Tillatelse til kvotepliktige utslipp av klimagasser for Eidsiva Bioenergi AS - avdeling Hamar

Transkript

1 Tillatelse til kvotepliktige utslipp av klimagasser for Eidsiva Bioenergi AS - avdeling Hamar Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall av 13. mars 1981 nr andre ledd, jf. 16. Tillatelsen er gitt på grunnlag av opplysninger gitt i søknad av 16. november 2012, endelig søknad av 14. mars 2013 og opplysninger fremkommet under behandlingen av søknaden. Tillatelsen gjelder så langt det innleveres kvoter i henhold til plikten i klimakvoteloven 12. Tillatelsen gjelder fra 1. januar Informasjon om den kvotepliktige: Navn: EIDSIVA BIOENERGI AS AVD INGEBERG Organisasjonsnr: Eies av: Postadresse: Trehøringen, 2323 Ingeberg Informasjon om virksomheten: Navn: Eidsiva Bioenergi AS - avdeling Hamar Anleggsnr: Kommune: Hamar Ephortenr: 2013/630 Fylke: Hedmark Kategori for kvotepliktig virksomhet: 1. Forbrenning av brensler Informasjon om tillatelsen: Tillatelse gitt: 13. september 2013 Tillatelsesnr: T Sist endret: Versjonsnr: 1 Harald Francke Lund seksjonsleder Andre Aasrud seniorrådgiver

2 I. Overvåkingsplan Den kvotepliktige skal følge godkjent plan for overvåking av kvotepliktige utslipp av klimagasser (overvåkingsplan) i henhold til MR-forordningen 1 og alle relevante vedlegg til overvåkingsplanen. Tillatelsen gjelder kun kildestrømmer og utslippskilder som er beskrevet i overvåkingsplanen. Iht. artikkel 15 (3) i MR-forordningen, skal følgende endringer i overvåkingsplanen godkjennes av Miljødirektoratet: a) endring av kvotepliktig kategori for virksomheten, som følge av økning/reduksjon i virksomhetens utslipp b) betingelsene for å defineres som en virksomhet med små utslipp iht.artikkel 47 (8) i MRforordningen ikke lenger er oppfylt c) endring av utslippskilder d) endring fra beregningsbasert til målebasert metode, eller omvendt, for overvåking av kvotepliktige utslipp e) endring i omsøkt metodetrinn f) introduksjon av nye kildestrømmer g) endring av kategori for kildestrømmer (stor, mindre, deminimis) h) endring av standardverdi for beregningsfaktorer, dersom verdien skal inngå i overvåkingsplanen i) innføring av nye prosedyrer knyttet til prøvetaking, analyse eller kalibrering, dersom endringer i slike prosedyrer har direkte innvirkning på nøyaktigheten i utslippsdata j) implementering eller tilpasning av metode for å bestemme utslipp ved lekkasje fra lagring av CO2 Søknad om endring av overvåkingsplanen må sendes Miljødirektoratet i god tid før endringen planlegges gjennomført. Andre endringer av overvåkingsplanen enn det som fremgår ovenfor, kan gjennomføres uten at det søkes om det. Miljødirektoratet skal imidlertid underrettes om endringene av overvåkingsplanen senest innen 31. desember det året endringene er gjennomført. II. Rapporteringskrav Den kvotepliktige skal innen 31. mars året etter at utslippene fant sted levere Miljødirektoratet en utslippsrapport som omfatter de årlige utslippene i rapporteringsperioden, og som er verifisert i samsvar med reglene i AV-forordningen 2. 1 Commission Regulation 601/2012 on the monitoring and reporting of greenhouse gas emissions pursuant to Directive 2003/87/EC of the Parliament and the Council, som gjennomført i klimakvoteforskriften Commission Regulation 600/2012 on the verification of greenhouse gas emission reports and tonne-kilometre reports and the accreditation of verifiers pursuant to Directive 2003/87/EC of the Parliament and the Council, som gjennomført i klimakvoteforskriften

3 Dersom verifikasjonen har avdekket feil eller mangler, eller gir anbefalinger til forbedringer, skal den kvotepliktige innen 30. juni samme år sende Miljødirektoratet en forbedringsrapport som beskriver tiltak for å rette opp i disse forholdene, jf. artikkel 69 (4) i MR-forordningen. Virksomheter med utslipp under tonn må ikke levere en slik rapport, jf. artikkel 47 (3). Den kvotepliktige skal uavhengig av funn ved verifikasjonen sende Miljødirektoratet en forbedringsrapport, jf. artikkel 69 i MR-forordningen innen 30. juni etter nærmere angitte frekvenser iht. artikkel 69 (1). Dersom flytende biobrensel benyttet i rapporteringsåret skal kunne nulltelles, må den kvotepliktige - fra og med rapporteringsåret godtgjøre at bærekraftskriteriene iht. vedlegg "Bærekraftskriterier" er oppfylt. Den kvotepliktiges rapportering må oppfylle kravene angitt i vedleggets kapittel 1, punkt 5. III. Kvoteplikt Den kvotepliktige skal innen 30. april hvert år overføre et antall kvoter som svarer til virksomhetens kvotepliktige utslipp det foregående året, til en nærmere angitt oppgjørskonto i Det norske registeret for klimakvoter, jf. klimakvoteloven 12 første ledd. IV. Meldeplikt Den kvotepliktige skal gi Miljødirektoratet melding om planlagte endringer i kapasitet, aktivitetsnivå eller drift og gjennomføring av slike endringer innen 31. desember hvert år, jf. klimakvoteforskriften 3-7. Dersom virksomheten besluttes nedlagt skal melding gis Miljødirektoratet straks, jf. klimakvoteforskriften 1-6. V. Endring i opplysninger om den kvotepliktige Ved endring i opplysninger om den kvotepliktige gjengitt på første side i denne tillatelsen, herunder overdragelse til ny eier, skal oppdaterte data sendes direktoratet straks. VI. Krav til internkontroll Den kvotepliktige må ha internkontroll for sin virksomhet i henhold til gjeldende forskrift om dette 3. Internkontrollen skal sikre og dokumentere at den kvotepliktige overholder krav i denne tillatelsen og forurensingsloven med relevante forskrifter. Den kvotepliktige skal holde internkontrollen oppdatert. VII. Tilsyn Den kvotepliktige skal la representanter for forurensningsmyndigheten eller de som denne bemyndiger, føre tilsyn med anlegget til enhver tid. 3 Forskrift av 6. desember 1996 nr om systematisk helse-, miljø og sikkerhetsarbeid i virksomheter (internkontrollforskriften). 3

4 Overvåkingsplan for Eidsiva Bioenergi AS - avdeling Hamar Overvåkingsplanen er godkjent av Miljødirektoratet. 1. Beskrivelse/omfang av den kvotepliktige enheten Eidsiva Bioenergi AS leverer fjernvarme til kunder i Hamarområdet. Total innfyrt effekt i fjernvarmenettet er 59 MW og Eidsiva Bioenergi AS har dermed kvotepliktige utslipp fra forbrennig av brensler der innfyrt termisk effekt overstiger 20MW, jf klimakvoteforskriften 1-1 nummer 1. Virksomheten har i tillegg til disse brenslene også utslipp av CO2 fra forbrenning av det flytende biobrenselet bioolje, som kan nulltelles såfremt det kan dokumenteres at biooljen er bærekraftig. Kravet til dokumentasjon på oppfyllelse av bærekraftskriteriene, som gitt i tillatelsens vedlegg, gjelder fra 1. januar 2014 og ikke for rapporteringsåret En ytterligere beskrivelse av den kvotepliktige enheten fremgår av følgende vedlegg: - 1.2_ _Kildestrømmer V2 E-Bio som gir klimagassutslipp i.docx av 14. mars 2013 Ut fra totale estimerte kvotepliktige utslipp for perioden er virksomheten plassert i kategori A og faller inn under definisjonen av virksomheter med små utslipp (< tonn CO 2) iht. artikkel 47 i MR-forordningen. Kravene i overvåkingsplanen er fastsatt i henhold til dette. Denne overvåkingsplanen omfatter alle kildestrømmer/utslippskilder som angitt i punkt 2 under. 2. Kildestrømmer og utslippskilder ved virksomheten Virksomheten har følgende kildestrømmer som gir kvotepliktige utslipp: Kildestrøm Delaktivitet Utslippskilde Kildestrømkategori 1. Lett fyringsolje Forbrenning: Kommersielle standardbrensler 2. Bioolje Forbrenning: Kommersielle standardbrensler Oljekjel (Storhamar VS, Espern VS og Trehørningen Energisentral) Oljekjel (Børstad VS) Mindre Mindre Virksomheten har utslipp fra bruk av annen biomasse og flis. Utslippene kan nulltelles såfremt den kvotepliktige kan dokumentere at biobrenslet består av ren biomasse. 3. Metoder for overvåking av kvotepliktige utslipp Virksomheten skal benytte følgende formler for å beregne de kvotepliktige utslippene fra de ulike kildestrømmene: Kildestrømnr. Beregningsmetode 1 CO2-utslipp = Aktivitetsdata * Utslippsfaktor * Nedre brennverdi * Oksidasjonsfaktor 2 CO2-utslipp = Aktivitetsdata * Utslippsfaktor * (1 - Biomasseandel) * Nedre brennverdi * Oksidasjonsfaktor 4

5 4. Metodetrinn for bestemmelse av aktivitetsdata Aktivitetsdata for hver kildestrøm skal bestemmes iht. til metodetrinnene opplistet i tabellen under: Kildestrømnr. Enhet Metodetrinn Maksimal usikkerhet 1 tonn 3 ± 2,5 % 2 tonn 3 ± 2,5 % For kildestrømmer der aktivitetsdata bestemmes ved å multiplisere volum med tetthet, skal den kvotepliktige benytte reelle verdier for tetthet, korrigert for trykk og temperatur. Alternativt kan den kvotepliktige benytte en standardverdi for tetthet fastsatt av Miljødirektoratet. 5. Faktorer benyttet i beregninger av kvotepliktige utslipp fra kildestrømmer Virksomheten skal benytte følgende faktorer ved bestemmelse av det kvotepliktige utslippet: Kildestrømnr. Faktor Enhet Metodetrinn Verdi/Beskrivelse Nedre brennverdi TJ/tonn 2a 0, Utslippsfaktor tonn CO2/TJ 2a 73,5 Oksidasjonsfaktor Biomasseandel Nedre brennverdi TJ/tonn 2a 0,0274 Utslippsfaktor tonn CO2/TJ 2a 79,6 Oksidasjonsfaktor For flytende biomassekildestrømmer skal biomasseandelen i rapporteringsåret korrigeres for andelen ikke-bærekraftig biomasse. Virksomheten skal til enhver tid bruke gjeldende standardfaktorer. 6. Metoder for prøvetaking og analyse for bestemmelse av faktorer Dette kapittelet er ikke relevant for Eidsiva Bioenergi AS - avdeling Hamar. 7. Krav til målte utslipp, PFK og bundet CO 2 Dette kapittelet er ikke relevant for Eidsiva Bioenergi AS - avdeling Hamar. 5

6 8. Måleutstyr For kildestrøm 1 og 2 skal den kvotepliktige bruke faktura som grunnlag for å bestemme mengden aktivitetsdata. Dette forutsetter at den kvotepliktige har skriftlig dokumentasjon på at måleutstyret som er benyttet er underlagt kontroll av Justervesenet eller annen tilsvarende myndighet i land som er omfattet av EUs kvotesystem. Virksomheten skal benytte følgende måleutstyr ved bestemmelse av lagerbeholdning: Kildestrømnr. Tagnr. Type måler/ måleprinsipp Tilleggsinformasjon Plassering Spesifisert usikkerhet (+/- %) 1 02EGBOOFS002 Annet Mekanisk målestav I Storhamar, Espern og Trehørningen varmesentraler 2 02EGBOOFS001 Annet Mekanisk målestav I varmesentral Børstad 2 2 Ved rapportering av lagerbeholdning for kildestrømmer, skal inngående lagerbeholdning ved årets start tilsvare utgående lagerbeholdning ved det foregående årets slutt. 6

7 9. Prosedyrer og standarder I dette kapittelet er det gitt en beskrivelse av prosedyrer virksomheten benytter i forbindelse med overvåking og rapportering av kvotepliktig utslipp. Den kvotepliktige skal bruke de til enhver tid gjeldende standarder der slike finnes. Ansvarstildeling og kompetanse, art 58 (3c) og 61 Tittel og referanse Avsnitt 3 i: * _Prosedyre for beregning av kvotepliktige utslipp og usikkerhet + *2012_Organisasjonskart drift Ansvar og oppbevaring IK-KS Håndbok Ebio, Administrerende direktør. Den kvotepliktiges Administrerende direktør er ansvarlig for implementering av prosedyren. Teknisk beskrivelse av prosedyren leder er ansvarlig for oppdatering og gjennomføring av prosedyren. Se også vedlegg 2012_Organisasjon drift. Standarder ISO Evaluering av overvåkingsplan, art 14 Tittel og referanse Avsnitt 10 i: * _Prosedyre for beregning av kvotepliktige utslipp og usikkerhet Ansvar og oppbevaring IK-KS Håndbok Ebio, Administrerende direktør er ansvarlig for implementering av prosedyren. Teknisk leder er ansvarlig for oppdatering og gjennomføring av prosedyren. Den kvotepliktiges Ved årlig rapportering skal overvåkingsplan (utarbeidet av Miljødirektoratet og beskrivelse av prosedyren vedlagt utstedt tillatelse) gjennomgås og sjekke om det er feil eller mangler i plan i forhold til hvordan det faktisk rapporteres. Eventuelle feil eller mangler i overvåkingsplan skal det søkes om endret tillatelse til kvotepliktige utslipp. Standarder ISO Dataflytaktiviteter, art 57 Tittel og referanse Ansvar og oppbevaring Den kvotepliktiges beskrivelse av prosedyren Standarder ISO _Prosedyre for beregning av kvotepliktige utslipp og usikkerhet Sammed med IKS - systemet IK-KS Håndbok Ebio, Administrerende direktør er ansvarlig for implementering av prosedyren. Teknisk leder er ansvarlig for oppdatering og gjennomføring av prosedyren. Aktivitetsdata kan beregnes inngående beholdning pluss innkjøpt mengde minus utgående beholdning multiplisert med eventuell omregningsfaktor (fra liter til kg). Inngående og utgående beholdning bestemmes fra avlesning på lagertank, mens innkjøpt mengde bestemmes fra mengdemålere i tankbil eller faktura. Teknisk leder vil i rimelig tid be driftsoperatøren som er på skift 1. januar om å fastsette lagerbeholdning ved Eidsiva Bioenergi region Hamars varmesentraler i henhold til kapittel 6 i prosedyre for bestemmelse av lagerbeholdning og rapportere resultatet tilbake til teknisk leder. Risikovurdering, art 58 (2) Tittel og referanse Avsnitt i : * _Prosedyre for beregning av kvotepliktige utslipp og usikkerhet Ansvar og oppbevaring IK-KS Håndbok Ebio, Administrerende direktør er ansvarlig for implementering av prosedyren. Teknisk leder er ansvarlig for oppdatering og gjennomføring av prosedyren. Den kvotepliktiges beskrivelse av prosedyren Standarder ISO Ved bruk av peilestav er den største usikkerheten at det leses av feil på staven. Det antas konservativt +/- 1 cm avlesningsfeil. Ved fastsettelse av usikkerhet ved hjelp av peiletabell. Det antas konservativt maksimum usikkerhet (halvfull tank), uavhengig av faktisk nivå i tank. Usikkerhet i liter per cm ved halvfull tank leses av i peiletabell.det benyttes omregningsfaktor mellom liter og kg olje som kan inneha en usikkerhet. Denne er likevel antatt 0 da det er underlagt leverandør å levere olje etter spesifikasjon. 7

8 Kvalitetssikring av måleutstyr, art 58 (3a) og 59 Tittel og referanse Avsnitt i: * _Prosedyre for beregning av kvotepliktige utslipp og usikkerhet Ansvar og oppbevaring IK-KS Håndbok Ebio, Administrerende direktør er ansvarlig for implementering av prosedyren. Teknisk leder er ansvarlig for oppdatering og gjennomføring av prosedyren. Den kvotepliktiges Lagerbeholdning fastsettes ved hjelp av peilestav. Driftsoperatør som bruker beskrivelse av prosedyren peilestav skal være gitt opplæring av en erfaren kollega i bruk av peilestav. Nivå i tank måles med målestav av driftsoperatør årlig. Ved årlig peiling skal driftsoperatør i den grad det mulig visuelt sjekke at nivå i tank er i samsvar med peiling. Standarder ISO Kvalitetssikring av IT-system, art 58 (3b) og 60 Tittel og referanse 2012_Sikring av data_for Eidsiva Bioenergi AS Ansvar og oppbevaring Konsernstrategi Den kvotepliktiges Dokumenter tilhørende Eidsiva Bioenergi AS er sikret på en felles filserver i Eidsiva beskrivelse av prosedyren konsernet med rettigheter styrt fra Active Directory. Backup av dokumenter foretas hver dag. Full backup på fredager og inkrementell resten av uken. I tillegg brukes "Shadow Copy" funksjonalitet i Windows 2008 R2 server. Data og backup speiles mellom 2 to fysiske lokasjoner. Standarder ikke relevant Validering av data, art 58 (3d) og 62 Tittel og referanse IK-KS Håndbok Ebio + Avsnitt 7 +8 i:* _prosedyre for beregning av kvotepliktige utslipp og usikkerhet Ansvar og oppbevaring IK-KS Håndbok Ebio, Administrerende direktør er ansvarlig for implementering av prosedyren. Teknisk leder er ansvarlig for oppdatering og gjennomføring av prosedyren. Den kvotepliktiges 1. Feil i fyringsoljeleverandørs mengdemåler beskrivelse av prosedyren Forbrukt mengde olje avhengig av leverandørs mengdemåler samt nivåmåler i tank (se også punkt 2). Ved årlig rapportering skal data for innkjøpt mengde fra leverandør samt data om inngående og utgående beholdning fra nivåmåler sammenliknes med varme levert fra kjel og kjelens virkningsgrad for å forsikre at det er overensstemmelse. 2. Faktura: Eidsiva Bioenergi skal ved årlig rapportering av kvotepliktige utslipp kontroll sjekke med fyringsoljeleverandør at innkjøpt mengde registrert er i overensstemmelse med salg registrert hos leverandører. 3. Lagerbeholding: Nivå i tank måles med målestav av driftsoperatør årlig. Ved årlig peiling skal driftsoperatør i den grad det mulig visuelt sjekke at nivå i tank er i samsvar med peiling. Standarder ISO Korrigerende tiltak, art 58 (3e) og 63 Tittel og referanse Avsnitt i: * _Prosedyre for beregning av kvotepliktige utslipp og usikkerhet Ansvar og oppbevaring IK-KS Håndbok Ebio, Administrerende direktør er ansvarlig for implementering av prosedyren. Teknisk leder er ansvarlig for oppdatering og gjennomføring av prosedyren. Den kvotepliktiges Dersom dataflyten ikke fungerer tilfredsstillende skal overvåkningsplanen beskrivelse av prosedyren evalueres (se punkt over). Inntil dataflyten er korrigert lages konservative estimat for innfyrt mengde basert på energimengde levert fra kjel og virkningsgrad i kjel. Det er viktig at dette gjøres konservativt for å unngå underrapportering. Standarder ISO

9 Arkivering av data, art 58 (3g) og 66 Tittel og referanse Avsnitt 11 i: * _Prosedyre for beregning av kvotepliktige utslipp og usikkerhet Ansvar og oppbevaring IK-KS Håndbok Ebio, Administrerende direktør er ansvarlig for implementering av prosedyren. Teknisk leder er ansvarlig for oppdatering og gjennomføring av prosedyren. Den kvotepliktiges All dokumentasjon lagres i minimum 10 år. Dokumenter tilhørende Eidsiva beskrivelse av prosedyren Bioenergi AS er sikret på en felles filserver i Eidsiva konsernet med rettigheter styrt fra Active Directory. Dokumenttilgang og mapper er styrt på grupper i Active Directory Standarder ISO Kapasitetsendringer, art 12 (3) Tittel og referanse Avsnitt 9 i: * _Prosedyre for beregning av kvotepliktige utslipp og usikkerhet Ansvar og oppbevaring IK-KS Håndbok Ebio, Administrerende direktør er ansvarlig for implementering av prosedyren. Teknisk leder er ansvarlig for oppdatering og gjennomføring av prosedyren. Den kvotepliktiges Ved kapasitetsendringer som berører de kvotepliktige utslippene skal beskrivelse av prosedyren Miljødirektoratet søkes om endret tillatelse til kvotepliktige utslipp. Med kapasitetsendring menes en økning eller reduksjon i installert effekt fra fossile fyringsenheter. Ved vesentlig kapasitetsendring skal tildelingen av vederlagsfrie kvoter vurderes. Med vesentlig kapasitetsendring menes endringer minimum 10 % høyere eller lavere enn installert effekt ved tildelingstidspunkt. Standarder ISO Bestemmelse av lagerbeholdning, art 27 (1b) Tittel og referanse _Prosedyre for bestemmelse av lagerbeholdning og usikkerhet i lagerbeholdning Ansvar og oppbevaring IK-KS Håndbok Ebio, Administrerende direktør er ansvarlig for implementering av prosedyren. Teknisk leder er ansvarlig for oppdatering og gjennomføring av prosedyren.teknisk Leder E.Bio Di\rift Den kvotepliktiges Lagerbeholdning fastsettes ved hjelp av peilestav. Driftsoperatør som bruker beskrivelse av prosedyren peilestav skal være gitt opplæring av en erfaren kollega i bruk av peilestav. Usikkerhet ved bruk av peilestav anses å være maksimum +/-1 cm. Ut fra peiletabell kan usikkerhet fastsettes basert på høyden oljen rekker opp på peilestaven. For enkelthetsskyld antas maksimum usikkerhet som peiletabellen gir (det vil si halvfull tank) uavhengig av nivå i tank. Usikkerhetsprosent for hver av tankene fastsettes ved følgende formel: Usikkerhet = (2cm (maksimum usikerhet per peiletabell i liter/cm))/(lagerbeholdning i tank i liter) Standarder ISO Kontroll av eksterne tjenester, art 58 (3f) og 64 Tittel og referanse Avsnitt 8 i: * _Prosedyre for beregning av kvotepliktige utslipp og usikkerhet Ansvar og oppbevaring IK-KS Håndbok Ebio, Administrerende direktør er ansvarlig for implementering av prosedyren. Teknisk leder er ansvarlig for oppdatering og gjennomføring av prosedyren. Den kvotepliktiges Ved årlig rapportering skal data for innkjøpt mengde fra oljeleverandør samt data beskrivelse av prosedyren om inngående og utgående beholdning fra nivåmåler sammenliknes med varme levert fra kjel og kjelens virkningsgrad for å forsikre at det er overensstemmelse. Standarder ISO

10 Håndtering av manglende data, art 65 Tittel og referanse Avsnitt 8 i: * _Prosedyre for beregning av kvotepliktige utslipp og usikkerhet Ansvar og oppbevaring IK-KS Håndbok Ebio, Administrerende direktør er ansvarlig for implementering av prosedyren. Teknisk leder er ansvarlig for oppdatering og gjennomføring av prosedyren. Den kvotepliktiges Dersom data mangler og manglende data ikke kan innhentes skal det lages beskrivelse av prosedyren konservative estimat for innfyrt mengde basert på energimengde levert fra kjel og virkningsgrad i kjel. Det er viktig at dette gjøres konservativt for å unngå underrapportering. Standarder ISO

11 Vedlegg: Bærekraftskriterier Kapittel 1. Krav til oppfyllelse av bærekraftskriterier Dersom det er benyttet flytende biobrensel i rapporteringsåret, og disse kildestrømmene skal telles som nullutslipp i henhold til MR-forordningen artikkel 38, må virksomheten godtgjøre at bærekraftskriteriene som følger av punkt 1-4 under er oppfylt. Flytende biobrensel produsert av avfall og rester, med unntak av rester fra jordbruk, akvakultur, fiskeri og skogbruk, må for å telles som nullutslipp bare oppfylle kravet til reduksjon av klimagassutslipp angitt i punkt 1. Særlige rapporteringskrav for kildestrømmer som skal telles som nullutslipp følger av punkt 5 i dette vedlegget. 1. Krav til reduksjon av klimagassutslipp Bruk av flytende biobrensel telles som nullutslipp bare dersom bruken medfører en reduksjon i utslipp av klimagasser på minst 35 % i forhold til standardverdier for fossilt drivstoff og brensel, jf. kapittel 3, del C, punkt19 i dette vedlegget. Reduksjon i klimagasser skal beregnes etter metoden beskrevet i kapittel 2 og Arealkriterier for biodiversitet Det flytende biobrenselet skal ikke være fremstilt av råstoff fra mark med høy verdi for sitt biologiske mangfold. Med dette menes mark som etter 1. januar 2008 hadde en av følgende statuser, uansett om området fortsatt har slik status eller ikke: a) naturskog og annen skog, det vil si skog og annen skogmark med hjemmehørende arter der det ikke er noen synlige tegn på menneskelig aktivitet, og de økologiske prosessene ikke er betydelig forstyrret, b) områder som er utpekt: i. ved lov eller av relevant myndighet for naturvernformål, eller ii. for vern av sjeldne eller utryddelsestruede økosystemer eller arter anerkjent i internasjonale avtaler eller oppført på lister utarbeidet av mellomstatlige organisasjoner eller Den internasjonale naturvernorganisasjonen, og som er anerkjent via beslutninger av EU-kommisjonen med mindre det kan dokumenteres at produksjonen av råstoffet ikke kommer i strid med disse naturvernformålene, c) gressmarker med stort biologisk mangfold som er i. naturlige, det vil si gressmark som i fravær av inngrep fra mennesker fortsatt vil være gressmark og som opprettholder naturlig artssammensetning og økologiske særtrekk og prosesser, eller ii. ikke-naturlige, det vil si gressmark som i fravær av inngrep fra mennesker vil opphøre å være gressmark og som er artsrik og ikke forringet, med mindre det kan dokumenteres at innhøsting av råstoffet er nødvendig for å opprettholde områdets status som gressmark. 3. Arealkriterier for mark med høyt karbonlager Det flytende biobrenselet skal ikke være produsert av råstoff fra mark med høyt karbonlager. Med dette menes mark som januar 2008 hadde følgende status, og som ikke lenger har slik status: a) våtmarksområder, det vil si mark som er dekket eller mettet av vann i hele eller en stor del av året, b) sammenhengende skogkledde områder, det vil si mark som omfatter mer enn én hektar med trær som er mer enn fem meter høye og har en trekronedekning på mer enn 30 %, eller trær som kan nå disse verdiene på stedet, c) mark som omfatter mer enn én hektar med trær som er mer enn fem meter høye og har en trekronedekning på mellom 10 og 30 %, eller trær som kan nå disse verdiene på stedet, med mindre det kan dokumenteres at karbonlagrene i området før og etter omleggingen er slike at vilkårene i punkt 1 fortsatt vil bli oppfylt når metoden i kapittel 3, del C blir anvendt.

12 Disse vilkårene gjelder likevel ikke dersom marken, på det tidspunktet råstoffet ble hentet ut, hadde samme status som i januar Andre arealkriterier Det flytende biobrenselet skal ikke fremstilles av råstoff fra mark som var torvmark i januar 2008, med mindre det kan dokumenteres at dyrking og innhøsting av råstoffet ikke innebærer drenering av tidligere udrenert jord. Råstoff fra landbruk innenfor EØS-området og som brukes til produksjon av biodrivstoff og flytende biobrensel skal hentes ut i samsvar med krav og standarder i bestemmelsene referert til i punktene 1-5 og 9 i vedlegg 2 til rådsforordning (EF) nr. 73/2009 fra 19. januar 2009 og artikkel 6 nr. 1 i samme forordning. 5. Særlige rapporteringskrav for kildestrømmer som skal telles som nullutslipp Bedrifter som benytter flytende biobrensel skal dokumentere for verifikatør at bærekraftskriteriene som følger av punkt 1-4 over er oppfylt. Til dette formål skal det benyttes et massebalansesystem som a) tillater at partier med råstoff eller biodrivstoff med ulike bærekraftsegenskaper kan blandes, b) krever at opplysninger om bærekraftsegenskaper og størrelsen på partiene i bokstav a forblir knyttet til blandingen, og c) fastsetter at summen av alle partier som trekkes ut av blandingen skal beskrives som å ha de samme bærekraftsegenskapene i de samme mengdene som summen av alle partier som tilføres blandingen. Bedrifter som benytter flytende biobrensel skal i den årlige rapporteringen oppgi forbrukte mengder biobrensel, og om biobrenselet er produsert av avfall eller rester. Bedrifter kan velge å benytte partier flytende biobrensel som er omfattet av frivillige ordninger godkjent av EU-kommisjonen. Dersom slike partier benyttes, må bedriftene ikke fremlegge ytterligere dokumentasjon på at bærekraftskriteriene angitt i punkt 1-4 over er oppfylt. Dette gjelder likevel bare i den utstrekning de aktuelle bærekraftskriteriene er dekket av den frivillige ordningen eller avtalen. Bedriften må fremlegge dokumentasjon for verifikatør på at disse partiene er omfattet av en godkjent frivillig ordning, samt navnet på den frivillige ordningen. Bedriften må oppgi om den godkjente frivillige ordningen som er benyttet er anerkjent som dekkende for alle de aktuelle bærekraftskriteriene som er relevante for det flytende biobrenselet som benyttes av virksomheten, herunder for de miljømessige og sosiale forholdene nevnt i avsnittet under. Bedrifter som benytter partier flytende biobrensel som ikke er omfattet av frivillige ordninger godkjent av EU-kommisjonen, må i tillegg til dokumentasjon på oppfyllelsen av bærekraftskriteriene angitt i punkt 1-4 fremlegge relevante opplysninger for verifikatør om tiltak som er truffet ved produksjon av biobrenselet for vern av jord, vann og luft, utbedring av forringet mark, unngåelse av overdrevent vannforbruk i områder der vann er en knapp ressurs, og hensiktsmessige og relevante opplysninger om tiltak som er truffet for å ta hensyn til forholdene nevnt i kapittel 3. Med unntak av flytende biobrensler produsert av avfall og rester som nevnt over, skal det også oppgis hvorvidt det i beregningen av klimagassutslipp er benyttet bonus som følge av bruk av biomasse fra utbedret forringet mark nevnt i kapittel 2, del C, punkt 7 og 8, og hvorvidt det er benyttet faktor for beregning av klimagassbesparelse fra karbonlagre i jorden gjennom forbedret landbruksforvaltning i kapittel 3, del C, punkt 1 og 10, jf. kapittel 5.

13 Kapittel 2. Beregning av livssyklus klimagassutslipp fra biodrivstoff og flytende biobrensel 1. For oppfyllelse av kravet til klimagassreduksjon i kapittel 1 punkt 1 skal klimagassutslipp fra biodrivstoff og flytende biobrensel beregnes på følgende måte: a) dersom det er fastsatt en standardverdi for klimagassbesparelse for en produksjonsprosess i del A eller B i kapittel 3 og dersom verdien e l for disse biodrivstoffene eller flytende biobrenslene er lik eller mindre enn 0 som beregnet etter punkt 7 i del C av kapittel 3, ved å bruke denne standardverdien, b) ved å bruke en faktisk verdi beregnet etter metode fastsatt i del C av kapittel 3, eller c) ved å bruke en verdi beregnet som summen av faktorene i formelen i punkt 1 i del C av kapittel 3, der de disaggregerte standardverdiene i del D eller E i kapittel 3 kan brukes til enkelte faktorer, og faktiske verdier beregnet etter metode fastsatt i del C av kapittel 3, for alle andre faktorer. 2. Standardverdiene for biodrivstoff i del A av kapittel 3, og de disaggregerte standardverdiene for dyrking i del D av kapittel 3 for biodrivstoff og flytende biobrensel, kan bare brukes hvis råstoffet er a) dyrket utenfor EØS, b) dyrket innenfor EØS i områder som er inkludert i lister utarbeidet av EØS-medlemsstater over områder hvor typiske klimagassutslipp fra dyrkingen av råstoff kan forventes å være lavere eller lik den tilsvarende standardverdien for dyrking i del D av kapittel 3, c) avfall eller rester, unntatt rester fra landbruk, akvakultur eller fiskeri. For biodrivstoff og flytende biobrensel som ikke hører inn under punktene a, b eller c skal det brukes faktiske verdier for dyrking.

14 Kapittel 3. Regler for beregning av virkningen på klimagassene av biodrivstoff, flytende biobrensel og tilsvarende fossilt brensel som de sammenlignes med A. Typiske verdier og standardverdier for biodrivstoff som produseres uten netto karbonutslipp som følge av arealbruksendring Standard Produksjonsprosess for biodrivstoff Typisk reduksjon av klimagassutslipp reduksjon av klimagassutslipp Etanol fra sukkerbete 61 % 52 % Etanol fra hvete (prosessbrensel ikke angitt) 32 % 16 % Etanol fra hvete (lignitt som prosessbrensel i kraftvarmeanlegg) 32 % 16 % Etanol fra hvete (naturgass som prosessbrensel i konvensjonell kjele) 45 % 34 % Etanol fra hvete (naturgass som prosessbrensel i kraftvarmeverk) 53 % 47 % Etanol fra hvete (halm som prosessbrensel i kraftvarmeverk) 69 % 69 % Etanol fra mais, produsert i EØS (naturgass som prosessbrensel i kraftvarmeverk) 56 % 49 % Etanol fra sukkerrør 71 % 71 % Lik den produksjonsprosessen for etanol Andelen fra fornybare kilder i etyltertiærbutyleter (ETBE) som er brukt Lik den produksjonsprosessen for etanol Andelen fra fornybare kilder av tertiæramyletyleter (TAEE) som er brukt Biodiesel fra rapsfrø 45 % 38 % Biodiesel fra solsikke 58 % 51 % Biodiesel fra soyabønner 40 % 31 % Biodiesel fra palmeolje (prosess ikke angitt) 36 % 19 % Biodiesel fra palmeolje (prosess med metanfangst ved oljemølle) 62 % 56 % Biodiesel fra vegetabilsk eller animalsk* avfallsolje 88 % 83 % Hydrogenbehandlet vegetabilsk olje fra rapsfrø 51 % 47 % Hydrogenbehandlet vegetabilsk olje fra solsikke 65 % 62 % Hydrogenbehandlet vegetabilsk olje fra palmeolje (prosess ikke angitt) 40 % 26 % Hydrogenbehandlet vegetabilsk olje fra palmeolje (prosess med metanfangst ved oljemølle) 68 % 65 % Ren vegetabilsk olje fra rapsfrø 58 % 57 % Biogass fra organisk kommunalt avfall, som komprimert naturgass 80 % 73 % Biogass fra bløtgjødsel som komprimert naturgass 84 % 81 % Biogass fra fast gjødsel som komprimert naturgass 86 % 82 % * Omfatter ikke animalsk olje produsert av animalske biprodukter klassifisert som kategori 3-materiale i samsvar med Europaparlaments- og Rådsforordning (EF) nr.1774/2002 av 3.oktober 2002 om hygieneregler for animalske biprodukter som ikke er beregnet på konsum 1. 1 EFT L, 273 av , s. 1

15 B. Beregnede typiske verdier og standardverdier for framtidig biodrivstoff som i januar 2008 ikke var tilgjengelig på markedet, eller som fantes på markedet bare i ubetydelige mengder, og som produseres uten netto karbonutslipp som følge av arealbruksendring. Produksjonsprosess for biodrivstoff Typisk reduksjon av klimagassutslipp Standard reduksjon av klimagassutslipp Etanol fra hvetehalm 87 % 85 % Etanol fra treavfall 80 % 74 % Etanol fra dyrket skog 76 % 70 % Fischer-Tropsch-diesel fra treavfall 95 % 95 % Fischer-Tropsch-diesel fra dyrket skog 93 % 93 % Dimetyleter (DME) fra treavfall 95 % 95 % Dimetyleter (DME) fra dyrket skog 92 % 92 % Metanol fra treavfall 94 % 94 % Metanol fra dyrket skog 91 % 91 % Andelen fra fornybare kilder av metyltertbutyleter (MTBE) Lik den produksjonsprosessen for metanol som er brukt. C. Metode 1. Klimagassutslipp fra produksjon og bruk av transportdrivstoff, biodrivstoff og flytende biobrensel skal beregnes slik: Der: E = e ec + e l + e p + e td + e u - e sca e ccs e ccr e ee, E = samlet utslipp fra bruk av brenselet e ec = utslipp fra utvinning eller dyrking av råstoff e l = utslipp på årsbasis fra endringer i karbonlagre forårsaket av arealbruksendring e p = utslipp fra foredling e td = utslipp fra transport og distribusjon e u = utslipp fra bruk av brenselet e sca = utslippsreduksjon fra akkumulering av karbon i jord gjennom forbedret landbruksforvaltning e ccs = utslippsreduksjon fra fangst og geologisk lagring av karbon e ccr = utslippsreduksjon fra fangst og erstatning av karbon e ee = utslippsreduksjon fra overskuddselektrisitet fra kraftvarme Utslipp fra produksjon av maskiner og utstyr skal ikke medregnes. 2. Klimagassutslipp fra brensel, E, skal uttrykkes i gram CO 2 -ekvivalenter per MJ drivstoff, gco 2eq /MJ. 3. Som unntak fra nr. 2 kan verdier som beregnes i form av gco 2eq /MJ for drivstoff, justeres for å ta hensyn til forskjellene mellom drivstoff når det gjelder utført nyttearbeid, uttrykt som km/mj. Slike justeringer kan gjøres bare dersom forskjellen i utført nyttearbeid kan dokumenteres. 4. Reduksjon av klimagassutslipp fra biodrivstoff og flytende biobrensel skal beregnes slik: REDUKSJON = (E F - E B )/ E F,

16 Der E B = samlet utslipp fra drivstoffet eller flytende biobrensel, og E F = samlet utslipp fra fossilt brensel som de sammenlignes med. 5. De klimagassene som omfattes av nr. 1, er CO 2, N 2 O og CH 4. For beregning av CO 2 -ekvivalens skal følgende verdier brukes for disse gassene. CO 2 = 1 N 2 O = 296 CH 4 = Utslipp fra utvinning eller dyrking av råstoff, e ec, skal omfatte utslipp fra selve utvinnings- eller dyrkingsprosessen, fra innsamlingen av råstoff, fra svinn og lekkasjer, og fra produksjonen av kjemikalier eller produkter brukt ved utvinning eller dyrking. CO 2 -fangst ved dyrking av råstoff skal ikke regnes med. Sertifiserte reduksjoner av klimagassutslipp fra gassavbrenning ved oljeproduksjonsanlegg overalt i verden skal trekkes fra. Beregninger av utslipp fra dyrking kan utledes fra bruken av gjennomsnitt beregnet for mindre geografiske områder enn dem som er brukt ved beregningen av standardverdiene, som et alternativ til å bruke faktiske verdier. 7. Utslipp på årsbasis fra endringer i karbonlagre forårsaket av arealbruksendring, e l, skal beregnes ved å fordele samlede utslipp likt over 20 år. Til beregning av disse utslippene skal følgende regel gjelde: e l = (CS R CS A ) 3,664 1/20 1/P e B *, * = Kvotienten som framkommer ved å dele molekylvekten av CO 2 (44,010 g/mol) med molekylvekten av karbon (12,011 g/mol), er lik 3,664. Der: e l = Klimagassutslipp på årsbasis fra endringer i karbonlagre forårsaket av arealbruksendring (målt som masse CO2-ekvivalenter per enhet biodrivstoffenergi), CS R = Karbonlageret per arealenhet tilknyttet referansearealbruken (målt som masse karbon per arealenhet, herunder både jord og vegetasjon). Referansearealbruken skal være arealbruken i januar 2008 eller 20 år før råstoffet ble hentet ut, avhengig av hva som er senest, CS A = Karbonlageret per arealenhet tilknyttet den faktiske arealbruken (målt som masse karbon per arealenhet, herunder både jord og vegetasjon). I tilfeller der karbonlageret akkumuleres over mer enn ett år, skal verdien som tilskrives CS A, være det beregnede lageret per arealenhet etter 20 år, eller når avlingen er moden, avhengig av hva som er tidligst, P = Avlingens produktivitet (målt som biodrivstoffets eller det flytende biobrenselets energiinnhold per arealenhet per år), og e B = Bonus på 29 gco 2eq /MJ biodrivstoff eller flytende biobrensel dersom biomassen hentes ut fra utbedret forringet mark på de vilkårene som er fastsatt i nr Bonusen på 29 gco 2eq /MJ skal tildeles dersom det kan dokumenteres at marken: a. Ikke ble brukt til landbruksformål eller noen annen virksomhet i januar 2008, og b. hører inn under én av følgende kategorier: i. kraftig forringet mark, herunder slik mark som tidligere ble brukt til landbruksformål, ii. sterkt forurenset mark. Bonusen på 29 gco 2eq /MJ skal gjelde for et tidsrom på inntil 10 år fra den datoen da omleggingen av marken til landbruksformål skjedde, forutsatt at det sikres en regelmessig

17 økning av karbonlagrene og en betydelig reduksjon av erosjon for mark som hører inn under i), og at jordforurensingen for mark som hører inn under ii), blir redusert. 9. Kategoriene nevnt i nr. 8 bokstav b), defineres slik: a. «Kraftig forringet mark» mark som i et betydelig tidsrom enten har hatt en betydelig saltopphopning eller har hatt et særlig lavt innhold av organisk materiale og har vært sterkt erodert, b. «Sterkt forurenset mark» mark som er uegnet til dyrking av næringsmidler og fôr på grunn av jordforurensing. Slik mark skal omfatte mark som har vært gjenstand for et kommisjonsvedtak i samsvar med artikkel 18 nr. 4 fjerde ledd. 10. Som grunnlag for beregning av karbonlagre i jorden gjelder beregningsmetode angitt i kapittel Utslipp fra foredling, e p, skal omfatte utslipp fra selve foredlingen, fra svinn og lekkasjer, og fra produksjonen av kjemikalier eller produkter brukt ved foredling. Ved innregning av forbruket av elektrisitet som ikke er produsert i brenselproduksjonsanlegget, forutsettes intensiteten i klimagassutslippet ved produksjon og distribusjon av denne elektrisiteten å være lik gjennomsnittlig utslippsintensitet ved produksjon og distribusjon av elektrisitet i en definert region. Som unntak fra denne regelen kan produsenter bruke en gjennomsnittsverdi for et enkelt elektrisitetsverks produksjon av elektrisitet, dersom dette verket ikke er koplet til elektrisitetsnettet. 12. Utslipp fra transport og distribusjon, e td, skal omfatte utslipp fra transport og lagring av råstoff og halvfabrikater, og fra lagring og distribusjon av ferdige varer. Utslipp fra transport og distribusjon som skal medregnes under nr. 6, skal ikke omfattes av dette nummer. 13. Utslipp fra bruk av brenselet, e u, skal antas å være null for biodrivstoff og flytende biobrensel. 14. Utslippsreduksjon fra fangst og geologisk lagring av karbon, e ccs, som ikke allerede er medregnet i e p, skal begrenses til utslipp som er unngått gjennom fangst og lagring av CO 2 -utslipp som er direkte knyttet til utvinning, transport, foredling og distribusjon av brenselet. 15. Utslippsreduksjon fra fangst og erstatning av karbon, e ccr, skal begrenses til utslipp som unngås gjennom fangst av CO 2 der karbonet kommer fra biomasse, og som brukes til å erstatte fossilt avledet CO 2 som brukes i kommersielle produkter og tjenester. 16. Utslippsreduksjon fra overskuddselektrisitet fra kraftvarme, e ee, skal medregnes i forhold til den overskuddselektrisiteten som produseres ved brenselproduksjonsanlegg som bruker kraftvarme, unntatt når brenselet som brukes til kraftvarmen, er et annet biprodukt enn rester fra landbruksvekster. Ved innregning av denne overskuddselektrisiteten forutsettes størrelsen på kraftvarmeanlegget å være det minste som er nødvendig for at kraftvarmeanlegget skal kunne levere den varmen som kreves for å produsere brenselet. Reduksjonen av klimagassutslipp som er knyttet til denne overskuddselektrisiteten, skal antas å være lik mengden klimagassutslipp som ville blitt sluppet ut når en lik mengde elektrisitet ble produsert i et kraftanlegg med samme brensel som i kraftvarmeanlegget. 17. Dersom en brenselproduksjonsprosess produserer en kombinasjon av det brenselet som utslippene beregnes for og ett eller flere produkter (biprodukter), skal klimagassutslippene deles mellom brenselet eller dets mellomprodukt og biproduktene sett i forhold til deres energiinnhold (bestemt ved den nedre brennverdien når det gjelder andre biprodukter enn elektrisitet). 18. Når det gjelder beregningen nevnt i nr. 17, skal utslippene som skal deles, være e ec + e l + de fraksjonene av e p, e td og e ee som skjer fram til og med prosesstrinnet der et biprodukt blir

18 produsert. Dersom en fordeling av biprodukter har skjedd ved et tidligere prosesstrinn i livssyklusen, skal fraksjonen av disse utslippene som i det siste av disse prosesstrinnene er knyttet til produksjonen av mellomproduktet, brukes til dette formål i stedet for de samlede utslippene. Når det gjelder biodrivstoff og flytende biobrensel skal alle biprodukter, herunder elektrisitet som ikke hører inn under virkeområdet i nr. 16, medregnes med hensyn til den beregningen, unntatt for rester fra landbruksvekster, herunder halm, belger, maiskolber og nøtteskall. Biprodukter som har et negativt energiinnhold, skal anses å ha et energiinnhold på null når det gjelder beregningen. Avfall, rester fra landbruksvekster, herunder halm, bagasse, belger, maiskolber og nøtteskall, samt rester fra foredling, herunder råglyserin (glyserin som ikke er raffinert), skal anses å ha klimagassutslipp på null i de prosessene i deres livssyklus som skjer før innsamlingen av disse materialene. Når det gjelder brensel produsert i raffinerier, skal raffineriet brukes som den enheten som legges til grunn for beregningen nevnt i nr Med hensyn til beregningen nevnt i nr. 4, når det gjelder biodrivstoff, skal sammenligningsverdien for det fossile brenselet, E F, være det siste tilgjengelige faktiske gjennomsnittsutslippet fra den fossile delen av bensin og diesel som er brukt i EØS, som rapportert i henhold til direktiv 98/70/EF. Dersom ingen slike data foreligger, skal verdien som brukes, være 83,8 gco 2eq /MJ. Med hensyn til beregningen nevnt i nr. 4, når det gjelder flytende biobrensel som brukes til elektrisitetsproduksjon, skal sammenligningsverdien for det fossile brenselet, E F, være 91 gco 2eq /MJ. Med hensyn til beregningen nevnt i nr. 4, når det gjelder flytende biobrensel som brukes til varmeproduksjon, skal sammenligningsverdien for det fossile brenselet, E F, være 77 gco 2eq /MJ. Med hensyn til beregningen nevnt i nr. 4, når det gjelder flytende biobrensel som brukes til kraftvarme, skal sammenligningsverdien for det fossile brenselet, E F, være 85 gco 2eq /MJ.

19 D. Disaggregerte standardverdier for biodrivstoff og flytende biobrensel Disaggregerte standardverdier for dyrking, eec, som definert i del C i dette kapittel Produksjonsprosess for biodrivstoff og Typiske verdier for klimagassutslipp Standardverdier for flytende biobrensel (gco 2eq /MJ ) klimagassutslipp (gco 2eq /MJ) Etanol fra sukkerbete Etanol fra hvete Etanol fra mais, produsert i EØS Etanol fra sukkerrør Andelen fra fornybare kilder av Lik den produksjonsprosessen for etanol som er brukt etyltertiærbutyleter (ETBE) Andelen fra fornybare kilder av Lik den produksjonsprosessen for etanol som er brukt tertiæramyletyleter (TAEE) Biodiesel fra rapsfrø Biodiesel fra solsikke Biodiesel fra soyabønner Biodiesel fra palmeolje Biodiesel fra vegetabilsk eller animalsk * avfallsolje 0 0 Hydrogenbehandlet vegetabilsk olje fra rapsfrø Hydrogenbehandlet vegetabilsk olje fra solsikke Hydrogenbehandlet vegetabilskolje fra palmeolje Ren vegetabilsk olje fra rapsfrø Biogass fra organisk kommunalt avfall som komprimert naturgass 0 0 Biogass fra bløtgjødsel som komprimert naturgass 0 0 Biogass fra fast gjødsel som komprimert naturgass 0 0 * Omfatter ikke animalsk olje produsert av animalske biprodukter klassifisert som kategori 3-materiale i samsvar med forordning (EF) nr. 1774/2002.

20 Disaggregerte standardverdier for foredling (herunder overskuddselektrisitet); ep eee som definert i del C i dette kapittel Produksjonsprosess for biodrivstoff og flytende biobrensel Typiske verdier for klimagassutslipp (gco 2eq /MJ ) Standardverdier for klimagassutslipp (gco 2eq /MJ) Etanol fra sukkerbete Etanol fra hvete (prosessbrensel ikke angitt) Etanol fra hvete (lignitt som prosessbrensel i kraftvarmeanlegg) Etanol fra hvete (naturgass som prosessbrensel i konvensjonell kjel) Etanol fra hvete (naturgass som prosessbrensel i kraftvarmeanlegg) Etanol fra hvete (halm som prosessbrensel i kraftvarmeanlegg) 1 1 Etanol fra mais, produsert i EØS (naturgass som prosessbrensel i kraftvarmeanlegg) Etanol fra sukkerrør 1 1 Andelen fra fornybare kilder i Lik den produksjonsprosessen for etanol som er brukt etyltertiærbutyleter (ETBE) Andelen fra fornybare kilder i Lik den produksjonsprosessen for etanol som er brukt tertiæramyletyleter (TAEE) Biodiesel fra rapsfrø Biodiesel fra solsikke Biodiesel fra soyabønner Biodiesel fra palmeolje (prosess ikke angitt) Biodiesel fra palmeolje (prosess med metanfangst ved oljemølle) Biodiesel fra vegetabilsk eller animalsk avfallsolje 9 13 Hydrogenbehandlet vegetabilsk olje fra rapsfrø Hydrogenbehandlet vegetabilsk olje fra solsikke Hydrogenbehandlet vegetabilsk olje fra palmeolje (prosess ikke angitt) Hydrogenbehandlet vegetabilsk olje fra palmeolje (prosess med metanfangst ved oljemølle) 7 9 Ren vegetabilsk olje fra rapsfrø 4 5 Biogass fra organisk kommunalt avfall som komprimert naturgass Biogass fra bløtgjødsel som komprimert naturgass 8 11 Biogass fra fast gjødsel som komprimert naturgass 8 11

21 Disaggregerte standardverdier for transport og distribusjon, etd, som definert i del C i dette kapittel Produksjonsprosess for biodrivstoff og flytende biobrensel Typisk verdier for klimagassutslipp (gco 2eq /MJ ) Standardverdier for klimagassutslipp (gco 2eq /MJ) Etanol fra sukkerbete 2 2 Etanol fra hvete 2 2 Etanol fra mais, produsert i EØS 2 2 Etanol fra sukkerrør 9 9 Andelen fra fornybare kilder av Lik den produksjonsprosessen for etanol som er brukt etyltertiærbutyleter (ETBE) Andelen fra fornybare kilder av Lik den produksjonsprosessen for etanol som er brukt tertiæramyletyleter (TAEE) Biodiesel fra rapsfrø 1 1 Biodiesel fra solsikke 1 1 Biodiesel fra soyabønner Biodiesel fra vegetabilsk eller animalsk 1 1 avfallsolje Hydrogenbehandlet vegetabilsk olje fra 1 1 rapsfrø Biodiesel fra palmeolje 1 1 Hydrogenbehandlet vegetabilsk olje fra 5 5 palmeolje Ren vegetabilsk olje fra rapsfrø 1 1 Biogass fra organisk kommunalt avfall 3 3 som komprimert naturgass Biogass fra bløtgjødsel som komprimert 5 5 naturgass Biogass fra fast gjødsel som komprimert naturgass 4 4

22 I alt for dyrking, foredling, transport og distribusjon Produksjonsprosess for biodrivstoff og Typiske verdier for klimagassutslipp flytende biobrensel (gco 2eq /MJ ) Standardverdier for klimagassutslipp (gco 2eq /MJ) Etanol fra sukkerbete Etanol fra hvete (prosessbrensel ikke angitt) Etanol fra hvete (lignitt som prosessbrensel i kraftvarmeanlegg) Etanol fra hvete (naturgass som prosessbrensel i konvensjonell kjel) Etanol fra hvete (naturgass som prosessbrensel i kraftvarmeanlegg) Etanol fra hvete (halm som prosessbrensel i kraftvarmeanlegg) Etanol fra mais, produsert i EØS (naturgass som prosessbrensel i kraftvarmeanlegg) Etanol fra sukkerrør Andelen fra fornybare kilder av Lik den produksjonsprosessen for etanol som er brukt etyltertiærbutyleter (ETBE) Andelen fra fornybare kilder av Lik den produksjonsprosessen for etanol som er brukt tertiæramyletyleter (TAEE) Biodiesel fra rapsfrø Biodiesel fra solsikke Biodiesel fra soyabønner Biodiesel fra palmeolje (prosess ikke angitt) Biodiesel fra palmeolje (prosess med metanfangst ved oljemølle) Biodiesel fra vegetabilsk eller animalsk avfallsolje Hydrogenbehandlet vegetabilsk olje fra rapsfrø Hydrogenbehandlet vegetabilsk olje fra solsikke Hydrogenbehandlet vegetabilsk olje fra palmeolje (prosess ikke angitt) Hydrogenbehandlet vegetabilsk olje fra palmeolje (prosess med metanfangst ved oljemølle) Ren vegetabilsk olje fra rapsfrø Biogass fra organisk kommunalt avfall som komprimert naturgass Biogass fra bløtgjødsel som komprimert naturgass Biogass fra fast gjødsel som komprimert naturgass 12 15

23 E. Beregnede disaggregerte standardverdier for framtidig biodrivstoff og flytende biobrensel som i januar 2008 ikke var tilgjengelig på markedet, eller som fantes på markedet bare i ubetydelige mengder Disaggregerte standardverdier for dyrking, eec, som definert i del C i dette kapittel Produksjonsprosess for biodrivstoff og flytende biobrensel Typiske verdier for klimagassutslipp (gco 2eq /MJ ) Standardverdier for klimagassutslipp (gco 2eq /MJ) Etanol fra hvetehalm 3 3 Etanol fra treavfall 1 1 Etanol fra dyrket skog 6 6 Fischer-Tropsch-diesel fra treavfall 1 1 Fischer-Tropsch-diesel fra dyrket skog 4 4 Dimethylether (DME) fra treavfall 1 1 Dimethylether (DME) fra dyrket skog 5 5 Metanol fra treavfall 1 1 Metanol fra dyrket skog 5 5 Andelen fra fornybare kilder i metyltertbutyleter (MTBE) Lik den produksjonsprosessen for metanol som er brukt Disaggregerte standardverdier for foredling (herunder overskuddselektrisitet), ep eee, som definert i del C i dette kapittel Produksjonsprosess for biodrivstoff og flytende biobrensel Typiske verdier for klimagassutslipp (gco 2eq /MJ ) Standardverdier for klimagassutslipp (gco 2eq /MJ) Etanol fra hvetehalm 5 7 Etanol fra skog Fischer-Tropsch-diesel fra skog 0 0 Dimethylether (DME) fra skog 0 0 Metanol fra skog 0 0 Andelen fra fornybare kilder av metyltertbutyleter (MTBE) Lik den produksjonsprosessen for metanol som er brukt