Dette høringsbrevet sendes ut på høring til Statskog, Landbruks - og matdepartementet, andre statlige etater, departementer, berørte kommuner, fylkeskommuner, fylkesmenn, interesseforeninger m.fl. Riksantikvaren ber særlig om at Statskog vurderer om det er andre som burde hatt høringen samt å videreformidle dette brev til disse. Dette brevet, tilhørende vedlegg og høringsforslaget med vedlegg er publisert på Riksantikvarens hjemmesider. ( - og - kunngjoeringer ) Høringsforslaget kan fås tilsendt ved henvendelse til Riksantikvaren. Riksantikvaren ber om høringsinstansenes syn på forslaget til forsk riftens kapittel XX. Frist for eventuelle merknader må rettes skriftlig til Riksantikvaren innen 1 8. januar Riksantikvaren er den instans som vedtar forskrift om fredning med hjemmel i kulturminneloven 22a jf. 15. Riksantikvaren kan dersom det er nødvendig treffe vedtak om midlertidig fredning inntil fredningssaken er avgjort jf. kulturminneloven 22 nr. 4. Når høringsperioden er over vil eventuelle endringer i forskrift om kulturhistorisk eiendom kap. XX bli innarbeidet før Riksantikvaren vedtar fredningsforskriften. Vedtak om fredning ved forskrift er ikke et enkeltvedtak etter forvaltningsloven og kan i kke påklages. Når forskriften er endelig vedtatt av Riksantikvaren vil den bli kunngjort i Norsk Lovtidend. Kapittel XX vil ved vedtakelsen bli gjort til en del av forskrift av 9. november 2011 nr om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer ved en endringsforskrift. KONTAKTINFORMASJON Spørsmål kan rettes til: Andreas Skogholt Skjetne, seniorrådgiver, ansk@ra.no Marit Vestvik, seniorrådgiver, mve@ra.no Inger Johanne Rystad, seniorrådgiver (juridiske spørsmål), ijr@ra.no Ingrid Djupedal, seksjonssjef, idj@ra.no Riksantikvaren - Direktoratet for kulturminneforvaltning A: Dronningensgate 13 Pb Dep Oslo Tlf:

19 10 Vennlig hilsen Hanna Geiran avdelingsdirektør Brevet er elektronisk godkjent Ingrid Djupedal Seksjonssjef Riksantikvaren - Direktoratet for kulturminneforvaltning A: Dronningensgate 13 Pb Dep Oslo Tlf:

20 file:///c:/ephorte/pdfdocproc/ephorte/219185_fix.html 20 Side 1 av Fra: "DiBK Postmottak" <post@dibk.no> Til: "Høringsinstanser - samlet" <hoeringsinstanser@dibk.no> Sendt: 10. november :17:37 Emne: Høring - forslag til ny byggteknisk forskrift (TEK17) På oppdrag fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet sender Direktoratet for byggkvalitet forslag til ny byggteknisk forskrift (TEK17) på høring. Et enklere og tydeligere regelverk har vært et av hovedmålene for ny byggteknisk forskrift. Forslagene til endringer kan plasseres i to hovedkategorier: 1) Forenkling, tydeliggjøring og bedre struktur Språklige og strukturelle endringer som gir en mer logisk, lettere lesbar og mer brukervennlig forskrift. Endringene som er foreslått gjør det enklere å forstå hvilke krav som gjelder, og hva som må til for å oppfylle kravene. Endringene skal gi mindre sløsing med tid, færre konflikter og bedre etterlevelse av regelverket. Endringene er også et første skritt på veien mot en mer digitaliseringsvennlig forskrift. 2) Fjerning, lemping og forenkling av krav Endringer som bidrar til reduserte byggekostnader, primært for boliger Gjennomføring av høringen Høringen gjennomføres elektronisk. Høringsdokumentene er tilgjengelige på direktoratets nettsider: Høringssvar sendes inn via direktoratets nettbaserte høringsløsning: Høringsfrist Høringsfristen er 10. februar Høringsmøte Direktoratet inviterer til høringsmøte tirsdag 22. november kl i Oslo. Se for mer informasjon og påmelding. Kontaktpersoner Spørsmål til høringen kan rettes til avdelingsdirektør Ketil Krogstad (kek@dibk.no, tlf: ) eller kommunikasjonssjef Gro Maren Mogstad Karlsen (gmk@dibk.no, tlf: ). Med vennlig hilsen Direktoratet for byggkvalitet Tlf. sentralbord:

21 Høringsinstanser iht. liste Deres ref Vår ref Dato 16/ Høring - Ny forskriftsbestemmelse i regelverket om offentlige anskaffelser Stortinget har vedtatt en ny lov om offentlige anskaffelser. Loven inneholder blant annet en overordnet miljøbestemmelse som stiller krav til at statlige, fylkeskommunale og kommunale myndigheter og offentligrettslige organer skal innrette sin anskaffelsespraksis slik at den bidrar til å redusere skadelig miljøpåvirkning, og fremme klimavennlige løsninger der dette er relevant. I tillegg har det kommet et anmodningsvedtak fra Stortinget der de ber regjeringen om å innføre krav om minimum 30% miljøvekting ved alle offentlige anbud der det er relevant. På denne bakgrunn sender Nærings- og fiskeridepartementet forslag til en ny forskriftsbestemmelse om miljø på høring. Forslaget innebærer at statlige, fylkeskommunale og kommunale myndigheter og offentligrettslige organer må legge vekt på å minimere miljøbelastningene ved sine innkjøp. Frist for å sende inn høringssvar er Vi ber om at høringssvaret sendes inn digitalt ved å bruke skjemaet for høringssvar på regjeringen.no. Organisasjoner, virksomheter og andre som ikke står på høringslisten kan også uttale seg. Høringsuttalelsene blir lagt ut på departementets hjemmesider. Postadresse Besøksadresse Telefon* Konkurransepolitisk Saksbehandler Postboks 8090 Dep Kongensgate avdeling Anja Johnsen Siverts 0032 Oslo Org.nr postmottak@nfd.dep.no

22 Med hilsen Monica Auberg (e.f.) avdelingsdirektør Anja Johnsen Siverts seniorrådgiver Dokumentet er elektronisk signert og har derfor ikke håndskrevne signaturer. Høringsinstanser Departementene Direktorater og tilsyn Kommunene Fylkeskommunene Fylkesmennene Regjeringsadvokaten Klagenemnda for offentlige anskaffelser Landets regionale helseforetak Riksrevisjonen Norges Kommunerevisorforbund KS Næringslivets Hovedorganisasjon Hovedorganisasjonen Virke Bedriftsforbundet Rådgivende Ingeniørers Forening Maskinentreprenørenes Forbund Arkitektbedriftene i Norge Norges bygg- og eiendomsforening IKT Norge Arbeidsgiverforeningen Spekter Den Norske Advokatforening LO Akademikerne YS Unio Universitetene i Norge Høgskolene i Norge Initiativ for etisk handel Bellona Framtiden i våre hender ZERO Side 2 22

23 Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 16/ Høring om endringer i friskoleloven, voksenopplæringsloven og folkehøyskoleloven Departementet sender med dette på høring forslag til endringer i friskoleloven, voksenopplæringsloven og folkehøyskoleloven. Høringsnotatet inneholder forslag om: - Dekning av utgifter til spesialundervisning i friskoler (kapittel 2) - Tilsyn med kommunenes og fylkeskommunenes plikter etter friskoleloven (kapittel 3) - Lovfesting av krav om en ikke-kommersiell formålsbestemmelse i friskolenes vedtekter (kapittel 4) - Innføring av hjemmel til å pålegge friskolene meldeplikt ved salg, fusjon, fisjon, og nedleggelse (kapittel 5) - Innføring av hjemmel til å begrense andelen utenlandske elever ved skoler godkjent etter voksenopplæringsloven kapittel 4 (kapittel 6) - Innføring av hjemmel til å fastsette maksimalt elevtall på eksisterende godkjenninger etter voksenopplæringsloven kapittel 4 (kapittel 7) - Andre endringer i voksenopplæringsloven kapittel 4 (kapittel 8) - Innføring av en bestemmelse i folkehøyskoleloven om at alle offentlige tilskudd og elevbetaling skal komme elevene til gode (kapittel 9) - Reaksjonsformer ved brudd på folkehøyskoleloven mv. (kapittel 10) Postadresse Kontoradresse Telefon* Opplæringsavdelingen Saksbehandler Postboks 8119 Dep Kirkeg * Roger Spidsberg 0032 Oslo Org no postmottak@kd.dep.no

24 Høringsnotatet er tilgjengelig på Departementet ber om at høringsuttalelser sendes elektronisk ved bruk av den digitale løsningen for høringsuttalelser på Høringsuttalelser er offentlige etter offentlighetsloven og blir publisert. Høringsfristen er 11. januar Departementet vil understreke at også andre enn dem som står på listen over høringsinstanser kan uttale seg i høringen. Med hilsen Ellen Cathrine Arnesen (e.f.) avdelingsdirektør Roger Spidsberg seniorrådgiver Dokumentet er elektronisk signert og har derfor ikke håndskrevne signaturer. Side 2 24

25 Høringsinstanser Departementene Barneombudet Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet Datatilsynet Foreldreutvalget for grunnopplæringen Fylkesmennene Integrerings- og mangfoldsdirektoratet Likestillings- og diskrimineringsombudet Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen Senter for IKT i utdanningen Sentralenheten for fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker Statens råd for likestilling av funksjonshemmede Sysselmannen på Svalbard Utdanningsdirektoratet Utlendingsdirektoratet Utlendingsnemnda VOX Nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk Riksrevisjonen Sametinget Sivilombudsmannen Fylkeskommunene Kommunene Longyearbyen lokalstyre Folkehøyskoler Friskoler Skoler godkjent etter voksenopplæringsloven kap. 4 Folkehøgskolerådet Abelia Forum for friskoler Kristne Friskolers Forbund Norske Fag- og Friskolers Landsforbund Norsk Montessoriforbund Steinerskoleforbundet Akademikerne Side 3 25

26 Antirasistisk senter Arbeidsgiverforeningen Spekter Elevorganisasjonen Fafo Fagforbundet Fellesorganisasjonen Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon Hovedorganisasjonen Virke Hørselshemmedes landsforbund Institutt for samfunnsforskning KS Landsforeningen for barnevernsbarn Landsorganisasjonen i Norge Lærernes Yrkesforbund Norges barne- og ungdomsorganisasjoner Norges Handikapforbund Norsk Forbund for Utviklingshemmede Norsk Lektorlag Norsk studentorganisasjon Næringslivets Hovedorganisasjon Organisasjonen mot offentlig diskriminering Redd Barna Røde Kors Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn Skolelederforbundet Skolenes landsforbund Stiftelsen barnas rettigheter Utdanningsforbundet UNICEF Norge Unio Hovedorganisasjonen for universitets- og høyskoleutdannede Universitets- og høgskolerådet Voksenopplæringsforbundet Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund Side 4 26

27 Vedlegg 1 Side 5 27

28 Seksjon utvikling Saksbehandler Kjersti Dalen Stæhli Telefon Dato Saksnr. 16/ Nabokommuner Offentlig ettersyn - Planprogram - områdeplan for Melhus sentrum Formannskapet har i møte , sak 109/16, fattet følgende vedtak: I medhold av plan- og bygningslovens 12-9 sendes planprogram for områdeplan for Melhus sentrum på høring, og legges ut til offentlig ettersyn, i minimum 6 uker. I medhold av plan- og bygningslovens 12-8 og 12-9 varsles det samtidig om oppstart av planarbeid. Under Planprogram punkt 1.3 organisering: Planutvalget skal informeres jevnlig og komme med innspill underveis. Det skal gjennomføres arbeidsmøter med planutvalget. Planprogrammet inneholder et forslag til hva som defineres som sentrum. Det ønskes innspill på hva som skal innbefattes av sentrumsplanen. Området Høyeggen fra Løvsetvegen i rett linje bak skolen ned mot Høyeggen gård innlemmes i områdeplanen. Planprogrammet kan leses på Melhus kommune sin hjemmeside under kunngjøringer. Det bes om eventuelle innspill til planprogrammet innen Innspill merkes med «Innspill til planprogram for områdeplan Melhus sentrum» og sendes Melhus kommune v/utviklingsseksjonen, Rådhusvegen 2, 7224 Melhus eller på epost til: postmottak@melhus.kommune.no Med hilsen Kjersti Dalen Stæhli rådgiver plan Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen signatur Tlf postmottak@melhus.kommune.no orgnr: Melhus kommune Rådhusvegen Melhus

29 Møteinnkalling - Kontrollutvalget i Midtre Gauldal kommune Arkivsak: 16/152 Møtedato/tid: Kl 09:30 Møtested: Rådhuset, Formannskapssalen Møtedeltakere: Ann Karin Haugen, leder Helge A. Halvorsen, nestleder Morten Sørløkken Per Bjarne Bonesvoll Kirsten G. Frøseth Forfall: Andre møtende: Knut Dukane, rådmann Wenche Holt, Revisjon Midt-Norge IKS Eva J. Bekkavik, KonSek Midt-Norge IKS Kopi: Varamedlemmer, Ordfører, Rådmann, Revisjon Midt-Norge IKS Møtet avvikles for åpne dører, i tråd med kommuneloven 31. Eventuelle forfall, eller spørsmål om habilitet, meldes til Kontrollutvalgssekretariat Midt-Norge IKS v/ Eva J. Bekkavik på telefon , eller e-post: eva.bekkavik@konsek.no Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling. Trondheim, Ann Karin Haugen (sign.) Leder av kontrollutvalget Eva J. Bekkavik Konsulent, Konsek 1 29

30 Sakliste Saksnr. Sakstittel 32/16 Godkjenning av protokoll fra møte /16 Orientering til kontrollutvalget vedr. eiendomsskatt 34/16 Forvaltningsrevisjon sykefravær - prosjektplan 35/16 Den finansielle revisjonen i Midtre Gauldal kommune - Orientering fra revisor 36/16 Tilsyn med barn i fosterhjem - Midtre Gauldal kommunes egenvurdering 37/16 Plan for selskapskontroll /16 Oppfølging av politiske vedtak i Midtre Gauldal kommune 39/16 Forslag til møteplan for 1. halvår /16 Referatsaker 41/16 Eventuelt 2 30

31 Godkjenning av protokoll fra møte Behandles i utvalg Møtedato Saknr Kontrollutvalget i Midtre Gauldal kommune /16 Saksbehandler Eva J. Bekkavik Arkivkode FE - 033, TI - &17 Arkivsaknr 16/152-1 Kontrollutvalgssekretariatets innstilling Møteprotokoll fra kontrollutvalgets møte godkjennes. Utrykt vedlegg: Møteprotokoll fra kontrollutvalgets møte (utsendt tidligere) Saksutredning Godkjenning av møteprotokoll. 3 31

32 Orientering til kontrollutvalget vedr. eiendomsskatt Behandles i utvalg Møtedato Saknr Kontrollutvalget i Midtre Gauldal kommune /16 Saksbehandler Eva J. Bekkavik Arkivkode FE Arkivsaknr 16/93-3 Kontrollutvalgssekretariatets innstilling Kontrollutvalget tar redegjørelsen til orientering. Vedlegg Dokumentliste Saksutredning I henhold til bestemmelsene om kontroll og tilsyn i kommuneloven skal kontrollutvalget føre tilsyn med den kommunale forvaltningen på kommunestyrets vegne. Med bakgrunn i denne bestemmelsen så ønsker kontrollutvalget å se nærmere på forlikssaken mellom Midtre Gauldal kommune og Coop Oppdal vedr. eiendomsskatt. Kontrollutvalget ønsker å få belyst følgende spørsmål: Hvilke fullmakter foreligger? Hvilke dokumenter foreligger i saken? Kontrollutvalgets sekretariat har i e - post av , til postmottaket i Midtre Gauldal kommune, bedt om innsyn i aktuelle dokumenter. Rådmannen har i e - post av svart at det er mange saksdokumenter, og at det kan bli vel mye å sende ut til kontrollutvalgets medlemmer (se vedlagt oversikt) Rå dmannen foreslår å heller legge saksdokumenter o.l. frem på kontrollutvalgets møte. Kontrollutvalget har gitt sin tilslutning til dette. Rådmannen er bedt om å gi kontrollutvalget møte en orientering om saken på utvalgets Kontrollutvalgssekret ariatets konklusjon Kontrollutvalgets sekretariat viser til rådmannens orientering i møtet og anbefaler kontrollutvalget å ta redegjørelsen til orientering. 4 32

33 5 33

34 Forvaltningsrevisjon sykefravær - prosjektplan Behandles i utvalg Møtedato Saknr Kontrollutvalget i Midtre Gauldal kommune /16 Saksbehandler Eva J. Bekkavik Arkivkode FE - 217, TI - &58 Arkivsaknr 16/123-3 Kontrollutvalgssekretariatets innstilling Saken legges frem uten forslag til vedtak. Vedlegg Prosjektplan Saksutredning Kontrollutvalget og kommunestyret har gjennom utarbeidelsen og vedtak av plan for forvaltningsrevisjon for Midtre Gauldal kommune for , lagt premissene for forvaltningsrevisjonsarbeidet for inneværende år. Følgende fokusområ der ble prioritert for forvaltningsrevisjon for : Midtre Gauldal sykehjem Sykefravær Mobbing Samhandlingsreformen Vedtaksoppfølging En forvaltningsrevisjon med fokus på Midtre Gauldal sykehjem ble bestilt på kontrollutvalgets møte 2. juni 2016 i sak 17/16. Ferdig rapport vil bli lagt frem for kontrollutvalget på det første møtet i 2017 (februar/mars). På kontrollutvalgets møte 22. september bestilte utvalget en forvaltningsrevisjon med fokus på sykefravær. Kontrollutvalget fattet følgende vedtak i sak 17/16: Kontrollutvalget viser til plan for forvaltningsrevisjon for og bestiller en forvaltningsrevisjon med fokus på sykefravær i Midtre Gauldal kommune. Prosjektplan og ressursramme legges frem for kontrollutvalget på utvalgets møte 17. november Kontrollutvalget ber om at endelig rapport oversendes kontrollutvalgets sekretariat innen mai Kontrollutvalget gir sekretariatet fullmakt til å følge opp prosjektet på vegne av utvalget. Kontroll utvalget ba i sitt oversendelsesbrev til revisjonen om at det settes fokus på sykefraværet på hele rammeområde 2 og rammeområde 4 med unntak av sykehjemmet. Revisjonen har definert følgende problemstillinger i prosjektplanen: 1. Arbeider Midtre Gauldal k ommune tilfredsstillende med å forebygge sykefravær? Herunder om: a. Forankring i organisasjonen og sikre tilpassede tiltak for forebygging b. Kontinuitet i forvaltning og tjenester c. Ivaretakelse av arbeidsmiljøbestemmelser for de som er tilstede 2. Arbeider Midtre Gauldal kommune tilfredsstillende med oppfø lgning av sykmeldte? Herunder om: 6 34

35 a) Dialogen mellom ledelse, NAV, fastlege og den sykmeldte er i tråd med regelverket. Forvaltningsrevisjon med fokus på sykefravæ r i Midtre Gauldal kommune gjennomføres med et timeforbruk på 350 timer. Ferdig rapport leveres sekretariatet innen Oppdragsansvarlig forvaltningsrevisor, Anna Ølnes, vil være tilstede under kontrollutvalgets behandling av planen. Kontrollut valgssekretariatets konklusjon Kontrollutvalget må ta stilling til om problemstillingene revisjonen skisserer i prosjektplanen dekker det utvalget vil ha svar på i denne forvaltningsrevisjonen. 7 35

36 REVISJON MIDT-NORGE IKS PROSJEKTPLAN - EKSTERN 2016 Kommune: 15 Prosjekt: Sykefravær Oppdragsansvarlig: Gard S. G. Lyng Prosjektnr.: 2451 Styringsgruppe, dato: Sykefravær i Midtre Gauldal kommune 1 BAKGRUNN Kontrollutvalget i Midtre Gauldal kommune vedtok i KU-sak 28/16, i møte , å bestille forvaltningsrevisjon om sykefravær i kommunen. 1.1 BESTILLING I bestillingsbrevet av vises det til følgende beskrivelse av temaet i Plan for forvaltningsrevisjon : Midtre Gauldal kommune har en målsetning om å oppnå et nærvær på 95%. En forvaltningsrevisjon kan belyse rådmannens arbeid med å nå målet. Mulige problemstillinger kan være om eventuelle tiltak virker som forutsatt og om arbeidet er forankret i hele organisasjonen. Om oppfølgingen av den sykmeldte er i tråd med regelverket, og om tiltaksplaner blir fulgt opp. Videre kan det også sees på hvordan det jobbes med de som har nærvær. Kontrollutvalget er opptatt av om målene og tiltakene som rådmannen har fastsatt for sykefraværsarbeidet virker som forutsatt. Videre er de opptatt av om målene, og arbeidet med å nå målene, er forankret i hele organisasjonen. De er dessuten opptatt av om oppfølgingen av sykmeldte arbeidstakere er i tråd med regelverket. Det går fram av kontrollutvalgets vedtak at de ønsker en undersøkelse som viser arbeidet med dette i både enheter med lavt sykefravær og enheter med høyt sykefravær. Oppsummert er Kontrollutvalget opptatt av om: o arbeidet med nærvær / reduksjon av sykefravær er forankret i hele organisasjonen og o Om sykmeldte følges opp i tråd med regelverk Som følge av at tema reduksjon av sykefravær også er en del av bestilt prosjekt om forvaltningsrevisjon av Midtre Gauldal sykehjem, skal nærværende prosjekt avgrenses mot det arbeid som utføres på sykehjemmet relatert til sykefravær, men omfatte rammeområde 2, skole og barnehage, og 4 pleie- og omsorg, altså med unntak av sykehjemmet side 1 av 9

37 REVISJON MIDT-NORGE IKS PROSJEKTPLAN - EKSTERN 2016 Kommune: 15 Prosjekt: Sykefravær Oppdragsansvarlig: Gard S. G. Lyng Prosjektnr.: 2451 Styringsgruppe, dato: 1.2 GENERELT OM SYKEFRAVÆR I ARBEIDSLIVET, SATSINGER, FOREBYGGING OG OPP- FØLGING Det skilles normalt mellom korttids- og langtidsfravær. Korttidsfravær benyttes om fravær innenfor arbeidsgiverperioden (den tiden arbeidsgiver har lønnsplikt for), i utgangspunktet 16 kalenderdager i løpet av en 12-månedersperiode. Dersom arbeidsgiver er IA-virksomhet (Inkluderende arbeidsliv) er grensen for egenmelding 24 dager innenfor en 12-månedersperiode. Egenmelding kan ikke benyttes utover 3 dager pr. sykdomsperiode (ikke IA) og 8 dager pr sykdomsperiode (IA-virksomhet). Langtidsfravær er fravær utover dette. Dette fraværet krever sykmelding fra lege. 1.3 INKLUDERENDE ARBEIDSLIV Intensjonsavtalen for et mer inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen) ble inngått mellom myndighetene og partene i arbeidslivet første gang i Gjeldende avtale ble undertegnet 4. mars 2014 og gjelder fram til og med IA-avtalen bygger på samarbeid og tillit mellom myndigheter, arbeidsgivere og arbeidstakere. Det overordnede målet for IA-samarbeidet er å bedre arbeidsmiljøet, styrke jobbnærværet, forebygge og redusere sykefravær og hindre frafall fra arbeidslivet. Det nasjonale målet for IA-samarbeidet er videre nedfelt i tre delmål: 1) Et sykefravær som ikke overstiger 5,6%. 2) Hindre frafall og øke sysselsetting av personer med nedsatt funksjonsevne. 3) Forlenge yrkesaktivitet for mennesker etter fylte 50 år. I kapittel 1.2 så vi at deltakelsen i IA-avtalen innebærer særskilte regler for egenmeldt og legemeldt sykefravær. Midtre Gauldal kommune er IA-virksomhet. I den sammenheng vil det være interessant å se nærmere på om kommunen har fulgt opp intensjonene i IA-avtalen, spesielt med tanke på dialogen mellom arbeidsgiver, fastlege, NAV og den enkelte arbeidstaker side 2 av 9

38 REVISJON MIDT-NORGE IKS PROSJEKTPLAN - EKSTERN 2016 Kommune: 15 Prosjekt: Sykefravær 2 FORANALYSE Oppdragsansvarlig: Gard S. G. Lyng Prosjektnr.: 2451 Styringsgruppe, dato: I dette kapitlet ser vi på utviklingstrekk i sykefraværet for Midtre Gauldal kommune. Videre vurderer vi det risikobildet som fremkommer ved gjennomgang av sykefraværsstatistikk i kommunen. 2.1 UTVIKLING FOR SYKEFRAVÆRET I TALL Vi har hentet informasjon om situasjonen mht sykefravær i Midtre-Gauldal kommune fra kommunens rapporteringssystem. Fra systemet har vi hentet to figurer, til belysning av fraværssituasjonen i kommunen. Figur 1 viser gjennomsnittlig fraværsprosent i kommunen i perioden Vi ser at sykefraværet har variert i perioden, fra 10 % i mars 2013 (høyest) til 8,2 % i januar 2014 (lavest). Dette må ses i sammenheng med kommunestyrets mål om 5 % sykefravær/ 95% nærvær. Figur 1 Fraværsprosent januar 2013 mai 2015, fordelt pr sektor og totalt side 3 av 9

39 REVISJON MIDT-NORGE IKS PROSJEKTPLAN - EKSTERN 2016 Kommune: 15 Prosjekt: Sykefravær Oppdragsansvarlig: Gard S. G. Lyng Prosjektnr.: 2451 Styringsgruppe, dato: Figur 2 viser tall for tapte dagsverk ved fravær fordelt pr sektor, der det fremgår at fraværet varierer i betydelig grad mellom de ulike sektorene. Fraværet målt i prosent ligger høyest for rammeområdene 3, kultur og fritid, 4, pleie- og omsorg, og 7, Eiendom og kommunalteknikk. Målt i antall personer er det høyest sykefravær i rammeområde 2, skole og barnehage, og 4, pleie- og omsorg. Totalt sett viser figuren at kommunen tapte dagsverk i perioden Figur 2 Fravær fordelt pr sektor i 2015 (pr mai 2015) side 4 av 9

40 REVISJON MIDT-NORGE IKS PROSJEKTPLAN - EKSTERN 2016 Kommune: 15 Prosjekt: Sykefravær Oppdragsansvarlig: Gard S. G. Lyng Prosjektnr.: 2451 I figur 3 viser sykefravær i kommunene i Sør-Trøndelag. Styringsgruppe, dato: Figur 3 Sykefravær; totalt, legemeldt og egenmeldt. Kommunene i Sør-Trøndelag. Prosent 14,0 % 12,0 % 10,0 % 8,0 % 6,0 % 4,0 % 2,0 % 0,0 % Samla Legemeldt Egenmeldt Kilde: ks.no 2.2 RISIKOBILDET Når man ser på det bildet som tegnes ovenfor fremstår det klart at størst risiko knyttes til det legemeldte sykefraværet. Mht omfang og betydning for kommuneøkonomien har mao langtidsfraværet størst betydning for kommunen. Kontrollutvalget har tatt utgangspunkt i at kommunestyret har satt som målsetting at det gjennomsnittlige sykefraværet i kommunen ikke skal overstige 5 %, mens vi ser at det reelle sykefraværet har vært betydelig høyere enn målet side 5 av 9

41 REVISJON MIDT-NORGE IKS PROSJEKTPLAN - EKSTERN 2016 Kommune: 15 Prosjekt: Sykefravær Oppdragsansvarlig: Gard S. G. Lyng Prosjektnr.: 2451 Styringsgruppe, dato: I det arbeidet kommunen skal utføre i den hensikt å få redusert sykefraværet og øket jobbnærværet kan vi se for oss flere former for risikoer: 1) Først er det risiko knyttet til om man finner adekvate tiltak for forebyggende arbeid. 2) Det er videre risiko for hvordan man ivaretar de ansatte som er igjen på jobb, om belastningen på dem øker i for stor grad når andre blir sykmeldt og om det i sin tur medfører nye sykmeldinger. 3) Det er risiko knyttet til tjenesteutøvelsen ved stor andel sykmeldte, ved eks redusert tilbud og kvalitet. 4) Så er det risiko i forbindelse med oppfølgningen av den enkelte sykmeldte. 5) Til slutt må man vurdere om den målsetting som er satt er realistisk og om forutsetningene for å nå målet foreligger. 3 AVGRENSING OG PROBLEMSTILLING I dette kapitlet ser vi nærmere på hvordan vi har tenkt å utforme undersøkelsen. 3.1 AVGRENSNING Vi har avgrenset undersøkelsen mot det egenmeldte sykefraværet, og fravær som skyldes sykdom hos barn. Vi vil følgelig konsentrere oss om problemstillinger som vedrører det legemeldte fraværet. Det vil ikke være aktuelt å se på den formelle saksbehandlingen ved sykefravær på enkeltsaksnivå. Det vil i liten grad være aktuelt å se på økonomiske konsekvenser av sykefravær, hverken for arbeidsgiver eller den enkelte arbeidstaker. På bakgrunn av at prosjekt om forvaltningsrevisjon knyttet til Midtre Gauldal sykehjem omfatter undersøkelse av arbeidet mht nærvær/ reduksjon av sykefravær ved sykehjemmet, vil det i denne undersøkelsen avgrenses mot sykefraværsarbeidet ved sykehjemmet side 6 av 9

42 REVISJON MIDT-NORGE IKS PROSJEKTPLAN - EKSTERN 2016 Kommune: 15 Prosjekt: Sykefravær 3.2 PROBLEMSTILLING Oppdragsansvarlig: Gard S. G. Lyng Prosjektnr.: 2451 Styringsgruppe, dato: På bakgrunn av bestillingen fra kontrollutvalget og de vurderingene vi har gjort i kapittel 2, vil revisjonen undersøke følgende problemstillinger: 1. Arbeider Midtre Gauldal kommune tilfredsstillende med å forebygge sykefravær? Herunder om: a. Forankring i organisasjonen og sikre tilpassede tiltak for forebygging b. Kontinuitet i forvaltning og tjenester c. Ivaretakelse av arbeidsmiljøbestemmelser for de som er tilstede 2. Arbeider Midtre Gauldal kommune tilfredsstillende med oppfølgning av sykmeldte? Herunder om: a. Dialogen mellom ledelse, NAV, fastlege og den sykmeldte er i tråd med regelverket. 4 REVISJONSKRITERIER Arbeidsmiljøloven står sentralt, når det gjelder regulering av forholdet mellom arbeidstaker og arbeidsgiver. Arbeidsmiljøloven 3-1 har regler for det arbeid arbeidsgiver må utføre med tanke på HMS (Helse-, Miljø- og Sikkerhet). Videre har arbeidsmiljøloven 4-6 (3), jf folketrygdloven 8-7 a), regler om oppfølgning av den sykmeldte under sykmeldingen. I forhold til problemstilling nr 1c. vil arbeidsmiljølovens regler om arbeidstid kunne være aktuelle for de som har jobbnærvær i situasjoner med høyt sykefravær. Kravene til arbeidsgiver er konkretisert og strammet til i avtalen om Inkluderende Arbeidsliv IA-avtalen. IA-Avtalen består av en sentral og en lokal del. Den sentrale delen setter mål om å redusere sykefraværet, øke andelen med redusert arbeidsevne i arbeidslivet og å øke yrkesaktivitet for eldre arbeidstakere. Den lokale delen inngås mellom de ulike virksomhetene og NAV Arbeidslivssenter, og gir virksomhetene ekstra ressurser til å arbeide med å nå de sentrale delmålene side 7 av 9

43 REVISJON MIDT-NORGE IKS PROSJEKTPLAN - EKSTERN 2016 Kommune: 15 Prosjekt: Sykefravær Oppdragsansvarlig: Gard S. G. Lyng Prosjektnr.: 2451 Styringsgruppe, dato: Videre vil følgende dokumenter være bærende for revisjonskriteriene i denne revisjonen. 1. kommunens rutiner for oppfølgning av sykmeldte 2. Avtalen om Inkluderende arbeidsliv IA-avtalen vedtatt i Midtre- Gauldal kommune 3. kommunens handlingsplan for oppfølgning av IA-avtalen 4. Rapport fra prosjektet: «Saman om ein betre kommune» 5. internkontrollforskrift om ROS-analyser 6. Føringer om avvikssystem 5 METODE Valg av metode for datainnsamling er essensielt for å gi best mulig verktøy til å besvare problemstillingen. Valget vil være førende for tidsplan og ressursbruk. For undersøkelse av tiltak rettet mot sykefravær vil vi innhente organisasjonsinterne dokumenter, som planer, rutiner, etc. Dette vil vi gjennomgå, og se i sammenheng med kommunens statistikk. Videre planlegger vi å gjennomføre intervju med enhetsledere i ulike enheter i kommunen, og tillitsvalgte og verneombud, samt kontaktperson ved NAV Arbeidslivssenter. Det er viktig å få med både leder- og ansattperspektivet i de spørsmål som behandles. Gjennomførte medarbeiderundersøkelser vil kunne gi nyttig informasjon. Det er viktig å få frem synspunkter fra de ansatte på tiltak som er igangsatt for forebyggende, oppfølgende og kompenserende tiltak i kommunen side 8 av 9

44 REVISJON MIDT-NORGE IKS PROSJEKTPLAN - EKSTERN 2016 Kommune: 15 Prosjekt: Sykefravær Oppdragsansvarlig: Gard S. G. Lyng Prosjektnr.: 2451 Styringsgruppe, dato: 6 ORGANISERING AV PROSJEKTET 6.1 PROSJEKTORGANISERING OG TIMERESSURSER Gard S.G. Lyng vil være oppdragsansvarlig forvaltningsrevisor, og Tor Arne Stubbe er prosjektmedarbeider. Anna Ølnes og Inge Storås er styringsgruppe. Timeforbruk totalt 350 timer, fordelt med 50 timer i 2016 og 300 i Frist for levering av rapport til Konsek er side 9 av 9