RAPPORT 7. LNUs RESULTATRAPPORT

Transkript

1 RAPPORT 7 LNUs RESULTATRAPPORT 2013

2 Om LNUs rapportserie LNU gir flere ganger i året ut rapporter om aktuelle tema som opptar barne- og ungdomsfrivilligheten. Du kan lese mer om LNUs rapportserie på lnu.no Design: Byrå Burugla Trykk: Gamlebyen grafiske AS Opplag: 400 LNU 2013

3 Innhold 1. Innledning: Velkommen til LNUs årlige resultatrapport! 4 2. Nøkkeltall 6 3. Status for barne- og ungdomsorganisasjonene i Flere må dele på samme kake Organisasjonenes sentralledd er truet Mindre til drift av internasjonalt arbeid Grasrotandelen bare rot? Frifond en bærekraftig grunnmur? En enklere organisasjonshverdag? Kompetanse gir merverdi 19 LNU krever Temadel: Ungdom er underrepresentert i politikken På tide å utvide demokratiet Hvorfor er underrepresentasjon et problem? Unge underrepresentert på stortingslistene Anbefalinger fra LNU 27 LNU krever 27 Vedlegg A. Ny statistikk om det unge sivilsamfunnet i Norge 28 B. Barne- og ungdomsorganisasjoner i Norge 36 C. Kilder og litteratur 38

4 1. Velkommen til LNUs årlige resultatrapport! 4 Rapporten du nå holder i hånda gir deg de nyeste tallene og den mest oppdaterte informasjonen om barne- og ungdomsfrivilligheten i Norge. For tredje år på rad publiserer LNU Norges barne- og ungdomsorganisasjoner den årlige Resultatrapporten, som gir deg en rykende fersk statusrapport om det unge sivilsamfunnet i Norge. LNU er en interesseorganisasjon for 97 barne- og ungdomsorganisasjoner. LNUs medlemsorganisasjoner utgjør en grunnleggende brikke i det norske sivilsamfunnet og demokratiet. Barne- og ungdomsorganisasjonene er en viktig del av barn og unges oppvekst og framtid, og de spiller en sentral rolle i lokalsamfunn over hele landet. De er også i mange saker en sentral medspiller for nasjonale myndigheter. Den årlige utgivelsen av LNUs resultatrapport er en del av LNUs arbeid for å fremme fellesinteressene til barne- og ungdomsorganisasjonene og vise frem deres egenart og betydning som samfunnsaktører. LNU forvalter også åtte støtteordninger på vegne av tre departementer 1, i tillegg til at LNU også fungerer som en kompetansebank for medlemsorganisasjonene. Dette gjør at LNU har god tilgang på oppdatert informasjon om status i barne- og ungdomsorganisasjonene, blant annet når det gjelder deres rammevilkår. Med Resultatrapporten ønsker vi å gjøre denne kunnskapen tilgjengelig for politikere, media, byråkratiet og organisasjonene selv. LNU er kraftig lei av myten om at unge mennesker ikke lenger er så engasjert i organisasjoner som de var tidligere. Dette stemmer rett og slett ikke når vi ser på barne- og ungdomsfrivilligheten. Tall fra våre resultatrapporter de tre siste årene viser alle samme tendens; organisasjonene blir flere i antall, ikke færre, og medlemstallene i organisasjonene har vokst jevnt og trutt de siste ti årene. Ved å legge fram oppdaterte dokumenterte tall fra barne- og ungdomsfrivilligheten i Norge, ønsker LNU å bidra til en mer kunnskapsbasert debatt om barne- og ungdomsfrivilligheten. Også i år har Resultatrapporten en egen temadel som tar for seg nye tall knyttet til det unge sivilsamfunnet i Norge. Barn og unges medvirkning i politikk og samfunnsliv er en kjernesak for LNU er stortingsvalgår, og derfor har vi naturlig nok valgt å ta for oss hvor godt unge kandidater er representert på stortingsvalglistene. Temadelen i denne rapporten tar for seg underrepresentasjon av unge kandidater på partienes stortingslister fram mot høstens valg, noe LNU mener er et demokratisk problem. Barne- og ungdomsorganisasjonene er en hjørnestein i hverdagen for mange barn og unge. De gir et tilbud til barn og unge der de bor, og de bidrar til myndiggjøring av barn og unge ved å gi kunnskap og skape en arena for påvirkning av beslutninger som angår dem. LNU arbeider for å styrke organisasjonene i deres arbeid, og utgivelsen av Resultatrapporten er et ledd i dette. Derfor stiller vi også politiske krav, som er konstruktive forslag til hvordan vi kan bøte på de utfordringene vi beskriver i rapporten. 1. Kulturdepartementet, Utenriksdepartementet og Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Skedsmo Voices satte opp musikalen Drop Out med støtte fra LNU Mangfold og inkludering. Foto: Ragnar Eggesvik, LNU

5 Om tallgrunnlaget for rapporten Frifondundersøkelsen 2013 I begynnelsen av februar 2013 sendte LNU ut en elektronisk spørreundersøkelse til alle som fikk støtte fra Frifond barn og unge, Frifond musikk og Frifond teater i perioden 1. januar til 31. desember Spørreundersøkelsen inneholdt en rekke spørsmål om opplevelsen av Frifond-ordningene og saksbehandlingen, samt lokale effekter av støtten. Undersøkelsen som gjaldt Frifond barn og unge, ble distribuert til totalt 1391 personer, og det kom inn 534 svar. Det gir en svarprosent på 38,4. Tilsvarende undersøkelse ble gjennomført i 2011 og 2012 (se LNUs resultatrapporter 2011 og 2012), og er brukt som sammenligningsgrunnlag. Medlemsundersøkelsen 2012 LNU gjennomførte den årlige, elektroniske medlemsundersøkelsen blant alle medlemsorganisasjonene i perioden 29. november til 14. desember Dette var fjerde gang LNU gjennomfører denne. Medlemsundersøkelsen ble sendt ut til ledere og generalsekretærer i medlemsorganisasjonene. Til sammen ble det sendt ut 169 invitasjoner til å delta. Det kom inn 82 fullstendige besvarelser. Dette gir en svarprosent på om lag 50 prosent. Av svarene kom 42,7 prosent fra personer med lederverv på sentralt nivå, 51,2 prosent fra administrative ledere og de resterende 6,1 prosentene kom fra øvrig lønnende ansatte i administrasjonen. Når det gjelder fordelingen av svar mellom LNUs medlemskategorier var svarene jevnt fordelt mellom de samfunnspolitiske organisasjonene og kategorien Kultur, fritid og friluft. Det var imidlertid en viss overrepresentasjon av livssynsorganisasjoner, og en svak underrepresentasjon av kategorien Student og elev. Datainnsamlingen ble gjennomført med eget undersøkelsesverktøy, og LNU har kun benyttet interne ressurser i arbeidet med denne. Unge kandidater på stortingslistene (temadel) LNU har hentet inn alle valglister for samtlige fylker for de partiene som i inneværende periode er representert på Stortinget. Metoden som er benyttet for å beregne antall ungdomskandidater (18-29 år) på listene, er å se på fødselsår for de fem topplassene for hvert parti i hvert fylke. For Arbeiderpartiet og Høyre er det hentet inn informasjon om de ti første plassene i Oslo, Akershus og Hordaland, ettersom dette er folkerike fylker med flere stortingsmandater enn de øvrige. For noen av fylkespartiene forelå det ikke endelige lister valgt av nominasjonsmøtet. I disse tilfellene er innstillingen fra nominasjonskomiteen blitt benyttet. LNU tar forbehold om eventuelle endringer som har skjedd på listene etter at vi har hentet de inn. Metoden for innsamling er en kombinasjon av det partiene selv har lagt ut på egne nettsider, og det partiene har oppgitt direkte til LNU. Beregningen av hvor mange unge som kommer inn på Stortinget er basert på mandatfordelingen som Poll of Polls 2 har gjort brutt ned på de enkelte fylkene. Valglistene slik de forelå da LNU hentet dem inn for februar er grunnlaget for beregningen. Egen forvaltningsstatistikk og andre kilder I arbeidet med å kartlegge nasjonale organisasjoner med barne- og ungdomsarbeid, har LNU brukt egne data 3 (medlemsdatabase og saksbehandlingssystemet for støtteordningene) i tillegg til data fra Fordelingsutvalget 4. Se for øvrig kildeliste lengst bak i rapporten Nettstedet - beregningene er basert på statistikk fra hele februar måned LNUs forvaltningsstatistikk er tilgjengelig på sitefiles/1/dokumenter/forvaltning/statistikk/vedl-s71-re-forvaltningsstatistikken2012_endelig.pdf 4. Fordelingsutvalget er et forvaltningsorgan under Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Utvalgets hovedoppgave er å fordele nasjonal og internasjonal grunnstøtte til frivillige, landsomfattende barne- og ungdomsorganisasjoner

6 2. Nøkkeltall Tabell 1 Antall barne- og ungdomsorganisasjoner i Norge Kilde: Fordelingsutvalget.no, LNU Frifond organisasjon Grunnstøtte fra BLD LNU-medlemmer Utviklingen viser en vekst i antall barne- og ungdomsorganisasjoner det siste tiåret, og en stabilisering på et høyt nivå de siste årene Tabell 2 Antall medlemmer under 26 år i nasjonale barne- og ungdomsorganisasjoner Oversikten viser organisasjoner som får nasjonal grunnstøtte fra BLD. Ungdomspartiene er dermed ikke med. Kilde: BUFdir Nasjonal grunnstøtte Medlemstallet i barne- og ungdomsorganisasjonene har økt jevnt siden Tabell 3 Antall medlemmer under 26 år i de politiske ungdomspartiene Tallene er oppgitt av organisasjonene selv, og revisorattesterte i sammenheng med søknad om Frifond-støtte. Fra og med grunnlagsåret 2009 er kun medlemmer som har betalt minst 50 kroner i kontingent regnet med. AUF har fremdeles ti kroner i kontingent for nye medlemmer, og dette forklarer den dramatiske nedgangen i deres medlemstall fra dette året. Dersom en regner med tikronersmedlemmene hadde AUF medlemmer i Kilde: LNU Andre ungdomspartier AUF Medlemstallene i de politiske ungdomspartiene har økt i løpet av det siste tiåret

7 Tabell 4 Tildeling per medlem til nasjonale barne- og ungdomsorganisasjoner, i kroner Nasjonal grunnstøtte fra BLD til organisasjonenes sentralledd. Kilde: BUFdir 300 Kroner per medlem Bevilgningene per medlem har ligget stabilt på rundt 250 kroner de siste fem årene, ikke justert for prisindeks Tabell 5 Tildelinger til lokallag gjennom Frifond, i kroner Støtte til lokallagene i nasjonale barne- og ungdomsorganisasjoner og lokalt organiserte grupper og lag, fra Kulturdepartementet og Norsk Tippings overskudd, forvaltet av LNU, Norsk Teaterråd og Norsk Musikkråd. Kilde: LNU Total bevilgning Fra Norsk Tipping Statsbudsjettbevilgning Det siste årene har det vært en økning i støtten til lokallag gjennom Frifond Tabell 6 Internasjonal grunnstøtte - total bevilgning fordelt på de organisasjonene som søker, i kroner Bevilgning fra BLD Internasjonal grunnstøtte til utdeling Internasjonal grunnstøtte har økt noe, men den prosentvise økningen henger langt etter den nasjonale grunnstøtten

8 3. Status for barne- og ungdomsorganisasjonene i Frivilligheten utgjør en grunnpilar i det norske samfunnet, og fyller mange viktige funksjoner. I Norge finnes det tre paraplyorganisasjoner som samler de frivillige organisasjonene; Norges idrettsforbund samler idrettsforeningene, Frivillighet Norge er et samarbeidsforum for hele frivillig sektor og LNU Norges barne- og ungdomsorganisasjoner samler nesten 100 landsdekkende demokratiske barne- og ungdomsorganisasjoner, som ikke driver med idrett 5. I 2009 gjennomgikk forsker Håkon Lorentzen ved Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor alle tilskudd til frivillige organisasjoner over statsbudsjettet, og fant at organisasjonene samlet mottok 4,7 milliarder i statsstøtte i året. 6 Ideelle og frivillige organisasjoners verdiskaping, inkludert frivillig arbeid, utgjorde 120 milliarder kroner i Dette tilsvarer 13 prosent av statsbudsjettet det året 8. Verdiskapingen frivillig sektor overgår altså flerfoldige ganger den støtten staten bevilger. Den frivillige (ulønnede) innsatsen utgjorde i samme år årsverk, noe som tilsvarer en by på størrelse med Stavanger. Dette utgjør nesten fem prosent av samlede årsverk i Norge. Kultur- og fritidssektoren som LNU er en del av, utgjør nesten halvparten av den ulønnede verdiskapingen i samfunnet. Tallene fra SSB viser at investeringer for å styrke frivillig sektor er en meget lønnsom investering for staten. For hver krone man legger inn i å gi de frivillige organisasjonene administrasjonsressurser, får man mange ganger dette beløpet igjen i ulønnet innsats som gjør viktig samfunnsnyttig arbeid. Samtidig er den frivillige sektoren en sårbar sektor. Organisasjonene får til mye aktivitet for lite penger, men trenger midler til å koordinere innsats og støtte opp om det frivillige arbeidet. Det er imidlertid viktig ikke bare å se på frivilligheten som ulønnet arbeidskraft. Frivilligheten skaper lærings- og aktivitetsarenaer, møteplasser og driver kulturformidling. Frivilligheten er en arena der unge får muligheten til å skape sin egen identitet, og barne- og ungdomsorganisasjonene fungerer som skoler i demokrati. Organisasjonene gir barn og unge muligheten til å få sin stemme hørt og er kanaler for å påvirke politikk. Ved å styrke sivilsamfunnet og de frivillige organisasjonene øker man deltakelsen i samfunnet og styrker demokratiet. Frivillig sektor gir merverdi gjennom at den tar i bruk andre metoder enn offentlig og privat sektor. Frivillig sektor har en evne til å identifisere nye satsingsområder og tilfredsstiller andre behov. De frivillige organisasjonene skaper stabile miljøer og gir brede sosiale nettverk, noe som øker den sosiale kapitalen i samfunnet 9. I Norge har også frivilligheten historisk sett hatt en viktig rolle i å utvikle velferdsstaten. Frivilligheten har skapt tjenestetilbud, som staten senere har overtatt ansvaret for å drifte. I sum har den demokratiske barne- og ungdomsfrivilligheten en helt unik samfunnsrolle. Når unge mennesker får delta i et medlemsdemokrati får de opplæring i å være med på demokratiske beslutningsprosesser, og de lærer å bli aktive og kunnskapsrike samfunnsborgere. I tillegg er de en del av en lønnsom frivillig sektor. Det bør derfor være et mål for myndighetene å legge til rette for vekst og aktivitet i organisasjonene ved å sikre gode rammevilkår. 3.1 Flere må dele på samme kake Norske barne- og ungdomsorganisasjoner har blitt flere og mer mangfoldige det siste tiåret. I begge de to foregående resultatrapportene fra LNU (2011 og 2012) har LNU dokumentert vekst i barne- og ungdomsorganisasjonene på 2000-tallet, både når det gjelder antall organisasjoner og antall medlemskap. I løpet av det siste tiåret har barne- og ungdomsfrivilligheten vokst med nesten medlemskap. Også i år ser vi at tendensen fortsetter: Det blir flere organisasjoner, og mange organisasjoner opplever medlemsvekst. I 2012 har LNU identifisert totalt 152 nasjonale barne- og ungdomsorganisasjoner og frivillige organisasjoner med et omfattende barne- og ungdomsarbeid. I 2011 var det 149 organisasjoner i disse kategoriene, og i 2010 var det 141. Basert på medlemstall fra 2011 har Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (BLD) i år bevilget grunnstøtte til 88 nasjonale barne- og ungdomsorganisasjoner, med i alt medlemskap under 26 år. Det er nesten flere medlemskap enn året før. Ungdomspartiene, som ikke mottar grunnstøtte fra BLD, har også opplevd vekst det siste tiåret (se tabell 3), og medlemstallene de to siste årene har vært stabile. Når barne- og ungdomsorganisasjonene blir flere og medlemstallene vokser, blir det flere som må dele på den tilgjengelige støtten. Veksttrenden medfører derfor behov for økt offentlig støtte til barne- og ungdomsorganisasjonene, noe vi skal komme mer tilbake til i neste kapittel. Veksten i barne- og ungdomsorganisasjonene har skjedd samtidig med at terskelen for medlemskap i LNU, og dermed tilgang til LNUs støtteordninger, har blitt lavere 10. Dette gjør at det er enklere for organisasjoner med begrenset rekrutteringsgrunnlag, som minoritets- og diagnoseorganisasjoner 11, å bli en del av organisasjonsfellesskapet i LNU. Samtidig har

9 Verdiskaping i ideelle og frivillige organisasjoner (ekskludert ulønnet arbeid), etter aktivitet (2010) Yrkes-, bransje- og fagforeninger 12,3 % Kultur og fritid 14,9 % Religion 4,4 % Internasjonale organisasjoner 2,2 % Frivillighetssentraler 0,3 % Politiske- og interesseorganisasjoner 8,4 % Utdanning og forskning 19,9 % Lokalmiljø og bosted 1,4 % Miljøvern 0,3 % Sosiale tjenester 22,2 % Helse 13,9 % Verdiskaping i ideelle og frivillige organisasjoner (inkludert beregnet verdi for ulønnet arbeid), etter aktivitet (2010) Yrkes-, bransje- og fagforeninger 7,3 % Religion 5,8 % Internasjonale organisasjoner 2,3 % Frivillighetssentraler 0,1 % Politiske- og interesseorganisasjoner 5,8 % Kultur og fritid 39,1 % 9 Lokalmiljø og bosted 6,7 % Miljøvern 1,4 % Sosiale tjenester 10,7 % Helse 8,5 % Utdanning og forskning 12,4 % Kilde: SSB 5. LNUs medlemsorganisasjoner kategoriseres i fire kategorier, Kultur, fritid og friluft, Livsynsbaserte, Samfunnspolitiske og Student og elev 6. Rapporten er tilgjengelig på Publikasjoner/Rapporter/2010/ I boka Sosial kapital i Norge (se kildeliste bak i rapporten) definerer samfunnsforskerne Dag Wollebæk og Signe Bock Seegard sosial kapital på følgende måte: Sosial kapital er ressurser, i form av tillit og nettverk, som styrker forutsetningene for kollektiv handling 10. I 2008 ble LNUs vedtekter endret for å åpne for etableringsmedlemskap i LNU for organisasjoner med begrenset rekrutteringsgrunnlag som foreløpig ikke tilfredsstiller kravene til størrelses- og utbredelse. Organisasjonene som innvilges etableringsmedlemskap må ha fullt medlemskap som siktemål 11. Med betegnelsen diagnoseorganisasjoner menes organisasjoner for personer med medisinske diagnoser, for eksempel Norsk cøliakiforenings ungdom og Psoriasis- og eksemforbundet Ung (PEF Ung)

10 Organisasjon i vekst: Norsk Frilynt Ungdomsforbund Norsk Frilynt Ungdomsforbund er et eksempel på en barne- og ungdomsorganisasjon som de siste årene har opplevd sterk vekst både i antall medlemmer og antall lokallag. Organisasjonen jobber for å aktivisere medlemmene til en sunn og samfunnsrettet livsutfoldelse og for å fremme interessen for kulturelle aktiviteter som kan gi en meningsfylt fritid. Fra gikk organisasjonen fra til tellende medlemmer, og fra 66 til 88 tellende lokallag. Ved utgangen av 2011 var Frilynt oppe i over medlemmer og hadde 91 tellende lokallag. Organisasjonen rapporterer også om fortsatt vekst i 2012, men de endelige tallene for 2012 var ikke klare da denne rapporten gikk i trykken. Vi tror medlemsveksten i Frilynt helt enkelt skyldes et attraktivt og aktivitetsfokusert tilbud for våre lokallag og medlemmer og en lav gjennomsnittsalder i vårt styre, noe som betyr god kunnskap om målgruppa. Forbundet har en tydelig og ung profil. Frilynt har dessuten dyktige medarbeidere med god kunnskap om lokale forhold og frivillig barne- og ungdomsarbeid innen flere kulturfelt. Frode Aleksander Rismyhr, generalsekretær i Norsk Frilynt Ungdomsforbund Revybilde fra BRUS-teateret i Vestfold. Foto: Norsk Frilynt Ungdomsforbund 10

11 kravene til tellende medlemmer blitt strengere, og kontrollmekanismene knyttet til beregning av støtte mer effektive. Dette er med på å styrke tilliten til ordningene. LNU har registrert at ulike forskere ved gjentatte anledninger har hevdet at barne- og ungdomsorganisasjonene opplever tilbakegang. Dette har de basert på tverrsnittsundersøkelser fra tidlig på 2000-tallet og den lite representative Hordalandsundersøkelsen, som kun tar for seg barne- og ungdomsfrivilligheten i utvalgte kommuner i ett enkelt fylke. I LNUs første resultatrapport fra 2011 ble det lagt frem faktiske, revisorgodkjente tall som viser at det motsatte er tilfelle, og at barne- og ungdomsorganisasjonene tvert i mot har vokst både i antall og i medlemstall det siste tiåret. I NOUen kjent som Ungdommens maktutredning fra desember 2011, påstås det at medlemsveksten skyldes svært mange nye medlemmer i enkeltorganisasjoner, deriblant SOS Rasisme 12. Dette er imidlertid en påstand uten hold i, ettersom SOS Rasisme ble holdt utenfor de tallene som ble presentert i LNUs resultatrapport fra På tross av solid dokumentasjon på vekst, er det av en eller annen grunn likevel vanskelig å bli kvitt myten om at barne- og ungdomsorganisasjonene er på retrett. Mytens seiglivethet gjør det vanskeligere å få gehør for en nødvendig økning i driftsmidler til organisasjonene. LNU ser derfor behov for fortsatt å fremheve dette temaet i årets resultatrapport. Tallene presentert i dette avsnittet tyder på at barne- og ungdomsorganisasjonene har maktet å tilpasse seg samfunnsendringer de siste årene, og at engasjementet og viljen til å delta og bidra i samfunnet fortsatt i høyeste grad er tilstede blant barn og unge. Organisasjonene er ikke i tilbakegang, slik noen skal ha det til. De er snarere åpenbart fortsatt en attraktiv arena for barn og unge, og kan bidra til sosial utjevning, integrering og deltakelse i demokratiet. Denne positive veksten kan bare fortsette dersom organisasjonenes rammevilkår deres økonomiske fundament blir forbedret i tråd med veksten og nye behov. Det handler om organisasjonenes kapasitet til å drive med sin aktivitet, og dette er tema for neste avsnitt. 3.2 Organisasjonenes sentralledd er truet I statsbudsjettet for 2013 som ble lagt fram i oktober 2012, ble det klart at postene som inneholder nasjonal og internasjonal grunnstøtte kun blir indeksregulerte, på tross av en massiv økning i Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementets totale budsjett. Heller ikke ungdomspartienes sentral- og fylkesledd får annet enn en indeksregulering av støtten fra Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet. Med veksten barne- og ungdomsorganisasjonene, har opplevd de siste årene, som beskrevet i kapittel 3.1, er det nødvendig å styrke sentralleddene. Det er sentralleddene som skal følge opp nye medlemmer og lokallag, gjennom å utvikle enda bedre medlemstilbud, lage gode sentrale arrangementer, drive med kurs og kompetanseutvikling, og reise rundt og besøke nye lokallag. LNUs budskap om grunnstøtte da statsbudsjettet ble lagt fram var derfor at regjeringen nå står i fare for å skusle bort muligheten til å skape et varig sterkere ungt sivilsamfunn 13. Under den rødgrønne regjeringen har det kommet strengere rapporteringskrav blant annet knyttet til dokumentasjon av medlemstall. Det er en viktig oppgave å sørge for kvalitetssikring av disse tallene, men på den annen side må politiske myndigheter forstå at dette påfører organisasjonene merarbeid. Kvalitet i organisasjonenes administrasjon koster penger, og strengere krav må derfor følges opp med mer frie midler til organisasjonenes sentralledd i form av grunnstøtte. Så mye som mulig av organisasjonenes administrasjon bør ligge hos sentralleddet, slik at lokallagene kan få mest mulig frihet til å holde på med den aktiviteten de vil, heller enn å måte bruke verdifull tid på papirarbeid. Kvalitetskrav er nødvendig for å sikre rettferdige ordninger, hvor alle organisasjoner får sin rettmessige andel. Dette er også avgjørende for å sikre tilliten i samfunnet til at pengene går dit de skal. Dersom ikke sentralleddene i barne- og ungdomsorganisasjonene får nok frie midler til å gjennomføre disse kjerneoppgavene, kan medlemsveksten vise seg ikke å være bærekraftig for organisasjonene på lengre sikt. I Soria Moria 2-erklæringen (2009) lovet de rødgrønne regjeringspartiene å vri støtten [til frivilligheten] over fra prosjektstøtte til frie midler. 14 Med tanke på at grunnstøtten ikke har blitt økt i takt med medlemsveksten i barne- og ungdomsorganisasjonene de siste årene, har dette løftet bare blitt enda viktigere. Stortingsperioden nærmer seg nå slutten, og fortsatt har svært lite skjedd på dette området. I LNUs medlemsundersøkelse for 2012 oppgir 57 prosent av de respondentene som ikke hadde benyttet seg av LNUs støtteordninger, at årsaken til dette var for lav kapasitet i organisasjonen. Tallet er omtrent på samme nivå som 2011, men er en økning sammenlignet med 2010, da under halvparten (47 prosent) oppga denne årsaken som forklaring. De to siste 12. NOU 2011: 20 Ungdom, makt og medvirkning: analyse/1-organisasjonanes-rammevilkar-frie-middel/ 14. Soria Moria 2-erklæringen:67 11

12 Administrasjonsmidler avgjørende for organisasjonens overlevelse: KIA Ung KIA Ung ble startet i oktober 2010 på bakgrunn av initiativ fra ungdommer og barne- og ungdomsledere i hovedorganisasjonen KIA (Kristent Interkulturelt Arbeid). Organisasjonen gikk fra 0 til 339 tellende medlemmer innen utgangen av I løpet av 2012 hadde organisasjonen fått over 720 tellende medlemmer. KIA Ung fikk etableringsstøtte for 2011, og fikk ansatt en daglig leder fra september 2011 i 20 prosent stilling. Landsstyreleder i KIA Ung, Lone Anderson, forteller om store vanskeligheter med å holde på medlemmene, grunnet for lite ressurser til administrasjon og medlemsoppfølging: Vi mistet kanskje halvparten av de 337 medlemmene underveis på grunn av manglende medlemsoppfølging. Det ble ikke sendt ut nyhetsbrev og ikke laget webside før i Vi fikk heller ikke kommet skikkelig i gang med videre verving og nyetablering av lokallag. KIA Ung tok opp lån fra moderorganisasjonen vår for å få økte ressurser til markedsføring og verving. Manglende administrasjonskapasitet førte til at vi heller ikke fikk sendt inn søknaden om grunnstøtte til Fordelingsutvalget på riktig måte i Altinn innen fristen, og dette oppdaget jeg for sent til å kunne gjøre noe med det. Dermed har vi startet 2013 med rundt kroner i gjeld til hoved organisasjonen og ingen statsstøtte fra Fordelingsutvalget. Styret har vedtatt at vi skal prøve å berge organisasjonen via lån og håper det er verdt det, fordi vi tror at vår organisasjon er viktig for et varmere samfunn og bedret sosialt nettverk for unge nye nordmenn. Vi er sikre på at vår organisasjon er viktig for å bidra til en langsiktig innsats for et mer inkluderende samfunn om vi bare klarer det rent organisatorisk. 12 Foto: KIA Ung

13 årene har det også vært en nedgang i antall søknader om prosjektstøtte til LNU, sammenlignet med foregående år. 15 Tallene illustrerer grunnstøttens rolle i å bygge kapasitet til overskuddsvirksomhet, som prosjektarbeid ofte er i organisasjonene, fordi prosjektarbeid krever økt administrasjonskapasitet. Dersom regjeringen ønsker at flere skal benytte seg av øremerket prosjektstøtte til tiltak som for eksempel mangfold og inkludering, utveksling eller kultur, må grunnstøtten økes først slik at organisasjonene blir i stand til å benytte seg av prosjektstøtte, uten at det går på bekostning av ordinær drift eller at man sliter ut enkeltpersoner. Organisasjoner har et ansvar for å sørge for bærekraftig engasjement, det vil si å forebygge utbrenthet, og sørge for at frivillige og ressurspersoner orker å bli i organisasjonen over lang tid. Kort sagt er det totalt sett for lite penger i systemet til både bærekraftig organisasjonsdrift og forvaltning av prosjektstøtte. Grunnstøtten må økes kraftig for å bøte på denne situasjonen. Ikke minst må grunnstøtten oppjusteres kraftig før man setter i gang med nye, tilfeldige prosjektstøtteordninger som man forventer at organisasjonene skal søke på. Ønsker fra politisk hold om at organisasjoner skal bidra til ulike gode formål, som for eksempel økt mangfold og inkludering, må følges opp med finansiering til organisasjonsdrift. Bare slik kan man sørge for at organisasjonene får kapasitet til å gjøre mer enn bare business as usual. Hvis sentralledd eller fylkesledd får økt administrativ kapasitet, kan også organisasjonene bruke økt støtte på en smartere og mer effektiv måte. Innenfor LNUs egen forvaltning er også prosjektstøtteordningene klart underfinansiert på administrasjonssiden. Administrasjonsmidlene til disse kommer hovedsakelig fra LNUs egen driftsstøtte, og dette viser igjen hvordan grunnstøtte og prosjektstøtte henger tett sammen. I sum er det behov for en drastisk økt grunnstøtte som dekker reelle utgifter i organisajonene, og en opprydning i det mylderet av prosjektstøtteordninger som etter hvert har utviklet seg. Dette vil gi et enklere og mer oversiktlig støtteregime for frivilligheten. Hovedprinsippet som må ligge til grunn, er at ordningene må være så enkle som mulig, med minst mulig behov for kontroll. Økt forenkling vil gjøre det enklere å kontrollere, og kreve mindre ressurser til kontroll, noe som er gunstig både for støttemottaker og for forvalter som deler ut støtten. 3.3 Mindre til drift av internasjonalt arbeid I en stadig mer globalisert verden må løsninger på komplekse problemer innen områder som for eksempel klima og økonomi finnes på den internasjonale arenaen. Samarbeid på tvers av landegrenser kan gi økt forståelse, gjensidig læring, og det skaper potensial for større gjennomslagskraft. Internasjonalt samarbeid og bygging av internasjonale nettverk er derfor en naturlig del av aktiviteten i mange barne- og ungdomsorganisasjoner. Norske barne- og ungdomsorganisasjoner har mange muligheter til å søke om midler til internasjonale prosjekter gjennom en rekke prosjektstøtteordninger. Likevel utfordres internasjonalt arbeid i disse organisasjonene av få muligheter til å søke om midler til helt nødvendig administrasjon og kjerneaktivitet. Den internasjonale grunnstøtteordningen er den eneste offentlige støtteordningen til internasjonal organisasjonsvirksomhet som ikke innebærer øremerking av midlene til konkrete tiltak i spesifikke prosjekter. Ordningen kan dermed være en viktig finansieringskilde for administrasjonen av internasjonalt arbeid. LNU har identifisert flere utfordringer med støtteordningen slik den fungerer i dag. Grunnlaget for tildelingen av disse midlene er ikke egnet for å skape resultatorientert internasjonalt arbeid for organisasjonene som mottar midler. Det relativt lave antallet mottakere og den begrensede potten til utdeling hindrer også mye potensielt viktig arbeid fra å få finansieringen det trenger. At den totale potten er så liten, gjør at mange organisasjoner vurderer det slik at de ikke vil bruke knappe ressurser på å søke, fordi gevinsten vil være for liten til at det er verdt innsatsen. Samtidig er det slik at selv en liten økning i administrasjonsmidler for en organisasjon kan gi mye igjen i form av frivillig aktivitet, som vist i innledningen til kapittel 3. Selv om den internasjonale grunnstøtten har få spesifikasjoner og krav til bruk av midlene, stilles det strenge inngangskrav til organisasjonene for i det hele tatt å bli vurdert som mottaker av støtten. Det stilles blant annet krav til organisasjonenes størrelse for å kunne søke om midler. På den annen side er en slik støtte uten øremerking kanskje nettopp det som skal til, for at organisasjonene skal bli store nok til å nå kravene. Tildelingen av midler fra den internasjonale grunnstøtten baserer seg på et poengsystem der organisasjonene får midler regnet ut fra hvor mange poeng de kan vise til. Poeng tildeles basert på møtedeltakelse i utlandet, og man får høyere uttelling for møter utenfor Europa. Det er ingen Riktignok kan vi spore en svak økning i 2012 sammenlignet med 2011, men 2011 var et år med unntakstilstand for mange organisasjoner, og flere arrangementer (for eksempel sommerleire) ble avlyst som følge av 22. juli

14 14 kvalitative vurderinger knyttet til organisasjonenes deltakelse på møtene. De organisasjonene som har deltatt på flest møter i grunnlagsåret vil få flest poeng, og dermed mest penger i det kommende året. I mange tilfeller er gode resultater i internasjonale møter og prosesser først og fremst avhengig av forarbeid og innsats på hjemmebane. Det er også viktig å delta så lenge som mulig på hvert møte. Dette fordrer en annen arbeidsmetode enn å satse på flest mulige forskjellige møter. Organisasjonene som arbeider målrettet for høy kvalitet, bør ha mulighet til å få støtte basert på dette arbeidet, selv om den konkrete internasjonale deltakelsen begrenser seg til ett møte eller én prosess i året. Utregningen av poeng baserer seg også på hvor mye internasjonal aktivitet organisasjonen har hatt i grunnlagsåret. Grunnlagsåret regnes som året to år tidligere enn tilskuddsåret. Mange organisasjoner har varierende mengde aktivitet fra år til år, og vil kanskje kunne få støtte et år de ikke har internasjonale prosjekter som belønning for aktiviteter to år tidligere. LNU mener det er behov for en gjennomgang av hva som skal ligge til grunn for tildeling av internasjonal grunnstøtte, for å sikre at finansieringen bidrar til høy kvalitet i det internasjonale arbeidet i organisasjonene. Dette må gjøres uten at ordningen blir mer byråkratisk. Det bør være et mål å minimere risikoen for at organisasjoner kan reise på internasjonale konferanser bare for å generere støtte og reise på tur. Deltakelse på internasjonale konferanser er positivt, men dette må inngå som en del av organisasjonenes strategiske og langsiktige arbeid for å få positiv effekt, og man må unngå at slike reiser blir engangsforeteelser uten tydelig målsetning. Den internasjonale grunnstøtteordningen til barne- og ungdomsorganisasjoner har økt fra 2,5 millioner til 3,5 millioner mellom 1992 og De siste tre årene har bevilgningene ligget på samme nivå. Til sammenligning har den nasjonale grunnstøtten økt med over 50 prosent på ti år fra rundt 60 millioner til 96 millioner i Stillstanden i den internasjonale grunnstøtten er uheldig også med tanke på at Utenriksdepartementet og Norad har redusert administrasjonsandelen på de internasjonale prosjektstøtteordningene. Dette fører til utfordringer for mindre organisasjoner uten langsiktige rammeavtaler. Det er heller ikke stor variasjon i organisasjonene som mottar midler fra støtteordningen, og antallet har hatt en svak nedgang fra 33 i 2003 til 28 i Tall fra 2012 viser at kun 1 av 3 organisasjoner som møter inngangskravene bruker ordningene, mens det samme tallet var 1 av 2 for ti år siden. I en verden som blir stadig mer internasjonalisert, er det paradoksalt at en stadig mindre andel av barne- og ungdomsorganisasjonene benytter seg av denne støtteordningen. Kun 47 ulike organisasjoner har mottatt støtte de ti siste årene. Tallene referert til her viser at internasjonal grunnstøtte er en ordning som når ut til få. I sum er det behov for både en gjennomgang av kriteriene for tildeling og en økning av den internasjonale grunnstøttepotten. Et minimum bør være at støtteordningen øker prosentvis i takt med økningen i den nasjonale grunnstøtten. To organisasjoner får 40 prosent av den internasjonale grunnstøtten: Ifølge forskriftene for internasjonal grunnstøtte kan én organisasjonen få maksimalt 20 prosent av den totale bevilgningen. Denne regelen medfører at to organisasjoner, CISV og KFUK-KFUM, i 2013 alene vil få 40 prosent av den totale bevilgningen på internasjonal grunnstøtte, på bakgrunn av aktivitet i Grasrotandelen bare rot? Støtteordningen med navnet grasrotandelen ble opprettet i Grasrotandelen gir de som benytter seg av Norsk Tippings spill, muligheten til å registrere seg med et lokalt lag eller en forening som skal motta fem prosent av spillerinnsatsen. Høsten 2012 fremkom det en rekke saker i media om organisasjoner som enten ikke skulle hatt grasrotmidler eller har misbrukt grasrotmidler. Slik ordningen er utformet, er det svært lett å komme inn i ordningen. Når organisasjoner først er inne i ordningen, er det svært lite oppfølging og kontroll med midlene. Dette gjør at risikoen for misbruk av ordningen er høy. LNU har vært negativ til opprettelsen av grasrotordningen siden starten, men risikoen for misbruk er bare en av flere grunner til LNUs skepsis. Kulturdepartementet framstiller grasrotandelen som friske penger, mens den i realiteten hentes fra selskapets til enhver tid varierende inntekter. Dermed svekker den det overskuddet som i sin helhet allerede fordeles til idretts-, kultur-, samfunnsnyttige og humanitære organisasjoner, og på den måten svekker den også disse organisasjonenes grasrotvirksomhet. Grasrotandelen utgjør en varierende del av Norsk Tippings omsetning hvert år, og bidrar derfor til å svekke forutsigbarheten for mottakerne av overskuddet. Lokale lag bruker omfattende dugnadsressurser på å få spillere til å velge deres lag som grasrotsandelsmottaker. Dette

15 er ressurser som ellers kunne blitt brukt på lagets egentlige formål og aktiviteter. Norsk Tipping har selv omfattende dokumentasjon av dette i sine egenproduserte nyhetssaker på norsk-tipping.no. Denne ordningen favoriserer aktører som allerede er godt kjent. Vålerenga fotball er et eksempel på en ressurssterk frivillig aktør som mottar store summer i form av grasrotmidler. I 2012 mottok klubben nesten 2,6 millioner kroner i grasrotstøtte. Av de 20 mottakerne som får mest støtte fra grasrotandelen er 18 idrettslag, og 11 av disse er profesjonelle fotballklubber. 16 LNU mener statlig støtte ikke bør avhenge av hvor synlig og ressurssterkt et frivillig tiltak allerede er i lokalsamfunnet. I Stortingsmelding nr. 39 ( ) Frivillighet for alle, heter det at grasrotandelen ikke [skal] endre hovedfordelingen mellom dagens overskuddsmottakere, men kanalisere en del av overskuddet direkte til lokalnivået. I realiteten er fordelingen mellom de ulike overskuddsmottakerne endret, i og med at lag på idrettssiden samlet mottar en større del av Grasrotmidlene enn det som tilsvarer idrettens andel av Norsk Tippings overskudd. På samme måte som ordningen med momskompensasjon for frivillige organisasjoner, forårsaker grasrotandelen en forskyvning av tippemidler fra kultur til idrett. Dette innebærer at Kulturløftet i stor grad har blitt et idrettsløft. Grasrotandelen medfører også en forskyvning fra barne- og ungdomsfrivilligheten til voksenfrivilligheten. Det kan med andre ord slås fast at Grasrotandelen ikke fungerer som forutsatt før ordningen ble innført. Mediene har en tendens til å framstille det som et problem at kuriøse organisasjoner med formål som anses som uvanlige eller rare, mottar grasrotmidler. Det er imidlertid en feil analyse av hva det reelle problemet er, og det vil være problematisk dersom noen skal påta seg rollen med å vurdere hvilke lag og foreninger som har et formål som er verdig til å motta støtte. Hovedproblemet, utover det at ordningen lett kan misbrukes, er at idretten stikker av med en uforholdsmessig stor del av kaka, og at ordningen dermed svekker Norsk Tipping som inntektssikrende redskap for mottagerne på kultursiden. Høsten 2012 sendte Kulturdepartementet forslag til endringer i grasrotordningen ut på høring. I LNUs høringssvar er hovedbudskapet at det grunnleggende designet av grasrotandelen ikke lar seg forene med prinsippene om en enkel og effektiv forvaltning og prinsippet om sikker bruk av offentlige midler. Den foreslåtte innstillingen fra departementet er ikke nok til å fjerne de uheldige virkningene innføringen av grasrotandelen har fått for fordelingen av spillemidlene. Ordningen slik den er i dag fungerer svært dårlig, og er med på å uthule tippenøkkelen. LNU mener at Grasrotandelen bør fjernes, og har bedt departementet om å ta hele ordningen opp til ny vurdering. 15 Fordeling av grasrotandelen Barne- og ungdomsorganisasjoner: kr Andre mottakere: kr Idrett: kr Kilde: grasrotandelen.no 16.

16 Frifond en bærekraftig grunnmur? Frifond er grunnmuren for barne- og ungdomsaktiviteten i Norge. I 2012 har LNU delt ut 122 millioner Frifond-kroner til 9133 lokale lag over hele landet 17. Pengene har blant annet gått til festivaler, korps, førstehjelpskurs, dataparty, kunstutstillinger, sommerleirer, litteraturgrupper, eidfeiringer, politiske seminarer og filmproduksjon. Frifond støtter et enormt mangfold av aktiviteter og organisasjoner, og gjør at barn og unge kan delta i den aktiviteten de selv vil, uavhengig av økonomi og geografi. I 2013 oppgav 85 prosent av frittstående grupper i Frifond barn og unge at tiltaket de fikk støtte til året før ikke kunne blitt gjennomført uten Frifond-midler. 18 Tallene viser at Frifond utgjør et svært viktig fundament for den lokale barneog ungdomsaktiviteten i Norge. LNU er opptatt av at Frifond skal være en enkel og ubyråkratisk ordning, som går direkte til lokal aktivitet. Frifond barn og unge har kontinuerlig saksbehandling og kort behandlingstid, og Frifond organisasjon har lave rapporteringskrav og kort vei fra organisasjonene til LNU. I LNUs medlemsundersøkelse fra 2012 oppgir 75 prosent av organisasjonene som mottar Frifond organisasjon, at de opplever ordningen som brukervennlig. 89 prosent av søkerne i Frifond barn og unge mener Frifond er en enkel støtteordning å bruke. 19 Gjennom Frifond barn og unge er det lokale ungdomsgrupper som søker selv, og gjennom Frifond organisasjon beholder sentralleddet kun fem prosent til administrasjon. Et minimum av byråkrati gjør at pengene går direkte til det de skal gå til, uten fordyrende mellomledd. LNU mener at Frifond er den mest effektive og minst byråkratiske måten å støtte og styrke lokal og selvdrevet barne- og ungdomsaktivitet på. avgjørende rolle for å støtte opp under lokallagene. Situasjonen i dag er slik at det i realiteten er lokallagene i organisasjonene som besitter de store pengene, og ikke sentralleddene, som er ansvarlige for å koordinere organisasjonens arbeid framover i samme retning. Hvis ikke organisasjonenes sentrale administrasjonskapasitet økes, enten i form av økt grunnstøtte eller økt administrasjonsandel i Frifond, vil man før eller senere nå et metningspunkt for hvor mye penger lokallag kan gjøre seg nytte av på en effektiv måte. Sentral- og fylkesledd må ha tilstrekkelige ressurser blant annet til å gjennomføre landsmøter og andre viktige samlingspunkter, utvikle kursmaler og -opplegg og ikke minst til besøk av lokallag for å inspirere og veilede til videre lokalt arbeid. Reisekostnader til besøk av lokallag fra sentralleddet er et godt eksempel på svært effektiv bruk av penger; små utgifter gir store gevinster i form av økt lokal aktivitet. På samme måte som med grunnstøtten, diskutert i kapittel 3.2, er det en gjennomgående tendens til at organisasjonene får stadig mindre til drift og administrasjon i sentral- og fylkesledd i forhold til medlemstall. Dette er ikke bærekraftig på lang sikt. Det er også viktig at lokallagene ikke settes i den situasjonen at de må gjøre dobbeltarbeid med rapporteringer til sentralledd på grunn av rigid regelverk, dersom de for eksempel samarbeider med andre lokallag på tvers av kommunegrenser. LNU mener derfor det ville være en god idé å se nærmere på muligheten for å gi en noe økt andel fra Frifond-midler til sentral- og fylkesledd, slik at de i enda større grad kan støtte opp om sine lokallag og drive god organisasjonsutvikling. Dessuten kan det bidra til mer frihet fra byråkrati og administrasjon for lokallagene. NOU 2013:4 Kulturutredningen som ble lagt frem i mars 2013 peker på nettopp denne utfordringen: LNU har jobbet målrettet opp mot regjeringa gjennom flere år for å sikre innfasing av ny tippenøkkel, der barne- og ungdomsorganisasjonene skal få en større del av det totale overskuddet. I statsbudsjettet for 2013 ble det klart at regjeringen nå setter i gang opptrappingen, som i 2013 innebærer rundt 12,5 millioner mer til Frifond organisasjon i LNU, og 20 friske millioner til Frifond totalt. På tross av at det er positivt med økte bevilgninger til lokal aktivitet gjennom Frifond, vil LNU bemerke at det i praksis ikke bare er et gode å gi mer og mer penger til lokallagene uten samtidig å styrke organisasjonenes regional- og sentralledd. Det bør være et mål å øke organisasjonenes kompetanse og drive kapasitetsbygging, og dette målet kan ikke nås uten samtidig å styrke fylkeslag og sentralledd i organisasjonene. Særlig i store organisasjoner spiller fylkeslag en helt Lokallagsstøtteordningen Frifond organisasjon bør styrkes gjennom økt administrasjonsandel til mottakerorganisasjonenes sentralledd, slik at disse i større grad kan tilrettelegge for lokal aktivitet. Forvaltningen av Frifond må fortsatt ligge hos mottakerorganisasjonenes sentralledd. 20 En utfordring i Frifond er at ordningen favoriserer de som allerede kjenner til den. Det er lite ressurser til informasjonsarbeid for at ordningen skal nå ut til flere barn og unge. Dette 17. I tillegg kommer lokallag og frittstående grupper som fikk støtte til musikkaktivitet fra Norsk Musikkråd (NMR) og 547 frittstående grupper som fikk i alt 10,7 millioner kroner via Norsk teaterråd 18. Frifondundersøkelsen Frifondundersøkelsen NOU 2013:4 Kulturutredningen:202

17 er også et tema Kulturutredningen tar opp: ( ) [Utvalget mener] at Frifond, som er en enkel og ubyråkratisk ordning, må styrkes. Lavterskelordningene Frifond barn og unge, Frifond musikk og Frifond teater må få større informasjonsbudsjetter, slik at ordningene kan gjøres reelt tilgjengelige for barn og unge med ulik bakgrunn over hele landet. 21 I forbindelse med fremleggingen av statsbudsjettet for 2013 uttrykte LNU også skuffelse over at departementet ikke straks setter i verk nødvendige tiltak for en mer ubyråkratisk og trygg forvalting av hele ordningen Frifond organisasjon 22. Dette kunne vært gjort gjennom å samle forvaltingen hos LNU, som har de nødvendige utviklings- og oppfølgingsressursene. Frifond er delt inn i fem støtteordninger, med tre paraplyorganisasjoner som forvaltere. En evaluering i 2013, slik departementet varsler i statsbudsjettet, vil likevel kunne ende med en slik samling, kan man lese i budsjettproposisjonen. LNU vil fortsette arbeidet for en tryggere og større Frifond-ordning. Situasjonen for Frifond har i flere år vært ekstra usikker på grunn av overgangsordningen for såkalte samfunnsnyttige og humanitære organisasjoner som tidligere hadde inntekter fra spilleautomater. De siste årene har 18,5 prosent av overskuddet gått til automatorganisasjonene. I november 2011 fikk ti av disse konsesjon på to nye spill som Norsk Tipping skal drive, men som de ti alene skal få overskuddet fra. Flere spill gir ingen garanti for flere spillere, og LNU argumenterte i en kommentar for at de nye spillene ville svekke bærekraften i tippenøkkelen. 23 Det har hele tiden vært signalisert fra departementet at kompensasjonen til automatorganisasjonene over tippenøkkelen skulle være en midlertidig ordning, og man kan nå begynne å spørre seg hva midlertidig egentlig betyr. Favoriseringen av automatorganisasjonene i tippenøkkelen er også dypt urettferdig overfor de andre samfunnsnyttige og humanitære organisasjonene som valgte ikke å ha spilleautomater av etiske grunner. LNU mener det er på høy tid å kaste ut automatorganisasjonene av tippenøkkelen. 3.6 En enklere organisasjonshverdag? LNU jobber på vegne av medlemsorganisasjonene for å redusere byråkratiet som skal til for å motta offentlig støtte, og dermed frigi tid til aktiviteter. LNU har gjennom flere år arbeidet opp mot Kulturdepartementet for forenkling og avbyråkratisering av arbeidet med søknader, dokumentasjon og rapportering i forbindelse med statlig støtte til barne- og ungdomsorganisasjonene. I mars 2012 lanserte Kulturdepartementet ved daværende kulturminister Anniken Huitfeldt en nettside 24 med oversikt over de statlige støtteordningene for barn og unge. LNU var en sentral aktør i arbeidet for å opprette nettsiden, som har vært ett av flere spor i LNUs forenklingsarbeid for å gjøre hverdagen lettere for barne- og ungdomsorganisasjonene. Beslutningen om å opprette siden var et direkte resultat av kravene i LNU-rapporten Sårbar frivillighet fra Av nettsiden fremgår det at det finnes til sammen 49 støtteordninger fordelt på 20 forvaltere på ulike nivåer, og dette tydeliggjør at dette er et vanskelig landskap å orientere seg i for barne- og ungdomsorganisasjonene. LNU beskrev i Resultatrapporten for 2012 utfordringene knyttet til arbeidet med Frivillighetsregisteret 25. Bakgrunnen for dette er at LNUs Barne- og ungdomsting (BUT) allerede i 2005 vedtok en resolusjon med krav om et frivillighetsregister. Frivillighetsregisteret ble opprettet i 2008, men hittil har det dessverre ikke den ønskede funksjonen som et nyttig verktøy for barne- og ungdomsorganisasjonene. LNU jobber for at Frivillighetsregisteret skal tilsvare det Altinn er for næringslivet, nemlig en felles søknads-, dokumentasjonsog rapporteringsportal. Her er det dessverre svært mye som gjenstår, og det har skjedd lite siden LNU gjorde opp status på dette feltet til fjorårets resultatrapport. Selv om Kulturdepartementet vinteren 2012 satte i gang et omfattende arbeid for å gjøre Frivillighetsregisteret til et praktisk og forenklende verktøy for organisasjonene 26, har konkrete resultater fortsatt uteblitt. Dette er et viktig område for LNU å fortsette arbeidet med de kommende årene. Et annet viktig spor i LNUs forenklingsarbeid har vært å samarbeide med Kulturdepartementet om å utarbeide en veileder for statlige støtteordninger. Målet med veilederen er blant annet å lage felles definisjoner for eksempel på hva som regnes som et medlem eller et lokallag, og samkjøre dokumentasjonskrav og rapporteringskrav mellom ulike støtteordninger og forvaltere. Når veilederen kommer på plass, noe LNU håper vil skje i 2013, har den potensial til å kunne bli et viktig verktøy for å skape en enklere organisasjonshverdag over hele landet, med mindre byråkrati og mer aktivitet igjen for pengene. Dette avhenger imidlertid helt av at politisk ledelse faktisk setter makt bak de kravene som allerede ligger der, slik at de blir fulgt opp fra alle departementer, ikke bare Kulturdepartementet. Det er en utfordring at det er så få rutiner for samarbeid på tvers av departementene. For å 21. NOU 2013:4 Kulturutredningen: analyse/1-organisasjonanes-rammevilkar-frie-middel/ 23. Østerdal, Martin [Vonstad]: Tar med begge hendene, leserinnlegg i Vårt Land 6. desember Nettsiden ligger her: tema/tilskudd-til-barn-og-unge.html?id= LNUs resultatrapport 2012:14 17

18 Foto: KFUK-KFUM Speiderne 18 få den ønskede effekten må derfor veilederen forankres på høyeste hold fra Statsministerens kontor og Finansdepartementet. Det er også avgjørende at ett organ får ansvar for at de ulike departementene følger opp i praksis. Dette organet kunne eksempelvis være Direktoratet for økonomistyring (DFØ). LNU opplever at Kulturdepartementet har en velvillig innstilt administrasjon når det gjelder forenkling, men at det er behov for større politisk tyngde fra lederhold for å få gjennomført tiltak i praksis. Merknader fra Familie- og kulturkomiteen på Stortinget blir ofte ikke fulgt opp i praksis. Et eksempel på treghet i systemet er det såkalte Treffpunktet i Kulturdepartementet mellom ulike forvaltere av støtteordningene som ble gjennomført i januar Dette var et nyttig tiltak som er et resultat av satsingen på forenkling, men det tok over et og et halvt år fra vedtaket lå der før man fikk møtet i stand. LNU forventer at den regjeringen som blir valgt etter stortingsvalget til høsten, forplikter seg til å følge opp forenklingsarbeidet og få fortgang i de pågående prosessene. Regjeringen har tatt initiativ til økt forenkling for næringslivet med satsingen Enklere regler 27, en nettside hvor man kan gi innspill til hvordan reglene for næringslivet kan bli enklere. Nå er det på tide at det legges like mye innsats i arbeidet for forenkling for frivilligheten. 2015, og nå arbeider en med konkrete tiltak for å nå målet. Komiteen mener at det må være relativt like store ambisjoner også for frivillig sektor. 28 Også i merknadene til statsbudsjettet for 2011 legger både regjeringspartiene og opposisjonspartiene på Stortinget vekt på behovet for økt forenkling for frivilligheten 29. Uavhengig av hva slags regjering som vil styre etter valget til høsten, vil de altså ha en omfattende jobb foran seg på forenklingsfeltet om de skal leve opp til løftene de allerede har gitt. Definisjoner til besvær: Begrepet tellende medlem er nevnt i regelverket til 14 støtteordninger. I fem av disse er begrepet ikke definert med kriterier. De ni øvrige har kriterier, hvorav seks har krav om alder under 26 år, og fem har krav om innbetaling av kontingent Begrepet tellende lokallag eller lignende er nevnt i ti støttereglementer. I to av disse er begrepet ikke definert med kriterier. I de øvrige åtte spriker kriteriene Kilde: Kulturdepartementet Både regjeringspartiene og opposisjonspartiene på Stortinget har statsbudsjettmerknader i den inneværende regjeringsperioden lagt vekt på behovet for forenkling for frivilligheten. I merknadene til budsjettet for 2012 bemerker en samlet komité følgende: Komiteen viser til at regjeringen nylig lanserte et mål om å redusere næringslivets administrative kostnader med 10 mrd. kroner innen utgangen av Merknader til Statsbudsjettet ( ) kap. 315 Frivillighetsformål, Familie- og kulturkomiteen, tilgjengelig på stortinget.no 29. Se merknader til Statsbudsjettet ( ) kap. 315 Frivillighetsformål, herunder også post 47 om Frivillighetsregisteret, Familie- og kulturkomiteen, tilgjengelig på stortinget.no

19 3.7 Kompetanse gir merverdi LNU er en viktig leverandør av kurs- og kompetanse for de nasjonale barne- og ungdomsorganisasjonene. Organisasjonsskolen gjennomførte i 2012 over 30 kurs med 448 deltakere og totalt 1978 kurstimer. I tillegg har ansatte og tillitsvalgte i LNU vært på nesten 50 kursoppdrag ute i organisasjonene gjennom ordningen Lån en LNU-er. LNU er en møteplass for organisasjonene og legger til rette for at organisasjonene kan lære av hverandre, utveksle ideer og skape ny kunnskap i fellesskap. Med i underkant av 100 medlemsorganisasjoner, som til sammen tilsvarer medlemskap, har LNU et bredt nedslagsfelt for informasjon om muligheten til å bruke støtteordningene. LNUs egen forvaltningsstatistikk viser at de ulike ordningene treffer ulike organisasjoner som jobber med forskjellige tema. LNU har mer enn ti års erfaring med forvaltning av offentlige midler til barne- og ungdomsorganisasjoner. LNUs for- 3. Frivillighetsregisteret må bli et fullverdig Altinn for frivilligheten. Det vil si at det må bli en felles søknads-, dokumentasjons- og rapporteringsporvaltning skal være ubyråkratisk og enkel å forholde seg til for organisasjonene, samtidig som LNU jobber for å være en trygg forvalter. Med nærhet til medlemsorganisasjonene og organisasjonsfellesskapet står LNU i en unik posisjon for veiledning av organisasjonene, og det er dette som utgjør LNUs merverdi som støtteforvalter. Kjennskap til organisasjonshverdagen øker evnen til å gi organisasjonene relevante råd, både om prosjektstøtteordninger og mer generelle organisasjonsfaglige spørsmål. Organisasjonene kjenner LNU, og har lav terskel for å ta kontakt for veiledning. LNU representerer en stor og mangfoldig gruppe barn og unge, og til sammen besitter LNU kunnskap på mange svært viktige felt for barn og unge i dagens Norge. Når så mange barne- og ungdomsorganisasjoner bruker våre prosjektstøtteordninger og drar i samme retning gir dette også LNU tyngde som interessepolitisk aktør, og til å fremme krav på medlemsorganisasjonenes vegne. LNU krever: 1. Regjeringen må øke grunnstøtten til barne- og ungdomsorganisasjonene framfor å opprette nye, tilfeldige og uoversiktlige prosjektstøtteordninger. Den nasjonale og internasjonale grunnstøtten må økes til minst 150 millioner kroner i 2014, for å sikre bærekraftige barne- og ungdomsorganisasjoner som kan vokse og drive mer stabilt og langsiktig arbeid. Den internasjonale grunnstøtten må økes prosentvis i takt med den nasjonale grunnstøtten 2. Automatorganisasjonene og andre aktører må ut av tippenøkkelen. Dette er avgjørende for at regjeringen skal kunne sikre en bærekraftig tippenøkkel tal for alle støtteordninger og annen samhandling mellom organisasjonene og staten. Dette må skje innen 1. januar Deretter må man fase inn regionale og lokale støtteordninger i dette systemet 4. Veilederen om retningslinjer for støtteordninger må komme på plass snarest, og når den er ferdig må ansvaret for å følge den opp i praksis løftes opp på høyeste politiske nivå, det vil si Statsministerens kontor eller Finansdepartementet. Dette er avgjørende for å sikre oppfølging i alle departementer 5. Grasrotandelen må avvikles, slik at den ikke forskyver fordelingen i tippenøkkelen og gjør at barneog ungdomsorganisasjonene som ikke driver med idrett, får en mindre andel av den totale kaka 19

20 Temadel: Ungdom er underrepresentert i politikken På tide å utvide demokratiet I 2013 markerer Norge 100 år med allmenn stemmerett for kvinner med et stemmerettsjubileum. Den gangen ble demokratiet utvidet, og LNU mener det nå er på tide med nok en utvidelse av det norske demokratiet ved å inkludere ungdom i større grad i de formelle politiske kanalene. De siste årene har vi sett ungdomsopprør i mange land. Ungdom i flere europeiske land har startet opprør mot høy ungdomsarbeidsledighet, og unge i flere arabiske land har satt i gang demonstrasjoner for demokratiske rettigheter i den arabiske våren. Det er en trend at ungdom over hele verden krever å bli hørt og få sine rettigheter innfridd. Sammenlignet med mange andre land er situasjonen for ungdom i Norge bedre når det gjelder demokratiske rettigheter. Samtidig er det mange utfordringer knyttet til ungdoms innflytelse og medvirkning i politikk og samfunnsliv i Norge, som LNU jobber for å utbedre. I rapporten Min stemme (2011) dokumenterte LNU at unge 30 folkevalgte er svært underrepresentert på kommunalt nivå så vel som på fylkesnivå og på Stortinget. I denne temadelen av årets resultatrapport har LNU tatt opp tråden fra Min Stemme i forbindelse med årets stortingsvalg, ved å se på partienes valglister til stortingsvalget i de ulike fylkene. Tallene vi har funnet frem til viser dessverre at partiene i liten grad prioriterer unge kandidater på de øverste plassene på nominasjonslistene. En gjennomgang av hvilke kandidater som med høy sannsynlighet vil komme inn på Stortinget basert på dagens meningsmålinger, viser at unge folkevalgte vil bli sterkt underrepresentert også i neste stortingsperiode. 4.2 Hvorfor er underrepresentasjon et problem? I et representativt demokrati bør styringsorganer gjenspeile befolkningen. Det er en styrke for demokratiet at ulike grupper er representert i folkevalgte organer, og på den måten får sin stemme hørt. Dette prinsippet kalles ofte sosial representativitet, som handler om i hvilken grad folkevalgte representanter ligner på dem de skal representere, med hensyn til sosiale kjennetegn. 31 Behovet for sosial representasjon blir ofte begrunnet med at beslutninger blir bedre om ulike sosiale grupper, som for eksempel kvinner, minoritetsgrupper eller ulike aldersgrupper, er representert. Ungdom er naturligvis ingen enhetlig gruppe, men de har det til felles at de er i en livsfase som gjør at de har enkelte erfaringer og behov som skiller seg fra andre aldersgrupper. Underrepresentasjon av ungdom i folkevalgte politiske organer undergraver demokratiets representativitet. I rapporten Min stemme presenterte LNU flere av de viktigste argumentene for ung representasjon i politikken. Her gjengis en oppsummering av disse: Ungdom er eksperter på egne liv og politikerne trenger erfaringene deres for å ta best mulige beslutninger Ungdom som gruppe har interesser som må være representert blant de folkevalgte Det vil være mer sannsynlig å få politisk gjennomslag for saker som er viktig for ungdom dersom det finnes unge folkevalgte Unge skal leve lengre med beslutningene som tas i dag enn de som er eldre Unge politikere skaper nærhet til det politiske systemet for unge velgere og gir det legitimitet 4.3 Unge kandidater på stortingslistene I inneværende stortingsperiode ( ) var 10 av 169 stortingsrepresentanter under 30 år da de ble valgt inn i Dette utgjør 5,6 prosent av stortingsrepresentantene. Med tanke på at aldersgruppen år utgjør 15,5 prosent av befolkningen, er dette en klar underrepresentasjon. I forrige stortingsperiode ( ) utgjorde andelen unge stortingsrepresentanter 7,7 prosent av representantene. 32 Unge blir ikke nominert på listetoppen LNU har gått gjennom stortingspartienes nominasjonslister til stortingsvalget 2013 i alle fylker, og kartlagt antall representanter i alderen år som er nominert på de fem øverste plassene på listene. Gjennomgangen viser at det jevnt over er få unge kandidater som blir prioritert høyest på stortingslistene. Kun syv personer i alderen år er innstilt som nummer 30. Aldersgruppen unge folkevalgte er her definert fra 18 til og med 29 år. 31. Kilde: Berglund, Frode (2007): Rekruttering av unge folkevalgte til lokalpolitikken, Tidsskrift for ungdomsforskning 1: Min stemme, LNU-rapport nr. 4 (2011)