Nyhetsbrev for medlemmer av NSMS Nr 1, 2012, 9. årgang

Transkript

1 Nyhetsbrev for medlemmer av NSMS Nr 1, 2012, 9. årgang

2 Innholdsfortegnelse Organsisasjonen NSMS...2 Lederen har ordet...3 Analyser av organisk forurensinger i. Norske og Arktisk miljøprøver -. Status, betydning og perspektiver...4 DART Direct Analysis in Real Time...9 Kjemivitser...9 Dansk selskab for massespektrometri -. et af verdens ældste massespektrometri-. selskaber...10 Massespektrometrisamfund i Sverige...15 Møter og konferanser...16 Innleveringsfrister for bidrag til Massenytt: Organisasjonen NSMS Norsk Selskap for Massespektrometri (NSMS) er en nasjonal forening som ønsker å ivareta faget massespektrometri. Vi er en frittstående forening som ikke har underavdelinger. Norsk selskap for massespektrometri er tilknyttet det internasjonale MS-miljøet ved at vi er medlem av International Mass Spectrometry Foundation (IMSF) og vi har en valgt representant i styret til IMSF. Vi avholder nasjonale seminarer i massespektrometri hvert annet år. Disse blir avholdt på steder der vi har mulighet for både å gå og stå på ski, med andre ord vi kombinerer det faglige med det sosiale. Dette gjør at vi får en fin atmosfære rundt det hele og nye kontakter dannes mens gamle pleies. NSMS arrangerer også noe som vi kaller MSbrukermøter. Disse møtene skal arrangeres på tider som ikke kolliderer med våre ordinære vintermøter. Ideen med disse møtene er å få ms-intereserte til å diskutere faget på et mer praktisk grunnlag. Vi ønsker å ta opp praktiske problmer og utfordringer, for på den måten å kunne hjelpe hverandre med små og store problemer på MS-laboratoriet. Vårnummer: frist 1. mars Høstnummer: frist 15. september Medlemskap i NSMS Alle med interesse for massespektrometri kan bli medlem av Norsk Selskap for Massespektrometri. Kontingenten er for tiden kr. 100,- pr. år. og innmelding vil du kunne gjøre på våre internettsider. html eller ved å sende en mail til lederen av nsms, leder@nsms.no Ansvarlig redaktør Dag Ekeberg, tlf e-post: Dag.Ekeberg@umb.no Redaksjonsmedarbeider Hanne Devle, tlf e-post: Hanne.Devle@umb.no Trykkeri Merkur-Trykk AS Tlf: ISSN

3 Lederen har ordet Dag Ekeberg, NSMS Det er igjen tid for et nytt nummer av Massenytt. Det har blitt noen utgivelser den tiden vi har holdt på, flere enn hva vi hadde turt å håpe på når vi planla dette tiltaket. Til og med Chemical Abstract Services (CAS) sørger for å minne meg på at de skal ha kopier av hvert eneste nummer vi gir ut, hvilket er hyggelig. For en stund siden startet vi også med spektertolkning med vin som premie som må hentes på våre MS-vintermøter. Det at det er så mange som svarer og sender inn forslag (både riktige og feil svar) forteller meg at det også er mange som leser og eller blar gjennom vårt lille tidsskrift. Jeg håper at Massenytt er en liten hjelp i dette med å formidle og informere om vårt fagområde, faktisk dekker det jo mange fagområder, og på den måten ser jeg på dette som en måte å fortelle våre elever og studenter samt alle andre om bla. hva slags arbeidsoppgaver som finnes her ute dersom man velger å utdanne seg innen disse feltene. Selvsagt er nok det riktig i noen tilfeller, hvilket kan skyldes både person- og fag, men vi vet at det er underskudd på folk med en del kompetanse, som for eksempel innen oljeindustrien. Noe av vår farmasøytisk industri sliter også i disse dager, men da med underskudd og nedleggelse. Det finnes også steder der man ser vekst og behov for flere dyktige folk. I min hverdag ser jeg ytterst få studenter som ikke får seg relevante jobber innen de fagfelt de har utdannet seg, dersom de da aksepterer at de kan flytte litt på seg og ikke må bo på noen bestemte steder hvor det for eksempel er litt for god plass. Jeg vil da til slutt oppfordre folk til å vurdere en realfaglig utdannelse og se hvor spennende det er alt det som skjer i vår del av samfunnet. Og jeg vil også be dere se på muligheten for å kanskje velge bevisst å gå inn i læreryrket og undervise i realfag og på den måten påvirke vårt kommende samfunn. Ikke la oss brenne ut, men la skruen peke oppover mot nysgjerrighet og entusiasme. Utdanning er ikke mindre viktig i dag enn det var for mange år siden, men jeg sitter igjen med en følelse av at det er vanskeligere å velge i dag. Det er iukke like mange i dag som tidligere av de som skal overta en gård eller en bedrift, arveyrkene er litt færre. Det finnes også så utrolig mange flere studietilbud rundt om i Norges rike og på utsiden av vårt lille land i dag enn før i tiden. Det kan leses i norske aviser nesten ukentlig om hvordan situasjonen er med hensyn til realfagskompetanse både hos elever og lærere. Selvsagt kan det sies mangt om dette og jeg skal ikke gå inn på alle sider på tema her og nå, men kanskje vi skulle slutte å beskrive situasjonen og heller fokusere på mulige parametere som kan forbedre situasjonen, som for eksempel å verdsette det arbeidet undervisningspersonell gjør daglig. Dette gjelder så vel i skolevesenet som i universitetssektoren og ved våre høgskoler. Det at man setter ansatte til å undervise i fag de ikke har kompetanse i er ikke prestasjonsfremmende hos mottaker og heller ikke ofte inspirerende. Ved å endre på dette samt å bedre statusen på det å undervise våre etterkommere, tipper jeg vil gi en gevinst vi alle vil dra stor nytte av. Men så er det en del som stiller spørsmål om vi utdanner folk til arbeidsledighet ved å lokke dem over til realfag, og da særlig ved våre universiteter. 3

4 Analyser av organiske forurensinger i Norske og Arktiske miljøprøver - Status, betydning og perspektiver Roland Kallenborn, IKBM, UMB Ingress: Miljøgift konsentrasjoner i arktiske miljøprøver er vanligvis svært lave. Slike lave konsentrasjoner i kombinasjon med metodiske utfordringer (kontaminasjonsfare, gjenvinning og oppkonsentrasjon av stoffene som skal analyseres) byr på spesielle utfordringer for laboratoriene og forskere under opparbeidelsen og kvantifisering av arktiske miljøprøver. Personalet (forskere og/eller fagpersonalet i laboratoriet) må dermed har en kritisk innstilling til alle målingene og resultatene og må tolke analysemetodene og konsentrasjonsverdiene ved hjelp av moderne prosedyrer for kvalitetskontroll og kvalitetssikring for analytisk kjemiske metoder. Bakgrunn og motivasjon Tilstedeværelsen av persistente organiske forurensninger (engl. persistent organic pollutants = POPs) i det arktiske miljøet betraktes i dag som et viktig bevis for den globale spredningen av menneskeskapte, persistente forurensninger (figur 1). Basert på omfattende miljøkjemiske forskningsprosjekter i kombinasjon med effektstudier og internasjonale langtidsovervåkingsprogrammer (luft, vann, biota) har det blitt framlagd omfattende vitenskapelig bevis for de miljømessige konsekvensene av menneskeskapte forurensinger i Arktisk 1. I dag finnes det mange vitenskapelige studier rundt skjebnen, effekter og toksisitet av miljøgifter i Arktis hvor miljøkjemiske og sporeanalytiske metoder har blitt brukt som et avgjørende vitenskapelig verktøy 1,5,6. Kvaliteten av slike analytiske metoder er derfor av stor betydning for faktabasert forskning og overvåkingsprogrammer i dagens miljøforskning siden dette skal, til slutt, også bidra til en helhetlig konsekvensutredning for nasjonale og internasjonal tiltak 7. En slik tverrfaglig vitenskapelig kan dermed gi grunnlag for globale bruksbegrensninger og til og med bruksforbud som beskrevet og håndhevd gjennom UNEP Stockholm-konvensjonen ( int). Figure 1. Arktis; Området med internasjonal betydning for miljøkjemi. (Reproduksjon med tillatelse fra AMAP (Arctic Monitoring and Assessment Programme = AMAP und UNEP GRID Arendal; David Henry). Siden 1991 har AMAP (Arctic Monitoring and Assessment Program = AMAP) bidratt til kartlegging av forurensing i det arktiske miljøet 1. Dette langtidsprogram som en arbeidsgruppe i Arktisk Råd har lagd grunnlaget for er forskings og overvåkingskonsept som viser i dag at tverrfaglig samarbeid innenfor miljøgiftforskning kan føre til fremragende forsknings- og overvåkingsresultater som brukes aktiv til internasjonale reguleringstiltak. Gjennom slike omfattende forskningsprogrammer ble det vist at en rekke persistente organiske miljøgifter (POPs) ble transportert via luft og/eller vann i det arktiske miljøet hvor disse blir lagret eller direkte anriket i det arktiske næringsnettet 1, 8. Men det er kun slike miljørelevante stoffer med tilstrekkelig flyktighet/mobilitet og miljøstabilitet som kan potensielt transporteres til Nordområdene og Arktis. Stoffets fysikalsk-kjemiske egenskaper kan dermed gi nyttig informasjon om hvorvidt denne forbindelsen har potensialet for å transporteres til Arktis. Denne selektiv fraksjoneringsprosessen er, også kjent som global destillasjon 2,3. Denne teorien brukes i dag aktiv for å tolke miljøegenskaper av potentiele forurensinger både gjennom modellering og empirisk forskning 5,7. 4

5 Som næringsstoff i de arktiske næringskjeder er lipider (spesielt triasylglyserid) en svært viktig forbindelse 4,5. Slike stoffer virker som energikilde og isolasjonsmaterialet mot kulde for arktiske dyr og tas til en stor grad opp gjennom mat (bytte) langs hele næringskjeden fra produsentene (isalger, zooplankton) til topp-predatorene (isbjørn, ringsel, polarmåke etc) 5,8. I farvannet med denne svært effektive lipid-transfer i det arktiske næringsnettet forflytter og opphoper seg også langtransporterte lipofile (fettelskende) stoffer (f.eks polyklorerte bifenyler (PCB), Heksaklorsycloheksan isomerer (HCH), 1,1,1-triklor-2,2-bis (p-klorofenyl) etan (p, p DDT, heksaklorbenzen (HCB)) som er løst i det subkutane og organrelaterte fettvev (bioakkumulering). Slike forbindelser akkumulerer altså effektivt i fettvev og finnes fortsatt i dag i det Arktiske dyrelivet, mer enn 25 år etter forbudet av disse stoffene 1. Høye POP konsentrasjoner kan også finnes i vevsprøver (blod og morsmelk) fra ulike urbefolkningsgrupper i Arktis, men spesielt inuittene fra Grønland og det østlige Canada er utsatt for høye POP konsentrasjoner (Tabell 1) 6. Tabell 1. Konsentrasjoner for ulike POPer i blodprøver tatt fra mødre i ulike Arktiske land [μg/l] (gjennomsnitt, sum konsentrasion). Resultatene er sammendrag av AMAP rapporten (AMAP 2004). Dagens raske og omfattende teknologiske utvikling innen kromatografibasert separasjon og massespektrometri (MS) har bratt til identifisering av mange nye potensielle organiske forurensinger i Arktiske miljøprøver 8. Denne utviklingen er fremdeles i gang. Det forventes derfor også i framtiden at mange nye stoffer skal bli oppdaget i det Arktiske miljøet med potensialet for forurensende effekter 9. Væskekromatografi i kombinasjon med massespektrometri som et viktig verktøy innen organisk miljøanalyse Den instrumentelle utviklingen (skissert ovenfor) har også bidratt til en betydelig forbedring med hensyn til selektivitet og sensitivitet for mange sporeanalytiske metoder 9. Dette gjelder spesielt for væskekromatografisk separasjon og massespektrometrisk deteksjon innen miljøanalyse (høy oppløselig væskekromatografi med masseselektiv deteksjon = HPLC / MS). Med slike metoder er det nå også mulig å bestemme polare/ vannløselige organiske stoffer i svært lave mengder (pikogram (pg) = g) 9. Med denne typen av utvikling inn sporeanalyse kan også miljøforurensinger analyseres som tidligere ikke kunne påvises ved hjelp av standard metoder. Dermed er masseområdet for målbare stoffer innen miljøanalyser utvidet i retning av de mer komplekse, vannløselige, polare forbindelser i området u 9. Denne pågående økningen innen instrumentell utvikling, metodekompleksitet (teknologi, prøveopparbeidelse) men også fra oppdragsgivere og myndigheter kan fører til nye utfordringer for miljøkjemikerne som arbeider med overvåking av forurensinger i bakgrunnsområder inkludert Arktis: 1) Konsentrasjonsnivået av disse menneskeskapte stoffene er vanligvis svært lavt i Arktiske prøver. Derfor må sensitiviteten av den valgte analysemetoden være høy (kompenseres f.eks. med større prøvevolum og/eller redusertslutvolum sammenliknet med standardprosedyrer). Anrikningsfaktorer mellom 1000 og (avhengig av prøvetype og instrumenter) har blitt oppnådd med disse nye metodene. Det forventes en følsomhet i det lave pg-området for å kunne måle bakgrunnskonsentrasjoner av de viktige stoffgruppene i slik prøvematerialet. 2) Oppdateringen av instrumentparken for analytiske metoder i en del laboratorier med topp-moderne utstyr som tillater ultra-lave deteksjonsgrenser har potensialet å fjerne fokus fra den nødvendige kontinuerlig videreutviklingen og tilpasning av prøveopparbeidelsesmetoder. Betydningen av prøvetaking, lagring og prøveforberedelse for en nøyaktig bestemmelse av bakgrunns konsentrasjoner er ofte undervurdert i forhold til denne delen av metoden som har med kvantitativt analyse å gjøre. En slik feil faglig fokus kan fører til uønsket prøveforurensing (kontaminering) med stor usikkerhet i resulterende konsentrasjonsverdier som konsekvens av dette. 3) Med bakgrunn i det til tiders store publiserings- og rapporteringsbehov for nylig oppdagede forurensinger i miljøprøver (også fra Arktis) er sannsynligheten stor at ikke fullstendig validerte analyse metoder blir brukt for å rapportere konsentrasjoner i ulike miljøkompartimenter. 5

6 Det er dermed betydelig fokus i dag på forurensningssituasjon i arktiske strøk, spesielt siden et slikt funn tyder på en ny forurensning med lang-transport egenskaper som trenger internasjonal regulering. Nye organiske miljøgifter i Norden: polifluorerte stoffer og polisiloksaner Perfluorerte alkylerte stoffer (PFAS) En forbindelsesgruppe som har blitt funnet i arktiske prøver i de siste årene er perfluorerte alkylforbindelser (perfluorerte forbindelser = PFAS) 10,11,. Slike stoffer brukes i dag fortsatt som impregneringsmidler og flammehemmere i tekstilindustrien verden rund 10 (tabell 2). Tabell 2. Utvalgte perfluorierte alkylerte stoffer (PFAS) som finnes i miljøprøver. På grunn av den høye elektronegativiteten for C-F bindingen er perfluor forbindelser ikke nedbrytbare i naturen (persistent). En av de mest brukte PFAS forbindelsene som også er påvist i Arktis, er perfluoro-oktansulfonat (= PFOS). I 2001, ble den første omfattende studien publisert som beskrev den globale fordelingen av PFOS i biologiske prøver (fugler, fisk og pattedyr) 10. Forfatterne viser for første gang at det finnes betydelige nivåer av PFOS og perfluor-oktansyre (PFOA) i biologiske prøver verden rundt 10. Med bakgrunn i denne og etterfølgende rapporter ble det gjennomført en rekke internasjonale studier som viser at PFAS har skadelige effekter i forsøksdyr (bl.a. rotte, mus) som ble eksponert og undersøkt under kontrollerte laborbetingelser 13. De tidlige undersøkelsene rundt nivåene i ulike biologiske prøver har blitt kritisert blant annet på grunn av ikke god nok dokumentert og validert kvantifiseringsmetoder og høy metodeusikkerhet 11. Så kan en ikke optimert metodeopparbeidelse fører til at overlappende matrikseffekter undertrykke komponentsignalene og fører til en underestimering av PFAS konsentrasjonsverdiene 12. I tillegg var i denne tidlige fase av metodeutviklingen intern standard materialet ikke syntetisert og tilgjengelig for bruk i metodeutviklingen dermed ble i mange tilfelle 12C surrogatstandarder eller ekstern standard kvantifisering brukt for konsentrasjonsberegninger.. En slik metodebetinget betydelig økning av usikkerheten knyttet til resultatene (som dokumentert for metoder brukt for PFAS analyser for 10 år siden) gjør en sammenlikning med dagens resultatene vanskelig. Dette er sammenfattet in i en kritisk oversiktsartikkel 11. Dagens metoder tar hensyn til disse problemstillingene og har utviklet seg til vell etablerte og kvalitetssikkrede bestemmelsesmetoder for PFAS i mange ulike typer av miljøprøver. Polisiloksaner Sykliske og lineare polisiloksaner har nylig blitt påvist som nye forurensinger i Arktiske miljøprøver (hel fisk = Polartorsk) 18, 19. Et utvalg av disse stoffene er vist i tabell 3. Disse stoffene brukes i store mengder innen ulike produkter som bilrens (voks), bensintilsetning, poleringsmiddel, men også i ulike hygieneprodukter og kosmetikk. Det er kun få studier publisert så langt og de fleste rapporterer fra Norsk Arktis/nordområdene. Også i disse nye studiene blir det brukt 12C internstandarder for kvantifisering siden ingen adekvat 13C materialet var tilgjengelig for studien 19. Tabell 3. Utvalgte sykliske polysiloksaner som finnes i miljøprøver. D4: Oktametylsyklotetrasiloksan D5: Dekametylsyklopentasiloksan D6: Dodekametylsykloheksasiloksan Siden et betydelig potensialet for prøvekontaminering antas for denne typen av forurensning, må det iverksettes spesielle tiltak for prøvehåndtering for å unngå forurensing/kontaminering av prøvematerialet. Bruken av polisiloksaner i hygiene og kosmetiske produkter kan fører til betydelig kontaminering av bakgrunnsprøvematerialet under prøvehåndtering (laboratoriepersonal, prøvetaking, lagring etc.) derfor er det her også svært viktig å iverksette et utstrakt kvalitetssikringsprogram for polisiloksan- 6

7 analyse i slikt Arktisk prøvematerialet (siden det forventes lave bakgrunnskonsentrasjoner). Alle studiene så langt gjennomført for bestemmelse av sykliske polisiloksaner i arktiske miljøprøver har rapporterer utstrakt bruk av renrom fasiliteter og felt -, laboratoriet- og instrument relaterte blindprøver for kontinuerlig kontroll av mulig kontaminering i prøvematerialet. Til tross av slike betydelige kvalitetskontroll prosedyrer rapporteres det økte blindverdier for noen prøvematerialet. Dette demonstrerer igjen viktigheten for prøvekontroll og god kunnskap rundt bruken og egenskaper om disse forurensende stoffene som skal analyseres og kvantifiseres. Prøvetaking og prøvetyper Det korrekte og riktig valget av aktuelle prøvetyper er også et viktig aspekt som må tas hensyn til i forberedelse og gjennomføring av forskningsprosjekter innen Arktisk miljøkjemi (forurensning i bakgrunnsprøver). For analyser av standard POPs i biologisk materialet anbefaler dagens overvåkingsprogrammene anbefalt å bruke lipidrike prøvetyper (fiskelever, fettvev, etc) slik gjort de siste 30 årene også i Norge for klorerte pesticider og poliklorerte bifenyler (PCB). Ny oppdagete miljøgifter som PFAS og polisiloksaner derimot har ikke sammenliknbare egenskaper når det gjelder anrikning i fettvev (lipofilitet) og biokkumulering 13. Med bakgrunn i de sterk amfifobe (både fett- og vannavstøtende) egenskaper av PFAS kan det ikke forventes at disse forbindelsene anrikes særlig verken i vann eller i fetvev. PFAS er kjent for å være overflateaktiv og anrikes/ adsorberes på overflater 15. Som en konsekvens av dette ble PFAS relaterte forbindelser stort sett påvist i biologiske prøvetyper med store overflater som for eksempel i blod eller i vannprøver med høyt partikkelandel med også i luftprøver med betydelig støvandel 15. Polisiloksaner har lignende egenskaper (fettløselighet og akkumuleringsevne) som dokumentert for standard POPs. Men disse stoffene krever håndtering under kontaminasjonsfrie /kontrollerte betingelser for å unngå uønsket foruresning av prøvematerialet (bakgrunnsprøver) under prøvetaking og opparbeidelse. For å unngå potensiell forurensing av prøvematerialet gjennom prøvehåndtering kreves det blant annet bruk av renrom fasiliteter og utstrakt bruk av blindprøver (se oppe). Slike eksempler illustrerer igjen at kunnskap om fysikalsk-kjemiske egenskapene av disse nye forurensinger sammen en solid bakgrunn innen instrumentell organisk analytisk kjemi er viktige forutsetninger for å kunne planlegge realistiske forskningsprosjekters rundt tilstedeværelse av nye organiske miljøgifter i arktiske miljøprøver. Det er viktig at disse faglige opplysningene aktiv brukes for planlegging av feltstudier og kontrollerte eksperimenter i laboratoriet. Siden vanligvis svært lite empirisk informasjon om tilstedeværeles og spredning i milø eksistere i faglitteraturen for slike nye miljøgifter, brukes det ofte en del teoretisk verktøy (modeller) for bedømmelsen av miljøegenskaper. For en slik teoretisk vurdering av stoffets miljørelevante egenskaper kan det blant annet brukes modellverktøy innen kvalitative struktur aktivitetetsrelasjoner (QSAR = Qualitative Structure Activity Relationship) for en omfattende første kjemisk karakterisering. Perspektiver I løpet av de siste årene har det blitt påvist en rekke med nye organiske forurensinger i det arktiske miljøet. Dette inkluderer moderne pesticider16 og legemidlery. Disse funn igjen tyder på en betydelig undervurdering av lokal forurensning (lokal bruk) fram for langtangtransport fra fjerne trøk siden disse stoffene vanligvis ikke transporteres over lange strekninger (i følge dagens aksepterte vitenskapelige teorier). Legemiddelrestene har blitt målt i avløpet av lokale renseanlegg (Longyearbyen, Tromsø) og må derfor ansees som et lokal forurensingsproblem siden disse stoffene nedbrytes vanligvis rimelig raskt i miljøet 17. Ved hjelp av slike studier kan det igjen vises at alt slags menneskelig påvirkning (også lokal begrensede forurensing) kan ha tydelig effekter på det Arktiske miljø. For slike formål er miljøkjemiske metoder et viktig vitenskapelig verktøy også i framtiden. Utviklingen av teknologien, tilgjengelig for moderne organisk-analytiske metoder, kommer til å fortsette også i framtiden med uforminsket styrke. Med dette øker også kravet på dagens analytiske kjemikerne (ekspertene) å ha et komplett faglig innsyn og forståelse for denne teknologien. Dette er viktig for å kunne utvikle tverrfaglige konsepter og metoder for å analysere nye stoffer og deres nedbrytningsprodukter i all slags miljøprøver. Miljøkjemi er i dag et vel integrert og viktig fagområdet innen miljøforsking. Dagens miljøkjemikere 7

8 arbeider dermed ofte i et utpreget tverrfaglig miljø sammen med eksperter innen andre fagfelt som biologi, toksikologi, fysikk, informatikk og meteorologi. En slik interdisciplær samarbeid er viktig til denne omfattende vitenskapelige karakterisering av miljøegenskaper for ulike typer av forurensinger (ikke bare i Arktis) og for nasjonale og internasjonale reguleringstiltak. For å kunne bidra effektiv til dette formålet miljøkjemikeren ofte bidra faglig til problemstillinger som ikke er direkte knyttet til sin kjemisk fagkompetanse. Faglige uttalelser rund temaer som giftighet, bioakkumulering, terskelverdier og miljøeffekter må ofte håndteres uten at den formelle kompetansen er tilstede. Dagens fagutdannelse innen analytisk kjemi (også i Norge) ta fortsatt ikke god nok hånd om en slike tverrfaglig kompetansen innen analytisk kjemi nødvendig for å takle framtidens utfordringer innen dette fagfeltet. Det forventes også i framtiden en sterk tverrfaglig orientering innen miljøkjemiske problemstillinger, fagutdannelsen burde derfor legges til rette for denne utviklingen også ved de Norske Universitetene. Men resultater fra sporeanalytiske undersøkelser ble også tolket ofte uten at det faglige innsyn er tilstede. I slike tilfeller, når fagfremmede diskutere miljøkjemiske resultater innen en tverrfaglig vitenskapelig studie uten å rådføre seg med en kompetent miljøkjemiker, kan dette medføre feilvurderinger. Uten å kjenne usikkerheten for kjemisk analytiske metoder for sporeanalyser (pg området) kan mindre forskjeller lett mistolkes som signifikante konsentrasjonsforskjeller under antakelsen av en metodisk standardfeil (som vanligvis ligger mellom 2-5 %). Men i virkeligheten ligger usikkerheten for organisk sporeanalytiske metoder (for eksempel PCB) rundt 30%. Dermed kan en statistisk vurdering hvor slike ramme er ikke tilstrekkelig inkludert fører til betydelige feiltolkninger. Dermed er en kontinuerlig og god kommunikasjon mellom kjemilaboratoriet og alle involverte prosjektdeltakerne fra feltarbeid, til prøvehåndtering og datainterpretering en viktig forutsetning for en god og forsvarlig gjennomføring av slike tverrfaglige prosjekter. Referanser 1. AMAP (2004) AMAP Assessment 2002: Persistent Organic Pollutants in the Arctic. Arctic Monitoring and Assessment Programme (AMAP), Oslo, Norway. xvi +310 pp. 2. Wania F, Mackay D. (1996) Environ. Sci. Technol. 30/9: 390A-396A. 3. Wania F. Mackay D. (1995) Sci. Tot. Environ. 160/161: Falk-Petersen S., Sargent J.R., Tande K.S. (1987) Polar Biol. 8/2: Borga K, Fisk A.T., Hoekstra P.F., Muir D.C.G. (2004) Environ. Toxicol. Chem. 23/10: AMAP (2003), AMAP Assessment 2002: Human health in the Arctic. Arctic Monitoring and Assessment Programme (AMAP), Oslo, Norway. XIV pp. 7. Kallenborn R. Berg T. (2006) Long-term atmospheric contaminant monitoring for the elucidation of airborne transport processes into Polar Regions. In: Arctic and Alpine Ecosystems and people in a changing environment. (Eds.: J. B. Ørbæk, R. Kallenborn, I. Tombre, E. Nøst-Hegseth, S. Falk- Petersen, A.H. Hoel) Springer Verlag, New York, Tokyo, Heidelberg, ISBN , XXVIII+ pp. 434: AMAP (2009) AMAP Assessment 2009: Persistent organic Pollutants. Arctic Monitoring and Assessment Programme (AMAP), Oslo, Norway. X 9. I + 83pp 10. Petrovic M., Eljarrat E., Lopez de Alda M.J., Barcelo D. (2002) J. Chromatogr. A. 974, 1-2: Giesy J. P., Kannan K (2001) Environ. Sci. Technol. 35: Berger U., Haukås M. (2005) J. Chromatogr. A 1081, 2: Martin J.W., Kannan K., Berger U., devoogt P., Field J., Franklin J., Giesy J.P., Harner T., Muir D.C.G., Scott B., Kaiser M., Järnberg U., Jones K.C., Marbury S.A., Schroeder H., Simcik M., Sottani C., van Bavel. B., Kärrman A., Lindstroem G., van Leuwen S. (2004) Environ. Sci. Technol. 38/13: 248A-255A. 14. Powley C.R., George S.W., Russel M.H., Hoke R.A., Buck R.C. (2008) Chemosphere 70/4: Ochoa-Herrera V., Sierra-Alvarez R., Somogyi A., Jacobsen N.E., Wysocki V.H., Field J.A. (2008) Environ. Sci. Technol. 42/9: Hermanson. M., Isaksson E., Teixeira C. Muir, D.C.G., Compher K.M., Li. Y-F., Igarashi M., Kamiyama K. (2005) Environ. Sci. Technol. 39: Kallenborn R., Fick J., Lindberg R., Moe M., Nielsen K.M., Tysklind M., Vasskog T. (2008) in Pharmaceuticals in the Environment (Ed.: Klaus Kuemmerer), 3rd. Edition, Springer Verlag (Heidelberg), ISBN , XXXII+522pp. 18. KLiF (2009) Screening of new contaminants in samples from the Norwegian Arctic. Report, TA 2510, 43 pp. 19. Warner N.A., Evenset A., Christensen G., Gabrielsen G.W., Borgå K., Leknes H. (2010). Environ. Sci. TEchnol. 44/19:

9 DART (Direct Analysis Real Time) Jan Nordin, Chemalys Bakgrund Dart har nu funnits på marknaden i 7-år och nu börjar artiklarna strömma in. Den första versionen av Dart ersattes av det som kallas DART-SVP som idag kan kontrolleras från både dator, IPad eller IPhone på ett enkelt sätt. Applikationer En mycket bra översiktsartikel (som ingående behandlar Dart är skriven av Elena Chernetsova från Russia. Artikeln behandlar bland annat jonisationsprincip och olika parametrar som påverkar DART s masspektra. Olika applikationsområden och lite om kombination mellan GC/DART och LC/DART etc. Russian Chemical Reviews 80 (3) 235 ± 255 (2011). Fødevarer Många applikationer har kommit från Jana Hajslovas grupp i Prag där man med framgång använt DART i kombination med högupplösande MS för analys av olika födoämnen. Bland annat Trends in Analytical Chemistry, 2011, Vol. 30, No. 2,, Forensic Science Det var ju inom detta område man startade med DART och här finns tillgång till ett web-baserat bibliotek för finger-print analyser. Där man byggt upp ett ansenligt bibliotek av masspektra från både DART och GC/TOF. I Sverige har vi också testat att bygga egna finger-print bibliotek inom olika applikationsområden med mycket gott resultat. KJEMIVITSER Why do chemistry professors like to teach about ammonia? Because it s basic stuff. A chemistry teacher was berating the students for not learning the Periodic Table of the Elements. She said Why when I was your age I knew both their names and weights. One kid popped up, Yeah, but teach, there were so few of them back then. A chemistry professor couldn t resist interjecting a little philosophy into a class lecture. He interrupted his discussion on balancing chemical equations, saying, Remember, if you re not part of the solution, you re part of the precipitate! Money has recently been discovered to be a notyet-identified super heavy element. The proposed name is: Un-obtainium. An electron sitting in a prison asked a second electron cellmate, What are you in for? To which the latter replied, For attempting a forbidden transition. Peter: What is the name of the molecule CH 2 O? Sara: Seawater Peter: What do you do with a dead chemist? Sara: Barium Peter: Why did the white bear dissolve in water? Sara: Because it was polar. Peter: What do you call a joke that is based on cobalt, radon, and yttrium? Sara: CoRnY. Nyheter I en förhandsinformation för en av de applikationer som snart kommer ut så har man med hjälp an konstruera ionisationsfaktorer för bio-fuel, med hjälp av DART och lyckats hitta ett snabbt sätt att karaktärisera nya bränslen. 9

10 Dansk Selskab for Massespektrometri et af verdens ældste massespektrometriselskaber Steen Pontoppidan, leder for DSMS Dansk Selskab for Massespektrometri startede i 1968 som en kaffeklub bestående af Jørgen Møller, Københavns Universitet, Elfin Larsen, Risø og Peter Roepstorff, Proteinkemisk Institut. Vi havde alle tre et massespektrometer, Jørgen et MS9 fra AEI, Elfin et Mat CH5 og Peter et Perkin Elmer 270. Vores lille kaffeklub mødtes på skift hver 14. dag med det formål at vi skulle hjælpe hinanden med de problemer instrumentelle eller tolkningsmæssige, vi mødte. Vi kaldte i spøg vores lille kaffeklub The Royal Danish Society for Active Mass Spectrometrists. Efter et stykke tid spurgte en kemiker, som ikke selv havde et massespektrometer, om han kunne deltage i vores kaffeklub. Det medførte at vi droppede active i navnet. Senere da vores kaffeklub voksede, blev vi enige om, at vi sikkert ikke ville få den kongelige tilladelse til at kalde os Royal, så blev det til Dansk Selskab for Massespektrometri. Dansk Selskab for Massespektrometri voksede i takt med den stigende interesse for massespektrometrisk analyse. Selskabet afholdt, efter at Jørgen og Peter i var flyttet til Odense, hvert år i oktober et landsdækkende møde på Odense Universitet, senere Syddansk Universitet samt foredragsmøder på forskellige universiteter, når vi havde prominente udenlandske besøgende. Vi arrangerede også ved flere lejligheder den Nordiske Massespektrometrikongres. Selskabet blev i de første mange år aldrig formaliseret, der var intet kontingent, blot en liste med navne og senere med adresser på de interesserede. På det årlige møde blev det med afstemning hvert år vedtaget at fortsætte, som vi plejede, og en sekretær blev udpeget til at opbevare listen over medlemmer og forestå indkaldelse til det kommende års møder og foredrag. Et problem var kontingent til det internationale massspektrometriforbund, men det blev klaret ved sponsorering fra en dansk virksomhed. I takt med at udbredelsen af massespektrometre voksede i Danmark og samtidigt med afholdesen af den Nordiske kongres i Nyborg i 2004 blev det nødvendigt med at formalisere selskabet. Med mere end 125 deltagere og dertil hørende indtægter var det nødvendigt at registrere os som forening med revisionspligt, for at imødekomme krav fra de danske myndigheder. I takt med udbredelsen voksede vores liste også og i dag tæller selskabet mere end 250 medlemmer. Bilde 1. Møte hos Dansk selskab for MS. 10

11 En ting som dog er vigtigt for den nuværende bestyrelse er dog at bevare den uformelle tone blandt medlemmerne ved vores møder. I og med at massespektrometrien udbredes i de danske laboratorier op igennem 1990 erne til i dag vokser antallet af enheder eksplosivt. Det betyder at antallet af brugere vokser og det gør antallet af møder også. Leverandørerne opretter brugergrupper og afholder heldagsmøder og specielle applikationsfora vinder mere og mere udbredelse. Dette gør at antallet af deltagere falder ved vores årlige heldagsmøder fra ca. 100 personer til ca. 60 personer i Bestyrelsen beslutter at vi må forsøge at ændre mødeformat og inspireret af vores søsterselskaber i Norden beslutter vi at forsøge med et to dages møde med tilhørende overnatning hvert andet år. For at bibeholde en årlig samling i selskabets regi afholdes så et halvdags møde i forbindelse med generalforsamlingen. Første gang vort to dages møde blev afholdt var deltager antallet tilbage på ca. 100 personer og selvom der var indført brugerbetaling er det dejligt at se, at selskabet stadig tiltrækker folk med en bred interesse for massespektrometri. Ved dette års to dages møde har vi også kun modtaget positive tilkendegivelser af indhold af foredrag samt format. Vi har besluttet at fortsætte denne mødeform og ved to dages møderne vil vi inddrage udstillere til inspiration og til at komme med konstruktive forslag til at øge deltagerantallet. Vi er af den overbevisning at Dansk selskab for MS stadig vil bestå som en uafhængig forening og være bindeled for udøvende massespektrometrister i Danmark også i fremtiden. Vi glæder os til det Nordiske møde i 2013 i Norge og håber at der vil være opbakning fra medlemmerne ved at deltage i kongressen. Dear MS-specialist, It is my great honour and pleasure to invite you to attend the 15th Nordic Conference in Mass Spectrometry and present your most recent research achievements and ideas at this meeting. This event will take place at Hafjell, Norway January Please visit our website at no for program details and registration. The forum includes oral and poster presentations and exhibition. We also have some user meetings and a free lecture in mass spectrometry, 2x45 min. This Conference will bring together professionals in the areas of Lipidomic Fundamantal & sample preparation, Environmental, Clinical & doping analysis, Biological macromolecules and Instruments & applications, to exchange their new discovery and present new development of research. Participants will greatly benefit from meeting and interacting with the leading specialists for refreshing scientific views, and from opportunities for establishing long term international collaborations. Therefore, this conference will surely be a memorable event. On behalf of the organizing committee, we are delighted to welcome you to this stimulating and exciting scientific event at Quality Hotel & Resort Hafjell in Norway. This is a nice and historic place, eg Olympic games at Lillahammer When joining us, you will be enjoying a charming winter setup of the month of January, enjoying a host of various activities, eg cross-country skiing or downhill, you can also rent an ATV, visit Hunderfossen winter park and much more. Your participation in the forum would greatly contribute to the success of this unique event, and we look forward to meeting you at Hafjell. Bilde 2. Steen Pontoppidan, leder for DSMS. Warmest regards, Organizing Committee of 15th Nordic Conference in mass spectrometry 11

12 !"#$%&'(#)*+,$-&.*#/0$1&'$2+33$ -4#./'&5#/'0$6%-2-7$"+3$/"#$)'#+/$ 48#+39'#$&1$*,:*;,)$0&9$/&$/"#$ $!" #$ %&'()*+%,'-./(/-+/%*-%% 0122%34/+#('5/#(6$ 71-81(6%9:#$%;%71-81(6%9< () %9:!<% $ =1>/??@%A*??/$155/(% B81?*#6%='#/?%C%D/2'(#%=1>/??$ $ D/E*2#(1F'-%)/1)?*-/G%!"H!!H9:!9% 12

13 !"#$%&'()*&+,&-)! Kim Ekroos Ole Nørregaard Jensen Alexander Makarov Margrét Torsteinsdóttir Ulrika Nilsson Peter Roepstorff 13

14 ! Norsk selskap for Massespektrometri Org.nr Girokonto FAKTURA Forfallsdato E-post Internett Deres ref. IBAN: NO BIC: DNBANOKK Betegnelse Antall stk.pris mva netto Medlemskontigent 11/ ,00 200,00 Etter forfall beregnes 12% rente Vi beregner et purregebyr på kr 50,- pr. Faktura Bankgebyrer ved overføringer betales i sin helhet av kunden. Nettosalg avg.pliktig mva TOTALT 200,00 200,00 Ved innbetaling på annen mate enn vedlagte giro, oppgi fakturanr! Fakturadato: Fakturanr. Kundenr. NSMS v /Hanne Devle UMB/IKBM Postboks Ås

15 Massespektrometrisamfund i Sverige Jan Nordin Behöver vi en ny oberoende MS-grupp i Sverige? Bakgrund: Under många år har Norge haft den bästa filosofin för ett väl fungerande MS-samfund, i Danmark har man på senare år också försökt att kombinera det fackliga med social samvaro. Vi har under många år försökt påverka SSMS (Svenskt Sällskap för masspektrometri) utan framgång. I dag fungerar SMSS inte som det var tänkt från början. Möjligen beroende på att det organiseras från Svenska Kemistsamfundet. SMSS Har svårigheter att kommunicera med sina medlemmar och kollegor i de nordiska länderna troligtvis beroende på hur organisationen administreras. Antal besökare på dessa möten vet vi inget om. Dessutom har kostnaderna för att delta skenat i höjden. MS- Øresund År 2003 startade eldsjälar på AstraZeneca i Lund och Lundbeck i Köpenhamn en oberoende MSgrupp, MS-Øresund. Det koncept man använder ligger närmare NSMS med målsättning att det skall vara så billigt att deltaga så man till och med kan vara med som privatperson. Konceptet har varit enkelt, låga kostnader för alla så även tillverkare. Vetenskapliga föredrag från både MS-användare och tillverkare med olika teman för att locka alla kategorier av användare. Lokalhyra och lunch har sponsrats av AstraZeneca och Lundbeck medan de olika tillverkarna har sponsrat gemensam middag. Ambitionen har varit att kunna genomföra dessa möten utan alltför stor administration och till låg kostnad. Cirka 100-talet personer framför allt från Øresunds-regionen har deltagit vid vart möte som hållits cirka två gånger per år. Nästa möte är planerat till 27 september 2012 i AstraZenecas gamla lokaler. MS-Mälardalen Stockholm, Uppsala det vill säga Mälardalsregionen har många MS-användare men här har vi inte haft någon fungerande MS-grupp på många år. Vi hade planerat att i princip kopiera MS-Øresund. Men tyvärr slumpade det sig att AstraZeneca kom med sitt besked om nedläggning i Södertälje i samma skede som vi tänkt starta. Vi beslutade därför att skjuta på introduktionen tills efter sommaren Hans Gundersen En hilsen til Hans Gundersen, som fylte 50 år 6. feb 2012, fra kollegaene på NILU, MILK (Miljøkjemi). Vi tok oss den friheten å sende inn Hans løsningsforslag på MS oppgaven i forrige nummer. For å si det sånn, så var det på tide at en av hans løsningsforslag endelig ble sendt inn. Hans er ikke den som roper høyest og proklamerer sin MS kompetanse, men det er ingen tvil om at det bor enorme MS kunnskaper i den kroppen. Med 20 års fartstid på høyoppløsende GC/MS og stadig voksende erfaring med diverse LC/MS varianter er han for oss en stor ressurs innen miljøkjemisk analyse. Alle som har hatt litt med en gammel AutoSpec å gjøre vet at det ikke bare er å trykke på knappen. Det er derimot mye måling, mekking, våkennetter og hårriving. Med godt sovehjerte og lite hår er Hans nå nærmest en komplett GC/MS og LC/MS operatør med problemløsningsegenskaper innenfor både det mystisk kjemiske som nærmer seg alkymi, og det som vel er mer i retning Reodor Felgen i forhold til elektroniske og mekaniske løsninger. Gratulerer med 50 år og fortsett å ikke være senil!! Hilsen MILK, NILU Metylisobutyrat 15

16 Møter, konferanser, messer & seminarer th ASMS Conference on Mass Spectrometry , Vancouver, Canada LC/MS/MS Workshop on Enviromental Apllications and Food Safety The 19th International Mass Spectrometry Conference Kyoto, Japan th Nordic Conference in Mass Spectrometry /15nordic/ 61th ASMS Conference on Mass Spectrometry , Minneapolis, USA th ASMS Conference on Mass Spectrometry , Baltimore, USA The 20th International Mass Spectrometry Conference , Geneve, Sveits Hjernetrim Kan du tolke dette EI-spekteret? Svar kommer i neste utgave av Massenytt. Løsning av hjernetrim fra forrige Massenytt var: metyl-2-metylpropanoat (metylisobutyrat). Flere riktige svar har kommet inn til redaksjonen. De heldige vinnerne som premieres på det 15. Nordiske MS-møtet på Hafjell i januar er: Hans Gundersen, NILU; John S. Svendsen, UiT; Marian Palcut, UiO; Bjørn Steen, HiT og Norges laboratorium for dopinganalyse v/john Henninge. 16