Jobben tok helsa. ingen erstatning Side < Får lønnsløft etter Adecco-skandalen Side 16 < Pleier med fjernkontroll Side 30

Transkript

1 < SEKSJON HELSE OG SOSIAL Nr < For medlemmer i Fagforbundet Jobben tok helsa ingen erstatning Side 8 15 < Får lønnsløft etter Adecco-skandalen Side 16 < Pleier med fjernkontroll Side 30

2 Helse og sosial Innhold 30 Foto: Bjørn Lien 8 TEMA: Yrkesskade 16 Lønnsløft etter Adecco-skandalen 20 PORTRETTET: Matdronninga 26 Svensk glede over norsk suksess HELSE OG SOSIAL 44 FOTOREPORTASJEN: Ingeniør i havgapet 50 En flyktning krysser sitt spor 58 Valgte en omvei for å føde 20 Foto: Werner Juvik Velvære med fjernkontroll Et elektronisk vendelaken gjør hver - dagen mer behagelig for både pleier og pasient. Lakensystemet er lite utbredt, men på Gjøvik har hjelpepleier Bjørn Gallefoss stor glede av hjelpe middelet. Vil lære mer Hjemmetjenesten samarbeider med forskningsmiljøet slik undervisningssykehjemmene har gjort i flere år. Ansatte i Grimstad blir oppfordret til å delta på kurs og videreutdanning. 90 ansatte i pleiesektoren har tatt Demensomsorgens ABC. Tre fagarbeidere i hjemmetjenesten har også tatt videreutdanning i geriatri Livskvalitet er viktigst Professor Erik Fosse firer ikke. Medisinskfaglige argumenter må veie tyngre enn hensynet til arbeidsplasser og distriktspolitikk i utviklingen av helsevesenet. 40 Eldre trenger aktivitet Det er viktig at eldre mennesker er i bevegelse. Helse- og omsorgsarbeidere bør gjøre en innsasts her, mener fokusforfatter Astrid Bergland. ISSN FASTE SPALTER 4 Nytt 4 Jans hjørne 24 Bare spør 28 Aktuelt 40 FOKUS: Gammel og sprek 42 Seksjonslederen 53 Debatt 56 GJESTESKRIBENT: Hans Olav Lahlum 60 Oss 62 Kryssord 63 Sudoku og Quiz 65 Tilbakeblikk og Petit 66 ETTER JOBB: Meisler fram former 68 EN AV OSS: Våker over skjøre liv Foto: Per Flakstad Kvinnehelsa ofres Selv om skyhøye 80 prosent av helsearbeidere blir uføre, nektes de samme sikkerhetsnett og erstatning som asfaltarbeidere. Kvinner ofres når de diskrimine - rende lovene ikke blir endret. Ekte vare Matdronning, suksessforfatter og tv-stjerne er noen av merke - lappene som klistres på Ingrid Espelid Hovig. Selv kaller hun seg helst husstellærer. I sitt 87. år jobber hun fortsatt for fullt fra morgen til kveld. Adecco-skandalen Adecco-skandalen gjorde at Kristine Jelstrup Thomsen (t.v.) og Bente Stokker Knutsen i Oppegård kunne lose Fagforbundets medlemmer ved Greverud sykehjem over i kommunal virksomhet. Det fører blant annet til at mange av dem går kraftig opp i lønn Foto: André Pedersen 2 < Fagbladet 3/2011

3 Hvem skal betale? Framskritt og velferd er resultat av poli tiske valg, og vi er ikke tjent med at store inter - nasjonale, kommersielle selskaper overtar omsorgs- og velferdstjenestene. Kloke ord, og det var statsminister Jens Stoltenberg som lot dem falle under årets Fafo-konferanse. Utgangspunktet var avsløringene om arbeidsforholdene ved flere av Adeccos sykehjem i Norge. Nå har Oslo og flere andre kommuner sagt opp avtalene de har hatt med Adecco om drift av sykehjem. Selskapet har tatt selvkritikk, og gjorde offentlig avbikt på en pressekonferanse i begynnelsen av mars. De ansatte skal få tarifflønn og etterbetaling for overtida, og selskapets praksis skal granskes. Selv privatiseringsforkjemperne her til lands var raskt ute med å beklage Adeccos utillatelige oppførsel. De roste imidlertid Oslo kommune for å ha gjort jobben sin; nå er det ordnet opp i saken, og når oppstyret har lagt seg, kan konkurranseutsettingen fortsette som før. Men så enkelt burde det ikke være. Adecco er ikke det eneste bemannings - selskapet som har svin på skogen, og det blir spennende å se resultatet av Arbeidstilsynets pågående undersøkelser. «Adecco er ikke det eneste bemannings - selskapet som har svin på skogen.» Norge har snart tiårsjubileum på toppen av FNs liste over de landene i verden det er best å bo i. Nå skjer det også en velstandsutvikling i landene i Sør. Det er bra. Men økonomene mener at det er noen som må betale prisen for dette. Det må bli en «neddemping av deltakelsen i den økonomiske utviklingen». Det er mange måter å si det på. Fritt oversatt betyr det at vanlige folk i Vest må fire på kravene dersom folk flest i Sør skal få bedre levekår. Lønningene og pensjonene må reduseres. I solidari - tetens navn. Det er dette Adecco og dets like hjelper til med. De milliardene de samtidig tjener, er det aldri snakk om å redusere. Men reduksjon vil det bli dersom det blir lovfestet at bemanningsselskapenes ansatte skal ha samme lønns- og pensjonsvilkår som de ansatte i kommunalt drevne institusjoner. Da må selskapene nemlig ut med titusener ekstra kroner til sine medarbeidere. Jeg syns dette er en mye bedre løsning. I rettferdighetens navn. Og selv om vi skulle ende i EFTA-domstolen. Ansvarlig redaktør Medlemsblad for Fagforbundet Postboks 7003, St. Olavs plass 0130 OSLO Telefon BESØKSADRESSE Keysers gt.15 Inngang Munchs gate 0165 Oslo Send tips til tips@fagforbundet.no ADRESSEENDRING fane2@fagforbundet.no Tegning: Vidar Eriksen Fagbladet redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som likevel føler seg urettmessig rammet, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) behandler klager mot pressen. PFUs adresse er Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 OSLO. Telefon KONTROLLERT OPPLAG 1. HALVÅR 2010: Fagbladet 3/2011 < 3

4 Siden sist Kampanje mot diskriminering Norsk Folkehjelp har lansert kampanjen «fordommer fordummer». Den skal bidra til å motvirke fordommer og diskriminering i det norske samfunnet. I forbindelse med kampanjen er det laget en egen facebook-side der Norsk Folkehjelp hver dag legger ut en sak som gruppens medlemmer kan diskutere. Siden har allerede fått medlemmer. FN har erklært 21. mars for verdens internasjonale dag mot rasisme, og denne mandagen vil «Fordommer fordummer»-kampanjen bli markert over hele landet. PF Ønsker sterkere politisk styring På Arbeiderpartiets landsstyremøte i april vil sentralstyret gå inn for en sterkere politisk styring av sykehusene. Innstillingen fra sentralstyret inneholder sju punkter om sterkere politisk styring, men innenfor dagens foretaksmodell, og uten å vurdere regionforetakenes framtid. Ap har så langt forsvart sykehusreformen fra 2002 som innførte helseregioner og foretaks - modell. Forslaget fra sentralstyret tolkes derfor av mange som en reaksjon på forslaget fra Buskerud Ap til vårens landsmøte om å legge ned helseregionene. IKKE MISTILLIT: Ifølge Anne-Grete Strøm-Erichsen er ikke forslaget om sterkere politisk styring uttrykk for mistillit til de regionale helseforetakene. Helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen ser ikke bort fra at det kommer til å bli debatt. Hun sier til Dagens Næringsliv at hun støtter forslaget fra sentralstyret, men vil ikke innrømme at den politiske styringen i dag er for svak. Hun mener sentralstyrets forslag er et uttrykk for at regjeringen har tatt sterkere styring. I forslaget heter det blant annet at sykehus ikke kan slås sammen eller splittes opp uten at helseministeren tar den formelle avgjørelsen. Slike avgjørelser kan i dag tas av foretaksstyrene. PF Foto: Karin Svendsen Fast ansatt kvalitet Tidlig på 2000-tallet hadde Fagforbundet en kampanje for å sette søkelyset på rekruttering, kvalitet og status i helse- og omsorgstjenestene. Den het Uerstattelige, uvurderlige og underbetalte. På midten av 2000-tallet iverksatte vi kampanjen Sammen for kvalitet. Med oss på laget hadde vi daværende kommunalminister Åslaug Haga og KS-leder Halvdan Skard. Der - etter fikk vi Kvalitetskommunepro - grammet som fokuserer på med - arbeider initiert omstilling og trepartssamarbeid som metode for å utvikle kvalitet og styrke de offentlige velferdstjenestene. Arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjonene i offentlig sektor og hele tre departement undertegnet den historiske avtalen. Siden den gang har kvalitetsarbeidet fortsatt med stor innsats og gode resultater. Derfor skal vi med styrke avvise beskyldninger om at vi ikke er opptatt av kvalitet, men kun av lønnsog arbeidsvilkår. Ingen kan tvile på at Fagforbundet både jobber for at alle arbeidstakere skal ha anstendige lønns-, pensjons- og arbeidsvilkår og for god kvalitet på tjenestene. I skyggen av kvalitetsarbeidet og Fagforbundet mener at offentlige tjenester skal drives i egen regi, og at arbeidsgivere skal satse på egne, fast ansatte. satsingen på kommunens egne ansatte har det utviklet seg et annet arbeidsliv. Her dominerer de private bemanningsbyråene, for eksempel Adecco. De viser forakt for lov- og avtaleverk, for den enkelte arbeidstaker og for kvaliteten på tjenestene som skal ytes. Politikere, ledere i kommuner og sykehus har ikke tatt ansvar og hvor har de ulike tilsynene vært? De aller fleste arbeidstakere er stolte av jobben sin, de har et ønske om å levere kvalitet, og de vil bli verdsatt. Fagforbundet mener at offentlige tjenester skal drives i egen regi, og at arbeidsgivere skal satse på egne, fast ansatte for å sikre kvalitet og kompetanse. Gode arbeidsplasser med fornøyde og motiverte medarbeidere gir også god kvalitet på tjenestene. Bemanningsbyråenes utnytting av arbeidstakere er et gufs fra fortida. Det er en trussel mot det seriøse arbeidslivet og den nordiske velferdsmodellen. Offentlige virksomheter må kreve at de som de kjøper tjenester av, forholder seg til gjeldende landsomfattende tariffavtale. Jan Davidsen, forbundsleder 4 < Fagbladet 3/2011

5 GOD OFFENTLIG SEKTOR: Petter H. Brubakk fra NHO (t.h.) var enig med Jan Davidsen i at det trengs en god offentlig sektor i Norge. Til venstre utspørrer Kari Anne Moe. Har du vinnerlykke? Logger du deg på Fagforbundets medlemsportal, har du sjansen til å vinne både iphone og gavekort. Trenger en god offentlig sektor Fagforbundets leder Jan Davidsen ser gjerne at det offentlige samarbeider godt med privat næringsliv. Men ikke på den måten som de siste ukenes avsløringer viser at Adecco har gjort. Både Davidsen og Petter H. Brubakk, som er leder for NHO næringspolitikk, var skjønt enige om at det verken er det offen t - lige alene eller bare det private næringslivet som skal sikre framtidas nordmenn god leve - standard og et godt velferds - tilbud. Begge er gjensidig avhengig av hverandre. De møttes på scenen under årskonferansen til Manifest senter for samfunnsanalyse. Vi må ha et samspill, der det offentlige legger til rette for at næringslivet kan etablere seg og utvikle seg. Det offentlig må også bidra til at bedrifter og selskaper kan utvikle produksjonen sin, og ikke bare selge råvarer eller sende dem av gårde for videreforedling andre steder, men sørger for at de skaper verdier og arbeidsplasser der de kommer fra, sa Davidsen. Men et slikt samarbeid skal ikke bestå i at private selskaper overtar offentlige oppgaver gjennom å presse lønna og arbeidsbetingelsene ned på ulovlig og helt uanstendig vis, slik vi har fått avslørt de siste dagene, understreket han. Tekst og foto: PER FLAKSTAD På finner du en liten quiz, og alle som svarer på spørsmålene, er med i trekningen av ti Iphoner. Blant medlemmer som er regi - strert med e-postadresse i med - lemsportalen trekker Fagbladet for hver utgave et utvalg på 1000 medlemmer som inviteres til å delta i en leserundersøkelse. Vinneren får et gavekort på 2000 kroner. Vinner i den første leserundersøkelsen ble André Kjellstrup, ITkonsulent i Tromsø kommune. SH NYTTIG INFORMASJON: Øverst på kan du logge deg inn på medlemsportalen. Foto: Walter Andersson Kronprins Haakon stiller opp for Norsk Folkehjelp FJERNER MINER: Årets tv-aksjon skal gi penger til Norsk Folkehjelps arbeid med å fjerne miner og klasebomber. Kronprins Haakon har sagt ja til å være høy beskytter for årets tv-aksjon som skal gi penger til Norsk Folkehjelps arbeid med å rydde miner og klasebomber. Norsk Folkehjelp driver et omfattende arbeid med å rydde miner og klasebomber i Europa, Afrika og Asia. Ett av prosjektene deres er i Laos der de samarbeider med Fagforbundet om å sette opp egne team av kvinnelige eksplosiv - ryddere som kombinerer dette med egen utdanning. Dette er et av Fagforbundets fire store solidaritetsprosjekter i samarbeid med Norsk Folkehjelp som ble lansert under forbundets landsmøte i Tv-aksjonen i NRK er verdens største innsamlingsaksjon målt i innsamlede midler per hode og antall deltakere. Hvert år jobber 7000 frivillige med å organisere innsamlingen. Målet er at bøssebærer skal besøke samtlige husstander i Norge i løpet av to timer søndag 23. oktober. Tekst: PER FLAKSTAD Fagbladet 3/2011 < 5

6 Siden sist Første Ågestipend Da Åge Aleksandersen fikk LOs hederspris i 2009, valgte han å la pengene gå til en stipendordning for unge musikere i Nicaragua. I februar fikk Carlos Ernesto Bermúdez Estrada det første stipendet. Foto: Sissel M. Rasmussen Den unge musikeren fra Nica - ragua fikk stipendet under et representantskapsmøte i LO. Carlos Ernesto Bermúdez Estrada (26) ble presentert med Åges datter Line Sofie som tolk. Carlos har spilt gitar siden han var tolv, og jobber i Nicaraguas finansdepartement ved siden av å være svært aktiv i det lokale musikk- og kulturlivet. Han takket alle for invitasjonen til LOs representantskap og spesielt Åge Aleksandersen for at han donerte sine prispenger til et stipendfond. Han kvitterte for stipendet med en nicaraguansk folke - melodi, og til slutt framførte han en spansk versjon av Åges «Akkurat no» sammen med Åge og Line Sofie. I tillegg til pengene Åge Alek - sandersen donerte fra hedersprisen, har LO og Fagforbundet lagt ytterligere kroner hver i stipendfondet som blir administrert av AOF. Fagforbundet er også med i et kulturskoleprosjekt i Nicaragua. Tekst: ODD ARNE OLAFSEN/LO-Media Vant fast ansettelse Ti ansatte i Eidskog kommune i Hedmark har fått faste ansettelser etter at Fagforbundet tok opp saken dere. En av dem måtte helt til Glåmdal tingrett før saken ble avgjort. Men der ble det fullt gjennomslag, og i tillegg til fast stilling, fikk hun også tilkjent erstatning for tapt arbeids - fortjeneste og oppreisning for tort og svie, forteller hovedtillitsvalgt Odd Sverre Jahren. Fire av de ti fikk raskt fast stilling. For fem av dem løste det seg under en rettsmekling, mens én altså måtte helt til tingretten. PF Politikerne kan kreve ryddige forhold Kommunen kan ikke kreve at selskaper som konkurrerer om offentlige oppdrag skal ha tariffavtale, mener byrådet i Oslo, og får støtte fra LOs juridiske avdeling Dette handler om politisk vilje, og er opp til kommunestyrene å avgjøre, sier Stein Guldbrandsen i Fagforbundets politiske ledelse. Rødt og SV i Oslo foreslår at kommunen skal kreve at tariffavtale med de ansatte blir et av vilkårene for å inngå avtaler med private selskaper om å levere varer og tjenester. Byrådet svarer nei, og får støtte av LOs juridiske avdeling på at et slikt krav vil være i strid med POLITISK VILJE: Stein Guldbrand sen mener det ikke bare er jussen som avgjør hvilke selskaper kommunene velger å samarbeide med. norsk forvaltningsrett og med EØS- avtalen. Dermed kan det bli vanskelig for fagbevegelsen å bruke kommunenes innkjøpsavtaler som brekkstang for å tvinge gjenstridige arbeidsgivere til å inngå tariffavtaler med sine ansatte, skriver Klassekampen. Dette er sikkert juridisk riktig. Men slike saker handler jo ikke bare om juss, sier AU-medlem i Fagforbundet, Stein Guldbrandsen. Selv om kommunene ikke kan gå ut og kreve at selskaper de skal samarbeide med, skal ha ryddige forhold og en tariffavtale, så kan de likevel velge å samarbeide bare med selskaper som har det, fort - setter han. Tekst og foto: PER FLAKSTAD 6 < Fagbladet 3/2011

7 Deltid gir full ansiennitet Den private barnehagen mente en ansatt i halv stilling bare skulle få et halvt års ansiennitet for hvert år hun arbeidet. Flertallet i arbeidsretten mente imidlertid at også deltid gir full ansiennitet. Dette er en viktig prinsipiell seier, sier nestleder i Fagforbundet Mette Nord. Dersom Private Barnehagers Landsforbund (PBL) hadde vunnet fram med sitt syn, ville det betydd at barnehageansatte i halv stilling bare hadde fått godkjent halvparten av ansienniteten sin ved lønnsberegning i en ny jobb. Likt for alle Det var Fagforbundet som stevnet barnehagen og Private Barne - hagers Landsforbund (PBL) inn for arbeidsretten. Etter forbundets mening gjelder tariffavtalens bestemmelser om VIKTIG: Nestleder i Fagforbundet, Mette Nord, mener arbeidsretten har tatt en viktig prinsipiell avgjørelse som også har et betydelig likestillingsaspekt ved seg. ansiennitet for alle i faste stillinger, uavhengig av stillingens størrelse. I forhandlingene mellom organisasjonene har også forbundet hele tida avvist arbeidsgiversidens forsøk på å endre tariffavtalen, og hele tida stått Kritisk helsesatire på NRK Onsdag 30. mars viser NRK den kritiske dokumentar - filmen «Helsefabrikken». Dette er en satirisk og underholdene film som vrir og vender på både det norske, britiske og islandske helsevesenet, og viser hvordan det kan gå når en framtidig helsepolitikk ikke skiller så nøye mellom kroppsdeler og bil - deler. Filmen viser hvordan det kan gå når Toyotas samle - båndproduksjon blir modellen for hvordan helsevesenet kan bli mer effektivt. «Helse - fabrikken» er produsert av trønderbaserte Faction Film. PF Foto: Vegard Velle fast på at hel- og deltidsansatte skal likebehandles. Viktig likestilling Flertallet i arbeidsretten gir Fagforbundet fullt medhold, og kan ikke se at det skal være opp til arbeidsgivers skjønn å beregne lønnsansiennitet. Etter at en ansatt har tiltrådt, blir ansienniteten godskrevet fullt ut, uavhengig av stillingsstørrelse. Flertallet i arbeidsretten mener det samme prinsippet må gjelde også når lønnsansienniteten skal beregnes for en nyansatt. Dette er viktig likestillingspolitikk, sier Mette Nord. Det er særlig kvinner som jobber deltid, og dersom det skulle gi lavere lønnsopprykk når folk bytter jobb, ville det betydd enda lavere lønnsnivåer for yrkesgrupper som er blant de lavest lønte fra før, sier hun. Tekst: PER FLAKSTAD < BARNEVERNET MED EGEN INFORMASJONS- SIDE Barnevernet.no er en ny nett - ressurs som skal gjøre det enklere å finne relevant kunnskap om barnevernet. Nettstedet ble lansert med en markering på Høgskolen i Oslo i midten av februar. < FAKTASIDE OM TUNGT ARBEID Arbeidstilsynets har lansert en ny faktaside om tungt arbeid. Der finner du informasjon om hva som bidrar til at arbeidet blir tungt og hva som kan gjøre det lettere. Eksempler på bransjer med mye tungt arbeid er helseog omsorgssektoren, renovasjon og renhold. < VIL SAMARBEIDE MED RØDE KORS Fagforbundets pensjonistutvalg i Sogn og Fjordane oppfordrer medlemmene til å samarbeide lokalt med Røde Kors og gå inn som frivillige i besøkstjenesten. Vi har alt å vinne på å samarbeide med Røde Kors, sier fylkesleder Solveig Norevik. < NYE KUTT I VESTRE VIKEN Sykehusene i Vestre Viken skal kutte 220 millioner kroner i år. De tillitsvalgte mener det er urealistisk å spare så mye på så kort tid. Runhild Vestby i Fagforbundet forteller at de ansatte er slitne av stadige omorganiseringer og nedskjæringer de siste årene. < TILGJENGELIG FOR ALLE Norge skal være universelt utformet innen Åtte fylker er valgt ut som pilotfylker som skal arbeide med tilgjengelighet og tilrettelegging for alle innbyggerne sine. De åtte fylkene er Rogaland, Hedmark, Oppland, Østfold, Aust-Agder, Møre og Romsdal, Nord-Trøndelag og Finnmark. Bildet er gjengitt med tillatelse fra Faction Film. Fagbladet 3/2011 < 7

8 Sissel Mortensen (60), Oslo Tannlegeassistent Sissel Mortensen knadde kvikksølv daglig i flere tiår. Hun fikk etter hvert vondt i ledd, sliter med svimmelhet, søvnproblemer og konsentrasjonen. Hun har vært gjennom massevis av tester og undersøkelser, som bekrefter at hun ble utsatt for kvikksølvforgiftning fra 1967 fram til 1990-tallet. Søkte om å få yrkesskadeerstatning. Søknaden ble avslått, og saken ble anket av Fagforbundets advokater. Etter fem års saksbehandling ligger saken fortsatt i trygdeetaten. Dagny Gjøse (55), Sandnes Skadefri hjelpepleier i 20 år. På tampen av en usedvanlig hektisk nattevakt hjelper hun en kollega på naboavdelingen med å løfte en 120 kilo tung pasient. Hun kjenner en vanvittig smerte, men kan ikke slippe taket, for da kan pasienten og kollegaen bli skadet. Fem år senere er hun fortsatt helt ufør. Ingen yrkesskadeerstatning, og dermed heller ikke støtte til behandling og medisiner hun er avhengig av. Tema: Yrkesskade Det går ikke alltid over De fleste tror at hvis de blir alvorlig skadet på arbeid, så er det en yrkesskade. Spesielt hvis det skjer akutt midt i en arbeidsoppgave. Det trodde også omsorgsarbeider Jorunn Elin Rørstad. Helt til hun ble lam etter en skade på jobb. Tekst: TITTI BRUN Foto: ANDRÈ PEDERSEN Ute i Ålesunds gater daler snøen vakkert ned, men klabber seg så ille under Jorunns rullestol at hun ikke kommer seg ut. Det er mange år siden hun kunne trosse brøytekanter og gå tur når hun vil. Ikke siden hun ble båret ut fra arbeidsplassen sin for snart fem år siden. Systematisk skjevfordeling Reglene for hvilke yrkesskader som gir rett til erstatning, er lite endret siden Fortsatt bygger de på skader som oppstår på mannsdominerte arbeidsplasser. Reglene tar lite hensyn til at i dagens samfunn utføres mye fysisk hardt og belastende arbeid på typiske kvinnearbeidsplasser innenfor helse og omsorg. Det fikk Jorunn Elin Rørstad brutalt erfare i Hun var på jobb i boligen for psykisk utviklingshemmede, der hun hadde jobbet fulltid i 14 år, og stortrivdes. Hva er unormalt? Morgenvakta den 20. november 2006 starter omtrent som den pleier. Det er ikke helt unormalt at en av beboerne ikke vil stå opp. Han hadde vært litt uggen i helgen, og det satt nok litt i. Han prøvde å klype og slå meg da jeg skulle hjelpe ham opp. Jeg måtte passe meg, forteller Jorunn. Akkurat da hadde det kanskje vært lurt om hun hadde bedt om hjelp. Men kollegaen er opptatt med å assistere den tredje beboeren. Han har så kraftige og hyppige epileptiske anfall at han ikke kan etterlates alene. Flere er de ikke på jobb. Vridd arbeidsstilling Jorunn stryker, klapper og snakker med både mild og bestemt stemme, mens hun verger seg mot klyp. Og lykkes etter hvert med å få be- < 8 < Fagbladet 3/2011

9 Gry Hansen Knutslien (47), Nord-Aurdal Knutslien var alene på jobb på et hybelhus innen rusomsorg. Hun følte seg presset av arbeidsgiver til å levere en bekymringsmelding på en som arbeidsgiver visste hadde en truende oppførsel. Han fikk vite om meldingen og oppsøkte henne og truet henne på jobb og privat, fotfulgte henne, tok bilder og ringte. Hun turte etter hvert ikke bevege seg utendørs, utviklet også hjerteproblemer som Feiring-klinikken mener ble framprovosert av påkjenningene. Yrkesskadeerstatning er avslått. Bertha Regine Serigstad (69), Stavanger I 15 år kokte og knadde tannlegeassistenten kvikksølv daglig. Uten munnbind og uten hansker. Etter hvert ble hun utmattet, fikk store smerter i bein og armer, og konsentrasjons- og hukommelsesproblemer. I 1981 ble hun uføretrygdet. Serigstad fikk godkjent saken som yrkesskade av Nav lokalt, men fikk avslag hos Nav sentralt. Nylig stadfestet Trygderetten avslaget. Fagforbundets advokat stevner nå staten ved Nav for lagmannsretten. NY LIVSSITUASJON: Jeg føler meg så synlig i rullestol, det holder å fortelle min historie, sier Jorunn Elin Rørstad. Hun ønsker ikke å vise ansikt på foto. Fagbladet 3/2011 < 9

10 Jorunn Skare Birkeland (53), Bergen Begynte som tannlegeassistent i skole - tannhelsetjenesten i Bergen kommune i Økende tretthetsfølelse allerede etter få år i jobben. Etter hvert hodepine, kvalme, sviktende hukommelse, kroniske smerter. Søkte om yrkesskadeerstatning, og etter 4,5 års saksbehandling i Aetat (nå Nav), fikk hun avslag. I 2010 var Jorunn til ny utredning hos spesialist. Han er ikke i tvil om at hun har kvikksølvforgiftning. Saken er nå sendt til ny behandling i Nav. Oddrun Ella Aurvåg (63), Nerlandsøy Jobbet i bolig for psykisk utviklingshemmede. En av de fire beboerne, en voksen mann, var aggressiv, slo og kastet gjenstander og maste uten stopp. Oddrun følte det gikk på helsa løs. Legen konstaterte høyt blodtrykk, men ga henne verken medisin eller sykmelding. I 1999 ble hun akutt dårlig på jobb, og en CT viste at hun hadde hatt flere små drypp. Hun fikk hukommelsestap og konsentrasjonsvansker, ble sykmeldt og etter hvert uføretrygdet. Har søkt om erstatning for yrkessykdom, men fikk avslag i Saken er anket til fylkestrygdekontoret og senere til Trygderetten, som heller ikke ga Oddrun medhold. Det vurderes å søke på nytt. Store mørketall NOU 2008:11 fastslår at 88 prosent av utbetalingene for godkjente yrkessykdommer går til menn. Samtidig viser statistikk at innen helse og omsorg starter 80 prosent sin pensjonisttilværelse som uførepensjonist. Også innen kjøkken og renhold viser KLPs uførestatistikk at ni av ti debuterer sin pensjonisttilværelse som uførepensjonist. Det er store mørketall fordi svært få innen typiske kvinneyrker melder fra om sine skader, fordi erfaring viser at disse skadene ikke blir godkjent som yrkesskader. boeren opp på sengekanten. Da er dagen i gang for ham, og hun får ham videre på toalettet. Også Jorunns beboer har epilepsi, og han kan dessuten være utagerende. Derfor lar hun døra til badet stå åpen mens hun følger årvåkent med fra rommet. Kanskje jeg bare burde stått og ventet, undrer Jorunn i dag. Det er lett å være etterpåklok. Det er mange arbeidsoppgaver som skal gjøres, så Jorunn går i gang med å re sengen. Sengetøyet er løsnet etter at en urolig kropp har ligget der hele natta. Det er en tung jobb når madrassen skal løftes for å feste lakenet godt innunder. Jorunn gjør det hele mens hun vrir seg for hele tida å holde øye med at beboeren ikke får et anfall og faller, eller kommer ut for tidlig. Så slår lynet ned. Jeg trodde, og kan nesten fortsatt tro at det lynte ute. Jeg ser for meg vinduet over senga. Det var en ubeskrivelig smerte. Som bare fort - satte, og ble verre. < 10 < Fagbladet 3/2011

11 Nina Meløysund Kårvand (52), Rognan Jobbet som hjelpepleier på skjermet enhet på sykehjem. I januar 2006 ble hun skadet i albu og skulder av en beboer på sykehjemmet, og saken ble umiddelbart meldt inn som yrkesskade. Behandlet med kortisonsprøyter og fysioterapi uten bedring. Operert i albuen og senere i skulderen. Fikk godkjent yrkesskade, men bare i sykmeldingsperioden. Fikk avslag på søknaden om fortsatt godkjenning av yrkesskade i 2006, og saken ble deretter anket til Trygderetten. I dag, fire og et halvt år senere, venter hun fortsatt på svar. Hanne Bredesen Hansen (35), Mandal Under et løft av en lam pasient i mai 2000 glapp pasienten slik at Hanne fikk hele vekta av ham over seg. Hun fikk store smerter, men fortsatte på jobb. En uke senere fikk hun påvist prolaps og ble sykmeldt. Avdelingsleder på sykehuset avviste Hannes initiativ om at det burde meldes inn som yrkesskade. Etter sykmeldingsperioden ble hun tilstått tidsbegrenset uførepensjon. I 2008 tok hun ny kontakt med kommunen, og det ble søkt om yrkesskadeerstatning. Fikk dette godkjent for perioden , men avslag for tida deretter. Avslaget er anket til Trygderetten. Fagforbundet mener at en diskriminerende yrkesskadeordning ikke kan opprettholdes med begrunnelse i at dette vil koste penger.... at belastningslidelser som følge av tungt og ensidig arbeid må omfattes av loven.... at skade som skjer på jobb, selv om dette er innenfor det «normale», må godkjennes når det er arbeidet som er årsak til skaden.... at også belastninger i form av psykiske påkjenninger over tid på jobb må godkjennes.... at en utvidelse av regelverket vil øke utgiftene, men økningen kan begrenses ved at arbeidsgiver satser forebyggende.... at målet må være å redusere antall arbeidstakere som faller ut av arbeidslivet pga. skader eller sykdommer som følge av arbeidet, enten det er ulykker eller som følge av belastninger. Fortsatt nei til kvinnesykdommer Per i dag er det ikke tilstrekkelig faglig grunnlag for å føre nakke- og rygglidelser opp på en ny sykdomsliste. Det svarer statssekretær Jan-Erik Støstad i Arbeidsdepartementet på Fagbladets spørsmål om yrkesskader som oppstår på typiske kvinnearbeidsplasser kommer med på lista som gir rett til erstatning. Dagens lovverk er også slik at hvis arbeidet ditt normalt er tungt og stressende, så får du heller ikke godkjent yrkesskade. Regjeringen arbeider for tida med å følge opp en høring om en forenkling av yrkesskadeforsikringen generelt. I den forbindelse krever Fagforbundet at også typiske kvinnesykdommer skal inn på lista over sykdommer som gir erstatning. Noe altså Støstad avviser, men han legger til: Dersom ordningen utvides til å dekke belastningslidelser vil det isolert sett øke erstatningskostnadene. Samtidig blir det mer interessant å satse på forebyg - ging. Jeg vil ikke forskuttere noen konklusjon, men vi har skaffet oss et beslutningsgrunnlag gjennom utredningen som Yrkessykdomsutvalget leverte før jul. Nei til kvinner ja til menn ALT TAR SÅNN TID: Før gikk morgenstellet unna på ett blunk, så føyk jeg på jobb. Nå tar morgenstellet to timer, og da er jeg sliten. Jeg skulle hatt en robotstøvsuger. Allerede i NOU 1999:13 Kvinners helse i Norge, ble det påpekt at det må til endringer i yrkesskadeordningene for at kvinner skal få de samme rettighetene som menn. Dagens regelverk gir ikke økonomisk motiv for skadefore bygging, slik som ved mannsdominerte arbeidsplasser. At det gis yrkesskadefordeler, kan synliggjøre arbeidsgiverens ansvar, heter det i utredningen. Fagbladet 3/2011 < 11

12 Audhild Hjertås (58), Rana Audhild hadde arbeidet på sykehus, sykehjem, innenfor HVPU og i hjemmesykepleien i 15 år da hun kom på attføring i Skuldrene var utslitt. Etter fire år utenfor arbeidslivet, ville hun prøve seg på det sykehjemmet hun jobbet tidligere. Der ble hun smittet av gule stafylokokker i 2006, som ble godkjent som yrkesskade. I 2008 fikk hun innvilget uføretrygd. Søkte om yrkesskadeerstatning, men fikk ikke godkjent årsakssammenheng, til tross for erklæring fra en spesialist på infeksjoner. Tove Laila Bakke Jensen (54), Flisa Tove arbeidet i et bofellesskap for åtte beboere med demens. I 2002 oppdaget Tove at en av beboerne lå i en vridd stilling. Hun hentet en assistent og en sykepleier for å få pasienten, som veide 130 kilo, over i riktig puste stilling. Tove fikk akutte smerter i ryggen. Hun søkte om å få skaden godkjent som yrkesskade, men fikk avslag. To år senere ble saken vurdert på nytt. Hun fikk godkjent yrkesskade og ble tilkjent tidsbegrenset uførstønad beregnet etter særreglene for yrkesskade. Etter fire år stilte Nav krav om ny dokumentasjon og vitner fra åtte år tilbake. Saken er sendt Fagforbundet. DRØMMER OM VARME: I år vil jeg til Syden, varmen gjør godt, sier Jorunn. Men det er ikke mulig på hennes uførtrygd. Heldigvis hadde hun noen ekstra midler, men de minker raskt. Jeg savner å gå tur, det er ikke det samme å kjøre i stol. 12 < Fagbladet 3/2011

13 Torunn Bjørke (52), Tønsberg Torunn jobbet som hjelpepleier ved Vestfold sentralsykehus da hun fikk en pasient over armen og fikk en klem/vridningskade. Saken ble meldt av arbeidsgiver som yrkesskade, og Nav godkjente dette. Men verken sykehuset eller Sparebank 1 har godkjent yrkesskaden. Hun er operert, har fått kortison og mye spesialbehandling, uten at det har hjulpet. Det verste for Torunn er å ikke bli trodd. Hun er sendt til mange spesialister, og hatt mange forskjellige saksbehandlere hos Nav. Torunn går nå på arbeidsavklaringspenger, og får bistand av Fagforbundet videre. Elin Åshild Melum (58), Flateby Elin jobbet på hjerte/gastro-avdelingen på Ahus i Akershus. En spesielt hektisk arbeidsdag skulle hun hjelpe en pasient med avstivet rygg på toalettet. Hun sa at hun ikke kunne greie det alene, men mannen tok tak i henne for å vise hvordan hun kunne hjelpe ham. Da han rykket tak i henne, falt hun og pådro seg kink i ryggen. Siden har hun slitt med ryggen. Nav godkjente skaden, men avslo yrkesskade på grunn av manglende årsakssammenheng. Nå arbeider hun i 93 prosent stilling i hjemmebasert omsorg i Skedsmo, men er mye sykmeldt på grunn av ryggen. Fløyet til operasjon Jorunn blir kjørt i ambulanse til sykehuset. I ambulansen kjente jeg prikking i beina. Det ene beinet lå så skakt at jeg ville rette det ut. Da kjente jeg at jeg ikke kunne bevege det. Jeg husker jeg tenkte at det går nok over. Skaden er for komplisert til at hun kan opereres i Ålesund. Hun blir fløyet til Trondheim og lagt på operasjonsbordet. Legen kom og spurte om jeg hadde fått igjen førligheten. Første dag, andre dag, tredje dag. Men jeg var like lam. Fortsatt trodde jeg det ville gå over. Konstante nervesmerter Arbeidsgiver meldte skaden til Nav på korrekt vis. Men uten å konferere med Jorunn. Alle trodde jo at dette var en klar yrkesskade, og ingen tenkte på at detaljer rundt skadeøyeblikket kunne bli viktig. Jeg var heller ikke i stand til å tenke over om det var noe uvanlig som skjedde. Jorunn får avslag fra Nav på at dette var en yrkesskade. Mens hun ligger på sykehuset, går klagefristen ut. Uten at Jorunn vet det. Jeg hadde mer enn nok med å lære å leve med nervesmertene, og lære meg til å sitte i rullestolen uten å ta overbalanse. Jeg trodde aldri jeg skulle lære å sette på kaffe selv. Avslag på avslag Fagforbundet kom etter hvert inn i saken, og advokaten følger opp slik at saken blir behandlet tross oversitting av fristene. Men Jorunn får avslag i alle ankeinstanser. Nylig var Jorunn på atter en undersøkelse hos spesialisten i Trondheim. Han sa at det bare utføres omkring 20 operasjoner årlig, med slike skader som jeg har. Og nesten alle etter akutt ulykker. Men det visste ikke Jorunn da hun søkte Nav om yrkesskadeerstatning. Hvordan tror du livet hadde vært hvis ulykken ikke hadde skjedd? Da hadde jeg fortsatt jobbet på samme sted. Jeg likte godt jobben, beboerne og kollegene, svarer Jorunn uten betenkningstid. Hun er ofte på besøk på sin gamle arbeidsplass. Er dine gamle kolleger skremt? Nei, man tenker ikke at sånt skjer en selv. Og det gjør det jo vanligvis ikke. Farlige løft Men i dag tenker hun oftere på at det kan skje. For å unngå ligge- og sittesår, må hun daglig løfte seg over i en ståstol. En dag falt hun, stolen rullet bort, hun måtte slepe seg på armene bort til alarmen. Hun forklarte vakthavende at hun trengte to pleiere for å løfte henne opp igjen. Det er veldig tungt å løfte et menneske med lamme bein, og som ikke kan hjelpe til. Likevel kom det bare én kvinnelig pleier. Hun løftet og dro, og på et vis fikk hun meg opp. Tenk om det hadde skjedd noe med henne. Det er ikke rett. Er du bitter? Nei, det tjener ikke til noe, jeg er ikke spesielt tungsindig anlagt. Helsesektoren I dag jobber hver tredje sysselsatte kvinne, dvs kvinner, innenfor helse- og sosialsektoren. Halvparten av kvinnene jobber deltid. De arbeider i et tungt og krevende arbeidsmiljø, og er derfor mer utsatt for helseplager enn andre yrkesaktive kvinner. Kilde: SSB 2009 Fagbladet 3/2011 < 13

14 Turid Tranø (60), Stjørdal De var to som skulle hjelpe en pasient på Malvik sykehjem i 1993, men pasienten fikk et drypp da han skulle reise seg fra toalettet, og falt mot Turid. Hun fikk hele tyngden på arm og skulder, og det smalt helt opp i nakken. Hun ble sykmeldt, og skaden ble i ettertid godkjent som yrkesskade. Senere, da hun fikk ettervirkninger, fikk hun ikke gjennomslag for at det var skadene som var årsak til plagene hennes, tross dokumentasjon fra lege og fysioterapeut på at plagene skriver seg fra skaden hun fikk i Hun er i dag 100 prosent ufør. Hun har ikke fått yrkesskadeerstatning fordi det påstås manglende årsakssammenheng. Petra Schütte (41), Balestrand En beboer på sjukehjemmet i Balestrand besvimte, og Petra forsøkte å hindre et stygt fall. Det resulterte i en voldsom strekk i nakken. Det ble konstatert prolaps i nakken. Hun måtte omskolere seg, og hun klarer å jobbe full stilling til tross for konstante smerter. Skaden ble godkjent som yrkesskade, men hun fikk avslag på yrkesskadeerstatning. Trygderetten opprettholdt avslaget, til tross for at retten påpekte flere feil i Navs saksbehandling. Nå vurderer hun å anke Trygderettens avgjørelse til lagmannsretten. Helsearbeidere uten sikkerhetsnett En asfaltarbeiders belastingslidelser utløser yrkesskadeerstatning. Mens helsearbeiderne får avslag. Det er skammelig urettferdig. Tror politikerne at helsearbeidere har så rare hobbyer at de er mer utsatt for belastningslidelser? Nestleder i Fagforbundet, Mette Nord, blir opprørt av å høre Jorunns historie. Ikke minst fordi hun vet at det fins mange helsearbeidere som er blitt utsatt for en ulykke som har snudd opp ned på livene deres. Vi kan ikke godta denne forskjellsbehandlingen. Helsearbeidere må også ha et sikkerhetsnett. Jobben tar helsa Nord viser til at helsearbeidere jobber med tunge arbeidsoppgaver knyttet til løft og stell, ofte i stressende situasjoner, og på en dårlig utformet arbeidsplass. De jobber med mennesker. Pasienter og brukere må tas vare på uansett stør - relse og vekt, eller om de er utagerende eller uberegnelig. Slik reglene er, legger staten opp til at man må regne med å bli skadet når man jobber i helsevesenet, sier Nord. Og fortsetter: Det gjør det heller ikke lett å rekruttere helsearbeidere. I 2009 ga Høyesterett en mann rett til erstatning etter et 50 kilos løft som gikk galt, fordi det var utslag av en risikofylt arbeidssituasjon. Løftet ble utført sammen med en kollega. Samme år fikk Dagny Gjøse (se side 8) avslag med begrunnelsen at «det er innenfor det som regnes som normalarbeidsoppgave». Gjøse løftet en halvt lammet pasient på 120 kilo på tampen av en ekstremt stresset nattevakt. De kan jo ikke slippe pasienten, selv i situasjoner de burde tenke på egen helse. Dommen er et slag i ansiktet på alle kvinner som har slitt seg uføre eller blitt skadet etter tunge arbeidsoppgaver i sitt arbeid, sier Nord. Forebygge rovdrift Nestlederen mener manglende utbetaling for yrkesskader i helsevesenet fører til rovdrift av de ansatte. Så lenge yrkesskadene ikke får konse kvenser, har ikke arbeidsgiverne noe økono misk motiv for å minimere risiko, slik man gjør i industrien. Det gjelder både i forhold til sikkerhetsrutiner og ikke minst bemanningsplaner. Det gjelder både trusler om vold og belastningslidelser. Yrkesskadeerstatning skal være et sikkerhetsnett for alle som er uheldige og blir skadet på jobb, fastslår Nord. 14 < Fagbladet 3/2011

15 Britt Johansen (64), Askøy I mars 2000 var Britt på nattevakt på Kleppestø sykehjem. En pasient fikk en kraftig sleng, og Britt fikk en voldsom vridning i hofta. Hun ble sykmeldt, og Nav godkjente skaden som yrkesskade. Britt var også tillitsvalgt, og i den forbindelse var hun vitne i en rettssak som Askøy kommune var part i. I rettssalen fikk hun et hjerteinfarkt, og konklusjonen fra legen var at dette skyldtes rettssaken, og at det måtte komme av stress. Hun ble sykmeldt lenge, og hadde fortsatt vondt i hofta. Etter hvert fikk hun innvilget 50 prosent uførhet. Britt søkte om yrkesskadeerstatning, men fikk avslag fordi belastningslidelser som stress er unntatt yrkesskadebestemmelsene. Britt Alfsdatter Lien (62), Elverum Britt ble utsatt for langvaring, passiv røyking på jobb, og ble i 2003 sykmeldt på grunn av astma. Etter hvert ble hun 100 prosent ufør. Hun ble sendt på rundgang til spesialister og trygdekontor. I 2009 leste hun en artikkel om arbeidsmiljøavdelingen på St. Olavs hospital i Trondheim og tok kontakt. Undersøkelsene bekreftet at hun var blitt syk på grunn av røyking. Britt røyker ikke selv. Hun får nå bistand av Fagforbundet til oppfølging og anke til Trygderetten. Jeg hadde mer enn nok med å lære å leve med nervesmertene, og lære meg til å sitte i rullestolen uten å ta overbalanse. Raof Hossain Mohammed (37), Harstad Raof arbeidet med en hjemmeboende, blind person med utviklingshemning. Skaden skjedde i 2004, på vei hjem fra klientens jobb på en vernet bedrift. Klienten ble utagerende, og da Raof og en kollega skulle hindre at han løp ut i veien, falt Raof. Begge ble sendt til sykehus. Raof gjorde alt han kunne for å være på jobb, men var mye syk. Nå er han 100 prosent ufør. To ganger har han fått godkjent saken som yrkesskade. Forsikringsselskapet til Harstad kommune godtok ikke dette, og sendte saken til egen spesialist, som var negativ til yrkesskade uten engang å ha sett Raof. Saken er nå i Trygderetten. Kari-Anne Næss (64), Trysil Yrkesskaden skjedde på jobb for år siden. Hun hadde lengste vakt på jobb i barnehagen. Ulykken skjedde da hun skulle strekke seg og sette en tung legokasse på ei hylle. Hun kontaktet lege med en gang og ble sendt på røntgen. Overlegen ville ikke operere henne da det var 50 prosent sjanse for at operasjonen ville mislykkes. Skaden ble øyeblikkelig meldt av styreren. Hun var sykmeldt i over ett år. Begynte etter hvert i 50 prosent stilling. Hun ville jobbe, og klarte det fordi hun hadde hviledager innimellom. Fastlegen søkte om uføretrygd, og det ble innvilget. Skaden ble etter hvert godkjent av trygdekontoret som yrkesskade, men hun har ikke fått erstatning fordi Nav mener hun hadde ryggplager før hendelsen. Hun syntes det verste er å ikke bli trodd av Nav, tross at det skjedde på jobb med vitner til stede, og legen har også bekreftet at ryggskaden skyldes hendelsen. Fagbladet 3/2011 < 15

16 I mai 2010 skrev Fagbladet om at ansatte ved Ammerudlunden sykehjem jobbet doble vakter uten overtidsbetaling. Sykehjemmet drives av Adecco. Sykehjemsetatens fagforening tok opp forholdene med både Adecco og sykehjemsetaten i Oslo kommune uten å komme noen vei. I et leserinnlegg i Fagbladet hevdet Adecco-direktør Bård Kristiansen at ingen av de ansatte ved Ammerudlunden kjente seg igjen i Fagbladets beskrivelse. Da NRK dokumenterte grove brudd på arbeidsmiljølovens bestemmelser i februar, ble det fart i saken. 22. februar brøt Oslo kommune kontrakten med Adecco om drift av Ammerudlunden sykehjem og overførte driften til det kommunale foretaket Oslo Omsorg KF. I kjølvannet av avsløringene ved av Ammerudlunden har det kommet for dagen liknende forhold også ved de Adecco-drevne sykehjemmene Midtåsenhjemmet i Oslo og Greverud sykehjem i Oppegård. 24. februar vedtok formannskapet i Oppegård kommune å bryte kontrakten med Adecco om drift av Greverud sykehjem. Ifølge rådmann Harald Toft har ansatte ved sykehjemmet jobbet opptil 21,5 timer i døgnet i enkelttilfeller og opptil 20 dager i strekk uten fridager. Rådmannen mener kommunen aktivt er blitt ført bak lyset av Adecco Helse. 23. februar sa direktør Bård Kristiansen i Adecco Helse opp sin stilling. Han innrømmet at han hadde kjent til forholdene ved sykehjemmene i Oslo og Oppegård i lang tid. 25. februar beslutter Arbeidstilsynet i Oslo å politianmelde Adecco Helse for grove brudd på arbeidstidsbestemmelsene i arbeidsmiljøloven. De seks Grenland-kommunene Skien, Porsgrunn, Bamble, Drangedal, Kragerø og Siljan kommer ikke til å forlenge sine avtaler med Adecco når de går ut 7. april. I Klæbu i Sør-Trøndelag er det påvist brudd på arbeidsmiljøloven ved det Adecco-drevne sykehjemmet. Kommunen avventer Arbeidstilsynets rapport før det blir bestemt om avtalen med selskapet skal sies opp. I mars startet Arbeidstilsynet en stor aksjon i bemanningsbransjen. Vi venter å finne regelbrudd, men vil ikke forhåndsdømme noen, sa direktør Ingrid Finboe Svendsen til Dagsavisen. Aksjonen gjelder i første omgang helsesektoren, men også renholdsbransjen, restaurantbransjen og byggebransjen skal undersøkes. Da Oppegård kommune overtok driften av Greverud sykehjem 16. mars, fikk flere av de ansatte et lønnsløft som de knapt kunne drømt om. Tekst og foto: PER FLAKSTAD Assistent Bente Finbråten smiler alltid til både kolleger og beboere på Greverud sykehjem. Nå har hun grunn til å smile ekstra bredt. Når kommunen har overtatt driften, går hun over på avtalen som Oppegård har med kommunenes arbeidsgiver- og interesseorganisasjon KS. Dermed fyker hun opp fra 142 kroner i timelønn til 168,58, som er satsen for en ansatt med over 20 års ansiennitet, men uten formell kompetanse. I tillegg øker ulempetillegget på kvelden med mellom 12 og 23 kroner timen, mens ulempetillegget i helgene øker med 11 kroner timen. Også det hjelper godt på for Bente som har en 80 prosents stilling med én kveldsvakt i uka og vakt hver tredje helg. Mer rettferdig lønnssystem Dette er veldig deilig for meg, sier Bente. Hun har tidligere jobbet doble vakter når det har vært nød - vendig ved sykdom og liknende, men syns hun er blitt litt for gammel til det. Nå går hun i en ryddig turnus. Hun visste at noen jobbet veldig mye, men ante ikke omfanget av ulovlig arbeidstid ved sykehjemmet før det ble avslørt i mediene. En annen som kommer til å få vesentlig mer inn på lønnskontoen hver måned, er Ingvild Frogner. Hun er for tida sykmeldt på grunn av et lårhalsbrudd, men når hun er tilbake i jobb på et kommunalt drevet sykehjem, har hun gått opp fra 156 kroner til 184,34 kroner timen i grunnlønn. Ingvild jobber mye kvelds- og helgevakter, og med en ny KS-tariff vil hun også få høyere tillegg for disse vaktene. Jeg har i flere år ment at vi hadde et urettferdig og individuelt lønnssystem ved sykehjemmet, med betydelige forskjeller mellom de ansatte. Dette har vært til stor frustrasjon for meg, men når jeg tok det opp med ledelsen på sykehjemmet, fikk jeg beskjed om at det i blant kunne være sunt å skifte beite..., forteller hun. Nå gleder jeg meg over at vi får et mer åpent og MER Å RUTTE MED: Bente Finbråten går kraftig opp i lønn og vakttillegg når Oppe gård kommune overtar Greverud sykehjem. 16 < Fagbladet 3/2011

17 Oslo kommune rydder opp Fagforbundets medlemmer på Ammerudlunden og Midtåsen går over på tariffavtalen som forbundet har med Oslo kommune når sykehjemmene overtas av kommunen. De blir også innmeldt i samme pensjonsordning som de øvrige ansatte i kommunen. Vi er godt fornøyd med at Oslo kommune rydder opp. Når våre 101 medlemmer går over på de kommunale avtalene, vil det gi dem generelt sett bedre betingelser og en mye bedre pensjonsordning, sier lederen i Fagforbundet Oslo, Mari Sanden. Hun opplyser at forbundet i Oslo nå jobber på spreng for å få oversikt over alle medlemmens arbeidskontrakter og betingelser for å finne ut hva som skal meldes inn som krav til kommunen. KS vil kartlegge sosial dumping Norske kommuner bruker hvert år store summer på vikartjenester fra private bemanningsselskaper. Nå vil KS ha svar på om pengene går til sosial dumping. Det er kommunenes ansvar at vikarene får den lønna de har krav på, og at arbeidsmiljøloven overholdes. Vi vil finne ut om kommunene har gode nok systemer for å ivareta dette, sier direktør for arbeidsliv Per Kristian Sundnes, i KS til NTB. Tidligere Frp-er tror ikke på privat omsorg Eks Frp-politiker i Oppegård, Finn Mobæk, var overbevist om at private selskaper kunne drive sykehjem bedre enn kommunen selv. Men det var før moren hans flyttet til Adecco-drevne Greverud sykehjem. De ansatte var omsorgsfulle og dyktige. Proble - met var at det hele tiden så ut til å være for dårlig bemanning, sier han til Østlandets Blad. Personlig er jeg litt usikker på om dette med anbud på sykehjem er rette veien å gå. Her er det snakk om liv og helse, sier den tidligere Frp-politikeren. rettferdig lønnssystem, sier Ingvild, som sammen med Bente Finbråten understreker at de alltid har opplevd arbeidsmiljøet og tonen mellom de ansatte på sykehjemmet som svært god. Vanskelig å dokumentere De ansatte ved Greverud har i stor grad vært individuelt lønnet, og flere har fått mer enn pleieog omsorgsoverenskomsten som det privatdrevne sykehjemmet brukte. Det er derfor ikke alle ved Greverud som kommer til å oppleve tilsvarende lønnsløft som Bente og Ingvild. Alle kommer derimot til å få en mye bedre pensjonsavtale enn tidligere fordi de går over til KS-tariffen. Da Adecco-saken eksploderte med avsløringer av dobbeltvakter og ulovlig overtid på Ammerud - lunden i Oslo, var det mange som spurte seg hvorfor organisasjonene ikke hadde reagert på forholdene tidligere. Vi fikk bekymringsmeldinger fra Greverud, men ingen av de ansatte var villige til å fronte < Fagbladet 3/2011 < 17

18 Får tarifflønn og etterbetaling Direktør Anders Øwre-Johnsen i Adecco Norge lover at alle som har jobbet ubetalt overtid skal få etterbetalt det de har krav på. Samtidig lover han at alle som jobber i Adecco skal få tariff - lønn. Vi kan ikke leve med et om - dømme om at vi betaler våre ansatte uanstendig dårlig, sa Øwre-Johnsen på en pressekonferanse i begynnelsen av mars. Helsekroner til Sveits Ammerudlunden sykehjem, der Adecco-skandalen startet, er eid av Oslo kommune, men ble drevet av selskapet Adecco Helse AS Ammerudlunden, som igjen er eid av Adecco Helse AS. Adecco Helse er eid av Adecco Norge AS, som igjen er eid av Olsten Norway AS. Helt på toppen av denne kjeden troner det sveitstiske selskapet Adecco SA der familien Jacobs eier mesteparten gjennom selskapet Jacobs Holding SA. Ifølge FriFagbevegelse utbetalte selskapet nesten 1,4 mil - liarder kroner i utbytte til eierne i Adecco Norge har de fire siste årene tilført selskapet 104 millioner kroner i konsernbidrag. Rundt to tredeler av dette kommer fra Adecco Helse. FORNUFT: Fagforbundets hovedtillitsvalgte, Kristine Jelstrup Thomsen (t.v.) og Bente Stokker Knutsen, håper og tror at Oppegård styres av fornuftige mennesker, og at det derfor ikke blir noen ny konkurranse om sykehjemsdrift. dette. Derfor var det ikke mulig å gjøre noe. Derimot klarte vi å dokumentere at sykehjemmet hadde en turnus som var ulovlig. Da vi påpekte dette overfor sykehjemmet og kommunen som oppdragsgiver, ble den endret, sier Kristine Jelstrup Thomsen og Bente Stokker Knutsen som begge er hovedtillitsvalgte for Fagforbundet i Oppegård. Selvsagt burde vi ha gått videre og sjekket timelistene til våre drøyt 30 medlemmer på Greve - rud. Det kunne ha avdekket og dokumentert de grove bruddene på arbeidsmiljøloven. Men da ville vi ha vært avhengig av hvert enkelt medlem for å få tilgang til listene. Saken er så alvorlig at vi kanskje burde ha gjort det. Men dette var det umulig å vite før etterpå. Det er alltid lettest å være etterpåklok, sier de. Samtidig har organisasjonene et godt samarbeid med kommunen, og i løpet av de siste årene har de gitt bekymringsmeldinger, selv om de ikke har vært dokumentert. Jeg tror i alle fall at disse «dryppene» gjorde det lettere for kommunen å handle effektivt og ta en rask beslutning da avtalen med Adecco ble sagt opp, sier Bente Stokker Knutsen. LA SEG FLAT: Adecco-direktør Anders Øwre-Johnsen lover at alle som har krav på overtid skal få etterbetalt, og at alle skal få tarifflønn. Den siste tida før kommunen overtok driften av sykehjemmet, har hun brukt mye tid på å utarbeide nye turnuser, slik at de ansatte skal få en mykest mulig overgang, samtidig som alt arbeid skal skje innenfor rammen av lov- og avtaleverk. 18 < Fagbladet 3/2011

19 Fagbladet har dekket Adecco-skandalen løpende på nettet. På finner du mer stoff og kan følge utviklingen i saken. Tror på fornuft Ifølge Fagforbundets tillitsvalgte skal Greverud drives av kommunen i alle fall ut Men spesielt Frp i kommunen presser på for mer konkurranse. Det er takket være at Greverud var konkurranseutsatt at kommunen hadde styringsverktøy til å avdekke slike grove forhold, sier Jarle Ørnebo som er partiets listetopp ved kommune - valget til høsten. Både Kristine Jelstrup Thomsen og Bente Stokker Knutsen håper politikerne tenker seg om før de inviterer til ny konkurranse. Vi velger å tro at det sitter fornuftige mennesker og styrer kommunen, og da er det ikke sikkert det blir noen nye konkurranser om sykehjemsdrift, sier de. Uegnet for konkurranse Fagforbundets nestleder, Geir Mosti, syns ikke Adecco eller andre private selskap som mister kontrakter med sykehjemsdrift, skal få noen nye sjanser. De forholdene som nå er avdekket viser den galskapen som vi har advart mot i årevis. Pleie- og omsorgssektoren er helt uegnet for denne typen konkurranse, og når store internasjonale selskaper skal konkurrere på pris, er det nettopp det som nå er avslørt som blir resultatet, sier han. Det er jo ikke så mye annet enn de ansattes lønns- og arbeidsforhold det går an å presse prisen på. Dermed er det nettopp det som blir gjort, sier han. Politisk ansvar Mosti er opptatt av at de siste ukenes avsløringer ikke bare handler om de private selskapene, men om politiske beslutninger. I mange kommuner, blant annet Oslo, har det UEGNET FOR KONKURRANSE: Fagforbundets nestleder, Geir Mosti, mener Adecco-saken og avsløringene i også andre bemanningsbyråer viser at sykehjemsdrift ikke egner seg for konkurranse. vært en ønsket politikk å tillate Adecco og andre selskaper å konkurrere om sykehjemsdrift. Nå må lokalpolitikerne gå i seg selv og spørre om det var slike uanstendige forhold de ønsket seg da de stemte for konkurranse, fortsetter Mosti og mener konkurranse om offentlige tjenester og Adeccoavsløringene kommer til å spille en viktig rolle i høstens lokalvalgkamp. Samtidig mener han at sentrale politikere i de rødgrønne partiene må ta et tydelig grep og vise forskjellen på borgerlig og rødgrønn politikk når det gjelder offentlig pleie og omsorg. Regjeringen klarte å stoppe utviklingen med privatskoler i Norge ved å lage regler om utbytte. Det samme kan gjøres innenfor pleie- og omsorgssektoren, mener nestlederen. Da sier bemanningsselskapene at det ikke er grunnlag for å drive sykehjem i Norge? Samfunnsmessig sett kan jeg ikke skjønne at det er noe problem, sier Geir Mosti. Ikke bare Adecco Arbeidstilsynet har avdekket brudd på arbeidsmiljøloven også ved andre bemanningsselskaper. En ansatt fra vikarbyrået Prosum har vært på arbeid 103 timer i uka med Bøn sykehjem i Eidsvoll i Akershus. Sykehjem - met er eid og drevet av selskapet Incita som også driver vikarbyrået Prosum. Flere tilsyn i Incita-systemet har avdekket at det bare unntaksvis er utbetalt overtidstillegg, og at det ikke har vært hvilepauser mellom lange vakter. Ekstern gransking Adecco har engasjert advokat Jan Fougner (bildet) til å lede en ekstern gransking av selskapet. Det er tre spørsmål jeg ønsker å finne svar på, sier Fougner: Er det flere brudd på arbeids - miljø lovgiv - ningen enn de som allerede er avdekket? Er brud dene begrenset til Adecco Helse eller gjelder de også andre virksomheter? Er bruddene resultat av en serie enkeltstående feil, eller er de resultat av bevisste beslutninger i Adeccos norske ledelse? Ifølge Fougner kommer gran skingen til å ta mellom to og tre måneder. Reis med hjerte, hjerne og holdning Vietnam - fra Hanoi til Saigon LAOS HANOI Halongbukten Opplev vakker natur, livlige markeder, sjarmerende byer og pulserende metropoler!!!"!!! THAILAND Hue Hoi An Suksess Ekstra avgang!!!! Les mere på Mekongelven Saigon Can Tho KAMBODSJA VIETNAM Fagbladet 3/2011 < 19

20 Portrettet Tekst: SIDSEL HJELME Foto: WERNER JUVIK På denne årstida drømmer hun mest om skrei. Men Ingrid Espelid Hovig har også en drøm om at gamle mennesker skal få spise når de er sultne. Matdronninga Ingrid Espelid Hovig Alder: 87 år Yrke: Husstellærer, folkeopplyser og forfatter Aktuell: Statens ernæringsråd kom nylig med nye kostholdsråd, de samme som Ingrid Espelid Hovig har misjonert for i alle år. Du får skrive at det er Ingrid til høgre! Ingrid Espelid Hovig er akkurat foreviget ved siden av en diger skrei. Hos fiske - handler Fjelberg er det formiddagsstille, og krabbekakene serveres rett fra stekepanna. - Mmm..., sier matdronninga med en inderlighet bare hun kan frambrige over det enkle, det sunne og det ujålete. Det glimter i de blå øynene. Vi er mange som syns at vi kjenner henne etter alle årene i Fjernsynskjøkkenet på NRK. Også den unge servitøren på kaféen tvers over gata. - Ingrid pleier alltid å sitte ved vinduet der. Frogner har vært Ingrid Espelid Hovigs hjemmebane i over 50 år. Her bor hun med fullt navn og nummer i telefonkataogen. Til og med tittelen står oppført, så ingen skal være i tvil; husstellærer. Så kimer det vel både dag og natt? - Nei, det er aldri ubehageleg. Men eg får mange brev og telefonar, og eg prøver å svare så godt eg kan. - Svarer du alle? - Helsingar til bursdagar og slikt, det greier eg ikkje å svare på. Men elles. Til jul får eg jo mange telefonar, særleg om svoren da veit du. Eg drar aldri ut pluggen. - Eg har ei kjensle av at mange meiner at dei kjenner meg. Men det er ikkje eg som er kjendisen, det er maten i Fjernsynskjøkkenet. Mens folk flest blir stadig feitere, stiller Ingrid Espelid Hovig stadig i fluevektklassen. I motsetning til oss andre, lever hun da også som hun prediker. - Ja, eg gjer det. Eg har det same kost - haldet som vi brukte heime på Askøy, sier hun, og begynner begeistret på leksa vi har hørt før: grovbrød, fisk og grønnsaker, fem om dagen og havregrøt til frokost. Det er lidenskap i hver stavelse, men hun løfter ikke pekefingeren mot kostholdsforfallet i befolkningen. Tvert imot, hun lener seg bare framover og nærmest hvisker over bordet: - Det er altfor mange freistingar. - Eg ser små barn med pengar i lomma som kjem i kiosken og fyller posar med godteri. Eg undrast av og til på kva slags råd dei har fått med seg heimafrå. - Hender det du hvisker dem et lite kostholdsråd i øret? - Nei, gamle damer gjer ikkje slikt. Men kanskje om eg blir 90. Idet vi kommer inn på alderdommen, skjer det plutselig et taktskifte i intervjuet. Ingrid Espelid Hovig blir skarp, og inntar et øyeblikk rollen som intervjuer: - Er fagrørsla oppteken av at det er mangel på helsepersonell? Det er ikkje mange nok hender til å ta seg av dei gamle, men dette blir det berre snakka om før val då må vi vise at vi verdset dei gamle. - Politikarane veit ikkje kva dei snakkar 20 < Fagbladet 3/2011