RUSMIDDELPLAN FOR NORDRE LAND KOMMUNE

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "RUSMIDDELPLAN FOR NORDRE LAND KOMMUNE"

Transkript

1 RUSMIDDELPLAN FOR NORDRE LAND KOMMUNE 2007

2 INNHOLD 1. INNLEDNING De forrige planene, og bakgrunnen for ny plan Lovgrunnlaget Hensyn i forhold til loven EVALUERING AV SISTE PLANPERIODE, Tiltak... 5 Av planlagte tiltak har følgende vært gjennomført i planperioden RUSMIDDELSITUASJONEN I NORGE Rusreformen Utviklingen av alkoholforbruket i Norge Utviklingen av narkotikabruken i Norge Sosiale og helsemessige skader av rusmiddelmisbruk VURDERING AV RUSMIDDELSITUASJONEN I KOMMUNEN Erfaring/tanker om rusmiddelsituasjonen i Nordre Land kommune, Utviklingstrekk Rehabilitering Misbruk av vanedannende medikamenter Beskrivelse av noen arenaer der det drives forebyggende arbeid i kommunen Bygdefester RUSMIDDELPOLITISKE MÅL OG STRATEGIER Kommuneplanens mål og utfordringer Nasjonale mål og strategier Ruspolitiske mål og strategier Hovedmål Viktige strategiske mål: Strategiske mål for alkoholpolitikken: Strategiske mål for narkotikapolitikken Endringer i Alkoholloven med virkning fra 1. juli Nordre Land kommunens mål Nordre Land kommune ruspolitiske målsettinger TILTAK FOR Å NÅ DE KOMMUNALE MÅL Forbyggende tiltak Bevisstgjøring av foreldre om bruk av rusmidler Helsestasjon for ungdom Undervisning i skolen Opprettholde og videreutvikle velfungerende tiltak for ungdommer gjennom Parken ungdomsklubb Tverretatlig samarbeide Kompetanseheving Videreutdanning og kurs Tiltak for å regulere tilgjengeligheten av alkohol Salgs- og skjenkebevillinger Tildeling av salgs - og skjenkebevillinger Salgs- og skjenketider i Nordre Land kommune Delegasjon, saksbehandling m.v Gebyr for salg og skjenking Gjennomføring av kunnskapsprøven iht. alkoholloven Kontroll med salgs- og skjenkesteder TILTAK FOR Å REDUSERE ETTERSPØRSELEN ETTER RUSMIDLER Frivillige lag og foreninger Motvirke legemiddelavhengighet TILTAK FOR Å HJELP OG BEHANDLE RUSMIDDELMISBRUKERE Rusmiddelbelastende familier Oppfølging av rusmiddelmisbrukere Behandlingstilbud i institusjon Styrke arbeidet med rusmisbrukere med øremerket stiling... 21

3 1. INNLEDNING Etter alkohollovens 1-7d som trådte i kraft 1. januar 1998 skal kommunen utarbeide alkoholpolitiske handlingsplaner. Vi har valgt å utarbeide en helhetlig rusmiddelpolitisk plan, hvor den alkoholpolitiske delen inngår De forrige planene, og bakgrunnen for ny plan Nordre Land kommune har hatt en rusmiddelplan fra 1995 som ble revidert i Denne planen ble evaluert og revidert både på form og innhold for perioden Dette med bakgrunn i vedtak i kommunestyre den 19/1, sak 4/98, hvor det bl.a. ble bestemt en revisjon av kommunens alkoholpolitiske retningslinjer og rusmiddelpolitiske plan første halvår Ulike omstendigheter har ført til at en rullering av rusmiddelplan ikke har blitt igangsatt før , da arbeidsgruppen hadde sitt første møte. Utgangspunktet er å lage en rusmiddelplan for perioden , hvor et nytt og viktig punkt kommer inn, regulering av salgs og skjenkebevillinger. Rusmiddelplan skal etter hvert innarbeides i kommunedelplan for helse, omsorg og rehabilitering. Hvert enkelt gruppemedlem har fått i oppgave å beskrive sitt kjennskap til rusmiddelsituasjonen i kommunen sett fra de respektives arbeidssted. Gruppen har sammen sett på utfordringer og forsøkt å finne adekvate tiltak. Sosial og helsedirektoratet oppfordrer til at det foregår rullering og politisk behandling i hver kommunestyreperiode. Det må vurderes om kommunen gjennom planens tiltak har nådd de oppsatt mål. Det bør samtidig skje en evaluering av eksisterende tiltak. Planen bør evalueres 1 gang pr. år. Det er viktig å sikre et tverrfaglig samarbeid i revisjonsarbeidet. Rusmiddelpolitikken må ikke begrenses til enten å dreie seg om næringspolitikk eller bare til sosialtjenestens arbeide med behandlingstrengende. arbeidet må så langt det er praktisk mulig innbefatte skole, kultur, næring, helse, sosial, politi m.v.

4 Gruppen har bestått av følgende personer: Anne Grethe Kamphaug, Enhetsleder Åpen omsorg Eva Sirirud, Kontor for psykisk helse Rune Rønningen, leder Ungdomsklubben Grethe Bjørke, sosialsjef Stefan Løvsletten, Kommunelege Roar Ødegård, Lensmannskontoret Marit Korpberget. Farmasøyt Apotek 1 Dokka Tove Lillejordet, Ledende helsesøster Jon Nybakke Leder servicetorg 1.2. Lovgrunnlaget Det er nedfelt visse rammer for rusmiddelpolitikken i lovgivningen. Kommunen pålegges å løse en rekke oppgaver på rusmiddelfeltet. Nedenfor gis en oversikt over de mest aktuelle lovene som kommunen skal følge i det rusmiddelpolitiske arbeidet. Lov av 2. juni 1989 nr. 27 om omsetning av alkoholholdig drikk Lov av 13. desember 1991 nr. 81 om sosiale tjenester m.v. Lov av 19. november 1982 nr. 6 om helsetjenester i kommunen Lov av 17. juli 1992 om barneverntjenester Lov av 5. august 1994 om vern mot smittsomme sykdommer Lov av 28. april 1961 om psykisk helse. - Lov av 02.juli 1999 om etablering og gjennomføring helsevern Hensyn i forhold til loven - Mange ønsker å nyte alkohol i moderate mengder og har glede av det. - Det knytter seg ofte relativt store næringsinteresser til salg og skjenking av alkoholholdig drikke. Alkoholomsetningen er et supplerende tilbud, og er derfor med på å styrke næringsgrunnlaget for den enkelte virksomhet. - Likevel er det stor enighet om at en ved ulike virkemidler skal avgrense bruken av alkohol. - Omfanget av alkoholskadene har direkte sammenheng med omfanget av forbruket. Å avgrense tilgjengligheten blir regnet som et av de viktigste virkemidlene for å redusere alkoholkonsumet. - Alkohol er fortsatt den største årsaken til rusmisbruk. Forskning viser at dess lenger man kan utsette debutalderen for alkohol, jo mindre sannsynelig vil det være at det utvikles et rusproblem. - Alkoholpolitikk og narkotikapolitikk har forskjellig utgangspunkt og til deles ulike mål. Narkotika er et sterkere rusmiddel og kan etter norsk lov verken omsettes eller brukes. 4

5 2.0.EVALUERING AV SISTE PLANPERIODE, Tiltak Av planlagte tiltak har følgende vært gjennomført i planperioden DELMÅL 1: Videreutvikle velfungerende tiltak for ungdom gjennom Parken ungdomsklubb - Det har vært arrangert treff på Parken ungdomsklubb for ungdom over 16 år. - Rusfrie utflukter/turer i regi av Parken ungdomsklubb. - Det har blitt gitt støtte fra sosialkontoret til rusfrie arrangementer i kommunen. - Det har vært et samarbeide med nattravnene og denne ordningen er satt i system og fungerer. Det er vanskelig å skaffe til veie tilstrekkelig med voksenpersoner. - Parken ungdomsklubb har utvidet med tilbud i Torpa. DELMÅL 2: Alle arrangementer/utflukter i lag og foreninger der det er med barn under 18 år skal være rusfrie - BUF og Frivillighetssentralen startet arbeidet med ung sommer, dvs. aktiviteter for ungdom i sommerferien. Dette tiltaket har Parken ungdomsklubb tatt over. DELMÅL 3: Skape voksenkontakt overfor uorganisert ungdom - Skateboard miljøet er knyttet opp mot Parken ungdomsklubb - Leksekafe og middag for hybelboere ble også startet i regi av BUF og frivillighetssentralen, Parken ungdomsklubb driver nå tiltaket. DELMÅL4: Utvikle og gjennomføre holdningsskapende arbeid, opplysning og informasjon - Skolen gjennomfører undervisning på bestemte alderstrinn for å bevisstgjøre elevene om farer og skadevirkninger ved bruk av rusmidler. Det drives også holdningsskapende arbeide med den målsetting om å utsette debutalderen for røyking og alkoholforbruk. DELMÅL5: -Bjørn Sivesind gjennomførte i sin tid Voksenes rusbruk, modell for barn og unge på foreldremøter i 5. klasse. DELMÅL 6: Bedre ivaretakelse av rusmisbrukeren og de pårørendes behov - Personer med rusproblemer ha vært en prioritert gruppe fra sosialtjenestens side. Ved hjelp av tverrfaglig samarbeid i kommunen og 2. linje tjenesten har flere vært på institusjonsopphold, noen har kommet under LAR tiltak og andre har kunnet klare seg med poliklinisk behandling på rusmiddelteamet for å mestre rusfrihet. De som er under LAR tiltak har individuelle tiltaksplaner, andre har fått tilbud men som regel takket nei. Det brukes mye tverrfaglige ressurser for å gi denne gruppen et godt ettervern i kommunen, både i form av ansvarsgruppemøter, og tiltak etter den enkeltes behov. Der hvor rusmiddelmisbrukeren har familie blir disse gitt tilbud om samtaler fra flere instanser i kommunen. DELMÅL7: At hjelpeapparatet tar sitt ansvar i forhold til barn som lider p.g.a. rusproblemer, egne eller familiens. - Det har vært et utstrakt samarbeide mellom flere kommunale og 2.linje tjenester for å ivareta barn av rusmisbrukende foreldre. DELMÅL 8: Ivaretakelse av langtkommende rusmisbrukere. - Her har man i noen tilfeller fått til gode tiltak i samarbeid med hjemmetjeneste, psykiatrisk sykepleietjeneste, boligkontoret og sosialkontor. Hvor dette ikke har vært tilstrekkelig har man benyttet innleggelse i institusjon. 5

6 DELMÅL 9: Hjelp til grupper med spesielle behov - Det er i planperioden fra sentralt hold blitt satt fokus på mennesker med rusmiddelproblemer og som i tillegg har alvorlige psykiske lidelser. Behandlingen av dobbeldiagnoser blir nå behandlet under ett. DELMÅL 10: Bedre muligheter for avrusning - Der hvor det har vært behov for avrusning har man enten benyttet institusjoner, Sannerud sykehus eller sykehusinnleggelser. Det har under tiden vært lange ventelister for å få avrusning. Det er nå større kapasitet. Kontrollutvalget har ikke fungert på mange år (1999?).Kontrollutvalget bør legges ned og myndigheten overføres til Formannskapet slik at saker som kommer opp kan behandles fortløpende. 3.0 RUSMIDDELSITUASJONEN I NORGE Å følge med i befolkningens rusmiddelbruk er viktig både utfra et helsemessig og et sosialt perspektiv. Forskning og undersøkelser viser at det er en klar sammenheng mellom det gjennomsnittlige totalforbruket av alkohol i samfunnet og antall storforbrukere. Det er nødvendig å beskrive rusmiddelsituasjonen både i forhold til tilgjengelighet, forbruk og rusmiddelskader. Dette vil danne bakgrunn for de tiltak som nå settes i verk for å redusere skadevirkninger. På samfunnsmessig nivå er det måteholdsdrikkerne som i kraft av sitt store antall, står for mesteparten av skadevirkningene. På individuelt plan er det utvilsomt storkonsumentene som har den største risikoen. Samtidig ser det ut for at det nytter lite å prøve og få storkonsumentene til å drikke mindre, dersom ikke alkoholforbruket blant befolkningen reduseres. Det kan være nyttig å se på situasjonen både nasjonalt og lokalt, for på den måten å synliggjøre eventuelle særtrekk ved de problemer vår kommune har. Her har Sosialtjenesten et særlig ansvar for å følge med på utviklingen i kommunen. Sosialtjenesteloven 3-1 lyder: Sosialtjenesten skal gjøre seg kjent med levekårene i kommunen, vie spesiell oppmerksomhet til trekk ved utviklingen som kan skape eller opprettholde sosiale problemer, og søke å finne tiltak som kan forebygge slike problemer. 3.1 Rusreformen Etter Rusreformen I og II er det de regionale statlige helseforetakene som fra som har hatt ansvaret for tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbrukere.det betyr ansvar for avrusning,poliklinisk oppfølging og døgnbehandling for denne brukergruppen. Hensikten med reformen er å skape muligheter for sosialtjenestens arbeide med individuelt tilpassende tiltakskjeder. Sosialtjenesten har fortsatt ansvar for å tilby og iverksette tiltak utenfor institusjonen, og henvise rusmiddelmisbrukere til helsetjenesten etter behov. Kjøp av private behandlingsplasser er det fortsatt kommunen som må besørge. Institusjonene som før hørte innunder fylkeskommunen, samt enkelte private, har nå blitt overført den enkelte helseregion. Helseinstitusjoner som ikke hører innunder helseforetakene får ingen overføringer, og opphold der må enten betales av brukeren selv,eller av kommunen dersom det sees som hensiktsmessig. Etter at rusreformen trådte i kraft har klienten nå fått pasientstatus, som vil si at de har rett til nødvendig helsehjelp fra spesiallisthelsetjenesten,jf. Lov om pasientrettigheter. Pasienten 6

7 som blir henvist til offentlige sykehus eller spesialisthelsetjenesten, har rett til å få sin helse tilstand vurdert innen 30 virkedager fra henvisningen er mottatt. Videre har pasienten rett til å velge hvilke sykehus eller psykiatris senter behandlingen skal foretas. Pasienten kan ikke velge behandlingsnivå. Pasienten har rett til å medvirke ved gjennomføringen av helsehjelpen. Siden klienten nå har fått pasientstatus kan også leger henvise til spesialisthelsetjenesten vedr. rusbehandling. 3.2 Utviklingen av alkoholforbruket i Norge Når det gjelder alkohol er det særlig totalforbruket, hvor mange som drikker, og drikkemønstret som er interessant. I 2003 var den registrert alkoholforbruket i Norge 6,03 liter ren alkohol per person, i ,22 liter.i tillegg drikkes det betydelig mengder uregistrert alkohol i form av hjemmebrent,smuglergods og privatimport fra utlandet,(både taxfree og grensehandel). Det antas at det uregistrerte forbruket er relativt stort, anslagsvis 25-30% av totalforbruket. Nasjonal statistikk tyder på at de fleste har et moderat forbruk av alkohol. Om lag 10% av befolkningen drikker halvparten av det totale forbruket av alkohol her i landet, denne fordelingen synes å være konstant. Det er særlig øl- og vinkonsumet som har økt de senere årene, mens det har vært en nedgang i omsetningen av brennevin. Det skjer en utvikling i retning av mer kontinentale drikkevaner med vin til maten, kommer i tillegg til et mer tradisjonelt mønster der det drikkes relativt sjelden, men i store mengder.. Kort sagt kan en si at trenden er at nordmenn både drikker ofte og mye. Siden 1980 har antall vinmonopolutsalg økt med over 50%. Tallet skjenkesteder har i samme periode økt med 156% Forbruket av alkohol blant ungdom (15 til 20 år) er steget fra et gjennomsnitt på omkring 3 liter rein alkohol fra første halvdel av tallet og til omkring 5 liter ved tusenårsskiftet. I 2004 var det likevel en liten nedgang i alkoholforbruket blant ungdom sammenlignet med året før. Totalforbruket av alkohol i den norske befolkningen som helhet øker. Særlig bekymringsfullt er den negative utviklingen i alkoholforbruket blant kvinner over 35 år. Vi vet at barn og ungdom tar etter voksnes rusvaner og at foreldre er rollemodeller for sine barn. Mens gutter tidligere grovt sett drakk dobbelt så mye som jenter, er dette forholdet endret i løpet av det siste ti - året. Alkoholforbruket blant jenter er i ferd med å nærme seg gutters nivå, noe som kan gi grunnlag for en viss bekymring. Den gjennomsnittelige debutalderen når det gjelder alkohol for åringer, synes å være stabil. Det har gjennom flere år vært omkring 14,5 år for øl og omkring 15 år for vin og brennevin. KILDE: Arbeids og sosialdep. Statusrapport(rusmiddelsituasjonen i Norge) juli

8 3.3 Utviklingen av narkotikabruken i Norge Narkotikamisbruket i befolkningen som helhet og i ungdomsgruppene øker ikke,men er stabilt på et relativt høyt nivå. I 2004 hadde 13,4% av ungdommene i alderen år prøvd cannabis, mot 17% i g 14,8 % i 2002.Når det gjelder andelen som oppgir at de har brukt andre stoffer, viser ungdomsundersøkelsen at det stort sett har vært utflating eller nedgang i de siste par år. Innenfor aldersgruppen år økte andelen som noen gang hadde brukt cannabis fra 9,6% i 1991 til 16,2% i i Andelen som oppga at de hadde brukt cannabis i løpet av det siste året økte fra 3,0%t til 4,6 prosent. I 2004 var det innenfor samme aldersgruppe 3,6 % som oppga at de noen gang hadde brukt amfetamin, 1,8 prosent ecstasy,2,7% kokain og 0,7%heroin. Endringene i cannabisbruken er relativt stor siden 1991, men det er stort sett små endringer for alle stoffene siden den forrige undersøkelsen i Sosiale og helsemessige skader av rusmiddelmisbruk Under alle omstendigheter representerer rusmiddelbruk et betydelig helsemessig og sosialt problem, og slår sterkt ut i bl.a. sykdom og dødelighet. Alkohol er i særklasse vårt mest brukte rusmiddel, og også det som medfører de største skadevirkningene. Sammenhengen mellom storforbruk av alkohol og sykdom er grundig forskningsmessig dokumentert, og gir sosiale skader og helseskader. De fleste skader og ulykker som er forbundet med alkohol skjer ikke som følge av langvarig bruk, men som følge av alkoholpåvirkning og beruselse. Dette skyldes at det norske drikkemønsteret, både blant dem som drikker mye og blant dem som drikker lite, er preget av at beruselse forekommer relativt hyppig. Blant akutte sosiale skader kan nevnes fravær fra arbeid, voldsbruk og kriminalitet. Akutte helseskader er særlig knyttet til ulykker og til det å bli utsatt for vold. Blant de mer langvarig sosiale skader kan det pekes på problemer med å holde på arbeid, økonomiske problemer, familieproblemer, slik som oppløsning av familier og omsorgssvikt. Langvarig alkoholmisbruk gir dessuten store fysiske og psykiske helseskader. Det finnes faktiske tall som belyser situasjonen. Sammenhengen mellom rusmiddelproblemer og psykiske lidelser er godt dokumentert. Rusmiddelmisbrukere med alvorlige psykiske lidelser er i en særlig vanskelig situasjon og har behov for helhetlig og koordinerte hjelpetiltak fra flere instanser og nivå. Fram til 2001 fant det sted en relativt dramatisk økning i narkotikarelaterte dødsfall, da politiet registrerte 338 slike dødsfall. Ser en på de siste tre årene under ett, har antallet igjen gått ned. Årsaken til dette er mange og sammensatte. Økningen i antall misbrukere som mottar legemiddelassistert rehabilitering (LAR) og satsing på lavterskel helsetilbud antas å ha en vesentlig betydning. Det er alminnelig antatt at heroin er det mest utslagsgivende stoffet ved overdoser, om enn oftest i kombinasjon med andre rusmidler/legemidler. KILDE: Arbeids og sosialdep. Statusrapport(rusmiddelsituasjonen i Norge) juli

9 4.0 VURDERING AV RUSMIDDELSITUASJONEN I KOMMUNEN Det er naturlig å se på tilgangen av alkohol når en skal vurdere rusmiddelbruket i kommunen. Nordre Land kommune har siden år 2004 hatt en skjenkepolitikk som tilsier at en kan kjøpe øl, vin og brennevin til kl på skjenkestedene i kommunen, samt til kl med utvidet skjenkebevilling i sluttede selskaper. Forrige periode var maksimal skjenketid 1 time kortere. Vi har i dag i alt 12 skjenkesteder + 1 ambulerende bevilling i N.Land, mot tidligere 14 skjenkesteder + 1 ambulerende bevillinger. Det blir også gitt noen (4-5) skjenkebevillinger for enkelt anledning i året. I Rusmiddelplanen fra 1995 var det satt et tak på bevillinger for skjenking i Nordre Land kommune. Det viste seg å være vanskelig å avslå søknader utover det bestemte, da næringshensyn var et tungtveiende argument. Kommunen har nå ingen øvre grense på antall skjenkesteder. Ved siste reviderte alkoholpolitiske plan besluttet kommunestyret fortsatt å opprettholde kontrollutvalget for alkoholomsetning. Siden forrige planperiode har vinmonopolet etablert et utsalgssted sentralt på Dokka. Det er ikke kjent ev. hva slags påvirkning dette har fått for alkoholkonsumet i kommunen. 4.1 Erfaring/tanker om rusmiddelsituasjonen i Nordre Land kommune, innspill fra politiet, kommunelege, psykiskhelsevern, helsesøster, Parken ungdomsklubb, hjemmetjenesten, sosialtjenesten Utviklingstrekk Vi har ingen statistikk/undersøkelser å vise til i Nordre Land i forhold til ungdommens/voksnes bruk av rusmidler. Ser man på rusproblematikken blant ungdom de siste årene erfarer en at narkotikaproblemene er mindre enn på flere år. Alkohol er fortsatt det mest brukte rusmiddelet i kommunen. Helgefyll, koblet opp til forventninger vedr. alkoholens virkning, er medvirkende til personskader i forbindelse med slåssing og andre ulykker. Det forekommer ikke så sjelden at vakthavende lege blir kontaktet om nettene i helgen i forbindelse med slike skader. En svært stor andel av ulykker med alvorlig eller fatal utgang, er koblet opp til denne form for rusbruk, og det er ingen grunn til å tro at vår kommune er annerledes m.h.t. dette. Eksempler på dette er trafikkulykker, drukning, suicudalforsøk og suicid, personskade o.l. Det vil være viktig å bevisstgjøre ungdomsmiljøer m.h.t. den risiko som slik adferd medfører. Tobakk har tradisjonelt vært en inngangsport til annen rusmiddelbruk blant yngre. Det vil det fortsatt til en viss grad være, da det blant de yngste innebærer at man går over en terskel. Om det finnes et rusmiljø blant unge i kommunen er dette så lukket at det er svært vanskelig å få oversikt over. Dette omfatter både alkohol, legale legemidler og illegale stoffer. For de som utvikler et rusproblem i tidlig alder, kan en anta at de også er i faresonen for å utvikle andre problemer f.eks psykiske problemer. Det er også grunn til å rette søkelyset mot de belastninger rusmiddelmisbruk medfører for de barna som vokser opp i familier med rusproblemer. Flere tjenesteområder har de senere årene hatt et økende antall henvendelser fra mennesker med rusrelaterte problemer, og med en alvorlig psykisk lidelse samtidig med et rusmisbruk(dobbeldiagnose).de fungerer dårlig på mange områder, har problemer med økonomien, boforhold, arbeidsforhold, har et lite nettverk, dårlig sosial fungering generelt. 9

10 4.1.2.Rehabilitering Mange av disse har behov for institusjonsbehandling. Dette gjelder både misbrukere av alkohol og andre rusmidler. Det er ut fra Lov om sosiale tjenester kap.6 at kommunen har ansvaret for å følge opp rusmiddelmisbrukere både før, under og etter behandling. Sosialtjenesten i kommunen skal sikre en god inkludering av rusmiddelmisbrukere i ordinære samfunnsaktiviteter. Her skal vitale faktorer som bolig, nødvendig bistand i bolig, helsehjelp, arbeid/skolegang og en meningsfull fritid falle på plass for å sikre muligheten til en vellykket rehabilitering. Dette krever utstrakt samarbeid mellom ulike instanser i kommunen og frivillige bidragsytere for å kunne gi et helhetlig tilbud.. I noen tilfeller vil også kontakt med spesialist helsetjenesten opprettholdes. Individuelle planer er et viktig redskap som kan nyttes for at en bedre skal lykkes i dette arbeidet. Vi erfarer ofte at psykiatrien og rusomsorgen ikke greier å gi tilstrekkelig hjelp til de som både har alvorlig psykisk lidelse og store rusproblemer. Kommunen får derfor et omfattende ansvar for å hjelpe disse klientene. Pasientene har krav på, og behov for oppfølging gjennom slike ansvarsgrupper og bruk av individuell plan. Flere instanser opplever at det flytter mennesker til vår kommune som har rusproblemer, noen av disse har flyttet hit etter endt institusjonsopphold. Disse er ofte uten arbeid, evnt. trygdet. Sier de har flyttet hit fordi det er forholdsvis lett å få leid billig bolig i utkantene. Videre at de «rømmer» fra belastede miljøer med ønske om å kunne starte på nytt. Det viser seg at mange av disse trenger mye oppfølging av det kommunale hjelpeapparatet. Legemiddelassistert rehabilitering (LAR) Bruk av substitusjon i behandling av rusmiddelavhengige er relativ ny i Norge. Det er utarbeidet nasjonale retningslinjer for ansvarsforhold og organisering på regionalt og lokalt nivå. LAR er et tilbud mange tungt belastede rusmisbrukere ser som en løsning. Her blir det viktig at de kommunale faginstansene kan tilegne seg kunnskap og bygge opp helhetlige tiltak der legemiddelassistert rehabilitering blir en del av et større opplegg for klienten. God effekt av LAR er avhengig av at rehabiliteringsaspektet blir tilstrekkelig ivaretatt. Det krever tett og god oppfølging fra flere kommunale tjenester og spesiallisthelsetjenesten. Sosialtjenesten har de siste årene hatt rusmisbrukere som en prioritert gruppe, og flere av de mest belastede rusmiddelmisbrukere er under dette tiltaket Misbruk av vanedannende medikamenter Reseptutskriving og tiltak overfor misbruk av medikamenter skulle bli godt ivaretatt etter at fastlegeordningen trådde i kraft Legemiddelavhengighet kan i stor grad betraktes som en legeskapt tilstand som i første rekke må bekjempes gjennom forsvarlig forskrivning av legemidler. Apoteket ser at dette ikke er tilfelle da det ikke kun er pasientens fastlege som forskriver A og B medikamenter til pasienten. Pga taushetsplikten kan ikke apoteket gi tilbakemelding til fastlegen om at pasienten får disse medikamentene fra andre leger. Tidligere kunne apotekene ved enkelttilfeller få tillatelse av fylkeslegen til å kunne ta opp denne problematikken med legene noe vi ikke kan pr i dag. Apoteket har kun anledning til å konfrontere kunden med situasjonen og det er ikke alltid like enkelt! 10

11 Bruk av vanedannende legemidler inngår ofte i et blandingsmisbruk og langvarig bruk fører til avhengighet. Hjemmesykepleien har i økende grad henvendelser fra lege og institusjoner om pasienter som trenger hjelp til administrering av vanedannende medikamenter. Det forekommer sannsynligvis utpressing av medikamenter fra eldre, via slektninger eller bekjente. Dette er nok et større problem enn at eldre selger medikamenter på gata. Det er viktig at de som har mistanke om dette, sier fra til offentlig myndighet Beskrivelse av noen arenaer der det drives forebyggende arbeid i kommunen. Klubben har for tiden veldig bra besøk av ungdommer på klubbkveldene og vi ser at interessen rundt turer og arrangementer med forskjellig innhold er stor. Vi har gjort store ombygginger i klubben siste årene som har ført til et bredere tilbud. Vi ser at satsningsområdene som dans, data, skateboard, mekkeverksted og musikkverksted har vært vellykket. Vi har nå flere ungdommer i alderen enn det vi har hatt siste årene. Det er derfor viktig at klubben blir satset på og at antall klubbkvelder i uka øker fra 3 dager i uka til 5 dager. En ser fortsatt at noen av de som er litt på skråplan trekker seg unna klubben siden de respekterer klubbens regler. Derfor er det viktig at vi voksne i klubben viser at det er rusmidlene vi vil ha bukt med og ikke de enkelte ungdommene. Dette er en stor utfordring!. Fra politiets side vil man prioritere forebyggende tiltak for elever og deres foreldre på syvende klasse trinn. Videre vil man opprettholde foredrag for konfirmantforeldre, samt gjennom årlig ungdomskonferanse for 9 klasse trinn. Det siste fanger skolene i Land og Etnedal og er en gylden mulighet for politiet og nå ungdommen direkte. Det blir i tillegg arbeidet godt ifht. forebyggende arbeide i mange frivillige lag og foreninger i kommunen. Mange organiserte aktiviteter utøves ofte i tette miljøer der holdninger som har betydning for forhold også utenfor disse arenaene skapes, f.eks utenfor baner, reiser og arrangementer som foregår i regi av laget eller foreningen.. Ledere og trenere har sterk påvirkningskraft på deltakere i aldersbestemte klasser. Røyking, medikamentbruk og rusmidler er temaer som blitt tatt opp fra Helsestasjonens side allerede før fødsel. Når barnet går i 9.klassse har helsestasjon en målrettet samtale med hver enkelt elev, hvor de på forhånd har fylt ut et spørreskjema som bl.a handler om røyk/rus. Helsestasjon for ungdom ble åpnet ,og er ment som et lavterskel tilbud Kontoret er bemannet med helsesøster og en ansatt fra kontor for psykisk helse. Her er det mulig å få råd og veiledning bl.a i fht. rusproblematikk Bygdefester Det erfares at det fortsatt er lite festing i Dokka sentrum på fredagskveldene med noen unntak på noen fredager på våren. Det vi ser en økning på nå er privatfester og bygdefester på lørdager, der flyter alkoholen med ungdommer ned i 13 års alderen. Bygdefester arrangert ved lokale bygdehus har siden forrige rusplan fått en økt andel av yngre festdeltakere og færre voksne/eldre deltakere. Det er lov å stille spørsmål med noen av foreldrenes holdninger samt ledelsen på de forskjellige grendehusene i kommunen. Det er noen få voksne vakter, som for det meste kontrollerer adgangen til og inne i festlokalene. Det er i svært liten grad noen kontroll eller tilsyn utenfor festlokalene. Det er mindre eldre ungdom, da de heller benytter seg av andre tilbud/festlokaler med høyere aldersgrense, og hvor denne blir kontrollert og gjennomført. 11

12 5.0 RUSMIDDELPOLITISKE MÅL OG STRATEGIER 5.1 Kommuneplanens mål og utfordringer Kommuneplanen har flere mål og utfordringer som kan knyttes opp mot rusmiddelpolitisk arbeid. Hovedmål Innbyggerenes behov settes i sentrum for kommunens oppgaveløsning Barn og unges levekår. Mål: Barn og unge skal ha trygge oppvekstvilkår og god utviklingsmuligheter. Utfordring: Opprettholde fokus på barn og unge med behov for ekstra oppfølging. Etablere møteplasser for eldre ungdom. Videreføre samarbeid med lag og foreninger som driver ungdomsarbeid. 5.2 Nasjonale mål og strategier Ruspolitiske mål og strategier Norsk alkoholpolitikk og holdninger i befolkningen er at alkohol skal være tilgjengelig og kunne omsettes innenfor bestemte rammer. Når det gjelder narkotiske stoffer som ikke er foreskrevet av lege, er dette forbudt. Stortinget har gjennom alkoholloven og meldinger gitt uttrykk for at målet med norsk alkoholpolitikk er å redusere forbruket av alkohol og derved i størst mulig omfang begrense de samfunnsmessige og personlige skadevirkninger som alkoholforbruket kan medføre. Bruk av rusmidler er ikke bare et sosialt problem, det er bl.a. også et helseproblem. Forebygging av rusmiddelproblemer må i større grad ses i sammenheng med generell forebygging. I kommunens forebyggende arbeide er det viktig at rusmiddelfrie møteplasser for barn og unge finnes og videreutvikles. Her er det sentralt at frivillige organisasjoner og det offentlige spiller på lag og utfyller hverandre. Arbeids og Sosialdepartementet la i 2005 fram Regjeringens handlingsplan mot rusmiddelproblemer med visjonen frihet fra rusmiddelproblemer Foreliggende handlingsplan er en videreføring av Handlingsplan mor rusmiddelproblemer , og peker på områder der det er behov for ytterligere innsats. Regjeringens hovedmål er en betydelig reduksjon i de sosial og helsemessige skadene av rusmiddelmisbruk. Omfanget av skader er avhengig av tilbudet av og etterspørselen etter rusmidler, og Regjeringens innsats omfatter tiltak rettet mot begge forhold Hovedmål. En betydelig reduksjon i de sosiale og helsemessige skadene av rusmiddelmisbruk Viktige strategiske mål: - forebygge alle typer av rusmiddelmisbruk, med særlig fokus på forebyggende arbeide blant barn og ungdom - bedre tilgang til effektiv rådgivning, hjelp og behandling til personer med rusmiddelproblemer og deres pårørende. - oppnå en vesentlig reduksjon i forekomsten av rusmiddelrelaterte helseskader og antall rusmiddelrelaterte dødsfall 12

13 5.2.4 Strategiske mål for alkoholpolitikken: - redusere totalforbruket av alkohol - endre skadelige drikkemønstre - redusere ulovlig omsetning av alkohol - heve den gjennomsnittlige debutalderen for alkohol - øke oppslutningen om alkoholfrie soner, som under graviditet, i trafikken, i samvær med barn og ungdom, i arbeidslivet og i organisert fritid - redusere skadevirkninger for tredjepart, særlig barn av rusmiddelmisbrukere Strategiske mål for narkotikapolitikken - redusere tilbudet av ulovlige narkotiske stoffer -motvirke narkotikamisbruk, eksperimentering og rekruttering, særlig blant barn og unge under 18 år - øke andelen misbrukere som ved hjelp av offentlige og private behandlings og rehabiliteringstilbud kommer seg helt ut av misbruket eller får betydelig forbedret livskvalitet - etablere fullgode alternativer som gjøre det mulig å fjerne og motvirke åpne salgs- og samlingssteder for narkotikamisbrukere - redusere kriminaliteten som følge av narkotikamisbruk Regjeringen ønsker å videreføre en helhetlig rusmiddelpolitikk preget av langsiktighet og kontinuitet slik den er beskrevet i handlingsplanen for Endringer i Alkoholloven med virkning fra 1. juli 2005 Med det mål å foreta endringer som vil gi kommunen større frihet til å organisere sitt alkoholpolitiske arbeid mer effektivt på basis av lokale forhold, er det vedtatt en rekke endringer knyttet til kommunal styring, saksbehandling og kontroll. Endringene i loven knyttet til kommunen som bevillingsmyndighet omhandler i hovedtrekk: Alkoholloven 1-12, som satte begrensninger for adgangen til å delegere avgjørelser om tildeling av bevilling og tiden for salg og skjenking, er opphevet. Kommunene er gitt adgang til å delegere bevillingsmyndigheten til en interkommunal sammenslutning, jf Kommunene er gitt uttrykkelig hjemmel til, ved behov, å kreve at bevillingssøker fremlegger finansieringsplan og drifts- og likviditetsbudsjett, jf Ordlyden i 1-7b er endret slik at det klargjøres at spørsmålet om en person omfattes av den krets som skal vandelsvurderes, må avgjøres etter en helhetsvurdering av om vedkommende har vesentlig innflytelse på virksomheten. Videre er det innført en regel om at bevillingsmyndigheten skal kunne legge vekt også på vedkommendes nærståendes forhold til 13

14 virksomheten. Det er lovhjemlet en plikt for styrer og stedfortreder til å legitimere seg overfor bevillingsmyndighetens kontrollører, jf. 1-7c. 1-9 er endret slik at adgangen til å gi forskrifter om kommunale kontrollutvalg er opphevet. Videre er bevillingsmyndigheten gitt utvidet adgang til å kreve tilgang til virksomhetens lokaler og regnskaper. Endringer knyttet til bevillingssystemet for salg og skjenking av alkoholholdig drikk Regelverkets inndeling av alkoholholdig drikk i typene øl, vin og brennevin er endret til en inndeling som baserer seg på alkoholinnhold (målt i volumprosent). Endringene omhandler i hovedtrekk: Alkoholholdig drikk med samme alkoholstyrke likebehandles, og regelverket for salg og skjenking knytter seg nå til følgende grupper: 1) drikk som inneholder over 2,5 og høyst 4,7 volumprosent alkohol, 2) drikk som inneholder over 4,7 og mindre enn 22 volumprosent alkohol og 3) drikk som inneholder mellom 22 og 60 volumprosent alkohol, jf. alkoholforskriften 1-1 Inndelingen gjennomføres også for aldersgrensene, slik at aldersgrensen for salg og skjenking av alkoholholdig drikk tilknyttet gruppe 1 og 2 er 18 år, og 20 år for kategori 3. Definisjonen av brennevin opprettholdes, da det knytter seg en del særregler til denne. Endringer knyttet til vilkårene for grossistvirksomhet Bevillingsordningen for import og engrossalg av alkoholholdig drikk er vedtatt erstattet av en registreringsordning i regi av toll- og avgiftsmyndighetene. Mellommannsordningen opphører i sin helhet. Bevillingsordningen for tilvirkning videreføres. Definisjon av alkoholholdig drikk I loven brukes alkoholholdig drikk som fellesbetegnelse på drikker som inneholder mer enn 2,5 volumprosent alkohol, likevel slik at aldersgrensebestemmelsen i 1-5 også får anvendelse på drikk mellom 0,7 og 2,5 volumprosent alkohol. Med brennevin forstås drikk som inneholder tilvirket alkohol ublandet eller i blanding med andre produkter. Enhver drikk som inneholder 22 volumprosent alkohol eller mer, regnes som brennevin. 5.3 Nordre Land kommunens mål Alkohol En bør vel ikke ha noen illusjoner om at befolkningen i vår kommune kommer til å slutte å bruke alkohol, men en målsetting må likevel være at vi alle tenker gjennom våre alkoholvaner. Altfor mange tragedier, ulykker og voldsutøvelser skjer i ruspåvirket tilstand. Siden det alkoholpolitisk ikke er aksept i befolkningen til å redusere tilgjengeligheten av 14

15 alkohol, ser det ut som at kapasiteten bør settes inn på kontroll, forebygging, behandling, ettervern (kurativ tjeneste)og ansvarliggjøring. Alkoholpåvirkning fratar ikke for ansvar og heller ikke for konsekvenser. En sentral målsetting er at ungdom utsetter debutalder for alkoholbruk. Forskning viser at en tidlig debutalder er et faresignal om høyt alkoholforbruk seinere i ungdomstiden. Illegale stoffer Det er stor enighet i Norge om at bruk og omsetning av narkotika skal være forbudt. Vi vet likevel at de fleste narkotiske stoffer selges og brukes også i vår kommune. Nordre Land kommune har som mål å redusere tilgjengelighet av alle narkotiske stoffer. Her har politiet en viktig rolle. Det er en målsetting å redusere etterspørsel etter narkotika, særlig blant ungdom. Videre i arbeidet med stoffmisbrukere er målsettingen at behandling og hjelpetiltak skal bidra til at så mange som mulig slutter med stoffmisbruk. De som ikke klarer dette, skal hjelpes til å ha et liv der stoffmisbruket dominerer livet minst mulig. Misbruk av legemidler I Norge er det mange som har så stort og langvarig forbruk av vanedannende beroligende (Valium, Vival m.m.) og smertestillende legemidler (Paralgin forte m.m.) at det må regnes som misbruk. Kommunens målsetting er at bruk av vanedannende legemidler skal begrenses til det som anbefales av Helsetilsynet. For å oppnå dette, må kommunens leger fortsatt ha en nøktern/forsiktig praksis i forhold til utskriving av slike midler. Misbrukerne må hjelpes med de problemer av ulike slag som bidrar til at de glir inn i misbruk Nordre Land kommune ruspolitiske målsettinger Kommunen skal videreutvikle og drive generelt forebyggende arbeide/tiltak Kommunen skal ha skjenketider som av departementet er anbefalt normaltider. Salg og skjenking av alkohol til personer under 18 år skal ikke forkomme. Personer under 18 år skal ikke ha adgang til å komme inn på typiske skjenkesteder. Kommunens innbyggere skal samarbeide med politiet for å stoppe salg og skjenking av alkohol til personer under 18 år og salg av hjemmebrent og smuglersprit. Politiet skal følge nøye med i stoffmiljøet i kommunen, avdekke og stoppe stoffsalg. Arbeide for at unge skal utsette sin alkoholdebut så lenge som mulig. Å bevisstgjøre foreldrene som modeller også i forhold til alkohol. Få lag og foreninger til ikke å servere alkohol der barn under 18 år er til stede. Legene i kommunen skal ha streng praksis for utskriving av medikamenter som kan brukes som rusmidler. Å bygge opp et nettverk som kan være med på å forebygge bruk av illegale stoffer. Kommunens fagfolk som på alle områder kommer i kontakt med ungdom, skal samarbeide for å begrense og stoppe ungdoms bruk av rusmidler. De som har utviklet en rusavhengighet skal tilbys hjelp til å slutte med bruk av rusmidler. Ha god oppfølging av rusmisbrukeren og de pårørende Sikre individuelt tilpassede hjelpetilbud til rusmisbrukere. De rusmiddelbrukerne som ikke kommer ut av misbruket, skal hjelpes til å leve et liv med best mulig livskvalitet. Å begrense bruken av vanedannende legemidler 15

16 6.0 TILTAK FOR Å NÅ DE KOMMUNALE MÅL Tiltakene deles inn i tiltak for å forebygge og hindre utvikling av rusmiddelbruk og hjelpe- og rehabiliteringstiltak for misbrukere. 6.1 Forbyggende tiltak Bevisstgjøring av foreldre om bruk av rusmidler Helsesøster er ansvarlig for å bevisstgjøre foreldre om bruk av rusmidler i forbindelse med graviditet, på hjemmebesøk da barnet er nyfødt, ved konsultasjon da barnet er åtte måneder, og ved 3-års kontrollen. Det skal også utdeles brosjyren små barn og alkohol Helsestasjon for ungdom Helsestasjon for ungdom skal være et supplement til skolehelsetjenesten, og er en lavterskeltjeneste. Rus er et av temaene ungdommene kan komme å snakke om, å få hjelp i forhold til, og henvisning videre hvis behov. Helsestasjon for ungdom vil ha informasjonsmøter på ungdomsskolen og på videregående skole hver høst. Alle elevene i 10.klasse og i videregående blir da opplyst om aktuelle temaer de kan ta kontakt i forhold til. Helsesøster skal fortsatt gjennomføre samtale med hver elev i 9.klasse, hvor elevene på forhånd skal ha fylt ut spørreskjemaet som b.l.a. omhandler røyk og rusmidler Undervisning i skolen Skolene skal gjennomgå faste undervisningsopplegg for elevene på bestemte alderstrinn. Dette for å bevisstgjøre barn og ungdom om farer og skadevirkninger ved bruk av rusmidler, i tillegg bevisstgjøre de på valgene de tar. Politiet fortsetter å prioritere forebyggende tiltak for elever og deres foreldre på 7. klassetrinn. Videre vil politiet opprettholde foredrag for konfirmantforeldre og ha årlig ungdomskonferanse for 9. klassetrinn Opprettholde og videreutvikle velfungerende tiltak for ungdommer gjennom Parken ungdomsklubb Parken ungdomsklubb er et velfungerende forebyggende tiltak for ungdommer i kommunen. De har klubbkvelder, samarbeid med nattravnene, rusfritt 16. mai arrangement, rusfrie utflukter, og ung sommer Parken holder oppe tidligere på tirsdager for å drive leksekafe,og hvor det også blir laget mat. Videreutvikle musikk og mekkeverksted da dette er tiltak som retter seg mot eldre ungdom. Klubben har i planperioden som mål å kunne holde åpent alle ukedager. Det skal også forsøkes å ha åpent enkelte lørdager. Sosialtjenesten skal yte støtte til ulike rusfrie arrangement i regi av Parken i planperioden Tverretatlig samarbeide Pr. i dag er det et godt samarbeid mellom ulike etater. Samarbeidet er regulert gjennom faste møter og på generell basis, både ifht. enkeltsaker og utveksling av informasjon.. Samarbeidsmøter med boligkontor, lensmann, sosialkontor og kontor for psykiskhelse skal fortsette i planperioden Kompetanseheving De fleste som arbeider med barn og ungdom eller voksne som har eller kan få problemer i omgang med rusmidler, ønsker å yte bidrag til forebygging eller rehabilitering. 16

17 Det er viktig å inneha nødvendige kunnskaper og metoder for å kunne gripe inn. Kompetanse består av kunnskaper, ferdigheter og holdninger. Bedre kompetanse vil føre til flere involveringer og bedre kvalitet på arbeidet Videreutdanning og kurs Det er nødvendig at ansatte i planperioden får anledning til å delta på kurs og videreutdanninger og veiledning etter behov. 6.2 Tiltak for å regulere tilgjengeligheten av alkohol Alkoholloven regulerer tilgjengligheten av alkoholholdig drikk blant annet gjennom bevilgnings- ordningen, fastsettelse av vilkår for hvordan salg og skjenking skal skje og kontroll med at vilkårene blir overholdt. Alkoholloven er et godt utgangspunkt for kommunen når den skal utarbeide handlingsplaner som skal bidra til å redusere skadevirkningene av alkoholkonsumet. All omsetning og tilvirkning av alkohol er i utgangspunktet bevillingspliktig, ved bestemmelser om åpnings- og skjenketider, aldersbestemmelser og forbud mot reklame for alkoholholdig drikk. I tillegg er kommunene gitt en utstrakt frihet til å drive sin egen alkoholpolitikk Salgs- og skjenkebevillinger Nordre Land kommune skal føre en alkoholpolitikk med nøye vurderinger ved tildeling av salg og skjenkebevillinger. Det er viktig at det settes klare politiske føringer for behandling av salgs- og skjenkesaker og at det utarbeides retningslinjer for reaksjonsformer ved overtredelse av lover, forskrifter og andre vedtatte bestemmelser. Følge opp og kontrollere i henhold til vedtatte retningslinjer Tildeling av salgs - og skjenkebevillinger Kommunen kan tildele to hovedtyper bevillinger: salgsbevillinger og skjenkebevillinger, permanent eller for enkelte anledninger. Salgsbevillinger Det er for tiden 13 bedrifter med salgsbevilling i Nordre Land. 12 med salgsbevilling for alkoholholdig drikk gruppe 1 og vinmonopolet. Skjenkebevillinger Det er for tiden 12 bedrifter med skjenkebevilling Salgs- og skjenketider i Nordre Land kommune Salgstider For bevillingsperioden 2004 til 2008 gjelder følgende salgstider. Salg og utlevering av øl på hverdager kan skje fra kl til kl På dager før søn- og helligdager skal salget opphøre kl Dette gjelder ikke dagen før Kristi Himmelfartsdag. Salg og utlevering av øl skal ikke skje på søn- og helligdager, 1. og 17. mai, og på stemmedagen for stortingsvalg, fylkestingsvalg, kommunestyrevalg og folkeavstemning vedtatt ved lov. 17

18 Skjenketidene er som følger: Bevillingstype Øl/sterkøl og vin: Alminnelig bevil. Sluttet selskap Brennevin: Alminnelig bevilling Alkohollovens normaltider Alkohollovens maksimaltider Kl Kl Kl Kl Skjenketider Bevillingsperiode Kl Kl Kl Sluttet selskap Kl Uteservering Kl Hele året Begge bevillingstyper Øl, sterkøl, vin og brennevin. Skjenketider Bevillingsperiode Kl Kl Kl Kl Kl Begge bevillingstyper. Øl, sterkøl, vin og brennevin Delegasjon, saksbehandling m.v Kommunestyret behandler: Rusmiddelpolitisk handlingsplan Tidsbegrensninger for salg og skjenking Formannskapet behandler: Tildeling av bevilling, herunder tildeling av bevilling for en bestemt del av året etter 1-6. Omgjøring av bevillingen med fastsettelse av nye vilkår. Inndragning av bevilling. Tildeling av ambulerende bevilling etter 4-5 og bevilling for en enkelt anledning etter 1-6 utover 3 dager og slike saker som er av prinsipiell betydning. Rådmannen behandler: Skriftlig advarsel ved overtredelser. Fastsettelse av bevillingsgebyr. Skifte av styrer og stedfortreder. Tildeling av ambulerende bevilling etter 4-5 og bevilling for en enkelt anledning etter 1-6 innenfor 3 dager og som ikke er av prinsipiell betydning. Utvidelse av skjenkelokale for en enkelt anledning Gebyr for salg og skjenking Bevillingsgebyret følger forskriftens 6-2. Nye satser fra Salg: - 0,17 kr pr. vareliter for alkoholholdig drikk i gruppe 1 Skjenking: 18

19 - 0,34 kr pr. vareliter for alkoholholdig drikk i gruppe 1-0,94 kr pr. vareliter for alkoholholdig drikk i gruppe 2-3,07 kr pr. vareliter for alkoholholdig drikk i gruppe 3. Bevillingsgebyret utgjør pr. år minimum kr 1200 for salg og kr 3500 for skjenking. Bevillingsmyndigheten kan likevel i særlige tilfeller bestemme at gebyret skal settes lavere. For ambulerende bevilling kan bevillingsmyndigheten kreve et gebyr på inntil kr 250 pr. gang Gjennomføring av kunnskapsprøven iht. alkoholloven Skjenkeprøver gjennomføres fortløpende etter behov i kommunen Kontroll med salgs- og skjenkesteder Kontrollen med salgs- og skjenkesteder for inneværende bevillingsperiode utføres av Østlandske kontrolltjenester med 3 kontroller pr. bevillingssted pr. år Reaksjonsformer ved overtredelse av lover, forskrifter og andre bestemmelser. 1. Ved mindre alvorlige overtredelse; som f.eks bruk av ulovlig reklame, sender administrasjonen skriv til bevillingshaver hvor overtredelsen påpekes under henvisning til lovgivning og forskrifter; evt. andre vedtatte bestemmelser. 2. Ved alvorlige overtredelser skal følgende norm for straffereaksjoner følges: A. Ved 1. gangs overtredelse: Skriftlig advarsel Skriftlig advarsel etter pkt. A gis av administrasjonen. Slike skriftlige advarsler skal følge sakspapirene når bevillingen søkes fornyet. B. Ved 2. gangs overtredelse: Inndragning av bevilling Inndragning skjer etter følgende skala: Skjenking mindreårige 30 dager Skjenking/salg til åpenbart berusede personer 14 «Skjenking/salg utover fastsatt tidspunkt 14 «Manglende betaling bevillingsavgift inntil avgift er betalt Manglende ro og orden i og utenfor skjenke- og salgssted 7 dager Andre brudd på lover og forskrifter 7 dager Brudd på vilkår for bevilling. 7 dager En evt. uttalelse fra bevillingshaver skal om mulig foreligge ved behandling. Tidspunkt for inndragning bestemmes av Formannskapet. Alle vedtak om inndragning skal følge sakspapirene når bevilling søkes fornyet. C. Ved 3. gangs overtredelse: Inndragning skjer for resten av bevillingsperioden. Vedtak om inndragning for resten av perioden skal fattes av formannskapet. Dersom en finner overtredelsen svært graverende, kan inndragning skje uten at det er gitt skriftlig advarsel som nevnt i pkt. A. Formannskapet kan likeså bestemme at inndragningen 19

20 skal skje for en lengre tid enn ovennevnte normer. 7.0.TILTAK FOR Å REDUSERE ETTERSPØRSELEN ETTER RUSMIDLER 7.1 Frivillige lag og foreninger Ved arrangering av bygde fester anmodes det om å ha tilstrekklig med voksne vakter som kan føre tilsyn både i festlokalet og utenfor. Det oppfordres til at frivillige lag og foreninger arrangerer rusfrie arrangement. Det er mulig å søke støtte fra sosialtjenesten til dette formålet. 7.2 Motvirke legemiddelavhengighet Avhengighet av legalt foreskrevne legemidler synes å være økende. Den er ofte knyttet til en annen form for avhengighet(blandingsmisbruk). Det er viktig at legene gjør seg kjent med de faglige retningslinjene for foreskrivning av vanedannende medikamenter, og er bevisste ved utskrivning av disse medikamentene TILTAK FOR Å HJELP OG BEHANDLE RUSMIDDELMISBRUKERE Hjelpetiltak og behandlingstilbud til rusmiddelmisbrukere vil bli videreført og videreutviklet i planperioden i henhold til lov om sosiale tjenester kap.6 Det vil bl.a omfatte utvikling av lokale hjelpetiltak og styrking av samarbeidet med kommunale instanser og 2. linje tjenesten. 8.1 Rusmiddelbelastende familier Avdekke rusproblemer i familier i den hensikt å kunne ivareta familiens behov for hjelp. Rusmiddelproblemer hos voksne er forbundet med overhyppighet av omsorgsvikt, vold og seksuelle overgrep. For barn er regler, rutiner og forutsigbarhet viktig for en adekvat utvikling. Risikoen øker for utvikling av egne psykisk og somatiske plager. Sosialtjenesten skal gis råd og veiledning til rusmiddelmisbrukerens familie, men dette er et felt hvor samarbeid må stå i forkus. Viktige samarbeidspartnere er bla. Helsestasjon, lege, barneverntjeneste, skoler, kontor for psykisk helse. 8.2 Oppfølging av rusmiddelmisbrukere - Sosialkontoret vil ha faste samarbeidsmøter med LAR, Reinsvoll. - Det bør i perioden satses på videreutvikling av ettervernstiltak overfor denne gruppen. Eksempel på aktuelle samarbeidsinstanser er Voksenopplæring, NAV- arbeid, hjemmetjenesten, kontor for psykisk helse, boligkontoret, rusmiddelteam og leger. - Det skal utarbeides individuelle planer der klienten ønsker dette. - Rusmiddelmisbrukere fra andre kommuner som har vært innlagt i institusjon,og som ønsker å etablere seg i Nordre Land kommune, bør det avholdes ansvarsgruppemøte med innleggende instans, behandlere i institusjon og ansatte fra sosialkontor og ev. andre aktuelle samarbeidspartnere. Dette for å sikre et godt ettervern. 8.3 Behandlingstilbud i institusjon Der hvor det ikke er tilstrekkelig med lokale tiltak skal det sørges for at rusmiddelmisbrukeren får behandlingstilbud på institusjon.da det ofte viser seg at institusjonsopphold i seg selv ikke er nok, bør det gis tilbud om ettervern lokalt i samarbeide med aktuelle instanser. 20

Alkoholpolitisk handlingsplan. for. Hamarøy kommune

Alkoholpolitisk handlingsplan. for. Hamarøy kommune Alkoholpolitisk handlingsplan for Hamarøy kommune 2008 2012 Vedtatt av Hamarøy kommunestyre 29.04.2008 Side 2 av 8 Innhold: 1. Lovgivning 3 2. Målsettinger.. 3 2.1. Nasjonale mål 3 2.2. Kommunale mål 3

Detaljer

Ruspolitisk handlingsplan. Et kort sammendrag av innhold

Ruspolitisk handlingsplan. Et kort sammendrag av innhold Ruspolitisk handlingsplan Et kort sammendrag av innhold Hvorfor ruspolitisk handlingsplan Kommunen er pålagd å utarbeide en alkoholpolitisk handlingsplan jf. alkoholloven 1-7d. Alkohollovens formålsparagraf,

Detaljer

Alkoholpolitisk Bevillingsreglement. for. Gausdal kommune 2008 2012

Alkoholpolitisk Bevillingsreglement. for. Gausdal kommune 2008 2012 Alkoholpolitisk Bevillingsreglement for Gausdal kommune 2008 2012 Vedtatt av Kommunestyret 13.11.2008 BAKGRUNN. Etter Alkohollovens 1-7d skal kommunen utarbeide en alkoholpolitisk handlingsplan. Planen

Detaljer

Alkoholpolitiske retnings- linjer 2012-2016

Alkoholpolitiske retnings- linjer 2012-2016 RANDABERG KOMMUNE GYLDIGE FRA 1.4.2012 OG VEDTATT I KOMMUNESTYRET 16.02.2012 ALKOHOLPOLITISKE RETNINGSLINJER Alkoholpolitiske retnings- linjer 2012-2016 Randaberg kommune Alkoholpolitiske retningslinjer

Detaljer

ALKOHOLPOLITISK HANDLINGPLAN

ALKOHOLPOLITISK HANDLINGPLAN ALKOHOLPOLITISK HANDLINGPLAN 2012 2016 Vedtatt av Leka kommunestyre 7994 Leka Telefon 74 38 70 00 Telefaks 74 38 70 10 1 Innledning: Alle kommuner er pålagt å utarbeide en alkoholpolitisk handlingsplan

Detaljer

Alkoholpolitiske retningslinjer. for. Nord-Odal kommune

Alkoholpolitiske retningslinjer. for. Nord-Odal kommune Alkoholpolitiske retningslinjer for Nord-Odal kommune i perioden 01.07.2012 til 30.06.2016 1 Alminnelige bestemmelser 1.1 Formål 1.2 Definisjoner 1.3 Bevillingsperiode 1.4 Krav til styrer og stedfortreder

Detaljer

Alkoholpolitisk handlingsplan gjelder for hver kommunestyreperiode. Rullering/fornyelse av planen følger kommunestyreperioden.

Alkoholpolitisk handlingsplan gjelder for hver kommunestyreperiode. Rullering/fornyelse av planen følger kommunestyreperioden. Alkoholpolitisk handlingsplan Fauske kommune 2008 2012 Alkoholpolitisk handlingsplan gjelder for hver kommunestyreperiode. Rullering/fornyelse av planen følger kommunestyreperioden. Innhold 1. Bakgrunn,

Detaljer

Problemer som ofte viser seg å ha tilknytning til rusmisbruk, og som handlingsplanen tar sikte på å redusere omfanget av:

Problemer som ofte viser seg å ha tilknytning til rusmisbruk, og som handlingsplanen tar sikte på å redusere omfanget av: Vedtatt i kommunestyret den 25.05.2004 1. MÅL Handlingsplanen skal være retningsgivende for rusmiddelpolitikken i Gjemnes. Planen skal være et virkemiddel til å forebygge rusmiddelskader og å redusere

Detaljer

ALKOHOLPOLITISK HANDLINGSPLAN FOR RINGEBU KOMMUNE FOR PERIODEN 1. JULI 2012 TIL 30. JUNI 2016.

ALKOHOLPOLITISK HANDLINGSPLAN FOR RINGEBU KOMMUNE FOR PERIODEN 1. JULI 2012 TIL 30. JUNI 2016. ALKOHOLPOLITISK HANDLINGSPLAN FOR RINGEBU KOMMUNE FOR PERIODEN 1. JULI 2012 TIL 30. JUNI 2016. MÅLSETTINGER: 1. Planen gir retningslinjer for Ringebu kommunes salgs- og skjenkepolitikk for tidsrommet 1.

Detaljer

Saksnr Løpenr Arkivkode Avd/Sek/Saksh Dykkar ref 12/80-1 81/12 U63 &00 HSO/HSO/FK RETNINGSLINJER - OMSETNING AV ALKOHOLHOLDIG DRIKK 2012-2016

Saksnr Løpenr Arkivkode Avd/Sek/Saksh Dykkar ref 12/80-1 81/12 U63 &00 HSO/HSO/FK RETNINGSLINJER - OMSETNING AV ALKOHOLHOLDIG DRIKK 2012-2016 Klepp kommune HELSE, SOSIAL OG OMSORG Postboks 25 4358 Kleppe Tlf 51429800 Org.nr.: 00864969682 Saksnr Løpenr Arkivkode Avd/Sek/Saksh Dykkar ref 12/80-1 81/12 U63 &00 HSO/HSO/FK RETNINGSLINJER - OMSETNING

Detaljer

Balsfjord kommune for framtida

Balsfjord kommune for framtida Balsfjord kommune for framtida Alkoholpolitiske retningslinjer for 2012-2016 INNHOLD 1. Mål for Balsfjord kommunes alkoholpolitikk 2. Alminnelige bestemmelser 2.1 Definisjon av alkoholholdige drikker 2.2

Detaljer

Alkoholpolitiske retningslinjer for Rissa kommune 2013-2016

Alkoholpolitiske retningslinjer for Rissa kommune 2013-2016 Alkoholpolitiske retningslinjer for Rissa kommune 2013-2016 Alle innbyggere i Rissa kommune skal få tilbud tilpasset egne forutsetninger og behov. Kommuneplanen 2007 2019 MÅL for kommunens rusmiddelpolitiske

Detaljer

Alkoholpolitisk handlingsplan for Rygge kommune. Vedtatt i Kommunestyret 20. april 2016.

Alkoholpolitisk handlingsplan for Rygge kommune. Vedtatt i Kommunestyret 20. april 2016. Alkoholpolitisk handlingsplan for Rygge kommune Vedtatt i Kommunestyret 20. april 2016. 1 Innhold Kommunens kontroll og bevillingspolitikk... 3 Generelt om salgs- og skjenkebevillinger... 3 Definisjon

Detaljer

NORE OG UVDAL KOMMUNE. Alkoholpolitiske retningslinjer. Vedtatt i kommunestyret 15.12.2014. 1. Generelt

NORE OG UVDAL KOMMUNE. Alkoholpolitiske retningslinjer. Vedtatt i kommunestyret 15.12.2014. 1. Generelt NORE OG UVDAL KOMMUNE Alkoholpolitiske retningslinjer Vedtatt i kommunestyret 15.12.2014. 1. Generelt Retningslinjene bygger på rusmiddelpolitisk handlingsplan for 2014 2018. De enkelte søknader om salgs-

Detaljer

Alkoholpolitiske retningslinjer

Alkoholpolitiske retningslinjer Alkoholpolitiske retningslinjer Kongsvinger kommune perioden 18.06.15 30.06.16. Redigerte retningslinjer vedtatt i kommunestyret 18.06.15 sak 051/15 1 Innholdsfortegnelse Kap. 1 Alminnelige bestemmelser...

Detaljer

Gjelder for perioden 2012-2016

Gjelder for perioden 2012-2016 Gjelder for perioden 2012-2016 Vedtatt av kommunestyret den xxxxx (arkivsak 12/435) 1 Om planen Alkoholpolitisk handlingsplan gir retningslinjer for Dønna kommunes alkoholpolitikk i tidsrommet 2012 til

Detaljer

ALKOHOLPOLITISK HANDLINGSPLAN

ALKOHOLPOLITISK HANDLINGSPLAN ALKOHOLPOLITISK HANDLINGSPLAN 2014-2015 Osen kommune Innhold Formål Innholdsfortegnelse 1. Alkoholpolitiske målsetninger 2. Definisjon av alkoholholdig drikk 3. Avgjørelsesmyndighet 4. Behandlingstid 5.

Detaljer

Alkoholpolitiske retningslinjer. Kongsvinger kommune. perioden 01.07.12 30.06.16.

Alkoholpolitiske retningslinjer. Kongsvinger kommune. perioden 01.07.12 30.06.16. Alkoholpolitiske retningslinjer Kongsvinger kommune perioden 01.07.12 30.06.16. 1 Innholdsfortegnelse Kap. 1 Alminnelige bestemmelser... Feil! Bokmerke er ikke definert. Kap. 2 Salgs- og skjenkebevillinger...

Detaljer

Alkoholpolitiske retningslinjer for Songdalen kommune. Vedtatt av kommunestyret 21.03.12 sak 19/12

Alkoholpolitiske retningslinjer for Songdalen kommune. Vedtatt av kommunestyret 21.03.12 sak 19/12 Alkoholpolitiske retningslinjer for Songdalen kommune Vedtatt av kommunestyret 21.03.12 sak 19/12 1. Innledning ALKOHOLPOLITISKE RETNINGSLINJER FOR SONGDALEN KOMMUNE 2012-2016 Planen skal være retningsgivende

Detaljer

MELØY KOMMUNE ALKOHOLPOLITISK HANDLINGSPLAN FOR MED RETNINGSLINJER FOR MELØY KOMMUNENS BEVILLINGSPOLITIKK

MELØY KOMMUNE ALKOHOLPOLITISK HANDLINGSPLAN FOR MED RETNINGSLINJER FOR MELØY KOMMUNENS BEVILLINGSPOLITIKK Vår ref. 08/651-6682/08 MELØY KOMMUNE ALKOHOLPOLITISK HANDLINGSPLAN FOR 2012 2016 MED RETNINGSLINJER FOR MELØY KOMMUNENS BEVILLINGSPOLITIKK Vedtatt av kommunestyret 21.juni 2012 under sak nr. 62/12 Postadresse

Detaljer

LILLESAND KOMMUNE Alkoholpolitisk handlingsplan 2016-2020. Vedtatt: Bystyret 27.04.16. BS-sak 048/16

LILLESAND KOMMUNE Alkoholpolitisk handlingsplan 2016-2020. Vedtatt: Bystyret 27.04.16. BS-sak 048/16 LILLESAND KOMMUNE Alkoholpolitisk handlingsplan 2016-2020 Vedtatt: Bystyret 27.04.16. BS-sak 048/16 Alkoholpolitisk handlingsplan Innhold 1.0 Hovedmål... 3 2.0 Innledning/bakgrunn... 3 3.0 Salgs- og skjenkebevillinger...

Detaljer

KRISTIANSUND KOMMUNE ALKOHOLPOLITISK BEVILLINGSPLAN 2004 2008. Vedtatt av Kristiansund bystyre 25.05.04, sak 44/04.

KRISTIANSUND KOMMUNE ALKOHOLPOLITISK BEVILLINGSPLAN 2004 2008. Vedtatt av Kristiansund bystyre 25.05.04, sak 44/04. KRISTIANSUND KOMMUNE ALKOHOLPOLITISK BEVILLINGSPLAN 2004 2008 Vedtatt av Kristiansund bystyre 25.05.04, sak 44/04. INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNLEDNING 1.1 Lovens bestemmelse 1.2 Tidligere planarbeid 1.3 Planens

Detaljer

LARDAL KOMMUNE RETNINGSLINJER FOR SALGS- OG SKJENKEBEVILLINGER

LARDAL KOMMUNE RETNINGSLINJER FOR SALGS- OG SKJENKEBEVILLINGER LARDAL KOMMUNE RETNINGSLINJER FOR SALGS- OG SKJENKEBEVILLINGER 1. FORMÅL 1. Lardal kommune vil begrense de samfunnsmessige og individuelle skader som alkoholbruk kan medføre. I samarbeid med bevillingshavere

Detaljer

Forskrift om omsetning av alkoholholdig drikk (alkoholforskriften) legger følgende definisjoner til grunn:

Forskrift om omsetning av alkoholholdig drikk (alkoholforskriften) legger følgende definisjoner til grunn: ALKOHOLPOLITISKE RETNINGSLINJER FOR VESTBY KOMMUNE Innledning Vestby kommunes alkoholpolitiske retningslinjer er utformet på grunnlag av gjeldende lover og forskrifter og gir de alkoholpolitiske føringer

Detaljer

Alkoholpolitisk handlingsplan for Larvik kommune 2008-2011

Alkoholpolitisk handlingsplan for Larvik kommune 2008-2011 Alkoholpolitisk handlingsplan for Larvik kommune 2008-2011 Behandlet i kommunestyret 18.06.08 med tillegg vedtatt i kommunestyret 17.09.08. Revidert i kommunestyret den 27.10.10. FORSKRIFT SALGS- OG SKJENKETIDER

Detaljer

Alkoholpolitiske. retningslinjer. Randaberg kommune. Retningslinjer for alkoholpolitikken. bevillingsperioden 1. april 2008 31. mars 2012.

Alkoholpolitiske. retningslinjer. Randaberg kommune. Retningslinjer for alkoholpolitikken. bevillingsperioden 1. april 2008 31. mars 2012. Randaberg kommune Retningslinjer for alkoholpolitikken. bevillingsperioden 1. april 2008 31. mars 2012. retningslinjer Alkoholpolitiske retningslinjer Randaberg kommune Foto: Anne Lise Norheim Retningslinjer

Detaljer

Vedlegg 1. ALKOHOLPOLITISKE RETNINGSLINJER FOR PERIODEN 2012 2015 LISTER REGIONEN Farsund, Flekkefjord, Lyngdal, Kvinesdal, Sirdal og Hægebostad

Vedlegg 1. ALKOHOLPOLITISKE RETNINGSLINJER FOR PERIODEN 2012 2015 LISTER REGIONEN Farsund, Flekkefjord, Lyngdal, Kvinesdal, Sirdal og Hægebostad Vedlegg 1 ALKOHOLPOLITISKE RETNINGSLINJER FOR PERIODEN 2012 2015 LISTER REGIONEN Farsund, Flekkefjord, Lyngdal, Kvinesdal, Sirdal og Hægebostad Pkt 1. Formål Alkoholpolitiske retningslinjer for Lister

Detaljer

ALKOHOLPOLITISKE RETNINGSLINJER FOR SIRDAL KOMMUNE

ALKOHOLPOLITISKE RETNINGSLINJER FOR SIRDAL KOMMUNE ALKOHOLPOLITISKE RETNINGSLINJER FOR SIRDAL KOMMUNE 2012 2016 1 Pkt. 1 Formål Alkoholpolitiske retningslinjer for Sirdal kommune bygger på alkohollovens målformulering i 1-1: 1-1. Lovens formål. Reguleringen

Detaljer

Alkoholpolitiske retningslinjer for Gildeskål kommune 2012 2016

Alkoholpolitiske retningslinjer for Gildeskål kommune 2012 2016 Alkoholpolitiske retningslinjer for Gildeskål kommune 2012 2016 Retningslinjene gir føringer for Gildeskål kommunes alkoholpolitikk i tidsrommet 2012-2016. De enkelte søknader om salgs- og skjenkebevillinger

Detaljer

ALKOHOLPOLITISKE RETNINGSLINJER EIDE KOMMUNE 2013-2016

ALKOHOLPOLITISKE RETNINGSLINJER EIDE KOMMUNE 2013-2016 ALKOHOLPOLITISKE RETNINGSLINJER EIDE KOMMUNE 2013-2016 Gjelder for perioden 4.4.2013 30.6.2016 Behandlet i Komité for helse og omsorg 11.3.2013, sak 13/5 Eide kommunestyre vedtok Alkoholpolitiske retningslinjer

Detaljer

Alkoholpolitisk handlingsplan 2012-2015. Vedtatt av kommunestyret den 23.05.12, sak 080/12.

Alkoholpolitisk handlingsplan 2012-2015. Vedtatt av kommunestyret den 23.05.12, sak 080/12. Alkoholpolitisk handlingsplan 2012-2015 Vedtatt av kommunestyret den 23.05.12, sak 080/12. Innhold FORSKRIFT... 3 1. Salgssteder... 3 2. Serveringssteder... 3 2.1 Skjenketider... 3 2.2. Åpnings/lukningstider...

Detaljer

Forskrift om salgs- og skjenkebevillinger for alkohol, Storfjord kommune, Troms.

Forskrift om salgs- og skjenkebevillinger for alkohol, Storfjord kommune, Troms. Forskrift om salgs- og skjenkebevillinger for alkohol, Storfjord kommune, Troms Innhold: Forskrift om salgs- og skjenkebevillinger for alkohol, Storfjord kommune, Troms. 1. Forskriften regulerer 2. Åpningstider

Detaljer

RUSMIDDELPOLITISK HANDLINGSPLAN FOR GJEMENS KOMMUNE

RUSMIDDELPOLITISK HANDLINGSPLAN FOR GJEMENS KOMMUNE RUSMIDDELPOLITISK HANDLINGSPLAN FOR GJEMENS KOMMUNE 2012-2016 Vedtatt i kommunestyret 22.05.12, sak 38 Innholdsfortegnelse: 1.MÅL 3 2. ANSVAR. 4 3.PROBLEMER KNYTTET TIL RUSMISBRUK. 4 4. RØYK OG SNUS 5

Detaljer

INNHOLDSFORTEGNELSE. Side 2

INNHOLDSFORTEGNELSE. Side 2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING... 3 1.1. LOVENS BESTEMMELSE... 3 1.2. TIDLIGERE PLANARBEID... 3 1.3. PLANENS INNHOLD... 3 2. ALKOHOLLOVENS MÅLSETNING... 4 3. KOMMUNAL MÅLSETTING... 4 4. DEFINISJON AV

Detaljer

Siljan kommune. Alkoholpolitikk 2006-08

Siljan kommune. Alkoholpolitikk 2006-08 Siljan kommune Alkoholpolitikk 2006-08 Alkoholpolitisk handlingsplan 2006 2008 0. Innledning Nåværende alkoholpolitiske handlingsplan ble vedtatt i jun 1999 og er senere ikke revurdert. Planen revideres

Detaljer

RUSPOLITISK HANDLINGSPLAN FOR VEGÅRSHEI KOMMUNE

RUSPOLITISK HANDLINGSPLAN FOR VEGÅRSHEI KOMMUNE RUSPOLITISK HANDLINGSPLAN FOR VEGÅRSHEI KOMMUNE 2012-2016 Innhold 1. OPPNEVNING OG MANDAT 2. INNLEDNING 3. LOVGRUNNLAG OG DEFINISJONER 4. SITUASJONSBESKRIVELSE Salgs- og skjenkebevillinger Bruk/misbruk

Detaljer

Alkoholloven i forebyggingsperspektiv. 21.11.12 Nina Sterner

Alkoholloven i forebyggingsperspektiv. 21.11.12 Nina Sterner Alkoholloven i forebyggingsperspektiv 21.11.12 Nina Sterner Alkoholforbruk I 1993 var totalomsetningen på 4,55 liter per innbygger fra 15 år og oppover, og i dag på ca 7 liter. Ølkonsumet har vært relativt

Detaljer

Den kommunale skjenkepolitikken - Overordnet strategi for lokal folkehelse. 28.01.2014 Pål Iden Fylkeslege

Den kommunale skjenkepolitikken - Overordnet strategi for lokal folkehelse. 28.01.2014 Pål Iden Fylkeslege Den kommunale skjenkepolitikken - Overordnet strategi for lokal folkehelse 28.01.2014 Pål Iden Fylkeslege 1 En helhetlig rusmiddelpolitikk- Se meg - Stortingsmelding 30! Fortsatt restriktiv alkoholpolitikk.

Detaljer

60/08 ALKOHOLPOLITISKE RETNINGSLINJER

60/08 ALKOHOLPOLITISKE RETNINGSLINJER 60/08 ALKOHOLPOLITISKE RETNINGSLINJER 2008-2012 Kommunestyret behandlet i møte 23.04.2008 Kommunestyret vedtak: Følgende alkoholpolitiske retningslinjer gjelder fra 1. juli 2008 Alkoholpolitiske retningslinjer

Detaljer

Alkoholpolitiske retningslinjer

Alkoholpolitiske retningslinjer Alkoholpolitiske retningslinjer Lunner kommune 2012 2016 Side 2 Innhold Innhold... 2 1 Retningslinjenes formål... 3 2 Bevillinger... 3 2.1 Bevilling for salg av øl... 4 2.2 Bevilling for skjenking av øl,

Detaljer

INNHOLDSFORTEGNELSE: side 2

INNHOLDSFORTEGNELSE: side 2 Vedtatt av kommunestyret sak 21/12, 28.06.2012 1 INNHOLDSFORTEGNELSE: side 2 1. Definisjoner 1.1 Definisjon av alkoholfri/alkoholsvak og alkoholholdig drikk side 3 1.2 Definisjon av salg, skjenking og

Detaljer

Melding til Stortinget 30 (2011-2012) Se meg! Kort oppsummering

Melding til Stortinget 30 (2011-2012) Se meg! Kort oppsummering Sak 49-12 Vedlegg 1 Melding til Stortinget 30 (2011-2012) Se meg! En helhetlig rusmiddelpolitikk alkohol narkotika - doping Kort oppsummering 5 hovedområder for en helhetlig rusmiddelpolitikk 1. Forebygging

Detaljer

HOLE KOMMUNE. Alkoholpolitisk handlingsplan. Vedtatt i Hole kommunestyre sak 066/12, 05.11.2012.

HOLE KOMMUNE. Alkoholpolitisk handlingsplan. Vedtatt i Hole kommunestyre sak 066/12, 05.11.2012. HOLE KOMMUNE Alkoholpolitisk handlingsplan 2012 2016 Vedtatt i Hole kommunestyre sak 066/12, 05.11.2012. INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING... 3 1.1. LOVENS BESTEMMELSE... 3 1.2. TIDLIGERE PLANARBEID...

Detaljer

Kommunens forvaltning av alkoholloven

Kommunens forvaltning av alkoholloven Kommunens forvaltning av alkoholloven Kartleggingsundersøkelse Hege Lauritzen Astrid Skretting SIRUS Hva: Kort om undersøkelsen Resultater: Salgs og skjenkebevillinger Bevillingspraksis Kontroll og sanksjoner

Detaljer

Alkoholpolitiske retningslinjer for Nes kommune

Alkoholpolitiske retningslinjer for Nes kommune Alkoholpolitiske retningslinjer for Nes kommune 2016-2020 Innhold: 1. Generelt 2. Skjenkebevilling 3. Tidsbegrensning for skjenking av alkohol 4. Salgsbevilling 5. Ansvar og myndighet 6. Andre forhold

Detaljer

Rullering av Rusplan. Salgs og Skjenkedelen Perioden 2008 til 2012.

Rullering av Rusplan. Salgs og Skjenkedelen Perioden 2008 til 2012. Rullering av Rusplan Salgs og Skjenkedelen Perioden 2008 til 2012. 5.2Tiltak for å regulere tillgjengeligheten av alkohol. (Bevillingspolitikken) Lov om omsetning av alkoholholdig drikk av 2. juni 1989

Detaljer

Alkoholpolitiske retningslinjer for Gol kommune 2016-2020

Alkoholpolitiske retningslinjer for Gol kommune 2016-2020 Alkoholpolitiske retningslinjer for Gol kommune 2016-2020 Innhold 1. Generelt... 2 2. Skjenkebevilling... 3 3. Tidsbegrensning for skjenking av alkohol... 3 4. Salgsbevilling... 4 5. Ansvar og myndighet...

Detaljer

BEVILLINGSPOLITISK HANDLINGSPROGRAM 2004 2008

BEVILLINGSPOLITISK HANDLINGSPROGRAM 2004 2008 BEVILLINGSPOLITISK HANDLINGSPROGRAM 2004 2008 Vedtatt i Tromsø kommunestyre 31. mars 2004 BEVILLINGSPOLITISK HANDLINGSPROGRAM 2004 2008 Retningslinjer for salgs- og skjenkebevillinger og kontrolltiltak

Detaljer

Alkoholpolitisk handlingsplan

Alkoholpolitisk handlingsplan Alkoholpolitisk handlingsplan Alkoholloven 1-7d Kommunen skal utarbeide en alkoholpolitisk handlingsplan. Departementet kan gi forskrifter om innholdet av kommunal alkoholpolitisk handlingsplan. ALTA KOMMUNE

Detaljer

RØMSKOG KOMMUNE RUSPOLITISK HANDLINGSPLAN. Vedtatt i Kommunestyret 13.11.14. Ruspolitisk handlingsplan Rømskog kommune 1

RØMSKOG KOMMUNE RUSPOLITISK HANDLINGSPLAN. Vedtatt i Kommunestyret 13.11.14. Ruspolitisk handlingsplan Rømskog kommune 1 RØMSKOG KOMMUNE RUSPOLITISK HANDLINGSPLAN Vedtatt i Kommunestyret 13.11.14 1 1 Innledning... 4 2 Nasjonale mål og strategier... 5 3. Oppfølging av rusmiddelsituasjonen... 5 3.1 Lovgrunnlag:... 5 4 Utviklingen

Detaljer

Arbeidsgruppens forslag ALKOHOLPOLITISKE RETNINGSLINJER EIDE KOMMUNE 2016-2020

Arbeidsgruppens forslag ALKOHOLPOLITISKE RETNINGSLINJER EIDE KOMMUNE 2016-2020 Arbeidsgruppens forslag ALKOHOLPOLITISKE RETNINGSLINJER EIDE KOMMUNE 2016-2020 Gjelder for perioden 30.6.2016 30.9.2020 Eide kommunestyre vedtok Alkoholpolitiske retningslinjer 2016 2020 dato og saksnummer

Detaljer

Alkoholpolitisk handlingsplan 2016-2020. Rutiner for salgs- og skjenkebevillinger

Alkoholpolitisk handlingsplan 2016-2020. Rutiner for salgs- og skjenkebevillinger Alkoholpolitisk handlingsplan 2016-2020 Rutiner for salgs- og skjenkebevillinger 1 Innholdsfortegnelse: 1. Innledning... 3 2. Tiltak for å regulere tilgjengeligheten av alkohol... 3 3. Definisjon av alkoholholdig

Detaljer

ALKOHOLPOLITISK HANDLINGSPLAN NORE OG UVDAL KOMMUNE

ALKOHOLPOLITISK HANDLINGSPLAN NORE OG UVDAL KOMMUNE ALKOHOLPOLITISK HANDLINGSPLAN NORE OG UVDAL KOMMUNE Vedtatt i Kommunestyret 7. april 2008 1 INNHOLD Mål...side 3 Virkemidler... 4 Vurderinger ved søknad om salgs- eller skjenkebevilling... 5 Uttalelser...

Detaljer

Alkoholpolitikken i Sørum Vedlegg til rusmiddelpolitisk handlingsplan 2010-2022, Sørum kommune.

Alkoholpolitikken i Sørum Vedlegg til rusmiddelpolitisk handlingsplan 2010-2022, Sørum kommune. Alkoholpolitikken i Sørum Vedlegg til rusmiddelpolitisk handlingsplan 2010-2022, Sørum kommune. Del 1 Situasjon i Sørum kommune Alkoholpolitiske målsettinger Kommunen er pålagt å utarbeide en alkoholpolitisk

Detaljer

Grue Kommune. Alkoholpolitiske retningslinjer. Del av rusmiddelpolitisk handlingsplan

Grue Kommune. Alkoholpolitiske retningslinjer. Del av rusmiddelpolitisk handlingsplan Grue Kommune Alkoholpolitiske retningslinjer Del av rusmiddelpolitisk handlingsplan Vedtatt av Kommunestyret 23.11.09 sak 062/09 Videreført av Kommunestyret 21.05.12 sak 025/12 og gjort gjeldende frem

Detaljer

ALKOHOLPOLITISKE RETNINGSLINJER 01.07.2012 30.06.2016. Vedtatt av kommunestyret 26.04.2012 Endret av kommunestyret 29.05.2013 og 26.03.

ALKOHOLPOLITISKE RETNINGSLINJER 01.07.2012 30.06.2016. Vedtatt av kommunestyret 26.04.2012 Endret av kommunestyret 29.05.2013 og 26.03. SØR-VARANGER KOMMUNE ALKOHOLPOLITISKE RETNINGSLINJER 01.07.2012 30.06.2016 Vedtatt av kommunestyret 26.04.2012 Endret av kommunestyret 29.05.2013 og 26.03.2014 Med oppdaterte gebyrsatser for 2015 ALKOHOLPOLITISKE

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR SALGS- OG SKJENKEBEVILLINGER I MODUM KOMMUNE

RETNINGSLINJER FOR SALGS- OG SKJENKEBEVILLINGER I MODUM KOMMUNE RETNINGSLINJER FOR SALGS- OG SKJENKEBEVILLINGER I MODUM KOMMUNE Vedtatt i Modum kommunestyre 18. juni 2012 sak 61/12. FORMÅL Alkohollovens 1-7 pålegger kommunen å utarbeide en alkoholpolitisk handlingsplan.

Detaljer

Retningslinjer og prinsipper for Namsos kommunes bevillingspolitikk, 2008-2012

Retningslinjer og prinsipper for Namsos kommunes bevillingspolitikk, 2008-2012 Retningslinjer og prinsipper for Namsos kommunes bevillingspolitikk, 2008-2012 Vedtatt av Namsos kommunestyre 29.5.2008 1. Innledning Det påligger så vel bevillingsinnehavere og det offentlige et stort

Detaljer

Alkoholpolitikken i Sørum Vedlegg til rusmiddelpolitisk handlingsplan 2010-2022, Sørum kommune.

Alkoholpolitikken i Sørum Vedlegg til rusmiddelpolitisk handlingsplan 2010-2022, Sørum kommune. Alkoholpolitikken i Sørum Vedlegg til rusmiddelpolitisk handlingsplan 2010-2022, Sørum kommune. 1 Alkoholpolitiske målsettinger Innledning: Kommunen er pålagt å utarbeide en alkoholpolitisk handlingsplan

Detaljer

Alkoholpolitisk handlingsplan

Alkoholpolitisk handlingsplan RUSMIDDELPOLITISK HANDLINGSPLAN FOR ASKIM KOMMUNE Del 2 Alkoholpolitisk handlingsplan 2011-2015 1 INNHOLD Side I Askim Bystyres vedtak til Alkoholpolitisk handlingsplan for Askim kommune 2011. 2015 3 II

Detaljer

TILDELING AV SALGS- OG SKJENKEBEVILLINGER

TILDELING AV SALGS- OG SKJENKEBEVILLINGER RETNINGSLINJER FOR TILDELING AV SALGS- OG SKJENKEBEVILLINGER HØRINGSVERSJON MED FORSLAG TIL ENDRINGER, MARS 2016 Vedtatt av Risør bystyre 25. februar 2010 med endringer av 24. mars 2011, 31. mai 2012 og

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR SALGS- OG SKJENKEBEVILLINGER I RAUMA KOMMUNE 2012-2016

RETNINGSLINJER FOR SALGS- OG SKJENKEBEVILLINGER I RAUMA KOMMUNE 2012-2016 Rauma kommune RETNINGSLINJER FOR SALGS- OG SKJENKEBEVILLINGER I RAUMA KOMMUNE 2012-2016 Vedtatt av kommunestyret i K-sak 018/12 av 28.02.12 RETNINGSLINJER FOR SALGS- OG SKJENKEBEVILLINGER I RAUMA KOMMUNE

Detaljer

Alkoholpolitiske retningslinjer

Alkoholpolitiske retningslinjer Lardal kommune Alkoholpolitiske retningslinjer Revidert og vedtatt av Lardal kommunestyre 23.09.2014, saksnummer 050/14. Formål Lardal kommune vil legge forholdene til rette for salg og skjenking av lovlig

Detaljer

Ruspolitisk Handlingsplan for Steigen Kommune

Ruspolitisk Handlingsplan for Steigen Kommune Ruspolitisk Handlingsplan for Steigen Kommune 2006 2009 Vedtatt av kommunestyret 09.11.05 INNHOLD Forord 1. Innledning 1.1. Lovgiving 1.2 Kommunens arbeid med planen 2. Beskrivelse av rusmiddelsituasjonen

Detaljer

Forskrift salgs- og skjenkebevilling for alkohol

Forskrift salgs- og skjenkebevilling for alkohol Nordreisa kommune utkast Forskrift salgs- og skjenkebevilling for alkohol INNHOLD 1 Forskriften regulerer 2 Åpnings- og skjenketider for serveringssteder 3 Salgstider for salg av øl 4 Åpningstider for

Detaljer

Alkoholpolitiske retningslinjer for Våler kommune. Vedtatt i kommunestyret

Alkoholpolitiske retningslinjer for Våler kommune. Vedtatt i kommunestyret Alkoholpolitiske retningslinjer for Våler kommune 2016 2020 Vedtatt i kommunestyret 20.06.2016. 1 Innhold 1. Målsettingen for kommunens alkoholpolitikk... 3 1.1 Hensikten med alkoholpolitiske retningslinjer:...

Detaljer

RUSMIDDELPOLITISK HANDLINGSPLAN

RUSMIDDELPOLITISK HANDLINGSPLAN RUSMIDDELPOLITISK HANDLINGSPLAN NAV Tinn 2012-2016 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1.0 Innledning 3 1.1 Definisjon av rusmisbruk 3 1.2 Rusmiddelpolitiske nasjonale mål 3 1.3 Helse og omsorgsplan 4 2.0 Lovverket

Detaljer

Rusmiddelpolitisk handlingsplan

Rusmiddelpolitisk handlingsplan OVERHALLA KOMMUNE Rusmiddelpolitisk handlingsplan Vedtatt av kommunestyret 26.03.2001 (Evaluert og endret i kommunestyret 21.06.2004) Innhold INNLEDNING 1.1 Lovgivning 3 1.2 Kommunens arbeid med planen

Detaljer

1. JULI 2012-30. JUNI 2016

1. JULI 2012-30. JUNI 2016 ALKOHOLPOLITISK HANDLINGSPLAN 1. JULI 2012-30. JUNI 2016 Vedtatt av kommunestyret i møte 6. mars 2012 sak 15/12 Endret av kommunestyret i møte 18. juni 2013 sak 51/13 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. GENERELLE BESTEMMELSER.....

Detaljer

Alkoholloven i et folkehelseperspektiv v/ ass.avdelingsdirektør Rigmor K. de Waard

Alkoholloven i et folkehelseperspektiv v/ ass.avdelingsdirektør Rigmor K. de Waard Alkoholloven i et folkehelseperspektiv v/ ass.avdelingsdirektør Rigmor K. de Waard 1 En helhetlig rusmiddelpolitikk- Se meg - Stortingsmelding 30! Fortsatt restriktiv alkoholpolitikk. Forebygging begrense

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Vilkår knyttet til alkoholbevillinger og salgs- og skjenketider for bevillingsperioden 2012-2016 Saksbehandler: E-post: Tlf.: Line Therese Ertsås line.ertsaas@verdal.kommune.no

Detaljer

Gjeldendefor bevillingsperioden 2008-2012.

Gjeldendefor bevillingsperioden 2008-2012. Page 1 of 8 Alkoholpolitiske 2008-03-18 retningslinjer Gjeldendefor bevillingsperioden 2008-2012. Alkoholpolitiske retningslinjer for Hammerfest kommune Vedtatt av kommunestyret 13. mars 2008 Innhold Formålsbestemmelse

Detaljer

Ruspolitisk handlingsplan

Ruspolitisk handlingsplan 05/00334-011 Ruspolitisk handlingsplan 2006-2009 Vedtatt av kommunestyret den 20.06.6 i sak 38/06 2 Forord Utvalg for livsløp har valgt forebyggende arbeid i forhold til barn og unge som planens hovedfokus.

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 13/593-11 Arkiv: U63 &18 Sakbeh.: Britt Hågensen Sakstittel: ALTA BOWLING SENTER AS - SØKNAD OM UTVIDET SKJENKEOMRÅDE

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 13/593-11 Arkiv: U63 &18 Sakbeh.: Britt Hågensen Sakstittel: ALTA BOWLING SENTER AS - SØKNAD OM UTVIDET SKJENKEOMRÅDE SAKSFREMLEGG Saksnr.: 13/593-11 Arkiv: U63 &18 Sakbeh.: Britt Hågensen Sakstittel: ALTA BOWLING SENTER AS - SØKNAD OM UTVIDET SKJENKEOMRÅDE Planlagt behandling: Hovedutvalg for helse- og sosial Formannskapet

Detaljer

Oppfølging av bevillingshavere. Samling i Bodø mai 2015

Oppfølging av bevillingshavere. Samling i Bodø mai 2015 Oppfølging av bevillingshavere Samling i Bodø mai 2015 Kommunens oppgaver - Oppfølging av bevillingshavere etter at bevilling er innvilget * Veiledning og informasjon * Kontroll * Dialog * Løpende vandelskontroll

Detaljer

Reglementet skal sørge for at Hadsel kommune behandler søknader om salg og skjenking av alkohol:

Reglementet skal sørge for at Hadsel kommune behandler søknader om salg og skjenking av alkohol: REGLEMENT FOR TILDELING AV KOMMUNALE SALGS- OG SKJENKEBEVILLINGER 2012-2016 1. Innledning Reglementet skal sørge for at Hadsel kommune behandler søknader om salg og skjenking av alkohol: - på en mest mulig

Detaljer

Alkoholpolitisk handlingsplan for Tvedestrand kommune 30.06.2016-30.06.2020

Alkoholpolitisk handlingsplan for Tvedestrand kommune 30.06.2016-30.06.2020 Tvedestrand kommune Alkoholpolitisk handlingsplan for Tvedestrand kommune 30.06.2016-30.06.2020 1. Innledning I henhold til alkoholloven plikter alle kommuner å utarbeide en handlingsplan. Dette dokumentet

Detaljer

Høringsnotat. 27. januar 2014

Høringsnotat. 27. januar 2014 Helse- og omsorgsdepartementet Høringsnotat 27. januar 2014 Forslag om endring av lov 2. juni 1989 nr. 27 om omsetning av alkoholholdig drikk mv. (alkoholloven) åpningsdager for salg av alkoholholdig drikk

Detaljer

RUSPOLITISK HANDLINGSPLAN FOR TINGVOLL KOMMUNE

RUSPOLITISK HANDLINGSPLAN FOR TINGVOLL KOMMUNE RUSPOLITISK HANDLINGSPLAN FOR TINGVOLL KOMMUNE 2009 2012 Vedtatt i kommunestyret 18.12.2008 INNHOLDSLISTE 1. INNLEDNING 1.1 Lovverket 4 1.2 Politisk ansvar 5 1.3 Administrativt ansvar 5 1.4 Arbeidet med

Detaljer

VADSØ KOMMUNE Rev.dato: Gyldig til 31.12.2011 Dok.nr.: 07/3406-8 RÅDMANNEN. Vadsø kommune. Rusmiddelplan 2008-2011 Vadsø kommune

VADSØ KOMMUNE Rev.dato: Gyldig til 31.12.2011 Dok.nr.: 07/3406-8 RÅDMANNEN. Vadsø kommune. Rusmiddelplan 2008-2011 Vadsø kommune Vadsø kommune Rusmiddelplan 2008-2011 Vadsø kommune Vedtatt av Vadsø bystyre 18.12.2008 1 INNHOLD 1. INNLEDNING 2. BESKRIVELSE/VURDERING AV RUSMIDDELSITUASJONEN 2.1 Kort om rusmiddelsituasjonen i Norge

Detaljer

Kapittel 1 Forskrift om lukketidspunkt 3. Kapittel 2 Delegasjonsreglement i henhold til 14.5 4

Kapittel 1 Forskrift om lukketidspunkt 3. Kapittel 2 Delegasjonsreglement i henhold til 14.5 4 1 INNHOLDSFORTEGNELSE Kapittel 1 Forskrift om lukketidspunkt 3 Kapittel 2 Delegasjonsreglement i henhold til 14.5 4 Kapittel 3 Alkoholpolitiske retningslinjer for Røyken kommune 5 2 KAPITTEL 1 - FORSKRIFT

Detaljer

SØKNAD OM AMBULERENDE SKJENKEBEVILLING ELLER SKJENKE- BEVILLING FOR EN ENKELT ANLEDNING

SØKNAD OM AMBULERENDE SKJENKEBEVILLING ELLER SKJENKE- BEVILLING FOR EN ENKELT ANLEDNING SØKNADSSKJEMA FOR AMBULERENDE SKJENKEBEVILLING I HHT. ALKOHOLLOVENS 4-5 SKJENKEBEVILLING FOR EN ENKELTANLEDNING I HHT. ALKOHOLLOVEN 1-6, 2 LEDD Lyngen kommune Kjosveien 12 9060 LYNGSEIDET SØKNAD OM AMBULERENDE

Detaljer

Guide til god interkontroll etter Alkoholloven

Guide til god interkontroll etter Alkoholloven Guide til god interkontroll etter Alkoholloven Alle salgs- og skjenkesteder må ha et system og rutiner for å sikre at alkoholregelverket overholdes. God internkontroll gir enklere drift, tryggere ansatte

Detaljer

INNHOLD. Innledning 2 Sammendrag 4

INNHOLD. Innledning 2 Sammendrag 4 1 Ungdomsundersøkelsen i Mandal INNHOLD Innledning 2 Sammendrag 4 Analyse av tiende trinn 5 Hvem deltar 5 Foreldre 5 Framtidstro og fritid 5 Alkohol 6 Rusvaner ut fra foreldresignaler 7 Sammenheng alkohol

Detaljer

Enhet for personal, organisasjon og politiske tjenester - Politiske tjenester. Dato 05.03.2014 Vår ref. 14/00173-8

Enhet for personal, organisasjon og politiske tjenester - Politiske tjenester. Dato 05.03.2014 Vår ref. 14/00173-8 Frogn kommune Enhet for personal, organisasjon og politiske tjenester - Politiske tjenester Notat Dato 05.03.2014 Vår ref. 14/00173-8 Frogn kommunes alkoholpolitiske retningslinjer vedtatt av kommunestyret

Detaljer

ALKOHOLPOLITISKE RETNINGSLINJER FOR KARMØY KOMMUNE 2012 2016

ALKOHOLPOLITISKE RETNINGSLINJER FOR KARMØY KOMMUNE 2012 2016 Arkivkode Arkivsaksnr./Løpenr. Dato U63 &18 12/719 19236/12 18.05.2012 Vedtatt av Karmøy kommunestyre 15.05.2012, saknr 32/12. ALKOHOLPOLITISKE RETNINGSLINJER FOR KARMØY KOMMUNE 2012 2016 Innledning Formålet

Detaljer

Alkoholpolitikk - og alkoholforvaltning. - som folkehelsearbeid

Alkoholpolitikk - og alkoholforvaltning. - som folkehelsearbeid Alkoholpolitikk - og alkoholforvaltning. - som folkehelsearbeid 07.05.2015 Skal snakke om.. 1. Alkoholkultur; tall og tendenser 2. Alkoholloven og formålsparagrafen 3. Alkoholpolitikk; næring vs. folkehelse

Detaljer

MØTEINNKALLING. Tillegg SAKSLISTE

MØTEINNKALLING. Tillegg SAKSLISTE Gamvik kommune Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Lillesalen, Mehamn samfunnshus Møtedato: 07.06.2012 Tid: 08:30 Eventuelt forfall meldes til tlf. Varamedlemmer innkalles særskilt ved forfall. MØTEINNKALLING

Detaljer

Trøgstad kommune. Alkoholpolitiske retningslinjer 2012-2016

Trøgstad kommune. Alkoholpolitiske retningslinjer 2012-2016 Trøgstad kommune Alkoholpolitiske retningslinjer 2012-2016 Vedtatt av Kommunestyret 18.09.2012 Innhold 1. Formålsbestemmelse 2. Hjemmel for alkoholpolitiske retningslinjer 3. Definisjoner 4. Salgsbevilling

Detaljer

Rusmiddelpolitisk handlingsplan 2012-2016. Retningslinjer for salg og skjenking av alkohol 2012-2016

Rusmiddelpolitisk handlingsplan 2012-2016. Retningslinjer for salg og skjenking av alkohol 2012-2016 Vedtatt av Lund kommunestyre 20. juni 2012 Rusmiddelpolitisk handlingsplan 2012-2016 1. Omsetning av alkohol i Norge... 3 2. Rusmiddelmisbruk i Lund... 3 3. Lund kommunes mål på rusområdet... 4 4. Planens

Detaljer

INFORMASJON TIL FASTLEGER

INFORMASJON TIL FASTLEGER INFORMASJON TIL FASTLEGER Med rusreformen (01.01.2004) fikk leger en selvstendig rett å henvise pasienter til tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbrukere (TSB). Dette er særlig viktig fordi

Detaljer

ALKOHOLPOLITISKE RETNINGSLINJER FOR EIGERSUND KOMMUNE PERIODEN 2012-2016

ALKOHOLPOLITISKE RETNINGSLINJER FOR EIGERSUND KOMMUNE PERIODEN 2012-2016 ALKOHOLPOLITISKE RETNINGSLINJER FOR EIGERSUND KOMMUNE PERIODEN 2012-2016 Vedtatt av kommunestyret, K-sak 086/12, datert 18.06.2012. A) Mål 1) Eigersund kommune vil arbeide aktivt for å forebygge skadevirkningene

Detaljer

Mål og tiltaksplan for perioden 2013-2015. til Notodden kommunes ruspolitisk handlingsplan

Mål og tiltaksplan for perioden 2013-2015. til Notodden kommunes ruspolitisk handlingsplan Mål og tiltaksplan for perioden 2013-2015 til Notodden kommunes ruspolitisk handlingsplan 1 2 Innhold 1 Bakgrunn... 4 2 Nye tiltak iverksatt i perioden 2011-13... 4 3 Nye nasjonale føringer og veiledere

Detaljer

Ungdoms bruk av rusmidler Hovedresultater fra de årlige ungdomsundersøkelsene 1968-2007

Ungdoms bruk av rusmidler Hovedresultater fra de årlige ungdomsundersøkelsene 1968-2007 Astrid Skretting SIRUS Ungdoms bruk av rusmidler Hovedresultater fra de årlige ungdomsundersøkelsene 98-7 De årlige spørreskjemaundersøkelsene i aldersgruppa - år viser at mens alkoholforbruket blant ungdom

Detaljer