Forbrukerrådets strategi : SMART FORBRUKERMAKT
|
|
- Arild Helland
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Forbrukerrådets strategi : SMART FORBRUKERMAKT
2 Innhold 3 Forord 4 Smart forbrukermakt 6 Forbrukerrådets prioriteringer 8 Prioriterte markeder 10 Gjennomgående aspekter ved forbruket 12 Styringspyramiden 13 Visjon 13 Samfunnsoppdrag 13 Verdier 14 Verditrappen 16 Strategiske hovedmål
3 Forord Forbrukerrådet er en uavhengig interesseorganisasjon med eget styre og egne vedtekter. Formelt er Forbrukerrådet et «forvaltningsorgan med særskilte fullmakter» og får sine inntekter over statsbudsjettet. Selv om Forbrukerrådet administrativt er knyttet til Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, er organisasjonen helt fristilt politisk fra departementet. Forbrukerrådet skal bidra til å sette forbrukerspørsmål på dagsordenen i samfunnsdebatten. Forbrukerrådets virksomhet bygger på FNs internasjonale forbrukerrettigheter, slik også alle forbrukerorganisasjoners virksomhet verden over gjør (se den bakerste siden). På denne plattformen har Forbrukerrådet formulert vårt formål til å være å arbeide for økt forbrukerinnflytelse i samfunnet, bidra til en forbrukervennlig utvikling og fremme tiltak som kan bedre forbrukernes stilling. Dette gjøres primært gjennom: påvirkning overfor beslutningstakere, myndigheter og organisasjoner dyktiggjøring på forbrukerrettigheter av forbrukerne og næringsdrivende gjennom informasjon, råd og veiledning tvisteløsning for forbrukerne Som et ledd i arbeidet med å realisere formålsparagrafens intensjoner, har Forbrukerrådet utarbeidet Forbrukerrådets strategiplan : Smart forbrukermakt. Strategiprosessen i forkant av planen har pågått i nærmere ett år. Alle ledere, tillitsvalgte og styret har vært involvert kontinuerlig i planarbeidet. Det er utarbeidet ulike scenarier om samfunnsutviklingen generelt og forbrukersamfunnet spesielt, og ikke minst Forbrukerrådets rolle og posisjon. I løpet av høsten har 13 grupper beskrevet og drøftet dilemmaer og strategiske initiativ med relevans for Forbrukerrådets videre utvikling. Strategiplanen skal være Forbrukerrådets viktigste styringsdokument for perioden , og styret vil følge den tett opp i hele implementeringsfasen. Strategiplanen skal rulleres og justeres midt i perioden. Planen inneholder en beskrivelse av Forbrukerrådets samfunnsoppdrag, visjon, verdigrunnlag og fire hovedmål. Hvert av hovedmålene har en rekke strategiske initiativ som skal bidra til å realisere hovedmålene for virksomheten. Styret legger til grunn at en ytterligere konkretisering av mål og initiativ vil skje ved utarbeidelsen av årlige handlingsplaner. Smart forbrukermakt er en ambisiøs plan som ved realisering vil gi et nytt, kvalitativt løft for forbrukerne i Norge. Forbrukernes utfordringer endres i takt med den generelle samfunnsutviklingen. Det er lite som tyder på at forbrukerutfordringene blir mindre de neste fem årene. Derfor er det viktig at hele Forbrukerrådet arbeider fokusert, målrettet og ressurseffektivt for å realisere de krav og forventninger som utviklingen krever. Planen er vedtatt i styret 2. desember 2014 Styret i Forbrukerrådet 3
4 Smart forbrukermakt Blant de viktigste megatrendene i samfunnet i perioden er fortsatt globalisering, rask teknologisk utvikling, forbruksvekst, urbanisering, migrasjon og folkevekst, samt voksende informasjonstilgang. Dette påvirker markedsstrukturene og aktørenes forhold til hverandre, og derfor også forbrukernes posisjon. Forbrukernes utfordringer endres i takt med at samfunnet endres. Den stadig sterkere globaliseringen visker ut de nasjonale grensene, og nye markeder oppstår samtidig som andre markeder forsvinner i høyt tempo. Vekst i den globale kjøpekraften bidrar til økt etterspørsel og økt konkurranse på tvers av de nasjonale grensene. Den digitale teknologiutviklingen muliggjør helt nye markeder, og dermed nye varer og tjenester som bryter med tidligere handlemønstre og betalingsformer. Digitaliseringen forenkler hverdagen, samtidig som den gir nye utfordringer. Forbrukerhverdagen er i kontinuerlig endring. Urbanisering skaper press på tilgang og leveranser av en rekke varer og tjenester. Økt miljø- og helsebevissthet setter nye krav og forventninger til alle typer forbruk. Nye kommunikasjonskanaler skaper endrede rammebetingelser for folks levemåte, så vel som nye muligheter for samfunnsmessig deltakelse og innflytelse. Nasjonale markeder kjennetegnes stadig mer av dominerende aktører som kontrollerer hele verdikjeden innenfor sine markedsområder. Også offentlige tjenester blir mer markedsstyrt, og sosial identifikasjon blir stadig sterkere individorientert. I denne samfunnsutviklingen er Forbrukerrådets samfunnsoppdrag å ivareta forbrukerinteressene. Smart forbrukermakt angir retning, ambisjonsnivå og de strategiske veivalg for vårt arbeid de neste fem årene. Smart forbrukermakt beskriver hvordan Forbrukerrådet kan bruke vår posisjon og våre ressurser på en best mulig måte for å styrke forbrukernes stilling. Forbrukerrådet vil jobbe for å sikre forbrukere i sårbare situasjoner. I en globalisert verden hvor internasjonale aktører er sentrale premissgivere, er det viktig at Forbrukerrådet deltar i de internasjonale fora som er egnet til å fremme forbrukerinteressene. EØS-avtalen flytter svært mye av utviklingen av nye regler som påvirker forbrukere i Norge, til Brussel. Gjennom markedsfokusering og konkurranse som virkemiddel, vil EU fortsatt være en sterk påvirkningsfaktor i norsk forbrukervirkelighet. Dette krever at Forbrukerrådet er til stede og påvirker der regel- og lovutforming skjer. Forbrukerrådet vil derfor fortsette samarbeidet både på nordisk, europeisk og internasjonalt nivå. Forbrukerrådet vil være spesielt aktive inn mot EU. Vi vil fortsette å delta aktivt i arbeidet til BEUC (Bureau Européen des Unions de Consommateurs), som er paraplyorganisasjonen for europeiske forbrukerorganisasjoner, og i ANEC (European Association for the Co-ordination of Consumer Representation in Standardisation AISBL), som er den internasjonale standardiseringsorganisasjonen. Standardisering er et viktig virkemiddel for å forenkle og effektivisere. Mesteparten av det forbrukerpolitiske interessearbeidet vil fortsatt være rettet mot sentrale norske beslutningstakere og opinionsdannere. Gjennom en bred metodisk tilnærming og med ønske om effektiv ressursbruk og målrettet arbeid har vi valgt ut noen prioriterte satsingsområder for den kommende femårsperioden. 4
5 Teknologiutviklingen, med blant annet Internettets muligheter, bidrar til at svært mye av kommersiell virksomhet, offentlig samhandling med borgerne og sosial kommunikasjon mellom individer er digitalisert. Dette gir store muligheter for å ivareta forbrukernes interesser på en god måte. Relevant og tilgjengelig informasjon i kjøpsøyeblikket, blant annet ved hjelp av digitale verktøy, vil styrke forbrukerens evne til bevisste valg og bruk av forbrukermakt. Forbrukerrådet vil i den kommende femårsperioden forsterke sin innsats på det digitale området. Mange tradisjonelle markeder er i endring som følge av nye kommunikasjonsformer og nye forbruksformer. Bytteøkonomien brer seg i tradisjonelle bransjer som hotell og taxibransjen, viljen til å leie i stedet for å eie, og økt handel mellom forbrukere. Gratisøkonomien på nettet har allerede i mange år begeistret forbrukere. Det blir stadig tydeligere at betalingen skjer i annen valuta enn penger. Kontaktdata er den nye valutaen, og forbrukerne selger seg for billig fordi de har for liten kunnskap om eget personvern. Dette skaper nye utfordringer for både forbruker og bransjene. I et samfunn med en rekke markedsaktører og store endringer i produkt- og tjenestetilbudet kan det være vanskelig for forbrukeren å skaffe seg den nødvendige oversikt. Forbrukerrådets markedsportaler gjør markedet mer transparent gjennom å sammenlikne tilbud fra ulike leverandører på en enkel og oversiktlig måte i sanntid. Vi vil i den kommende strategiperioden øke antall markedsportaler og bidra til økt tilgjengelighet gjennom formidling på eksisterende og nye teknologiske plattformer. Et vesentlig kjennetegn ved det moderne samfunn er selve rettsliggjøringen. Dette er en utvikling der stadig større områder og flere detaljer i samfunnet blir regulert av lover, og hvor domstoler og andre rettslige organer tar større plass på bekostning av politikk og forvaltning. Det fører også til at vi, som andre interesseorganisasjoner, i økende grad formulerer våre krav som rettskrav. Utviklingen går i en retning der politikerne tildeler borgerne rettigheter ved lovvedtak, mens borgerne selv må håndheve sine rettigheter overfor de aktuelle tjenesteleverandørene. Dette øker behovet for tilgang til juridisk bistand og for effektive utenomrettslige tvisteløsninger. I tråd med EUs direktiv vil Norge tilby mekling på flere områder i den kommende strategiperioden. En viktig satsing er å kunne tilby mer effektive tjenester av god kvalitet overfor forbrukere. Forbrukerrådet vil i tiden fremover løse saker bedre, hurtigere, mekle mer og på nye områder. Gjennom Smart forbrukermakt vil Forbrukerrådet bidra til å sette forbrukerspørsmål på dagsordenen i samfunnsdebatten og bedre forbrukerens posisjon i markedet. 5
6 Forbrukerrådets prioriteringer Forbrukerrådets tjenester Forbrukerrådets virksomhet kan grovt sett deles i tre tvisteløsning, dyktiggjøring og påvirkning. Tvisteløsning og dyktiggjøring er tjenester direkte til forbruker og grunnleggende redskap for å styrke forbrukeren. Påvirkning handler om å endre lover og regler, såvel som å bidra til atferdsendring, i en mer forbrukervennlig retning. Tvisteløsning Forbrukerrådet har utstrakt kontakt med enkeltforbrukere via ulike kanaler på nettsiden forbrukerrådet.no, forbrukertelefonen 03737, e-posthenvendelser og besøk på våre regionkontor. Her hjelper Forbrukerrådet forbrukeren med å finne en god løsning på sin utfordring. Hoved målet er at forbrukeren skal kunne hjelpe seg selv. Det er et mål at enda flere skal kunne finne den informasjonen de trenger på Forbrukerrådets nettside, slik at nye løsninger og verktøy for forbrukeren må utvikles. Forbrukerrådet opplever et økende behov for våre meklingstjenester og antall klagesaker øker jevnt. Forbrukerrådet er i foregående strategiperiode blitt mer effektiv i klagesaksbehandlinger. Vi løser mange saker ved mekling og både forbruker og selger opplever at vi leverer en tjeneste med god kvalitet. Dette skal vi fortsette med. Forbrukerrådet skal være en aktiv pådriver for gode tvisteløsninger på forbrukerområdet. Fra sommeren 2015 vil forbrukerne få tilbud om et utenomrettslig tvisteløsningstilbud på alle områder hvor det ikke eksisterer en klagenemnd. Forbrukerrådet er klar for nye oppgaver og vil utvide vårt meklingstilbud. Fokus blir fortsatt på kvalitet, brukertilfredshet og rask saksbehandling. I tillegg vil Forbrukerrådet være en pådriver for nye klagenemnder på områder hvor vi ser at det er den mest hensiktsmessige løsningen for forbrukeren. Det er sentralt for Forbrukerrådet å hjelpe flest mulig forbrukere så godt og effektivt som mulig. På områder der rettspraksis ikke er tilfredsstillende eller forbrukervennlig nok, og som gjelder mange forbrukere, vil Forbrukerrådet fortsatt søke å skape ny rettspraksis gjennom å føre prinsipielle saker for retten, og gjerne helt til Høyesterett. Dyktiggjøring Forbrukerrådet vil styrke forbrukeren ved hjelp av rådgivning, verktøy og informasjon slik at forbrukeren får nok kunnskap til å ta de gode og riktige valgene. Markedsportaler er et sentralt verktøy for direkte forbrukermakt, og kompenserer noe for ubalansen i markedet mellom profesjonelle aktører og den enkelte forbruker som amatør. En pris- og kvalitetsbevisst forbruker vil gjennom sine valg bidra til økt konkurranse, riktige priser og effektivitet i økonomien. Nøytral og korrekt informasjon i sanntid gjennom offentlige portaler vil gjøre det vanskeligere for tilbyderne å utnytte forbrukernes manglende kunnskap. Markedsportaler er dynamiske, digitale verktøy som skal gi forbrukerne god og sammenliknbar informasjon i uoversiktlige markeder. Dette styrker forbrukernes stilling og evne til å påvirke markedet. 6
7 Forbrukerrådets hjemmeside forbrukerrådet.no skal gi forbrukerne det de trenger av rettighetsinformasjon, verktøy og generell forbrukerinformasjon, såvel som interessepolitisk informasjon. Den skal gi informasjon om hvor de kan henvende seg videre, hjelp til å klage i inn- og utland og fortelle hva Forbrukerrådet mener om relevante tema. Forbrukerrådet skal bli enda mer tilgjengelig og tydelig i sin kommunikasjon. Våre digitale tjenester skal gjøres tilgjengelige på de plattformene forbrukerne foretrekker. Forbrukerrådet skal være den fremste til å informere om rettigheter og plikter. Dette gjøres både i kontakt med den enkelte forbruker, til næringsdrivende og via media. I tillegg til de digitale tjenestene, kan forbrukerne henvende seg til oss for råd og informasjon via forbrukertelefonen 03737, via e-post eller komme på besøk. I møter med næringsliv og bransjeorganisasjoner vil vi sørge for at «de som har rett, får rett». Det skjer gjennom dialog, men også ved at Forbrukerrådet gjennomfører undersøkelser og tester på områder som vi ser at næringslivet ikke er gode nok på. På bakgrunn av resultatene skal Forbrukerrådet anbefale løsninger som er gode for forbrukeren. Påvirkning Forbrukerrådet skal være en aktiv samfunnsaktør og bidra til å bevege samfunnet i en mer forbrukervennlig retning. Dette gjøres gjennom påvirkning av beslutningstakere, herunder politikere, myndigheter og organisasjoner, for forbedring og endring av lover og regler. Påvirkningsarbeidet skal også bidra til atferdsendring og strukturelle endringer der det er nødvendig for å ivareta forbrukerne. Internasjonalt samarbeid for å være i forkant gjøres i og sammen med internasjonale nettverk av forbrukerorganisasjoner. Særlig er det viktig med påvirkning i EU for å innvirke på lover og regler som blir styrende i Norge. Påvirkningsarbeidet skal være målrettet og bidra til endring i samfunnet. Det er vurdert hvordan Forbrukerrådet skal jobbe for at vi mest mulig effektivt skal oppnå resultater til forbrukernes gunst. Der vi ønsker å sikre at forbrukerrettighetene ivaretas innenfor gjeldende lov og rett, vil innsatsen være dyktiggjøring og atferdsendring. Eksempler her kan være markedsportaler, apper, andre digitale verktøy, informasjon gjennom nettsider og media, samt kampanjer. Hvis vi ønsker å endre praksis, regler etter lovverket, vil påvirkning av politikere, myndigheter og organisasjoner være vesentlig. Dette gjøres både gjennom dialog, analyser og media. Den største kraften og de beste synergiene tas ut der organisasjonen jobber på tvers av kompetansene som sammen bidrar til dyktiggjøring av alle parter. 7
8 Prioriterte markeder Med utgangspunkt i utviklingstrekkene som er beskrevet i kapitlet «Smart forbrukermakt», har Forbrukerrådet prioritert noen markeder for kommende strategiperiode. De er valgt etter følgende kriterier: Kartlegging av forbrukernes situasjon Områder med vesentlig betydning for vanlige forbrukere Områder som har scoret lavt eller utviklet seg negativt på forbrukertilfredshetsindeksen (Market Performance Index) Forbrukerrådets prioritering basert på FNs forbrukerrettigheter og utviklingstrekk Områder der valgmulighetene og informasjonen er dårlig Områder som ivaretar sunnhet, sikkerhet og miljø dårlig Områder med mulighet for Forbrukerrådet å representere forbrukerinteressene effektivt Områder som forventes å øke i betydning for forbrukeren På området offentlige tjenester har Forbrukerrådet etter samme modell brukt Innbyggerundersøkelsen fra Direktoratet for forvaltning og IKT (DIFI) i kartleggingen av forbrukernes situasjon. De fem satsingsområdene Forbrukerrådet har prioritert for forbrukerpolitisk påvirkning i perioden på bakgrunn av denne modellen, er (i alfabetisk rekkefølge): Boligmarkedet Bolig er forbrukernes største investering. Boligkjøp og -salg, husleie, boligbygging, og bygge- og håndverksvirksomhet er komplekse aktiviteter for forbrukerne. Forbrukerne opplever for ofte at usikkerheten er stor, regningen høy og tilfredsheten lav. Forbrukerrådet vil fortsette å arbeide bredt på disse feltene. Energimarkedet for private husholdninger er i sterk utvikling, og Forbrukerrådet vil også se på dette markedet i strategiperioden. Digitalmarkedet Den teknologiske utviklingen er enorm. Snart er de fleste tekniske produkter og innholdet knyttet til dem digitalt basert. For forbrukerne er det ikke selve produktene som utgjør det største problemet, men i større grad innholdet, tjenestene og strukturen. Brukere av digitale tjenester har tidvis uklare brukervilkår, og til dels urimelige vilkår. Dette vil Forbrukerrådet fortsette å jobbe med for å sikre forbrukernes rettigheter og muligheter i et viktig marked. Å følge det digitale markedet med sine forbrukerutfordringer, kan være veien inn i morgendagens forbrukerutfordringer på flere markeder. Fordi utviklingen og endringene i markedene er så raske og store, er det vanskelig for den enkelte forbruker å følge med. Nye mekanismer som innelåsning, pakkesalg og svake brukervilkår gjør det viktig å iaktta markedet nøye. Vårt fokus er på en utvikling der forbrukernes interesser ivaretas på en god måte. 8
9 Finansmarkedet Bank og forsikring er et svært komplekst marked for forbrukerne å forholde seg til. Tjenestene er mangfoldige og vanskelige å forstå, det er lite transparens, og forbrukerne trenger hjelp for å finne frem og velge riktig i markedet. Fallhøyden ved dårlige råd er enorm. Her er finansportalen.no et viktig hjelpemiddel, men fortsatt gjenstår mange mulige forbedringer for forbrukerne i finansmarkedet. Bransjen har lav tillit blant norske forbrukere. Økte reguleringer, flere forbrukere som investerer i takt med velstandsutviklingen, bedre etikk i bransjen og gjelds- og lånsutfordringer i norske husholdninger er blant områdene Forbrukerrådet vil legge vekt på. Pensjoner vil også være et område vi vil følge innenfor finansmarkedet i denne strategiperioden. Produktsikkerhet, mat og handel Forbrukerinteressene på matområdet er betydelige. Mat og dagligvarer er et område hvor det er utfordrende å orientere seg hva gjelder innhold, kvalitet, pris og sunnhet, og hva som er de miljømessige konsekvensene av de matvalgene vi tar. Det økende omfanget av skadelige kjemikalier i vanlige hverdagsprodukter er bekymringsfullt. Utgangspunktet er at forbrukerne skal kunne gjøre informerte og trygge valg, der de enkelt kan ivareta både hensynet til egen helse og hensynet til sine barns helse. Dagens situasjon aktualiserer behovet for bedre forbrukerinformasjon, styrket tilsyn, mer forskning og strengere regelverk. Retten til å kunne velge mellom ulike produkter og tjenester, til konkurransedyktige priser og god kvalitet, er en grunnleggende forbrukerrettighet. Fungerende konkurranse er avgjørende for å sikre denne rettigheten. Forbrukerrådet vil arbeide for at uheldige maktkonsentrasjoner i markedet motvirkes. Offentlige og helserelaterte tjenester Det offentlige har ansvar for tjenester som er svært viktige for mange forbrukere. Erfaringen av vårt arbeid så langt har vist at brukerorienteringen ikke er god nok. Offentlige tjenester skiller seg ut ved at vi ofte ikke kan velge andre til å levere tjenestene, og at forbrukeren kan oppleve å være i en sårbar situasjon i møte med det offentlige. I noen deler av offentlig tjenesteyting kan forbrukerne velge en privat leverandør av tjenesten. Det er viktig å sikre at brukernes interesser ivaretas, uavhengig av om tjenesteleverandøren er en offentlig eller privat aktør. Helse- og behandlingstjenester på siden av det ordinære helsevesenet er et marked i vekst. Dette er også et marked der Forbrukerrådet skal jobbe for at forbrukernes stilling styrkes. 9
10 Gjennomgående aspekter ved forbruket Normalt tenker man forbrukerområder delt opp etter markeder, siden det er på markeder forbruket foregår, og det er etter markedslogikk bransjene er organisert. Prioriteringsmodellen som Forbrukerrådet har anvendt for å velge satsingsområder, følger samme logikken. Vår erfaring og unike kompetanse har vist forbrukerutfordringer som ikke følger denne logikken. Forbrukerrådet har derfor identifisert tre aspekter ved forbruket som gjelder på tvers av de fleste markeder. Alt er digitalt Digitaliseringen er nå så massiv at den ikke lenger bare kan anses som et eget marked, men også et aspekt ved nesten alt forbruk på tvers av alle markeder. Stortingsmeldingen «Digital agenda for Norge» slår fast at Hvert år vokser trafikken på internett med anslagsvis prosent og antallet digitale tjenester øker i voldsomt tempo. Ifølge prognoser fra nettselskapet Cisco, vil det i 2016 være hele 19 milliarder enheter som kommuniserer over internett. I 2010 var det 9 milliarder. Trenden er klar, bruken av digitale tjenester vil eksplodere i løpet av de neste årene og vil berøre alle befolkningsgrupper og samfunnet som helhet. Nesten alt vi beskjeftiger oss med digitaliseres. Det handles mer på nett, finansielle tjenester som bank og forsikring har helt og holdent flyttet til nettet. Vi undersøker og kartlegger på nett, publikumskontakt foregår der og det offentlige flytter mest mulig til nettet. Snart er lommeboka også digital. Digitale problemstillinger er derfor også horisontale og stadig flere av Forbrukerrådets prioriterte områder opplever en digitalisering av tjenester og bransjer. Den teknologiske utviklingen gjør at våre rettigheter ikke er like klart definert på den digitale arena som på Forbrukerrådets andre satsingsområder. Tilgang til internett ligger ofte som en forutsetning for å fungere som digital forbruker, og fremstår som et nødvendighetsgode på lik linje med strøm og vann. En åpen, tilgjengelig infrastruktur for alle typer tjenester, innhold og brukere er en forutsetning både for å få et sunt, innovativt marked og ikke minst sentralt for å utøve våre rettigheter som borgere. Digitaliseringen er nå så massiv at den ikke lenger bare kan anses som et eget marked, men også et aspekt ved nesten alt forbruk. Markedsarkitektur Mange markeder har utfordringer som over tid representerer et velferdstap for forbrukerne. Et eksempel kan være dagligvaremarkedet hvor det er få direkte forbrukerklager. Likevel er markedet preget av høyere priser og dårligere vareutvalg enn i våre naboland. Etter å ha sett nærmere på dette tilsynelatende paradokset, ser det ut til at problemet er strukturelt. Det er organiseringen av markedet, de få aktørene, den sterke vertikale integrasjonen og maktkonsentrasjonen i flere ledd som svekker forbrukerens stilling. Forbrukerrådet kaller det markedsarkitekturen altså selve strukturen i markedet. Markedsarkitekturen ser ut til å være utfordringen i flere bransjer. Derfor vil vi se nærmere på markedsarkitektur i kommende strategiperiode. Forbrukerrådet vil peke på utfordringer og foreslå løsninger til beste for forbrukerne innen flere bransjer. 10
11 Bærekraftig forbruk Selve forbruket vokser og da er det viktig å se på hvilke konsekvenser forbruket har. Det kan være for miljøet, klimaet eller naturen. Relevant informasjon om bærekraftig forbruk og konsekvenser av vårt forbruk vil være viktige elementer i vårt videre arbeid. Dette skal hjelpe forbruker til å kunne foreta informerte og gode bærekraftige valg på alle markeder. 11
12 Styringspyramiden Styringspyramiden gir en oversikt over hovedområdene i Forbrukerrådets nye strategi, og beskriver vår visjon, vårt samfunnsoppdrag, våre hovedmål og våre verdier. VISJON Vi gir forbrukerne makt og mulighet til å ta gode valg SAMFUNNSOPPDRAG Forbrukerrådet er en uavhengig interesseorganisasjon som bistår forbrukerne og påvirker myndigheter og næringsliv i en mer forbrukervennlig retning HOVEDMÅL Forbrukerrådet skal øke forbrukernes makt og innflytelse Forbrukerrådet skal oppleves som kompetent, relevant og nyskapende Forbrukerrådet skal være førstevalget i forbrukerspørsmål I Forbrukerrådet løser vi oppgavene gjennom et tillitsfullt og målrettet samarbeid som skaper stolthet og arbeidsglede VERDIER Åpen, tydelig og handlekraftig 12
13 Visjon En visjon uttrykker hva organisasjonen skal strekke seg etter, hva som er vår høyeste ambisjon og ledestjerne. Forbrukerrådets visjon lyder:. Visjonen uttrykker drivkreftene i Forbrukerrådets virksomhet: Å gjøre forbrukerinteressene til en reell maktfaktor som påvirker det norske samfunnet. Å gjøre det mulig for enkeltforbrukere å ta gode valg i butikkhyllene, blant tjenesteleverandører eller på nettet. Samfunnsoppdrag Setningen er en kort og enkel konkretisering av Forbrukerrådets samfunnsoppdrag hva Forbrukerrådet er, hva Forbrukerrådet gjør og hva Forbrukerrådet skal levere. Den er basert på Forbrukerrådets vedtekter og formålsparagraf. Forbrukerrådet er en uavhengig interesseorganisasjon som bistår forbrukerne og påvirker myndigheter og næringsliv i en mer forbrukervennlig retning. Forbrukerrådet står fritt til å utforme innholdet i sin forbrukerpolitikk, og i de tjenestene som tilbys. Ingen andre får så mange henvendelser på forbrukerområdet, hjelper så mange enkeltforbrukere og har større kompetanse om forbrukernes problemer enn Forbrukerrådet. Tvisteløsning for den enkelte forbruker løser ikke bare vedkommendes problem, men gir også unik innsikt i forbrukernes situasjon i en rekke markeder. Ut fra denne kunnskapen, resultatene fra egne undersøkelser og utredninger, og egen forbrukerfaglige ekspertise, utarbeider Forbrukerrådet en overordnet politikk, løsningsforslag og konkrete tiltak som skal styrke forbrukernes stilling i samfunnet. Verdier Verdiene forteller oss hva slags atferd vi skal ha for å realisere Forbrukerrådets visjon, nå våre mål og skape en felles kultur. Våre verdier er en plattform som skal skape tillit og tilhørighet, og guide oss til de rette beslutningene. Verdiene skal bidra til å avklare forventninger og sikre beslutningsprosesser. Verdiene åpen, tydelig og handlekraftig skaper en retning for Forbrukerrådets arbeid, illustrert ved verditrappen. På det første trinnet er vi åpne for å skape det best mulige grunnlaget for de gode beslutningene. På det andre trinnet er vi tydelige for å innhente nødvendige avklaringer. På det tredje trinnet er vi handlekraftige for å få gjennomslag og bestrebe en effektiv gjennomføring. 13
14 Verditrappen HANDLEKRAFTIG TYDELIG ÅPEN 14
15 Våre verdier skal gjenspeiles i atferden Åpen Jeg er åpen for nye løsninger Jeg involverer og deler kunnskap med andre Jeg støtter og oppmuntrer mine kolleger Jeg anstrenger meg for å forstå andres perspektiv Tydelig Jeg kartlegger forventninger, og avklarer roller og mandater Jeg kommuniserer med et klart og forståelig språk Jeg gir klare og konstruktive tilbakemeldinger Handlekraftig Jeg er forberedt og presis, og bidrar til at prosesser blir effektive Jeg prioriterer og jobber målrettet i tråd med overordnede mål Jeg er løsningsorientert og får oppgavene gjort 15
16 Strategiske hovedmål For å være en effektiv interesseorganisasjon for forbrukeren også i de neste fem årene skal Forbrukerrådet være tydelig og enhetlig i sin innsats. Riktig kompetanse skal stå i høysetet og samarbeid på tvers i organisasjonen skal styrke vårt arbeid for forbrukerne. Forbrukerrådet har pekt ut fire hovedmål som alle deler av organisasjonen skal samle seg om. Det første er for forbrukeren, det neste for metodene og arbeidsformen, det tredje for omdømme og interessentene, og det siste for organisasjonen og medarbeiderne. Forbrukerrådet skal øke forbrukernes makt og innflytelse Forbrukerrådet skal oppleves som kompetent, relevant og nyskapende Forbrukerrådet skal være førstevalget i forbrukerspørsmål I Forbrukerrådet løser vi oppgavene gjennom et tillitsfullt og målrettet samarbeid som skaper stolthet og arbeidsglede Visjonen skal nås gjennom kraftfullt påvirkningsarbeid, gjennom dyktiggjøring av forbrukerne og omverdenen, gjennom enkle og innovative løsninger for forbrukerne, og gjennom effektiv og god tvisteløsning. Strategien for de fem neste årene er ambisiøs. Slik vil Forbrukerrådet at det skal være. Høye ambisjoner på forbrukernes vegne må speile seg i høye ambisjoner for oss selv. Dette skal manifestere seg i de målene vi setter for suksess, i de årlige handlingsplanene, i den kompetansen vi utvikler, i det omdømmet vi skaper, og i den stolthet medarbeiderne føler. For Forbrukerrådet er samhandlingen på tvers av organisasjonen viktig. Vi er gjensidig avhengig av hverandre. Den ene avdelingen gir organisasjonen god kunnskap om hvilke utfordringer forbrukerne står overfor, noe som igjen fører til innsikt i hvilke områder det er viktig å drive påvirkningsarbeid på. Informasjonsarbeidet og tjenestene våre tjener på alles kunnskap. Samtidig vil markedskunnskapen vise hvor det er viktig å lage nye verktøy som gir forbrukeren innsikt nok til å gjøre gode valg. Under hvert av de strategiske hovedmålene har vi definert strategiske initiativ for hva som skal gjøres og oppnås. Under enkelte av de strategiske initiativene har vi også noen tiltak. Det er tiltak som har kommet opp i arbeidet med strategiplanen og som vi vil iverksette, men vi vil i arbeidet med de årlige handlingsplanene også utarbeide flere tiltak under hvert enkelt initiativ. 16
17 HOVEDMÅL 1: Forbrukerrådet skal øke forbrukernes makt og innflytelse Dette hovedmålet knytter seg til vår overordnede oppgave, vårt samfunnsoppdrag å arbeide for og på vegne av forbrukerne. Vi skal påvirke for å bedre forbrukernes posisjon, vi skal opplyse og sette forbrukeren i stand til å gjøre gode valg, og vi skal bistå forbrukeren dersom det likevel oppstår problemer knyttet til forbruket. Alt skal gjøres uten noen kommersiell egeninteresse Vi skal utøve definisjonsmakt i forbrukerspørsmål Vi skal etablere og drifte et «forbrukerparlament i Norge» Vi skal sette den forbrukerpolitiske agenda gjennom nye arenaer, nye verktøy og metoder for politisk påvirkning Vi skal søke rettslig avklaring på forbrukerspørsmål av prinsipiell karakter 1.2. Vi skal være aktive pådrivere overfor viktige interessenter som Regjeringen, Stortinget, nærings- og organisasjonsliv og EU 1.3. Vi skal øke forbrukermakten gjennom rådgivning og digitale tjenester Vi skal utvikle og forbedre digitale tjenester til forbruker 24/7 Vi skal ha en effektiv kommunikasjon med forbruker Vi skal utvikle digitale verktøy og nye metoder for økt forbrukermakt 1.4. Vi skal dyktiggjøre og bevisstgjøre næringslivsaktørene i en forbrukervennlig retning gjennom dialog og opplæring 1.5. Vi skal påvirke myndigheter og organisasjoner for å gi økt velferd til forbrukerne 1.6. Vi skal være den sentrale bidragsyteren for et velfungerende utenomrettslig tvisteløsningssystem Vi skal løse forbrukertvister gjennom effektiv mekling av høy kvalitet Vi skal, som avtalepart i klagenemndene, påvirke næringslivet til forbrukervennlige løsninger Vi skal sikre riktig nemndsdekning tilpasset forbrukernes behov Vi skal styrke forbrukerinteressene i nemndene der Forbrukerrådet deltar 1.7. Vi skal formidle kunnskap om viktige forbrukerspørsmål til media for å ivareta forbrukerinteressene 1.8. Vi skal øke Forbrukerrådets synlighet og gjennomslagskraft ved å videreutvikle struktur og metode for effektiv bruk av aksjonsvirkemidler 17
18 HOVEDMÅL 2: Forbrukerrådet skal oppleves som kompetent, relevant og nyskapende Det andre hovedmålet knytter seg til måten vi arbeider på, den plattform vi etablerer og det inntrykk vi etterlater. Vi skal være særdeles kompetente på forbrukerområdet, og ha dyp innsikt i forbrukerens behov og problemer. Vi skal være en modig og klok aktør på de viktigste områdene for forbrukerne, vi skal levere nyskapende metoder, relevant kunnskap og gode løsninger for forbrukerne, og vi skal være i forkant av utviklingen på forbrukerområdet Vi skal være kompetente Vi skal sikre relevant spisskompetanse på kjerneområdene Vi skal utvikle et system for kunnskapsforvaltning Vi skal etablere en relevant kompetanseprofil og gjennomføre målrettet kompetanseutvikling Vi skal kjøpe inn dybdekompetanse på prioriterte områder 2.2. Vi skal være relevante Vi skal være en kraftfull aktør på områder med vesentlig betydning for forbrukeren, der det er lav forbrukertilfredshet, og der Forbrukerrådet kan gjøre en forskjell Vi skal styrke forbrukerrettighetene der de er svake, og sørge for at forbrukerne «får rett når de har rett» der rettighetene er sterke Vi skal være fleksible både i organisering og oppgaveløsning 2.3. Vi skal være nyskapende Vi skal påvirke til mer forbrukervennlig markedsarkitektur i relevante bransjer Vi skal samarbeide med relevante innovasjonsmiljøer for å sette dagsorden Vi skal utvikle metoder og strukturer, og finne løsninger som møter forbrukernes behov til rett tid og på rett sted 18
19 HOVEDMÅL 3: Forbrukerrådet skal være førstevalget i forbrukerspørsmål Det tredje hovedmålet knytter seg til den rollen vi skal ha, den posisjonen vi skal ta og det omdømmet vi trenger. Vi skal være den aktøren på forbrukerområdet som alle typer interessenter finner det naturlig å henvende seg til når man ønsker svar på forbrukertema. Det gjelder selvsagt forbrukeren selv, men også myndigheter, bransjeorganisasjoner, næringsliv og media Vi skal styrke Forbrukerrådets posisjon gjennom systematisk og målrettet omdømmebygging, og fremme kunnskap om Forbrukerrådets samfunnsrolle 3.2. Vi skal sikre at forbrukerne opplever kontakten med Forbrukerrådet som positiv, nyttig og verdiskapende 3.3. Vi skal være et tverrfaglig kompetansesenter i forbrukerspørsmål 19
20 HOVEDMÅL 4: I Forbrukerrådet løser vi oppgavene gjennom et tillitsfullt og målrettet samarbeid som skaper stolthet og arbeidsglede Det fjerde hovedmålet knytter seg til det indre livet hvordan organisasjonen fungerer, hvordan vi samspiller og organiserer arbeidet, og hvordan vi bygger kompetanse og kultur. Klare prioriteringer, årlige handlingsplaner og gode styringssystemer skal sørge for effektivitet og retning i arbeidet. Verdiene er sentrale og skal gjennomsyre hele virksomheten, alt arbeid og hver enkelt medarbeider. Forbrukerrådet vil videreutvikle en forbrukerrådskultur. Det kan oppnås ved blant annet å markere flere hendelser, feire seire og etablere flere ritualer for å skape samhold og stolthet Vi skal implementere verdiene i hele organisasjonen og skape eierskap hos hver enkelt medarbeider 4.2. Vi skal utvikle og gjennomføre en helhetlig HR-strategi Vi skal være en attraktiv arbeidsplass som gir medarbeiderne faglig og personlig utvikling Vi skal ha en tydelig, forutsigbar og støttende ledelse Vi skal dele kompetanse, være løsningsorienterte og fremme mestring 4.3. Vi skal sikre en hensiktsmessig arbeidsdeling med klarhet i roller, ansvar og myndighet Vi skal ha årlige prosesser for å utvikle, gjennomføre og følge opp handlingsplaner på alle organisasjonsnivå Vi skal videreutvikle styringssystemet med relevante måleparametere, og med tilhørende læringsprosesser 4.4. Vi skal ha en kultur der vi hjelper hverandre til å lykkes, og der felles ritualer og markeringer bidrar til samhold og stolthet 20
21 Forbrukerrådets virksomhet bygger på FNs internasjonale forbrukerrettigheter: Alle forbrukere har rett til å velge å bli informert å være representert sunnhet og sikkerhet å få dekket sine grunnleggende behov forbrukerundervisning et trygt og sunt miljø rådgivning og klageadgang
Forbrukerrådets strategi 2015 2020: SMART FORBRUKERMAKT
Forbrukerrådets strategi 2015 2020: SMART FORBRUKERMAKT Innhold 3 Forord 4 Smart forbrukermakt 5 Forbrukerrådets prioriteringer 7 Prioriterte markeder 9 Gjennomgående aspekter ved forbruket 10 Verditrappen
DetaljerStrategisk plan
Strategisk plan 2018-2020 Her er Medietilsynets nye strategiplan Vår rolle og vårt samfunnsoppdrag ligger fast: Medietilsynet er statens forvaltningsorgan på mediefeltet, og skal bidra til å nå statens
DetaljerStrategisk plan for Forbrukertilsynet
Strategisk plan for Forbrukertilsynet 2018-2023 Innholdsfortegnelse Et sterkt forbrukervern... 3 Samfunnsoppdraget... 4 Visjonen og verdiene... 5 De strategiske satsningsområdene... 6 1. Forbrukertilsynet
DetaljerStrategi Vedtatt
Strategi 2018 2020 Vedtatt 14.8.2018 R Dette dokumentet omhandler Regelrådets strategi for treårsperioden 2018-2020, inkludert en strategi for kommunikasjon og samfunnskontakt, og utvikling av organisasjonen.
DetaljerStrategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1
Strategier 2010-2015 StrategieR 2010 2015 1 En spennende reise... Med Skatteetatens nye strategier har vi lagt ut på en spennende reise. Vi har store ambisjoner om at Skatteetaten i løpet av strategiperioden
DetaljerSatsingsområdene synliggjør samtidig verdier og holdninger som alle medarbeidere i direktoratet har ansvar for å stå for i sitt arbeid.
STRATEGI 2015-2020 Fiskeridirektoratet skal fram til 2020 arbeide spesielt med fem områder som vil være helt sentrale for at vi skal kunne løse det oppdraget og nå de målene samfunnet har satt for vår
DetaljerKOMMUNIKASJONSSTRATEGI
KOMMUNIKASJONSSTRATEGI 2015-2020 Innledning Hver eneste dag kommuniserer Haugesund kommune med virksomheter, grupper og enkeltpersoner. Kommunen er tilgjengelig både fysisk og i digitale medier, og dagsorden
DetaljerStrategisk retning Det nye landskapet
Strategisk retning 2020 Det nye landskapet 1. Innledning Kartverkets kjerneoppgaver er å forvalte og formidle viktig informasjon for mange formål i samfunnet. Det er viktig at våre data og tjenester er
DetaljerVi i Drammen. Plattform for arbeidsgiver og medarbeidere i Drammen Kommune
Vi i Drammen Plattform for arbeidsgiver og medarbeidere i Drammen Kommune Innhold Bakgrunn... 3 Kunnskapsdeling... 3 Ledelse og Medarbeiderskap... 3 Innovasjon og digitalisering... 5 Heltid, rekruttering
DetaljerVirksomhetsstrategi Justis- og beredskapsdepartementet
1 Virksomhetsstrategi 2018-2021 Justis- og beredskapsdepartementet 3 Innledning Vi skal de neste årene levere på mange viktige samfunnsområder som er i kontinuerlig utvikling. Det stiller store krav til
DetaljerVi prioriterer næringslivet, bekjempelse av svart økonomi og sikker ID-forvaltning
Vi prioriterer næringslivet, bekjempelse av svart økonomi og sikker ID-forvaltning Næringslivet opplever likere konkurransevilkår og betydelig redusert byrde Gjennom et slagkraftig samarbeid legger vi
DetaljerSammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet
Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet 2 3 Innhold Innledning 4 Samfunnsoppdraget 6 Felles visjon og verdigrunnlag 8 Medarbeiderprinsipper 14 Ledelsesprinsipper 16 Etikk og samfunnsansvar 18 4
DetaljerHB 3.D.10. Strategi
HB 3.D.10 Strategi 2016-2021 Innhold 1. Visjonen side 3 2. Husbankens mål i perioden side 3 3. Strategiske veivalg for å nå målene side 4 1. Visjonen «Alle skal bo godt og trygt» 2. Husbankens mål i perioden
DetaljerKOMMUNIKASJONSSTRATEGI FOR TOLGA KOMMUNE
KOMMUNIKASJONSSTRATEGI FOR TOLGA KOMMUNE 2014-2018 Vedtatt i kommunestyret 30.10.2014 Innholdsfortegnelse: 1. Innledning s. 3 2. Tolga kommunes kommunikasjon skal være «Åpen», «aktiv» og «kompetent s.
DetaljerKOLLEKTIVTRAFIKKFORENINGENS STRATEGI OG HANDLINGSPLAN
KOLLEKTIVTRAFIKKFORENINGENS STRATEGI OG HANDLINGSPLAN Vedtatt 5. april 2016 1. Innledning Vedtektene er styrende for Kollektivtrafikkforeningens virksomhet, og inneholder visjon og formål. Visjonen er:
DetaljerStatlig IKT-politikk en oversikt. Endre Grøtnes Difi, avdeling for digital strategi og samordning
Statlig IKT-politikk en oversikt Endre Grøtnes Difi, avdeling for digital strategi og samordning 16.08.2018 Dagens tema Digital agenda Digitaliseringsrundskrivet Skate Difis tverrgående digitaliseringsstrategi
DetaljerVi skal få til mer! STRATEGI
Vi skal få til mer! 1 STRATEGI 2019 2023 1 VI SKAL FÅ TIL MER! 2 STRATEGISK HOVEDMÅL Vi skal redusere saksbehandlingstiden ved å forenkle måten vi jobber på Vi bruker tiden effektivt Vi bruker kompetansen
DetaljerNORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter
NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK LandsByLivet mangfold og muligheter Vedtatt i Kommunestyret 11. mars 2008 1 INNLEDNING OG HOVEDPRINSIPPER Vi lever i en verden preget av raske endringer, med stadig
DetaljerDigitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune. Revidert
Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune Revidert 2018-2020 Buskerud fylkeskommune Stab og kvalitetsavdelingen oktober 2017 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. GJENNOMFØRING... 4 3. SATSINGSOMRÅDER...
DetaljerVerdiskapende standardisering. Nasjonal strategi for standardisering (sammendrag)
Verdiskapende standardisering Nasjonal strategi for standardisering (sammendrag) 2 Med liberalisering av internasjonal handel og økende globalt samarbeid øker interessen for standardisering i mange land.
DetaljerFORBRUKERNES STILLING I INFORMASJONSSAMFUNNET
Presentasjon av utredningen: FORBRUKERNES STILLING I INFORMASJONSSAMFUNNET For barne- og likestillingsdepartementet og statsråd Ramin-Osmundsen 4. desember 2007 Utarbeidet og ferdigstilt av Statens institutt
DetaljerStrategisk plan 2012 2016. kunnskap for et tryggere samfunn
Strategisk plan 2012 2016 kunnskap for et tryggere samfunn FOTO: Scanpix FORORD side 3 Forord Strategisk plan 2012-2016 er Politihøgskolens overordnede, styrende dokument som gir retning og angir ambisjonsnivået
DetaljerStrategi Mattilsynets strategi
Strategi 2010-2014 Mattilsynets strategi 2010 2014 FORORD Denne strategien er Mattilsynets overordnede svar på hvordan vi vil løse vårt samfunnsoppdrag i årene framover. Strategien gir retning for arbeidet
DetaljerArbeidsgiverpolitikk. Indre Østfold kommune
Arbeidsgiverpolitikk Indre Østfold kommune 2020-2030 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 2 2. Visjon og verdigrunnlag... 2 2.1 Visjon... 3 2.2 Verdier... 3 3. Arbeidsgiverpolitiske utfordringer... 3 3.1
DetaljerKommunikasjon i Gran kommune
Kommunikasjon i Gran kommune 1. FORORD Gran kommune har arbeidet systematisk med informasjon og kommunikasjon de siste ti årene. I 2003 åpnet kommunetorget, og et par år etter startet arbeidet med å utvikle
DetaljerInnledning. Med vennlig hilsen. Jorunn Berland forbundsleder
Merkehåndbok Innledning Denne håndboken handler om Finansforbundets fremtid. På de neste sidene vil du finne en nærmere beskrivelse av hva Finansforbundet skal være. Dette er et resultat av en omfattende
Detaljer1. Visjon Verdier Formål og profil Dimensjon 1 - Kunnskap om og for velferdssamfunnet... 6
Strategi 2024 Høringsutkast Høringsfrist: 7. april 2017 kl 12.00 En del innspill er innarbeidet i teksten. Noen generelle kommentarer/merknader til foreliggende versjon: IT/digitalisering som mål eller
DetaljerDigitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.
Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.april 2015 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. GJENNOMFØRING... 4 3. SATSINGSOMRÅDER...
DetaljerLivskraftige sammen! Øvre Eiker kommunes strategi for medvirkning og samskaping Høringsutkast
Livskraftige sammen! Øvre Eiker kommunes strategi for medvirkning og samskaping 2017-2027 Høringsutkast LIVSKRAFTIGE SAMMEN! 2 Medvirkningsplakaten strategien i kortversjon Det gode liv i Øvre Eiker skapes
Detaljer3.1. Visjon for digitalisering i Overhalla kommune Vi kan formulere følgende visjon for arbeidet med digitalisering i Overhalla kommune:
3. Mål og strategier for digitalisering i Overhalla kommune Digitalisering i Overhalla kommune skal samlet sett bidra til at vi når de overordnede mål som er fastsatt i kommuneplanen og øvrige styrende
DetaljerDIALOGBYGGER. Retningslinjer for medvirkning og brukerretting i Horten kommune
DIALOGBYGGER Retningslinjer for medvirkning og brukerretting i Horten kommune Horten kommune skal styrke dialogen med innbyggerne våre. Vi skal skape større åpenhet og nærhet og engasjere innbyggerne til
DetaljerAnskaffelsesstrategi
Overhalla kommune - Positiv, frisk og framsynt Foto: Unni Lestum Anskaffelsesstrategi 2015-2020 «VERDISKAPENDE, NYTENKENDE OG BÆREKRAFTIGE ANSKAFFELSER» Målgruppe for dette dokumentet er politikere, ledere
DetaljerSTRATEGI- OG HANDLINGSPLAN
STRATEGI- OG HANDLINGSPLAN Vedtatt 20.mars 2018 INNHOLD INNLEDNING... 3 STRATEGISKE OMRÅDER... 4 HA KUNDEN I SENTRUM FOR ALT VI GJØR... 4 GJØRE HVERANDRE GODE... 4 ØKE OPPMERKSOMHET OG KUNNSKAP OM KOLLEKTIVTRAFIKKEN...
DetaljerSTRATEGI FOR STORTINGETS ADMINISTRASJON
STRATEGI FOR STORTINGETS ADMINISTRASJON 2014-2018 KJÆRE MEDARBEIDER, Du holder nå Stortingets strategi for de neste fire årene i hendene. Foto: Caroline Teinum Strategien skal være en levende del av vår
DetaljerMATTILSYNETS STRATEGI FORORD
MATTILSYNETS STRATEGI 2010 2014 FORORD Mattilsynets strategi tar utgangspunkt i utviklingstrekk i samfunnet og de utfordringene vi ser for oss i perioden 2010 2014. Strategien peker ut retning for hvordan
DetaljerKommunikasjonspolitikk for Hamar kommune 2011 2014
Kommunikasjonspolitikk for Hamar kommune 2011 2014 Utarbeidet av Servicekontoret 2010/2011 Orienteringssak i formannskapet 30.03.2011 Innhold 1. Innledning...3 Målgrupper... 4 2. Mål for kommunikasjonspolitikken...5
DetaljerArbeidsgiverstrategi
Arbeidsgiverstrategi 2018-2021 Vedtatt av Kommunestyret 28.2.2018 Innhold En organisasjon for fremtiden... 2 Mål... 3 Strategier... 3 Høy etisk standard... 3 Godt lederskap og godt medarbeiderskap... 4
DetaljerKOMMUNIKASJONSSTRATEGI
Klæbu kommune PRINSIPPER OG STRATEGI FOR KOMMUNIKASJON I KLÆBU KOMMUNE Godkjent av rådmannen 25.05. 2010 2 Innhold Innhold... 3 Bakgrunn... 4 Dette dokumentet tar utgangspunkt i... 4 Mål for kommunikasjon...
DetaljerDigitaliseringsstrategi
Digitaliseringsstrategi 2014 2029 Innsatsområder Ansvar og roller Mål Brukerbehov Utfordringer Verdigrunnlag Digitaliseringsstrategien Stavanger kommune skal gi innbyggerne og næringsliv et reelt digitalt
DetaljerInnhold Forord 1. Dette er Artsdatabanken 2. Målbilde for Mål og strategier
Strategisk plan 2013 2017 Innhold Forord 1. Dette er Artsdatabanken 2. Målbilde for 2017 3. Mål og strategier 1 2 4 5 Strategisk plan 2013 17 1 Forord Artsdatabanken har nå vært operativ i 8 år, og er
DetaljerDigitaliseringsstrategi
Digitaliseringsstrategi 2014-2029 Stavanger kommune skal gi innbyggerne og næringsliv et reelt digitalt førstevalg. Den digitale dialogen skal legge vekt på åpenhet og tilgjengelighet. Digitale verktøy
DetaljerSTRATEGISK PLAN 2014 2018
014 2018 STRATEGISK PLAN 2014 2018 1 FORORD Riksrevisjonen er tildelt en viktig samfunnsrolle som uavhengig revisjons- og kontrollorgan. Stortinget har gitt Riksrevisjonen oppdraget med å kontrollere at
DetaljerNYSKAPENDE ÆRLIG RESPEKTFULL Arbeidsgiver- politikk
NYSKAPENDE ÆRLIG RESPEKTFULL 2018-2022 Arbeidsgiver- politikk VEDTATT AV KOMMUNESTYRET JUNI 2018 Sammen skaper vi vekst Ringerike kommune er samfunnsbygger, tjenesteleverandør og arbeidsgiver. Kommunestyret
DetaljerArbeidsgiverstrategi
Arbeidsgiverstrategi 2020-2025 2 Sammen skaper vi framtida INNHOLD 1 ARBEIDSGIVERSTRATEGI 4 2 VISJON, VERDIER OG ETIKK 8 3 IDENTITET OG OMDØMME 12 4 SATSINGSOMRÅDER 16 Lederskap 18 Kompetanse 20 Partsarbeid
DetaljerStrategi 2024 Leverer kunnskap som løser samfunnets utfordringer
Strategi 2024 Leverer kunnskap som løser samfunnets utfordringer Ny viten ny praksis Visjon og slagord Visjon Leverer kunnskap som løser samfunnets utfordringer Slagord Ny viten ny praksis Våre verdier
DetaljerLinda Olsen. Utenomrettslig klagebehandling i de nordiske land
Linda Olsen Utenomrettslig klagebehandling i de nordiske land Oversikt over systemer for utenrettslig klagebehandling i de nordiske landene Knytte dette til flysektoren og egne erfaringer 2 Hvorfor er
DetaljerStrategi for Pasientreiser HF
Strategi 2017 2019 for Pasientreiser HF 1 Innhold side 1 Pasientens helsetjeneste 3 2 Overordnede føringer 4 2. 1 Stortingsmeldinger 4 2.2 Eiernes strategier 4 2.3 Pasientreiser HF sitt samfunnsoppdrag
DetaljerArbeidsgiverpolitikk. Indre Østfold kommune
Arbeidsgiverpolitikk Indre Østfold kommune 2020-2030 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 2 2. Visjon... 3 3. Arbeidsgiverpolitiske utfordringer... 3 3.1 Evne til å rekruttere, utvikle og beholde medarbeidere...
DetaljerJanuar 2016. Handlingsprogram og strategisk program
Januar 2016 Handlingsprogram og strategisk program 1 2 Innhold Innledning... 4 Visjon... 4 Forbundets virksomhet... 5 PF som organisasjon... 6 Langsiktig plan for perioden 2016-2018... 6 Hovedsatsningsområde:
DetaljerStrategi for Datatilsynets internasjonale engasjement. Juli 2012
Strategi for Datatilsynets internasjonale engasjement Innholdsfortegnelse En verden i rask forandring... 3 1. Vi skal delta i sentrale internasjonale fora... 4 2. Vi skal være en pådriver i det nordiske
DetaljerHar kunden alltid rett?
Forbrukerrådet Har kunden alltid rett? Thomas Bartholdsen 14. Oktober 2011 NVE Energidagene Forbrukerrådets visjon: Vi gir forbrukerne makt og mulighet til å ta gode valg Virksomhetsidè Forbrukerrådet
DetaljerStrategi for nasjonale felleskomponenter og -løsninger i offentlig sektor. Strategiperiode
Dokumentasjon fra Skate Veikartarbeidet for nasjonale felleskomponenter og -løsninger i offentlig sektor periode 2016-2018 Versjon 1.0 17.11.15 for nasjonale felleskomponenter og løsninger i offentlig
DetaljerDFØs mål og samhandling med brukerne
DFØs mål og samhandling med brukerne Partnerforum 14. november 2011 Direktør Marianne Andreassen 24.11.2011 Direktoratet for økonomistyring Side 1 Nasjonal- og statsbudsjettet for 2012 Utgifter (forslag
DetaljerStrategiplan Ver. 1.0 styregodkjent 3. oktober Fra driftsleverandør til digitaliseringspartner
Strategiplan 2018-2021 Ver. 1.0 styregodkjent 3. oktober 2018 Fra driftsleverandør til digitaliseringspartner Forutsetninger Ansatte Tydelig eierskap og eierengasjement Vekststrategi gjennom oppkjøp Bygge
DetaljerStrategi for FN-sambandet
Strategi for FN-sambandet 2020-2023 Vedtatt på landsmøtet 21.05.2019. Visjon: Med FN for en bærekraftig verden. Formål: Formidle kunnskap om FN og internasjonale spørsmål som skaper engasjement for globale,
DetaljerDigitaliseringsstrategi 2014-2029
Digitaliseringsstrategi 2014-2029 Stavanger kommune Stavanger kommune skal gi innbyggerne og næringsliv et reelt digitalt førstevalg. Den digitale dialogen skal legge vekt på åpenhet og tilgjengelighet.
DetaljerStrategiplan Haugaland og Sunnhordland politidistrikt
Strategiplan 2008-2013 Haugaland og Sunnhordland politidistrikt 1 Til alle ansatte Organisasjoner er alltid i utvikling. Det vil i stor grad være opp til oss selv hvordan, og i hvilken retning denne utviklingen
DetaljerSTRATEGI VISJON. Smartere, sikrere og renere transport
STRATEGI VISJON Smartere, sikrere og renere transport FORORD ITS Norge sin visjon er å gjøre transportsektoren smartere, sikrere og renere ved hjelp av IKT. Dette skal vi strekke oss etter hver dag og
DetaljerVerdier og politikker
Verdier og politikker Først og fremst Muligheter for alle! Fremtidsrettet Respekt Engasjement Mangfold www.bodoind.no Våre verdier Bodø Industri AS har en viktig rolle som veiviser i moderne attføringsarbeid.
DetaljerStrategisk plattform 2014
Strategisk plattform 2014 De politiske føringene fra Stortinget, regjeringen og Kommunal- og moderniseringsdepartementet i statsbudsjett og tildelingsbrev gir rammene for Husbankens strategiske plattform.
DetaljerKommunikasjonsstrategi 2015-2018. 1. Innledning 2. Mål, visjon og verdier 3. Kommunikasjonsmål 4. Roller og ansvar 5. Forankring
Kommunikasjonsstrategi 2015-2018 1. Innledning 2. Mål, visjon og verdier 3. Kommunikasjonsmål 4. Roller og ansvar 5. Forankring 1. Innledning Hver eneste dag kommuniserer Rogaland fylkeskommune med virksomheter,
DetaljerDigitalisering og deling i kommunal sektor
Digitalisering og deling i kommunal sektor 31.oktober 2013 Kirsti Kierulf Programleder KommIT Trude Andresen Områdedirektør KS forskning, innovasjon og digitalisering KS visjon En selvstendig og nyskapende
DetaljerLederkriterier i norske domstoler
Lederkriterier i norske domstoler Fastsatt av DAs styre 12. og 13. mars 2007 1 Innledning Utvikling av ledelse er et strategisk virkemiddel for å nå de målene som settes i domstolene. Styrking av ledelse
DetaljerDigital strategi for HALD Februar 2019
Digital strategi for HALD Februar 2019 Besøksadresse: Strandgata 52 Rådhuset, 8805 Sandnessjøen Tlf. 75 07 50 00 www.alstahaug.kommune.no Agenda Innledning Visjon og Ambisjon for digitaliseringsarbeidet
DetaljerKjedemakt og forbrukermakt. Direktør Randi Flesland Forbrukerrådet
Kjedemakt og forbrukermakt Direktør Randi Flesland Forbrukerrådet Når 5 millioner forbrukere gjennom 100 000 forbrukere får årlig råd og støtte på tlf, e-post, besøk 40 000 unike besøkende hver uke på
DetaljerHvilke feller lurer for
Forbrukerrådet Hvilke feller lurer for boligkjøperne? Thomas Bartholdsen 11. Oktober 2011 NE Kunnsskap Nyboligmarked og nyboligsalg Forbrukerrådets visjon: Vi gir forbrukerne makt og mulighet til å ta
DetaljerVirksomhetsstrategi 2014-2018
Virksomhetsstrategi 2014-2018 Én kriminalomsorg Kriminalomsorgen består av omlag fem tusen tilsatte. Fem tusen individer med forskjellig utdanningsbakgrunn, fagfelt og arbeidssted. Felles for oss alle
DetaljerARBEIDSGIVERSTRATEGI LØTEN KOMMUNE
ARBEIDSGIVERSTRATEGI LØTEN KOMMUNE 1 STRATEGI Ordet strategi er gresk og kommer fra ordet «strategia» som har betydningen «hærføring». En strategi henleder til en organisasjons langsiktige planlegging
DetaljerStrategi for Pasientreiser HF
Strategi 2017 2019 for Pasientreiser HF Revisjoner: Dato Versjon Beskrivelse 10.3.2017 0.8 Orientering i styret til Pasientreiser ANS 24.4.2017 1.0 Dokument behandlet i styret til Pasientreiser HF Side
DetaljerStrategiplan for Konkurransetilsynet
Tittel: Strategiplan for Konkurransetilsynet 2017-2021 Utarbeidet og godkjent av: Konkurransedirektøren Dok.nr: PL001 Rev.dato: 28.04.2017 Rev.nr: 03 INNHOLD 1 STRATEGIPLAN... 1 2 STRATEGISKE MÅL... 2
DetaljerVår visjon: Riktig måling gir tillit og verdiskapning i samfunnet. Vår visjon Virksomhetsidé Verdier Utviklingsområder...
Riktig måling gir tillit og verdiskapning i samfunnet Strategi 2017 2020 Vår visjon: Riktig måling gir tillit og verdiskapning i samfunnet Vår visjon... 3 Virksomhetsidé... 4 Verdier... 5 Utviklingsområder...
DetaljerMaktforholdene i verdikjeden for mat
Maktforholdene i verdikjeden for mat Agenda Matkjedeutvalget Mandat Sammensetning Funn og tiltak Politisk prosess Sentrale aktører Landbrukets posisjoner Forventninger til resultater Mandat fra Regjeringen
DetaljerDigital infrastruktur. Føringer fra Samferdselsdepartementet gitt i tilsagn om statsstøtte Foreningens vedtekter
Strategi 2018-2020 FORORD ITS Norge sin visjon er å gjøre transportsektoren smartere, sikrere og renere ved hjelp av IKT. Dette skal vi strekke oss etter hver dag og dette skal prege våre mål, strategier
DetaljerEffektiv ressursbruk i staten. Strategi Direktoratet for økonomistyring. dfo.no
Effektiv ressursbruk i staten Strategi 2018-2021 Direktoratet for økonomistyring dfo.no DFØ er ekspertorgan for økonomistyring i staten. Med utgangspunkt i økonomiregelverket og utredningsinstruksen leverer
DetaljerIKT-STRATEGI
IKT-STRATEGI 2017-2020 Sak 232/2017. Vedtatt i fylkesrådet juni 2017. Foto: crestock Med IKT blir framtida enklere! Dette er en kort, konsis og fremtidsrettet IKT-strategi. Den skal gjøre en reell forskjell
Detaljer3-1 Digitaliseringsstrategi
3-1 Digitaliseringsstrategi 2017-2020 Digitaliseringsstrategi 2017-2020, forslag fra Regional rådmannsgruppe 3-1 Digitaliseringsstrategi Side 2 Innledning Digitaliseringen av samfunnet gir muligheter for
DetaljerDigitaliseringsstrategi Birkenes kommune Vedtatt av RLG Digitaliseringsstrategi for Birkenes kommune 1
Digitaliseringsstrategi Birkenes kommune 2021 Vedtatt av RLG 15.05.17 Digitaliseringsstrategi for Birkenes kommune 1 Innholdsfortegnelse 1.0 Digitaliseringsstrategi for Birkenes kommune... 3 1.1 Visjon
DetaljerRealfag og teknologi mot 2030 (Diskusjonsdokument)
Realfag og teknologi mot 2030 (Diskusjonsdokument) Dette er et diskusjonsdokument utarbeidet i forbindelse med oppstarten av arbeidet med utvikling av ny strategi for Det matematisk-naturvitenskapelige
Detaljer«Rom for å vokse, tid til å lære og frihet til å leve vi skaper digitale muligheter!»
«Rom for å vokse, tid til å lære og frihet til å leve vi skaper digitale muligheter!» Den digitale agenda for kommune-norge er satt https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/nhh-konferansedigitalisering-og-omstilling-av-norge/id2554891/
DetaljerKonkurranseforholdene i dagligvaremarkedet
Konkurranseforholdene i dagligvaremarkedet Adm. dir. Helge Hasselgård Dagligvareleverandørenes forening (DLF) Medlemsmøte i Byggevareindustrien 31. Mai 2017 Historien om DLF Dagligvareleverandørenes forening
DetaljerStrategisk plan
Strategisk plan 2013-2018 Samfunnsoppdrag Statens landbruksforvaltning setter landbruks- og matpolitikken ut i livet og er et støtte- og utredningsorgan for LMD Hovedmål 1. SLF skal forvalte virkemidlene
DetaljerMedarbeiderne som ambassadører
Medarbeiderne som ambassadører Kommunikasjonsstrategi 2018-2021 Innhold 1. Bakgrunn 1.1 Visjon og overordna mål 4 4 2. Kommunikasjonsprinsipper 6 3. Kommunikasjonsmål 10 4. Målgrupper 11 5. Medarbeiderne
DetaljerTillitsbasert styring og ledelse i Oslo kommune
Tillitsbasert styring og ledelse i Oslo kommune Janne Corneliussen, Byrådslederens kontor 6. juni, 2019 En av landets største organisasjoner, målt i ansatte og økonomi Stort spenn i oppgavetyper myndighetsutøvelse,
DetaljerVIRKSOMHETSSTRATEGI FOR LÅNEKASSEN 2020
VIRKSOMHETSSTRATEGI FOR LÅNEKASSEN 2020 Arkivreferanse: 201301919 Plandokument Strategiplan Versjon: 1.0 Ansvarlig: Adm. dir. Erstatter: Strategiplan 2014-2018 Gyldig fra: 12.06.14 Utarbeides av: Ledergruppen
DetaljerNy langsiktig strategi for Altinn
Ny langsiktig strategi for Altinn Brønnøysundregistrenes forslag Avdelingsdirektør Cat Holten, Brønnøysundregistrene HVA er Altinn og for HVEM? Utfordringer for offentlig digitalisering Strategiske satsingsområder
DetaljerDifi. Digitalisering av offentlig sektor. Offentlig sektor er ikke en enhet
Difi Digitalisering av offentlig sektor Utfordringer for samhandling FINF 4001 høst 2016 endre.grotnes@difi.no (Difi) er regjeringens fagorgan for ledelse, forvaltningsutvikling, offentlige anskaffelser
DetaljerDigitalisering av offentlig sektor
Digitalisering av offentlig sektor Utfordringer for samhandling FINF 4001 høst 2016 endre.grotnes@difi.no Difi (Difi) er regjeringens fagorgan for ledelse, forvaltningsutvikling, offentlige anskaffelser
Detaljer/20 16 KOMMUNIKASJONSSTRATEGI PLANDOKUMENT
/20 16 KOMMUNIKASJONSSTRATEGI PLANDOKUMENT k Innhold Bakgrunn... 3 Strategiske valg... 3 Strategisk fundament kommunens medarbeidere... 3 Grunnleggende prinsipper for kommunikasjon... 3 Strategiske grunnpilarer...
DetaljerLHLs strategi 2012 2014. Vedtatt på LHLs 23. ordinære landsmøte 21.-23. oktober 2011
LHLs strategi 2012 2014 Vedtatt på LHLs 23. ordinære landsmøte 21.-23. oktober 2011 Utgitt av LHL, Landsforeningen for hjerte- og lungesyke produksjon: Grafisk Form as Trykk: Gamlebyen Grafiske AS OPPLAG:
DetaljerBÆRUM KOMMUNE - ARBEIDSGIVERSTRATEGI MOT 2020
Vedtatt i Kommunestyret 02.11.2011 BÆRUM KOMMUNE - ARBEIDSGIVERSTRATEGI MOT 2020 Som en av Norges største kommuner, har Bærum høye forventninger til innsats. Vi vil ha folk med ambisjoner både på egne
DetaljerSammen om verdiskaping
Sammen om verdiskaping Universitetet i Stavanger Verdiskapingsforum Rettigheter: Kristian Hammerstad, byhands.no Kjetil Thorvik Brun Leder, teknologi og digitalisering @citizenkjetil kjetil@abelia.no Internasjonal
DetaljerBARNEOMBUDETS. STRATEGI
BARNEOMBUDETS. STRATEGI.2019-2021. Norge er et godt sted å vokse opp for de fleste barn. Det er generell politisk enighet om å prioritere barn og unges oppvekstkår, og Norge har tatt mange viktige skritt
DetaljerKOM M U N EPLA N EN S SA M FU N N SDEL
KOM M U N EPLA N EN S SA M FU N N SDEL 2019-2031 Nord-Odal kommune UTKAST Forord Med denne planen setter vi kursen for det vi mener er en ønsket utvikling av Nord-Odal i et langt perspektiv. Samfunnet
DetaljerDigitaliseringsstrategi
Sentral stab og støtte Kommunestyrets vedtak Digitaliseringsstrategi 2018-2020 Innhold Vår digitale visjon... 2 Innledning... 3 Digital tjenesteproduksjon... 4 Fem målområder... 5 1. Brukeren i sentrum...
DetaljerEU/EØS-strategi for Helse- og omsorgsdepartementet
Helse- og omsorgsdepartementet Strategi EU/EØS-strategi for Helse- og omsorgsdepartementet 2018 2021 Helse og mattrygghet Regjeringens arbeidsprogram for samarbeidet med EU 1 utgjør grunnmuren for departementets
DetaljerKommunenes rolle i digitalisering av offentlig sektor
Kommunenes rolle i digitalisering av offentlig sektor Aleksander Øines Informasjon og Kommunikasjon Kommunene? Dette er kommunal sektor: 19 fylkeskommuner 428 kommuner Ca. 500 bedrifter som har 440 000
DetaljerUNIVERSITETET I BERGEN
UNIVERSITETET I BERGEN Styre: Styresak: Møtedato: Universitetsstyret 71/19 29.08.2019 Dato: 23.08.2019 Arkivsaksnr: 2019/4945 Innspill til høringsuttalelse - stortingsmelding om arbeidsrelevans Henvisning
DetaljerStrategisk plan for Bioforsk
Strategisk plan for Bioforsk 2013-2016 Faglig plattform og egenart Bioforsk har sin faglige plattform innen landbruk og matproduksjon, plantebiologi og plantehelse, og miljø og ressursforvaltning. Organisasjonens
DetaljerStrategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis
Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant
DetaljerStrategi Visjonen: Samskaping av kunnskap. Strategien og samfunnsoppdraget. Læring og utdanning for framtiden.
Strategi 2016-2020 Vedtatt av styret for UiA, 20. juni 2016 Visjonen: Samskaping av kunnskap Strategien og samfunnsoppdraget Læring og utdanning for framtiden UiA skal styrke koblingen mellom utdanning,
Detaljer