Fjell kommune Arkiv: 390 Saksmappe: 2013/ /2015 Sakshandsamar: Elin Helland-Jooste Dato: SAKSDOKUMENT

Transkript

1 Fjell kommune Arkiv: 390 Saksmappe: 2013/ /2015 Sakshandsamar: Elin Helland-Jooste Dato: SAKSDOKUMENT Utvalsaksnr Utval Møtedato Komité for drift Kommunestyret Ny sak om busetjing av flyktningar Samandrag av saka: I Noreg er det per i dag om lag menneske som oppheld seg i statleg mottak, og av desse er 840 barn. Dette er menneske som er gjeve opphald i Noreg, og som ventar på å få tildelt ein kommune der dei skal busetje seg og starte eit nytt liv. Ettersom kommunane i varierande grad tek i mot dei flyktningane dei vert oppmoda om å busetje, vert resultat at det vert ei opphoping av utflyttingsklare flyktningar i statlege mottak. Det er i januar 2015 sett i gong eitt to-årig nasjonalt prosjekt hjå høvesvis Fylkesmannen i Hordaland og Østfold, der Fylkesmannen i saman med Integrerings- og mangfaldsdirektoratet (IMDI) skal halde dialogen ut mot kommunane med føremål om ei auka busetjing. Fylkesmannen i Hordaland har bede Fjell kommune om hjelp til å få fleire menneske busett. Som eit ledd i dette prosjektet har Fylkesmannen lyst ut skjønsmidlar til ei forsterka innsats kring busettinga av flyktningar. Det er særleg utfordringa med å få busett einslege mindreårige flyktningar som vert vurdert som viktig. Saksframstillinga viser at Fjell kommune har gjort vedtak om å ta i mot halvparten av tal flyktningar kommunen er spurd om å ta i mot i perioden Etter førre handsaming i saka hausten 2013 har kommunestyret i Fjell vedtatt kommunedelplan for bustadutvikling I tråd med planen har rådmannen etablert eit bustadkontor som gjer at framskaffing av bustadar til flyktningar vert vurdert som mogleg å få til ved å ta i bruk fleire innsatsar i busettinga. Det vert allereie i dag arbeidd tett med integrering og kvalifisering av flyktningar i kommunen, med særskilt fokus på arbeid og aktivitet. På bakgrunn av vekst i kommunen meiner rådmannen at det er god von om å auke dette arbeidet. Erfaringa i kommunen er at dei økonomiske tilskotsordningane knytt til mottak av flyktningar gir rom for å byggje gode tenester til flyktningane. Vidare har Fjell kommune i mars 2015 fått tilskot frå Integrerings- og mangfaldsdirektoratet (IMDI) om ei ny satsing kring kvalifiseringsarbeidet med flyktningane. Kommunen har også

2 god dialog med Fylkesmannen, og har søkt på skjønsmidlar for å skaffe til veie ekstra ressursar som skal arbeide med blant anna framskaffing av bustadar til flyktningar. Rådmannen sitt framlegg i saka inneber å ta i mot 40 flyktningar per år i 2015 og Administrasjonen vil utgreie å ta i mot einslege mindreårige flyktningar i perioden Rådmannen vil deretter kome tilbake med ei ny sak til kommunestyret. Innstilling: Kommunestyret vedtek: 1. Fjell kommune vil ta imot 40 flyktningar per år i 2015 og Familiesameinte i perioden kjem i tillegg til dei vi tek i mot. 3. Mottak av mindreårige flyktningar må handsamast særskilt. Kommunestyret ber rådmannen om å legge fram ei ny sak om mottak av einslege mindreårige flyktningar i perioden Straume, den Steinar Nesse Rådmann

3 Dokument vedlagt saka: Prosjektskisse «Busettingsdugnad i Hordaland», ved Fylkesmannen i Hordaland. Saksopplysningar: 1. Innleiing 1.1. Flyktning- og busettingssituasjonen generelt Om lag personar ventar i dag på å bli busette i norske kommunar. Av desse er mange framleis på asylmottak, sjølv om dei har fått opphaldsløyve i form av asyl eller opphald på humanitært grunnlag. Om lag 400 av desse er personar som ventar på busetjing i kommunar i Hordaland 1. Dette er menneske som er gjeve opphald i Noreg, og som ventar på å få tildelt ein kommune der dei skal busetje seg og starte eit nytt liv. For desse hastar det med å kome i gong. Dei treng ein stad å bu, læra seg norsk, få kartlagd utdanning og ressursar og kome seg i arbeid. Utviklinga siste åra syner at kommunane buset nær dobbelt så mange i 2014 som for relativt få år sidan. Likevel trengs det stadig innsats for å auke busetjinga. Dette fordi behovet for busetting er forventa å vera det same eller høgare i tida som kjem ettersom krig, konfliktar og politisk ustabilitet medfører nye flyktningsituasjonar 2. Arbeidet med å busetje flyktningar skjer i tett dialog mellom staten (IMDI) og kommunane, og modellen for å busetje flyktningar byggjer på frivillig avtale mellom staten og kommunane. Kommunane tek gjennom politisk behandling stilling til om dei vil busetje nokon og i så fall kor mange. Skal modellen vera berekraftig føreset dette at frivillige løysingar fungerer, jf. at det ikkje er noko alternativ ettersom alle lever og bur i ein av landet sine kommunar. Statlege overføringar i form av ulike tilskot skal bidra til at kommunane tek i mot flyktningar. Utover dette har ikkje staten andre verkemidlar enn å appellere til kommunane Busetjingsdugnad Det er i januar 2015 sett i gong eit to-årig prosjekt hjå Fylkesmannen i Hordaland og Østfold der Fylkesmannen i saman med Integrerings og mangfaldsdirektoratet (IMDI) skal halde dialogen ut mot kommunane for å stimulera til ei auka busetnad. Fylkesmannen vil i dette prosjektet finne fram til eit utval kommunar som har gode føresetnadar for å bidra i auke busetting, og i samråd med desse invitere til dialog for å vurdere auke busetjing. Vidare vil Fylkesmannen arbeide med å få busette dei som er vanskelege å plassere og som kommunane nøler med å ta i mot. Fylkesmannen i Hordaland har vendt seg til Fjell kommune og ber kommunen om hjelp til å få fleire menneske busett, der også utfordringa med å få busett einslege mindreårige flyktningar vert vurdert som viktig Tidlegare vedtak Fjell kommune har tidlegare gjort vedtak om å ta i mot halvparten av dei flyktningane vi er bede om å ta i mot i perioden Bustadmarknaden har vore stram med få utleigebustader og stort sett kostsame einebustader i marknaden. Dette var bakgrunnen for å ikkje ta i mot fleire flyktningar når saka vart handsama i Kommunen har no organisert bustadarbeidet sitt med blant anna bustadkontor, og har fleire modellar som kan nyttast til framskaffing av bustad til flyktningar. Dette vert skildra nærare i punkt I følgje nettsider til IMDI 2 Henta frå Prosjektskissa til Fylkesmannen i Hordaland, Busettingsdugnad i Hordaland (2014).

4 2. Saksopplysningar 2.1. Arbeidet med mottak av flyktningar Kommunen har plikt til og ansvar for å gje eit tilbod til dei som vert busette, på lik linje med andre innbyggarar i kommunen. For å lukkast i dette arbeidet stiller det krav til heile tenesteapparatet, samt at ein har ei heilskapleg tilnærming. Ei heilskapleg tilnærming inneber blant anna ei samordning av kommunale tenester og integreringsarbeidet generelt. Dei ulike flyktningane som kjem kan ha ulike behov for kommunale tenester, men dei største behova kan delast inn i fire ulike aspekt; Busetjing og etablering. Dette inneber mottak av nye flyktningar, framskaffing av den første bustaden, samt etablering på lang sikt Utdanning og arbeid. For vaksne inneber dette introduksjonsprogram og norsk- og samfunnsfagopplæring. For borna inneber det barnehage og grunnskule. Helse, som inneber det helsemessige tenestetilbodet gjennom heile livsløpet for innvandrar så vel som for befolkninga elles. Deltaking i samfunnet, som nærmiljø, organisasjonsliv, og frivilligheit. Kvar av dei ulike aspekta har eigne fokusområde, med konkrete mål og tiltak som fell under ansvarsområdet til dei ulike kommunale einingar. Staten har gode tilskotsordningar som skal dekke utgifter kommunen har med dei ulike tenestene. Integreringstilskotet utgjer saman med tilskot til norskopplæring og samfunnsfag i stor grad det økonomiske grunnlaget for kommunen sin busettings- og integreringsarbeid. Integreringstilskotet skal sikre at kommunar arbeidar systematisk med busetjing og integrering, og har som mål flyktningane skal skaffe seg ordinært arbeid og verte sjølvhjulpne. Tilskotet er meint å dekke utgifter som kommunen har knytt til busetting og integrering i busettingsåret, samt dei neste fire åra. Tilskotet utgjer over 5 år for vaksne, barn. (personar under 18 år) og for einslege mindreårige flykningar. For einslege vaksne er tilskotet kr over 5 år. Personar som får vedtak om familieinnvandring med ein person som har opphald på humanitært grunnlag utløyser integreringstilskot i 3 år. Erfaringar viser at eit godt stykke arbeid dei første åra fører til lågare totale offentlege kostnadar i åra etter at integreringstilskotet er falt vekk Busetjing Sotra Kystby som er under etablering omfattar heile Straume området frå Næringsparken i sør til rådhuset og helselandsbyen i nord, samt Straumsundet og Bildøy. Kommunedelplan for Bildøyna/ Sotra Kystby er godkjent i kommunestyret Det er eit stort utviklingsarbeide som skal gjerast dei næraste åra. Planane inneber hotell, kulturhus, stor grad av bustadetablering og nye arbeidsplasser, servicetilbod, m.m. I samband med urbaniseringa og vekst i kommunen er det grunn til å sjå på flyktningar som vert busett og integrert som ein viktig ressurs og arbeidskraft som vi treng. I tida som kjem med veksten i den nye kystbyen vil det verta auka tilgang på bustader i kommunen. I samsvar med kommunedelplan for bustadutvikling (vedteken i kommunestyret ) etablerte rådmannen anskaffingsfunksjonen av bustadkontoret i mars I løpet av fjoråret vart det gjort avtale om anskaffing av over 30 nye kommunale bustader, Fjell bustadstifting ferdigstilte 16 nye kommunale bustader, og søkjarlista til kommunalt disponerte utleigebustader vart redusert frå 130 personar i 2014, til omlag 80 personar i januar Det er fleire bustadprosjekt på trappene og rådmannen arbeidar no med å etablera tildelingsfunksjonen av bustadkontoret som på sikt skal tildele alle kommunalt disponerte utleigebustader etter politisk vedtekne retningslinjer.

5 Fylkesmannen i Hordaland har lyst ut skjønsmidlar på omlag 5 millionar til arbeidet med busettinga av flyktningar, og skjønstilskotet vil innebera ei forsterka innsats i kommunen med dette arbeidet. Fjell kommune er i god dialog med Fylkesmannen om søknadar til ei forsterka innsats med busettinga i Fjell kommune. På kort sikt, innan planlagde utbyggingar vert tilstrekkeleg realisert, har rådmannen søkt Fylkesmannen om tilskot til ein ressurs som kan arbeide med å leige inn bustader på den private marknaden. Ved ei systematisk jobbing, kontakt og dialog med utleigarar er det venta å sikre tilgang til bustader til nye som vert busett. Sandnes kommune har m.a. erfaringar med denne måten å finne bustader til flyktningar som vert busett. I tillegg er det søkt om tilskotsmidlar til ein ressurs som kan arbeide med å utvikle og implementere eit tiltak som heiter «Boligskolen» som m.a. Ringsaker kommune har teke i bruk. Ei vellukka busetnad og integrering handlar om gode føresetnader til å kunne handtere gjeremåla knytt opp til ein bustad. Vi ynskjer å utvikle kva ein «Boligskole» inneber for dei som vert busett i Fjell kommune og deretter implementere tiltaket. Det andre fokuset knytt til denne ressursen handlar om ein gjennomgang av flyktningar som allereie er busett i Fjell kommune for å sjå på om dei ved hjelp frå kommunen og Husbanken sine verkemedel kan vera i stand til å kjøpa sin eigen bustad. Får vi dette til vil den einskilde ha kome seg inn i bustadmarknaden og vil venteleg vera med på den verdistigning som eigen bustad inneber, og samtidig vil vi kunne frigjere fleire utleigebustader Utdanning og kvalifisering Når det gjeld kvalifisering og integrering er kommunen mellom anna forplikta til å tilby introduksjonsprogram 3. Formålet er å gje dei einskilde deltakaren grunnleggande ferdigheiter i norsk og innsikt i norsk samfunnsliv, samt å førebu dei for arbeid eller utdanning. Målgruppa er personar mellom år med behov for grunnleggande kvalifisering og som: Har fått asyl og dermed status som flyktningar Er overføringsflyktningar Har fått opphald på humanitært grunnlag etter ein søknad om asyl Familiesameinte til dei gruppene som er nemnt over Personar som etter samlivsbrot har fått opphald på sjølvstendig grunnlagt på grunn av mishandling i samlivet (frå 1. juli 2011). Introduksjonsprogrammet går som hovudregel over to år og føregår på fulltid. Deltakarane i programmet mottek introduksjonsstønad og vert trekt i stønad ved ugyldig fråvær. Stønaden utgjer årleg 2 gangar folketrygda sitt grunnløp (kr pr. 1. mai 2014) og er skattepliktig. Erfaring frå kommunen er at kvalifisering av flyktningar i Fjell kommune fungerer godt. Det har dei siste åra vore arbeidd særleg med utvikling av prosedyrar og rutinar for å sikre at dei nykomne flyktningar mottar tenester som kvalitetssikrar dei lovfesta rettar og pliktar dei har. Når det gjeld å halde eit arbeidsretta fokus i introduksjonsprogrammet har erfaringane vore gode i Fjell kommune. Det er programrådgjevar ved NAV Fjell som har ansvar for å skaffe og fylgje opp praksisplassar for deltakar. Dette vert gjort ved hjelp av verkemidla i NAV, og med tett samarbeid med marknadskoordinator i NAV Fjell. Erfaringane er at både det offentlege og næringslivet i Fjell kommune i stor grad er positive til å ta i mot flyktningar i arbeidspraksis og ordinært arbeid der det er mogleg. 3 Basert på «introduksjonsprogram».

6 Når det gjeld resultat av kvalifiseringsarbeidet i Fjell kommune vert dette målt ved blant anna måloppnåing i introduksjonsprogrammet. Regjeringa har som målsetjing er at minst 55 prosent av deltakarane på introduksjonsprogrammet skal formidlast til ordinært arbeid eller utdanning direkte etter avslutta program. På nasjonalt nivå var det samla resultatet 47 prosent i I Fjell kommune vart resultatet 69 prosent. Utgifter knytt til introduksjonsprogrammet vert dekka av integreringstilskotet nemnt i kapittel 2.1. Vidare har Integrerings- og mangfaldsdirektoratet har i mars 2015 løyvd tilskot til to satsingar i Fjell kommune knytt til arbeidet med flyktningar; Fjell kommune har fått årleg over tre år til tiltaket «Helseintro». Dette er eit samarbeid mellom NAV Fjell og Omsorgssjefen. Tiltaket inneber frikjøp av helsefagleg personell hjå omsorgssjefen som gjev rettleiing og oppfylging av deltakarar i introduksjonsprogrammet knytt til arbeid innan helse og omsorg. Målgruppa er flyktningar inne i siste del av sitt introduksjonsprogram. Vidare er kommunen løyvd kr årleg over tre år til «Jobbsjansen». Dette handlar om å få dei som er ferdige med eit to årig introduksjonsprogram, men som ikkje er kome i arbeid eller aktivitet, til å kome i jobb og/eller skulegong. Utviklinga av «Jobbsjansen» ligg i NAV kontoret der det m.a. vil vere kort veg til dei statlege arbeidsmarknads verkemiddel. Tilskota går over tre år, og dette betyr 4 millionar til Fjell kommune til ei forsterka innsats til arbeidet med flyktningar Helse Flyktningar har behov for tenestetilbod innanfor helse gjennom heile livsløpet, på lik linje med resten av befolkninga. Fjell kommune har blant anna eigne flyktninghelsesystre som har oppfylging av flyktningar. Helsesystrene samarbeider tett med andre aktørar og etatar som er involvert i flyktningarbeidet i kommunen. Forutan integreringstilskot har staten eigne tilskot for flyktningar med særskilte utfordringar. Etter begrunna søknad kan kommunen få tildelt ekstra tilskot ved busetjing av personar med kjente funksjonshemmingar og/eller åtferdsvanskar. Dette er enten eit eingangstilskot på kr , eller eit tilskot på inntil kr i inntil 5 år. Vidare mottek kommunen eit eingangstilskot på kr ved busetjing av menneske over 60 år. Når det gjeld busetjing av barn i alderen 0-5 år mottek kommunen eit eingangstilskot på kr Deltaking i samfunnet Fjell kommune er i gong med ei større satsing knytt til barnefattigdom. Satsingar inneber blant anna samarbeid med Fylkeskommunen, og er finanisert av blant anna tilskotsmidlar frå Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (BUFdir), Fylkesmannen og Arbeids- og velferdsdirektoratet. Det er planlagt fleire aktivitetar for barn generelt og flyktningborn spesielt, knytt til deltaking i samfunnet. Det gir rom for å arbeide målretta for at både barn og vaksne med flyktningbakgrunn skal få gode moglegheiter til ei aktiv fritid og deltaking i lokalmiljøet i Fjell kommune Mottak av einslege mindreårige flyktningar Einslege mindreårige flyktningar skal prioriterast for rask og god busetjing, og det er eit mål at busetjinga skal skje innan tre månadar etter at opphaldsløyve er innvilga. Mottak av einslege mindreårige flyktningar inneber både behov plassar og tilstrekkeleg ressursar i det 4 Publisert på IMDi sine nettsider mars

7 kommunale barnevernet. Det er likevel viktig å presisere at einslege mindreårige flyktningar vil ha varierande behov for oppfylging i kommunen. Ved busetjing av einslege mindreårige flyktningar vil kommunen motta eit tillegg på kr som kjem i tillegg til integreringstilskotet. Forutan tilskota kan kommune få refusjon frå staten til å dekkje utgifter knytt til kommunale barnevernstiltak utover kommunen sin eigenandel. Eksempel på slike tiltak kan vere fosterheim eller bu-kollektiv. I forkant av busetjingar vert det gjennomført ei individuell kartlegging av barna som skal busetjast, og det vert utarbeida ein handlingsplan. På bakgrunnen av kartlegginga avgjer kommunen kva bu- og omsorgstilbod som er føremålstenleg for den enkelte. Dei mest vanlege bu- og omsorgsløysingane er som følgjer; Busetting i saman med slekt eller fosterheim. o Særleg aktuelt for born under 15 år. Institusjon. o Dette er mest aktuelt for einslege mindreårige flyktningar med særskilte behov. Bufellesskap. o Som regel 3-5 personar som bur saman med fulltidsbemanning eller turnusordning etter behov. Som regel dei over 15 år. Bustad med oppfylging. o Bukollektiv eller hybel med oppfylging etter behov. Som regel over 15 år. Det er opp til den enkelte kommune å vurdere korleis ein vil forankre og organisere bu- og omsorgsansvaret for einslege mindreårige. Uavhengig av korleis ein er forankra og organisert har kommunen plikt og ansvar til å yte tenester til denne gruppa etter lov om barnevernstenester. I møte med Fylkesmannen fredag vart det opplyst at hovudvekta av einslege mindreårige flyktningar er gutar i alderen år. Fylkesmannen har i brev datert bede Fjell kommune å vurdere moglegheita for å busetje 5 einslege mindreårige flyktningar i Vurdering: Dagens situasjon inneber at mange vaksne og barn med opphaldsløyve vert sitjande fast i statlege mottak. Dette er ein uheldig situasjon med tanke på integrering, ettersom det er viktig å komme tidleg i gong med norskopplæring og kvalifisering. Med bakgrunn i bustadsituasjonen som er skildra i saksopplysningar vurderer rådmannen at det vil vera rom for å auke opp til mottak av 40 flyktningar per år i 2015 og Det vil vere behov for meir ressursar i dei ulike einingane som skal yte tenester til flyktningar. Ettersom kommunen vil motta meir integreringstilskot når ein tek i mot fleire flyktningar, meiner rådmannen at det er mogleg å dimensjonere opp tenestene på bakgrunn av dette. Einslege mindreårige flyktningar er ei sårbar gruppe der det er viktig å etablera gode og treffsikre tiltak for mottaket og oppfylginga. I motsetnad til mottak av vaksne og familiar med barn har kommunen mindre erfaringar med å ta i mot denne gruppa. Rådmannen vurderer såleis at det må gjerast ei nærare utgreiing før det kan avklarast om kommunen kan ta i mot einslege mindreårige flyktningar.

8 Handsama i Kommunestyret : Framlegg frå Arbeidarpartiet v/marianne Sandahl Bjorøy: 1. Situasjonen for flyktningane i Syria påverkar oss alle. Difor ønskjer Fjell kommunestyre å ta mot det talet på flyktningar som departementet oppmodar oss om. 2. Fjell kommunestyre vil i første omgang ta imot 63 flyktningar i 2015 og 53 flyktningar i 2015 i tråd med oppmoding frå Likestillings-og inkluderingsdepartementet. Dersom behovet aukar vil vi vurdera å ta mot fleire. 3. Familiesameinte i perioden kjem i tillegg til dei vi tek imot. 4. Mottak av mindreårige flyktninger må hansamast særskilt. Kommunestyret ber rådmannen om å legge fram ei ny sak om mottak av einslege mindreårige flyktninger i perioden Det vil vera trong for fleire bustadar raskt. Kommunestyret ber ordføraren sørgja for at det vert kunngjort i media at kommunen ber om at dei som har ledige husvære stiller desse til rådvelde. Situasjonen i Syria utfordrar alle innbyggjarane i Fjell til å gjera ein medmenneskeleg felles innsats. 6. Det må vurderast om kommunale eigedomar som i dag ikkje er i bruk, kan nyttast til bustadføremål. Framlegg frå Fremskrittspartiet v/daniel Victor Sandvik om ny tekst i punkt 1 i tilråding frå komite for drift: Fjell kommune vil ta i mot 20 flyktningar pr år i 2015 og Møtet vart heva for gruppemøte. Det vart votert som følgjer: Framlegg frå Fremskrittspartiet fekk 5 røyster og fall (Frp). Tilråding frå komite for drift fekk 1 røyst og fall (SL) Framlegg frå Arbeidarpartiet vart vedteke med 39 mot 6 røyster (mindretal Frp 5 og SL 1) Desse hadde ordet i saka: Marianne Sandahl Bjorøy, Tom Georg Indrevik, Odd Bjarne Skogestad, Omer Tipura, Hege Hovland, Daniel Victor Sandvik, Vidar Arnesen, Ranveig Frøiland, Kristian Johannessen og John Hardang Innspel frå Ranveig Frøiland: Leggje til rette for ei ide-dugnad der aktuelle aktørar som politikarar, fagfolk, frivillige og andre set seg saman og drøftar korleis Fjell skal leggje til rette for å ta i mot fleire flyktningar. Vedtak i Kommunestyret : 1. Situasjonen for flyktningane i Syria påverkar oss alle. Difor ønskjer Fjell kommunestyre å ta mot det talet på flyktningar som departementet oppmodar oss om. 2. Fjell kommunestyre vil i første omgang ta imot 63 flyktningar i 2015 og 53 flyktningar i 2015 i tråd med oppmoding frå Likestillings-og inkluderingsdepartementet. Dersom behovet aukar vil vi vurdera å ta mot fleire. 3. Familiesameinte i perioden kjem i tillegg til dei vi tek imot.

9 4. Mottak av mindreårige flyktninger må hansamast særskilt. Kommunestyret ber rådmannen om å legge fram ei ny sak om mottak av einslege mindreårige flyktninger i perioden Det vil vera trong for fleire bustadar raskt. Kommunestyret ber ordføraren sørgja for at det vert kunngjort i media at kommunen ber om at dei som har ledige husvære stiller desse til rådvelde. Situasjonen i Syria utfordrar alle innbyggjarane i Fjell til å gjera ein medmenneskeleg felles innsats. 6. Det må vurderast om kommunale eigedomar som i dag ikkje er i bruk, kan nyttast til bustadføremål.