MØTEINNKALLING. Hovedutvalg for helse og omsorg. Eventuelt forfall må varsles snarest på tlf eller e-post:

Transkript

1 MØTEINNKALLING Hovedutvalg for helse og omsorg Møtedato: Møtested: Steinkjer rådhus, Fredrikkesalen i 3. etasje Tidspunkt: 12:00-15:00 Eventuelt forfall må varsles snarest på tlf eller e-post: gerd.hammer@steinkjer.kommune.no Vararepresentanter møter etter særskilt innkalling Side1

2 Side2

3 Saksliste Utvalgssaksnr Innhold Unntatt off. PS 13/9 OFU-kontrakt mellom Steinkjer kommune og Nornir AS - Thingnet - smarter enegy and welfare PS 13/10 Strategi for folkehelse Steinkjer kommune sluttbehandling PS 13/11 Stedfortredende kommuneoverlege PS 13/12 Karen Vallem Aksnes gavefond - tildeling av midler fra 2012 PS 13/13 Tilsyn av Arbeidstilsynet hos Steinkjer kommune avdeling for omsorg PS 13/14 Oppfølging etter Arbeidstilsynets tilsyn ved NAV Steinkjer i 2012 PS 13/15 Budsjettavviksanalyse januar - februar 2012 Orienteringssak: Orientering om barnevernet v/gunlaug Rønsberg Benthe Asp hovedutvalgsleder Side3

4 Side4

5 SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg for helse og omsorg /5 Hovedutvalg for helse og omsorg /9 Formannskapet Arkivsaksnr: 2012/5273 Klassering: 668/F00 Saksbehandler: Grete Waaseth OFU-KONTRAKT MELLOM STEINKJER KOMMUNE OG NORNIR AS - THINGNET SMARTER ENERGY AND WELFARE Trykte vedlegg: Intensjonsavtale Produktark forsknings- og utviklingskontrakter Rådmannens forslag til innstilling: Rådmannen inngår offentlig forsknings- og utviklingskontrakt med Nornir AS om prosjektet Thingnet smarter energy and velfare, under forutsetning av at prosjektet får tilsagn om prosjektstøtte fra Innovasjon Norge. Eventuelle mindre endringer i prosjektets innhold og rammer som følge av søknadsprosessen overfor Innovasjon Norge behandles administrativt. Behandling i Hovedutvalg for helse og omsorg : Erik Bartnes fremmet omforent forslag: Saken utsettes. Omforent forslag ble enstemmig vedtatt. Innstilling i Hovedutvalg for helse og omsorg : Saken utsettes. Side5

6 Torunn Austheim rådmann Side6

7 Saksopplysninger: Steinkjer kommune ble kontaktet av Nextcon AS og Synaptic Technologies AS i februar 2012, angående samarbeid om å utvikle fremtidsrettede velferdsteknologiske løsninger. Etter flere møter, hvor blant annet helsesjef og omsorgssjef deltok, inngikk partene en intensjonsavtale 11. september 2012 (vedlagt), som gjorde det mulig å gå videre og utarbeide en felles prosjektsøknad overfor Innovasjon Norge. Prosjektet har fått navnet Thingnet smarter energy and welfare. Prosjektsamarbeidet formaliseres i form av en såkalt offentlig forsknings- og utviklingskontrakt (OFU). OFU-kontrakter er en strategisk tilskuddsordning fra Innovasjon Norge, rettet mot næringslivet og det offentlige. Tjenesten skal fremme utvikling av nye produkter, og bidra til å modernisere offentlig sektor (for mer informasjon, se vedlagt produktark). Underveis i prosessen har Nextcon og Synaptic valgt å opprette firmaet Nornir AS, som skal eie og drive prosjektet og ha hånd om alle produkter som utvikles. Nornir AS vil derfor være kontraktspart for Steinkjer kommune og søker overfor Innovasjon Norge. Prosjektet Thingnet er en brukerdrevet innovasjonsprosess, som Nornir AS skal gjennomføre over en toårsperiode. Steinkjer kommune skal ivareta rollen som bruker og krevende kunde for Nornir AS under hele prosessen. Steinkjer kommune vil være representert med tre deltagere i prosjektets styringsgruppe og vil inneha ledelsen av styringsgruppen. Kontraktsinngåelse og gjennomføring av prosjektet er avhengig av tilsagn om prosjektstøtte fra Innovasjon Norge. Søknad fra Nornir AS oversendes til Innovasjon Norge i uke 4. Svar forventes å foreligge i løpet av februar. Prosjektperioden løper fra til Virksomheten har en økonomisk ramme på kr, hvorav Steinkjer kommune går inn med en finansieringsandel på kr. Kommunens medfinansiering omfatter i hovedsak egeninnsats, men representerer også et kapitalbehov til vikarleie, anslått til kr over de to årene prosjektet varer. Rådmannen søkte Fylkesmannen om kr i skjønnsmidler i desember 2012, som inndekning for forventede kostnader første prosjektår. Fylkesmannen har signalisert at søknaden foreløpig har lav prioritet. Rådmannen avventer endelig svar fra Fylkesmannen. Søknadsdokumentene inneholder konfidensielle opplysninger om både teknologiske løsninger og produkter og er derfor ikke vedlagt her. Foreløpig kan vi gi denne beskrivelsen av prosjektinnholdet: Kontraktsamarbeidet går i praksis ut på at helse- og omsorgstjenester fra Steinkjer kommune skal skaffe tilveie brukererfaringer som kan danne grunnlag for design og utvikling av hardware, programvare og tjenester innen smarthus, og «internet of things» anvendt innen helse og omsorg, samt dokumentere hvilke fordeler som kan oppnås for helse- og omsorgstjenesten, pårørende og bruker. Prosjektsamarbeidet omfatter følgende aktiviteter: - Forskning og utvikling software, nettoperativsystem, radioløsning mm. - Analyse brukerbehov hjemmebasert omsorg - Appsutvikling - Test av teknologi innen living lab-området Demo Steinkjer - Forskning og utvikling tolkingsmodeller omsorg - Analyse og dokumentasjon brukerinteraksjon - Oppskalert brukertesting omsorg - Forretningsutvikling og avklaring patentering Side7

8 Saksvurderinger: Kontraktsinngåelsen med Nornir AS er en del av Steinkjer kommunes satsing innenfor velferdsteknologi, som også er representert ved velferdsteknologisk laboratorium ved Egge Helsetun. OFU-kontrakten er i tillegg viktig for Steinkjer i kraft av vår rolle som vertskommune for innovasjons- og næringsutviklingsprogrammet Arena Smart Grid Services. Arenaprogrammet har pågått i om lag et år og regnes som vellykket. Programmet omfatter allerede 100 klyngemedlemmer blant bedrifter, utviklingsaktører og kommuner i Steinkjerregionen. Nornir AS sitt prosjekt er ett av i alt 72 prosjektinitiativ innunder arenaprogrammet. Prosjektet er omfattende og vil involvere mange medarbeidere ved både avdeling helse og omsorg de neste to årene. Prosjektet vil også involvere brukere av kommunens helse- og omsorgstjenester, både hjemmeboende og ved kortere eller lengre institusjonsopphold. Prosjektet er ressurskrevende, men vil gi gevinster i form av bred kompetanseheving innen velferdsteknologi i sentrale deler av kommuneorganisasjonen. Prosjektet har også potensiale til å tilby bedre og sikrere teknologiske løsninger i framtida enn det vi har tilgang på pr. i dag. Virksomheten ved velferdsteknologisk lab ved Egge Helsetun har allerede avdekket behov i retning av den teknologien som Nornir AS skal utvikle. Målet er at samarbeidet skal resultere i mer fremtidsrettede og ressursbesparende helse- og omsorgstjenester i Steinkjer. Side8

9 Side9

10 Side10

11 Side11

12 Side12

13 16.februar 2012 Forpl ikten de sam arb eid er lønnsom t Forsknings- og utviklingskontrakter (IFU/OF U) er en strategisk tilskuddsordning rettet til næringslivet og det offentlige. Tjenesten skal fremme utvikling av nye produkter, tjenester og løsninger nasjonalt og internasjonalt. I 2012investerer Innovasjon Norge over 300 millioner kroner i nye IFU/OFU kontrakter. Programmet skal stimulere til innovativt utviklingssamarbeid. Det betyr et nært utviklingssamarbeid om krevende forsknings- og utviklingsprosjekter mellom to eller flere parter og innebærer en kontraktfestet og målrettet samarbeidsavtale mellom dem. IFU/OFU-kontrakten inngås mellom en eller flere krevende kundebedrifter i privat sektor eller offentlige virksomheter og en eller flere leverandørbedrifter. Innovasjon Norge bidrar med kompetanse i internasjonal forretningsutvikling og finansielt med tilskudd for å avlaste risiko og legge til rette for å få satt igang slike krevende utviklingsprosjekter. Ordningens mål er å bidra til utvikling av nye produkter og løsninger som fører fram til internasjonal markedsuksess. Vi legger vekt på høy innovasjon, internasjonalt markedspotensial og gjennomføringsevne i våre vurderinger før vi bevilger tilskudd. IFU: Industrielle forsknings- og utviklingskontrakter En forpliktende utviklingsavtale mellom to eller flere innovative leverandør- og kundebedrifter i privat sektor. Samarbeid med krevende utenlandske kunder viser de beste resultatene. Leverandørbedriftene får gjennom forpliktende samarbeid tilgang til ny kompetanse, globale nettverk, strategiske partnere og internasjone markeder. Siktemålet for partene er økt konkurransekraft og markedssuksess. Kundebedrifter nasjonalt og internasjonalt har behov for utvikling av nye produkter og løsninger som ikke kan/ønskes dekket internt i egen bedrift. OFU: Offentlige forsknings- og utviklingskontrakter Et forpliktende og målrettet samarbeid mellom norske innovative leverandørbedrifter og norske offentlige virksomheter, for eksempel kommuner, fylkeskommuner, statsetater, sykehus, forsvaret m.fl. Det offentlige bruker årlig nær 400 milliarder kroner på kjøp av varer og tjenester. En stor andel av dette kan realiseres gjennom innovasjon og utviklingssamarbeid med kompetente leverandørbedrifter. Offentlig sektor har behov for modernisering og effektivisering på en rekke viktige områder. Gjennom å bidra til unikt nye produkter og løsninger vil ordningen forbedre kvaliteten på, og redusere kostnadene, ved offentlige tjenester. IFU/OFU tjenesten er et tilbud til: Vi prioriterer norske små og mellomstore leverandørbedrifter med kompetanse, ressurser og kapasitet til å utvikle nye produkter, løsninger eller tjenester for en kundebedrift eller offentlig virksomhet. Strategisk viktige utviklings-prosjekter i regi av større bedrifter kan også støttes. Kundebedriftene er enten ledende markedskanaler og/eller referansekunder som selv har et betydelig anskaffelsesbehov og dermed løser ut direkte salg. Leverandørbedriftene får gjennom forpliktende samarbeid tilgang og overføring av behov for ny kompetanse, tilgang til globale nettverk, strategiske partnere og internasjonal markedsadgang. Siktemålet for partene er økt konkurranse-kraft og markedsuksess. Tilskuddsfinansiering beregnes i hht. ESAsregler for offentlig støtte til forskning, utvikling og innovasjon (FoUoI Innovasjon Norge. Postboks 448 Sentrum, 0104 Oslo Vi gir lokaleideerglobalemuligheter Side13

14 Om Innovasjon Norge Innovasjon Norge har kontorer i over 30 land og i alle fylker.saksbehandlingen av IFU/OFU-tilskuddene skjer på bedriftens nærmeste Innovasjon Norge-kontor. Kontorer i Norge: Fakta og forutsetninger: Evalueringen av programmet i 2006 viste at over 60 % av prosjektene i løpet av en 10 års periode har introdusert helt nye produkter på verdensmarkedet. 44 % av prosjektene har blitt kommersielle suksesser. Støtte fra Innovasjon Norge forutsetter at det foreligger en kontrakt mellom leverandørbedrift og kundebedrift. Ved søknad til Innovasjon Norge må det minimum foreligge en intensjonsavtale mellom partene. Tilskudd tildeles normalt til leverandørbedriften, men kan unntaksvis også tildeles krevende kundebedrifter innenfor offentlig sektor som deltar i FoUkontrakter. Tilskuddet fra Innovasjon Norge skal virke utløsende for prosjektet.det betyr at prosjektet ikke ville blitt gjennomført uten Innovasjon Norge, bli redusert i omfang eller trukket ut i tid uten dette tilskuddet. Mer informasjon: Ta kontakt med ditt nærmeste Innovasjon Norge-kontor på: Les mer: Følg oss på: Det er leverandørbedriften ordningen. som søker tilskudd innenfor Hovedsakelig skal leverandørbedriften(e) være i gruppen små og mellomstore bedrifter, dvs. at de bl.a. har mindre enn 250 ansatte. Samarbeidet skal for øvrig være basert på en ny forretningsmessig relasjon mellom partene. Videre må det som skal utvikles representere høy grad av innovasjon og et vesentlig løft innen sitt område, og det skal sannsynliggjøres et marked utover pilotkunden. Vi gir lokaleideerglobalemuligheter 2 Side14

15 Tilleggsnotat Endringer og tilleggsopplysninger til saksframlegg av ) Trykte vedlegg Firmaattest Synaptic Firmaattest Nextcon Firmaattest Nornir AS Veiledende kontraktformular forsknings- og utviklingskontrakter 2) Spesifisert informasjon om bedrifter og produkter Vedlagte firmaattester fra Brønnøysundregistrene gir grunnleggende informasjon om de tre involverte virksomhetene. Prosjektet har et stort potensial for verdiskaping hos vår kontraktspartner Nornir AS. For perioden budsjetterer Nornir AS med samlede salgsinntekter på 23 Mill. kr og driftsresultat på kr. Nødvendig kapital for å gjennomføre prosjektplanene vil skaffes til veie gjennom rettede emisjoner. Prosjektet omfatter teknologiske løsninger og produkter som ennå ikke er patentert. Detaljer om produktene kan gis av virksomhetene som har opphavsrett til produktene. Gunnar Vist vil derfor delta i møte med HHO 5. mars og gi en nærmere beskrivelse av både de involverte bedriftene og de ulike produktene og teknologiske løsningene på vegne av virksomhetene. 3) Vurdering av bedriftens soliditet og gjennomføringsevne Både virksomheter og produkter vil bli nøye gjennomgått av Innovasjon Norge under deres behandling av søknaden fra Nornir AS. Steinkjer kommunes kontraktsinngåelse og deltagelse i prosjektet baseres på tilsagn om prosjektstøtte fra Innovasjon Norge. Det vil fremgå av søknadssvaret hvorvidt Innovasjon Norge anser Nornir AS for å ha nødvendig gjennomføringsevne til å innfri sine leveranser overfor Steinkjer kommune og realisere det potensialet for verdiskaping som prosjektplanen viser. Søknadssvar fra Innovasjon Norge forventes å foreligge i slutten av mars. 4) Kommunens rettigheter til produktene Produktrettigheter er regulert i kontrakten som Innovasjon Norge bruker: "Partene har rett til fri utnyttelse av alle prosjektresultater i egen virksomhet/til dekning av eget internt behov (dvs. ikke-kommersielle aktiviteter). For Kunden gjelder også spesielt at resultatene skal kunne benyttes som grunnlag for spesifikasjon i en etterfølgende anbudsprosess." "Bortsett fra rettigheter for Kundens og dennes medarbeideres rettigheter som måtte følge ovenfor, aksepterer Kunden at Leverandørbedriften for egen del og utgift, etablerer de patent-, design-, eller varemerkerettigheter o.l. som måtte ønskes. Dersom Leverandørbedriften ikke Side15

16 ønsker å etablere patentrettigheter o.l., kan Kunden velge å beskytte immaterielle verdier så lenge Leverandørbedriften ikke har vesentlige innvendinger. Leverandørbedriften plikter i så fall å medvirke til at Kunden kan søke å oppnå patent o.l. " Les mer om rettigheter, roller og ansvarsfordeling i veiledende kontraktformular, vedlagt. 5) Fullstendig økonomioversikt for prosjektet Prosjektvirksomheten har en økonomisk ramme på kr, hvorav Steinkjer kommune går inn med en finansieringsandel på kr. Kostnadsoverslag per år Sum Personal- og indirekte kostnader kr kr kr Konsulentbistand kr kr kr Andre administrasjonskostnader kr kr kr Sum kostnadsoverslag kr kr kr Finansieringsplan Innovasjon Norge kr Egenfinansiering søker * kr Egenfinansiering kundepartner kr Sum annen offentlig finansiering kr Sum finansiering kr Sum kapitalbehov kr * Egenkapital skal skaffes gjennom rettede emisjoner Kostnader til vikarleie første prosjektår anslås halvert til kr , da prosjektet ser ut til å få en senere oppstart enn tidligere planlagt. Inndekning av forventede kostnader vil skje innenfor eget driftsbudsjett ved Avdeling for omsorg. Side16

17 Side17

18 [Malen nedenfor er forslag til kontrakt eller momenter fra Innovasjon Norge som vi gjerne ser at Partene benytter seg av eller bygger videre på ved inngåelse av OFUkontrakter. Innovasjon Norge understreker at malen kun er ment som et mulig utgangspunkt for Partenes inngåelse av OFU-kontrakt, at malen ikke nødvendigvis er uttømmende, at det kan tenkes flere alternativer til bestemmelsene enn det som fremgår av malen og at malen derfor ikke bør benyttes ukritisk. ] VEILEDENDE KONTRAKTSFORMULAR FOR OFU-KONTRAKTER (Offentlige forsknings- og utviklingskontrakter) 0. Formål og bakgrunn Denne OFU-kontrakt har til formål å regulere Partenes (leverandør og kunde) samarbeid, forpliktelser, samt etterfølgende eiendomsrett og utnyttelse av resultater i forbindelse med Utviklingsprosjektet [sett inn navn på utviklingsprosjektet]. Utviklingsprosjektet er nærmere beskrevet i vedlagte OFU-søknad. Dersom det er flere enn Partene som ønsker å samarbeide om Utviklingsprosjektet, skal samarbeidet mellom disse partene reguleres i en egen avtale. Kunden er en offentlig virksomhet/etat. Leverandørbedriften vil være Innovasjon Norges tilskuddsmottaker og avtalepartner, med mindre annet blir bestemt eller fremkommer av sammenhengen. Innovasjon Norge forutsetter at Prosjektleder for Prosjektet utpekes av Leverandørbedriften og at Styringsgruppen settes sammen av personer fra både Leverandørbedriften og Kunden, men slik at lederen anbefales å komme fra Kunden. Siden Kunden er en offentlig virksomhet/etat, må de til enhver tid gjeldende bestemmelser om offentlige anskaffelser overholdes så langt disse kommer til anvendelse. Det følger av forskrift om offentlige anskaffelser datert 7. april punkt g at forskriften ikke får anvendelse på forsknings- og utviklingstjenester, når oppdragsgiver ikke fullt ut betaler for tjenesten eller den ikke fullt ut tilfaller oppdragsgiver til bruk i hans virksomhet. Resultatene fra OFU-prosjektet skal kunne benyttes av Kunden som gunnlag for spesifikasjoner i en etterfølgende anbudsprosess. Partene bør derfor være nøye med å avklare en rimelig detaljeringsgrad på resultater, metoder eller lignende for å tilfredsstille dette behov, samtidig som det tas hensyn til Leverandørbedriftens behov for å beholde spesifikke detaljerte løsninger som et selvstendig forretningsgrunnlag. Innovasjon Norges bevilgninger til OFU-prosjekter skjer i henhold til Innovasjon Norges standardvilkår og tilsagnsbrev for tilskudd til forsknings- og utviklingskontrakter. I tillegg kan Innovasjon Norge sette særvilkår knyttet til spesielle forhold i hvert enkelt prosjekt. Det er viktig at begge Parter er kjent med de vilkår som gjelder for å få tilskuddet. Innovasjon Norges standardvilkår og særvilkår for det gjeldende OFU-prosjektet skal derfor følge som vedlegg til denne kontrakt. Side18 1

19 1. Definisjoner I kontrakten gjelder følgende definisjoner: OFU-kontrakt: Offentlig forsknings- og utviklingskontrakt mellom en leverandørbedrift og en krevende offentlig virksomhet/etat hvor Innovasjon Norge har innvilget tilskudd. Leverandørbedrift:En bedrift som gjennom samarbeid med en virksomhet/etat står for utviklingen av et produkt/resultat og som overfor Innovasjon Norge er ansvarlig for at prosjektet gjennomføres i henhold til kontrakt. Produkt: Eget arbeid: Egeninnsats: IPR: Kunde: Nytt produkt, løsninger, tjenester eller metoder som ikke eksisterer i markedet. Det antall arbeidstimer bedriften selv nedlegger i Prosjektet. Summen av eget arbeid (personalkostander) og direkte kostnader i form av kostnader til materiale, instrumenter, utstyr, mv., konsulentbistand, administrative utgifter og andre driftsutgifter Forkortelse for Intellectual Property Rights eller immaterielle rettigheter. IPR kan i korthet benevnes som alt det som er i en virksomhet og som ikke er materielt. I denne kontrakt er begrepet begrenset til den IPR som utvikles i Prosjektet. En offentlig virksomhet/etat som har et behov som ikke dekkes av eksisterende tilbud i markedet. Offentlig virksomhet/etat: Offentlige etater på kommunalt, fylkeskommunalt og statlig nivå og forvaltningsbedrifter, statsforetak og offentlige aksjeselskaper, forutsatt at disse ikke driver i konkurranse med private aktører i markedet. Utviklingsprosjekt:Et forpliktende forsknings- og utviklingssamarbeid mellom en Leverandør og kunde som er utarbeidet i henhold til Innovasjon Norges ordning for forsknings- og utviklingskontrakter, OFU. Prosjektet: Partene/Parter: Styringsgruppe: Prosjektleder: Kortere betegnelse for Utviklingsprosjektet benevnt [sett inn navn på utviklingsprosjektet]. Leverandørbedriften og Kunden. Styringsgruppen representerer de samarbeidende partene og skal sørge for Prosjektets overordnede styring og fremdrift. Styringsgruppen skal være sammensatt av personer fra Leverandørbedriften og Kunden. Innovasjon Norge kan kreve observatørstatus i Styringsgruppen. Styringsgruppens leder anbefales å være en representant fra Kunden. Den person som på vegne av Leverandørbedriften, og under Styringsgruppens ledelse, utøver den løpende prosjektledelse. Prosjektbakgrunn:De immaterielle verdier/rettigheter hver av Partene bringer inn i Prosjektet. 2 Side19

20 2. Kontraktsparter, kontraktsdokumenter og grunnleggende forutsetninger Kunde: [sett inn navn, adresse, orgnr. m.m på kunde] og Leverandørbedrift: [sett inn navn, adresse, orgnr. m.m på leverandørbedrift] har etter forhandlinger inngått herværende kontrakt om Utviklingsprosjektet [sett inn navn på prosjektet]. Med mindre annet er avtalt inngår følgende dokumenter som del av denne kontrakt: 1. Søknad om tilskudd til OFU-prosjektet med beskrivelse av Prosjektet. 2. Eventuelle referater fra kontraktsforhandlinger eller møter om kontrakten, som er godkjent av begge Parter. 3. Spesifikasjoner/endringer og spesielle tilleggsbeskrivelser/tilleggsdokumenter. 4. Innovasjon Norges standardvilkår og eventuelle særvilkår for tilskudd til Utviklingsprosjektet. 5. Liste med eventuelle nøkkelmedarbeidere som skal delta i Utviklingsprosjektet. 6. Prosjektplan. 7. Liste som viser Partenes prosjektbakgrunn. 8. Eventuelle andre nummererte vedlegg som er knyttet til ovennevnte dokumenter. I de tilfellene det er flere enn Partene som ønsker å samarbeide om Utviklingsprosjektet, er dette regulert i en underliggende samarbeidsavtale (jfr formålsparagrafen, 2. avsnitt, 1. pkt). Nevnte avtale følger vedlagt for informasjon til Innovasjon Norge og Partene. Innovasjon Norge kan etter omstendighetene stille krav om at partene i den underliggende samarbeidsavtalen har avklart bl.a følgende forhold: - tilgang til og bruk av bakgrunnskunnskap som Partene bringer med seg inn i Prosjektet - tilgang til og bruk av informasjon og resultater som fremkommer i Prosjektet - bestemmelser om fortrolighet - bestemmelser om lisensiering - bestemmelser om videreutvikling og overdragelse av resultater - bestemmelser om retten til publisering - krav om eventuell beskyttelse av immaterielle rettigheter De dokumentene som utgjør kontrakten, utfyller hverandre, men de bestemmelser og vilkår som er satt av Innovasjon Norge har forrang. Inneholder kontraktsdokumentene for øvrig bestemmelser som strider mot hverandre, gjelder yngre bestemmelser foran eldre, spesielle foran generelle og bestemmelser utarbeidet særskilt for denne kontrakten, foran, fravikelige, standardiserte eller sedvanemessige bestemmelser. Partene skal holde hverandre underrettet om hvem som til enhver tid er deres representant. Representanten skal ha fullmakt til å opptre på vedkommende parts vegne slik at Utviklingsprosjektet kan gjennomføres uten unødvendig opphold. Ved inngåelse av denne kontrakt er Partenes representanter: For Leverandørbedriften: Leverandørbedriftens representant skal også være Prosjektleder, med mindre annet avtales og godkjennes av Innovasjon Norge. Prosjektlederen utøver den løpende og faglige ledelse og rapporterer til Styringsgruppen. Side20 3

21 For Kunden: Kundens representant bør også være leder av Styringsgruppen, med mindre annet avtales og godkjennes av Innovasjon Norge. 3. Partenes forbehold, forberedelser og fordeling av plikter Leverandørbedriften/Kunden/Partene,[stryk det som ikke passer] tar følgende forbehold: [spesifiser hvilke forbehold som eventuelt tas og for hvilket tidspunkt forbeholdet gjelder. Det kan f.eks være forbehold om at eventuelle uavklarte punkter i forhold til eventuelle andre aktører som skal være med i OFU-prosjektet er blitt avklart, forhold til myndigheter, tillatelser, finansiering, tidsfrister, etc.] Partene plikter umiddelbart å varsle hverandre skriftlig dersom forbehold nevnt ovenfor ikke lar seg oppfylle som forutsatt. Partene skal samtidig oppfordre hverandre til straks å melde tilbake dersom dette vanskeliggjør fortsatt deltakelse i Prosjektet. Begge parter er ubundet av avtalen dersom forbeholdene ikke oppfylles innen de angitte frister og det ikke er grunn til å tro at forbeholdene kan rettes/oppfylles innen rimelig tid deretter. I de tilfeller unnlatt oppfyllelse av forbehold innebærer at Prosjektet ikke blir noe av, skal Partene umiddelbart tilbakeføre den andre Parts ytelse i den grad den er erlagt. Partene skal gjennomføre OFU-prosjektet i henhold til den beskrivelse og tidsplan som er gitt i vedlagte søknad, med mindre annet blir avtalt underveis. Partene er ansvarlige for å utarbeide en omforent gjennomførings- og fremdriftsplan for Prosjektet. Eventuelle endringer og forsinkelser i Prosjektet må avklares med Innovasjon Norge. Leverandørbedriften er forpliktet til å holde Innovasjon Norge fortløpende informert om utviklingen og innhente nødvendig samtykke til eventuelle ønsker om endringer i Prosjektet. Partene skal holde løpende møter for gjennomgåelse av kontraktens innhold, planene for utførelsen og fremdriften i prosjektet. Det skal minimum avholdes slike møter 1 gang hver(t) måned/kvartal [stryk det som ikke passer] eller så ofte som avtalt i fremdriftsplanene. Hver av Partene kan i tillegg innkalle den annen Part til møte når dette anses påkrevd. Slikt møte skal varsles skriftlig, minimum 1 uke i forveien. Skriftlig rapportering av arbeidsmessig fremdrift i hht gjennomføringsplanen skal legges frem til hvert ordinære fremdriftsmøte. Leverandørbedriften plikter å gi løpende, skriftlig orientering om faglige resultater i rimelig tid før hvert fremdriftsmøte og som grunnlag for sluttrapport og delutbetalinger. Leverandørbedriften har ansvaret for å tilføre Prosjektet den bemanning og kompetanse som er nødvendig for å sikre en forsvarlig gjennomføring i henhold til avtalt prosjektplan. Kunden skal stille til disposisjon tilstrekkelige personellressurser for Prosjektets gjennomføring. Dersom det er særskilte nøkkelmedarbeidere som er utpekt for å være med i Prosjektet, skal Partene påse at disse medarbeiderne virkelig deltar i prosjektet i den utstrekning dette er nødvendig og forutsatt. Liste over nøkkelmedarbeidere er inntatt som vedlegg til denne kontrakt. Utskiftning av særskilt utpekte nøkkelmedarbeidere kan finne sted om nødvendig og under forutsetning av at det ikke forringer Prosjektets faglige kvalitet, fremdrift eller resultater. Partene plikter å underrette hverandre om forhold de bør forstå kan eller vil få betydning for gjennomføringen av Prosjektet. Side21 4

22 Hver av Partene skal for øvrig utføre det arbeid som vedkommende har påtatt seg i henhold til prosjektplanen, og/eller bidra med det finansielle beløp slik dette er spesifisert i denne kontrakt. 4. Finansiering Prosjektet er kostnadsberegnet til totalt kr [ ], ekskl. mva. Finansieringen er basert på kostnadsoverslaget gitt i Søknad om tilskudd til OFU-prosjekt: [ sett inn navn på prosjektet] Prosjektet skal finansieres som følger: Leverandørbedriftens finansiering Kundens finansiering Tilskudd fra Innovasjon Norge Annen offentlig finansiering Sum finansiering kr kr kr kr kr Den nærmere fordeling av finansieringen på de ulike postene hos Partene er spesifisert i vedlegg til denne kontrakt/som del av vedlagte søknad om tilskudd til OFU-prosjekt [stryk det alternativ som ikke passer]. For eget arbeid gjelder at denne godkjennes med en timesats tilsvarende 1 promille av årslønn oppgitt per person eller gruppe av personer, med mindre Innovasjon Norge vedtar en annen sats. Tilskuddet fra Innovasjon Norge til Leverandørbedriften er beregnet ut fra Leverandørbedriftens godkjente kostnadsgrunnlag i hht gjeldende EØS-regelverk for statsstøtte. Dersom det viser seg at Prosjektet ikke kan gjennomføres innenfor den øvre totalrammen på kr [ ] ekskl. mva som er satt for Prosjektet, må Partene i Styringsgruppen bli enige om hvor stor andel av midlene utover totalrammen som skal skaffes til veie av de respektive Partene og eventuelle andre bidragsytere. Dersom Partene ikke blir enige om en fordeling, påhviler det Leverandørbedrift og Kunde forholdsmessig å fremskaffe (ut fra forholdstallet i finansieringsplanen) det ekstra beløp som trengs for å ferdigstille Utviklingsprosjektet. Leverandørbedriften skal straks underrette Innovasjon Norge om at totalrammen vil bli overskredet og hvorledes Partene har tenkt å tilveiebringe de ekstra beløp. Innovasjon Norge kan, i det aktuelle tilfellet, velge å stille andre krav til Partene enn det Partene seg i mellom har blitt enige om. Dersom de støtteberettigede kostnadene i Prosjektets sluttregnskap blir lavere enn Prosjektet er kostnadsberegnet til, vil Innovasjon Norge redusere sitt tilskudd forholdsmessig. 5. Utbetaling fra Innovasjon Norge Utbetaling av tilskudd fra Innovasjon Norge skjer etter Innovasjon Norges standardvilkår for tilskudd til forsknings- og utviklingskontrakter, eventuelt med utfyllende særvilkår. Leverandørbedriften er ansvarlig for å sende utbetalingsanmodning til Innovasjon Norge. Kunden er forpliktet til å medvirke slik at Leverandørbedriften får gitt Innovasjon Norge den informasjon og dokumentasjon om påløpte kostnader, fremdrift m.m som er nødvendig for utbetaling fra Innovasjon Norge. Side22 5

23 6. Ferdigstillelse og sluttrapport, forsinkelse Prosjektet avsluttes formelt innen den gjennom ferdigstillelse og oversendelse av sluttrapport. Leverandørbedriftens utførelse og Kundens medvirkning skal skje i overensstemmelse med avtalte tidsfrister. Frister for ferdigstillelse av hele eller deler av kontraktsarbeidet regnes som avtalte når tidsfristene er angitt i kontrakten. Med mindre annet er avtalt eller fremstår som rimelig, kan forsinket medvirkning fra en av Partene kunne få slike konsekvenser som følger av alminnelig kontraktsrett. Partene er ansvarlig for tap eller skade som oppstår som følge av egne handlinger. Partene er ikke ansvarlig for indirekte tap/skade med mindre dette skyldes grov uaktsomhet eller forsett. Partene er ikke ansvarlig for forhold utenfor Partenes kontroll f.eks streik, lockout, brann og andre force majeure forhold. Leverandørbedriften er ansvarlig for at det utarbeides sluttrapport for Prosjektet. Kunden er forpliktet til å levere til Leverandørbedriften den informasjon som er nødvendig for utarbeidelse av sluttrapport. Leverandørbedriften skal sende ferdig sluttrapport til Kunden ved [sett inn navn på person]. Sluttrapporten skal beskrive resultater som er oppnådd på bakgrunn av søknad og tilhørende oppdragsspesifikasjon og ha et detaljeringsnivå som er avtalt i vedleggene til denne kontrakt. Kunden må så snart som mulig etter mottakelse av sluttrapporten avgjøre om denne godkjennes eller ikke. Dersom Kunden ikke godkjenner sluttrapporten, skal dette straks meddeles Prosjektleder. Styringsgruppen tar deretter endelig stilling til om sluttrapporten skal godkjennes eller ikke. Dersom sluttrapporten ikke godkjennes pga forhold som kan tillegges Leverandørbedriften og/eller kan utbedres uten vesentlige problemer og/eller urimelig høye kostnader, skal Leverandørbedriften straks foreta utbedring, med mindre annet blir avtalt. Dersom den øvre kostnadsramme for Prosjektet ikke er brukt opp, skal disse midlene benyttes til utbedring så langt de rekker. Ut over dette skal utbedring skje for Leverandørbedriftens egen regning med mindre dette er urimelig eller annet blir avtalt. Leverandørbedriften er ikke under noen omstendighet forpliktet til å foreta utbedring som ikke kan skje uten vesentlige problemer og/eller uten urimelig høye kostnader. Sluttrapport, som er godkjent av Styringsgruppen og som er undertegnet av begge parter, skal forelegges Innovasjon Norge for kontroll av at forutsetningene for OFU-en og utbetaling fra Innovasjon Norge er oppfylt. Innovasjon Norge kan også kreve annen dokumentasjon fremlagt i den grad dette anses nødvendig for kontroll. 7. Endringer og opphør Hver av Partene kan foreslå at Prosjektets mål, milepæls- og fremdriftsplan, omfang og retningslinjer endres dersom fremkomne resultater, den tekniske utvikling, kostnadskalkyler eller andre forhold endrer forutsetningene for Prosjektet. Vesentlige endringer skal føre til at grunnlaget for beregning av varighet, bemanning og samlet pris for Prosjektet tas opp til forhandling i eksisterende kontrakt, eller skal resultere i en ny kontrakt. Eventuelle endringer må også godkjennes av Innovasjon Norge selv om finansieringsplanen ikke overskrides. Leverandørbedriften er forpliktet til straks å varsle Innovasjon Norge om endringer. Kunden har rett til, med rimelig frist og på et selvstendig/ensidig grunnlag, å si opp eller avbryte Prosjektet under forutsetning av at han dekker Leverandørbedriftens kostnader, Side23 6

24 herunder avviklings- og termineringskostnader for Prosjektet. Leverandørbedriften skal straks underrette Innovasjon Norge om slik oppsigelse. Dersom Innovasjon Norge har foretatt utbetaling av deler av det innvilgede tilskuddet forut for slik oppsigelse, kan Innovasjon Norge etter omstendighetene kreve hele eller deler av det utbetalte beløp tilbakebetalt. Leverandørbedriften har rett til å si opp eller avbryte Prosjektet med rimelig frist og på et selvstendig grunnlag under forutsetning av at han dekker Kundens kostnader, herunder avviklings- og termineringskostnader. Leverandørbedriften må også sørge for å betale tilbake midler mottatt fra Innovasjon Norge så langt dette følger av Innovasjon Norges standardvilkår eller særvilkår. Når det gjelder opphavsrett, eiendomsrett og bruksrett til resultater og annet av et ikke fullført utviklingsoppdrag, er dette nærmere beskrevet i punktene nedenfor. Det vises også til punktet om immaterielle rettigheter i Innovasjon Norges standardvilkår og eventuelle særvilkår. 8. Immaterielle rettigheter (IPR) m.m Leverandørbedriften overtar eiendomsretten og retten til fremtidig utnyttelse av resultater, metoder og lignende i den utstrekning de er utarbeidet under denne kontrakt, med mindre annet følger av denne kontrakt eller blir avtalt, og så langt dette ikke strider mot Kundens behov for å kunne benytte resultatene fra OFU-prosjektet som grunnlag for spesifikasjoner i en etterfølgende anbudsprosess. Leverandørbedriften skal holde Kunden og dennes medarbeidere skadesløse for ethvert ansvar som oppstår på grunn av tredjemanns opphavs-, patentrettigheter eller publiseringsrett i forbindelse med gjennomføring av Prosjektet. Kunden skal likeledes holde Leverandørbedriften og dennes medarbeidere skadesløse for tilsvarende ansvar når Kunden ønsker å bringe patenter eller andre løsninger med opphavsrettigheter inn i gjennomføringen av Prosjektet. Leverandørbedriften skal etter innlevering av patentsøknad vedrørende ethvert resultat som er følge av arbeid utført under denne kontrakt, innen rimelig tid oversende til Kunden en kopi av patentsøknaden med henvising til denne og andre relevante kontrakter. Dersom en medarbeider hos Kunden har assistert eller samarbeidet med Leverandørbedriften i en slik grad at det normalt og rettmessig burde medføre at vedkommendes navn tas med i patentsøknaden, og dersom dette ikke allerede er tilfelle, skal Leverandørbedriften på anmodning av Kunden enten: I) tilføye vedkommendes navn som medoppfinner, eller II) III) IV) være behjelpelig med slik tilføyelse, eller trekke patentsøknaden tilbake og deretter levere den inn igjen med vedkommende anført som medoppfinner, eller fjerne fra søknaden de deler av oppfinnelsen som stammer fra vedkommende, alt etter forholdene og etter rådende patentlovverk. De tiltak som iverksettes, skal sikre Kunden og hans medarbeidere i berettiget grad tilsvarende rettigheter som angitt i arbeidstakeroppfinnelsesloven. 7 Side24

25 Partene har rett til fri utnyttelse av alle prosjektresultater i egen virksomhet/til dekning av eget internt behov (dvs. ikke-kommersielle aktiviteter). For Kunden gjelder også spesielt at resultatene skal kunne benyttes som grunnlag for spesifikasjon i en etterfølgende anbudsprosess. Bortsett fra rettigheter for Kundens og dennes medarbeideres rettigheter som måtte følge ovenfor, aksepterer Kunden at Leverandørbedriften for egen del og utgift, etablerer de patent-, design-, eller varemerkerettigheter o.l som måtte ønskes. Dersom Leverandørbedriften ikke ønsker å etablere patentrettigheter o.l, kan Kunden velge å beskytte immaterielle verdier så lenge Leverandørbedriften ikke har vesentlige innvendinger. Leverandørbedriften plikter i så fall å medvirke til at Kunden kan søke å oppnå patent o.l. Leverandørbedriften og Kunden er hver for seg ansvarlige for at eventuelle særskilte avtaler med egne arbeidstakere, konsulenter eller andre ikke på noen måte forhindrer fullstendig gjennomføring av bestemmelsene ovenfor. Selvstendig utnyttelse av den annen Parts prosjektbakgrunn i egen virksomhet, forutsetter at det er inngått egen avtale om dette mellom partene. Oversikt over hver av partenes Prosjektbakgrunn følger som vedlegg 7 til denne kontrakt. Dersom Partene benytter seg av underleverandører ved utføringen av sine plikter under denne kontrakt, er Partene forpliktet til å sørge for at den IPR som utvikles hos underleverandører blir overført/tilligger Partene i henhold til bestemmelsene i dette punkt. 9. Mangel og mislighold Hver av Partene er straks forpliktet til å melde fra til Styringsgruppen om erstatning eller andre krav som gjøres gjeldende mot den andre Part. Leverandørbedriften står ansvarlig for å rette opp vesentlige mangler i forhold til mål og fremdriftsplan dersom forholdene kan tilbakeføres til Leverandørbedriftens arbeid. Slik utbedring skal i så fall skje uten kostnader for Kunden, med mindre annet er avtalt eller rimelig. Kunden må medvirke til utbedring i den grad det er nødvendig og rimelig. Den Part som vil påberope seg at avtalen er misligholdt, må reklamere skriftlig umiddelbart/innen rimelig tid [stryk det som ikke velges] til Styringsgruppen etter at vedkommende fikk eller burde ha fått kjennskap til misligholdet. Den ansvarlige Part skal rette misligholdet uten ugrunnet opphold. Det foreligger mangel dersom kontraktsarbeidet ikke er i den stand det skal være etter kontrakten. Mangel som er påberopt i rett tid, er den annen Part forpliktet til å utbedre vederlagsfritt og innen rimelig tid. Partene har rett til å heve kontrakten dersom den annen part vesentlig misligholder sine kontraktsforpliktelser, eller det er klart at vesentlig mislighold vil inntre og forholdet ikke er blitt rettet etter skriftlig varsel og innen en rimelig frist fastsatt av den andre Parten. En frist på 14 dager regnet fra mottagelsen av varselet skal normalt anses som rimelig. Som vesentlig mislighold regnes blant annet: 1. Den andre Part åpner gjeldsforhandling, akkord eller går konkurs. 2. Mangelfull aktivitet over lengre tid fra den andre Part [bør spesifiseres nærmere og knyttes opp mot fremdriftsplanen]. 3. Mangelfull betaling etter gjentatte purringer [bør spesifiseres]. Side25 8

26 Ved heving av avtalen skal hver av Partene returnere den annen Parts ytelse. Utover dette kommer alminnelige hevingsbestemmelser til anvendelse. Eiendomsrett, opphavsrett, bruksrett etc til resultatene av denne kontrakt, følger bestemmelsene i kapittel 8 ovenfor, med mindre annet avtales. 10. Konfidensialitet, lojalitet og karens Med unntak av den informasjon som må/skal gis til Innovasjon Norge for å få utbetalt Innovasjon Norges tilskudd, forplikter Partene seg til å bevare taushet om alle forhold omkring Prosjektet og om hverandres forretningsforhold såfremt ikke slike forhold er offentlig kjent/tilgjengelig, med mindre annet avtales skriftlig. Unntak gjelder så langt det er nødvendig for å ivareta Kundens behov for å kunne benytte resultatene som grunnlag for spesifikasjoner i en etterfølgende anbudsprosess. Partene forplikter seg videre til å oppbevare alt materiell tilhørende den andre på en forsvarlig måte og returnere alt mottatt materiell etter Prosjektets avslutning. Hver av Partene skal holde den annen Part orientert om hvilke rutiner og øvrige forholdsregler som praktiseres for å sikre at fortrolig informasjon ikke blir tilgjengelig for tredjemann. Videre er hver av Partene berettiget til å kontrollere at den annen Parts opplysninger om sikkerhetstiltak er korrekte. De samme krav som Partene her stiller til hverandre, skal de også stille til de eventuelle tredjemenn som de av ulike grunner har behov for å samarbeide med i tilknytning til gjennomføringen av denne kontrakt. Taushetsplikten gjelder også etter avslutning av Prosjektet, så langt ikke opplysninger må gis for å ivareta Kundens behov for å benytte resultatene som grunnlag for spesifikasjoner i en etterfølgende anbudsprosess. Partene skal for øvrig opptre lojalt mot hverandre og ikke gjøre noe som kan skade eller ha negativ virkning for den andre Parten verken under eller etter avslutning av Prosjektet. 11. Tvister Dersom det oppstår tvist om tolkningen eller rettsvirkningen av denne kontrakt, skal saken først søkes løst ved forhandlinger eller frivillig mekling. Dersom det ikke lykkes Partene å komme til enighet innen to måneder etter at forhandlinger er begjært, kan tvisten bringes inn for..tingrett, med mindre Partene i stedet ønsker voldgift. 12. Signatur Avtalen er undertegnet i..eksemplarer. Hver av Partene beholder ett eksemplar, og en kopi sendes Innovasjon Norge til orientering. Sted, dato.. 9 Side26

27 Revidert Side27

28 SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg for helse og omsorg /10 Hovedutvalg oppvekst og kultur Hovedutvalg teknisk, miljø og naturforvaltning Formannskapet Kommunestyre Arkivsaksnr: 2012/5347 Klassering: 144/F03 Saksbehandler: Hanne Bjugan STRATEGI FOR FOLKEHELSE STEINKJER KOMMUNE SLUTTBEHANDLING Trykte vedlegg: Forslag til Strategi for folkehelse i Steinkjer (God helse i Steinkjer) Folkehelseprofil for Steinkjer 2013 Ikke trykte vedlegg: Innkomne uttalelser Rådmannens forslag til innstilling: Strategi for folkehelse i Steinkjer vedtas med følgende endringer: 1. Det skrives et eget underkapittel (de påfølgende kapittel blir naturlig forskjøvet). Her skrives følgende (i kursiv): Mennesker med nedsatt funksjonsevne. Steinkjer Kommunes Handlingsplan for funksjonshemmede (fortsatt gjeldende), tar grundig for seg mennesker med nedsatt funksjonsevne i forhold til begrepsavklaringer/ definisjoner, tilgjengelighet, brukermedvirkning, transport, helse- og sosiale tjenester, avlastning, botilbud, arbeid og sysselsetting, kultur- og fritidsaktiviteter, utdanning og opplæring osv. Denne bør være førende for all aktivitet knyttet til gruppen mennesker med nedsatt funksjonsevne. Funksjonshemming kan beskrives på ulike måter, og begrepsbruken varierer. I Regjeringens handlingsplaner for funksjonshemmede benyttes følgende definisjoner: "Funksjonshemming er et misforhold mellom individets forutsetninger og miljøets og samfunnets krav til funksjon på områder som er vesentlige for etablering og opprettholdelse av selvstendig og sosial tilværelse". Side28

29 Stortingsmelding nr. 23 "Funksjonshemmet i samfunnet" ( ) definerer funksjonshemmet slik: "Funksjonshemmet er den som på grunn av varig sykdom, skade eller lyte, eller på grunn av avvik av sosial art, er vesentlig hemmet i sin praktiske livsførsel i forhold til det samfunn som omgir ham. Dette gjelder utdanning, yrkesvalg og yrke, fysisk og kulturell aktivitet". Universell utforming er en strategi for planlegging og utforming av produkter og omgivelser på en slik måte at de kan brukes av alle mennesker i så stor utstrekning som mulig uten behov for tilpasning og en spesiell utforming. Dette er en nødvendig strategi for å oppnå et samfunn med full tilgjengelighet og deltakelse for alle. Tilgjengelighet er et nøkkelbegrep i folkehelsearbeidet. Det handler om grunnleggende menneskelige rettigheter og demokratiske verdier om å kunne delta i samfunnet og å leve et selvstendig liv. Et av de definerte hovedmålene i folkehelsestrategien er at Steinkjer kommune skal jobbe aktivt for mindre ekskludering fra opplæringsarenaer og arbeidsliv. Denne målsetningen vil også være gjeldende for en stadig større gruppe mennesker med nedsatt funksjonsevne eller ulike typer funksjonshemming. Frivillige lag og organisasjoner bør oppfordres til og i større grad legge til rette for å inkludere mennesker med ulike typer funksjonshemming. Idretten har her et spesielt ansvar i forhold til barn og unge. 2. Folkehelseprofil for Steinkjer 2013 tas inn som vedlegg 6 i strategidokumentet. Svein Åge Trøbakk fungerende rådmann Side29

30 Saksopplysninger: Innledning: Forslaget til folkehelsestrategi for Steinkjer kommune ble lagt ut til offentlig ettersyn gjennom et formannskapsvedtak , med høringsfrist Utdrag fra saksopplysninger i forbindelse med utlegging til offentlig ettersyn (i kursiv): Ny lov om folkehelse sier at kommunen skal fremme trivsel, psykisk og somatisk helse og bidra til utjevning av sosiale helseforskjeller ( 4). Ansvaret for dette flyttes til alle sektorer i kommunen, ikke bare kommunehelsetjenesten som tidligere. Prinsippet om helse i alt vi gjør" er fremtredende. Å integrere folkehelsearbeidet i all kommunal planlegging, og på den måten skape en helhetlig folkehelsepolitikk er et overordnet mål. Folkehelse må i større grad integreres i alle kommunale planverk, fremfor å ha en egen folkehelseplan. Kommunen har derimot behov for en strategisk behandling av folkehelse for å løfte fram enkelte temaer innenfor folkehelsearbeidet. Dette er i tråd med de nasjonale og regionale føringer som ligger til grunn for det lokale folkehelsearbeidet, og i tråd med Steinkjer kommunes planstrategi og planprogram for kommuneplan Organiseringen av det videre arbeidet med folkehelsen bør ha en tverrsektoriell og tverrfaglig orientering, med overordnet politisk og administrativ forankring i kommuneplanen. For å nå oppsatte mål er det nødvendig at alle gode krefter virker sammen, fra ulike forvaltningsnivåer til frivillig og privat sektor. Strategien er skrevet på bestilling fra rådmannen. Alle sektorer ved avdelingssjefer, plansjef, kultursjef og flyktningetjenesten har kommet med innspill til strategien. Det samme har Steinkjer eldreråd og Rådet for funksjonshemmede. Utdrag fra saksvurderinger i forbindelse med utlegging til offentlig ettersyn (i kursiv): Kommunen skal ha oversikt over helsetilstanden og positive og negative faktorer som kan virke inn på denne ( 5). Kommunen skal videre skriftlig identifisere helseutfordringer, konsekvenser og årsaksforhold. Kommunen skal skissere mål og strategier for folkehelsearbeidet i kommuneplaner ( 6), og iverksette nødvendige tiltak for å møte helseutfordringene i kommunen. Levekårene og det miljøet vi lever i, betyr mest for helsa totalt sett. Det innebærer at de fleste folkehelseutfordringer må løses utenfor helsesektoren, det vil si innenfor alle samfunnssektorer. Det er avgjørende både for den enkeltes liv og helse, og for samfunnets mulighet til å opprettholde en bærekraftig velferdsstat, at folkehelseutfordringene møtes med kunnskapsbaserte og målrettede tiltak. En bærekraftig utvikling kjennetegnes ved at den er rettferdig, gjennomførbar og levedyktig (jf. ny planstrategi og planprogram for Steinkjer kommune). Gjennom bl.a. tilbakeføring av HUNT- data, folkehelsehelseprofiler, helseregistre, helseundersøkelser og andre offentlige statistikk- kilder, har kommunene i Nord- Trøndelag en unik mulighet til dette. Befolkningens helse er en betydningsfull ressurs og et grunnleggende vilkår for en positiv samfunnsutvikling i kommunen. Som overordnet mål i kommuneplanen sies det at Steinkjer kommune skal være et godt sted å vokse opp og bo for alle kommunens innbyggere, og at samhandling på tvers og forebyggende arbeid skal vektlegges. En god helse i befolkningen vil bidra til at Steinkjer kommune er en attraktiv kommune å leve og bo i, og det vil også kunne stimulere til næringsetablering og økt konkurranseevne. Side30

31 Folkehelse er ikke en egen sektor. Folkehelsearbeidet vil kun lykkes dersom vi tar helhetlige politiske grep, der vi samordner politikken innen flere samfunnsområder og samordner innsatsen på tvers av forvaltningsnivåene og de tradisjonelle sektorene. Det er behov for å videreutvikle og konkretisere folkehelsearbeidet i kommunen, slik at det blir mer målrettet, systematisk og samordnet (jf. ny planstrategi og planprogram for Steinkjer kommune ). Strategi for folkehelse har som mål å etablere en felles plattform for folkehelsearbeidet i kommunen, og være et godt verktøy for tverrsektoriell samhandling. Videre vil strategien definere veivalg framfor konkrete tiltak. Tiltakene vil på bakgrunn av strategien nedfelles i kommunedelplaner og handlingsplaner i hver enkelt sektor, samt i samarbeidsavtaler med frivillige aktører og næringsliv. Strategi for folkehelse sier noe om hvordan det videre langsiktige arbeidet skal plasseres når det gjelder ansvar og organisering, og hvordan strategien skal kvalitetssikres i kommunen, både politisk, administrativt og tverrsektorielt. Målet er å forankre folkehelse i alle kommunens planer, og sikre en mest mulig helhetlig innsats i alle samfunnssektorer. Ut fra dette bør strategien for videre arbeid med folkehelse være en del av planstrategien, og være forankret i kommuneplanen og økonomiplanen. Strategi for folkehelse Steinkjer kommune tar høyde for alle disse føringer og prinsipper. Folkehelsepolitikken har som mål at folkehelsearbeidet skal bidra til en overgang fra et sykdomsperspektiv til et påvirkningsperspektiv, og vil således være et gjeldende prinsipp og virkemiddel for å få gjennomført tiltakene innenfor alle de definerte innsatsområdene og arenaene for folkehelsearbeidet. Innkomne høringsuttalelser i høringsperioden: Vurderinger er gitt etter hver uttalelse. 1. HUNT forskningssenter, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU v/ Eirik R. Sund og Steinar Krokstad: Sammendrag: HUNT mener strategien er gjennomarbeidet og god, med et solid kunnskapsgrunnlag og et fremtidig perspektiv på folkehelsearbeidet som er fornuftig. De mener at det er prisverdig at perspektivet med å rette innsatsen mot de bakenforliggende faktorene fremfor å forebygge sykdom anlegges i det fremtidige folkehelsearbeidet (fra sykdomsperspektiv til påvirkningsperspektiv). Samtidig bemerker de at dette er mer egnet i den nasjonale folkehelsepolitikken enn i lokalt folkehelsearbeid. De mener det er positivt at strategien så tydelig vektlegger at helse og levekår må ses i sammenheng, og at folkehelse i stor grad handler om jevnere fordeling av helse. De fremhever visjonen i strategien Livsglede, mestring og helse for alle som en erkjennelse av dette. Samtidig peker de på at det er noen utfordringer knyttet til at enkelte tiltak som iverksettes med siktemål å forbedre helsetilstanden, kan skape større sosiale helseforskjeller. HUNT synes satsningsområdene som omhandler helserelatert adferd i strategien er adekvate. Her ligger et stort forebyggingspotensiale der mye kan gjøres på lokalt nivå. Utfordringen for kommunen blir å iverksette effektive tiltak med bakgrunn i strategien, samt utarbeide planer med veldefinert og kvantiserbare mål. Dette krever engasjement og løpende kunnskapsinnhenting. En metode kan være å legge tydelig vekt på den årlige evalueringen av planene, med en oppsummering og evaluering av dokumenterte oppnådde resultater og rullering av folkehelseplanene (herunder å skape bredt engasjement blant politikere, ansatte, samarbeidspartnere og frivillig sektor en gang i året). Aktuelle større satsinger i tillegg til dem som fremgår i strategien kan være: Side31

32 Forebygging av pleie- og omsorgsbehov blant eldre, storstilt satsing på fysisk aktivitet med vekt på bedring av styrke og balanse blant store grupper eldre. Øke hverdagsaktiviteten blant folk i arbeidsfør alder, f.eks. en storstilt satsing på å få folk til å gå/ sykle på jobb (kombinert med sykkelby- satsingen). Vurdering: Høringsuttalelsen fremhever at folkehelsestrategien er grundig og gjennomarbeidet, og med et solid kunnskapsgrunnlag. Fokuset på bakenforliggende faktorer og sosial utjevning løftes fram som fornuftig. To større satsinger foreslås. Satsingene er omtalt i strategidokumentet (se nedenfor). Det er viktig at de to områdene det pekes på kommer fram som tiltak i sektorielle handlingsplaner. Sykkelby Steinkjer (inkludert gå/sykle til jobben) og ressurssenter for seniorer er to eksempler på innsatsområder. Fysisk aktivitet er et prioritert satsingsområde for seniorgruppen, men kan løftes enda mere fram i handlingsplaner. Satsing på sykkel, sykkelveier og sykkelbyen Steinkjer er nevnt flere steder i strategien: Kap. 3.4 SWOT- analysen for folkehelse i Steinkjer (under svakheter): Mangelfull kunnskap om innbyggernes bruk av helsefremmende elementer i sitt bo- og nærmiljø, eksempelvis gang og sykkelstier, grøntområder, tur- og friluftsområder, nærmiljøanlegg, ballbinger mm. Kap. 4.1 Fysisk aktivitet: Det er en særlig utfordring å legge til rette for fysisk aktivitet for de yngste, de eldste og de som ikke mestrer idrettslig aktivitet. Disse gruppene er mer enn andre avhengige av variert tilgang til lavterskelaktiviteter og nærhet til idrettsanlegg, svømmehaller, turstier og gang- og sykkelveier. Kap. 4.7 Skade- og ulykkesforebygging: Sikring av trygge skoleveier gjennom bygging av flere og bedre gang- og sykkelveier er ett av de mest samfunnsøkonomisk lønnsomme satsinger vi kan ha innen folkehelsearbeid. En slik satsing vil bidra til å forhindre alvorlige ulykker, fremme fysisk aktivitet og sosial trivsel i befolkningen. Utbygging av gang- og sykkelveier skaper trygghet i lokalmiljøet og muliggjør trygg transport i forbindelse med arbeid, skole og fritid/rekreasjon. Prosjektet "Sykkelbyen Steinkjer" bør knyttes opp mot dette arbeidet. Kap. 6.2 Gang- og sykkeltilrettelegging: Fra Statens vegvesen har Steinkjer fått lovnad på 5 mill. kroner over tre år til å utvikle bruken av sykkel. I 2010 ble det tildelt kr til planlegging, og senere vil midlene brukes til fysisk utbygging og informasjon m.m. Noe arbeid er gjort, både i form av etablering av sykkelparkering på stasjonsområdet, oppmerking av gangfelt i Skolegata og sammenhengende sykkelnett fra Sørlia til Campus Guldbergaunet m.m. Steinkjer kommunes deltagelse i Sykkelbynettverket er et viktig virkemiddel for å øke andelen av syklende, og bør være en prioritert satsing. Kap. 6.3 Tur- og friluftsområder: De enkle og attraktive valg i form av sammenhengende gang- og sykkelveier og stier og park- og grøntområder i bomiljøenes umiddelbare nærhet, vil være positivt for å øke det fysiske aktivitetsnivået i befolkningen. På dette området har lokalbefolkning og tilreisende sammenfallende interesser og mye kan vinnes ved å videreutvikle samarbeidet med lokale reiselivsaktører (jf. modell fra Telemarksforskning). Vedlegg 2 Handlingsplan folkehelse Steinkjer 2012: Sykkelkart i Steinkjer for små fota og lange fota familieturer lokalt. Lavterskel sykkelturer for barnefamilier. Sykkelkart i sentrumsområdet med beskrivelse av turene. Side32

33 Samarbeide med Nord- Trøndelag bedriftsidrettskrets om utviklingen av prosjektet. Mål om å utvide til flere kretser i kommunen. Fysisk aktivitet og eldre: Kap. 3.4 SWOT- analysen for folkehelse i Steinkjer (under muligheter): Forebygge fallskader ved å videreføre prøveordning med systematisk hjemmebesøk hos eldre Kap. 4.7 Skade- og ulykkesforebygging: I perioden var Eldrerådet i Nord-Trøndelag i samarbeid med Midtre Namdal Region ansvarlig for gjennomføringen av prosjektet Kan fall og fallskader hos eldre forebygges?. Prosjektet gav interessante funn og erfaringer, blant annet at systematiske hjemmebesøk hos eldre i stor grad forebygger ulykker i hjemmet. Denne kunnskapen bør benyttes. Kap Sosioøkonomisk status og helse: Kommunen har en høyere andel eldre over 80 år enn landsgjennomsnittet. Samtidig er det slik at samfunnsutviklingen har ført til at vi har stadig flere friske eldre i dag. Den samme trenden med sosial ulikhet i helse og helseatferd, og samfunnsdeltagelse, gjelder imidlertid også den eldre befolkningen. Strategien i Steinkjer bør være at flest mulig eldre blir aktive deltagere i samfunnet, og at den forebyggende og helsefremmende innsatsen har som mål at flest mulig skal klare seg hjemme i egen bolig, lengst mulig. Dette vil også bidra til å redusere presset på helsetjenestene i kommende år. Kap. 6.3 Tur- og friluftsområder: Skal fysisk aktivitet integreres i det daglige, er det ikke sikkert at fjell og mark er det enkleste valg. For mange vil dette kreve bruk av bil. Enkel tilgjengelighet i bomiljøenes nærhet er spesielt viktig for og nå grupper av eldre og de som er uten arbeid. Mange av disse har en begrenset aktivitetsradius, og vil kunne ha stor glede og oppleve økt livskvalitet ved et godt tilrettelagt nærmiljø, som gjør det enklere og mer attraktivt å være fysisk aktiv og sosialt deltakende. Kap. 6.4 Grøntområder og parkanlegg: Nærmiljøet til boligen den viktigste arenaen for utendørsaktiviteter, særlig for barn, eldre og personer med redusert førlighet. Størrelsen, fordelingen og tilstanden på grøntområdene i by- og tettstedsmiljøene, har derfor stor innvirkning på innbyggernes helsetilstand og generelle trivsel. Kap. 7.7 Samarbeid med frivillige lag og organisasjoner: Den eldre befolkningen er en ressurs for kommunen, og det ligger et stort potensiale her i folkehelsesammenheng. Ved å mobilisere til større grad av forebyggende og helsefremmende innsats blant de eldre, vil en høste stor gevinst både for den enkelte og samfunnet som helhet. Ressurssenter for seniorer er i gang med informasjon til eldre om tilrettelegging i heimen, kostholdsveiledning m.m. Etableringen av Steinkjer seniorforum vil også være positivt for kommunen eldre befolkning. Vedlegg 2 Handlingsplan for folkehelse Steinkjer 2012 (under utviklingsområde): Ressurssenter for seniorer: Det vil bli et økende antall eldre innbyggere i Steinkjer de kommende årene. Gjennom informasjonsarbeid og forebyggende arbeid, vil krevende hjelpebehov kunne utsettes. Formålet med opprettelse av ressurssenteret er å opprettholde helse og livskvaliteten til seniorene i Steinkjer kommune, ved å legge til rette både for god variasjon av tilbudene i samhandling med frivillige lag og organisasjoner, forebyggende hjemmebaserte tjenester og hjelp til deltakelse i samfunnsaktiviteter og kultur. Side33

34 2. Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne: Sammendrag: Rådet påpeker at strategien mangler fokus på funksjonshemmede spesielt. Videre peker de på behov for kompetanseheving og endring i holdninger blant personale som jobber for funksjonshemmede, både når det gjelder fysisk aktivitet og kosthold. Det oppleves vanskelig for funksjonshemmedes organisasjoner å få leie kommunale bygg til treningsaktiviteter etc. Vurdering: I og med at universell utforming er å betegne som et grunnprinsipp for folkehelsearbeidet, og at mindre ekskludering fra opplæringsarenaer og arbeidsliv er definert som et hovedmål, burde man viet mennesker med nedsatt funksjonsevne mere plass i folkehelsestrategien. Strategien mangler fokus på funksjonshemmede spesielt, men er nevnt litt mer generelt: I kapittel 6.3 Tur- og friluftsområder står det: De enkle og attraktive valg i form av sammenhengende gang- og sykkelveier og stier og park- og grøntområder i bomiljøenes umiddelbare nærhet, vil være positivt for å øke det fysiske aktivitetsnivået i befolkningen. For øvrig er arealer som grenser til sjø, vann og vassdrag særlig verdifulle, og disse bør sikres og tilrettelegges for allmenn bruk. Området langs fjorden ut mot Bogakaia, og Hoøya og Paradisbukta friluftsområder er mye brukt av Steinkjers innbyggere og bør i best mulig grad tilrettelegges for alle, også de med ulik grad av funksjonshemming. Enkel tilgjengelighet i bomiljøenes nærhet er spesielt viktig for og nå grupper av eldre og de som er uten arbeid. Mange av disse har en begrenset aktivitetsradius, og vil kunne ha stor glede og oppleve økt livskvalitet ved et godt tilrettelagt nærmiljø, som gjør det enklere og mer attraktivt å være fysisk aktiv og sosialt deltakende I kap 6.5 Skole og barnehage står det: Barn og unge oppholder seg stadig lengre tid i skole og barnehage, både i undervisningssammenheng og i fritiden. I folkehelsesammenheng er skolen en viktig arena for å etablere gode aktivitets- og kostholdsvaner, samt å sikre sosial utjevning gjennom å gi like muligheter for alle uansett evner og funksjonsnivå. Vedlegg 1 Sentrale begrep og perspektiv i folkehelsesammenheng: Universell utforming er en strategi for planlegging og utforming av produkter og omgivelser på en slik måte at de kan brukes av alle mennesker i så stor utstrekning som mulig uten behov for tilpasning og en spesiell utforming. Dette er en nødvendig strategi for å oppnå et samfunn med full tilgjengelighet og deltakelse for alle. Tilgjengelighet er et nøkkelbegrep i folkehelsearbeidet. Det handler om grunnleggende menneskelige rettigheter og demokratiske verdier om å kunne delta i samfunnet og å leve et selvstendig liv. Følgende endring foreslås tatt inn i folkehelsestrategien: Det skrives et eget underkapittel (de påfølgende kapittel blir naturlig forskjøvet). Her skrives følgende (i kursiv): Mennesker med nedsatt funksjonsevne. Steinkjer Kommunes Handlingsplan for funksjonshemmede (fortsatt gjeldende), tar grundig for seg mennesker med nedsatt funksjonsevne i forhold til begrepsavklaringer/ definisjoner, tilgjengelighet, brukermedvirkning, transport, helse- og sosiale tjenester, avlastning, botilbud, arbeid og sysselsetting, kultur- og fritidsaktiviteter, utdanning og opplæring osv. Denne bør være førende for all aktivitet knyttet til gruppen mennesker med nedsatt funksjonsevne. Funksjonshemming kan beskrives på ulike måter, og begrepsbruken varierer. I Regjeringens handlingsplaner for funksjonshemmede benyttes følgende definisjoner: "Funksjonshemming er et Side34

35 misforhold mellom individets forutsetninger og miljøets og samfunnets krav til funksjon på områder som er vesentlige for etablering og opprettholdelse av selvstendig og sosial tilværelse". Stortingsmelding nr. 23 "Funksjonshemmet i samfunnet" ( ) definerer funksjonshemmet slik: "Funksjonshemmet er den som på grunn av varig sykdom, skade eller lyte, eller på grunn av avvik av sosial art, er vesentlig hemmet i sin praktiske livsførsel i forhold til det samfunn som omgir ham. Dette gjelder utdanning, yrkesvalg og yrke, fysisk og kulturell aktivitet". Universell utforming er en strategi for planlegging og utforming av produkter og omgivelser på en slik måte at de kan brukes av alle mennesker i så stor utstrekning som mulig uten behov for tilpasning og en spesiell utforming. Dette er en nødvendig strategi for å oppnå et samfunn med full tilgjengelighet og deltakelse for alle. Tilgjengelighet er et nøkkelbegrep i folkehelsearbeidet. Det handler om grunnleggende menneskelige rettigheter og demokratiske verdier om å kunne delta i samfunnet og å leve et selvstendig liv. Et av de definerte hovedmålene i folkehelsestrategien er at Steinkjer kommune skal jobbe aktivt for mindre ekskludering fra opplæringsarenaer og arbeidsliv. Denne målsetningen vil også være gjeldende for en stadig større gruppe mennesker med nedsatt funksjonsevne eller ulike typer funksjonshemming. Frivillige lag og organisasjoner bør oppfordres til og i større grad legge til rette for å inkludere mennesker med ulike typer funksjonshemming. Idretten har her et spesielt ansvar i forhold til barn og unge. 3. Steinkjer eldreråd: Sammendrag: Eldrerådet vektlegger at det må satses betydelig mere enn i dag på forebyggende arbeid, særlig for den eldre befolkningen. De er også opptatt av det må gis økonomiske forutsetninger for utvikling av tiltak ved ressurssenter for seniorer, til frivillige lag og organisasjoner og til transport/ ledsagere. Rådet peker på at folkehelsearbeidet må styrkes i grendene og nærmiljøet. De ønsker at det opprettes flere frivilligsentraler i grendene og sentrum. Vurdering: Styrking av folkehelsearbeidet i grendene og nærmiljøet er skrevet flere steder i strategien: Kap. 5.1 Geografi og befolkning: På grunn av kommunens geografiske utforming må folkehelsearbeidet styrkes utover i distrikta. Folk føler tilhørighet til nærmiljøet, og den frivillige innsatsen i grendene i kommunen er betydelig. Kommunen må ta høyde for økningen i den eldste befolkningen, og ha gode forebyggende og helsefremmende tiltak slik at denne gruppen klarer seg best mulig i sine egne hjem lengst mulig. Tall fra Folkehelseinstituttets Folkehelseprofiler 2012 viser at kommunen har en høyere ande eldre over 80 år enn landsgjennomsnittet. Ressurssenter for seniorer og Steinkjer seniorforum er eksempler på gode tiltak som kan utvikles videre for å øke kunnskapen om helsefremmende faktorer for seniorbefolkningen. Seniorundersøkelsen våren 2011 pekte på at det er en stor uforløst ressurs i seniorgruppen, også med tanke på frivillig arbeid, der flere uttrykker at de ønsker å bidra. På grunn av kommunens geografiske utforming må folkehelsearbeidet styrkes utover i distrikta. Folk føler tilhørighet til nærmiljøet, og den frivillige innsatsen i grendene i kommunen er betydelig. 6.1 Lokalmiljø, bomiljø og nærmiljø: Stedsutvikling, bolyst og attraktivitet er stikkord i en fremtidsrettet utvikling av byen vår, og bo- og nærmiljøene. Helse og miljø må i enda sterkere grad vektlegges. Det er påvist Side35

36 en klar sammenheng mellom kvaliteter i det fysiske nærmiljøet og graden av sosial deltagelse og fysisk aktivitetsnivå. Kap. 6.3 Tur- og friluftsområder: Enkel tilgjengelighet i bomiljøenes nærhet er spesielt viktig for og nå grupper av eldre og de som er uten arbeid. Mange av disse har en begrenset aktivitetsradius, og vil kunne ha stor glede og oppleve økt livskvalitet ved et godt tilrettelagt nærmiljø, som gjør det enklere og mer attraktivt å være fysisk aktiv og sosialt deltakende. Kap. 6.4 Grøntområder og parkanlegg: Nærmiljøet til boligen den viktigste arenaen for utendørsaktiviteter, særlig for barn, eldre og personer med redusert førlighet. Størrelsen, fordelingen og tilstanden på grøntområdene i by- og tettstedsmiljøene, har derfor stor innvirkning på innbyggernes helsetilstand og generelle trivsel. Steinkjer kommune har et svært aktivt parkvesen, noe den foreliggende parkplanen (2011) for kommunen er et synlig bevis på. Forskjønningen av byen vår med etableringen av trifolium, beplantning, tulipaner og mange flotte grønne lunger, har skapt både bolyst, attraktivitet, stolthet og aktivitet. Det er liten tvil om at dette har en positiv effekt på trivsel og helse i befolkningen. Det bør satses videre på det gode arbeidet parkplanen legger opp til i dette henseende, ikke bare i sentrum, men også i grendene. Innbyggernes faktiske bruk av arealene bør tillegges stor vekt og tiltak bør settes inn mot å øke arealenes bruks- og opplevelsesverdi for ulike befolkningsgrupper. 7.6 Kommunal og lokal mobilisering: Ny plan- og bygningslov slår fast at folkehelse skal integreres i all kommunal planlegging og kommunalt planverk, og tilrettelegging for fysisk aktivitet er her et sentralt tema. Den moderne arealplanleggingen må i sterkere grad vektlegge helse og miljø. Bo- og nærmiljø må planlegges og tilrettelegges på en måte som gjør det tryggere, mer attraktivt, enklere og mer lystbetont å velge en aktiv og sunn livsstil for alle. Det er påvist at kvaliteter i det fysiske nærmiljøet påvirker graden av fysisk aktivitet og sosial deltakelse. Når det gjelder frivilligsentraler er dette skrevet om flere steder i strategien: Kap. 3.4 SWOT- analysen for folkehelse i Steinkjer (under muligheter): Økt samhandling med frivilligsentraler, organisasjoner og næringsliv innen folkehelse. Videreføre og eventuelt styrke kommunale tilskudd til frivilligsentraler og lavterskeltilbud i regi av frivillig sektor. Kap. 6.1 Lokalmiljø, bomiljø og nærmiljø: Kommunen bør drive en aktivitetsfremmende samfunns-, areal- og transportplanlegging hvor grunnlaget for variert fysisk aktivitet i hverdagslivet sikres. I lokalmiljøet finner vi også de som ikke er i barnehage, skole, utdanning og arbeid. Det er derfor svært viktig at det i lokalmiljøet legges til rette for deltakelse for de som ikke deltar på andre arenaer. Dette er nedfelt i frivilligsentralenes mandat og de aktivitetene sentralene tilbyr lokalt er i stor grad innrettet mot disse gruppene. Kap. 7.7 Samarbeid med frivillige lag og organisasjoner: Gjennom å koordinere den frivillige innsatsen lokalt, forløser de to frivilligsentralene i Steinkjer et større potensial i befolkningen. Statlig driftstilskudd tilsier at frivilligsentraler er en meget lønnsom investering i et folkehelseperspektiv. Kap. 7.8 Informasjon og kommunikasjon: Frivilligsentraler er dessuten et effektivt kontaktpunkt for kommunen med tanke på effektiv toveis dialog med lokalsamfunnet, ikke bare med de mange frivillige Side36

37 organisasjonene, men også med den uorganiserte delen av lokalbefolkningen, på innbyggernes egne, lokale arenaer og møtepunkt. Ressurssenter for seniorer er også omtalt flere steder i strategien: Kap. 3.4 SWOT- analysen for folkehelse i Steinkjer (under muligheter): Målrettet påvirkning via kommunale arenaer, eksempelvis forebyggende familieteam, Åpen barnehage, Homestart, frisklivssatsing, ressurssenter for seniorer, skolehelsetjeneste, helsestasjon, flyktninge- og aktivitetstjeneste, bibliotek m.fl. Kap. 5.1 Geografi og befolkning: Ressurssenter for seniorer og Steinkjer seniorforum er eksempler på gode tiltak som kan utvikles videre for å øke kunnskapen om helsefremmende faktorer for seniorbefolkningen. Kap. 7.7 Samarbeid med frivillige lag og organisasjoner: Den eldre befolkningen er en ressurs for kommunen, og det ligger et stort potensiale her i folkehelsesammenheng. Ved å mobilisere til større grad av forebyggende og helsefremmende innsats blant de eldre, vil en høste stor gevinst både for den enkelte og samfunnet som helhet. Ressurssenter for seniorer er i gang med informasjon til eldre om tilrettelegging i heimen, kostholdsveiledning m.m. Etableringen av Steinkjer seniorforum vil også være positivt for kommunen eldre befolkning. Vedlegg 2 Handlingsplan folkehelse Steinkjer kommune 2012: Ressurssenter for seniorer: Det vil bli et økende antall eldre innbyggere i Steinkjer de kommende årene. Gjennom informasjonsarbeid og forebyggende arbeid, vil krevende hjelpebehov kunne utsettes. Formålet med opprettelse av ressurssenteret er å opprettholde helse og livskvaliteten til seniorene i Steinkjer kommune, ved å legge til rette både for god variasjon av tilbudene i samhandling med frivillige lag og organisasjoner, forebyggende hjemmebaserte tjenester og hjelp til deltakelse i samfunnsaktiviteter og kultur. Sett i lys av dette mener rådmannen at de gitte høringsuttalelser er godt ivaretatt i Strategi for folkehelse i Steinkjer Strategien peker på aktuelle utfordringer, muligheter og ressurser i kommunens folkehelsearbeid, og er et godt utgangspunkt for mer konkrete tiltak i form av kommunedelplaner og årlige sektorielle handlingsplaner. Tiltakene skal altså utformes av den enkelte avdeling/enhet, og knyttes opp mot målsetningene i strategien. 4. Nord- Trøndelag fylkeskommune (NTFK), avdeling for folkehelse og tannhelse Sammendrag: NTFK trekker fram at folkehelsestrategien er et omfattende dokument bygd på et solid kunnskapsgrunnlag om folkehelse og folkehelsearbeid, både generelt og spesielt for Steinkjer kommune. De fremhever at en strategi er å betrakte som en plan av handlinger med en hensikt om å nå spesifikke mål, og derfor handler mer om hva som skal gjøres enn hvordan. NTFK mener rekkefølgen i dokumentet kunne vært annerledes. Deres forslag er å starte med status i Steinkjer kommune, etterfulgt av visjon og målsetninger for folkehelsa og folkehelsearbeidet i kommunen. Dette kan så etterfølges av strategier for å nå disse målene, med hensyn til både målgrupper, innsatsområder og arenaer for folkehelsearbeidet. NTFK mener at en omrokkering av rekkefølgen vil øke leservennligheten av dokumentet, og at kommunen i seg selv da kommer tydeligere fram. Videre skriver de at strategidokumentet viser til flere strategier som allerede er i bruk i kommunen, blant annet for fysisk aktivitet i skole og barnehage, og dette kan løftes enda mer fram. Side37

38 Etter som folkehelsestrategien er å betrakte som en spesifisering av kommunens planstrategi, og at innholdet blir å finne igjen kommunens planverk, vil det være viktig oppfølgingsarbeid av strategien å se til at så skjer. NTFK mener det kunne være en mulighet å utforme en kortversjon med en oppsummering av status, visjon og mål og strategiene for å nå målene. Vurdering: Ved skrivingen av folkehelsestrategien ble det gjort en grundig vurdering på i hvilken rekkefølge ting skulle skrives. Det ble da besluttet at visjon og målsetninger skulle løftes fram tidlig i dokumentet, nettopp for å øke leservennligheten. På denne måten vil visjon og målsetninger hele tiden være i bakhodet til leseren når resten av dokumentet leses. Dette oppfattes som positivt for å få en bredere forståelse for de ulike innsatsområder, utsatte grupper, arenaer og ressurser i kommunalt folkehelsearbeid. Når det gjelder strategier som allerede er i bruk, blant annet i skole og barnehage, er dette å oppfatte som tiltak, som skal komme frem i sektorplaner, handlingsplaner etc. Disse skal knyttes opp mot målsetninger i folkehelsestrategien. Kap. 3.1 Visjoner og mål for folkehelsearbeidet: Steinkjer kommune skal utvikle et samfunn som legger til rette for positive helsevalg og en sunn livsstil o Alle skoler i Steinkjer skal oppfylle regjeringens mål om fysisk aktivitet i skoletida. Steinkjer kommune skal jobbe aktivt for mindre ekskludering fra opplæringsarenaer og arbeidsliv o Redusert drop- out fra ungdomsskole og videregående skole. Fysisk aktivitet i skolen løftes fram flere steder i strategien: Kap. 3.2 HUNT- rapportens to hovedprioriteringer: En av HUNT-rapportens to hovedprioriteringer sier at prioritet 1 er " å forebygge fedme hos barn". Fedme hos barn og unge har ofte både fysiske, psykiske og sosiale konsekvenser. Forebyggingspotensialet er derfor stort. Kosthold og fysisk aktivitet er nøkkelfaktorer, og det er hovedpoeng er at det må settes inn tiltak mot barnas foreldre/foresatte samtidig. En time daglig fysisk aktivitet i alle skoler i Steinkjer bør være et mål i strategiperioden. Kap. 4.1 Fysisk aktivitet: Det er en særlig utfordring å legge til rette for fysisk aktivitet for de yngste, de eldste og de som ikke mestrer idrettslig aktivitet. Disse gruppene er mer enn andre avhengige av variert tilgang til lavterskelaktiviteter og nærhet til idrettsanlegg, svømmehaller, turstier og gang- og sykkelveier. Videreføring av det gode og brede FYSAK-arbeidet i skolene i kommunen vil i den sammenheng være en viktig metode å jobbe etter. Det bør være et mål at alle skoler i Steinkjer blir FYSAK-skoler i løpet av strategiperioden. Kap. 4.7 Skade- og ulykkesforebygging: Sikring av trygge skoleveier gjennom bygging av flere og bedre gang- og sykkelveier er ett av de mest samfunnsøkonomisk lønnsomme satsinger vi kan ha innen folkehelsearbeid. En slik satsing vil bidra til å forhindre alvorlige ulykker, fremme fysisk aktivitet og sosial trivsel i befolkningen. Utbygging av gang- og sykkelveier skaper trygghet i lokalmiljøet og muliggjør trygg transport i forbindelse med arbeid, skole og fritid/rekreasjon. Prosjektet "Sykkelbyen Steinkjer" bør knyttes opp mot dette arbeidet. Side38

39 Steinkjer kommune jobber med å oppgradere en langsiktig trafikksikkerhetsplan. Steinkjer kommunes trafikksikkerhetsutvalg er sentral i planen, og det er også gjort flere innspill til planen med folkehelseperspektivet for øye. Det bør være et utstrakt mål at barn og unge i størst mulig grad går og/ eller sykler til og fra skolen. Kap. 6.5 Skole og barnehage: Barn og unge oppholder seg stadig lengre tid i skole og barnehage, både i undervisningssammenheng og i fritiden. I folkehelsesammenheng er skolen en viktig arena for å etablere gode aktivitets- og kostholdsvaner, samt å sikre sosial utjevning gjennom å gi like muligheter for alle uansett evner og funksjonsnivå. Med bakgrunn i tallmateriale om barns vektutvikling og aktivitetsnivå vil arbeidet med å integrere fysisk aktivitet og kostholdsvaner i barnehagens og skolens planverk være viktig. Dette er i tråd med ny forskrift til Opplæringsloven; Rett til fysisk aktivitet. Skolens aktivitetstilbud favner alle barn og unge. Her stilles det ingen krav til eget utstyr, og det er ingen treningsavgift å betale. Foreldrenes holdninger til fysisk aktivitet, deres helse eller økonomi vil ikke være avgjørende for om man deltar eller ikke. Kap. 7.8 Informasjon og kommunikasjon: Mediestrategier, foreldremøter i skoler og barnehager, fastleger o.a. er viktige arenaer for informasjons- og opplysningsarbeid. Å arbeide med forankring vil her være viktig, men det krever tid å få holdninger og kunnskap etablert, slik at de varer og ikke bare blir et blaff. Vedlegg 2 Handlingsplan folkehelse Steinkjer kommune 2012: FYSAK- skolene driver lavterskel fysisk aktivitet i skolen hver dag. 7 barneskoler og en ungdomsskole deltar. Tiltak baseres på å følge opp skolene systematisk med møter, nettverkssamlinger, gi økonomisk støtte til aktivitetstiltak/ utstyr etc. Det skal legges til rette for å utvikle FYSAK positivt. En skal også se på muligheten for FYSAK ved Steinkjer ungdomsskole. Frisklivsbarnehagesatsinga løftes også fram i strategien: Kap. 4.1 Fysisk aktivitet: kommer fram at friluftsliv, i større grad enn idrett og trening, drives av et bredere lag av befolkningen uten store aldersmessige og sosioøkonomiske forskjeller. Satsingen på å etablere frisklivsbarnehager i kommunen tar utgangspunkt i dette. Sørlia barnehage er pilot, og driver dette i et 3- årig prosjekt. Prosjektets hovedmål er å fremme trivsel og sunn livsførsel i barnehagen, å fremme barnehagens holdningsskapende og helsefremmende arbeid og å styrke familiens muligheter og valg for trivsel og sunn livsstil gjennom hele livet. Dette ønsker man å oppnå ved fokus på fysisk aktivitet, friluftsliv/ naturopplevelser og kosthold, kombinert med tett foreldreinvolvering. Vedlegg 2 Handlingsplan folkehelse i steinkjer kommune 2012: Frisklivsbarnehage: Hovedmål er å fremme trivsel og sunn livsførsel i barnehagen, å fremme barnehagens holdningsskapende og helsefremmende arbeid og å styrke familienes muligheter og valg for trivsel og sunn livsstil gjennom hele livet. Innsatsområder er fysisk aktivitet, friluftsliv/naturopplevelser og kosthold. Psykisk helse og rus/ tobakk er også sentrale områder. Utvikle modell for frisklivsbarnehage med fokus på helsefremmende arbeid i barnehage. 3- årig pilotprosjekt i Sørlia barnehage. Samarbeidsprosjekt mellom flere enheter og tjenester i avdeling for helse og rehabilitering og skole og barnehage med bredere fokus på fysisk aktivitet. Side39

40 Videreføre prosjektet på bakgrunn av årsrapport 2011, og ny søknad til Folkehelsekomitéen i N-T. Etter som folkehelsestrategien er å betrakte som en spesifisering av kommunens planstrategi, og at innholdet blir å finne igjen kommunens planverk, vil det være viktig oppfølgingsarbeid av strategien å se til at så skjer: Strategien vil være et sentralt styringsdokument i kommunens folkehelsearbeid, og tett knyttet opp mot kommunens planstrategi, kommuneplan og økonomiplan. Strategien peker på aktuelle utfordringer, muligheter og ressurser i kommunens folkehelsearbeid, og er et godt utgangspunkt for mer konkrete tiltak i form av kommunedelplaner og årlige sektorielle handlingsplaner. Kortversjon Det vil bli utarbeidet en kortversjon av folkehelsestrategien når den er endelig vedtatt. 5. Tekna og Akademikerforbundet: Sammendrag: Tekna og Akademikerforeningen peker på at strategien har en bred og helhetlig tilnærming, og at dette kan være både en styrke og en svakhet. De er opptatt av at kommunen tilrettelegger for de svakeste gruppene, og at deres arenaer for å oppnå god helse må tydeliggjøres. Bøndene som yrkesgruppe trekkes fram, likeså godt voksne, trygdede med psykiske problemer. Det hadde vært ønskelig med et sammendrag i starten av strategien. Vurdering: Folkehelsestrategien fremhever gjennom hele planen, og som grunnleggende prinsipp, sosial ulikhet og utjevning av helse. Det fokuseres på bakenforliggende årsaker, velferds- og levekårsutfordringer i tråd med kommunens planstrategi. Bøndene som yrkesgruppe trekkes fram. Dette er godt dokumentert i prosjektet "Gårdbrukerens sikkerhetsnett. I handlingsplan for folkehelse i Steinkjer 2012 står det (vedlegg 2): "Gårdbrukerens sikkerhetsnett : Forebyggende tiltak for gårdbrukere i stress og krise. Mål om tidlig identifisering av bønder som sliter, for å unngå at problemene blir så store at det går ut over både dyr og menneskers liv og helse. Folkehelsekoordinators rolle er rådgivning i folkehelsespørsmål. Kortversjon Det vil bli utarbeidet en kortversjon av folkehelsestrategien når den er endelig vedtatt. 6. Fylkesmannen ved sosial-, helse- og barnevernsavdelingen: Sammendrag: Har sett på planen og tar den til orientering. De skriver at avdelingen prioriterer å komme med innspill fra kommunene på planstrategier og samfunnsplaner. Vurdering: Tas til etterretning. Side40

41 "God helse i Steinkjer" STRATEGI for FOLKEHELSE Steinkjer kommune Side41

42 Innhold 1. INNLEDNING LOVVERK OG FØRINGER NASJONALE FØRINGER LOVVERK REGIONALE FØRINGER - PARTNERSKAPSAVTALE LOKALE FØRINGER FOLKEHELSE I KOMMUNALE PLANVERK HOVEDSATSING FOR FOLKEHELSEARBEIDET I STEINKJER VISJONER OG MÅL FOR FOLKEHELSEARBEIDET HUNT- RAPPORTENS TO HOVEDPRIORITERINGER FRA SYKDOMSPERSPEKTIV TIL PÅVIRKNINGSPERSPEKTIV SWOT-ANALYSE FOR FOLKEHELSE I STEINKJER INNSATSOMRÅDER FOLKEHELSEARBEIDET I STEINKJER FYSISK AKTIVITET KOSTHOLD OG ERNÆRING KULTUR OG HELSE RUSFOREBYGGING TOBAKKSFOREBYGGING PSYKISK HELSE SKADE- OG ULYKKESFOREBYGGING LEVEKÅR OG HELSESTATUS GEOGRAFI OG BEFOLKNING LEVEKÅR I STEINKJER UTENFORSKAP SOSIOØKONOMISK STATUS OG UTFORDRINGER DEN UNGE GENERASJONEN MIGRANTER SOSIOØKONOMISK STATUS OG HELSE ARENAER LOKALMILJØ, BOMILJØ OG NÆRMILJØ GANG- OG SYKKELTILRETTELEGGING TUR- OG FRILUFTSOMRÅDER Side42

43 6.4 GRØNTOMRÅDER OG PARKANLEGG SKOLE OG BARNEHAGE ARBEIDSPLASSEN TRENINGSSENTER RESSURSER I KOMMUNALT FOLKEHELSEARBEID BRED OG HELHETLIG TILNÆRMING ORGANISATORISKE RESSURSER I FOLKEHELSEARBEID FOLKEHELSEKOORDINATOR OG KOMMUNEOVERLEGES INVOLVERING I SAMFUNNSPLANLEGGINGEN STEINKJERPROFILEN SOM STYRINGSVERKTØY PARTNERSKAP OG ALLIANSER KOMMUNAL OG LOKAL MOBILISERING SAMARBEID MED FRIVILLIGE LAG OG ORGANISASJONER INFORMASJON OG KOMMUNIKASJON ØKONOMI REFERANSER VEDLEGG VEDLEGG 1 SENTRALE BEGREP OG PERSPEKTIV I FOLKEHELSESAMMENHENG VEDLEGG 2 HANDLINGSPLAN FOLKEHELSE FOR STEINKJER KOMMUNE VEDLEGG 3 PARTNERSKAPSAVTALE MED NTFK VEDLEGG 4 HUNT VEDLEGG 5 FOLKEHELSEPROFIL STEINKJER Side43

44 1. Innledning Folkehelsearbeidet har som hovedmål å fremme bærekraftig utvikling gjennom god og rettferdig fordeling av helse på lang sikt. Omkostningene ved tiltak på folkehelseområdet må vi ta i dag, men gevinstene vil vi først se lenger frem i tid. Vi må handle nå for å sikre fremtidens helse og velferd. Betydningen av god folkehelse for samfunnsutviklingen vektlegges stadig mer både nasjonalt og internasjonalt. Verdens helseorganisasjon (WHO) er opptatt av folkehelseperspektivet og høsten 2011 drøftet verdens statsledere folkehelsespørsmål i FNs hovedforsamling. I Norge pågår det nå ny politikkutforming som legger premissene for det framtidige folkehelsearbeidet både nasjonalt, regionalt og kommunalt. Ny lov om folkehelse sier at kommunen skal fremme trivsel, psykisk og somatisk helse og bidra til utjevning av sosiale helseforskjeller. Ansvaret utvides fra kommunehelsetjenesten til å omfatte alle kommunale sektorer. Prinsippet om Helse i alt vi gjør (Health in all policies) er fremtredende. Dette strategidokumentet angir retningen for folkehelsearbeidet i Steinkjer og peker ut prioriterte målgrupper og innsatsområder på både kort og lang sikt. Strategien er basert på eksisterende erfaringer fra folkehelsearbeidet, grunnlagsdata for utviklingen av helsetilstand i lokalbefolkningen og sentrale utfordringer i Steinkjer. Strategien anbefaler satsing på både målrettet innsats overfor utsatte grupper og bred forebyggende og helsefremmende virksomhet. Strategi for folkehelse er å betrakte som en spesifisering av planstrategien, og bør således manifesteres i kommuneplanen og økonomiplanen, samt øvrige sektorplaner og handlingsplaner. Det er foretatt avgrensingen som medfører at enkelte tema som er relevante i folkehelsearbeidet ikke er berørt i strategidokumentet. Dette gjelder flere temaer som hører inn under begrepet miljørettet helsevern, for eksempel smittevern, vannforsyning og drikkevann, inneklima, støy, avfall og renovasjon mv. Dette er områder som er styrt av nasjonalt regelverk, og som følges opp av kommunen blant annet gjennom kommuneoverlegen, ved kjøp av tjenester hos PreBio og av statlige tilsynsmyndigheter, gjennom Fylkesmannen. Befolkningens helse og trivsel er en betydningsfull ressurs og et grunnleggende vilkår for bærekraftig samfunnsutvikling i kommunen vår, både menneskelig og økonomisk. HUNT- rapporten Folkehelse i endring (februar 2011) viser at folk flest i Nord-Trøndelag fylke har god helse. Dette gjelder også Steinkjers innbyggere. Folk er stort sett tilfreds med livet og rapporterer om god selvopplevd helse, men også her har folk de samme helseutfordringer som landet forøvrig. Sykdommer knyttet til livsstil og levevaner, psykiske lidelser og ulykker utgjør hoveddelen av sykdomsbyrden. Det er også betydelig e sosialt skapte helseforskjeller innad i Steinkjers befolkning. Dette gjenspeiles både hos NAV og i helsevesenet. Vi må legge til rette for at alle kan delta i samfunnet på like vilkår, ta sunne valg og ha arenaer og møteplasser der livskvalitet, aktivitet, mestring og trivsel inngår. Innsatsområdene i folkehelsearbeidet må derfor utgjøre et samspill av ulike forebyggende og helsefremmende tiltak. Kunnskapsbaserte og målrettede tiltak er avgjørende for den enkeltes liv og helse, og for samfunnets mulighet til å opprettholde en bærekraftig velferdsstat. Sektoren har et godt kunnskapsgrunnlag gjennom forskning, undersøkelser og statistikk- kilder, men kommunene har så langt hatt lite ressurser til å identifisere de mest relevante kildene, tilegne seg kunnskapen, samt å implementere kunnskapsbaserte tiltak i sitt lokale folkehelsearbeid. Steinkjer kommune skal gjennom vår deltagelse 4 Side44

45 i det treårige forskningsprosjektet "Fra kunnskap til handling og fra handling kunnskap" ta i bruk tilgjengelig kunnskap og utvikle gode arbeidsmetoder i folkehelsearbeidet. Folkehelse er ikke en egen sektor. Måloppnåelsen avhenger av at alle gode krefter virker sammen, fra ulike forvaltningsnivåer til frivillig og privat sektor. Folkehelsearbeidet vil kun lykkes dersom vi tar helhetlige politiske grep, der vi samordner politikken innen flere samfunnsområder og samordner innsatsen på tvers av forvaltningsnivåene og de tradisjonelle sektorene. Det er behov for å videreutvikle og konkretisere folkehelsearbeidet i kommunen, slik at det blir mer målrettet, systematisk og samordnet. (Jf. ny planstrategi og planprogram for Steinkjer kommune). I arbeidet med denne strategien har det gått ut en henstilling om å komme med innspill til strategien til alle sektorer i kommunen, til rådet for funksjonshemmede, Eldres råd, Steinkjer idrettsråd, FFO og NAV. De innspill som har kommet er i best mulig grad forsøkt ivaretatt på en positiv måte. 2. Lovverk og føringer En rekke stortingsmeldinger og lovverk støtter opp om formålet med folkehelsearbeidet. Disse trekker opp linjene i norsk folkehelsearbeid, og pålegger ulike aktører å arbeide helsefremmende og forebyggende innenfor sitt område. Overordnet mål er flere leveår med god helse i befolkningen som helhet, og å redusere sosial ulikhet i helse. Politikken tar utgangspunkt i de faktorer som påvirker helsen, i motsetning til tidligere meldinger hvor det har vært tatt utgangspunkt i bestemte sykdommer. Eksempler på påvirkningsfaktorer kan være utdanning, arbeid, bo- og nærmiljø og valg av levevaner som kosthold, tobakk/rus og fysisk aktivitet. Videre legges føringer for hvordan arbeidet med disse faktorene skal organiseres. 2.1 Nasjonale føringer Følgende stortingsmeldinger og handlingsplaner er viktige i folkehelsesammenheng: St.meld. nr. 16 ( ) Resept for et sunnere Norge St.meld. nr. 20 ( ) «Nasjonal strategi for å utjevne sosiale helseforskjeller» St.meld. nr. 35 ( ) «Tilgjengelighet, kompetanse og sosial utjevning Framtidas tannhelsetjenester» St. meld. nr. 47 ( ) «Samhandlingsreformen» Oppfølging av Stortingsmelding nr. 16; Planlegging for bedre folkehelse helse i plan, 2005 (HOD, MD, SHDIR) Nasjonal strategi for det tobakksforebyggende arbeidet, (HOD) Handlingsplan for fysisk aktivitet (Departementene) Handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen (HOD) Handlingsplan for universell utforming Strategi- barnas fremtid. Nasjonal strategi for barn og unges miljø og helse (Departementene) St. meld 39 ( ) Frivillighet for alle Samhandlingsreformen gir kommunen en utvidet rolle i det helsefremmende og forebyggende arbeidet. Kommunen skal i årene fremover ha bedre oversikt over lokale folkehelseutfordringer, styrke sin evne og kapasitet til tverrsektorielt arbeid, øke sin kapasitet på helsestasjons- og skolehelsetjenesten, etablere lavterskeltilbud, øke sin kompetanse innen forebyggende tjenester og følge opp personer i risikogrupper. 5 Side45

46 Samhandlingsreformen har også ført til effektuering av tidligere lovverk. Kommunehelsetjenesteloven, Lov om sosiale tjenester og Lov om fylkeskommuners oppgaver i folkehelsearbeidet har endt ut i forslag til ny Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester og forslag til ny Lov om folkehelse. Helse- og omsorgsloven: Helse- og omsorgstjenesten i kommunene. Helsetjenestens forebyggende tiltak rettet mot definerte risikogrupper/pasienter. Folkehelseloven: Kommuner, fylkeskommuner og staten. Systematisk arbeid med faktorer som virker inn på helse i alle sektorer. 2.2 Lovverk Folkehelsearbeid inngår i følgende lovverk: Lov om fylkeskommuners oppgaver i folkehelsearbeidet (2009) Lov om helsetjenesten i kommunene (1982) Lov om spesialisthelsetjenesten m.m. (1999) Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv (2005) Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (1998) Lov om planlegging og byggesaksbehandling (2008) (plan- og bygningsloven) Lov om tannhelsetjenesten (1983) Alkoholloven Tobakksskadeloven Lov om helsetjenesten i kommunene regulerer kommunenes ansvar for folkehelsen og folkehelsearbeidet. Kommunen skal samarbeide med fylkeskommune, regionalt helseforetak og stat slik at helsetjenesten i landet best mulig kan virke som en enhet. Kommunenes helsetjeneste skal blant annet ( 1-4): Til enhver tid å ha oversikt over helsetilstanden i kommunen og de faktorer som kan virke inn på denne. Foreslå helsefremmende og forebyggende tiltak i kommunen. Medvirke til at helsemessige hensyn blir ivaretatt av andre offentlige organer hvis virksomhet har betydning for helsetjenestens arbeid. I Lov om spesialisthelsetjenesten m. m pålegges helseforetakene en rolle i folkehelsearbeidet gjennom 1-1. Lovens formål er særlig å fremme folkehelsen og å motvirke sykdom, skade, lidelse og funksjons-hemning. Arbeidsmiljøloven vektlegger helsefremmende perspektiver i arbeidslivet gjennom 1-1. Lovens formål er "å sikre et arbeidsmiljø som gir grunnlag for en helsefremmende og meningsfylt arbeidssituasjon, som gir full trygghet mot fysiske og psykiske skadevirkninger". Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa ( 9a-4) pålegger skolene et tydelig ansvar: "Skolen skal aktivt drive eit kontinuerleg og systematisk arbeid for å fremje helsa, miljøet og tryggleiken til elevane, slik at krava i eller i medhald av dette kapitlet blir oppfylte. Skoleleiinga har 6 Side46

47 ansvaret for den daglege gjennomføringa av dette. Arbeidet skal gjelde det fysiske så vel som det psykososiale miljøet". 2.3 Regionale føringer - partnerskapsavtale Fylkeskommunens rolle som pådriver og samordner i folkehelsearbeidet har gått fra å være en frivillig til en lovpålagt oppgave. Først og fremst gjennom Lov om fylkeskommuners oppgaver i folkehelsearbeidet (2009). Loven gir tydelige føringer om fylkeskommunens ansvar på området som pådriver og samordner av folkehelsearbeidet. Det forutsettes at dette skjer gjennom alliansebygging og partnerskap med andre aktører, men spesielt i forhold til kommunene for å understøtte deres folkehelsearbeid. Andre overordnede dokumenter er St.meld. nr. 16 ( ) Folkehelsemeldingen, som også utfordrer fylkeskommunen til å ta rollen som koordinator og pådriver av folkehelsearbeidet gjennom sin posisjon innen regional planlegging og som regional utvikler. Fylkestingsvedtaket (2008) om Organisering av folkehelsearbeidet i Nord-Trøndelag fastslår at folkehelsearbeidet i fylket skal ledes over fra prosjektbasert satsing til fastere strukturer. Som et ledd i dette arbeidet skal det opprettes avtalefestet partnerskap for folkehelse mellom regionale aktører og mellom regionalt og lokalt nivå. Øvrige tidsaktuelle statlige og regionale føringer for folkehelsearbeidet finner vi i Plan- og bygningsloven, Lov om helsetjenesten i kommunene, St.meld. nr. 20 ( ) Nasjonal strategi for å utjevne sosiale helseforskjeller, St.meld. nr. 47 ( ) Samhandlingsreformen, Felles fylkesplan for Nord- og Sør-Trøndelag, Helse Midt- Norge RHF Strategi 2020 og Helse Nord-Trøndelag HF Strategi Steinkjer kommune har underskrevet en 3-årig partnerskapsavtale med Nord- Trøndelag fylkeskommune. Partnerskapsavtalen skal bidra til en helhetlig og framtidsrettet utvikling av regionens og kommunens folkehelsearbeid. Denne er basert på statlige føringer for folkehelsearbeidet. Handlingsplan for folkehelsearbeidet i Steinkjer i 2011 (se vedlegg) er skrevet i tråd med Strategi for folkehelsearbeidet i Nord- Trøndelag , og med utgangspunkt i de satsningsområdene som skisseres i partnerskapsavtalen om folkehelse mellom Steinkjer kommune og Nord- Trøndelag fylkeskommune. Kommunens og fylkeskommunens forpliktelser er nedfelt i avtalen. De skisserte innsatsområdene er: Fysisk aktivitet og kosthold/ernæring Rus- og tobakksforebygging Psykisk helse Kultur og helse Andre Fylkesmannen skal arbeide for at Stortingets og regjeringens vedtak, mål og retningslinjer blir gjennomført til beste for innbyggerne i fylket. På folkehelseområdet innebærer det å formidle statens faglige føringer til kommuner og andre aktører. Fylkesmannen skal også samordne statlig virksomhet i fylket. Bredden i folkehelsearbeidet tilsier et arbeid på tvers av de ulike sektoroppgavene fylkesmannen har. Fylkesmannen må også bidra til å koordinere innsatsen fra andre statlige myndigheter. Fylkesmannen avgir uttalelser til kommunale planer innen ulike fagområder hvor embetet har sektormyndighet. 7 Side47

48 Folkehelse er et slikt sektorområde. Folkehelsefaglige uttalelser til kommunenes planer er et virkemiddel for å formidle statlige mål og interesser. Fylkesmannen skal ha ansvar knyttet til iverksetting av programmer, satsinger og tiltak på folkehelseområdet i de tilfellene der staten mener at iverksettingen skal gjøres på samme måte i alle kommuner. Sluttevalueringen av partnerskapsmodellen og Helse i plan viser at i de aller fleste fylker vurderes det faglige samarbeidet mellom fylkesmannen og fylkeskommunen om folkehelsearbeidet som godt. Det har likevel vært pekt på behovet for å tydeliggjøre ansvarsdelingen mellom fylkeskommunen og fylkesmannen på folkehelseområdet. 2.4 Lokale føringer folkehelse i kommunale planverk Folkehelsearbeidet skal bygge på beste tilgjengelige kunnskap om utviklingstrekk, både risikofaktorer for sykdom, faktorer som fremmer helse og helseutviklingen generelt. Med Samhandlingsreformen og lovarbeidene på folkehelsefeltet styrkes dette ansvaret, noe som stiller nye krav til kompetanse og kapasitet på lokalt og regionalt nivå. Det er særlig viktig at kommunen har oversikt over de lokale folkehelseutfordringene og at dette legges til grunn for planarbeid og den politiske forankringen av folkehelsearbeidet i kommunen. Kommunen har et betydelig ansvar i folkehelsearbeidet lokalt. Ved en gjennomgang av alle kommunale planer, har det kommet frem at folkehelsearbeidet berører absolutt alle sektorene i kommunen, og at folkehelseperspektivet til en viss grad er ivaretatt i kommuneplan, kommunedelplaner og handlingsplaner. Det vil imidlertid være behov for å styrke kompetansen og jobbe mer systematisk med å forankre folkehelse i alle kommunale planer. Det må utvikles gode samarbeidsmetoder tverrsektorielt for å ivareta dette. 3. Hovedsatsing for folkehelsearbeidet i Steinkjer 3.1 Visjoner og mål for folkehelsearbeidet Motto for Steinkjer kommunes planstrategi er Steinkjer tar samfunnsansvar. I Kommunedelplan for samfunnsmedisin og folkehelse er visjonen at "folkehelsepolitikken i Steinkjer kommune skal bidra til livsglede og gode levekår for hele befolkningen". Videre er mål for tjenester innen samfunnsmedisin og folkehelse at "Steinkjer kommune skal være en folkehelsekommune som fremmer helse, sosial trygghet og livskvalitet i henhold til lover og forskrifter, og innenfor tilgjengelige økonomiske rammer." Følgende visjon og mål for folkehelsestrategi i Steinkjer er utarbeidet i tråd med ny folkehelselov med forskrift, øvrig planverk, SWOT-analyse for Steinkjer, HUNT-rapportens prioriteringer og grunnprinsippet for alt folkehelsearbeid, som er sosial utjevning. Visjon: Livsglede, mestring og god helse for alle Hovedmål og delmål: Steinkjer kommune skal utvikle en helhetlig folkehelsepolitikk o Definere en tverrsektoriell organisering av folkehelsearbeidet o Alle sektorer i kommunen skal etablere målrettede, helhetlige tiltak og strategier for å forankre folkehelse i sine planverk o Gjennomføre kompetanseheving i hele kommuneorganisasjonen o Folkehelsevurderinger gjennomføres i all samfunns- og arealplanlegging 8 Side48

49 Steinkjer kommune skal utvikle et samfunn som legger til rette for positive helsevalg og en sunn livsstil o Alle skoler i Steinkjer skal oppfylle regjeringens mål om fysisk aktivitet i skoletida o Positiv utvikling i framtidige HUNT-data med hensyn til kosthold, fysisk aktivitet og overvekt/ fedme o Bremse økningen i alkoholkonsum og negative effekter av rusmisbruk gjennom forebyggende arbeid o Redusere antall tobakksbrukere blant ungdom og røyking blant voksne kvinner Steinkjer kommune skal jobbe aktivt for mindre ekskludering fra opplæringsarenaer og arbeidsliv o Redusert drop- out fra ungdomsskole og videregående skole o Færre unge sosialhjelpsmottakere i løpet av strategiperioden 3.2 HUNT- rapportens to hovedprioriteringer En av HUNT-rapportens to hovedprioriteringer sier at prioritet 1 er " å forebygge fedme hos barn". Fedme hos barn og unge har ofte både fysiske, psykiske og sosiale konsekvenser. Forebyggingspotensialet er derfor stort. Kosthold og fysisk aktivitet er nøkkelfaktorer, og det er hovedpoeng er at det må settes inn tiltak mot barnas foreldre/foresatte samtidig. En time daglig fysisk aktivitet i alle skoler i Steinkjer bør være et mål i strategiperioden. Det viktigste tiltaket for å sikre god helse (og god fordeling av helse) er å forhindre at mennesker faller ut av skole og arbeidsliv. Her kommer HUNT- rapportens prioritet 2 inn "å gi alle ungdommene mestringsfølelse". Et godt selvbilde er et viktig grunnlag for gode helsevaner. Mange ungdommer opplever at de ikke mestrer de forventninger og krav som de møter fra foreldre, lærere og fra seg selv. Frafall i skolen og tap av selvbilde, vil være et dårlig utgangspunkt for å etablere gode helsevaner. Resultatet kan bli uheldige sosiale, mentale og andre helsemessige konsekvenser og kan bl.a. avleses i uførestatistikken. 3.3 Fra sykdomsperspektiv til påvirkningsperspektiv Folkehelsepolitikken har som mål at folkehelsearbeidet skal bidra til en overgang fra et sykdomsperspektiv til et påvirkningsperspektiv. Sykdomsperspektivet innebærer at innsatsen rettes mot å forebygge konkrete sykdommer, mens påvirkningsperspektivet handler om å rette oppmerksomheten mot bakenforliggende materielle og sosiale faktorer og risikofaktorer som påvirker helsen og fordelingen av helse i befolkningen (Helsedirektoratet, 2010). Folkehelsepolitikken presenterer dette som en årsakskjede hvor det første leddet består av materielle og sosiale ressurser som inntekt, arbeid, oppvekstvilkår og utdanning (St. meld. 20, , Helsedirektoratet, 2010:40). Tiltak som bidrar til at flere fullfører videregående utdanning er et eksempel på innsats som vil styrke slike materielle og sosiale ressurser og dermed også helseatferd og helsetilstand (Helsedirektoratet, 2005, Helsedirektoratet 2010:41). Neste ledd består av risikofaktorer for helse, slik som helseatferd, bomiljø og arbeidsmiljø. Levevaner som røyking og drikking er eksempel på slike risikofaktorer som har en dokumentert effekt på helsen. Samtidig er det slik at helseatferd påvirkes av de bakenforliggende faktorene beskrevet over, og risikofaktorer for helse kan dermed ikke håndteres gjennom et ensidig fokus på levevaner. Siste ledd 9 Side49

50 i helseårsakskjeden omfattes av helsetjenestene hvor sykdom behandles. Helsetjenester er ikke definert under folkehelsearbeid. 3.4 SWOT-analyse for folkehelse i Steinkjer Analysen gir en kortfattet oversikt over styrker, svakheter, utfordringer og muligheter for folkehelsearbeidet i Steinkjer. Analysen er basert på HUNT- rapporten Folkehelse i endring (2011), Folkehelseprofil for Steinkjer (Nasjonalt Folkehelseinstitutt 2012), planstrategi, kommuneplan og kommunedelplaner for Steinkjer og Nasjonal kulturindeks. Se for øvrig referanser i kapittel Side50

51 SWOT-analyse: Folkehelsestrategi for Steinkjer kommune Styrker - En høyere andel av Steinkjers befolkning har utdanning ut over grunnskole enn landsgjennomsnittet - Steinkjer har færre husholdninger med lav inntekt enn landsgjennomsnittet - Høy organisasjons- og kulturdeltagelse blant innbyggerne - Gode friluftsområder nær sentrum og i grendene i Steinkjer - God forekomst av anlegg for idrett og fysisk aktivitet - Godt utbygd kulturtilbud og tilgang på kultur- og idrettsarrangement - Sterk og mangfoldig frivillig sektor - Høy andel av den voksne befolkningen utøver aktivt friluftsliv - Godt og variert treningstilbud ved treningssentrene i Steinkjer - De emosjonelle verdiene i Steinkjerprofilen (innbyggernes eget syn på sitt bosted), som er gode byggesteiner for å styrke folkehelsa i Steinkjer Muligheter - Økt styring og koordinering av alle aktiviteter og prosjekter med folkehelseprofil som driftes av kommuneorganisasjonen (jf. handlingsplan folkehelse) - Mer synliggjøring av tverrsektorielle oppgaver innenfor kommunens målstyringsverktøy - Økt samhandling med frivilligsentraler, organisasjoner og næringsliv innen folkehelse - Bedre kobling av kompetansen som finnes i kommuneorganisasjonen, blant annet innen fysisk planlegging og folkehelse - Innføring av opplevelseskort for mer likeverdig tilgang til kultur- og aktivitetstilbud - Videreføre og eventuelt styrke tobakksforebyggende tiltak, eksempelvis FRIprogrammet og tobakksfrie skoleområder - Videreføre kommunens arbeidstreningsplasser for ungdom - Forebygge fallskader ved å videreføre prøveordning med systematisk hjemmebesøk hos eldre - Målrettet påvirkning via kommunale arenaer, eksempelvis forebyggende familieteam, Åpen barnehage, Homestart, frisklivssatsing, ressurssenter for seniorer, skolehelsetjeneste, helsestasjon, flyktninge- og aktivitetstjeneste, bibliotek m.fl. - Videreføre og eventuelt styrke kommunale tilskudd til frivilligsentraler og lavterskeltilbud i regi av frivillig sektor - Økt fokus på mestring, positivt selvbilde og livsglede innenfor alle tjenestetilbud rettet mot barn og unge for å forebygge utenforskap og psykiske helseproblemer - All kommunikasjon bør relateres til Steinkjerprofilens emosjonelle verdier Svakheter - Folkehelseoppgaver i for liten grad integrert i kommuneorganisasjonen som helhet - Mange sektorplaner, handlingsplaner og prosjekter med for svak forankring i overordnet planverk (planstrategi, kommuneplan og økonomiplan) og målstyring - Lite kompetanse og ressurser i kommuneorganisasjonen innen folkehelse og tverrsektoriell samhandling - Det finnes få tilpassede aktivitetstilbud og sosiale arenaer for å forebygge psykiske helseproblemer - Mangelfull kunnskap om trivsel og grad av tilfredshet med eget bo- og nærmiljø blant innbyggerne i sentrum og i grendene - Mangelfull kunnskap om innbyggernes bruk av helsefremmende elementer i sitt bo- og nærmiljø, eksempelvis gang og sykkelstier, grøntområder, tur- og friluftsområder, nærmiljøanlegg, ballbinger mm. Utfordringer - Organisering og styring av folkehelsearbeidet i kommuneorganisasjonen - Inaktivitet og økende overvekt i befolkningen - Økt snusbruk blant ungdom og dårlige røykevaner blant middelaldrende kvinner. Geografiske forskjeller i tobakksbruk innenfor kommunen - Høy forekomst av lungekreft i befolkningen - Økt alkoholkonsum i befolkningen, særlig blant unge voksne - Høy andel av befolkningen utenfor utdanning og arbeidsliv, særlig økning i aldersgruppen år - Høy andel sykehusinnleggelser på grunn av fysiske skader - Høyt antall eneforsørgere og barn av eneforsørgere - Urovekkende høyt antall sosialhjelpsmottakere, særlig i aldersgruppen år - Høyt antall barn med spesialundervisning og barn med omsorgstiltak - Høyt antall elever i 5.trinn har leseferdigheter på laveste nivå - En høyere andel av befolkningen i aldersgruppen over 80 år enn landsgjennomsnittet - Høyt antall eldre kvinner rapporterer at de føler seg ensomme - Generelt høyt antall brukere i kommunale pleie- og omsorgstjenester Side51 11

52 4. Innsatsområder folkehelsearbeidet i Steinkjer Innsatsområdene for folkehelse gjenspeiles av nasjonale føringer og regional partnerskapsavtale med Nord- Trøndelag fylkeskommune. Ut fra denne er det utarbeidet en handlingsplan for folkehelse i Steinkjer kommune. Denne rulleres og evalueres årlig. Her er det en systematisk oversikt over folkehelsearbeidet innenfor de ulike innsatsområdene (se vedlegg). Denne vil også være førende for veien videre i folkehelsepolitikken i kommunen, når det gjelder de anbefalinger og prioriteringer som skisseres i kapittel 3. Folkehelsearbeid generelt og særskilt gode oppvekstvilkår for barn og unge vil kreve innsats på mange samfunnsområder samtidig. Godt samarbeid i og mellom sektorer er derfor særdeles viktig i folkehelsearbeidet blant barn og unge. På denne måten kan en sikre helsefremmende oppvekstvilkår og legge til rette for helhetlige tilbud for barn og unge som er i risikosonen. Foreldrekompetanse vil være et sentralt begrep i folkehelsesammenheng. Man vet at barn og unge i stor grad sosialiseres inn i foreldrenes levevaner. Sosiale medier, aktivitetsvaner og grensesetting vil være sentrale momenter her. Foreldre i dag kan trenge mere støtte og veiledning i forhold til disse utfordringene enn tidligere. Dette må det tas høyde for i det forebyggende og helsefremmende arbeidet i kommunen. Prosjektet Friskliv Ung i Steinkjer har dette perspektivet, i tillegg til fokus på forebygging av overvekt og fedme blant barn og unge og økt fysisk aktivitet. Fremtidas Steinkjerbygg vil i større grad enn i dag få utfordringer med hensyn til økende omfang av sykdom som skyldes levevaner og livsstil. Økt andel overvekt og fedme blant innbyggerne fører til at flere får diabetes type 2 med påfølgende økning av forekomsten av hjerte- og karsykdommer. Kvinners røykevaner gjør at kols-andelen blant kvinner fortsatt kan ventes å øke. Økning i alkoholforbruket i befolkningen. Økt alkoholforbruk vil også gi negative konsekvenser for den enkelte og samfunnet (HUNT 3). Vi vet at levevaner forbundet med røyking, fysisk inaktivitet og usunt kosthold kan føre til kronisk sykdom og for tidlig død. Verdens helseorganisasjon har anslått at 80 prosent av forekomsten av hjerteinfarkt, 90 prosent av type 2-diabetes og over 30 prosent av forekomsten av kreft kan forebygges eller utsettes med endringer i kosthold, fysisk aktivitet og tobakksvaner. Det finnes god dokumentasjon på at økt fysisk aktivitet, sunnere kosthold og deltakelse i kulturelle aktiviteter har god effekt både i behandling og forebygging av sykdommer som er forårsaket av uheldige levevaner. HUNT- data har også funnet en klar sammenheng mellom selvopplevd helse, forekomst av angst og depresjon og kulturdeltagelse. Utfordringen å utvikle gode metoder som omsetter denne kunnskapen til helsefremmende og forebyggende tiltak i befolkningen. 4.1 Fysisk aktivitet Regelmessig fysisk aktivitet gir helsemessige fordeler og fører til reduserer dødelighet og sykelighet generelt. Fysisk inaktivitet og overvekt øker risikoen for å utvikle type 2-diabetes, hjerte- og karsykdommer og flere kreftformer. Overvektige som er i god fysisk form har lavere risiko for disse sykdommene enn normalvektige i dårlig fysisk form. Fysisk aktivitet har en viktig plass i behandling og rehabilitering av en rekke sykdommer og tilstander da det har stor betydning for muskel-, skjelettog leddhelse og vår mentale helse. Regelmessig og variert fysisk aktivitet er nødvendig for normal vekst og optimal utvikling av muskelstyrke, beinstyrke, kondisjon og motoriske ferdigheter hos barn 12 Side52

53 og unge. Kroppsbevissthet og fysisk mestring er med på å utvikle et positivt selvbilde, og legger grunnlag for bevegelsesglede og gode aktivitetsvaner. Det er en særlig utfordring å legge til rette for fysisk aktivitet for de yngste, de eldste og de som ikke mestrer idrettslig aktivitet. Disse gruppene er mer enn andre avhengige av variert tilgang til lavterskelaktiviteter og nærhet til idrettsanlegg, svømmehaller, turstier og gang- og sykkelveier. Videreføring av det gode og brede FYSAK-arbeidet i skolene i kommunen vil i den sammenheng være en viktig metode å jobbe etter. Det bør være et mål at alle skoler i Steinkjer blir FYSAK-skoler i løpet av strategiperioden. Mange ungdommer slutter med fysisk aktivitet i ungdomstiden, og det er en tendens til at ungdom slutter tidligere nå enn for 10 år siden. Det er derfor et viktig virkemiddel å få flere ungdommer til å fortsette med fysisk aktivitet gjennom hele ungdomstiden og inn i voksen alder. Dette legger grunnlaget for gode levevaner i et livslangt perspektiv, og til fremtidige generasjoner. Tall fra HUNT 3 viser at hovedutfordringen i aldersgruppen år er negativ helseatferd som inaktivitet og usunt kosthold med påfølgende vektøkning. Samfunnet innrettes systematisk og gjennomgående slik at alle kan bevege seg stadig mindre. Bank- og posttjenester tilbys via internett, parkeringsplasser utvides og plasseres like inntil butikker og foreldre kjører barn og unge til og fra skole og fritidstilbud. Målet må være å snu denne samfunnsutviklingen, og gjennom ulike tiltak endre befolkningens holdninger og vaner. Av sentral betydning for folkehelsearbeidet er tilgangen og nærheten til anlegg for idrett og fysisk aktivitet. Kommunen har et ansvar for å tilrettelegge for aktivitet gjennom anlegg som er tilgjengelig for hele befolkningen, både for den organiserte idretten og for de som bedriver egenorganisert fysisk aktivitet. Slike anlegg er gode møteplasser og er viktige for lokalsamfunnsutviklingen. Det er viktig at anleggene blir bygd, vedlikeholdt og driftet på en forsvarlig måte, og at de ivaretar barn og unges behov og er tilpasset personer med spesielle behov. Eksempel på dette er blant annet svømme- og badeanlegg som har vist seg å være en "folkeaktivitet" som svært mange benytter seg av. Det bør være et uttalt mål at kommunen sørger for at disse blir gjort tilgjengelige, også for de med dårlig økonomi. Steinkjer kommune forvalter årlig et betydelig spillemiddelbeløp til bygging av nye anlegg, rehabilitering av eldre anlegg, nærmiljøanlegg og friluftslivsanlegg. Spillemidlene fordeles ut fra de til enhver tid gjeldene bestemmelser som gis fra Staten gjennom Kulturdepartementet. Her kan det være behov for å se på hva/ hvilke anlegg som tilkjennes spillemidler. Det viser seg at det er både sosiale, aldersmessige, kjønnsmessige og geografiske forskjeller knyttet til bruk og lokalisering av idrettsanlegg. Hvem som bruker de ulike anleggende varierer også i stor grad. Hvis man ser folkehelsearbeidet i det brede befolkningsrettede perspektivet, kan man tenke seg at det kan være nødvendig å omprioritere i forhold til ressursbruken på den type anlegg som viser seg å brukes av en liten andel av befolkningen. Rapporten "Fysisk aktivitet; omfang, tilrettelegging og sosial ulikhet" (Nasjonalt råd for fysisk aktivitet, Norges idrettshøgskole, høgskolen i Finnmark, Universitetet for biovitenskap og miljø på Ås, Høgskolen i Telemark, 2011) har tatt for seg dette grundig. 13 Side53

54 Friluftsliv har relevans for blant annet helsepolitikk, skolepolitikk, naturforvaltning og næringsvirksomhet. Friluftsliv er ikke bare fysisk aktivitet. Begrepet friluftsliv gir plass til alle. Det handler om utfoldelse, opplevelse, mestring, kontakt med natur og med andre mennesker. Friluftsliv utjevner sosiale forskjeller, det kan koste lite og er ofte lett tilgjengelig. Tidligere nevnte rapport peker da også på dette. Friluftsliv er en del av den norske kulturarven. Det er et nasjonalt mål at alle skal ha mulighet til å drive friluftsliv som helsefremmende, trivselsskapende og miljøvennlig aktivitet i nærmiljøet og i naturen forøvrig. Det er derfor en viktig samfunnsoppgave å sikre, styrke og støtte befolkningens muligheter til å drive et aktivt friluftsliv. Steinkjer har mange flotte turområder både rundt sentrum og i grendene som stimulerer mange innbyggere i alle aldre, og uansett funksjonsnivå, til turgåing og friluftsliv. Dette arbeidet er helt avhengig at ildsjeler og frivilligheten gjør en betydelig innsats, både for å bygge opp, tilrettelegge og drifte områdene. Det må gis forsvarlige rammer for at disse kan videreutvikles. Eksempel på dette er områder som Svarttjønna og Oftenåsen. Lag og foreninger kan årlig søke på folkehelsemidler til lavterskeltilbud. Disse forvaltes av kommunen på bakgrunn av aktivitetstilskudd gitt av fylkeskommunen (som en del av partnerskapsavtalen), og skal gå til aktiviteter som når en stor del av befolkningen, og gjerne er av forebyggende og helsefremmende karakter. Partnerskapsavtalen om folkehelsearbeid med fylkeskommunen bør videreføres. Innen norsk helsepolitikk har stimulering til fysisk aktivitet lenge vært sentralt. Friluftsliv har vært sett på som enkelt, sosialt inkluderende, allsidig og en sunn form for fysisk aktivitet og mosjon. Friluftsliv benyttes også stadig oftere som et virkemiddel i ulike typer behandling. For eksempel innen behandling av rusmiddelmisbruk og ulike former for psykiske og psykososiale lidelser og problemer. I Steinkjer har treningskontaktene brukt friluftsliv som tilnærming i arbeidet sitt med deltagere med rus- og/eller psykiske problemer. Tall fra Hunt 3 viser at ca. 85 prosent av den voksne befolkningen i Nord-Trøndelag jevnlig drar til fjells, til sjøs eller aktivt bruker sitt nærmiljø til turgåing etc. Det er interessant at det også her kommer fram at friluftsliv, i større grad enn idrett og trening, drives av et bredere lag av befolkningen uten store aldersmessige og sosioøkonomiske forskjeller. Satsingen på å etablere frisklivsbarnehager i kommunen tar utgangspunkt i dette. Sørlia barnehage er pilot, og driver dette i et 3- årig prosjekt. Prosjektets hovedmål er å fremme trivsel og sunn livsførsel i barnehagen, å fremme barnehagens holdningsskapende og helsefremmende arbeid og å styrke familiens muligheter og valg for trivsel og sunn livsstil gjennom hele livet. Dette ønsker man å oppnå ved fokus på fysisk aktivitet, friluftsliv/ naturopplevelser og kosthold, kombinert med tett foreldreinvolvering. 4.2 Kosthold og ernæring Kostholdet påvirker helsa vår gjennom hele livet, og er av avgjørende betydning for vekst og utvikling i fosterliv, spedbarnsalder og barne- og ungdomsårene. Helsefremmende og forebyggende ernæringsarbeid må ha en helhetlig tilnærming til menneskets livsløp og forskjellige behov i ulike faser av livet. Det er særlig viktig å legge til rette for at barn og ungdom kan ha et variert og sunt kosthold, fordi de kostvanene man har som barn og ungdom legger grunnlaget for kostvanene senere i livet. 14 Side54

55 Forekomsten av folkesykdommer som type 2-diabetes, hjerte- og karsykdommer, enkelte kreftformer og osteoporose henger nøye sammen med kostholdet i befolkningen. Vi vet også at det er klare sosiale forskjeller med hensyn til et gunstig kosthold, og det er også kjent at noen eldre spiser så lite at de blir underernærte og mer skrøpelig av den grunn. Samfunnet vil derfor på mange måter nyte godt av å forebygge mer av de kroniske sykdommene som er relatert til kosthold. Potensialet er stort ettersom vi vet at kostholdet lar seg påvirke og endre gjennom målrettede tiltak. Forankring av ernæringsarbeidet politisk, administrativt og i plandokumenter er nødvendig for gjennomføring av tiltak. Gode allianser er derfor viktig i dette arbeidet. Her trengs kontinuerlig, forpliktende og systematisk tverrfaglig og sektorovergripende samarbeid for å oppnå god folkehelse. Målrettet innsats for å unngå overvekt hos barn og ungdom er også et uttalt hovedsatsingsområde i HUNT- rapporten "Folkehelse i endring". Veiledning om kosthold og ernæring på helsestasjon, i barnehager og i skoler drives systematisk også i dag, men det vil være behov for å se på hvordan man skal møte den stadig økende andelen av overvekt og fedme blant barn og unge med enda mer intensive tiltak. Ernæringsarbeidet kan også foregå ved å påvirke mat- og kantinetilbudet på arbeidsplasser og skoler, og gjennom å samarbeide med frivillige lag og organisasjoner om et sunnere hverdagskosthold, og sunnere servering ved ulike typer arrangementer. Næringslivet kan også påvirkes, blant annet gjennom fokus på pris, tilgjengelighet og plassering av sunn mat i butikker, utsalgssteder og arrangementer. Opplysningsarbeid om matvaremerking kan også være aktuelt. 4.3 Kultur og helse Siden 1986 har det vært gjennomført flere forskningsprosjekt som ser på sammenhengen mellom kultur og helse, blant annet HUNT- undersøkelsen. Seniorrådgiver Beate Horg skriver følgende om denne undersøkelsen på forskning.no : Hittil har ingen kunnet si med sikkerhet at kultur er godt for helsa. Nå har forskere ved HUNT (Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag) funnet flere overraskende sammenhenger mellom helse og deltagelse i kulturlivet. Ved å sammenligne opplysninger om deltagelse i kulturelle aktiviteter med helseopplysninger, har nemlig forskerne funnet at alle som konsumerer kultur i en eller annen form opplever bedre helse, er mer tilfreds med livet sitt og har mindre forekomster av angst og depresjon, sammenlignet med folk som ikke er så opptatt av kultur. Undersøkelsen kan tyde på at det er selve kulturopplevelsen som har en helsefremmende effekt. I kommunedelplan for kultur foreligger følgende visjon: Steinkjer kommune skal legge til rette for et bredt spekter av kulturvirksomhet, slik at alle innbyggere får anledning til å delta i kulturaktiviteter og oppleve et mangfold av kulturuttrykk. Videre skrives det om mål: I folkehelseperspektiv skal kultursektoren bidra til å skape et mangfoldig og inkluderende kulturliv og å bygge ned barrierer som hindrer deltakelse. I et folkehelseperspektiv er det også viktig at alle, uavhengig av alder, sosialøkonomisk status eller etnisk bakgrunn får tilgang til det godet som deltaking i frivillige lag og organisasjoner er. Etter folkehelseloven 4 tredje ledd skal kommunen legge til rette for samarbeid med frivillig sektor. Det vil være et uttalt mål med økt kulturdeltakelse for flere, ved mer systematisk bruk av kultur som 15 Side55

56 helsefremmende, forebyggende og rehabiliterende tiltak i lokalsamfunnet. Kommunens kultursatsing i forhold til folkehelseperspektivet skal ha følgende utvalgte satsingsområder: Kultur og inkludering Kultur og folkehelse Kultur og opplæring Kultur og frivillighet Stortingsmelding nr. 20 ( ) Nasjonal strategi for å utjevne sosiale helseforskjeller, understreker at tilgang til kultur og anledning til å uttrykke seg kreativt er viktig i et demokratisk samfunn, og legger grunnlaget for ytringsfrihet og likeverd. Deltakelse i kulturlivet har positive virkninger for enkeltindividet og for samfunnet. Kunst og kultur gir opplevelser og mening i hverdagen og ved siden av arbeidsliv og skole er kulturlivet blant de arenaene som bidrar mest til utvikling av skaperevne og kompetanse. Meldinga peker også på uheldige virkninger av utenforskap, og at deltakelse i kulturlivet kan bidra til at enkelt personer og grupper ikke opplever seg totalt ekskludert fra samfunnet. Kultursektoren kan være med på å gi mening i hverdagen og gi bedre selvfølelse og livskvalitet. Derfor må kunsten og kulturen være åpen og inkluderende. Samarbeid med frivilligheten vil her være sentral. Også innenfor kulturområdet vil det være behov for mer FoU- arbeid for en mer systematisk satsing og kunnskap om metoder og arbeidsmåter. Prinsippet om sosial utjevning, inkludering og deltagelse bør vektlegges på bakgrunn av sosialøkonomisk status, deltagelse i kulturaktiviteter og effekter på folks helse. Folkehelseloven peker på kunst og kultur kan være verdifulle redskap for å bygge sterke samfunn. Steinkjer kommune er i ferd med å utrede muligheten for et såkalt "Opplevelseskort" for barn og unge som kommer fra familier uten ordinær lønnsinntekt. Opplevelseskortet er et samarbeid mellom private aktører, NAV og kommunene som gir barn og unge gratis adgang til kultur- og fritidsaktiviteter. Barn og unge som vokser opp i en familie med lav inntekt bør kunne delta på aktiviteter på lik linje med andre. For øvrig vises til kommunedelplanen for kultur (med vedlegg Plan for idrett og fysisk aktivitet) og Plan for frivillighetspolitikk i Steinkjer kommune for mer utfyllende beskrivelse av kultursatsingen i kommunen. 4.4 Rusforebygging Alkohol er det rusmiddelet som forårsaker de største skadene i landet både sosialt og helsemessig. Dette i form av akutte skader og ulykker, men også barn, familier og andre i omgivelsene rammes av beruselse. For eksempel bor mellom og barn sammen med personer med et risikofylt alkoholkonsum i Norge. Fyll er mye vanligere enn narkotikabruk, og Hunt- tall bekrefter at alkoholkonsumet øker både blant jenter og gutter, kvinner og menn. Alkoholmisbruk er et mye større samfunnsproblem enn narkotika. Det er dessuten den vanligste inngangsporten til narkotikamisbruk. Sett i et befolkningsperspektiv vil en kunne oppnå best effekt, målt i mindre sosiale problemer og bedre helse, med målrettede aksjoner og tiltak for å få redusert og begrenset alkoholforbruket i befolkningen. 16 Side56

57 Alkoholforbruket varierer geografisk og økonomisk. I gode økonomiske tider øker det, tilsvarende går det ned i dårlige. Økt tilgjengelighet fører også til økt forbruk. HUNT- undersøkelsen har gitt en mulighet til å studere utviklingen i drikkemønsteret i fylket. Den gjennomgående trenden er at alkoholkonsumet har økt kraftig fra HUNT 2 ( ) til HUNT 3 ( ). Blant kvinner i alderen år har alkoholforbruket økt med om lag 30 prosent. Det drikkes også en god del blant yngre kvinner noe som er svært uheldig dersom de er gravide. Andelen som rapporterer at de drikker svært lite eller ikke i det hele tatt har gått ned. Tradisjonelt har menn drukket mere enn kvinner, men det er mye som tyder på at denne forskjellen har blitt mindre. Både blant kvinner og menn har økningen vært størst blant de som er 40 år og eldre. Økt tilgjengelighet og folks kjøpekraft i denne perioden antas å være noe av forklaringen. Forbruket øker med inntekt, og også dels med utdanningsnivå. Forbruket av vin har mer enn fordoblet seg fra HUNT 2 til HUNT 3 blant de som er 60 år eller eldre. Det er ingen grunn til å tro at det nasjonale og regionale bildet er annerledes i Steinkjer. I tillegg viser Ung- HUNT at gutter på videregående skole i Steinkjer har høyere forbruk av narkotika enn fylkesgjennomsnittet. Kommunens alkoholpolitiske handlingsplan for er et viktig dokument med tanke på å regulere alkoholforbruket i befolkningen. Den kommunale alkoholpolitikken forvaltes innenfor de rammer som er gitt i Lov av 2. juni 1989 nr. 27 Lov om omsetningen av alkoholholdig drikk mv. (Alkoholloven). Denne loven har som formål og i størst mulig utstrekning å begrense de samfunnsmessige og individuelle skader som alkoholbruk innebærer. Det er godt dokumentert at det er en klar sammenheng mellom økt tilgjengelighet til alkohol og konsum. I tillegg gjenspeiles dette i statistikken over voldsepisoder knyttet til lengre åpnings- og skjenketider. Steinkjer kommune må styrke arbeidet med å skape alkoholfrie soner og begrense tilgjengeligheten til alkohol, særlig av hensyn til barn, unge og unge voksne. Dette i tråd med planen. Det rusforebyggende utviklingsprogrammet "Premis - Rusforebyggende samhandling" ble avsluttet som prosjekt ved utgangen av 2008, men arbeidsmetodene videreføres i de kommunene som deltok i prosjektet. Evalueringen av Premis viser at det vil være fornuftig å bygge videre på erfaringer fra denne typen lokalt forankrede utviklingsprogram. Premis- modellen tilbys også andre kommuner i fylket innenfor den økonomiske rammen som kommunene, fylkeskommunen og KoRus Midt-Norge har innenfor det generelle folkehelsearbeidet. Premis overordnede målsetting er å redusere de negative konsekvensene som rusmiddelmisbruk har for enkeltpersoner og samfunnet, og det fokuseres på å redusere totalforbruket av alkohol og narkotika samt heve debutalderen for alkohol. 4.5 Tobakksforebygging Tobakksbruk fører til betydelige helseskader og for tidlig død i befolkningen. Tobakksbruk er den enkeltfaktor det er mulig å forebygge som kanskje har størst innflytelse på helsetilstanden. Hvert år dør ca personer av tobakksrelaterte sykdommer. Det betyr at over dobbelt så mange nordmenn dør av tobakksskader som av narkotika, alkohol, mord, selvmord, branner, aids og trafikkulykker til sammen. En som røyker har dobbelt så stor risiko for å dø av kreft som en som ikke røyker. I dag røyker ca. 20 prosent av både menn og kvinner. Blant kvinner i alderen år er røyking den største helseutfordringen, tett fulgt samt muskel- og skjelettplager og psykiske plager. Likestilling i røykevaner har ført til en utjevning i tobakksrelaterte helseskader. Omtrent halvparten av alle dagligrøykere dør før eller siden av røykingen, og en stadig større andel av disse er kvinner. 17 Side57

58 Fremdeles er det altfor mange som ikke greier å stumpe røyken. Her er det en gruppe som skiller seg spesielt ut; de middelaldrende kvinnene som har røkt hele sitt voksne liv. Fremdeles røyker 30 prosent av disse kvinnene, noe som er langt flere enn blant jevnaldrende menn. Det er disse kvinnene som nå blir syke og som betaler med alvorlig sykdom som lungekreft og KOLS. Det viktigste tiltaket er imidlertid å begrense rekrutteringen av nye røykere. Svært få begynner å røyke etter at de har fylt 20 år. Skolene er derfor en helt sentral arena i det tobakksforebyggende arbeidet, og her er mulighetene betydelige med målrettet innsats. Det er viktig at det jobbes tobakksforebyggende i ungdomsskolene gjennom FRI-programmet som har dokumentert effekt. FRI er et treårig skoleprogram for ungdomsskolen. Programmet handler først og fremst om tobakk, men metodene du lærer kan brukes på flere livsstilsområder. Det vil være ønskelig at dette etter hvert utvides til også å omfatte tobakksfri skoletid. Begge ungdomsskolene i Steinkjer deltar i FRIprogrammet. Dette bør videreføres. FRI-programmet og tobakksfrie skoleområder/-tid er også et viktig virkemiddel for å bremse den sterke tilveksten av snusbrukere vi har hatt blant ungdom de siste årene. Det er all grunn til uro over denne utviklingen da det er liten tvil om flere uheldige helsemessige konsekvenser som følge av snusbruk. Ung- HUNT- data peker på at snusbruken har økt blant ungdom i Steinkjer, og spør også om dette kan være et idrettsmiljøproblem. At Steinkjer kommune innfører tobakksfri arbeidstid for alle ansatte er et skritt i riktig retning, og vil være et godt virkemiddel for å redusere tobakksbruken i kommunen. Det vil være viktig å støtte de ansatte med å arrangere tobakksavvenningskurs og det bør sørges for å skolere kursholder til dette. Den årlige markeringen av Verdens tobakksfrie dag bør også stimuleres og prioriteres. 4.6 Psykisk helse Omtrent halvparten av landets befolkning vil oppleve å ha psykiske problemer en eller flere ganger i løpet av livet, men det store flertallet blir friske. I Nord-Trøndelag viser HUNT 3 at knappe 13 prosent av den voksne befolkningen har søkt hjelp for psykiske plager. Miljøfaktorer er avgjørende for hvorvidt psykiske plager og lidelser utvikles, etter som de virker som utløsende faktorer på eksisterende sårbarhet. Identifisering av risiko- og beskyttelsesfaktorer i miljøet og tiltak rettet mot disse, vil derfor kunne være avgjørende for forebygging av sykdomsutvikling. Psykiske plager og lidelser har alvorlige konsekvenser i form av økt arbeidsuførhet og økt dødelighet. Arbeidsevnen påvirkes negativt og medfører økt sykefravær. Psykiske vansker er også en betydelig helseutfordring hos barn og unge. Symptomene går ut over trivsel, læring, daglige gjøremål og samvær med andre. Flere av de psykiske plagene debuterer for alvor først etter puberteten. Dette medfører at forekomsten stiger med økende alder. Sammenhengen mellom fysisk aktivitet og psykisk helse er klar og entydig. Kunst- og kulturfaglige innfallsvinkler til psykisk helse har også en klar helsefremmende effekt. I HUNT 3 er det større andel av de som rapporterer om god selvopplevd helse, aktive deltagere i kulturaktiviteter. Undersøkelser viser at det å være uten arbeid, leve av trygd og sosialhjelp og å bo uten en partner er av de faktorer som har størst betydning for utvikling av psykiske helseproblem, er det å skape tilpassede aktivitetstilbud og sosiale arenaer viktige tiltak. 18 Side58

59 HUNT- rapporten Folkehelse i endring (2011) peker på at å gi ungdommene mestringsfølelse er en hovedprioritet (i tillegg til å forebygge overvekt og fedme blant barn og unge). Et godt selvbilde er et viktig grunnlag for gode helsevaner. Mange ungdommer opplever at de ikke mestrer de forventninger og krav som de møter fra foreldre, lærere og fra seg selv. Dette fører i verste fall til frafall i skolen og tap av selvbilde, noe som er et dårlig utgangspunkt for å etablere gode helsevaner. Resultatet kan bli uheldige sosiale, mentale og andre helsemessige konsekvenser og kan bl.a. avleses i uførestatistikken. En stor andel av symptomene som viser seg i tidlig ungdomsalder, henger sammen med oppvekstforhold i førskolealder. Barn og unge har størst risiko for å utvikle psykiske plager i familier hvor foreldrene selv har psykiske vansker som varer over lang tid, er rusmiddelbrukere eller voldelige. Det er også høy risiko hvis barna blir utstøtt fra vennegruppen, er sosialt isolerte, dårlig integrert i nabolaget og blir mobbet på skolen. Det er likevel viktig å merke seg at totalt sett kommer de fleste barna som får psykiske symptomer, fra stabile og godt fungerende familier hvor det vanligvis er få risikofaktorer som dominerer i lengre tid. Å styrke ivaretakelsen av barn både når det gjelder å forebygge, avdekke, beskytte og gi bistand, er blant tiltakene i regjeringens nye handlingsplan mot vold i nære relasjoner. I tillegg er det en prioritert oppgave for regjeringen å forebygge ved å arbeide for et tryggere, mer rettferdig og likestilt samfunn. Regjeringen peker på at kommunene i større grad skal trekkes inn i arbeidet for å sikre ofrene nødvendig hjelp og beskyttelse. Steinkjer kommune er partnere i Manifest mot mobbing, et forpliktende samarbeid for et godt og inkluderende oppvekst- og læringsmiljø. Barn og unge skal ikke bli utsatt for krenkende ord eller handlinger som mobbing, vold, rasisme, homofobi, diskriminering eller utestengning. Det er viktig for å forebygge psykiske plager og lidelser at Steinkjer fortsetter å engasjere seg i dette arbeidet, og hele tiden har dette på dagsordenen. 4.7 Skade- og ulykkesforebygging Ulykker representerer et betydelig folkehelseproblem i alle aldergrupper. Folkehelseinstituttets Folkehelseprofil for Steinkjer 2012, viser at flere personer legges inn i sykehus for personskader etter ulykker i Steinkjer, sammenlignet med resten av landet. Nasjonal strategi for forebygging av ulykker som medfører personskader ( ) fastslår at vi i dag har for liten oversikt over forekomsten av ulykker med personskader i Norge. Ulykker er en vesentlig dødsårsak blant barn og unge og fører til mange tapte leveår. I tillegg fører ulykker også til mange alvorlige og varige skader og funksjonshemminger. Selv om de fleste ulykker skjer i hjemmet, er det likevel trafikk-/transportulykkene som får mest fokus. Fylkets trafikksikkerhetsutvalg, FTU, stimulerer kommunene til å utarbeide og vedta egne planer for trafikksikkerhetsarbeidet. Dette skjer ved at kommuner som har en vedtatt trafikksikkerhetsplan kan søke FTU om trafikksikkerhetsmidler. For 2011 ble Steinkjer tildelt kr til fysiske tiltak på kommunal veg. Sikring av trygge skoleveier gjennom bygging av flere og bedre gang- og sykkelveier er ett av de mest samfunnsøkonomisk lønnsomme satsinger vi kan ha innen folkehelsearbeid. En slik satsing vil bidra til å forhindre alvorlige ulykker, fremme fysisk aktivitet og sosial trivsel i befolkningen. Utbygging av 19 Side59

60 gang- og sykkelveier skaper trygghet i lokalmiljøet og muliggjør trygg transport i forbindelse med arbeid, skole og fritid/rekreasjon. Prosjektet "Sykkelbyen Steinkjer" bør knyttes opp mot dette arbeidet. Steinkjer kommune jobber med å oppgradere en langsiktig trafikksikkerhetsplan. Steinkjer kommunes trafikksikkerhetsutvalg er sentral i planen, og det er også gjort flere innspill til planen med folkehelseperspektivet for øye. Det bør være et utstrakt mål at barn og unge i størst mulig grad går og/ eller sykler til og fra skolen. I perioden var Eldrerådet i Nord-Trøndelag i samarbeid med Midtre Namdal Region ansvarlig for gjennomføringen av prosjektet Kan fall og fallskader hos eldre forebygges?. Prosjektet gav interessante funn og erfaringer, blant annet at systematiske hjemmebesøk hos eldre i stor grad forebygger ulykker i hjemmet. Denne kunnskapen bør benyttes. 5. Levekår og helsestatus Levekår og helse må ses i sammenheng. Levekår defineres på forskjellige måter, men svært sentralt er forhold som inntekt, tilknytning til arbeidslivet, utdanning, helsetilstand, livskvalitet og boforhold. Nasjonale tall og tall fra HUNT-undersøkelsene viser at helse er ulikt fordelt mellom sosiale grupper. De som er mest privilegert økonomisk, har best helse. Disse helseforskjellene er sosialt skapt og mulig å gjøre noe med. Det er mange faktorer som skaper og opprettholder de sosiale helseforskjellene. Sammenhengene er ikke enkle. I hovedsak er det imidlertid sosiale betingelser som påvirker helse og ikke omvendt. Selv om alvorlige helseproblemer i mange tilfeller fører til tap av inntekt og arbeid og problemer med å fullføre utdanning, påvirker sosial posisjon helsa i større grad enn helsa påvirker sosial posisjon. Hver enkelt av oss har et betydelig ansvar for egen helse. Men enkeltmenneskets handlingsrom er oftest begrenset av forhold utenfor individets kontroll. Selv helseatferd som røyking, fysisk aktivitet, kosthold og kulturdeltakelse, er i stor grad påvirket av økonomiske og sosiale faktorer som den enkelte ikke rår over. Som kommune må vi legge best mulig til rette for at det blir enkelt å ta de sunne helsevalgene. 5.1 Geografi og befolkning Steinkjer har ca innbyggere, og kommunen bærer preg av et spredt bosettingsmønster. Utviklingen har vært, og vil i følge SSB fortsatt være, en relativt sterk befolkningsvekst i Steinkjer sentrum. Også for Egge prognoseres vekst. For alle andre deler av kommunen prognoseres nedgang i folketallet. HUNT 3- undersøkelsen viser at det forekommer sosiale og geografiske forskjeller i helseatferd i kommunen (se kart i vedlegg 4). Både HUNT- undersøkelsen og nasjonal forskning viser at det forekommer sosiale ulikheter både i somatiske og psykosomatiske plager. Det er for eksempel store forskjeller mellom grendene i kommunen når det gjelder blant annet andelen som har overvekt/ fedme, som røyker og som er inaktive. Blant den eldre befolkningen generelt, er det dessuten mange kvinner som rapporterer at de er ensomme (i Nord- Trøndelag). Ingen ting tyder på at dette er annerledes i Steinkjer. 20 Side60

61 På grunn av kommunens geografiske utforming må folkehelsearbeidet styrkes utover i distrikta. Folk føler tilhørighet til nærmiljøet, og den frivillige innsatsen i grendene i kommunen er betydelig. Kommunen må ta høyde for økningen i den eldste befolkningen, og ha gode forebyggende og helsefremmende tiltak slik at denne gruppen klarer seg best mulig i sine egne hjem lengst mulig. Tall fra Folkehelseinstituttets Folkehelseprofiler 2012 viser at kommunen har en høyere ande eldre over 80 år enn landsgjennomsnittet. Ressurssenter for seniorer og Steinkjer seniorforum er eksempler på gode tiltak som kan utvikles videre for å øke kunnskapen om helsefremmende faktorer for seniorbefolkningen. Seniorundersøkelsen våren 2011 pekte på at det er en stor uforløst ressurs i seniorgruppen, også med tanke på frivillig arbeid, der flere uttrykker at de ønsker å bidra. 5.2 Levekår i Steinkjer Andelen innbyggere som har grunnskole som høyeste utdanning, er lavere i steinkjer enn landet for øvrig. Også andelen personer i husholdninger med lav inntekt er lavere enn landsgjennomsnittet. Dette har stor betydning for bærekraften i Steinkjersamfunnet. Antall uføre og arbeidsledighet framkommer som utfordringer. Humankapitalen defineres som summen av kunnskap, produktive egenskaper og tekniske ferdigheter i arbeidsstyrken/innbyggerne. Arbeidsstyrken defineres som antallet i yrkesaktiv alder Graden av sysselsatte bosatt i Steinkjer ligger på om lag 70 %, det samme som for resten av landet. Et levende og aktivt organisasjonssamfunn er blant de viktigste kildene til å mobilisere humankapitalen i kommunen Utenforskap Opplevd og reelt utenforskap beskriver individet i forhold til familie, skole, arbeid og fritid; alle de viktigste sosiale strukturene i samfunnet. Steinkjers kanskje største utfordring er det relativt høye antallet innbyggere utenfor det ordinære arbeidsmarkedet, med en arbeidsledighet som i snitt de siste 6 årene har ligget på 3,25 % og et økende antall uføre, i 2010 på 10.3 %. Legger en dette sammen med tallet på de som er i en arbeidsavklaringsfase ser en at ca % av befolkningen i yrkesaktiv alder står utafor det ordinære arbeidsmarkedet i Steinkjer. Dette tilsvarer i underkant av 4000 personer. Sysselsetting har stor betydning for helsa. Det å være i arbeid og ha en forutsigbar økonomi er grunnleggende i forhold til god helse. Et sannsynlig scenario er at stadig fler vil få utfordringer med å etablere seg i det ordinære arbeidsmarkedet på grunn av en økende avstand mellom innbyggernes kompetanse og arbeidsmarkedets forventninger. Bildet forsterkes gjennom å se på utviklingen av arbeidsledige i Steinkjer. Hvor en har hatt en jevn stigning i motsetning til de kommuner vi sammenligner oss med. Denne situasjonen gir seg naturligvis utslag også i husholdningenes medianinntekt (kjøpekraft) og andelen husholdninger med lavinntekt (Planstrategi for Steinkjer 2012) Sosioøkonomisk status og utfordringer Antallet med lavinntektshusholdninger kan også settes i sammenheng med antallet eneforsørgere, eksemplifisert med antallet eneforsørgere under 45 år. Steinkjer har et relativt høyt antall barn av eneforsørgere. Ca. 17 % av barna i Steinkjer er barn av eneforsørgere. 21 Side61

62 Selv om antallet sosialhjelpsmottakere er redusert i Steinkjer de siste årene mottok 515 innbyggere (2,4 %) stønad i 2011 sammenlignet med Stjørdal hvor 398 (1,8 %) innbyggere mottok økonomisk sosialhjelp Den unge generasjonen Barn og unge er sårbare og virkninger av dårlige oppvekstvilkår og sosial ekskludering kan ofte registreres tidlig. Barn som erfarer lite stabilitet i nære relasjoner, eller vokser opp med vold, rusproblematikk og langvarig psykisk lidelse hos foresatte, er ofte svært utsatt. Det mest utfordrende er allikevel at antallet mottakere av økonomisk sosialhjelp i alderen år i kommunen. Et høyt frafall fra videregående er med på både å forklare og forsterke den trenden. Steinkjer ligger høyt på denne statistikken og det er faktisk nesten 10 % høyere enn i Molde. Det er ikke usannsynlig at "dropout"- problematikken henger sammen med elevenes opplevde trivsel, et område hvor Steinkjer, sammen med Molde, synes å ha utfordringer. Dette samsvarer med prosentandelen elever som rapporterer at de opplever mobbing. Sammenlignet med Sola, Kongsberg og Molde er det også urovekkende at et så høyt antall elever i 5. klasse har leseferdigheter på laveste nivå. I Steinkjer ligger dette på 30,3 %, sammenlignet med Kongsberg som har 22,8 %. Det hevdes at nettopp leseferdigheten er en grunnleggende mestringsfaktor i skolen. Det kan se ut som om nøkkelen til det relativt store utenforskapet ligger i hvordan vi som samfunn klarer å håndtere de som ikke klarer å skaffe seg tilstrekkelig kompetanse gjennom ordinær skolegang. Sett i forhold til de kommuner vi sammenligner oss med, ligger vi høyt både med hensyn til antall elever med spesialundervisning og barn med omsorgstiltak. Negativ helseatferd som inaktivitet, usunt kosthold og rusmisbruk er risikofaktorer for barn og unges helse. Tall fra HUNT 3 indikerer at det er sosiale ulikheter i samfunnsdeltakelse, og at en del barn og unge sliter med psykiske problemer i større eller mindre grad. Et særlig problem blant unge er de som faller utenfor utdanningsløp og arbeidsliv. Den nye arbeids- og velferdspolitikken til steinkjer kommune har et spesielt fokus på dette. Det er svært viktig å sørge for at de unge opplever mestring, inkluderes i meningsfulle utdanningsløp i tillegg til å legge til rette for sunne levevaner Migranter Nasjonale tall viser at det er store helsemessige forskjeller og ulike levevaner blant grupper av innvandrere. I noen grupper er det høyere forekomst av kroniske infeksjonssykdommer, økt risiko for overvekt og fedme, type 2-diabetes og svangerskapsdiabetes enn i andre grupper. Vi vet dessuten at migrasjon kan øke risikoen for psykiske plager, særlig angst og depresjon. I tillegg har mange opplevd traumer. Folkehelsearbeidet må ta høyde for ulikhetene både i levevaner og plager slik at tiltakene blir mest mulig målrettet. Samarbeid med regionale og lokale aktører samt migrantene selv vil stå sentralt i dette arbeidet Sosioøkonomisk status og helse Et av forskningens tydeligste funn er sammenhengen mellom sosioøkonomisk status og helse. Helsen er med andre ord ikke rettferdig fordelt. I ytterste konsekvens kan sammenhengen avleses i form av dødelighet. Dette underbygges av grunnleggende parametere som fødselsvekt, røyking blant kvinner, diabetes og forekomst av hjerte/kar sykdommer og kreft. Et nokså oppsiktsvekkende funn er forekomsten av lungekreft, hvor Steinkjers utvikling i motsetning til de byene vi sammenligner oss med har en høy og 22 Side62

63 stigende dødelighet. Dette kan være noe av forklaringen på at Steinkjer, sammenlignet med utvalget, har et høgt antall mottakere av pleie og omsorgstjenester. Dette skaper et høyt press både på ansatte og økonomi. Kommunen har en høyere andel eldre over 80 år enn landsgjennomsnittet. Samtidig er det slik at samfunnsutviklingen har ført til at vi har stadig flere friske eldre i dag. Den samme trenden med sosial ulikhet i helse og helseatferd, og samfunnsdeltagelse, gjelder imidlertid også den eldre befolkningen. Strategien i Steinkjer bør være at flest mulig eldre blir aktive deltagere i samfunnet, og at den forebyggende og helsefremmende innsatsen har som mål at flest mulig skal klare seg hjemme i egen bolig, lengst mulig. Dette vil også bidra til å redusere presset på helsetjenestene i kommende år. 6. Arenaer Helse skapes der folk lever. De fleste av utfordringene knyttet til befolkningas løses utenfor helsevesenet. Å styrke lokalmiljøets muligheter for handling både når det gjelder prioritering, planlegging og gjennomføring av gode folkehelsetiltak vil derfor være en overordnet målsetting i folkehelsearbeidet. Det forebyggende og helsefremmende arbeidet gjøres best lokalt. Skole og barnehage, arbeidsplass og bo- og nærmiljøer de arenaer hvor dagliglivet vårt utspiller seg, og vil derfor være sentrale arenaer som må prioriteres i et målrettet helsefremmende og forebyggende arbeid. De sunne valg må gjøres til de enkle og naturlige valg, gjennom å gjøre de attraktive og tilgjengelige i folks dagligliv. Muligheten for aktiv og trygg ferdsel til skole, jobb og andre daglige gjøremål må også sikres. Områder som er prioritert i folkehelsearbeidet kan si noe om hvilke målgrupper kommunen skal ha for sitt arbeid. 6.1 Lokalmiljø, bomiljø og nærmiljø Kommunen bør drive en aktivitetsfremmende samfunns-, areal- og transportplanlegging hvor grunnlaget for variert fysisk aktivitet i hverdagslivet sikres. I lokalmiljøet finner vi også de som ikke er i barnehage, skole, utdanning og arbeid. Det er derfor svært viktig at det i lokalmiljøet legges til rette for deltakelse for de som ikke deltar på andre arenaer. Dette er nedfelt i frivilligsentralenes mandat og de aktivitetene sentralene tilbyr lokalt er i stor grad innrettet mot disse gruppene. Stedsutvikling, bolyst og attraktivitet er stikkord i en fremtidsrettet utvikling av byen vår, og bo- og nærmiljøene. Helse og miljø må i enda sterkere grad vektlegges. Det er påvist en klar sammenheng mellom kvaliteter i det fysiske nærmiljøet og graden av sosial deltagelse og fysisk aktivitetsnivå. Det arbeides med bolyst og attraktivitet på flere nivå i Steinkjer, både i offentlig og privat regi, blant annet gjennom Steinkjerprofilen. Likevel har vi lite kjennskap til hvordan den faktiske tilstanden er med tanke på trivsel i ulike miljøer. Det bør gjøres en innsats for å koordinere innsatsen og finne gode måleindikatorer for å følge utviklingen på dette området. Nærmiljøutvikling skjer i krysningspunktet mellom det offentlige, frivilligheten og næringslivet. Kompetansemiljøer kan fungere som en viktig katalysator. Steinkjer kommune bør satse på å utvikle samhandling og partnerskap mellom disse aktørene. Det offentlige og frivilligheten har hovedansvar for bærekraftig forvaltning av lokale fellesgoder. Dersom lokalt næringsliv og samfunnsentreprenører 23 Side63

64 på sin side driver bærekraftig kommersialisering og sysselsetting, får samfunnet mest verdiskaping på bakgrunn av de lokale ressursenee (jf. modell fra Telemarksforskning). Modell: Telemarksforskning 6.2 Gang- og sykkeltilrettelegging Den teknologiske og samfunnsmessige utvikling har i betydelig grad redusert daglig fysisk aktivitet. Tall viser at dersom inaktive begynner å gå eller sykle til jobben, blir besparelsen for samfunnet nærmere tre milliarder kroner i året. Bilen har overtatt som transportmiddel over korte avstander der det tidligere var vanlig å sykle eller gå. 46 % av daglige reiser som bilfører er kortere enn 5 km, og 6 % av reisene som bilfører er kortere enn 1 km. Dersom man antar at inntil 2 km er akseptabel gangavstand til jobb, har 25 % av yrkesaktive jobben innenfor gangavstand. 76 % eier/disponerer sykkel, men ca. halvparten av disse sykler aldri (Den nasjonale reisevaneundersøkelsen 2005). Regjeringen har som mål at sykkelandelen skal økes fra dagens 4-5 % til 8 %. Det er videre et mål at alle byer og tettsteder etablerer sammenhengende hovednett for sykkeltrafikken (Nasjonal transportplan). På nasjonalt plan er det organisert et nettverk av byer som ønsker å satse på dette, og Steinkjer og Stjørdal er de to sykkelbyene i Nord-Trøndelag. Fra Statens vegvesen har Steinkjer fått lovnad på 5 mill. kroner over tre år til å utvikle bruken av sykkel. I 2010 ble det tildelt kr til planlegging, og senere vil midlene brukes til fysisk utbygging og informasjon m.m. Noe arbeid er gjort, både i form av etablering av sykkelparkering på stasjonsområdet, oppmerking av gangfelt i Skolegata og sammenhengende sykkelnett fra Sørlia til Campus Guldbergaunet m.m. Steinkjer kommunes deltagelse i Sykkelbynettverket er et viktig virkemiddel for å øke andelen av syklende, og bør være en prioritert satsing. 6.3 Tur- og friluftsområder De enkle og attraktive valg i form av sammenhengende gang- og sykkelveier og stier og park- og grøntområder i bomiljøenes umiddelbare nærhet, vil være positivt for å øke det fysiske aktivitetsnivået i befolkningen. På dette området har lokalbefolkning og tilreisende sammenfallende interesser og mye kan vinnes ved å videreutvikle samarbeidet med lokale reiselivsaktører (jf. modell fra Telemarksforskning). 24 Side64

65 For øvrig er arealer som grenser til sjø, vann og vassdrag særlig verdifulle, og disse bør sikres og tilrettelegges for allmenn bruk. Området langs fjorden ut mot Bogakaia, og Hoøya og Paradisbukta friluftsområder er mye brukt av Steinkjers innbyggere og bør i best mulig grad tilrettelegges for alle, også de med ulik grad av funksjonshemming. Skal fysisk aktivitet integreres i det daglige, er det ikke sikkert at fjell og mark er det enkleste valg. For mange vil dette kreve bruk av bil. Enkel tilgjengelighet i bomiljøenes nærhet er spesielt viktig for og nå grupper av eldre og de som er uten arbeid. Mange av disse har en begrenset aktivitetsradius, og vil kunne ha stor glede og oppleve økt livskvalitet ved et godt tilrettelagt nærmiljø, som gjør det enklere og mer attraktivt å være fysisk aktiv og sosialt deltakende. Turmål som Oftenåsen og Svarttjønna besøkes av svært mange, men det bør stimuleres til å etablere tilsvarende områder også i distriktene. I Bodø kommune har politikerne vedtatt at alle innbyggerne skal ha maks 500 meter å gå til nærmeste tursti. Stavanger kommune er også langt på vei. De har gitt Stavanger turistforening midler til å lage 52 hverdagsturer rundt omkring i hele byen- og en ny tur lanseres hver uke. Slike typer tiltak får folk ut på tur, og bør stimuleres også i Steinkjer. 6.4 Grøntområder og parkanlegg Forskning viser at nærkontakt med natur kan forebygge utviklingen av livsstilsrelaterte sykdommer i befolkningen. Velfungerende grøntområder kan virke positivt både på individ og samfunnsnivå gjennom ulike prosesser: Stimulerer til fysisk aktivitet reduserer forurensning og bedre lokalklima forsterker lokalt særpreg og identitet øker det biologiske mangfoldet stimulerer til sosialt samvær med andre mer allsidig lek og bedre motorisk utvikling blant barn mental avkobling og bedre evne til stressmestring Nærmiljøet til boligen den viktigste arenaen for utendørsaktiviteter, særlig for barn, eldre og personer med redusert førlighet. Størrelsen, fordelingen og tilstanden på grøntområdene i by- og tettstedsmiljøene, har derfor stor innvirkning på innbyggernes helsetilstand og generelle trivsel. Steinkjer kommune har et svært aktivt parkvesen, noe den foreliggende parkplanen (2011) for kommunen er et synlig bevis på. Forskjønningen av byen vår med etableringen av trifolium, beplantning, tulipaner og mange flotte grønne lunger, har skapt både bolyst, attraktivitet, stolthet og aktivitet. Det er liten tvil om at dette har en positiv effekt på trivsel og helse i befolkningen. Det bør satses videre på det gode arbeidet parkplanen legger opp til i dette henseende, ikke bare i sentrum, men også i grendene. Innbyggernes faktiske bruk av arealene bør tillegges stor vekt og tiltak bør settes inn mot å øke arealenes bruks- og opplevelsesverdi for ulike befolkningsgrupper. 6.5 Skole og barnehage Opplæringsloven sier at alle elever i grunnskolen og videregående opplæring har rett til et godt fysisk og psykososialt miljø som fremmer trivsel, helse og læring ( 9a-1). Barn og unge oppholder seg stadig lengre tid i skole og barnehage, både i undervisningssammenheng og i fritiden. I 25 Side65

66 folkehelsesammenheng er skolen en viktig arena for å etablere gode aktivitets- og kostholdsvaner, samt å sikre sosial utjevning gjennom å gi like muligheter for alle uansett evner og funksjonsnivå. Skolehelsetjeneste, helsestasjon, personalets kompetanse og samarbeid med foreldre og foresatte er viktige ressurser i arbeidet. Med bakgrunn i tallmateriale om barns vektutvikling og aktivitetsnivå vil arbeidet med å integrere fysisk aktivitet og kostholdsvaner i barnehagens og skolens planverk være viktig. Dette er i tråd med ny forskrift til Opplæringsloven; Rett til fysisk aktivitet. Skolens aktivitetstilbud favner alle barn og unge. Her stilles det ingen krav til eget utstyr, og det er ingen treningsavgift å betale. Foreldrenes holdninger til fysisk aktivitet, deres helse eller økonomi vil ikke være avgjørende for om man deltar eller ikke. Når det gjelder måltider i grunnskolen, er det fortsatt mange utfordringer ved skolematvanene til barn og unge. Dette henger sammen med rammene for skolemåltidet og tilbudet av mat og drikke. Erfaringer har vist at satsing på gode måltider i skolen har positiv effekt på elevenes konsentrasjon og læringsutbytte. Tilgangen til usunn mat og drikke må begrenses. Dette kan blant annet gjøres ved å påvirke kantinetilbudet. Dette er et innsatsområde som bør prioriteres framover. 6.6 Arbeidsplassen Yrkeslivet i dag er i langt større grad enn tidligere preget av stillesittende arbeid. Arbeidsgiver bør derfor stimulere til økt fysisk aktivitet blant de ansatte. Arbeidsgiver skal i tilknytning til det systematiske helse-, miljø og sikkerhetsarbeidet, vurdere tiltak for å fremme fysisk aktivitet blant arbeidstakerne (Arbeidsmiljøloven 3-4). Fysisk aktivitet gir økt helse og trivsel og økt produktivitet. Rapporten "Fysisk inaktive i Norge" fant at de tre viktigste faktorene for å stimulere til mer fysisk aktivitet i tilknytning til arbeidsplassen er tilrettelegging for trening i arbeidstiden, tilskudd til treningskort, treningsrom på arbeidsplassen og bonusordning for de som er fysisk aktive. Ulike aktivitetskampanjer, pausegym og opprettelse av bedriftsidrettslag er også gode tiltak. Erfaringer fra yrkeslivet viser at de som fra før er fysisk aktive er de som gjerne tar i mot og blir brukere av tilbud om fysisk aktivitet på arbeidsplassen. For å aktivere de som trenger det mest, og ikke underbygge de sosiale ulikhetene, kan arbeidsgiver lage tilbud tilpasset spesielle grupper. Det er viktig å tilpasse aktivitetsprogrammer til yrkessituasjonen den enkelte arbeidsplass gjenspeiler. Det økende behovet for arbeidskraft i mange virksomheter forsterker nødvendigheten av målrettet arbeid slik at flere kommer raskere tilbake, holder seg friske og unngår sykmelding samt står lengre i arbeidslivet. Steinkjer kommunes helse- og miljøtiltak for ansatte fikk navnet "Slæppdælaus" i Under denne vignetten tilbys ulike aktiviteter for alle ansatte. Hensikten med aktivitetene, er å gjøre noe artig, helse- og miljøskapende sammen. Målet er at man at gjennom å aktivisere seg sammen, både gjennom fysisk aktivitet og kulturtilbud, blir mer motiverte og modige kommunale arbeidstakere, som yter gode tjenester. Steinkjer kommunes bedriftsidrettslag bidrar også til mye god aktivitet for de ansatte. Ledere og administrasjon bør legge til rette for at både "Slæppdælaus" og bedriftsidrettslaget gjøres tilgjengelig 26 Side66

67 for flest mulig. Disse er en viktig aktør i folkehelsearbeidet. Det bør være en selvfølge at arrangement i regi av helse, miljø og sikkerhet i fremtiden er rusfrie. 6.7 Treningssenter Steinkjer kommune har et mangfold av tilbud i form av treningssentre og bade- og svømmeanlegg som benyttes av en stor del av innbyggerne. Med over 350 treningsapparat og 77 gruppetimer hver uke har de steinkjerbyggene, som er medlem i ett av de fire treningssentrene i Steinkjer, aldri hatt mer å velge mellom. Økt tilgjengelighet fører til at flere trener, så det er veldig bra med et variert treningstilbud ved treningssentrene i Steinkjer. Treningssentrene vil være et viktig bidrag til å bedre folkehelsen, men man skal være klar over at det er en trimtur i friluft som er den viktigste kilden til fysisk aktivitet for folk flest. 7. Ressurser i kommunalt folkehelsearbeid Betingelsene for å drive folkehelsearbeid på kommunalt nivå vil være avhengig hvilke menneskelige, økonomiske og organisatoriske ressurser som legges inn i folkehelsearbeidet. Ressursene omfatter også overordnet politikkutforming, styringsverktøy og sentrale allianser og samarbeidspartnere. 7.1 Bred og helhetlig tilnærming Samfunnsutviklinga generelt, utviklinga i helsetilstand og sosiale ulikheter i helse krever kunnskapsbasert og sektorovergripende innsats på individ-, gruppe- og samfunnsnivå. Dette er i tråd med planstrategien for Steinkjer i kommende periode. Beste tilgjengelig kunnskap i folkehelsearbeidet hviler både på forskning og teori, kunnskap gjennom erfaringer og innbyggernes kunnskap og medvirkning. Sentrale utfordringer er å omsette kunnskapen til hensiktsmessig praksis, for så igjen å hente kunnskap fra praksis til videre bruk i kommunen. Befolkningsstrategier er viktigst, men folkehelsearbeidet må også definere strategier og tiltak for å forebygge sykdom i høyrisikogrupper. Videre sies det i planstrategien at folkehelsearbeid handler om tilpassede prosesser og aktiviteter som forventes å gi de mest positive effektene på helse. Dette er prosesser og aktiviteter som i hovedsak er basert på erfaringer og brukerkunnskap. Denne kunnskapen er viktig, men kravet om kunnskapsbasert folkehelsearbeid forutsetter også at en skaffer forskningsbasert kunnskap om effekt av tiltak, metoder og verktøy. I denne sammenheng er også helsekonsekvensutredninger aktuelt. Det 3-årige forskningsprosjektet omkring kunnskapsbasert folkehelsearbeid "Fra kunnskap til handling og fra handling kunnskap" vil forhåpentligvis kunne gi oss noen interessante svar på sikt. Folkehelsekoordinator er prosjektansvarlig for Steinkjer kommunes deltagelse i prosjektet. 7.2 Organisatoriske ressurser i folkehelsearbeid Menneskelige ressurser er sentralt. Ansatte på alle nivå i kommuneorganisasjonen skal ha både kompetanse og kapasitet til å sette folkehelse på agendaen og utvikle konkrete tiltak. Rapport 2012:13 (NBIR) konkluderer med at hvordan folkehelsearbeidet er organisert, gjenspeiles av hvor i den kommunale organisasjonen det er plassert, og dermed hvordan det er forankret og prioritert som kommunal funksjon. Tidligere studier har vist at helsesektoren har en tendens til å lukke seg omkring folkehelseoppgavene slik at de ikke integreres i den kommunale organisasjon som 27 Side67

68 helhet (Helgesen og Hofstad, 2012, Fosse, 2000). Tendensen til å plassere folkehelsearbeidet innenfor helseområdet gir utfordringer i forhold til å integrere folkehelsearbeidet i den kommunale organisasjonen som helhet og utvikle en helhetlig folkehelsepolitikk. De mest relevante planene i kommunenes daglige virke er planstrategien, kommuneplanen med den juridisk bindende arealplanen, og økonomiplanen. For å komme i inngrep med denne planleggingen, vil folkehelsemålene måtte tilpasse seg deres sektorspesifikke preg. Arealplanen har høy relevans for folkehelsearbeidet. Hvor og hvordan transportårer bygges, hvordan offentlige rom utformes, planlegging av grønt- og parkanlegg og hvilke typer boliger som bygges har betydning for folks helse. For at folkehelse skal kunne bidra med relevante perspektiver bør målene gjøres fysisk relevante. Spørsmålet blir dermed: Hvordan kan arealplanleggingen bidra til bedre helse og reduksjon av sosial ulikhet? Planstrategien for Steinkjer peker på at det er behov for å videreutvikle og konkretisere en aksjonskjede for at folkehelsearbeidet blir mer målrettet, systematisk og samordnet. Dette omfatter bl.a. definering av muligheter og barrierer i folkehelsearbeidet i kommunen, dialog og avdekking av behovet for kunnskap, innhenting og analyse av mer kunnskap og valg av tiltak. Tiltak omfatter både strukturelle, pedagogiske og mer praktisk rettede tiltak. I dette ligger klargjøring av hvilke nivå og hvilke aktører i kommunene som bør involveres og hvilke prosesser som bør gjennomføres. En politisk folkehelsekomite og en tverrsektoriell kommunal samordningsgruppe innen folkehelse kan være en god måte å løse dette på. Formannskapet bør vurdere om det skal oppnevnes en folkehelsekomité sammensatt av representanter fra de ulike hovedutvalgene (hovedutvalg teknisk, miljø og naturforvaltning, hovedutvalg oppvekst og kultur og hovedutvalg for helse og omsorg). Dette er gjort blant annet i Moss kommune, hvor det er 5 faste representanter med personlige vararepresentanter. Mandatet for en folkehelsekomités arbeid kan være å vurdere planer der folkehelseområdet skal ivaretas, initiere og eventuelt støtte enkeltsaker som kan fremme folkehelse og ivareta dette i de utvalg der dette naturlig hører hjemme. Videre kan komiteen også vurdere og anbefale i sektorovergripende saker der folkehelseperspektivet skal ivaretas. Komiteen kan videre i samarbeid med kommunen gjennomføre årlige konferanser for kommunestyret med tema om folkehelse. Tilbakemelding om oppnådde folkehelsemål og tiltak og prioritering av videre arbeid kan også være aktuelt innenfor mandatet. Det bør også vurderes om det skal opprettes en tverrfaglig samordningsgruppe innen folkehelse hvor folkehelsekoordinator, representant fra plan- og utredningstjenesten, kommuneoverlegen, avdelingssjefer (og evt. andre) bør inngå. Denne gruppen kan ha som formål å ivareta den overordnede tverrsektorielle koordineringen innenfor folkehelseområdet. 7.3 Folkehelsekoordinator og kommuneoverleges involvering i samfunnsplanleggingen Rapport 2012:13 (NIBR) peker ut folkehelsekoordinator og kommuneoverlege som sentrale aktører i folkehelsearbeidet, og deres innplassering i kommuneorganisasjonen har betydning. En måte å måle i hvilken grad folkehelse integreres i all planlegging på, er å se i hvilken grad folkehelsekoordinator og kommuneoverlege trekkes inn i samfunnsplanleggingen. Stor grad av involvering av 28 Side68

69 folkehelsekoordinator og kommuneoverlege i all kommunal planlegging bør vektlegges innenfor strategiperioden. 74 % av landets kommuner har folkehelsekoordinator, men stillingsandelen, arbeidsoppgavene og organiseringen varierer. Folkehelse er et felt som spenner over mange sektorer og temaer og dette avspeiles i folkehelsekoordinatorenes arbeidshverdag (NBIR Rapport ). Strategi for folkehelsearbeidet i Nord- Trøndelag peker på at folkehelsekoordinatoren skal fungere som limet i det lokale folkehelsearbeidet. Kommuneoverlegen har blant annet til oppgave å drive samfunnsmedisinsk rådgivning for kommunens folkehelsearbeid og er derfor en viktig aktør i lokalt folkehelsearbeid. Når vi ser på kommunens ressurser i folkehelsearbeidet er det derfor naturlig å trekke inn også ressurser til kommunelegen i dette bildet. Kommunelegen er sentral både når det gjelder innhenting av epidemiologiske data, kunnskap om helsetilstanden i kommunen og miljøretta helsevern. 7.4 Steinkjerprofilen som styringsverktøy Steinkjerbyggens egne tanker om kommunen er utgangspunktet for merkevaren i Steinkjerprofilen. Merkevaren er utviklet for å bevisstgjøre innbyggere, tilreisende, næringsliv og mulige innflyttere om hva som er spesielt og bra med kommunen vi bor i. Steinkjerprofilen bygger på en plattform av fire fysiske og tre emosjonelle verdier: Vi har unike røtter - med høvdingsetet på Egge, rike kulturminner, en godt bevart gjenreisningsby og flere banebrytende forfedre og formødre Vi har en levende småby med bygder i utvikling - med kjøpesentre, spennende bygdesentre, små nisjebutikker, gründervirksomhet, kafeer, kultur- og idrettsarrangement nært fjord og fjell Vi har et utstillingsvindu for norsk landbruk - med tradisjonsrike og fremtidsrettede bønder i et storslått kulturlandskap Vi ligger midt i Norge! - Statens kartverk har slått fast at Norges arealtyngdepunkt ligger i Steinkjer - mellom Vakkerlifjellet og Skjækervatnet Dessuten... har vi pågangsmot - er aktive og energiske, banebrytende, med etableringslyst og med blikk mot framtida er vi åpne, lyse og glade - trivelige, romslige, utadvendte, og med humor Steinkjer er ekte saker - nære, til å stole på, trygge, og med solide røtter Åpen, lys og glad er ord som kan brukes for å beskrive landskapet i Steinkjer. Dessuten er det en ambisjon for hvordan Steinkjers innbyggere møter omverdenen og sine medmennesker. Denne tilnærmingen og tenkningen bør også kunne brukes når vi profilerer Steinkjer som en folkehelsekommune (jf. kommunedelplan for samfunnsmedisin og folkehelse ). 7.5 Partnerskap og allianser Et målrettet helsefremmende og forebyggende arbeid er avhengig av godt og forpliktende samarbeid mellom flere aktører. Både offentlig, frivillig og privat sektor har innflytelse på våre levekår og levevaner. Felles forståelse for utfordringene og felles løsninger er det beste grunnlag for å nå 29 Side69

70 ønskede resultater. Kommunikasjon og enighet er nødvendig for å avklare roller og ansvarsområder mellom ulike aktører. Samarbeid mellom fylkeskommunen og kommunen er det viktigste grunnlaget for å oppnå et offensivt helsefremmende og forebyggende arbeid. Partnerskapsavtalen må derfor fornyes og videreutvikles i strategiperioden. I tråd med føringer gitt i St.meld. nr. 16 ( ) er etablering av folkehelsekoordinatorstillinger i kommunene et grunnleggende punkt for å kunne få til et godt tverrsektorielt folkehelsearbeid. En folkehelsekoordinator skal bidra til å utløse lokalt engasjement, gi drahjelp til lokale aktiviteter og tverrsektorielt arbeid, og koordinere ulike aktørers innsats. 7.6 Kommunal og lokal mobilisering Det er bred internasjonal enighet om at den viktigste arena i det helsefremmende arbeidet er lokalsamfunnet. Kommunen har en viktig pådriverrolle for økt samhandling mellom offentlig forvaltning, lokalbefolkning, frivilligheten, næringsliv og kompetansemiljøer (jf. Modell fra Telemarksforskning i kapittel 6.1). Det kommunale engasjementet i samarbeidet må dessuten være tverrsektorielt, politisk forankret, handlingsrettet og gis tilstrekkelig ressurser. Lokalt engasjement og lokal tilrettelegging er en forutsetning for å fange opp lokale ressurser og muligheter. Helsetjenesten skal skaffe fram oversikter, dokumentasjon og bidra med faglig tyngde som legitimerer tiltak som andre sektorer/organisasjoner kan gjennomføre. Et godt kommunalt samfunnsmedisinsk miljø vil kunne styrke dette arbeidet. Kommunal og lokal mobilisering inneholder fire dimensjoner: Innsalg av utfordringer og muligheter Forankring gjennom ulik integrering i den kommunale forvaltning Aktivitet via et bredt og allsidig tilbud Medvirkning, toveis kommunikasjon og allianser med lokalbefolkning og næringsliv Ny plan- og bygningslov slår fast at folkehelse skal integreres i all kommunal planlegging og kommunalt planverk, og tilrettelegging for fysisk aktivitet er her et sentralt tema. Den moderne arealplanleggingen må i sterkere grad vektlegge helse og miljø. Bo- og nærmiljø må planlegges og tilrettelegges på en måte som gjør det tryggere, mer attraktivt, enklere og mer lystbetont å velge en aktiv og sunn livsstil for alle. Det er påvist at kvaliteter i det fysiske nærmiljøet påvirker graden av fysisk aktivitet og sosial deltakelse. 7.7 Samarbeid med frivillige lag og organisasjoner Frivillige lag og organisasjoner gjør i folkehelsesammenheng en formidabel innsats i lokalsamfunnene. Det viktig at alle, uavhengig av alder, sosialøkonomisk status eller etnisk bakgrunn får tilgang til det godet som deltaking i frivillige lag og organisasjoner er. Etter folkehelseloven 4 tredje ledd skal kommunen legge til rette for samarbeid med frivillig sektor. I 2007 kom stortingsmeldinga Frivillighet for alle. En omfattende melding som tar for seg ulike områder hvor frivillig innsats spiller en betydelig rolle for samfunnet. Meldinga peker blant annet på 30 Side70

71 at det er en mangel på samlet frivillighetspolitikk i kommunene, og manglende forståelse for hvilken rolle frivillige virksomheter kan og bør spille i kommunene. Ordførerne i 9 "Byer i Midt-Norge etablerte samarbeidsprosjektet Fra pilot til skvadron, hvor Steinkjer har vært en av kommunene. Målsetting har vært å arbeide sammen for en sterkere samhandling mellom kommuner og frivillig sektor, slik at frivilligheten får mer forutsigbare vilkår. Plan for frivillighetspolitikk i Steinkjer kommune har kommet i stand som et resultat av dette prosjektet. Målet har vært utvikling av mer og bedre frivillighet, og et fruktbart samarbeid mellom kommune og frivillig sektor. Dette er et viktig bidrag til bedre samhandling med frivilligheten som en sentral aktør i folkehelsearbeidet i Steinkjer. Gjennom å koordinere den frivillige innsatsen lokalt, forløser de to frivilligsentralene i Steinkjer et større potensial i befolkningen. Statlig driftstilskudd tilsier at frivilligsentraler er en meget lønnsom investering i et folkehelseperspektiv. Den eldre befolkningen er en ressurs for kommunen, og det ligger et stort potensiale her i folkehelsesammenheng. Ved å mobilisere til større grad av forebyggende og helsefremmende innsats blant de eldre, vil en høste stor gevinst både for den enkelte og samfunnet som helhet. Ressurssenter for seniorer er i gang med informasjon til eldre om tilrettelegging i heimen, kostholdsveiledning m.m. Etableringen av Steinkjer seniorforum vil også være positivt for kommunen eldre befolkning. Kommunens tradisjonelt sterke anleggsfokus må utvides til å inkludere arbeid for å utvikle et tilpasset aktivitetstilbud for alle kommunens innbyggere. Her vil frivillige lag og organisasjoner spille en sentral rolle. Vilkårene for et fruktbart samarbeid mellom kommunen og frivilligheten bør bygge på kunnskapen ervervet gjennom samarbeidsprosjektet "Fra pilot til skvadron" og Plan for frivillighetspolitikk i Steinkjer kommune Informasjon og kommunikasjon Informasjonsarbeidet må styrkes både med hensyn til kvalitet og kvantitet. En viktig forutsetning for at enkeltindivider kan foreta egne valg og ansvar for egen helse er lett tilgjengelig informasjon og tilegnet kunnskap som skaper bevissthet om sunne valg. Kommunens hjemmeside kan brukes aktivt her, ved at man lager en egen fane med folkehelse. I FYSAK- brosjyren "Fysisk aktivitet, helse og velvære i Steinkjer" som ble utgitt i 2007, var det en oversikt over ulike aktiviteter, anlegg, friluftsområder, turforslag, sykkelløyper, forslag til hverdagstrim osv. Denne bør gjøres nettbasert og revideres kontinuerlig. Aksjoner og kampanjer som baserer seg på bruk av massemedia kan være effektive, men er svært ressurskrevende. De må gjentas ofte og egner seg best som nasjonale satsinger. Generelt anses aksjoner og holdningskampanjer av forskere som lite virksomme hvis det ikke settes inn store nok ressurser. Informasjonsarbeid blir ofte kampanjepreget og varer sjelden lenge nok til at resultatet blir nye holdninger og endret atferd. I Steinkjer har man de siste årene markert Verdens aktivitetsdag (10. mai), Verdens tobakksfrie dag (31. mai) og Verdensdagen for psykisk helse (16. oktober). Dette i form av ulike aktiviteter i hele kommunen. Dette har vært svært positivt og bør videreføres. 31 Side71

72 Mediestrategier, foreldremøter i skoler og barnehager, fastleger o.a. er viktige arenaer for informasjons- og opplysningsarbeid. Å arbeide med forankring vil her være viktig, men det krever tid å få holdninger og kunnskap etablert, slik at de varer og ikke bare blir et blaff. Frivilligsentraler er dessuten et effektivt kontaktpunkt for kommunen med tanke på effektiv toveis dialog med lokalsamfunnet, ikke bare med de mange frivillige organisasjonene, men også med den uorganiserte delen av lokalbefolkningen, på innbyggernes egne, lokale arenaer og møtepunkt. 8. Økonomi Økonomien til dette strategidokumentet er veiledende og knyttes til Steinkjer kommunes økonomiplan for perioden Innsatsområdene i strategidokumentet skal som nevnt følges opp gjennom kommunedelplaner og rullering av egne tiltaks- og handlingsplaner. Planenes økonomiske grunnlag og prioriteringer vil i tillegg basere seg på kommunens årlige budsjett. Reell framdrift av strategien, og tiltak- og handlingsplaner, vil måtte bli justert i tråd med vedtatte økonomiplan og kommende års budsjett. Det må også vurderes om samfunnsøkonomiske beregninger og helsekonsekvensutredninger kan være aktuelt. 9. Referanser Lovverk: Lov om folkehelse (med forskrift om oversikt over folkehelsen) (2012) Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (2012) Lov om fylkeskommuners oppgaver i folkehelsearbeidet (2009) Lov om helsetjenesten i kommunene (1982) Lov om spesialisthelsetjenesten m.m. (1999) Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv (2005) Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (1998) Lov om planlegging og byggesaksbehandling (2008) (plan- og bygningsloven) Lov om tannhelsetjenesten (1983) Alkoholloven Tobakksskadeloven Forskrift om miljøretta helsevern Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging Stortingsmeldinger og nasjonale strategier og handlingsplaner: St.meld. nr. 16 ( ) Resept for et sunnere Norge St.meld. nr. 20 ( ) Nasjonal strategi for å utjevne sosiale helseforskjeller St.meld. nr. 35 ( ) Tilgjengelighet, kompetanse og sosial utjevning Framtidas tannhelsetjenester St. meld. nr. 47 ( ) Samhandlingsreformen St. meld. nr. 39 ( ) Frivillighet for alle St. meld. nr. 25 ( ) Mestring, muligheter og mening. Framtidas omsorgsutfordringer St. meld. nr. 16 ( ) Nasjonal transportplan Side72

73 Oppfølging av Stortingsmelding nr. 16; Planlegging for bedre folkehelse helse i plan, 2005 (HOD, MD, SHDIR) Nasjonal strategi for det tobakksforebyggende arbeidet, (HOD) Handlingsplan for fysisk aktivitet (Departementene) Handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen (HOD) Handlingsplan for universell utforming Strategi- barnas fremtid. Nasjonal strategi for barn og unges miljø og helse (Departementene) Kommunale planverk m.m.: Planstrategi for Steinkjer og planprogram for kommuneplan Kommuneplan Kommunedelplaner Regulerings- og bebyggelsesplaner Handlingsplaner, rammeplaner og andre planer Årsbudsjett og økonomiplan Årsberetning Regionale planverk m.m.: Strategi for folkehelsearbeidet i Nord- Trøndelag Folkehelse i endring (HUNT forskningssenter 2011) Kunnskapsbasert folkehelsearbeid. Kartlegging av kunnskapsgrunnlag, pågående satsinger samt forsknings- og kompetansebehov i folkehelsearbeidet lokalt og regionalt (Rapport 2011/06 Senter for helsefremmende forskning HiST/ NTNU 2011) Rapporter, veiledere og artikler m.m.: Folkehelseprofiler (Folkehelseinstituttet 2012) Folkehelserapport Helsetilstanden i Norge (Folkehelseinstituttet rapport 2010:2) Folkehelsearbeidet veien til god helse for alle (Helsedirektoratet 2010) Folkehelsepolitisk rapport (Helsedirektoratets årlige rapport om arbeidet med å utjevne sosiale helseforskjeller 2012) Prioriteringer i helsesektoren Verdigrunnlag, status og utfordringer (Helsedirektoratet, rapport 2012) Aktivitetshåndboken. Fysisk aktivitet i forebygging og behandling (Helsedirektoratet 2011) Regionalt og lokalt folkehelsearbeid ressurser, organisering og koordinering (Norsk institutt for by- og regionforskning, NIBR- rapport 2012:13) Tilrådning om tiltak for økt aktivitetsnivå (Nasjonalt råd for fysisk aktivitet 2012) Barns vekst i Norge Høyde, vekt og livvidde målt blant 3.-klassinger (Folkehelseinstituttet 2009) Bestemmelser. Om tilskudd til anlegg for idrett og fysisk aktivitet (Kulturdepartementet 2010) Fysisk aktivitet; omfang, tilrettelegging og sosial ulikhet (Nasjonalt råd for fysisk aktivitet i samarbeid med Høgskolen i Finnmark, Høgskolen i Telemark, Norges idrettshøgskole og Universitetet for miljø- og biovitenskap på Ås 2011) 33 Side73

74 RVU Den nasjonale reisevaneundersøkelsen 2005 nøkkelrapport (Transportøkonomisk institutt 2006) Fysisk aktivitet blant barn og unge i Norge. En kartlegging av aktivitetsnivå og fysisk form hos 9- og 15-åringer (Helsedirektoratet 2008) Fysisk aktivitet blant voksne og eldre i Norge. Resultater fra en kartlegging i 2008 og 2009 (Helsedirektoratet 2009) Fysisk aktivitet i skolehverdagen (Sosial- og helsedirektoratet 2004) Fysisk aktivitet og helse- Anbefalinger (Sosial- og helsedirektoratet 2002) Fysisk aktivitet og måltider i skolen (Sosial- og helsedirektoratet 2007) Fysisk inaktive voksne i Norge. Hvem er inaktive og hva motiverer til økt fysisk aktivitet? (Yngvar Ommundsen og Anita A. Aadland 2009) Virkning av grønt miljø på menneskers helse og trivsel (Grete Waaseth Bioforsk Fokus) Gang- og sykkelvegnett i norske byer. Nytte- og kostnadsanalyser inkludert helseeffekter og eksterne kostnader av motorisert vegtrafikk (Kjartan Sælensminde TØI 2002) Helse i plan. En veileder til å ivareta helsehensyn i planer etter plan- og bygningsloven (Vestfold 2009) Mosjon, friluftsliv og kulturaktiviteter. Resultater fra levekårsundersøkelsene fra 1997 til 2007 (Odd Frank Vaage SSB 2009) Nasjonal sykkelstrategi - attraktivt å sykle for alle. Grunnlagsdokument for NTP (Vegdirektoratet) Sjekkliste - Helse i plan. En sjekkliste for å ivareta helsehensyn i planer etter plan- og bygningsloven (Vestfold 2008) Skapes helse, skapes velferd. Helsesystemets rolle i det norske samfunnet. Utviklingstrekk i helsesektoren (Helsedirektoratet 2008) Skolens utearealer - Om behovet for arealnormer og virkemidler (Sosial- og helsedirektoratet 2003) Tilrettelegging for uteaktiviteter i nærmiljøet i skole og fritid. Eksempler på løsninger (Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet, Kommunenes sentralforbund og Kulturdepartementet 1999) Tilstrekkelig fysisk aktivitet for god helse gjennom hele livet. Strategisk plan med forslag til tiltak for perioden (Nasjonalt råd for fysisk aktivitet 2010) Tiltak for økt fysisk aktivitet blant barn og ungdom. En systematisk litteraturgjennomgang med utgangspunkt i oversiktsstudier og et utvalg nyere enkeltstudier (Helsedirektoratet 2008) Trafikkløsninger i skolens nærområde. Eksempler og aktuelle tiltak (Vegdirektoratet 2000) Trender i helse og livsstil blant barn og unge Norske resultater fra studien "Helsevaner blant skoleelever". En WHO-undersøkelse i flere land (HEMIL-senteret 2009) Kommunal planlegging for idrett og fysisk aktivitet (Veileder, Kultur- og kirkedepartementet 2007) Helsefremmende lokalsamfunn (Sletteland og Donovan 2012) 34 Side74

75 35 Nyttige lenker: Side75

76 VEDLEGG Vedlegg 1 Sentrale begrep og perspektiv i folkehelsesammenheng Helse, folkehelse og folkehelsearbeid Helsebegrepet omfatter fysisk, mental og sosial trivsel og ikke bare fravær av sykdom. Svært vanlig i dag er å definere helse som å ha overskudd til å mestre hverdagens krav (P.F. Hjort). Med folkehelse menes befolkningens samlede helsetilstand og hvordan helse fordeler seg i befolkningen. Både sosioøkonomiske, kulturelle og miljømessige betingelser påvirker befolkningens helsetilstand. De fleste av utfordringene knyttet til befolkningens helse må derfor løses utenfor helsevesenet. Folkehelsearbeid er samfunnets samlede innsats for å styrke faktorer som fremmer helsen, redusere faktorer som medfører helserisiko og beskytte mot ytre helsetrusler. Videre skal folkehelsearbeidet bidra til en jevnere sosial fordeling av faktorer som påvirker helsen. Folkehelsearbeidet er sektorovergripende og omfatter tiltak i mange samfunnssektorer med sikte på: Utvikle et samfunn som legger til rette for positive helsevalg og sunn livsstil. Fremme trygghet og medvirkning for den enkelte og gode oppvekstvilkår for barn og ungdom. Forebygge sykdommer og skader. I dette ligger nødvendigheten av å styrke verdier som gir det enkelte individ og grupper muligheter for ansvar, delaktighet, solidaritet, mestring og kontroll over eget liv og situasjon. En rekke forhold påvirker befolkningens helse, som for eksempel sosiale og økonomiske faktorer, miljørelaterte faktorer, levevaner og livsstil. Folkehelsearbeid er bevisst, systematisk arbeid rettet mot disse faktorene. Et mål for folkehelsearbeidet er å oppnå flere gode leveår med god helse, og reduserte helseforskjeller gjennom: Identifisere og påvirke viktige faktorer for helsen. Styrke helsetjenestens forebyggende innsats. Bidra til at alle samfunnssektorer ivaretar helse. Folkehelsearbeid er både et fag og et aspekt ved andre fag hvor folkehelse ikke nødvendigvis er primærformålet. Folkehelse er et politikkområde som utfordrer utformingen av andre politikkområder med hensyn til mål og ressursbruk. Helseatferd er atferd og levevaner som har stor betydning for helsen vår. Noen av de mest kjente eksemplene på dette er fysisk aktivitet, kosthold, tobakks- og alkoholbruk, seksualvaner og bruk av illegale rusmidler. 36 Side76

77 Sosiale forskjeller i helse Med sosiale forskjeller i helse forstår vi forskjeller i helse mellom utdannings-, yrkes- og inntektsgrupper i befolkingen. Den grunnleggende årsaken til sosiale forskjeller i helse er ulik fordeling av ressurser. Det er betydelige helseforskjeller mellom sosioøkonomiske grupper i befolkningen. Lav utdanning og inntekt betyr dårligere helse, tilsvarende gir høyere utdanning og inntekt bedre helse. Blant de viktigste årsakene er forskjeller i inntekt, utdanning, oppvekstvilkår og arbeidsforhold. Sosiale ulikheter i helse danner mønster av en gradient gjennom hele befolkningen. Denne gradientutfordringen krever et bredt befolkningsrettet fokus på utfordringene. Helt sentralt i folkehelsearbeid er å sikre alle barn godt oppvekstmiljø, meningsfull utdanning og arbeid. Det viktigste tiltaket for å sikre god helse, og god fordeling av helse, er å forhindre at mennesker faller ut av skole og arbeidsliv. Helsefremmende og forebyggende arbeid Folkehelsearbeidet forutsetter både helsefremmende og sykdomsforebyggende tilnærminger og/ eller strategier. Dette er tilnærminger og/ eller strategier som supplerer, overlapper og forsterker hverandre. Helsefremmende arbeid er definert som den prosess som gjør folk i stand til å styrke og bevare sin helse. Sentralt i helsefremmende arbeid er den enkeltes og/eller lokalsamfunnets mulighet for å ha aktiv innflytelse over sin egen situasjon. Arbeidet tar utgangspunkt i ressurser og positiv helse og har som mål å fremme deltagelse i befolkningen. Helsefremmende arbeid omfatter i tillegg en styrking av faktorene som fremmer helse fremfor å ha oppmerksomheten rettet mot sykdomsfremkallende faktorer. Eksempel på slike helsefremmende faktorer er sang og musikk, kontakt med dyr og blomster, turer i skog og mark, familie, mosjonsidrett og ulike andre kulturaktiviteter. Men ikke minst er det og være i arbeid og ha en forutsigbar økonomi grunnleggende helsefremmende forhold. Forebyggende helsearbeid tar utgangspunkt i kjente risikofaktorer for sykdom og svekket helse, og innebærer arbeid med å fjerne, redusere, begrense eller stenge slike faktorer ute. Eksempel på kjente risikofaktorer er tobakk, alkohol, støy, luftforurensing, overvekt og inaktivitet. Forebyggende arbeid rettes mot både årsaker til individuell sykdom og mot årsaker til sykdom og svekket helse i befolkningen. Årsaker til individuell sykdom og årsaker til sykdom i befolkningen har hver sin korresponderende forebyggingsstrategi, nemlig den individrettede høyrisikostrategien og den befolkningsrettede strategien. I arbeidet med å styrke folkehelsa er befolkningsrettede tiltak på samfunnsnivå, i kombinasjon med sosialpolitikk, økonomisk politikk og eventuelle lovreguleringer, det sterkeste virkemiddelet. En slik strategi angriper det alle er utsatt for og den er effektiv for påvirkning av helseatferd. I motsetning, har den individuelle høyrisikostrategien begrenset effekt på befolkningens helseatferd og tiltakene angriper ikke bakenforliggende årsaker som alle er utsatt for. 37 Side77

78 Befolkningsstrategi og høyrisikostrategi Det finnes som nevnt to hovedstrategier for forebygging, nemlig høyrisikostrategi og befolkningsstrategi. En høyrisikostrategi innebærer at helsetjenesten griper inn hos de gruppene som har størst risiko til å utvikle sykdommer og plager. Innsatsen konsentreres omkring relativt få personer. Eksempel på dette vil kunne være tiltak rettett mot de med sterk overvekt for å hindre utvikling av type 2 diabetes, eller få røykere til å slutte å røyke for å hindre utvikling av kols. En befolkningsstrategi innebærer at de bakenforliggende årsakene til sykdommen og plager reduseres. Målet er å forskyve risikofordelingskurven mot et lavere nivå. For å oppnå dette må mange endre sine levevaner, uansett hvilket risikofaktornivå de måtte ha. Summen av mange små individuelle risikoreduksjoner vil samlet føre til en lavere forekomst av sykdom i befolkningen sett under ett. Med hensyn til risikoen for å utvikle diabetes type 2, innebærer dette og bremse risikofaktorer som økende vekt og inaktivitet for alle i befolkningen. I forhold til røyk vil det innebære og gjøre tiltak for at flere ikke starter å røyke. Høyrisikostrategien er ressurskrevende, og tar svært mye av helsekronene. En dreining av økte ressurser og tiltak i retning befolkningsstrategi krever en annen samfunnsregulering enn vi har i dag, og dette er et politisk spørsmål. Virkemidlene i folkehelsearbeidet må i størst mulig grad rettes mot samfunnsforholdene som direkte eller indirekte påvirker helsa i befolkningen, for slik å påvirke befolkningens levevaner. Sosioøkonomiske forbedringer vil gi redusert tjenestebehov og bedree folkehelse. Gjennom lovgivning, økonomiske virkemidler som pris og avgifter og fysisk tilgjengelighet og utforming, kan samfunnet gjøre det enklere for hver og en oss å foreta sunne valg. Usunne valg kan i tillegg gjøres vanskeligere. Bygging av sykkelveier for å få folk til å sykle mer, økte avgifter på tobakk, alkohol og usunn mat, og forbud mot røyking på serveringssteder er eksempler på dette. 38 Side78

79 Samhandling Regjeringen har lagt fram ny lov om folkehelsearbeid, lov om kommunale helse- og omsorgstjenester samt stortingsmelding om Nasjonal helse- og omsorgsplan ( ), som inneholder juridiske, økonomiske, organisatoriske og faglige grep for å sette Samhandlingsreformen ut i livet. Samhandlingsreformen innebærer målrettet satsing på helsefremmende og forebyggende arbeid. Gjennom den nye loven om folkehelsearbeid får både fylkeskommunen og kommunen en tydelig plikt til å ha oversikt over lokale folkehelseutfordringer, og gjøre noe med dem. Folkehelseloven skal sikre at samfunnet fremmer helse, forebygger sykdom og utjevner sosiale helseforskjeller. Et grunnleggende prinsipp i den nye folkehelseloven er å tenke "helse i alt vi gjør", både for kommunen, fylkeskommunen og statlige myndigheter. En av målsettingene i Samhandlingsreformen (St. meld. nr 47, ) er å forebygge mer. Det lokale folkehelsearbeidet må derfor styrkes slik at kommunen i større grad kan overvåke helsetilstanden og utøve mer tverrsektorielt folkehelsearbeid, forebygging og tidlig intervensjon. Den nye Plan og Bygningslov fra 1. juli 2009 gir sterke føringer i form av offentlig helse, godt bomiljø og gode boforhold. Kommunen er hovedaktøren i det lokale folkehelsearbeidet, og skal fastsette mål for folkehelsen i kommunen og sørge for forankring av dette i kommunalt planverk. Kommunen skal også iverksette nødvendige tiltak for å møte helseutfordringene (Prop. 90 L ). Kommunen må bruke alle sektorer for å fremme folkehelsen. Samfunns- og arealplanlegging er en viktig helsefremmende ressurs, ved at bygninger og byggeprosesser kan påvirke omgivelsenes egnethet til å gi gode oppvekstvilkår og gode bomiljø. Nærhet til miljø som gir utfordringer når det gjelder bevegelse og fysisk aktivitet, henger nøye sammen med den aktiviteten som utøves (Helsedirektoratet 2010). Det meste av grunnlaget for god helse legges som tidligere skrevet, utenfor helsevesenet. For å realisere intensjonen med Samhandlingsreformen, er det imidlertid, i tråd med Ottawa- charteret (WHO 1986) nødvendig å etablere en helsevennlig offentlig politikk på tvers av sektorer i kommunen. Helsehensyn må inn på alle politikkområder og på de fleste samfunnsarenaer. Det må stimuleres til samhandling mellom lokale myndigheter, lokalmiljø og forskningsmiljøer for å oppnå mest mulig kunnskapsbaserte politiske beslutninger i folkehelsearbeidet (Wist 2010). Samhandlingsreformens målsetting er at tiltak skal iverksettes nærmere der folk bor. Dette kan for eksempel være helsefremmende tiltak i nærmiljøet, noe som stiller store krav til kompetanse lokalt. Frivillige yter ofte bistand til befolkningen som kommer i tillegg til de offentlige tjenestene. Dette skjer gjennom ulike velferdstiltak, trivselstiltak, besøkstjeneste, fysisk aktivitet, forebyggende aktiviteter, kulturelle og sosiale fellesskap osv. Frivillig innsats er i utgangspunktet ulønnet innsats, der idealisme, verdigrunnlag, sosialt og etisk ansvar er noe av bakgrunnen for engasjementet. Ofte ser man at det frivillige engasjement kommer av et ønske om å holde på med aktiviteter som gir mening, som har betydning for andre, og som gir den enkelte sosialt felleskap, sosial tilhørighet og sosial integrasjon. 39 Side79

80 Det er flere måter å definere frivillighet på. Frivillighet Norge definerer en frivillig organisasjon som en sammenslutning av personer eller virksomheter som driver frivillig virke på ikke-fortjenestebasert og ikkeoffentlig basis. Frivillighetens rolle i folkehelsearbeidet understrekes også i ny folkehelselov. Plan for frivillighet i Steinkjer kommune vil være et godt utgangspunkt for å skape en bedre samhandling mellom kommunen og frivilligheten. Evalueringen av Fra pilot til skvadron, Frivillighetsprosjektet Byer i Midt- Norge (Kurt Elvegård, Berit Berg, Patrick Kermit, Irene Jæger 2012), hvor Steinkjer kommune har vært bredt representert, vil også kunne gi nyttig kunnskap om hvordan frivilligheten i større grad kan utvikles til å bli en tydelig aktør i det lokale folkehelsearbeidet. Kunnskapsbasert folkehelsearbeid Det er et mål at folkehelsearbeidet skal være kunnskapsbasert. Folkehelserelevant kunnskap kan deles inn i tre kategorier: kunnskap om tilstand kunnskap om årsaker kunnskap om effekt av tiltak På folkehelsefeltet står vi overfor situasjoner der kunnskapsbasering i smal forstand ikke er mulig og/eller relevant. Den ideelle situasjon for kunnskapsbaserte tiltak er at det foreligger kunnskap om hvilken effekt det aktuelle tiltaket kan forventes å ha - helsemessig, økonomisk og fordelingsmessig. Å vurdere om tiltak på befolkningsnivå har effekt eller ikke, er et vanskelig arbeidsområde. Faktorer som påvirker den enkeltes helse er ikke nødvendigvis det samme som gjelder for en hel befolkning, visa versa. Hva slags dokumentasjon som kreves for å si at et tiltak virker i folkehelsesammenheng, diskuteres fortsatt. Men i dette arbeidet vil det være spesielt viktig å få frem kunnskap om sammenhenger mellom levekår og helse som grunnlag for beslutninger om levekårsendringer som kan gi positiv helsepåvirkning. Det er en oppgave å samle og formidle den dokumentasjon som finnes over befolkningsrettede tiltak som fremmer helse og forebygger sykdom. Inkludert i dette ligger et ansvar om å bidra til å skape arenaer i kommunen hvor slik dokumentasjon drøftes og omsettes i planer og politiske beslutninger. Folkehelsearbeidet skal bygge på beste tilgjengelige kunnskap om utviklingstrekk, både risikofaktorer for sykdom og faktorer som fremmer helse og helseutviklingen generelt. Beste tilgjengelige kunnskap hviler på flere elementer; forskning og teori, erfaringsbasert kunnskap, brukernes eller innbyggernes kunnskap og medvirkning, samt verdier, ressurser og politikk. Til sammen kan dette kalles kunnskapsbasert folkehelsearbeid. Målet med kunnskapsbaserte beslutningsprosesser i folkehelsearbeidet er basert på best tilgjengelig kunnskap. Ny folkehelselov tydeliggjør at folkehelsearbeidet skal være kunnskapsbasert. Helsefremming og folkehelsearbeid handler i stor grad om tilpassede prosesser og aktiviteter som i en gitt situasjon forventes å gi de mest positive effektene på helse (Best practice i folkhälsoarbete, Karolinska 40 Side80

81 Institutet, 2011). Dette er prosesser og aktiviteter som i hovedsak er basert på erfaringer og brukerkunnskap. Den erfarings- og brukerbaserte kunnskapen er viktig, men kravet om kunnskapsbasert folkehelsearbeid forutsetter også at man fremskaffer forskningsbasert kunnskap om effekt av tiltak, metoder og verktøy på folkehelseområdet. Kunnskapsbaserte beslutninger handler om: Benytte best tilgjengelig kunnskap/evidens i alle stadier av politikk og program/ tiltaksutvikling Tydeliggjøre kriterier for inkludering eller ekskludering av evidens Benytte et variert datagrunnlag (bred samfunnsvitenskapelig tilnærming) Generer data gjennom ulike forskingsmetodiske tilnærminger Identifisere og vurdere effektive intervensjoner Formidle forskningsresultater og tilrettelegge for at disse skal gjøres tilgjengelig politisk for beslutningstakere Kunnskap om helsestatus, helsedeterminanter og effektive intervensjoner er nødvendig for å vurdere helse, identifisere viktige prioriteringer og ikke minst utvikle strategier som fremmer helsa i befolkningen (Strategic Policy Directorate of the Population and Public Health Branch, Canada, 2001; Raphael, 2010). Å vurdere om tiltak på befolkningsnivå har effekt eller ikke, er imidlertid utfordrende. Faktorer som påvirker enkeltindividenes helse, er som sagt ikke uten videre de samme som gjelder for en hel befolkning (Næss, 2003). Kjennetegn ved folkehelsearbeid gjør imidlertid at man ikke bør sette et absolutt krav til iverksetting av tiltak at slik kunnskap foreligger. For at folkehelsearbeidet skal bygge på beste tilgjengelige kunnskap om utviklingstrekk, både risikofaktorer for sykdom, faktorer som fremmer helse og helseutvikling generelt kreves både en naturfaglig- (helsefag/epidemiologi) og en samfunnsfaglig tilnærming (levekår/samfunnsforhold). Videre kreves et bredt kunnskapstilfang gjennom forskning og teori, kunnskap ervervet gjennom erfaringer, brukerne eller borgernes kunnskap og medvirkning, samt verdier, ressurser og politikk. Rapporten Kunnskapsbasert folkehelsearbeid (Lillefjell M., Knudsen MS., Wist G.; Senter for helsefremmende forskning HIST/ NTNU, 2011/06) peker på fire sentrale tema knyttet til folkehelsearbeidet. Disse er: Aktører og arena Kunnskap Fra kunnskap til handling Samhandling Kunnskapstilfanget Folkehelseloven legger opp til et krav om at kommunen skal ha nødvendig oversikt over helsetilstanden i befolkningen og de positive og negative faktorer som kan virke inn på denne ( 5 og 21). Innholdet i oversikten må gjenspeile både helseutfall (viktige sykdommer, skader) og hvilke faktorer som i hver enkelt kommune eller fylke har innvirkning på befolkningens helse. Oversikten må inneholde både positive påvirkningsfaktorer og risikofaktorer. Oversikten skal gi grunnlag for å vurdere status og utvikling i sosiale helseforskjeller. 41 Side81

82 Nedenfor beskrives noen temaer og opplysninger som er nærliggende for de fleste fylker og kommuner for at oversikten kan nå den funksjon den er gitt i folkehelseloven. I dette ligger blant annet føringene om å vurdere å iverksette tiltak rettet mot bakenforliggende faktorer, og målet om å utjevne sosiale helseforskjeller. Temaene er ikke uttømmende, og vil variere både fra region til region og over tid, avhengig av regionale og lokale forhold. Problemet i Nord-Trøndelag er ikke tilgang på helsedata. Utfordringen er å velge ut hvilke data som er mest relevante i folkehelsearbeidet og skaffe til veie data som belyser sammenhenger mellom ulike helseindikatorer seg i mellom, og mellom ulike helseindikatorer og påvirkningsfaktorer. I tillegg etterlyses det utvalg av helsefremmende indikatorer. Tema Grunnlagsdata (demografi) Arbeid Utdanning Miljø Grunnlagsdata om befolkningen er et naturlig utgangspunkt i arbeidet med gode oversikter. Kommunens befolkningssammensetning som blant annet antall innbyggere, alders- og kjønnsfordeling, sivilstatus, etnisitet og flyttemønster har betydning for folkehelsen. Inntekt og økonomi utgjør noen av de mest grunnleggende påvirkningsfaktorer for helse. Aktuelle indikatorer er blant annet andel med lavinntekt, inntektsforskjeller og uføretrygd. Arbeid er en viktig sosial helsedeterminant fordi arbeid gir inntekt, sosialt fellesskap, struktur i hverdagen, og fordi det for mange gir en meningsfylt aktivitet. Aktuelle indikatorer er bl.a. arbeidsløshet, sykefravær og uføretrygdede. Utdanning er utgangspunktet for, og medvirkende til, en rekke prosesser som bidrar til å fremme helse utover i det voksne livsløpet. Aktuelle indikatorer er andel med høyere utdanning samt frafall fra videregående skole. Miljøet gir mennesker muligheter til utfoldelse, rekreasjon, kreativ virksomhet og fysisk aktivitet. På den annen side finnes også risikofaktorer som kan medføre ulykker og skader, og miljøforurensning kan gi redusert trivsel eller sykdom etc. Aktuelle indikatorer er drikkevannskvalitet, luftkvalitet, antallet støyplagede, tilgang til friområder, sykkelvegnett mv. Også risikofaktorer for spredning av visse smittsomme sykdommer kan høre hjemme her. Avgrensingen i denne strategien medfører at noe av dette hører inn under begrepet miljørettet helsevern (smittevern, vannforsyning og drikkevann, inneklima, støy, avfall og renovasjon mv). Dette er som tidligere nevnt områder som er styrt av nasjonalt regelverk, og som følges opp av kommunen blant annet gjennom kommuneoverlegen, ved kjøp av tjenester hos PreBio og av statlige tilsynsmyndigheter, gjennom Fylkesmannen. Sosial tilhørighet Sosial tilhørighet og nettverk handler om ulike fellesskap og kontaktflater innen fritid, skole og arbeidsliv. Stimulerende og trygge fellesskap fremmer og beskytter først og fremst vår psykiske helse, men påvirker også kroppslig helse og velvære. Aktuelle indikatorer er frivillighetsdeltagelse, valgdeltagelse, kulturtilbud mv. 42 Side82

83 Helseatferd Sykdommer Levevaner handler om helseatferd slik som kosthold, fysisk aktivitet, bruk av tobakk, alkohol og rusmidler mv. Det legges stor vekt på betydningen av at samfunnet legger til rette for at de sunne valgene blir enklere og mer attraktive. Aktuelle indikatorer er andel røykere (og snusbrukere) blant unge, overvekt, alkoholforbruk mv. Indirekte indikatorer kan være tilgjengelighet til alkohol (prispolitikk, salgs- og skjenketider, utsalgssteder) og andre rusmidler. Sykdommer, plager og personskader er det selvsagt viktig å ha oversikt over, og spesielt tilstander som kan forebygges, og som har stor utbredelse i befolkningen. Eksempler på dette er psykiske lidelser, hjerte- karsykdommer, type-2 diabetes, kreft, kroniske smerter, muskel- og skjelettlidelser, karies, samt visse ulykkesskader. Også dødelighetsdata gir et bilde av helseutfordringene i kommunen, og forskjeller i forventet levealder mellom kommuner kan tyde på ulike betingelser for helse. Kilder og datainnsamling Helsedirektoratet Folkehelseinstituttet Nasjonalt folkehelseinstitutt Fylkeskommunen Gir råd og veiledning overfor kommunen og gir Lovbestemmelser for hva oversikten skal inneholde Relevant statistikk på kommunenivå fra nasjonale registre, samt råd og veiledning overfor kommunen Til enhver tid oppdaterte kommunale folkehelseprofiler og nettbasert statistikkbank med informasjon og statistikk fra sentrale registre over befolkningens helse, livsstil og livskvalitet og beskrive forekomsten av sykdommer, risikofaktorer og beskyttelsesfaktorer Har oversikt over helsetilstanden og påvirkningsfaktorer som grunnlag for regional planstrategi og fylkeskommunale folkehelsetiltak. Gjør tilgjengelig opplysninger som er relevante for kommunens oversikt. Fylkesmannen Kommunal helse- og omsorgstjeneste Kommunens planstrategi, kommuneplan, arealplaner, Utvikler en standardisert kunnskaps- og analysebase for helse- og omsorgstjenestene i fylket, i samarbeid med andre aktører i regionen Ulike faglige, skjønnsmessige vurderinger fra de mange helse- og omsorgstjenestene gir sentral, kvalitativ kunnskap om både individer, grupper, miljøer, levekår og levevaner. Dette er et viktig supplement til statistisk og annet materiale fra sentrale myndigheter og kan gi en dypere forståelse av utfordringene, og bringe inn andre forhold enn det en kan lese ut fra statistikk, registre mv. Kunnskap om faktorer og utviklingstrekk i miljø og lokalsamfunn, som boligstruktur (-typer, -tetthet, beliggenhet), utforming av nærmiljøet 43 Side83

84 beredskapsplaner mv. Kommunedelplaner Sentrale helseregistre Medisinske kvalitetsregistre Helseundersøkelser Andre offentlige statistikkilder KS (Kommunenes sentralforbund) Helseforetaket (Helse Nord- Trøndelag) (lekeområder for barn, parkanlegg og turveier, friluftsområder, badeplasser), risikoforhold (ulykkespunkt, forurensningsfare, radonforekomst, rasfare, smittespredning), mv. Opplysninger om samfunnsdeltagelse, organisasjonsliv, idrett og friluftsliv, tilgjengelighet (universell utforming og terskler og barrierer for deltagelse i sosiale og kulturelle sammenhenger) Landsdekkende databaser på fylkes- og kommunenivå Ca. 200 i alt, men bare et fåtall er landsdekkende Systematiske og repeterende art. HUNT 1-3 gir gode data i vår region. Øvrige undersøkelser er ofte ikke store nok til å dele inn i grupper eller hente data på kommunenivå. Div. presentasjonsverktøy, publikasjoner, møter, foredrag, rådgivning og kurs/kompetanseheving i regi av bl.a. Statistisk sentralbyrå, Statens institutt for rusmiddelforskning, NAV, Helsedirektoratet mv (Utredningsrapport ). Har ansatt en prosjektstilling som skal jobbe videre med å tilrettelegge HUNT- data for kommunene. Har laget en oversikt over statistikkgrunnlag som er mulig å tilrettelegge for kommunene og hva som trengs i tillegg Grunnprinsipper for folkehelsearbeidet Et grunnprinsipp avspeiler en verdi eller et hensyn som preger politikken og rettsutviklingen på et felt. Betydningen av slike grunnleggende prinsipper kan være som rettesnor for utforming av ny lovgivning og annet regelverk, for tolkning av lover og regler og ved skjønnsutøvelse i lovanvendelsen. På folkehelseområdet er det særlig fire prinsipper som er av stor betydning. Det er prinsippene om utjevning, helse i alt vi gjør (Health in All Policies), føre-var og bærekraftig utvikling. I dette kapitlet gjøres det kort rede for de fire prinsippene. Utjevning Utjevning i helsesammenheng betyr ikke at noen skal redusere sitt helsenivå til fordel for andre, men at de med dårligst helse skal løftes opp, jf. blant annet NOU 2009:10 Utjevning av sosiale helseforskjeller er et viktig politikkområde som er satt på agendaen gjennom St.meld. nr. 20 ( ). Nasjonal strategi for å utjevne sosiale helseforskjeller. Her sies det blant annet: Selv helseatferd som røyking, fysisk aktivitet og kosthold er i stor grad påvirket av økonomiske og sosiale bakgrunnsfaktorer som den enkelte ikke har valgt. Så lenge de systematiske forskjellene i helse skyldes ulikheter i samfunnets ressursfordeling, er det fellesskapets ansvar å påvirke denne fordelingen i en mer rettferdig retning. 44 Side84

85 Helse i alt vi gjør (health in all policies) Prinsippet om helse i alt vi gjør innebærer at det man foretar seg i politikk og forvaltningen på alle nivåer har en helsemessig betydning. Med ny folkehelselov ønsker vi nettopp å løfte fram dette perspektivet. Forhold som har betydning for befolkningens helse ligger til mange sektorer på mange livsområder. Hvordan utdanningssektoren, kultursektoren, samferdselssektoren mv. innretter sin virksomhet har betydning for om samfunnet er helsefremmende og for folks muligheter til å gjøre helsemessig gunstige valg. Helse i alt vi gjør er både beskrivende, dvs. at det faktisk er helse i alt vi gjør, i politikken og i forvaltningen. Men det er også normativt, hvilket innebærer at konsekvenser for befolkningens helse skal vurderes når man utvikler politikk, virkemidler, kompetanse og bevissthet. Det har skjedd en endring i folkehelsearbeidet fra et sykdomsperspektiv der innsats ble rettet mot forebygging av konkrete sykdommer, til et påvirkningsperspektiv som retter oppmerksomheten mot faktorer som påvirker helsen. Et påvirkningsperspektiv bidrar til å synliggjøre og ansvarliggjøring av sammenhengen mellom helseforhold og andre sektorer. De fleste påvirkningsfaktorene på helsen er i hovedsak utenfor helsetjenesten, og er dermed under beslutningsmyndigheten til andre sektorer. Dette er bakgrunnen for prinsippet om at alle sektorer har ansvar for helse, og at helsehensyn må ligge til grunn for alt vi gjør. Prinsippet har vokst frem internasjonalt og er kodifisert i norsk rett. Bærekraftig utvikling Begrepet bærekraftig utvikling er definert som en utvikling som imøtekommer dagens behov uten å ødelegge mulighetene for at kommende generasjoner skal få dekket sine behov (Verdenskommisjonen for miljø og utvikling 1987: 42). Dette innebærer at menneskelige behov er utgangspunktet for begrepet. Helse er et grunnleggende behov og rettighet som også er fastsatt i grunnlovens bestemmelse om bærekraftig utvikling jf. Grunnloven 110 b. Enhver har Ret til et Milieu som sikrer Sundhed Videre er det en forpliktelse for Statens Myndigheter til å gi de reglene som er nødvendige for å ivareta dette. En utvikling som ikke ivaretar helsen i befolkningen over tid er således ikke bærekraftig. Dette har betydning både i forhold til å sikre et miljø som er sunt også for mennesker, men begrepet kan også brukes i forhold til en samfunnsutvikling som må sikre grunnleggende behov over tid. Alderssammensetningen i befolkningen og veksten i livsstilssykdommer som følge av inaktivitet og overvekt, gjør at helsetjenesten vil streve med å være bærekraftig (å yte tjenester til alle som trenger det både på grunn av kostnadene og på grunn av personellbehovet). Kostnadsveksten og personellveksten som følge av ny kunnskap, forbedret teknologi og utvidede indikasjonsstillinger kan ikke være ukontrollert. Den demografiske og epidemiologiske utviklingen i Norge er i likhet med andre Vesteuropeiske land i stor endring. Det blir flere eldre og flere med kroniske og sammensatte sykdomstilstander. Den demografiske forskyvningen hvor det blir flere behandlings- og pleietrengende per yrkesaktiv, setter velferdsordningene i samfunnet under sterkt press. Dersom ikke denne utfordringen møtes med vilje 45 Side85

86 og evne til nye løsninger og økt fokus på helsefremmende og forebyggende arbeid, vil vi gå mot et samfunn som ikke utvikler seg bærekraftig. Jo lenger bak i årsakskjeden en setter inn tiltak, dess bedre er som regel bærekraften (eks. en lovregulering som umiddelbart regulerer helserelatert atferd hos alle i befolkningen sammenlignet med forebyggingsaktivitet med rådgivning overfor enkeltindivider i helsetjenesten om den samme atferden). Universell utforming Universell utforming er en strategi for planlegging og utforming av produkter og omgivelser på en slik måte at de kan brukes av alle mennesker i så stor utstrekning som mulig uten behov for tilpasning og en spesiell utforming. Dette er en nødvendig strategi for å oppnå et samfunn med full tilgjengelighet og deltakelse for alle. Tilgjengelighet er et nøkkelbegrep i folkehelsearbeidet. Det handler om grunnleggende menneskelige rettigheter og demokratiske verdier om å kunne delta i samfunnet og å leve et selvstendig liv. Nyere lovgivning, som til eksempel Plan- og bygningsloven, vektlegger i større grad enn tidligere viktigheten av borgernes medvirkning i samfunnsutviklingen. Medvirkning eller delaktighet er et sentralt begrep i folkehelsearbeidet, siden det finnes en tydelig forbindelse mellom delaktighet og helse. Det lar seg vanskelig gjøre å formulere én definisjon av delaktighet, i stedet snakkes det om ulike former av delaktighet. Praktisk erfaring og studier viser at det er svært viktig å være tydelig på hvilken form for delaktighet eller medvirkning borgerne tar del i. Hvis hensikten er utydelig, er det en risiko for at befolkningen får feilaktige forventninger som igjen kan lede til frustrasjon og skuffelse. Medvirkningen må altså være reell. Føre- var- prinsippet I Rio- erklæringen fra 1992 heter det: "Where there are threats of serious or irreversible damage, lack of full scientific certainty shall not be used as a reason for postponing cost-effective measures to prevent environmental degradation" (UN Conference on Environment and Development 1992). Innen miljøretten kan føre-var prinsippet forstås slik at tvilen skal komme miljøet til gode ved usikkerhet om konsekvenser ved handlinger. Prinsippet skal bidra til å håndtere usikkerhet på grunn av mangelfull kunnskap og vanskeligheter med å forutse skade. Forebygging har lange tradisjoner innen helsetjenesten og kan knyttes til tiltak der årsakssammenhenger er kjent, mens føre- var handlinger slår inn der det er usikkerhet. 46 Side86

87 Vedlegg 2 Handlingsplan folkehelse for Steinkjer kommune HANDLINGSPLAN FOLKEHELSE STEINKJER KOMMUNE 2012 Handlingsplan for 2012 er skrevet i tråd med Strategi for folkehelsearbeidet i Nord- Trøndelag , og med utgangspunkt i de satsningsområdene som skisseres i partnerskapsavtalen om folkehelse mellom Steinkjer kommune og Nord- Trøndelag fylkeskommune, gjeldende Partnerskapsavtalen skal bidra til en helhetlig og framtidsrettet utvikling av regionens og kommunens folkehelsearbeid. Flere av tiltakene berører flere innsatsområder. Oppsettet blir derfor litt kunstig, men dette er nødvendig for å få til en systematisk oversikt. Flere av tiltakene er videreført fra handlingsplanen for 2011, og nye har kommet til. De skisserte innsatsområdene for folkehelsearbeidet er: Fysisk aktivitet og kosthold/ernæring, Rus- og tobakksforebygging Psykisk helse Kultur og helse Andre Folkehelsearbeid er samfunnets samlede innsats for å styrke faktorer som fremmer helsen, redusere faktorer som medfører helserisiko og beskytte mot ytre helsetrusler. Videre skal folkehelsearbeidet bidra til en jevnere sosial fordeling av faktorer som påvirker helsen. Folkehelsearbeidet er sektorovergripende og omfatter tiltak i mange samfunnssektorer med sikte på å: Utvikle et samfunn som legger til rette for positive helsevalg og sunn livsstil. Fremme trygghet og medvirkning for den enkelte og gode oppvekstsvilkår for barn og ungdom. Forebygge sykdommer og skader. 47 Side87

88 I dette ligger nødvendigheten av å styrke verdier som gir det enkelte individ og grupper muligheter for ansvar, delaktighet, solidaritet, mestring og kontroll over eget liv og situasjon. En rekke forhold påvirker befolkningens helse, som for eksempel sosiale og økonomiske faktorer, miljørelaterte faktorer, levevaner og livsstil. Folkehelsearbeid er bevisst, systematisk arbeid rettet mot disse faktorene. Et mål for folkehelsearbeidet er å oppnå flere gode leveår med god helse, og reduserte helseforskjeller gjennom og: Identifisere og påvirke viktige faktorer for helsen. Styrke helsetjenestens forebyggende innsats. Bidra til at alle samfunnssektorer ivaretar helse. Steinkjer kommune har mange prosjekter og tjenester som er en del av kommunenes samlede innsats for folkehelsearbeidet. Disse er forsøkt skissert gjennom denne handlingsplanen. Detaljene i prosjektene og tjenestetilbudene er ikke tatt med, da dette ville gjort handlingsplanen for omfattende. Ta gjerne kontakt med folkehelsekoordinator for å få nærmere opplysninger og utfyllende informasjon. Fysisk aktivitet og kosthold/ ernæring: Utviklingsområde Kort beskrivelse Tiltak Sykkelbyen Steinkjer Sykkelkart i Steinkjer for små fota og lange fota familieturer lokalt Strategien er å øke satsinga på, og legge til rette for sykling i tettsteder og byer. På nasjonalt plan er det organisert et nettverk av byer som ønsker å satse på dette. Steinkjer og Stjørdal er de to sykkelbyene i Nord-Trøndelag. Lavterskel sykkelturer for barnefamilier. Sykkelkart i sentrumsområdet med beskrivelse av turene. Deltagelse i prosjektgruppa. Folkehelsetiltak rettet mot sykling. Gjennomføring av tiltaksliste i henhold til prioriteringer i løpet av prosjektperioden. Samarbeide med Nord- Trøndelag bedriftsidrettskrets om utviklingen av prosjektet. Utvide til flere kretser/ grender i Aktivitetsbrosjyren fysisk aktivitet, helse og velvære i Steinkjer Oversikt over aktivitetstilbud i regi av frivillige lag og organisasjoner i Steinkjer. Oppdatere brosjyren på kommunens hjemmeside. FYSAK- løyper Trimløyper i og rundt sentrum. Trimløypa ut til Bogakaia utvides. Mulighet for 48 Side88

89 Utviklingsområde Kort beskrivelse Tiltak FYSAK- skolene Lavterskel fysisk aktivitet i barneskolen hver dag. 7 barneskoler deltar. trimløype med utgangspunkt i utsmykninger/ skulpturer i byen utredes. Samarbeid med Plan og natur og Kultur. Følge opp skolene systematisk med møter. Gi økonomisk støtte til aktivitetstiltak/ utstyr etc. Nettverkssamlinger. FYSAK Egge ungdomsskole Lavterskel fysisk aktivitet 30 minutter daglig. Legge til rette for å utvikle FYSAK positivt. Se på muligheten for FYSAK ved Steinkjer ungdomsskole. Deltagelse i nettverksgruppe. Campus Steinkjer Frisklivsbarnehage Campus Steinkjer skal utvikles til å bli et regionalt kompetansesenter for idrett og et kraftsentrum i trøndersk idrett gjennom samarbeid mellom skole, frivillig idrett og næringsliv. Steinkjer kommune er en av eierne av prosjektet. Hovedmål er å fremme trivsel og sunn livsførsel i barnehagen, å fremme barnehagens holdningsskapende og helsefremmende arbeid og å styrke familienes muligheter og valg for trivsel og sunn livsstil gjennom hele livet. Innsatsområder er fysisk aktivitet, friluftsliv/naturopplevelser og kosthold. Psykisk helse og rus/ tobakk er også sentrale områder. Utvikle samhandlingsarena mellom skole, idrett og folkehelse. Være en samarbeidspartner i folkehelsespørsmål knyttet til Campusutviklinga. Utvikle modell for frisklivsbarnehage med fokus på helsefremmende arbeid i barnehage. 3- årig pilotprosjekt i Sørlia barnehage. Samarbeidsprosjekt mellom flere enheter og tjenester i avdeling for helse og rehabilitering og skole og barnehage med bredere fokus på fysisk aktivitet. Videreføre prosjektet på bakgrunn av årsrapport 2011, og ny søknad til Folkehelsekomiteen i N-T. Psykisk helse: 49 Side89

90 Utviklingsområde Kort beskrivelse Tiltak Treningskontakt Et utviklingsprosjekt for å se om mennesker med rus- og/eller psykiske problemer/ lidelser kan ha positivt utbytte av å få tildelt en treningskontakt. Samarbeidsprosjekt mellom helse og rehabilitering, kultur og NAV. Følge opp politisk vedtak Videreføre arbeidsgruppe for utvikling av treningskontakttilbudet. Utviklingsområde Kort beskrivelse Tiltak Folkehelseseminar Gårdbrukerens sikkerhetsnett Grønt miljø og helse Verdensdagen for psykisk helse Lag, foreninger og andre interesserte inviteres til folkehelseseminar med et gitt tema. Forebyggende tiltak for gårdbrukere i stress og krise. Mål om tidlig identifisering av bønder som sliter, for å unngå at problemene blir så store at det går ut over både dyr og menneskers liv og helse. Samarbeidsprosjekt mellom Steinkjer kommune, Mittuniversitetet og HiNT, hvor studenter kan gjøre utviklingsarbeid i forhold til grønt miljø/ park/ friluftsliv og påvirkning på folks helse. Årets tema er: Vær med! Spre kunnskap og snakk sammen, og handler om forebygging og alminneliggjøring av psykiske helseplager, og samhandling på tvers av fagområder. Arrangere folkehelseseminar i løpet av høsten Finne aktuelle samarbeidspartnere. Rådgivning i folkehelsespørsmål. Arrangere intern temadag med tverrfaglig bredt sammensatt gruppe både internt og eksternt. Rådgiver i folkehelsespørsmål. Deltagelse i eventuell prosjektgruppe. Deltagelse på Steinkjer kommunes markering av verdensdagen. Delta på dialogkonferanser, og på andre arenaer hvor temaet belyses. Livsglede Undervisnings-/ temaprosjekt med fokus på psykisk helse, fysisk aktivitet, kosthold, mestring og sunn livsstil. Knyttet opp mot Verdensdagen for psykisk helse. Samarbeid med skolehelsetjenesten og flere helsesøstre. 50 Side90

91 Rus og tobakksforebygging: Utviklingsområde Kort beskrivelse Tiltak Tobakksstrategi Ny nasjonal tobakksstrategi ( ) kommer. Man anslår at barn i aldersgruppen 0-12 år i Norge utsettes regelmessig for passiv røyking. Innsatsområder: Røykeslutt, røykfrie områder, kommunikasjon kampanjer og organisering av tobakksarbeidet. Utviklingsområde Kort beskrivelse Tiltak Tobakksforebygging ungdom "Verdens tobakksfrie dag" FRI er det største tobakksforebyggende programmet for ungdom som er satt i gang i Norge noen sinne. 3- årig program. FRI er tilpasset læreplanen og vektlegger spesielt sosial, muntlig og digital kompetanse. Hver leksjon dekker flere mål i læreplanen (LK06). Den 31. mai hvert år rettes den globale oppmerksomheten mot tobakksrelaterte dødsfall og sykdommer Rådgiver for nedsatt gruppe som jobber med mål om tobakksfri arbeidstid i Steinkjer kommune. Oppfordre skolene til deltagelse i FRIprogrammet. Ha oversikt over FRI- programmet i ungdomskolen. Samarbeid med folkehelserådgiver hos Fylkesmannen. Markere dagen årlig lokalt. Kultur og helse: Utviklingsområde Kort beskrivelse Tiltak Kulturarrangement Steinkjer Lavterskel kulturarrangement i løpet av Utvikle samarbeidet med kulturavdelingen. Utvikle samarbeidet med lag og foreninger. SommerHuze Kultur- og friluftsaktiviteter for barn og ungdom siste uke i sommerferien 51 Deltagelse i arbeidsgruppa for SommerHuze. Videreutvikle aktivitetene på friluftsdag under SommerHuze. Campus Steinkjer Lavterskel- tilbud om åpen hall for ulike grupper. Deltagelse i kommunal arbeidsgruppe. Side91

92 Forebyggingsstrategi familier, barn og ungdom, flykninger og andre. Samarbeid med kulturavdelingen og flere. Aktivt jobbing mot Campus Steinkjer med tanke på samarbeid omkring utsatte grupper. Steinkjer bibliotek Utstillinger og leselystkampanjer etc. Undersøke mulighetene for tettere samarbeid opp mot barn og unge. Andre: Utviklingsområde Kort beskrivelse Tiltak Partnerskapsavtale om folkehelsearbeid med Nord- Trøndelag fylkeskommune HUNT- samarbeidet Folkehelsemidler Tilskudd- og støtteordninger Partnerskap for folkehelse er i en rekke sentrale dokumenter fremhevet som den anbefalte samarbeidsformen mellom regionalt og lokalt nivå for et godt folkehelsearbeid. Partnerskapsavtalen skal bidra til en helhetlig og framtidsrettet utvikling av regionens og kommunens folkehelsearbeid. Samarbeid med HUNT om ulike prosjekter, temadager, forelesninger etc. Folkehelsemidler kan tildeles som et årlig engangsbeløp til lag og foreninger som søker om støtte til lavterskeltilbud. Dette innebærer tilbud som skal nå en stor gruppe av befolkningen, og som gjerne er av helsefremmende eller forebyggende karakter. Økonomiske stimuleringsmidler lokalt, regionalt og nasjonalt. 52 Fortsette å utvikle samarbeidet med fylkeskommunen i henhold til avtalens innhold. Deltagelse i nettverk med folkehelsekoordinatorer fra hele fylket. Søke om økonomiske aktivitetstilskudd til folkehelsetiltak. Kunnskapsbasert folkehelsearbeid basert på datamateriale fra HUNT- rapporten (2011). Målrettet bruk av tilbakeføringsdata. Gi støtte til lag og foreninger i folkehelsetiltak opp mot satsningsområder. Annonsering og markedsføring. Kvalitetssikre søknad, søknadskriterier og rapportering i tilknytning til dette. Være oppdatert på tiltak, aktiviteter og prosjekt innenfor folkehelse som kan kvalifisere for tilskudd innenfor ulike områder. Søke på midler der det er mulig via Tilskuddsportalen. Frisklivssentral Nasjonalt satsningsområde. Frisklivssentralene Følge opp rapport fra delprosjekt Side92

93 Utviklingsområde Kort beskrivelse Tiltak Ressurssenter for seniorer Strategi folkehelse Steinkjer Interkommunalt folkehelsesamarbeid "Fra kunnskap til handling, og fra handling til kunnskap". blir stadig viktigere i kommunehelsetjenestens arbeid for å fremme helse og forebygge sykdom i tråd med Samhandlingsreformen. Tilbudet er en del av kommunehelsetjenesten og skal tilby individuell veiledning, motivasjonssamtale, gruppetilbud for fysisk aktivitet, kosthold og røykeslutt. Helsedirektoratet har utarbeidet en egen veileder for etablering av frisklivssentraler. Det vil bli et økende antall eldre innbyggere i Steinkjer de kommende årene. Gjennom informasjonsarbeid og forebyggende arbeid, vil krevende hjelpebehov kunne utsettes. Formålet med opprettelse av ressurssenteret er å opprettholde helse og livskvaliteten til seniorene i Steinkjer kommune, ved å legge til rette både for god variasjon av tilbudene i samhandling med frivillige lag og organisasjoner, forebyggende hjemmebaserte tjenester og hjelp til deltakelse i samfunnsaktiviteter og kultur. Strategi for folkehelsearbeidet i Nord- Trøndelag , Samhandlingsreformen og forslag til ny lov om folkehelse gjør det nødvendig å se på en felles sektorovergripende strategi for folkehelsearbeidet i Steinkjer kommune. Rådmann, kommuneoverlege, prosjektleder kommunehelsesamarbeid og avdelingsledere involveres. Invitere til drøfting og utvikling av interkommunale folkehelseprosjekt. Forsknings- og utviklingsprosjekt basert på rapport 2011/06 "Kunnskapsbasert 53 "Frisklivssentraler" i kommunehelsesamarbeidet mellom Snåsa, Inderøy, Verran og Steinkjer. Samarbeide med Frisklivskoordinator som ansettes i prosjektstilling. Bistå med data fra Seniorforskninga til TFoU. Rådgiver og koordinator i plan- og strategiarbeidet i kommunen, med tanke på å ivareta folkehelseperspektivet. Strategigruppe for folkehelse/ folkehelsekomite bør etableres. Videreutvikle folkehelse som ett av fire satsningsområder i kommuneplanen fra Lage prosjekt på folkehelsesatsinger basert på forskning, bl.a. HUNT- data og kommunehelseprofiler. Vikna, Malvik og Steinkjer kommune er deltagere. Bistå i utvikling av tverrsektorielle og Side93

94 Utviklingsområde Kort beskrivelse Tiltak folkehelsearbeid". Samarbeid mellom kommunene, Nord- Trøndelag fylkeskommune og Senter for helsefremmende forskning ved NTNU. tverrpolitiske samhandlingsarenaer for å gjøre forskningsbasert kompetanse på folkehelseområdet tilgjengelige. Andre prosjektet kan også komme til i planperioden, da det hele tiden er tett samhandling opp mot andre avdelinger og sektorer innenfor folkehelse. Stortingsmelding 47, Samhandlingsreformen, ledet til forslag om to nye lover, nemlig forslag til ny folkehelselov, og forslag til ny lov om kommunale helseog omsorgstjenester. Disse har nå vært ute til høring, og planlegges iverksatt Rapporten fra HUNT forskningssenter og Nord- Trøndelag fylkeskommune (februar 2011) ser på endringer i folkehelsen fra HUNT 1- HUNT 3. Her er det interessante data som kommunene må ta inn over seg, og som kan gjøre oss i stand til å kvalitetssikre folkehelsearbeidet på en enda bedre måte, gjennom kunnskapsbasert, målrettet og strategisk jobbing. På bakgrunn av dette har Steinkjer kommune behov for å se på den videre organiseringa av folkehelsearbeidet, og se på strategier og føringer for den videre samhandlinga knyttet opp mot folkehelsearbeidet i kommunen, andre kommuner og fylkeskommunen. Hanne Bjugan Folkehelsekoordinator Tlf: Mobil: hanne.bjugan@steinkjer.kommune.no 54 Side94

95 Vedlegg 3 Partnerskapsavtale med NTFK 55 Side95

96 56 Side96

97 57 Side97

98 Vedlegg 4 HUNT 3 HUNT 3 STEINKJER 58 Side98

99 59 Side99

100 60 Side100

101 61 Side101

102 62 Side102

103 63 Side103

104 64 Side104

105 UNG- HUNT STEINKJER: 65 Side105

106 66 Side106

107 67 Side107

108 68 Side108

109 Folkehelse HUNT 3 4 kommuner, Steinkjer, Verran, Inderøy og Snåsa Innbyggere 1.jan 2011 Arbeidsledige % 2010 Steinkjer Inderøy Verran Snåsa ,4 2,2 6,4 2,0 HUNT 3 Livsstil og helsevaner, sykdommer 20-49år Steinkjer Inderøy Verran Snåsa Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Røyker daglig 13,0 21,1 14,2 17,0 16,4 28,1 11,2 13,8 Snuser daglig 23,2 2,9 19,1 1,7 33,6 3,8 32,8 9,1 Problematisk drikkeatferd Overvekt KMI Fedme KMI over 30 Har eller har hatt diabetes 16,6 5,0 18,1 4,2 14,3 6,6 19,2 6,3 48,3 32,5 53,1 31,4 46,3 36,7 49,0 36,9 18,8 18,0 20,7 22,5 25,9 27,6 24,0 20,5 1,0 1,1 1,6 1,7 4,8 1,9 1,0 2,4..Angina pectoris 0,3 0,3 0,5 0,8 0,7 0,5 1,0 0,0..Hjerneslag 0,7 0,5 0,3 0,8 0,7 0,5 0,0 0,8..Astma 10,2 10,4 10,4 9,4 8,2 10,9 10,7 10,7..lårhalsbrudd..håndleddsbrudd Nedsatte funksjoner pga langvarige lidelser Fysisk aktivitet Iht anbefalinger 0,9 0,3 0,8 0,6 1,4 0,0 1,1 0,0 16,0 11,7 14,7 9,9 11,0 8,8 13,9 8,6 21,6 23,5 24,6 26,8 22,5 32,0 26,6 26,5 42,3 49,6 37,9 46,2 46,4 45,5 42,7 52,7 Meget eller svært 61,3 57,6 60,1 59,4 60,0 58,4 59,3 56,1 fornøyd med tilværelsen En del, svært mye 2,8 2,8 2,9 3,4 2,1 2,9 6,0 2,8 ensom Stort sett glad 86,9 85,6 88,9 84,3 86,7 83,2 82,9 80,5 69 Side109

110 siste to uker En god del/ mye angst de siste to uker En god del/svært mye nedfor/deprimert siste to uker Helsa god eller svært god Steinkjer Inderøy Verran Snåsa 2,8 2,3 2,1 2,7 2,1 3,3 4,9 3,2 3,2 4,7 2,1 5,0 3,5 5,7 4,9 4,9 87,3 81,4 84,3 83,1 83,3 72,1 83,3 82,8 HUNT 3 Livsstil og helsevaner, sykdommer 50-69år Steinkjer Inderøy Verran Snåsa Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Røyker daglig 18,5 23,8 16,6 19,5 18,1 29,9 15,0 22,3 Snuser daglig 23,2 2,9 11,1 0,2 15,3 0,0 18,1 1,5 Problematisk drikkeatferd Overvekt KMI Fedme KMI over 30 Har eller har hatt diabetes 12,9 3,6 13,1 3,7 17,3 1,5 15,9 3,6 54,8 42,9 53,5 41,2 53,1 38,3 49,0 46,3 21,3 22,5 27,7 31,5 32,3 32,7 27,3 29,6 6,4 4,4 7,3 4,0 4,1 10,2 10,4 2,7..Angina pectoris 4,8 2,0 3,2 1,0 4,6 2,3 5,2 1,8..Hjerneslag 3,3 2,2 3,0 2,7 1,5 1,9 2,4 1,8..Astma 9,2 9,3 8,4 10,6 10,3 13,0 9,4 14,1..lårhalsbrudd..håndleddsbrudd Nedsatte funksjoner pga langvarige lidelser Fysisk aktivitet Iht anbefalinger Meget eller svært fornøyd med tilværelsen 1,5 1,0 1,8 0,6 1,6 2,5 1,1 0,5 15,3 15,5 13,3 13,5 15,1 12,3 16,4 10,2 36,6 40,7 41,1 37,1 47,3 50,7 39,0 41,7 48,0 46,1 39,8 51,1 36,5 46,5 41,1 52,2 58,8 55,6 54,5 54,1 55,2 52,6 50,3 50,3 70 Side110

111 En del, svært mye ensom Stort sett glad siste to uker En god del/ mye angst de siste to uker En god del/svært mye nedfor/deprimert siste to uker Helsa god eller svært god Steinkjer Inderøy Verran Snåsa Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner 3,0 4,5 3,8 3,8 3,2 6,2 1,6 6,4 86,9 78,4 82,2 81,3 80,1 76,4 79,9 75,5 4,1 3,6 3,5 3,9 4,8 6,8 2,2 3,7 3,6 5,3 4,0 5,3 5,3 8,8 5,4 6,4 75,2 67,3 70,1 70,4 64,4 59,3 67,2 63,9 HUNT 3 Livsstil og helsevaner, sykdommer 70+år Steinkjer Inderøy Verran Snåsa Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Røyker daglig 15,2 13,0 11,6 15,3 16,1 15,2 17,1 9,7 Snuser daglig 3,9 0,0 4,8 0,0 4,3 0,0 6,9 0,0 Problematisk drikkeatferd Overvekt KMI Fedme KMI over 30 Har eller har hatt diabetes 4,5 0,3 4,6 0,0 8,3 0,0 13,6 4,7 49,5 43,0 52,0 40,9 50,0 37,3 49,1 41,5 16,7 23,8 23,1 34,8 21,4 25,4 22,2 28,0 9,2 7,9 10,6 8,9 10,8 6,7 7,2 16,0..Angina pectoris 16,7 10,5 21,8 9,4 11,8 11,1 18,9 9,7..Hjerneslag 8,3 6,5 7,8 10,3 5,9 5,9 8,1 7,2..Astma 7,8 9,8 8,9 9,4 8,8 10,4 8,1 7,2..lårhalsbrudd..håndleddsbrudd Nedsatte funksjoner pga langvarige lidelser Fysisk aktivitet Iht anbefalinger 3,1 5,8 3,1 4,1 1,1 8,1 3,8 9,8 13,7 31,9 10,6 28,3 13,7 26,5 6,7 29,5 43,9 41,8 50,0 45,0 50,5 51,4 52,9 50,0 49,2 38,0 43,4 34,8 47,5 45,5 44,9 35,0 71 Side111

112 Meget eller svært fornøyd med tilværelsen En del, svært mye ensom Stort sett glad siste to uker En god del/ mye angst de siste to uker En god del/svært mye nedfor/deprimert siste to uker Helsa god eller svært god Steinkjer Inderøy Verran Snåsa Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner 62,1 59,9 54,3 63,5 56,4 58,1 62,3 55,1 4,6 6,2 6,6 11,6 5,6 13,0 7,1 7,5 72,9 73,1 77,0 76,3 67,1 74,0 75,6 69,8 3,1 4,6 0,7 4,4 0,0 2,7 1,0 6,7 3,2 3,3 1,9 5,6 7,0 3,7 3,1 5,0 60,7 58,1 53,8 50,0 58,8 49,6 59,6 54,9 72 Side112

113 Vedlegg 5 Folkehelseprofil Steinkjer 73 Side113

114 74 Side114

115 75 Side115

116 76 Side116

117 FOLKEHELSEPROFIL 2013 Steinkjer Noen trekk ved kommunens folkehelse Temaområdene er valgt med tanke på mulighetene for helsefremmende og forebyggende arbeid. Indikatorene tar høyde for kommunens alders- og kjønnssammensetning, men all statistikk må også tolkes i lys av kunnskap om lokale forhold. Om befolkningen x x x Forventet levealder for kvinner er ikke entydig forskjellig fra det som er forventet i landet som helhet. Andelen eldre over 80 år er høyere enn i landet som helhet. Andelen én-personhusholdninger er lavere enn andelen i landet. Folkehelseprofilen er et bidrag til kommunens arbeid med å skaffe seg oversikt over helsetilstanden i befolkningen og faktorer som påvirker denne, jamfør Lov om folkehelsearbeid. Statistikken er fra siste tilgjengelige periode per oktober 2012 og er basert på kommunegrenser per Utgitt av Nasjonalt folkehelseinstitutt Avdeling for helsestatistikk Postboks 4404 Nydalen 0403 Oslo E-post: kommunehelsa@fhi.no Redaksjon: Camilla Stoltenberg (ansv. redaktør) Else-Karin Grøholt (fagredaktør) I redaksjonen: Fagredaksjon for folkehelseprofiler Idékilde: National Health Observatories, Storbritannia Forsidefoto: Colourbox Bokmål Batch /01/ :27 Elektronisk distribusjon: Levekår x x x x Miljø x x Skole x x x Levevaner x x Andelen med videregående eller høyere utdanning er ikke entydig forskjellig fra landsnivået. Andelen personer i husholdninger med lav inntekt er lavere enn i landet som helhet. Andelen uføretrygdede under 45 år er høyere enn landsnivået. Andelen barn med enslig forsørger er høyere enn i landet som helhet. Andelen personer tilknyttet vannverk med 12 analyserte prøver og med tilfredsstillende resultater mht. E. coli, ser ut til å være høyere enn landsnivået. Dette gjelder den delen av befolkningen som er tilknyttet rapportpliktig vannverk. Andelen som skades i ulykker er høyere enn i landet som helhet, vurdert etter sykehusinnleggelser. Andelen 10-klassinger som trives på skolen er lavere enn i landet som helhet. Andelen 5.-klassinger på laveste mestringsnivå i lesing er høyere enn i landet som helhet. Frafallet i videregående skole er ikke entydig forskjellig fra andelen i landet som helhet. Røyking i kommunen er ikke entydig forskjellig fra landet som helhet, vurdert etter andelen gravide som røyker ved første svangerskapskontroll. Vi har ikke tall for resten av befolkningen. Overvekt ser ut til å være et større problem enn i landet som helhet, vurdert etter andelen menn med KMI > 25 kg/m² på sesjon. Helse og sykdom x x x x Andelen med psykiske symptomer og lidelser er høyere enn i landet som helhet, vurdert etter data fra fastlege og legevakt. Hjerte- og karsykdom ser ut til å være mindre utbredt enn i landet som helhet, vurdert etter sykehusinnleggelser. Andelen personer med type 2-diabetes er ikke entydig forskjellig fra landsnivået, vurdert etter data fra fastlege og legevakt. Plager og sykdommer knyttet til muskel- og skjelettsystemet ser ut til å være mer utbredt enn i landet som helhet, vurdert etter data fra fastlege og legevakt. Folkehelseprofil for 1702 Steinkjer, januar Befolkningsstørrelse per 1. januar 2012: Side117 1

118 Sykdomsmønster speiler levevaner, miljø og levekår Mange kommuner spør etter statistikk om kosthold, fysisk aktivitet og andre levevaner. I folkehelseprofilene må vi i mange tilfeller bruke sykdomsmønstre og andre indirekte mål for å få informasjon om befolkningens levevaner. I dag finnes det ikke nasjonale registre med gode data om levevaner. I folkehelseprofilen finnes det derfor mest statistikk knyttet til helsemål som sykdommer og dødsårsaker. Denne statistikken kan likevel være nyttig når vi ønsker å vurdere befolkningens levevaner. Flere kroniske sykdommer er i stor grad et resultat av befolkningens levevaner over tid. Ved å «lese» sykdomsmønsteret i kommunen kan vi derfor indirekte få informasjon om levevaner. Med levevaner tenker vi her på kosthold, fysisk aktivitet, røyking og annen helserelatert atferd. Levevaner er ikke bare et resultat av personlige valg. De valgene den enkelte tar er også et resultat av miljø og levekår, og sykdomsmønsteret kan derfor gi en indikasjon på forhold ved miljøet og levekårene i kommunen. Figur 1. Påvirkningsfaktorer for helse (etter Whitehead og Dahlgren (1)) Betydelige helseforskjeller Studier viser at levevaner ofte følger utdannings- og inntektsnivå. Det betyr at grupper med lengre utdanning og høyere inntekt i gjennomsnitt har gunstigere levevaner og bedre helse enn grupper som har kortere utdanning og lavere inntekt. Reduserte sosiale helseforskjeller er et viktig mål i folkehelsearbeidet. Innsats for å gjøre noe med levekår, som arbeid og utdanning, kan bidra til å fremme helse og jevne ut sosiale helseforskjeller. Å forebygge frafall i videregående skole vil fremme helse fordi det gir større muligheter for jobb og aktiv deltakelse i samfunnet. Mestring og trivsel i grunnskolen legger et godt grunnlag for gjennomføring av videregående skole. Én satsing, flere gevinster Kommunens innsats mot én risikofaktor kan redusere forekomsten av flere sykdommer. Tiltak mot røyking kan for eksempel redusere forekomsten av sykdommer som hjerte- og karsykdom, KOLS og kreft. På samme måte kan innsats for å fremme fysisk aktivitet påvirke forekomsten av blant annet overvekt, hjerte- og karsykdommer og type 2-diabetes. I tillegg kan fysisk aktivitet fremme trivsel og fysisk og psykisk helse. Forebyggende tiltak kan rettes mot grupper med særlig høy risiko eller mot befolkningen som helhet. Tiltak for grupper med særlig høy risiko kan være virkningsfulle, men tiltak som rettes mot hele befolkningen kan i mange tilfeller gi større gevinst totalt sett. Grunnen til dette er at befolkningsrettede tiltak når et stort antall mennesker med middels risiko, og fordi det i denne gruppen oppstår flere sykdomstilfeller enn i gruppen med høy risiko. Selv om den individuelle risikoen er langt høyere i høyrisikogruppen, oppstår det altså flere sykdomstilfeller i gruppen med middels risiko fordi denne gruppen er større. Det er ingen motsetning mellom befolkningsrettede tiltak og tiltak for høyrisikogrupper, de kan utfylle hverandre. For eksempel kan en reduksjon av salt i ferdigmat gi litt lavere blodtrykk hos alle, og dermed lavere risiko for hjerte- og karsykdom generelt i befolkningen. I tillegg vil helsetjenesten fortsette å behandle personer med høyt blodtrykk for å redusere den individuelle risikoen. I figur 1 er faktorer som påvirker helsen satt opp. Disse spenner fra personlige egenskaper som alder og kjønn, til samfunnsforhold som kultur, arbeid, bo- og nærmiljø, utdanning og sosiale nettverk. De bakenforliggende faktorene kan fremme helsen, eller det motsatte; øke risikoen for sykdom. Mangel på sosial støtte er eksempel på en faktor som øker risikoen for både psykiske og fysiske helseproblemer. Motsatt kan sosial støtte fremme helse og trivsel, fordi støtte fra for eksempel venner, skolekamerater, kolleger og familie virker som en «buffer» mot ulike belastninger. Utdanning er eksempel på en faktor som har betydning for helsen gjennom hele voksenlivet. Befolkningsrettede tiltak sikter mot «små endringer hos de mange», slik at hele befolkningen flyttes i retning av lavere risiko. Gevinst på kort og lang sikt Det kan ta mange år før dagens forebyggende innsats gir resultater. Men noen resultater kan også komme raskt. For eksempel har fysisk aktivitet betydning for trivsel og psykisk helse, og røykestopp reduserer risikoen for hjerteinfarkt allerede det første røykfrie året. Et annet eksempel er skadeforebyggende arbeid, som raskt kan gi utslag i form av redusert skadeforekomst. Gjennom utforming av det fysiske miljøet kan kommunen legge til rette for fysisk aktivitet og sosial kontakt mellom mennesker. Ved å planlegge fysiske omgivelser med tanke på helsefremming kan man bidra til bedre fysisk og psykisk helse i befolkningen. Møteplasser i nærmiljøet kan ha betydning for psykisk helse, og samtidig er det lettere å være fysisk aktiv dersom nærmiljøet er trygt og innbyr til aktivitet. På finnes mer informasjon. Folkehelseprofil for 1702 Steinkjer, januar Befolkningsstørrelse per 1. januar 2012: Side118 2

119 Røyking og snus Figur 2. Dagligrøykere etter utdanning (landstall) Andelen som røyker i den norske befolkningen har gått ned, men fortsatt røyker så mange som 17 prosent daglig. Røyking er den levevanen som har størst negativ betydning for folkehelsen. Forekomst av røykerelaterte sykdommer som KOLS, lungekreft og hjerte- og karsykdom kan gi informasjon om befolkningens røykevaner over tid. I folkehelsebarometeret finnes det statistikk om slike røykerelaterte sykdommer. Det er store sosiale forskjeller i røykeatferd. Figur 2 viser dagligrøyking i ulike utdanningsgrupper. Data er hentet fra den landsomfattende Levekårsundersøkelsen i 2008 (SSB). Som figuren viser, er det en høyere andel røykere i grupper med kortere utdanning enn i grupper med lengre utdanning. Disse forskjellene forklarer mye av de sosiale forskjellene i sykelighet og dødelighet. Mange av de som bruker tobakk i voksen alder, ble avhengige i ung alder. Det er derfor svært viktig å forebygge tobakksbruk blant ungdom - både røyking og snusbruk. Snus er like avhengighetsskapende som sigaretter og inneholder helseskadelige og kreftfremkallende stoffer. I tillegg er det stadig flere som bruker snus. Tiltak i ungdomsskolen kan være særlig effektive, og bør følges opp med tiltak i videregående skole. Håndheving av aldersgrensen for tobakkskjøp og etablering av røykfrie arenaer er aktuelle virkemidler. Fysisk aktivitet og kosthold Fysisk aktivitet og et variert kosthold fremmer helsen og beskytter mot en rekke sykdommer gjennom hele livet. Figur 3. Andelen som oppnår anbefalt fysisk aktivitetsnivå (landstall) Flere av indikatorene under helse og sykdom i folkehelsebarometeret kan gi informasjon om befolkningens kosthold og vaner for fysisk aktivitet. Dette gjelder blant annet indikatorene på overvekt, høyt blodtrykk og kolesterol, hjerteog karsykdom, kreft og type 2-diabetes. Jevnlig fysisk aktivitet kan også gi bedre psykisk helse. Figur 3 viser andelen som oppnår anbefalt minimum aktivitetsnivå i ulike aldersgrupper, målt ved hjelp av aktivitetsmålere. Tallene i figuren er hentet fra kartlegginger av aktivitetsnivået i befolkningen som Helsedirektoratet gjennomførte i (2,3). Voksne og eldre anbefales å være i fysisk aktivitet i minst 30 minutter daglig, mens barn og unge anbefales minst 60 minutter daglig fysisk aktivitet. Figuren viser at det er stor variasjon mellom de ulike aldersgruppene når det gjelder i hvor stor grad de oppnår anbefalt aktivitetsnivå. Figur 4. Overvekt inkludert fedme blant menn, målt ved sesjon Overvekt og fedme er i ferd med å bli et stort helseproblem i de fleste land, også i Norge. Figur 4 viser forekomsten av overvekt inkludert fedme blant menn, målt ved sesjon, angitt som gjennomsnitt for perioden Begrenset tallgrunnlag kan føre til at kommunens verdi ikke vises. Grunnlaget for vaner knyttet til kosthold og fysisk aktivitet legges tidlig i livet. Utviklingen av overvekt og fedme kan bremses ved å rette tiltak mot barn og deres fysiske og sosiale miljø. Kommunen har som eier av skoler og barnehager en unik mulighet til å legge til rette for at barna får positive erfaringer med sunn mat og fysisk aktivitet. Helsestasjoner er en annen arena der kommunen kan påvirke gjennom sin kontakt med barn og deres familier. Referanser: 1. Dahlgren G, Whitehead M. Policies and Strategies to Promote Social Equity in Health. Stockholm Fysisk aktivitet blant voksne og eldre i Norge. Resultater fra en kartlegging i Oslo: Hdir; Fysisk aktivitet blant 6-, 9- og 15-åringer i Norge. Resultater fra en kartlegging i Oslo: Hdir; Folkehelseprofil for 1702 Steinkjer, januar Befolkningsstørrelse per 1. januar 2012: Side119 3

120 Folkehelsebarometer for din kommune I oversikten nedenfor sammenlignes noen nøkkeltall i kommune og fylke med landstall. Kommuner og fylker kan ha en alders- og kjønnssammensetning som avviker fra landsgjennomsnittet. Dette kan ha betydning for statistikken, og det tas det hensyn til i figuren og i tallkolonnene. Statistikk uten alders- og kjønnsstandardisering finnes i Kommunehelsa statistikkbank, khs.fhi.no. Forskjellen mellom kommunen og landet er testet for statistisk signifikans, se Halvsirkler: Kommuneverdier som er mer enn dobbelt så høye som landsverdien eller mindre enn halvparten av landsverdien, vises som en halvsirkel i figurens ytterkant. En «grønn» verdi betyr at kommunen ligger bedre an enn landet som helhet, likevel kan det innebære en viktig helseutfordring for kommunen da landsnivået ikke nødvendigvis representerer et ønsket nivå. For å få en mer helhetlig oversikt over utviklingen i kommunen kan du lage diagrammer i Kommunehelsa statistikkbank. Les mer på og se Kommunehelsa statistikkbank, khs.fhi.no. Tema Indikator Kommune Fylke Norge Enhet (*) Folkehelsebarometer for Steinkjer n 1 Befolkningsvekst 0,72 0,95 1,3 prosent e g 2 Befolkning over 80 år 5,5 5,1 4,4 prosent in n lk fo e b m O 3 Forventet levealder, menn år 4 Forventet levealder, kvinner år 5 Én-personshusholdninger prosent 6 Innvandrere og norskf. med innv.foreldre 5,4 5,6 13 prosent 7 Vgs eller høyere utdanning, år prosent r å k e v e L 8 Lavinntekt 8,6 8,5 9,4 prosent 9 Inntektsulikhet, P90/P10 2,3 2,3 2,6-10 Arbeidsledige 3,2 2,4 2,7 prosent 11 Uføretrygdede, år 3 2,8 2,3 prosent (a,k*) 12 Barn av enslige forsørgere prosent 13 Drikkevann, analyser mht. E.coli prosent iljø M 14 Personskader, behandlet i sykehus per 1000 (a,k*) le o k S 15 Trives på skolen, 10. klasse prosent (k*) 16 Mobbes på skolen, 10. klasse 11 9,9 8,9 prosent (k*) 17 Laveste mestringsnivå i lesing, 5. klasse prosent (k*) 18 Frafall i videregående skole prosent (k*) - r e e 19 Røyking, kvinner prosent (a*) v e n a 20 Overvekt inkl. fedme, menn prosent L v 21 Psykiske sympt. og lidelser, primærh.tj per 1000 (a,k*) 22 Psykiske lidelser, legemiddelbrukere per 1000 (a,k*) 23 Høyt blodtrykk, primærhelsetjenesten per 1000 (a,k*) 24 Kolesterolsenkende legemidler, brukere per 1000 (a,k*) m o d k y s g o e ls e H 25 Hjerte- og karsykdom, beh. i sykehus per 1000 (a,k*) 26 KOLS og astma, legemiddelbrukere per 1000 (a,k*) 27 Type 2-diabetes, legemiddelbrukere per 1000 (a,k*) 28 Type 2-diabetes, primærhelsetjenesten per 1000 (a,k*) 29 Kreft totalt, nye tilfeller per (a,k*) 30 Tykk- og endetarmskreft, nye tilfeller per (a,k*) 31 Lungekreft og KOLS, dødelighet per (a,k*) 32 Hoftebrudd, behandlet i sykehus 2 2 2,2 per 1000 (a,k*) 33 Muskel og skjelett, primærhelsetjenesten per 1000 (a,k*) 34 Vaksinasjonsdekning, MMR, 6-åringer prosent Forklaring (tall viser til linjenummer i tabellen ovenfor): * = standardiserte verdier, a = aldersstandardisert og k = kjønnsstandardisert / , beregnet basert på aldersspesifikk dødelighet, 15 års gjennomsnitt , i prosent av befolkningen , høyeste fullførte utdanning (av alle med oppgitt utdanning) , personer som bor i husholdninger med inntekt under 60 % av nasjonal middelverdi , forholdet mellom inntekten til den personen som befinner seg på 90-prosentilen og den som befinner seg på 10-prosentilen , av personer i arbeidsstyrken , 0-17 år, av alle barn det betales barnetrygd for , andel personer tilknyttet vannverk med tilfredsstillende analyseresultater mht. E. coli, i prosent av befolkningen tilknyttet rapportpliktig vannverk. Minst 12 prøver må være analysert. For mer data, se khs.fhi.no , av kvinner på første svangerskapskontroll , KMI over 25 kg/m², av menn på sesjon , 0-74 år, brukere av fastlege og legevakt , 0-74 år, legemidler mot psykiske lidelser, inkl. sovemidler , 0-74 år, brukere av fastlege og legevakt , 0-74 år , år , år, brukere av blodglukosesenkende midler, ekskl. insuliner , år, ikke-insulinavhengig diabetes, brukere av fastlege og legevakt , 0-74 år , 0-74 år, muskel- og skjelettplager og - sykdommer (ekskl. brudd og skader), brukere av fastlege og legevakt , vaksine mot meslinger, kusma og røde hunder. Manglende tall skyldes som regel personvernhensyn, og utløses som oftest av kombinasjonen liten kommune og høy vaksinasjonsdekning. Datakilder: Statistisk sentralbyrå, Dødsårsaksregisteret, NAV, Utdanningsdirektoratet, Vannverksregisteret, Norsk pasientregister, Medisinsk fødselsregister, Primærhelsetjenestene fastlege og legevakt (KUHR-databasen som eies av Helsedirektoratet), Kreftregisteret, Nasjonalt vaksinasjonsregister (SYSVAK), Forsvarets helseregister og Reseptregisteret. For mer informasjon om indikatorene, se khs.fhi.no Folkehelseprofil for 1702 Steinkjer, januar Befolkningsstørrelse per 1. januar 2012: Side120 4

121 SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg for helse og omsorg /11 Arkivsaksnr: 2013/1115 Klassering: 412 Saksbehandler: Eivind Steen STEDFORTREDENDE KOMMUNEOVERLEGE Rådmannens forslag til vedtak: 1. Det etableres ny ordning for stedfortreder kommuneoverlege med to fastleger bosatt i Steinkjer som kan ivareta alle kommuneoverlegens oppgaver. 2. Kostnader ved ordningen dekkes innenfor avdelingens budsjettrammer ansvar 3300, funksjon kommuneoverlege og miljørettet helsevern. Svein Åge Trøbakk fungerende rådmann Ingeborg Laugsand helsesjef Side121

122 Saksopplysninger: Kommuneoverlegen skal ivareta flere lovpålagte oppgaver. Disse er hjemlet i Helse- og omsorgstjenesteloven, lov om Psykisk helsevern, Smittevernloven samt Forskrift om miljørettet helsevern. Dette medfører at kommuneoverlegen eller dens stedfortreder må være tilgjengelig til enhver tid. Kommunen har gjennom flere år hatt en ordning hvor en lege har vært stedfortreder etter Smittevernloven, og to andre leger har vært stedfortredere etter lov om Psykisk helsevern. Det har ikke vært klare avtaler omkring øvrige oppgaver. En av legene har ikke hatt bosted i Steinkjer. Det er ønskelig å finne en bedre struktur på denne funksjonen, og at stedfortreder finnes blant fastleger bosatt i Steinkjer. Saksvurderinger: Nåværende ordning med konstituert kommuneoverlege i 20 % stilling og tilgjengelighet øvrige ukedager, betjener det meste av akutte lovpålagte oppgaver. Ordningen er likevel sårbar i forhold til fravær. Det anses derfor å være behov for to stedfortredere som ivaretar alle kommuneoverlegeoppgaver. Dette for å kunne ivareta kontinuitet i helger og ferietid. De må ha bosted i Steinkjer. Sunniva Rognerud og Knut Gystad har sagt seg villige til å være vikar for kommuneoverlege. De vil få nødvendig informasjon og dokumentasjon innenfor disse felter. Det vil kreve tid å sette seg inn i fagområdene. Kommunen må derfor kompensere for denne tidsbruken. Det tilbys en "startpakke" på ca 20 timer til hver for dette, som honoreres etter salærsatsen for selvstendig næringsdrivende. Videre arbeid som vikar honoreres etter samme satser. De økonomiske rammer for ordningen vil være: Opplæring to leger kr Antatt årlig kostnad vikartimer kr Sum for 2013 kr Dette dekkes innenfor avdelingens budsjettrammer ansvar 3300 og funksjon kommuneoverlege og miljørettet helsevern. Side122

123 SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg for helse og omsorg /12 Arkivsaksnr: 2013/967 Klassering: 242 Saksbehandler: Gerd Hammer KAREN VALLEM AKSNES GAVEFOND - TILDELING AV MIDLER FRA 2012 Trykte vedlegg: Statutter for gavefondet Søknad Rådmannens forslag til vedtak: Jarlegården Oppfølgingssenter v/kirkens Sosialtjeneste tildeles kr ,-. Svein Åge Trøbakk fungerende rådmann Side123

124 Saksopplysninger: Kapitalavkastningen fra 2012 ble kr ,-. Etter annonsering i 2 aviser og på kommunens hjemmeside er det kommet inn 1 søknad fra Jarlegården Oppfølgingssenter v/kirkens Sosialtjeneste, med søknadssum kr ,-. Saksvurderinger: Søknaden ligg innenfor formålet i gavefondets statutter. Side124

125 STATUTTER FOR KAREN VALLEM AKSNES GAVEFOND TIL STEINKJER KOMMUNE. Karen Vallem Aksnes gavefond til Steinkjer kommune består av de midler som Olaf Aksnes ved testamente datert har testamentertil kommunen. Pr utgjør legatet /<- - gp. ) - 2. Midlene skal fortrinnsvis nyttes til et rehabilitetssenter for narkot±kaskadd barn og ungdom i Steinkjer. Dersom det ikke blir noe rehabilitetssenter med det første, skal midlene nyttes til sosial arbeid blant barn og uhgdom i Steinkjer. Legatkapitalen er i så fall uangripelig. 3. Legatkapitalen skal plassere slik det til enhver tid er bestemt for offentlige stiftelsers og legaters midler. 4. Legatet bestyres av sosialstyret/sosia1utvalget. Kemneren oppnevne som regnskapsfører for legatet. Side125

126 Til Karen Vallem Aksnes Gavefond til Steinkjer Kom Fra Jarlegården Oppfølgingssenter V / Virksomhetsleder Jørn Holmen Krkens Sosialtjeneste Jarlegården SØKNAD: Kort om Jarlegården Oppfølgingssenter. Jarlegården Oppfølgingssenter er et av flere oppfølgingssenter som drives av Kirkens Sosialtjeneste, en diakonal stiftelse på landsbasis. Jarlegården ligger i Steinkjer og er en møteplass/arbeidstreningsarena for personer som ønsker oppfølging før, under og etter soning eller rusbehandling, og for personer som har tatt et valg i forhold til å bryte med sin kriminalitet og rusbruk. I fokus står tett samhandling med pårørende og ulike offentlige og frivillige nettverk mot et felles mål som deltagerne selv har tro på. Det handler blant annet om trygg bolig, ordnet økonomi, noe å gå til, nye sosiale nettverk, aktiv fritid og ikke minst noen som bryr seg gjennom de ulike fasene. Parallelt drives det også med kognitive grupper og samtaler som et ledd i å bli mer bevist på de ulike valgene en tar. På Jarlegården er vi 3 ansatte. To av våre ansatte er utdannet gjennom kriminalomsorgens utdanningssenter samt videreutdanning på kognitiv terapi og motiverende samtaler ( MI). Den tredje ansatte er teolog med diverse tileggs udaiming. Vår arbeidsgruppe leder er en bruker som har kompetanse på snekker faget, har fagbrev og har fått ansvar og tillitt. Vi ønsker å representere en bredde på tilbudet og dele på vår kompetanse for å være gode hjelpere for dem som trenger tilbudet. Deltakeme er personer mellom 18 til 45 år. Hovedvekten er mellom 18 og 30 år. Vi har jevnlig kontakt med 25 personer, og på årsbasis ca. 80 personer. Både enslige og par/familier er representert. De fleste brukerne på Jarlegården har egne barn, og Jarlegården prøver å legge til rette for aktivitet og voksen resurser for både foreldre og barn. Alle brukeme har tatt et valg om å bryte mønsteret med rusmisbruk og kriminalitet. Jarlegården har i 1 1 år arbeidet aktivt med å bygge opp gode tilbud for personer som har valgt å legge bak seg og leve et liv uten rusavhengighet og kriminalitet. I dag har vi et helhetlig tilbud med fokus på bolig, arbeid/aktivitet, fritid, livsmestring og vi gir oppfølging av personer inn mot ulike offentlige og private tiltak. Vi ser at gjennom å ta god tid til relasj onsbygging får vi være konstruktive hjelpere for mange ulike personer,, og vi ser at en positiv endringsprosess kommer i gang. Selv om vi nå er et fast tiltak på det 11. året så kjemper vi fortsatt med å få endene til å møtes rent økonomisk. 'arle arden s-ks.no Telefon: Adresse: Svein Jarls gt. 16b, 7713 Steinkjer Daglig leder Jørn Holmen Fax: Kto.nr.: Web: Side126

127 All støtte vil derfor styrke det tilbudet som vi gir til brukerne, Et tilbud som utvikler seg i takt med de behov som brukerne synliggjør for oss. Vi ser at en frivillig arena i samarbeid med det offentlige er en god vokseplass for personer som ikke er klar for å gå inn i ordinært arbeid eller skole. Jarlegården har hvert år lagt stor vekt på sosiale aktiviteter og kultur. På Jarlegården er det mange brukere som har lyst til å oppleve mye på lik linje med andre personer de samenligner seg med i samfunnet. Mange av våre brukere har hatt en turbulent oppvekst med rusbelastede foreldre som har satt sine spor. De har ikke fatt muligheten til å delta på aktiviteter og ferieturer som har vært "normalt" for mange andre i samfunnet. Flere av våre brukere har snaket om at de drømmer om dra til utlandet, f.eks London. Det å kunne oppleve kulturen, fotballen og andre severdigheter som London kan tilby ( Musikal, Madame Tussaud, Big Ben, Buckingham Palace etc ) hadde vært helt enormt. Kirkens sosialtjeneste ved Jarlegården Oppfølgingssenter ønsker å realisere en slik drøm for 10 av våre brukere, sammen med oss 3 ansatte. Hva søker vi støtte til? Våre utgifter i forbindelser med en London tur vil ligge på kr for 10 personer. Alt er da inkludert. Egenandel fra brukerne er kr, og støtte fra Jarlegården er kr. Vi søker derfor dere om resterende beløp på ,- for å kunne realisere en slik tur for våre brukere. Håper på positiv svar. Dokumentasjon på forvaltning av midlene vil bli sendt ved utgangen av året., Se også: arden.no. (vår hjemmeside er under oppdatering) Konto Ste', arlegår Holmen rksomhetsleder Mobil 'arle ardenri), s-ks.no Telefon: Adresse: Svein Jarls gt. 16b, 7713 Steinkjer Daglig leder Jørn Holmen Fax: Kto.nr.: Web: Side127

128 SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg for helse og omsorg /13 Arkivsaksnr: 2012/4320 Klassering: 440/&58 Saksbehandler: Iren Hovstein Haugen TILSYN AV ARBEIDSTILSYNET HOS STEINKJER KOMMUNE AVDELING FOR OMSORG Trykte vedlegg: 1. Tilsynsrapport og varsel om pålegg, datert Plan for bedriftshelsetjenesten 2013 Steinkjer kommune 3. Prosedyre: Innleie av ekstrahjelp sjekkliste til bruk for ansvarlig vakt 4. Oppfølging av tilsyn, datert Rådmannens forslag til vedtak: Hovedutvalg for helse og omsorg tar Arbeidstilsynets tilsyn hos Steinkjer kommune, Avdeling for omsorg og oppfølging i forbindelse med tilsynet til orientering. Svein Åge Trøbakk fungerende rådmann Iren Hovstein Haugen omsorgssjef Side128

129 Saksopplysninger: Arbeidstilsynet fører tilsyn med at virksomhetene følger arbeidsmiljølovens krav for å forebygge arbeidsrelatert sykdom og skade. Tilsynet hadde fokus på innleie av arbeidskraft og arbeidstid i Steinkjer kommune, Avdeling for omsorg. I tillegg til Arbeidstilsynets inspektører var kommunens hovedverneombud, HMS-koordinator, enhetsleder Sykehjem og omsorgssjef til stede i møtet. Hensikten med tilsynet Arbeidstilsynet kontrollerte hvordan virksomheten ivaretar arbeidsbetingelser og arbeidstid for innleide arbeidstakere. I tillegg ble enkelte tema fulgt opp i forhold til virksomhetens egne arbeidstakere: arbeidsgivers opplæring i helse, miljø og sikkerhet virksomhetens verneombudsordning bedriftshelsetjeneste avklaring av ansvarsforhold mellom innleier og utleier informasjon og opplæring samt kunnskap om innleiers HMS-arbeid organisering og tilrettelegging av arbeidet bruk av personlig verneutstyr arbeidstidsordninger i virksomheten samarbeid med utleier om arbeidstid for innleide arbeidstakere oppfølging og kontroll med arbeidstiden Oppsummering av tilsynet Bedriftshelsetjeneste: Steinkjer kommune er tilknyttet godkjent bedriftshelsetjeneste. Det er utarbeidet årsrapport for bedriftshelsetjenesten sin bistand til virksomheten. Det er ikke utarbeidet en periodevis plan for bedriftshelsetjenesten sin bistand til kommunen. Arbeidstilsynet varslet pålegg vedrørende dette. Innleie av arbeidskraft: I 2012 har Avdeling for omsorg benyttet innleid arbeidskraft. To innleide arbeidstakere er benyttet fra bemanningsforetaket Orange helse as. Bemanningsforetaket som er benyttet er registrert i bemanningsforetaksregisteret. I kontrakten mellom utleier og innleier er det avklart ansvarsforhold når det gjelder ansvaret for helse, miljø og sikkerhet for innleide arbeidstakere. Arbeidstid: Steinkjer kommune er bundet av Hovedtariffavtalen med ukentlig arbeidstid på 35,5 timer. De innleide arbeidstakerne har arbeidet i turnus. Det benyttes gjennomsnittsberegning. Kommunen har samarbeidet med utleier om en fullt forsvarlig arbeidstidsordning. Avdeling for omsorg har oversikt over hvor mye innleide og egne ansatte arbeider gjennom elektronisk registrering av arbeidstid i personal og turnusprogrammet Capitec. Det er seksjonsleder som har tilgang til å legge inn arbeidstid i Capitec. Det medfører at det kan forekomme brudd på arbeidstidsbestemmelsene på kveld eller i helg, fordi det da er ansvarlig vakt som ringer opp vikarene. Ansvarlig vakt har ikke tilgang på Capitec og får derfor ikke sjekket hvor mye den enkelte vikar har arbeidet. Vaktene blir deretter lagt inn av seksjonsleder, når denne er tilbake på jobb. Arbeidstilsynet varslet pålegg vedrørende dette. Arbeidstilsynet har hjemmel i arbeidsmiljøloven 18-6 første og sjette ledd til å gi pålegg og å sette vilkår. På bakgrunn av tilsynet ble følgende pålegg gitt: Pålegg 1 Bedriftshelsetjeneste - plan for bistand Arbeidsgiver skal sørge for at det utarbeides en plan for bedriftshelsetjenestens bistand til virksomheten. Hjemmel: Forskrift om arbeidsgivers bruk av godkjent bedriftshelsetjeneste og om godkjenning av bedriftshelsetjeneste 5 bokstav a. Side129

130 Pålegg 2 Innleie - løpende kontroll med arbeidstiden Arbeidsgiver (innleier) skal iverksette tiltak som sikrer løpende kontroll med arbeidstidsordningen for innleide og egne arbeidstakere, slik at den er i samsvar med kapittel 10 i arbeidsmiljøloven. Oppfølging av pålegg: Pålegg 1 Bedriftshelsetjeneste plan for bistand. Steinkjer kommune har utarbeidet en plan for bedriftshelsetjenesten sin bistand på overordnet og enhetsnivå. Planen er godkjent av AMU og planen er gjort kjent på enhetene. Pålegg 2 Innleie løpende kontroll med arbeidstiden. Avdeling for omsorg har utarbeidet og godkjent ny prosedyre for innleie av ekstrahjelp sjekkliste til bruk for ansvarlig vakt. Den nye prosedyren er gjort kjent på enhetene/seksjonene. Jfr. svar fra Arbeidstilsynet er påleggene oppfylte. Saksvurdering: Tilsynet har gitt kunnskap om områder hvor Steinkjer kommune og Avdeling for omsorg har hatt forbedringspotensiale i det systematiske arbeidet med helse, miljø og sikkerhet. Plan for bedriftshelsetjenesten 2013 gjelder BHT-tiltak og aktiviteter for tjenesteenheter og interntjenester. Planene beskriver målene og hvilke tiltak/aktiviteter som planlegges for å nå målene, samt når gjennomføring er tenkt og hvem har ansvar for oppfølging. En slik plan synliggjør fordeling av tilgjengelig ressurs fra bedriftshelsetjenesten til de ulike avdelingene. Ny prosedyre for innleie av ekstrahjelp gir en bedre kontroll med arbeidstiden for de som blir forespurt om å ta ekstravakter, av ansvarlig vakt på kveld og helg. Arbeidsgiver har da en løpende kontroll med arbeidstidsordningen for innleide vikarer for å sikre at den er i samsvar med kapitel 10 i arbeidsmiljøloven. Side130

131 Arbeidstilsynet A VAR DATO var REFERANSE /19054 DERES DATO DERES REFERANSE VAR SAKSBEHANDLER Efin Skancke 1 av 5 STEINKJER KOMMUNE Postboks STEINKJER Tilsynsrapport og varsel om pålegg Dette brevet er en rapport fra tilsynet hos STEINKJER KOMMUNE AVDEL1NG FOR OMSORG den Brevet er også et varsel om at vi vurderer å gi pålegg til virksomheten. Hvis dere mener at beskrivelsen ikke er korrekt eller har kommentarer til de pålegg og frister som er varslet, ber vi om skriftlig tilbakemelding senest Dere vil deretter motta et eget brev om den videre oppfølgingen. Vennligst oppgi vårt referansenummer 2012/19054 hvis dere gir tilbakemelding. Ta kontakt med saksbehandleren hvis noe er uklart. Hensikten med tilsynet Arbeidstilsynet kontrollerte hvordan virksomheten ivaretar arbeidsbetingelser og arbeidstid for innleide arbeidstakere. I tillegg ble enkelte tema fulgt opp i forhold til virksomhetens egne arbeidstakere: arbeidsgivers opplæring i helse, miljø og sikkerhet virksomhetens verneombudsordning bedriftshelsetjeneste avklaring av ansvarsforhold mellom innleier og utleier informasjon og opplæring samt kunnskap om innleiers HMS-arbeid organisering og tilrettelegging av arbeidet bruk av personlig verneutstyr arbeidstidsordninger i virksomheten samarbeid med utleier om arbeidstid for innleide arbeidstakere oppfølging og kontroll med arbeidstiden Oppsummering av tilsynet Til stede fra STE1NKJER KOMMUNE AVDELING FOR OMSORG: Iren Hovstad Haugen (omsorgssjet), Brit Eli Holan Nordal (enhetsleder), Mona Myrslo Walmstey (hovedverneombud) og Anne Utgaard (hms-koordinator, personaltjenesten). Til stede fra Arbeidstilsynet: Elin Skancke (seniorinspektør) og Harald Gran (seniorinspektør) Tilsynet foregikk som et møte ved Rådhuset. Avdeling omsorg er en av flere avdelinger i kommunen, men Arbeidstilsynet valgte denne avdelingen fordi det er her det er mest turnusarbeid og innleid arbeidskraft. POSTADRESSE E-POST TELEFON Postboks 4720 Sluppen post@arbeidstilsynet.no Trondheim INTERNETT TELEFAKS Norge ORGANISASJONSNR Side131

132 A VAR REFERANSE 201 2/ av 5 Vi gjør oppmerksom på at tilsynet ikke er en fullstendig gjennomgang av virksomhetens HMSsystem og at det er arbeidsgivers ansvar til enhver tid å sørge for at helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet er fullt forsvarlig. HMS-kompetanse Vi fikk vi opplyst at Rådmannen og hovedverneombud har gjennomført nødvendig HMSopplæring.Vi fikk opplyst at det kjøres 40 timers HMS-opplæring for både ledere og verneombudene. Bedriftshelsetjeneste Steinkjer kommune er tilknyttet godkjent bedriftshelsetjeneste. Det er utarbeidet årsrapport for bedriftshelsetjenesten sin bistand til virksomheten. Det er ikke utarbeidet en periodevis plan for bedriftshelsetjenesten sin bistand til kommunen og det vil bli varslet pålegg vedrørende dette. Innleie av arbeidskraft I 2012 har avdeling omsorg benyttet innleid arbeidskraft. To innleide arbeidstakere er benyttet fra bemanningsforetaket Orange helse as. Bemanningsforetaket som er benyttet er registrert i bemanningsforetaksregisteret. I kontrakten mellom utleier og innleier er det avklart ansvarsforholdet når det gjelder ansvaret for helse, miljø og sikkerhet for innleide arbeidstakere. Arbeidsmiljølovens 2-2 første ledd bokstav a skal sikre innleide arbeidstakere et fullt forsvarlig arbeidsmiljø. Med dette menes det at den innleide skal sikres nødvendig informasjon om rutiner og instrukser som gjelder de oppgaver som skal utføres, samt at man får kunnskap om hvordan man skal melde fra om arbeidsmiljøforhold som kan medføre brudd på arbeidsmiljølovgivningen og andre arbeidsmiljørelaterte forhold. Under tilsynet fikk vi opplyst at det ved oppstart blir avtalt at den innleide i 14 dager går oppå de andre, i tillegg til at arbeidstakeren i denne perioden skal gjøre seg kjent med hvilke arbeid som skal utføres og hvilke rutiner som virksomheten har. Ved oppstart blir den innleide blant annet gjort kjent med brannrutiner, avvvikssystem, skademelding, brannvem, løfteteknikk, MRSA, taushetsløfte. Videre fikk vi opplyst at innleide arbeidstakere er omfattet av innleiers verneombudsordning. Arbeidstid Steinkjer kommune er bundet av Hovedtariffavtalen med ukentlig arbeidstid på 35,5 timer. De innleide arbeidstakerne har arbeidet i turnus. Det benyttes gjennomsnittsberegning. Kommunen har samarbeidet med utleier om en fullt forsvarlig arbeidstidsordning gjennom at vaktene er avtalt enkeltvis og timelister blir tilsent månedlig. I tillegg inneholder kontrakten noen føringer for hvordan arbeidstid kan avtales og utleier har redegjort for hvordan de sikrer opplæring til utleide arbeidstakere. Vi fikk opplyst at Steinkjer kommune har oversikt over hvor mye innleide og egne ansatte arbeider gjennom registrering i elektronisk registrering av arbeidstid, som kjøres ut avdelingsvis per måned. Det er seksjonsleder som har tilgang til å legge inn arbeidstid inn i Capitec-systemet. Det medfører at det kan forekomme brudd på arbeidstidsbestemmelsene på kveld eller i helg, fordi det da er ansvarsvakt som ringer opp vikarene. Ansvarsvakt har ikke tilgang på Capitec og får derfor ikke sjekket hvor mye den enkelte vikar har arbeidet. Vaktene blir deretter lagt inn av seksjonsleder, når denne er tilbake på jobb. Det vil bli varsket pålegg vedrørende dette. Side132

133 I A VAR REFERANSE 2012/ av 5 Det er avdekket brudd på arbeidstidsbestemmelsene for ca. 6 personer innen avdeling omsorg. Dette omhandler i hovedsak brudd på bestemmelsene om søndagsarbeid. Kommunen har hatt fokus på dette området og har iverksatt tiltak for å redusere omfanget av brudd. Varsel om pålegg Arbeidstilsynet har hjemmel i arbeidsmiljøloven 18-6 første og sjette ledd til å gi pålegg og sette vilkår. På bakgrunn av tilsynet vurderer vi å gi følgende pålegg: Pålegg 1 Bedriftshelsetjeneste - plan for bistand Arbeidsgiver skal sørge for at det utarbeides en plan for bedriftshelsetjenestens bistand til virksomheten. Vilkår: For å kunne vurdere om pålegget er oppfylt, må vi innen fristen ha mottatt: Kopi av planen for bedriftshelsetjenestens bistand til Steinkjer kommune. Planen må representere en forankring av bedriftshelsetjenesten sin bistand fra øverste ledelse og til enhetsnivå. Hjemmel: forskrift om arbeidsgivers bruk av godkjent bedriftshelsetjeneste og om godkjenning av bedriftshelsetjeneste 5 bokstav a Dersom vi gir pålegg, vil vi sette fristen til: Begrunnelse: Arbeidsgiver skal sørge for at det utarbeides planer for bedriftshelsetjenestens bistand til virksomheten. Dette følger av forskrift om arbeidsgivers bruk av godkjent bedriftshelsetjeneste og om godkjenning av bedriftshelsetjeneste 5 bokstav a. Bedriftshelsetjenestens oppgaver skal være en del av virksomhetens helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid. Planen skal utformes slik at den fører til konkrete handlinger for å forebygge helseskader i virksomheten. Den skal inneholde strategier og oppgaver for bedriftshelsetjenestens bistand til virksomheten i planperioden. Av planen må det fremgå at linjeledelsen har ansvaret for gjennomføring og oppfølging av vernearbeidet, hvor bedriftshelsetjenesten vil representere viktige støttefunksjoner for ledelsen. Samtidig er det viktig at det er klare linjer for samarbeid og kontakt til virksomhetens ansvarlige øverste ledelse. Under tilsynet kunne ikke Steinkjer kommune legge frem en plan for bedriftshelsetjenestens bistand til virksomheten. Videre fikk vi opplyst at kommunen er kjent med at det er stor forskjell på aktivitetsnivå mellom de ulike avdelingene. Arbeidstilsynet er kjent med, fra tidligere tilsyn på enheter under avdeling omsorg, at det foreligger lokale handlingsplaner ved noen enheter. Disse planene må være forankret hos øverste ledelse i kommunen, slik at man sikrer at planene blir en del av det systematiske arbeidet med arbeidsmiljøet, hvor bedriftshelsetjenestens oppgaver skal være intergrert. Dette ser vi også er referert i et referat fra et møte med Friskgården den Side133

134 VA VAR REFERANSE 2012/ av 5 Det foreligger brudd på forskrift om arbeidsgivers bruk av godkjent bedriftshelsetjeneste og om godkjenning av bedriftshelsetjeneste 5 bokstav a. Pålegg 2 Innleie - løpende kontroll med arbeidstiden Arbeidsgiver (innleier) skal iverksette tiltak som sikrer løpende kontroll med arbeidstidsordningen for innleide og egne arbeidstakere, slik at den er i samsvar med kapittel 10 i arbeidsmiljøloven. Tiltak skal utarbeides i samarbeid med verneombud/ansattes representant. Vilkår: For å kunne vurdere om pålegget er oppfylt, må vi innen fristen ha mottatt: Oversikt over tiltak Beskrivelse av hvordan verneombud/ansattes representant har medvirket Hjemmel: arbeidsmiljøloven 3-1 første ledd, andre ledd bokstav e og andre ledd bokstav g og 2-2 første ledd bokstav a Dersom vi gir pålegg, vil vi sette fristen til: Begrunnelse: Arbeidsgiver (innleier) skal sørge for løpende kontroll med arbeidstidsordningen for innleide og egne arbeidstakere for å sikre at den er i samsvar med kapittel 10 i arbeidsmiljøloven. Både innleier og utleier har ansvar for løpende kontroll med arbeidstiden for innleide arbeidstakere. Innleier har ansvaret for arbeidstakeres arbeidstid i den perioden arbeidstaker arbeider i virksomheten. Arbeidsgiver (innleier) skal utarbeide tiltak i samarbeid med arbeidstakerne og deres tillitsvalgte for å sikre løpende kontroll med arbeidstiden. Dette følger av arbeidsmiljøloven 3-1 første og andre ledd bokstav e og g og 2-2 første ledd bokstav a. Det skal i enhver virksomhet foreligge en oversikt som viser hvor mye den enkelte arbeidstaker har arbeidet, jf arbeidsmiljøloven Formålet med bestemmelsen, jf Ot.prp nr 49 s.320 er dels at virksomheten selv skal ha oversikt over arbeidstiden, dels at Arbeidstilsynet skal kunne kontrollere at arbeidstidsbestemmelsene overholdes. At arbeidsgiver har god oversikt over arbeidstiden til den enkelte arbeidstaker gir den mulighet til å ha kontroll med at arbeidstidsreglene, herunder overtidsbestemmelsene overholdes. Under tilsynet fikk vi opplyst at Steinkjer kommune benytter et elektronisk system for å avdekke brudd på arbeidstidsbestemmelsene. Imidlertid er det bare enhetsleder/seksjonsleder ved enhetene som har tilgang til systemet, noe som fører til at det kan forekomme brudd på arbeidstidsbestemmelsene i helg og kveld/natt som ikke blir oppdaget før seksjonsleder er tilbake på jobb. Disse opplysningene viser at kommunen ikke har tilstrekkelig gode nok rutiner for å avdekke mulige brudd på arbeidsmiljølovens bestemmelser vedrørende arbeidstid. Etter Arbeidstilsynets vurdering har Steinkjer kommune ikke et godt nok fungerende system når det gjelder oppfølging av arbeidstidsbestemmelsene. Det foreligger brudd på arbeidsmiljøloven 3-1 første og andre ledd bokstav e og g og 2-2 første ledd bokstav a. Side134

135 A VAR REFERANSE 2012/ av 5 Gi en kopi av dette brevet til verneombudet Verneombudet skal gjøres kjent med vedtak fra Arbeidstilsynet, jf. arbeidsmiljøloven 6-2 sjette ledd og 18-6 åttende ledd. Vi har derfor lagt ved en kopi av dette brevet som arbeidsgiver skal gi videre til verneombudet. Hvis virksomheten har under ti arbeidstakere og partene har skriftlig avtale om ikke å ha verneombud, skal arbeidsgiveren gi dette brevet til representanten for de ansatte. Har dere behov for mer informasjon? Dere finner mer informasjon om Arbeidstilsynet og om regelverket på eller dere kan kontakte oss på telefon Dersom dere har spørsmål til saken deres, ber vi dere kontakte saksbehandleren. Oppgi referansenummeret 2012/19054 hvis dere tar kontakt. Med hilsen Arbeidstilsynet Trond Reinseth tilsynsleder (sign.) Elin Skancke seniorinspektør (sign.) Dette brevet er godkjent elektronisk i Arbeidstilsynet og har derfor ingen signatur. Kopi til: Virksomhetens hovedverneombud Steinkjer kommune, avdeling for omsorg. Serviceboks 2530, 7729 Steinkjer Side135

136 Steinkjer kommune STEINKJER åpen, lys og glad 1 Plan for bedriftshelsetjenesten 2013 Steinkjer kommune Planen gjelder BHT-tiltak og aktiviteter for tjenesteenheter og interntjenester i Steinkjer kommune for Planen beskriver målene og hvilke tiltak/ aktiviteter som planlegges for å nå målene samt når gjennomføring er tenkt og hvem har ansvar for oppfølginga. Antall timeforbruk vil være en cirkaestimering. Mål Sykmeldte arbeidstakere: Tidlig oppfølging og avklaring Ivareta ansattes helse, tilrettelegge for god arbeidsutøvelse m.m Opprette kontakt, informere, gjennomgang og avklaring av HMSarbeidet i samspill med BHT m.m. Kompetanseheving på forflytningsteknikk, - får gode vaner, unngå skader Styrke ansatte til å takle situasjoner med vold og trusler, bidra med forbyggende tiltak Kompetanseheving innen ulike HMS-tema, bidra til HMS-utvikling, styrke medarbeidere til å håndtere utfordringer i arbeid og samspill Bidra til økt kompetanse for å håndtere tøffe arbeidsdager Bistå i utredninger, gi lederstøtte, bidra til utviklende arbeidsmiljø Avklare og forankre BHToppgaver og aktivitet for avd. helse for 2014 Avdeling for helse Aktivitet Når Dialogmøter og oppfølgingsmøter i henhold til kommunens rutiner Ergonomiske undersøkelser, samtaler, AKAN-oppfølging M.111. Arbeidsplassbesøk 3 tjenesteenheter Kurs Forflytningsteknikk på 3 tjenesteenheter Kursing tema: vold og trusler for hele avdelinga samlet, alternativt på tjenesteenhetene Kursing innen diverse tema ut fra den enkelte tjenesteenhets behov. Se tema i henhold til BHT-avtale og kompetanseplan for 2013 Ved behov Ved behov Se eget oppsett Vår og høst halvår 2013 I løpet av året Ansvarlig Ca. timer Tjenesteenhetsleder lt x 25 på enkelte arbeidsplass Tjenesteenhetsleder 4 15t på den enkelte arbeidsplass Tjenesteenhetsleder 6-9 t på enkelte arbeidsplass Tjenesteenhetsleder 6-9t på enkelte arbeidsplass Avdelingssjef og 4-10t tjenesteenhetsleder på den enkelte arbeidsplass Tjenesteenhetsleder 2-15t Barneverntjenesten kartlegging og samlinger, 1.halvår Tjenesteenhetsleder 15t 2013 støtte lederoppfølging m.m Arbeidsmiljøkartlegginger, prosjekter arbeidsmiljøutvikling, konflikthåndtering Hele året ved behov Tjenesteenhetsleder 2-15t Planleggingsmøte for aktivitet Nov 2013 Avdelingssjef 2-3 t FRISK Side136

137 Steinkjer ko une STEINIKIF.R åpen, lys og glad 2 Plan for bedriftshelsetjenesten 2013 Steinkjer kommune Mål Sykmeldte arbeidstakere. Tidlig oppfølging og avklaring Ivareta ansattes helse, tilrettelegge for god arbeidsutøvelse m.m Opprette kontakt, informere, gjennomgang og avklaring av HMS-arbeidet i samspill med BHT m.m. Kompetanseheving på forflytningsteknikk, - får gode vaner, unngå skader Styrke ansatte til å takle situasjoner med vold og trusler, bidra med forbyggende tiltak Kompetanseheving innen ulike HMS-tema, bidra til HMS-utvikling, styrke medarbeidere til å håndtere utfordringer i arbeid og samspill Øke nærværet, øke ferdigheter og kompetanse Økte stillingsstørrelser, økt nærvær Bistå i utredninger, gi lederstøtte, bidra til utviklende arbeidsmiljø m.m. Avklare og forankre BHToppgaver og aktivitet for avd. omsorg for 2014 Avdeling for omsorg Aktivitet Når Dialogmøter og oppfølgingsmøter i henhold til kommunens rutiner Ergonomiske undersøkelser, samtaler, AKAN-oppfølging m.m. Arbeidsplassbesøk 2 tjenesteenheter 6 seksjoner Kurs Forflytningsteknikk på 4 tjenesteenheter 12 seksjoner Kursing tema: vold og trusler for hele avdelinga samlet, alternativt på tjenesteenhetene Kursing innen diverse tema ut fra den enkelte tjenesteenhets behov. Se tema i henhold til BHTavtale og kompetanseplan for 2013 Prosjekt: "Sammen for bedre tjenester og økt nærvær" bidrag til samlinger, møter, kurs Prosjekt: "langvakter ved Steinkjer Sykehjem Arbeidsmiljøkartlegginger, prosjekter arbeidsmiljøutvikling, konflikthåndtering Planleggingsmøte for aktivitet Ved behov Ved behov Se eget oppsett Vår og høst halvår 2013 I løpet av året Ansvarlig Tjenesteenhetsleder på enkelte arbeidsplass Tjenesteenhetsleder 4 18t på den enkelte arbeidsplass Tjenesteenhetsleder 12-18t på enkelte arbeidsplass Tjenesteenhetsleder 24-30t på enkelte arbeidsplass Avdelingssjef og 4-10t tjenesteenhetsleder på den enkelte arbeidsplass Tjenesteenhetsleder 2-18t 1.halvår Seksjonsleder, 2013 tillitsvalgte/ verneombud Ca. timer lt x t Hele Tjenesteenhetsleder 5-10t året samt prosjektleder Hele Tjenesteenhetsleder 2-15t året ved behov Nov Avdelingssjef 2-3 t 2013 FRISK Side137

138 Steinkjer ko une STEINKJER åpen, lys og giad 3 Plan for bedriftshelsetjenesten 2013 Steinkjer kommune Mål Sykmeldte arbeidstakere. Tidlig oppfølging og avklaring Ivareta ansattes helse, tilrettelegge for god arbeidsutøvelse m.m Opprette kontakt, informere, gjennomgang og avklaring av HMS-arbeidet i samspill med BHT m.m. Styrke ansatte til å takle situasjoner med vold og trusler, bidra med forbyggende tiltak Kompetanseheving innen ulike HMS-tema, bidra til HMS-utvikling, styrke medarbeidere til å håndtere utfordringer i arbeid og samspill Bistå i utredninger, gi lederstøtte, bidra til utviklende arbeidsmiljø m.m. Avklare og forankre BHToppgaver og aktivitet for avd. oppvekst for 2014 Avdeling for oppvekst Aktivitet Når Dialogmøter og oppfølgingsmøter i henhold til kommunens rutiner Ergonomiske undersøkelser, samtaler, AKAN-oppfølging m.m. Arbeidsplassbesøk 7 tjenesteenheter Kursing tema: vold og trusler for hele avdelinga samlet, alternativt på tjenesteenhetene Kursing innen diverse tema ut fra den enkelte tjenesteenhets behov. Se tema i henhold til BHTavtale og kompetanseplan for 2013 Arbeidsmiljøkartlegginger, prosjekter arbeidsmiljøutvikling, konflikthåndtering Planleggingsmøte for aktivitet Ansvarlig Ca. timer Ved Tjenesteenhetsleder 1t x 40 behov på enkelte arbeidsplass Ved Tjenesteenhetsleder 4 15t behov på den enkelte arbeidsplass Se eget Tjenesteenhetsleder 14 oppsett på enkelte 21t arbeidsplass 1.halvår Avdelingssjef og 4-12t 2013 tjenesteenhetsleder på den enkelte arbeidsplass I løpet Tjenesteenhetsleder 2-15t av året Hele Tjenesteenhetsleder 2-15t året ved behov Nov Avdelingssjef 2-3 t 2013 Side138

139 S einkjer kommune STEINKJER åpen, lys ag glad 4 Plan for bedriftshelsetjenesten 2013 Steinkjer kommune Mål Sykmeldte arbeidstakere. Tidlig oppfølging og avklaring Ivareta ansattes helse, tilrettelegge for god arbeidsutøvelse m.m Opprette kontakt, informere, gjennomgang og avklaring av HMS-arbeidet i samspill med BHT m.m. Styrke ansatte til å takle situasjoner med vold og trusler, bidra med forbyggende tiltak Kompetanseheving innen ulike HMS-tema, bidra til HMS-utvikling, styrke medarbeidere til å håndtere utfordringer i arbeid og samspill Øke nærværet, bevisstgjøring Bistå i utredninger, gi lederstøtte, bidra til utviklende arbeidsmiljø rn.m. Avklare og forankre BHToppgaver og aktivitet for avd. samfunnsutvikling for 2014 Avdeling for samfunnsutvikling Aktivitet Når Dialogmøter og oppfølgingsmøter i henhold til kommunens rutiner Ergonomiske undersøkelser, samtaler, AKAN-oppfølging rn.111. Arbeidsplassbesøk 3 tjenesteenheter Kursing tema: vold og trusler for hele avdelinga samlet, alternativt på tjenesteenhetene Kursing innen diverse tema ut fra den enkelte tjenesteenhets behov. Se tema i henhold til BHTavtale og kompetanseplan for 2013 Prosjekt i eiendom: HMS-samlinger: kompetanseheving Arbeidsmiljøkartlegginger, prosjekter arbeidsmiljøutvikling, konflikthåndtering Planleggingsmøte for aktivitet Ved behov Ved behov Se eget oppsett 1. ha lvår 2013 I løpet av året Ansvarlig Ca. timer Tjenesteenhetsleder lt x 40 på den enkelte arbeidsplass Tjenesteenhetsleder 4 15t på den enkelte arbeidsplass Tjenesteenhetsleder 6-9 t på den enkelte arbeidsplass Avdelingssjef og 4 10t tjenesteenhetsleder på den enkelte arbeidsplass Tjenesteenhetsleder 2-20t 1.halvår Tjenesteenhetsleder 20t 2013 Hele Tjenesteenhetsleder 2-15t året ved behov Nov Avdelingssjef 2-3 t 2013 Side139

140 Steinkjer kommune STEINKIIVR åpen, lys og glad 5 Plan for bedriftshelsetjenesten 2013 Steinkjer kommune Mål Sykmeldte arbeidstakere. Tidlig oppfølging og avklaring Ivareta ansattes helse, tilrettelegge for god arbeidsutøvelse m.m Avklare og forankre BHToppgaver og aktivitet for avd. helse for 2014 Styrke ansatte til å takle situasjoner med vold og trusler, bidra med forbyggende tiltak Kompetanseheving innen ulike HMS-tema, bidra til HMS-utvikling, styrke medarbeidere til å håndtere utfordringer i arbeid og samspill Øke nærværet og bedre tjenester Ha fokus på diverse IA-tema, være oppdatert og inspirere til videre IA-arbeid Utvikle samarbeidet med BHT, ha oversikt - eventuell korrigere kurs Aktivitet Interntjenestene Dialogmøter og oppfølgingsmøter i henhold til kommunens rutiner Ergonomiske undersøkelser, samtaler, AKAN-oppfølging m.m. Planleggingsmøte for aktivitet Kursing tema: vold og trusler 1.halvår Internsjefer 4t for interntjenestene 2013 Kursing innen diverse tema ut fra den enkelte tjenesteenhets behov. Se tema i henhold til BHT-avtale og kompetanseplan for 2013 Prosjekt " Saman om ein betre kommune": Diverse møter, samlinger, oppfølging på tjenesteenhet / seksjoner i avd Omsorg IA- samling for ledere, tillitsvalgte og verneombud AMU-møter -6-8 møter Møter med personaltjenesten og hovedverneombud Når Ansvarlig Ca. timer Ved Internsjefer lt x 5 behov Ved behov internsjefer 2-6t Nov I nternsjefer 2-3 t 2013 I løpet Internsjefer 2-15t av året I løpet Personalsjef 20t av året Vår og høst 2013 I løpet av året I løpet av året Rådmann og HMSkoordinator InnkaIIing HMSkoordinator HMSkoordinator 4-8t 12t 6 t I tillegg er 50t ikke båndlagt, men kan brukes til utforutsette situasjoner, korrigeringer av aktiviteter m.m. som oppstår i løpet av året etter avtale med personaltjenesten, avdelingsledere og/eller tjenesteenhetsledere Side140

141 rk, Steinkjer kommune STEINKJER åpen, lys og glad 6 Plan for bedriftshelsetjenesten 2013 Steinkjer kommune Arbeidsplassbesøk: Det legges opp til besøk på hver enkelt tjenesteenhet på en tidsperiode over 3 årsperiode. Hensikten med arbeidsplassbesøket er å opprette kontakt og informere om BHT, samt avklare og ha en gjennomgang av HSM-arbeidet på arbeidsplassen, -kartlegginger som er gjort samt oppfølging og behov for oppgaver og tjenester fra bedriftshelsetjenesten. Tjenesteenhet/ seksjon Avdeling for samfunnsutvikling Vei, trafikk og park Vann og avløp Renovasjon Eiendom Sentralkjøkken Landbruk Utbygging Byggesak og oppmåling Bibliotek Flyktning- og aktivitetstjenesten Kino og kulturarrangement Avdeling for oppvekst Beitstad skole Binde skole Egge barneskole Byafossen skole Kvam skole Lø skole Moen skole Mære skole Ogndal skole Skarpnes skole Steinkjer skole Egge ungdomsskole Steinkjer ungdomsskole Steinkjer kulturskole Steinkjer voksenopplæring Barnas Hus Fagerheim barnehage Nordre Kvam barnehage Sannan barnehage Søndre Egge barnehage Sørlia barnehage Tufbakken barnehage Vårtun barnehage Ansvarlig Tjenesteenhetsleder Tjenesteenhetsleder Tjenesteenhetsleder Tjenesteenhetsleder Tjenesteenhetsleder Tjenesteenhetsleder Tjenesteenhetsleder Tjenesteenhetsleder Tjenesteenhetsleder Tjenesteenhetsleder Tjenesteenhetsleder Tjenesteenhetsleder Tjenesteenhetsleder Tjenesteenhetsleder Tjenesteenhetsleder Tjenesteenhetsleder Tjenesteenhetsleder Tjenesteenhetsleder Tjenesteenhetsleder Tjenesteenhetsleder Tjenesteenhetsleder Tjenesteenhetsleder Tjenesteenhetsleder Tjenesteenhetsleder Tjenesteenhetsleder Tjenesteenhetsleder Tjenesteenhetsleder Tjenesteenhetsleder Tjenesteenhetsleder Tjenesteenhetsleder Tjenesteenhetsleder Tjenesteenhetsleder Tjenesteenhetsleder Tjenesteenhetsleder Når Timer Annet 1.halvår halvår halvår halvår halvår 2014 Hvis behov Hvis behov Hvis behov Hvis behov 2.halvår halvår t 1.halvår halvår halvår halvår halvår halvår t 2-3t Har i tillegg helsesjekk hos fastlege 2-3t Har i tillegg helsesjekk hos fastlege 2-3t 2-3t Ikke krav til BHT Ikke krav til BHT Ikke krav til BHT Ikke krav til BHT 2-3t 2-3t 2-3t 2-3t 2-3t 2-3t 2-3t Opphører sommer halvår t 2.halvår t 2.halvår t 1.halvår t 1.halvår t 2.halvår t 2.halvår t 2.halvår t 1.halvår t 1.halvår t 2.ha lvår t 1.ha lvår t 2.ha lvår t 2.ha lvår t 1.halvår t 2.halvår t Side141

142 Steinkjer kommune STEINKJER åpen, lys og glad 7 Plan for bedriftshelsetjenesten 2013 Steinkjer kommune Planen er behandlet og vedtatt i AMU FRISK Side142

143 STEINKJER KOMMUNE Prosedyrenavn: Innleie av ekstrahjelp sjekkliste til bruk for ansvarli vakt Prosedyre nr: 1.1 Avdeling for omsorg Godkjent av: Sist Revidert: Side : $4(tiu54v Godkjent Dato: Revisjonsnr: 08, FORMAL Unngå bruk av personell som ved lovverk og gjeldende avtaler. innleie kommer i strid med 2. OMFANG Gjelder alle ansatte i Avdeling for omsorg. 3. ANSVARLIG Enhetsleder 4. HANDLING Når det skal leies inn vikarer av personell som ikke har tilgang til Capitech Hvem har ansvar for innleie av vikarer utenom kontortid Capitech er vårt lønns og turnusprogram som gir oss oversikt over ansattes arbeidstid. Det er begrenset tilgang til Capitech av sikkerhetsmessige hensyn. Ledere og merkantile har tilgang. Annet personell som har fått i oppgave å leie inn vikarer må da på annen måte sikre at arbeidsforholdet ikke bryter lov og forskrifter. Når leder eller merkantil ikke er til stede vil det være den som er ansvarlig på vakt som har myndighet til å leie inn vikarer. Enhetsleder Seksjonsleder Hvordan unngå å leie inn vikarer der arbeidsforholdet komme i konflikt med arbeidsmiljølovens bestemmelser. Ansvarlig vakt må alltid sjekke ut med aktuell vikar om følgende: Ved å ta denne vakten Har du da jobbet for mange timer i dag? Har du hatt lang nok hviletid fra siste vakt? Ansvarlig vakt Har du jobbet for mange timer denne uken? Har du 'obbet for man e timer denne Side143

144 måneden? Vil denne vakta komme i strid med AML bestemmelse om ukentlig hviletid Har du jobbet for mange søn. - helligdager? Dokumentasjon Ansvarlig vakt krysser av i rubrikk for sjekkliste Ansvarlig vakt på innleieskjema. Avkryssing bekrefter at arbeidsforholdet ikke bryter arbeidsmiljølovens bestemmelser. 5. LOVER / FORSKRIFTER / RUNDSKRIV LOV nr 62: Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. 6. ANNET, VEDLEGG, REFERANSER 1.Utdyping av AML regler i kap Innleieskjema med rubrikk for utført sjekkliste Side144

145 Utdyping av AML regler i kapittel 10 Har du jobbet for mange timer i dag? Har vikar hatt en ordinær vakt samme dag på mer enn 7 timer vil han være på overtid. Benyttes overtid kan total lenge på vakt være max 16 timer jmf Har du hatt lang nok hviletid fra siste vakt? Ansatte skal ha minst 11 timer sammenhengende fri i løpet av 24 timer, eller det timetall som fremkommer av lokal avtale med tillitsvalgte. Jmf AML 10-8 Dette gjelder ikke dersom vedkommende er på overtid. Har du jobbet for mange timer denne uken? Vil den aktuelle vakt føre til at vikar kommer over 35,5t/uke (37,5 t/uke)er vedkommende på overtid. Vakta kan være lovlig men det må gjøres en vurdering om annen vikar kan benyttes. Har du jobbet for mange timer denne måneden? Vil den aktuelle vakt føre til at vikar kommer over 142 timer til sammen denne måneden (150 t) er vedkommende på overtid. Vakta kan være lovlig men det må gjøres en vurdering om annen vikar kan benyttes. Overtidsarbeidet må ikke overskride, aml : 10 timer i løpet av 7 dager 25 timer i løpet av 4 sammenhengende uker 250 timer i løpet av en periode på 52 uker Vil denne vakta komme i strid med AML bestemmelse om ukentlig fritid? Ansatte skal ha minst 35 timer sammenhengende fri i løpet av 7 dager, eller det timetall som fremkommer av lokal avtale med tillitsvalgte. Jmf AML Har du jobbet for mange søn.-helligdager? En ansatt som har jobbet en søndag eller helligdag skal ha den påfølgende søn.-eller helligdag fri. Skal vikar ha anledning til å arbeide 2 søn.-eller helligdager etter hverandre må han ha skrevet avtale med arbeidsgiver om gjennomsnittsberegning av søn. -og helligdager. Det er uansett ikke anledning til å arbeide 3 søn.-eller helligdager etter hverandre. Side145

146 Innleielister Side146

147 VA Arbeidstilsynet VAR DATO VAR REFERANSE /19054 DERES DATO VAR SAKSBEHANDLER Elin Skancke, tlf DERES REFERANSE r-kt ra; av 2 STEINKJER KOMMUNE Postboks STEINKJER Oppfolging av tilsyn Vi viser til tilsynet hos STEINKJER KOMMUNE AVDELING FOR OMSORG den Oppfylte pålegg Vi viser til tilbakemelding fra virksomheten datert Pålegg 1 Bedriftshelsetjeneste - plan for bistand I tilbakemeldingen er det vedlagt plan for bedriftshelsetjenesten sin bistand for Steinkjer kommune på overordnet og enhetsnivå. Planen er godkjent av AMU. Planen er gjort kjent. På bakuunn av tilbakemeldingen er pålegget oppfylt. Pålegg 2 Innleie - løpende kontroll med arbeidstiden I tilbakemeldingen er det vedlagt en ny prosedyre for innleie av ekstrahjelp. På bakgrunn av tilbakemeldingen er pålegget oppfylt. Gi en kopi av dette brevet til verneombudet Verneombudet skal gjøres kjent med vedtak fra Arbeidstilsynet, jf. arbeidsmiljøloven 6-2 sjette ledd og 18-6 åttende ledd. Vi har derfor lagt ved en kopi av dette brevet som arbeidsgiver skal gi videre til verneombudet. Hvis virksomheten har under ti arbeidstakere og partene har skriftlig avtale om ikke å ha verneombud, skal arbeidsgiveren gi dette brevet til representanten for de ansatte. Har dere behov for mer informasjon? Dere finner mer informasjon om Arbeidstilsynet og om regelverket på eller dere kan kontakte oss på telefon Dersom dere har spørsmål til saken deres, ber vi dere kontakte saksbehandleren. Oppgi referansenummeret 2012/19054 hvis dere tar kontakt. POSTADRESSE E-POST TELEFON Postboks 4720 Sluppen post@arbeidstilsynet.no Trondheim INTERNETT TELEFAKS Norge ORGANISASJONSNR Side147

148 A VAR REFERANSE 2012/ av 2 Med hilsen Arbeidstilsynet Trond Reinseth tilsynsleder (sign.) Elin Skancke seniorinspektør (sign.) Dette brevet er godkjent elektronisk i Arbeidstilsynet og har derfor ingen signatur. Kopi til: Virksomhetens verneombud STEINKJER KOMMUNE AVDELING FOR OMSORG, Serviceboks 2530, 7729, STEINKJER Virksomhetens hovedverneombud Side148

149 SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg for helse og omsorg /14 Arkivsaksnr: 2012/3193 Klassering: 440/&58 Saksbehandler: May Beate Haugan OPPFØLGING ETTER ARBEIDSTILSYNETS TILSYN VED NAV STEINKJER I 2012 Trykte vedlegg: 1. Tilsynsrapport og varsel om pålegg, datert Tilbakemelding på tilsynsrapport med vedlegg datert Oppfølging av tilsyn datert Rådmannens forslag til vedtak: Hovedutvalg for helse og omsorg tar Arbeidstilsynets tilsyn med NAV Steinkjer i 2012 og NAV Steinkjers oppfølging i forbindelse med tilsynet til orientering. Svein Åge Trøbakk fungerende rådmann Ingeborg Laugsand helsesjef Side149

150 Saksopplysninger: NAV Steinkjer hadde tilsyn den I tilsynet deltok 2 representanter fra Arbeidstilsynet, ledergruppen ved NAV Steinkjer, 3 tillitsvalgte, hovedverneombud, verneombud og varaverneombud. I tillegg ble det under tilsynet gjennomført intervju med et representativt utvalg av ansatte. Hensikten med tilsynet var å kontrollere at NAV Steinkjer har rutiner for å jobbe systematisk og forebyggende med helse, miljø og sikkerhet. Arbeidstilsynet var særlig opptatt av at NAV styrker jobbnærværet og bedrer arbeidsmiljøet siden det er med på å hindre utstøting og frafall fra arbeidslivet. Tilsynet medførte at NAV Steinkjer fikk fire pålegg: Pålegg 1 Verneombud opplæring. Pålegg 2 HMS arbeid kartlegging Pålegg 3 HMS arbeid - risikovurdering Pålegg 4 HMS arbeid tiltak og handlingsplan Påleggene er beskrevet i vedlagte rapport fra Arbeidstilsynet. NAV Steinkjer fikk frist til med å etterkomme påleggene. Saksvurderinger: NAV Steinkjer tar tilbakemeldingene fra Arbeidstilsynet til etterretning og ønsker å omsette dette til god læring og utvikling. NAV Steinkjer er også glad for ar Arbeidstilsynet peker på at arbeidsmiljøet oppleves som positivt med «takhøyde,» engasjement og kollegialt samarbeid. Undersøkelser viser også at 92 % svarer positivt på spørsmålet om arbeidsmiljøet. NAV Steinkjer har gjennomført en kartlegging og vurdering av risikofaktorer høsten 2012 der alle medarbeidere deltok. De utarbeidet tilhørende tiltak, og denne prosessen er beskrevet i vedleggene. I tillegg vedlegges kort informasjon om tiltak for å styrke kompetansen til kontorets to virksomhetsområder. I oppfølgingen av tilsynet fra Arbeidstilsynet er alle påleggene lukket. Side150

151 Arbeidstilsynet A VAR DATO DERES DATO VAR SAKSBEHANDLER Odd Erik Bakka VAR REFERANSE 2012/11118 DERES REFERANSE NAV NORD-TRØNDELAG 7734 STEINKJER Tilsynsrapport og varsel om pålegg Dette brevet er en rapport fra tilsynet hos NAV STEINKJER den Brevet er også et varsel om at vi vurderer å gi pålegg til virksomheten. Hvis dere mener at beskrivelsen ikke er korrekt eller har kommentarer til de pålegg og frister som er varslet, ber vi om skriftlig tilbakemelding senest Dere vil deretter motta et eget brev om den videre oppfølgingen. Vennligst oppgi vårt referansenummer 20 12/ hvis dere gir tilbakemelding. Ta kontakt med saksbehandleren hvis noe er uklart. Hensikten med tilsynet Arbeidstilsynet ville kontrollere at virksomheten har rutiner for å jobbe systematisk og forebyggende med helse, miljø og sikkerhet. Vi var særlig opptatt av at dere styrker jobbnærværet og bedrer arbeidsmiljøet siden dette er med på å hindre utstøting og frafall fra arbeidslivet. Vi startet tilsynet med å presentere Arbeidstilsynet og avklare forventningene dere har til oss. Deretter så vi på hvordan dere jobber forebyggende med arbeidsmiljøet for å redusere sykdom, fravær og utstøting. Vi så nærmere på følgende temaer: organisasjonskart med oversikt over ansvars- og myndighetsområder prosedyrer for kartlegging og risikovurdering av arbeidsmiljøet handlingsplaner for HMS-aktiviteter beskrivelse av hvordan arbeidstakerne og verneombudet medvirker i utformingen og vedlikeholdet av helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet prosedyrer for tilrettelegging for og oppfølging av sykmeldte arbeidstakere statistikk for sykefraværet Oppsummering av tilsynet Til stede fra NAV STEINKJER: May Beate Haugan (ledere nav steinkjer), Anders Røsæg (avdelingsleder), Annbjørg Olsen (avdelingsleder), Trude Haugdahl (avdelingsleder), Ann Maj Rundhaug (hovedverneombud), Grete Fornes Pettersen (verneombud), Lena Hanem (vara vemeombud), Grete Brønstad (plasstillitsvalgt ntl) og Ingvild Larssen (tillitsvalgt fo). Til stede fra Arbeidstilsynet: Odd Erik Bakka (seniorinspektør) og Line Grethe Holan Husby (seniorinspektør) POSTADRESSE E-POST TELEFON Postboks 4720 Sluppen post@arbeidstilsynet.no Trondheim INTERNETT TELEFAKS Norge ORGANISASJONSNR Side151

152 VA VAR REFERANSE 2012/ av 9 Tilsynet ble gjennomført i NAV Steinkjers lokaler, med intervju etter sjekkliste med representanter fra ledelse, vernetjeneste og tillitsvalgte. Deretter ble det gjennomført intervju med et representativt utvalg av ansatte. NAV Steinkjer er et NAV-kontor innen tjenesteområde NAV Invest, som også omfatter NAV Inderøy og NAV Verran. Tjenesteområdet leverer tjenester til ca innbyggere. Kontoret på Steinkjer leverer tjenester til ca innbyggere. NAV Steinkjer har til sammen 55 ansatte. 30 ansatte er kommunalt ansatt og 25 ansatte er statlig ansatt. Enheten har 3 avdelinger; mottak, marked og velferd. Velferdsavdelinga er den største med 29 kommunalt ansatte. Hver av avdelingene har en egen leder. Det opplyses om at de ansatte har en snittalder på 48 år. 78% av de ansatte er kvinner og 22% er menn. Av yrkesgrupper nevnes bl.a. sosionom, vernepleier, barnevernspedagog og sykepleier. Det opplyses om at de fleste har hele stillinger. Noen ansatte jobber deltid. Enheten forteller at noen ansatte går i sykevikariat. Enkelte jobber i prosjekt og har permisjon fra sine faste stillinger. Det opplyses om at NAV Steinkjer er i en prosess hvor arbeidsoppgaver omorganiseres. Enheten forteller at det er opprettet arbeidsgrupper i denne prosessen. Arbeidsgruppene består av ledere og ansatte. Enheten opplever en lav turnover. Det opplyses om at 6 personer sluttet i Disse var statlig ansatte. 1 person har sluttet i NAV Steinkjer forteller at de har et sykefravær på 13,2% for kommunalt ansatte og 13% for statlig ansatte. Sykefraværet oppleves til å være høyt. Enheten forteller at det meste av sykefraværet ikke er arbeidsrelatert. NAV Steinkjer opplever at ledere har tilstrekkelig med kompetanse til å følge opp sykefravær, men at det ikke er tilstrekkelig med tid til oppfølging av sykefravær. Det opplyses bl.a. om at ledere rar brukeroppfølging i tillegg til oppgaven som leder. Enheten opplever dette som en stor utfordring. Det opplyses om at kontoret har 4 ansatte på tilrettelegging. Tilretteleggingen skjer på tvers av avdelingene. Arbeidsmiljøet: NAV Steinkjer opplever arbeidsmiljøet som positivt. Her nevnes bl.a. at det er mye latter, en kan si hva en mener, stort engasjement og at kollegialt samarbeid vektlegges. Enheten opplever noen arbeidsmiljøutfordringer. Her nevnes utfordringer knyttet til sykefravær, kommunalt intranett, omstilling og tjenester innen psykiatri og rus. Kontoret opplever at det er et høyt arbeidspress og knytter dette bl.a. til stor arbeidsmengde, manglende ressurser og kompleksitet i arbeidsoppgavene og kompetanse til løse disse. NAV Steinkjer opplyser om at det er utfordringer knyttet til forskjellige arbeidsbetingelser mellom kommunalt- og statlig ansatte. Ulike arbeidsbetingelser oppleves urettferdig. Side152

153 VA VAR REFERANSE 2012/ av 9 Enheten forteller om stor bredde på tjenester og forskjellige fagfelt. Den store bredden oppleves utfordrende og da spesielt sett opp mot kontormøter og avdelingsmøter. NAV Steinkjer opplyser om at de er i en prosess med å utarbeide individuelle kompetanseplaner. Ansatte forteller at det er store forventninger mellom kollegaer fra ulike enheter. Ansatte opplever at kravene knyttet til arbeidsoppgavene er større enn hva en har av kompetanse. Ansatte forteller at det er mye E- læring, men at det er utfordrende å finne tid til dette. Ansatte savner mer støtte i fylket. Ansatte forteller at de ønsker å hospitere på fylkesnivå. Ansatte ved NAV Steinkjer opplever uro knyttet til omorganisering. Her nevnes bl.a. at det tverrfaglige samarbeidet har blitt mindre, formelle arenaer er borte og at en får lite informasjon knyttet til omorganiseringen. Ansatte opplever et større skille mellom kollegaer knyttet til fag. Ansatte opplever til tider manglende ledelse. Her nevnes manglende struktur, tillit og informasjon/diskusjon. Ansatte opplever at ledere har fokus på tilrettelegging. Dette oppleves positivt, men at det blir mindrer fokus på oppgaver som er "igjen." Ansatte opplever at enheten har mye fokus på sykefravær, og at det blir mindre fokus på de "friske." Vernetjeneste: NAV Steinkjer tilhører tjenesteområde NAV Invest. NAV Invest er et av flere verneområder i Nord-Trøndelag. NAV Nord-Trøndelag har et hovedverneombud. NAV Steinkjer har to verneombud; et statlig og et kommunalt. Et av verneombudene er vara. Verneombudene fungerer som verneombud ved de to andre kontorene i tjenesteområdet i tillegg; Verran og Inderøy. Det oppleves at verneombudet brukes lite ved kontorene i Verran og Inderøy, og at bruken i stor grad baserer seg på etterspørsel. Det opplyses om at et av verneombudene er nyvalgt og mangler nødvendig opplæring. Enheten forteller at hovedverneombudet har samlinger med verneombudene. Verneombudene i tjenesteområdet er representert i lokalt medbestemmelsesapparat (MBA). NAV Steinkjer opplyser om at verneombudet har et fast kvarter på kontormøtene. Verneombud og leder har ikke satt opp faste møtetidspunkt. Verneombudet opplever ikke å ha nok tid til å utføre vernearbeidet. Kartlegging og risikovurdering: På initiativ fra NAV sentralt gjennomføres det årlig en HKI-undersøkelse ved samtlige NAV enheter. Denne oppleves som en temperaturmåler på status der og da. I tillegg gjennomføres det i NAV Nord-Trøndelag en HMS-undersøkelse hvert kvartal på oppdrag fra hovedverneombudet. Tema i HMS-undersøkelsen er bl.a. sykefravær, medvirkning, kompetanseutvikling, sikkerhetsrutiner og avviksrapportering. 38 ansatte svarte på HMS-undersøkelsen for 1. kvartal 2012 og 54 ansatte svarte på HMS-undersøkelsen for 4. kvartal Av kommentarer som kommer frem av rapportene nevnes bl.a. utfordringer knyttet til arbeidsmengde, sykefravær og manglende tilbakemeldinger fra leder. Enheten opplyser om at HMS-undersøkelsen tas opp i MBA og på kontormøte. Ansatte opplever en begrenset gjennomgang og oppfølging av rapporten Side153

154 A VAR REFERANSE 2012/ av 9 etter HMS-undersøkelsen. Ansatte opplever at HMS-undersøkelsen fokuserer mye på sykefravær. Enheten opplyser om at de har sjekkliste for vernerunde. Siste vernerunde ble gjennomført på Sneppen den Rapporten er skrevet av verneombudet. Tema på denne vernerunden var bl.a. rutine brann, vold og trusler, brannvarsling, rømningsvei, lys og ventilasjon. Enheten har gjennomført en kartlegging av kontor i mottak den Tema for kartleggingen var bl.a. møblering. Kartleggingen er gjennomført av leder og verneombud. Det opplyses om at rapporten ikke er fulgt opp i etterkant. Enheten forteller at det er gjennomført målinger av lys og luft i februar/mars NAV Steinkjer opplyser om at det gjennomføres medarbeidersamtaler 1 gang/år. Det fremgår av tilsynet at ansatte har ulik forståelse for hvem som skal skrive referat fra medarbeidersamtalen. Enheten opplyser om at det er gjennomført noen risikovurderinger. Her nevnes registreringsskjema for måledata og at enheten har snakket om satsningsområder på HMS dagen. NAV Steinkjer opplever at risikovurderingene er spesielt knyttet til nærværsfaktorer. Ansatte forteller at de er usikre på hvilke kanaler de skal bruke knyttet til internkontrollen. Ansatte opplever at ledere har HMS kompetanse, men at det mangler noe struktur i dette arbeidet. Avikshåndtering: Det kommer frem av tilsynet at det er varierende kjennskap til enhetens registrering og håndtering av avvik. Enheten har et avvikssystem; Asys. Enheten opplyser om at det finnes egne kommunale avviksrutiner i tillegg. Det som rapporteres er avvik i forhold til forekomst av vold og trusler. Det opplyses om at terskelen er høy for registrering av trusler. Av avvik som ikke registreres nevnes eksempelvis saksbehandlingstid. Ansatte opplever en underrapportering av avvik og at ansatte ikke kjenner til Asys. Handlingsplan: NAV Invest har utarbeidet en HMS-handlingsplan for Dette er en overordnet handlingsplan for tjenesteområdet, og beskriver bl.a. arbeidsmiljø, kompetanse og IAavtalen. NAV Steinkjer har utarbeidet en lokal HMS-handlingsplan. Denne bygger på HMShandlingsplanen for tjenesteområdet. Her beskrives bl.a. HMS dag, vernerunde, kompetanseplan, HMS-kurs, praktiske øvelser knyttet til vold og trusler, oppfølging HKI-undersøkelse og forebygge sykefravær. Enheten beskriver flere metoder knyttet til oppfølging av HKIundersøkelsen. Her nevnes bl.a. utviklingssamtale, oppfølgingssamtale nyansatte, fagmøter og sette av tid til opplæring. NAV Steinkjer beskriver noen metoder for å forebygge sykefravær. Her nevnes bl.a. "energipause" og tilrettelegging av arbeidsplass og arbeidsoppgaver. Enheten forteller at bedriftshelsetjenesten bistår på HMS dagen. Side154

155 VA VAR REFERANSE 2012/ av 9 Ansatte oppelever at påpekte utfordringer og tiltak ikke kommer frem i handlingsplanen. Rutiner vold/trusler: NAV Steinkjer har egne sikkerhetsrutiner for melding og oppfølging av vold og trusler. Her nevnes bl.a. plan for sikkerhet ved NAV Steinkjer, registrering av ubehagelige telefonhenvendelser/-trusler og råd om hvordan vi kan møte et menneske i krise. Enheten opplever at kunnskap om vold og trusler er bra og at kontoret har mye fokus på dette. Her nevnes bl.a. øvelser, intern alarm, at man bruker hverandre, samtale med leder i etterkant av hendelser og vurdering av bistand. Ansatte opplyser om at enheten har gruppeveiledning knyttet til vold/trusler, men at denne ikke er jevnlig. Opplæring til nyansatte knyttet til vold/trusler oppleves utfordrende. Anmerkninger: Anmerkning er forhold som tilsynsmyndighetene mener det er riktig å påpeke for å ivareta helse, miljø og sikkerhet, men som ikke er vurdert til å være lovstridige forhold. Anmerkninger resulterer ikke i pålegg. Det opplyses om at virksomheten har møteplasser som sikrer medvirkning, informasjon og kommunikasjon relatert til HMS-arbeidet. Her nevnes eksempelvis MBA. Enheten bør utarbeide en møteplan for MBA. Det opplyses om at det ikke er faste møter mellom verneombud og leder. Enheten bør ha faste møter mellom verneombud og leder. Det opplyses om at verneombudet brukes lite ved kontorene i Verran og Inderøy, og at bruken i stor grad baserer seg på etterspørsel. Verneombudet bør i større grad ha en aktiv rolle ved kontorene i Verran og Inderøy. NAV Steinkjer har et avvikssystem; Asys. Det kommer frem av tilsynet at ansatte opplever underrapportering av avvik og at ansatte ikke kjenner til Asys. Enheten bør i større grad gjøre avvikssytemet kjent og informere om hva det skal meldes avvik på. Arbeidstilsynets vurdering: Ut fra den dokumentasjon som ble fremlagt arbeidstilsynet og det som kom frem i tilsynet, er det vanskelig å se at NAV Steinkjer jobber systematisk i forhold til kartlegging og risikovurdering av sitt arbeidsmiljø. Ulike momenter som kommer frem av utfordrende arbeidsmiljøfaktorer i tilsynet, fanges kun delvis opp i handlingsplanene som utarbeides. Handlingsplanen bygger delvis på gjennomført kartlegging. Arbeidstilsynet kan ikke se at handlingsplanen bygger på en risikovurdering. Side155

156 A VAR REFERANSE 2012/ av 9 Varsel om pålegg Arbeidstilsynet har hjemmel i arbeidsmiljøloven 18-6 første og sjette ledd til å gi pålegg og sette vilkår. På bakgrunn av tilsynet vurderer vi å gi følgende pålegg: Pålegg 1 Verneombud - opplæring Arbeidsgiver skal sørge for at verneombudet får den opplæring som er nødvendig for å ivareta vervet på en forsvarlig måte. Vilkår: For å kunne vurdere om pålegget er oppfylt, må vi innen fristen ha mottatt: Kopi av kursbevis eller kopi av bindende påmelding til kurs Hjemmel: forskrift om verneombud og arbeidsmiljøutvalg 12 nr. 1 Dersom vi gir pålegg, vil vi sette fristen til: Begrunnelse: Verneombudet skal ha den opplæring som er nødvendig for å ivareta vervet på en forsvarlig måte. Dette følger av forskrift om verneombud og arbeidsmiljøutvalg 12. Hensikten med opplæringen er at verneombudet skal ha god kunnskap om arbeidsmiljø for å kunne ivareta funksjonen. Opplæringen skal tilpasses den enkelte virksomhets behov og utfordringer og skal gi innføring og orientering om arbeidsmiljøloven og andre lover som gjelder på området. Varigheten på opplæringen skal i utgangspunktet minst være på 40 timer og skal primært foregå i arbeidstiden. For verneombud som utfører vervet innenfor verneområder med særlig kompliserte arbeidsmiljøproblemer, bør det gis spesiell opplæring. Verneombudet har rett til å ta den nødvendige opplæringen ved kurs arrangert av arbeidstakernes organisasjoner. Det ble opplyst under tilsynet at verneombudet ikke hadde gjennomført nødvendig opplæring. Det foreligger brudd på forskrift om verneombud og arbeidsmiljøutvalg 12 nr. 1. Pålegg 2 HMS arbeid - kartlegging Arbeidsgiver skal kartlegge farer og problemer relatert til arbeidet i virksomheten. Verneombudet/ansattes representant skal medvirke i planleggingen og gjennomføringen av kartleggingen. Vilkår: For å kunne vurdere om pålegget er oppfylt, må vi innen fristen ha mottatt: Dokumentasjon på gjennomført kartlegging av relevante arbeidsmiljøutfordringer Kartleggingen skal minimum innbefatte: arbeidsmengde, arbeidsoppgaver og omorganisering. Beskrivelse av hvordan verneombudet/ansattes representant har medvirket Hjemmel: forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (internkontrollforskriften) 5 andre ledd nr. 6 og arbeidsmiljøloven 3-1 første ledd Dersom vi gir pålegg, vil vi sette fristen til: Begrunnelse: Side156

157 A VAR REF ERANSE 2012/ av 9 Arbeidsmiljøet i enhver virksomhet skal være fullt forsvarlig ut i fra en enkeltvis og samlet vurdering av faktorer i arbeidsmiljøet som kan innvirke på arbeidstakernes fysiske og psykiske helse og velferd. For å sikre at hensynet til arbeidstakernes helse, miljø og sikkerhet blir ivaretatt, skal arbeidsgiver kartlegge farer og problemer og på den bakgrunn vurdere risiko, samt utarbeide tilhørende planer og tiltak for å redusere risikoforholdene. Arbeidstakerne og deres tillitsvalgte skal medvirke i dette arbeidet. Arbeidet skal kunne dokumenteres. Dette følger av arbeidsmiljøloven 4-1 første ledd, 3-1 første ledd og forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (internkontrollforskriften) 5 andre ledd nr. 6. Å sørge for et godt og sikkert arbeidsmiljø skal inngå som en del av den ordinære styringen av virksomheten. Arbeidet skal planlegges og organiseres slik at kravene i arbeidsmiljøregelverket blir ivaretatt. Arbeid med helse, miljø og sikkerhet skal skje på alle plan i virksomheten. NAV Steinkjer opplyser om at de har flere ulike kartleggingsverktøy. Her nevnes eksempelvis HKI- og HMS undersøkelse. Kartleggingsverktøyene dekker i noe grad enhetens arbeidsmiljø og arbeidsmiljøutfordringer. NAV Steinkjer må i større grad kartlegge de faktiske arbeidsmiljøutfordringene. Av arbeidsmiljøutfordringer nevner enheten bl.a. arbeidsmengde, kompleksitet i arbeidsoppgavene og omorganisering. Arbeidstilsynet kan ikke se at NAV Steinkjer har gjennomført en fullverdig kartlegging av de faktiske arbeidsmiljøutfordringene. Det foreligger brudd på internkontrollforskriften 5 andre ledd nr. 6. Pålegg 3 HMS arbeid - risikovurdering Arbeidsgiver skal vurdere risiko på bakgrunn av gjennomført kartlegging av farer og problemer relatert til arbeidet. Verneombudet/ansattes representant skal medvirke i gjennomføringen av risikovurderingen. Vilkår: For å kunne vurdere om pålegget er oppfylt, må vi innen fristen ha mottatt: Dokumentasjon på gjennomført risikovurdering av relevante arbeidsmiljøutfordringer. Risikovurderingen skal minimum innbefatte: arbeidsmengde, arbeidsoppgaver og omorganisering. Beskrivelse av hvordan verneombudet/ansattes representant har medvirket Hjemmel: forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (internkontrollforskriften) 5 andre ledd nr. 6 og arbeidsmiljøloven 3-1 første ledd Dersom vi gir pålegg, vil vi sette fristen til: Begrunnelse: Arbeidsmiljøet i enhver virksomhet skal være fullt forsvarlig ut i fra en enkeltvis og samlet vurdering av faktorer i arbeidsmiljøet som kan innvirke på arbeidstakernes fysiske og psykiske helse og velferd. For å sikre at hensynet til arbeidstakemes helse, miljø og sikkerhet blir ivaretatt, skal arbeidsgiver kartlegge farer og problemer og på den bakgrunn vurdere risiko, samt utarbeide tilhørende planer og tiltak for å redusere risikoforholdene. Arbeidstakerne og deres tillitsvalgte skal medvirke i dette arbeidet. Arbeidet skal kunne dokumenteres. Dette følger av arbeidsmiljøloven 4-1 første ledd, 3-1 første ledd og forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (internkontrollforskriften) 5 andre ledd nr. 6. Side157

158 A VAR REFERANSE 2012/ av 9 Å sørge for et godt og sikkert arbeidsmiljø skal inngå som en del av den ordinære styringen av virksomheten. Arbeidet skal planlegges og organiseres slik at kravene i arbeidsmiljøregelverket blir ivaretatt. Arbeid med helse, miljø og sikkerhet skal skje på alle plan i virksomheten. Arbeidstilsynet mener NAV Steinkjer ikke gjør vurderinger av risiko knyttet til eventuelle helsefarer på kort og lang sikt i arbeidsmiljøet. Med risiko menes vurderinger knyttet til sannsynlighet og konsekvens. Risikovurderingen skal gjennomføres på bakgrunn av de kartlegginger enheten har gjort. Arbeidstilsynet kan ikke se at enheten har gjennomført slike vurderinger. Det foreligger brudd på internkontrollforskriften 5 andre ledd nr. 6. Pålegg 4 HMS -arbeid - tiltak og handlingsplan Arbeidsgiver skal gjennomføre nødvendige tiltak for å redusere risikoforholdene i virksomheten. Tiltakene må bygge på en gjennomført kartlegging og risikovurdering. Planlagte tiltak må fremgå av en handlingsplan. Verneombudet/ansattes representant skal medvirke i utarbeidelsen av tiltak og/eller handlingsplan. Vilkår: For å kunne vurdere om pålegget er oppfylt, må vi innen fristen ha mottatt: Oversikt over gjennomførte tiltak og/eller Handlingsplan med frist for gjennomføring av tiltak Beskrivelse av hvordan verneombudet/ansattes representant har medvirket Hjemmel: forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (internkontrollforskriften) 5 andre ledd nr. 6 og arbeidsmiljøloven 3-1 første ledd Dersom vi gir pålegg, vil vi sette fristen til: Begrunnelse: Arbeidsmiljøet i virksomheten skal være fullt forsvarlig ut i fra en enkeltvis og samlet vurdering av faktorer i arbeidsmiljøet som kan innvirke på arbeidstakernes fysiske og psykiske helse og velferd. For å sikre at hensynet til arbeidstakernes helse, miljø og sikkerhet blir ivaretatt, skal arbeidsgiver kartlegge farer og problemer og på den bakgrunn vurdere risiko, samt utarbeide tilhørende planer og tiltak for å redusere risikoforholdene. Arbeidstakerne og deres tillitsvalgte skal medvirke i dette arbeidet. Arbeidet skal kunne dokumenteres. Dette følger av arbeidsmiljøloven 4-1 første ledd, 3-1 første ledd og forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (internkontrollforskriften) 5 andre ledd nr. 6. Å sørge for et godt og sikkert arbeidsmiljø skal inngå som en del av den ordinære styringen av virksomheten. Arbeidet skal planlegges og organiseres slik at kravene i arbeidsmiljøregelverket blir ivaretatt. Arbeid med helse, miljø og sikkerhet skal skje på alle plan i virksomheten. NAV Steinkjer utarbeider HMS-handlingsplaner med tiltak. Ulike momenter som kommer frem av utfordrende arbeidsmiljøfaktorer i tilsynet, fanges kun delvis opp i handlingsplanene som utarbeides. Handlingsplan med tiltak skal bygge på en gjennomført kartlegging og risikovurdering. Verneombudet/ansattes representant skal medvirke i utarbeidelsen av tiltak og/eller handlingsplan. Arbeidstilsynet kan se at NAV Steinkjer har utarbeidet handlingsplan som bygger Side158

159 A VAR REFERANSE 2012/ av 9 delvis på gjennomført kartlegging. Arbeidstilsynet kan ikke se at NAV Steinkjer har utarbeidet en handlingsplan som bygger på gjennomført risikovurdering. Det foreligger brudd på internkontrollforskriften 5 andre ledd nr. 6. Gi en kopi av dette brevet til verneombudet Verneombudet skal gjøres kjent med vedtak fra Arbeidstilsynet, jf. arbeidsmiljøloven 6-2 sjette ledd og 18-6 åttende ledd. Vi har derfor lagt ved en kopi av dette brevet som arbeidsgiver skal gi videre til verneombudet. Hvis virksomheten har under ti arbeidstakere og partene har skriftlig avtale om ikke å ha verneombud, skal arbeidsgiveren gi dette brevet til representanten for de ansatte. Har dere behov for mer informasjon? Dere finner mer informasjon om Arbeidstilsynet og om regelverket på eller dere kan kontakte oss på telefon Dersom dere har spørsmål til saken deres, ber vi dere kontakte saksbehandleren. Oppgi referansenummeret 2012/11118 hvis dere tar kontakt. Med hilsen Arbeidstilsynet Trond Reinseth tilsynsleder (sign.) Odd Erik Bakka seniorinspektør (sign.) Dette brevet er godkjent elektronisk i Arbeidstilsynet og har derfor ingen signatur. Kopi til: Verneombud ved NAV Steinkjer Hovedverneombud ved NAV Nord-Trøndelag NAV STEINKJER, Serviceboks 2530, 7729, STEINKJER Rådmannen i Steinkjer kommune, Postboks 2530, 7729 Steinkjer Side159

160 Arbeidstilsynet Postboks 4720 Sluppen 7468 Trondheim Deres ref: Vår ref: Vår dato: Oppfølging av tilsyn Vi viser til vedtak om pålegg datert etter tilsyn ved NAV Steinkjer og NAV Stjørdal. NAV Nord-Trøndelag sin rolle i forbindelse med oppfølging av Arbeidstilsynets tilsyn «På Lag» NAV Nord-Trøndelag er mottaker av påleggene og sender derfor samlet svar, selv om det er to av våre kontorer som har fått pålegg og som har svart ut fra sine konkrete utfordringer, vurderinger og prosesser. Fra vårt ståsted har vi vektlagt at «På Lag» skal benyttes til å videreutvikle vårt etablerte systematiske HMS-arbeid. Vi har derfor tatt opp tilsynet på ledermøter både før og etter tilsynet ble gjennomført. Vi har hatt møter med leder ved begge kontorene sammen med lokale verneombud i forkant av deres arbeid med å dokumentere at pålegg er oppfylt. I tillegg har HVO vært i møter med ledelsen og VO i anledning påleggene. Tilsynsprosessen har vært tema på flere ledermøter i fylket med målsetting om erfaringsdeling og læring. Etter invitasjon fra HR og HVO hadde Arbeidstilsynet innlegg på felles verneombudssamling for Nord- og Sør-Trøndelag der de informerte om «På lag». NAV Nord-Trøndelag videreformidler dler dokumentasjon fra NAV Steinkjer og NAV Stjørdal NAV Nord-Trøndelag har innen vår frist mottatt dokumentasjon som viser at NAV Steinkjer og NAV Stjørdal har gjennomført tiltak for å oppfylle påleggene. De to enhetene har gjort dette på ulike måter, og deres beskrivelser av lokale tiltak vedlegges. // NAV NORD-TRØNDELAG Postadresse: Postboks 2615 // 7734 STEINKJER Besøksadresse: Strandvegen 38 // Statens Hus Tel: // Faks: // nav.nord-trondelag@nav.noo Side160

161 Siden NAV Stjørdal var i en omorganiseringsprosess da Arbeidstilsynet hadde tilsyn, er hovedtyngden av deres dokumentasjon knyttet til denne prosessen og er fra hele De har beskrevet prosessen i et utfyllende brev med tilhørende vedlegg. NAV Steinkjer har gjennomført en kartlegging og vurdering av risikofaktorer høsten 2012 der alle medarbeidere deltok. De utarbeidet tilhørende tiltak, og denne prosessen er beskrevet i vedleggene. I tillegg vedlegges påmelding til HMS-kurs og kort informasjon om andre tiltak for å styrke kompetansen til kontorets to VO. Vennlig hilsen NAV Nord-Trøndelag Ann-Karin Vang Avdelingsdirektør Vedlegg: Dokumentasjon fra NAV Stjørdal (elektronisk) Dokumentasjon fra NAV Steinkjer (elektronisk) Side161

162 Vedlegg Pålegg gitt av Arbeidstilsynet ved NAV Steinkjer: Pålegg 1 Opplæring verneombud Vedlegger kopi av påmelding til kurs for verneombudene ved enheten. I tillegg er det gjennomført ulike tiltak som gir verneombudene kompetansepåfyll. Bl.a har verneombudene deltatt på felles 2 dagers samling for verneombudene i Nord- og Sør-Trøndelag. De har også deltatt på en ½ dags samling i regi Steinkjer kommune. Begge verneombudene har gjennomgått e-læringskurs. I tillegg er det avsatt 1 time hver uke som de har disponibelt på eget kontor, både for å ta imot henvendelser fra de ansatte samt at de gis mulighet til å lese seg opp på området. Pålegg 2, 3 og 4 er sett i sammenheng og gjennomført som en prosess for å kartlegge, risikovurdere og lage tiltaksplan for de faktiske arbeidsmiljøutfordringene ved NAV Steinkjer. Alle ansatte ved NAV Steinkjer har vært med i prosessen. Første møte: Vi delte alle ansatte inn i grupper, totalt 11 grupper med ca 4 5 i hver. Gruppene skulle skrive ned 2 positive faktorer ved arbeidsmiljøet og to forbedringsområder/ønsker i forhold til arbeidsmiljøet på «post-it» lapper. De positive faktorene ble lest opp i plenum og skrevet ned på flip-over. Utfordringene ble hver gruppe bedt om å henge opp på en flip-over hvor de skulle kategorisere etter risiko og sannsynlighet. Andre møte: Vi gikk igjennom resultatene fra første møte for å sikre at det var en felles forståelse for hva som kom opp. Gruppene ble så bedt om å komme med forslag til tiltak på de områdene som er kommet opp. Tiltakene ble diskutert i plenum. Vi ble ikke ferdige med diskusjonen så fortsatte i et eget møte. Tredje møte: Vi fortsatte med gjennomgang av tiltak. Alle tiltak med ansvar og tidfesting. Fjerde møte: Gjennomgang av prosess og av analyseskjema for å sikre at alle hadde fått med sitt bidrag. Resultatet av prosessen, se vedlegg «Risikoidentifikasjon og analyse». Ledelsen vurderer at denne prosessen har vært god og det er også tilbakemelding fra de ansatte. Tiltakene som beskrives er gjennomførbare og vi er i gang med flere av de. Øvrige tiltak som er gjennomført: Standard for arbeidsrettet brukeroppfølging. Vi har startet med innføring av standard. Standarden omhandler alle faser i oppfølgingen av brukere og tydeliggjør vedtatt oppfølgingsmetode i NAV. Standardiserte arbeidsprosesser og klare rutiner for Side162

163 sykefraværsoppfølging, behovsvurdering, arbeidsevnevurdering og aktivitetsplan vil kunne bidra til bedre kvalitet i oppfølgingsarbeidet. Standarden tydeliggjør prosessen i oppfølgingsarbeidet og er positiv med tanke på kompleksiteten i arbeidet som veilederne beskriver. Arbeidet/innføringen vil bidra til økt tydelighet knyttet til arbeidsoppgaver/arbeidsmåter og kan på sikt bidra til en mer hensiktsmessig organisering med en bedre arbeidsfordeling. Vedlegger innføringsplan for standarden i NAV Invest. 2 dagers samling i Åre for alle ansatte 13. og 14. september. Tema samhandling og helhetlig oppfølging. HMS undersøkelse 3.kvartal 93 % gleder seg til å gå på jobb!! Undersøkelsen er analysert i MBA - møte og gjennomgås på allmøte fredag HKI undersøkelse er gjennomført i oktober NAV Invest har en score på 24 poeng for hele tjenesteområdet, noe som indikerer et positivt arbeidsmiljø. Undersøkelsen er gjennomgått i MBA-møte og videre prosess tas i allmøte og avdelingsmøter. Vernerunde gjennomføres i disse dager, ferdigstilles innen 6. desember. Skjema som benyttes vedlegges. Alle ansatte har hatt medarbeidersamtale i perioden september november. Sykefraværet er redusert både for statlige og kommunalt ansatte gjennom året. Ut fra tiltakene som er skissert mener ledelsen ved NAV Steinkjer at arbeidsmiljøet er i fokus og at det er utført en systematisk tilnærming for å kartlegge utfordringer. Vi opplever at stemningen ved kontoret er god og at vi er i en positiv trend, noe som underbygges av målinger i perioden. Videre vil vi også fremover ha et kontinuerlig arbeid med arbeidsmiljøet og det vil være en del av den risikovurderingen som gjennomføres i forbindelse med planleggingen av neste års virksomhetsplan. Vi registrerer at ansatte ikke tok opp omorganisering som en risikofaktor i forbindelse med kartleggingen høsten Ledelsen og verneombudene tar dette som et uttrykk for at prosessen med innføring av ny standard har bidratt til at dette ikke i samme grad oppleves som en arbeidsmiljøutfordring. Denne tilbakemeldingen er forelagt verneombudene som sier seg enige i de vurderingene som er gjort. May Beate Haugan Lena Hanem Grete Fornes Pettersen Tjenesteområdeleder Verneombud Verneombud Side163

164 Arbeidstilsynet 0 -S DATO VAR REFERANSE 2012/11118 POSID,E.122DO;k1T20 DERES REFERANSE vadr od KSBEHANDLER rik Bakka, tlf av 2 NAV NORD-TRØNDELAG 14PN SteinIk\er 7734 STEINKJER Oppfolging av tilsyn Vi viser til tilsynet hos NAV STEINKJER den Oppfylte pålegg Vi viser til tilbakemelding fra virksomheten datert Pålegg 1 Verneombud - opplæring I tilbakemeldingen ble det redegjort for at verneombudene er påmeldt HMS-kurs. På bakgrunn av tilbakemeldingen er pålegget oppfylt. Pålegg 2 HMS arbeid - kartlegging I tilbakemeldingen ble det redegjort for at virksomheten har gjennomført kartlegging. Kartleggingen innbefatter de vilkår Arbeidstilsynet har satt som et minimum. Det opplyses om at ansatte har medvirket. På bakgrunn av tilbakemeldingen er pålegget oppfylt. Pålegg 3 HMS arbeid - risikovurdering I tilbakemeldingen ble det redegjort for at virksomheten har gjennomført risikovurdering. Risikovurderingen innbefatter de vilkår Arbeidstilsynet har satt som et minimum. Det opplyses om at ansatte har medvirket. På bakgrunn av tilbakemeldingen er pålegget oppfylt. Pålegg 4 HMS -arbeid - tiltak og handlingsplan I tilbakemeldingen ble det redegjort for at virksomheten har utarbeidet en handlingsplan på bakgrunn av kartleggingen og risikovurderingen. Det opplyses om at ansatte har medvirket. På bakgrunn av tilbakemeldingen er pålegget oppfylt. Gi en kopi av dette brevet til verneombudet Verneombudet skal gjøres kjent med vedtak fra Arbeidstilsynet, jf. arbeidsmiljøloven 6-2 sjette ledd og 18-6 åttende ledd. Vi har derfor lagt ved en kopi av dette brevet som arbeidsgiver skal gi videre til verneombudet. Hvis virksomheten har under ti arbeidstakere og partene har POSTADRESSE E-POST TELEFON Postboks 4720 Sluppen post@arbeidstilsynet.no Trondheim INTERNETT TELEFAKS Norge ORGANISASJONSNR Side164

165 VA VAR REFERANSE 2012/ av 2 skriftlig avtale om ikke å ha verneombud, skal arbeidsgiveren gi dette brevet til representanten for de ansatte. Har dere behov for mer informasjon? Dere finner mer informasjon om Arbeidstilsynet og om regelverket på eller dere kan kontakte oss på telefon Dersom dere har spørsmål til saken deres, ber vi dere kontakte saksbehandleren. Oppgi referansenummeret 2012/11118 hvis dere tar kontakt. Med hilsen Arbeidstilsynet Trond Reinseth tilsynsleder Odd Erik Bakka (sign.) seniorinspektør (sign.) Dette brevet er godkjent elektronisk i Arbeidstilsynet og har derfor ingen signatur. Kopi til: Verneombud ved NAV Steinkjer Hovedverneombud ved NAV Nord-Trøndelag NAV STEINKJER, Serviceboks 2530, 7729 Steinkjer Rådmannen i Steinkjer kommune, Postboks 2530, 7729 Steinkjer Side165

166 Arbeidstilsynet VAR DATO DERES DATO VAR SAKSBEHANDLER Odd Erik Bakka VARREFERANSE 2012/11118 DERES REFERANSE 1 av 6 NAV NORD-TRØNDELAG 7734 STEINKJER Oppfolging av tilsyn Vi viser til tilsynet hos NAV STEINKJER den Vedtak om pålegg I tilsynsrapport med varsel om pålegg av fikk dere frist til for å komme med kommentarer. Vi har mottatt tilbakemelding fra dere. I tilbakemelding datert kommer NAV Nord-Trøndelag med kommentarer knyttet til tilsynsrapporten. NAV Nord-Trøndelag tar tilbakemeldingene fra Arbeidstilsynet til etterretning og vil søke å omsette dette til god læring og utvikling. Dette er positivt. NAV Steinkjer har bl.a. følgende kommentarer til tilsynsrapporten: Enheten er bevisst at et godt resultat er avhengig av å sikre gode prosesser. Det vises her bl.a. til medbestemmelsesapparatet og avdelingsmøtene. Enheten tar til etterretning og ser at verneombudet bør ha en mer aktiv rolle i hele tjenesteområdet. Enheten har i etterkant av tilsynet hatt en gjennomgang av Asys for samtlige medarbeidere. Videre ber enheten om å få følge opp følgende pålegg: Verneombud - opplæring. Dokumentasjon av relevante arbeidsmiljøutfordringer. NAV Nord-Trøndelag har ingen kommentarer til de frister Arbeidstilsynet har satt. Arbeidstilsynet har følgende kommentarer til tilbakemeldingen: Enheten beskriver at de skal gjennomføre opplæring i HMS-arbeid for verneombud. For å kunne vurdere om pålegget er oppfylt må Arbeidstilsynet innen fristen ha mottatt kopi av kursbevis eller kopi av bindende påmelding til kurs. POSTADRESSE E-POST TELEFON Postboks 4720 Sluppen post@arbeidstilsynet.no Trondheim INTERNETT TELEFAKS Norge ORGANISASJONSNR Side166

167 VAR REFERANSE 2012/11118 av 6 Enheten mener at de kvartalsvise HMS-undersøkelsene vil danne grunnlag for å kunne dokumentere relevante utfordringer knyttet til arbeidsmiljøet. Det kommer frem av tilbakemeldingen at kartlegging knyttet til omorganisering ikke er gjennomført. Enheten beskriver videre at arbeidsmengde og kompleksitet er en utfordring i NAV. Enheten har som følge av dette organisert seg i faggrupper og tverrfaglige team. Arbeidstilsynet mener at faggrupper og tverrfaglige team er å anse som tiltak. Disse tiltakene bygger ikke på dokumentert kartlegging og risikovurdering. Arbeidstilsynet observerte i tilsynet og gjennom mottatt dokumentasjon at det pr. i dag utføres kartlegginger av arbeidsmiljøet ved enheten. Kartleggingsverktøyene dekker i noe grad arbeidsmiljøet og de arbeidsmiljøutfordringer som kommer frem av tilsynet. Kartlegging av farer og problemer relatert til arbeidet i en virksomhet må omfavne de faktiske arbeidsmiljøutfordringene (jf. pålegg 2). Videre skal arbeidsgiver vurdere risiko på bakgrunn av gjennomført arbeidsmiljøkartlegging. Med risiko menes vurderinger knyttet til sannsynlighet og konsekvens (jf. pålegg 3). Videre skal arbeidsgiver gjennomføre nødvendige tiltak for å redusere eventuelle risikoforhold i virksomheten. Tiltakene må bygge på en gjennomført kartlegging og risikovurdering (jf. pålegg 4). Med dette menes at kartlegging av farer og problemer relatert til arbeidet i en virksomhet, den videre risikovurderinge og tilhørende handlingsplan med tiltak, må ses i sammenheng. Tilbakemeldingene fra NAV Nord-Trøndelag endrer ikke de vurderinger Arbeidstilsynet har gjort ift. de varslede pålegg. Påleggene opprettholdes. Arbeidstilsynet har hjemmel i arbeidsmiljølovens 18-6 første og sjette ledd til å gi pålegg og sette vilkår. På bakgrunn av tilsynet gir vi følgende pålegg: Pålegg 1 Verneombud - opplæring Arbeidsgiver skal sørge for at verneombudet får den opplæring som er nødvendig for å ivareta vervet på en forsvarlig måte. Vilkår: For å kunne vurdere om pålegget er oppfylt, må vi innen fristen ha mottatt: Kopi av kursbevis eller kopi av bindende påmelding til kurs Hjemmel: forskrift om verneombud og arbeidsmiljøutvalg 12 nr. 1 Frist for gjennomføring: Begrunnelse: Verneombudet skal ha den opplæring som er nødvendig for å ivareta vervet på en forsvarlig måte. Dette følger av forskrift om verneombud og arbeidsmiljøutvalg 12. Side167

168 A varreferanse 2012/ av 6 Hensikten med opplæringen er at verneombudet skal ha god kunnskap om arbeidsmiljø for å kunne ivareta funksjonen. Opplæringen skal tilpasses den enkelte virksomhets behov og utfordringer og skal gi innføring og orientering om arbeidsmiljøloven og andre lover som gjelder på området. Varigheten på opplæringen skal i utgangspunktet minst være på 40 timer og skal primært foregå i arbeidstiden. For verneombud som utfører vervet innenfor verneområder med særlig kompliserte arbeidsmiljøproblemer, bør det gis spesiell opplæring. Verneombudet har rett til å ta den nødvendige opplæringen ved kurs arrangert av arbeidstakernes organisasjoner. Det ble opplyst under tilsynet at verneombudet ikke hadde gjennomført nødvendig opplæring. Det foreligger brudd på forskrift om verneombud og arbeidsmiljøutvalg 12 nr. I. Pålegg 2 HMS arbeid - kartlegging Arbeidsgiver skal kartlegge farer og problemer relatert til arbeidet i virksomheten. Verneombudet/ansattes representant skal medvirke i planleggingen og gjennomføringen av kartleggingen. Vilkår: For å kunne vurdere om pålegget er oppfylt, må vi innen fristen ha mottatt: Dokumentasjon på gjennomført kartlegging av relevante arbeidsmiljøutfordringer Kartleggingen skal minimum innbefatte: arbeidsmengde, arbeidsoppgaver og omorganisering. Beskrivelse av hvordan verneombuclet/ansattes representant har medvirket Hjemmel: forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (internkontrollforskriften) 5 andre ledd nr. 6 og arbeidsmiljøloven 3-1 første ledd Frist for gjennomføring: Begrunnelse: Arbeidsmiljøet i enhver virksomhet skal være fullt forsvarlig ut i fra en enkeltvis og samlet vurdering av faktorer i arbeidsmiljøet som kan innvirke på arbeidstakernes fysiske og psykiske helse og velferd. For å sikre at hensynet til arbeidstakernes helse, miljø og sikkerhet blir ivaretatt, skal arbeidsgiver kartlegge farer og problemer og på den bakgrunn vurdere risiko, samt utarbeide tilhørende planer og tiltak for å redusere risikoforholdene. Arbeidstakerne og deres tillitsvalgte skal medvirke i dette arbeidet. Arbeidet skal kunne dokumenteres. Dette følger av arbeidsmiljøloven 4-1 første ledd, 3-1 første ledd og forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (internkontrollforskriften) 5 andre ledd nr. 6. Å sørge for et godt og sikkert arbeidsmiljø skal inngå som en del av den ordinære styringen av virksomheten. Arbeidet skal planlegges og organiseres slik at kravene i arbeidsmiljøregelverket blir ivaretatt. Arbeid med helse, miljø og sikkerhet skal skje på alle plan i virksomheten. NAV Steinkjer opplyser om at de har flere ulike kartleggingsverktøy. Her nevnes eksempelvis HKI- og HMS undersøkelse. Kartleggingsverktøyene dekker i noe grad enhetens arbeidsmiljø og arbeidsmiljøutfordringer. NAV Steinkjer må i større grad kartlegge de faktiske arbeidsmiljøutfordringene. Av arbeidsmiljøutfordringer nevner enheten bl.a. arbeidsmengde, kompleksitet i arbeidsoppgavene og omorganisering. Arbeidstilsynet kan ikke se at NAV Steinkjer har gjennomført en fullverdig kartlegging av de faktiske arbeidsmiljøutfordringene. Det foreligger brudd på internkontrollforskriften 5 andre ledd nr. 6. Side168

169 A VAR REFERANSE 2012/11118 av 6 Pålegg 3 HMS arbeid - risikovurdering Arbeidsgiver skal vurdere risiko på bakgrunn av gjennomført kartlegging av farer og problemer relatert til arbeidet. Verneombudet/ansattes representant skal medvirke i gjennomføringen av risikovurderingen. Vilkår: For å kunne vurdere om pålegget er oppfylt, må vi innen fristen ha mottatt: Dokumentasjon på gjennomført risikovurdering av relevante arbeidsmiljøutfordringer. Risikovurderingen skal minimum innbefatte: arbeidsmengde, arbeidsoppgaver og omorganisering. Beskrivelse av hvordan verneombudet/ansattes representant har medvirket Hjemmel: forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (internkontrollforskriften) 5 andre ledd nr. 6 og arbeidsmiljøloven 3-1 første ledd Frist for gjennomføring: Begrunnelse: Arbeidsmiljøet i enhver virksomhet skal være fullt forsvarlig ut i fra en enkeltvis og samlet vurdering av faktorer i arbeidsmiljøet som kan innvirke på arbeidstakernes fysiske og psykiske helse og velferd. For å sikre at hensynet til arbeidstakernes helse, miljø og sikkerhet blir ivaretatt, skal arbeidsgiver kartlegge farer og problemer og på den bakgrunn vurdere risiko, samt utarbeide tilhørende planer og tiltak for å redusere risikoforholdene. Arbeidstakerne og deres tillitsvalgte skal medvirke i dette arbeidet. Arbeidet skal kunne dokumenteres. Dette følger av arbeidsmiljøloven 4-1 første ledd, 3-1 første ledd og forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (internkontrollforskriften) 5 andre ledd nr. 6. Å sørge for et godt og sikkert arbeidsmiljø skal inngå som en del av den ordinære styringen av virksomheten. Arbeidet skal planlegges og organiseres slik at kravene i arbeidsmiljøregelverket blir ivaretatt. Arbeid med helse, miljø og sikkerhet skal skje på alle plan i virksomheten. Arbeidstilsynet mener NAV Steinkjer ikke gjør vurderinger av risiko knyttet til eventuelle helsefarer på kort og lang sikt i arbeidsmiljøet. Med risiko menes vurderinger knyttet til sannsynlighet og konsekvens. Risikovurderingen skal gjennomføres på bakgrunn av de kartlegginger enheten har gjort. Arbeidstilsynet kan ikke se at enheten har gjennomført slike vurderinger. Det foreligger brudd på internkontrollforskriften 5 andre ledd nr. 6. Pålegg 4 HMS -arbeid - tiltak og handlingsplan Arbeidsgiver skal gjennomføre nødvendige tiltak for å redusere risikoforholdene i virksomheten. Tiltakene må bygge på en gjennomført kartlegging og risikovurdering. Planlagte tiltak må fremgå av en handlingsplan. Verneombudet/ansattes representant skal medvirke i utarbeidelsen av tiltak og/eller handlingsplan. Vilkår: Side169

170 I A VAR REFERANSE 2012/ av 6 For å kunne vurdere om pålegget er oppfylt, må vi innen fristen ha mottatt: Oversikt over gjennomførte tiltak og/eller Handlingsplan med frist for gjennomføring av tiltak Beskrivelse av hvordan verneombudet/ansattes representant har medvirket Hjemmel: forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (internkontrollforskriften) 5 andre ledd nr. 6 og arbeidsmiljøloven 3-1 første ledd Frist for gjennomføring: Begrunnelse: Arbeidsmiljøet i virksomheten skal være fullt forsvarlig ut i fra en enkeltvis og samlet vurdering av faktorer i arbeidsmiljøet som kan innvirke på arbeidstakernes fysiske og psykiske helse og velferd. For å sikre at hensynet til arbeidstakernes helse, miljø og sikkerhet blir ivaretatt, skal arbeidsgiver kartlegge farer og problemer og på den bakgrunn vurdere risiko, samt utarbeide tilhørende planer og tiltak for å redusere risikoforholdene. Arbeidstakerne og deres tillitsvalgte skal medvirke i dette arbeidet. Arbeidet skal kunne dokumenteres. Dette følger av arbeidsmiljøloven 4-1 første ledd, 3-1 første ledd og forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (internkontrollforskriften) 5 andre ledd nr. 6. Å sørge for et godt og sikkert arbeidsmiljø skal inngå som en del av den ordinære styringen av virksomheten. Arbeidet skal planlegges og organiseres slik at kravene i arbeidsmiljøregelverket blir ivaretatt. Arbeid med helse, miljø og sikkerhet skal skje på alle plan i virksomheten. NAV Steinkjer utarbeider HMS-handlingsplaner med tiltak. Ulike momenter som kommer frem av utfordrende arbeidsmiljøfaktorer i tilsynet, fanges kun delvis opp i handlingsplanene som utarbeides. Handlingsplan med tiltak skal bygge på en gjennomført kartlegging og risikovurdering. Verneombudet/ansattes representant skal medvirke i utarbeidelsen av tiltak og/eller handlingsplan. Arbeidstilsynet kan se at NAV Steinkjer har utarbeidet handlingsplan som bygger delvis på gjennomført kartlegging. Arbeidstilsynet kan ikke se at NAV Steinkjer har utarbeidet en handlingsplan som bygger på gjennomført risikovurdering. Det foreligger brudd på internkontrollforskriften 5 andre ledd nr. 6. Hva skjer hvis dere ikke oppfyller pålegget innen fristen? Hvis ikke pålegg er oppfylt innen fristen, kan vi ilegge dere tvangsmulkt, jf. arbeidsmiljøloven Tvangsmulkt vil si at dere må betale et fastsatt beløp for hver dag eller hver uke fram til dere har oppfylt pålegget, eller at dere må betale et engangsbeløp. Vi kan også helt eller delvis stanse virksomhetens aktiviteter inntil dere har oppfylt pålegget, jf. arbeidsmiljøloven Dere kan klage Dere kan klage på dette pålegget, jf. forvaltningsloven 28. Fristen for å klage på vedtaket er tre uker fra dere mottar dette brevet. I vedlegget finner dere nærmere informasjon om hvordan dere kan klage. Side170

171 / A VAR REFERANSE 2012/11118 is av 6 Hva må dere gjøre? Dere må sende oss en skriftlig tilbakemelding for hvert enkelt pålegg innen fristen. Tilbakemeldingen skal undertegnes av arbeidsgiver eller en stedfortreder. Tilbakemeldingen kan også undertegnes av verneombudet eller en representant for de ansatte. Husk å oppgi referansenummeret 2012/ Gi en kopi av dette brevet til verneombudet Verneombudet skal gjøres kjent med vedtak fra Arbeidstilsynet, jf. arbeidsmiljøloven 6-2 sjette ledd og 18-6 åttende ledd. Vi har derfor lagt ved en kopi av dette brevet som arbeidsgiver skal gi videre til verneombudet. Hvis virksomheten har under ti arbeidstakere og partene har skriftlig avtale om ikke å ha verneombud, skal arbeidsgiveren gi dette brevet til representanten for de ansatte. Har dere behov for mer informasjon? Dere finner mer informasjon om Arbeidstilsynet og om regelverket på eller dere kan kontakte oss på telefon Dersom dere har spørsmål til saken deres, ber vi dere kontakte saksbehandleren. Oppgi referansenummeret 2012/11118 hvis dere tar kontakt. Med hilsen Arbeidstilsynet Trond Reinseth tilsynsleder Odd Erik Bakka (sign.) seniorinspektør (sign.) Dette brevet er godkjent elektronisk i ArbeidstiLsynet og har derfor ingen signatur. Kopi til: Verneombud ved NAV Steinkjer Hovedverneombud ved NAV Nord-Trøndelag NAV STEINKJER, Serviceboks 2530, 7729, STEINKJER Rådmannen i Steinkjer kommune, Postboks 2530, 7729 Steinkjer Vedlegg: Melding om rett til å klage over forvaltningsvedtak Side171

172 SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg for helse og omsorg /15 Hovedutvalg oppvekst og kultur Hovedutvalg teknisk, miljø og naturforvaltning Formannskapet Arkivsaksnr: 2013/1434 Klassering: Saksbehandler: Øystein Larsen BUDSJETTAVVIKSANALYSE JANUAR FEBRUAR 2013 Rådmannens forslag til innstilling: Budsjettavviksanalyse datert tas til orientering. Svein Åge Trøbakk fungerende rådmann Side172

173 Saksopplysninger: BUDSJETTAVVIKSANALYSE OG HMS-RAPPORT JANUAR FEBRUAR Side 173