HØRINGSBREV 1. Innledning

Transkript

1 SAKSBEHANDLER Cathrine Skredderstuen Rolland Inger Johanne Rystad VÅR REF. 12/ ARK Forvaltningsarkivet DERES REF. INNVALGSTELEFON DERES DATO VÅR DATO TELEFAKS Adresseliste HØRING AV FORSLAG OM FORSKRIFT OM FREDNING AV STATENS KULTURHISTORISKE EIENDOMMER KAP 7 EIENDOMMER I BARNE-, LIKESTILLINGS- OG INKLUDERINGSDEPARTEMENTETS LANDSVERNEPLAN JF. KULTURMINNELOVEN 22A OG FORVALTNINGSLOVEN KAP VII HØRINGSBREV 1. Innledning Riksantikvaren oversender med dette forslag om Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer Kapittel 7 - Fredete eiendommer i Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementets landsverneplan med vedlegg, på høring. Forslaget inneholder omfang for og formål med fredningen som vil gjelde for de av Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementets byggverk og anlegg som gjennom arbeidet med de statlige landsverneplanene er valgt ut for fredning. Planen omfatter kun byggverk fra barnevernssektoren. Staten overtok ansvaret for de offentlig eide barnevernsinstitusjonene så sent som i Statens mål er å dokumentere og frede eiendommer innenfor sektoren også fra perioden før 2004, og som i dag eies av staten. Enkelte av de eiendommene som har hatt en sentral plass i barnevernets historie brukes i dag av andre sektorer til andre formål. Det er vedtatt at disse eiendommene skal vurderes i landsverneplanen til sine nåværende sektorer. Eksempler på dette er Bastøy skolehjem og Falstad skolehjem som behandles i hhv LVP for Justis- og beredskapsdepartementet og LVK for Kunnskapsdepartementet. Barnevernets bygningsmasse fremstår ofte som nøktern og forteller om en sektor med knappe ressurser. Store deler av virksomheten har holdt til i bygninger som opprinnelig var bygget for andre formål. I perioder har det likevel vært bygget formålsbygg og landsverneplanen har i utvalget eksempler på ulike bygninger både av formålsbygg og eksempler på at sektoren har benyttet eksisterende bygningsmasse. Landsverneplanen ønsker å fremheve autentiske bygg enten med tanke på slik de opprinnelig var bygget eller med hensyn til senere planlagte endringer og helhetlige endringsprosesser.

2 2 Det har vært et hovedskille i institusjonene innen barnevernet mellom skolehjem hvor institusjonen har drevet skolevirksomhet og institusjoner der barna har gått på ordinære skoler. Begge institusjonstyper er representert i planen. På bakgrunn av de innsendte forslagene i landsverneplanen foreslår Riksantikvaren å frede et utvalg bygninger og anlegg som viser barnevernsektorens historiske, arkitektoniske og kulturhistoriske utvikling. Hensikten er å sikre og bevare et representativt utvalg byggverk og anlegg knyttet til barnevernssektoren fra ulike perioder og ulike deler av landet. Barnevernssektoren har mange viktige og spennende historier å fortelle. De utvalgte bygninger og anlegg er Røvika ungdomssenter i Fauske kommune, Helgeland ungdomssenter i Alstadhaug kommune, Bergen barn- og foreldresenter avd. Bønes i Bergen kommune, Villa Rød i Stavanger kommune, Eikhaugen/Nyli gård i Arendal kommune, Munk & Klem i Skien kommune, Iras hus i Tønsberg kommune, Vien - senteret i Hamar kommune. Landsverneplan for Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (BLD) ligger til grunn for utvalget til fredning av Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementets byggverk og anlegg og er utarbeidet av Barne-, likestillings -og inkluderingsdepartementet og Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) i samråd med Statsbygg og Riksantikvaren i perioden Fredningen skjer med hjemmel i lov om kulturminner 9. juni 1978 nr. 50 (kulturminneloven) 22 a, jf. lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven) 10. februar 1967 kap. VII og forskrift 9. februar 1979 nr om faglig ansvarsfordeling mv. etter kulturminneloven 12 nr. 1. Dette høringsbrevet gir bakgrunn for fredningssaken for de anlegg som i Landsverneplanen for Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet er vurdert i verneklasse 1 (vurdert for fredning) samt hvilke følger fredningen medfører. Høringsbrevet er delt inn i seks kapitler: 1. Innledning 2. Bakgrunn 3. Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer 4. Prosess og tidligere saksgang 5. Annen relevant informasjon 6. Høringsfrist og videre saksgang Dette høringsbrevet og forslag til fredningsforskriften kapittel 7 med vedlegg, er tilgjengelig på Riksantikvarens hjemmesider: Dersom det er ønskelig å få tilsendt dokumenter som er elektronisk tilgjengelig, kan Riksantikvaren kontaktes. Til dette høringsbrevet hører det 10 vedlegg i tillegg til det ene som her er vedlagt. Disse 10 er elektronisk tilgjengelige. Høringsfrist: 30. november 2012

3 3 2. Bakgrunn 2.1. STATENS KULTURHISTORISKE EIENDOMMER (SKE) Fredningssaken har bakgrunn i behovet for en fornyet oversikt over kulturhistorisk eiendom i statlig eie. Sist gang en gjennomgang av kulturhistorisk eiendom i statlig eie ble foretatt var i Arbeidet ble iverksatt gjennom prosjektet Statens Kulturhistoriske Eiendommer. Prosjektet ble opprettet i 2002, og drevet av Fornyings- og administrasjonsdepartementet frem til Prosjektet ble da overført til Miljøverndepartementet ved Riksantikvaren. Formålet med prosjektet ble formalisert gjennom Kongelig resolusjon 1. september 2006 om Overordna føresegner om forvaltning av statlege kulturhistoriske eigedommar. Her ble det stadfestet at det påligger samtlige statlige sektorer et ansvar for å vernevurdere sine byggverk og anlegg. Dette gjøres ved at fagdepartementene kartlegger og velger ut byggverk og anlegg i sin sektor i samråd med Riksantikvaren. Arbeidet har vært prosess- og samarbeidsorientert. Arbeidet skal munne ut i en landsverneplan for den enkelte sektor og følges opp med forskrift om fredning. Arbeidsverktøyet for de involverte har vært SKE-basen, en felles database over statlig eiendom spesiallaget for dette formål. Utvelgelse i verneklasse 1 og 2 er synliggjort i basen LANDSVERNEPLANEN En landsverneplan består av to hoveddeler: en tematisk gjennomgang av sektorens historie katalog med utvalg av byggverk og anlegg i verneklasse 1 og 2. Byggverk og anlegg utvalgt i verneklasse 1 foreslås for fredning, mens verneklasse 2 skal være underlagt et selvpålagt internt vern, og eventuelt reguleres til hensynssone etter plan- og bygningsloven. En rekke bygninger er i tillegg vurdert, men i dette arbeidet ikke gitt verneklasse. 3. Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer blir en felles fredning for de av statens kulturhistoriske eiendommer som fredes. Forskriften vil bestå av flere kapitler. Kapittel 1 gir felles fredningsbestemmelser for alle fredete eiendommer, mens kapittel 2,3,4 osv. er spesifikke sektorkapitler og angir omfang av og formål med fredningen for den enkelte eiendom. Sektorkapitlet kan også inneholde eventuelle særbestemmelser. Kapittel 1 ble vedtatt og til orientering følger den som vedlegg. (For kommunene, se pkt 5.3). Kapittel 7 som nå sendes på høring er sektorkapitlet for Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementets eiendommer. Høringen består av to paragrafer med tilhørende vedlegg: 7-1 viser fredningens omfang og til denne bestemmelsen følger det 8 vedlegg. 7-2 omhandler utarbeidelse av forvaltningsplaner. Vedleggene til 7.1 er en del av forskriften og inneholder omfang, kartfesting, formål og begrunnelse for fredningen for det foreslåtte objektet. Der hvor deler av interiøret omfattes av fredningen vil omfanget i tillegg være markert på plantegning. Vedleggene til kapittel 7 er i utgangspunktet et uttrekk av informasjon fra katalogoppslagene i Landsverneplan for Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet av 2011 i SKEdatabasen. Det er kun tekst som får betydning for rettsstillingen til objektene som er tatt med. Vedleggene er derfor noe endret i forhold til det som står i Landsverneplanen.

4 4 Den tydeligste endringen er at objekter som i landsverneplanen er foreslått i verneklasse 2 er utelatt, da disse ikke fredes og derfor ikke omfattes av fredningsforskriften. Riksantikvaren har videre foretatt presiseringer og klargjøring av omfanget der det var uklart. Vi ber om at det ses spesielt på dette slik at feil lukes ut. Andre endringer fra Landsverneplanen for BLD vil det bli nærmere redegjort for i kapittel Innen vedtakelse vil også Askeladden ID bli tildelt og påført vedleggene. Askeladden er Riksantikvarens kulturminnedatabase hvor blant annet alle fredete byggverk og anlegg i Norge registreres. Eiendomsdataene i vedleggene bygger på informasjon fra Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Riksantikvaren har sett at det kan forekomme feil i dette grunnlagsmaterialet. Vi ber om at feil som oppdages meldes oss. Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer- Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet består av følgende tre deler: Kapittel 1 - Generelle bestemmelser felles for alle statlige departementer/sektorer gir generelle bestemmelser som formål, fredningsbestemmelse m.v. Kapittel 1 vedtatt Kapittel 7 - Fredete eiendommer i Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementes landsverneplan sektorkapittelet for fredete byggverk i Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet gir oversikt over omfang av fredningen sendes nå på høring. Høringsfrist 30. november 2012 Vedlegg til kap. 7, 7-1 ett vedlegg per kompleks. Totalt 8 vedlegg. gir presisering av fredningsomfang og formål for hvert enkelt objekt basert på informasjon i Landsverneplanen for Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet 3.1. OMFANGET AV FREDNINGEN Forslaget om fredning gjelder byggverk og anlegg som i Landsverneplanen for Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet er kategorisert i verneklasse 1. Riksantikvaren mottok det endelige forslaget til landsverneplan for Barne-, likestilling- og inkluderingsdepartementet Fredningen omfatter til sammen 16 objekter inkludert utomhus fordelt på 8 komplekser/anlegg. Anleggene er fordelt på 8 kommuner i 7 fylker. Følgende komplekser omfattes av fredningen: Kompleksets navn Røvika ungdomssenter Helgeland ungdomssenter Bergen barn- og foreldresenter, avd Bønes Villa Rød Eikhaugen/Nyli gård Kommune Fauske Alstadhaug Bergen Stavanger Arendal

5 5 Munk & Klem Iras hus Vien-senteret Skien Tønsberg Hamar Fredningen omfatter eiendommer som er i statens eie Justering av omfang jmf landsverneplanen for Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Riksantikvaren har i sin sluttbehandling av fredningsforslaget kommet til at vi ønsker å gjøre noen endringer i fredningsforslaget sammenlignet med forslaget i den innsendte landsverneplanen. Endringene innebærer at det foreslås et mindre, mer begrenset fredningsomfang. Nedenfor redegjøres det for endringene. Fjellveien ungdomssenter, Vardø kommune I Landsverneplanen for BLD ble bygningens eksteriør og interiør foreslått i vkl 1. Riksantikvaren ønsker ikke å foreslå Fjellveien for fredning, og bygningen er derfor ikke en del av forslag til fredningsforskriften. Villa Rød, Stavanger kommune I Landsverneplanen for BLD ble bygningens eksteriør og interiør foreslått i vk1. Riksantikvaren har endret omfanget av fredningen til kun å omfatte eksteriør. Bergen barne- og familiesenter, avd. Bønes, Bergen kommune I Landsverneplanen for BLD ble bygningens eksteriør og interiør foreslått i vk1. Riksantikvaren har endret omfanget av fredningen til kun å omfatte eksteriør. Helgeland ungdomssenter, Alstahaug kommune I Landsverneplanen for BLD ble det foreslått å frede deler av interiør i de tre boligene. Riksantikvaren har endret omfanget av fredningen slik at det for hovedbygget foreslås å frede eksteriør og interiør som tidligere anbefalt og kun eksteriørfredning på øvrig bygningsmasse. Røvika ungdomssenter, Fauske kommune I Landsverneplanen for BLD ble det foreslått vern på 10 av eiendommens bygninger i tillegg til ett utomhusområde som tilsvarer eiendomsgrensen. Riksantikvaren har endret omfang til kun å gjelde vern av tre bygninger. Skole-/administrasjonsbygg, Granli og Åsheim i vk 1. De øvrige bygningene ønskes ikke underlagt vern. Vern av utomhusområdet er også tatt ut FORMÅLET MED FREDNINGEN Fredningens formål fremgår av Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer kapittel 1 Generelle bestemmelser, 1-1. I tillegg vil nærmere utdyping av formålet for det enkelte objekt følge av vedleggene til forskriftens kapittel FØLGER AV FREDNINGEN Forskriften har bestemmelser som skal bidra til å sikre formålet med fredningen. Bestemmelsene for sektorens fredede byggverk og anlegg vil fremkomme av Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer kapittel 1 generelle bestemmelser og kapittel 7 fredete eiendommer i landsverneplanen for Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Kulturminnelovens bestemmelser gjelder utfyllende i tillegg til forskriftens spesielle bestemmelser.

6 6 Fredningen medfører at det må søkes om tillatelse til å sette i gang alle typer tiltak som går ut over vanlig vedlikehold. Generelt må ingen rive, skade, bygge om eller flytte, skifte ut bygningselementer eller materialer, forandre overflater eller foreta andre endringer som går lenger enn vanlig vedlikehold. Det er eier som har ansvar for det løpende vedlikeholdet av fredete byggverk og anlegg. Det grunnleggende prinsippet for vedlikehold av fredete byggverk er å bevare mest mulig av de opprinnelige eller eldre elementene. Vedlikehold av fredete byggverk og anlegg skal så langt som mulig skje i samsvar med opprinnelig utførelse, teknikk og materialbruk og for øvrig i samsvar med fredningsbestemmelsene. Tiltak ut over vanlig vedlikehold på fredete byggverk og anlegg krever tillatelse etter kulturminnelovens 15a. Dette gjelder også fast inventar i de byggverk og anlegg der interiøret omfattes av fredningen, løst inventar som omfattes, samt for park- og grøntanlegg med tilhørende elementer som inngår i fredningen. Etter kulturminneloven 15a jf. Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel kan forvaltningsmyndigheten i særlige tilfeller gjøre unntak fra fredningen og fredningsbestemmelsene for tiltak som ikke medfører vesentlige inngrep i kulturminnet (dispensasjon). For byggverk og anlegg i statlig eie er denne myndigheten i henhold til forskrift 9. februar 1979 nr om faglig ansvarsfordeling mv (ansvarsforskriften) etter kulturminneloven delegert til Riksantikvaren. Dersom et fredet byggverk går ut av statlig eie er det fylkeskommunen eller Sametinget som er dispensasjonsmyndighet. Det følger av ansvarsforskriften 12 nr. 2. Søknad om tillatelse sendes dispensasjonsmyndigheten som avgjør om tiltaket kan iverksettes eller ikke. Oppstår det tvil om hva som kan anses som vanlig vedlikehold, skal dispensasjonsmyndigheten likeledes kontaktes. 3.4 ØKONOMISKE OG ADMINISTRATIVE KONSEKVENSER I henhold til utredningsinstruksen fastsatt ved kgl.res. 18. februar 2000 og revidert ved kgl.res. 24. juni 2005 skal økonomiske og administrative konsekvenser av fredningen utredes. I samsvar med kravene i forvaltningsloven er følgene av fredningen godt opplyst gjennom det arbeidet sektorene har gjort i prosessen med utvelgelsen av de objekter som skal fredes. Ved at eierne ved fagdepartementene med underliggende virksomheter selv har deltatt i denne prosessen, har de underveis også vurdert konsekvensene ved ulike former for vern, i dette tilfelle fredning. I samråd med sektoren og eier har Riksantikvaren lagt vekt på å komme frem til forslag som ivaretar de nasjonale verdiene av statens eiendommer, og som samtidig legger til rette for utnyttelse av eiendommene. Fredningen griper ikke inn i eksisterende bruk. Vi vil også påpeke at staten allerede i dag har et ansvar for å ivareta og sikre sine eiendommer og de verdier disse representerer. I Fornyings- og administrasjonsdepartementets sin rettledning Forvaltning av statens kulturhistoriske eigedommar Overordna føresegner gitt i kongeleg resolusjon, med utfyllande rettleiing er de økonomiske konsekvensene ved bl.a. fredning vurdert. I kapittel 1.4 Finansiering fremgår det at det er innført husleiesystem i store deler av statlig sektor. Det heter i kapittel 1.4: [ ]at ved balanseføring og verdisetjing av kulturhistoriske eigedommar i statens eigne husleigesystem, bør det opnast for at det kan takast omsyn til at husleige pr. arbeidsplass skal vere tilnærma lik det som er tilfellet i meir moderne bygg til same formål. Dette for å korrigere for lågare arealeffektivitet og høgare vedlikehaldskostnader i mange kulturhistoriske bygningar. Formålet er at leigetakarane ikkje skal lide økonomisk for at dei held til i eit kulturhistorisk bygg, og at staten legg til rette for aktiv bruk av desse eigedommane. Det er det beste vernet. Løyvingar til forvaltning, drift og vedlikehald av dei kulturhistoriske eigedommane som ikkje har

7 7 brukarar/leigetakarar, eller av andre årsaker ikkje vert innlemma i ei husleigeordning, bør i størst mogleg grad synleggjerast i statsbudsjettet under det departementet som er ansvarleg for eigedommen. Dermed får løyvande styresmakt betre oversikt over kva eigedommar dette dreier seg om, og ein sterkare og meir direkte innverknad på løyvingane til viktige kulturhistoriske eigedommar i statens eige. Elles kan midlane som vert avsette til dette formålet vere vanskelege å identifisere i statsbudsjettet. En fredning vil i de tilfeller det ved dispensasjon settes vilkår som fordyrer arbeidet innebære økte kostnader for eier. Dette forutsettes håndtert gjennom statens eget husleiesystem og innenfor de til enhver tid gjeldende budsjetter. Forvaltningsansvaret når det gjelder dispensasjonsmyndigheten ligger hos Riksantikvaren eller den Riksantikvaren gir myndighet. Ressursbehovet vil avhenge av omfanget av dispensasjonsbehandlinger. Riksantikvaren vil håndtere arbeidet med forskriften og kapittel 7 flg. innenfor de til enhver tid tilgjengelige ressurser. 3.5 FORVALTNING AV FREDETE BYGGVERK OG ANLEGG Det forutsettes at byggverkene og anleggene som foreslås fredet i denne høringen blir behandlet som fredet inntil fredningssaken er endelig avgjort. Vi ber om at det blir tatt kontakt med Riksantikvaren dersom man vil sette i verk tiltak på byggverk og anlegg som vil medføre endringer eller som går ut over vanlig vedlikehold. Riksantikvaren vil gi råd og veiledning i slike saker. Hvordan fredningen skal følges opp i praksis vil utvikles i det samarbeidet Barne-, likestillings og inkluderingsdepartementet og Riksantikvaren har etablert. Det vil videre fremgå av forvaltningsplanene for de enkelte byggverk og anlegg. I henhold til kongelig resolusjon 1. september 2006 om Overordna føresegner om forvaltning av statens kulturhistoriske eigedommar og forslag til forskriftens kapittel 1 skal eier sørge for at det utarbeides forvaltningsplan for sine kulturhistoriske eiendommer. Forvaltningsplanene for de fredete objektene skal forelegges Riksantikvaren. 3.6 SAMMENHENGEN MELLOM LANDSVERNEPLAN FOR BARNE-, LIKESTILLINGS- OG INKLUDERINGSDEPARTEMENTET OG FORSKRIFT OM FREDNING AV STATENS KULTURHISTORISKE EIENDOMMER For de byggverk og anlegg som etter forskriften er fredet vil Landsverneplanen for Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet være et viktig dokument ved forvaltningen av disse. Dette fordi landsverneplanen inneholder beskrivelse, fotodokumentasjon, etc. av kulturminnene på fredningstidspunktet. Denne vil bli tilgjengelig på BEHANDLING AV TILTAK HVOR DET KAN VÆRE MOTSETNING MELLOM ULIKE LOVER OG FORSKRIFTER Det kan oppstå situasjoner der det vil være motsetning mellom kulturminneloven og andre myndighetsområders lover og forskrifter. Dersom avklaringen mellom ulike deler av lovverket ikke er entydig vil den måtte løses i dialog mellom de myndigheter som forvalter det aktuelle regelverket. 4 Prosess og tidligere saksgang Landsverneplanen er utarbeidet gjennom en lengre prosess som ble initiert av Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet med oppstart i Prosessen ble ført gjennom en

8 8 nedsatt koordineringsgruppe, med deltakere fra Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir), Sekretariatet for Statens Kulturhistoriske eiendommer (SKE) (t.o.m. 2008), Statsbygg og Riksantikvaren. Med grunnlag i den omfattende prosessen legger Riksantikvaren til grunn at planene og de vernevurderinger som er gjort i landsverneplanen er godt kjent for de berørte parter. 5 Annen relevant informasjon 5.1. AVHENDING Forskriftsfredning vil bli gjennomført også for byggverk og anlegg som blir avhendet innen forskriften er endelig vedtatt. Riksantikvaren ber om å bli orientert om eventuell overdragelse av byggverk og anlegg som omfattes av denne forskriften. Informasjon om nye eiere må sendes Riksantikvaren så snart som mulig. Riksantikvaren ber også om at aktuelle kjøpere eller leietakere gjøres kjent med innholdet i dette brevet og at det informeres i salgsdokumentene og i kjøpskontrakten at bygningen eller anlegget vil bli fredet ved forskrift, jf kulturminneloven 22a og forvaltningsloven kap. VII. Ved avhending av statlig eiendom skal Riksantikvaren tinglyse fredningen som en heftelse på eiendommen jf. kulturminneloven 22 nr. 5. Opplysning om salg må sendes Riksantikvaren VERNEKLASSE 2 Byggverk og anlegg medtatt i landsverneplanen i verneklasse 2 skal i henhold til kongelig resolusjon om forvaltning av statlige kulturhistoriske eiendommer være underlagt et selvpålagt statlig internt vern, og skal forvaltes slik at de kulturhistoriske verdiene ivaretas. Det anbefales at bygninger og anlegg i verneklasse 2 reguleres til hensynssone etter plan- og bygningsloven. Byggverk og anlegg i verneklasse 2 omhandles ikke nærmere i dette brevet. Særskilt informasjon vedrørende objekter i verneklasse 2 i Landsverneplan for Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet vil bli gitt senere INFORMASJON TIL KOMMUNENE Riksantikvaren sendte forskrift for statens kulturhistoriske eiendommer kapittel 1 ut på offentlig høring. Dette kapitlet inneholder fredningsbestemmelser som vil gjelde internforvaltning og forholdet til kulturminnemyndigheten ved forvaltningen av fredet statlig eiendom. Den ble av den grunn ikke sendt kommunene. Kapittel 1 ble vedtatt Forskriftens kapittel 7 sendes nå på høring til berørte kommuner. Forskriftens kapittel 7 vedrører kommunene som planmyndighet. Når et byggverk/anlegg er fredet etter denne forskrift er det fredete arealet båndlagt. Dette bør i utgangspunktet synliggjøres på kommuneplannivå med hensynssone d). Vedtaksfredete kulturminner må også synliggjøres i reguleringsplaner, og hensynssone d) benyttes i tillegg til arealformålet. Reguleringsbestemmelsen bør være i overensstemmelse med fredningsbestemmelsene eller ta utgangspunkt i disse. Jf. plan og bygningsloven Dersom området rundt det fredete kulturminnet avsettes som buffersone bør dette avmerkes med hensynssone c) med bestemmelser som styrer arealbruken slik at tiltak i sonen ikke kommer i strid med intensjonen med fredningen NATURMANGFOLDLOVEN Prinsippene i lov 19. juni 2009 nr. 100 Lov om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) 8-12 skal legges til grunn ved offentlig myndighetsutøvelse som berører naturmangfoldet. Riksantikvaren har gjort søk i Artsdatabankens Artskart og Naturbasen

9 9 til Direktoratet for Naturforvaltning for å fremskaffe nødvendig kunnskap for beslutningsgrunnlaget. For oversikt over resultatene for den enkelte eiendom, se vedlegg. Etter vurdering av fredningsforslagets konsekvenser for naturmangfoldet ihht bestemmelsene i den nye naturmangfoldloven, kan ikke Riksantikvaren se at fredningen vil påvirke naturmangfoldet i negativ retning på noen av eiendommene. Dersom høringsinstansene har opplysninger som kan supplere resultatene bes det om at dette blir opplyst som del av høringen. 6. Frist for uttalelse og videre saksgang Forskriftsfredning etter kulturminneloven 22a følger saksbehandlingsreglene i forvaltningsloven kapittel VII om forskrifter. I samsvar med forvaltningsloven 37 sender Riksantikvaren ut fredningsforslaget på offentlig høring, med 8 uker høringsfrist. Dette høringsbrevet sendes ut på høring til departementet, andre statlige eiere, berørte kommuner, fylkeskommuner, fylkesmenn m.fl. Riksantikvaren ber særlig om at Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet vurderer om det er andre som burde hatt høringen samt å videreformidle dette brevet til disse. Dette brevet, tilhørende vedlegg og høringsforslaget med vedlegg er publisert på Riksantikvarens hjemmesider ( Høringsforslaget kan fås tilsendt ved henvendelse til Riksantikvaren. Riksantikvaren ber om høringsinstansenes syn på forslaget til forskriftens kapittel 7. Frist for eventuelle merknader må rettes skriftlig til Riksantikvaren innen 30. november 2012 Dette høringsforslaget gjelder bare forskriftens kapittel 7 med vedlegg om Barne-, likestillingsog inkluderingsdepartementets eiendommer. Riksantikvaren er den instans som vedtar forskrift om fredning med hjemmel i kulturminneloven 22a jf. 15 og som er i statens eie. Riksantikvaren kan dersom det er nødvendig treffe vedtak om midlertidig fredning inntil fredningssaken er avgjort jf. kulturminneloven 22 nr. 4. Når høringsperioden er over vil eventuelle endringer i forskriften bli innarbeidet. Vedtak om fredning ved forskrift er ikke et enkeltvedtak etter forvaltningsloven og kan ikke påklages. Forskriftsfredning vil bli gjennomført også for eiendommer som blir solgt før forskriften er endelig fastsatt. Når forskriften er endelig vedtatt av Riksantikvaren vil den bli kunngjort i Norsk Lovtidend. Kapittel 7 vil ved vedtakelsen bli gjort til en del av Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer ved en endringsforskrift. KONTAKTINFORMASJON Spørsmål kan rettes til: Ingrid Djupedal, prosjektleder, idj@ra.no Cathrine Skredderstuen Rolland, rådgiver, csr@ra.no Inger Johanne Rystad, seniorrådgiver (juridiske spørsmål), ijr@ra.no

10 10 Vennlig hilsen Dagfinn Claudius (e.f) avdelingsdirektør Ingrid Djupedal prosjektleder Vedlegg til dette brevet: Adresseliste Vedlegg som er elektronisk tilgjengelige: Forskriftens kapittel 1 Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer Forskriftens kapittel 7 Fredete eiendommer i Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementets landsverneplan Vedlegg til forskriftens kapittel 7 Oversikt over forekomster av naturmangfold på de berørte eiendommene