SUPPLERENDE NATURFAGLIGE UNDERSØKELSER I

Transkript

1 SUPPLERENDE NATURFAGLIGE UNDERSØKELSER I FORBINDELSE MED REGULERINGSPLAN FOR NY E6 MELLOM BRATTÅSEN OG LIEN I GRANE KOMMUNE Av Geir Gaarder, Miljøfaglig Utredning AS. Tingvoll Utførende institusjon: Miljøfaglig Utredning AS Oppdragsgiver: Statens vegvesen Region nord Prosjektansvarlig: Geir Gaarder Prosjektmedarbeider(e): - Kontaktperson hos oppdragsgiver: Dagfinn Brækken Referanse: Gaarder, G Supplerende naturfaglige undersøkelser i forbindelse med reguleringsplan for ny E6 mellom Brattåsen og Lien i Grane kommune. Miljøfaglig Utredning notat 2011: s. Referat: E6 mellom Brattåsen og Lien i Grane kommune, Nordland fylke skal legges om, og det er vedtatt ny trasé. I den forbindelse har det vært behov for mindre supplerende biologiske undersøkelser i området, i første rekke rettet mot aktuelle plasser for massedeponier, riggområder og masseuttak, samt utbedring av kommunal veg. Aktuelle områder ble befart På de fleste aktuelle lokalitetene ble det ikke påvist spesielle biologiske verdier, bare ordinær, gjerne fattig og relativt påvirket vegetasjon. Et par steder ble det funnet verdifulle naturtyper og rødlistearter som kan berøres av planene. Sammenlignet med tidligere undersøkelser så ble det funnet grunnlag for å avgrense tre nye naturtypelokaliteter (to av verdi lokalt viktig C og en av verdi viktig B), og det ble påvist flere rødlistearter både innenfor avgrensede lokaliteter og i ett tilfelle også som punktfunn på utsiden. Med grunnlag i dette er det tilrådd mindre flyttinger/endringer av enkelte rigg/deponiområder og den kommunale vegen.

2 2 Innhold Innhold Innledning Metodikk Resultater Generelt Nye og reviderte naturtypelokaliteter Rødlistearter Samlet verdivurdering Vurdering av konsekvenser og avbøtende tiltak Kilder... 22

3 3 1 Innledning Det har i lengre tid vært stort behov for å utbedre E6 gjennom deler av Grane kommune i Nordland, inkludert på lengre strekninger sør og nord for kommunesenteret Trofors. En lengre prosess med konsekvensutredninger av strekningen mellom Brattåsen sør for Trofors og Lien nord for Trofors har blitt gjennomført, inkludert for tema naturmiljø (Gaarder & Fjeldstad 2009). Ulike alternativet har blitt utredet og høsten 2010 ble alternativ 1b vedtatt for utbygging. Dette innebærer ny veg på hele strekningen, i hovedsak på østsiden av eksisterende E6 sør for Trofors og på vestsiden av E6 og Vefsna nord for Trofors. Den nye vegen vil i liten grad berøre kjente verdifulle naturforekomster, enten det gjelder naturtyper eller rødlistede og andre kravfulle arter. Selv om det ble gjennomført en totalkartlegging av ei bred sone rundt aktuelle vegalternativer, så ble ikke potensielle massetak, massedeponier, riggområder eller andre indirekte konsekvenser som mulige endringer av tilkomstveger vektlagt under selve konsekvensutredningen for tema biologisk mangfold. Plassering av disse forelå ikke på dette stadiet i prosessen. Når så mer konkrete, mulige lokaliseringer av dem ble presentert i forkant av reguleringsplanarbeidet for valgt vegalternativ, var det ønskelig med en mer detaljert og grundig sjekk nettopp av disse alternativene. I dette notatet er resultatene fra befaringer av potensielle massetak, massedeponier, riggområder og tilkomstveger presentert. Det er gjort en enkel vurdering av konfliktomfanget og om dette påvirker samlet konsekvensutredning på tema biologisk mangfold, samt satt fram tilrådinger om avbøtende tiltak/alternative plasseringer som anbefales unngått. Figur 1.1 Fattig fastmattemyr på sørsiden av Stomobekken øst for Fløtnes og sør for Trofors. Dette er et mulig rigg/deponiområde. Ingen spesielle naturverdier var kjent her på forhånd og det ble heller ikke funnet noe under den supplerende befaringen i Foto: Geir Gaarder

4 4 2 Metodikk Kartleggingen bygger på vanlig metodikk for naturundersøkelser med vekt på forekomst av prioriterte naturtyper (etter DN-håndbok 13) og rødlistearter (basert på Kålås et al. 2010), og med overordnet grunnlag i Statens vegvesen sin håndbok for konsekvensutredninger (2006). Feltarbeidet ble gjennomført av Geir Gaarder, til sammen vel et feltdøgn (med overnatting i nærområdet i tillegg). Hovedvekten ble lagt på aktuelle masseuttak, massedeponier og riggområder, slik disse var vist på skisser mottatt i slutten av juni 2011 fra oppdragsgiver (Statens vegvesen). Selve området for disse samt nærområdene ble undersøkt. Også en mulig omlegging av kommunal veg i søndre del av Trofors ble også undersøkt. Graden av detaljering i undersøkelsene varierte noe, avhengig av antatt potensial for verdifulle miljøer og naturtyper, samt hvor vi gjennomførte feltarbeidet i forrige runde (dvs resultatene hos Gaarder & Fjeldstad 2009). For eksempel ble arealene rett på vestsiden av Trofors sentrum, mot Nedre Svenningdal, bare overfladisk undersøkt nå, dels fordi partiene nær jernbanen var befart tidligere og dels fordi potensialet i øvrig område ble vurdert å være lavt. I sørøstre deler, rundt Nevermoen, ble det derimot gjennomført en større runde, siden dette området var mer uoversiktlig og ble mer grovt befart tidligere. Været var for øvrig stort sett skyet og med litt småregn om kvelden/natta, uten at dette hemmet undersøkelsene. Tidspunktet vurderes som godt egnet for å fange opp både karplanter, lav, moser og sopp (det var god fruktifisering på marklevende sopp på dette tidspunktet), mens det var for seint på sesongen for hekkende fugl. Figur 2.1 Dutfkorallsopp Ramaria gracilis funnet i kalkrik granskog i lia rett på østsiden av E6 sør for Svebakken og Trofors. Arten er ganske sjelden og kalkkrevende og var tidligere rødlistet. På denne lokaliteten ble arten bare fotografert, mens det ble tatt belegg fra en forekomst rett sør for Trofors på vestsiden av elva, som blir sendt inn til Botanisk museum i Oslo som dokumentasjon. Foto: Geir Gaarder

5 5 3 Resultater 3.1 Generelt De fleste undersøkte delområdene viste seg ikke å inneholde spesielle naturverdier. Et par nye lokaliteter ble likevel også påvist, samt at undersøkelser på og inntil eksisterende lokaliteter, medfører revidert beskrivelse og avgrensning av et par lokaliteter. Innenfor og dels også utenfor påviste lokaliteter ble i tillegg en del rødlistearter, primært blant lav og sopp, påvist. Når det gjelder de ulike deponiene, uttakene og riggene, så er vurderingene kortfattet fra sør til nord; - Høgåsen, mulig uttak av fjellskrent: Kalkrikt miljø, men relativt ung skog. Enkelte vanlige beitemarksopp funnet i engpregede partier i skogen, men ingen rødlistearter. Kvalitetene vurderes som for svake til å avgrense naturtyper her. Potensial for rødlistearter er til stede, men virker ikke spesielt høyt. - Brattåsen, mulig rigg/deponi: Planlagt plassert i ungskog og påvirkede miljøer med avkjørsel, skogsveg mv, dels engpreget. Kalkrikt og en naturtype er avgrenset basert på funn av et par kravfulle og dels rødlistede beitemarksopp funnet i traktorveg og engkanter (en svak C-verdi). For øvrig ikke grunnlag for andre naturtyper og bare svakt potensial for flere rødlistearter. - Nevermoen sørøst for Stormoen, mulig rigg/deponi: Dels fattigmyr og dels uthogd, nokså fattig skog. Litt kløft rett på østsiden med litt kvaliteter (rester av eldre skog, litt fuktig), men vurdert som litt for fattig til å være naturtype. Til dels rolig rennende elv/bekk i vest- og nordkant, men ikke påvist spesielle verdier der heller. Potensialet for naturtyper og rødlistearter vurderes som svakt. - Stormoen, mulig rigg/deponi: Ungskog som dels er rik i lia og dels noe mer fattig oppe på terassen. Funn av kromgul bregnehette (NT) i høgstaueparti i lia rett på vestsiden av arealet. Ellers ingen naturtyper og svakt potensial for flere rødlistearter. - Svebakken mellom Stormoen og Vegset, mulig rigg/deponi: Eksisterende naturtype rett på nordsiden av området utvides til å komme så vidt innenfor planlagt utnyttet areal, som følge av funn av sårbar lavart (trådragg, også funnet tidligere i lokaliteten). For øvrig kalkrikt i lia rett på østsiden av eksisterende E6 med funn av arter som dvergsnelle og Ramaria gracilis, men noe ung skog og kvalitetene ble vurdert å være litt for svake til at det under tvil ikke er avgrenset naturtypelokalitet der (tvilen var for øvrig også til stede ved kartleggingen i 2008). Potensialet for rødlistearter er til stede i denne lia og det kan derfor ikke utelukkes at ytterligere undersøkelser gir grunnlag for naturtypelokalitet der. - Vollen sør for Trofors, to mulige rigg/deponier og et mulig massetak: Overveiende ung til middelaldrende skog. Fattig til intermediært nede på elvesletta, til dels kalkrikt i lia på vestsiden. Ingen spesielt kravfulle eller rødlistede arter likevel påvist og potensialet for slike virker heller ikke særlig høyt. Det ble ikke funnet grunnlag for avgrensning av spesielt verdifulle naturtyper her. - Trofors sør, mulig omlegging av kommunal veg: Området ble vurdert som interessant allerede i 2008, men ikke grundig undersøkt (og ikke i soppsesongen på høsten). Den nye kartleggingen medførte at det er avgrenset en naturtype her, dels med kvaliteter knyttet til gammel og fuktig skog (på samme måte som tidligere avgrenset lokalitet enda nærmere Trofors) og dels kalkrik barskog.

6 6 Også et par rødlistearter og andre kravfulle arter ble påvist, og lokaliteten vurderes samlet sett å ha verdi viktig B. - Trofors nord, mulig rigg/deponi og vegsystem: Tendenser til rikere vegetasjon i området nær jernbanen og trolig nokså fuktig i ravinepregede partier, men gjennomgående nokså sterkt kulturpåvirket med ung til middelaldrende skog og ingen rødlistearter er så langt kjent, samt at potensialet for slike antas å være nokså lavt. Heller ingen naturtyper er her avgrenset. - Høgtun/Nedre Svenningdal, mulig rigg/deponi mellom jernbanen og elva, samt mulig massetak vest for jernbanen: Mest hogstflater og ungskog i dette området, og verken spesielt rikt eller fuktig (dels godt drenerte løsmasser på begge steder). Ingen naturtyper eller rødlistearter funnet og potensialet for slike vurderes som ganske lavt. - Høgtun nord/finnsåsmoen, mulig massetak på vestsiden av jernbanen og mulig rigg/deponi rett på østsiden: Massetaket er tenkt plassert i ungskog/hogstflate på godt drenerte løsmasser og fattig til middels rik skog. Det er også mest ungskog og dels flater for planlagt rigg/deponi. Ingen steder ble det påvist verdifulle naturtyper eller rødlistearter og potensialet for slike vurderes som ganske lavt. En eksisterende naturtypelokalitet rett inntil mulig rigg/deponi ble reinventert. Dette medfører noe endret lokalitetsbeskrivelse og justeringer av grenser, men påvirker ikke tidligere verdivurdering eller avgrensning mot aktuelt tiltaksområde. - Finnsås sør/finnsåsmoen, mulig rigg/deponi og vegkryss: For det meste fattig, middelaldrende skog (et kjerneområde er tidligere avgrenset som naturtypelokalitet med relativt lav verdi). Potensialet for flere rødlistearter eller utvidelse av eksisterende naturtypelokalitet vurderes som lavt. - Finnsås, mulig rigg/deponi og nytt vegsystem: En frodig og fuktig liten bekkedal med mye høgstaudeskog, men skogen er ung og kommet opp etter flatehogst. Den vurderes ikke som noen naturtype og potensialet for rødlistearter vurderes å være nokså svakt. - Lien, mulig rigg/deponi og nytt vegsystem: Dels åpne partier mot eksisterende E6 samt ungskog, men også en liten bekkedal mot øst med eldre, fuktig skog. I denne ble flere rødlistearter og andre noe kravfulle arter påvist og den avgrenses derfor som en verdifull naturtype, med en klar verdi som minst lokalt viktig C. 3.2 Nye og reviderte naturtypelokaliteter Det ble påvist tre nye naturtypelokaliteter under det supplerende feltarbeidet, samt at to gamle lokaliteter ble oppsøkt på nye, noe som medfører justeringer av grenser og beskrivelse for begge to, men ikke endringer av verdi eller naturtype. Oppdaterte beskrivelser for alle fem følger nedenfor. 9. Svebakken SV Naturtype: Kystgranskog Hovedutforming: Ren granskog med lite lauvtrær Verdi for biologisk mangfold: Viktig - B UTM-referanse: 33 V Kunnskapskilder: Feltarbeid Geir Gaarder (Gaarder & Fjeldstad 2009) og Områdebeskrivelse/naturkvaliteter: Innledning: Lokalitetsbeskrivelsen er utarbeidet av Geir Gaarder , basert på eget feltarbeid (se Gaarder & Fjeldstad 2009), og med supplement I

7 7 begge tilfeller i forbindelse med konsekvensutredning og reguleringsplan for ny E6 mellom Brattåsen og Lien i Grane kommune. Lokaliteten er litt utvidet mot sør sammenlignet med tidligere, som følge av et par nye funn av trådragg. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger mellom E6 og Svenningdalselva knappe 2 km sør for Trofors. Den avgrenses noe diffust mot tørrere granskog på alle kanter. Berggrunnen er til dels kalkrik i området, men dette merkes bare i svak grad her som følge av noe løsmasser. Terrenget heller mot elva i vest og nordvest, med et lite, fuktig søkk sentralt i lokaliteten. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Forekomst av enkelte fuktkrevende lavarter tilsier at dette betegnes som en kystgranskog, om enn noe dårlig utviklet. Vegetasjonstyper er blåbærskog og småbregneskog (dels fuktutforminger) i overgang mot lågurtskog. Artsmangfold: Gran er dominerende treslag. Det er sparsomt med lauvtrær i skogen, men spredte trær finnes. Karplantefloraen virker ganske triviell. Det mest interessante var sparsomt forekomst av rødlistearten trådragg (VU), samt langnål (NT), sistnevnte på to trær. Bruk, tilstand og påvirkning: Skogen virker nokså ensaldret og ikke utpreget gammel, trolig eldre optimalfase til aldersfase, med lite sparsomt med trevirke. Den har trolig kommet opp etter hard gjennomhogst. Ei gammel, grunn grøft som går gjennom søndre del av lokaliteten påvirker trolig verdiene her i begrenset grad nå. Fremmede arter: Ingen observert. Del av helhetlig landskap: Det finnes flere fuktige granskoger med kravfulle og rødlistede lavarter langs nedre deler av Svenningdalselva og videre nedover langs Vefsna, der denne lokaliteten er en del av disse forekomstene. Begrunnelse for verdisetting: Lokaliteten får verdi som viktig (B). Hovedårsaken er forekomst av en sårbar, fuktighetskrevende lavart. Uten denne ville lokaliteten fått verdi som lokalt viktig. Lokaliteten får middels verdi i henhold til håndboka. Skjøtsel og hensyn: Naturverdiene er avhengig både av høy luftfuktighet og intakt gammel skog. Både hogst og andre fysiske inngrep innenfor lokaliteten er derfor negativt. En bør heller ikke åpne opp landskapet i ei sone på minst meter rundt (dvs bl.a. unngå flatehogst der). Liten Middels Stor Figur 3.1 Fuktig, eldre granskog langs en lysning med ei grunn, eldre grøft gjennom i søndre del av lokalitet 9 Svebakken SV. Det var langs denne lysningen at trådragg Ramalina thrausta (VU) ble funnet sparsomt på et par grantrær. Foto: Geir Gaarder

8 8 Figur 3.2 Revidert avgrensning av lokalitet 9 Svebakken SV. 24. Finnsåsmoen-Dalmoen (Kommunalt nr 1327, Naturbasenr 23871) Naturtype: Kystgranskog Hovedutforming: Ren granskog med lite lauvtrær Verdi for biologisk mangfold: Viktig - B UTM-referanse: 33 V Kunnskapskilder: Feltarbeid Geir Gaarder (Gaarder & Fjeldstad 2005) og Områdebeskrivelse/naturkvaliteter: Innledning: Lokalitetsbeskrivelsen er utarbeidet av Geir Gaarder , basert på eget feltarbeid (se Gaarder & Fjeldstad 2005), og med supplement I førstnevnte tilfelle i forbindelse med kommunal naturtypekartlegging, og siste gang knyttet til reguleringsplanarbeidet for ny E6 mellom Brattåsen og Lien i Grane kommune. Noen små justeringer av lokaliteten er gjort, hovedsakelig som følge av bedre kartgrunnlag (flyfoto). Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger på Finnsåsmoen på vestsida av Vefsna ved Grane. Her er det en stor løsmasseavsetning med til dels ganske velutviklede ravinesystemer, mellom Vefsna og jernbanelinja. Avgrenset lokalitet omfatter øvre deler av ei slik ravine og avgrenses ganske skarpt mot hogstflate i øst, en skogsveg i vest, samt tørrere skog (dels også mer hogstpåvirket skog) på kantene av ravina mot sør og nord. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Forekomst av enkelte fuktkrevende lavarter tilsier at dette betegnes som en kystgranskog, av en litt utarmet innlandsvariant. Det er grandominert skog med nokså frodig, svakt høgstaudepreget vegetasjon i bunnen av ravina, mens det er mer fuktig småbregneskog oppe i kantene, dels også antatt kildepåvirket granskog.

9 9 Artsmangfold: Foruten gran forekommer bare sparsomt med lauvtrær, inkludert bjørk og selje. I feltsjiktet er det grunn til å trekke fram sparsom forekomst av storrapp, samt muligens nubbestarr, begge kravfulle arter knyttet til rik og nokså fuktig skog. Flere kravfulle lavarter opptrer på trærne. Trådragg (VU) er funnet sparsom på 2-3 grantrær. På ei selje (delvis død) vokser langnål (NT), og både på denne og enkelte grantrær arter som lungenever og skrubbenever. I tillegg ble huldrelav (NT) funnet ved basis av ei gran, samt råtevedmosen skjørsigd på en låg. Bruk, tilstand og påvirkning: Skogen er i aldersfase med spredte læger av hovedsakelig nyere dato. Fremmede arter: Ingen observert. Del av helhetlig landskap: Det finnes flere fuktige granskoger med kravfulle og rødlistede lavarter langs nedre deler av Svenningdalselva og videre nedover langs Vefsna, der denne lokaliteten er en del av disse forekomstene. Begrunnelse for verdisetting: Lokaliteten får verdi som viktig (B). Dette skyldes forekomst av flere kravfulle og rødlistede arter, samt også at det er snakk om ei brukbart utviklet, fuktig ravine med intakt eldre granskog. Lokaliteten har tidligere fått verdi svært viktig (A), og endring i verdisettingen skyldes justerte kriterier, ikke at det har blitt reduserte kvaliteter i lokaliteten. Lokaliteten får middels verdi i henhold til håndboka. Skjøtsel og hensyn: Naturverdiene er avhengig både av høy luftfuktighet og intakt gammel skog. Både hogst og andre fysiske inngrep innenfor lokaliteten er derfor negativt. En bør heller ikke åpne opp landskapet i ei sone på minst 30 meter rundt (dvs bl.a. unngå flatehogst der). I nedkant bør granskogen som etter hvert kommer opp restaureres innenfor ei minst 50 meter bred sone, slik at miljøet blir noe større og mer intakt som kystgranskog. Liten Middels Stor Figur 3.3 Sentrale deler av ravina innenfor lokalitet 24 Finnsåsmoen-Dalmoen. Miljøet er både fuktig og frodig, og i kombinasjon med glissen, eldre skog gir dette godt grunnlag for kravfulle og rødlistede skogsarter. Foto: Geir Gaarder

10 10 Figur 3.3 Revidert avgrensning av lokalitet 24 Finnsåsmoen-Dalmoen. 45. Lia Naturtype: Bekkekløft Hovedutforming: Bekkekløft Verdi for biologisk mangfold: Lokalt viktig - C UTM-referanse: 33 V Kunnskapskilder: Feltarbeid Geir Gaarder Områdebeskrivelse/naturkvaliteter: Innledning: Lokalitetsbeskrivelsen er utarbeidet av Geir Gaarder , basert på eget feltarbeid , i forbindelse med reguleringsplanarbeidet for ny E6 mellom Brattåsen og Lien i Grane kommune. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger like på østsiden av E6 ved Lia et lite stykke nord for Grane. Den avgrenses mot ungskog/kantsoner mot E6 i sør/sørvest, og litt diffust mot opphør av kløftpreg med tørrere og mer påvirket skog på andre kanter. Berggrunnen virker intermediær. Det er litt løsmasser her, primært på sørsiden, mens det er mindre berghamre på nordsiden av bekken. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten er liten, men har preg av bekkekløft. Vegetasjonen er ganske frodig med en del høgstaudeskog, samt også noe småbregneskog. Artsmangfold: Gran er dominerende treslag. I tillegg finnes litt lauvtrær som bjørk og rogn. Karplantefloraen virker ganske triviell, og av høgstauder forekommer bl.a. strutseving. På gamle grantrær og gadd forekommer spredt med noe kravfulle gammelskogstilknyttede arter som langnål (NT, et funn), rustdoggnål (NT, 3 funn), gubbeskjegg (NT, spredt) og vinflekklav. I tillegg ble det gjort et par funn av råtevedmosen skjørsigd og ett av pusledraugmose på læger.

11 11 Bruk, tilstand og påvirkning: Skogen er overveiende i aldersfase med litt dødt trevirke, men for det meste nokså ferskt til svakt nedbrutt. Fremmede arter: Ingen observert. Del av helhetlig landskap: Det finnes flere fuktige granskoger med kravfulle og rødlistede lavarter langs nedre deler av Svenningdalselva og videre nedover langs Vefsna, der denne lokaliteten er en del av disse forekomstene. Begrunnelse for verdisetting: Lokaliteten har en klar verdi som lokalt viktig C, som følge både av flere kravfulle og lavt rødlistede arter og intakt eldre granskog langs bekk i lita kløft. Lokaliteten får middels verdi i henhold til håndboka. Skjøtsel og hensyn: Naturverdiene er avhengig både av nokså høy luftfuktighet og intakt gammel skog. Både hogst og andre fysiske inngrep innenfor lokaliteten er derfor negativt. En bør heller ikke åpne opp landskapet i ei sone på minst meter rundt (dvs bl.a. unngå flatehogst der). Liten Middels Stor Figur 3.5 Deler av bekkedalen sett mot sørøst. Miljøet er ganske frodig og variert og gir derfor grunnlag for nokså stor artsrikdom, inkludert flere kravfulle og rødlistede arter. Foto: Geir Gaarder

12 12 Figur 3.6 Avgrensning av lokalitet 45 Lia. 46. Trofors sørvest Naturtype: Kalkskog Hovedutforming: Kalkgranskog Verdi for biologisk mangfold: Viktig - B UTM-referanse: 33 V Kunnskapskilder: Feltarbeid Geir Gaarder Områdebeskrivelse/naturkvaliteter: Innledning: Lokalitetsbeskrivelsen er utarbeidet av Geir Gaarder , basert på eget feltarbeid , i forbindelse med reguleringsplanarbeidet for ny E6 mellom Brattåsen og Lien i Grane kommune. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger rett sør for Trofors sentrum, mellom bygdevegen på vestsiden av Svenningdalselva og jernbanelinja. Den avgrenses for det meste av yngre, mer uthogd skog mot bygdevegen, går fram til og med en liten bekk i sør (blir yngre skog sør for denne), yngre skog i nord, samt brattskråningen opp mot jernbanen i vest. Berggrunnen er kalkrik og består trolig dels av kalkspatmarmor. Det er dels snakk om bratt li, men også loddrette bergvegger vendt mot øst og nordøst. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Naturtyper her omfatter både kalkgranskog (av litt fuktig lågurtutforming), kalkrike bergvegger (skyggefulle og loddrette) og litt fuktig, gammel granskog (bl.a. inntil bekken i sør). Dels er det høgstaudepreget vegetasjon i nedkant av bergveggene. Artsmangfold: Gran er dominerende treslag. I tillegg finnes sparsomt med lauvtrær som bjørk og rogn. Av karplanter forekommer en del høgstaudearter, men det er særlig grunn til

13 13 å trekke fram litt myskemaure, en forholdsvis sjelden og kravfull art i distriktet. På bergveggene er det en ganske rik flora av kalkkrevende moser, inkludert stedvis mye radblygmose, samt arter som holeblygmose, hinnetrollmose, rødhøstmose og antatt rødklokkemose. På ei gran nær bekken og ei litt lenger nord inntil bergvegg vokser litt trådragg (VU). Enkelte kalkkrevende mykhorizasopp opptrer også, foruten en mer vanlig art som svovelriske, inkluderer det Ramaria gracilis (tidligere rødlistet, uvanlig art) og småskjellet musserong (NT). Sistnevnte er generelt sjelden, men er funnet i regionen så vidt tidligere. Bruk, tilstand og påvirkning: Skogalder er litt varierende. Det meste må sies å være i en optimalfase (dels eldre optimalfase), men det er også enkelte trær i klar aldersfase her. Noe av skogen har helst kommet opp etter tidligere flatehogst, men det kan virke som om det likevel er litt kontinuitet i tresjiktet. En og annen låg forekommer også, mens det nylig har vært hogd et par grantrær helt i sør. Jernbanen har nok tidligere påvirket kantsoner i vest, men det ser ikke ut til å ha vært særlig inngrep her i seinere tid. Fremmede arter: Ingen observert. Del av helhetlig landskap: Det finnes flere fuktige granskoger med kravfulle og rødlistede lavarter langs nedre deler av Svenningdalselva og videre nedover langs Vefsna, der denne lokaliteten er en del av disse forekomstene. Kalkskogsmiljøer er tidligere særlig dokumentert fra Auster-Vefsna, der ganske store, velutviklede forekomster er funnet. Begrunnelse for verdisetting: Lokaliteten får verdi viktig B, selv om den er ganske liten og en del påvirket. Flere kravfulle og rødlistede arter forekommer likevel fremdeles her, og det er klart potensial for ytterligere slike arter. Lokaliteten får middels verdi i henhold til håndboka. Skjøtsel og hensyn: For å bevare naturverdiene bør en være mer restriktiv med hogst i framtiden. På kort og mellomlang sikt (de nærmeste ti-årene) bør det neppe tas ut flere trær her, mens det på lengre sikt kan være aktuelt med en svært forsiktig gjennomhogst. En bør samtidig unngå at det blir for åpent i nærområdet, innenfor ei sone på minst 20 meter. Liten Middels Stor Figur 3.7 En kalkrik bergvegger innenfor lokalitet 46 Trofors sørvest. Flere kalkkrevende og kravfulle mosearter trives godt her i dette noe skyggefulle miljøet. Foto: Geir Gaarder

14 14 Figur 3.8 Avgrensning av lokalitet 45 Trofors SV. 47. Høgåsbakken vest Naturtype: Naturbeitemark Hovedutforming: - Verdi for biologisk mangfold: Lokalt viktig - C UTM-referanse: 33 V Kunnskapskilder: Feltarbeid Geir Gaarder Områdebeskrivelse/naturkvaliteter: Innledning: Lokalitetsbeskrivelsen er utarbeidet av Geir Gaarder , basert på eget feltarbeid , i forbindelse med reguleringsplanarbeidet for ny E6 mellom Brattåsen og Lien i Grane kommune. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger rett på østsiden av E6 i en skarp sving nær Høgåsbakken, et par kilometer sør for Trofors. Den avgrenses mot skog på de fleste kanter, samt en avkjørsel/opplagsplass for tømmer mot E6. Berggrunnen er tydelig nokså kalkrik. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Dette er en liten og nokså rufsete, dårlig utviklet lokalitet, med flere arter som er typiske for naturbeitemarker og andre artsrike engsamfunn. Det er vanskelig å plassere vegetasjonen innenfor en vegetasjonstype. Berggrunnen er tydelig kalkrik. Artsmangfold: Dels innenfor og dels inntil lokaliteten står en del gran og noe lauvskog (bjørk, selje mv). Feltsjiktet er ikke spesielt rikt, men enkelte naturengplanter opptrer, som harerug, samt at jåblom ble funnet. I tillegg er det litt beitemarksopp her, inkludert to adskilte forekomster av svartdogget vokssopp (NT), kjeglevokssopp, brunfnokket vokssopp, blekskivet rødskivesopp og Entoloma caesiocinctum. Også den kalkkrevende og uvanlige arten traktgelesopp ble funnet (tidligere rødlisteart).

15 15 Bruk, tilstand og påvirkning: Lokaliteten består av engrester på og i kanten av et par traktorveger, samt også mindre engsamafunn i skog. Skogen er ung, kommet opp etter flatehogst. Miljøet er ikke gjødslet, mens det er usikkert om det kan ha vært noe mer åpne kulturpåvirkede engsamfunn her før, eller om det er delvis snakk om naturlige skogsenger. Trolig har det vært en del beite av sau her i nyere tid, men bare streifbeite de seinere årene. Fremmede arter: Ingen observert. Del av helhetlig landskap: Det er svært få artsrike kulturlandskap tilbake i dette dalføret, slik at lokaliteten trolig ligger noe isolert til. Begrunnelse for verdisetting: Lokaliteten får en svak verdi som lokalt viktig C. Den er liten, ikke spesielt artsrik og dårlig utviklet, men har tross alt forekomst av flere noe kravfulle arter og en rødlisteart. Lokaliteten får middels verdi i henhold til håndboka. Skjøtsel og hensyn: Naturverdiene er på sikt betinget av nokså lavvokst og åpen engvegetasjon. En kombinasjon av noe hogst av skog og et godt beitetrykk vil derfor være nødvendig hvis artene skal overleve her. Liten Middels Stor Figur 3.9 Gjengroende traktorveger, snuplass/opplagsplass og ungskog preger denne noe rufsete lokaliteten vest for Hågåsbakken. Beitemarksopp vokser her spredt, særlig i engkanter mot skog. Foto: Geir Gaarder

16 16 Figur 3.10 Avgrensning av lokalitet 47 Høgåsbakken vest.

17 Rødlistearter Under feltarbeidet ble det påvist i alt 8 rødlistearter i området, fordelt på 5 lavarter og 3 sopparter. Alle lavartene er tidligere kjent fra området og funnene faller godt inn i forventet mønster for disse. Gubbeskjegg (NT) er ganske vanlig i litt fuktig eldre skog i distriktet, og ble funnet flere steder under feltarbeidet. Trådragg (VU) er en mer fuktighetskrevende hengelav som er sterkere knyttet til eldre granskog, gjerne i raviner. Den har en god del lokaliteter i dalføret og var bl.a. på forhånd kjent både innenfor lokalitet 9 Svebakken SV og lokalitet 24 Finnsåsmoen-Dalmoen. Arten ble gjenfunnet begge steder, på et par nye trær. I tillegg ble den funnet på et par grantrær på lokalitet 46 Trofors sør, noe som er nytt. Også rustdoggnål (NT) og langnål (NT), to knappenålslav, er kjent fra flere lokaliteter innenfor dalføret tidligere og forekommer spredt i eldre, helst noe fuktig gran- og lauvskog. Begge artene ble funnet på lokalitet 45 Lia og langnål også som ny for lokalitet 24 Finnsåsmoen-Dalmoen. I tillegg ble huldrelav (NT) påvist som ny for lokalitet Finnsåsmoen-Dalmoen. Også denne arten er knyttet til eldre, fuktig granskog og opptrer spredt i distriktet. De tre rødlistede soppartene var småskjellet musserong (NT), kromgul bregnehette (NT) og svartdogget vokssopp (NT), alle med noe ulik utbredelse og økologi. Småskjellet musserong er en ganske sjelden mykhorizasopp knyttet til kalkrik granskog som ble påvist på lokalitet 46 Trofors sør. Arten har få funn tidligere i Midt-Norge, men er kjent fra Vefsna-dalføret. Kromgul bregnehette er trolig også noe kalkkrevende og opptrer i frodig granskog, men er helst en strønedbryter som trives best i høgstaudeskog med mye bregner. Arten ble funnet utenfor naturtypelokaliteter i høgstaudeeng i liside/liten bekkedal i kanten av Nevermoen sørøst for Stormoen. Arten har svært spredte funn i landsdelen tidligere. Svartdogget vokssopp er en beitemarksopp som helst vokser i gamle, ugjødslede enger, men som også kan gå i noe yngre engsamfunn, inkludert på grasrike vegkanter og i plener. Den ble funnet både i vegkant og på lita skogseng innenfor lokalitet 47 Høgåsbakken vest ved Høgåsen. Tabell 3.1. Nye funn av rødlistearter innenfor utredningsområdet for E6 mellom Brattåsen og Lien i Grane kommune, Nordland fylke, sortert etter latinsk navn. Norsk navn Status Latinsk navn UTM Lokalitet Gubbeskjegg NT Alectoria sarmentosa Langnål NT Chaenotheca gracillima Langnål NT Chaenotheca gracillima Huldrelav NT Gyalecta friesii Svartdogget vokssopp NT Hygrocybe phaeococcinea Svartdogget vokssopp NT Hygrocybe phaeococcinea Kromgul bregnehette NT Mycena oregonensis Trådragg VU Ramalina thrausta Trådragg VU Ramalina thrausta Trådragg VU Ramalina thrausta Trådragg VU Ramalina thrausta Trådragg VU Ramalina thrausta Trådragg VU Ramalina thrausta Rustdoggnål NT Sclerophora coniophaea Rustdoggnål NT Sclerophora coniophaea Rustdoggnål NT Sclerophora coniophaea Småskjellet musserong NT Tricholoma olivaceotinctum

18 18 Figur Øverst småskjellet musserong Tricholoma olivaceotinctum i kalkgranskog sørvest for Trofors (lokalitet 46). Nederst t.v. kromgul bregnehette Mycena oregonensis (NT) på marka i frodig, men ung høgstaudegranskog sørøst for Stormoen. Nederst t.h. trådragg Ramalina thrausta (VU) på død grankvist nær bekken lengst sør i lokaliteten sørvest for Trofors. Foto: Geir Gaarder

19 Samlet verdivurdering Gaarder & Fjelstad (2009) påviste i alt 31 verdifulle naturtyper og 7 egne viltlokaliteter innenfor utredningsområdet, og konkluderte med at området samlet sett har middels til stor verdi for tema naturmiljø. Med den supplerende befaringen har antall naturtyper økt til 34. Under de supplerende befaringene ble det samtidig påvist 8 rødlistearter i området, der alle funn unntatt ett var innenfor kartlagte naturtypelokaliteter. Bare to av artene, begge med status nær truet (NT) var tidligere ikke kjent fra området. Generelt medfører ikke undersøkelsene endringer i overordnete verdivurderinger av utredningsområdet for E6. De nye verdiene som ble påvist er nå som tidligere knyttet til gammel, fuktig barskog, kalkrik barskog og dels kalkrike engsamfunn. Verdiene fordeler seg spredt innenfor utredningsområdet og verken styrker eller svekker i vesentlig grad eventuelle vurderinger av verdien til ulike delområder (for eksempel splittet på øst- og vestsiden av vassdraget eller nord og sør for Trofors). Lokalitetene og artsfunnene er heller ikke av en størrelsesorden at de framhever seg spesielt. Et lite unntak fra dette kan være arealene rett på sørsiden av Trofors sentrum, der det er noe opphopning av kvaliteter, og der disse også er knyttet til kalkrik skog i noen grad, ikke bare flommark eller fuktig, gammel skog. Figur Langnål Chaenotheca gracillima (NT) på en noe morken høgstubbe av gran i bekkedalen ved Lia (lokalitet 45). Foto: Geir Gaarder

20 20 4 Vurdering av konsekvenser og avbøtende tiltak De fleste alternative massedeponier, massetak, riggområder og endring av tilstøtende vegsystem til ny E6 mellom Brattåsen og Lien påvirker ikke kjente, spesielle naturverdier. Et par alternativer kan påvirke og forringe eller ødelegge naturverdiene innenfor enkelte lokaliteter av middels verdi. Det vedtatte alternativ 1b ble samlet sett vurdert å ha middels negativt omfang og middels negativ konsekvens. Hvis de mest miljøskadelige alternativene for plassering av masser, rigg og veger gjennomføres, så kan konsekvensgraden gå opp mot middels til stor. Ved enkelte mindre tilpasninger og fjerning av 1-2 rigg/deponi-områder, er det derimot sannsynlig at disse ikke forverrer tidligere konsekvensutredning i nevneverdig grad. Følgende hensyn/prioriteringer anbefales av hensyn til naturmiljøet og det biologiske mangfoldet; - Det sørligste rigg/deponiområdet vil medføre at en naturtypelokalitet av middels verdi (naturtypeverdi lokalt viktig C) går tapt. Verdien er svak og det er her et restaureringspotensial. Samtidig kan alternative nærplasseringer av rigg/deponi, for eksempel på sørsiden av vegen, lett skade større naturverdier tilknyttet bekkekløft og hovedelva sterkere. Ingen alternative plasseringer foreslår derfor her. - Rigg/deponi øst for Fløtnes og sør for Stormobekken. Ingen spesielle hensyn foreslås, men generelle hensyn til vassdragsmiljøer siden den kommer i nærområdet til Stormobekken bør gjennomføres. - Rigg/deponi sør for Svebakken. Hvis mulig vil det beste være å ta ut denne. Hvis en skal ha et slikt anleggsområde her, vil det være ønskelig å redusere mest mulig på arealet, særlig unngå å bruke planlagte areal i sør, men helst også på østsiden av nåværende E6. Samtidig bør en jo også unngå forurensning av Svenningdalselva. - Tre areal for rigg/deponi og massetak på vestsiden av Svenningdalselva sør for Trofors. En bør unngå unødige inngrep ned mot flommarkene mot elva. For øvrig foreslås ingen spesielle hensyn her. - Kommunal veg rett på sørsiden av Trofors. Denne bør så snart som mulig ut fra bebyggelsen føres ned på eksisterende bygdeveg, for å unngå inngrep i den kalkrike og fuktige lia opp mot jernbanen. Det er samtidig svært viktig at en under anleggsfasen ikke foretar inngrep (inkludert hogst!) utenfor veglinja mot vest. - Rigg/deponi og veg rett på nordsiden av Trofors. Ingen spesielle hensyn foreslås, men generelle miljøhensyn som bl.a. innebærer å unngå for mye inngrep i kalkrik skog nær inntil jernbanelinja og masseforflytninger i ravinesystem bør etterstrebes. - Rigg/deponi sør for Nedre Svenningdal. Ingen spesielle hensyn foreslås, men det er generelt viktig både å unngå forurensning i Vefsna og at en får inngrep i kantsoner til verdifull naturtype rett på nordsiden av riggområdet. - Massetak sør for Nedre Svenningdal, på vestsiden av jernbanen. Ingen spesielle hensyn foreslås. - Massetak sør for gammel jernbanestasjon på Finnsåsmoen. Ingen spesielle hensyn foreslås.

21 21 - Rigg/deponi på østsiden av jernbanen på søndre del av Finnsåsmoen. Bortsett fra å unngå inngrep på østsiden av eksisterende lokalveg ut mot verdifull naturtype i ravinesystem der, foreslås ingen spesielle hensyn. - Rigg/deponi og veg sentralt på Finnsåsmoen. Dette vil ødelegge en naturtype av middels verdi (svak naturtypeverdi som lokalt viktig C). Det beste vil være at dette arealet ikke tas i bruk. Hvis det først skjer, er det trolig vanskelig å unngå at verdiene her går tapt. - Rigg/deponi og veg rett på østsiden av Valryggen og sørsiden av Vefsna. Her er det i første rekke viktig å unngå at aktivitetene medfører forurensning av Vefsna. - Rigg/deponi og veg ved Lien på østsiden av Vefsna. Det beste vil være om det ikke blir noen rigg eller deponi her, samt at den lokale tilførselsvegen ikke medfører nye inngrep i den kartlagte bekkekløfta her. Hvis slike anlegges, vil det generelt være ønskelig at rigg/deponi legges på flate partier så nær nåværende E6 som mulig. Figur 4.1 Et pent bestand av myskemaure i kalkrik, berglendt granskog på vestsiden av Svenningdalselva rett sør for Trofors, innenfor naturtypelokalitet 46. Arten regnes som generelt kravfull (knyttet til fuktig, berglendt og kalkrik skog) og er forholdsvis sjelden i regionen. Foto: Geir

22 22 5 Kilder Artsdatabanken Artskart. Gaarder G. & Fjeldstad H Kommunedelplan E6 Brattåsen Lien. Konsekvensutredning tema naturmiljø. Miljøfaglig Utredning rapport 2009:29 Direktoratet for naturforvaltning Kartlegging av naturtyper. Verdisetting av biologisk mangfold. DN-håndbok 13, 2. utgave 2007: vedlegg. Kålås, J. A., Viken, Å., Henriksen, S. & Skjelseth, S. (red.) Norsk rødliste for arter Artsdatabanken, Norway. Figur 5.1 Utsikt oppover lia fra vegen og inn i nordligste del av lokalitet 46 Trofors sørvest. Det er aktuelt å legge om den kommunale vegen som går sørover fra Trofors på denne siden av elva. Selv om det er nokså trangt her, så antas det å være mulig både å gjøre dette og samtidig ta hensyn til naturverdiene som forekommer i området. Foto: Geir Gaarder