Fakultet for ingeniørvitenskap. Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet

Transkript

1 NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi Møtereferat Til stede: Forfall: Kopi til: Dekanus, professor Torbjørn Digernes, professor Steinar Nordal, professor Svein Remseth, professor Knut Lyng Sandvik, stipendiat Kjetil Skaugset, overingeniør Bjørn Østbye, student Lars Kristian Skårberg, student Renate Johansen, adm.dir. Ragnhild Sohlberg, konserndirektør Morten Loktu (forlot møtet kl ) og daglig leder Harald Strand. Overing. Anne Rossvold, prosessleder Jon Lippe, professor Asbjørn Rolstadås og professor Hans Petter Hildre møtte under sak 23/02. Fakultetsdirektør Erik Lund og førstekonsulent Line Husberg Prodekanus, professor Arne Bredesen og professor Arild Rødland Vararepresentantene, instituttene Gjelder: FAKULTETSSTYREMØTE Møtetid: Kl til kl Møtested: Totalrommet, Hovedbygget, Gløshaugen Referent: Line Husberg Dato: Signatur: Arkiv: Sakene ble behandlet i følgende rekkefølge: 23/04, 30/02, 29/02, 24/02, 25/02, 26/02, 27/02, 31/02, 28/02 REFERATSAKER Referat fakultetsstyremøte Referat tilsettingsutvalgets møte IVT-S 23/02 ORGANISERING AV FAKULTET FOR INGENIØRVITENSKAP OG TEKNOLOGI 1. Instituttstruktur Fakultetsstyret vedtar å foreslå for Universitetsstyret at Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi får følgende instituttstruktur (de navnene som er satt i hermetegn er arbeidsnavn og endelig navn vil bli utformet senere): Nytt institutt Institutt for geologi og bergteknikk Institutt for petroleumsteknologi og anvendt geofysikk Institutt for marin teknikk Endringen fra tidligere struktur Som tidligere Som tidligere Sammenslåing av de fire instituttene ved tidligere Fakultet for marin teknikk, ut fra behovet for ett marinteknisk NTNUmiljø ved Marinteknisk Senter. Postadresse Besøksadresse Telefon Side 1 av 9 N-7491 Trondheim Alfred Getz vei 3 Telefaks

2 Institutt for energi og prosessteknikk Institutt for produktdesign Institutt for bygg og infrastruktur Institutt for vann- og miljøteknikk Institutt for konstruksjonsteknikk Institutt for maskinkonstruksjon og materialteknikk Institutt for produksjons- og kvalitetsteknikk Sammenslåing av tidligere Institutt for termisk energi og vannkraft og Institutt for klima- og kuldeteknikk, og termodynamikkgruppen og strømningsteknikkgruppen ved Institutt for mekanikk, termo- og fluiddynamikk. Som tidligere. Dette instituttet vil bli det minste innenfor fakultetet, men det er fortsatt i en etableringsfase med et nytt og populært studieprogram, og det vurderes slik at den beste måten å utvikle denne egenarten de har videre er å videreføre dette miljøet som et eget institutt. Sammenslåing av Institutt for bygg- og anleggsteknikk, Institutt for geoteknikk, Institutt for geomatikk, Institutt for samferdselsteknikk, og Institutt for veg- og jernbanebygging. Dette er i tråd med det flertallet av fagmiljøene i bygg- og miljøområdet, og deres næringslivsnettverk går inn for. Plasseringen av geomatikkmiljøet i dette instituttet må ses på som midlertidig, i påvente av en prosess som tar stilling til strategi og profil for dette fagmiljøets rolle i IVT-fakultetet. Som tidligere Institutt for vassbygging. En eventuell plassering av IndEcol i fakultetsstrukturen tas opp som egen sak med sentralledelsen når dette programmets oppstartperiode er over. Inntil det fortsetter dette programmet som før. Sammenslåing av Institutt for konstruksjonsteknikk og Institutt for bygningsmateriallære, med tilslutning av gruppen for faststoffmekanikk fra Institutt for mekanikk, termo- og fluiddynamikk. Det kan vurderes om noen av strømningsmekanikerne kan være med til dette instituttet, slik at det kan bevares et integrert faststoffmekanisk og strømningsmekanisk fagmiljø ved fakultetet. Hensiktsmessigheten i dette må vurderes av de flyttingen gjelder, og det mottakende fagmiljøet. Tidligere Institutt for maskinkonstruksjon og materialteknikk. Det er behov for å styrke det konstruksjonsmekaniske området ved dette instituttet for å ivareta behovet for å gi et godt tilbud på en studieretning for maskinkonstruktører innenfor studieprogrammet Produktutvikling og produksjon. Se for øvrig kommentar under Institutt for produksjons- og kvalitetsteknikk om produksjonsteknikk området. Løsningen for produksjonsteknikkområdet og den foreslåtte systemteknikkgrupperingen, samt relasjonene mellom dette instituttet og Institutt for maskinkonstruksjon og materialteknologi og andre fagmiljøer de skal levere undervisning til, krever noe mer bearbeiding før en anbefaling kan gis. Det betyr at en eventuell flytting av prosjektledelsesgruppen ved Bygg- og anleggsteknikk, som var foreslått opprinnelig, vil bli tatt stilling til som en del av denne prosessen. Før beslutning tas, ønsker fakultetsstyret å se hvordan de involverte parter vurderer to hovedalternativer: a) Et IPK som har hovedfokus på sin rolle mot vare- Side 2 av 9

3 produserende industri og studieprogrammet Produktutvikling og produksjon, og sitt bidrag i Prosjektledelsesprogrammet. Dette kan enten være i form av en videreføring som eget institutt, eller i en fusjon med Inst. for maskinkonstruksjon og materialteknologi. Systemteknikkområdet ivaretas i dette alternativet etter en fagarenamodell. Dette er viktig for å støtte opp under den mulighet som finnes til internasjonal profilering av dette området. b) En deling av fagmiljøet, slik at 1) systemteknikkdelen (i første omgang primært med sikkerhet, pålitelighet og vedlikehold, og prosjektledelse) blir et eget institutt, får tilført personale på prosjektledelse fra Bygg- og anleggsteknikk, og andre evt. fagmiljøer. Det får ansvar på tvers av anvendelsesområdene i fakultetet, for å bidra med undervisning og forskning, og være kontaktledd for flere bransjer/næringer på disse områdene 2) produksjonsteknikkdelen med det nødvendige av drifts- og operasjonsplanlegging for vareproduserende industri skilles ut og går til Inst. for maskinkonstruksjon og materialteknologi Andre løsninger kan også utredes, dersom de ivaretar hovedbehovene, og finner oppslutning hos de som påvirkes sterkt av løsningen. Dekanus får fullmakt til å flytte enkeltpersoner eller faggrupper mellom de nye instituttenhetene dersom behov for det identifiseres i den videre integrasjonsprosessen. Premisser: Disiplinmiljøene innenfor ingeniørbasisfag Når disiplinmiljøene fra mekanikk, termo- og fluiddynamikk nå planlegges flyttet til anvendelsesinstitutter, forutsetter styret at disse faggruppene fortsatt skal ha hovedansvar for undervisningen i ingeniørbasisfagene. De må derfor eksistere som disiplinrettede faggrupper der de kommer, og de må gis mulighet til å utvikle og opprettholde sterke undervisnings- og forskningsmiljø med det mål å gi god kvalitets grunnundervisning, tilpasset behovene i de enkelte studieprogrammene de betjener her. En av de viktigste utfordringene for flere av studieprogrammene ved IVT-fakultetet er å endre den måten vi møter studentene på slik at vi letter overgangen fra elevsituasjon i videregående skole, til studentsituasjon ved universitetet. Disse fagmiljøene vil ha en sentral rolle i dette. Det er ønskelig at basisfaggruppene personellmessig styrkes fra de instituttene de kommer til og/eller gjennom fagarenasamarbeid med de anvendelsesmiljøene i andre institutter som de underviser basisfag for. Side 3 av 9

4 Faggruppene skal også kunne ha forskningsvirksomhet knyttet til andre anvendelser enn det som er hovedinnretningen i anvendelsesinstituttet som de er knyttet til. Dette er viktig for de øvrige anvendelsesmiljøene ved fakultetet, som ikke er tjent med at disse gruppene, i sin helhet assimileres inn i anvendelsesmiljøet de kommer til. En avklaring om endelig løsning for dette området, skal gjøres snarest, og helst før universitetsstyrets møte 6. juni. Fagarenasamarbeid Fakultetsstyret forutsetter at det etableres samarbeid på tvers av instituttgrensene, og også på tvers av fakultetsgrensene, der dette kan gi synergieffekter i forskning og undervisning. Vel fungerende fagarenasamarbeid er en grunnleggende forutsetning for å få til de synergieffektene som IVT-fakultetet gir mulighet for. Hovedformålet med fagarenaer vil være å koordinere, evt. dele fagtilbud og undervisning/veiledning, og å være forankring for forskningsinitiativer på tvers av institutter og fakulteter. Høringsnotatet påpeker flere områder hvor det er behov for at instituttene engasjerer seg i fagarenasamarbeid på tvers av instituttene, både ut fra at faggrupper ellers vil være underkritiske, og at andre har viktige bidrag til fellesskapet. Styret legger vekt på at dette skal bli en realitet. De instituttene som ellers er lite påvirket av instituttstrukturendringen, har et spesielt ansvar her. 2. Styrings- og ledelsesstruktur I høringsnotatet er det skissert en organisasjonsmodell for fakultetet ut fra følgende hovedtanke: De tidligere fakultetsenhetene var i stor grad identitetsbærere for studieprogrammene. Når disse nå er borte, må IVT-fakultetet løfte opp studieprogrammene i organisasjonen, slik at de får synlighet og innflytelse. Det er behov for at disse også har organer tilknyttet seg med ekstern representasjon. Vi har i den nåværende strukturen ved NTNU instituttstyrer. Skal vi ha styringsorganer både i instituttaksen og i studieprogramaksen betyr det 16+ styringsorganer i fakultetet. Dette vil kreve betydelig tid og oppmerksomhet fra både ledelse og administrasjon, og vi må vurdere om vi kan klare oss med styrer langs bare den ene av disse aksene. Dersom studieprogrammene skal oppgraderes, synes det å være en naturlig konsekvens å velge denne aksen for styringsorganer. Hovedelementene i modellen som er skissert er: Studieprogramstyring og ledelse: I) Et studieprogramråd med ekstern deltakelse som en referansegruppe for overordnede vurderinger om innretning av studieprogrammer II) Et studieprogramutvalg uten ekstern representasjon som har det løpende arbeidet med utvikling og drift av studieprogrammet. Lederen av studieprogramutvalget er daglig leder for studieprogrammet. Begge disse organene utpekes av fakultet, basert på nominasjon av representanter fra de involverte fagmiljøene. Det er et poeng at disse organene er sammensatt på tvers av fagmiljøene, slik at de har allsidige perspektiver på de kompetanseprofiler som skal utvikles Side 4 av 9

5 Instituttene har valgte ledere, og med ledergrupper rekruttert fra faste vitenskapelige, midlertidig vitenskapelige, teknisk-administrative og studenter, men uten formelle styrer. Behovet for ekstern medvirkning i instituttenes prosesser kan i en slik modell oppfylles ved at det oppnevnes et fagråd for et institutt, som kan være et rent eksternt forum. Dette rådet vil ikke ha formell beslutningsmyndighet. På fakultetsnivået er det et fakultetsstyre, med ansvar også for studieprogrammene, og de strategiske beslutningene i utviklingen av fakultetets portefølje av studieprogrammer. Fakultetet vil i tillegg ha et koordineringsorgan for studieprogrammene, og en rådgivende ledergruppe for dekanus. En naturlig måte å følge opp studentenes behov for ressurser og tjenester er at Studieprogramutvalget for hver linje har ansvaret for dette de første årene av studiet. Denne virksomheten forslås da drevet etter en prosjektmodell, slik at personell både fra fakultet og institutter kan trekkes inn i arbeidet. Når studentene velger retning for 2. og 3. avdeling, vil studieretningen normalt være knyttet til et institutt, og det synes da naturlig at dette instituttet tar over ansvaret for støtten til dem, sammen med den delen av fakultetsadministrasjonen som gir studieprogramstøtte. Ansvars- og myndighetsfordeling, samt ressursfordeling i denne modellen er ikke klarlagt tilstrekkelig til at det er grunnlag for å realitetsbehandle den nå. Også forholdet til fakultetets overordnede organer må klargjøres. Dette trenger både mer modning og detaljering. Fordi det er uhensiktsmessig å etablere styringsorganer med ekstern representasjon før endelig beslutning er tatt om hvilke slike organer vi skal ha, foreslås det i første fase en interimsordning med varighet til senest Fakultetsstyret ber om på neste møte å få seg forelagt en sak som beskriver et forslag til styrings- og ledelsesstruktur ved IVT-fakultetet, med beskrivelse av ansvar og beslutningsmyndighet for de organer og lederposisjoner som foreslås, prinsippene for ressursfordeling til de ulike organer, og modeller for hvordan de administrativt skal støttes. Som interimsordning foreslås det overfor Universitetsstyret at fakultetet opererer på følgende måte: a) Instituttene ledes av valgt leder og nestleder. Instituttleder etablerer en rådgivende ledergruppe med representanter for vitenskapelig ansatte, midlertidig vitenskapelig personale, teknisk-administrativt personale og studenter. b) Hvert studieprogram ledes av et studieprogramutvalg, som utpekes av fakultetsledelsen etter nominasjon fra de instituttene som er involverte. c) Lederne av studieprogramutvalgene utgjør fakultetets studieprogramledergruppe, og denne har ansvaret for overordnet koordinering på tvers mellom studieprogrammene. Denne gruppen skal også ha medlemmer som på tvers av studieprogrammene skal arbeide med implementasjon av kvalitetsreformen, og med undervisningsmetoder. Særlig viktig vil utvikling av undervisningsmetodene i 1. avdeling være. Gruppen ledes av prodekanus. Side 5 av 9

6 d) Fakultetsstyret gir de overordnede retningslinjene for studieprogramutviklingen, og påser at de følges i de forslagene til studieplaner som utarbeides av studieprogramutvalgene. IVT-S 24/02 PROFESSORAT II I KONSTRUKSJONSTEKNIKK (BEREGNING OG DIMENSJONERING AV BETONGELEMENTKONSTRUKSJONER). TILSETTING 1. Styret ved Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi viser til de sakkyndiges vurderinger, rapport fra vurdering av pedagogiske kvalifikasjoner og instituttets innstilling og tilsetter Leidulf Vinje som professor II i konstruksjonsteknikk (beregning og dimensjonering av betongelementkonstruksjoner) for en periode på 5 år, forutsatt ekstern finansiering. 2. Leidulv Vinje pålegges i løpet av 2 år å gjennomgå kurs i universitetspedagogikk tilsvarende 1 dag. IVT-S 25/02 PROFESSORAT II I MASKINKONSTRUKSJON OG MATERIALTEKNIKK (KORROSJON OG BELEGGTEKNOLOGI). FORLENGELSE Styret ved Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi tilsetter Dr.ing. Unni Steinsmo som professor II i korrosjon og beleggteknologi. Tilsettingen gjelder for 5 år (2. periode, ) under forutseting av at det skaffes ekstern finansiering til stillingen. IVT-S 26/02 PROFESSORAT I PRODUKSJONS- OG KVALITETSTEKNIKK (DRIFTSTEKNIKK OG PÅLITELIGHET). VIKARIAT 1. Styret ved Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi godkjenner at det tilsettes uten forutgående kunngjøring i 18-måneders vikariat i professorat ved Institutt for produksjons- og kvalitetsteknikk (driftsteknikk og pålitelighet). 2. Styret ved Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi tilsetter Dr.ing. Jørn Vatn som professor i driftsteknikk og pålitelighet. Tilsettingen gjelder vikariat i 18 måneder ( ) Side 6 av 9

7 IVT-S 27/02 PROFESSOR I MASKINKONSTRUKSJON OG MATERIALTEKNIKK (KONSTRUKSJONERS INTEGRITET). BETENKNING 1. Styret ved Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi vedtar følgende betenkning: PROFESSORAT I MASKINKONSTRUKSJON OG MATERIALTEKNIKK (KONSTRUKSJONERS INTEGRITET) Professoratet er administrativt knyttet til Institutt for maskinkonstruksjon og materialteknikk ved Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi, Norges teknisknaturvitenskapelige universitet. Instituttet har for tiden tilsatt 12 professorer, 6 professor II, 3 i mellomgruppestillinger og 25 stipendiater. Instituttet omfatter faggruppene Produktutvikling, Plast og kompositter, Bearbeiding av metaller og Konstruksjoners integritet. Sistnevnte gruppe dekker forholdene som påvirker styrke og levetid hos mekaniske produkter. Her inngår beregning av mekaniske, termiske og kjemiske belastninger samt dimensjonering og tiltak mot alle former for svikt i konstruksjoner (utmatting, brudd, korrosjon, slitasje etc.). Professoratet har særlig ansvar for undervisning og forskning innen området overflateteknologi. Dette omfatter optimalisering av overflateforhold, studier og prøving av overflateegenskaper og skademekanismer, modellering av skadeutvikling, overvåking og inspeksjon, samt metoder, systemer og prosedyrer for å hindre overflateskader. Stillingen omfatter, i tillegg til å dekke sine spesialfag, også å delta i instituttets grunnfagsundervisning i maskindeler. Den som tilsettes i professoratet må kunne dokumentere omfattende faglige kvalifikasjoner innen vesentlige deler av fagområdet. Ved bedømming vil en legge vekt på evne til å initiere og lede forsknings- og utviklingsvirksomhet som er relevant for norsk industri. Det kreves derfor vitenskapelig kompetanse innenfor det området som er beskrevet ovenfor. Relevant industrierfaring og lederroller innen forskning eller industri tillegges også stor vekt. Det stilles videre krav om pedagogiske evner. Resten er standardtekst i henhold til mal for betenkning vedtatt av Kollegiet 12. mars Styret ved Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi vedtar at stillingen lyses ut som professor/førsteamanuensis. IVT-S 28/02 DELEGASJON Fakultetsstyret delegerer fullmakt til dekanus for avgjørelse av følgende saker: Tildeling av midler innenfor budsjettramme fastsatt av Fakultetsstyret Oppnevning av sensorer Oppnevning av pedagogisk koordinator Oppnevning av interne utvalg Godkjenning av etter- og videreutdanningstilbud Høringsuttalelser*) Side 7 av 9

8 Fatte vedtak om tildeling av graden doktor ingeniør *) Høringsuttalelser som angår studentene skal forelegges styrets studentrepresentanter. IVT-S 29/02 FULLMAKT TIL DEKANUS Fakultetsstyret gir dekanus fullmakt til å avgjøre saker som faller inn under Styret i tiden til IVT-S 30/02 MØTEPLAN HØSTEN 2002 Fakultetsstyret vedtar følgende møteplan for høsten 2002: Fredag kl Fredag kl Mandag kl IVT-S 31/02 PROFESSORAT I TERMISK ENERGI OG VANNKRAFT (INDUSTRIELL VARMETEKNIKK GRUNNLAG OG KOMPONENTER). BETENKNING 1. Styret ved Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi vedtar følgende betenkning: PROFESSORAT I TERMISK ENERGI OG VANNKRAFT (INDUSTRIELL VARMETEKNIKK GRUNNLAG OG KOMPONENTER) Professoratet er administrativt knyttet til Institutt for termisk energi og vannkraft ved Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi, Norges teknisk- naturvitenskapelige universitet (NTNU). Instituttet har for tiden tilsatt 6 professorer, 4 professor II, 4 i mellomgruppestillinger og 32 dr.ing.studenter. Instituttet omfatter fagområdene teoretisk og praktisk grunnlag for varmetekniske prosesser og systemer på høyere temperaturnivå, termiske og hydrauliske strømningsmaskiner og systemer, oljehydraulikk og pneumatikk. I dette inngår energikonvertering i industri og kraftforsyning, gassutnyttelse, gass- og væsketransport, forbrenningsprosesser, energiøkonomi og miljøforhold. Fagaktiviteten omhandler prosjektering av systemer og anlegg, utvikling og konstruksjon av prosesser og utstyr, samt matematisk simulering, regulering og drift. Professoratet har særlig ansvar for undervisning og forskning innen industriell varmeteknikk med vekt på varmetekniske komponenter som industrielle dampkjeler og varmevekslere inkludert beleggdannelse og varmegjenvinningsutstyr. Solid teoretisk kunnskap innen fagområdet kreves dokumentert inkludert kunnskap om beregning av trykktap, varmetransport og massetransport i en- og tofasesystemer samt design og modellering av komponenter. Erfaring innen eksperimentelt utviklingsarbeid samt bruk av moderne måleteknikk vil bli tillagt avgjørende betydning. Instituttet er engasjert i en rekke FoU og industrielt rettede prosjekter. Erfaring både fra forskning og industri vil bli tillagt spesiell vekt. Side 8 av 9

9 Instituttet har et organisert forskningssamarbeid med SINTEF Energiforskning AS, avdeling for termisk energi og avdeling for kraftproduksjon og marked. Instituttet samarbeider også med sentrale aktører innen norsk industri og andre forskningsinstitusjoner nasjonalt og internasjonalt. Instituttets forskningsaktiviteter er organisert i fem områder: Industriell varmeteknikk og systemprosjektering, forbrenning og miljø, energiteknologi og termiske strømningsmaskiner og systemer, hydrauliske strømningsmaskiner og systemer og fluidteknikk; oljehydraulikk og pneumatikk. Instituttet spiller også en sentral rolle ved opprettelsen av den nye studieretningen energi og miljø. Stillingen utlyses alternativt som kvalifiseringsstipend for en periode på inntil 3 år. Innenfor 3-årsgrensen, vurderes tilsettingsperiodens lengde for hver enkelt søker ut fra hvor lang tid kvalifiseringsstipendiaten antas å bruke for å oppnå professorkompetanse. Det pålegges normalt ikke arbeidsplikt, men ved presserende behov ved universitetet, kan arbeidsplikt likevel pålegges ved tiltredelsen, eller i løpet av tilsettingsperioden. Dersom dette forringer stipendiatens muligheter for å oppnå professorkompetanse innen den tilsettingsperiode vedkommende er tilsatt for, kan Kollegiet forlenge denne, men ikke utover 3 ½ år. Ved utløpet av tilsettingsperioden har den tilsatte krav på å bli vurdert til fast tilsetting som professor før stillingen eventuelt kunngjøres på ny. Resten er standardtekst i henhold til mal for betenkning vedtatt av Kollegiet 12. mars Styret ved Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi vedtar at stillingen lyses ut som professor/kvalifiseringsstipend. EVENTUELT Gode studentsøkertall for høstens opptak til IVT-fakultetet. Honnør til godt gjennomført rekrutteringsarbeid i forbindelse med årets opptak Fokus på fremtidig rekrutteringsarbeid. IKT-studiet IT-strategi Side 9 av 9