Møtebok for Kommunestyret

Transkript

1 Hattfjelldal kommune Møtebok for Kommunestyret Møtedato: Møtested: Fjellfolkets Hus Møtetid: Kl. 12:00-17:00 Gruppemøte: Kl. 08:00 Følgende medlem møtte Asgeir Almås Finn Ove Hofstad Lisbeth Krutnes Rigmor Sørdal Sølvi Andersen Ann-Lisbeth K. Slettbakk Tone Waaler Trine Bolstad Anne Siri Hamarsbøen Harald Lie Malin Torgersen Tomas Børgefjell Hilde Anita Bråten Parti AP AP AP AP AP AP HBL HBL SP SP SP SP SV Forfall meldt fra følgende medl. Parti Følgende varamedlem møtte Anja Kastnes AP Stian Bråten Morten Bolstad HBL Knut Andre Waaler Janne Sjelmo Nordås SP Tore Skundberg Eivind Andrè Volden SP Ellen Hoff Krutådal Parti Andre som møtte: Mona V. Larsen Stian Skjærvik Følgende saker ble behandlet: Sak nr. Sakstittel 111/16 Samlesak for referatsaker 112/16 Budsjett /16 Budsjettreguleringer /16 Revidering av Delegeringsreglement. 115/16 Bosetting av flyktninger /16 Revidering av finansreglementet /16 Boligpolitisk plan- årlig rullering av tiltaksplanen 118/16 Retningslinjer for behandling av motorferdselsøknader i Hattfjelldal kommune

2 119/16 Behandling av Løypeplan snøscooter /16 Tildeling av kulturstøtte for tiltak /16 Kvalitetsmelding grunnskolen /16 Revisjon av vedtekter for Sfo i Hattfjelldal kommune 123/16 Vedr. endring av forskrift om forvaltningsområdet for samisk språk - Høring. 124/16 Sluttrapport vedr. rådmannens iverksettelse av vedtak i kommunestyresak 110/ /16 Handlingsplan for kompetansehevende tiltak for perioden /16 Konsesjon på erverv av eiendom, Utigård 127/16 Konsesjon på eiendom, Kvalpskarmo 128/16 Konsesjon på eiendom, Linvik i Varntresk 129/16 Villmarksnett - godkjenning Virksomhetsplan og Budsjett /16 Utbygging av DAB nett i Hattfjelldal Underskrifter: Side 2

3 Hattfjelldal kommune ArkivKode: FE Arkivsak: <Sas_ArkivSakID> JournalpostID: 16/9001 Saksbehandler: Mona V. Larsen Dato: Samlesak for referatsaker Utvalg Møtedato Saksnummer Kommunestyret /16 Referater/meldinger tas til orientering. Kommunestyret : Møtebehandling: Referater/meldinger tas til orientering. KS- 111/16 Vedtak: Referater/meldinger tas til orientering. Side 3

4 Underliggende saker: 018/16, 16/6563 Informasjon om tilskudd til frivilligsentraler 019/16, Pressemelding fra Helgeland Kraft AS Strømprisen stiger Side 4

5 Hattfjelldal kommune ArkivKode: FE Arkivsak: <Sas_ArkivSakID> JournalpostID: 16/8557 Saksbehandler: Jim Ingebrigtsen Dato: Budsjett 2017 Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet /16 Kommunestyret /16 Rådmannens forslag til innstilling Budsjett 2017 vedtas på rammenivå som vist i Budsjettoversikt 1 Rammefordeling i Budsjettdokumentet. Samtidig vedtas følgende enkeltforutsetninger. Den kommunale inntektsskattøren for 2017 for personlige skatteytere og dødsbo skal være den av Stortingets høyeste fastsatte sats. Den kommunale Inntektsskattøren for 2017 for elektrisitetsverk som lignes etter skattelovens 19 e, skal være i samsvar med høyeste lovlige sats. For eiendomsskatteåret 2017 skal det skrives ut eiendomsskatt i hele kommunen, jf. eigedomsskattelova (esktl.) 3 første ledd bokstav a. Den alminnelige eiendomsskattesatsen for skatteåret 2017 er 7 promille, jf. esktl. 11 første ledd. Marginavsetningen ved de månedlige fordelingsoppgjør for skatt i 2017 settes til 12%. Hattfjelldal kommunes langsiktige finansielle aktiva skal i hht. Finansreglementet hvert år defineres av kommunestyret i forbindelse med vedtak av årsbudsjett. For 2017 settes denne til hovedstolen på kr.15 mill. pluss den avkastningen som foreligger den Juridiske kostnader. Det bevilges kr ,- for dekning av kostnader til advokater, rådgivere og reiseutgifter m.m. i forbindelse med rettsprosesser. Tilskuddet til menighetsrådet settes til kr ,- for I tillegg ytes tjenester for samlet kr ,-. Dette er uendret fra Gebyr på purrenota settes til kr 60,-. Side 5 Gebyr på egeninkasso/betalingsoppfordring settes til kr 180,-.

6 Betalingssatser for opphold på Hattfjelldal sykeheim fastsettes ut fra Forskrift om egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester av nr a) Egenandel for korttidsopphold og dag/ nattopphold i institusjon justeres i samsvar med endringer i denne forskriften. Korttidsopphold i institusjon som overstiger 60 dager pr. kalenderår faktureres som langtidsopphold. b) For langtidsopphold i institusjonv beregnes betalingssatsen ut fra inntekter inntil folketrygdens grunnbeløp, fratrukket et fribeløp pr. år. Det kreves betalt 75% pr. år. Av inntekter utover folketrygdens grunnbeløp betales inntil 85%. Betaling begrenses slik at enhver har i behold til eget bruk minst 25% av folketrygdens grunnbeløp i tillegg til fordel av fribeløp. Fribeløpet ved langtidsopphold i institusjon justeres i samsvar med endringer i «Forskrift om egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester.» Betalingssatser for praktisk bistand (hjemmehjelp, brukerstyrt personlig assistent, vaktmestertjenester og vask av tøy etc.) fastsettes ut fra Forskrift om egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester av nr kapittel 2, og økes ut fra konsumprisindeksen for helsepleie 15. oktober 2016, med virkning fra 1. januar Dette gir en økning på 2,94% fra 2016 til Det tas hensyn til betalingstak ved inntekt inntil 2G. Ved beregning av nye satser, foretas avrunding oppover til nærmeste hele krone. Satsene for 2017 blir som følger: Leie av trygghetsalarmer økes ut fra konsumprisindeksen for helsepleie 15. oktober 2016, med virkning fra 1. januar For leie av trygghetsalarm gjelder følgende; a) Betalingssatsen for trygghetsalarm settes til kr. 252,- pr. mnd fom b) Dersom trygghetsalarm innvilges som erstatning for tilsyn, og tjenestemottaker har inntekt lavere enn 2 x G i Folketrygden, skal det ikke betales mer enn det Stortinget har fastsatt, jfr. «forskrift om egenandel i kommunale helse- og omsorgstjenester.» Priser for mat fra Sykehjemmets kjøkken fra 1 januar. 2017: Bevillingsgebyret for salg og skjenking av alkoholholdig drikk fastsettes med hjemmel i alkoholforskriftens kap. 6 (forskrift av 8.juni 2005 nr. 538 om omsetning av alkoholholdig drikk). Unntak fra generelle bestemmelser gjelder følgende: Furuheim Gård Sæterstad Gård Gryteselv Fjellgård Bjørnstad Gård For disse utgjør bevillingsgebyret pr. år minimum kr 1.000,-. For ambulerende bevilling kreves gebyr i henhold til maksimalsats fastsatt i gjeldende forskrift, for tiden kr 340,- pr gang. For enkeltanledninger fastsettes gebyr tilsvarende ambulerende bevilling. Betalingssatsene i barnehagene for 2017 settes slik: Det betales for maks 11 måneder pr. år. Søskenmoderasjon gis som tidligere vedtatt. Matpenger øker fra kr 330,- til kr 350,- pr. mnd med virkning fra Foreldrebetalingen for barn i skolefritidsordningen settes slik for 2017: Side 6

7 Det gis ingen søskenmoderasjon i SFO. Elever i kulturskolen skal i 2017 betale følgende satser pr. kulturskoleår.: Alle priser gjelder en kulturskoletime inntil 45 min. pr. uke. Det gis 25 % søskenmoderasjon. Virkning fra for bhg og kulturskole. For SFO har de foresatte skrevet avtale om pris ut skoleåret Ny pris fom nytt skoleår. ( august 2017) Det må gjøres en endring i søknadssskjemaet fom neste år. Frivilligsentralen nedlegges fom I h.t. representantskapet for SHMIL ble det fastsatt følgende renovasjonsgebyrsatser for 2017: Grunngebyret skal dekke faste lønnskostnader, avskrivninger, renter, faste transportkostnader og andre faste kostnader. Volumgebyret skal dekke tømming av dunk og papir iht. tømmekalender. Det skal også dekke driftsmateriell, behandlingskostnader, transport til gjenvinning, andre variable driftskostnader og statlig sluttbehandlingsavgift. Fritidsrenovasjon alt 1 er pris for å benytte oppsamlingspunkt, alternativ 2 er for de som har valgt egen dunk som tømmes på ordinær tømmerute. Abonnement som inngår fellesløsning/dunkdelingsordning gis hver en rabatt på kr. 125,- inkl. mva. Bringeabonnenter er kr inkl. mva. Det gis 50% rabatt for fritidsbolig/hytte nr 2 eller flere. Dette må det søkes om til SHMIL.. Gebyr for dunkbytte 200,- inkl. mva. pr. bytte der kunden henter dunken ved våre regionale anlegg Pris for utkjøring av dunkbytte er kr. 500,- inkl. mva. Gjelder både husholdning og utkjøring fritidsdunker. Feilsorteringsgebyr for brudd på pålegg om kildesortering foreslås uendret: kr. 750,- inkl.mva. tohjuls dunker (80L t.om. 360L), og kr ,- inkl. mva for 660L dunker. Feilsorteringsgebyr for 2.gangs overtredelse og utover settes til dobbel sats av første gangs gebyr. Minimumsgebyr for ulovlig hensetting av avfall på returpunkter foreslås uendret kr ,- inkl. mva. Henviser til renovasjonsforskriften 16 om sanksjoner. Kommunestyret delegerer til SHMIL å kreve inn gebyr på vegne av kommunen, samt å vurdere ekstra omkostninger med oppryddingen. Administrasjonsgebyr er kr. 40,- per abonnent. Dette trekkes fra kommunenes kommunale tillegg som innkreves av SHMIL og utbetales kommunene etter fakturering (3 ganger i året). Kommunalt tillegg kr 100 inkl mva. Levering av husholdningsavfall på SHMIL s anlegg: Side 7

8 Gebyr for kart og oppmålingsarbeider justeres i samsvar med indeks for kart og oppmåling utarbeidet av Statens kartverk, pr. oktober Pkt Behandlingsgebyr for konsesjons- og delingssaker, jfr. FOR Gebyr for slamtømming økes i samsvar med konsumprisindeksen pr. oktober Gebyrer for feiing økes i samsvar med konsumprisindeksen pr. oktober Gebyrsatser for behandling av byggesaker økes i samsvar med byggekostnadsindeksen for eneboliger av tre pr. oktober Vann og avløp: Tilknytningsgebyr foreslås uendret fra Tilknytningsgebyr: Vannledning Ø32 mm Vann: kr 4 000,- Avløp: kr 3 000,- Tilknytningsgebyr: Vannledning > Ø32 mm Vann: kr 8 000,- Avløp: kr 6 000,- Kopiering av dokumenter og opplysninger/hjelp i forbindelse med eiendomsoverdragelser. Beløp er eks mva. Utleieleiligheter i Montenegro. Pris pr. uke. Side 8 Priser for treningskort for bruk i hall og treningsrom. Ved kjøp av adgangskort betales depositum på kr 200,- som tilbakebetales ved innlevering av

9 kortet. Utleiepris for de kommunale samfunnshusene: Leie av Hattfjelldalshallen: Pris 1 gjelder arrangementer, stevner, kamper, møter i regi av lag og foreninger som ikke er inntektsbringende. Pris 2 gjelder utleie til private arrangementer, selskaper, konfirmasjon m.v. og inntektsbringende tiltak i regi av lag og foreninger. Leie av Hallen til større arrangement. Fester, messer og lignende: kr 4.000,-. Betalingssatser kommunalt løypenett snøscooter 2017 Andel priser 2017 Sesongkort 100 % kr. 800,- Ukeskort 40 % kr. 320,- 3-dagers kort 25 % kr. 200,- Dagskort 15 % kr. 120,- Leiepriser for skytebane og basseng time pr uke kr. 500,- pr halvår 2 timer pr uke kr ,- pr halvår 3 timer pr uke kr ,- pr halvår Investeringer: Investeringsplan for 2017 vedtas i samsvar med investeringstabell i plandokumentet for 2017, og i samsvar med planforutsetningene som er knyttet til investeringsplanen/tabellen. Det tas opp nytt lån på kr ,- til å finansiere avlastningsbolig. Vedtaks som innstilling fra Formannskapet Budsjett 2017 vedtas på rammenivå som vist i Budsjettoversikt 1 Rammefordeling i Budsjettdokumentet. Samtidig vedtas følgende enkeltforutsetninger. Den kommunale inntektsskattøren for 2017 for personlige skatteytere og dødsbo skal være den av Stortingets høyeste fastsatte sats. Side 9 Den kommunale Inntektsskattøren for 2017 for elektrisitetsverk som lignes etter skattelovens 19 e, skal være i samsvar med høyeste lovlige sats.

10 For eiendomsskatteåret 2017 skal det skrives ut eiendomsskatt i hele kommunen, jf. eigedomsskattelova (esktl.) 3 første ledd bokstav a. Den alminnelige eiendomsskattesatsen for skatteåret 2017 er 7 promille, jf. esktl. 11 første ledd. Marginavsetningen ved de månedlige fordelingsoppgjør for skatt i 2017 settes til 12%. Hattfjelldal kommunes langsiktige finansielle aktiva skal i hht. Finansreglementet hvert år defineres av kommunestyret i forbindelse med vedtak av årsbudsjett. For 2017 settes denne til hovedstolen på kr.15 mill. pluss den avkastningen som foreligger den Juridiske kostnader. Det bevilges kr ,- for dekning av kostnader til advokater, rådgivere og reiseutgifter m.m. i forbindelse med rettsprosesser. Tilskuddet til menighetsrådet settes til kr ,- for I tillegg ytes tjenester for samlet kr ,-. Dette er uendret fra Gebyr på purrenota settes til kr 60,-. Gebyr på egeninkasso/betalingsoppfordring settes til kr 180,-. Betalingssatser for opphold på Hattfjelldal sykeheim fastsettes ut fra Forskrift om egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester av nr a) Egenandel for korttidsopphold og dag/ nattopphold i institusjon justeres i samsvar med endringer i denne forskriften. Korttidsopphold i institusjon som overstiger 60 dager pr. kalenderår faktureres som langtidsopphold. b) For langtidsopphold i institusjonv beregnes betalingssatsen ut fra inntekter inntil folketrygdens grunnbeløp, fratrukket et fribeløp pr. år. Det kreves betalt 75% pr. år. Av inntekter utover folketrygdens grunnbeløp betales inntil 85%. Betaling begrenses slik at enhver har i behold til eget bruk minst 25% av folketrygdens grunnbeløp i tillegg til fordel av fribeløp. Fribeløpet ved langtidsopphold i institusjon justeres i samsvar med endringer i «Forskrift om egenandel for kommunale helseog omsorgstjenester.» Betalingssatser for praktisk bistand (hjemmehjelp, brukerstyrt personlig assistent, vaktmestertjenester og vask av tøy etc.) fastsettes ut fra Forskrift om egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester av nr kapittel 2, og økes ut fra konsumprisindeksen for helsepleie 15. oktober 2016, med virkning fra 1. januar Dette gir en økning på 2,94% fra 2016 til Det tas hensyn til betalingstak ved inntekt inntil 2G. Ved beregning av nye satser, foretas avrunding oppover til nærmeste hele krone. Satsene for 2017 blir som følger: Husstandens samlede skattbare nettoinntekt før særfradrag etter skatteoppgjøret for (G er kr ,- pr ) Maksimal egenbetaling (utgiftstak) pr. måned. 0 2 G (0 kr ,-) Justeres i samsvar med endringer i Forskrift om egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester (sats mottas i nytt rundskriv medio desember mnd) Fra 2 G (kr ,- og over) Kr. 283,- pr. time Leie av trygghetsalarmer økes ut fra konsumprisindeksen for helsepleie 15. oktober 2016, med Side 10

11 virkning fra 1. januar For leie av trygghetsalarm gjelder følgende; a) Betalingssatsen for trygghetsalarm settes til kr. 252,- pr. mnd fom b) Dersom trygghetsalarm innvilges som erstatning for tilsyn, og tjenestemottaker har inntekt lavere enn 2 x G i Folketrygden, skal det ikke betales mer enn det Stortinget har fastsatt, jfr. «forskrift om egenandel i kommunale helse- og omsorgstjenester.» Priser for mat fra Sykehjemmets kjøkken fra 1 januar. 2017: Pr. måltid 2016 Pr. måltid 2017 Frokost Kr. 47,- Kr. 49,- Middag, stor porsjon Kr. 88,- Kr. 91,- Middag, liten porsjon Kr. 68,- Kr. 70,- Kveldsmat Kr. 47,- Kr. 49,- Bevillingsgebyret for salg og skjenking av alkoholholdig drikk fastsettes med hjemmel i alkoholforskriftens kap. 6 (forskrift av 8.juni 2005 nr. 538 om omsetning av alkoholholdig drikk). Unntak fra generelle bestemmelser gjelder følgende: Furuheim Gård Sæterstad Gård Gryteselv Fjellgård Bjørnstad Gård For disse utgjør bevillingsgebyret pr. år minimum kr 1.000,-. For ambulerende bevilling kreves gebyr i henhold til maksimalsats fastsatt i gjeldende forskrift, for tiden kr 340,- pr gang. For enkeltanledninger fastsettes gebyr tilsvarende ambulerende bevilling. Betalingssatsene i barnehagene for 2017 settes slik: 100 % 80 % 60 % 50 % 40 % Fra kr 2 580,- kr 2 400,- kr 1 800,- kr 1 500,- kr 1 200, kr 2 655,- kr 2 480,- kr 1 860,- kr 1 550,- kr 1 240, Kr 2730,- Kr 2 550,- Kr 1 915,- Kr 1 595,- Kr 1 275,- Det betales for maks 11 måneder pr. år. Søskenmoderasjon gis som tidligere vedtatt. Matpenger øker fra kr 330,- til kr 350,- pr. mnd med virkning fra Foreldrebetalingen for barn i skolefritidsordningen settes slik for 2017: Plass Timer Pris for 4 uker 2016 Pris for 4 uker 2017 ¼ 0 6,5 timer pr. uke kr 570,- Kr 590,- ½ 7 13 timer pr. uke kr 1 130,- Kr 1 160,- ¾ 13,5 19,5 timer pr. uke kr 1 650,- Kr 1 700,- 1/ timer pr. uke kr 2 270,- Kr 2 340,- Kjøp av ekstratimer kr 35,- pr time Kr 35,- pt time Det gis ingen søskenmoderasjon i SFO. Elever i kulturskolen skal i 2017 betale følgende satser pr. kulturskoleår.: Alle priser gjelder en kulturskoletime inntil 45 min. pr. uke. Det gis 25 % søskenmoderasjon. Pris fra Pris fra Enetimer barn: kr 1.855,- Kr 1 910,- Enetimer voksne: kr 2.470,- Kr 2 540,- Gruppeundervisning 3-6 elever: kr 1.545,- Kr 1 590,- Gruppeundervisning over 6 elever: kr 1 235,- Kr 1 270,- Side 11

12 Gruppeundervisning voksne over 45 min: kr 2 060,- Kr 2 120,- Virkning fra for bhg og kulturskole. For SFO har de foresatte skrevet avtale om pris ut skoleåret Ny pris fom nytt skoleår. ( august 2017) Det må gjøres en endring i søknadssskjemaet fom neste år. I h.t. representantskapet for SHMIL ble det fastsatt følgende renovasjonsgebyrsatser for 2017: Dunkstørrelse Grunngebyr Volumavhengig geb Sum eks mva 80 liter kr 2.040,- kr 369,- kr 2 409,- 140 liter kr 2.040,- kr 646,- kr 2 686,- 240 liter kr 2.040,- kr 1 107,- kr 3 147,- 360 liter kr 2 040,- kr 2 546,- kr 4 586,- 660 liter kr 9 342,- kr 9 342,- Fritids alt kr 950,- Fritids alt kr Grunngebyret skal dekke faste lønnskostnader, avskrivninger, renter, faste transportkostnader og andre faste kostnader. Volumgebyret skal dekke tømming av dunk og papir iht. tømmekalender. Det skal også dekke driftsmateriell, behandlingskostnader, transport til gjenvinning, andre variable driftskostnader og statlig sluttbehandlingsavgift. Fritidsrenovasjon alt 1 er pris for å benytte oppsamlingspunkt, alternativ 2 er for de som har valgt egen dunk som tømmes på ordinær tømmerute. Abonnement som inngår fellesløsning/dunkdelingsordning gis hver en rabatt på kr. 125,- inkl. mva. Bringeabonnenter er kr inkl. mva. Det gis 50% rabatt for fritidsbolig/hytte nr 2 eller flere. Dette må det søkes om til SHMIL.. Gebyr for dunkbytte 200,- inkl. mva. pr. bytte der kunden henter dunken ved våre regionale anlegg Pris for utkjøring av dunkbytte er kr. 500,- inkl. mva. Gjelder både husholdning og utkjøring fritidsdunker. Feilsorteringsgebyr for brudd på pålegg om kildesortering foreslås uendret: kr. 750,- inkl.mva. tohjuls dunker (80L t.om. 360L), og kr ,- inkl. mva for 660L dunker. Feilsorteringsgebyr for 2.gangs overtredelse og utover settes til dobbel sats av første gangs gebyr. Minimumsgebyr for ulovlig hensetting av avfall på returpunkter foreslås uendret kr ,- inkl. mva. Henviser til renovasjonsforskriften 16 om sanksjoner. Kommunestyret delegerer til SHMIL å kreve inn gebyr på vegne av kommunen, samt å vurdere ekstra omkostninger med oppryddingen. Administrasjonsgebyr er kr. 40,- per abonnent. Dette trekkes fra kommunenes kommunale tillegg som innkreves av SHMIL og utbetales kommunene etter fakturering (3 ganger i året). Kommunalt tillegg kr 100 inkl mva. Levering av husholdningsavfall på SHMIL s anlegg: Side 12

13 Gebyr for kart og oppmålingsarbeider justeres i samsvar med indeks for kart og oppmåling utarbeidet av Statens kartverk, pr. oktober Pkt Behandlingsgebyr for konsesjons- og delingssaker, jfr. FOR Gebyr for slamtømming økes i samsvar med konsumprisindeksen pr. oktober Gebyrer for feiing økes i samsvar med konsumprisindeksen pr. oktober Gebyrsatser for behandling av byggesaker økes i samsvar med byggekostnadsindeksen for eneboliger av tre pr. oktober Vann og avløp: Tilknytningsgebyr foreslås uendret fra Tilknytningsgebyr: Vannledning Ø32 mm Vann: kr 4 000,- Avløp: kr 3 000,- Tilknytningsgebyr: Vannledning > Ø32 mm Vann: kr 8 000,- Avløp: kr 6 000,- Grunnbeløp: Beløp 2016 Beløp 2017 Vann: kr 1.450,- kr 1.450,- Avløp: kr 1 000,- kr 1.000,- Forbruksgebyr, målt eller stipulert vannforbruk: Vann: kr 8,80/m3 kr 8,80/m3 Avløp: kr 5,00/m3 kr 5,00/m3 Kopiering av dokumenter og opplysninger/hjelp i forbindelse med eiendomsoverdragelser. Beløp er eks mva I regulert område kr 2 000,- Kr 2 000,- Utenfor regulert område kr 1 500,- Kr 1 500,- Utleieleiligheter i Montenegro. Pris pr. uke Liten leilighet kr 1 500,- Kr 1 500,- Stor leilighet kr 2 000,- Kr 2 000,- Side 13

14 Priser for treningskort for bruk i hall og treningsrom År Halvår Mnd Dag År Halvår Mnd Dag Hall Treningsrom Hall og treningsrom Ved kjøp av adgangskort betales depositum på kr 200,- som tilbakebetales ved innlevering av kortet. Utleiepris for de kommunale samfunnshusene: Varntresk sal med kjøkken Kr 1.500,- Kr 1.500,- Varntresk sal uten kjøkken Kr 1.000,- Kr 1.000,- Varntresk mediatek med kjøkken Kr 500,- Kr 500,- Varntresk mediatek uten kjøkken Kr 400,- Kr 400,- Susendal sal, vestibyle, kjøkken Kr 1.500,- Kr 1.500,- Susendal vestibyle med kjøkken Kr 500,- Kr 500,- Susendal vestibyle uten kjøkken Kr 400,- Kr 400,- Hattfjelldal Sal, lillesal og kjøkken Kr 1.500,- Kr 1.500,- Hattfjelldal lillesal med kjøkken Kr 500,- Kr 500,- Hattfjelldal samfunnshus med garderober Kr 1.500,- Kr 1.500,- Leie av servise til større arrangement (fra Kr 500,- Kr 500,- 76) Leie av servise til mindre arr.(mindre enn Kr 300,- Kr 300,- 76) Miljøkafe Kr 500,- Kr 500,- Leie av Hattfjelldalshallen: Pris 1 gjelder arrangementer, stevner, kamper, møter i regi av lag og foreninger som ikke er inntektsbringende. Pris 2 gjelder utleie til private arrangementer, selskaper, konfirmasjon m.v. og inntektsbringende tiltak i regi av lag og foreninger Pris 1 Pris 2 Pris 1 Pris 2 1/3 av hallen (pr. time) Kr 200,- Kr 300,- Kr 200,- Kr 300,- 2/3 av hallen (pr. time) Kr 250,- Kr 400,- Kr 250,- Kr 400,- Hele hallen (pr. time) Kr 300,- Kr 500,- Kr 300,- Kr 500,- Hele hallen (hel dag) Kr 1.200,- Kr 2.000,- Kr 1.200,- Kr 2.000,- Garderober m/toalett(pr gang/dag) Kr 200,- Kr 400,- Kr 200,- Kr 400,- Leie av Hallen til større arrangement. Fester, messer og lignende: kr 4.000,-. Betalingssatser kommunalt løypenett snøscooter 2017 Andel priser 2017 Sesongkort 100 % kr. 800,- Ukeskort 40 % kr. 320,- 3-dagers kort 25 % kr. 200,- Dagskort 15 % kr. 120,- Leiepriser for skytebane og basseng time pr uke kr. 500,- pr halvår 2 timer pr uke kr ,- pr halvår 3 timer pr uke kr ,- pr halvår Side 14

15 Investeringer: Investeringsplan for 2017 vedtas i samsvar med investeringstabell i plandokumentet for 2017, og i samsvar med planforutsetningene som er knyttet til investeringsplanen/tabellen. Det tas opp nytt lån på kr ,- til å finansiere avlastningsbolig. Formannskapet : Møtebehandling: Endringsforslag fra formannskapet, foreslått av, Punkt 18 i rådmannens forslag til innstilling tas ut. Rådmannens forslag til innstilling med endringsforslaget enstemmig vedtatt. FS- 073/16 Vedtak: Budsjett 2017 vedtas på rammenivå som vist i Budsjettoversikt 1 Rammefordeling i Budsjettdokumentet. Samtidig vedtas følgende enkeltforutsetninger. Side 15 Den kommunale inntektsskattøren for 2017 for personlige skatteytere og dødsbo skal være den av Stortingets høyeste fastsatte sats. Den kommunale Inntektsskattøren for 2017 for elektrisitetsverk som lignes etter skattelovens 19 e, skal være i samsvar med høyeste lovlige sats. For eiendomsskatteåret 2017 skal det skrives ut eiendomsskatt i hele kommunen, jf. eigedomsskattelova (esktl.) 3 første ledd bokstav a. Den alminnelige eiendomsskattesatsen for skatteåret 2017 er 7 promille, jf. esktl. 11 første ledd. Marginavsetningen ved de månedlige fordelingsoppgjør for skatt i 2017 settes til 12%. Hattfjelldal kommunes langsiktige finansielle aktiva skal i hht. Finansreglementet hvert år defineres av kommunestyret i forbindelse med vedtak av årsbudsjett. For 2017 settes denne til hovedstolen på kr.15 mill. pluss den avkastningen som foreligger den Juridiske kostnader. Det bevilges kr ,- for dekning av kostnader til advokater, rådgivere og reiseutgifter m.m. i forbindelse med rettsprosesser. Tilskuddet til menighetsrådet settes til kr ,- for I tillegg ytes tjenester for samlet kr ,-. Dette er uendret fra Gebyr på purrenota settes til kr 60,-. Gebyr på egeninkasso/betalingsoppfordring settes til kr 180,-.

16 Betalingssatser for opphold på Hattfjelldal sykeheim fastsettes ut fra Forskrift om egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester av nr a) Egenandel for korttidsopphold og dag/ nattopphold i institusjon justeres i samsvar med endringer i denne forskriften. Korttidsopphold i institusjon som overstiger 60 dager pr. kalenderår faktureres som langtidsopphold. b) For langtidsopphold i institusjonv beregnes betalingssatsen ut fra inntekter inntil folketrygdens grunnbeløp, fratrukket et fribeløp pr. år. Det kreves betalt 75% pr. år. Av inntekter utover folketrygdens grunnbeløp betales inntil 85%. Betaling begrenses slik at enhver har i behold til eget bruk minst 25% av folketrygdens grunnbeløp i tillegg til fordel av fribeløp. Fribeløpet ved langtidsopphold i institusjon justeres i samsvar med endringer i «Forskrift om egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester.» Betalingssatser for praktisk bistand (hjemmehjelp, brukerstyrt personlig assistent, vaktmestertjenester og vask av tøy etc.) fastsettes ut fra Forskrift om egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester av nr kapittel 2, og økes ut fra konsumprisindeksen for helsepleie 15. oktober 2016, med virkning fra 1. januar Dette gir en økning på 2,94% fra 2016 til Det tas hensyn til betalingstak ved inntekt inntil 2G. Ved beregning av nye satser, foretas avrunding oppover til nærmeste hele krone. Satsene for 2017 blir som følger: Husstandens samlede skattbare Maksimal egenbetaling (utgiftstak) pr. nettoinntekt før særfradrag etter måned. skatteoppgjøret for (G er kr ,- pr ) 0 2 G (0 kr ,-) Justeres i samsvar med endringer i Forskrift om egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester (sats mottas i nytt rundskriv medio desember mnd) Fra 2 G (kr ,- og over) Kr. 283,- pr. time Leie av trygghetsalarmer økes ut fra konsumprisindeksen for helsepleie 15. oktober 2016, med virkning fra 1. januar For leie av trygghetsalarm gjelder følgende; a) Betalingssatsen for trygghetsalarm settes til kr. 252,- pr. mnd fom b) Dersom trygghetsalarm innvilges som erstatning for tilsyn, og tjenestemottaker har inntekt lavere enn 2 x G i Folketrygden, skal det ikke betales mer enn det Stortinget har fastsatt, jfr. «forskrift om egenandel i kommunale helse- og omsorgstjenester.» Priser for mat fra Sykehjemmets kjøkken fra 1 januar. 2017: Pr. måltid 2016 Pr. måltid 2017 Frokost Kr. 47,- Kr. 49,- Middag, stor porsjon Kr. 88,- Kr. 91,- Middag, liten porsjon Kr. 68,- Kr. 70,- Kveldsmat Kr. 47,- Kr. 49,- Side 16

17 Bevillingsgebyret for salg og skjenking av alkoholholdig drikk fastsettes med hjemmel i alkoholforskriftens kap. 6 (forskrift av 8.juni 2005 nr. 538 om omsetning av alkoholholdig drikk). Unntak fra generelle bestemmelser gjelder følgende: Furuheim Gård Sæterstad Gård Gryteselv Fjellgård Bjørnstad Gård For disse utgjør bevillingsgebyret pr. år minimum kr 1.000,-. For ambulerende bevilling kreves gebyr i henhold til maksimalsats fastsatt i gjeldende forskrift, for tiden kr 340,- pr gang. For enkeltanledninger fastsettes gebyr tilsvarende ambulerende bevilling. Betalingssatsene i barnehagene for 2017 settes slik: 100 % 80 % 60 % 50 % 40 % Fra kr 2 580,- kr 2 400,- kr 1 800,- kr 1 500,- kr 1 200, kr 2 655,- kr 2 480,- kr 1 860,- kr 1 550,- kr 1 240, Kr 2730,- Kr 2 550,- Kr 1 915,- Kr 1 595,- Kr 1 275,- Det betales for maks 11 måneder pr. år. Søskenmoderasjon gis som tidligere vedtatt. Matpenger øker fra kr 330,- til kr 350,- pr. mnd med virkning fra Foreldrebetalingen for barn i skolefritidsordningen settes slik for 2017: Plass Timer Pris for 4 uker 2016 Pris for 4 uker 2017 ¼ 0 6,5 timer pr. uke kr 570,- Kr 590,- ½ 7 13 timer pr. uke kr 1 130,- Kr 1 160,- ¾ 13,5 19,5 timer pr. uke kr 1 650,- Kr 1 700,- 1/ timer pr. uke kr 2 270,- Kr 2 340,- Kjøp av ekstratimer kr 35,- pr time Kr 35,- pt time Det gis ingen søskenmoderasjon i SFO. Elever i kulturskolen skal i 2017 betale følgende satser pr. kulturskoleår.: Alle priser gjelder en kulturskoletime inntil 45 min. pr. uke. Det gis 25 % søskenmoderasjon. Pris fra Pris fra Enetimer barn: kr 1.855,- Kr 1 910,- Enetimer voksne: kr 2.470,- Kr 2 540,- Gruppeundervisning 3-6 elever: kr 1.545,- Kr 1 590,- Gruppeundervisning over 6 elever: kr 1 235,- Kr 1 270,- Gruppeundervisning voksne over 45 min: kr 2 060,- Kr 2 120,- Virkning fra for bhg og kulturskole. For SFO har de foresatte skrevet avtale om pris ut skoleåret Ny pris fom nytt skoleår. ( august 2017) Det må gjøres en endring i søknadssskjemaet fom neste år. I h.t. representantskapet for SHMIL ble det fastsatt følgende renovasjonsgebyrsatser for Side 17

18 2017: Dunkstørrelse Grunngebyr Volumavhengig geb Sum eks mva 80 liter kr 2.040,- kr 369,- kr 2 409,- 140 liter kr 2.040,- kr 646,- kr 2 686,- 240 liter kr 2.040,- kr 1 107,- kr 3 147,- 360 liter kr 2 040,- kr 2 546,- kr 4 586,- 660 liter kr 9 342,- kr 9 342,- Fritids alt kr 950,- Fritids alt kr Grunngebyret skal dekke faste lønnskostnader, avskrivninger, renter, faste transportkostnader og andre faste kostnader. Volumgebyret skal dekke tømming av dunk og papir iht. tømmekalender. Det skal også dekke driftsmateriell, behandlingskostnader, transport til gjenvinning, andre variable driftskostnader og statlig sluttbehandlingsavgift. Fritidsrenovasjon alt 1 er pris for å benytte oppsamlingspunkt, alternativ 2 er for de som har valgt egen dunk som tømmes på ordinær tømmerute. Abonnement som inngår fellesløsning/dunkdelingsordning gis hver en rabatt på kr. 125,- inkl. mva. Bringeabonnenter er kr inkl. mva. Det gis 50% rabatt for fritidsbolig/hytte nr 2 eller flere. Dette må det søkes om til SHMIL.. Gebyr for dunkbytte 200,- inkl. mva. pr. bytte der kunden henter dunken ved våre regionale anlegg Pris for utkjøring av dunkbytte er kr. 500,- inkl. mva. Gjelder både husholdning og utkjøring fritidsdunker. Feilsorteringsgebyr for brudd på pålegg om kildesortering foreslås uendret: kr. 750,- inkl.mva. tohjuls dunker (80L t.om. 360L), og kr ,- inkl. mva for 660L dunker. Feilsorteringsgebyr for 2.gangs overtredelse og utover settes til dobbel sats av første gangs gebyr. Minimumsgebyr for ulovlig hensetting av avfall på returpunkter foreslås uendret kr ,- inkl. mva. Henviser til renovasjonsforskriften 16 om sanksjoner. Kommunestyret delegerer til SHMIL å kreve inn gebyr på vegne av kommunen, samt å vurdere ekstra omkostninger med oppryddingen. Administrasjonsgebyr er kr. 40,- per abonnent. Dette trekkes fra kommunenes kommunale tillegg som innkreves av SHMIL og utbetales kommunene etter fakturering (3 ganger i året). Kommunalt tillegg kr 100 inkl mva. Levering av husholdningsavfall på SHMIL s anlegg: Side 18

19 Gebyr for kart og oppmålingsarbeider justeres i samsvar med indeks for kart og oppmåling utarbeidet av Statens kartverk, pr. oktober Pkt Behandlingsgebyr for konsesjons- og delingssaker, jfr. FOR Gebyr for slamtømming økes i samsvar med konsumprisindeksen pr. oktober Gebyrer for feiing økes i samsvar med konsumprisindeksen pr. oktober Gebyrsatser for behandling av byggesaker økes i samsvar med byggekostnadsindeksen for eneboliger av tre pr. oktober Vann og avløp: Tilknytningsgebyr foreslås uendret fra Tilknytningsgebyr: Vannledning Ø32 mm Vann: kr 4 000,- Avløp: kr 3 000,- Tilknytningsgebyr: Vannledning > Ø32 mm Vann: kr 8 000,- Avløp: kr 6 000,- Grunnbeløp: Beløp 2016 Beløp 2017 Vann: kr 1.450,- kr 1.450,- Avløp: kr 1 000,- kr 1.000,- Forbruksgebyr, målt eller stipulert vannforbruk: Vann: kr 8,80/m3 kr 8,80/m3 Avløp: kr 5,00/m3 kr 5,00/m3 Kopiering av dokumenter og opplysninger/hjelp i forbindelse med eiendomsoverdragelser. Beløp er eks mva I regulert område kr 2 000,- Kr 2 000,- Utenfor regulert område kr 1 500,- Kr 1 500,- Side 19

20 Utleieleiligheter i Montenegro. Pris pr. uke Liten leilighet kr 1 500,- Kr 1 500,- Stor leilighet kr 2 000,- Kr 2 000,- Priser for treningskort for bruk i hall og treningsrom År Halvår Mnd Dag År Halvår Mnd Dag Hall Treningsrom Hall og treningsrom Ved kjøp av adgangskort betales depositum på kr 200,- som tilbakebetales ved innlevering av kortet. Utleiepris for de kommunale samfunnshusene: Varntresk sal med kjøkken Kr 1.500,- Kr 1.500,- Varntresk sal uten kjøkken Kr 1.000,- Kr 1.000,- Varntresk mediatek med kjøkken Kr 500,- Kr 500,- Varntresk mediatek uten kjøkken Kr 400,- Kr 400,- Susendal sal, vestibyle, kjøkken Kr 1.500,- Kr 1.500,- Susendal vestibyle med kjøkken Kr 500,- Kr 500,- Susendal vestibyle uten kjøkken Kr 400,- Kr 400,- Hattfjelldal Sal, lillesal og kjøkken Kr 1.500,- Kr 1.500,- Hattfjelldal lillesal med kjøkken Kr 500,- Kr 500,- Hattfjelldal samfunnshus med Kr 1.500,- Kr 1.500,- garderober Leie av servise til større arrangement Kr 500,- Kr 500,- (fra 76) Leie av servise til mindre arr.(mindre Kr 300,- Kr 300,- enn 76) Miljøkafe Kr 500,- Kr 500,- Leie av Hattfjelldalshallen: Pris 1 gjelder arrangementer, stevner, kamper, møter i regi av lag og foreninger som ikke er inntektsbringende. Pris 2 gjelder utleie til private arrangementer, selskaper, konfirmasjon m.v. og inntektsbringende tiltak i regi av lag og foreninger Pris 1 Pris 2 Pris 1 Pris 2 1/3 av hallen (pr. time) Kr 200,- Kr 300,- Kr 200,- Kr 300,- 2/3 av hallen (pr. time) Kr 250,- Kr 400,- Kr 250,- Kr 400,- Hele hallen (pr. time) Kr 300,- Kr 500,- Kr 300,- Kr 500,- Hele hallen (hel dag) Kr 1.200,- Kr 2.000,- Kr 1.200,- Kr 2.000,- Garderober m/toalett(pr gang/dag) Kr 200,- Kr 400,- Kr 200,- Kr 400,- Leie av Hallen til større arrangement. Fester, messer og lignende: kr 4.000,-. Side 20

21 Betalingssatser kommunalt løypenett snøscooter 2017 Andel priser 2017 Sesongkort 100 % kr. 800,- Ukeskort 40 % kr. 320,- 3-dagers kort 25 % kr. 200,- Dagskort 15 % kr. 120,- 30. Leiepriser for skytebane og basseng time pr uke kr. 500,- pr halvår 2 timer pr uke kr ,- pr halvår 3 timer pr uke kr ,- pr halvår Investeringer: Investeringsplan for 2017 vedtas i samsvar med investeringstabell i plandokumentet for 2017, og i samsvar med planforutsetningene som er knyttet til investeringsplanen/tabellen. Det tas opp nytt lån på kr ,- til å finansiere avlastningsbolig. Kommunestyret : Møtebehandling: Endringsforslag, foreslått av Malin Torgersen, Senterpartiet Side 11 i «budsjett 2017», salg av konsesjonskraft. Ta bort setningen som omfatter Arbor som treforedlingsindustri (og kraftintensiv industri), eventuel omskriv dette da Arbor ikke er en treforedlingsindustri. Treforedlingsindustri er kun industri som omfatter produksjon av papir. Nytt punkt i innstillingen: LOS-prosjektet viderføres, prosjektet skal i størst mulig grad finansieres gjennom fondsmidler. Nytt punkt i innstillingen: Hattfjelldal kommune mottar i 2017, midler med særskilt fordeling, som er ment å styrke skolehelsetjenesten og helsestasjonen i kommunen. En øremerking av disse midlene gir nevnte avdelinger tilgang for å søke om ytterligere prosjektmidler på inntil Det er viktig at disse midlene blir brukt der de er tiltenkt da vi har utfordringer i vår kommune, knyttet til fysisk og psykisk helse. Hattfjelldal kommunestyre vedtar at ,-, skal øremerkes til styrking av helsestasjonen og skolehelsetjenesten, beløpet innarbeides i budsjettregulering iløpet av perioden. Tilleggsforslag budsjett fra AP/SV, foreslått av Lisbeth Krutnes, Arbeiderparti Punkt 32: Tiltak av reduksjon bemanning på kjøkkenet på sykehjemmet effektueres ikke foreløpig. Punkt 33: Det må utredes muligheter for norskopplæring til arbeidsinnvandrere. Punkt 34: Tilbud om sommerjobb for ungdommen må opprettholdes. Side 21

22 Forslag fra SP/HBL: "Side 11 i «budsjett 2017», salg av konsesjonskraft. Ta bort setningen som omfatter Arbor som treforedlingsindustri (og kraftintensiv industri), eventuel omskriv dette da Arbor ikke er en treforedlingsindustri. Treforedlingsindustri er kun industri som omfatter produksjon av papir." Forslaget fra SP/HBL enstemmig vedtatt. Forslag fra SP/HBL: "Nytt punkt i innstillingen: LOS-prosjektet viderføres, prosjektet skal i størst mulig grad finansieres gjennom fondsmidler." Forslaget fra SP/HBL enstemmig vedtatt. Forslag fra SP/HBL: "Nytt punkt i innstillingen: Hattfjelldal kommune mottar i 2017, midler med særskilt fordeling, som er ment å styrke skolehelsetjenesten og helsestasjonen i kommunen. En øremerking av disse midlene gir nevnte avdelinger tilgang for å søke om ytterligere prosjektmidler på inntil Det er viktig at disse midlene blir brukt der de er tiltenkt da vi har utfordringer i vår kommune, knyttet til fysisk og psykisk helse. Hattfjelldal kommunestyre vedtar at ,-, skal øremerkes til styrking av helsestasjonen og skolehelsetjenesten, beløpet innarbeides i budsjettregulering iløpet av perioden." Forslaget fra SP/HBL enstemmig vedtatt. Forslag fra AP/SV: Punkt 32: "Tiltak av reduksjon bemanning på kjøkkenet på sykehjemmet effektueres ikke foreløpig." Forslaget enstemmig vedtatt. Forslag fra AP/SV: Punkt 33: "Det må utredes muligheter for norskopplæring til arbeidsinnvandrere." Forslaget falt med 8 mot 9 stemmer. Forslag fra AP/SV: Punkt 34: "Tilbud om sommerjobb for ungdommen må opprettholdes." Forslaget falt med 8 mot 9 stemmer. Ordfører tok opp formannskapets innstilling til avstemming i tillegg til de vedtatte endringer. Formannskapets innstilling med vedtatte endringer enstemmig vedtatt. KS- 112/16 Vedtak: Budsjett 2017 vedtas på rammenivå som vist i Budsjettoversikt 1 Rammefordeling i Budsjettdokumentet. Samtidig vedtas følgende enkeltforutsetninger. Side 22

23 1. Den kommunale inntektsskattøren for 2017 for personlige skatteytere og dødsbo skal være den av Stortingets høyeste fastsatte sats. 2. Den kommunale Inntektsskattøren for 2017 for elektrisitetsverk som lignes etter skattelovens 19 e, skal være i samsvar med høyeste lovlige sats. 3. For eiendomsskatteåret 2017 skal det skrives ut eiendomsskatt i hele kommunen, jf. eigedomsskattelova (esktl.) 3 første ledd bokstav a. 4. Den alminnelige eiendomsskattesatsen for skatteåret 2017 er 7 promille, jf. esktl. 11 første ledd. 5. Marginavsetningen ved de månedlige fordelingsoppgjør for skatt i 2017 settes til 12%. 6. Hattfjelldal kommunes langsiktige finansielle aktiva skal i hht. Finansreglementet hvert år defineres av kommunestyret i forbindelse med vedtak av årsbudsjett. For 2017 settes denne til hovedstolen på kr.15 mill. pluss den avkastningen som foreligger den Juridiske kostnader. i. Det bevilges kr ,- for dekning av kostnader til advokater, rådgivere og reiseutgifter m.m. i forbindelse med rettsprosesser. 8. Tilskuddet til menighetsrådet settes til kr ,- for I tillegg ytes tjenester for samlet kr ,-. Dette er uendret fra Gebyr på purrenota settes til kr 60,-. i. Gebyr på egeninkasso/betalingsoppfordring settes til kr 180, Betalingssatser for opphold på Hattfjelldal sykeheim fastsettes ut fra Forskrift om egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester av nr a) Egenandel for korttidsopphold og dag/ nattopphold i institusjon justeres i samsvar med endringer i denne forskriften. Korttidsopphold i institusjon som overstiger 60 dager pr. kalenderår faktureres som langtidsopphold. b) For langtidsopphold i institusjonv beregnes betalingssatsen ut fra inntekter inntil folketrygdens grunnbeløp, fratrukket et fribeløp pr. år. Det kreves betalt 75% pr. år. Av inntekter utover folketrygdens grunnbeløp betales inntil 85%. Betaling begrenses slik at enhver har i behold til eget bruk minst 25% av folketrygdens grunnbeløp i tillegg til fordel av fribeløp. Fribeløpet ved langtidsopphold i institusjon justeres i samsvar med endringer i «Forskrift om egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester.» 11. Betalingssatser for praktisk bistand (hjemmehjelp, brukerstyrt personlig assistent, vaktmestertjenester og vask av tøy etc.) fastsettes ut fra Forskrift om egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester av nr kapittel 2, og økes ut fra konsumprisindeksen for helsepleie 15. oktober 2016, med virkning fra 1. januar Dette gir en økning på 2,94% fra 2016 til Det tas hensyn til betalingstak ved inntekt inntil 2G. Ved beregning av nye satser, foretas avrunding oppover til nærmeste hele krone. Satsene for 2017 blir som følger: Side 23

24 Husstandens samlede skattbare Maksimal egenbetaling (utgiftstak) pr. nettoinntekt før særfradrag etter måned. skatteoppgjøret for (G er kr ,- pr ) 0 2 G (0 kr ,-) Justeres i samsvar med endringer i Forskrift om egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester (sats mottas i nytt rundskriv medio desember mnd) Fra 2 G (kr ,- og over) Kr. 283,- pr. time 12. Leie av trygghetsalarmer økes ut fra konsumprisindeksen for helsepleie 15. oktober 2016, med virkning fra 1. januar For leie av trygghetsalarm gjelder følgende; a) Betalingssatsen for trygghetsalarm settes til kr. 252,- pr. mnd fom b) Dersom trygghetsalarm innvilges som erstatning for tilsyn, og tjenestemottaker har inntekt lavere enn 2 x G i Folketrygden, skal det ikke betales mer enn det Stortinget har fastsatt, jfr. «forskrift om egenandel i kommunale helse- og omsorgstjenester.» 13. Priser for mat fra Sykehjemmets kjøkken fra 1 januar. 2017: Pr. måltid 2016 Pr. måltid 2017 Frokost Kr. 47,- Kr. 49,- Middag, stor porsjon Kr. 88,- Kr. 91,- Middag, liten porsjon Kr. 68,- Kr. 70,- Kveldsmat Kr. 47,- Kr. 49,- 14. Bevillingsgebyret for salg og skjenking av alkoholholdig drikk fastsettes med hjemmel i alkoholforskriftens kap. 6 (forskrift av 8.juni 2005 nr. 538 om omsetning av alkoholholdig drikk). Unntak fra generelle bestemmelser gjelder følgende: Furuheim Gård Sæterstad Gård Gryteselv Fjellgård Bjørnstad Gård For disse utgjør bevillingsgebyret pr. år minimum kr 1.000,-. For ambulerende bevilling kreves gebyr i henhold til maksimalsats fastsatt i gjeldende forskrift, for tiden kr 340,- pr gang. For enkeltanledninger fastsettes gebyr tilsvarende ambulerende bevilling. 15. Betalingssatsene i barnehagene for 2017 settes slik: 100 % 80 % 60 % 50 % 40 % Fra kr 2 580,- kr 2 400,- kr 1 800,- kr 1 500,- kr 1 200, kr 2 655,- kr 2 480,- kr 1 860,- kr 1 550,- kr 1 240, Kr 2730,- Kr 2 550,- Kr 1 915,- Kr 1 595,- Kr 1 275,- Det betales for maks 11 måneder pr. år. Søskenmoderasjon gis som tidligere vedtatt. Matpenger øker fra kr 330,- til kr 350,- pr. mnd med virkning fra Side 24

25 16. Foreldrebetalingen for barn i skolefritidsordningen settes slik for 2017: Plass Timer Pris for 4 uker 2016 Pris for 4 uker 2017 ¼ 0 6,5 timer pr. uke kr 570,- Kr 590,- ½ 7 13 timer pr. uke kr 1 130,- Kr 1 160,- ¾ 13,5 19,5 timer pr. uke kr 1 650,- Kr 1 700,- 1/ timer pr. uke kr 2 270,- Kr 2 340,- Kjøp av ekstratimer kr 35,- pr time Kr 35,- pt time Det gis ingen søskenmoderasjon i SFO. 17. Elever i kulturskolen skal i 2017 betale følgende satser pr. kulturskoleår.: Alle priser gjelder en kulturskoletime inntil 45 min. pr. uke. Det gis 25 % søskenmoderasjon. Pris fra Pris fra Enetimer barn: kr 1.855,- Kr 1 910,- Enetimer voksne: kr 2.470,- Kr 2 540,- Gruppeundervisning 3-6 elever: kr 1.545,- Kr 1 590,- Gruppeundervisning over 6 elever: kr 1 235,- Kr 1 270,- Gruppeundervisning voksne over 45 min: kr 2 060,- Kr 2 120,- Virkning fra for bhg og kulturskole. For SFO har de foresatte skrevet avtale om pris ut skoleåret Ny pris fom nytt skoleår. ( august 2017) Det må gjøres en endring i søknadssskjemaet fom neste år. 18. I h.t. representantskapet for SHMIL ble det fastsatt følgende renovasjonsgebyrsatser for 2017: Dunkstørrelse Grunngebyr Volumavhengig geb Sum eks mva 80 liter kr 2.040,- kr 369,- kr 2 409,- 140 liter kr 2.040,- kr 646,- kr 2 686,- 240 liter kr 2.040,- kr 1 107,- kr 3 147,- 360 liter kr 2 040,- kr 2 546,- kr 4 586,- 660 liter kr 9 342,- kr 9 342,- Fritids alt kr 950,- Fritids alt kr Side 25 Grunngebyret skal dekke faste lønnskostnader, avskrivninger, renter, faste transportkostnader og andre faste kostnader. Volumgebyret skal dekke tømming av dunk og papir iht. tømmekalender. Det skal også dekke driftsmateriell, behandlingskostnader, transport til gjenvinning, andre variable driftskostnader og statlig sluttbehandlingsavgift. Fritidsrenovasjon alt 1 er pris for å benytte oppsamlingspunkt, alternativ 2 er for de som har valgt egen dunk som tømmes på ordinær tømmerute. Abonnement som inngår fellesløsning/dunkdelingsordning gis hver en rabatt på kr. 125,- inkl. mva. Bringeabonnenter er kr inkl. mva. Det gis 50% rabatt for fritidsbolig/hytte nr 2 eller flere. Dette må det søkes om til

26 SHMIL.. Gebyr for dunkbytte 200,- inkl. mva. pr. bytte der kunden henter dunken ved våre regionale anlegg Pris for utkjøring av dunkbytte er kr. 500,- inkl. mva. Gjelder både husholdning og utkjøring fritidsdunker. Feilsorteringsgebyr for brudd på pålegg om kildesortering foreslås uendret: kr. 750,- inkl.mva. tohjuls dunker (80L t.om. 360L), og kr ,- inkl. mva for 660L dunker. Feilsorteringsgebyr for 2.gangs overtredelse og utover settes til dobbel sats av første gangs gebyr. Minimumsgebyr for ulovlig hensetting av avfall på returpunkter foreslås uendret kr ,- inkl. mva. Henviser til renovasjonsforskriften 16 om sanksjoner. Kommunestyret delegerer til SHMIL å kreve inn gebyr på vegne av kommunen, samt å vurdere ekstra omkostninger med oppryddingen. Administrasjonsgebyr er kr. 40,- per abonnent. Dette trekkes fra kommunenes kommunale tillegg som innkreves av SHMIL og utbetales kommunene etter fakturering (3 ganger i året). Kommunalt tillegg kr 100 inkl mva. Levering av husholdningsavfall på SHMIL s anlegg: Side Gebyr for kart og oppmålingsarbeider justeres i samsvar med indeks for kart og oppmåling utarbeidet av Statens kartverk, pr. oktober Pkt Behandlingsgebyr for konsesjons- og delingssaker, jfr. FOR Gebyr for slamtømming økes i samsvar med konsumprisindeksen pr. oktober Gebyrer for feiing økes i samsvar med konsumprisindeksen pr. oktober Gebyrsatser for behandling av byggesaker økes i samsvar med

27 byggekostnadsindeksen for eneboliger av tre pr. oktober Vann og avløp: Tilknytningsgebyr foreslås uendret fra Tilknytningsgebyr: Vannledning Ø32 mm Vann: kr 4 000,- Avløp: kr 3 000,- Tilknytningsgebyr: Vannledning > Ø32 mm Vann: kr 8 000,- Avløp: kr 6 000,- Grunnbeløp: Beløp 2016 Beløp 2017 Vann: kr 1.450,- kr 1.450,- Avløp: kr 1 000,- kr 1.000,- Forbruksgebyr, målt eller stipulert vannforbruk: Vann: kr 8,80/m3 kr 8,80/m3 Avløp: kr 5,00/m3 kr 5,00/m3 24. Kopiering av dokumenter og opplysninger/hjelp i forbindelse med eiendomsoverdragelser. Beløp er eks mva I regulert område kr 2 000,- Kr 2 000,- Utenfor regulert område kr 1 500,- Kr 1 500,- 25. Utleieleiligheter i Montenegro. Pris pr. uke Liten leilighet kr 1 500,- Kr 1 500,- Stor leilighet kr 2 000,- Kr 2 000,- 26. Priser for treningskort for bruk i hall og treningsrom År Halvår Mnd Dag År Halvår Mnd Dag Hall Treningsrom Hall og treningsrom Ved kjøp av adgangskort betales depositum på kr 200,- som tilbakebetales ved innlevering av kortet. 27. Utleiepris for de kommunale samfunnshusene: Varntresk sal med kjøkken Kr 1.500,- Kr 1.500,- Varntresk sal uten kjøkken Kr 1.000,- Kr 1.000,- Varntresk mediatek med kjøkken Kr 500,- Kr 500,- Varntresk mediatek uten kjøkken Kr 400,- Kr 400,- Susendal sal, vestibyle, kjøkken Kr 1.500,- Kr 1.500,- Susendal vestibyle med kjøkken Kr 500,- Kr 500,- Susendal vestibyle uten kjøkken Kr 400,- Kr 400,- Hattfjelldal Sal, lillesal og kjøkken Kr 1.500,- Kr 1.500,- Side 27

28 Hattfjelldal lillesal med kjøkken Kr 500,- Kr 500,- Hattfjelldal samfunnshus med Kr 1.500,- Kr 1.500,- garderober Leie av servise til større arrangement Kr 500,- Kr 500,- (fra 76) Leie av servise til mindre arr.(mindre Kr 300,- Kr 300,- enn 76) Miljøkafe Kr 500,- Kr 500,- 28. Leie av Hattfjelldalshallen: Pris 1 gjelder arrangementer, stevner, kamper, møter i regi av lag og foreninger som ikke er inntektsbringende. Pris 2 gjelder utleie til private arrangementer, selskaper, konfirmasjon m.v. og inntektsbringende tiltak i regi av lag og foreninger Pris 1 Pris 2 Pris 1 Pris 2 1/3 av hallen (pr. time) Kr 200,- Kr 300,- Kr 200,- Kr 300,- 2/3 av hallen (pr. time) Kr 250,- Kr 400,- Kr 250,- Kr 400,- Hele hallen (pr. time) Kr 300,- Kr 500,- Kr 300,- Kr 500,- Hele hallen (hel dag) Kr 1.200,- Kr 2.000,- Kr 1.200,- Kr 2.000,- Garderober m/toalett(pr gang/dag) Kr 200,- Kr 400,- Kr 200,- Kr 400,- Leie av Hallen til større arrangement. Fester, messer og lignende: kr 4.000, Betalingssatser kommunalt løypenett snøscooter 2017 Andel priser 2017 Sesongkort 100 % kr. 800,- Ukeskort 40 % kr. 320,- 3-dagers kort 25 % kr. 200,- Dagskort 15 % kr. 120,- 30. Leiepriser for skytebane og basseng time pr uke kr. 500,- pr halvår 2 timer pr uke kr ,- pr halvår 3 timer pr uke kr ,- pr halvår 31. Investeringer: Investeringsplan for 2017 vedtas i samsvar med investeringstabell i plandokumentet for 2017, og i samsvar med planforutsetningene som er knyttet til investeringsplanen/tabellen. Det tas opp nytt lån på kr ,- til å finansiere avlastningsbolig. 32. Tiltak av reduksjon bemanning på kjøkkenet på sykehjemmet effektueres ikke foreløpig. 33. Side 11 i «budsjett 2017», salg av konsesjonskraft. Ta bort setningen som omfatter Arbor som treforedlingsindustri (og kraftintensiv industri), eventuel omskriv dette da Arbor ikke er en treforedlingsindustri. Treforedlingsindustri er kun industri som omfatter produksjon av papir. Side 28

29 34. LOS-prosjektet viderføres, prosjektet skal i størst mulig grad finansieres gjennom fondsmidler. 35. Hattfjelldal kommune mottar i 2017, midler med særskilt fordeling, som er ment å styrke skolehelsetjenesten og helsestasjonen i kommunen. En øremerking av disse midlene gir nevnte avdelinger tilgang for å søke om ytterligere prosjektmidler på inntil Det er viktig at disse midlene blir brukt der de er tiltenkt da vi har utfordringer i vår kommune, knyttet til fysisk og psykisk helse. Hattfjelldal kommunestyre vedtar at ,-, skal øremerkes til styrking av helsestasjonen og skolehelsetjenesten, beløpet innarbeides i budsjettregulering iløpet av perioden. Side 29

30 Vedlegg: Dok.dato Dok.ID Tittel Budsjett Vedlegg 1 - Detaljert drift Vedlegg 2 - Detaljert investering Vedlegg 3 - Valgte Driftstiltak Vedlegg 4 - Beskrivelse driftstiltak Vedlegg 5 - Valgte Investeringstiltak Vedlegg 6 - Beskrivelse investeringstiltak Budsjettforslag Budsjett selvkost 2017 fordelt på kommune nivå Habilitet: Ingen kjent administrativ inhabilitet. Oppsummering av saken: Behandling av budsjett 2017 Saksopplysninger: Kommunelovens 45 pålegger kommunene å vedta et budsjett for det kommende kalenderår innen årets utgang. Formannskapets innstilling skal legges ut til alminnelig ettersyn minst 14 dager før den behandles i kommunestyret. Årsbudsjettet er en bindende plan for kommunens midler og anvendelsen av disse i budsjettåret. Årsbudsjettet skal omfatte hele kommunens virksomhet, og det skal være realistisk. Årsbudsjettet skal være stilt opp på en oversiktlig måte. Det skal ha en driftsdel og en investeringsdel. Det skal budsjetteres med et driftsresultat som minst er tilstrekkelig til å dekke renter, avdrag og nødvendige avsetninger. Budsjett 2017 er bygget på vedtatt budsjett 2016 og de endringer i budsjettforutsetningen som har skjedd i løpet av året, samt økonomiplan vedtatt den , I hht. Kirkelovens bestemmelser er kommunene ansvarlig for at kirkelig sektor har tilstrekkelige midler til å drive sin virksomhet. Det er i forslaget lagt inn samme størrelse på tilskuddet som for Vurdering: Avvikling av Hattfjelldal Asylmottak gjør det nødvendig å justere ned driftsnivået i forhold til De endrede forutsetninger innebærer at hver avdeling må gjennomføre betydelige reduksjoner i sin drift. Konsekvensene i forbindelse med nedleggelse av mottaket er at kommunen vil ha en overtallighet i organisasjonen. For å sikre en god håndtering av de ansatte som blir rammet av nedleggelsen er det igangsatt en omstillingsprosess som skal resultere i en omforent måte å løse utfordringen i forhold til evt. overtallighet. Det er søkt om ekstraordinært skjønnstilskudd til omstillingen og det er i budsjettet forutsatt 4 mill i slikt tilskudd. I investeringsbudsjettet er det lagt opp til investering i ny avlastningsbolig og til planlegging av omsorgsboliger for demente. Videre er det satt av midler til ferdigstilling av fotballbanen. Det er satt av midler til forprosjekt/planlegging av fibernett Åkervik/Susendal. Det er også satt av midler til renovering av Helse- og miljøhuset, samt til tilrettelegging for å utføre røntkenudersøkelser inne i tannklinikken. Investeringene finansieres ved opptak av lån (60,5%) og bruk av fond (39,5%). Det vises for øvrig til avdelingenes kommentarer i vedlagte budsjettdokument. Administrative og økonomiske konsekvenser: Se budsjettdokumentet. Kontering: Ingen kontering. Side 30

31 Konklusjon/anbefaling: Se rådmannens forslag til innstilling. Side 31

32 Hattfjelldal kommune ArkivKode: FE - 153, FE Arkivsak: <Sas_ArkivSakID> JournalpostID: 16/8539 Saksbehandler: Lise Bråten Dato: Budsjettreguleringer Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet /16 Kommunestyret /16 Rådmannens innstilling Budsjettregulering vedtas i henhold til vedlagte tabell datert Budsjettreguleringen har en total ramme på kr ,- for driftsbudsjettet, og kr ,- for investeringsbudsjettet. Vedtaks som innstilling fra Formannskapet Budsjettregulering vedtas i henhold til vedlagte tabell datert Budsjettreguleringen har en total ramme på kr ,- for driftsbudsjettet, og kr ,- for investeringsbudsjettet. Formannskapet : Møtebehandling: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. FS- 069/16 Vedtak: Budsjettregulering vedtas i henhold til vedlagte tabell datert Budsjettreguleringen har en total ramme på kr ,- for driftsbudsjettet, og kr ,- for investeringsbudsjettet. Kommunestyret : Møtebehandling: Formannskapets innstilling enstemmig vedtatt. KS- 113/16 Vedtak: Budsjettregulering vedtas i henhold til vedlagte tabell datert Side 32

33 Budsjettreguleringen har en total ramme på kr ,- for driftsbudsjettet, og kr ,- for investeringsbudsjettet. Side 33

34 Vedlegg: Dok.dato Dok.ID Tittel budsjettregulering Habilitet: Det er ingen kjent administrativ inhabilitet i saken. Oppsummering av saken: Budsjettregulering nr 3 i Saksopplysninger: Med bakgrunn i endringer i budsjettforutsetninger er det behov for å korrigere noen budsjettall for Vedlagte tabeller viser i detalj de endringer som pr er nødvendig å foreta. Hvert av punktene kommenteres nedenfor. Vurdering: Kommentarer til hvert av punktene på vedlagte tabell. Drift: 1. Kostnader og inntekter vedr salg av konsesjonskraft avviker fra tidligere budsjettert. Budsjettpostene justeres derfor til forventede beløp. 2. Konsesjonsavgiften er regulert i år. Budsjettet justeres til korrekt beløp. Avsetning til næringfond justeres tilsvarende. 3. Tilskuddene kommunen mottar vedr flykninger og asylsøkere er vanskelig å beregne. Antall beboere på mottaket, og hvor stor andel av dem som har rett på norskundervisning varierer. Også i år ser det ut til at vi får mer tilskudd enn tidligere beregnet. Budsjettet justeres i henhold til beløp vi pr. i dag forventer å motta. 4. Finansinntekter og finansutgifter justeres i henhold til det vi i dag forventer at de blir. 5. Tidligere bruk av generelt driftsfond fjernes fra busjettet. Hele budsjettreguleringen salderes mot avsetning til generelt driftsfond. 6. På grunn av opphør av kontrakten med UDI, avsluttes mottaksdriften pr Budsjettet for mottaksdriften, samt internkjøp/internsalg mellom mottaket og resten av kommunal drift reduseres med 1/ Vi har fått korrigert budsjett fra Statens pensjonskasse og KLP. Premieavvik korrigeres i henhold til disse korrigerte budsjettene. 8. Kommunen har hatt en del utgifter til advokathjelp i forbindelse med rettssaken mot forsikringsselskapet ACE. Utgiftene må justeres opp med kr ,-. Resultatet av rettssaken ble en utbetaling til Hattfjelldal kommune på kr ,-. Dette reguleres også inn i budsjettet. 9. Lærlinger i 2016 er budsjettert på Sentraladministrasjonen. Det ble tatt inn 2 lærlinger i Side 34

35 høst på Helse og omsorg. Budsjettet for lærlinger flyttes. 10. Det er mottatt tilskudd til et prosjekt kalt «Omsorg ved livets slutt». Dette justeres inn i budsjettet. 11. Justering av avsetning/bruk fond fysikalsk institutt. 12. Det er i KS 046/16 vedtatt retningslinjer for tildeling av kommunalt boligtilskudd. I vedtaket står det at det avsettes inntil 1,5 millioner årlig til formålet. Men det står ikke hvordan dette skal finansieres. Pr. i dag ser det ut til at det blir utbetalt kommunalt boligtilskudd i år på kr ,-. Dette reguleres inn i budsjettet. Det foreslås at dette også finansieres ved salderingen mot generelt driftsfond. 13. Næringstilskudd er budsjettert på prosjekt 6001 Tiltaksfond. Dette er galt. Skulle vært uten prosjet. Dette korrigeres. Investering: 1. Egenkaptialinnskudd KLP ble i 2016 på kr ,-. Dette reguleres inn i budsjettet. 2. Prosjektet med utbygging av fiber mellom Hattfjelldal og Hemnes ligger an til å bli inntil kr ,- dyrere enn tidligere budsjettert. Dette er kommunestyret tidligere orientert om. En foreslår her å øke bevilgningen med kr ,-. Det foreslås at dette dekkes av generelt driftsfond. 3. En del av årets investeringer har ikke blitt utført/fullført i Disse prosjektene reguleres ut av årets budsjett. I 2017 reguleres de inn igjen. 4. Avdrag på startlån justeres. Det er budsjettert med å finansiere nye utlån med lånemidler. Men kommunen har avsatt tidligere ekstraordinære innbetalinger til fond, for videre utlån. Budsjettet justeres, slik at nye utlån tas av fondet, i stedet for lånemidler. Ellers justeres tallene til forventede tall for Finansieringen reguleres i henhold til andre endringer som her foretas i investeringsbudsjettet. Administrative og økonomiske konsekvenser: Netto driftsresultat viser hvor store midler kommunen benytter til avsetning (til fond), investeringer (overført til investeringsregnskap) og dekning av tidligere års regnskapsmessige underskudd. Pr er budsjettert netto driftsresultat for 2016 på kr ,-. Konsekvensene av denne reguleringen blir en økning av netto driftsresultat på kr ,- til kr ,-. Kontering: Budsjettreguleringen har kontering i henhold til vedlagte tabell. Konklusjon/anbefaling: Side 35

36 Se rådmannens innstilling. Side 36

37 Hattfjelldal kommune ArkivKode: FE Arkivsak: <Sas_ArkivSakID> JournalpostID: 16/8492 Saksbehandler: Stian Skjærvik Dato: Revidering av Delegeringsreglement. Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet /16 Kommunestyret /16 Rådmannens innstilling Revidert Delegeringsreglement, datert vedtas og legges til grunn for kommunens forvaltning. Vedtaks som innstilling fra Formannskapet Revidert Delegeringsreglement, datert vedtas og legges til grunn for kommunens forvaltning. Formannskapet : Møtebehandling: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. FS- 070/16 Vedtak: Revidert Delegeringsreglement, datert vedtas og legges til grunn for kommunens forvaltning. Kommunestyret : Møtebehandling: Formannskapets innstilling enstemmig vedtatt. KS- 114/16 Vedtak: Revidert Delegeringsreglement, datert vedtas og legges til grunn for kommunens forvaltning. Side 37

38 Vedlegg: Dok.dato Dok.ID Tittel Revidert delegeringsreglement Habilitet: Det er ingen kjent administrativ inhabilitet. Oppsummering av saken: Kommunelovens 39 pålegger kommunestyret å behandle delegeringsreglementet i løpet av første året av ny valgperiode. Oppdatert reglement fremlegges til behandling. Saksopplysninger: Delegasjonsreglementet for Hattfjelldal kommunen ble vedtatt av kommunestyret i k.sak 072/14 den Kommunelovens 39 pålegger kommunestyret å vedta reglementet en gang pr valgperiode, senest året etter at kommunestyret ble konstituert. Reglementet for delegasjon er i hovedsak tuftet på kommunelovens bestemmelser hvor all myndighet i utgangspunktet tilligger kommunestyret, med mindre annet fremgår av særlov, eller at myndigheten positivt er delegert til annet organ. Nivået på delegasjonene påvirker i stor grad effektiviteten i forvaltningen. Liten grad av delegering medfører stort omfang på saksforberedelser og behandling av mange saker i politiske utvalg, mens stor grad av delegering gir raskere beslutninger for brukerne og mindre saksbehandling. Kommunestyret kan delegere myndighet til annet lavere politisk organ eller til administrasjonen ved rådmannen. Gjennom kommunelovens bestemmelser er kommunen en autonom enhet som selv kan avgjøre sine saker. Dvs. at med mindre det klart er definert at kommunen ikke har myndighet til å avgjøre en sak, så kan kommunen treffe avgjørelse selv. Utviklingen i lover og forskrifter har imidlertid over tid, gått i retning av at stadig færre forhold kan avgjøres av kommunen selv, og en har isteden gjennom særlover og forskrifter blitt gjennomregulert, slik at det politiske handlingsrommet er innsnevret. Delegasjonsreglementet og omfanget av delegert myndighet, må ta høyde for dette. Delegasjonsreglementet må også definere skillet mellom politikk og administrasjon/forvaltning. Kommunestyrets primære rolle er å drive politikk og definere rammer for forvaltningen. Da må også myndighet delegeres fra politisk nivå til administrativt nivå. Kommunestyret delegerer sin myndighet til rådmannen, jfr. kommunelovens bestemmelser i 23. Formannskapet har deltatt i arbeidet med revisjon av reglementet. Reglementet er revidert i hht de innspill som er mottatt. Forslag til revidert reglement har vært sendt på høring til alle partigrupper, samt formannskapets medlemmer. Vurdering: I revidert reglement er det videreført samme omfang på delegasjonene som tidligere. Lover som er falt bort og noen nye lover er innarbeidet i reglementet. Bestemmelser og delegasjoner som kommunestyret har besluttet i fht myndighets- og arbeidsområder til hovedutvalg er innarbeidet og tatt hensyn til. Side 38

39 En viktig endring som er foreslått er endring av formannskapet som klageorgan i de tilfeller det fattes administrative vedtak på klientnivå. Dvs i de tilfeller det f.eks. fattes vedtak om tildeling av tjenester i hht Helse- og omsorgstjenesteloven, så skal klage på slikt vedtak behandles av Fylkesmannen som klageinstans. Bakgrunnen for dette er at det er faglige vurderinger som ligger til grunn for vedtakene. Vedtakene er i så måte ikke egnet for å skulle behandles av politisk. Administrative og økonomiske konsekvenser: De administrative konsekvensene avhenger av nivået og omfanget av delegert myndighet. Liten grad av delegering medfører at flere saker må forberedes og fremlegges for politisk nivå til avgjørelse. Med forvaltningslovens bestemmelser om at vedtak skal fattes «uten ugrunnet opphold», så vil dette kunne bety større behov for administrative ressurser til saksbehandling. Kontering: Ingen. Konklusjon/anbefaling: Revidert Delegeringsreglement, datert vedtas og legges til grunn for kommunens forvaltning. Side 39

40 Hattfjelldal kommune ArkivKode: FA - F35, TI - &73 Arkivsak: <Sas_ArkivSakID> JournalpostID: 16/8444 Saksbehandler: Janne-Britt Nilsskog Dato: Bosetting av flyktninger 2017 Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet /16 Kommunestyret /16 Rådmannens innstilling Hattfjelldal kommune imøtekommer IMDi`s anmodning og vil bosette 10 flyktninger med vedtak om opphold i Norge, i Vedtaks som innstilling fra Formannskapet Hattfjelldal kommune imøtekommer IMDi`s anmodning og vil bosette 10 flyktninger med vedtak om opphold i Norge, i Formannskapet : Møtebehandling: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. FS- 074/16 Vedtak: Hattfjelldal kommune imøtekommer IMDi`s anmodning og vil bosette 10 flyktninger med vedtak om opphold i Norge, i Kommunestyret : Møtebehandling: Formannskapets innstilling enstemmig vedtatt. KS- 115/16 Vedtak: Hattfjelldal kommune imøtekommer IMDi`s anmodning og vil bosette 10 flyktninger med vedtak om opphold i Norge, i Side 40

41 Vedlegg: Dok.dato Dok.ID Tittel Anmodning om bosetting av flyktninger Anmodning om bosetting av flyktninger Tilbakemelding til IMDi vedr. vedtak om bosetting av flyktninger for Innstilling om forberedelser til bosetting IMDi Innstilling om forberedelser til bosetting IMDi Habilitet: Ingen kjent administrativ inhabilitet. Oppsummering av saken: Hattfjelldal kommune har på bakgrunn av vedtak i kommunestyret den og den , bosatt flyktninger i kommunen. Begge vedtakene er i ettertid betegnet av IMDi som rundt formulert og uforutsigbart å forholde seg til. IMDi har anmodet kommunen om å bosette 10 flyktninger i 2017 og ønsker et mer forutsigbart vedtak enn det rammevedtak som er gjort av kommunestyret i november Hattfjelldal kommune har opparbeidet seg gode rutiner og erfaringer gjennom arbeidet med å bosette flyktninger over flere år. De ulike avdelingene som yter tjenester til bosatte flyktninger samarbeider godt for å gi et best mulig tilbud til den enkelte. Det er noe uforutsigbart hva det vil gi slags konsekvenser å imøtekomme anmodningen, og bosette 10 flyktninger i Dette henger sammen med at kommunen ikke har noe som helst innflytelse på hvem som skal bosettes. Det kan være 10 enslige, eller familier med ulike sammensetninger av voksne og barn. Dette vil vi ikke vite før et konkret bosettingsvedtak gjøres av IMDi, for hver enkelt flyktning. I tillegg vil det være sannsynlig at enslige som bosettes har familie i hjemlandet og vil søke om familiegjenforening. I ytterste konsekvens kan 10 bosatte bli til 10 familier. Tidligere har bolig til bosetting vært en begrensende faktor. Denne situasjonen er nå noe endret og det bør være mulig å finne boligløsninger hvis kommunen vedtar å bosette 10 flyktninger i Kommunen har god kompetanse i arbeidet med bosetting av flyktninger og på alle avdelinger er det ressurser til å ivareta de flyktninger som er bosatt pr. i dag. Vi mottar tilskudd, både integreringstilskudd, barnehagetilskudd og norsktilskudd som dekker de utgiftene vi har i forbindelse med bosettingsarbeidet. Siden det er usikkert hvem vi eventuelt vil få bosatt, vet vi heller ikke noe om hvilke behov som kan utløses. Men våre erfaringer så langt er at de tilskudd og økonomiske overføringer kommunen mottar i forbindelse med bosetting, vil dekke de driftsutgifter kommunen har i denne sammenheng. Hattfjelldal kommune har fått gode tilbakemeldinger på bosettingsarbeidet som utføres, både i møte med IMDi og gjennom forespørsel om og gjennomføring av foredrag, om vårt samarbeid i integreringsarbeid, hos RVTS Nord. Det er viktig å opprettholde kvaliteten i det arbeidet som gjøres når kommunen bosetter flyktninger og å kunne opprettholde og videreutvikle den kompetansen som er bygd opp internt i kommunen. Saksopplysninger: IMDi har anmodet Hattfjelldal kommune om å bosette 10 flyktninger i Kommunestyret gjorde den vedtak om at Hattfjelldal kommune ønsket å bli bosettingskommune for flyktninger med vedtak om opphold i Norge. I vedtaket ble det ikke satt noen konkret ramme på antall flyktninger kommunen så for seg å bosette, men vedtaket hadde følgende formulering: Side 41

42 1. Hattfjelldal kommune ønsker å bli bosettingskommune for flyktninger med vedtak om opphold i Norge. 2. Hattfjelldal kommune vil så langt det er mulig legge til rette for å skaffe bolig til personer med vedtak om opphold som ønsker å bosette seg i Hattfjelldal. 3. Hattfjelldal kommune vil legge til rette for at de som blir bosatt får et tilbud om deltakelse i introduksjonsprogrammet, og kan fullføre dette innen gitt frister. 4. Kommunestyret ber rådmannen organisere administrasjon av ordningen innenfor rammene av de tilskuddsordningene som gjelder på området. 5. Hattfjelldal kommune vil snarest tilsette en flyktningekonsulent. Dette vedtaket er veldig rundt formulert med tanke på rammen for antall bosettinger kommunen ser for seg å gjøre hvert år. Vedtakets punkt 2, som omhandler boliger, ble styrende for hvor mange bosettinger kommunen gjorde. I møte mellom kommunen og IMDi i februar 2015, ble det fra IMDi lagt fram ønske om et mer spesifikt og forutsigbart vedtak. Siden boliger var en begrensende rammefaktor på dette tidspunkt, gav IMDi råd til kommunen om å gjøre et vedtak som var knyttet til antall boliger som kunne disponeres til bosetting av flyktninger. Den gjorde kommunestyret et nytt bosettingsvedtak med følgende formulering: Kommunestyret legger til grunn for videre bosetting av flyktninger i Hattfjelldal, den boligmassen på 8 boenheter som kommunen disponerer til dette formålet. Det fastsettes ikke et bestemt antall flyktninger som skal bosettes i kommunen hvert år, fordi boenhetenes beskaffenhet avgjør antallet. Vedtaket var formulert på bakgrunn av de anbefalinger IMDi hadde gitt, og i tråd med vedtaket ble videre arbeid med bosetting av flyktninger gjennomført. I oktober i år kom det skriftlig henvendelse fra IMDi, hvor de ba Hattfjelldal kommune om å avslutte sitt arbeid med å forberede bosetting av flyktninger. Begrunnelsen var nedjustert bosettingsbehov. Samtidig kunne vi høre fra våre nabokommuner, Grane og Vefsn, at de hadde fått anmodning om å bosette ut over det antall de allerede hadde vedtatt å ta imot. Det ble tatt kontakt med IMDi Nord, både muntlig og skriftlig, for å sjekke ut hva som var årsaken til at Hattfjelldal fikk en slik henvendelse. Alle tidligere tilbakemeldinger fra IMDi angående kommunens bosettingsarbeid har vært udelt positive, så denne henvendelsen om avslutning av bosettingsarbeidet var veldig overraskende. Regiondirektør i IMDi Nord, Dulo Dizdarevic, kunne i telefonsamtale fortelle at kommunens vedtak om bosetting, for IMDi, fremstår som uklart og gir vage forpliktelser for kommunen. Kommunen gav etter denne samtalen en skriftlig tilbakemelding på dette, og i begynnelsen av november kom det et nytt brev fra IMDi med anmodning om til Hattfjelldal kommune om å bosette 10 flyktninger i I brevet var det en oppfordring om å fatte presise vedtak for hvor mange flyktninger kommunen skal bosette, og at vedtaket ikke inkluderer familiegjenforente, eller har andre forbehold. På bakgrunn av dette er det nødvendig med en ny vurdering av kommunens bosettingsarbeid i kommunestyret. Antallet bosatte flyktninger i kommunen har variert i årene siden det første vedtaket i 2009, og både tilgjengelige boliger og størrelsene på familiene har variert. Pr. dato er det 29 personer med flyktningestatus som bor i kommunen. Det er 13 voksne og 16 barn. Noen av disse har blitt bosatt gjennom familiegjenforening. Antallet familiegjenforente regnes ikke inn i IMDI sine systemer som en del av antallet kommunen bosetter, men kommunen mottar integreringstilskudd også for de familiegjenforente. Ser vi tilbake på de siste årene har kommunen bosatt 10 personer i 2012, 1 person i 2013, 8 personer i 2014, ingen i 2015 og nå i 2016 vil det bli bosatt 6 personer. Kommunene mottar integreringstilskudd ved bosetting av flyktninger. Tilskuddet gis over fem år med følgende satser: År 1 År 2 År 3 År 4 År 5 kr ,- kr ,- kr ,- kr ,- kr ,- (barn og voksne og enslige mindreårige) Side 42

43 kr ,- (enslige voksne) Det gis også engangstilskudd, barnehagetilskudd på kr ,- og eldretilskudd på kr ,-. Ved bosetting av personer med kjente funksjonshemminger gis det engangstilskudd på kr ,- og et tilskudd på inntil kr i inntil 5 år. Det gis også tilskudd til opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere. Tilskuddet gis over 3 år med følgende satser: År 1 År 2 År 3 Kr ,- kr ,- kr ,- Også her gis det et engangstilskudd, grunntilskudd til kommunen. Hvis det er 1-3 personer som har rett og plikt eller rett til opplæring i norsk og samfunnskunnskap etter introduksjonsloven, er tilskuddet om lag kr ,-. Hvis det er personer i personkretsen, vil tilskuddet være om lag kr ,-. Ved bosetting av flyktninger er det uforutsigbart hvem kommunen får bosatt, dvs at det kan være enslige med eller uten familie i hjemlandet, enslige forsørgere og familier med få eller mange barn. Det betyr at 10 personer kan være alt fra 10 enslige til en eller to familier med flere barn. Hvis vi bosetter enslige er det ofte slik at de har familie og søker om familiegjenforening. I ytterste konsekvens kan bosetting av 10 enslige etter hvert bli til 10 familier. Dette har ikke bosettingskommunen noe som helst innflytelse på. Vi har heller ingen innflytelse i forhold til hvilke nasjonaliteter vi skal bosette. Vår erfaring de siste årene har vært at det er flest enslige som kommer til Norge og skal bosettes. Men det er veldig uforutsigbart og vanskelig å planlegge før vi har fått konkret vedtak om bosetting fra IMDi i hvert enkelt tilfelle. Pr. dato disponeres det 8 kommunale boliger til de bosatte flyktningene. I tillegg er det klargjort 2 boliger til bosetting i løpet av desember. Boligmarkedet i kommunen har vært trangt med få ledige boliger, både innenfor den kommunale boligmassen og på det private markedet. Og med utgangspunkt i bosettingsvedtaket som ble gjort i november i 2015, har det kun vært når en familie flytter eller skaffer seg egen bolig, vi har hatt mulighet til ny bosetting. Boligmarkedet er nå blitt bedre og det er større ledighet i både kommunale boliger og på det private boligmarkedet. Dermed er det større mulighet til å løse boligspørsmålet. Siden vi ikke vet om det er enslige eller familier vi får til bosetting, er det ikke mulig å regulere på forhånd hvilke boliger som skal benyttes til formålet. Her må vi tenke fleksibilitet og arealutnyttelse, slik at bruken av boliger blir hensiktsmessig. I løpet av perioden siden Hattfjelldal kommune startet med bosetting av flyktninger, har det kommunale hjelpeapparatet skaffet seg mye erfaring og gode rutiner for å kunne gi et best mulig tilbud til de flyktninger som blir bosatt. Alle avdelinger i kommunen bidrar i dette arbeidet og det samarbeides godt på tvers av fagområder. Arbeidet med bosetting og integrering av flyktninger ligger administrativt inn under NAVkontoret. Her er det ansatt en person i 100% stilling som har ansvaret for bosetting og introduksjonsprogram for flyktninger. I tillegg er 0,2 årsverk av lederstillingen knyttet opp mot arbeid med bosetting av flyktninger. Ved bosetting av flyktninger skal kommunen gi tilbud om introduksjonsprogram. Dette skal inneholde opplæring i norsk språk og samfunn og ikke minst en innføring i forhold til norsk arbeidsliv. Dette ivaretas av voksenopplæringen, som organiserer opplæring i norsk og samfunnskunnskap. I tillegg har alle bosatte flyktninger rett til grunnskoleopplæring og kommunen er pliktig å tilby det. Dette er det også voksenopplæringen som har ansvaret for. Voksenopplæringen vil etter nedleggelse av mottaket ha 2, 5 årsverk, som er knyttet opp til undervisning. Pr. dato er det 8 av de voksne flyktningene som deltar i introduksjonsprogrammet, i tillegg vil de 4 som skal bosettes i løpet av desember også starte opp. Av disse totalt 12 personene som deltar i introduksjonsprogrammet og får opplæring i norsk og samfunnskunnskap, vil 5 være Side 43

44 ferdige i løpet av våren Pr. dato er det 2 personer som har tilbud om grunnskoleopplæring på heltid og 1 person som har et tilbud på deltid. Tilbakemelding fra fungerende oppvekstleder, Lillian Sætern, er at det er knapt med 2,5 årsverk for å kunne ivareta både opplæring i norsk og samfunnskunnskap og gi tilbud om grunnskoleopplæring. I følge henne er det ikke usannsynlig at det vil bli behov for økte ressurser på området i løpet av Ved bosetting av flere flyktninger vil det tilkomme en økning av norsktilskuddet, og det vil være mulighet for «stordriftsfordeler» ved at det er flere som kan benytte det samme opplæringstilbudet innenfor både norsk og samfunnskunnskap og innenfor grunnskoleopplæring. Det er vanskelig å vite på forhånd hvordan behovet vil bli, da det er mange usikkerhetsfaktorer knyttet til hvem som blir bosatt. Og økt bosetting kan også gi økt behov for ressurser innenfor undervisning. I introduksjonsprogrammet skal det også inngå språkpraksisplass. Det er et tiltak som iverksettes når den enkelte har fått tilstrekkelig norskkunnskap slik at de kan kommunisere på norsk. For å få til slike språkpraksisplasser er kommunen avhengig av arbeidsgivere i Hattfjelldal. Det er stor velvilje hos det lokale arbeidslivet til å ta inn personer på slikt tiltak. Allikevel er dette et knapphetsgode og flyktningene konkurrerer med andre arbeidssøkere som har behov for arbeidspraksis og arbeidstrening gjennom NAV sine systemer. Når de bosatte flyktningene starter opp i introduksjonsprogrammet, har de rett til introduksjonsstønad, som skal dekke deres utgifter til livsopphold. Introduksjonsstønaden er på årsbasis det samme som to ganger folketrygdens grunnbeløp, dvs kr ,- pr. år. I noen tilfeller vil ikke dette dekke alle utgiftene de har, og det må søkes om økonomisk sosialhjelp som supplering til introduksjonsstønaden. Dette vurderes på samme måte som for andre innbyggere i kommunen, og det gis stønad der det er lovhjemmel som tilsier det. Etter gjennomført introduksjonsprogram skal den enkelte konkurrere på arbeidsmarkedet på lik linje med øvrige arbeidssøkere om ledige stillinger. Arbeidsmarkedet i Hattfjelldal er ikke stort, så det kan være vanskelig å skaffe seg jobb her. Inntil den enkelte har fått seg arbeid og inntekt, vil de ha rettigheter i forhold til økonomisk bistand fra kommunen til nødvendig livsopphold. Erfaringen viser at det er varierende i hvor lang tid det tar før den enkelte kommer seg over i ordinært arbeid etter endt introduksjonsprogram. Vi ser også at en del flyktninger ønsker å flytte til andre deler av landet, både fordi det er et større arbeidsmarkedet med flere muligheter, men også av ulike personlig og sosiale hensyn. Det viser seg helt tydelig at vi ikke har mulighet til å finne jobb i Hattfjelldal til det antall flyktninger vi bosetter, så sekundærflytting er noe vi har med i vår planlegging. Ivaretakelse av barn og unge er noe som har stor fokus i vårt arbeid med bosetting og integrering av flyktninger. Vi ser at barna ofte er aktive deltakere i det sosiale livet i kommunen. Dette er også noe den enkelte familie blir sterkt oppfordret til å prioritere. Barna sosialiseres og integreres naturlig gjennom skole og barnehage, som har god kompetanse og erfaring i forhold til dette. Ved Hattfjelldal skole er det økte ressurser med 1,85 årsverk for å kunne møte behovene i forbindelse med bosetting av flyktninger. Det er tett oppfølging av barna gjennom helsestasjonen og alle de kommunale ressurspersonene har godt innarbeidede rutiner for samarbeid. I tillegg er det organisert et kommunalt integreringsteam som har faste, månedlige møter, og som skal være et forum som sikrer godt samarbeid, informasjon og innflytelse. Teamet fungerer godt etter hensikten, og kommunen har hatt foredrag på 2 samlinger/kurs som RVTS har arrangert i Nordland, for å dele kunnskapen om hvordan vi samarbeider internt. Vurdering: Hattfjelldal kommune har opparbeidet seg god kompetanse på bosetting av flyktninger over mange år. Det har også gitt oss mange nyttige erfaringer å ha flyktningemottak i kommunen. Når mottaket nå legges ned, sitter vi igjen med opplevelsen av at vi har mye god kompetanse som for framtiden kanskje ikke vil bli nyttiggjort i arbeid med flyktninger og fremmedspråklige. Miljøet rundt flyktningegruppen, som har bestått av både asylsøkere og bosatte flyktninger, vil Side 44

45 reduseres og det er en fare for nedbygging av kompetansen. For å opprettholde og vedlikeholde denne kompetansen vil det være veldig positivt med videre bosetting av flyktninger. Anmodningen fra IMDi om å bosette 10 flyktninger i 2017 gir oss mulighet til å fortsette dette arbeidet. Det er stor usikkerhet omkring hva bosetting av 10 flyktninger i 2017 vil innebære. Dette har sammenheng med at vi ikke vet om det er enslige eller familier vi får bosatt. Det er også uvisst om det er personer som vil søke om familiegjenforening, slik at 10 fort blir til mange flere. Men erfaringen viser at det ofte er enslige som bosettes og som får familiegjenforening etter en tid. Det at vi ikke vet noe om disse faktorene, fører også til at vi vanskelig kan planlegge detaljert med tanke på boligbehov, behov for undervisning av både barn og voksne og eventuelt andre behov som måtte oppstå. Men kommunen har gode tjenester og samarbeidet på tvers av de ulike avdelingene fungerer svært bra i arbeidet med flyktninger. Vi har skaffet oss god erfaring og hensiktsmessige rutiner for hvordan bosettingsarbeidet skal gjennomføres. Kommunene har et tverrfaglig integreringsteam som møtes en gang i måneden, hvor ulike samarbeidstema tas opp. Dette gir et god, felles forståelse for det arbeidet vi utfører og problemstillinger kan løses i fellesskap. Alt dette gjør oss godt skodd til å fortsette bosettingsarbeidet, og evnen til å finne fleksible løsninger er forankret i alle avdelinger. Så selv med mange usikkerhetsfaktorer forbundet med et vedtak om å bosette 10 personer i 2017, vurderes det som en situasjon som vil være positiv for både Hattfjelldal kommune, de allerede bosatte flyktningene og de flyktningene som eventuelt vil bosettes i framtiden. Administrative og økonomiske konsekvenser: Hattfjelldal kommune har en bemanning som i dag ivaretar tilbudet til de bosatte flyktningene. Ved bosetting av 10 flyktninger i 2017 er det usikkert om det er mulig å ivareta deres behov for oppfølging og bistand innenfor de personalmessige rammer vi allerede har. Sammensetningen av personer i disse gruppene vil kunne gi økt behov for personale, med utgangspunkt i mange ulike faktorer. Dette er vanskelig å forutsi, men vil være en kontinuerlig vurderingssak. Erfaringen så langt er at de tilskudd og økonomiske overføringer kommunen får i forbindelse med bosetting dekker de driftsutgiftene kommunen har med bl.a. økt bemanning og dekning av livsopphold til de flyktninger som er bosatt her i kommunen. Kontering: Ingen. Konklusjon/anbefaling: Hattfjelldal kommune imøtekommer IMDi`s anmodning og vil bosette 10 flyktninger med vedtak om opphold i Norge, i Side 45

46 Hattfjelldal kommune ArkivKode: FE Arkivsak: <Sas_ArkivSakID> JournalpostID: 16/8563 Saksbehandler: Jim Ingebrigtsen Dato: Revidering av finansreglementet 2016 Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet /16 Kommunestyret /16 Rådmannens innstilling Finansreglement datert godkjennes. Vedtaks som innstilling fra Formannskapet Finansreglement datert godkjennes. Formannskapet : Møtebehandling: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. FS- 075/16 Vedtak: Finansreglement datert godkjennes. Kommunestyret : Møtebehandling: Formannskapets innstilling enstemmig vedtatt. KS- 116/16 Vedtak: Finansreglement datert godkjennes. Side 46

47 Vedlegg: Dok.dato Dok.ID Tittel Finansreglement revidert 2016 Habilitet: Ingen kjent administrativ habilitet. Oppsummering av saken: Finansreglementet skal i hht finansreglementets pkt 2.2 revideres en gang pr. kommunestyreperiode. Denne bestemmelsen er basert på Finansforskriftens krav om slik behandling. Hensikten med dette kravet er at politisk nivå skal bevisstgjøres sitt ansvar for forvaltingen av kapital og gjeld. Saksopplysninger: Kommunestyret vedtok i sak 007/14 revidert finansreglement datert Det ble da vedtatt å endre begrensningene på fordeling av porteføljen på langsiktig plassering i risikoklasse 3, fra 40% til 50%. Dette ble gjort for å ha fleksibilitet i forhold til fordeling i de øvrige risikoklasser ved at en skal kunne øke rammer for klasser med lavere risiko. Forslag til revidert finansreglement 2016 har vært til behandling hos kommunens eksterne kompetanseperson som har kvalitetssikret dokumentet, og samtidig kommet med forslag til endringer. Vurdering: I pkt 5 Generelle rammer og betingelser er følgende kulepunkt fjernet: «Finansielle avtaler med verdi over 10 mill kr. Forelegges formannskapet til vurdering» Reglement har rammer og begrensninger i alle forvaltningstyper og har så hyppig rapportering og avvikshåndtering at slike krav ikke gir kommunen mer kontroll, bare flere politiske saker. I pkt 6.1. Innskudd i bank er ordlyden endret i a, b og c, men har samme betydning og bedre norsk. Pkt 7.4 Konnkurrerende tilbud endres slik at gjeldende regler for offentlige anskaffelser skal følges ved låneopptak. (Tidligere har det i reglementet vært krav om å innhente 2 konkurrerende tilbud). Dette for å sikre tilstrekkelig konkurranse og at lov om offentlige anskaffelser overholdes. Pkt 7.5. Valg av rentebindingsperiode endres bokstav c slik at en har større mulighet for å velge fast/flytende rente på lån ut fra markedssituasjonen. (Tidligere har kravet vært at minimum 1/3 av porteføljen skulle knyttes til fast rente, min 1/3 til flytende og 1/3 ut fra markedssituasjonen). Regelendringen vil gi mer åpning for optimalisering av lånekostnadene ut fra markedssituasjonen. Pkt 8.5 Valutarisiko Valutasikring bør også gjelde for rentefond. Dette er nå tatt inn i dette punktet. (Tidligere har reglementet kun tatt høyde for valutasikring av internasjonale aksjefond) Administrative og økonomiske konsekvenser: Ingen Kontering: Ingen Side 47

48 Konklusjon/anbefaling: Revidert finansreglement datert godkjennes. Side 48

49 Hattfjelldal kommune ArkivKode: FE - 613, TI - &30 Arkivsak: <Sas_ArkivSakID> JournalpostID: 16/8314 Saksbehandler: Anne-Margrethe Simonsen Dato: Boligpolitisk plan- årlig rullering av tiltaksplanen Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet /16 Kommunestyret /16 Rådmannens innstilling Tiltaksplan for 2017 i Boligpolitisk plan vedtas. Boligpolitisk plan for Hattfjelldal kommune tas opp til full revisjon i Vedtaks som innstilling fra Formannskapet Punkt 10. Utredning av boligfelt i Varntresk. Tiltaksplan for 2017 i Boligpolitisk plan vedtas. Boligpolitisk plan for Hattfjelldal kommune tas opp til full revisjon i Formannskapet : Møtebehandling: Tilleggsaforslag, foreslått av Asgeir Almås, Arbeiderparti Punkt 10. Utredning av boligfelt i Varntresk. Rådmannens innstilling med tilleggsforslag enstemmig vedtatt. FS- 077/16 Vedtak: Punkt 10. Utredning av boligfelt i Varntresk. Tiltaksplan for 2017 i Boligpolitisk plan vedtas. Boligpolitisk plan for Hattfjelldal kommune tas opp til full revisjon i Side 49

50 Kommunestyret : Møtebehandling: Endringsforslag, foreslått av Malin Torgersen, Senterpartiet Punkt 10. Utredning av boligfelt i Varntresk i Endringsforslaget fra SP/HBL blir tatt opp til avstemning: Endringsforslaget fra SP/HBL enstemmig vedtatt. Formannskapets innstilling med vedtatte endring enstemmig vedtatt. KS- 117/16 Vedtak: Punkt 10. Utredning av boligfelt i Varntresk Tiltaksplan for 2017 i Boligpolitisk plan vedtas. Boligpolitisk plan for Hattfjelldal kommune tas opp til full revisjon i Side 50

51 Vedlegg: Dok.dato Dok.ID Tittel Tiltaksplan Ny Tiltaksplan revidert Boligpolitisk plan doc Habilitet: Det er ingen administrativ inhabilitet. Oppsummering av saken: Boligpolitisk plan for perioden inneholder en tiltaksplan som rulleres årlig. Konkrete tiltak med økonomisk konsekvens må implementeres i budsjett- og økonomiplan for å bli realisert. Saksopplysninger: Boligpolitisk plan ble første gang vedtatt i KS-005/13 den Planens handlingsdel (tiltaksplanen) er rullert årlig, siste gang i KS-086/15 den Planen skal være sentral i utformingen av Hattfjelldal kommunes boligpolitikk og danne grunnlaget for satsning/prioriteringer. Boligpolitisk plan skulle opprinnelig tas opp til full revisjon i Det har imidlertid ikke vært kapasitet til å starte opp med dette arbeidet. Tiltaksplanen rulleres derfor på vanlig måte også i år. Revisjon av selve plandokumentet foreslås utsatt til NT-avdelingen vil være hovedansvarlig for gjennomføringen. Følgende oppgaver er utført i 2016: Retningslinjer for kommunalt boligtilskudd er vedtatt. Framtidig avlastningstilbud for mindreårige med omfattende funksjonsnedsettelser er vedtatt. Administrativ rutine for henvendelser om kommunale boliger og venteliste på kommunale tjenesteboliger er på plass. Arbeidet med reguleringsplan for Øvre Slettåsen boligfelt pågår i regi av Multiconsult. Det er avholdt samarbeidsmøte med privat aktør med sikte på boligbygging for utleie og/eller salg av leiligheter. Saken er foreløpig uavklart. Retningslinjer for tildeling av kommunale boliger er under utarbeidelse. Prosjekt fra «leie til eie» har hatt oppstartmøte. NT har overtatt all praktisk administrering over utleie av trygde- og omsorgsboliger. Det foreslås ingen nye tiltak for Dette er foreslått fjernet i ny tiltaksplan pga endrede behov: Omdisponering av Bjarne Aaslidsvei 12 fra tjenesteboliger til bolig for vanskeligstilte er tatt ut. Omfang av boliger for vanskeligstilte opprettholdes med 3 leiligheter, men det foretas en behovsurdering av hvilke kommunale leiligheter som er egnet i stedet for å holde av en egen bolig. Gjennom et tilstrekkelig differensiert botilbud unngås stigmatisering av enkeltpersoner og man forsøker oppnå mer egnede leiligheter tilpasset den enkeltes behov med hensyn til størrelse, beliggenhet osv. Vurdering: En boligpolitisk plan skal være et strategisk verktøy for å planlegge kommunens prioriteringer, tiltak og mål innenfor boligområdet. Hattfjelldal kommune vedtok boligpolitisk plan for første gang i Dette er et godt utgangspunkt for å tenke mer helhetlig og langsiktig når det gjelder de boligutfordringene kommunen står overfor. Å skaffe seg et sted å bo er i all hovedsak et privat ansvar. Kommunen har med hjemmel i lov kun et begrenset ansvar i forhold til enkelte brukergrupper. Dette ansvaret er ivaretatt gjennom trygde- og omsorgsboliger samt boliger for vanskeligstilte. Det er videre vedtatt bygging av Side 51

52 avlastningsboliger med forventet byggestart i I henhold til kommunens demensplan skal egen boenhet for demente utredes og dette ligger allerede i tiltaksplanen. Kommunen skal også være en tilrettelegger for boligutbygging bl.a. gjennom å regulere boligfelt, klargjøre boligtomter samt anvende startlån og boligtilskudd som virkemidler for finansiering av egen bolig. Hattfjelldal kommune benytter også tilbud om tjenestebolig som et rekrutteringstiltak ved nyansettelser. Kommunen disponerer pr i dag ca 90 boenheter fordelt på utleieboliger, trygde- og omsorgsboliger, ungdomsboliger, bofellesskap og boliger for vanskeligstilte. I tillegg kommer boligmassen tilknyttet mottaksdriften. Dette er et høyt antall som blant annet resulterer i et stort vedlikeholdsbehov. I perioder har det til tross for dette vært en stor utfordring å skaffe tjenesteboliger ved rekruttering av nyansatte. Leietakerne bor jevnt over lenge i de kommunale boligene. Konkrete tiltak for å få økt gjennomstrømning i kommunale utleieboliger er iverksatt i form av husleieøkning og innføring av begrenset botid. Det ble videre fra innført økt kommunalt boligtilskudd ved nybygg for å stimulere til økt boligbygging. Det boligpolitiske arbeidet er sentralt i forhold til en rekke av kommunens oppgaver og tiltaksplanen omfatter mange tiltak som skal være med på å løse boligutfordringene. Det er gjennomført en rekke tiltak hittil i planperioden. Noen av tiltakene er ikke gjennomført som planlagt i 2016 og må derfor forskyves fram i tid. Dette gjelder også revisjon av hele plandokumentet. Manglende gjennomføring skyldes kapasitetsproblemer i administrasjonen. Administrative og økonomiske konsekvenser: Planen gir føringer for det administrative arbeidet innen boligpolitiske tema. Enkelttiltak med økonomisk konsekvens framlegges til politisk behandling i henhold til vedtatt økonomireglement. Kontering: Avhenger av konkrete tiltak. Konklusjon/anbefaling: Tiltaksplan for Hattfjelldal kommune for 2017 vedtas slik den nå foreligger. Boligpolitisk plan for perioden revideres i Side 52

53 Hattfjelldal kommune ArkivKode: Arkivsak: FA - K01 <Sas_ArkivSakID> JournalpostID: 16/8723 Saksbehandler: Jan Inge Helmersen Dato: Retningslinjer for behandling av motorferdselsøknader i Hattfjelldal kommune Utvalg Møtedato Saksnummer Utvalg for plansaker /16 Kommunestyret /16 Rådmannens innstilling Planutvalget tilrår at kommunestyret vedtar «Kommunale retningslinjer motorferdsel», datert som styringsredskap for politikere og saksbehandlere i forbindelse med behandling av motorferdselsaker. Vedtaks som innstilling fra Utvalg for plansaker Planutvalget tilrår at kommunestyret vedtar «Kommunale retningslinjer motorferdsel», datert som styringsredskap for politikere og saksbehandlere i forbindelse med behandling av motorferdselsaker. Utvalg for plansaker : Møtebehandling: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. PLU- 029/16 Vedtak: Planutvalget tilrår at kommunestyret vedtar «Kommunale retningslinjer motorferdsel», datert som styringsredskap for politikere og saksbehandlere i forbindelse med behandling av motorferdselsaker. Side 53

54 Kommunestyret : Møtebehandling: Utvalg for plansaker sin innstilling enstemmig vedtatt. KS- 118/16 Vedtak: Planutvalget tilrår at kommunestyret vedtar «Kommunale retningslinjer motorferdsel», datert som styringsredskap for politikere og saksbehandlere i forbindelse med behandling av motorferdselsaker. Side 54

55 Vedlegg: Dok.dato Dok.ID Tittel Utkast kommunale retningslinjer motorferdsel etter planutvalgets møte Oppfølging av PLU 011/16, forslag til reviderte retningslinjer motorferdsel Habilitet: Ingen kjent administrativ inhabilitet. Saksopplysninger: I sak 025/16 den gjorde planutvalget følgende vedtak: «Planutvalget legger utkast til Kommunale retningslinjer motorferdsel, datert ut til offentlig gjennomsyn. Nabokommuner og utvalgte hytteområder i kommunen tilskrives. Høringsfristen ble satt til For ytterligere saksopplysninger vises til PLU-sak 025/16 (vedlagt). Vurdering: Planutvalgets retningslinjer har ligget ute til offentlig gjennomsyn på kommunens hjemmeside.nabokommuner og Krutvatn hytteforening har blitt tilskrevet spesielt. Det har i skrivende stund, den kommet inn en skriftlig uttale. Den gjengis i sin helhet her, og taler for seg selv. «Fra: Tone Waaler <waaler.tone@gmail.com> Sendt: 17. november :56 Til: Hdal Post Emne: Høringsuttalelse ang. Revidert motorferdsel plan Jeg ønsker ikke at A sone kun skal være verneområder. Jeg ønsker det slik det er i dag fordi vi også skal ivareta det stille friluftsliv. Med vennlig hilsen Tone Waaler» Videre har Vefsn kommune ved saksbehandler Hans G. Otervik pr. telefon fått bekreftet at behandling av søknader etter 5, bokstav c, jfr. utkastet til retningslinjer skal skje uten vilkår om begrensning i antall turer. Etter som det er to dager igjen av «høringsperioden», må en ta forbehold om at det kan komme ytterligere uttalelser til retningslinjene. Eventuelle nye uttalelser vil ettersendes fram til møte den Retningslinjene sluttbehandles i k-styret den Administrative og økonomiske konsekvenser: Ingen. Kontering: Ingen. Konklusjon/anbefaling: Det gis følgende anbefaling:planutvalget tilrår at kommunestyret vedtar «Kommunale retningslinjer motorferdsel», datert som styringsredskap for politikere og Side 55

56 saksbehandlere i forbindelse med behandling av motorferdselsaker. Side 56

57 Hattfjelldal kommune ArkivKode: Arkivsak: FE - 140, FA - K01 <Sas_ArkivSakID> JournalpostID: 16/8267 Saksbehandler: Ragnhild Haugen Dato: Behandling av Løypeplan snøscooter Utvalg Møtedato Saksnummer Utvalg for plansaker /16 Kommunestyret /16 Rådmannens innstilling Med hjemmel i lov 10.juni 1977 nr. 82 om motorferdsel i utmark og vassdrag (motorferdselloven) 4a og forskrift 15. mai 1988 nr. 356 for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag 4a, vedtar og fastsetter Hattfjelldal kommunestyre Løypeplan for snøscooter i Hattfjelldal , med tilhørende planbeskrivelse av , utredninger og hensynsbeskrivelse av og løypekart av , med tilhørende forskrift datert med bestemmelser om bruken av løypene. Forskrift for kommunalt løypenett snøscooter i Hattfjelldal kommune kunngjøres etter bestemmelsene i Forvaltningsloven 38. Hattfjelldal kommunestyre tar til orientering mottatte høringsuttalelser med vurderinger og kommentarer knyttet til høringsdokumentet. Jf. motorferdselforskriften 4a, 3. og 5. ledd; innkomne uttalelser til forslaget og konsekvensene av snøscooterløypene med bestemmelser er vurdert og tatt til etterretning. Det er i planen tatt særlig hensyn til støy og andre ulemper for friluftslivet. Det er også tatt hensyn til naturmangfold, bolig- og hytteområder, landskap, kulturminner og kulturmiljø og sikkerheten for de som kjører og andre. Vedtaket kunngjøres etter reglene i plan- og bygningsloven fjerde og femte ledd. Vedtaks som innstilling fra Utvalg for plansaker Med hjemmel i lov 10.juni 1977 nr. 82 om motorferdsel i utmark og vassdrag (motorferdselloven) 4a og forskrift 15. mai 1988 nr. 356 for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag 4a, vedtar og fastsetter Hattfjelldal kommunestyre «Løypeplan for snøscooter i Hattfjelldal ». Videre vedtas tilhørende planbeskrivelse av , utredninger og hensynsbeskrivelse av og løyper illustrert i løypekart av , med tilhørende forskrift datert med bestemmelser om bruken av løypene. Forskrift for kommunalt løypenett snøscooter i Hattfjelldal kommune kunngjøres etter bestemmelsene i Forvaltningsloven 38. Hattfjelldal kommunestyre tar til orientering mottatte høringsuttalelser med vurderinger og kommentarer knyttet til høringsdokumentet. Jf. motorferdselforskriften 4a, 3. og 5. ledd. Innkomne uttalelser til forslaget og konsekvensene av snøscooterløypene med bestemmelser er vurdert og tatt til etterretning. Det er i planen tatt særlig hensyn til støy og andre ulemper for friluftslivet. Det er også tatt Side 57

58 hensyn til naturmangfold, bolig- og hytteområder, landskap, kulturminner og kulturmiljø og sikkerheten for de som kjører og andre. Vedtaket kunngjøres etter reglene i plan- og bygningsloven fjerde og femte ledd. Endring i forskrift: Løype 9 stenges fra Måsvatnet til Riksgrensen 25. april. Det skal nedsettes en arbeidsgruppe bestående av PLU og representanter fra administrasjonen. Denne arbeidsgruppen skal lage en prosessplan for det videre arbeidet med løypenettet. Oppstartsmøte 1. halvdel januar Utvalg for plansaker : Møtebehandling: Hattfjelldal Arbeiderparti foreslår som punkt 2 i rådmannens innstilling til sak 031/16: Løypenettet for snøscooter i Hattfjelldal er viktig både for bolyst, hytteturisme og annen næring. Høringa for løypenettet og en rekke henvendelser i lengre tid viser behov for korte løyper for å komme til løypenettet. Hattfjelldal kommunestyre ber rådmannen starte utredninger der det prioriteres løyper fra Ørnes hyttefelt, Sørsida/gårdene ved Unkervatn, Fagerbakken gård, Tolkmoen hyttefelt, Sivertgården/Valen. Forslag til løyper legges frem til sluttbehandling i kommunestyret i februar Rådmannen orienterer om arbeidspresset i administrasjonen. På bakgrunn av dette trekker Arbeiderpartiet ved Anja Kastnes forslaget fordi det ivaretas i forslag til vedtak om prosessplan. Tilleggsforslag fra Hattfjelldal bygdeliste og Hattfjelldal senterparti, foreslått av, Det skal nedsettes en arbeidsgruppe bestående av PLU og representanter fra administrasjonen. Denne arbeidsgruppen skal lage en prosessplan for det videre arbeidet med løypenettet. Oppstartsmøte 1. halvdel januar Endringsforslag fra Hattfjelldal bygdeliste og Hattfjelldal senterparti, foreslått av, I forskrift: Løype 9 stenges fra Måsvatnet til Riksgrensen 25. april. Rådmannens innstilling med tilleggsendringer enstemmig vedtatt. PLU- 031/16 Vedtak: Med hjemmel i lov 10.juni 1977 nr. 82 om motorferdsel i utmark og vassdrag (motorferdselloven) 4a og forskrift 15. mai 1988 nr. 356 for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag 4a, vedtar og fastsetter Hattfjelldal kommunestyre «Løypeplan for snøscooter i Hattfjelldal ». Videre vedtas tilhørende planbeskrivelse av , utredninger og hensynsbeskrivelse av og løyper illustrert i løypekart av , med tilhørende forskrift datert med bestemmelser om bruken av løypene. Side 58

59 Forskrift for kommunalt løypenett snøscooter i Hattfjelldal kommune kunngjøres etter bestemmelsene i Forvaltningsloven 38. Hattfjelldal kommunestyre tar til orientering mottatte høringsuttalelser med vurderinger og kommentarer knyttet til høringsdokumentet. Jf. motorferdselforskriften 4a, 3. og 5. ledd. Innkomne uttalelser til forslaget og konsekvensene av snøscooterløypene med bestemmelser er vurdert og tatt til etterretning. Det er i planen tatt særlig hensyn til støy og andre ulemper for friluftslivet. Det er også tatt hensyn til naturmangfold, bolig- og hytteområder, landskap, kulturminner og kulturmiljø og sikkerheten for de som kjører og andre. Vedtaket kunngjøres etter reglene i plan- og bygningsloven fjerde og femte ledd. Endring i forskrift: Løype 9 stenges fra Måsvatnet til Riksgrensen 25. april. Det skal nedsettes en arbeidsgruppe bestående av PLU og representanter fra administrasjonen. Denne arbeidsgruppen skal lage en prosessplan for det videre arbeidet med løypenettet. Oppstartsmøte 1. halvdel januar Kommunestyret : Møtebehandling: Tilleggsforslag fra AP, foreslått av Finn Ove Hofstad, Arbeiderparti Korte løyper på isen med tilknytning til eksisterende løyper på Ørjevatn, Unkervatn, Røsvatn og Famvatn fra hyttefelt/bosetting prioriteres og utredes umiddelbart for sluttbehandling i kommunestyret i februar - mars Øvrige løyper det er fremkommet ønsker/behov for avklares i prosessplan i tråd med PLU sin innstilling. Løype 9, Måsvatn - Riksgrensen skal ha samme åpningstid som løypa den kobles til på Svensk side, begrenset til senest 5.mai på Norsk side. Forslaget fra AP/SV: "Korte løyper på isen med tilknytning til eksisterende løyper på Ørjevatn, Unkervatn, Røsvatn og Famvatn fra hyttefelt/bosetting prioriteres og utredes umiddelbart for sluttbehandling i kommunestyret i februar - mars Øvrige løyper det er fremkommet ønsker/behov for avklares i prosessplan i tråd med PLU sin innstilling." Forslaget fra AP/SV falt med 8 mot 9 stemmer. Forslaget fra AP/SV: "Løype 9, Måsvatn - Riksgrensen skal ha samme åpningstid som løypa den kobles til på Svensk side, begrenset til senest 5.mai på Norsk side." Forslaget fra AP/SV falt med 8 mot 9 stemmer. Utvalget fra plansaker sin innstilling enstemmig vedtatt. Side 59

60 Hattfjelldal Bygdeliste ønsket en Protokolltilførsel til sak 119/16: «I dokumentet utredninger og hensynsbeskrivelser av fjernes utsagnet det ene friluftsliv utelukker ikke det andre på side 13, 15 (x2), 17, 19, 20, 22, 24, 26, 28, 31, 33, 35, 41. Dette fordi Friluftsloven definerer at motorisert ferdsel ikke er friluftsliv.» Protokolltilførsel i en sak, skal forstås som en meningsytring, og ingen utsagn eller setninger i dokumentene vil bli fjernet eller endret. KS- 119/16 Vedtak: Med hjemmel i lov 10.juni 1977 nr. 82 om motorferdsel i utmark og vassdrag (motorferdselloven) 4a og forskrift 15. mai 1988 nr. 356 for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag 4a, vedtar og fastsetter Hattfjelldal kommunestyre «Løypeplan for snøscooter i Hattfjelldal ». Videre vedtas tilhørende planbeskrivelse av , utredninger og hensynsbeskrivelse av og løyper illustrert i løypekart av , med tilhørende forskrift datert med bestemmelser om bruken av løypene. Forskrift for kommunalt løypenett snøscooter i Hattfjelldal kommune kunngjøres etter bestemmelsene i Forvaltningsloven 38. Hattfjelldal kommunestyre tar til orientering mottatte høringsuttalelser med vurderinger og kommentarer knyttet til høringsdokumentet. Jf. motorferdselforskriften 4a, 3. og 5. ledd. Innkomne uttalelser til forslaget og konsekvensene av snøscooterløypene med bestemmelser er vurdert og tatt til etterretning. Det er i planen tatt særlig hensyn til støy og andre ulemper for friluftslivet. Det er også tatt hensyn til naturmangfold, bolig- og hytteområder, landskap, kulturminner og kulturmiljø og sikkerheten for de som kjører og andre. Vedtaket kunngjøres etter reglene i plan- og bygningsloven fjerde og femte ledd. Endring i forskrift: Løype 9 stenges fra Måsvatnet til Riksgrensen 25. april. Det skal nedsettes en arbeidsgruppe bestående av PLU og representanter fra administrasjonen. Denne arbeidsgruppen skal lage en prosessplan for det videre arbeidet med løypenettet. Oppstartsmøte 1. halvdel januar Vedlegg: Dok.dato Dok.ID Tittel Rambeslut Uttalelse til norsk-svensk reinbeitekonvensjon Konvensjonsområde kart Skiltplan nedbørfelt Storbekken Side 60

61 Vedlegg: Dok.dato Dok.ID Tittel Varntresk vannverk m scooterløype og nedbørsfelt Planbeskrivelse av Utredninger og hensynsbeskrivelser av Løypekart av Saksdokumenter i arkivsaken: Uttalelse - forslag til plan for etablering av snøscooter løypenett i Hattfjelldal kommune sendt fra Statens vegvesen Høringsuttalelse - Endring av løypenett for snøscooter - Hattfjelldal Høringsuttalelse Vapsten sameby Offentlig ettersyn av plan løypenett for snøscooter i Hattfjelldal Uttalelse til løypenett for snøscooter Uttalelse til høring Offentlig ettersyn av plan for snøscooter i Hattfjelldal Høring skuterløyper Forslag/krav om endring av planforslag Endring av trasé Fagertun Uttalelse ang. scooterløyper Fremtidig scootertrase på Unkervatnet Løypetrase Søknad om tilførselsløype Søknad om tilførselsløype Tilførselsløype Habilitet: Ingen kjent administrativ inhabilitet. Oppsummering av saken: Forslag til revidert løypeplan har vært ute på offentlig høring, jfr. Vedtak i planutvalget sak 019/16: Hattfjelldal kommune legger med dette Løypeplan for snøscooter i Hattfjelldal , med tilhørende forskrift ut til offentlig ettersyn. Dette i medhold av Motorferdsellovens 4a, Forskrift for bruk av motorkjøretøy i utmark og på islagte vassdrag 4a, Plan og bygningsloven og Forvaltningsloven kap. VII. Frist til uttale settes til 6 uker fra kunngjøring. Plan med forskrift legges ut med følgende endring av rådmannens innstilling. 3 pkt. f løype 9, 10 og 11 tas ut for stenging 25. april. 3 pkt g motorferdsel er ikke tillatt i tidsrommet 6. mai til 31. desember. Saksopplysninger: Løypeplan for snøscooter Hattfjelldal har vært ute til offentlig ettersyn i 6 uker og høringsfristen gikk ut 4. november Hattfjelldal kommune har mottatt 16 høringsuttalelser. Alle uttalelser er gjengitt i dette dokument og kommentert fortløpende. Innspill som gjelder etablering av nye løyper kommenteres samlet. Fagerbakk hyttefelt Side 61

62 Sigmund Johansen Side 62

63 Bjørkås Rep og service Sundseth hytteforening Dagfinn Eiterstrøm og Grete Olsen Side 63

64 Stein Erik Otervik Ørnes hytteforening: Ørnes hytteforening har gjennomgått Hattfjelldal kommune sin løypeplan for snøscooter som ligger ute til høring, vi har forslag/krav til endring av planforslaget. 1. Det reguleres løype fra eksisterende løype på unkervatnet og inntil Ørnes hyttefelt, som vist på vedlagt kart. 2. Det reguleres løype fra øvre del av hyttefeltet etter eksisterende traktorvei og inn på løypa til Skarvatnet, som vist på vedlagt kart. Begrunnelse: Uten foreslåtte tillegg til planforslag oppstår det store behov for parkeringsplasser, det er i dag et stort antall hytter i Ørnes hyttefelt og de aller aleste er flittige brukere av scooterløypene. Med dagens forslag til nærmese tilknytning til løypenettet være der løypa krysser fylkesveien ved Grannes og Rundtjønnveien. Det er ikke parkeringsplasser på nevnte steder og parkering må skje på fylkesveien, med antallet brukere som er i Ørnes hyttefelt vil en slik løsning være helt uholdbar både i forhold til trafikksikkerhet, fremkommelighet, og fornuftig tilrettelegging. Detter er erfaringer som er gjort i de 14 årene løypene har vært i kommunens forsøk og må hensyntas. Det må nevnes at det hele tiden har vært løype fra hyttefeltet og ut på løype på Unkervatnet. Side 64

65 Når det kreves løype fra øvre del av hyttefeltet og inn på Skarvassløype, etter gammel traktorvei, er det for å legge best mulig til rette for brukerne, fordele trafikken fornuftig, og ha minst mulig kryssing av fylkesveien. Vi betrakter ikke dette som en utvidelse av løypenettet, men justering/tilrettelegging, og det er ikke snakk om mange meterne på noen av justeringene. Vi har registrert og er oppmerksom på at et av de viktigste argumenter for løype i nærheten av fritidsbebyggelse er hensynet til støy, som kommunen pålegges å utrede. Ørnes hytteforening har, i forbindelse med at de etablerte i hyttefeltet krever overnevnte justeringer, diskutert spørsmålet om støy. Resultatet er at det vedlegges liste med underskrifter der det ikke kreves andre støytiltak enn maks 10 km hastighet på foreslåtte justeringer, hensynet til støy er dermed ivaretatt, og tiltak er gjort. Videre har Ørnes hytteforening innhentet grunneiertillatelser fra berørte grunneiere for å gjennomføre overnevnte justeringer, selv om det er et kommunalt anliggende. Grunneiertillatelse fra Statskog når det gjelder løype på Unkervatnet er noe kommunen alt har. Ørnes hytteforening vil ellers uttrykke tilfredshet med at Hattfjelldal kommune legger til rette og viderefører faste løyper for snøscooter. Det er den viktigste årsaken for de fleste i hyttefeltet til at de har investert mange titalls millioner i hytter og bruker de flittig. Vi ser frem til at foreslåtte endringer blir gjennomført. Vedlegg: 1. Kart med inntegnet foreslåtte justeringer av løypenettet. 2. Underskriftsliste vedrørende krav om justeringer, og støytiltak 3. Grunneiertillatelser fra berørte grunneiere. Saksbehandlers kommentar: Det er flere steder i kommunen hvor det anses som hensiktsmessig å lage korte løyper som kan benyttes av hytteeiere for enklere adkomst til løypenettet. I forskriften står følgende: I Finnmark og i Nord-Troms (kommunene Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord) kan kommunen i bestemmelsene tillate kjøring ut av løypa på islagt vann for å raste. Dette betyr at for Hattfjelldal må det fastsettes løyper dersom kjøring ut av løypa på islagt vann skal gjøres lovlig. Det anses som hensiktsmessig å utrede dette i en egen sak ved rullering av løypeplan, fordi det vil gi grunnlag for ny høring. Dette gjelder alle forslag til nye løyper. Arne Fagertun: Løype 1 fra Skundberg og ned til Furuheim (arm Furuheim) må legges om. Løypa er lagt langs skogsvei og over innmark som blir bar veldig tidlig. Skogsveien blir også stengt med bom i kryss rett vest for Klokkli. Fagertun foreslår at løypa legges langs Tore Skundberg sin skogsvei og går nedenfor og forbi Klokkli. Derfra bør løypa legges på Statskogs land før den krysser veien. Dette er traseen som ble brukt før. Dersom man ønsker å kjøre helt til brua kan man følge gamleveien som går langs elva mot vest. Saksbehandlers kommentar: Det er mulig at denne traseen er et bedre forslag enn eksisterende, men forslaget må avklares med grunneierne. Denne endringen vil også være gjenstand for ny høring, da kryssing av fv. vil komme på et nytt sted. Side 65

66 Aud Ringsø, Polarsirkelen Friluftsråd Jeg har følgende kommentarer: 4. Løypenettet «I etterkant av forsøket er områdene som det nå er løype i, blitt kartlagt og vedsatt som friluftsområder (friluftskartlegging med vekt på vinter). Ut fra den verdsetting som er gjort under friluftskartleggingen berører løypenettet noen viktige friluftsområder». Jeg har gjennomført en friluftskartlegging i kommunen tidligere. Den jobbet jeg med i minst tre måneder. Den kartleggingen vi gjorde på møtet i arbeidsgruppen var en meget forenklet variant som ikke fulgte DNs metodikk for kartlegging og verdisetting av friluftsområder. Dette nevnte jeg også tidligere, i en uttalelse om referatet fra møtet. Dere bør i planen nevne at dette var en forenklet metodikk. 4.1 Planforslaget På side 5 i planbeskrivelse står det at alle løypene er listet opp med nr og fra-/til- beskrivelser. For løype 12: Granneset Skardvatnet står det at løypen går helt til riksgrensen. Det er tatt ut av planen og skal bort. Løypen går til vannet. 6.3 Utredningstema, friluftsliv. Der nevnes motorisert ferdsel som friluftsliv. Det er viktig for kommunen å være klar på at de har forstått hva som står i loven. Motorisert ferdsel er ikke friluftsliv. 3. avsnitt: Forslag til endring av tekst: «Erfaringsmessig viser det seg at skuterløypene ofte går i samme områder som også er viktige for friluftslivet,» 6.6 Landskap «Hensynet til landskapet er gjort ved at løypene ikke er lagt slik at de blir minst mulig eksponert.» Dere mener sikker at løypene er lagt slik at de blir minst mulig eksponert Saksbehandlers kommentar: Det er i uttalelsen påpekt åpenbare skrivefeil i planforslaget, disse vil rettes. Krutvatnet Hytteforening Viser til plan løypenett for snøscooter i Hattfjelldal kommune. Krutvatnet hytteforening har ingen innvendinger mot dagens trasé for scooterløype nr. 14 fra Krutfjell til Store Bukksfjell Bukksvatnet og Fiskløsvatnet. Vi ser det som veldig positivt at løypa er lagt utenom hyttefeltet for å unngå støy. Det vi ønsker å bemerke er behovet for ny parkeringsplass i forbindelse med utgangspunktet for scooterløypa. Behovet for større parkeringsplass vil øke da både scooterløypa og hyttefolket med løyve har utgangspunkt her. Ser av referat av møteboka for Krutvatn Hytteforening at Statskog, Hattfjelldal kommune og Krutvatn Hytteforening høsten 2014 hadde en befaring der det ble enighet om ny parkeringsplass på nordsiden av RV 73 og håper dette arbeidet blir igangsatt i Vi ser det også som naturlig at Hattfjelldal kommune står for oppbrøyting av parkeringsplassen ved gamle tollstasjon, da dette er utg.pkt for alle. Saksbehandlers kommentar: Positiv tilbakemelding tas til orientering. Hvorvidt kommunen skal bekoste opparbeiding av nye parkeringsplasser og brøyting er et politisk spørsmål som det ikke er tatt endelig stilling til. Dette spørsmålet vil ikke behandles i denne saken. Sametinget Side 66

67 Saksbehandlers kommentar: Kommunen etterstreber en nær dialog med reindriftsnæringa. Representanter fra næringa er bl.a. med i referansegruppa som har hatt jevnlige møter under utarbeidelse av planen. Samebyer på svensk side har under hele prosessen (i alle år) vært høringsparter og de har også gitt sine uttalelser. Høringsuttalelsen tas til orientering. Mattilsynet Side 67

68 Saksbehandlers kommentar: Løype 17 krysser ikke Langvatnet. Dette er en misforståelse. Løype 8; her er fiskeoppdrettet avviklet og det produseres kun vannkraft. Løype 1 og 3 vil merkes ved inngang og utgang av nedbørsfelt. Drikkevannet skal være hygienisk trygt. Dette betyr blant annet at en må sikre seg mot at råvannet blir forurenset i vannkildene og nedbørfeltene. Det gjelder et generelt forbud mot forurensing av vannforsyningen. Det er ingen begrensinger på alminnelig ferdsel, men noen aktiviteter er ikke forenlig med vannforsyningen. Dette gjelder aktiviteter som bading, fisking, bruk av båt, telting/camping og ferdsel med hest. Områdene skal være godt skiltet om hvilke retningslinjer som gjelder for å unngå forurensning av drikkevannet. Nedbørsfeltene vil merkes med skilt ved inngang og utgang. Jf. vedlagt skiltplan for områdene med offentlige vannverk. Vannverkseier er selv ansvarlig for sikring av Side 68

69 vannkilde og nedbørsfelt. Det tas med et eget punkt i planbeskrivelsen om temaet, jf. Planbeskrivelse kap Det kan også nevnes at det er planlagt å bore etter grunnvann i Susendal og Varntresk, da vil restriksjoner i nedbørsfeltene bli overflødig. Statskog Saksbehandlers kommentar: Statskogs forutsetning om undertegnelse av avtale om scooterløyper tas til etterretning. Det finnes hensynkrevende miljøkvaliteter i området som ikke fremkommer av offentlig informasjon. Saksbehandler har kontaktet SNO Fjelltjenesten i Hattfjelldal og det blir avklart hva saken gjelder. SNO bekrefter at løypa kan gå på sør-siden av elva dersom den ikke legges høyt opp mot floget. SNO uttaler også at dersom det er nødvendig kan det hugges trær slik at det i ny trasé også blir god framkommelighet. Fylkesmannen har ingen innvendinger mot endringen av denne løypa. Løypa flyttes så langt ned mot elva som det er mulig ut fra de terrengmessige Side 69

70 forhold. Vapsten sameby og Fylkesmannen Side 70

71 Fylkesmannen i Nordland Side 71

72 Saksbehandlers kommentar: Det er i forskriften foreslått å stenge løype 16 den 25. april fordi dette brukes som kalvingsland. Vapsten s kalvingsland er omtalt i «Markanvändingsredovisning» som ble utarbeidet av samebyen og Länstyrelsen i 2007: Under våren rör sig renen gärna längre västerut mot södra Storfjället. Området ger ett bra bete där renarna kan beta i lugn och ro under senvåren och försommaren. Kalvningen inleds ungefärligen under perioden 25 april - 30 maj. Vapstens kalvningsområde sträcker sig från odlingsgränsen upp till norska gränsen. Inför kalvningen har vajorna i god tid dragit sig till sina traditionella kalvningsplatser där de kan finna skydd och bete. Under högsommaren återfinns den mesta delen av renarna inom fjällområdet från norska gränsen och österut till Gardfjällsområdet. Den nye konvensjonsavtalen som ble foreslått i 2009, hvor Hattfjelldal var foreslått som reinbeiteområde for Vapsten sameby, har fremdeles status under behandling. I konvensjonen er det bl.a. beskrevet at gjerder skal settes opp fra Oksfjellhumpen til Oksskolten, fra vatnet Kalven til Tverrelvas utløp i Famvatnet og fra Famvatnet til Røssvatnet i Sørdal. Hattfjelldal kommune sitt innspill til konvensjonen er vedlagt saken. Side 72

73 I konvensjonen av 1997, gjeldende til 2005, er det beskrevet at områdene i Hattfjelldal kunne brukes fra 1. juli til 31. august, altså til sommerbeite. Dette er også beskrevet i lov om svensk reinbeiting i Norge og norsk reinbeiting i Sverige 2, LOV sist endret LOV fra I forskrift om beiteområder for svensk rein i Norge, FOR , 2 5. ledd bokstavene a og b, er beitegrensene beskrevet, jf. vedlagte «konvensjonsområde kart». Av dette ser vi at ca. 4km av løype 9 fra Måsvatn til riksgrensen er berørt av konvensjonsområdet. I forskriften står også i 4 at i bl.a. Hattfjelldal kan reinen oppholde seg også til andre tider når reindrift foregår i tilstøtende grensetrakter i Sverige. Fylkesmannen sier at løype 9 og 10 brukes som kalvingsland av Vapsten sameby. I høringsuttalelsen fra Vapsten omtales også område rundt løype 15 som kalvingsland. Kommunen er ikke kjent med at reinen kalver i disse områdene hvor løypene 9, 10 og 15 befinner seg; i høringsuttalelsen fra Vapsten anno 2015 er ikke løype 10 og 15 omtalt. Her står også at løype 9 forbi Måsvatnet og inn på svensk side har Vapsten ikke hatt motforestillinger til. Øvrige løyper som ble omtalt i høring fra Vapsten anno 2015 (løype 12) er endret for å imøtekomme deres innspill. Siden konvensjonsavtalen ikke er vedtatt må saksbehandler forholde seg til de lover og forskrifter som foreligger. Dersom en ny og sanksjonert reinbeitekonvensjon i fremtiden tillegger samebyen andre rettigheter for bruk av arealene på norsk side, kan forskriften for scooterløyper i Hattfjelldal endres. Enkelte områder i Sverige kan stenges med umiddelbar virkning dersom reinen flyttes før det fastsatte mai-forbudet trer i kraft. Bakgrunn for stenging er dersom rein oppholder seg i området eller kommer til å oppholde seg i området innen noen dager. Her kan beslutning om stenging skal iverksettes senest tre arbeidsdager etter at informasjon om reinens forflytting er meddelt kommunen, jf. Rambeslut ang. förbug mot terränkörning inom Vapstens sameby under 2016, Storumans kommun. Saksbehandler har i samtale med Fylkesmannen diskutert fordeler og ulemper ved ulike løsninger med tanke på stenging av løyper ved behov. FM mener man gjør reindriftsutøvere til «syndebukker» dersom de må kreve stenging av løypene og ønsker at kommunen søker FM om lengre åpningstid dersom det ikke er planlagt å flytte rein til området. Saksbehandler i kommunen påpeker at saksbehandlingstid og mengde vil bli vesentlig redusert dersom kommunen med umiddelbar virkning stenger løypene ved behov. Reindrifta er ivaretatt i forskriftens 3 bokstavene d og e. Avklaringsmøte med Vapsten sameby skal avholdes i uke 50. Dette betyr at kommunestyret vil få ettersendt et møtereferat med anbefaling til evt. endringer av PLU s vedtak. Det er også planlagt et møte med Fylkesmannens saksbehandlere den 14. desember i år. Resultatet fra dette møtet kan refereres i kommunestyremøtet 15. desember. Side 73

74 Statens vegvesen: Saksbehandlers kommentar: Løypekartet endres for å imøtekomme SVV s krav. Endringene vil ikke gi grunnlag for ny høring. Vurdering: Alle innspill til planen er vurdert og kommunen har kommet fram til at planen er i henhold til innkommende krav. Innspill til utvidelse av løypenettet kan tas til vurdering etter sesongen Side 74

75 Løype 11 legges nærmere elva for å ivareta hensynskrevende miljøkvaliteter. Denne endringen vil ikke gi grunnlag for ny høring. Løype 1 og 3 merkes med skilt der scooterløypa krysser nedbørsfelt til drikkevannskilder. Nedbørsfeltene skiltes ved inn- og utgang. Hensynet til svenske og norske reindriftsutøvere er ellers ivaretatt med bestemmelsene 3, bokstavene d og e. Det foreslås ellers ingen endringer i planen eller tilhørende bestemmelser. Konklusjon/anbefaling: Jf. Rådmannens innstilling. Ragnhild Haugen jord- og arealbrukssjef Side 75

76 Hattfjelldal kommune ArkivKode: Arkivsak: FE - 223, FA - C00 <Sas_ArkivSakID> JournalpostID: 16/7567 Saksbehandler: Alf Schei Martinsen Dato: Tildeling av kulturstøtte for tiltak 2016 Utvalg Møtedato Saksnummer Hovedutvalg for oppvekst og kultur /16 Kommunestyret /16 Rådmannens innstilling Ingen innstilling Vedtaks som innstilling fra Hovedutvalg for oppvekst og kultur I forhold til søknad om kulturstøtte beslutter Hattfjelldal kommunestyre å fordele kulturstøtten slik: Vanrtresk bygdelag kr ,- Brenna Sanitetsforening kr ,- Varntresk Bygdelag kr ,- Susendal idrettslag kr ,- Hattfjelldal idrettslag, friidrett kr ,- Hattfjelldal idrettslag, skiskyttergruppe kr ,- Hattfjelldal idrettslag, skiskyttergruppe kr ,- Team Daleng kr ,- Hovedutvalg for oppvekst og kultur : Møtebehandling:, foreslått av, Forslag til innstilling ble lagt frem i møte: I forhold til søknad om kulturstøtte beslutter Hattfjelldal kommunestyre å fordele kulturstøtten Side 76

77 slik: Vanrtresk bygdelag kr ,- Brenna Sanitetsforening kr ,- Varntresk Bygdelag kr ,- Susendal idrettslag kr ,- Hattfjelldal idrettslag, friidrett kr ,- Hattfjelldal idrettslag, skiskyttergruppe kr ,- Hattfjelldal idrettslag, skiskyttergruppe kr ,- Team Daleng kr ,- Forslag lagt frem i møte, enstemmig vedtatt. HOK- 018/16 Vedtak: I forhold til søknad om kulturstøtte beslutter Hattfjelldal kommunestyre å fordele kulturstøtten slik: Vanrtresk bygdelag kr ,- Brenna Sanitetsforening kr ,- Varntresk Bygdelag kr ,- Susendal idrettslag kr ,- Hattfjelldal idrettslag, friidrett kr ,- Hattfjelldal idrettslag, skiskyttergruppe kr ,- Hattfjelldal idrettslag, skiskyttergruppe kr ,- Team Daleng kr ,- Kommunestyret : Møtebehandling: Hovedutvalg for oppvekst og kultur sin innstilling enstemmig vedtatt. Side 77

78 KS- 120/16 Vedtak: I forhold til søknad om kulturstøtte beslutter Hattfjelldal kommunestyre å fordele kulturstøtten slik: Vanrtresk bygdelag kr ,- Brenna Sanitetsforening kr ,- Varntresk Bygdelag kr ,- Susendal idrettslag kr ,- Hattfjelldal idrettslag, friidrett kr ,- Hattfjelldal idrettslag, skiskyttergruppe kr ,- Hattfjelldal idrettslag, skiskyttergruppe kr ,- Team Daleng kr ,- Side 78

79 Vedlegg: Dok.dato Dok.ID Tittel Kulturstøtte Varntresk Grendelag Årsmelding Varntresk grendelag Kulturstøtte Brenna Sanitetsforening Vedlegg Referat fra årsmøte Årsstatistikkskjema NKS Kulturstøtte Tilbud timepris Søknad om kulturstøtte Søknad om kulturstøtte Søknad om kulturstøtte Søknad om tilskudd til allmenn kultur, idrett og friluftsliv (Kulturstøtte) Fotballgruppa 2015 årsregnskap Årsmelding Hattfjelldal Fotballgruppe Kulturstøtte Retningslinjer for tildeling av kommunale tilskudd til allmenn kultur Fordeling av Kulturstøtte Habilitet: Ingen kjent administrativ inhabilitet Oppsummering av saken: Det ble satt av NOK til kulturstøtte for Det ble utarbeidet nye retningslinjer for utdeling vedtatt av kommunestyret den NOK skal fordeles til tiltak. HOK skal innstille til kommunestyret hvem som skal få støtte til sine tiltak. Det er utdelt NOK i driftstøtte til 7 ulike lag og foreninger. Saksopplysninger: Det er søkt om til sammen NOK til 8 ulike tiltak. Av søkerene har 7 av dem søkt om driftstøtte også. Søknadsbeløpene varierer fra NOK til NOK Det god spredning på tiltakene fra deltakelse i mesterskap til folkehelsetiltak. Vedlagt ligger også oversikt over tildelt driftstøtte. HOK innstiller hvilke tiltak som skal gis støtte til kommunestyret. Følgende tiltak er det søkt midler til: Side 79

80 Vurdering: Alle søkere er stønadsberettigede. Side 80

81 Administrative og økonomiske konsekvenser: Ingen kjente adminstrative konskvenser av betydning. Økonomiske konsekvenser det utbetales NOK Kontering: Konklusjon/anbefaling: Ingen anbefaling Side 81

82 Hattfjelldal kommune ArkivKode: Arkivsak: FA - L03 <Sas_ArkivSakID> JournalpostID: 16/8506 Saksbehandler: Lillian Sætern Dato: Kvalitetsmelding grunnskolen 2016 Utvalg Møtedato Saksnummer Hovedutvalg for oppvekst og kultur /16 Kommunestyret /16 Rådmannens innstilling 1. Kvalitetsmelding for grunnskolen 2016 tas til etterretning. 2. Følgende mål videreføres / settes for kvaliteten i grunnskolen i kommunen: Hattfjelldal kommune skal ha et gjennomsnitt på minimum 40,0 grunnskolepoeng for avgangselevene. Læringsutbyttet i matematikk, norsk skriftlig og engelsk skriftlig skal økes, slik at standpunktkarakterene i disse fagene bedres inntil vi når nasjonalt gjennomsnitt. Hattfjelldal kommune skal score høyere enn landsgjennomsnittet på alle nasjonale prøver for skoleåret 2016/17. Hattfjelldal kommune skal score likt eller bedre enn landsgjennomsnittet på elevundersøkelsen for følgende faktorer: trivsel, motivasjon, læringskultur, støtte fra lærerne, felles regelhåndtering og mobbing. Arbeidsmiljøundersøkelsen 2018 skal vise framgang fra forrige arbeidsmiljøundersøkelse for alle utvalgte satsningsområder ved våre tre grunnskoler. Frafall fra videregående opplæring skal reduseres årlig inntil vi ligger under landsgjennomsnittet. Minimum 4 lærere/ledere fra grunnskolen skal årlig delta på studiepoengsgivende videreutdanning. Omfanget skal være minimum 30 studiepoeng pr år. Alle faste stillinger innen oppvekst skal være besatt av lærere med godkjent utdanning. Graden av lærer/fagtimer gjennomført av lærere med minimum 30 studiepoengs fagutdanning skal økes. All undervisning i norsk, matematikk og engelsk skal gjennomføres av lærere med minimum 60 studiepoengs fagutdanning i de respektive fagene. Tidlig innsats. Kartlegging og oppfølging av aktuelle behov for spesialundervisning skal bedres slik at det ikke er behov for nye oppmeldinger til PPT etter 4. trinn. Økt fokus på samarbeid skole og heim. Mer praktisk undervisning. Vedtaks som innstilling fra Hovedutvalg for oppvekst og kultur Side Kvalitetsmelding for grunnskolen 2016 tas til etterretning. 2. Følgende mål videreføres / settes for kvaliteten i grunnskolen i kommunen: Hattfjelldal kommune skal ha et gjennomsnitt på minimum 40,0 grunnskolepoeng for avgangselevene. Læringsutbyttet i matematikk, norsk skriftlig og engelsk skriftlig skal økes, slik at

83 standpunktkarakterene i disse fagene bedres inntil vi når nasjonalt gjennomsnitt. Hattfjelldal kommune skal score høyere enn landsgjennomsnittet på alle nasjonale prøver for skoleåret 2016/17. Hattfjelldal kommune skal score likt eller bedre enn landsgjennomsnittet på elevundersøkelsen for følgende faktorer: trivsel, motivasjon, læringskultur, støtte fra lærerne, felles regelhåndtering og mobbing. Arbeidsmiljøundersøkelsen 2018 skal vise framgang fra forrige arbeidsmiljøundersøkelse for alle utvalgte satsningsområder ved våre tre grunnskoler. Frafall fra videregående opplæring skal reduseres årlig inntil vi ligger under landsgjennomsnittet. Minimum 4 lærere/ledere fra grunnskolen skal årlig delta på studiepoengsgivende videreutdanning. Omfanget skal være minimum 30 studiepoeng pr år. Alle faste stillinger innen oppvekst skal være besatt av lærere med godkjent utdanning. Graden av lærer/fagtimer gjennomført av lærere med minimum 30 studiepoengs fagutdanning skal økes. All undervisning i norsk, matematikk og engelsk skal gjennomføres av lærere med minimum 60 studiepoengs fagutdanning i de respektive fagene. Tidlig innsats. Kartlegging og oppfølging av aktuelle behov for spesialundervisning skal bedres slik at det ikke er behov for nye oppmeldinger til PPT etter 4. trinn. Økt fokus på samarbeid skole og heim. Mer praktisk undervisning. Hovedutvalg for oppvekst og kultur : Møtebehandling: Rådmannens instilling enstemmig vedtatt HOK- 019/16 Vedtak: 1. Kvalitetsmelding for grunnskolen 2016 tas til etterretning. 2. Følgende mål videreføres / settes for kvaliteten i grunnskolen i kommunen: Hattfjelldal kommune skal ha et gjennomsnitt på minimum 40,0 grunnskolepoeng for avgangselevene. Læringsutbyttet i matematikk, norsk skriftlig og engelsk skriftlig skal økes, slik at standpunktkarakterene i disse fagene bedres inntil vi når nasjonalt gjennomsnitt. Hattfjelldal kommune skal score høyere enn landsgjennomsnittet på alle nasjonale prøver for skoleåret 2016/17. Hattfjelldal kommune skal score likt eller bedre enn landsgjennomsnittet på elevundersøkelsen for følgende faktorer: trivsel, motivasjon, læringskultur, støtte fra lærerne, felles regelhåndtering og mobbing. Arbeidsmiljøundersøkelsen 2018 skal vise framgang fra forrige arbeidsmiljøundersøkelse for alle utvalgte satsningsområder ved våre tre grunnskoler. Frafall fra videregående opplæring skal reduseres årlig inntil vi ligger under landsgjennomsnittet. Minimum 4 lærere/ledere fra grunnskolen skal årlig delta på studiepoengsgivende videreutdanning. Omfanget skal være minimum 30 studiepoeng pr år. Alle faste stillinger innen oppvekst skal være besatt av lærere med godkjent utdanning. Graden av lærer/fagtimer gjennomført av lærere med minimum 30 studiepoengs fagutdanning skal økes. All undervisning i norsk, matematikk og engelsk skal gjennomføres av lærere med minimum 60 studiepoengs fagutdanning i de respektive fagene. Tidlig innsats. Kartlegging og oppfølging av aktuelle behov for spesialundervisning skal bedres slik at det ikke er behov for nye oppmeldinger til PPT etter 4. trinn. Økt fokus på samarbeid skole og heim. Side 83

84 Mer praktisk undervisning. Kommunestyret : Møtebehandling: Nytt forslag fra Hattfjelldal AP/SV, foreslått av Lisbeth Krutnes, Arbeiderparti Kvalitetsmelding for grunnskolen 2016 tas til etterretning. Kommunestyret slutter seg til de resultat- og utviklingsmål som er beskrevet i kvalitetsmeldingen. Forslagene settes opp mot hverandre. Forslaget til vedtak fra AP/SV enstemmig vedtatt. KS- 121/16 Vedtak: Kvalitetsmelding for grunnskolen 2016 tas til etterretning. Kommunestyret slutter seg til de resultat- og utviklingsmål som er beskrevet i kvalitetsmeldingen. Side 84

85 Vedlegg: Dok.dato Dok.ID Tittel Kvalitetsmelding 2016 Vedlegg: Dok.dato Dok.ID Tittel Kvalitetsmelding 2016 Oppsummering av saken: Skoleeier plikter i følge Opplæringsloven å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i grunnskoleopplæringen. Fra 2016 er denne rapporten gitt navnet «Kvalitetsmelding for grunnskolen». Denne meldingen omtaler sentrale faktorer som beskriver og påvirker kvaliteten i grunnskolene i Hattfjelldal. Kvalitetsmeldingen danner videre et utgangspunkt for politisk diskusjon om tilstanden i grunnskolene i kommunen, og gir politikeren anledning til å legge rammene for fremtidig kvalitetsutvikling i grunnskolene i kommunen. Saksopplysninger: I følge opplæringsloven skal skoleeier hvert år behandle en tilstandsrapport for kommunens grunnskoler. Rapporten skal belyse læringsmiljø, frafall og læringsresultat. Opplæringsloven slår også fast at rapporten skal drøftes av kommunestyret. Kommunestyret vedtok nye målsettinger for Hattfjelldalsskolen i behandlingen av kvalitetsmeldingen for 2015, og disse foreslås videreført. Endring og utvikling tar tid, og det vil være hensiktsmessig å jobbe mot de samme målene i ett år til. Kvalitetsmeldingen er en grundig gjennomgang, og omfattende analyse av skolene, og denne meldingen er i all hovedsak utarbeidet av Hogne Hjerpås, som var Avdelingsleder for Oppvekst og kultur fram til Mitt arbeid har bestått i å fullføre dette arbeidet. Vurdering: Tanken fra sentrale skolemyndigheter med at det skal legges fram en rapport for skoleeier er at lokale politiske myndigheter skal bli gjort godt kjent med hvordan det står til i skoleverket i kommunen. Det understrekes stadig sterkere at skoleeiers (kommunestyrets) involvering i forhold til skole har avgjørende betydning for at skolen utvikler seg i ønsket retning. Kommunestyre sin oppgave i denne sammenhengen er først og fremst å peke på hvilke områder som skal prioriteres det kommende året, samt å legge føringer for hvordan grunnskoleopplæringen i kommunen skal utvikles de kommende årene. I den framlagte kvalitetsmeldingen pekes det på en del områder hvor det er potensiale for kvalitetsforbedring. Hvordan de konkrete målene skal nås må oppvekstavdelingen og den enkelte rektor ha et hovedansvar for. Side 85

86 Administrative og økonomiske konsekvenser: Tiltakene inngår i skolens ordinære drift og vil ikke få spesielle økonomiske konsekvenser. Det er i gang en omfordeling av oppgaver på administrativt nivå som har som mål å tydeliggjøre rektors rolle som leder av pedagogiske prosesser på den enkelte skole. Konklusjon/anbefaling: Kommunestyret i Hattfjelldal bør sende tydelige styringssignaler til skolene om hva som forventes av satsingsområder og resultater, og så videre følge opp disse for å støtte skolene i sitt arbeid for å nå de vedtatte målene. Side 86

87 Hattfjelldal kommune ArkivKode: FA - A22, TI - &58 Arkivsak: <Sas_ArkivSakID> JournalpostID: 16/7935 Saksbehandler: Alf Schei Martinsen Dato: Revisjon av vedtekter for Sfo i Hattfjelldal kommune Utvalg Møtedato Saksnummer Hovedutvalg for oppvekst og kultur /16 Kommunestyret /16 Rådmannens innstilling Alternativ 1. Forslaget til nye vedtekter vedtas slik det foreligger i vedlegg. Alternativ 2. Forslaget til nye vedtekter vedtas slik det foreligger i vedlegget med følgende endring i 12: «SFO-tilbudet i Hattfjelldal kommune er åpent hele året. Hattfjelldal skoles SFO har åpent fra kl på onsdager. Andre dager fra 14:05 16:15. I skolens ferier er det åpent mandag fredag kl eller så lenge det er påmeldt barn. SFO i Varntresk og Susendal følger barnehagens åpningstider.» Vedtaks som innstilling fra Hovedutvalg for oppvekst og kultur Forslaget til nye vedtekter vedtas slik det foreligger i vedlegget med følgende endring i 12: «SFO-tilbudet i Hattfjelldal kommune er åpent hele året. Hattfjelldal skoles SFO har åpent fra kl på onsdager. Andre dager fra 14:05 16:15. I skolens ferier er det åpent mandag fredag kl eller så lenge det er påmeldt barn. SFO i Varntresk og Susendal følger barnehagens åpningstider.» Side 87

88 Hovedutvalg for oppvekst og kultur : Møtebehandling:, foreslått av, Lisbeth Krutnes foreslo alternativ 2 som innstilling til kommunestyret Forlag lagt frem i møte på alternativ 2, enstemmig vedtatt HOK- 017/16 Vedtak: Forslaget til nye vedtekter vedtas slik det foreligger i vedlegget med følgende endring i 12: «SFO-tilbudet i Hattfjelldal kommune er åpent hele året. Hattfjelldal skoles SFO har åpent fra kl på onsdager. Andre dager fra 14:05 16:15. I skolens ferier er det åpent mandag fredag kl eller så lenge det er påmeldt barn. SFO i Varntresk og Susendal følger barnehagens åpningstider.» Kommunestyret : Møtebehandling: Innstillingen fra Hovedutvalg for oppvekst og kultur enstemmig vedtatt. KS- 122/16 Vedtak: Forslaget til nye vedtekter vedtas slik det foreligger i vedlegget med følgende endring i 12: «SFO-tilbudet i Hattfjelldal kommune er åpent hele året. Hattfjelldal skoles SFO har åpent fra kl på onsdager. Andre dager fra 14:05 16:15. I skolens ferier er det åpent mandag fredag kl eller så lenge det er påmeldt barn. SFO i Varntresk og Susendal følger barnehagens åpningstider.» Side 88

89 Vedlegg: Dok.dato Dok.ID Tittel Forslag til nye Vedtekter SFO.docx (L)(85373) Høring - Revisjon av vedtekter for Sfo i Hattfjelldal kommune _ Innspill til høring vedtekter SFO Vedtekter SFO, endringer Habilitet: Ingen kjent inhabilitet Oppsummering av saken: Kommunens forskrifter til Sfo skal revideres. Forslaget til forskrifter har vært på høring i de tre FAUene i kommunen. Saksopplysninger: Hattfjelldal kommune er pliktig til å tilby SFO, dette følger av opplæringsloven 13.7 skolefritidsordninga. Tilbudet skal være før og etter skoletid for årstrinn, og for barn med særskilte behov på årstrinn. Dagens tilbud om SFO er i skoleåret ved Hattfjelldal Oppvekstsenter og ut juni måned. Åpningstidene er fra kl :00 og kl. 14: man-, tirs-, tors- og fredag. Onsdag er det kl Tilbudet blir gitt i barnehagen i tidsrommet kl Pr. i dag er det ca. 20 barn som benytter seg av tilbudet i sentrum. I Varntresk er det ett barn som benytter seg av SFO, og det er 2-3 elever som benytter seg av tilbudet i Susendal. Ved Susendal oppvekstsenter og Varntresk oppvekstsenter følger SFO barnehagens åpningstider. I forslaget som ble sendt ut til høring var det foreslått følgende endringer. I vedlegget «vedtekter SFO, endringer» er endringene markert med rødt. Endringene består i en klargjøring av hvilke SFOer som er omfattet av vedtektene. Tilbudet til barn etter 4. klasse er begrenset til funksjonshemmede og barn med særskilte behov, og ikke som tidligere da det kunne tilbys plass til alle barn opp til 12 år ved ledig kapasitet. Når det gjelder betaling er det forandret slik at endringer i satser og straffegebyr bestemmes av kommunestyret i budsjettbehandlingen. Når det gjelder bemanningsnorm, endres det til at det til vanlig ikke skal overstige 14 barn. Opptakskriteringene endres til at barn i klasse prioriteres foran barn med ulike vansker. Oppsigelsestidens endres til 1 måned, fra tidligere to uker. Vi foreslår også endring i åpningstiden slik at SFO tilbys kun i skoleåret, dvs fra første skoledag til siste skoledag, og det er da stengt i sommerferien. Ved utgangen av høringsperioden er det kommet inn to høringsuttalelser. De er fra FAU Hattfjelldal skole og FAU Susendal oppvekstsenter. Hattfjelldal FAU sier følgende: 12 Åpningstider: Det bør være et tilbud utover selve skoleåret, spesielt i juni og august. Ikke alle har mulighet til å være hjemme eller har tilgang til hjelp i form av barnepass like lenge som sommerferien for barna er. Det bør også være et tilbud i andre ferier som jule- og påskeferien. Susendal FAU sier følgende: Side 89

90 SFO-vedtekter 12 SFO i Varntresk og Susendal følger barnehagens åpningstider i skoleåret (Stryke to siste ord i forslaget). Vurdering: De endringene som er gjort, er gjort slik at vedtektene er i henhold til opplæringsloven. Tilbudet skal gis barn i klasse, og barn med særskilte behov på klasse, og da skal vedtektene speile dette. Det må også komme frem hvilke SFO som kommunen eier. Endringen av oppsigelsestid avspeiler endringen i samfunnet hvor en måneds oppsigelsestid er normen. Det skaper også bedre tid for endringer som en oppsigelse vil kunne medføre i organisasjonen, og kan minske de økonomiske konsekvensene av eventuelle oppsigelser. Høringsinspillene retter seg mot åpningstidene til SFO, og det er et ønske at SFO bør være åpne i skolens ferier. Dette er selvsagt en ønsket situasjon. Fram til i dag har behovet for SFO i skoleferier vært løst ved at elevene har fått være i barnehagene i Varntresk og Susendalen. I sentrum har SFO vært stengt i juli måned. Behov utover åpningstidene der har vært løst ved at barnehagen har gitt et tilbud. Ved Hattfjelldal oppvekstsenter vil en økning av åpningstidene ha økonomiske konsekvenser med behov for økt bemanning. Dersom man skal ha åpent i skoleferier medfører dette at SFO skal ha åpent i 7 uker ekstra i forhold til skoleåret. For Susendal og i Varntresk oppvekstsenter har ordningen vært at elevene har vært i barnehagen. Dette har ikke utløst ekstra bemanningsbehov med dagens bruk av SFO. For disse oppvekstsentrene vil endringene være en reduksjon av tilbudet. Administrative og økonomiske konsekvenser: Administrative konsekvenser: En økning av åpningstidene ved Hattfjelldal oppvekstsenter til å ha åpent i 7 skoleferieuker i tidsrommet 08:00 16:15 vil medføre et økt personalbehov på ca. 15% stilling. Dersom flere enn 14 barn er påmeldt i feriene medfører dette en økning med en stilling til dvs 30% stilling. Økonomiske konsekvenser: 15 % stilling som assistent utgjør en kostnadsøkning på NOK pr. år. Basert på dagens satser ved ulike antall barn ser kostnadsbildet slik ut: Kontering: Inntekter: Art: Ansvar: 501, 502, 503 Funksjon: 215 Lønn: Art: Ansvar: 501, 502, 503 Funksjon: 215 Side 90