28 FEB Årsra ort Vedlagt følger årsrapport for krisesenteret på Stord. Med vennlig hilsen. Britt Helen Aasbø Avdelingsleder

Transkript

1 P.b STORD Telefon: Telefaks: E-post: Kvinnherad kommune 28 FEB Saksnr.: U.off.: Saksbeh.; Kopi: Årsra ort 2011 Vedlagt følger årsrapport for krisesenteret på Stord Med vennlig hilsen Britt Helen Aasbø Avdelingsleder

2 2011 ÅRSRAPPORT Ir-1 1_ Vit\iN144 SHELTER FOR BATTERED WOMEN Teleph.: Fax : E - post adresse: krise-shl@c2i.net

3 INNLEIING Kjensle av tryggleik Kjensle av venleik Kjensle av menneskeverd og sjølvrespekt Kjensle av vern og kjensle av at nokon bryr seg om deg Menneskerettar og kjensler mange av oss tek som ein sjølvsagt del av kvardagen. Likevel - mange er dei som som ikkje opplever å ha slike kjensler rundt seg, men må søkja ut av livssituasjonen sin for på ny freista få til eit verdig liv. Av desse menneska utgjer mishandla kvinner ei stor gruppe. KVA ER KVINNEMISHANDLING? * Fysiske skader påført av andre,psykisk mishandling i form av psykisk og sosial kontroll,isolering, * plaging,økonomisk kontroll og systematisk nedbryting av sjølvkjensle. *Seksuelle handlingar som ein vert tvinga til. * Valdtekt og incest. All bruk av fysisk makt er forbode og straffbart,enten det skjer i heimen eller på gata, mellom folk som er i familie med kvarandre, eller andre. Khsesentra vil hjelpa kvinner som er mishandla, valdtekne eller er i anna krise. Me har eit tilbod om melombels bustad for kvinner og barn som treng å koma vekk frå ein valdeleg og/eller truande situasjon. Her kan kvinna føla seg trygg, og ho vert møtt med varme av nokon som støttar og høyrar på ho. Krisesentra kan Cig hjelpa til med å ta kontakt med hjelpeapparatet, som t.d. lege, advokat, familirådgjeving osb. Dei kjenslemessige bindingane kvinna har til mishandlaren gjer at ho evig pendlar mellom hengivenhet og redsle, og dette kan vera med på å gjera vegen fram til eit verdig liv både lang og vond. PLATTFORM FOR KRISESENTRA OG TELEFONAR vedtatt på Landskonferansen 1982 VOLD MOT OG MISHANDLING AV KVINNER ER EN DEL AV KVINNEUNDERTRYKKINGA. KVINNEUNDERTRYKKING ER SAMFUNNSBESTEMT. Me ønsker derfor å angripe eitkvart forhold i samfunnet som legitimerer, underbyggjer og oppretthalder vold mot kvinner. I dette arbeidet er me partipolitisk nøytrale og ikkje tilknyttet bestemte organisasjoner eller trosamfunn. KVINNER ENES I KAMP MOT UNDERTRYKKING AV KVINNER - PRIVAT SÅVEL SOM SAMFUNNSMESSIG. Ved siden av drift av det enkelte krisesenter/krisetelefon, skal me påvirke samfunnet til å endre syn på vold mot kvinner, følge opp aktuelle saker i pressen, bearbeide holdninger og kreve full offentlig finansiering på krisesentrenes/krisetelefonenes egne premisser. Arbeidet skal i prinsippet være lønna. Me skal opprettholde kontakten mellom krisesenter/telefoner og i størst mulig grad støtte kvarandre i felles saker. HISTORIKK Krisesesenteret for kvinner i Sunnhordland vart etablert hausten Me byrja i det små med kveldsope i helgane og dagvakt nokre få timar kvar måndag. Den gongen kalla me oss Nødtelefon for kvinner i Sunnhordland fekk me budsjettauke slik at me fekk eit lite hus til disposisjon, og samstundes fekk me dag-

4 arbeidar måndag - fredag frå k1.11:00-14:00. I 1985 hadde me namneendring, og vart heitande Krisesenteret for kvinner i Sunnhordland. No fekk me 6g tilsett ein dagarbeidar i 50% stilling. Frå juni - 89 til juni - 90 hadde me ei prøveordning med døgnope. Gjennom ei vidarekobling ved telefonsentralen vart den som ringte Krisesenteret etter stengetid, kobla vidare inn på privatnummeret til medlemmet som hadde vakt. Då dette innebar å ha vakt i eigen heim, var det mange som fann ordninga lite tilfredsstillande, så den ordninga fall diverre bort. I 1990 flytta me inn i nytt husvære med to bueiningar. Me leige huset hos Stord kommune. I dag er senteret tilgjengeleg 24 timar i døgeret. 1.ste.april 1997 fekk me 1 1/2 time lengre opningstid. Me tilsette dagleg leiar i 100 % stilling og tre dagarbeidarar som delar ei 53.33% stilling.me har omlag 13 frivillige vakter. I 2010 har me tilsett 2 fagarbeidare i 50% stilling kvar. Dei ble lønna gjennom kommunen. Den faglige kompetansen deres er sykepleier og førskulelærer med videreutdanning i psykiatri Eit steg om gongen har vore med på å forma vegen til Krisesenteret frå 1981 og fram til i dag. Frå 1.januar 2010 vart det lovpålagt å ha eit Krisesenter for kvinner, bom og menn ble krisesenter oppløst fra sin noverande form. ORGANISASJONSNAVN KrisesenterVest IKS, avd. Stord MALSETJING. Krisesenteret er ein politisk og religiøs frittståande organisasjon. Krisesenteret si målsetjing er å hjelpa kvinner som er i ein vanskeleg livssituasjon. Krisesenteret skal driva opplysningsarbeid internt og eksternt. ARBE1SOMRADE. Krisesenteret skal hjelpa kvinner. Krisesenteret tek imot kvinner og bom i husværet sitt. Kvinnene har krav på å vera anonyme. Krisesenteret skal ikkje driva oppsøkjande verksemd. Krisesenteret skal ikkje behandla, men formidla kontakt med det etablerte hjelpe - apparatet. Døgnope TILGJENGELIGHET ORGANISASJONEN Det ble i 2010 lovpålagt at alle kommuner skule ha et krisesentertilbud. Krisesenter Vest IKS ble startet og består av Haugesund krisesenter, Stord Krisesenter og Odda krisesenter. Disse tre sentrene dekk til sammen 17 kommuner.

5 I 2011 ble det lyst ut og ansatt 1 barnevernspedagog,1 sykepleier, 1lærer, 1hjelpepleier og 1 helsearbeider i deltidstillinger. Til sammen har krisesenteret 4,95 årsverk STATISTIKK Formålet med statistikke er først og fremst å visa omfagnet av vald mot kvinner og og deira bom og å få meir kunnskap om problematikken generelt.dette er i tråd med vår målsetjing, som er å hjelpa den ekelte kvinne og å synlegjera kvinnemishandling. Antal personar: OVERNATTINGER Arstal Kvinner Born Totalt Antal overnattingsdøger : Kvinner Born Totalt OVERNATTINGER FORDELT PA MANEC 2011 Måned DøgnKvinner Barn Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember BUSTADSITUASJON Flytter heim til mishandlar Eigen bustad Heim- mann/sambuar ut Eit anna krisesenter Institusjon/Sjukehus Andre muligheiter Vet ikke 4 Slekt/venner 5 BOTID

6 Arstal: døger døger døger over30 døger Samtale 28 fulgt til hjelpeapparatet 8 Støtte og praktis hjelp 16 Hjelp til å finne bolig 4 Bistand ifm barns kontakt med far 2 Barnepass 5 Hjelp til flytting 2 Deltakelse i gruppe 1 BISTAND GITT PA KRISESENTERET FORHOLD TIL MISHANDLEM Det er overvekt av at mishandlar er ektefelle, samboer, særkjæreste. Flere oppgir også flere bekjente som overgripere ALDERSFORDELING Arstal Undel år år år ,år år eller eldre 4 RESULTATET AV KONTAKTEN MED KRISESENTERET Krisesenteret skal ikkje vera nokon behandlande instans. Det er er eit tilbod utanom alt anna, basert på medmenneskeleg kontakt, støtte og opplysning om kva andre hjelpetilbod me har rundt oss.mishandlinga gjev store psykiske etterverknadar. Fleire av kvinnene har difor fått kontakt med, eller fått anbefalt kontakt med psykolog/psykiater. Me har hjelpt til med å formidla kontakt med alle dei hjelpeinstansar som finst, t.d.nav, politi, lege osb. REGISTRERING AV VIDARE TILRADD HJELP Arstal Advokat Familierådgjeving NAV Politi

7 Sjukehus/lege Psykiatrisk hjelp Flyktninginstans 1 Boligkontor Barnevern 2 Andre krisesenter Helsestasjon 2 DAGBESØK PÅ HUSET Arstal Kvinner Born Advokat Oft etater Totalt