ÅRSRAPPORT Tatt til etterretning i styremøte på KUN (sak 2/13) og godkjent i styremøte på PTS (sak 9/13)

Transkript

1 ÅRSRAPPORT 2012 Tatt til etterretning i styremøte på KUN (sak 2/13) og godkjent i styremøte på PTS (sak 9/13) 1

2 1. Mål, hovedutfordringer og satsingsområder Hovedmålet for Kirkelig utdanningssenter i nord (KUN) er å gi praktisk-kirkelig utdanning på høgskole og universitetsnivå for studenter som skal bli prester, diakoner, kantorer og kateketer. KUN skal i tillegg drive forskning og etter- og videreutdanning. I alt arbeid legger KUN vekt på praksisnærhet, kontekstualitet og tverrfaglighet. KUN har en særlig forpliktelse på den nordnorske landsdelen både i forhold til rekruttering, kompetanseutvikling og kunnskapsbygging. Samiske og kvenske perspektiv er sentrale for KUN. Hovedmål i planperioden , godkjent på styremøte 1. februar 2012 var: * Videreutvikle forskningsbasert undervisning * Fortsette med undervisning som har nærhet til praksisfeltet, som vektlegger de kirkelige reformene og som videreutvikler ulike pedagogiske modeller * Undervise og forske med en særlig forpliktelse på nordnorske, samiske og kvenske kirke- og samfunnsforhold * Videreutvikle KUN som et praktisk-kirkelig kompetansesenter i landsdelen * Arbeide med rekruttering til alle fire kirkelige yrkesgrupper Hovedprioriteringene i KUNs årsplan for 2012 var: PRIORITERINGER Oppnå godkjenning for studieretning prest 2. Ferdigstille studieplaner for diakon (master), kantor/kirkemusikk og prest. 3. Rekruttering 4. Noe økt satsing på forskning I tildelingsbrevet for 2012 til Praktisk teologisk seminar (PTS)/KUN ble det spesifisert resultatmål som dekker følgende hensyn: 1. Praktisk-teologisk grunnutdanning 2. Etter- og videreutdanning 3. Tilegnelse av kunnskaper, holdninger og ferdigheter som gir motivasjon til tjeneste for både studenter og etterutdanningsstudenter 4. Innretning av fagutvikling mot trosopplæring og gudstjenesteliv 2

3 5. Kjennetegn på stedegen identitet, samisk kultur og tverrfaglig samarbeid (gjelder bare KUN) 6. Intern organisering og oppgavefordeling som sikrer effektivitet og kvalitet, styring og kontroll. 7. Målrettet personalplanlegging og sikre motiverende og endringsvillig arbeidsmiljø. Flere andre forutsetninger og krav er nevnt i tildelingsbrevet på generell basis. I et av disse punktene, om samisk språk, står det at alle statlige virksomheter skulle, med utgangspunkt i prinsippet om å nå alle, vurdere behovet for nettsider og annen informasjon på samisk, og tidsplan for arbeidet. KUN ble bedt spesifikt om at virksomheten informerer om eventuelle tiltak. Dette gjøres under pkt KUN forsøker i denne årsrapporten å svare utfyllende ved at årsrapporten følger tildelingsbrevets resultatmål. Hvert resultatmål er gjenstand for en vurdering. Til sist følger en kortfattet vurdering av vekting av ressursbruk. 2. Praktisk-teologisk grunnutdanning a. Studentproduksjon Totalproduksjon 2012: 18 avlagte eksamener På PKII: 3 prester, 1 kirkemusiker På PK I: 8 prester, 3 kantorer, 3 kateketer. 1 student ble ledet ut av studiet etter praksis. 1 student sluttet. Skjematisk kan en beskrive studenttallet ved KUN slik: menn kvinner menn Kvinner menn Kvinner menn kvinner PKI Vår Prest Diakon Kateket Kirkemusikk Kantor (UiT/KUN) PKII Vår Prest Diakon Kateket Kirkemusikk Kantor (UiT/KUN) Sum vårsemestret PKI Høst Prest Diakon Kateket

4 Kirkemusikk Kantor (UiT/KUN) PKII Høst Prest Diakon Kateket Kirkemusikk Kantor (UiT/KUN) Sum høstsemestret b) Studentgjennomstrømning. KUNs studenter kombinerer KUN enten med andre studier, eller med arbeid. Dette kan ha utfordringer for studentgjennomstrømning. KUN ser dette tydeligst der studentene er avhengig av tilrettelegging fra arbeidsplassen for å kunne studere effektivt. KUN bestreber seg å ta tak i kapasitetsproblemer hos studenter på et tidlig tidspunkt. Målet er å få studentene til å gjennomføre undervisningsukene, skriftlig arbeid i Fronter og praksis mest mulig integrert, og heller utsette studiet dersom arbeidssituasjonen ikke tillater det. For 2012 var det et mål å halvere antallet studenter som bruker lengre tid enn forutsatt. Det er oppnådd. To studenter brukte lengre tid enn forutsatt (2011: 7), 1 avsluttet studiet, og en ble ledet ut av studiet (samme tall som i 2011). Gjennomstrømningen i 2012 anses som god. c) Rekruttering KUN satser på følgende punkter når det gjelder rekruttering: 1. Tett oppfølging av henvendelser fra interessenter. Interessenter for studiet blir registrert og fulgt opp med telefon og mail innen svært kort tid (innen 0-3 dager). Dette klarer institusjonen stort sett. I 2012 hadde KUN registrert henvendelser av 41 (2011: 49) interessenter. Av disse har 12 (2011:16) søkt opptak på KUN innen studentopptak To (2011:5) av disse har fått avslag på søknaden, trukket søknaden eller blitt veiledet ut av studiet i samme tidsrom. 2. Samarbeid med Institutt for historie og religionsvitenskap (IHR), Universitetet i Tromsø og andre om utvikling av et bredere studietilbud. KUN har kommet noe videre i arbeidet med et samarbeid med døvekirken om å lage et 30-studiepoengs-tilbud for døvetolker, der studentene følger fellesundervisningen på KUN og legger til fagspesifikk undervisning om tolking i kirkelig sammenheng. Oppstart av dette tilbudet er tenkt høsten PR Brosjyre og plakat om kirkelig utdanning i Nord-Norge (laget i 2011) er distribuert elektronisk til en rekke menigheter over hele landet vår og høst. Brev med brosjyre er sendt alle menigheter og kirkeverger i Nord-Norge vår og høst, samt delt ut ved fagsamlinger og konferanser i landsdelen. Innsatsen er omtrent som i Arbeidet med ny logo er igangsatt, men ikke ferdigstilt slik målsettingen var. 4. Rekrutteringssamarbeid med bispedømmene i Nord I 2011 inngikk KUN en samarbeidsavtale i de to nordligste bispedømmene, der en gir mulighet for å kombinere prestevikariater med tilrettelegging for utdanning på Institutt for historie og religionsvitenskap IHR ved Universitetet i Tromsø (UiT) og KUN. 4

5 KUN foreslo også egne rekrutteringsstillinger for prester. Det var et mål at samarbeidet skulle utvides også til Nidaros bispedømme, samt at en skulle utarbeide en rekrutteringsplan for landsdelen, utarbeide yrkesvise planer for rekruttering med bispedømmene i nord og delta aktivt i den nasjonale samtalen om rekruttering. Kontakten med bispedømmeadministrasjonene i Nord- og Sør-Hålogaland rundt rekruttering har også i 2012 vært god og den foregår innenfor alle fire fagfelt, men planene er ikke utarbeidet. På nasjonalt nivå har KUN arbeidet med høringsuttalelse om nye prester og hatt samtale med noen nasjonale aktører rundt rekrutteringsspørsmål (Kirkens Arbeidsgiverorganisasjon og kateketforeningen). Ved årets slutt er en usikker om nødvendigheten av ytterligere planer, dessuten om KUN i så fall skal ta initiativ til arbeidet. Målene om planer er uansett i liten grad oppnådd, samtidig som kontakten med bispedømmene er god rundt enkeltstudenter på ulike opplegg og kombinasjoner rundt arbeid og studier. Kanskje er dette godt nok for de to nordligste bispedømmene. 5. Tilstedeværelse ved fagseminarer, konferanser, ordinasjoner og vigslinger i Nord- Norge og nasjonalt. KUN deltar med faglige bidrag, men også med tilstedeværelse på relevante fagseminarer og konferanser i Nord-Norge. Her benyttes anledningen til å informere om studietilbudene og gi veiledning til mulige søkere. Også av denne grunn deltar KUN også på ordinasjoner og vigslinger av uteksaminerte studenter, i den utstrekning det lar seg gjøre. I 2012 har ansatte på KUN deltatt på 4 (2011:6) fagdager og konferanser i landsdelen, hatt møter med bispedømmekontor, og faglige samarbeidsinstitusjoner. KUN har hatt diakonikonsulentene og integreringskonsulentene i Den norske kirke på besøk, og deltatt med stand på Kirkemøtet og Trosopplæringskonferansen på Lillestrøm med stand (nytt i 2012). KUN har besøkt og drøftet rekruttering med prester i to prostier (Alta og Indre Finnmark). I tillegg kommer samlinger KUN holdt foredrag, se oversikt pkt. 7. KUN deltok ikke på ordinasjoner/vigslinger med informasjon om studiet og veiledning av søkere (2011:5). Arbeidsinnsatsen anslås til å være noe høyere enn i Egne rekrutteringsreiser. Målet var å sette av to ukers arbeid til egne rekrutteringsreiser i samlet arbeidsinnsats, samt økonomi til dette. Staben har hatt møte med Indre Finnmark prosti om rekruttering, samt at Alta prostilag er besøkt i forbindelse med praksisbesøk. Ut over dette er egne reiser ikke foretatt. 7. Interne drøftinger. Rekruttering har vært oppe som sak på mange stabsmøter og i styret. Rekrutteringsplan er utarbeidet. KUN gjorde en mindre undersøkelse i menighetene i Nord-Norge for å finne mer ut av hva ansatte visste om KUN. 8. Resultat Målet var å rekruttere 20 nye studenter i 2012 (prest: 10, diakon: 3, kateket: 2, kantor: 5). Dette var en høy ambisjon. KUN rekrutterte 19 studenter (12,3,1,3). Gledelig var det at alle linjer var representert. Vurdering: Studentproduksjonen (18) er noe høyere enn i 2011 (16), men lavere enn i 2010 (20), og samtidig forholdsvis høy i forhold til årene før. Antall eksamener er noe lavere enn ønsket. Gledelig var det at 3 nye diakonstudenter begynte på master i 2012, og det har også vært mange henvendelser til dette studiet. Antallet nye studenter var svært nær målsetningen. Gjennomstrømningen er blitt bedre. Antallet studenter som slutter eller loses ut av studiet (2) 5

6 er på et rimelig nivå. KUN har vært noe mer aktive i å reise ut for å informere om kirkelige studier enn tidligere, men ambisjonen ble ikke oppfylt. KUN har begrenset tid til rene rekrutteringsreiser. Ambisjonene om å delta i og ta initiativ til planer på nasjonalt og regionalt nivå var for høye. Innsatsen totalt rundt rekruttering var litt høyere enn i 2011 og vurderes til brukbar med tanke på de mange arbeidsoppgavene KUNs ansatte har. Likevel var den lavere enn målsettingen. Uten store endringer i prioriteringene, er det lite trolig at arbeidsinnsatsen rundt rekruttering kan økes vesentlig i framtida. I arbeidet med KUNs egen rekrutteringsplan ble det erkjent at et godt faglig studium med stor grad av fornøydhet blant studentene, forståelige rammer og opplegg, rask responstid på spørsmål fra interessenter kanskje er det aller viktigste i forhold til rekruttering til studiet. Slik sett var kanskje ferdigstilling av studieplanene for diakon (master), kantor/kirkemusiker og prest det viktigste rekrutteringstiltaket i Måloppnåelse: Delvis. 3. Etter- og videreutdanning I 2012 har KUN arrangert fire kurs og seminarer: Veiledningsseminar ble arrangert i Tromsø april i samarbeid med Sør- og Nord- Hålogaland bispedømmer. Det var 20 deltakere, av disse var fem KUN veiledere. Samisk kirkelivskonferanse ble avholdt i Tromsø mai i samarbeid med Samisk kirkeråd og Nord- Hålogaland-, Sør-Hålogaland- og Nidaros bispedømmer. Tema var Livskraftig og likeverdig? Etnisk diskriminering som utfordring for samisk kirkeliv. Ca. 70 personer deltok. Nordisk diakonikonferanse ble avholdt i Tromsø juni i samarbeid med Diakonforbundet med 39 deltakere fra Island, Sverige, Finland, Danmark og Norge. Tema var Diakoni i nord. Diakonalt dagsseminar i Tromsø 12. november ble avholdt i samarbeid med Kirkens Nødhjelp om internasjonal diakoni. Tema: Politisk beslutningspåvirkning- en del av kampen for rettferdighet og vern om skaperverket? Her deltok også KUNs studenter. I alt var det 59 deltakere. Vurdering: KUN skulle i følge målsettingen senke antall kurs ytterligere i 2012 til fem (2010: 9, 2011:7). Et av de planlagte kursene ble utsatt til våren KUN var dermed arrangør/medarrangør av fire kurs i Det er mer enn en halvering fra 2010, tidsbruken ble også halvert: Fra 3 måneders arbeid til seks uker. Det har vært arbeidet med, men ikke avholdt poenggivende kurs. Oppslutningen om kursene har vært god. I tillegg til faglig utbytte, øker kursene KUNs rolle som kompetansesenter, og gode kurs gir KUN viktig kontaktflate i landsdelen. Kursene bidrar trolig til rekruttering. Det er et spørsmål om KUN både av faglige og rekrutteringsårsaker burde hatt noe mer kursvirksomhet. Måloppnåelse: Oppnådd. 4. Tilegnelse av kunnskaper, holdninger og ferdigheter som gir motivasjon til tjeneste for både studenter og etterutdanningsstudenter 6

7 KUN har høy fokus på studentenes fornøydhet med utdanningen. KUN bruker detaljert skriftlig studentevaluering som kontinuerlig kvalitetssikringsredskap. Samtlige undervisningsuker blir evaluert, i tillegg gir studentene sluttevalueringer. Evalueringen kvantifiseres i en skala med seks trinn (terningkast). Sammenhengen mellom læringsutbytte og fornøydhet er godt dokumentert i empirisk forskning, slik at fornøydhet kan bli sett på som et noenlunde pålitelig målbar parameter for læringsutbytte, så lenge det kombineres med innholdsmessige vurderinger. Konklusjonene fra ukeevalueringene blir skriftliggjort og drøftet i staben etter hver undervisningsuke, sluttevalueringene etter endt semester. KUN bestreber seg på en gjennomsnittsverdi på 4,5 eller høyere for terningkastet i ukeevalueringen, samt ved sluttevaluering. På ukeevalueringen var snittet i 2012 nesten 5,2. På sluttevalueringene er også scoren over målet på 4,5. KUN har også i 2012 jobbet kontinuerlig med forbedring av undervisningen og tilrettelegging av praksis og Fronter. Det er et mål at mer stoff; forelesninger og bakgrunnsinformasjon mm legges ut i Fronter knyttet til hvert delemne. På sikt bør enkelte forelesninger legges ut med bilder/opptak. I det hele tatt kan fronterverktøyet utnyttes langt mer. KUN kom videre i dette også i 2012, men har som ambisjon å sette et særlig fokus på pedagogikk og videre utvikling av Fronter i 2013, ikke minst inspirert av at Line Skum startet opp på pedagogikk for universitetsansatte høsten I 2012 har KUN brukt 23 (2011:24) forskjellige eksterne undervisere. Noen av disse er knyttet fast til KUN gjennom hele året. Dette gjelder særlig innen kirkemusikk, kirkerett og kateketikk. KUN benytter hvert år forelesere fra IHR. Mange av foreleserne brukes år etter år på et bestemt tema. I 2012 gjorde KUN gode erfaringer med logoped (Signhild Skogdal) og undervisning om kirketekstiler i Charlotte Engstads atelier. Studentene evaluerer undervisningen til samtlige eksterne forelesere. KUN foretar også flere kortere ekskursjoner gjennom året for å møte undervisere i deres miljø, f.eks. besøk på UNN (prestetjeneste), Alfheim (arbeid med psykisk utviklingshemmede), Tromsdalen kirke (diakonalt tiltak og samtale med diakon) og Viken senter (sjelesorg). I 2012 gjennomførte KUN også en orgelsafari for å lære mer om ulike orgler i ulike kirker. Studentenes tilbakemelding på ekskursjoner og eksterne forelesere har i all hovedsak vært god. Ved siden av faglig grundig og pedagogisk reflektert undervisning legger KUN vekt på godt studentmiljø. KUN fremmer egne miljøtiltak for å styrke samholdet mellom studentene. I 2012 hadde studentene (ikke kirkemusikk) faglig opplegg på Viken senter i 2 ½ dag. Kirkemusikkstudentene deltok på Bodø internasjonale orgelfestival. Kirkerettsundervisningen var for en dag lagt i Bodø. I tillegg til faglig utbytte, og kjennskap til viktige institusjoner i landsdelen, tror vi dette bidrar til trivsel. KUN har spesielt gode erfaringer med prosjektarbeid i tverrfaglig gruppe. Dette synes å ha god effekt på studentmiljøet. KUN er også svært opptatt av å sikre god kontakt med det praktiske kirkelivet og med relevante endringsprosesser i kirke og samfunn, for å sikre en sammenheng mellom studiet og hverdagen i yrkespraksis. Til dette formålet gis nye kirkelige plandokumenter og endringsprosesser i kirke og samfunn mye rom i undervisningen. Det hentes inn eksterne undervisere fra kirkelig praksis og fra relevante forskningsfelt. Dessuten bestreber KUN seg på å være involvert i relevante faglige fora i kirkelig sammenheng for å ha tilgang på oppdatert informasjon. 7

8 I 2012 gikk KUN gjennom to av delemnene sammen med ansatte fra Institutt for historie og religionsvitenskap (IHR) ved UiT, slik samarbeidsavtalen mellom de to institusjonene forutsetter. Ytterligere to delemner skal gjennomgås i Arbeidet har allerede ført til endringer av studieopplegget for På sikt vil disse samtalene også føre til endringer i studieplanene. Vurdering: Resultatene under dette punktet er krevende å måle i sin totalitet. KUN har videreutviklet undervisningen i hovedsak etter de målsetninger som var satt opp for Fornøydheten blant studentene er god. Pedagogikk, bl.a. kollegaveiledning og videreutvikling av Fronter skal ha særlig fokus i Måloppnåelse: Oppnådd 5. Innretning av fagutvikling mot trosopplæring og gudstjenesteliv KUNs to ansatte med førstestillingskompetanse jobber innenfor feltene trosopplæring og liturgikk/kirkemusikk. Derfor er det naturlig at KUNs hovedsatsing i forskning og fagutvikling skjer i disse feltene. Når det gjelder trosopplæring, deltar KUN i forskningsprosjektet Tiden etter konfirmasjon under ledelse av KIFO og i samarbeid med IKO. Prosjektet har fokus på religiøse og kirkelige erfaringer blant ungdom i året etter konfirmasjonstiden og deres motivasjon for å delta i kirkelige tilbud for aldersgruppen. Artikkelproduksjon i prosjektet sluttføres våren De samme tre institusjonene har ved slutten av året innledet Konfirmasjon 2013, et samarbeid om en ny forskningssatsing på konfirmasjon og konfirmantarbeid i 2012 og 2013, der en repliserer den internasjonale undersøkelsen fra 2007/2008 og undersøker utviklinger og endringer i femårs-perioden imellom. I Norge er dette spesielt relevant, fordi implementeringen av både trosopplæringsreformen og gudstjenestereformen begynner i dette tidsrommet. Derimot er finansieringssituasjonen vanskelig i Norge, og KUN forbereder seg på en betydelig finansiell egeninnsats i form av arbeidstid og en underskuddsgaranti. KUN har dessuten innledet et prosjekt Teaching-Learning-Participation, som skal belyse utfordringer, muligheter og tilnærminger til feltet kirkelig barne- og ungdomsarbeid i en komparativ intervju-undersøkelse blant kateketer, menighetspedagoger og barne- og ungdomsarbeidere i Finland, Sverige og Norge i 2012/13. Intervjuene er påbegynt i Norge, og ventes gjennomført i Finland og Sverige våren Stig Lægdene publiserte sammen med Hanne Stenvaag, stipendiat i teologi ved IHR, en undersøkelse av kjønnsinkluderende språk i salmebokreformen (se pkt. 8) Vurdering: Særlig trosopplæring og arbeid med kirkemusikk/salmer er sterkt fokusert i fagutviklingen. På KUN har det blitt diskutert om de sentralt initierte reformene har fått for mye fokus ved institusjonen både i forskning, seminarvirksomhet og undervisning i forhold til arbeid med nordnorske perspektiv og nordnorsk kontekst. KUN har derfor tatt initiativ til en større konsultasjon våren 2013 for å drøfte utfordringene i nordnorsk samfunns- og kirkeliv nå (se nedenfor). Måloppnåelse: Oppfylt. 8

9 6. Kjennetegn på stedegen identitet, samisk kultur og tverrfaglig samarbeid (gjelder bare KUN) I hvilken grad disse punktene preger KUNs undervisning er det fyldig gjort rede for i tidligere årsrapporter. 1. Stedegen identitet, samisk og kvensk kultur Arbeidet med to større prosjekter som omhandlet nordnorsk kultur; om Ingrid Bjerkås og kvinners prestetjeneste og Noen salmer fra nord ble ferdig i 2011 i forhold til bokproduksjon og seminarer. I 2012 har temaene vært integrert i undervisning og foredrag. Arbeid med KUNs årbok for 2013 knyttet til samiske kirkedager med tema forsoning er igangsatt. Dette er et samarbeid med KUN og Samisk kirkeråd. Redaktører for boka er Line Skum og Tore Johnsen. Det har vært arbeidet med en større konsultasjon mellom kirkefolk og samfunnsforskere i Bodø februar 2013 om hva som skjer i Nord-Norge og hvilke implikasjoner det har for kirken. I samarbeid med Diaconia University (Diac) og Applied Sciences i Oulu, har KUN arbeidet med videreføringen av forskningsprosjektet Contextuality of professionals som særlig har fokus på om utdanningen til diakoner og helsearbeidere i tilstrekkelig grad dyktiggjør dem til å jobbe i distriktene, også samiske diakonerog helsearbeidere er intervjuet. Intervjurunde nr. 2 knyttes an til et doktorgradsprosjekt ved Diac, Finland. Samisk-språklig kompetanse ved KUN har blitt noe mer styrket i Førstelektor i kirkemusikk Ragnhild Strauman har fortsatt med nordsamiske språkstudier, samt begynt på innføringskurs i lulesamisk i Flyttingen av Samisk kirkeråd til Tromsø har vært viktig, og det har gitt naturlige møtepunkter. Bl.a. ble Samisk kirkeråd konsultert i forbindelse med utarbeidelse av ny formålsparagraf for KUN. KUN deltok på markeringen av Samisk kirkeråds 10 års jubileum, samt på det 36. nordnorske historieseminaret ved UiT som handlet om samisk kirkehistorie. KUN var i den forbindelse også deltaker på et seminar om en mulig nordnorsk kirkehistorie. KUN er en naturlig deltaker i prosessen om videreføringen av studiet Religion og tro i Sápmi. Høsten 2012 reiste staben på KUN til Karasjok. Det var omvisning i Sametinget og møte med kirkelige medarbeidere i prostiet om rekruttering. Staben reiste videre til Porsanger for å økte kompetansen på kvensk kultur. Kvensk institutt ble besøkt, og det var flere møter med kirkelige medarbeidere om kvensk kirkeliv. Når det gjelder nordnorsk kontekstualitet og samiske og kvenske tema i undervisningen, har KUN hatt et jevnt fokus på dette også i Men en må erkjenne at kvenske perspektiver fortsatt har nokså liten plass. Det er ikke gjennomført tiltak for å øke det offentliges tilbud på samisk. Dette vil skje i Samiske studenter vil få tilbud om å levere skriftlige arbeider på alle samiske språk, KUNs hjemmeside vil ha egne samiske sider (se årsplan 2013). 2. Tverrfaglig samarbeid 9

10 Gjennom arbeidet med studieplanene som ble ferdigstilt i 2012 har en på ny måtte se på fordelingen mellom tverrfaglig og yrkesspesifikk utdanning. Kravene fra samarbeidende instanser som Det kunstfaglige fakultet (heretter Musikkonservatoriet), Diakonhjemmet Høgskole og Teologisk Fakultet (TF) har helt klart gått i retning av mer vekt på det yrkesspesifikke både for å ivareta undervisning i en rekke faglige tema, samt behovene for dannelse av yrkesidentitet hos studentene. En vurdering av balansen bør foretas etter at planene har fungert en stund. Tverrfaglig prosjektarbeid som metode har en sentral plass ved institusjonen, men er ikke styrket ytterligere i 2012, slik intensjonen var. Trolig er det nok å kvalitetssikre dette arbeidet. Derimot kunne KUN arbeidet mer med det teoretiske grunnlaget for tverrfaglig samarbeid. Vurdering: Ambisjonene var noe lavere i 2012 enn de to foregående årene, som var preget av ferdigstilling av to store prosjekter. Arbeidet med en konsultasjon og årbok i 2013 er godt i gang. Staben er kommet lengre i å sette seg inn i kvensk kultur. Balansen mellom yrkesspesifikk og tverrfaglig undervisning bør vurderes på nytt etter noen år. Måloppnåelse: Stort sett oppfylt. 7. Intern organisering og oppgavefordeling som sikrer effektivitet og kvalitet 1. Administrasjon KUN er fortsatt formelt sett en del av virksomheten ved PTS og sorterer formelt under PTS sitt styre (se PTS sin årsrapport). På den økonomiske og administrative siden har det vært et effektivt og godt samarbeid mellom de to institusjonene også i KUNs eget styre tar de fleste faglige, administrative og personalmessige avgjørelsene. Rektor ved henholdsvis KUN og PTS er oppnevnt i hverandres styrer uten stemmerett. Møteretten brukes stort sett av KUN ved ett møte i året. Budsjettstyringen på KUN holder seg godt innenfor 5 % underforbruk. Avvikene fra budsjettet skyldes i hovedsak annen budsjettrytme mellom KUN og samarbeidende institusjoner, som gjør at noen store regninger fra Universitetet i Tromsø kan utebli og må overføres til neste budsjettår, og at tilførte forskningsmidler blir noe vilkårlig tatt inn i KUNs budsjett. 2. Innbyrdes konkurranse KUN fører statistikk over hvilke andre utdanningssteder KUN- studenter har vurdert under opptak på KUN. I alt 101 studenter har siden 2005 besvart det respektive spørreskjemaet. Besvarelsene viser en klar tendens til at KUN rekrutterer en studentgruppe som ligger utenfor rekrutteringsfeltet av de andre studiestedene. 47 studenter oppgir at de ikke har vurdert andre utdanningssteder. Den utdanningsinstitusjonen som blir nevnt oftest som et alternativ, er MF (21 ganger). TF/PTS (10) og MHS (10) ligger omtrent likt. Konkurransen mellom PTS og KUN om studenter kan dermed anses som minimal. Også når det gjelder aktivering av forskningsmidler, er satsingsfeltene nokså forskjellige. Institusjonene konkurrerer i liten grad om de samme ressursene. 3. Organisering av studieløpene 10

11 Det har vært viktig å utvikle studieplaner som er forståelige, faglige holdbare og gjennomførbare, samt kan innpasses samarbeidende studiesteder for alle fire linjer. Arbeidet har hatt høy prioritet de siste årene, og arbeidet har betydning også for rekruttering. Presteutdanning, kateketutdanning (master), diakoniutdanning (master) og kantorutdanning gis i samarbeid med henholdsvis IHR, Universitetet i Nordland, Diakonhjemmet Høgskole og Musikkonservatoriet. For alle linjene har det vært arbeidet intenst i flere år for å få til gode studieløp. KUNs bidrag til master i kateketikk kom på plass i 2011, de øvrige utdanningene ble endelig ferdigstilt i På kantorutdanningen gjenstår det noe arbeid med praktisk tilrettelegging av opptak, opptaksprøver, FS-registrering og eksamensgjennomføring, slik at samarbeidsavtalen med Musikkonservatoriet kan iverksettes i Når det gjelder kateketer, er PKII nå fullt integrert i en Master i kateketikk ved Universitetet i Nordland, ved at avtalen om samarbeidet rundt mastergraden er permanentisert. Studiepoengene for PKII er kvalitetssikret ved at de gis ved Universitetet i Nordland. For diakonene samarbeider KUN med Diakonhjemmet Høgskole om en Master i diakoni ved å tilby en ny 30 stp.-enhet i praktisk-kirkelig utdanning i diakonmasteren. Arbeidet ble sluttført våren 2012, og de første tre studentene begynte på dette på høsten. Også her kvalitetssikres studiepoengene ved at de gis av Diakonhjemmet høgskole. Et tilsvarende arbeid som skulle øke kompatibiliteten og kvaliteten i kirkemusikkutdanningen er avsluttet mellom Musikkonservatoriet og KUN. KUN underviser tilsvarende 60 studiepoeng praktisk kirkelig utdanning i de to siste årene i kantorutdanningen. Studiepoengene gis av Musikkonservatoriet som står formelt ansvarlig for utdanningen. For studieretning prest ble det i juni 2012, etter konsultasjon med PTS, sendt søknad til TF om endelig godkjenning av studieplanen etter flere års arbeid. Arbeidet har særlig vært rettet mot å bedre profesjonsdanningen i det samlede prestestudiet i Tromsø. Undervisningsvolumet er økt og den faglige innretningen har gjennomgått endringer. Formelt svar er ikke mottatt, men muntlige signaler er positive. 4. Selvstendiggjøring Det er vedtatt at KUN skal selvstendiggjøres fra PTS. Å sikre studiepoeng i de ulike studieretningene er en forutsetning for å få dette realisert, uten at det var beveggrunnen for arbeidet med kombinerte studieløp. En godkjenning fra TF ville også være et viktig skritt mot selvstendiggjøring. Slik sett er viktige skritt tatt i Likevel er det kanskje verdt å på nytt vurdere alternativene når en skal gå videre i forhold til selvstendiggjøring. Mye har skjedd siden vedtaket om selvstendiggjøring. KUN har stor grad av selvstendighet, et nært forhold til UiT og til fagmiljøet ved IHR. Dette er stadfestet ved avtaler. Samtidig ligger KUN formelt under PTS og får studiepoeng gjennom TF. KUN har stor administrativ hjelp av PTS. Potensialt for økt faglig utveksling er til stede. Det er verdt å vurdere om en forbedring av den nåværende organisasjonsmodellen, om den justeres, er like ønskelig som en helt ny organisasjonsmodell. 11

12 Grunnet usikkerhet rundt endrede relasjoner i stat-kirke, og usikkerhet rundt statusen til IHR, er det uansett enighet om at en ikke har hast i arbeidet med selvstendiggjøring. 5. Personale. KUN har tre hele fagstillinger, en rektorstilling (kombinert administrativ og faglig stilling) og en førstekonsulentstilling. To i staben innehar førstestillingskompetanse. 6. Ephorte. Ephorte er innarbeidet som arkivsystem på KUN og fungerer godt. 7. Likestilling. Det er ikke foretatt ansettelser i Tre av KUNs ansatte er kvinner, rektor er mann. Av timelærere er minst halvdelen kvinner. 8. Integrering/inkludering. KUN har de siste årene hatt studenter med spesielle behov som har krevd mye arbeid med tilrettelegging. Det har også vært ekstra utgifter. KUN har ikke gått videre med å avklare formaliteter i dette, slik en hadde som ambisjon. 9. Risikovurdering Interne risikofaktorer som henger sammen med drift og størrelse på KUN er gjort rede for i tidligere årsrapporter og har ikke endret seg vesentlig. Det vil være et stort tap om mastergraden ved Institutt for historie og religionsvitenskap ved Universitetet i Tromsø skulle legges ned selv om IHR aldri har hatt avgjørende betydning for KUN i form av studentrekruttering. Mye av KUNs legitimitet er knyttet til samarbeidet med IHR. KUN møter denne utfordringen på flere måter: På den ene siden har det vært samarbeidet tett med IHR om å utforme og gjennomføre en felles rekrutteringsstrategi. Dette arbeidet har ført til gode resultater. På den andre siden har KUN integrert flere studietilbud med andre utdanningsinstitusjoner. Dette skaper uavhengighet av IHR. Kravene til mastergrad for tilsetting som diakon og kateket viser seg å være en stor rekrutteringsutfordring for kirkelige stillinger. Det er svært få med formelt godkjent utdanning som søker stillinger i landsdelen, selv i byene. Dermed får personer som ikke er formelt kvalifiserte jobbene. Dette undergraver utdanningskravene. Det kan se ut til at de høyere kravene til utdanning Kirkemøtet vedtok, i praksis fører til lavere utdanningsnivå. Dette utfordrer KUNs utdanningstilbud. Når det gjelder diakoner, har KUN fulgt eksemplet fra de andre utdanningsinstitusjonene, og opprettholdt det gamle årsstudiet i diakoni som nå heter praktisk kirkelig utdanning- studieretning diakon som en etterutdanning. Rekrutteringen til tilbudet er imidlertid ikke like godt som før. Rekruttering til masterutdanning i diakoni ser, i hvert fall for KUNs vedkommende, heller ikke ut til å oppnå samme volum som årsstudiet hadde før. I enda høyere grad gjelder det samme for mastergraden i kateketikk. Det formelle kravet til all masterutdanning om 80 stp fordypning på bachelornivå i det faget en tar master i, medfører i praksis at søkere må innfri størsteparten av de innholdsmessige kravene som Kirkerådet har satt til en master i kateketikk allerede før de begynner på masteren. For de fleste av de mange potensielle søkere KUN 12

13 har vært i kontakt med, ville en master i kateketikk dermed bety 6 til 8 år utdanning på deltid. Det er klart at dette utgjør en utfordring for rekrutteringen til studietilbudet, men også for kompetansenivået i kirkens trosopplæring, dersom ansatte velger bort kvalifisering. I utgangspunkt skulle en evaluering av de gjeldene utdanningskravene vært gjennomført i 2008 ved Kirkerådet. Rekrutteringsarbeidet vil derfor i 2013 også omfatte fremstøt overfor Kirkerådet for å få til mer effektive kvalifikasjonsordninger for kateketer. 10. Økonomi Se PTS sin samlede rapportering av økonomien ved PTS og KUN. Vurdering: KUN har i stor grad en intern organisering og oppgavefordeling som sikrer effektivitet og kvalitet. Et av KUNs hovedmål var å få godkjent studieplan for studieretning prest. Institusjonen har ikke fått svar på dette. KUN kan vanskelig ta ansvar for det. Søknad ble sendt, slik en hadde planlagt, sommeren Uformelle signaler er positive. Men av den grunn må en si at måloppnåelsen bare er delvis. Måloppnåelse: Delvis. 8. Målrettet personalplanlegging KUN er en IA-bedrift med de krav og muligheter dette innebærer. Trivsel og sosialt miljø blir drøftet jevnlig, i 2012 bl.a. på en overnattingstur til Sommarøy. Velferdstilbudet til ansatte er ikke vesentlig styrket i 2012, men oppleves som jevnt godt. Øvrig oppfølging gjennom medarbeidersamtaler mm. er innarbeidet. Når det gjelder faglig utvikling og kvalifisering, har KUN samlet ytterligere erfaring med forskningspermisjonsordningen der en av de ansatte får innvilget forsknings/fagutviklingspermisjon om høsten. Ordningen viser seg å være gjennomførbar, når det ellers ikke er utskiftninger eller lengre sykdom i staben. I 2012 hadde Ragnhild Strauman tre måneders forskningspermisjon. Publisering, foredragsvirksomhet og involvering i kirkelige verv har i 2012 vært noe mindre enn i 2011, i tråd med intensjonene i årsplan Ragnhild Strauman, førstelektor i kirkemusikk Utøvende virksomhet som del av stillingen ved KUN: Etter oppdrag fra Samisk kirkeråd: Overordnet ansvar og organist ved allsamisk gudstjeneste samt ansvar for planlegging og gjennomføring av kirkemusikalsk fagdag under Samiske kirkedager. Verv: Sitter i representantskapet for Kirkemusikksenter i Nord (KiN) på vegne av KUN. Ansattes representant i KUNs styre fra høsten Bernd Krupka, førsteamanuensis i religionspedagogikk Eksterne forelesninger: What Christian youth appreciates about church youth Work. Paper ved konferansen Understanding Youth and Christian Youth Work in Civil Society. The Second International Conference on Confirmation and Christian Youth Work in Europe. Oslo,

14 More equal than others? What Christian Youth appreciates about Church Youth work. Paper ved 'Respecting History and Remembrance in Religious Education Research.' The Eighteenth Session of the International Seminar on Religious Education and Values at Turku Christian Institute, Turku, Finland. Trosopplæring som tverrprofesjonell disiplin: Hva er god utdanning for trosopplæringsmedarbeidere? Innledning på nettverkskonferansen for trosopplæring: Trosopplæring for barn og unge er målet hva er faget? Om fagforståelse, mål og didaktikk Konfirmantarbeid i Norge - det gode som blir det bestes fiende? Seminar på Med livet som mønster. Mønster for livet - en fagkonferanse i Ungdom, kultur og tro, Oslo, MF, oktober 2012 Verv: Medlem i ISREV, International Seminar for Religious Education and Values Medlem i NoReFo, Norsk religionspedagogisk forskerforum Deltaker i faglig referansegruppe for trosopplæring, Kirkerådet (avsluttet v/ rullering sept. 2012) Stig Lægdene, rektor: Publisering: Salmebokreformen og kjønnsinkluderende språk i St Sunniva 2/2012 s sammen med Hanne Stenvaag (IHR). Forskningsartikkel på nivå 1. Eksterne forelesninger: Innledning om integreringsutfordringer i utdanningen for integreringskonsulentene i Den norske kirke i Tromsø Miljø og skaperverk. Utfordringer for diakonien. Foredrag på nordisk diakonikonferanse i Tromsø Sabbatsteologi Foredrag for Ressursprest i Tromsø Forholdet mellom teologi og prestetjeneste. Foredrag på biskopens kurs for nye sokneprester i Nord- Hålogaland Motivering, veiledning og grensesetting. Foredrag for ansatte på Frisvold privatgymnas i Tromsø Å være en god kollega. Foredrag for Fylkesmannen og hans stab (100 personer) på Sommarøy, Troms. Verv: Medlem av Referansegruppa for Menighetsutvikling i folkekirken, MF. Medlem av Nasjonalt fagråd for praktisk teologi (ex officio) Medlem av Petter Dass komiteen (ex officio) Medlem av styret for PTS (ex officio) Line Skum, universitetslektor: Eksterne forelesninger: Inkluderingsperspektiv i menighetens strategiarbeid. Foredrag på Samisk kirkelivskonferanse i Tromsø Diakoni i nord. Et samisk perspektiv. Foredrag på Nordisk diakonimøte i Tromsø Kontekstuell diakoni. Foredrag for diakonirådgivere i Dnk på besøk i Tromsø Challenges in church work in rural areas in Northern Norway and consequences for training. Foredrag på seminaret Uninhabited villages and empty houses, Oulu, Finland. 14

15 Verv: Varamedlem til styret ved Viken senter, Bardu. Varamedlem til styret ved KUN. Høringsuttalelser avgitt av KUN i 2012: * Nye dagens bønn * Skråstola for diakon * Innføringsprogram for nye prester * Koralbokhøring * Liturgi for velsignelse av hus og hjem Vurdering: Det har vært noe økt satsing på forskning. I 2012 var det likevel mindre publisering enn i 2011, men mange høringsuttalelser er avgitt. Publisering kommer gjerne litt i rykk og napp. KUN har generelt høy grad av publisering av artikler og bøker de siste årene, flere artikler og bok er ventet i Måloppnåelse: Oppnådd. Vurdering av arbeidet ved KUN i 2012 i forhold til hovedmål i KUNs langtidsplan KUNs hovedmål i langtidsplanen må sies i stor grad å være oppfylt i forhold til prioriteringer, innsats og resultater når det gjelder undervisning, forskning og landsdelsprofil. De siste årene har et av hovedmålene vært å videreutvikle KUN som kompetansesenter. Dette må sies å være oppfylt i rimelig grad, så langt det lar seg gjøre med få ansatte, gjennom satsingen på forskning og publisering, foredragsvirksomhet, seminarer og kurs. KUN mangler noe på å være i media og kirkelig opinion i forhold til ambisjonen om å være et kompetansesenter. Kanskje skal antall kurs/seminarer økes noe. Målet om rekruttering er på en rekke områder oppnådd. På andre områder er en kanskje noe mer realistisk på hva som bør være KUNs oppgave. Vekting av ressursbruk KUN har for 2012 noe bedre resultatindikatorer for å foreta en vurdering av ressursbruk enn tidligere år. Dette vil det bli arbeidet med kontinuerlig. Undervisning og oppfølging av studenter er det feltet KUN vekter avgjort mest i forhold til ressursbruk. Resultatene fra 2012 indikerer noe større vekting i 2012 enn 2011, men det skyldes flere studenter. Fagutvikling/Forskningssatsingen ved KUN er det feltet som får nest mest tid. Arbeidet anslås til sammenlagt drøyt 9 måneder (2011: 8). En god del av dette var knyttet til studieplansarbeid. I 2012 ble studieplans arbeid for studieretning prest, master i diakoni og kirkemusikk ferdigstilt. Dette har hatt stor prioritet. KUNs forskning bør fortsette på minst samme nivå i 2013 og framover for å oppnå målet om forskningsbasert undervisning, for å videreutvikle KUN som et kompetansesenter i nord og for å heve kompetansenivået for ansatte ved KUN. Nivået til ansatte ved KUN skal ligge på et NOKUT basert nivå (helst 3 ansatte på førstestillingsnivå hvor en er professor). Her har KUN noe igjen (to på førstestillingsnivå hvor en er førsteamanuensis). 15

16 Å arrangere kurs og fagseminarer styrker KUNs rolle som kompetansesenter og bidrar til å gjøre KUN kjent. Dette ble tonet ytterligere ned i kurs ble avholdt (2011:7). Arbeidet med dette utgjorde anslagsvis 1,5 månedsverk (2011: 3), altså en halvering. KUNs deltakelse på arrangementer i landsdelen bør opprettholdes da dette rekrutterer og gjør KUN kjent i landsdelen. Arbeid med rekruttering ut over dette er økt til anslagsvis to ukers arbeid. Direkte rekrutteringstiltak må økes ytterligere i Konklusjon KUN arbeidet i 2012 etter målsettingene vedtatt i tildelingsbrev og av styret for KUN og PTS. Målene er i stor grad oppnådd Tromsø, 1. februar 2012 Anne Marie Bakken styreleder Stig Lægdene rektor 16