Fjell kommune Arkiv: 390 Saksmappe: 2013/ /2015 Sakshandsamar: Elin Helland-Jooste Dato: SAKSDOKUMENT

Transkript

1 Fjell kommune Arkiv: 390 Saksmappe: 2013/ /2015 Sakshandsamar: Elin Helland-Jooste Dato: SAKSDOKUMENT Utvalsaksnr Utval Møtedato Komité for drift Kommunestyret Sak om busetting av einslege mindreårige flyktningar 2015 og 2016 Samandrag av saka: Fylkesmannen i Hordaland har bedt Fjell kommune ta stilling til om kommunen kan busette fem einslege mindreårige flyktningar i Kommunen har erfaring med å busette flyktningar gjennom mange år, men har liten erfaring med mottak av einslege mindreårige. Einslege mindreårige flyktningar er barn og unge under 18 år som kjem til landet utan foreldre eller andre omsorgspersonar, og som er løyvd opphald i Noreg. Det er i hovudsak snakk om gutar i alderen år frå Eritrea, Afghanistan og Somalia. Dei vil ha ulik bakgrunn og dermed også ulike behov for tenester i kommunen. Rådmannen ønskjer å organisere arbeidet med einslege mindreårige flyktningar under barnevernet, og å etablere bufellesskap med fulltidsbemanning. Det vil vere naudsynt å samarbeide tett med andre etatar for å sikre god integrering, og særskilt skule og helse er av betyding her. Fjell kommune har allereie innføringsklassar for minoritetsspråklege elevar i barne- og ungdomsskulealder og har såleis opparbeid kompetanse på dette feltet. Når det gjeld behov for fritidstilbod viser saka til Fjell kommune si barnefattigdomssatsing, og at kommunen er i gong med å styrkje allereie eksisterande tilbod til blant anna barn og unge med innvandrarbakgrunn, samt etablere nye tiltak. Vidare har kommunen eit godt samarbeid med frivillige organisasjonar som arbeider med barn og unge, som eksempelvis Basecamp og Way Forward. Rådmannen vurderer at kommunen slik sett er budd til å ivareta behov for oppfylging av einslege mindreårige flyktningar når det gjeld fritidsaktivitetar. Ved mottak av einslege mindreårige flyktningar vil kommunen motta integreringstilskot over ein fem-års periode for kvar einslege mindreårig flyktning kommunen buset. Vidare, ved å busette einslege mindreårige flyktningar i medhald til lov om barnevernsteneste, vil kommunen få refundert 80% av utgifter knytt til tilbod til barna frå Bufetat. Rådmannen meiner såleis at dei økonomiske rammene frå staten set kommunen i stand til å gje borna eit godt fagleg tilbod.

2 Innstilling: Kommunestyret vedtek: 1. Fjell kommune vil ta imot 5 einslege mindreårige flyktningar i Rådmannen får fullmakt til å etablere tenestetilbod innanfor dei økonomiske rammer som dei statlege overføringane gir. Straume, den Steinar Nesse Rådmann Dokument vedlagt saka: Auka behov for busettingsplassar i kommunane oppmodingsbrev frå Fylkesmannen i Hordaland. Saksopplysningar: 1. Bakgrunn for saka Fylgjande vedtak vart gjort i Kommunestyret , i sak 39/15 «Ny sak om busetting av flyktningar Situasjonen for flyktningane i Syria påverkar oss alle. Difor ønskjer Fjell kommunestyre å ta mot det talet på flyktningar som departementet oppmodar oss om. 2. Fjell kommunestyre vil i første omgang ta imot 63 flyktningar i 2015 og 53 flyktningar i 2016 i tråd med oppmoding frå Likestillings-og inkluderingsdepartementet. Dersom behovet aukar vil vi vurdera å ta mot fleire. 3. Familiesameinte i perioden kjem i tillegg til dei vi tek imot. 4. Mottak av mindreårige flyktninger må hansamast særskilt. Kommunestyret ber rådmannen om å legge fram ei ny sak om mottak av einslege mindreårige flyktninger i perioden Det vil vera trong for fleire bustadar raskt. Kommunestyret ber ordføraren sørgja for at det vert kunngjort i media at kommunen ber om at dei som har ledige husvære stiller desse til rådvelde. Situasjonen i Syria utfordrar alle innbyggjarane i Fjell til å gjera ein medmenneskeleg felles innsats. 6. Det må vurderast om kommunale eigedomar som i dag ikkje er i bruk, kan nyttast til bustadføremål. Denne saka er ei oppfylging av punkt 4 i vedtaket. 2. Saksopplysningar 2.1. Busetting av flyktningar i Fjell kommune

3 Fylkesmannen har i brev datert bedt Fjell kommune vurdere moglegheita for å busette 5 einslege mindreårige flyktningar i Bakgrunnen for førespurnaden er eit auka behov for busetting av einslege mindreårige flyktningar. I møte med Fylkesmannen februar 2015 vart det opplyst at årsaka til denne auka blant anna er at einslege mindreårige flyktningar kjem frå land med behov for beskyttelse, som igjen fører til raskare sakshandsaming. Fjell kommune har erfaring med å ta i mot flyktningar over mange år, og kan syne til gode resultat når det gjeld kvalifisering av flyktningar. I 2014 var gjekk 71% av deltakarane på introduksjonsprogrammet over til utdanning eller arbeid etter fullført program. Til samanlikning var det nasjonale resultatet 44%, og den nasjonale målsetjinga var 55%. Den siste tida har det også vore eit særskilt fokus på å utvikle og forbetre kvalifiseringsarbeidet innanfor flyktningefeltet. Fjell kommune er blant anna løyvd midlar til å setje i gong to nye tiltak med planlagt oppstart hausten Det eine tiltaket har som føremål å kvalifisere flyktningar for arbeid eller utdanning innanfor helsesektoren. Det andre tiltaket har som føremål å arbeide tett med særskilt innvandrarkvinner som står langt frå arbeidslivet. Med utgangspunkt i at Fjell kommune skal auke busettinga av flyktningar i 2015 og 2016 vil det vere naudsynt å dimensjonere opp tenestetilbodet. Ved eit større fagleg miljø kring flyktningarbeidet er det grunn til å tru at ein vil få positive synergieffektar både når det gjeld kompetanseheving blant tilsette, samt kvalifiseringsarbeidet generelt. Når det gjeld busetting av einslege mindreårige flyktningar har kommunen liten erfaring med dette. Kommunen har derimot tatt i mot unge vaksne einslege på 18 år og oppover. Erfaringar syner at det å ta i mot unge einslege krev at kommunen har tenester som legg til rette for at dei får delta på fritidstilbod, og at kultur og idrett er ein særskilt viktig integreringsarena. Dette vert drøfta nærare under punkt Busetting av einslege mindreårige flyktningar Einslege mindreårige flyktningar er barn og unge under 18 år som kjem til riket utan foreldre eller andre med foreldreansvar, og som er løyvd opphald 1. Einslege mindreårige som søkjer asyl i Noreg varierer frå år til år. Det er likevel ei viss stabilitet når det gjeld fordeling av kjønn og alder. Dei fleste som kjem er gutar, og dei fleste er i alderen år når dei søkjer om beskyttelse 2. I møte med Fylkesmannen vart det opplyst at dei i hovudsak kjem frå land som Eritrea, Afghanistan og Somalia. Einslege mindreårige kan kome til landet: Aleine og utan nær slektstilknyting i Noreg Aleine men med nær familie i Noreg som etter særskilt vurdering kan vere aktuelle omsorgspersonar for den einslege mindreårige Saman med ein eller fleire følgjepersonar over 18 år som etter særskilt vurdering kan vere aktuelle som omsorgspersonar for den einslege mindreårige Einslege mindreårige flyktningar er ingen homogen gruppe. Dei varierer med tanke på alder, etnisitet, kjønn, språk, kultur, økonomisk og sosial bakgrunn, utdanning med meir. Samtidig kan ein seie at dei er i same livssituasjon fordi: Dei manglar omsorg, rettleiing og beskyttelse frå foreldre 1 Henta frå Integrerings- og mangfaldsdirektoratet si nettside, 2 Henta frå Arbeid med enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger en håndbok for kommunene. Utgitt av barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet.

4 Dei er i eit framand land med framand språk, kultur og tradisjonar Dei kjem frå samfunn med væpna konfliktar eller annan organisert vold, og har i vareirande grad opplevd traumatiske ting som tap, sakn, sorg, forfølging, nød og overgrep. Ei undersøking 3 har vist at einslege mindreårige flyktningar busett i Noreg har fleire psykiske plagar enn ungdomar med innvandrarbakgrunn som bur med sine foreldre. Mange er einsame og manglar trygge relasjonar til vaksne. Samtidig oppgir mange at dei har kontakt med familie, enten i Noreg eller utland, samt at dei har mange vener i Noreg, både etnisk norske og frå andre kulturar. Vidare fortel over halvparten at dei som oftast eller alltid kjenner at dei høyrer til der dei bur no. Undersøkinga konkluderer med at ei trygg og stabil tilknyting til ulike sosiale nettverk, samt opplevd støtte frå familie, vener eller andre som står ein nær, er den viktigaste ressursen for å overkomme og førebygge psykiske plager Statlege føringar for busetting av einslege mindreårige flyktningar Det er Barne-, ungdoms- og familieeaten (Bufetat) som har ansvaret for å busette einslege mindreårige flyktningar under 15 år, medan Integrings- og mangfaldsdirektoratet (IMDi) har ansvar for å busette dei mellom 15 og 18 år. Einslege mindreårige flyktningar skal prioriterast for rask og god busetting, og det er eit mål at busettinga skal skje innan tre månadar etter at dei har fått opphaldsløyve Organisering av tenesta Det er opp til den enkelte kommune å vurdere korleis ein vil forankre og organisere bu- og omsorgsansvaret for einslege mindreårige. Det er likevel eit viktig poeng at det vert ein etat som har hovudansvaret, og som kan etablere og koordinere samarbeid mellom andre aktuelle etatar og tenester som barna har behov for. Tverretatleg samarbeid er naudsynt for å sikre avklaringar av ansvar, og for å kunne samordne tiltak. Uavhengig av korleis kommunane vel å forankre og organisere arbeidet med einslege mindreårige, har den enkelte krav på tenester og tiltak etter lov om barnevernsteneste, dersom dei har eit særleg behov Busettingsprosessen og ulike bu-løysingar Prosessen med ta i mot ein bestemt einsleg mindreårig føregår i dialog mellom busettingskommunen og Integrerings- og mangfaldsdirektoratet (IMDi) eller Bufetat. Når kommunen har fatta si avgjerd på bakgrunn denne dialogen, vil IMDi skrive eit vedtak på bakgrunn av avtalen, og kommunen får tilsendt opplysningar om barnet. På bakgrunn av kartlegginga vil kommunen gå i gong med å finne eigna bu-løysing for barnet. Dei mest vanlege bu- og omsorgsløysingane er som følgjer; Busetting i saman med slekt eller fosterheim. o Særleg aktuelt for born under 15 år. Institusjon. o Dette er mest aktuelt for einslege mindreårige flyktningar med særskilte behov. Bufellesskap. 3 Henta frå Arbeid med enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger en håndbok for kommunene. Utgitt av barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet.

5 o Som regel 3-5 personar som bur saman med fulltidsbemanning eller turnusordning etter behov. o Som regel einslege mindreårige over 15 år. Bustad med oppfylging. o Bukollektiv eller hybel med oppfylging etter behov. o Som regel einslege mindreårige over 15 år. Fjell kommune ser føre seg at det vil vere mest aktuelt å busette einslege mindreårige i bufellesskap med fulltidsbemanning, og dette alternativet vert difor utgreia nærare i avsnittet under Nærare om bufellesskap Mange kommunar vel å busette einslege mindreårige flyktningar i bufellesskap, og ein rapport frå 2005 viser at dette var det nest vanlegaste bu-alternativet. Det er ulikt korleis kommunane organiserer og bemannar bufellesskapet. Det er av betyding at dei tilsette har eigenskapar og kompetanse for å vere gode rettleiarar og støttespelarar for barna. Det er bu saman med vaksne kan skape tryggheit for barna. Dei vaksne kan fungere som rettleiarar i det norske systemet, og kan dempe konfliktar og vere ein viktig samtalepartner. Ettersom dei einslege mindreårige ikkje er ei homogen gruppe, og vil ha ulike behov for omsorg og kvalifisering, er det viktig at bufellesskapet tilbyr fleksibilitet og moglegheit for tilpassing av oppfylgingsbehov. Vidare kan det å bu saman med andre einslege mindreårige gje moglegheit til fellesskap, noko som er særleg viktig ved utrygge barn. Det vil likevel vere viktig å sørgje for at barna får knyte sosiale nettverk ut mot det norske samfunnet, slik at ein sikrar god integrering i lokalsamfunnet. For å få dette til må det sikrast ei tverrfagleg samarbeid der aktørar som ivaretek andre tenester til einslege mindreårige snakkar saman Behov for andre tenester i kommunen Skuletilbod Opplæringslova 2-8 Særskilt språkopplæring for elevar frå språklege minoritetar seiar at: «Elevar i grunnskulen med anna morsmål enn norsk og samisk har rett til særskilt norskopplæring til dei har tilstrekkeleg dugleik i norsk å fylgje den vanlege opplæringa i skulen». For elevar i grunnskulealder har Fjell kommune tilbod om særskilt norskopplæring, morsmålsopplæring og tospråkleg fagopplæring i innføringsklassar på Knappskog skule og Tranevågen ungdomsskule. På barnetrinnet er det vanleg at dei minoritetsspråklege elevane går i innføringsklasse i eitt år, før dei blir overført til nærskulen. Elevane på ungdomstrinnet blir registrert i ordinær klasse på det trinnet dei høyrar til etter alder. Dei får særskilt norskopplæring og tospråkleg fagopplæring i innføringsklasse i inntil eitt år. Overføring frå innføringsklasse til ordinær undervisning vert vurdert ut i frå kartlegging av eleven sin språkkompetanse i norsk. Elevar over grunnskulealder, år, som ikkje har dokumentert grunnskule må realkompetansevurderast av kommunen. Godkjent realkompetanse i norsk, matematikk, naturfag, samfunnsfag og engelsk gjev elevane rett til opptak ved vidaregåande skular. Elevar som ikkje får godkjent realkompetanse i eitt eller fleire fag, får tilbod om grunnskuleopplæring i dei faga dei treng. Det vil seie at flyktningar i alderen 6-16 år vil få grunnleggjande norskopplæring anten på Knappskog skule eller Tranevågen ungdomsskule. Minoritetsspråklege elevar i alderen år som treng eit grunnskuletilbod, vil få dette i ein av nabokommunane våre. Det er per i dag ikkje etablert eit slikt tilbod i Fjell kommune.

6 Ved ei auke i tal på flyktningar i aldersgruppa år som ikkje har dokumentert grunnskule, vil det bli naudsynt med grunnskuletilbod for denne aldersgruppa i Fjell kommune Helsetilbod Einslege mindreårige flyktningar som kjem til kommunen har normalt gjennomført helseundersøkingar på mottak eller på omsorgssenter for mindreårige, og har ofte starta behandling eller fått vaksinasjon. Dei fleste har dermed vore utreda for eventuelle psykiske eller somatisk helseplager, og kommunen si oppgåve er følgje opp dette. Uansett kva for helsehjelp barna har mottatt tidlegare er det kommunen sitt ansvar å sikre naudsynte helsetenester. Flyktninghelsetenesta i Fjell kommune består per i dag av 2 helsesøster i tilsaman 90 % stilling. Desse har erfaring i arbeide innanfor flyktningfeltet gjennom mange år, og har kompetanse på å handtere utfordringar knytt til migrasjonshelse. Ved mottak av einslege mindreårige flyktningar kan det vere aktuelt å styrkje flyktninghelsetenesta, og dette må sjåast i samanheng med at kommunen no skal dimensjonere opp tenestene sine for å førebu eit auka flyktningmottak. Einslege mindreårig flyktningar vil også ha behov for helsetenester frå skulehelsetenesta, helsestasjon for ungdom og truleg også psykiske helsetenester. Dette er utgifter som ikkje vert dekka av nokon refusjonsordning. Det er likevel slik at dersom kommunen vel å busette personar med kjente funksjonshemmingar og/eller åtferdsvanskar, så kan ein etter grunngjeven søknad få tildelt ekstra tilskot. Dette er enten eit eingangstilskot på kr , eller eit tilskot på inntil kr i inntil 5 år Fritidstilbod Deltaking i fritidsaktivitetar vil, ved sida av skule, vere den viktigaste arena når det gjeld integrering av einslege mindreårige flyktningar. Det å få delta på aktivitetar kan gje barna ei oppleving av meistring, samt at dei får moglegheit til å knyte nettverk og vennskap på tvers av kulturar. Mange einslege mindreårige finn sjølv fram til aktivitetar dei vil delta i, medan andre vil ha behov for hjelp i denne prosessen. Fjell kommune har nyleg sett i gong ei overordna satsing for å nedkjempe barnefattigdom, med økonomisk bistand og oppfylging frå Fylkesmannen i Hordaland. Satsinga går over 5 år og skal blant anna arbeide for redusere sosial eksklusjon blant sårbare grupper. Ein viktig del av dette arbeidet er koordineringa av fritids- og ferietilbod for barn og unge i kommunen med behov for særskilt oppfylging. Barn og unge med innvandrarbakgrunn er ei prioritert gruppe ettersom desse utgjer over 50% av barnefattigdomsstatistikken 4. Det er fleire tiltak i kommunen som rettar seg mot innvandrarbarn- og ungdom, blant anna symjeopplæring inndelt i kvinne- og mannsgruppe, jentegruppe som treffes jamleg for sosialt fellesskap, samt ferietilbod til barn og unge med innvandrarbakgrunn. Vidare har kommunen tiltak som skal sikre at nykomne flyktningbarn får delta i lokale fritidstilbod på lik linje med andre born i Fjell kommune. Kommunen har også samarbeid med organisasjonar som både Basecamp og Way Forward. Dette er organisasjonar som har god kjennskap til målgruppa, og som vil vere viktige støttespelarar for kommunen. Way Forward driv blant anna symjeopplæring for menn og 4 I følgje Riksrevisjonen si undersøking av barnefattigdom

7 kvinner med innvandrarbakgrunn, og har eige jentegruppe. Både Basecamp og Way Forward har i dialog med kommunen signalisert at dei ønskjer å gjere meir for denne målgruppa. Fjell frivilligsentral har også sykkelgrupper for innvandrar med tanke på opplæring, og ønskjer å vere med å utvikle andre tiltak. Med bakgrunn i frivillige støttespelarar, samt kommunen si satsing mot barnefattigdom, vil det vere mogleg å styrkje allereie eksisterande tilbod for barn og unge med innvandrarbakgrunn, samt utvikle nye tiltak der det er behov. Kommunen har slik sett gode føresetnadar for å drive integreringsarbeid på fritidsarenaen Behov for hjelpeverje Når ein einsleg mindreårige flyktning vert busett i ein kommune må det utnemnast ein hjelpeverje. Ein hjelpeverje er ein som er oppnemnd som rettsleg representant og økonomisk forvaltar for personar som er umyndiggjort eller mindreårige (under 18 år). Oppgåvene til hjelpeverje er definert av verjemålslova. I praksis skal hjelpeverje ta avgjersler som eller tilkjem dei som har foreldreansvar. Ein skal blant anna syte for at den mindreårige får oppfylt sine rettigheitar knytt til for eksempel skulegong, leksehjelp og økonomiske syslar Økonomiske verkemiddel ved mottak av einslege mindreårige flyktningar Integreringstilskot Kommunen mottek ulike tilskot frå staten for å dekke kommunale utgifter som fylgjer busetting av flyktningar. Det vert utbetalt integreringstilskot til kommunen for kvar busett person. Stortinget har vedtatt fylgjande satsar for integreringstilskot i 2015 Integreringstilskot Barnehagetilskot Eldretilskot Særskilt tilskot for einslege mindreårige flyktningar Personar med kjente funksjonshemningar Busettingsår Sats År 1 Kr (voksen) Kr (barn) År 2 Kr År 3 Kr År 4 Kr År 5 Kr Kr (eingangstilskot) Kr (einsleg vaksen) Kr (eingangstilskot) Kr Kr (einsleg mindreårige flyktning) Tilskot 1: Kr (eingangstilskot) Tilskot 2: Inntil kr i inntil 5 år. Som ein ser av tabellen utgjer integreringstilskotet kr ( for einsleg vaksen) over ein 5 års periode. Vidare får ein eit særskilt tilskot for einslege mindreårige flyktningar.

8 Dette tilskotet vert utbetalt til og med det året den einslege mindreårige fylles 20 år, og vert utbetalt sjølv om personen har fylt 18 år ved busettinga Refusjon for kommunale barnevernsutgifter frå Bufetat For å oppnå raskast mogleg busetting og gode bu- og omsorgstiltak, får kommunen refundert deler av utgifter til kommunale barnevernstiltak for einslege mindreårige flyktningar. Utgiftene vert refundert etterskotsvis etter søknad frå kommunen, og det vert ytt refusjon fram til barnet fyller 20 år. Ordninga gjeld når kommunen etter ei konkret og individuell vurdering set i verk barnevernstiltak etter barnevernlova 4-4, 4-6, 4-8 og 4-12 for det enkelte barn 5. Det vert ikkje ytt refusjon for kommunale utgifter når barn vert plassert i barnevernstiltak som staten ber utgifter til. Utgifter som kan refunderast: løn til leiar og miljøpersonale i bu-tiltak løn i samband med etablering av nytt bu-tiltak, dvs. før den første einslege mindreårige flyttar inn i bu-tiltaket; inntil tre månadar for leiar, og ein månad for tilsette Laupande driftsutgifter til bu-tiltaket som telefon, straum og TV-lisens, forsikring og kommunale utgifter. Rettleiing av fosterforeldre og tilsette i bu-tiltaket Utgifter til livsopphald Andre naudsynte tiltak for støtte og oppfylging med grunngjevnad i særskilte behov hos den enkelte einslege mindreårige. Husleige Renter på bustadlån for bu-tiltak som kommunen eig Laupande driftsutgifter til bu-tiltakets bil, som bensin, årsavgift og forsikring Innkjøpt av bil for tiltak, dersom innkjøpsutgifter vert fordelt over fleire år gjennom avskriving eller leasing-utgift på bil. Utgifter som ikkje kan refunderast: Administrative utgifter 6 og administrative stillingar lokalisert i og utanfor bu-tiltak Kjøp av bustad eller tilpassing bustad Møbler eller anna inventar og utstyr til bustaden Kjøp av bil Større eingongsutgifter; innkjøp av personleg utstyr i samband med sports- og fritidsaktivitetar, som sykkel, ski, datautstyr m.m, sertifikat o.s.v. Utgifter i samband med skule/utdanning, inkludert utgifter i tilknyting til opphald ved folkehøgskule Helsetenester Reiser til heimland eller andre land Lønn til verje eller fosterheim 5 Rundskriv Q-05/2015, henta frå 6 Administrative utgifter inneber kostnader, vesentlig lønn og kontorhold knytt til økonomiavdeling, administrasjon (sentralbord, sekretær m.m.), stab og leiing.

9 Tolk Utgifter til reise/opphald for besøkande til barnet Ekstrautgifter iht. Ansvars- og betalingsrundskrivet Q-06/2007 Kurs og rettleiing for tilsette i barnevernstenesta Fjell kommune skal i møte med Bufetat og Integrerings- og mangfaldsdirektoratet (IMDi) 3. juni. Føremålet med møtet er å skaffe til veie god informasjon kring økonomiske refusjonsordningar knytt til einslege mindreårige, slik at kommunen er godt førebudd på å handtere dette Kva må Fjell styrkje ved mottak Ved eit mottak av 5 einslege mindreårige i 2015 vil det vere naudsynt å styrkje tenestetilbodet innanfor rammene i integreringstilskotet. Når det gjeld denne målgruppa vil det eksempelvis vere snakk om tenester knytt til helse, skule og barnevern. Vidare må ei styrking av tenester sjåast i samanheng med eit auka mottak av flyktningar i 2015 og 2016, der kommunen no skal i gong med å dimensjonere opp tenestene sine. Som nemnt i punkt 2.6 vert det tilrådd å etablere bufellesskap med døgnbemanning. Kommunen må då skaffe til veie eigna bustad med fleire soverom, stort opphaldsrom og som har føremålstenleg plassering i kommunen. Dette arbeidet må også sjåast i samanheng med rådmannen sitt arbeid med å skaffe til veie bustadar for det auka mottaket av flyktningar som kommunen skal ta i mot i 2015 og Vurdering: På bakgrunn av dagens situasjon der barn med opphaldsløyve sit og ventar i mottak, vurderer rådmannen det som naudsynt at Fjell kommune tek sin del av ansvaret i busettinga. Fjell kommune har i kommunestyret vedtatt å auke busettinga for perioden I samanheng med dette vert det no arbeidd med å utvikle tenester innanfor flyktningfeltet, samt arbeidd med å utvikle teneste knytt til bustad, fritid og miljø, samt kvalifisering. Rådmannen meiner at dette gir kommunen eit godt utgangspunkt for å etablere ei ny teneste ved mottak av einslege mindreårige flyktningar, samt få til ei kostnadseffektiv styrking av tenestetilbodet til flyktningarbeidet generelt. Rådmannen vurderer det som føremålstenleg at arbeidet med å busette einslege mindreårige flyktningar vert lagt til barnevernet. Dette er på bakgrunn av både flyktningens alder, samt at refusjonsordninga til Bufetat fordrar at einslege mindreårige flyktningar vert busett i regi av kommunen sitt barnevern. Vidare ser rådmannen det som mogleg å etablere eit fagleg godt bu-tilbod innanfor dei økonomiske rammene som ligg i statlege tilskot, og ein tek sikte på å etablere bu-fellesskap med fulltidsbemanning. Ved mottak av einslege mindreårige flyktningar vil skule og fritid vere ei særskilt viktig integreringsarena. Fjell kommune har erfaring i å handtere minoritetsspråklege elevar gjennom fleire år og det er såleis gode føresetnadar for å ta i mot fleire unge elevar. Vidare har Fjell kommune gjennom barnefattigdomssatsinga eit særskilt fokus på at alle barn og unge skal få tilbod om deltaking i fritidsaktivitetar, og samarbeider med frivillige organisasjonar kring dette arbeidet. Rådmannen vurderer at dette arbeidet gir kommunen eit godt utgangspunkt for å ivareta einslege mindreårige flyktningar som vert busett i Fjell kommune også på fritida.

10 Handsama i Kommunestyret : Tilråding gjort i komite for drift vart samrøystes vedteke. Vedtak i Kommunestyret : 1. Fjell kommune vil ta imot 5 einslege mindreårige flyktningar i Rådmannen får fullmakt til å etablere tenestetilbod innanfor dei økonomiske rammer som dei statlege overføringane gir.