Flyktningplan for Balestrand kommune

Transkript

1 Flyktningplan for Balestrand kommune April

2 Innhald: Innleiing. 1.0 Mål og føresetnader Måltal på busetting i Balestrand kommune 1.2. Mål for flyktningarbeidet i Balestrand Føresetnader for å lukkast med flyktningarbeidet Organiseringa av flyktningarbeidet Flyktningtenesta 2.2. Flyktningtenesta og tverrfagleg samarbeid 2.3. Introduksjonsprogrammet Helse Bustad Skule, barnehage og SFO Kultur og fritid 2.8. NAV 3.0. Samarbeid med eksterne tenester 3.1. Grunnskuleopplæring for vaksne 3.2. Tolketeneste. 0. Kompetanse Informasjon Læringsarena Økonomi 5.1. Integreringstilskot Norsk- og grunntilskot. 6.0.Dei ulike fasane i flyktningarbeidet 2

3 INNLEIING Balestrand kommune har som mål å busette 60 flyktningar over ein 4 års periode. Dette skal vere eit positivt bidrag- og oppleving for kommunen og dei som kjem til bygda. For å få dette til, må alle einingar i kommunen samarbeide og bidra i flyktningarbeidet. Frivillig involvering er også avgjerande for å lukkast. Flyktningplanen byggjer på nasjonal flyktning- og integreringspolitikk og dei retningslinjer som er utarbeidd frå statleg hold. Dette gjeld mellom anna Stortingsmelding nr. 49 «Mangfold gjennom inkludering og deltaking ansvar og frihet», og Lov om Introduksjonsordning for nyankomne innvandrere (Introduksjonslova: ). Behovet for å busetje flyktningar er stort. Kommunane er bedt om å busette flyktningar i Målet er at flyktningane skal kome til ein kommune innan seks månader etter innvilga opphald. Tidligare var det berre enkelte kommunar som vart oppmoda om å busette mindreårige. No er dette talet så mange at dei fleste kommunar har fått førespurnad. Introduksjonsprogrammet som flyktningane skal gjennomføre, skal gje dei grunnleggjande ferdigheiter i norsk, innsikt i norsk samfunns- og kulturliv, og førebu dei for deltaking i utdanning og yrkesliv. Introduksjonsprogrammet følgjer introduksjonslova og er 2 årig med moglegheit for å utvide til eitt tredje. Programmet skal vere heilårleg og på fulltid. I tillegg til opplæring i norsk og samfunnsfag skal det innehalde naudsynte tiltak med mål om utdanning og/eller arbeid. Språk- /arbeidspraksis er eit godt verkemiddel. Haldningsskapande arbeid, rettleiing for betre integrering av flyktningane og auka forståing for norske lover, reglar og haldningar er viktig. Flyktningane må også ha oppfølging i praktisk kvardag i bustaden og innan økonomi. Denne planen skal vere eit konkret, levande dokument eit arbeidsverktøy i flyktningarbeidet. Den skal vere tydeleg på kva staten og Balestrand kommune pålegg og oppmoda dei ulike kommunale tenesteområda til. 1.MÅL OG FØRESETNADER 1.1 Måltal på busetting i Balestrand kommune I møte sak 13/392, vedtok Balestrand kommunestyre å ta imot 15 flyktningar i 2016 og 45 i perioden 2017 til Det vil seie totalt 60 flyktningar. Den kom det ei ny oppmoding om å busette 20 personar i 2016 og 23 i Det vart også oppmoda om å busette mindreårige. I notat av går det fram at slik avklaring skal gjerast i løpet av våren

4 Ved busetjing av einslege flyktningar må ein pårekna familiesameining. Dette vil kome i tillegg til opphavleg tal på flyktningar som vert busett. Ved busetting av 60 flyktningar må ein difor rekne med at det kjem totalt minst 100 personar. Det er busett 43 personar i Balestrand i tidsrommet 2010 til april Inkludert i talet er familiesameining og dei som er fødde i bygda. Fem personar har flytta. Det er slik pr. april 2016, 39 personar som framleis bur her. Av desse er 24 vaksne og 15 barn under 18 år. 22 kjem frå Eritrea og 17 frå Syria. Det er innvilga sameining med ytterlegare to ektefeller og seks barn. Desse kjem om kort tid. Det skal i tillegg busetjast 15 personar i løpet av året. I veke 14 sa kommunen ja til å busetje ein familie på åtte personar. Dei kjem som kvoteflyktningar direkte frå utlandet etter avtale med FN sin høgkommissær for flyktningar. Dei kjem i løpet av juni månad. I formannskapet 04.mai, vil det verte lagt fram ei tilråding kring auke av tal busettingar og mottak av mindreårige etter oppmoding i brev frå IMDI den Mål for flyktningarbeidet i Balestrand kommune: Overordna mål: Ta imot og busette talet flyktningar som kommunestyret har gjort vedtak om. Delta på læringsarena for å auke/dele kompetanse Flyktningarbeidet skal vere godt organisert og forankra slik at flyktningane opplever å verte godt mottekne, integrert og inkludert i lokalsamfunnet Flyktningane skal få den rettleiinga og hjelpa dei treng, slik at dei blir sjølvstendige innbyggjarar i kommunen Flyktningarbeidet skal vere godt forankra i heile kommuneleiinga Den tverrfaglege gruppa med representant frå flyktningane samt politisk representant, skal kontinuerleg evaluere og rapportere arbeidet kring busetting Kortsiktige mål: Utarbeide plan for flyktningarbeidet i kommunen Skaffe oversikt over bustadar og behov gjennom ein samla plan Byggje opp ei god flyktningteneste gjennom systematisk arbeid /internkontroll Utarbeide retningslinjer for etableringsstønad Utarbeide individuell handlingsplan for kvar flyktning som reviderast etter behov/endringar Få tak i og etablere faste arbeids- og språkpraksisplassar til flyktningane Få på plass ulike aktivitetar som gjev introduksjonsprogrammet innhald 1.3 Føresetnader for å lukkast med flyktningarbeidet Nok bustadar til disposisjon Tilstrekkeleg personalressursar med relevant kompetanse Kunnskap om dei sentrale føringane i integrerings- og mangfaldspolitikken Ei god forankring hjå einingsleierane i kommunen. Felles forståing av ansvar 4

5 Eit godt og forpliktande samarbeid mellom flyktningtenesta og kommunale og eksterne samarbeidspartnarar Tett oppfølging av flyktningane frå den dagen dei flyttar til kommunen til dei er sjølvhjelpne (busetjing, introduksjonsprogram, integreringsarbeid) Eit positivt nærmiljø Økonomisk tryggleik for flyktningane Tilstrekkeleg økonomiske midlar til flyktningarbeidet God informasjon til bygdefolket Det er viktig å forstå at flyktningane skal ha eit heiltidstilbod tilsvarande 37,5 timars veke med vaksenopplæring i kombinasjon med språk/arbeidspraksis og eventuelle kultur og fritidsaktivitetar. 2.0 ORGANISERING AV FLYKTNINGARBEIDET I BALESTRAND 2.1 Flyktningtenesta I Balestrand er tenesta organisert som ei kommunal teneste i NAV-kontoret. I kommunestyre vart det vedteke å tilsette ein person i 100% stilling. Frå har det vore 1,5 stillingsheimlar direkte knytt til arbeidet. Flyktningkonsulent og programrettleiar rapporterar til NAV-leiar. Arbeidsoppgåver til NAV-leiar pr. i dag Koordinere flyktningarbeidet og den tverrfaglege gruppa Sjå til at samarbeid mellom flyktningtenesta og kommunale og eksterne samarbeidspartar fungerer Budsjettansvar og tilvisingsmynde Saker til politisk handsaming Følgje opp og kvalitetssikre tiltak som vert sett i gong Arbeidsoppgåver til flyktningkonsulent/programrettleiar Ha oversikt over behov for bustad og melde til rådmann eller den som dette er delegert til Innkjøp til bustadar Husleigekontrakt der kommunen gjer avtale om framleige Ta imot flyktningane og sikre kvalitet i arbeidet gjennom bruk av utarbeida sjekkliste Fatte vedtak om deltaking i introduksjonsprogram og skrive kursbevis Utarbeide og følgje opp individuelle planar for kvar flyktning saman med samarbeidspartar Registrere i NIR og søkje tilskot Sikre økonomien Foreløpig samarbeider dei to tilsette om det meste uavhengig av tittel. Leiar har foreløpig dei administrative oppgåvene. Etter kvart som tal på busette flyktningar aukar, må bemanninga i flyktningtenesta vurderast. Fleire av NAV-leiar sine administrative oppgåver må då leggast til flyktningkonsulenten. I enkelte kommunar set ein kapasitetsgrensa for eit årsverk ved 20 flyktningar per programrettleiar ( 2015). Det er vanleg at kommunar som buset mange flyktningar har programrettleiar og miljøarbeidarar i tillegg til flyktningkonsulent. Alternativt fleire 5

6 flyktningkonsulentar. Programrettleiaren skal i hovudsak ha ansvar for introduksjonsprogrammet som individuell plan, språk- og praksisplassar i tillegg til oppfølging av bustaden dersom det ikkje er miljøarbeidar i kommunen. Flyktningkonsulenten skal ha eit større ansvarsområde. Den kommunale tenestemenyen i NAV-kontor er ulik. Det er berre nokre kommunar som har flyktningtenesta organisert i NAV. Det pågår eit arbeid i fylke for å kartlegge status, og det er von om ei tilråding om kva som er føremålstenleg organisering også av denne tenesta. 2.2 Flyktningtenesta og tverrfagleg samarbeid/brukarmedverknad Tverrfagleg gruppe vart danna våren Denne gruppa har hatt jamlege møte for å oppdatere status og samordne tiltak kring busetting av flyktningar i NAV-leiar er koordinator og dei faste deltakarane elles har vore kommunalsjef oppvekst, kommunalsjef teknisk, kommunalsjef pleie-omsorg, næringssjef og rådgjevar i NAV. Personalsjef har delteke ved behov. Gruppa er etter kvart utvida med fleire medlemmar: styrar i Sagatun barnehage, rektor Sagatun skule og helsesøster. Det er utnemnt politisk representant som deltakar. Koordinator for frivillige organisasjonar er medlem av gruppa. Det har i tillegg vore gjennomført intervju med dei fleste frå både Eritrea og Syria. To representantar er valt inn i gruppa. Det er jamlege møte, og det vert jobba med ein møtestruktur/deltaking som er føremålstenleg til ei kvar tid. 2.3 Introduksjonsprogrammet Introduksjonsprogrammet følgjer «Lov om introduksjonsordning og norskopplæring for nykomne innvandrar (introduksjonsloven).» Alle kommunar som buset flyktningar pliktar å gje dei som er i målgruppa tilbod om introduksjonsprogram. Ordninga varer inntil to år og kan forlengast til tre år dersom forhold tilseier det. Gjennom programmet skal deltakarane lære det dei treng for å gå vidare i utdanning eller jobb. Deltakarane får lønn under opplæringa. Programmet skal minst innehalde Opplæring i norsk og samfunnskunnskap Tiltak som førebur til vidare opplæring eller tilknyting til yrkeslivet som arbeids- og språkpraksis. Rettleiing innan økonomi, bustad, kultur og fritidstilbod Ifølgje introduksjonslova skal deltakarane inn på introduksjonsprogrammet innan tre månadar etter busetting. Det skal være eit heilårleg fulltidstilbod. Det følgjer vanleg arbeidsveke (fem dagar og 37,5 timar). Alle deltakarane har rett til fem veker ferie i året. Deltakerane får løn for å vere med i introduksjonsprogrammet. Fråvær som ikkje er godkjent vil gje trekk i løn/stønad. Stønaden kan i enkelte tilfelle samordnast med andre offentlege ytingar. Deltakarane kan ha løn frå anna jobb, til dømes på kveldstid, i tillegg til programmet utan å miste noko av introduksjonsstønaden. Introduksjonsstønaden er to grunnbeløp som per dags dato gjer ei brutto månadsutbetaling på kr (skattepliktig). Ungdom under 25 år får 2/3 av 2G. 6

7 Viktige område i programmet: Kartlegging: Ei god kartlegging av den enkelte sine interesser og det dei har gjort før dei kom til Noreg er viktig for at dei kan få eit tilbod som passer deira ynskjer og mål. Dette gjev oversikt over den enkelte sine kvalifikasjonar/erfaring/utdanning dei hadde før dei kom til Noreg, og kva for mål og ynskjer dei har framover. Det er også viktig å avklara om det er behov for realkompetansevurdering på grunn- eller vidaregåande skule nivå. Individuell kvalifiseringsplan: Planen skal utarbeidast i samarbeid mellom flyktningtenesta, NAV, lærar, den enkelte flyktning og eventuelle andre fagpersonar som lege og psykisk helse. Planen må vere på agendaen ved oppfølgingsmøter og må synleggjere ein strategi for den enkelte sitt mål. Den er eit levande dokument som må oppdaterast og eventuelt endrast på. Kommunen pliktar å utarbeide eit tilbod som passar for den enkelte. Oppfølging: Den enkelte flyktning og tilsette i flyktningtenesta samarbeider om å finne arbeid, oppgåver og/eller aktivitetar som passar til kvalifiseringsplanen. Denne oppdaterast/endrast undervegs. Norsk- og samfunnsfagopplæring: Dette er ein viktig del av introduksjonsprogrammet. Ein avgjerande faktor for å oppnå ei god integrering er å få kunnskap om den norske kulturen, det norske samfunnslivet og det norske språket. Balestrand kommune har frå sjølv teke ansvar for undervisninga etter å ha kjøpt tenesta frå Høyanger. Det er pr. i dag 10 deltakarar i introduksjonsprogrammet. Det er to fast tilsette. 10% er lagt til ein av lærarane som fagleg ansvarleg. Elevane har i dag 16 timar norsk i veka over fire dagar. Dei er delt i tre grupper. Kommunen mottek kvart år eit grunntilskot og eit tilskot pr. capita. Erfaringar frå andre kommunar tilseier at det er ei føremon reint økonomisk å ha grupper på minst 15 personar. Kommunen leiger undervisningsrom på Sygna Vidaregåande Skule. Frå hausten 2016 ynskjer kommunen at Sygna også overtek det administrative ansvaret av tilbodet. Endeleg avgjerd er ikkje gjort. Språk- og arbeidspraksis: Praksisplass i introduksjonsprogrammet brukast her som ei fellesnemning for både språk- og arbeidspraksis. Målet er å styrke den enkelte si moglegheit for å kome i arbeid eller utdanning. Språkpraksis er ein metode i norskopplæringa som kan brukast i ein tidleg fase i introduksjonsprogrammet. Målet er å forbetre språkkunnskapane. Norskopplæringa har såleis det pedagogiske ansvaret. I praksis har flyktningtenesta/nav skaffa praksisplassar og har oppfølgingsmøte. Lærar har også besøkt elevane ute på arbeidsplassen. Det er ei utfordring å ha ressursar til dette arbeidet. Språkpraksisen gjer moglegheit til å praktisere norsk utanfor klasserommet. Det er difor ikkje naudsynt at praksisen er relevant i forhold til framtidig yrke eller utdanning. Etter tilbakemelding frå dei syriske flyktningane ynskjer dei ikkje språkpraksis før etter ½ 7

8 år undervisning i norsk. Dei meiner også det er viktigare å vere på ein arbeidsplass der ein får snakke, enn at den høver deira yrkesmål. Arbeidspraksis er eit arbeidsmarknadstiltak og kan arrangerast i regi av NAV. Målet er å styrke den enkelte si moglegheit for å kome i arbeid eller utdanning. Arbeidspraksis bør byggje på deltakaren sin kompetanse, og gje opplæring og relevant arbeidserfaring i forhold til den enkelte sin individuelle plan. Kursbevis: Alle deltakarar i introduksjonsprogrammet får eit kursbevis når dei har gjennomført programmet. 2.4 Helse Flyktningane må få eit godt og individuelt tilpassa helsetilbod både når det gjeld tannhelse, fysisk- og psykisk helse. Kartlegging i høve helsebehov må bli gjort på eit tidleg tidspunkt. Det må vere gode samarbeidsrutinar for oppfølging på tvers av etatar i kommunen. Ei god kartlegging gjev moglegheit for gode førebyggande og behandlande helsetenester. Alle flyktningar får tildelt fastlege og får ei tannhelseundersøking innan rimeleg tid etter busetting. 2.5 Bustad Balestrand kommune har ansvar for å finna eigna bustadar for flyktningar. Skal ein nå målet om busetting av 15 personar kvart år i tillegg til sameining, er det behov for ein langsiktig plan med ein kombinasjon av leige og eige. Rådmann fekk i vedtak den delegert mynde til kjøp av bustadar til føremålet. Det er rådmann som underteiknar framleigekontraktar med private utleigarar. Den busette får husleigekontrakt med kommunen. NAV-leiar underteiknar denne. Det har gjennom eit godt samarbeid vore mogleg å finne bustader. Det er ei utfordring når det kjem mange einslege som søkjer sameining. Behovet for anna bustad kan då endre seg raskt. Dei nylege tilflyttarane gjev uttrykk for at dei ikkje kan bu så langt frå sentrum då dei ikkje har bil og førarkort. Dei tykkjer det er dyrt å bu i ei så lita bygd. Dei må reise med buss til andre stader for å handle råvarer m.m. Busetting i utkantane må vurderast etter kvart som det kjem fleire. Målet er at flyktningane skaffar seg eigne bustadar på sikt når dei vert i stand til det økonomisk. Pr i dag vert det nytta både private og kommunale bustadar. Det vert bygd tre husvære på Holmamyrane til føremålet. Ei leilegheit er foreløpig klar. Størrelse og standard på bustadane som vert tildelt,vil variere etter bustadmarknaden og tal familiemedlemmar. Bustadane vil verte møblert og klargjort før busetting. I husleigekontakten vil det gå fram kven som er eigar av inventaret og kva den busette kan forvente å eige etter fullført introduksjonsprogram. Ansvaret for vedlikehald av kommunale bustadar ligg til teknisk etat. Dei klargjer dei kommunale bustadane før utleige. Dei er også med på synfaring saman med eigar og flyktningkonsulent i dei framleigde bustadane. Det er naudsynt å nytte denne kompetansen for å synleggjere og dokumentere eventuelle manglar før innflytting. Det vert utarbeidd ein leigekontrakt som skal signerast før innflytting, samt ordensreglar for bustaden i høve husleigelova. 8

9 Det er ynskjeleg at bustaden ikkje har høgare husleige enn at flyktningane sjølv kan betale den. Flyktningane søkjer i tillegg om bustønad frå Husbanken. Rettleiing på dette vert gjennom flyktningtenesta og NAV-kontoret. 2.6 Skule, barnehage og SFO Barnehagen har ein viktig rolle som oppvekst- og læringsarena for barn under opplæringspliktig alder. Barnehagen skal støtte borna si utvikling ut frå eigne føresetnader og gje det enkelte barn og barnegruppa utfordringar. Den skal gje eit individuelt tilpassa og likeverdig tilbod og bidra til ein meiningsfull oppvekst uansett funksjonsnivå, bustad, sosial, kulturell og etnisk bakgrunn. ( Haldningsskapande arbeid med vekt på antirasisme skal skje i barnehagar og skular. Flyktningane har rett til barnehageplass gjennom året. For å sikre kvinner si deltaking i introduksjonsprogrammet, og sikre barna ei god integrering og språkutvikling, må flyktningbarn sikrast barnehageplass/sfo så kort tid som mogeleg etter flytting til kommunen. Grunnskulen har ansvar for opplæring for barn i aldersgruppa 6-16 år. For ungdom mellom år som kjem til landet utan grunnskule har kommunen plikt til å gje eksamensretta grunnskuleopplæring. Det er pr i dag fem barn av flyktningfamiliar i barnehage. Bruk av tolk eller tospråkleg assistent i ein overgang er svært viktig for ein trygg og god oppstart. Det er sju born i skulen. Utfordringane i skulen er at ein aldri vil ha homogene grupper, og ein må rigge med tanke på stor fleksibilitet og ulik progresjon i opplæringa. Midlar til tolk: dette gjeld møter med foreldre og viktige samtalar med elevane før dei kan språket godt nok. Høg intensitet på startopplæring med eigen lærar, og berre inne i klassen i praktiske fag i starten. Denne læraren skal kunne samarbeide med faglærarar om tilrettelagd undervisning og vidare samarbeide med morsmålslærar. Eiga gruppe med leksehjelp for desse elevane. Her har frivillige meldt si interesse. Ein ser også behov for undervisning for foreldra til desse elevane gjennom heile året. Dei treng ei gruppe der dei kan lære om det norske skulesystemet, kulturen vår og korleis vi driv skule, og om forventningar og haldningar til samarbeidet mellom heim og skule. Denne gruppa vil også ha trong for telefontolk frå tid til annan. Skulen ynskjer å ha ein lærar med fast ressurs. I tillegg nokre timar med undervisning i ulike grupper. Skulen ved rektor stiller seg positiv til å ta imot elevar frå denne gruppa, men seier samstundes at det er viktig at midlar som vert overført til kommunen også er tilgjengeleg på skulen etter kvart som elevane kjem. Dette må takast omsyn til i det vidare planarbeidet. 9

10 2.7 Kultur og fritid Det er viktig at flyktningane har moglegheit for å delta på kultur- og fritidsaktivitetar på lik linje med andre. Dette vil gje god nettverksbygging og integrering i lokalsamfunnet i Balestrand. Flyktningane sine interesser for kultur- og fritidsaktivitetar vert kartlagd i busettingsfasen. Dei fleste barn og unge er aktive innan idretten. Dei vaksne er klart meir passive innanfor organisasjonslivet. Unge einslege har lite å ta seg til utanom trening. Det er få uformelle møteplassar og dei saknar personar som kan ta dei med på aktivitetar. I tverrfagleg gruppe er det ein koordinator for frivillige organisasjonar. Målet ar at det skal bli ei samla oversikt over alle aktivitetar i bygda. Dette arbeidet er godt i gang. Måndagskafeen på bedehuset, marknaden i Bygdahuset med eritreisk mat og ungdomslaget sin revy er gode eksempel på integrering. Det er eit mål å få ein møteplass der fleire organisasjonar kan delta saman. I Bygdahuset Laurdagskafeen opna i mars Første veka var det 40 gjestar og siste to vekene cirka 30. Balestrand ungdomslag har søkt om to voluntørar frå EU land. Viktig oppgåve vert å halde liv og aktivitet i Bygdahuset. Om alt går i orden, vil dei komme i august og bu her i ni månadar. Då vil det bli kafé to dagar i veka. Sjakk-kurs vil starte i april. Det vil verte Multikulti-fest med internasjonal mat og program i mai. 2.8 NAV Flyktningtenesta i Balestrand er plassert innafor Nav. Alle tilsette får slik ei god kjennskap med flyktningane frå første stund. Ein NAV tilsett er representant i individuelt tverrfagleg gruppe og bistår med den individuelle planen. Sjå elles samarbeidsavtale mellom NAV Sogn og Fjordane og Balestrand kommune. 3.0 Samarbeid med eksterne tenester 3.1 Grunnskuleopplæring for vaksne Kommunen har plikt til å gje eksamensretta grunnskuleopplæring for ungdom mellom år som kjem til landet utan grunnskule. Det er gjort avtale med Høyanger kommune om denne tenesta. Pr i dag er det ein elev frå Balestrand. 3.2 Tolketeneste Flyktningtenesta nyttar NORICOM. Det gjer også helse, barnehage og skule. Alle flyktningar skal få tilbod om tolketeneste i møter/saker/situasjonar det vert nødvendig. Flyktningtenesta kan rettleie om bruk av tolketenesta. Det kan nyttast tolk via telefon. Kommunen må fortløpande vurdere kvaliteten på tolkinga. I tillegg bør ein sjå på andre tilbydarar sin pris anna kvart år, slik at rimelegaste tilbod kan nyttast om det er vesentleg avvik (10 %). Kvalitet betyr likevel mest. Til generell info har vi vore heldig å kunne nytta ein arabisktalande person i bygda. Det har vore til utruleg stor nytte. 10

11 4.0 Kompetanse 4.01 Informasjon Informasjon er ein viktig føresetnad for å lykkast med integreringsarbeidet. Informasjon bidreg til å mellom anna oppklara misforståingar, tilføre kunnskap og å redusere framandfrykt og fordommar. Rett og tilstrekkeleg informasjon er viktig. Informasjon til flyktningane Flyktningane må få tilstrekkeleg informasjon for å verte sjølvhjelpne og å kunna delta i samfunnet. Dei skal ha informasjon frå alle etatar i samla møte når dei kjem. Informasjon om lokalsamfunnet, lege- og tannlegeteneste, skule, frivillige organisasjonar m.m. Informasjon om flyktningane til bygdefolket, bedrifter, lag, organisasjonar Det er viktig at bygdefolket får tilstrekkeleg informasjon og vert involvert i arbeidet med integrering av flyktningane. Dette kan gjerast gjennom media, informasjonsmøter med bedrifter i høve arbeids- /språkpraksis. Elles også gjennom deltaking på fellesaktivitetar og treningar lokalt i til dømes; idrettslaget, Bygdahuset, kyrkja og skulen med meir Læringsarena Den tverrfaglege gruppa bidreg til at alle einingar til ei kvar tid er oppdatert om status på kvar sine område. Politisk representant bidreg med informasjon til dei folkevalde. Dette samarbeidsfora bidreg også til auka kompetanse og forståing for kvarandre sine arbeidsområde/ansvar. Brukarrepresentantane må nyttast aktivt i overføring av kunnskap. Det er stort behov for kompetanse om ulike kulturar. Det vert arrangert samlingar i fylke kring dette. Utfordringa er at få kan reise. Det er eit ynskje å invitere til seminar i bygda der mange kan delta. Dei som er busette i Balestrand er også ein stor ressurs her. 5. Økonomi Balestrand kommune vil få ulike tilskot frå staten for å dekkje kommunale kostnadar ved busetting av flyktningar. Det vert utbetalt integreringstilskot til kommunane for kvar busette person, for å dekkje kostnadar til busetting og integrering. Norsktilskot for å dekkje utgifter i høve vaksenopplæringa, norsk og samfunnsfag. Søknadsskjema for integreringstilskot ligg på Integreringstilskot Integreringstilskotet vert utbetalt over fem år. Stortinget har fastsatt følgjande satsar i 2016 (desse satsane endrast årleg): År 1 Kr (voksen, barn, enslig mindreårig) Kr (enslig voksen) År 2 Kr (alle) År 3 Kr

12 År 4 Kr År 5 Kr Personar som får vedtak om familieinnvandring med ein person som har opphald på humanitært grunnlag vil utløyse eit integreringstilskot i tre år. Det vert gitt barnehagetilskot, eit eingongstilskot for barn mellom 0-5 år, med kr Kommunar som busett einslege mindreårige flyktningar, asylsøkarar og/eller einslege mindreårige personar med opphald på humanitært grunnlag, mottar i tillegg til det ordinære integreringstilskotet eit særskilt tilskot for einslege mindreårige. Tilskotet er i 2016 på kr pr år pr barn. Første året regulert etter kor tid barnet kjem i løpet av året- Einslege mindreårige flyktningar som ikkje bur i fosterheim, krev døgnbemanna oppfølging i bustaden. Bustaden skal godkjennast av BUF etat som også er ansvarleg for busetting av dei under 15 år. Etter søknad kan kommunen tildelast ekstra eingongstilskot ved busetting av personar med kjende funksjonshemmingar eller åtferdsvanskar. Sjå «integreringstilskudd» for meir informasjon Norsk- og grunntilskot Tilskotet til opplæring i norsk og samfunnskunnskap etter introduksjonslova består av eit persontilskot(norsktilskot) og eit grunntilskot. I 2016 gjeld tilskotet for personer som har rett og plikt eller berre rett til opplæring i norsk og samfunnskunnskap, og som har fått første opphalds- og arbeidstillating som dannar grunnlag for permanent opphaldstillating etter 1. januar 2013 ( 2014). Oversikt over norsktilskot, høg sats (gjeld for personer frå Afrika, Øst Europa, Sør- Amerika, Mellom- Amerika, Asia, Oseania (unntatt Australia og New Zealand): År 1 (2015) Kr År 2 (2014) Kr År 3 (2013) Kr Grunntilskotet tilsvarar kr til alle kommunar som har busett meir enn tre (4-150) flyktningar med rett og plikt eller rett til opplæring i norsk i år 1-3 etter busetting. Sjå rundskriv: 4/2015 «Tilskudd til opplæring i norsk og samfunnskunnskap» på for meir informasjon om tilskota. 6. Dei ulike fasane i flyktningarbeidet Dei ulike fasane: 1. Utsøkingsfasen - Perioden frå Balestrand kommune mottek utsøkingspapira, til flyktningane fysisk er på plass i Balestrand. 12

13 Det kan vere ønskjeleg å besøke flyktningane på mottaket før dei flyttar til Blestrand i særlege høve. Nokre kjem som kvoteflyktningar direkte frå utlandet og treng meir og ekstra oppfølging i startfasen, særskilt helsekontrollar. 2. Busettingsfasen dei tre fyrste månadene flyktningane bur i Balestrand. Det er utarbeida ei sjekkliste for oppgåver/tiltak som skal gjennomførast i busettingsfasen. Ein del praktisk arbeid, som til dømes flyttemelding til folkeregisteret og posten, søknad om skattekort, fastlegeordninga, innflytting i bustad, informasjon om kommunen, aktivitetstilbod, vaksenopplæring, skule- eller barnehagestart. Kartleggingssamtale med telefontolk vert gjort så tidleg som mogeleg og innan første halvår skal individuell kvalifiseringsplan vera utarbeida. Oppstart av introduksjonsprogrammet. 3. Introduksjonsfase to år. I løpet av denne fasen skal den enkelte flyktning jobbe etter individuell plan og verte førebudd på yrkeslivet eller vidare utdanning i Norge. Tett oppfølging av flyktningtenesta og nok praksisplassar i kommunen og det lokale næringslivet i denne perioden er heilt sentralt for å lukkast. 4. Oppfølgingsfasen Etter avslutta introduksjonsprogram treng framleis nokon av flyktningane oppfølging. Det kan til dømes vere til jobbsøking, tiltak, utdanning, og anna økonomisk rettleiing. Rettleiar i NAV har ansvar for vidare oppfølging. Referansar og Balestrand Anne Tove S. Nyheim NAV leiar 13