KOMMUNAL PLANSTRATEGI 2012 NES KOMMUNE

Transkript

1 KOMMUNAL PLANSTRATEGI 2012 NES KOMMUNE Vedtatt av Nes kommunestyre Trytetjern. Foto: Vibeke Hjønnevåg 1

2 Innhold 1. FORORD INNLEDNING PLANSTATUS OG PLANEVALUERING BEFOLKNINGSUTVIKLING Utviklingstrekk, utfordringer og muligheter Planbehov NÆRING OG ARBEIDSPLASSER Utviklingstrekk, utfordringer og muligheter Planbehov FOLKEHELSE/LEVEKÅR Utviklingstrekk, utfordringer og muligheter Planbehov SEKTORENES VIRKSOMHET - SEKTORPLANER Utviklingstrekk, utfordringer og muligheter Oppvekst, skole og kultur Helse, pleie og omsorg Teknisk, miljø og næring Planbehov MILJØUTFORDRINGER Utviklingstrekk, utfordringer og muligheter Planbehov LANGSIKTIG AREALBRUK Utviklingstrekk, utfordringer og muligheter Planbehov REGIONAL SAMHANDLING Utviklingstrekk, utfordringer og muligheter Planbehov KOMMUNEØKONOMI Utviklingstrekk, utfordringer og muligheter Planbehov NASJONALE FORVENTNINGER OG REGIONALE FØRINGER PRIORITERTE PLANER

3 1. Ved ordfører 2. I kommuneplanen for Nes, samfunnsdelen er følgende utfordringer lagt til grunn: Befolkningsutvikling og demografisk utvikling Næringsutvikling Klimaendringer Samhandling og samarbeid Planstrategien skal gi en oversikt over hvordan kommunen skal arbeide videre med disse og evt. andre utfordringer og hvilke planoppgaver som da er nødvendig å prioritere i denne kommunestyreperioden. Planstrategien viser utredningsbehov og hvilke planoppgaver som skal løses i perioden Planstrategien er et viktig politisk styringsredskap. Derfor har politisk utvalgene i kommunen uttalt seg til planstrategien og foreslått sine prioriteringer. Dette går fram av saksutredningen til kommunestyret. Den kommunale planstrategien er ikke en plan og derfor ikke en arena for å vedta mål og strategier. Men et dokument som drøfter utviklingstrekk i kommunen som samfunn og organisasjon og gir grunnlag for å vurdere planbehovet i kommunestyreperioden. Planstrategien er retningsgivende for kommunens planlegging og har ingen direkte rettsvirkning for kommunens innbyggere. 3

4 Kommunal planstrategi i det kommunale systemet. 3. Kommuneplanen er kommunens overordna styringsdokument og gir rammer for utviklingen av kommunen og forvaltning av arealressursene. Gjeldende plan er for perioden Nes kommunestyre vedtok i sak 122/ at det raskt skal arbeides fram sentrumsnære arealer til forretning/næring og at det i litt lenger perspektiv skal arbeides med en totalgjennomgang av kommuneplanen. Planprogram for kommunedelplan Nesbyen og for kommuneplanens arealdel behandles våren

5 Oversikt over eksisterende kommunale planer: PLAN VEDTATT EVALUERING VIDEREFØRING Kommuneplanen for Nes, samfunnsdelen Kommuneplanen for Nes, arealdelen Kommunedelplanen for Nesbyen Kommuneplanens mål og strategier følges opp ved utarbeiding av handlingsplan som inngår som en del av økonomiplanen Mangel på attraktive næringsarealer utløser behov for rullering av planen. Det er også aktuelt å se på behovet for boligarealer og arealer til hyttebygging Behov for nye sentrumsnære arealer til forretning/næring, utløser vedtak om rullering av planen. Vedtatt totalgjennomgang, jfr. sak 122/11 i Nes kommunestyre Planprogram behandles våren 2012, oppstart av planarbeidet er annonsert. Planprogram behandles våren 2012, oppstart av planarbeidet er annonsert. Kommunedelplan for trafikksikkerhet Kommunedelplan for klima- og energi Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet Handlingsplan for kriseledelse Rusmiddelpolitisk handlingsplan Landbruksplan Rullering hvert 4. år (2014) Rullering hvert 4. år (2015) 2009 Årlig rullering av handlingsplanen Rullering hvert 4. år Rullering hvert 4. år Rullering hvert 4. år Behov for oppdatering av planen. Kan inngå som en del av en strategisk næringsplan. Barnehageplan Dekkes av kommuneplanens samfunnsdel. Kan utgå. Handlingsplan for den kulturelle skolesekken Pleie- og omsorgsplan Er ikke rullert etter Bør rulleres, evt. utarbeides en ny plan. Rehabiliteringsplan Er ikke rullert etter Felles for enhetene Helse og Pleie og omsorg. Bør rulleres, evt. utarbeides ny plan, kan inngå som del av ny pleie- og omsorgsplan. 5

6 Psykiatriplan Kan samordnes med interkommunal plan. Plan for helsemessig og sosial beredskap for Nes og Flå Inkluderer også plan for sorg og krise. Bør revideres. Smittevernplan Bør revideres. Boligsosial handlingsplan 2006 Plan for legetjenesten i Nes Er utarbeidet som et interkommunalt prosjekt Bør revideres. Økonomiplan med handlingsplan Årlig behandling og vedtak. I tillegg kommer en rekke andre administrative fagplaner, virksomhetsplaner, aktivitetsplaner, kompetanseplaner osv. Opplistingen omfatter ikke offentlige og private arealplaner, med unntak av arealdelen til kommuneplanen og kommunedelplan for Nesbyen. Vedtatte reguleringsplaner (offentlige og private) finnes i kommunens planregister og er tilgjengelig på Utviklingstrekk, utfordringer og muligheter Pr er 3452 personer bosatt i Nes. Befolkningsutviklingen har totalt sett vært svakt positiv de siste årene, hovedårsaken til det er netto tilflytting. En av hovedutfordringene for Nes er befolkningssammensetning. Det vil si at andelen eldre blir større og det blir færre mennesker i yrkesaktiv alder. 6

7 år år år 70 år og eldre Tabell 1. Kilde SSB Tabellen over viser utviklingen i alderssammensetning i perioden I denne perioden har endringene i den eldste aldersgruppa vært ganske små. Andelen i aldersgruppa år har økt betydelig og en tilsvarende nedgang i de to yngste aldersgruppene. Statistisk sentralbyrå utgir befolkningsprognoser ut fra lav, middels og høy vekst. Ved en middels befolkningsvekst, vil Nes i perioden ha en befolkningssammensetning som vist i tabell 2. Vi blir stadig flere eldre. Det blir færre yngre, spesielt i gruppa år år år år 70 år og eldre Tabell 2. Kilde SSB Tabell 3 viser % andelen av befolkningen i aldersgruppa år ved de tre ulike vekstratene, lav, middels og høy. En høy befolkningsvekst i Nes vil si en økning på ca. 12 % fram til Selv da vil andelen i gruppa år gå ned samtidig som vi har en enda høyere vekst i de eldste aldersgruppene. Dette er utviklingstrender som stiller kommunen overfor store utfordringer. 7

8 Kommuneplanen har et mål om å øke andelen av befolkningen under 50 år. Tabell 3. Kilde SSB Kommuneplanen har bl.a. følgende strategier for å oppnå en positiv befolkningsutvikling og endret alderssammensetning: Nes kommune vil gjennom å etablere et samarbeide med innbyggere, næringsliv og hytteeiere, gå aktivt inn for markedsføring og omdømmebygging av kommunen, med sikte på tilflytting og næringsetablering Nes kommunes attraktivitet skal sikres blant annet gjennom å satse på miljø, trivselstiltak, varierte fritidsaktiviteter og stedets særpreg. Både offentlig og privat sektor i Nes kommune skal ha høy standard på service. Dette skal kvalitetssikres gjennom brukerundersøkelser og kompetansebygging. Befolkningsutvikling er et hovedtema i gjeldende kommuneplan. Selv om folketallet er ganske stabilt er utfordringen en økende andel eldre i forhold til resten av befolkningen. Kommunen har dessuten et svakt negativt fødselsunderskudd. Det vil si at en økning i folketallet og spesielt i yngre aldersgrupper må skje gjennom netto tilflytting. For å greie disse utfordringene, må kommune framstå som attraktiv å bo, arbeide og etablere næringsvirksomhet i for yngre mennesker. Kommunen er i gang med et omdømmeprosjekt der hensikten er å kartlegge kommunens omdømme og iverksette tiltak som kan bedre kommunens omdømme, spesielt i forhold til aldersgruppa år og næringsdrivende i kommunen. Kommunen er også i startfasen i et bolyst- og stedsutviklingsprosjekt, som skal bidra til å gjøre Nesbyen sentrum mer attraktivt for beboere, tilreisende og næringsdrivende. Kommunal- og regionaldepartementet bidrar med midler i 2012 og 2013 gjennom Småsamfunnssatsingen. 3.2 Planbehov Hovedutfordringen i rullering av kommunedelplan Nesbyen og kommuneplanens arealdel er å sikre nødvendige arealer til næring og boliger. Viktige vurderingstemaer i disse planene vil være 8

9 5. en næringsanalyse og en landskapsanalyse, samt universell utforming og barn og unge, sett i sammenheng med de befolkningsmessige utfordringene kommunen har. 5.1 Utviklingstrekk, utfordringer og muligheter Oversikt over sysselsetting innen ulike bransjer: Andel sysselsatte menn 79,2 - Andel sysselsatte kvinner 74,2 - Jordbruk, skogbruk og fiske Bergverksdrift og utvinning Industri Elektrisitet, vann og renovasjon Bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel, motorvognreparasjoner Transport og lagring Overnattings- og serveringsvirksomhet Informasjon og kommunikasjon Finansiering og forsikring Teknisk tjenesteyting, eiendomsdrift Forretningsmessig tjenesteyting Offentlig administrasjon, forsvar, sosialforsikring Undervisning Helse- og sosialtjenester Personlig tjenesteyting Uoppgitt Sum sysselsatte Registrerte arbeidsledige menn 1,0 1,9 Registrerte arbeidsledige kvinner 0,7 1,4 Bruttoinntekt menn Bruttoinntekt kvinner Tabell 4. Kilde SSB De 4 største sysselsettingsgruppene i Nes er helse- og sosialtjenester, varehandel og motorvognreparasjoner, bygge- og anleggsvirksomhet og industri. De tre siste har alle hatt en nedgang i sysselsettingen fra 2008 til 2010, mens helse- og sosialtjenestene har hatt en økning. Selv om dette kan være tilfeldige variasjoner, er det grunn til å anta at det kan være en trend som vil fortsette framover. Befolkningsutviklingen tilsier en økning i behovet for helse- og omsorgstjenester. Behovet for å tiltrekke seg yngre arbeidstakere tilsier at kommunen bør se nærmere på utviklingen av bedrifter og arbeidsplasser gjennom en strategisk næringsplan. I forbindelse med rullering av kommunedelplan og kommuneplan er det utarbeidet en næringsanalyse av Telemarksforskning. Denne vil også kunne benyttes i arbeidet med en strategisk næringsplan. Arbeidsledigheten i Nes og Hallingdal for øvrig er for tida lav. Det kan fort endre seg, av årsaker som kommune har liten mulighet til å påvirke, f.eks. en finanskrise. 9

10 Arealbehovet til forretnings- og næringsdrift vil bli behandlet i kommuneplanen og kommunedelplanen for Nesbyen. Se kap. 9. Landbruket utgjør en viktig del av næringslivet i kommune, ikke bare i form av sysselsetting knytta til produksjon av mat og trevirke, men som leverandør av en rekke andre «tjenester» som utbyggingsareal og friarealer knytta til reiselivet, et levende kulturlandskap, drift av private fjellveger osv. Landbruket bør derfor inngå som en del av en strategisk næringsplan Planbehov Det er behov for en gjennomgang av næringslivet og de utfordringer en har framover. Dette bør gjøres gjennom en strategisk næringsplan som omfatter hele næringslivet i kommunen, inkl. landbruket. Gjeldene landbruksplan kan da utgå og erstattes av et kapittel i strategisk næringsplan. Planen bør utarbeides i nært samarbeid med næringslivet selv og stå ferdig i løpet av Arealspørsmål knyttet til næringsutvikling, løses gjennom arealdelen til kommuneplanen og kommunedelplanen for Nesbyen. 6.1 Utviklingstrekk, utfordringer og muligheter Kommunebarometeret viser at befolkningen i Nes samlet sett har god folkehelsetilstand. Arbeidsledigheten er svært lav. De områdene der Nes har en dårligere tilstand enn gjennomsnittet for Buskerud er barnevern, avfall, andel med bare grunnskoleutdanning, andel av befolkningen med lav inntekt og dødelighet av hjerte-karsykdommer hos kvinner. 10

11 Tabell 5. Kommunebarometeret for Nes ( Ny folkehelselov trådte i kraft og gir kommunene et større ansvar. Kommunene skal bl.a. ha oversikt over helsetilstanden i befolkningen og faktorer som påvirker helsetilstanden. Folkehelse skal inngå i kommunens planarbeid og kommunen skal iverksette tiltak for å møte folkehelseutfordringene. Kommunen har ingen egen folkehelseplan. Folkehelse er behandlet som eget tema i kommuneplanens samfunnsdel med følgende målsetting og strategier: Mål for folkehelsearbeidet er flere leveår med god helse i befolkningen som helhet og reduserte helseforskjeller mellom sosiale lag, minoritets- og majoritetsgrupper og mellom kvinner og menn. Strategier. Utvikle et samfunn som legger til rette for fysisk aktivitet, positive helsevalg og sunn livsstil Utjevne sosiale ulikheter og fremme trygghet og medvirkning for den enkelte Skape gode oppvekstvilkår for barn og unge Forebygge sykdommer og skader Forankre og koordinere folkehelsearbeidet i kommunens organisasjon og planer 11

12 6.2 Planbehov Kommunen prioriteter ikke en egen folkehelseplan, men ønsker at folkehelse skal være et gjennomgående tema i andre planer. 7.1 Utviklingstrekk, utfordringer og muligheter Oppvekst, skole og kultur Antall barn i Nes er stabilt eller svakt nedadgående med noe variasjon fra år til år. Det betyr at dagens kapasitet innen barnehager og skoler er tilstrekkelig. Nes kommune har full barnehagedekning ved hovedopptak, men det kan være en utfordring å tilby plasser I løpet av året. Barnehagene har store lekeplasser og det er kort veg til fine skogsområder som brukes daglig. Nes barneskole og Nes ungdomsskole har relativt nye/nyoppussede lokaler. Nær skolene finnes idrettshall, idrettsbane, ballbinge, lysløype, akebakke og skogsområde. Med kunnskapsløftet har man fått økt fokus på læringsutbytte og læringsmiljø i skolen. Barnehage og grunnskolen har et stabilt og godt kvalifisert personale, men med en høy gjennomsnittsalder og økende krav til oppdatert kompetanse. Kommunen har en utfordring i å rekruttere nye medarbeidere. Innenfor spesielle fagområder om pedagogisk-psykologisk tjeneste er det en fordel med et godt regionalt samarbeid. Kommunen har egen kulturleder som jobber med ungdom og generelt kulturarbeid. Idretten er en viktig del av kulturområdet. Nesbyen IL drifter Nesbyen idrettssenter gjennom en driftsavtale med kommunen. Kulturskolen tilbyr opplæring innen musikk og dans. «Korps i skolen» er et vellykket prosjekt som har som mål å øke rekrutteringen til skolekorpset. Hallingdal Museum har sin hovedadministrasjon på Nesbyen og er en viktig kulturinstitusjon, attraksjon og samarbeidspartner for kommunen, både i bolyst- og omdømmeprosjektet og i andre sammenhenger. Nes har flere større og mindre arrangementer i løpet av året som bidrar til å sette kommunen på kartet og tiltrekker seg mange besøkende. De viktigste er Hallingmarken, festspillene og Kjerringtorget Helse, pleie og omsorg Befolkningsutviklingen viser at det blir stadig flere eldre og brukere med sammensatte behov. Kommunen må håndtere flere spesialiserte oppgaver, yte sosiale tjenester og fokusere sterkt på forebyggende arbeid. Kommune vil derfor ha behov for økt kapasitet, rekruttering og høyere kompetanse hos helsepersonellet. 12

13 De sosiale ulikhetene i samfunnet øker. Noe som fører til flere med rusrelaterte og psykiske lidelser og andre livsstilssykdommer. Forebyggende arbeid og folkehelse med fokus på fysisk helse, kosthold og egenomsorg blir viktig. Gjennomføring av samhandlingsreformen stiller kommune overfor store utfordringer, med behov for avklaring av oppgaver, omfang og innhold. Nes kommune ønsker å gi en individuelt tilpasset tjeneste gjennom et godt utviklet samarbeid lokalt og regionalt Teknisk, miljø og næring Teknisk miljø og næring levere tjenester innen planlegging, byggesaksbehandling, VARområdet (vei, vann og kloakk), landbruk, miljø og klima, karttjenester og næringsutvikling. Det er store og varierte oppgaver som krever kompetanse og kapasitet for å møte framtidas behov. VAR-området er en kritisk faktor for all utvikling i kommunen, både innen etablerte områder og i forbindelse med utvikling av nye bolig-, hytte- og næringsområder. Utfordringer innen teknisk sektor: Kapasitet kloakkledning fra Natten-området Kapasitet renseanlegget Eldre ledningsnett VA behov for utskifting Økonomi til vedlikehold av kommunal bygningsmasse, kommunale veier og trafikksikkerhetstiltak Personellressurser: o Til vedlikehold av kommunale bygg, grøntanlegg og veger o Lite fagmiljø, utfordrende å rekruttere kvalifisert personell o Tid til både god saksbehandling og tilgjengelighet for kundene Områdene næringsutvikling, miljø og klima og arealbruk er behandlet som egne temaer i planstrategien. 7.2 Planbehov Oppvekst- skole og kulturutvalget mener at barnehager er et viktig satsingsområde og at det bør utarbeides ny barnehageplan med tanke på både innhold, driftskostnader, antall opptak etc. Strategisk plan for kultursektoren, jfr. vedtak i kommunestyret desember «Nes kommune skal i 2012 utarbeide en strategisk plan for kultursektoren. Planen skal ta for seg hele kulturenheten og gi føringer på hvordan Nes kommune skal bli en enda bedre kulturkommune.» Planen er også prioritert av oppvekstutvalget og formannskapet. Det er viktig at strategiske næringsplan og strategisk plan for kultursektoren ses i sammenheng for å definerer samarbeidsområder og vinn-vinn-muligheter. Helse- og sosialutvalget foreslår at oversikten over eksisterende planer som bør rulleres følges. Planer innen området helse- og omsorg må ses i sammenheng med interkommunalt 13

14 planarbeid om lokalmedisinsk senter. Pleie- og omsorgsplanen vil ligge som en overordnet plan og være retningsgivende for videreutviklingen av pleie- og omsorgstjenestene i kommunen. Planen utarbeides i tråd med føringene gitt i st. meld. 47 «Samhandlingsreformen». Rehabiliteringsplanen er en delplan knyttet opp mot pleie- og omsorgsplanen og er en tverrfaglig og tverrenhetlig plan som er retningsgivende for utviklingen av rehabiliteringstjenestene. Samhandlingsreformen har sterkt fokus på rehabilitering som framhever helse og muligheter i stedet for sykdom og begrensninger. Arbeidet med folkehelse integreres i alle kommunale planer, jfr. pkt. 6. Utfordringen knytta til teknisk sektor blir i stor grad behandlet i kommunens økonomiplan og handlingsplan samt kommuneplanen. 8.1 Utviklingstrekk, utfordringer og muligheter Klima og energi Det vises til følgende planer og utredninger: Klima og energiplan for Hallingdal og Valdres Klima og energiplan for Nes Lokal energiutredning for Nes (Hallingdal kraftnett) - Prioriterte tiltak i klima og energiplanen er: Miljøsertifisering av kommunale og private bedrifter Reduksjon av energibruk i kommunale bygg Bio/varmepumpeløsninger i kommunale bygg Fjernevarmeprosjekt i Nes sentrum Ladestasjoner for el-biler Felles planforum og byggesaksforum i Hallingdal Kommunen vedtok klima- og energiplanen i desember Hovedutfordring er å ha kapasitet og ressurser til å følge opp og gjennomføre tiltakene i planen. Kulturminner og kulturmiljøer Buskerud fylkeskommune oppfordrer kommunene til å utarbeide kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer. Ved å lage en slik plan oppnås følgende: Oversikt over kulturminner i kommunen Økt forutsigbarhet for planleggere og utbyggere Grunnlagsdokument for planlegging av skilting, skjøtsel og formidling av utvalgte kulturminner i samarbeid med kommune, frivillige organisasjoner og skoler Grunnlagsdokument for tilrettelegging av kulturminner til bruk innen reiselivsnæringen 14

15 Kommunen har bla. som mål å ta vare på og videreutvikle «Gamle Nes» som et unikt og levende sentrum. Kulturminner og kulturmiljøer er en vesentlig del av det som gjør «gamle Nes» unikt. I kommuneplanen for Nes er seterlagene Saupeset, Skålsrudstølen og Bruset avsatt som hensynssoner, med særlig hensyn til landbruk og kulturlandskap. Dette er verdifulle kulturmiljøer som er med på å gi kommunen sin egenart. Fylkeskommunen og riksantikvaren avsetter årlig tilskuddsmidler til denne typen arbeid og kan gi faglige innspill. Aktuelle lokale samarbeidspartnere kan være Hallingdal Museum og Nes historielag. Samfunnssikkerhet og beredskap Kommunen har nylig gått gjennom ROS-analysen og vedtatt Handlingsplan for kriseledelse våren Planbehov 9. Kommunedelplanen for klima og energi ivaretar utfordringene innenfor disse temaene. Planen rulleres hvert 4. år, dvs. i løpet av Det bør utarbeides en kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer innen Utviklingstrekk, utfordringer og muligheter Kommunestyret I Nes har vedtatt at arealdelen til kommuneplanen med bestemmelser skal rulleres. Formålet med rulleringen er å sikre tilstrekkelige arealer til boliger, næring og hytter. I planprogrammet blir det lagt vekt på at det skal gjennomføres analyser av arealbehovet, der en går gjennom eksisterende arealer til de ulike formålene, muligheter for fortetting og behov for evt. nye arealer. Nes er en betydelig hyttekommune. Det setter krav til hvordan kommunen forvalter og ivaretar sine natur- og utmarksområder, i forhold til uberørte områder, produktiv jord og skog, biologisk mangfold og landskapsbildet. Kommuneplanen har satt følgende målsettinger for arealplanleggingen: Nes kommune skal i sin arealplanlegging ha en miljøvennlig forvaltnings- og utbyggingsprofil, med en effektiv arealutnyttelse og en bærekraftig infrastruktur Nes kommune skal i størst mulig grad ta hensyn til registrerte kulturminner ved arealplanlegging og utbygging Nes kommune vil ivareta hensynet til framtidig matproduksjon ved i størst mulig grad ta vare på dyrket mark. Kommunestyret har også vedtatt å rullere kommunedelplanen for Nesbyen med det bl.a. formål å sikre sentrumsnære områder til næring. Planprogrammet legger opp til at det skal gjennomføres en 15

16 landskapsanalyse som grunnlag for en vurdering av arealbruken i Nesbyen sentrum med omkringliggende arealer. Trytetjern er et mye bruk nærfriluftsområdet for Nesbyen med mange aktivitetsmuligheter som skytebane, badeplass, turstier, isbane m.m. Det er behov for å sikre arealer til framtidig bruk som et allsidig friluftsområde gjennom en reguleringsplan. Kommunen har en rekke godkjente private reguleringsplaner spesielt i fjellområdene, av varierende størrelse og kvalitet. En forventer at det også i årene framover vil bli fremmet mange nye private reguleringsplanforslag i tråd med de mulighetene som ligger i kommuneplanen. Dette er krevende både ressursmessig og kompetansemessig for kommunen, men viktig for videre utvikling av næringslivet og reiselivet i kommunen. 9.2 Planbehov Kommunedelplan Nesbyen og kommuneplanens arealdel har kommunestyret vedtatt å rullere. Hovedutfordringene er å sikre tilstrekkelige arealer til næring og boliger. Oppvekstutvalget, teknisk utvalg og formannskapet har prioritert reguleringsplan for Trytetjern og kvartal A og L (Nesbyen sentrum og Gamle Nes). Økonomiplan med handlingsplan må sikre nødvendige ressurser til planarbeidet i kommunen både for offentlige og private planer Utviklingstrekk, utfordringer og muligheter Kommunene i Hallingdal har en lang tradisjon i å arbeide interkommunalt og regionalt. Det gjelder både for kommunal sektor, næringslivet og lag og organisasjoner. Regionrådet for Hallingdal har en egen «Strategisk plan for Hallingdal» som er vedtatt av alle kommunene. Dette er en plan for samhandling, bolyst, rekruttering og tettstedsutvikling som sentrale temaer. Hallingdal 2020 er et regionalt utviklingsprosjekt som skal være med å utvikle Hallingdal som en bærekraftig bo- og arbeidsmarkedsregion Planbehov Arbeidet med å rullere «Strategisk plan for Hallingdal» er igangsatt av regionrådet. Felles plan for vannområdet er under utarbeiding. Hallingdal 2020 med bolyst- og omdømmeprosjektet i Nes er ingen plan, men et viktig arbeid som vil være et positivt bidrag til å utvikle kommunen videre. 16

17 Utviklingstrekk, utfordringer og muligheter Nes kommune har I flere år hatt en stram økonomi, noe som bl.a. har ført til en reduksjon av kommunens fond og egenkapital og en økning av lånegjelden. I en slik situasjon er det behov for god økonomisk styring og gode budsjettprosesser der samspillet mellom administrasjon og politikere er avgjørende Planbehov Økonomiplan med handlingsplan rulleres og vedtas hvert år. Handlingsplanen omfatter også vedlikeholdsplan for kommunale bygg. 12. Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging o Hovedtemaer: klima og energi, by- og tettstedsutvikling, samferdsel og infrastruktur, verdiskaping og næringsutvikling, natur, kulturmiljø og landskap, helse, livskvalitet og oppvekstmiljø Regional planstrategi 2012 o Fokusområder: klima og energi, samferdsel med kollektivtrafikk, satsingsområder for næringsutvikling, læring hele livet, kommuner med nedgang i folketallet, Hardangervidda, vassdrag/vassbruk, folkehelse Regional delplan for reiselivet i Buskerud o Satsingsområder: bærekraft, områdeutvikling/reisemålsutvikling, strategiske allianser, markedsutvikling, produktutvikling, samferdsel, kompetanse, rolledeling. Strategi på landbruks- og matområdet Energi og klimaplan for Hallingdal og Valdres Strategisk plan for Hallingdal Kommunedelplan Nesbyen Kommuneplanens arealdel Rev. Rev. Strategisk næringsplan Ny Reguleringsplan Trytetjern Reguleringsplan Kvartal A Reguleringsplan kvartal L Ny Ny Ny 17

18 Strategisk plan for kultursektoren Ny Områdeplan Natten- Bøgsetvegen Ny Kommuneplanens samfunnsdel Rev. Kommunedelplan for trafikksikkerhet Rev. Kommunedelplan for klimaog energi Rev. Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet Økonomiplan med handlingsplan Rev. Rev. Rev. Rev. Rev. Private reguleringsplaner Nye Kulturminneplan Ny Barnehageplan Ny Pleie- og omsorgsplan inkl. rehabiliteringsplan Ny Psykiatriplan (del av interkommunal plan) Plan for helsemessig og sosial beredskap Smittevernplan Boligsosial handlingsplan Plan for legetjenesten i Nes Større oppgaver utover planarbeidet i perioden: Bolyst- og omdømmeprosjektet