Kasper Støvring: Oppsang til Oikofobene

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Kasper Støvring: Oppsang til Oikofobene"

Kristina Gustavsen
7 år siden
Visninger:

1 Norgespartiet vil med dette presentere for sin lesere begrepet Oikofobi som gir en forklaring på den degenerering av vårt samfunn som pågår for full maskin. Les og lær hva begrepet Oikofobi innebærer. Kasper Støvring: Oppsang til Oikofobene Den engelske filosof Roger Scruton er forfatter til adskillige konservative bøker om kunst, kultur og politikk. Påvirket av den åndsbeslektede forfatter Samuel Huntington skrev han for et par år siden boken The West and the Rest, og i sin seneste lille bok The Need for Nations viderefører han sitt forsvar for den vestlige oppfattelse av nasjon og nasjonalstat. Nasjonalitet skaper nemlig et felles verdigrunnlag for det moderne demokrati. Derfor er det helt avgjørende, at vi bevarer den nasjonale lojalitet og suverenitet samt den territoriale jurisdiksjon, som kjennetegner 1 / 12

2 nasjonalstaten. I teorien har vi forsåvidt andre former for jurisdiksjon. F.eks. transnasjonale jurisdiksjoner som EU, tidligere Sovjetunionen eller den muslimske Umma. Men nasjonalstaten er den eneste, som i praksis har bevist sin verdi gjennom en lang historisk utvikling. Den nasjonale lojalitet er grunnlaget for det liberale medborgerskap, som gjør det mulig for fremmede mennesker å ha tillit til hverandre. Ved å være medlem av et nasjonalt fellesskap, et kollektivt vi, er jeg som borger villig til å akseptere beslutninger og innrette meg etter lovene, som ikke er i min egen eller mine nærmestes interesse. Også her finnes det konkurrerende former for fellesskap. F.eks. det politiske, etniske eller religiøse fellesskap. Men også her har det nasjonale fellesskap vist sig overlegent. 2 / 12

3 Alene skaper den nasjonale lojalitet en sterk sosial sammenhengende kraft, hvor den demokratiske nasjonalstat garanterer borgernes rettsikkerhet uansett hvilket partimedlemskap, tro eller avstamning de har. Alikevel er nasjonalstaten i dag under press. Det skyldes, at den nasjonale lojalitet hyppig blir stemplet som noe negativt. Nasjonal lojalitet oppstår angivelig som en frykt for de fremmede, som xenofobi, som kommer av det greske ord xeno: fremmed, og fobi: frykt. Men Scruton viser, at det snarere er den motsatte tendens, som er fremherskende. Nemlig frykten for det hjemlige. Scruton kaller det Oikofobi, som er en slags språklig nydannelse, som kommer av det greske ord oikos: hjem. Oikofobi gir seg utslag i en forkastelse av egen arv og hjem ved å ta stilling til fordel for de imot oss, dvs. våre nasjonale sedvaner, kultur og 3 / 12

4 institusjoner. Oikofobi trives hos elitære meningsdannere i de vestlige offentlige systemer. Disse Oikofober reduserer den nasjonale lojalitet til en vestlig konstruksjon, som benyttes til å undertrykke ikke-vestlige kulturer. Det nasjonale identifiseres som ideologisk nasjonalisme, som sjåvinisme, intoleranse og imperialisme. Men nasjonalisme er, skriver Scruton, den patologiske avart av nasjonal lojalitet, og å fordømme det nasjonale svarer til å fordømme kjærligheten, fordi den i ekstreme tilfeller leder til sjalusimord. En nasjon er ikke på noen måte konstruert av makthavere ut fra en vilkårlig beslutning om å ville dominere avvikende 4 / 12

5 kulturer. En nasjon er et spontant biprodukt av et langt sosialt samliv mellom forskjellige mennesker, som er bundet sammen av felles historie, språk og kultur. Nasjonalitet er en prestasjon, et vellykket resultat av en stor innsats av et folk, som bebor det samme territorium. Derimot oppstår Oikofobi i mennesker, hvor det pubertære opprør mot hjemmets autoritet har blitt kronisk. Oikofobenes opprør mod sitt eget hjem nasjonen har etterhvert vokst seg til et kulturelt selvhat. Revolten mot eget kulturelt opphav har blitt elitens nye ortodoksi, som tjener til å utslette alminnelige borgeres tilknytning til sitt eget hjemland. 5 / 12

6 Det igjen forklarer, hvorfor spesielt venstreradikale Oikofober villig har alliert seg med fiendtlige krefter, slik det f.eks. skjedde for kommunister under Den Kalde Krigen. Oikofobi viste seg igjen efter den 11. september, da flere vestlige intellektuelle uttrykte sin lettelse over terrorangrepet på Vesten. Oikofobenes innsats har fått mange til å tro, at nasjonalstaten er under avvikling til fordel for andre former for suverenitet. Noen Oikofober peker på markeds-staten, hvor forholdet mellom individ og stat har karakter av en fritt inngått kontrakt, som innebærer, at staten skal levere velferdsgoder for å motta borgernes lydighet. Men hvis statsborgerskap var en 6 / 12

7 handelsvare, ville den nasjonale suverenitet hurtig bryte sammen, akkurat som det skjedde i de feilslåtte nasjonalstater i Afrika og Mellomøsten. Som Scruton skarpt poengterer: Mennesker vil nemlig ikke risikere sitt liv for å overholde kontrakter. Derfor bygger sterke nasjonalstater ikke på sosiale kontrakter, men på en nasjonal lojalitet, som forsterkes i krisesituasjoner. Et vitnesbyrd om dette er den store folkelige oppbakking bak USA's krig mot terror, som fulgte etter den 11. september. Andre Oikofober peker på, at nasjonalstaten bør vike for en verdensregjering, som alene kan løse Globale problemer, om de nå dreier seg om krenkelse av menneskerettigheter, miljøforurensning, fattigdom, sykdom eller 7 / 12

8 at multinasjonale selskapers går helt amok. Men Oikofobene tar simpelthen ikke hensyn til menneskets natur. For enten er menneskers lojalitet universelle og religiøse (men i så fall er en verdensregjering uten demokratisk legitimitet) eller partikulære og territoriale og så må lojaliteten komme til utfoldelse i nasjonalstaten. Oikofobene søker iherdig å demonisere menneskers partikulære tilknytninger, som bærer ethvert stabilt sosialt fellesskap. Dermed truer Oikofobene med å kaste nasjonalstaten ut i en legitimitetskrise. For når folk berøves den naturlige forbindelse til det nasjonale, blir kun den voldelige adgang mulig. Siden Murens fall er den 8 / 12

9 ekstreme nasjonalisme følgelig blusset opp i mange vestlige land. Derfor er det avgjørende, at vi overvinner truslene mot nasjonen, som Scruton skriver til sist i sin bok. Scrutons forslag er, at vi styrker de bilaterale avtaler på bekostning av transnasjonal lovgivning. Institusjoner som EU og FN er allikevel rene parasitter på de nasjonale lojaliteter. Scruton retter også sitt skyts mod WTO og anbefaler, at frihandel bør innskrenkes av moralske, religiøse og nasjonale restriksjoner. Hvem kan 9 / 12

10 f.eks. forsvare økonomisk fordelaktig utnyttelse av slavearbeid eller uhindret eksport av pornografi til de islamske land?, spør han. Endelig bør innvandringen kontrolleres, utformningen av utdannelsesinstitusjonene bør gis tilbake til foreldrene og praktikerne, og FN's konvensjoner bør vike for den nasjonale suverenitet, akkurat som relasjonene mellom borgerne i de europeiske nasjonalstater ikke bør reguleres av diktater fra EU, men av historisk lojalitet. Med sin oppsang til Oikofobene bidrar Scruton ikke minst med et realistisk 10 / 12

11 memento til den vanskelige debatten, også her hjemme: Menneskerettigheter sikres ikke gjennom høytidelige erklæringer, men ved å bli tvunget igjennom. Det forutsetter pliktoppfyllende borgere og institusjoner med folkelig oppbakking og dermed nasjonal lojalitet. Jyllands-Posten / 12

12 Bragt her med tillatelse fra Kasper Støvring Sitat slutt. de/ / 12

Like dokumenter

Terje Tvedt. Norske tenkemåter

Terje Tvedt. Norske tenkemåter Terje Tvedt Norske tenkemåter Tekster 2002 2016 Om boken: er en samling tekster om norske verdensbilder og selvbilder på 2000-tallet. I disse årene har landets politiske lederskap fremhevet dialogens