RAPPORT 7. LNUs RESULTATRAPPORT

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "RAPPORT 7. LNUs RESULTATRAPPORT"

Transkript

1 RAPPORT 7 LNUs RESULTATRAPPORT 2013

2 Om LNUs rapportserie LNU gir flere ganger i året ut rapporter om aktuelle tema som opptar barne- og ungdomsfrivilligheten. Du kan lese mer om LNUs rapportserie på lnu.no Design: Byrå Burugla Trykk: Gamlebyen grafiske AS Opplag: 400 LNU 2013

3 Innhold 1. Innledning: Velkommen til LNUs årlige resultatrapport! 4 2. Nøkkeltall 6 3. Status for barne- og ungdomsorganisasjonene i Flere må dele på samme kake Organisasjonenes sentralledd er truet Mindre til drift av internasjonalt arbeid Grasrotandelen bare rot? Frifond en bærekraftig grunnmur? En enklere organisasjonshverdag? Kompetanse gir merverdi 19 LNU krever Temadel: Ungdom er underrepresentert i politikken På tide å utvide demokratiet Hvorfor er underrepresentasjon et problem? Unge underrepresentert på stortingslistene Anbefalinger fra LNU 27 LNU krever 27 Vedlegg A. Ny statistikk om det unge sivilsamfunnet i Norge 28 B. Barne- og ungdomsorganisasjoner i Norge 36 C. Kilder og litteratur 38

4 1. Velkommen til LNUs årlige resultatrapport! 4 Rapporten du nå holder i hånda gir deg de nyeste tallene og den mest oppdaterte informasjonen om barne- og ungdomsfrivilligheten i Norge. For tredje år på rad publiserer LNU Norges barne- og ungdomsorganisasjoner den årlige Resultatrapporten, som gir deg en rykende fersk statusrapport om det unge sivilsamfunnet i Norge. LNU er en interesseorganisasjon for 97 barne- og ungdomsorganisasjoner. LNUs medlemsorganisasjoner utgjør en grunnleggende brikke i det norske sivilsamfunnet og demokratiet. Barne- og ungdomsorganisasjonene er en viktig del av barn og unges oppvekst og framtid, og de spiller en sentral rolle i lokalsamfunn over hele landet. De er også i mange saker en sentral medspiller for nasjonale myndigheter. Den årlige utgivelsen av LNUs resultatrapport er en del av LNUs arbeid for å fremme fellesinteressene til barne- og ungdomsorganisasjonene og vise frem deres egenart og betydning som samfunnsaktører. LNU forvalter også åtte støtteordninger på vegne av tre departementer 1, i tillegg til at LNU også fungerer som en kompetansebank for medlemsorganisasjonene. Dette gjør at LNU har god tilgang på oppdatert informasjon om status i barne- og ungdomsorganisasjonene, blant annet når det gjelder deres rammevilkår. Med Resultatrapporten ønsker vi å gjøre denne kunnskapen tilgjengelig for politikere, media, byråkratiet og organisasjonene selv. LNU er kraftig lei av myten om at unge mennesker ikke lenger er så engasjert i organisasjoner som de var tidligere. Dette stemmer rett og slett ikke når vi ser på barne- og ungdomsfrivilligheten. Tall fra våre resultatrapporter de tre siste årene viser alle samme tendens; organisasjonene blir flere i antall, ikke færre, og medlemstallene i organisasjonene har vokst jevnt og trutt de siste ti årene. Ved å legge fram oppdaterte dokumenterte tall fra barne- og ungdomsfrivilligheten i Norge, ønsker LNU å bidra til en mer kunnskapsbasert debatt om barne- og ungdomsfrivilligheten. Også i år har Resultatrapporten en egen temadel som tar for seg nye tall knyttet til det unge sivilsamfunnet i Norge. Barn og unges medvirkning i politikk og samfunnsliv er en kjernesak for LNU er stortingsvalgår, og derfor har vi naturlig nok valgt å ta for oss hvor godt unge kandidater er representert på stortingsvalglistene. Temadelen i denne rapporten tar for seg underrepresentasjon av unge kandidater på partienes stortingslister fram mot høstens valg, noe LNU mener er et demokratisk problem. Barne- og ungdomsorganisasjonene er en hjørnestein i hverdagen for mange barn og unge. De gir et tilbud til barn og unge der de bor, og de bidrar til myndiggjøring av barn og unge ved å gi kunnskap og skape en arena for påvirkning av beslutninger som angår dem. LNU arbeider for å styrke organisasjonene i deres arbeid, og utgivelsen av Resultatrapporten er et ledd i dette. Derfor stiller vi også politiske krav, som er konstruktive forslag til hvordan vi kan bøte på de utfordringene vi beskriver i rapporten. 1. Kulturdepartementet, Utenriksdepartementet og Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Skedsmo Voices satte opp musikalen Drop Out med støtte fra LNU Mangfold og inkludering. Foto: Ragnar Eggesvik, LNU

5 Om tallgrunnlaget for rapporten Frifondundersøkelsen 2013 I begynnelsen av februar 2013 sendte LNU ut en elektronisk spørreundersøkelse til alle som fikk støtte fra Frifond barn og unge, Frifond musikk og Frifond teater i perioden 1. januar til 31. desember Spørreundersøkelsen inneholdt en rekke spørsmål om opplevelsen av Frifond-ordningene og saksbehandlingen, samt lokale effekter av støtten. Undersøkelsen som gjaldt Frifond barn og unge, ble distribuert til totalt 1391 personer, og det kom inn 534 svar. Det gir en svarprosent på 38,4. Tilsvarende undersøkelse ble gjennomført i 2011 og 2012 (se LNUs resultatrapporter 2011 og 2012), og er brukt som sammenligningsgrunnlag. Medlemsundersøkelsen 2012 LNU gjennomførte den årlige, elektroniske medlemsundersøkelsen blant alle medlemsorganisasjonene i perioden 29. november til 14. desember Dette var fjerde gang LNU gjennomfører denne. Medlemsundersøkelsen ble sendt ut til ledere og generalsekretærer i medlemsorganisasjonene. Til sammen ble det sendt ut 169 invitasjoner til å delta. Det kom inn 82 fullstendige besvarelser. Dette gir en svarprosent på om lag 50 prosent. Av svarene kom 42,7 prosent fra personer med lederverv på sentralt nivå, 51,2 prosent fra administrative ledere og de resterende 6,1 prosentene kom fra øvrig lønnende ansatte i administrasjonen. Når det gjelder fordelingen av svar mellom LNUs medlemskategorier var svarene jevnt fordelt mellom de samfunnspolitiske organisasjonene og kategorien Kultur, fritid og friluft. Det var imidlertid en viss overrepresentasjon av livssynsorganisasjoner, og en svak underrepresentasjon av kategorien Student og elev. Datainnsamlingen ble gjennomført med eget undersøkelsesverktøy, og LNU har kun benyttet interne ressurser i arbeidet med denne. Unge kandidater på stortingslistene (temadel) LNU har hentet inn alle valglister for samtlige fylker for de partiene som i inneværende periode er representert på Stortinget. Metoden som er benyttet for å beregne antall ungdomskandidater (18-29 år) på listene, er å se på fødselsår for de fem topplassene for hvert parti i hvert fylke. For Arbeiderpartiet og Høyre er det hentet inn informasjon om de ti første plassene i Oslo, Akershus og Hordaland, ettersom dette er folkerike fylker med flere stortingsmandater enn de øvrige. For noen av fylkespartiene forelå det ikke endelige lister valgt av nominasjonsmøtet. I disse tilfellene er innstillingen fra nominasjonskomiteen blitt benyttet. LNU tar forbehold om eventuelle endringer som har skjedd på listene etter at vi har hentet de inn. Metoden for innsamling er en kombinasjon av det partiene selv har lagt ut på egne nettsider, og det partiene har oppgitt direkte til LNU. Beregningen av hvor mange unge som kommer inn på Stortinget er basert på mandatfordelingen som Poll of Polls 2 har gjort brutt ned på de enkelte fylkene. Valglistene slik de forelå da LNU hentet dem inn for februar er grunnlaget for beregningen. Egen forvaltningsstatistikk og andre kilder I arbeidet med å kartlegge nasjonale organisasjoner med barne- og ungdomsarbeid, har LNU brukt egne data 3 (medlemsdatabase og saksbehandlingssystemet for støtteordningene) i tillegg til data fra Fordelingsutvalget 4. Se for øvrig kildeliste lengst bak i rapporten Nettstedet - beregningene er basert på statistikk fra hele februar måned LNUs forvaltningsstatistikk er tilgjengelig på sitefiles/1/dokumenter/forvaltning/statistikk/vedl-s71-re-forvaltningsstatistikken2012_endelig.pdf 4. Fordelingsutvalget er et forvaltningsorgan under Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Utvalgets hovedoppgave er å fordele nasjonal og internasjonal grunnstøtte til frivillige, landsomfattende barne- og ungdomsorganisasjoner

6 2. Nøkkeltall Tabell 1 Antall barne- og ungdomsorganisasjoner i Norge Kilde: Fordelingsutvalget.no, LNU Frifond organisasjon Grunnstøtte fra BLD LNU-medlemmer Utviklingen viser en vekst i antall barne- og ungdomsorganisasjoner det siste tiåret, og en stabilisering på et høyt nivå de siste årene Tabell 2 Antall medlemmer under 26 år i nasjonale barne- og ungdomsorganisasjoner Oversikten viser organisasjoner som får nasjonal grunnstøtte fra BLD. Ungdomspartiene er dermed ikke med. Kilde: BUFdir Nasjonal grunnstøtte Medlemstallet i barne- og ungdomsorganisasjonene har økt jevnt siden Tabell 3 Antall medlemmer under 26 år i de politiske ungdomspartiene Tallene er oppgitt av organisasjonene selv, og revisorattesterte i sammenheng med søknad om Frifond-støtte. Fra og med grunnlagsåret 2009 er kun medlemmer som har betalt minst 50 kroner i kontingent regnet med. AUF har fremdeles ti kroner i kontingent for nye medlemmer, og dette forklarer den dramatiske nedgangen i deres medlemstall fra dette året. Dersom en regner med tikronersmedlemmene hadde AUF medlemmer i Kilde: LNU Andre ungdomspartier AUF Medlemstallene i de politiske ungdomspartiene har økt i løpet av det siste tiåret

7 Tabell 4 Tildeling per medlem til nasjonale barne- og ungdomsorganisasjoner, i kroner Nasjonal grunnstøtte fra BLD til organisasjonenes sentralledd. Kilde: BUFdir 300 Kroner per medlem Bevilgningene per medlem har ligget stabilt på rundt 250 kroner de siste fem årene, ikke justert for prisindeks Tabell 5 Tildelinger til lokallag gjennom Frifond, i kroner Støtte til lokallagene i nasjonale barne- og ungdomsorganisasjoner og lokalt organiserte grupper og lag, fra Kulturdepartementet og Norsk Tippings overskudd, forvaltet av LNU, Norsk Teaterråd og Norsk Musikkråd. Kilde: LNU Total bevilgning Fra Norsk Tipping Statsbudsjettbevilgning Det siste årene har det vært en økning i støtten til lokallag gjennom Frifond Tabell 6 Internasjonal grunnstøtte - total bevilgning fordelt på de organisasjonene som søker, i kroner Bevilgning fra BLD Internasjonal grunnstøtte til utdeling Internasjonal grunnstøtte har økt noe, men den prosentvise økningen henger langt etter den nasjonale grunnstøtten

8 3. Status for barne- og ungdomsorganisasjonene i Frivilligheten utgjør en grunnpilar i det norske samfunnet, og fyller mange viktige funksjoner. I Norge finnes det tre paraplyorganisasjoner som samler de frivillige organisasjonene; Norges idrettsforbund samler idrettsforeningene, Frivillighet Norge er et samarbeidsforum for hele frivillig sektor og LNU Norges barne- og ungdomsorganisasjoner samler nesten 100 landsdekkende demokratiske barne- og ungdomsorganisasjoner, som ikke driver med idrett 5. I 2009 gjennomgikk forsker Håkon Lorentzen ved Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor alle tilskudd til frivillige organisasjoner over statsbudsjettet, og fant at organisasjonene samlet mottok 4,7 milliarder i statsstøtte i året. 6 Ideelle og frivillige organisasjoners verdiskaping, inkludert frivillig arbeid, utgjorde 120 milliarder kroner i Dette tilsvarer 13 prosent av statsbudsjettet det året 8. Verdiskapingen frivillig sektor overgår altså flerfoldige ganger den støtten staten bevilger. Den frivillige (ulønnede) innsatsen utgjorde i samme år årsverk, noe som tilsvarer en by på størrelse med Stavanger. Dette utgjør nesten fem prosent av samlede årsverk i Norge. Kultur- og fritidssektoren som LNU er en del av, utgjør nesten halvparten av den ulønnede verdiskapingen i samfunnet. Tallene fra SSB viser at investeringer for å styrke frivillig sektor er en meget lønnsom investering for staten. For hver krone man legger inn i å gi de frivillige organisasjonene administrasjonsressurser, får man mange ganger dette beløpet igjen i ulønnet innsats som gjør viktig samfunnsnyttig arbeid. Samtidig er den frivillige sektoren en sårbar sektor. Organisasjonene får til mye aktivitet for lite penger, men trenger midler til å koordinere innsats og støtte opp om det frivillige arbeidet. Det er imidlertid viktig ikke bare å se på frivilligheten som ulønnet arbeidskraft. Frivilligheten skaper lærings- og aktivitetsarenaer, møteplasser og driver kulturformidling. Frivilligheten er en arena der unge får muligheten til å skape sin egen identitet, og barne- og ungdomsorganisasjonene fungerer som skoler i demokrati. Organisasjonene gir barn og unge muligheten til å få sin stemme hørt og er kanaler for å påvirke politikk. Ved å styrke sivilsamfunnet og de frivillige organisasjonene øker man deltakelsen i samfunnet og styrker demokratiet. Frivillig sektor gir merverdi gjennom at den tar i bruk andre metoder enn offentlig og privat sektor. Frivillig sektor har en evne til å identifisere nye satsingsområder og tilfredsstiller andre behov. De frivillige organisasjonene skaper stabile miljøer og gir brede sosiale nettverk, noe som øker den sosiale kapitalen i samfunnet 9. I Norge har også frivilligheten historisk sett hatt en viktig rolle i å utvikle velferdsstaten. Frivilligheten har skapt tjenestetilbud, som staten senere har overtatt ansvaret for å drifte. I sum har den demokratiske barne- og ungdomsfrivilligheten en helt unik samfunnsrolle. Når unge mennesker får delta i et medlemsdemokrati får de opplæring i å være med på demokratiske beslutningsprosesser, og de lærer å bli aktive og kunnskapsrike samfunnsborgere. I tillegg er de en del av en lønnsom frivillig sektor. Det bør derfor være et mål for myndighetene å legge til rette for vekst og aktivitet i organisasjonene ved å sikre gode rammevilkår. 3.1 Flere må dele på samme kake Norske barne- og ungdomsorganisasjoner har blitt flere og mer mangfoldige det siste tiåret. I begge de to foregående resultatrapportene fra LNU (2011 og 2012) har LNU dokumentert vekst i barne- og ungdomsorganisasjonene på 2000-tallet, både når det gjelder antall organisasjoner og antall medlemskap. I løpet av det siste tiåret har barne- og ungdomsfrivilligheten vokst med nesten medlemskap. Også i år ser vi at tendensen fortsetter: Det blir flere organisasjoner, og mange organisasjoner opplever medlemsvekst. I 2012 har LNU identifisert totalt 152 nasjonale barne- og ungdomsorganisasjoner og frivillige organisasjoner med et omfattende barne- og ungdomsarbeid. I 2011 var det 149 organisasjoner i disse kategoriene, og i 2010 var det 141. Basert på medlemstall fra 2011 har Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (BLD) i år bevilget grunnstøtte til 88 nasjonale barne- og ungdomsorganisasjoner, med i alt medlemskap under 26 år. Det er nesten flere medlemskap enn året før. Ungdomspartiene, som ikke mottar grunnstøtte fra BLD, har også opplevd vekst det siste tiåret (se tabell 3), og medlemstallene de to siste årene har vært stabile. Når barne- og ungdomsorganisasjonene blir flere og medlemstallene vokser, blir det flere som må dele på den tilgjengelige støtten. Veksttrenden medfører derfor behov for økt offentlig støtte til barne- og ungdomsorganisasjonene, noe vi skal komme mer tilbake til i neste kapittel. Veksten i barne- og ungdomsorganisasjonene har skjedd samtidig med at terskelen for medlemskap i LNU, og dermed tilgang til LNUs støtteordninger, har blitt lavere 10. Dette gjør at det er enklere for organisasjoner med begrenset rekrutteringsgrunnlag, som minoritets- og diagnoseorganisasjoner 11, å bli en del av organisasjonsfellesskapet i LNU. Samtidig har

9 Verdiskaping i ideelle og frivillige organisasjoner (ekskludert ulønnet arbeid), etter aktivitet (2010) Yrkes-, bransje- og fagforeninger 12,3 % Kultur og fritid 14,9 % Religion 4,4 % Internasjonale organisasjoner 2,2 % Frivillighetssentraler 0,3 % Politiske- og interesseorganisasjoner 8,4 % Utdanning og forskning 19,9 % Lokalmiljø og bosted 1,4 % Miljøvern 0,3 % Sosiale tjenester 22,2 % Helse 13,9 % Verdiskaping i ideelle og frivillige organisasjoner (inkludert beregnet verdi for ulønnet arbeid), etter aktivitet (2010) Yrkes-, bransje- og fagforeninger 7,3 % Religion 5,8 % Internasjonale organisasjoner 2,3 % Frivillighetssentraler 0,1 % Politiske- og interesseorganisasjoner 5,8 % Kultur og fritid 39,1 % 9 Lokalmiljø og bosted 6,7 % Miljøvern 1,4 % Sosiale tjenester 10,7 % Helse 8,5 % Utdanning og forskning 12,4 % Kilde: SSB 5. LNUs medlemsorganisasjoner kategoriseres i fire kategorier, Kultur, fritid og friluft, Livsynsbaserte, Samfunnspolitiske og Student og elev 6. Rapporten er tilgjengelig på Publikasjoner/Rapporter/2010/ I boka Sosial kapital i Norge (se kildeliste bak i rapporten) definerer samfunnsforskerne Dag Wollebæk og Signe Bock Seegard sosial kapital på følgende måte: Sosial kapital er ressurser, i form av tillit og nettverk, som styrker forutsetningene for kollektiv handling 10. I 2008 ble LNUs vedtekter endret for å åpne for etableringsmedlemskap i LNU for organisasjoner med begrenset rekrutteringsgrunnlag som foreløpig ikke tilfredsstiller kravene til størrelses- og utbredelse. Organisasjonene som innvilges etableringsmedlemskap må ha fullt medlemskap som siktemål 11. Med betegnelsen diagnoseorganisasjoner menes organisasjoner for personer med medisinske diagnoser, for eksempel Norsk cøliakiforenings ungdom og Psoriasis- og eksemforbundet Ung (PEF Ung)

10 Organisasjon i vekst: Norsk Frilynt Ungdomsforbund Norsk Frilynt Ungdomsforbund er et eksempel på en barne- og ungdomsorganisasjon som de siste årene har opplevd sterk vekst både i antall medlemmer og antall lokallag. Organisasjonen jobber for å aktivisere medlemmene til en sunn og samfunnsrettet livsutfoldelse og for å fremme interessen for kulturelle aktiviteter som kan gi en meningsfylt fritid. Fra gikk organisasjonen fra til tellende medlemmer, og fra 66 til 88 tellende lokallag. Ved utgangen av 2011 var Frilynt oppe i over medlemmer og hadde 91 tellende lokallag. Organisasjonen rapporterer også om fortsatt vekst i 2012, men de endelige tallene for 2012 var ikke klare da denne rapporten gikk i trykken. Vi tror medlemsveksten i Frilynt helt enkelt skyldes et attraktivt og aktivitetsfokusert tilbud for våre lokallag og medlemmer og en lav gjennomsnittsalder i vårt styre, noe som betyr god kunnskap om målgruppa. Forbundet har en tydelig og ung profil. Frilynt har dessuten dyktige medarbeidere med god kunnskap om lokale forhold og frivillig barne- og ungdomsarbeid innen flere kulturfelt. Frode Aleksander Rismyhr, generalsekretær i Norsk Frilynt Ungdomsforbund Revybilde fra BRUS-teateret i Vestfold. Foto: Norsk Frilynt Ungdomsforbund 10

11 kravene til tellende medlemmer blitt strengere, og kontrollmekanismene knyttet til beregning av støtte mer effektive. Dette er med på å styrke tilliten til ordningene. LNU har registrert at ulike forskere ved gjentatte anledninger har hevdet at barne- og ungdomsorganisasjonene opplever tilbakegang. Dette har de basert på tverrsnittsundersøkelser fra tidlig på 2000-tallet og den lite representative Hordalandsundersøkelsen, som kun tar for seg barne- og ungdomsfrivilligheten i utvalgte kommuner i ett enkelt fylke. I LNUs første resultatrapport fra 2011 ble det lagt frem faktiske, revisorgodkjente tall som viser at det motsatte er tilfelle, og at barne- og ungdomsorganisasjonene tvert i mot har vokst både i antall og i medlemstall det siste tiåret. I NOUen kjent som Ungdommens maktutredning fra desember 2011, påstås det at medlemsveksten skyldes svært mange nye medlemmer i enkeltorganisasjoner, deriblant SOS Rasisme 12. Dette er imidlertid en påstand uten hold i, ettersom SOS Rasisme ble holdt utenfor de tallene som ble presentert i LNUs resultatrapport fra På tross av solid dokumentasjon på vekst, er det av en eller annen grunn likevel vanskelig å bli kvitt myten om at barne- og ungdomsorganisasjonene er på retrett. Mytens seiglivethet gjør det vanskeligere å få gehør for en nødvendig økning i driftsmidler til organisasjonene. LNU ser derfor behov for fortsatt å fremheve dette temaet i årets resultatrapport. Tallene presentert i dette avsnittet tyder på at barne- og ungdomsorganisasjonene har maktet å tilpasse seg samfunnsendringer de siste årene, og at engasjementet og viljen til å delta og bidra i samfunnet fortsatt i høyeste grad er tilstede blant barn og unge. Organisasjonene er ikke i tilbakegang, slik noen skal ha det til. De er snarere åpenbart fortsatt en attraktiv arena for barn og unge, og kan bidra til sosial utjevning, integrering og deltakelse i demokratiet. Denne positive veksten kan bare fortsette dersom organisasjonenes rammevilkår deres økonomiske fundament blir forbedret i tråd med veksten og nye behov. Det handler om organisasjonenes kapasitet til å drive med sin aktivitet, og dette er tema for neste avsnitt. 3.2 Organisasjonenes sentralledd er truet I statsbudsjettet for 2013 som ble lagt fram i oktober 2012, ble det klart at postene som inneholder nasjonal og internasjonal grunnstøtte kun blir indeksregulerte, på tross av en massiv økning i Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementets totale budsjett. Heller ikke ungdomspartienes sentral- og fylkesledd får annet enn en indeksregulering av støtten fra Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet. Med veksten barne- og ungdomsorganisasjonene, har opplevd de siste årene, som beskrevet i kapittel 3.1, er det nødvendig å styrke sentralleddene. Det er sentralleddene som skal følge opp nye medlemmer og lokallag, gjennom å utvikle enda bedre medlemstilbud, lage gode sentrale arrangementer, drive med kurs og kompetanseutvikling, og reise rundt og besøke nye lokallag. LNUs budskap om grunnstøtte da statsbudsjettet ble lagt fram var derfor at regjeringen nå står i fare for å skusle bort muligheten til å skape et varig sterkere ungt sivilsamfunn 13. Under den rødgrønne regjeringen har det kommet strengere rapporteringskrav blant annet knyttet til dokumentasjon av medlemstall. Det er en viktig oppgave å sørge for kvalitetssikring av disse tallene, men på den annen side må politiske myndigheter forstå at dette påfører organisasjonene merarbeid. Kvalitet i organisasjonenes administrasjon koster penger, og strengere krav må derfor følges opp med mer frie midler til organisasjonenes sentralledd i form av grunnstøtte. Så mye som mulig av organisasjonenes administrasjon bør ligge hos sentralleddet, slik at lokallagene kan få mest mulig frihet til å holde på med den aktiviteten de vil, heller enn å måte bruke verdifull tid på papirarbeid. Kvalitetskrav er nødvendig for å sikre rettferdige ordninger, hvor alle organisasjoner får sin rettmessige andel. Dette er også avgjørende for å sikre tilliten i samfunnet til at pengene går dit de skal. Dersom ikke sentralleddene i barne- og ungdomsorganisasjonene får nok frie midler til å gjennomføre disse kjerneoppgavene, kan medlemsveksten vise seg ikke å være bærekraftig for organisasjonene på lengre sikt. I Soria Moria 2-erklæringen (2009) lovet de rødgrønne regjeringspartiene å vri støtten [til frivilligheten] over fra prosjektstøtte til frie midler. 14 Med tanke på at grunnstøtten ikke har blitt økt i takt med medlemsveksten i barne- og ungdomsorganisasjonene de siste årene, har dette løftet bare blitt enda viktigere. Stortingsperioden nærmer seg nå slutten, og fortsatt har svært lite skjedd på dette området. I LNUs medlemsundersøkelse for 2012 oppgir 57 prosent av de respondentene som ikke hadde benyttet seg av LNUs støtteordninger, at årsaken til dette var for lav kapasitet i organisasjonen. Tallet er omtrent på samme nivå som 2011, men er en økning sammenlignet med 2010, da under halvparten (47 prosent) oppga denne årsaken som forklaring. De to siste 12. NOU 2011: 20 Ungdom, makt og medvirkning: analyse/1-organisasjonanes-rammevilkar-frie-middel/ 14. Soria Moria 2-erklæringen:67 11

12 Administrasjonsmidler avgjørende for organisasjonens overlevelse: KIA Ung KIA Ung ble startet i oktober 2010 på bakgrunn av initiativ fra ungdommer og barne- og ungdomsledere i hovedorganisasjonen KIA (Kristent Interkulturelt Arbeid). Organisasjonen gikk fra 0 til 339 tellende medlemmer innen utgangen av I løpet av 2012 hadde organisasjonen fått over 720 tellende medlemmer. KIA Ung fikk etableringsstøtte for 2011, og fikk ansatt en daglig leder fra september 2011 i 20 prosent stilling. Landsstyreleder i KIA Ung, Lone Anderson, forteller om store vanskeligheter med å holde på medlemmene, grunnet for lite ressurser til administrasjon og medlemsoppfølging: Vi mistet kanskje halvparten av de 337 medlemmene underveis på grunn av manglende medlemsoppfølging. Det ble ikke sendt ut nyhetsbrev og ikke laget webside før i Vi fikk heller ikke kommet skikkelig i gang med videre verving og nyetablering av lokallag. KIA Ung tok opp lån fra moderorganisasjonen vår for å få økte ressurser til markedsføring og verving. Manglende administrasjonskapasitet førte til at vi heller ikke fikk sendt inn søknaden om grunnstøtte til Fordelingsutvalget på riktig måte i Altinn innen fristen, og dette oppdaget jeg for sent til å kunne gjøre noe med det. Dermed har vi startet 2013 med rundt kroner i gjeld til hoved organisasjonen og ingen statsstøtte fra Fordelingsutvalget. Styret har vedtatt at vi skal prøve å berge organisasjonen via lån og håper det er verdt det, fordi vi tror at vår organisasjon er viktig for et varmere samfunn og bedret sosialt nettverk for unge nye nordmenn. Vi er sikre på at vår organisasjon er viktig for å bidra til en langsiktig innsats for et mer inkluderende samfunn om vi bare klarer det rent organisatorisk. 12 Foto: KIA Ung

13 årene har det også vært en nedgang i antall søknader om prosjektstøtte til LNU, sammenlignet med foregående år. 15 Tallene illustrerer grunnstøttens rolle i å bygge kapasitet til overskuddsvirksomhet, som prosjektarbeid ofte er i organisasjonene, fordi prosjektarbeid krever økt administrasjonskapasitet. Dersom regjeringen ønsker at flere skal benytte seg av øremerket prosjektstøtte til tiltak som for eksempel mangfold og inkludering, utveksling eller kultur, må grunnstøtten økes først slik at organisasjonene blir i stand til å benytte seg av prosjektstøtte, uten at det går på bekostning av ordinær drift eller at man sliter ut enkeltpersoner. Organisasjoner har et ansvar for å sørge for bærekraftig engasjement, det vil si å forebygge utbrenthet, og sørge for at frivillige og ressurspersoner orker å bli i organisasjonen over lang tid. Kort sagt er det totalt sett for lite penger i systemet til både bærekraftig organisasjonsdrift og forvaltning av prosjektstøtte. Grunnstøtten må økes kraftig for å bøte på denne situasjonen. Ikke minst må grunnstøtten oppjusteres kraftig før man setter i gang med nye, tilfeldige prosjektstøtteordninger som man forventer at organisasjonene skal søke på. Ønsker fra politisk hold om at organisasjoner skal bidra til ulike gode formål, som for eksempel økt mangfold og inkludering, må følges opp med finansiering til organisasjonsdrift. Bare slik kan man sørge for at organisasjonene får kapasitet til å gjøre mer enn bare business as usual. Hvis sentralledd eller fylkesledd får økt administrativ kapasitet, kan også organisasjonene bruke økt støtte på en smartere og mer effektiv måte. Innenfor LNUs egen forvaltning er også prosjektstøtteordningene klart underfinansiert på administrasjonssiden. Administrasjonsmidlene til disse kommer hovedsakelig fra LNUs egen driftsstøtte, og dette viser igjen hvordan grunnstøtte og prosjektstøtte henger tett sammen. I sum er det behov for en drastisk økt grunnstøtte som dekker reelle utgifter i organisajonene, og en opprydning i det mylderet av prosjektstøtteordninger som etter hvert har utviklet seg. Dette vil gi et enklere og mer oversiktlig støtteregime for frivilligheten. Hovedprinsippet som må ligge til grunn, er at ordningene må være så enkle som mulig, med minst mulig behov for kontroll. Økt forenkling vil gjøre det enklere å kontrollere, og kreve mindre ressurser til kontroll, noe som er gunstig både for støttemottaker og for forvalter som deler ut støtten. 3.3 Mindre til drift av internasjonalt arbeid I en stadig mer globalisert verden må løsninger på komplekse problemer innen områder som for eksempel klima og økonomi finnes på den internasjonale arenaen. Samarbeid på tvers av landegrenser kan gi økt forståelse, gjensidig læring, og det skaper potensial for større gjennomslagskraft. Internasjonalt samarbeid og bygging av internasjonale nettverk er derfor en naturlig del av aktiviteten i mange barne- og ungdomsorganisasjoner. Norske barne- og ungdomsorganisasjoner har mange muligheter til å søke om midler til internasjonale prosjekter gjennom en rekke prosjektstøtteordninger. Likevel utfordres internasjonalt arbeid i disse organisasjonene av få muligheter til å søke om midler til helt nødvendig administrasjon og kjerneaktivitet. Den internasjonale grunnstøtteordningen er den eneste offentlige støtteordningen til internasjonal organisasjonsvirksomhet som ikke innebærer øremerking av midlene til konkrete tiltak i spesifikke prosjekter. Ordningen kan dermed være en viktig finansieringskilde for administrasjonen av internasjonalt arbeid. LNU har identifisert flere utfordringer med støtteordningen slik den fungerer i dag. Grunnlaget for tildelingen av disse midlene er ikke egnet for å skape resultatorientert internasjonalt arbeid for organisasjonene som mottar midler. Det relativt lave antallet mottakere og den begrensede potten til utdeling hindrer også mye potensielt viktig arbeid fra å få finansieringen det trenger. At den totale potten er så liten, gjør at mange organisasjoner vurderer det slik at de ikke vil bruke knappe ressurser på å søke, fordi gevinsten vil være for liten til at det er verdt innsatsen. Samtidig er det slik at selv en liten økning i administrasjonsmidler for en organisasjon kan gi mye igjen i form av frivillig aktivitet, som vist i innledningen til kapittel 3. Selv om den internasjonale grunnstøtten har få spesifikasjoner og krav til bruk av midlene, stilles det strenge inngangskrav til organisasjonene for i det hele tatt å bli vurdert som mottaker av støtten. Det stilles blant annet krav til organisasjonenes størrelse for å kunne søke om midler. På den annen side er en slik støtte uten øremerking kanskje nettopp det som skal til, for at organisasjonene skal bli store nok til å nå kravene. Tildelingen av midler fra den internasjonale grunnstøtten baserer seg på et poengsystem der organisasjonene får midler regnet ut fra hvor mange poeng de kan vise til. Poeng tildeles basert på møtedeltakelse i utlandet, og man får høyere uttelling for møter utenfor Europa. Det er ingen Riktignok kan vi spore en svak økning i 2012 sammenlignet med 2011, men 2011 var et år med unntakstilstand for mange organisasjoner, og flere arrangementer (for eksempel sommerleire) ble avlyst som følge av 22. juli

14 14 kvalitative vurderinger knyttet til organisasjonenes deltakelse på møtene. De organisasjonene som har deltatt på flest møter i grunnlagsåret vil få flest poeng, og dermed mest penger i det kommende året. I mange tilfeller er gode resultater i internasjonale møter og prosesser først og fremst avhengig av forarbeid og innsats på hjemmebane. Det er også viktig å delta så lenge som mulig på hvert møte. Dette fordrer en annen arbeidsmetode enn å satse på flest mulige forskjellige møter. Organisasjonene som arbeider målrettet for høy kvalitet, bør ha mulighet til å få støtte basert på dette arbeidet, selv om den konkrete internasjonale deltakelsen begrenser seg til ett møte eller én prosess i året. Utregningen av poeng baserer seg også på hvor mye internasjonal aktivitet organisasjonen har hatt i grunnlagsåret. Grunnlagsåret regnes som året to år tidligere enn tilskuddsåret. Mange organisasjoner har varierende mengde aktivitet fra år til år, og vil kanskje kunne få støtte et år de ikke har internasjonale prosjekter som belønning for aktiviteter to år tidligere. LNU mener det er behov for en gjennomgang av hva som skal ligge til grunn for tildeling av internasjonal grunnstøtte, for å sikre at finansieringen bidrar til høy kvalitet i det internasjonale arbeidet i organisasjonene. Dette må gjøres uten at ordningen blir mer byråkratisk. Det bør være et mål å minimere risikoen for at organisasjoner kan reise på internasjonale konferanser bare for å generere støtte og reise på tur. Deltakelse på internasjonale konferanser er positivt, men dette må inngå som en del av organisasjonenes strategiske og langsiktige arbeid for å få positiv effekt, og man må unngå at slike reiser blir engangsforeteelser uten tydelig målsetning. Den internasjonale grunnstøtteordningen til barne- og ungdomsorganisasjoner har økt fra 2,5 millioner til 3,5 millioner mellom 1992 og De siste tre årene har bevilgningene ligget på samme nivå. Til sammenligning har den nasjonale grunnstøtten økt med over 50 prosent på ti år fra rundt 60 millioner til 96 millioner i Stillstanden i den internasjonale grunnstøtten er uheldig også med tanke på at Utenriksdepartementet og Norad har redusert administrasjonsandelen på de internasjonale prosjektstøtteordningene. Dette fører til utfordringer for mindre organisasjoner uten langsiktige rammeavtaler. Det er heller ikke stor variasjon i organisasjonene som mottar midler fra støtteordningen, og antallet har hatt en svak nedgang fra 33 i 2003 til 28 i Tall fra 2012 viser at kun 1 av 3 organisasjoner som møter inngangskravene bruker ordningene, mens det samme tallet var 1 av 2 for ti år siden. I en verden som blir stadig mer internasjonalisert, er det paradoksalt at en stadig mindre andel av barne- og ungdomsorganisasjonene benytter seg av denne støtteordningen. Kun 47 ulike organisasjoner har mottatt støtte de ti siste årene. Tallene referert til her viser at internasjonal grunnstøtte er en ordning som når ut til få. I sum er det behov for både en gjennomgang av kriteriene for tildeling og en økning av den internasjonale grunnstøttepotten. Et minimum bør være at støtteordningen øker prosentvis i takt med økningen i den nasjonale grunnstøtten. To organisasjoner får 40 prosent av den internasjonale grunnstøtten: Ifølge forskriftene for internasjonal grunnstøtte kan én organisasjonen få maksimalt 20 prosent av den totale bevilgningen. Denne regelen medfører at to organisasjoner, CISV og KFUK-KFUM, i 2013 alene vil få 40 prosent av den totale bevilgningen på internasjonal grunnstøtte, på bakgrunn av aktivitet i Grasrotandelen bare rot? Støtteordningen med navnet grasrotandelen ble opprettet i Grasrotandelen gir de som benytter seg av Norsk Tippings spill, muligheten til å registrere seg med et lokalt lag eller en forening som skal motta fem prosent av spillerinnsatsen. Høsten 2012 fremkom det en rekke saker i media om organisasjoner som enten ikke skulle hatt grasrotmidler eller har misbrukt grasrotmidler. Slik ordningen er utformet, er det svært lett å komme inn i ordningen. Når organisasjoner først er inne i ordningen, er det svært lite oppfølging og kontroll med midlene. Dette gjør at risikoen for misbruk av ordningen er høy. LNU har vært negativ til opprettelsen av grasrotordningen siden starten, men risikoen for misbruk er bare en av flere grunner til LNUs skepsis. Kulturdepartementet framstiller grasrotandelen som friske penger, mens den i realiteten hentes fra selskapets til enhver tid varierende inntekter. Dermed svekker den det overskuddet som i sin helhet allerede fordeles til idretts-, kultur-, samfunnsnyttige og humanitære organisasjoner, og på den måten svekker den også disse organisasjonenes grasrotvirksomhet. Grasrotandelen utgjør en varierende del av Norsk Tippings omsetning hvert år, og bidrar derfor til å svekke forutsigbarheten for mottakerne av overskuddet. Lokale lag bruker omfattende dugnadsressurser på å få spillere til å velge deres lag som grasrotsandelsmottaker. Dette

15 er ressurser som ellers kunne blitt brukt på lagets egentlige formål og aktiviteter. Norsk Tipping har selv omfattende dokumentasjon av dette i sine egenproduserte nyhetssaker på norsk-tipping.no. Denne ordningen favoriserer aktører som allerede er godt kjent. Vålerenga fotball er et eksempel på en ressurssterk frivillig aktør som mottar store summer i form av grasrotmidler. I 2012 mottok klubben nesten 2,6 millioner kroner i grasrotstøtte. Av de 20 mottakerne som får mest støtte fra grasrotandelen er 18 idrettslag, og 11 av disse er profesjonelle fotballklubber. 16 LNU mener statlig støtte ikke bør avhenge av hvor synlig og ressurssterkt et frivillig tiltak allerede er i lokalsamfunnet. I Stortingsmelding nr. 39 ( ) Frivillighet for alle, heter det at grasrotandelen ikke [skal] endre hovedfordelingen mellom dagens overskuddsmottakere, men kanalisere en del av overskuddet direkte til lokalnivået. I realiteten er fordelingen mellom de ulike overskuddsmottakerne endret, i og med at lag på idrettssiden samlet mottar en større del av Grasrotmidlene enn det som tilsvarer idrettens andel av Norsk Tippings overskudd. På samme måte som ordningen med momskompensasjon for frivillige organisasjoner, forårsaker grasrotandelen en forskyvning av tippemidler fra kultur til idrett. Dette innebærer at Kulturløftet i stor grad har blitt et idrettsløft. Grasrotandelen medfører også en forskyvning fra barne- og ungdomsfrivilligheten til voksenfrivilligheten. Det kan med andre ord slås fast at Grasrotandelen ikke fungerer som forutsatt før ordningen ble innført. Mediene har en tendens til å framstille det som et problem at kuriøse organisasjoner med formål som anses som uvanlige eller rare, mottar grasrotmidler. Det er imidlertid en feil analyse av hva det reelle problemet er, og det vil være problematisk dersom noen skal påta seg rollen med å vurdere hvilke lag og foreninger som har et formål som er verdig til å motta støtte. Hovedproblemet, utover det at ordningen lett kan misbrukes, er at idretten stikker av med en uforholdsmessig stor del av kaka, og at ordningen dermed svekker Norsk Tipping som inntektssikrende redskap for mottagerne på kultursiden. Høsten 2012 sendte Kulturdepartementet forslag til endringer i grasrotordningen ut på høring. I LNUs høringssvar er hovedbudskapet at det grunnleggende designet av grasrotandelen ikke lar seg forene med prinsippene om en enkel og effektiv forvaltning og prinsippet om sikker bruk av offentlige midler. Den foreslåtte innstillingen fra departementet er ikke nok til å fjerne de uheldige virkningene innføringen av grasrotandelen har fått for fordelingen av spillemidlene. Ordningen slik den er i dag fungerer svært dårlig, og er med på å uthule tippenøkkelen. LNU mener at Grasrotandelen bør fjernes, og har bedt departementet om å ta hele ordningen opp til ny vurdering. 15 Fordeling av grasrotandelen Barne- og ungdomsorganisasjoner: kr Andre mottakere: kr Idrett: kr Kilde: grasrotandelen.no 16. https://www.norsk-tipping.no/grasrotandelen/forsiden/articles_archive/71360.cms

16 Frifond en bærekraftig grunnmur? Frifond er grunnmuren for barne- og ungdomsaktiviteten i Norge. I 2012 har LNU delt ut 122 millioner Frifond-kroner til 9133 lokale lag over hele landet 17. Pengene har blant annet gått til festivaler, korps, førstehjelpskurs, dataparty, kunstutstillinger, sommerleirer, litteraturgrupper, eidfeiringer, politiske seminarer og filmproduksjon. Frifond støtter et enormt mangfold av aktiviteter og organisasjoner, og gjør at barn og unge kan delta i den aktiviteten de selv vil, uavhengig av økonomi og geografi. I 2013 oppgav 85 prosent av frittstående grupper i Frifond barn og unge at tiltaket de fikk støtte til året før ikke kunne blitt gjennomført uten Frifond-midler. 18 Tallene viser at Frifond utgjør et svært viktig fundament for den lokale barneog ungdomsaktiviteten i Norge. LNU er opptatt av at Frifond skal være en enkel og ubyråkratisk ordning, som går direkte til lokal aktivitet. Frifond barn og unge har kontinuerlig saksbehandling og kort behandlingstid, og Frifond organisasjon har lave rapporteringskrav og kort vei fra organisasjonene til LNU. I LNUs medlemsundersøkelse fra 2012 oppgir 75 prosent av organisasjonene som mottar Frifond organisasjon, at de opplever ordningen som brukervennlig. 89 prosent av søkerne i Frifond barn og unge mener Frifond er en enkel støtteordning å bruke. 19 Gjennom Frifond barn og unge er det lokale ungdomsgrupper som søker selv, og gjennom Frifond organisasjon beholder sentralleddet kun fem prosent til administrasjon. Et minimum av byråkrati gjør at pengene går direkte til det de skal gå til, uten fordyrende mellomledd. LNU mener at Frifond er den mest effektive og minst byråkratiske måten å støtte og styrke lokal og selvdrevet barne- og ungdomsaktivitet på. avgjørende rolle for å støtte opp under lokallagene. Situasjonen i dag er slik at det i realiteten er lokallagene i organisasjonene som besitter de store pengene, og ikke sentralleddene, som er ansvarlige for å koordinere organisasjonens arbeid framover i samme retning. Hvis ikke organisasjonenes sentrale administrasjonskapasitet økes, enten i form av økt grunnstøtte eller økt administrasjonsandel i Frifond, vil man før eller senere nå et metningspunkt for hvor mye penger lokallag kan gjøre seg nytte av på en effektiv måte. Sentral- og fylkesledd må ha tilstrekkelige ressurser blant annet til å gjennomføre landsmøter og andre viktige samlingspunkter, utvikle kursmaler og -opplegg og ikke minst til besøk av lokallag for å inspirere og veilede til videre lokalt arbeid. Reisekostnader til besøk av lokallag fra sentralleddet er et godt eksempel på svært effektiv bruk av penger; små utgifter gir store gevinster i form av økt lokal aktivitet. På samme måte som med grunnstøtten, diskutert i kapittel 3.2, er det en gjennomgående tendens til at organisasjonene får stadig mindre til drift og administrasjon i sentral- og fylkesledd i forhold til medlemstall. Dette er ikke bærekraftig på lang sikt. Det er også viktig at lokallagene ikke settes i den situasjonen at de må gjøre dobbeltarbeid med rapporteringer til sentralledd på grunn av rigid regelverk, dersom de for eksempel samarbeider med andre lokallag på tvers av kommunegrenser. LNU mener derfor det ville være en god idé å se nærmere på muligheten for å gi en noe økt andel fra Frifond-midler til sentral- og fylkesledd, slik at de i enda større grad kan støtte opp om sine lokallag og drive god organisasjonsutvikling. Dessuten kan det bidra til mer frihet fra byråkrati og administrasjon for lokallagene. NOU 2013:4 Kulturutredningen som ble lagt frem i mars 2013 peker på nettopp denne utfordringen: LNU har jobbet målrettet opp mot regjeringa gjennom flere år for å sikre innfasing av ny tippenøkkel, der barne- og ungdomsorganisasjonene skal få en større del av det totale overskuddet. I statsbudsjettet for 2013 ble det klart at regjeringen nå setter i gang opptrappingen, som i 2013 innebærer rundt 12,5 millioner mer til Frifond organisasjon i LNU, og 20 friske millioner til Frifond totalt. På tross av at det er positivt med økte bevilgninger til lokal aktivitet gjennom Frifond, vil LNU bemerke at det i praksis ikke bare er et gode å gi mer og mer penger til lokallagene uten samtidig å styrke organisasjonenes regional- og sentralledd. Det bør være et mål å øke organisasjonenes kompetanse og drive kapasitetsbygging, og dette målet kan ikke nås uten samtidig å styrke fylkeslag og sentralledd i organisasjonene. Særlig i store organisasjoner spiller fylkeslag en helt Lokallagsstøtteordningen Frifond organisasjon bør styrkes gjennom økt administrasjonsandel til mottakerorganisasjonenes sentralledd, slik at disse i større grad kan tilrettelegge for lokal aktivitet. Forvaltningen av Frifond må fortsatt ligge hos mottakerorganisasjonenes sentralledd. 20 En utfordring i Frifond er at ordningen favoriserer de som allerede kjenner til den. Det er lite ressurser til informasjonsarbeid for at ordningen skal nå ut til flere barn og unge. Dette 17. I tillegg kommer lokallag og frittstående grupper som fikk støtte til musikkaktivitet fra Norsk Musikkråd (NMR) og 547 frittstående grupper som fikk i alt 10,7 millioner kroner via Norsk teaterråd 18. Frifondundersøkelsen Frifondundersøkelsen NOU 2013:4 Kulturutredningen:202

17 er også et tema Kulturutredningen tar opp: ( ) [Utvalget mener] at Frifond, som er en enkel og ubyråkratisk ordning, må styrkes. Lavterskelordningene Frifond barn og unge, Frifond musikk og Frifond teater må få større informasjonsbudsjetter, slik at ordningene kan gjøres reelt tilgjengelige for barn og unge med ulik bakgrunn over hele landet. 21 I forbindelse med fremleggingen av statsbudsjettet for 2013 uttrykte LNU også skuffelse over at departementet ikke straks setter i verk nødvendige tiltak for en mer ubyråkratisk og trygg forvalting av hele ordningen Frifond organisasjon 22. Dette kunne vært gjort gjennom å samle forvaltingen hos LNU, som har de nødvendige utviklings- og oppfølgingsressursene. Frifond er delt inn i fem støtteordninger, med tre paraplyorganisasjoner som forvaltere. En evaluering i 2013, slik departementet varsler i statsbudsjettet, vil likevel kunne ende med en slik samling, kan man lese i budsjettproposisjonen. LNU vil fortsette arbeidet for en tryggere og større Frifond-ordning. Situasjonen for Frifond har i flere år vært ekstra usikker på grunn av overgangsordningen for såkalte samfunnsnyttige og humanitære organisasjoner som tidligere hadde inntekter fra spilleautomater. De siste årene har 18,5 prosent av overskuddet gått til automatorganisasjonene. I november 2011 fikk ti av disse konsesjon på to nye spill som Norsk Tipping skal drive, men som de ti alene skal få overskuddet fra. Flere spill gir ingen garanti for flere spillere, og LNU argumenterte i en kommentar for at de nye spillene ville svekke bærekraften i tippenøkkelen. 23 Det har hele tiden vært signalisert fra departementet at kompensasjonen til automatorganisasjonene over tippenøkkelen skulle være en midlertidig ordning, og man kan nå begynne å spørre seg hva midlertidig egentlig betyr. Favoriseringen av automatorganisasjonene i tippenøkkelen er også dypt urettferdig overfor de andre samfunnsnyttige og humanitære organisasjonene som valgte ikke å ha spilleautomater av etiske grunner. LNU mener det er på høy tid å kaste ut automatorganisasjonene av tippenøkkelen. 3.6 En enklere organisasjonshverdag? LNU jobber på vegne av medlemsorganisasjonene for å redusere byråkratiet som skal til for å motta offentlig støtte, og dermed frigi tid til aktiviteter. LNU har gjennom flere år arbeidet opp mot Kulturdepartementet for forenkling og avbyråkratisering av arbeidet med søknader, dokumentasjon og rapportering i forbindelse med statlig støtte til barne- og ungdomsorganisasjonene. I mars 2012 lanserte Kulturdepartementet ved daværende kulturminister Anniken Huitfeldt en nettside 24 med oversikt over de statlige støtteordningene for barn og unge. LNU var en sentral aktør i arbeidet for å opprette nettsiden, som har vært ett av flere spor i LNUs forenklingsarbeid for å gjøre hverdagen lettere for barne- og ungdomsorganisasjonene. Beslutningen om å opprette siden var et direkte resultat av kravene i LNU-rapporten Sårbar frivillighet fra Av nettsiden fremgår det at det finnes til sammen 49 støtteordninger fordelt på 20 forvaltere på ulike nivåer, og dette tydeliggjør at dette er et vanskelig landskap å orientere seg i for barne- og ungdomsorganisasjonene. LNU beskrev i Resultatrapporten for 2012 utfordringene knyttet til arbeidet med Frivillighetsregisteret 25. Bakgrunnen for dette er at LNUs Barne- og ungdomsting (BUT) allerede i 2005 vedtok en resolusjon med krav om et frivillighetsregister. Frivillighetsregisteret ble opprettet i 2008, men hittil har det dessverre ikke den ønskede funksjonen som et nyttig verktøy for barne- og ungdomsorganisasjonene. LNU jobber for at Frivillighetsregisteret skal tilsvare det Altinn er for næringslivet, nemlig en felles søknads-, dokumentasjonsog rapporteringsportal. Her er det dessverre svært mye som gjenstår, og det har skjedd lite siden LNU gjorde opp status på dette feltet til fjorårets resultatrapport. Selv om Kulturdepartementet vinteren 2012 satte i gang et omfattende arbeid for å gjøre Frivillighetsregisteret til et praktisk og forenklende verktøy for organisasjonene 26, har konkrete resultater fortsatt uteblitt. Dette er et viktig område for LNU å fortsette arbeidet med de kommende årene. Et annet viktig spor i LNUs forenklingsarbeid har vært å samarbeide med Kulturdepartementet om å utarbeide en veileder for statlige støtteordninger. Målet med veilederen er blant annet å lage felles definisjoner for eksempel på hva som regnes som et medlem eller et lokallag, og samkjøre dokumentasjonskrav og rapporteringskrav mellom ulike støtteordninger og forvaltere. Når veilederen kommer på plass, noe LNU håper vil skje i 2013, har den potensial til å kunne bli et viktig verktøy for å skape en enklere organisasjonshverdag over hele landet, med mindre byråkrati og mer aktivitet igjen for pengene. Dette avhenger imidlertid helt av at politisk ledelse faktisk setter makt bak de kravene som allerede ligger der, slik at de blir fulgt opp fra alle departementer, ikke bare Kulturdepartementet. Det er en utfordring at det er så få rutiner for samarbeid på tvers av departementene. For å 21. NOU 2013:4 Kulturutredningen: analyse/1-organisasjonanes-rammevilkar-frie-middel/ 23. Østerdal, Martin [Vonstad]: Tar med begge hendene, leserinnlegg i Vårt Land 6. desember Nettsiden ligger her: tema/tilskudd-til-barn-og-unge.html?id= LNUs resultatrapport 2012:14 17

18 Foto: KFUK-KFUM Speiderne 18 få den ønskede effekten må derfor veilederen forankres på høyeste hold fra Statsministerens kontor og Finansdepartementet. Det er også avgjørende at ett organ får ansvar for at de ulike departementene følger opp i praksis. Dette organet kunne eksempelvis være Direktoratet for økonomistyring (DFØ). LNU opplever at Kulturdepartementet har en velvillig innstilt administrasjon når det gjelder forenkling, men at det er behov for større politisk tyngde fra lederhold for å få gjennomført tiltak i praksis. Merknader fra Familie- og kulturkomiteen på Stortinget blir ofte ikke fulgt opp i praksis. Et eksempel på treghet i systemet er det såkalte Treffpunktet i Kulturdepartementet mellom ulike forvaltere av støtteordningene som ble gjennomført i januar Dette var et nyttig tiltak som er et resultat av satsingen på forenkling, men det tok over et og et halvt år fra vedtaket lå der før man fikk møtet i stand. LNU forventer at den regjeringen som blir valgt etter stortingsvalget til høsten, forplikter seg til å følge opp forenklingsarbeidet og få fortgang i de pågående prosessene. Regjeringen har tatt initiativ til økt forenkling for næringslivet med satsingen Enklere regler 27, en nettside hvor man kan gi innspill til hvordan reglene for næringslivet kan bli enklere. Nå er det på tide at det legges like mye innsats i arbeidet for forenkling for frivilligheten. 2015, og nå arbeider en med konkrete tiltak for å nå målet. Komiteen mener at det må være relativt like store ambisjoner også for frivillig sektor. 28 Også i merknadene til statsbudsjettet for 2011 legger både regjeringspartiene og opposisjonspartiene på Stortinget vekt på behovet for økt forenkling for frivilligheten 29. Uavhengig av hva slags regjering som vil styre etter valget til høsten, vil de altså ha en omfattende jobb foran seg på forenklingsfeltet om de skal leve opp til løftene de allerede har gitt. Definisjoner til besvær: Begrepet tellende medlem er nevnt i regelverket til 14 støtteordninger. I fem av disse er begrepet ikke definert med kriterier. De ni øvrige har kriterier, hvorav seks har krav om alder under 26 år, og fem har krav om innbetaling av kontingent Begrepet tellende lokallag eller lignende er nevnt i ti støttereglementer. I to av disse er begrepet ikke definert med kriterier. I de øvrige åtte spriker kriteriene Kilde: Kulturdepartementet Både regjeringspartiene og opposisjonspartiene på Stortinget har statsbudsjettmerknader i den inneværende regjeringsperioden lagt vekt på behovet for forenkling for frivilligheten. I merknadene til budsjettet for 2012 bemerker en samlet komité følgende: Komiteen viser til at regjeringen nylig lanserte et mål om å redusere næringslivets administrative kostnader med 10 mrd. kroner innen utgangen av 27. https://enklereregler.regjeringen.no 28. Merknader til Statsbudsjettet ( ) kap. 315 Frivillighetsformål, Familie- og kulturkomiteen, tilgjengelig på stortinget.no 29. Se merknader til Statsbudsjettet ( ) kap. 315 Frivillighetsformål, herunder også post 47 om Frivillighetsregisteret, Familie- og kulturkomiteen, tilgjengelig på stortinget.no

19 3.7 Kompetanse gir merverdi LNU er en viktig leverandør av kurs- og kompetanse for de nasjonale barne- og ungdomsorganisasjonene. Organisasjonsskolen gjennomførte i 2012 over 30 kurs med 448 deltakere og totalt 1978 kurstimer. I tillegg har ansatte og tillitsvalgte i LNU vært på nesten 50 kursoppdrag ute i organisasjonene gjennom ordningen Lån en LNU-er. LNU er en møteplass for organisasjonene og legger til rette for at organisasjonene kan lære av hverandre, utveksle ideer og skape ny kunnskap i fellesskap. Med i underkant av 100 medlemsorganisasjoner, som til sammen tilsvarer medlemskap, har LNU et bredt nedslagsfelt for informasjon om muligheten til å bruke støtteordningene. LNUs egen forvaltningsstatistikk viser at de ulike ordningene treffer ulike organisasjoner som jobber med forskjellige tema. LNU har mer enn ti års erfaring med forvaltning av offentlige midler til barne- og ungdomsorganisasjoner. LNUs for- 3. Frivillighetsregisteret må bli et fullverdig Altinn for frivilligheten. Det vil si at det må bli en felles søknads-, dokumentasjons- og rapporteringsporvaltning skal være ubyråkratisk og enkel å forholde seg til for organisasjonene, samtidig som LNU jobber for å være en trygg forvalter. Med nærhet til medlemsorganisasjonene og organisasjonsfellesskapet står LNU i en unik posisjon for veiledning av organisasjonene, og det er dette som utgjør LNUs merverdi som støtteforvalter. Kjennskap til organisasjonshverdagen øker evnen til å gi organisasjonene relevante råd, både om prosjektstøtteordninger og mer generelle organisasjonsfaglige spørsmål. Organisasjonene kjenner LNU, og har lav terskel for å ta kontakt for veiledning. LNU representerer en stor og mangfoldig gruppe barn og unge, og til sammen besitter LNU kunnskap på mange svært viktige felt for barn og unge i dagens Norge. Når så mange barne- og ungdomsorganisasjoner bruker våre prosjektstøtteordninger og drar i samme retning gir dette også LNU tyngde som interessepolitisk aktør, og til å fremme krav på medlemsorganisasjonenes vegne. LNU krever: 1. Regjeringen må øke grunnstøtten til barne- og ungdomsorganisasjonene framfor å opprette nye, tilfeldige og uoversiktlige prosjektstøtteordninger. Den nasjonale og internasjonale grunnstøtten må økes til minst 150 millioner kroner i 2014, for å sikre bærekraftige barne- og ungdomsorganisasjoner som kan vokse og drive mer stabilt og langsiktig arbeid. Den internasjonale grunnstøtten må økes prosentvis i takt med den nasjonale grunnstøtten 2. Automatorganisasjonene og andre aktører må ut av tippenøkkelen. Dette er avgjørende for at regjeringen skal kunne sikre en bærekraftig tippenøkkel tal for alle støtteordninger og annen samhandling mellom organisasjonene og staten. Dette må skje innen 1. januar Deretter må man fase inn regionale og lokale støtteordninger i dette systemet 4. Veilederen om retningslinjer for støtteordninger må komme på plass snarest, og når den er ferdig må ansvaret for å følge den opp i praksis løftes opp på høyeste politiske nivå, det vil si Statsministerens kontor eller Finansdepartementet. Dette er avgjørende for å sikre oppfølging i alle departementer 5. Grasrotandelen må avvikles, slik at den ikke forskyver fordelingen i tippenøkkelen og gjør at barneog ungdomsorganisasjonene som ikke driver med idrett, får en mindre andel av den totale kaka 19

20 Temadel: Ungdom er underrepresentert i politikken På tide å utvide demokratiet I 2013 markerer Norge 100 år med allmenn stemmerett for kvinner med et stemmerettsjubileum. Den gangen ble demokratiet utvidet, og LNU mener det nå er på tide med nok en utvidelse av det norske demokratiet ved å inkludere ungdom i større grad i de formelle politiske kanalene. De siste årene har vi sett ungdomsopprør i mange land. Ungdom i flere europeiske land har startet opprør mot høy ungdomsarbeidsledighet, og unge i flere arabiske land har satt i gang demonstrasjoner for demokratiske rettigheter i den arabiske våren. Det er en trend at ungdom over hele verden krever å bli hørt og få sine rettigheter innfridd. Sammenlignet med mange andre land er situasjonen for ungdom i Norge bedre når det gjelder demokratiske rettigheter. Samtidig er det mange utfordringer knyttet til ungdoms innflytelse og medvirkning i politikk og samfunnsliv i Norge, som LNU jobber for å utbedre. I rapporten Min stemme (2011) dokumenterte LNU at unge 30 folkevalgte er svært underrepresentert på kommunalt nivå så vel som på fylkesnivå og på Stortinget. I denne temadelen av årets resultatrapport har LNU tatt opp tråden fra Min Stemme i forbindelse med årets stortingsvalg, ved å se på partienes valglister til stortingsvalget i de ulike fylkene. Tallene vi har funnet frem til viser dessverre at partiene i liten grad prioriterer unge kandidater på de øverste plassene på nominasjonslistene. En gjennomgang av hvilke kandidater som med høy sannsynlighet vil komme inn på Stortinget basert på dagens meningsmålinger, viser at unge folkevalgte vil bli sterkt underrepresentert også i neste stortingsperiode. 4.2 Hvorfor er underrepresentasjon et problem? I et representativt demokrati bør styringsorganer gjenspeile befolkningen. Det er en styrke for demokratiet at ulike grupper er representert i folkevalgte organer, og på den måten får sin stemme hørt. Dette prinsippet kalles ofte sosial representativitet, som handler om i hvilken grad folkevalgte representanter ligner på dem de skal representere, med hensyn til sosiale kjennetegn. 31 Behovet for sosial representasjon blir ofte begrunnet med at beslutninger blir bedre om ulike sosiale grupper, som for eksempel kvinner, minoritetsgrupper eller ulike aldersgrupper, er representert. Ungdom er naturligvis ingen enhetlig gruppe, men de har det til felles at de er i en livsfase som gjør at de har enkelte erfaringer og behov som skiller seg fra andre aldersgrupper. Underrepresentasjon av ungdom i folkevalgte politiske organer undergraver demokratiets representativitet. I rapporten Min stemme presenterte LNU flere av de viktigste argumentene for ung representasjon i politikken. Her gjengis en oppsummering av disse: Ungdom er eksperter på egne liv og politikerne trenger erfaringene deres for å ta best mulige beslutninger Ungdom som gruppe har interesser som må være representert blant de folkevalgte Det vil være mer sannsynlig å få politisk gjennomslag for saker som er viktig for ungdom dersom det finnes unge folkevalgte Unge skal leve lengre med beslutningene som tas i dag enn de som er eldre Unge politikere skaper nærhet til det politiske systemet for unge velgere og gir det legitimitet 4.3 Unge kandidater på stortingslistene I inneværende stortingsperiode ( ) var 10 av 169 stortingsrepresentanter under 30 år da de ble valgt inn i Dette utgjør 5,6 prosent av stortingsrepresentantene. Med tanke på at aldersgruppen år utgjør 15,5 prosent av befolkningen, er dette en klar underrepresentasjon. I forrige stortingsperiode ( ) utgjorde andelen unge stortingsrepresentanter 7,7 prosent av representantene. 32 Unge blir ikke nominert på listetoppen LNU har gått gjennom stortingspartienes nominasjonslister til stortingsvalget 2013 i alle fylker, og kartlagt antall representanter i alderen år som er nominert på de fem øverste plassene på listene. Gjennomgangen viser at det jevnt over er få unge kandidater som blir prioritert høyest på stortingslistene. Kun syv personer i alderen år er innstilt som nummer 30. Aldersgruppen unge folkevalgte er her definert fra 18 til og med 29 år. 31. Kilde: Berglund, Frode (2007): Rekruttering av unge folkevalgte til lokalpolitikken, Tidsskrift for ungdomsforskning 1: Min stemme, LNU-rapport nr. 4 (2011)

RAPPORT 9. LNUs RESULTATRAPPORT

RAPPORT 9. LNUs RESULTATRAPPORT RAPPORT 9 LNUs RESULTATRAPPORT 2014 Om LNUs rapportserie LNU gir flere ganger i året ut rapporter om aktuelle tema som opptar barne- og ungdomsfrivilligheten. Du kan lese mer om LNUs rapportserie på lnu.no

Detaljer

Frivillighet. Politisk regnskap 2005 2013

Frivillighet. Politisk regnskap 2005 2013 Frivillighet. Politisk regnskap 2005 2013 Forsidefoto: Norges Musikkorps Forbund Foto: Ilja C. Hendel Forord Norge er på verdenstoppen i frivillighet. Halvparten av den voksne befolkningen gjør en frivillig

Detaljer

Forvaltningsstatistikken

Forvaltningsstatistikken Forvaltningsstatistikken 2012 Forvaltningsstatistikken 2012 For å gi styret en oversikt over hvem som bruker LNUs ordninger, har forvaltningsteamet (FOT) utarbeidet denne forvaltningsstatistikken. Dette

Detaljer

RAPPORT 11. LNUs RESULTATRAPPORT

RAPPORT 11. LNUs RESULTATRAPPORT 015 RAPPORT 11 LNUs RESULTATRAPPORT Om LNUs rapportserie LNU gir flere ganger i året ut rapporter om aktuelle tema som opptar barne- og ungdomsfrivilligheten. Du kan lese mer om LNUs rapportserie på lnu.no

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR FRIFOND ORGANISASJON NORSK MUSIKKRÅD. Innledende bestemmelse:

RETNINGSLINJER FOR FRIFOND ORGANISASJON NORSK MUSIKKRÅD. Innledende bestemmelse: RETNINGSLINJER FOR FRIFOND ORGANISASJON NORSK MUSIKKRÅD Innledende bestemmelse: Frifond organisasjon har søknadsfrist 15. april. Det vil være mulig å levere søknad fra 15. februar og organisasjonene vil

Detaljer

3. Også kommunene har stor innflytelse på frivillighetens rammevilkår. Jeg er derfor veldig glad for at også KS er til stede på dette seminaret.

3. Også kommunene har stor innflytelse på frivillighetens rammevilkår. Jeg er derfor veldig glad for at også KS er til stede på dette seminaret. INNSPILLSSEMINAR OM INTENSJONSERKLÆRING FOR SAMSPILLET MELLOM REGJERINGEN OG FRIVILLIG SEKTOR 3.9.2014 innlegg fra generalsekretær Birgitte Brekke 1. Aller først vil jeg takke for invitasjonen til seminaret.

Detaljer

Strategi- og handlingsprogram 2013-2015

Strategi- og handlingsprogram 2013-2015 Strategi- og handlingsprogram 2013-2015 Norsk musikkråd og Musikkens studieforbund er to sentrale organisasjoner for kulturlivet og musikklivet generelt og det frivillige musikklivet spesielt. De to organisasjonene

Detaljer

FRIFOND FOR NYBEGYNNERE En håndbok om Frifond organisasjon fra LNU

FRIFOND FOR NYBEGYNNERE En håndbok om Frifond organisasjon fra LNU FRIFOND FOR NYBEGYNNERE En håndbok om Frifond organisasjon fra LNU Innhold Hva er Frifond for nybegynnere? 3 Hvorfor har vi laget dette heftet? 3 Litt om retningslinjene for Frifond organisasjon 3 Hva

Detaljer

Høring om endring i forskrift om tilskudd til frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner

Høring om endring i forskrift om tilskudd til frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner Oslo, 25. sep. 2014 Vår ref: 423.41/ME Deres ref: 14.2420- Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Postboks 8036 Dep 0030 Oslo Høring om endring i forskrift om tilskudd til frivillige barne-

Detaljer

FRIFOND FOR NYBEGYNNERE En håndbok om Frifond organisasjon fra LNU

FRIFOND FOR NYBEGYNNERE En håndbok om Frifond organisasjon fra LNU FRIFOND FOR NYBEGYNNERE En håndbok om Frifond organisasjon fra LNU Innhold Hva er Frifond for nybegynnere? 3 Hvorfor har vi laget dette heftet? 3 Litt om retningslinjene for Frifond organisasjon 3 Fordelingen

Detaljer

Retningslinjer for Frifond organisasjon 2015 Vedtatt av LNUs styre 12.11.2014, gjeldende for tilskuddsåret 2015.

Retningslinjer for Frifond organisasjon 2015 Vedtatt av LNUs styre 12.11.2014, gjeldende for tilskuddsåret 2015. Retningslinjer for Frifond organisasjon 2015 Vedtatt av LNUs styre 12.11.2014, gjeldende for tilskuddsåret 2015. Frifond organisasjon har søknadsfrist 15. april 2015. Det vil være mulig å levere søknad

Detaljer

Retningslinjer for Frifondfordeling i Juvente. Sammendrag

Retningslinjer for Frifondfordeling i Juvente. Sammendrag Retningslinjer for Frifondfordeling i Juvente Sammendrag På side 1 og 2 i dette dokumentet finner du et sammendrag av Juventes retningslinjer for Frifond. For at du på vegne av laget skal kunne søke om

Detaljer

Tilskudd til frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner

Tilskudd til frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner Tilskudd til frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner Fordelingsutvalget Dagens temaer: 1) 2) Endring i søknadsskjemaene 3) Endringer i revisors særattestasjon 4) Spørsmål? 1 Forskriften trer i kraft

Detaljer

LNUs interessepolitiske arbeid

LNUs interessepolitiske arbeid LNUs interessepolitiske arbeid Interessepolitikk LNU jobber med saker som berører rammevilkårene til alle barne- og ungdomsorganisasjonene. Økonomiske rammebetingelser: o Grunnstøtte o Frifond Ikke-økonomiske

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR FRIFOND ORGANISASJON NORSK MUSIKKRÅD

RETNINGSLINJER FOR FRIFOND ORGANISASJON NORSK MUSIKKRÅD RETNINGSLINJER FOR FRIFOND ORGANISASJON NORSK MUSIKKRÅD Innledende bestemmelse: Frifond organisasjon har søknadsfrist 15. april. Det vil være mulig å levere søknad fra 15. februar og organisasjonene vil

Detaljer

Dette er retningslinjene til Frifond. Hvis du ikke har lest Frifond- sidene først, anbefaler vi å gjøre det. Du kan klikke her for å gå tilbake.

Dette er retningslinjene til Frifond. Hvis du ikke har lest Frifond- sidene først, anbefaler vi å gjøre det. Du kan klikke her for å gå tilbake. Dette er retningslinjene til Frifond. Hvis du ikke har lest Frifond- sidene først, anbefaler vi å gjøre det. Du kan klikke her for å gå tilbake. Dette dokumentet består av to deler: et sammendrag og fullstendige

Detaljer

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015 Innovativ Ungdom Fremtidscamp2015 TjerandAgaSilde MatsFiolLien AnnaGjersøeBuran KarolineJohannessenLitland SiljeKristineLarsen AnetteCelius 15.mars2015 1 Sammendrag Innovasjon Norge har utfordret deltagere

Detaljer

Østfold Barne og Ungdomsråd (ØBUR)

Østfold Barne og Ungdomsråd (ØBUR) Østfold Barne og Ungdomsråd (ØBUR) Årsmelding 2010 INNLEDNING Østfold Barne- og Ungdomsråd (ØBUR) er en fylkesregional paraplyorganisasjon for de frivillige barne- og ungdomsorganisasjonene i Østfold.

Detaljer

Retningslinjer for Frifond!

Retningslinjer for Frifond! Retningslinjer for Frifond Dette er retningslinjene til Frifond. Hvis du ikke har lest Frifond-sidene først, anbefaler vi å gjøre det. Du kan klikke her for å gå tilbake. Dette dokumentet består av to

Detaljer

STRATEGISK PLAN 2016 2020 VEDTATT AV GRAMART STYRE 9.12.2015

STRATEGISK PLAN 2016 2020 VEDTATT AV GRAMART STYRE 9.12.2015 STRATEGISK PLAN 2016 2020 VEDTATT AV GRAMART STYRE 9.12.2015 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING 2 2. STRATEGISK PLAN 2016 2020 3 MÅL & FOKUS 3 2.1 STRATEGISK KART 4 2.2 MEDLEMSPERSPEKTIVET 5 2.2.1 ARTISTPOLITIKK

Detaljer

Retningslinjer for tildeling av kulturtilskudd

Retningslinjer for tildeling av kulturtilskudd Retningslinjer for tildeling av kulturtilskudd Administrativt delegeringsreglement, vedtatt av rådmannen 1. august 2009, omhandler videredelegering av rådmannens myndighet til underordnede virksomhetsledere/seksjonsledere.

Detaljer

Nytt system for beregning av tilskudd til funksjonshemmedes organisasjoner

Nytt system for beregning av tilskudd til funksjonshemmedes organisasjoner Oslo 30.11.2012 P406-12 Nytt system for beregning av tilskudd til funksjonshemmedes organisasjoner SAFO er innforstått med ønsket om å få et gjennomsiktig system for tilskuddet, basert på objektive kriterier.

Detaljer

Strategisk internasjonalt arbeid

Strategisk internasjonalt arbeid Strategisk internasjonalt arbeid 2014-2019 1 S i d e Internasjonalt elevengasjement Samarbeid og erfaringsutveksling er to esensielle deler av det internasjonale arbeidet vi gjør i Elevorganisasjonen.

Detaljer

Arbeidsprogram for Unge funksjonshemmede 2009-2010 1

Arbeidsprogram for Unge funksjonshemmede 2009-2010 1 Arbeidsprogram for Unge funksjonshemmede 2009-2010 1 Målsetning Unge funksjonshemmedes overordnede mål er samfunnsmessig likestilling og deltakelse for ungdommer med funksjonshemning og kronisk sykdom.

Detaljer

Frifondstotte til SOS Rasisme

Frifondstotte til SOS Rasisme SOS Rasisme v/kjell Gunnar Larsen ø konomiutvalget Postboks 297 02.12.2009 5501 Haugesund Var ref: 623.4/TH/LNT Deres ref: L N U Frifondstotte til SOS Rasisme Det vises til tidligere kontakt og korrespondanse

Detaljer

skattefradragsordningen for gaver

skattefradragsordningen for gaver Befolkningens holdninger til skattefradragsordningen for gaver til frivillige organisasjoner Juli 2010 2 INNHOLD 1. INNLEDNING... 3 2. OPPSUMMERING AV SENTRALE FUNN... 3 3. KORT OM SKATTEFRADRAGSORDNINGEN...

Detaljer

UKM skal være Norges viktigste visningsarena for unge talenter

UKM skal være Norges viktigste visningsarena for unge talenter Bakgrunn UKM har siden starten i 1985 vokst enormt, og bygget opp en landsomfattende virksomhet. Hvert år deltar ca 25 000 ungdommer på 380 lokalmønstringer. Et bredt spekter av kulturuttrykk har en arena

Detaljer

TILSKUDD TIL LANDSOMFATTENDE MUSIKKORGANISASJONER

TILSKUDD TIL LANDSOMFATTENDE MUSIKKORGANISASJONER TILSKUDD TIL LANDSOMFATTENDE MUSIKKORGANISASJONER Mie Berg Simonsen Notat i evalueringen av statsbudsjettets kap. 320, post 74 Februar 2005 1 Innhold Historien 3 Økonomiske rammer 4 Målgrupper og brukere

Detaljer

Høringssvar Nytt tilskuddsregelverk for funksjonshemmedes organisasjoner

Høringssvar Nytt tilskuddsregelverk for funksjonshemmedes organisasjoner Til: Barne- Ungdoms- og familiedirektoratet postmottak@bufdir.no Deres ref.: 2012/55597 Vår ref.: 6.4.27/MKN Høringssvar Nytt tilskuddsregelverk for funksjonshemmedes organisasjoner takker for anledning

Detaljer

MOMSKOMPENSASJON OGSÅ FOR FRIVILLIG SEKTOR

MOMSKOMPENSASJON OGSÅ FOR FRIVILLIG SEKTOR MOMSKOMPENSASJON OGSÅ FOR FRIVILLIG SEKTOR TO FORSKJELLIGE ORDNINGER Kompensasjon for kostnader som frivillige organisasjoner har til merverdiavgift ved kjøp av varer og tjenester (generell ordning) 627

Detaljer

02-12 1. innkalling til Ungdom mot rasismes 1. Landsmøte

02-12 1. innkalling til Ungdom mot rasismes 1. Landsmøte 02-12 1. innkalling til Ungdom mot rasismes 1. Landsmøte Dato: 01. 03. Februar 2013 Sted: Antirasistisk Senter Pris: 150 kr Fra vedtektene: 14 Saker til behandling Landsmøtet skal behandle følgende saksliste:

Detaljer

OVERORDNET HANDLINGSPROGRAM 2015-2018

OVERORDNET HANDLINGSPROGRAM 2015-2018 OVERORDNET HANDLINGSPROGRAM 2015-2018 Landsorganisasjonen for Frivilligsentraler vil i 2015-2016 særlig arbeide med disse sakene: A. Videreutvikling av Landorganisasjonen for Frivilligsentraler Landsorganisasjonen

Detaljer

Januar 2016. Handlingsprogram og strategisk program

Januar 2016. Handlingsprogram og strategisk program Januar 2016 Handlingsprogram og strategisk program 1 2 Innhold Innledning... 4 Visjon... 4 Forbundets virksomhet... 5 PF som organisasjon... 6 Langsiktig plan for perioden 2016-2018... 6 Hovedsatsningsområde:

Detaljer

Politisk program Vedtatt på Landstinget 2015

Politisk program Vedtatt på Landstinget 2015 Politisk program Vedtatt på Landstinget 2015 Hyperion jobber aktivt for et samfunn hvor fantasi, kreativitet og spill er en sentral del av samfunnet. De fantastiske fritidsinteressene trenger visse rammebetingelser

Detaljer

STRATEGISK PLAN 2015-2020 1

STRATEGISK PLAN 2015-2020 1 STRATEGISK PLAN 2015-2020 1 Sex og Politikks visjon En verden uten diskriminering hvor alle mennesker kan ta frie og informerte valg knyttet til egen seksualitet og velvære. Sex og Politikks mål Sex og

Detaljer

F o r d e l i n g s u t v a l g e t

F o r d e l i n g s u t v a l g e t F o r d e l i n g s u t v a l g e t Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Postboks 8036 Dep 0030 OSLO Deres ref: Vår ref: 2014/50025-2 Arkivkode: 621 Dato: 18.09.2014 Høringssvar - endringer

Detaljer

Frivillighetspolitikk i kommunesektoren 2014. En kartlegging gjennomført av KS og Frivillighet Norge

Frivillighetspolitikk i kommunesektoren 2014. En kartlegging gjennomført av KS og Frivillighet Norge Frivillighetspolitikk i kommunesektoren 2014 En kartlegging gjennomført av KS og Frivillighet Norge www.frivillighetnorge.no Frivillighet Norge St. Olavs gate 25 0166 Oslo tel. 21 56 76 50 Web: frivillighetnorge.no

Detaljer

Retningslinjer Vedtatt av Styret i LNU den 13/02.2015

Retningslinjer Vedtatt av Styret i LNU den 13/02.2015 Retningslinjer Vedtatt av Styret i LNU den 13/02.2015 Mangfold og inkludering 1. Målsetting Formålet med støtteordningen er å stimulere barne- og ungdomsorganisasjoner, fritidsklubber, ungdomshus og lokale

Detaljer

Sak 7 Forslag til arbeidsprogram for UngOrg 2014-2015

Sak 7 Forslag til arbeidsprogram for UngOrg 2014-2015 Til: Årsmøtet Fra: Styret Sak 7 Forslag til arbeidsprogram for UngOrg 2014-2015 Barne- og ungdomsorganisasjonene i Oslo (UngOrg) er en interesseorganisasjon for de frivillige barne- og ungdomsorganisasjonene

Detaljer

Fronte fremtiden for voksnes læring Strategiplan Voksenopplæringsforbundet 2009 2012

Fronte fremtiden for voksnes læring Strategiplan Voksenopplæringsforbundet 2009 2012 Fronte fremtiden for voksnes læring Strategiplan Voksenopplæringsforbundet 2009 2012 VOFO er VOFO (Voksenopplæringsforbundet) er studieforbundenes interesseorganisasjon i Norge, og har 19 studieforbund

Detaljer

Drammen Kommunes frivillighetspolitikk

Drammen Kommunes frivillighetspolitikk Drammen Kommunes frivillighetspolitikk Prinsipper frivillighetspolitikk* Bedre rammebetingelser for frivillig sektor generelt Økte ressurser til lokal aktivitet og særlig lavterskelaktivitet Styrket inkludering

Detaljer

Høringssvar forslag til endringer forskrift om momskompensasjon for frivillige organisasjoner

Høringssvar forslag til endringer forskrift om momskompensasjon for frivillige organisasjoner Kulturdepartementet (KUD) Postboks 8030 Dep 0030 OSLO Att: ekspedisjonssjef Granly Lars Audun Oslo, 04.04. 2013 Høringssvar forslag til endringer forskrift om momskompensasjon for frivillige organisasjoner

Detaljer

Strategiske føringer Det norske hageselskap 2015-2018

Strategiske føringer Det norske hageselskap 2015-2018 Strategiske føringer Det norske hageselskap 2015-2018 0 Innhold 1. Situasjonsbeskrivelse... 2 1.1 Overordnede føringer... 2 1.2 De viktigste utfordringene... 2 2 Visjon... 2 3 Formål... 3 4 Verdier...

Detaljer

RAPPORT SÅRBAR FRIVILLIGHET. - en rapport om endringer i rammevilkår for barne- og ungdomsorganisasjonene og konsekvensene for lokale lag

RAPPORT SÅRBAR FRIVILLIGHET. - en rapport om endringer i rammevilkår for barne- og ungdomsorganisasjonene og konsekvensene for lokale lag RAPPORT SÅRBAR FRIVILLIGHET - en rapport om endringer i rammevilkår for barne- og ungdomsorganisasjonene og konsekvensene for lokale lag Rapporten Sårbar frivillighet er utarbeidet av Inge Carlén og Erlend

Detaljer

Humanistisk Ungdoms arbeidsprogram 2016/2017

Humanistisk Ungdoms arbeidsprogram 2016/2017 Humanistisk Ungdoms Arbeidsprogram 2015/2016 Vedtatt 17.04.2016 Humanistisk Ungdoms arbeidsprogram 2016/2017 Humanistisk Ungdoms arbeidsprogram beskriver hvilke politiske saker og organisatorisk satsninger

Detaljer

ORIENTERING OM FOND. Frifond organisasjon

ORIENTERING OM FOND. Frifond organisasjon ORIENTERING OM FOND NSOs arbeidsutvalg har mottatt en henvendelse fra et medlemslag om hvordan AU vektlegger retningslinjer for søknad om midler fra fond, og hvordan man prioriterer søknader. Det kommer

Detaljer

Sak 9 Tilskuddsordningen

Sak 9 Tilskuddsordningen Til: Årsmøtet Fra: Styret Sak 9 Tilskuddsordningen Revidering av tilskuddsordningen for barne- og ungdomsorganisasjoner i Oslo I dette dokumentet finnes styrets forslag til hvilken politikk man foreslår

Detaljer

Statsråd: Hadia Tajik Saksnr: 12/790 Dato: 19. april 2013 ENDRINGER I FORSKRIFT 27. FEBRUAR 2009 NR. 238 OM GRASROTANDEL

Statsråd: Hadia Tajik Saksnr: 12/790 Dato: 19. april 2013 ENDRINGER I FORSKRIFT 27. FEBRUAR 2009 NR. 238 OM GRASROTANDEL Kulturdepartementet Statsråd: Hadia Tajik KONGELIG RESOLUSJON Saksnr: 12/790 Dato: 19. april 2013 ENDRINGER I FORSKRIFT 27. FEBRUAR 2009 NR. 238 OM GRASROTANDEL 1. Bakgrunn Kulturdepartementet foreslår

Detaljer

Endringsprosesser i frivillige organisasjoner, innlegg på brukerkonferanse, Oslo 31.08.09

Endringsprosesser i frivillige organisasjoner, innlegg på brukerkonferanse, Oslo 31.08.09 Endringsprosesser i frivillige organisasjoner, innlegg på brukerkonferanse, Oslo 31.08.09 Jeg skal i mitt innlegg gi et bilde av sentrale endringsprosesser som vi har sett innenfor norsk frivillig sektor

Detaljer

Høringsuttalelse: NOU 2013:4 Kulturutredningen 2014

Høringsuttalelse: NOU 2013:4 Kulturutredningen 2014 Kulturdepartementet 28. juni 2013 Oslo Høringsuttalelse: NOU 2013:4 Kulturutredningen 2014 Kulturutredningen 2014 tar et vesentlig skritt videre i utviklingen av kultursektoren i Norge generelt og Norges

Detaljer

Retningslinjer for fordeling av støtte til de frivillige barneog ungdomsorganisasjonene i Akershus

Retningslinjer for fordeling av støtte til de frivillige barneog ungdomsorganisasjonene i Akershus Retningslinjer for fordeling av støtte til de frivillige barneog ungdomsorganisasjonene i Akershus Vedtatt av hovedutvalg for kultur, frivillighet og folkehelse 11. september 2012 1. PRINSIPPER FOR FORDELING

Detaljer

Samarbeid med frivilligheten Frivillighet Norge v/ida Marie Holmin. Rehabiliteringskonferanse 15.10.2015, Ålesund

Samarbeid med frivilligheten Frivillighet Norge v/ida Marie Holmin. Rehabiliteringskonferanse 15.10.2015, Ålesund Samarbeid med frivilligheten Frivillighet Norge v/ida Marie Holmin Rehabiliteringskonferanse 15.10.2015, Ålesund Frivillighet Norge Interessepolitisk samarbeidsorgan for frivillige organisasjoner Rammevilkåra

Detaljer

1) Innflytelse og medvirkning i politikk og samfunnsliv

1) Innflytelse og medvirkning i politikk og samfunnsliv Høringsinnspill fra Ungdomsråd og elevråd på NOU 2001: 20 Ungdom, makt og medvirkning Sammendrag av kapittel 1: Perspektiver, konklusjoner og tiltak Hva er en NOU (Norges offentlige utredninger)? En NOU

Detaljer

Alta IF Fotball Alta Idrettspark 9514 ALTA 97 00 93 60 fotball@altaif.no

Alta IF Fotball Alta Idrettspark 9514 ALTA 97 00 93 60 fotball@altaif.no S i d e 1 Alta IF Fotball Alta Idrettspark 9514 ALTA 97 00 93 60 fotball@altaif.no 14 januar 2014 Alta kommune v/rådmann Bjørn-Atle Hansen Søknad om tilskudd fra Alta kommune Denne søknaden omhandler vårt

Detaljer

Retningslinjer for Demokratimidlene 2014-2017

Retningslinjer for Demokratimidlene 2014-2017 Retningslinjer for Demokratimidlene 2014-2017 1. Målet for støtteordningen Det langsiktige målet for Demokratimidlene er å bidra til å styrke øst-europeiske barne- og ungdomsorganisasjoners rolle i oppbyggingen

Detaljer

Att: Live Nermoen, Kulturutredningen 2014 27. april 2012

Att: Live Nermoen, Kulturutredningen 2014 27. april 2012 Kulturdepartementet (KUD) Postboks 8030 Dep 0030 OSLO Att: Live Nermoen, Kulturutredningen 2014 27. april 2012 FRIVILLIGHET NORGES 3. INNSPILL TIL KULTURUTREDNING 2014 SVAR PÅ UTREDNINGSUTVALGETS HENVENDELSE

Detaljer

Saksframlegg. BARNE- OG UNGDOMSTILTAK I STØRRE BYSAMFUNN 2010; SPESIALSATSING PÅ UNGDOMSTILTAK - FORDELING AV MIDLER I 2010 Arkivsaksnr.

Saksframlegg. BARNE- OG UNGDOMSTILTAK I STØRRE BYSAMFUNN 2010; SPESIALSATSING PÅ UNGDOMSTILTAK - FORDELING AV MIDLER I 2010 Arkivsaksnr. Trondheim kommune Saksframlegg BARNE- OG UNGDOMSTILTAK I STØRRE BYSAMFUNN 2010; SPESIALSATSING PÅ UNGDOMSTILTAK - FORDELING AV MIDLER I 2010 Arkivsaksnr.: 10/966 ::: Sett inn innstillingen under denne

Detaljer

Arbeidsplan for Juvente: Juvente i 2013. Arbeidsplanen ble vedtatt under Juventes landsmøte 26.-29. juli 2011.

Arbeidsplan for Juvente: Juvente i 2013. Arbeidsplanen ble vedtatt under Juventes landsmøte 26.-29. juli 2011. Arbeidsplan for Juvente: Juvente i 2013 Arbeidsplanen ble vedtatt under Juventes landsmøte 26.-29. juli 2011. Side 2 av 6 Juvente i 2013 Denne arbeidsplanen forteller hvordan vi vil at Juvente skal se

Detaljer

Regelverk for tilskudd til tiltak mot vold og seksuelle overgrep i nære relasjoner (kap. 840 post 70)

Regelverk for tilskudd til tiltak mot vold og seksuelle overgrep i nære relasjoner (kap. 840 post 70) POSTADRESSE: Postboks 2233, 3103 Tønsberg Rundskriv Sentralbord: 466 15 000 bufdir.no 09 / 2015 Regelverk for tilskudd til tiltak mot vold og seksuelle overgrep i nære relasjoner (kap. 840 post 70) Innhold

Detaljer

TILSKUDD TIL DRIFT AV LANDSDEKKENDE ORGANISASJONER PÅ INNVANDRERFELTET

TILSKUDD TIL DRIFT AV LANDSDEKKENDE ORGANISASJONER PÅ INNVANDRERFELTET Rundskriv Postadresse: Postboks 8059 Dep., 0031 Oslo lntegrerings- og mangfoldsdirektoratet Til: Landsdekkende organisasjoner på innvandrerfeltet Rundskriv:6/10 Dato:21.12.09 Saksnr: 09-01910 Besøksadresse:

Detaljer

Politisk program Vedtatt av Landstinget 2014

Politisk program Vedtatt av Landstinget 2014 Politisk program Vedtatt av Landstinget 2014 Hyperion jobber aktivt for et samfunn hvor fantasi, kreativitet og spill er en sentral del av samfunnet. De fantastiske fritidsinteressene trenger visse rammebetingelser

Detaljer

Veiledning for revisors særattestasjon

Veiledning for revisors særattestasjon Veiledning for revisors særattestasjon Tilskuddsåret 2016 Vedrørende grunnstøtte til nasjonalt arbeid til frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner, statsbudsjettets kap. 857, post 70 og 79 (Jfr. forskrift

Detaljer

Retningslinjer for Frifond organisasjon

Retningslinjer for Frifond organisasjon Retningslinjer for Frifond organisasjon Dysleksi Norge, august 2010 Revidert 2013 Søknadsfrist 15. mai Til Dysleksi Norge. Youngstorget 2 B, boks 2, 0181 Oslo Formål og målgruppe Frifond støtten skal bidra

Detaljer

PROTOKOLL FRA 2. MØTE I FORDELINGSUTVALGET 2015

PROTOKOLL FRA 2. MØTE I FORDELINGSUTVALGET 2015 PROTOKOLL FRA 2. MØTE I FORDELINGSUTVALGET 2015 DATO: mandag 9. mars 2015 TID: 10.00 14.00 STED: Stensberggata 27 Ref. nr. 2013/65007 Tilstede Kirsti Marie Stokkeland Lasse Birkeland Bodil Rake Lystrup

Detaljer

V E I L E D E R LOKALT -DEMOKRATI. Nye metoder på kjente mål

V E I L E D E R LOKALT -DEMOKRATI. Nye metoder på kjente mål V E I L E D E R LOKALT -DEMOKRATI Nye metoder på kjente mål Veilederen er utarbeidet på grunnlag av rapporten Møte mellom moderne teknologi og lokaldemokrati skrevet av forskere ved Institutt for samfunnsforskning

Detaljer

Høringsuttalelse fra Strømmestiftelsen til Gambit Hill+Knowlton gjennomgang og rapport om Norads informasjonsstøtteordning.

Høringsuttalelse fra Strømmestiftelsen til Gambit Hill+Knowlton gjennomgang og rapport om Norads informasjonsstøtteordning. NORAD Høringsuttalelse fra Strømmestiftelsen til Gambit Hill+Knowlton gjennomgang og rapport om Norads informasjonsstøtteordning. Strømmestiftelsen vil takke for muligheten til å komme med innspill og

Detaljer

Rundskriv Q-17/14 Retningslinjer for tilskudd til frivillige organisasjoner på familie- og likestillingsområdet i 2014

Rundskriv Q-17/14 Retningslinjer for tilskudd til frivillige organisasjoner på familie- og likestillingsområdet i 2014 Rundskriv Q-17/14 Retningslinjer for tilskudd til frivillige organisasjoner på familie- og likestillingsområdet i 2014 De foreliggende retningslinjene for tilskuddsordningen ligger på Barne-, likestillings-

Detaljer

Østfold Barne- og Ungdomsråd (ØBUR)

Østfold Barne- og Ungdomsråd (ØBUR) Østfold Barne- og Ungdomsråd (ØBUR) ØBURs Handlingsprogram 2013 INNLEDNING Østfold Barne- og Ungdomsråd (ØBUR) er en paraplyorganisasjon for de frivillige barneog ungdomsorganisasjonene i Østfold. ØBUR

Detaljer

Tematikk og prioriteringer

Tematikk og prioriteringer Strategi 2011-2014 Tematikk og prioriteringer FNs arbeid for fred og sikkerhet, menneskerettigheter og utvikling er FN-sambandets satsningsområder. I den neste fireårsperioden vil FN-sambandet prioritere:

Detaljer

I 2009 hadde TROBUR 28 medlemsorganisasjoner, som totalt hadde 20.760 medlemmer. Troms barne- og ungdomsråd (TROBUR) Post: Postboks 590

I 2009 hadde TROBUR 28 medlemsorganisasjoner, som totalt hadde 20.760 medlemmer. Troms barne- og ungdomsråd (TROBUR) Post: Postboks 590 Årsmelding for 2009 Generelt TROBUR har hatt en meget positiv utvikling i 2009. Økt medlemstall, økt aktivitet og bedre oppslutning om egne arrangementer tyder på et aktivt og blomstrende organisasjonsliv

Detaljer

Juvente i 2015 Arbeidsplan 2013 2015

Juvente i 2015 Arbeidsplan 2013 2015 1 2 Juvente i 2015 Arbeidsplan 2013 2015 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 Denne arbeidsplanen forteller hvordan vi vil at Juvente skal se ut i 2015. For at vi skal nå disse målene

Detaljer

Først skal vi se på deltakelsen i frivilligheten: hvor mange deltar og hvor ofte.

Først skal vi se på deltakelsen i frivilligheten: hvor mange deltar og hvor ofte. 1 Frivillighet Norge har utført to undersøkelser for å få vite mere om den frivillige innsatsen, motivasjonen for å gjøre frivillig innsats og hvilke forventninger organisasjonene selv og publikum har

Detaljer

I løpet av året 2008 har aktiviteten tatt seg i opp i forhold til 2007.

I løpet av året 2008 har aktiviteten tatt seg i opp i forhold til 2007. Årsmelding for 2008 Generelt I løpet av året 2008 har aktiviteten tatt seg i opp i forhold til 2007. Vi har aktivt arbeidet for å øke kompetansen vår rundt frivillig arbeid, for best mulig å kunne støtte

Detaljer

Høringsuttalelse Ny utvidet ordning for kompensasjon av merverdiavgiftskostnader til frivillige organisasjoner

Høringsuttalelse Ny utvidet ordning for kompensasjon av merverdiavgiftskostnader til frivillige organisasjoner Høringsuttalelse Ny utvidet ordning for kompensasjon av merverdiavgiftskostnader til frivillige organisasjoner Kulturdepartementet 1 Innledning Vi viser til Kulturdepartementets høringsbrev av 19. februar

Detaljer

Nettverk gir styrke - for store og små!

Nettverk gir styrke - for store og små! Vi vil videre! Innovasjon Gardermoen tilbyr: NETTVERK Nettverk gir styrke - for store og små! Innovasjon Gardermoen (IG) er en næringsorganisasjon som arbeider for utvikling av næringslivet i Gardermoregionen.

Detaljer

PBU medlemsregistrering. Brukerveiledning 2015

PBU medlemsregistrering. Brukerveiledning 2015 PBU medlemsregistrering Brukerveiledning 2015 Innholdsfortegnelse ÅRSRAPPORTERING FOR GRUPPE INNLEDNING 1. INNLOGGING 2 2. OPPRETT ÅRSRAPPORT 3 3. MEDLEMMER 3 4. REDIGERE GRUPPE 4 5. INNSENDING AV RAPPORT

Detaljer

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1 Strategier 2010-2015 StrategieR 2010 2015 1 En spennende reise... Med Skatteetatens nye strategier har vi lagt ut på en spennende reise. Vi har store ambisjoner om at Skatteetaten i løpet av strategiperioden

Detaljer

Duodjinæringens økonomiske situasjon Dud

Duodjinæringens økonomiske situasjon Dud Sámi Ealáhus- ja Guorahallanguovddáš - Samisk Nærings- og Utredningssenter Duodjinæringens økonomiske situasjon Dud Gjennomgang og presentasjon av data fra utøvere registrert i registeret i 2006, samt

Detaljer

Politisk program. Vedtatt av Landstinget 2013, 20. oktober på Sundvolden hotell.

Politisk program. Vedtatt av Landstinget 2013, 20. oktober på Sundvolden hotell. Politisk program Vedtatt av Landstinget 2013, 20. oktober på Sundvolden hotell. Introduksjon Hyperion jobber aktivt for et samfunn hvor fantasi, kreativitet og spill er en sentral del av samfunnet. De

Detaljer

Sak 8 Arbeidsprogram for UngOrg 2015-2016

Sak 8 Arbeidsprogram for UngOrg 2015-2016 Til: Årsmøtet Fra: Styret Sak 8 Arbeidsprogram for UngOrg 2015-2016 Barne- og ungdomsorganisasjonene i Oslo (UngOrg) er en interesseorganisasjon for de frivillige barne- og ungdomsorganisasjonene i Oslo.

Detaljer

Frivilligheten ønsker deg velkommen med på laget! Frivillighet Norge 1

Frivilligheten ønsker deg velkommen med på laget! Frivillighet Norge 1 Frivilligheten ønsker deg velkommen med på laget! Frivillighet Norge 1 FRIVILLIGHETEN TRENGER DEG! I Norge finnes det 115 000 frivillige organisasjoner. De holder på med alle tenkelige aktiviteter fra

Detaljer

Generell presentasjon Steder å søke midler. Av Per-Einar Johannessen Fagkonsulent idrett for funksjonshemmede Norges idrettsforbund

Generell presentasjon Steder å søke midler. Av Per-Einar Johannessen Fagkonsulent idrett for funksjonshemmede Norges idrettsforbund Generell presentasjon Steder å søke midler Av Per-Einar Johannessen Fagkonsulent idrett for funksjonshemmede Norges idrettsforbund Oppstart- og utviklingsstøtte til idrettsskoler: Se www.idrett.no - Temasider

Detaljer

Hammerfest 12. oktober 2011 Hammerfest og Omegn Næringsutvikling AS

Hammerfest 12. oktober 2011 Hammerfest og Omegn Næringsutvikling AS Hege Hansen Postboks 301 9615 Hammerfest Tel: 784 06 236 E-post: hege@honu.no Bakgrunn For å øke andelen av arbeidskraft med høyere utdannelse i Finnmark og heve kompetansenivået og konkurranseevnen til

Detaljer

Veiledning for revisors særattestasjon

Veiledning for revisors særattestasjon Veiledning for revisors særattestasjon Vedrørende tilskudd til funksjonshemmedes organisasjoner, statsbudsjettets kap. 847, post 70 (Jf. Regelverk for tilskudd til funksjonshemmedes organisasjoner) Denne

Detaljer

Rundskriv Q-10/2013. Støtte til barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn søknad om støtte for 2014 (kap. 857 post 60)

Rundskriv Q-10/2013. Støtte til barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn søknad om støtte for 2014 (kap. 857 post 60) Rundskriv Q-10/2013 Støtte til barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn søknad om støtte for 2014 (kap. 857 post 60) Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet Postboks 2233 3103 Tønsberg Til bykommunene

Detaljer

Ve ier til arbe id for alle

Ve ier til arbe id for alle Ve ier til arbe id for alle 191051_BR_Veier til arbeid for alle.indd 1 15-10-08 11:43:12 Hvorfor er arbeid viktig? Arbeid er viktig for de fleste voksne mennesker. Arbeidslivet oppfyller mange verdier

Detaljer

Frivillighet for alle. Stortingsmelding nr 39 (2006-2007)

Frivillighet for alle. Stortingsmelding nr 39 (2006-2007) Frivillighet for alle Stortingsmelding nr 39 (2006-2007) Andel som har deltatt i frivillig arbeid siste år Land Norge Sverige Island Danmark Storbritannia USA Nederland Frankrike Australia Andel deltakere

Detaljer

lntegrerings- og mangfoldsdirektoratet

lntegrerings- og mangfoldsdirektoratet Postadresse: Postboks 8059 dep 0031 Oslo lntegrerings- og mangfoldsdirektoratet Frivillighet Norge St.Olavsgate 25 0166 Oslo Besøksadress e: Tollbugaten 20 Internett: www.imdi.no E-post: tsh@imdi.no Sentralbord:

Detaljer

Navn Aldersgruppe Arena Varighet Antall deltakere. Pris pr uke Ferieklubb 3.-7. trinn Lura

Navn Aldersgruppe Arena Varighet Antall deltakere. Pris pr uke Ferieklubb 3.-7. trinn Lura Melding til utvalg for kultur og oppvekst 06.12.10 143/10 Til : Utvalg for kultur og oppvekst Saksbehandler: Roald Brekke Dato : 22.11.10 RAPPORT KONGESOMMER 2010 Bakgrunn Kongesommer er navnet på de tilbud

Detaljer

Møte for musikkverksted 7. mars 2013 Drammen

Møte for musikkverksted 7. mars 2013 Drammen Møte for musikkverksted 7. mars 2013 Drammen Buskerud musikkråd Paraplyorganisasjon for musikklivet i Buskerud Fylkesledd av Norsk musikkråd/ Musikkens studieforbund Medlemmer Fylkes-/regionsledd av organisasjoner

Detaljer

Status etter idrettstinget Jorodd Asphjell. Alta 13. juni 2015

Status etter idrettstinget Jorodd Asphjell. Alta 13. juni 2015 Status etter idrettstinget Jorodd Asphjell Alta 13. juni 2015 Side 2 Idrettstinget 2015 Side 3 Side 5 Side 6 Idrettsglede for alle, ikke bare for dem som har råd! Alle barn og unge skal kunne delta i

Detaljer

Illustrasjonsfoto: nordicphotos.no. Barnevernsløftet. - til det beste for barn og unge

Illustrasjonsfoto: nordicphotos.no. Barnevernsløftet. - til det beste for barn og unge Illustrasjonsfoto: nordicphotos.no Barnevernsløftet - til det beste for barn og unge Barn og unge som er utsatt for omsorgssvikt er en av samfunnets mest sårbare grupper. Regjeringens jobb er å sikre at

Detaljer

Høring - finansiering av private barnehager

Høring - finansiering av private barnehager Høring - finansiering av private barnehager Uttalelse - Steinerbarnehagene i Norge Status: Innsendt til Utdanningsdirektoratet. Bekreftet av høringsinstans via: styreleder@steinerbarnehage.no Innsendt

Detaljer

Årsmelding og regnskap 2011

Årsmelding og regnskap 2011 Årsmelding og regnskap 2011 Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner LNU er et samarbeidsorgan for over 90 barne- og ungdomsorganisasjoner.

Detaljer

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Side 1 av 6 Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Attraktive regioner gjennom økt samspill mellom forskning og næringsliv Takk for invitasjonen til Kommunal-

Detaljer

Møteinnkalling. Utvalg: Storfjord Styret for oppvekst og kultur Møtested: Møterom 2, Storfjord rådhus Dato: 16.06.2009 Tidspunkt: 09:00

Møteinnkalling. Utvalg: Storfjord Styret for oppvekst og kultur Møtested: Møterom 2, Storfjord rådhus Dato: 16.06.2009 Tidspunkt: 09:00 Møteinnkalling Utvalg: Storfjord Styret for oppvekst og kultur Møtested: Møterom 2, Storfjord rådhus Dato: 16.06.2009 Tidspunkt: 09:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 77 21 28 00. Forfall kan

Detaljer

Innst. 177 S. (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen. Sammendrag. Komiteens merknader. Dokument 8:95 S (2013 2014)

Innst. 177 S. (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen. Sammendrag. Komiteens merknader. Dokument 8:95 S (2013 2014) Innst. 177 S (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen Dokument 8:95 S (2013 2014) Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene

Detaljer

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet 2 3 Innhold Innledning 4 Samfunnsoppdraget 6 Felles visjon og verdigrunnlag 8 Medarbeiderprinsipper 14 Ledelsesprinsipper 16 Etikk og samfunnsansvar 18 4

Detaljer

Strategier mot økt privatisering av skoler

Strategier mot økt privatisering av skoler Strategier mot økt privatisering av skoler Innhold Innledning 3 Offentlig eller privat utdanningstilbud? 4 Kommersiell eller ideell aktør? 4 Situasjonen for skolene 5 Utdanningsforbundet mener at 5 Tiltak

Detaljer

Oppstart kommundedelplan for idrett og fysisk aktivitet, Fjell kommune

Oppstart kommundedelplan for idrett og fysisk aktivitet, Fjell kommune Oppstart kommundedelplan for idrett og fysisk aktivitet, Fjell kommune Nasjonale utfordringer og satsningsområder -Nasjonale trender knyttet til fysisk aktivitet -Satsningsområder og utfordringer innen

Detaljer