Krisesenteret for kvinner i Sunnhordland

Transkript

1 Krisesenteret for kvinner i Sunnhordland Telefon Faxnr.: E-post adr.: krise-shl@c2i.net www. krisesenterforkvinner. com Postboks STORD Noroe Bankkonto Organisasjonsnr Stord, Stord kommune Post boks STORD Vedlagt oversender vi årsrapport for Som dere vil se av statistikken på side 5 i rapporten, har 2009 vært enda et travelt år for Krisesenteret i Sunnhordland. Det har bodd 45 personer ved senteret, herav 23 kvinner og 22 Barn. De har til sammen hatt 937 overnattingsdøgn. Med vennlig hilsen for Krisesenteret i Sunnhordland :YvV\(.)-- /1)).32,4/\ (drethe imonsen daglig leder

2 2009 ÅRSRAPPORT 12 SHELTER FOR BATTERED WOMEN Teleph.: Fax : E - post adresse: krise-shl@c2i.net

3 INNLEIING Kjensle av tryggleik Kjensle av venleik Kjensle av menneskeverd og sjølvrespekt Kjensle av vern og kjensle av at nokon bryr seg om deg Menneskerettar og kjensler mange av oss tek som ein sjølvsagt del av kvardagen. Likevel - mange er dei som som ikkje opplever å ha slike kjensler rundt seg, men må søkja ut av livssituasjonen sin for på ny freista få til eit verdig liv. Av desse menneska utgjer mishandla kvinner ei stor gruppe. KVA ER KVINNEMISSHANDLING? * Fysiske skader påført av andre,psykisk mishandling i form av psykisk og sosial kontroll,isolering, * plaging,økonomisk kontroll og systematisk nedbryting av sjølvkjensle. *Seksuelle handlingar som ein vert tvinga til. * Valdtekt og incest. All bruk av fysisk makt er forbode og straffbart,enten det skjer i heimen eller på gata, mellom folk som er i familie med kvarandre, eller andre. Krisesentra vil hjelpa kvinner som er mishandla, valdtekne eller er i anna krise. Me har eit tilbod om melombels bustad for kvinner og barn som treng å koma vekk frå ein valdeleg og/eller truande situasjon. Her kan kvinna føla seg trygg, og ho vert møtt med varme av nokon som støttar og høyrar på ho. Krisesentra kan *dg hjelpa til med å ta kontakt med hjelpeapparatet, som t.d. lege, advokat, familirådgjeving osb. Dei kjenslemessige bindingane kvinna har til mishandlaren gjer at ho evig pendlar mellom hengivenhet og redsle, og dette kan vera med på å gjera vegen fram til eit verdig liv både lang og vond. PLATTFORM FOR KRISESENTRA OG TELEFONAR vedtatt på Landskonferansen 1982 VOLD MOT OG MISHANDLING AV KVINNER ER EN DEL AV KVINNEUNDERTRYKKINGA. KVINNEUNDERTRYKKING ER SAMFUNNSBESTEMT. Me ønsker derfor å angripe eitkvart forhold i samfunnet som legitimerer, underbyggjer og oppretthalder vold mot kvinner. I dette arbeidet er me partipolitisk nøytrale og ikkje tilknyttet bestemte organisasjoner eller trosamfunn. KVINNER ENES I KAMP MOT UNDERTRYKKING AV KVINNER - PRIVAT SÅVEL SOM SAMFUNNSMESSIG. Ved siden av drift av det enkelte krisesenter/krisetelefon, skal me påvirke samfunnet til å endre syn på vold mot kvinner, følge opp aktuelle saker i pressen, bearbeide holdninger og kreve full offentlig finansiering på krisesentrenes/krisetelefonenes egne premisser. Arbeidet skal i prinsippet være lønna. Me skal opprettholde kontakten mellom krisesenter/telefoner og i størst mulig grad støtte kvarandre i felles saker.

4 HISTORIKK Krisesesenteret for kvinner i Sunnhordland vart etablert hausten Me byrja i det små med kveldsope i helgane og dagvakt nokre få timar kvar måndag. Den gongen kalla me oss Nødtelefon for kvinner i Sunnhordland fekk me budsjettauke slik at me fekk eit lite hus til disposisjon, og samstundes fekk me dagarbeidar måndag - fredag frå k1.11:00-14: hadde me namneendring, og vart heitande Krisesenteret for kvinner i Sunnhordland. No fekk me 6g tilsett ein dagarbeidar i 50% stilling. Stord er vertskommune, og Bømlo,Fitjar,Kvinnherad og Tysnes er samarbeidskommunane. Det er innbyggjarar i kommunane pr Kommunane gir 20% og staten 80% tilskot. Frå juni - 89 til juni - 90 hadde me ei prøveordning med døgnope. Gjennom ei vidarekobling ved telefonsentralen vart den som ringte Krisesenteret etter stengetid, kobla vidare inn på privatnummeret til medlemmet som hadde vakt. Då dette innebar å ha vakt i eigen heim, var det mange som fann ordninga lite tilfredsstillande, så den ordninga fall diverre bort flytta me inn i nytt husvære med to bueiningar. Me leige huset hos Stord kommune. I dag er senteret tilgjengeleg 24 timar i døgeret. 1.ste.april 1997 fekk me 1 1/2 time lengre opningstid. Me tilsette dagleg leiar i 100 % stilling og tre dagarbeidarar som delar ei 53.33% stilling.me har omlag 13 frivillige vakter. Eit steg om gongen har vore med på å forma vegen til Krisesenteret frå 1981 og fram til i dag. Målet er å berre ha fast tilsette. ME ER MEDLEM AV KRISESENTERSEKRETARIATET Krisesentersekretariatet er ein paraplyorganisasjon for 34 av landets 51 krisesentre. 2

5 3: OPNINGSTIDER. Døgnope VEDTEKTER Namnet til organisasjonen: KRISESENTERET FOR KVINNER I SUNNHORDLAND 1: MALSETJING. Krisesenteret i Sunnhordland er ein politisk og religiøs frittståande organisasjon. Krisesenteret si målsetjing er å hjelpa kvinner som er i ein vanskeleg livssituasjon. Krisesenteret skal driva opplysningsarbeid internt og eksternt. Krisesenteret skal ôg arbeida for ei utvida opningstid. 2: ARBEISOMRÅDE. Krisesenteret skal hjelpa kvinner. Krisesenteret tek imot kvinner og bom i husværet sitt. Kvinnene har krav på å vera anonyme. Krisesenteret skal ikkje driva oppsøkjande verksemd. Krisesenteret skal ikkje behandla, men formidla kontakt med det etablerte hjelpe - apparatet. 4: MEDLEMSKAP Vaktene/medlemmene skal vera fylt 20 år. Medlemmene skal ta omlag 8 vaktar i året og vera med i bakvaktordninga. Medlemmene må søkja om fritaking frå vakt/bakvakter. Dersom ein ikkje kan ta vakta/bakvakta si, må ein sjølv skaffa ei i staden. 5: OPPSEIING/PERMISJON. Oppseiing/permisjon må leveras dagleg leiar/dagarbeidar ein månad på førehand. Medlemmene av Krisesenteret har høve til inntil eit -1 års permisjon. 6: TEIEPLIKT. Vaktene har absolutt teieplikt, også etter at dei har slutta ved Krisesenteret. Klager på vakter eller brot på retningslinjer skal meldas til styret. Brot på teieplikta eller andre grove brot på retningslinjene kan føra til eksklusjon frå Krisesenteret. Dette skal avgjeras i styret. Vakten har rett til å leggja saka si fram for styret. 3

6 7 ORGANISASJONEN Aktiva Økonomisevices AS, Stord, er rekneskapsbyrå for senteret. RevisorGruppen Sunnhordland DA, har reviderer rekneskapen vår. Ei styringsgruppe, valt på årsmøte skal vera ansvarleg for: - administrasjon og drift av Krisesenteret - økonomi - arbeidsgjevaransvar Saker av prinsipiell art eller saker som styringsgruppa meiner alle medlemmene bør ta stilling til, skal takas opp på Fellesmøte. Styringsgruppa skal vera samansett slik: - styreleiar - nestleiar - 3 styremedlemmer - 2 varamedlemmer Medlemmene til styringsgruppa skal veljas særskilt av årsmøte. Valet gjeld i regelen to år for styremedlemmer og eit år for vararepresentanter. Dagleg leiar/dagarbeidar er representert i styret med tale og forslagsrett, men ingen stemm Dagleg leiar skal ha økonomiansvar for den daglege drifta ved senteret, styringsgruppa har det overordna ansvaret. Styret skal leggja fram årsrekneskap og årsmelding på årsmøte. 8: GODTGJERSLE v/sem1nar,konferanser,møter M.M. Medlemmene v/krisesenteret for kvinner i Shl. får dekka utlegg ved: - Følge av brukar. - Deltaking på seminarar/konferanser/møter o.a. - Kjøyregodtgjersle ved bruk av eigen bil Grunnlag for dekning av tapt arbeidsforteneste, diettgodtgjersle,utlegg for barnepass i pkt. 8, skal avgjerast av styret. KVITTERINGAR SKAL LEGGJAS FRAM. 9: TILLEGG TIL VEDTEKTENE. Alternativ vaktordning: Tidlegere medlemmer som er villige til det, kan ta vakter saman med faste medlemmer når situsajonen ved senterert er vanskeleg. Forslag til endring av vedtektene skal sendas styret og det vil bli gjort vedtak på Fellesmøte/Arsmøte. Forslag vil vere vedlegg til innkallinga til fellesmøte/årsmøte. 4

7 STATISTIKK Formålet med statistikke er først og fremst å visa omfagnet av vald mot kvinner og og deira bom og å få meir kunnskap om problematikken generelt.dette er i tråd med vår målsetjing, som er å hjelpa den ekelte kvinne og å synlegjera kvinnemishandling. OVERNATTINGER 2009 har vore eit travelt år for senteret. Me har hatt 45 personer som har budd på senteret. Butida i 2009 har vore langvarig for dei fleste av kvinnene og borna. Me har ôg tatt i mot kvinner frå andre sentre og kommunar, kvinner som har vore utsett for menneskehandel har ôg budd ved senteret i lang tid. Det er dei store problema med å skaffa bustad som fører til at fleire vert buande i mange månader. Dette er ikkje gunstig korkje for kvinna, borna eller senteret. BUSTADSITUASJON Flytter heim til mishandlar Eigen bustad Heim- mann/sambuar ut Eit anna krisesenter lnstitusjon/sjukehus Andre muligheiter Arstal : døger døger døger over 30 døger

8 Off. etater/andre er t.d. henvendelser på vegne frå sosialkontor, lege, politi, familie, vener, naboar osb. Fleire av problema kvinnene har kontakta oss for heng saman med kvarandre. Det er difor vanskeleg å oppgje eksakte tal over kva den einskilde har vore utsett for. Ut frå registreringa kan me lesa at dei fleste har vore utsett for fysisk eller psykisk vald. I 2009 har det ög vore langt fleire kvinner som har ringt fordi dei var deprimerte og hadde psykiske problem. Dei tykte det var godt berre å få kunne snakka med nokon som hadde tid til å lytta og trøsta. Elles har det vore telefonar ang. truslar om vald, mord -sjølvmordstruslar, depresjonar, samlivsproblem. Problema elles er kvinner i psykisk ubalanse, angst eller trong for å snakka. Det kjem (5g telefonar frå kvinner som ynskjer rettleiing og hjelp vidare. Når det gjeld tlf. frå menn, så er det ofte menn som har trong for å snakka med nokon om samlisproblem og barnefordelingssaker. Det er (5g menn som ringer fordi dei er blitt trakasert av andre menn. Borna som ringer har ofte store problem i heimen. 6

9 TILHØVE TIL MISSHANDLAR Arstal Ektemenn/sambuar Eksmenn Framande Andre i familien Naboar/arbeidskameratar Ikkje registrerte Totalt ALDER 60 eller eldre RESULTATET AV KONTAKTEN MED KRISESENTERET Krisesenteret skal ikkje vera nokon behandlande instans. Det er er eit tilbod utanom alt anna, basert på medmenneskeleg kontakt, støtte og opplysning om kva andre hjelpetilbod me har rundt oss.mishandlinga gjev store psykiske etterverknadar. Fleire av kvinnene har difor fått kontakt med, eller fått anbefalt kontakt med psykolog/psykiater. Me har hjelpt til med å formidla kontakt med alle dei hjelpeinstansar som finst, t.d. sosialkontor, politi, lege osb. REGISTRERING AV VIDARE TILRADD HJELP Arstal Advokat Familierådgjeving Sosialkontor Politi Sjukehus/lege Psykiatrisk hjelp PPT - kontor Bustadskontor Prest Andre krisesenter DAGBESØK PA HUSET Arstal Kvinner Born Advokat Off. etater Totalt

10 ARSRAPPORT FRA STYRINGSGRUPPA På årsmøte for Krisesenteret for kvinner i Sunnhordland vart det vedteke ei endring i vedtektene. Det vart valt ei styringsgruppe. Styringsgruppa i 2009 har vore samansett slik: Styreleiar Nestleiar Styrerepresentant Styrerepresentant Styrerepresentant Vararepresentantar : Inger Bente Nilsen : Anne Britt Ødegård : Elisabeth Borchrevink : Grethe Storhaug : Synnøve Skaar : Anne Mari Alfredsen og Unni Seim Det har vore 5 styremøter, 1 fellesmøte og årsmøte i Medlemmer og tilsette har i 2009 delteke på: Årsmøte/Krisesentersekretariatet og fagdag i Oslo Regionskonferansen i Haugesund Nordiske kvinner mot vold i København Nettverkssamling ROSA - Moss/Larkollen Ledersamling i Oslo - vår og høst Orienteringsmøte i Haugesund 14.desember ang. lov om kommunale krisesentertilbud Senteret har som langsiktige planer å tilretteleggja for born,funkjonshemma kvinner og kvinner med minoritetsbakgrunn. Me har hatt "sommeravsluttning" og førjulsfest, me kosa oss med god mat og anna. Inger Bente Nilsen (sign) styreleiar Grethe Simonsen (sign) dagleg leiar ) Stord,

11 REVISORGRUPPEN Til årsmøt i Krisesent ret for kvinner i Sunnhordland REVISJO SBERETNING FOR 2009 Vi har revi3rlert årsregnskapet for Krisesenteret for kvinner i Sunnhordland for regnskapsåret 2009, som viser et un erskudd på kr Vi har også revidert opplysningene i årsberetningen om årsregnskapet. Årsregnsk pet består av resultatregnskap, balanse og noteopplysninger. Regnskapslovens regler og god regnskapss ikk i Norge er anvendt ved utarbeidelsen av regnskapet. Årsregnskapet og årsberetningen er avgitt av st re og daglig leder. Vår oppgave er å uttale oss om årsregnskapet og øvrige forhold i henhold til revisorl vens krav. Vi har utføh revisjonen i samsvar med lov, forskrift og god revisjonsskikk i Norge, herunder revisjonsstandarder vedtatt av Den norske Revisorforening. Revisjonsstandardene krever at vi planlegger og utfører revisjonen for å oppnå betryggende sikkerhet for at årsregnskapet ikke inneholder vesentlig feilinforma jon. Revisjon omfatter kontroll av utvalgte deler av materialet som underbygger informasjotien i årsregnskapet, vurdering av de benyttede regnskapsprinsipper og vesentlige regnskapse timater, samt vurdering av innholdet i og presentasjonen av årsregnskapet. I den grad det følger av g d revisjonsskikk, omfatter revisjon også en gjennomgåelse av stiftelsens formuesforvaltning og regnska s- og intern kontroll-systemer. Vi mener at vår revisjon gir et forsvarlig grunnlag for vår uttalelse. Vi mener a årsegnskapet er avgitt i samsvar med lov og forskrifter og gir et rettvisende bilde av senterets økonomiske stilling 31. desember 2009 og av resultatet i regnskapsåret i overensstemmelse med godregnskapsskikk i Norge led lsen har oppfylt sin plikt til å sørge for ordentlig og oversiktlig registrering og dokumentasjon av egnskapsopplysninger i samsvar med lov og god bokføringsskikk i Norge Stord, 17. ars 2010 Revis rgr ppen Sunnhordland DA Ørjan Joha sson Registrert r visor RevisorGruppen Sunnh rdland DA Statsautoriserte revisorer Osen STORD Postboks STORD Internett: Tlf.: Fax: E-post: post@sunnhordland.rg.no Org. nr MVA samarbeid med: RevisorGruppen i Oslo, Follo, Drammen, Tønsberg, Skien, Kristiansand, Bergen, Voss, Førde, Ulsteinvik, Àlesund, Sande, Andalsnes og Trondheim

12 Resultatregnskap Krisesenteret for kvinner i Sumhordland Krisesente for kvinner i Sunnhordland Side

13 Balanse Krisesenteret for kvinner i Sunnhordland Eie ndele Note , I' Omlopsniiåle r Kristsentert for kvinner i Sunnhordland Side 2

14 Balanse Krisesenteret for kvinner i Sunnhordland Stord, den nger Bente Nasen Styrets leiar Anne Britt Ø gård Nestleiar J -61Ake-,(36,14 tre Elisabeth Borchevink Styremedlem Grethe Storhaug Styremedlem S ve Skaar Styremedlem rethe Simonsen Daglig leiar krisesen tervt for kvin ner i Suarthordhmd Side 3

15 KRISESENTERET FOR KVINNER I SUNNHOWILAND BUDSJETTFORSLAG Stord